Budsjett-innst. S. nr. 9 - Lovdata · Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på...

Budsjett-innst. S. nr. 9(2001-2002)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 vedkommende Olje- og energidepartementet (unntatt Del IV Gjennomgang av

Statnett SFs organisering og oppgaver) og MiljøverndepartementetSt.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002)

Til Stortinget

INNLEDNING

K o m i t e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under de kapitlerog poster som er fordelt til k o m i t e e n på rammeområde 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. RAMMEOMRÅDE 12 - OLJE OG ENERGI

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringenBondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap. Post Formål: St.prp. nr. 1 St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4

U t g i f t e r i k r o n e r

Olje- og energidepartementet1800 Olje- og energidepartementet ................................. 158 650 000 162 730 000

1 Driftsutgifter .............................................................. 98 650 000 98 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 22 000 000 26 630 00022 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres ............ 21 000 000 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan

overføres .................................................................... 16 000 000 16 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ................................ 1 000 000 1 000 000

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) .............................. 314 500 000 314 500 0001 Driftsutgifter .............................................................. 241 000 000 241 000 000

21 Spesielle driftsutgifter ................................................ 67 000 000 67 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ............................................................. 6 500 000 6 500 0001820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820

og 4829) ..................................................................... 326 650 000 326 650 0001 Driftsutgifter .............................................................. 209 000 000 209 000 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 48 700 000 48 700 00022 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak,

kan overføres ............................................................. 55 350 000 55 350 00070 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres 1 000 000 1 000 000

6 Budsjett-innst. S. nr. 9 - 2001-2002

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres ............................................................. 10 000 000 10 000 000

75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ................... 2 600 000 2 600 0001825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ... 308 500 000 318 500 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 6 000 000 6 000 00050 Overføring til energifondet ........................................ 269 000 000 279 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft ................................... 3 500 000 3 500 00074 Naturgass ................................................................... 30 000 000 30 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) .............................. 239 100 000 269 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................ 16 800 000 16 800 00050 Norges forskningsråd ................................................. 214 100 000 244 100 00070 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,

kan overføres ............................................................. 8 200 000 8 200 000

Petroleumsvirksomheten2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petrole-

umsvirksomheten (jf. kap. 5440) ............................ 16 040 000 000 16 040 000 00022 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning ...................... 140 000 000 140 000 00030 Investeringer .............................................................. 15 300 000 000 15 300 000 00050 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond ..... 600 000 000 600 000 000

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 140 000 000 140 000 00070 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................... 140 000 000 140 000 000

2443 Petoro AS .................................................................. 250 000 000 250 000 00070 Administrasjon .......................................................... 250 000 000 250 000 000

Statens forretningsdrift2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490) ..................................... 11 300 000 11 300 000

24 Driftsresultat .............................................................. 5 300 000 5 300 0001 Driftsinntekter ......................................................... -43 000 000 -43 000 0002 Driftsutgifter ........................................................... 40 000 000 40 000 0003 Avskrivninger ......................................................... 4 500 000 4 500 0004 Renter ..................................................................... 1 800 000 1 800 0005 Til reguleringsfond ................................................. 2 000 000 2 000 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 6 000 000 6 000 000Sum utgifter rammeområde 12 17 788 700 000 17 832 780 000

I n n t e k t e r i k r o n e rInntekter under departementene4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) .............................. 100 800 000 100 800 000

1 Gebyr- og avgiftsinntekter ......................................... 2 400 000 2 400 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ........................ 32 000 000 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter ......................................... 55 000 000 55 000 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ................................. 5 000 000 5 000 0005 Salg av publikasjoner ................................................ 1 000 000 1 000 0006 Ymse inntekter ........................................................... 2 000 000 2 000 0008 Inntekter barnehage ................................................... 3 400 000 3 400 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820) 68 200 000 68 200 0001 Gebyr- og avgiftsinntekter ......................................... 12 700 000 12 700 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ........................ 43 500 000 43 500 000

40 Forbygningsvirksomhet ............................................. 12 000 000 12 000 0004829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) ... 125 000 000 125 000 000

50 Overføring fra fondet ................................................. 125 000 000 125 000 000


Budsjett-innst. S. nr. 9 - 2001-2002 7

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 InnledningK o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober

2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Oljeog energi, jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortin-gets vedtak 28. november 2001 er netto utgiftsrammefor rammeområde 12 fastsatt til kr 73 849 420 000,jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

1.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,Ø y v i n d H a l l e r a k e r , S i r i A . M e l i n g o gL e i f F r o d e O n a r h e i m , o g f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , I n g m a r L j o n e s o g l e d e r e nB r o r Y n g v e R a h m , mener energipolitikken skalfremme verdiskaping, samtidig som den baseres påmålet om en bærekraftig forvaltning av energiressur-sene. For Norge er det også viktig å kombinere rollensom en stor energiprodusent med å være foregangslandinnen miljøpolitikken. De store inntektene fra petrole-umsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og måderfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet tilgode. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke at det eret siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sok-kel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktig-hetsperspektivet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at Norgesom energinasjon i større grad legger opp til å bruke ogutvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mereffektiv energibruk og energiøkonomisering står ogsåsentralt i en miljøvennlig energipolitikk. D i s s em e d l e m m e r er derfor tilfredse med økningen på 10mill. kroner til energiomlegging.

D i s s e m e d l e m m e r ser på klimautfordringensom en av de største miljøutfordringene vi står overfor.For å redusere utslippene av miljøødeleggende klima-gasser, må det satses på energiøkonomisering, nye for-nybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig sam-ferdsel og bedre kollektivtransport. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II harlagt opp til en offensiv satsing på energiforskning. Meden økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt 65 mill.kroner til forskning på ny renseteknologi for gasskraft-verk, inkl. 15 mill. kroner over Miljøverndepartemen-tets budsjett, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklærin-gen. Denne legger opp til en økning på 100 mill. kronerover to år.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighetenav en økt fokus på havmiljøet. Derfor er det et sværtviktig arbeid som igangsettes av Regjeringen, når dennå ønsker å konsekvensvurdere helårig petroleumsak-tivitet i Barentshavet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Bonde-vik IIs forslag til budsjett for Olje- og energideparte-mentet for 2002 og støtter forslaget.

Inntekter fra petroleumsvirksomheten5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petrole-

umsvirksomheten (jf. kap. 2440) ............................ 99 800 000 000 91 300 000 00024 Driftsresultat: ............................................................. 75 200 000 000 66 700 000 000

1 Driftsinntekter ......................................................... 118 900 000 000 110 400 000 0002 Driftsutgifter ........................................................... -17 600 000 000 -17 600 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ................................. -1 500 000 000 -1 500 000 0004 Avskrivninger ......................................................... -17 600 000 000 -17 600 000 0005 Renter ...................................................................... -7 000 000 000 -7 000 000 000

30 Avskrivninger ............................................................ 17 600 000 000 17 600 000 00080 Renter ......................................................................... 7 000 000 000 7 000 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) ..................................... 1 200 000 1 200 000

1 Salg av utstyr m.v ..................................................... . 1 200 000 1 200 000

Renter og utbytte mv.5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energi-

departementet .......................................................... 225 000 000 87 000 00080 Renter, Statnett SF ..................................................... 87 000 000 87 000 00081 Renter, Statkraft SF ................................................... 138 000 000 0

Sum inntekter rammeområde 12 100 320 200 000 91 682 200 000Netto rammeområde 12 -82 531 500 000 -73 849 420 000



1.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -

t i e t , S y l v i a B r u s t a d , S y n n ø v e K o n g l e v o l lo g R o l f T e r j e K l u n g l a n d , har merket seg regje-ringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energide-partementets budsjett. D i s s e m e d l e m m e r menerdet er positivt at støtten til internasjonaliseringen avpetroleumssektoren øker med om lag 50 pst. Dette vilbidra til å sikre norske arbeidsplasser i næringen.

Den foreslåtte tiltakspakken på til sammen 20 mill.kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett, forå bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er et vik-tig og helt nødvendig tiltak. Etter d i s s e m e d l e m -m e r s mening er det nødvendig med større fokus påsikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektora-tets innsats på dette området er også nødvendig.

Satsingen på energiøkonomisering og omlegging tilmer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket medopprettingen av ENOVA SF. Virksomheten skal finan-sieres med midler fra et nyopprettet energifond som til-føres midler over statsbudsjettet, og gjennom påslag inettariffen på 0,3 øre som tidligere har gått til nettsel-skapenes lovpålagte oppgaver. Regjeringen Stolten-bergs forslag til statsbudsjett la opp til at ENOVA kandisponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innen-for området. I finansinnstillingen Budsjett-innst. S. I(2001-2002) har flertallet bestående av Arbeiderpar-tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti gått inn for en styr-king på 10 mill. kroner slik at det totalt er satt av 480mill. kroner til dette formålet i 2002.

Økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidragtil en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktigbidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avta-len. D i s s e m e d l e m m e r er glad for at støtten tilinfrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet for2001, økes fra 20 mill. til 30 mill. kroner, og at det fore-slås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Dettemuliggjør en videreføring av pilotprosjektet i Bergens-området, samt at bevilgningen også kan gi rom forstøtte til andre prosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at det i regje-ringen Stoltenbergs budsjett foreslås en økning i pos-ten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at detsamlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formå-let. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at forsknin-gen på renseteknologi for gasskraftverk derfor kanøkes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgningerover Miljøverndepartementets budsjett. D i s s e m e d -l e m m e r har også merket seg at flertallet bestående avArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrei Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår en økning påytterligere 30 mill. kroner til formålet. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke viktigheten av at midler somgår til forskning på dette området brukes effektivt og inært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene.Det er videre nødvendig å få etablert et pilotanlegg for"CO2-frie gasskraftverk" innen 2005, slik St.meld. nr.54 Norsk klimapolitikk legger opp til.

1.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -

p a r t i e t , Ø y v i n d K o r s b e r g o g Ø y v i n dV a k s d a l , viser til at Fremskrittspartiet ser på energisom en hvilken som helst annen handelsvare som frittskal kunne omsettes i markedet, og som fritt skal kunnebrukes av de aktører som til enhver tid kjøper energieni markedet, uten noen innblanding fra det offentligesside.

D i s s e m e d l e m m e r mener det skal være fri kon-kurranse mellom de forskjellige former for energibæ-rere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikkebruke av skattebetalernes penger til andre tiltak somhar som målsetting å endre energiforbruket, og hellerikke bruke av økte avgifter som virkemiddel for åendre eller redusere forbruket. Eventuelle ENØK-til-tak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

D i s s e m e d l e m m e r tar avstand fra den mytensom er skapt om at man i Norge sløser med energi.Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikkehar større energiforbruk i husholdninger enn i andreland vi normalt sammenligner oss med.

Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, menmangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våreenorme energiressurser har medført at vi fra tid tilannen må importere kraft.

D i s s e m e d l e m m e r er fornøyd med det nyekraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle depolitisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsret-tet system. Den kraftkrevende industrien har langt påvei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader idag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser påsom positivt.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge som energi-nasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassres-surser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduk-sjon. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor leggeforholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands,og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme tilStortinget med en helhetlig strategi for innenlands brukav naturgass. D i s s e m e d l e m m e r vil også gi øko-nomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass,og øker derfor denne budsjettposten.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover væresvært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktigat vi hele tiden fokuserer på denne næringens ramme-betingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet,slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall ioljeprisen.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært oger meget bra, og vi må derfor legge forholdene til rettefor å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompe-tansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forhol-dene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette former mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer medglede at flere mindre selskaper finner vår sokkel inter-essant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil som tidligere arbeide forå redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig


som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystemsom i større grad fordeler både oppsider og nedsider,

noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelenogså ved lavere oljepriser.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

Kap. Post Formål:St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 FrP

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 2

1800 Olje- og energidepartementet 162 730 000 138 650 000(-24 080 000)

1 Driftsutgifter 98 100 000 95 650 000(-2 450 000)

21 Spesielle driftsutgifter 26 630 000 18 000 000(-8 630 000)

70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten 16 000 000 4 000 000(-12 000 000)

71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum 1 000 000 0(-1 000 000)

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 314 500 000 307 500 000(-7 000 000)

1 Driftsutgifter 241 000 000 235 000 000(-6 000 000)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 500 000 5 500 000(-1 000 000)

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

326 650 000 304 650 000(-22 000 000)

1 Driftsutgifter 209 000 000 201 000 000(-8 000 000)

22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak 55 350 000 51 350 000(-4 000 000)

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 10 000 000 0(-10 000 000)

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 318 500 000 96 000 000(-222 500 000)

50 Overføring til energifondet 279 000 000 40 000 000(-239 000 000)

73 Produksjonsstøtte til vindkraft 3 500 000 0(-3 500 000)

74 Naturgass 30 000 000 50 000 000(+20 000 000)

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 269 100 000 35 200 000(-233 900 000)


50 Norges forskningsråd 244 100 000 25 000 000(-219 100 000)

70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak 8 200 000 5 200 000(-3 000 000)

Sum utgifter 17 832 780 000 17 323 300 000(-509 480 000)

Sum inntekter 91 682 200 000 91 820 200 000(+138 000 000)

Sum netto -73 849 420 000 -74 496 900 000(-647 480 000)


1.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k

V e n s t r e p a r t i , H a l l g e i r H . L a n g e l a n d o gI n g v i l d V a g g e n M a l v i k , mener at budsjettet for2002 bør innlede en ny retning for norsk energipoli-tikk, og Sosialistisk Venstrepartis foreslåtte reduksjo-ner og økninger reflekterer dette.

I tillegg har det oppstått en helt ny situasjon interna-sjonalt.

Den 11. september 2001 opplevde den vestlige ver-den en sårbarhet av helt ny karakter. Dette var en dagog en hendelse som påvirker en rekke politiske områ-der, og energiområdet er intet unntak. Et moderne sam-funn er avhengig av en pålitelig energiforsyning, ogtradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad påsentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor lettkan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare ener-giformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepum-per, vindmøller og mikrokraftverk har en langt mindregrad av sårbarhet.

Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonenog FNs klimapanel IPCC har bekreftet kunnskapen omklimaproblemet og behovet for å redusere utslippeneav CO2 og andre drivhusgasser. Etter det siste møtetom klimakonvensjonen i Marrakesh vil Kyoto-proto-kollen etter all sannsynlighet tre i kraft innen neste år.Dette er meget positivt, men det stiller imidlertid ver-den overfor en meget stor utfordring: Hvordan kan vilegge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig ogbærekraftig retning?

Norge er i en unik situasjon vedrørende energipro-duksjon, energiressurser og energibruk. Vi har merenergi enn de aller fleste landene vi kan sammenligneoss med, vi bruker mer energi enn de fleste land vi kansammenligne oss med og vi produserer mer energi ennde fleste land vi kan sammenligne oss med.

Innen alle disse områdene er det rom for bedring. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at statlige mid-

ler skal brukes til den viktige omleggingen av energi-produksjonen og -bruken, og går derfor imot bruk avpenger til tiltak som bør kunne finansieres av ressurs-

sterke private bedrifter. Videre er d i s s e m e d l e m -m e r opptatt av at endrede bevilgninger skal værebegrunnet av økte eller reduserte behov, ikke at inn-tekts- eller utgiftskilden økes eller minskes. Dette eruoversiktlig og bør unngås.

Norge er et langstrakt land med store forskjeller i vil-kår, og det er bred politisk enighet om at det er et godemed desentralisert bosetting. Dette forutsetter imidler-tid en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler avlandet, og d i s s e m e d l e m m e r foreslår derforbevilgninger som ikke gjør elektrisiteten langt dyrereett sted i forhold til mer sentrale strøk.

Når det gjelder omleggingen av energiproduksjoneni mer miljøvennlig retning og å bedre effektiviteten ibruken, ser d i s s e m e d l e m m e r potensial for storbedring i forhold til tidligere år. Etableringen av detnye ENOVA-senteret gir håp om at dette arbeidet kanfå langt bedre vilkår. Imidlertid mener d i s s e m e d -l e m m e r at bevilgningene til det nye senteret ikkerepresenterer økt støtte og vil ikke utløse det potensia-let som ligger i etableringen.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitik-ken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet er åha flere ben å stå på. Det er også fornuftig næringspo-litikk. Når Kyoto-protokollen trer i kraft vil markedetfor ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig, ogetter d i s s e m e d l e m m e r s mening er det sentralt atNorge forbereder seg på en virkelighet der olje og gasskan komme til å spille en langt mindre viktig rolle.Dette er bakgrunnen for at d i s s e m e d l e m m e r gårinn for en kraftig økning i bevilgningene til energi-forskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon avnaturgass.

En naturlig forlengelse av dette synet er at d i s s em e d l e m m e r ikke går inn for en fortsatt vekst i bru-ken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurserpå norsk sokkel. Dette er midler som både trengesandre steder, og som fra et fremtidsrettet og miljøori-entert standpunkt ikke kan forsvares. Etter d i s s em e d l e m m e r s syn bør disse midlene heller anvendestil å finne gode og bærekraftige energialternativer.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i paren-tes).

Kap. Post Formål:St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 SV


1800 Olje- og energidepartementet 162 730 000 148 230 000(-14 500 000)

1 Driftsutgifter 98 100 000 83 100 000(-15 000 000)

70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten 16 000 000 13 500 000(-2 500 000)


1.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t ,

I n g e r S . E n g e r , legger stor vekt på langsiktig ogforsvarlig forvaltning av energiressursene. Det er vik-

71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum 1 000 000 4 000 000(+3 000 000)

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 314 500 000 286 500 000(-28 000 000)

1 Driftsutgifter 241 000 000 216 000 000(-25 000 000)



326 650 000 392 650 000(+66 000 000)

22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak 55 350 000 51 350 000(-4 000 000)

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 10 000 000 80 000 000(+70 000 000)

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 318 500 000 1 432 000 000(+1 113 500 000)

50 Overføring til energifondet 279 000 000 1 419 000 000(+1 140 000 000)

73 Produksjonsstøtte til vindkraft 3 500 000 7 000 000(+3 500 000)

74 Naturgass 30 000 000 0(-30 000 000)

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 269 100 000 1 152 100 000(+883 000 000)

21 Spesielle driftsutgifter 16 800 000 21 800 000(+5 000 000)

50 Norges forskningsråd 244 100 000 1 122 100 000(+878 000 000)

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums-virksomheten (jf. kap. 5440)

16 040 000 000 14 540 000 000(-1 500 000 000)

30 Investeringer 15 300 000 000 13 800 000 000(-1 500 000 000)

2443 Petoro AS 250 000 000 230 000 000(-20 000 000)

70 Administrasjon 250 000 000 230 000 000(-20 000 000)

Sum utgifter 17 832 780 000 18 332 780 000(+500 000 000)

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 1 2


91 300 000 000 91 800 000 000(+500 000 000)

24 Driftsresultat: 66 700 000 000 67 200 000 000(+500 000 000)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter -1 500 000 000 -1 000 000 000(+500 000 000)

Sum inntekter 91 682 200 000 92 182 200 000(+500 000 000)

Sum netto -73 849 420 000 -73 849 420 000(0)



tig at Norge klarer å kombinere rollen som stor energi-produsent og samtidig være i front når det gjelder mil-jøpolitikk. Inntektene fra petroleumsvirksomheten eren felles ressurs som må forvaltes slik at den kommerhele samfunnet til gode. Det må være et mål å sikre etstabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel hvor langsiktig-het, velferd og miljø blir viktige stikkord.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig at Norge somenerginasjon i større grad legger opp til å bruke ogutvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for effektivenergiøkonomisering må stå sentralt i en miljøvennligenergipolitikk. Her må det sees på flere muligheter.D e t t e m e d l e m mener at et gradert prissystem påstrøm bør utprøves - lav sats for et forbruk under 18000 kWh - høg sats for merforbruk. D e t t e m e d l e mviser til at Senterpartiet i finansinnstillingen foreslo enavgiftssats på 8,3 øre for husholdninger med et forbruk

under 18 000 kwh, mens for husholdninger med et for-bruk over 18 000 kWh foreslo Senterpartiet en avgiftpå 14 øre. Et slikt gradert prissystem er etter d e t t em e d l e m s oppfatning et viktig initiativ for å redusereenergibruken. Dette tiltaket vil oppfordre til strømspa-ring, dessuten vil det nødvendigvis bli mer fokus påalternative energikilder. D e t t e m e d l e m mener atdeler av inntektene fra el-avgiften bør tilbakeføres tilENØK-arbeid, slik at arbeidet kan sikres en stabil oglangsiktig finansiering.

D e t t e m e d l e m går inn for å øke bevilgningene tilENØK-tilskudd med 40 mill. kroner, samt å utvide til-sagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil d e t t em e d l e m redusere overføringstariffene ved å økebevilgningene med 10 mill. kroner. Dette vil bidra til åredusere forskjeller i overføringstariffene som følge avnaturgitte forhold og høge overføringskostnader.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes)

1.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 12Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme

Kap. Post Formål:St.prp. nr. 1 med Tillegg nr. 1-4 Sp



326 650 000 336 650 000(+10 000 000)

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 10 000 000 20 000 000(+10 000 000)

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 318 500 000 358 500 000(+40 000 000)

50 Overføring til energifondet 279 000 000 319 000 000(+40 000 000)

2443 Petoro AS 250 000 000 200 000 000(-50 000 000)

70 Administrasjon 250 000 000 200 000 000(-50 000 000)

Sum utgifter 17 832 780 000 17 832 780 000(0)

Sum inntekter 91 682 200 000 91 682 200 000(0)

Sum netto -73 849 420 000 -73 849 420 000(0)

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1 med Tillegg

nr. 1-4Ap, H og KrF SV Sp

Utgifter rammeområde 12 (i tusen kroner)

1800 Olje- og energidepartementet 162 730 160 730(-2 000)

148 230(-14 500)

162 730(0)

1 Driftsutgifter 98 100 98 100(0)

83 100(-15 000)

98 100(0)

21 Spesielle driftsutgifter 26 630 24 630(-2 000)

26 630(0)

26 630(0)

70 Internasjonalisering av petroleums-virksomheten

16 000 16 000(0)

13 500(-2 500)

16 000(0)


71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum 1 000 1 000(0)

4 000(+3 000)

1 000(0)

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 314 500 316 500(+2 000)

286 500(-28 000)

314 500(0)

1 Driftsutgifter 241 000 241 000(0)

216 000(-25 000)

241 000(0)

21 Spesielle driftsutgifter 67 000 69 000(+2 000)

64 000(-3 000)

67 000(0)

1820 Norges vassdrags- og energidirek-torat (jf. kap. 4820 og 4829)

326 650 326 650(0)

392 650(+66 000)

336 650(+10 000)

22 Forbygningsarbeider og oppryddings-tiltak

55 350 55 350(0)

51 350(-4 000)

55 350(0)

73 Tilskudd til utjevning av overførings-tariffer

10 000 10 000(0)

80 000(+70 000)

20 000(+10 000)

1825 Omlegging av energibruk og energi-produksjon

318 500 318 500(0)

1 432 000(+1 113 500)

358 500(+40 000)

50 Overføring til energifondet 279 000 279 000(0)

1 419 000(+1 140 000)

319 000(+40 000)

73 Produksjonsstøtte til vindkraft 3 500 3 500(0)

7 000(+3 500)

3 500(0)

74 Naturgass 30 000 30 000(0)

0(-30 000)

30 000(0)

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 269 100 269 100(0)

1 152 100(+883 000)

269 100(0)

21 Spesielle driftsutgifter 16 800 16 800(0)

21 800(+5 000)

16 800(0)

50 Norges forskningsråd 244 100 244 100(0)

1 122 100(+878 000)

244 100(0)

2440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)

16 040 000 16 040 000(0)

14 540 000(-1 500 000)

16 040 000(0)

30 Investeringer 15 300 000 15 300 000(0)

13 800 000(-1 500 000)

15 300 000(0)

2443 Petoro AS 250 000 250 000(0)

230 000(-20 000)

200 000(-50 000)

70 Administrasjon 250 000 250 000(0)

230 000(-20 000)

200 000(-50 000)

Sum utgifter rammeområde 12 17 832 780 17 832 780(0)

18 332 780(+500 000)

17 832 780(0)

Inntekter rammeområde 12 (i tusen kroner)

5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

91 300 000 91 300 000(0)

91 800 000(+500 000)

91 300 000(0)

24 Driftsresultat: 66 700 000 66 700 000(0)

67 200 000(+500 000)

66 700 000(0)

3 Lete- og feltutviklingsutgifter -1 500 000 -1 500 000(0)

-1 000 000(+500 000)

-1 500 000(0)

Sum inntekter rammeområde 12 91 682 200 91 682 200(0)

92 182 200(+500 000)

91 682 200(0)

Sum netto rammeområde 12 -73 849 420 -73 849 420(0)

-73 849 420(0)

-73 849 420(0)

Kap. Post Formål:




1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett-kapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ned-enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter segtil forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de end-ringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4(2001-2002).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementetDet foreslås bevilget 158,650 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren økning på 4,9 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 4,080 mill.kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post1 Driftsutgifter foreslås redusert med 0,550 mill. ogpost 21 Spesielle driftsutgifter økt med 4,630 mill. kro-ner, i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Økningen påpost 21 skal gå til en utredning som ser på konsekven-sene av petroleumsvirksomheten i de nordlige havom-rådene.

K o m i t e e n viser til at regjeringen Bondevik IIforeslår en økning på dette kapitlet for 2002, og atøkningen i hovedsak skyldes at regjeringen BondevikII ønsker å iverksette en konsekvensutredning av helår-lig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, registrerer og er enig i, at Regje-ringen foreslår en økning i budsjettet for å konsekvens-utrede helårlig petroleumsvirksomhet i Barentshavet.Dette fordi Barentshavet er et svært sårbart område, ogutredningen skal være et sentralt bidrag til utformingenav en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.Denne konsekvensutredningen må ses i sammenhengmed den varslede havmiljømeldingen fra Miljøvernde-partementet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , forutsetter at utredningen kan utføres rasktog derved ikke skape forsinkelser i en naturlig frem-drift, og spesielt i forhold til Snøhvitprosjektet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, ser på Petrads virksomhet somet positivt bidrag både for de utviklingsland som gjen-nom virksomheten får overført kompetanse tilnæringsutvikling og for norsk petroleumsbasert indus-tri. Fortsatt drift av Petrad fordrer at man finner en hen-siktsmessig organisering og finansiering for stiftelsen.

F l e r t a l l e t viser videre til at Olje- og energidepar-tementet sammen med Utenriksdepartementet ogNORAD vil arbeide aktivt for at det etableres en lang-siktig finansiell- og organisasjonsmodell for dennetype virksomhet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at som en følge av budsjettforliketmellom partiene er kap. 1800 post 21 Spesielle drifts-utgifter, kuttet med 2 mill. kroner. Dette kuttet er knyt-tet opp til konsekvensutredning av nordområdene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ser positivt påat Regjeringen foretar konsekvensutredning av petro-leumsvirksomheten i Barents- og Norskehavet. Forut-setningen for slike utredninger er imidlertid at det tashensyn til de resultater som fremkommer. I forbindelsemed Snøhvit-feltet er konklusjonen, etter det d i s s em e d l e m m e r forstår, allerede gitt. Det skal byggesut, uavhengig av utredningens konklusjoner. Denneframgangsmåte er svært uheldig, og kombinert medSem-erklæringens løfte om "en helhetlig gjennomgangav forvaltningen av havmiljøet gjennom en egen stor-tingsmelding" (s.19), blir rekkefølgen det legges opptil å ta politiske beslutninger i, i det minste uvanlig. Nårvi i tillegg vet at Snøhvit-utbyggingen inkluderer byg-ging av gasskraftverk med store klimagassutslipp, blirdette ikke i samsvar med Regjeringens positive foku-sering på og viktige bidrag til å få Kyoto-avtalen ihavn. På denne bakgrunn er det naturlig at Regjeringensamordner sin politikk, og klargjør hva som egentlig erRegjeringens prioriteringer. Basert på Samarbeidsre-gjeringens miljø- og ressurspolitiske mål, må derforklima- og havmiljøpolitikken komme før en endeligkonklusjon på Snøhvit-prosjektet.

D i s s e m e d l e m m e r forslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for enpolitisk behandling av saker knytta til havmiljø ogklimapolitikk, slik at de behandles i samsvar med Sam-arbeidsregjeringens mål om en bærekraftig utvikling,samt målet om å følge føre var-prinsippet."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er betenkt over at en nå skal iverksette enkonsekvensutredning, noe som kan føre til en ytterli-gere utsettelse av igangsettelse av gass- og petroleums-virksomheten i nordområdene.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at post 1 erredusert med 3,35 mill. kroner i forhold til saldert bud-

Sum rammeområde 12 - rammevedtak 0 0 0 0

Kap. Post Formål:




sjett for 2001, og at dette bl.a. har sammenheng mednedjustering av husleieutgiftene. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er mulig med effektiviseringstiltak ogbedre ressursutnyttelse, og foreslår å redusere postenmed ytterligere 2,45 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at post 21 som skalbenyttes til eksterne utredninger og analyser, uavhen-gige vurderinger og evalueringer, beslutningsstøtte ogannen støtte av tidsbegrenset karakter, er for høy.D i s s e m e d l e m m e r mener departementet i størregrad må bruke den kompetanse en selv har bygget oppgjennom flere tiår, og foreslår å redusere posten med8,63 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener selvfølgelig at inter-nasjonalisering av oljevirksomheten er viktig, men atdette først og fremst er selskapenes eget ansvar. Post 70Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten fore-slås derfor redusert med 12 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at tilskuddet til NorskOljemuseum ikke skal være en statlig oppgave og kut-ter derfor post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum i sinhelhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår å øke bevilgningen til Petradmed 1 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at driftstilskuddet tilNorsk Oljemuseum ikke er i samsvar med de forutset-ninger Stortinget har lagt for driften ved museet oghever driftstilskuddet med 3. mill. kroner.

I samsvar med profilen om redusert tempo, langsik-tighet og miljø- og klimapolitiske hensyn i olje- oggasspolitikken, kutter d i s s e m e d l e m m e r i drifts-budsjett og INTSOK, slik at kap. 1800 bevilges med148 230 000 kroner.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilg-ning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forholdtil regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 1810 OljedirektoratetDet foreslås bevilget 314,500 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en økning på 2,9 pst. i forholdtil 2001.

K o m i t e e n er opptatt av at Oljedirektoratet skalbidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fraolje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarligressursforvaltning, sikkerhet og miljø. Det er også nød-vendig med en videreutvikling av det konsesjonspoli-tiske rammeverket.

K o m i t e e n viser for øvrig til den økte fokus somhar vært på helse-, miljø og sikkerhet knyttet til arbeidpå norsk sokkel. Flere ulykker og nestenulykker gjør atdette arbeidet må prioriteres enda høyere.

K o m i t e e n er opptatt av at Oljedirektoratet skalbidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fraolje- og gassvirksomheten med forankring i forsvarligressursforvaltning, sikkerhet og miljø.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , legger også storvekt på at arbeidet med 17. konsesjonsrunde priorite-res.

K o m i t e e n viser til at Regjeringen har varslet at detkommer en ny sikkerhetsmelding, og regner med atden vil inneholde forslag om organisering og styrkingav bl.a. tilsynsfunksjoner på norsk sokkel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag omstyrking av kontroll- og tilsynsfunksjoner på norsk

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp.nr. 1

A, H og KrF FrP SV Sp

1800 Olje- og energideparte-mentet

162 730 158 650 160 730(-2 000)

138 650(-24 080)

148 230(-14 500)

162 730

1 Driftsutgifter 98 100 98 650 98 100 95 650(-2 450)

83 100(-15 000)

98 100

21 Spesielle driftsutgifter 26 630 22 000 24 630(-2 000)

18 000(-8 630)

26 630 26 630

22 Beredskapslagre for drivstoff 21 000 21 000 21 000 21 000 21 000 21 00070 Internasjonalisering av petro-

leumsvirksomheten16 000 16 000 16 000 4 000

(-12 000)13 500

(-2 500)16 000

71ny

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

1 000 1 000 1 000 0(-1 000)

4 000(+3 000)

1 000


sokkel i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmel-dingen."

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraFremskrittspartiet, viser til Miljøverndepartementetsvarslede melding om havmiljø. D e t t e f l e r t a l l e t vilunderstreke viktigheten av å konsekvensutrede denordlige havområder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t har merket seg at enkelte oljeselskap kreverat man må bosette seg i Stavanger-området for å få til-bud om arbeid. D i s s e m e d l e m m e r har også fåttsignaler om at selskapene ikke gir lærlingekontraktertil personer som har bosted mer enn en halv time fra"basen".

Dette er en praksis som begrenser muligheten foransettelse, samt at skatteinntekter forsvinner fra Dis-trikts-Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at oljeog gass-ressursene er en nasjonal eiendom. Det må derfor rea-geres mot en praksis der skatteinntekter og mulighetenfor å ta arbeid sentraliseres. D i s s e m e d l e m m e r berRegjeringen følge opp dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en til-takspakke på til sammen 20 mill. kroner, inkludertbevilgningen over Arbeids- og administrasjonsdepar-tementets budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petro-leumssektoren. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette

er et viktig og nødvendig tiltak. Etter d i s s e m e d -l e m m e r s mening er det nødvendig med større fokuspå sikkerheten i sektoren, og en styrking av Oljedirek-toratets innsats på dette området er derfor nødvendig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til budsjettforliket mellom partiene ogøker kap. 1810 post 21 Spesielle driftsutgifter med 2mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg at post 1 foruten lønn og ordi-nære driftsutgifter også dekker utredningsprosjekter ogkonsulenttjenester. Posten er øket med 12,2 mill. kro-ner i forhold til saldert budsjett for 2001, og dette skyl-des pris- og lønnsjustering, samt innføringen av mer-verdiavgift på tjenester. D i s s e m e d l e m m e rforeslår å redusere post 1 Driftsutgifter med 6 mill.kroner, og forutsetter at dette i hovedsak går utoverutredningsprosjekter og konsulenttjenester.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår i tillegg at post 45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reduseresmed 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i ønsker å styrke kontroll- og tilsyns-virksomheten med 3 mill. kroner. Som et resultat avlavere aktivitet på letevirksomheten, samt lavere ogmer miljøvennlig utvinningstempo, kuttes drift- ogspesielle driftsutgifter, slik at kap. 1810 bevilges med286,5 mill kroner.

Kap. 1810 Oljedirektoratet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringenBondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4810 OljedirektoratetDet budsjetteres med 100,800 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 3,7 pst. i for-hold til 2001.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektoratDet foreslås bevilget 326,650 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en økning på 4 pst. i forholdtil 2001.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, støtter ønsket om å redusere for-skjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 314 500 314 500 316 500(+2 000)

307 500(-7 000)

286 500(-28 000)

314 500

1 Driftsutgifter 241 000 241 000 241 000 235 000(-6 000)

216 000(-25 000)

241 000

21 Spesielle driftsutgifter 67 000 67 000 69 000(+2 000)

67 000 64 000(-3 000)

67 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

6 500 6 500 6 500 5 500(-1 000)

6 500 6 500


forhold og høye overføringskostnader, og ber om atsatsingen videreføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg at det på post 1 Driftsutgifterforeslås en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til sal-dert budsjett for 2001. D i s s e m e d l e m m e r foreslåren reduksjon på post 1 Driftsutgifter på 8 mill. kroner,da arbeidsoppgavene knyttet til omlegging av energi-bruk og energiproduksjon er bortfalt. Det forutsettesvidere at det gjennomføres effektiviseringstiltak.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår et kutt på 4 mill. kro-ner på post 22 Forbygningsarbeider og opprydningstil-tak. Dette vil likevel være en økning på 7,4 mill. kroneri forhold til saldert budsjett for 2001, og vil være til-strekkelig for å dekke opptrapping av programmet forøkt sikkerhet mot leirskred.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å fjerne post 73 Til-skudd til utjevning av overføringstariffer i sin helhet ilikhet med i fjor. Dette tilskudd skal bidra til en reduk-sjon i overføringstariffene for sluttbrukere tilknyttet

distribusjonsnettet i de områder av landet med høyestoverføringskostnader. Det viste seg ved innføringen avdette i budsjettet for 2000, at det krevdes 60 til 80 mill.kroner for å få til en eventuell utjevning av tariffene.D i s s e m e d l e m m e r vil heller ta til orde for en totalgjennomgang av overføringstariffene, jf. Fremskritts-partiets merknader i innstillingen til Energimeldingen,for å få til et selvfinansierende utjevningssystem, alter-nativt et system der en betaler for den "veistrekning"en bruker i nettet.

For å redusere forskjellene mellom by og land fore-slår k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i å øke post 73 Tilskudd til utjevningav overføringstariffer med 70 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det er behov for å redusere prisforskjellene påoverføringstariffene mellom by og land og foreslår åøke post 73 med 10 mill. kroner.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i for-hold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat Det budsjetteres med 68,200 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en økning på 3,2 pst. i forholdtil 2001.

Kap. 2490 NVE AnleggDet foreslås bevilget 11,300 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en økning på 22,7 pst. i for-hold til 2001.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og

energiproduksjonDet foreslås bevilget 308,500 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren reduksjon på 11,1 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 10,000mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).Post 50 Overføring til energifondet foreslås økt med10,000 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, stiller seg positive til arbeidetmed omlegging av energiproduksjon og -bruk. Det eret stort behov for å frigjøre kraft, både av økonomiskeog av miljømessige grunner. Å erstatte elektrisitet med

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1820 Norges vassdrags- og energidi-rektorat (jf. kap. 4820 og 4829)

326 650 326 650 326 650 304 650(-22 000)

392 650(+66 000)

336 650(+10 000)

1 Driftsutgifter 209 000 209 000 209 000 201 000(-8 000)

209 000 209 000

21 Spesielle driftsutgifter 48 700 48 700 48 700 48 700 48 700 48 70022 Forbygningsarbeider og opp-

ryddingstiltak55 350 55 350 55 350 51 350

(-4 000)51 350

(-4 000)55 350

70 Tilskudd til lokale el-forsynings-anlegg

1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000

73 Tilskudd til utjevning av over-føringstariffer

10 000 10 000 10 000 0(-10 000)

80 000(+70 000)

20 000(+10 000)

75 Tilskudd til sikringstiltak 2 600 2 600 2 600 2 600 2 600 2 600


andre former for energi, for eksempel overgang tilvannbåren varme til oppvarmingsformål, samt å få tilmer effektiv bruk av den elektrisiteten som alt blir pro-dusert, er en av de billigste og mest rasjonelle måteneå gjøre dette på.

F l e r t a l l e t er opptatt av å redusere veksten i elek-trisitetsforbruket, samt å redusere utslippene av klima-gasser i Norge. F l e r t a l l e t har merket seg at Kyoto-avtalen nå er klar for ratifisering, og at Regjeringen harsignalisert at en vesentlig andel av reduksjonen av kli-magassutslipp skal tas nasjonalt. Dette krever enomlegging av energibruken og produksjonen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser i denne sammenheng tilmiljøvernministerens redegjørelse 29. november 2001om klimaforhandlingene i Marrakesh, og videre at detder ble orientert om at Regjeringen vil fremme en pro-posisjon om ratifisering av Kyoto-avtalen våren 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i forutsetterat dette blir fulgt opp.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , mener at nye til-tak og virkemidler i klimapolitikken også skal ta hen-syn til industriens konkurranseevne.

F l e r t a l l e t vil peke på at den kraftforedlendeindustrien i Norge er den minst miljøskadelige i ver-den. Dette skyldes strenge rensekrav, og at energikil-den i hovedsak er vannkraft.

F l e r t a l l e t mener at et nasjonalt kvotesystem må tahensyn til at man ikke ønsker en nedbygging av indus-trien her i landet, for så å bygge opp slik industri andresteder i verden der rensekravene og energikildene ermer forurensende. En politikk som vil medføre en ensi-dig nedbygging av norsk industri vil belaste miljøetglobalt.

F l e r t a l l e t viser videre til at det er et hovedmål åsikre en effektiv, konkurransedyktig og miljøvennligenergiforsyning. F l e r t a l l e t vil i den sammenhengunderstreke viktigheten av å legge forholdene til rettefor utvikling av hensiktsmessige løsninger og utnyt-telse av fornybare energiressurser.

F l e r t a l l e t viser til at det norske kraftmarkedet eren del av det åpne, nordiske kraftmarkedet. Virkemid-ler for å øke utbygging av ny kapasitet fra fornybarenergi må utformes slik at det blir økonomisk interes-sant å foreta investeringer innenfor dette området,samtidig som man må unngå utilsiktede konsekvenserog uheldig konkurransevridning i kraftmarkedet.Eksisterende virkemidler ivaretar ikke disse hensyngodt nok.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsetteutredning av et rammeverk for virkemiddelbruk tilfremme av energi produsert fra fornybare energikilder,og hvor det legges fram forslag til tiltak som har til for-mål:

– å øke kapasiteten av energi produsert fra fornybareenergikilder

– å sikre at virkemidler utformes slik at de gir utbyg-ger stabile rammevilkår over tid, samtidig somuheldig konkurransevridning må unngås

– å sikre likebehandling av alle fornybare energikil-der for en effektiv realisering av politiske målset-tinger."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, ønsker økt satsing både på var-mepumper og på biobrensel.

F l e r t a l l e t har videre merket seg at Regjeringenforeslår at det bevilges 3,5 mill. kroner til produksjons-støtte for vindkraft i 2002, basert på at det blir gittstøtte til vindkraftproduksjon tilsvarende halv el-avgiftpr. produsert kWh vindkraft.

For ytterligere å stimulere denne typen energipro-duksjon, ønsker k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t å legge til grunn at det blir gitt støtte tilsvarendehel el-avgift pr. produsert kWh vindkraft innen 1.januar 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ønsker å fremskyndeutviklingen av fornybar energiproduksjon gjennom åinnføre en tidsbegrenset støtteordning tilsvarende refu-sjon av hel el-avgift på 2002-nivå.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at regjeringenBondevik II vil innføre en tidsbegrenset støtteordning,og støtter dette, ut fra ønsket om å stimulere til utvik-lingen av fornybar energiproduksjon.

K o m i t e e n viser til at finanskomiteen i Revidertnasjonalbudsjett for 2001 ba regjeringen om å vurdereen modell som stimulerer investeringer i gjenvinnings-anlegg som bl.a. Eramet Norway AS, Tinfos JernverkAS og Elkem AS har planer om.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen Stoltenbergikke fikk sluttført slike vurderinger i sitt budsjettfor-slag, og ber regjeringen Bondevik II vurdere slikeincentiver i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til finansinnstillingen S. nr. 1 (2001-2002), hvor det framkom støtte for bevilgningen tilomlegging av energibruk og energiproduksjon.

F l e r t a l l e t er enig i forslaget til regjeringen Bon-devik II om å øke bevilgningene på dette felt med 10mill. kroner.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t foreslår å kutte post 73 Produksjonsstøtte tilvindkraft i sin helhet, da vi skal ha fri konkurranse mel-lom energikilder uten støttetiltak fra det offentlige.

ENOVAK o m i t e e n vil minne om at ENOVA både i energi-

meldingen (jf. St.meld. nr. 29 (1998-1999)) og i inn-stillingen (jf. Innst. S. nr. 122 (1999-2000)) omtalesmed tanke på satsing på nye fornybare energikilder ogenergiøkonomisering, og vil understreke viktighetenav å ha overordnede miljøpolitiske mål for ENOVA.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Stolten-berg i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) foreslo en ny finan-sieringsmodell for arbeidet med omlegging av energi-forbruk og energiproduksjon. Regjeringen gikksamtidig inn for å opprette en ny institusjon for forvalt-ning av midlene til energiomleggingen (ENOVA).

F l e r t a l l e t har merket seg at ENOVAs virksomhetskal finansieres gjennom et nyopprettet energifond, deret obligatorisk påslag på nettariffen, samt ordinærbevilgning over statsbudsjettet vil føre til at energifon-det blir tilført om lag 480 mill. kroner på årlig basis.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at selskapet skal ta initiativ til ogfremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny for-nybar energi og miljøvennlig bruk av naturgass.D e t t e f l e r t a l l e t mener at en omorganisering somovenstående, vil føre til en mer effektiv utnyttelse avressursene innefor energisektoren.

Satsing på direkte bruk av gass bør utgjøre enbegrenset del av porteføljen til ENOVA.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener påbakgrunn av dette at midlene under kap. 1825 post 74skal disponeres av departementet, og ikke av ENOVASF, inntil spørsmålet om innenlands bruk av naturgasser avklart i forbindelse med behandlingen av den vars-lede stortingsmeldingen om bruk av naturgass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg at det foreslås bevilget 279mill. kroner til energifondet. I tillegg vil fondet på års-basis få tilført om lag 200 mill. kroner gjennom påsla-get i nettariffen. Fra 2002 forvaltes disse midler avENOVA SF, som nå skal ta initiativ til og fremme mereffektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi,og gi økonomisk støtte til slike tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til behandlingen avOt.prp. nr. 35 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet gikkimot opprettelsen av en ny institusjon, og imot å veltekostnadene for dette over på befolkningen. D i s s em e d l e m m e r mener at vi må ha fri konkurranse mel-

lom de forskjellige energikilder, da dette sikrer et frittmarked som kommer forbrukerne til gode. D i s s em e d l e m m e r tar sterk avstand fra å bruke skattebeta-lernes penger på å subsidiere energiproduksjon somikke kan stå på egne ben økonomisk. D i s s e m e d -l e m m e r viser i den forbindelse til at vi bor i et landsom nærmest flommer over av energi, men at det dess-verre har vært mangel på politisk handlekraft til å ta ibruk mer av våre enorme energiressurser.

På bakgrunn av dette foreslår d i s s e m e d l e m m e rå kutte post 72 Overføring til energifondet med 239mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t støtter etable-ringen av det nye energiorganet ENOVA.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at naturgass eren ikke-fornybar energikilde, og mener det er ugunstigom satsingen på økt gassbruk innenlands blir en del avarbeidet til ENOVA. Dette sikrer at man ikke får enparallellsatsing der fossile energikilder favoriseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil ha en sterkere satsing på alterna-tive energikilder samt energieffektivisering, og ønskerderfor å øke bevilgningene til ENOVA med 1 140 mill.kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at i forhold til denenorme utviklingen vi står ovenfor når det gjelderomleggingen av energiforbruket, er dette et minimumav hva som er nødvendig. D i s s e m e d l e m m e r fore-slår at økningen skal brukes til blant annet realiseringav fjernvarmeutbygging og utbygging av toveiskom-munikasjonsutstyr til større brukere av energi, ut fra atvi i Norge har et effektproblem som kan løses gjennomdisse tiltakene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke bevilgningene til ENOVA med 40 mill.kroner.

Bruk av naturgassK o m i t e e n registrerer Regjeringens ønske om å

sikre at en større del av våre gassressurser skal tas ibruk innenlands.

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak i forbindelsemed forslag oversendt fra Odelstingets behandling avInnst. O. nr. 59 (2000-2001):

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med envurdering av hvem som skal ha ansvaret med å følgeopp den nasjonale gasstrategien i forbindelse medbehandlingen av den varslede stortingsmeldingen omnaturgass".

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , har registrertRegjeringens ønske om å legge til rette for økt bruk avnaturgass innenlands. Det er satt av støtte til viderefø-


ring av pilotprosjekt i Bergensområdet, og Regjeringenvil at bevilgningen og tilsagnsfullmakten også skalkunne benyttes til andre prosjekter, for eksempel vur-dering av naturgass ført til Grenlandsområdet, basertpå mål om effektiv bruk av offentlige midler og bestmulig resultat av gass-satsingen.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraArbeiderpartiet, mener det vil være naturlig å se på eta-blering og lokalisering av innovasjonssenter for natur-gass i forbindelse med behandlingen av den kom-mende gassmeldingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at i Grenland finnes allerede Norgesstørste industrikonsentrasjon. Bedriftene der er i dagstore kraftforbrukere og brukere av gass. I dag skipesgassen inn til en langt dyrere pris sammenliknet medandre steder i Europa som er tilknyttet gassnettet. Der-som gass ilandføres i Grenland kan dette bidra til åopprettholde og utvikle industrimiljøet.

I tillegg viser f l e r t a l l e t til at det med basis i teorierom økonomiske klyngedannelser argumenteres former konsentrert satsing på næringsklynger der vi harsærlige forutsetninger. Naturgass vil kunne utgjøre enslik klynge, og dette kan styrke eksisterende nærings-klynger som dem vi har i Grenland, på Sør/Vestlandet,i Møre/Trøndelag og på Helgeland, dersom det utbyg-ges rørledninger for gass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Stortingets vedtaki forbindelse med forslag avsendt fra Odelstingetsbehandling av Innst. O. nr. 59 (2000-2001), og vil i denforbindelse fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse avselskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling ogkommersialisering innen området naturgass."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Norgeer en ung gassnasjon. Likevel har Norge nå produsertnaturgass for eksport i 24 år, og landet har nå vokst tilå bli den 3. største produsenten av naturgass i Europa.Samtidig er Norge den største eksportøren av gassutenom Russland. F l e r t a l l e t mener at Norge somgassnasjon fortsatt vil eksportere størsteparten av gas-sen direkte. Gasseksport fra Norge til andre land ermed på å redusere globale utslipp fra mer forurensendeenergikilder. Som et viktig potensial for økt verdiska-ping bør Norge i tillegg ta sikte på å anvende en vissmengde av naturgassen innenlands.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at for å styrke innovasjonen og utviklin-gen av miljøvennlig energi basert på naturgass, må det

opprettes et selskap som sikrer at den nødvendige tek-nologiutviklingen forseres og gjøres kommersiell.Dette selskapet skal alene og sammen med andre mil-jøer initiere forsknings- og utviklingsprosjekter, pro-duktutvikling og kommersialisering av teknologi somsikrer en optimal miljøvennlig utnyttelse av naturgasstil ulike energiformål. Selskapet bør blant annet hadisse 4 satsingsområder:

– Etablere et pilotanlegg for forurensingsfrie gass-kraftverk innen 2005

– Naturgass som bro til et framtidig hydrogensam-funn

– Teknologiutvikling– Utvikling av moderne infrastruktur.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at i denne sammen-heng er det viktig at teknologien utvikles for en mestmulig effektiv utnyttelse av gassressursene. Det målegges til rette for at investeringer skjer i lokale og regi-onale prosjekter sammen med private og eventueltandre offentlige aktører enn staten.

Faktorer som er viktige for en videre satsing finnesbl.a. i Grenland: Relevant kompetanse, FoU, øvrigråstofftilgang for en industriell utvikling og et interna-sjonalt miljø. Tilførsel av naturgass til området vilvære en nøkkelfaktor for å utløse de investeringer sommå til for at regionen igjen skal bli tilstrekkelig kost-nadseffektiv og konkurransedyktig. D i s s e m e d -l e m m e r vil peke på at det med all sannsynlighet ernær sammenheng mellom utvikling av industriklyngeni Grenland og tilførsel av gass. Tilførsel av gass vilogså redusere utslippene fra prosessindustrien betyde-lig.

D i s s e m e d l e m m e r vil med dette som bakgrunnfremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp-rettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige tek-nologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forse-res og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal aleneog sammen med andre miljøer initiere forsknings- ogutviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersia-lisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvenn-lig utnyttelse av naturgass."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t har videre merketseg regjeringen Bondevik II sin innstilling til å støttegassrør til industriutvikling. D i s s e m e d l e m m e r vilpeke på at regjeringen Bondevik II i Sem-erklæringensier:

"Naturgass kan brukes på en miljøvennlig måte bådesom energikilde, som råstoff til industrien og i trans-portsektoren. Det er således behov for en satsing pådistribusjon og bruk av naturgass innenlands. Samar-beidsregjeringen vil øke den offentlige forskningsinn-satsen knyttet til bruk av naturgass og hydrogen. I enintroduksjons- og utviklingsfase vil det være nødven-


dig med offentlig støtte for å få utbygget infrastrukturfor gass."

Videre sies det:

"Statens eventuelle deltakelse i finansiering/eierskapi gassrørledning (Skogn) forutsetter at staten ikke sub-sidierer gasstransport til konvensjonelle gasskraftverk.Statens eventuelle bidrag skal avgrenses til merkostna-der knyttet til andre formål."

D i s s e m e d l e m m e r viser til arbeidet med å fåetablert infrastruktur for bruk av naturgass i Trøndelag.Dette er betinget av et hovedrør til Skogn med påkop-lingspunkter for grenrør til planlagte industriprosjekteri regionen Orkanger-Verdal.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at infrastruktursom hovedrør og grenrør må sees i sammenheng oggjennomføres som et helhetlig prosjekt. Dette vil etterd i s s e m e d l e m m e r s mening forutsette en statligmedfinansiering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens forut-setning i Sem-erklæringen der man presiserer at detikke er aktuelt å subsidiere gasstransport til konvensjo-nelle gasskraftverk. I denne sammenheng vil d i s s em e d l e m m e r peke på at kapasiteten på hovedrør tilSkogn må økes. Dette tiltaket er i tråd med Sem-erklæ-ringens målsetting. D i s s e m e d l e m m e r legger tilgrunn at Regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikrenødvendig kapasitet i den planlagte rørledningen innTrondheimsfjorden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil arbeide for å legge forholdene bedre tilrette for økt bruk av gass innenlands. Dette kan oppnås

bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekom-menhet fra sentrale myndigheters side. Dette er imid-lertid ikke nok, så d i s s e m e d l e m m e r vil også ta ibruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen avinfrastruktur for naturgass. Post 74 Naturgass økes der-for med 20 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til atbygging av infrastruktur for gass skjer i direkte kon-kurranse med utbygging av fjern- og nærvarmenett.D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at bygging avinfrastruktur for gass er svært kapitalkrevende, ogmener derfor det må sikres at en eventuell satsing ikkeskjer på bekostning av mer miljøvennlige løsninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener at valg av naturgass-prosjekter derfor må være avhengig av hvilke prosjek-ter som er først realiserbare etter mengden av reduk-sjon av klimagassutslipp, og at likeverdige prosjekterbehandles likt fra statens side.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelsemed den varslede stortingsmeldingen om landbasertbruk av naturgass legges frem en evaluering av klima-politiske resultater av bruken av gass på land i Hauge-sund-området."

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merknadog forslag under kap. 1830 Energiforskning.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: Oversikt over de postene der partiene har avvikendeforslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viseravviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4829 KonsesjonsavgiftsfondetDet budsjetteres med 125 mill. kroner på dette kapit-

let for 2002, som er en økning på 6,9 pst. i forhold til2001.

Kap. 1830 EnergiforskningDet foreslås bevilget 239,100 mill. kroner på dette


Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

318 500 308 500 318 500 96 000(-222 500)

1 432 000(+1 113 500)

358 500(+40 000)

21 Spesielle driftsutgifter 6 000 6 000 6 000 6 000 6 000 6 00050Ny

Overføring til energifondet 279 000 269 000 279 000 40 000(-239 000)

1 419 000(+1 140 000)

319 000(+40 000)

72 Tilskudd 0 0 0 0 0 073 Produksjonsstøtte til vind-

kraft3 500 3 500 3 500 0

(-3 500)7 000

(+3 500)3 500

74 Naturgass 30 000 30 000 30 000 50 000(+20 000)

0(-30 000)

30 000


Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg å øke post50 Norges forskningsråd med 30,000 mill. kroner, jf.St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Økningen erknyttet til utvikling av renseteknologi for gasskraft-verk.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen BondevikII øker post 50, Forskning i regi av Norges Forsknings-råd til utvikling av renseteknologi for gasskraftverk,med 30 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at dette er i trådmed St.meld. nr. 39 (1998-1999), forskning ved et tids-skille, og Stortingets samtykke til behovet for forsertutvikling av såkalt CO2-fri gasskraftteknologi, sombeskrevet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipo-litikken.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraSosialistisk Venstreparti, viser til at energiutvikling ogforskning er inne i en spennende utvikling hvor bl.a.ulempene av overskuddsvarme og avgasser fra gass-kraftverkene kan reduseres vesentlig ved utnyttelse avdisse til verdiskapende industrielt formål.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , støtter derfor Regjeringen i å utvikle planerfor et forskningsmessig grunnlag for CO2-reduserendeteknologi med sikte på å etablere et pilot/demonstra-sjonsanlegg i 2004/2005. I denne sammenheng vilf l e r t a l l e t vise til at det fra flere miljøer er lansertforslag om at et slikt pilotprosjekt også bør inneholdemerverdiskapende elementer for å utnytte avgasser ogspillvann til industriell framstilling av for eksempelfiskefôr. F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng tillokalisering på Kollsnes og bevilgningen til gasstran-sportsystem til Bergen.

K o m i t e e n vil videre vise til de store utfordringenesom ligger i en merverdiutnyttelse av den norske petro-leumsformuen gjennom en økt utvinningsgrad.

K o m i t e e n vil i denne sammenheng peke på viktig-heten av at oljeog gassreservene utvinnes på en opti-mal måte, og mener derfor at forskning på mulig øktutvinningsgrad må stimuleres og støttes.

K o m i t e e n ser positivt på at den brukerstyrte forsk-ningen rettet mot petroleumssektoren, oljeog gass-programmet, i større grad skal reflektere den nasjonaleteknologisatsingen, OG21.

K o m i t e e n vil for sin del peke på at det i tillegg tildirekte støtte over Norges Forskningsråds budsjett erviktig med gode incitamentordninger for næringslivetsom gjør det attraktivt å investere i FoU-aktiviteter.

I tillegg til forskning på å redusere CO2-utslipp vilk o m i t e e n be Regjeringen stimulere til forskning og

tiltak som kan redusere NOx-gasser fra fartøyer og sta-sjonære forbrenningsmotorer.

K o m i t e e n vil peke på det positive restaureringsar-beidet som har skjedd ved Norsk vasskraft- og indus-tristadmuseum (NVIM) i Tyssedal.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at arbeidetskjer i et samarbeid mellom lokale, regionale og sen-trale myndigheter, samt private interessenter, og atdisse sammen dermed sikrer en ønskelig restaureringav dette viktige industrikulturminnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til de store behov NVIM har forå få fortgang i restaureringen, og viser til at desto len-gre en venter med dette viktige arbeidet, desto størreblir regningen. Situasjonen i dag er at det ikke forelig-ger en nødvendig finansiering. D i s s e m e d l e m m e rser det derfor som nødvendig å øke bevilgningen tildette viktige industrikulturminnet med 5 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til Innst. S. nr. 198 (2000-2001) hvorFremskrittspartiet tok til orde for å ta finansieringen avenergi- og petroleumsforskning ut av de årlige stats-budsjettene, og heller finansiere forskningen medavkastningen fra fond. D i s s e m e d l e m m e r menerat forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planleg-ging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedrekan sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennomordinær budsjettbehandling der midler til forskning måkonkurrere med midler til annen virksomhet. Denmodellen for å sikre forutsigbarhet og stabilitet somd i s s e m e d l e m m e r vil foreslå, er derfor at detavsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, deravkastningen av dette skal finansiere relevante og for-nuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at detskapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, deravkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for åbedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologienfor oljeleting og annen energiforskning. D i s s e m e d -l e m m e r mener at opprettelsen av et slikt fond vilmedføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forsk-ningen, og at dette i stor grad vil være utgifter tilbedring av fremtidig inntekts ervervelse for staten.

De foreslåtte bevilgninger til forskning på kap. 1830Energiforskning kuttes som følge av dette totalt med233,9 mill. kroner, og det gjenstår 35,2 mill. kronersom er forutsatt brukt i overgangsfasen til et fond er påplass.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- ogpetroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvoravkastningen benyttes til teknologisk forskning for åbedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten påkontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforsk-ningsprosjekter."


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er opptatt av at statlig energiforsk-ning primært fokuserer på bærekraftige teknologialter-nativer, og ser ikke CO2-frie gasskraftverk som eksem-pler på dette. Etter d i s s e m e d l e m m e r s mening erdet motstridende signaler fra fagmiljøene om hvorvidtdenne teknologien faktisk har kommet langt nok til åmuliggjøre et pilotprosjekt, for ikke å snakke om ågjøre teknologien til et kommersielt godt alternativ tilandre former for ny og fornybar energiteknologi.

D i s s e m e d l e m m e r kan se at denne teknologien,om den når en kommersiell kvalitet, kan representereet markedspotensial. D i s s e m e d l e m m e r mener

likevel ikke det skal være et statlig ansvar å bruke mid-ler til utvikling av teknologien.

D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot økingen på30 mill. kroner, jf. kap. 1825 post 74.

D i s s e m e d l e m m e r viser til det inngåtte budsjett-forliket og vil foreslå å øke satsingen på utvikling av nymiljø- og energiteknologi, samt å starte arbeidet med åetablere et internasjonalt senter for klimarelatert fors-kning. D i s s e m e d l e m m e r forslår at det foreløpigsettes av 878 mill. kroner til formålet, hvorav 800 mill.kroner plasseres i fond, inntil det er fremmet en egensak om disponeringen.

Kap. 1830 Energiforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringenBondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 16 040,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2002, som er en reduksjon på 4,9 pst. i for-hold til 2001.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t viser til tidligere års forslag fra partieneom at øvre grense for de samlede investeringer medhensyn til utbyggingsprosjekter på norsk kontinental-sokkel skal være 5 mrd. kroner pr. prosjekt, jf. andre

fullmakter, St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energide-partementet, V.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag i samsvarmed dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er for øvrig opptatt av langsiktighet iolje- og gassvirksomheten, samt at klima- og miljø-spørsmål får en mer sentral rolle. D i s s e m e d l e m -m e r foreslår at post 30 investeringer reduseres med1 500 mill. kroner.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der par-tiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tal-lene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)

269 100 239 100 269 100 35 200(-233 900)

1 152 100(+883 000)

269 100

21 Spesielle driftsutgifter 16 800 16 800 16 800 5 000(-11 800)

21 800(+5 000)

16 800

50 Norges forskningsråd 244 100 214 100 244 100 25 000(-219 100)

1 122 100(+878 000)

244 100

70 Internasjonale samarbeids-og utviklingstiltak

8 200 8 200 8 200 5 200(-3 000)

8 200 8 200

Kap. Post FormålSt.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


2440 Statens direkte øko-nomiske engasje-ment i petroleums-virksomheten (jf. kap. 5440)

16 040 000 16 040 000 16 040 000 16 040 000 14 540 000(-1 500 000)

16 040 000

22 Fjerningsutgifter 140 000 140 000 140 000 140 000 140 000 140 000


Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 140,000 mill. kroner på dettekapitlet for 2002, som er en reduksjon på 6,7 pst. i for-hold til 2001.

Kap. 2443 Petoro ASDet foreslås bevilget 250,000 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002. Kapitlet er nytt av året.

K o m i t e e n vil vise til at Petoro ble etablert på basisav anbefaling i St.prp. nr. 36 (2000-2001). I forbin-delse med vedtaket om å endre eierstrukturen i Statoil,ble også forvaltningen av statens eierandeler (SDØE)overført til et nytt statsaksjeselskap. Forvalterselska-pet, Petoro, ble pålagt å sikre en best mulig forvaltningav oljeog gassressursene, eierandeler i rørledningerog landanlegg, og evt. nye deltakerandeler, med siktepå høyest mulig avkastning for staten. Det ble underetableringen presisert at Petoro ikke skal bli et vanligoljeselskap, og ikke utvikle seg til å bli operatør påoljefeltene. Sentrale oppgaver for selskapet skal være:

– Oppfølging av statens eierandeler i de ulike lisen-sene og samlet for hele porteføljen.

– Ansvar for å overvåke Statoils omsetning av denpetroleum som produseres fra statens direkte eier-andeler.

– Regnskap og likviditetsstyring.

K o m i t e e n registrerer at selskapet tar sikte på enfast bemanning på 60 personer, og at det skal hentespisskompetanse fra andre miljøer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , støtter Regjerin-gens forslag til bevilgning på kap. 2443 post 70, på 250mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atPetoro er under etablering, men kan ikke se at det erforsvarlig å ha et så stort førsteårs forbruk, som det leg-ges opp til i budsjettforslaget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår at kap. 2443 bevilges med230 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår at kap. 2443 bevilges med 200 mill. kroner.

Kap. 2443 Petoro AS: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummeninkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen BondevikIIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Det budsjetteres med 0 kroner på post 80 under dettekapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til 2001. I altbudsjetteres det for 2002 med 825,200 mill. kronerunder kap. 4860. Post 90 Avdrag Statnett og post 91Avdrag Statkraft, behandles imidlertid av finanskomi-teen utenfor rammesystemet.

Regjeringen Bondevik II foreslår å overføre post 91under kap. 4860 til kap. 3961 Statsforetak underNærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 1.Tillegg nr. 4 (2001-2002).

K o m i t e e n viser til at Statnett SF organisering ogoppgaver blir behandlet som egen sak, jf. Del IV, side92, i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Olje- og energideparte-mentet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen Bondevik II harvarslet at den vurderer å overføre eierskapet i Stats-kraft til NHD for å skille energipolitiske vurderingerog utøvelse av eierskapet. Energi- og miljøpolitikkenvil uansett ligge fast i OED.

K o m i t e e n ser frem til den varslede gjennomgangav statlig eierstruktur og styring av statsforetakene.K o m i t e e n vil da ta sikte på å drøfte også de energi-og miljøpolitiske konsekvenser av en slik overføring.

30 Investeringer 15 300 000 15 300 000 15 300 000 15 300 000 13 800 000(-1 500 000)

15 300 000

50 Overføring til Statenspetroleumsfor-sikringsfond

600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000


St.prp. nr. 1


2443 Administrasjon 250 000 250 000 250 000 250 000 230 000(-20 000)

200 000(-50 000)

70 Tilskudd 250 000 250 000 250 000 250 000 230 000(-20 000)

200 000(-50 000)


En beslutning om overføring til NHD vil innebære atkap. 4860 post 91 overføres til nytt kap. 3961.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t . S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t er enig i at ansvarsfordelingen her ligger hosRegjeringen, men mener imidlertid denne overførin-gen bør avventes og ses i sammenheng med den vars-lede gjennomgang av statlig eierstruktur og styringenav dette. Dette ikke minst for at energi- og miljøkomi-teen skal kunne drøfte om det bør ligge energi- og mil-jøpolitiske føringer i en eventuell overføring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at vedå beholde Statkraft under OED kan den situasjonensom oppstod i forbindelse med Saltfjellutbyggingen,muligens unngås i fremtiden.

D i s s e m e d l e m m e r mener det også bør foretasen gjennomgang og vurdering av om Statkraft kun skallegge forretningsmessige prinsipper til grunn når sel-skapet investerer internasjonalt, eller om det skalkunne legges f.eks. klima- og miljøpolitiske føringer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil advare mot en utvikling innenfor kraftnæ-ringen som gir Statkraft en dominerende stilling, somnærmer seg et reelt monopol. D i s s e m e d l e m m e r

mener at det også burde vært foretatt en gjennomgangav konsesjonsreglene for kraftsektoren med sikte på enoppmykning, slik at andre norske og utenlandske aktø-rer kan delta i restruktureringen av norsk kraftnæring.

D i s s e m e d l e m m e r mener på den annen side atStatkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet.Dette er nødvendig for å sikre at selskapet skal kunnedelta i et marked med økende internasjonal konkur-ranse. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette best kansikres ved at Statkraft omgjøres til et aksjeselskap og atdet åpnes for privat kapital.

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e rfremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Stat-kraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes forprivat kapital."

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 99 800,000 mill. kroner pådette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).Dette er en reduksjon på 4,7 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II anslår en ytterligere reduk-sjon på 8 500,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tilleggnr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til en ned-justering av oljeprisen og gassprisen.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten: Oversikt over de postene der par-tiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tal-lene i parentes viser avviket i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 5490 NVE Anlegg Det budsjetteres med 1,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 77,8 pst. i forhold til

2001. Dette har sammenheng med at post 30 og 90 er flyttet til kap. 5603.

Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementetDet budsjetteres med 225,000 mill. kroner på dette kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette er en

reduksjon på 13,8 pst. i forhold til 2001.Regjeringen Bondevik II foreslår en ytterligere reduksjon på 138 000,000 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg

nr. 4 (2001-2002). Reduksjonen er knyttet til at post 81 Renter, Statkraft SF overføres til nytt kapittel 5609 Renterav lån til statsforetak under Nærings- og handelsdepartementet.


St.prp. nr. 1 A, H og KrF FrP SV Sp

5440 Statens direkte økono-miske engasjement i petro-leumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

91 300 000 99 800 000 91 300 000 91 300 000 91 800 000(+500 000)

91 300 000

24 Driftsresultat: 66 700 000 75 200 000 66 700 000 66 700 000 67 200 000(+500 000)

66 700 000

1 Driftsinntekter 110 400 000 118 900 000 110 400 000 110 400 000 110 400 00 110 400 0002 Driftsutgifter -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 500 000 -1 000 000(+500 000)

-1 500 000

4 Avskrivninger -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 000 -17 600 0005 Renter -7 000 000 -7 000 000 -7 000 000 -7 000 000 -7 000 000 -7 000 000

30 Avskrivninger 17 600 000 17 600 000 17 600 000 17 600 000 17 600 000 17 600 00080 Renter 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000 7 000 000


2. RAMMEOMRÅDE 13 - MILJØ

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i St.prp. nr. 1 (2001-2002), fremmet av regjeringen Stoltenberg, og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), fremmet av regjeringenBondevik II. 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.


U t g i f t e r i k r o n e r

Miljøverndepartementet1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) ................... 515 131 000 509 341 000

1 Driftsutgifter ................................................................. 151 248 000 150 458 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................. 62 252 000 62 252 000

60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunere-formen, kan overføres .................................................. 5 200 000 3 200 000

70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner .... 31 050 000 33 550 00071 Internasjonale organisasjoner, kan overføres ............... 32 175 000 32 175 00072 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres ........... 8 000 000 7 000 00073 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om

miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21, kan overføres ................................................................ 38 925 000 36 425 000

74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ............................... 2 200 000 2 200 00075 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ...................... 5 000 000 5 000 00076 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi-

tiltak, kan overføres ...................................................... 9 081 000 7 081 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres ..... 170 000 000 170 000 000

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 336 736 000 338 236 00021 Miljøovervåkning og miljødata .................................... 89 257 000 90 757 00050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene ........ 84 710 000 84 710 00051 Forskningsprogrammer m.m ....................................... . 126 018 000 126 018 00052 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere . 1 100 000 1 100 00053 Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid .............. 5 000 000 5 000 00060 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk

mangfold, kan overføres ............................................... 6 000 000 6 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene ... 22 151 000 22 151 00079 Diverse tilskudd ........................................................... 2 500 000 2 500 000

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) .............................. 68 345 000 68 345 0001 Driftsutgifter ................................................................. 31 500 000 31 500 000

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ......... 5 000 000 5 000 00070 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ........................ 6 200 000 6 200 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres .......................... 25 645 000 25 645 000

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) .......................... 85 952 000 90 952 0001 Driftsutgifter ................................................................. 49 495 000 49 495 000

30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ....................... 3 791 000 5 791 00031 Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres .. 12 971 000 14 971 00032 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ........................... 14 195 000 15 195 00070 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres ....................... 500 000 500 00071 Bru til Tautra ................................................................ 5 000 000 5 000 000

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) .... 456 863 000 455 803 0001 Driftsutgifter ................................................................. 68 646 000 68 086 000

21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 32 333 000 32 333 00030 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder,

kan overføres ................................................................ 30 905 000 24 405 00032 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres 17 750 000 17 750 00033 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres ................. 70 926 000 70 926 00034 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres ............. 2 100 000 2 100 000


70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres ................................................................ 92 200 000 98 200 000

72 Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning .... 83 123 000 83 123 00073 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillings-

tiltak, kan overføres ...................................................... 34 500 000 34 500 00074 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres .................. 11 670 000 11 670 00075 Internasjonale avtaler og medlemskap ......................... 1 010 000 1 010 00077 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres .... 6 400 000 6 400 00078 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale

friluftsråd, kan overføres .............................................. 5 300 000 5 300 0001429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) ................................... 209 510 000 214 120 000

1 Driftsutgifter ................................................................. 74 323 000 73 933 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 ............................................................................. 28 150 000 28 150 000

70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet, kan overføres 10 000 000 0

72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kultur-minner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 .......................................................... 90 684 000 105 684 000

73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............................................... 5 453 000 5 453 000

75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ....................... 900 000 900 0001441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) ............... 609 106 000 616 191 000

1 Driftsutgifter ................................................................. 193 368 000 192 453 00039 Opprydningstiltak, kan overføres ................................. 33 880 000 38 880 00063 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres .... 70 820 000 70 820 00065 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres .. 2 000 000 3 000 00073 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ............................ 97 786 000 97 786 00075 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning .... 151 252 000 151 252 00076 Refusjonsordninger ...................................................... 50 000 000 50 000 00077 Tilskudd til innsamling av PCB-holdig isolerglassruter,

kan overføres ............................................................... 10 000 000 12 000 0001443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensing ... 57 218 000 57 218 000

1 Driftsutgifter ................................................................. 37 430 000 37 430 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................. 3 595 000 3 595 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 16 193 000 16 193 000

1444 Produktregisteret ....................................................... 12 213 000 12 213 0001 Driftsutgifter ................................................................. 12 213 000 12 213 000

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk .................. 376 220 000 371 220 00021 Betaling for statsoppdraget ........................................... 376 220 000 371 220 000

Statsbankene2422 Statens miljøfond ........................................................ 1 000 000 1 000 000

70 Statens miljøfond, rentestøtte ....................................... 1 000 000 1 000 000

Statens forretningsdrift2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) ................... 9 896 000 9 896 000

24 Driftsresultat: ................................................................ -4 000 000 -4 000 0001 Driftsinntekter ........................................................... -561 220 000 -561 220 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 538 954 000 538 954 0003 Avskrivninger ............................................................ 14 746 000 14 746 0004 Renter av statens kapital ............................................ 3 520 000 3 520 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 13 896 000 13 896 000Sum utgifter rammeområde 13 2 738 190 000 2 744 535 000

I n n t e k t e r i k r o n e rInntekter under departementene



2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 InnledningK o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 19. oktober

2001 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø,jf. Innst. S. nr. 2 (2001-2002). Ved Stortingets vedtak28. november 2001 er netto utgiftsramme for ramme-område 13 fastsatt til kr 2 560 024 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).

2.1.2 Høyre og Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,Ø y v i n d H a l l e r a k e r , S i r i A . M e l i n g o gL e i f F r o d e O n a r h e i m , o g f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , I n g m a r L j o n e s o g l e d e r e nB r o r Y n g v e R a h m , legger vekt på å føre en miljø-politikk basert på målet om en bærekraftig utvikling.Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosyste-mene og de økologiske kretsløpene. Føre var-prinsip-

pet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturenstålegrense legges til grunn for den praktiske politikkensom skal føres.

D i s s e m e d l e m m e r uttrykker tilfredshet over deøkte rammene for Miljøverndepartementet, samt dob-lingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på økningeninnenfor Olje- og energidepartementets område, derRegjeringen Bondevik II har foreslått 50 mill. kronertil CO2-frie gasskraftverk (en økning på 30 mill. kro-ner), energiøkonomisering og fornybare energikilder.Dette er en svært viktig og fremtidsrettet satsing.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på den viktigemiljøsatsingen som ligger i regjeringen Bondevik IIsforeslåtte økning på 65 mill. kroner til økt satsing påkollektivtransport.

Det økonomiske løftet regjeringen Bondevik II fore-slår for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilg-ninger til PCB-opprydning, er viktige tiltak for et styr-ket naturvern. D i s s e m e d l e m m e r vil ogsåunderstreke betydningen av økningen til de frivillige

4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) ................... 1 323 000 1 323 0002 Ymse inntekter ............................................................. 661 000 661 000

21 Oppdragsinntekter ........................................................ 662 000 662 0004410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) 4 668 000 4 668 000

50 Refusjon av diverse fond .............................................. 4 668 000 4 668 0004425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf.

kap. 1425) .................................................................... 68 345 000 68 345 00051 Viltfondet ..................................................................... 52 145 000 52 145 00052 Statens fiskefond .......................................................... 16 200 000 16 200 000

4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) .......................... 106 000 106 0001 Ymse inntekter ............................................................. 106 000 106 000

4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) .... 11 000 000 11 000 0001 Ymse inntekter ............................................................. 7 000 000 7 000 0009 Internasjonale oppdrag ................................................. 1 700 000 1 700 000

54 Gebyrer ......................................................................... 2 300 000 2 300 0004429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) ................................... 3 878 000 3 878 000

2 Refusjon og diverse inntekter ....................................... 1 804 000 1 804 0009 Internasjonale oppdrag ................................................. 2 074 000 2 074 000

4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) .............. 55 691 000 55 691 0001 Refusjon av kontrollutgifter ......................................... 6 533 000 6 533 0002 Inntekter, SFTs beredskaps- og kontrollavdeling

i Horten ......................................................................... 2 143 000 2 143 0004 Gebyrer ......................................................................... 12 559 000 12 559 0005 Leieinntekter ................................................................ 825 000 825 0008 Inntekter fra salg av bilvrak ......................................... 29 447 000 29 447 0009 Internasjonale oppdrag ................................................. 4 184 000 4 184 000

Renter og utbytte mv.5621 Statens miljøfond, renteinntekter ............................. 6 500 000 6 500 000

80 Renteinntekter .............................................................. 6 500 000 6 500 000Sum inntekter rammeområde 13 151 511 000 151 511 000Netto rammeområde 13 2 586 679 000 2 593 024 000



miljøorganisasjonene. Disse driver et viktig arbeid, ogtrenger et økonomisk løft for å kunne videreføre sinaktivitet.

Radioaktive utslipp er en miljøtrussel som må tas påalvor, og d i s s e m e d l e m m e r er positive til atRegjeringen har bevilget 1,5 mill. kroner til radioaktivovervåking.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til regjeringenBondevik IIs forslag til budsjett for Miljøverndeparte-mentet for 2002, og støtter forslaget.

2.1.3 Arbeiderpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -

t i e t , S y l v i a B r u s t a d , S y n n ø v e K o n g l e v o l lo g R o l f T e r j e K l u n g l a n d , har merket seg atregjeringen Stoltenberg forslår å øke Miljøverndepar-tementets budsjett med 9,3 pst. nominelt i forhold tilsaldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriterin-ger og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for åøke innsatsen på de mest prioriterte områdene. D i s s em e d l e m m e r vil fremheve viktigheten av at tiltaksom er varslet i stortingsmeldingene om Regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, norsk klima-politikk, biologisk mangfold og friluftsliv blir priori-tert. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine merknader iBudsjett-innst. S. I (2001-2002), men må konstatere atHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har foreslått åbevilge 36,6 mill. kroner mindre over Miljøverndepar-tementets budsjett og vil uttrykke bekymring for atdette vil gå utover viktige områder i miljøvernarbeidet.

Å sikre alle tilgang til natur- og friluftsliv er etterd i s s e m e d l e m m e r s mening et svært viktig arbeidfremover. I mange områder er presset svært stort og vifår stadig nye eksempler på at områder gjøres mindretilgjengelig for allmennheten. En økning i budsjettpos-ten for statlig oppkjøp av friareal, slik regjeringen Stol-tenberg la opp til, ville derfor ført til en helt nødvendigopptrapping i arbeidet for å sikre friareal. D i s s em e d l e m m e r konstaterer at regjeringen Bondevik IIdessverre foreslo å kutte bevilgningene til dette formå-let med 6,5 mill. kroner.

Norges utslippsforpliktelser i Kyoto-protokollen eren av de største miljøutfordringene vi har stått overfor.I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikkåpnes det for å innføre et kvotesystem før 2008, og atdette må vurderes i lys av den internasjonale utviklin-gen. Inntil et kvotesystem er innført legges det opp tilat CO2-avgiften videreføres og kombineres med avta-ler med den del av industrien som ikke er omfattet avCO2-avgiften, eller eventuell bruk av forurensningslo-ven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak og øktforskningsinnsats på feltet, er etter d i s s e m e d l e m -m e r s syn en fornuftig vei å gå i klimapolitikken.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten avat man raskt kommer i gang med tiltakene, og at utred-ningen av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stor-tingsmeldingen om Norsk klimapolitikk legger opp til.D i s s e m e d l e m m e r mener det er positivt at det iregjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett totalt

er foreslått å bruke 35 mill. kroner til forskning påCO2-frie gasskraftverk, og at flertallet i Budsjett-innst.S. I finner rom for å bruke ytterligere 30 mill. kroner tildette formålet.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg den økte sat-sing regjeringen Stoltenberg legger opp til på biologiskmangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter leggesopp til en økning på over 100 mill. kroner til dette for-målet. Dette vil styrke overvåkningen og kartleggin-gen. Barskogplanen kan gjennomføres og nasjonal-parkplanen vil raskere kunne følges opp.

D i s s e m e d l e m m e r er glad for at en rekke sen-trale forutsetninger for å bidra til modernisering avnikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges bidragtil moderniseringen er betydelig, og den vil få positivevirkninger for miljøet i Finnmark og for befolkningeni Petsjenga.

Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre sam-arbeid mellom det offentlige og næringslivet føre til enøkt satsing på dette området. D i s s e m e d l e m m e r erderfor glad for at Regjeringen varsler at den vil kommetilbake med et forslag om oppretting av et kulturmin-nefond, slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For åvinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige ogprivate foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskudds-post på 10 mill. kroner til dette formålet. D i s s em e d l e m m e r mener det er uheldig at regjeringenBondevik II foreslår å fjerne denne posten, som villeutløst midler fra private inntil kulturminnefondet eretablert. Slik ville vi fått en større innsats på kulturmin-neområdet totalt sett, enn det regjeringen Bondevik IIlegger opp til.

Flere forlis langs kysten har vist oss at det er nødven-dig å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det er nødven-dig med økte bevilgninger til dette formålet slik regje-ringen Stoltenberg la opp til blant annet med øktebevilgninger på 20 mill. kroner til nye sjøkart.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre nå foreslår å reduserebevilgningene til Statens kartverk med til sammen 38mill. kroner. Dette tilsvarer regjeringen Stoltenbergsforslag til økning til dette formålet. Over flere år hardet vært et sterkt fokus på å fornye sjøkartene og gjøredisse elektroniske. Finansdepartementet har i brev tilfinanskomiteen opplyst at disse reduksjonene ikke skalramme arbeidet med sjøkartene, men at arbeidet meddigitale landkart forskyves i 3 år og at ny lov om eien-domsregistrering må forskyves i tid.

D i s s e m e d l e m m e r er enige i at arbeidet medsjøkartene ikke skal rammes, men er samtidig bekym-ret for at en kraftig reduksjon i bevilgningen til Statenskartverk vil føre til en betydelig svekkelse av kompe-tanseoppbyggingen i Statens kartverk og tap av kom-petansearbeidsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre, KristeligFolkeparti og Venstre med subsidiær støtte fra Frem-skrittspartiet har fått vedtatt en ramme som er 36,6mill. kroner lavere enn det Arbeiderpartiet foreslo.


D i s s e m e d l e m m e r har likevel innenfor ramme-område 13 inngått avtale med regjeringspartiene omjusteringer av enkelte poster. D i s s e m e d l e m m e rer tilfredse med at dette samarbeidet har ført til en styr-king av bl.a. det lokale miljøarbeidet og lokal Agenda21 og fryktdempende tiltak i forhold til rovdyr. Imid-lertid har det ikke vært rom for nødvendige bevilgnin-ger til bl.a. Statens Kartverk, oppkjøp av friarealer ogny budsjettpost til samarbeid mellom det offentlige ogprivate innen kulturminnearbeidet.

2.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -

p a r t i e t , Ø y v i n d K o r s b e r g o g Ø y v i n dV a k s d a l , mener at miljøvernlovgivning må bygge påsentrale prinsipper som likhet for loven og vern avfolks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det erbåde et privat og et offentlig ansvar å sikre et godtmiljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landesnaturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lov-verkets viktigste oppgave å hindre at noen skaderandres liv eller eiendom.

For d i s s e m e d l e m m e r er det et grunnleggendeprinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skadeved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig forskaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgaveå fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt.D i s s e m e d l e m m e r vil stimulere til økonomiskvekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggenderessursser, som for eksempel jord, luft og vann.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er det eierne sombest forvalter sine eiendommer og den verdi som eien-dommene representerer, og derfor ønsker d i s s em e d l e m m e r å begrense statens muligheter til åoverta privat eiendom ved erverv eller båndlegging, ogmotsetter seg inngrep i den private eiendomsretten.Dersom man i helt spesielle tilfeller båndlegger privateiendom, skal det etter d i s s e m e d l e m m e r s syngjennomføres med så høy erstatning at den privateeiendomsbesitter ikke lider noen tap. Ethvert ekspro-priasjonsvedtak skal kunne innbringes for domstolenetil overprøvelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at offent-lige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake,og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er etbetydelig forurensingsproblem for store deler av Sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver.D i s s e m e d l e m m e r viser til at behovet for kalkinger stort og at investeringer til dette formålet er en godsamfunnsmessig investering både i form av nærings-inntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekrea-sjon for befolkningen.

Behovet for midler til kalking er langt større enn detsom i dag blir bevilget. D i s s e m e d l e m m e r vilprøve å nå den målsettingen som ligger i handlingspla-nen for kalking. D i s s e m e d l e m m e r viser til denstore dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennommange år bruker store deler av sin fritid til å redde vannog elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folkmuligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levendenatur.

D i s s e m e d l e m m e r mener at hovedmålsettingnår det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at dekriteriene og virkemidler som utvikles må fremme entrinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom pro-duktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikkerhåndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkårfor industrien. Av hensyn til konkurranseforholdenefor norsk industri som konkurrerer på verdensmarke-det blant annet med industri fra andre europeiske land,er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer itakt med industrien i Europa og ikke igjennom forsertenasjonale konsesjonsrunder.

D i s s e m e d l e m m e r mener at klimaspørsmåletgjør at konkrete miljøproblemer på andre felter bliroversett. Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er detsvært delte oppfatninger om og eventuelt i hvilkengrad menneskeskapt aktivitet, gjennom CO2-utslipp,påvirker det globale klimaet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kloden har gjen-nomgått en mengde istider slik at klimaendringer er ennaturlig prosess som pågår hele tiden, og at forskerehar ulike teorier om hva som påvirker klimaet. D i s s em e d l e m m e r registrerer videre at forskere viser til atdet er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks.sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp,skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste kli-magassen. Menneskenes virksomhet bidrar med omlag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslip-pene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at klimapolitikkensom FNs klimapanel er premissgiver for, er sværtomdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenska-pelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk motklimapanelets sammensetning, arbeidsform og kon-klusjoner. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også atFNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad åvære ledet av byråkrater og politikere der ønskene omøkte bevilgninger går på bekostning av vitenskapeligefakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapaneletsforskning ikke kan forklare de betydelige svingningeri klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er d i s s e m e d l e m m e r sværtskeptisk til Regjeringens klimapolitikk.

Tabellen viser Fremskrittspartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).




1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 509 341 000 430 823 000(-78 518 000)

1 Driftsutgifter 150 458 000 142 248 000(-8 210 000)


70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner 33 550 000 10 000 000(-23 550 000)

73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om mil-jøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21

36 425 000 20 000 000(-16 425 000)

75 Miljøvennlig byutvikling 5 000 000 0(-5 000 000)

76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak 7 081 000 4 000 000(-3 081 000)

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 338 236 000 255 485 000(-82 751 000)

21 Miljøovervåkning og miljødata 90 757 000 85 257 000(-5 500 000)

50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 84 710 000 77 710 000(-7 000 000)

51 Forskningsprogrammer m.m. 126 018 000 66 018 000(-60 000 000)

52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere 1 100 000 0(-1 100 000)

60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mang-fold

6 000 000 4 000 000(-2 000 000)

70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene 22 151 000 15 000 000(-7 151 000)

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) 68 345 000 66 845 000(-1 500 000)

1 Driftsutgifter 31 500 000 30 000 000(-1 500 000)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 90 952 000 68 300 000(-22 652 000)

1 Driftsutgifter 49 495 000 42 000 000(-7 495 000)

30 Tiltak i nasjonalparkene 5 791 000 2 800 000(-2 991 000)

31 Tiltak i naturvern- og friluftsområder 14 971 000 11 000 000(-3 971 000)

32 Skjærgårdsparker mv. 15 195 000 12 000 000(-3 195 000)

71 Bru til Tautra 5 000 000 0(-5 000 000)

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 455 803 000 401 259 000(-54 544 000)

1 Driftsutgifter 68 086 000 65 000 000(-3 086 000)


30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder 24 405 000 10 000 000(-14 405 000)

32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner 17 750 000 6 000 000(-11 750 000)



2.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s k

V e n s t r e p a r t i , H a l l g e i r H . L a n g e l a n d o gI n g v i l d V a g g e n M a l v i k , registrerer at trendenfor tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdigendret det siste året. Dette er heller ikke å forvente.Den politiske viljen til endring i miljøpolitikken er fra-værende i Norge. Uten at denne viljen er tilstede er enendring i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kansynes som om store deler av det politiske miljøet er uteav stand til å se alvoret i denne situasjonen, og ta etaktivt politisk grep.

D i s s e m e d l e m m e r ser alvoret, og foreslåttebevilgninger reflekterer dette. I hovedsak fokusererd i s s e m e d l e m m e r på følgende hovedområder:Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsyn-

der, miljøovervåking og miljøforskning og tilskudd tilfrivillige organisasjoner.

Det er helt avgjørende at miljøarbeid og politiskeendringer på miljøområdet skjer med støtte i befolk-ningen, og det er derfor viktig å støtte miljøorganisa-sjoner og ikke-statlige organisasjoner som jobber medmiljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonenedeltar i internasjonale fora for å hente kunnskap oginspirasjon, samt å spre kunnskap om situasjonen iNorge. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å øke bevilgnin-gene til miljøorganisasjoner og å utvide ordningen til ågjelde flere organisasjoner enn i dag.

Kravene til dokumentasjon og forbedret beslutnings-grunnlag øker både nasjonalt og internasjonalt. I til-legg er det for d i s s e m e d l e m m e r et viktig prinsipp

70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål 98 200 000 120 000 000(+21 800 000)

73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak 34 500 000 10 000 000(-24 500 000)

74 Tilskudd til friluftslivstiltak 11 670 000 0(-11 670 000)

77 Tilskudd til naturinformasjonssentra 6 400 000 3 100 000(-3 300 000)

78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd 5 300 000 0(-5 300 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 214 120 000 184 353 000(-29 767 000)

1 Driftsutgifter 73 933 000 72 000 000(-1 933 000)


72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer

105 684 000 90 000 000(-15 684 000)

1441 Statens forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) 616 191 000 848 738 000(+232 547 000)

1 Driftsutgifter 192 453 000 183 000 000(-9 453 000)

39 Opprydningstiltak 38 880 000 33 880 000(-5 000 000)

65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning 3 000 000 2 000 000(-1 000 000)

75 Utbetaling av pant for bilvrak 151 252 000 401 252 000(+250 000 000)

77 Tilskudd til innsamling av PCB-holdige isolerglassruter 12 000 000 10 000 000(-2 000 000)

Sum utgifter 2 744 535 000 2 707 350 000(-37 185 000)

Sum inntekter 151 511 000 151 511 000(0)

Sum netto 2 593 024 000 2 555 839 000(-37 185 000)



at avgjørelser blir tatt på et best mulig kunnskapsmes-sig grunnlag.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å styrke innsat-sen til både miljøovervåking og miljøforskning.

Det er flere områder i budsjettet som berører biolo-gisk mangfold. Dette gjelder for eksempel kalking avvassdrag, barskogvern, etablering av nasjonalparker,vilt og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for ånevne noe. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å økebevilgningene til disse områdene.

Det er videre uforståelig at Regjeringen går inn for åredusere bevilgningene til Lokal Agenda 21 fordi sti-muleringsprogrammet skal avsluttes i år. Etter d i s s em e d l e m m e r s mening er det nettopp når disse inves-teringene begynner å virke at det er viktig å opprett-holde dem. Arbeid under Lokal Agenda 21, som lokaleklimaplaner og kompetanseoppbygging i kommunene,er en viktig del av den nasjonale strategien om å redu-sere utslippene av drivhusgasser. D i s s e m e d l e m -m e r øker derfor bevilgningene til dette området.

D i s s e m e d l e m m e r er glad for at det foreslåsøkte midler til opprydding av gamle miljøsynder somPCB, men mener likevel at foreslåtte bevilgninger ikkeer dekkende for problemets størrelse. Naturvernfor-

bundet har tidligere dokumentert omfanget av detteproblemet og behovet for økt innsats, og peker på at såmye som 147 mill. kroner burde bevilges til dette for-målet for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand(St.meld. nr. 24 (2000-2001)) ga støtte til en økt innsatspå dette punktet, og til at flere enn ett pilotprosjektskulle settes i gang. D i s s e m e d l e m m e r foreslårderfor en økt satsing på dette.

D i s s e m e d l e m m e r ser med en viss frustrasjon atRegjeringen møter sin egen manglende evne til å gjen-nomføre tiltak for å nå viktige miljømål med redusertebevilgninger.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store pro-blemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vannsjø-vassdraget og Jærvassdraget. Det har vært stor fokuspå særlig det første av disse vassdragene i løpet av året,ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000mennesker kan miste sin ferskvannsforsyning. Det blederfor flertall for et forslag om å bevilge penger til åfølge opp dette problemet ved behandlingen av stor-tingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Etter d i s s em e d l e m m e r s mening er de foreslåtte bevilgningerikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte midlertil dette.

Tabellen viser Sosialistisk Venstrepartis budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i paren-tes).



1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 509 341 000 553 131 000(+43 790 000)

1 Driftsutgifter 150 458 000 151 248 000(+790 000)

60 Omstillingsprogram for å gjenomføre kommunereformen 3 200 000 8 200 000(+5 000 000)

70 Driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner 33 550 000 41 050 000(+7 500 000)

71 Internasjonale organisasjoner 32 175 000 35 175 000(+3 000 000)

72 Miljøverntiltak i nordområdene 7 000 000 10 000 000(+3 000 000)

73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om mil-jøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21

36 425 000 54 925 000(+18 500 000)

76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak 7 081 000 13 081 000(+6 000 000)

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 338 236 000 357 736 000(+19 500 000)

21 Miljøovervåkning og miljødata 90 757 000 94 257 000(+3 500 000)

50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 84 710 000 89 710 000(+5 000 000)

51 Forskningsprogrammer m.m. 126 018 000 134 018 000(+8 000 000)


60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mang-fold

6 000 000 9 000 000(+3 000 000)

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) 68 345 000 80 345 000(+12 000 000)

1 Driftsutgifter 31 500 000 33 000 000(+1 500 000)

60 Tilskudd til kommunal fiskeforvaltning 0 4 500 000(+4 500 000)

70 Tilskudd til fiskeformål 6 200 000 12 200 000(+6 000 000)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 90 952 000 89 952 000(-1 000 000)

30 Tiltak i nasjonalparkene 5 791 000 3 791 000(-2 000 000)

32 Skjærgårdsparker mv. 15 195 000 16 195 000(+1 000 000)

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 455 803 000 495 863 000(+40 060 000)

1 Driftsutgifter 68 086 000 68 646 000(+560 000)

21 Spesielle driftsutgifter 32 333 000 42 333 000(+10 000 000)

30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder 24 405 000 30 905 000(+6 500 000)

34 Statlige erverv, nasjonalparker 2 100 000 4 100 000(+2 000 000)


73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak 34 500 000 40 000 000(+5 500 000)

78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd 5 300 000 6 800 000(+1 500 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 214 120 000 219 510 000(+5 390 000)

1 Driftsutgifter 73 933 000 74 323 000(+390 000)

70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet

0 5 000 000(+5 000 000)

1441 Statens forurensingstilsyn (jf. kap. 4441) 616 191 000 688 606 000(+72 415 000)

1 Driftsutgifter 192 453 000 197 368 000(+4 915 000)

39 Opprydningstiltak 38 880 000 73 880 000(+35 000 000)

63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak 70 820 000 75 820 000(+5 000 000)

64 Vassdrag 0 13 500 000(+13 500 000)

76 Refusjonsordninger 50 000 000 64 000 000(+14 000 000)

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 371 220 000 376 220 000(+5 000 000)

21 Betaling for statsoppdraget 371 220 000 376 220 000(+5 000 000)

Sum utgifter rammeområde 13 2 744 535 000 2 941 690 000(+197 155 000)



2.1.6 Senterpartiets hovedprioriteringerK o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t ,

I n g e r S . E n g e r , legger vekt på å føre en miljøpoli-tikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling.Dette stiller krav til forvaltning av økosystemene og deøkologiske kretsløpene. Enkelte miljøskader vil væreuopprettelige. Det må derfor legges vekt på naturenstålegrense og "føre var-prinsippet" i miljøpolitikken.D e t t e m e d l e m ser klimautfordringene som en avde største miljøutfordringene vi står overfor. For åredusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser,må det satses på en rekke virkemidler på tvers av sek-torer og landegrenser.

D e t t e m e d l e m vil understreke viktigheten av åføre en aktiv og forståelig miljøpolitikk. Det innebærerfor eksempel at statens utgifter må vris fra reparasjontil forebygging. Det er nødvendig at avgiftsregimetendres. Dersom slike såkalte miljøavgifter skal bliakseptert, må de målrettes på en slik måte at uønsketadferd faktisk endres, og miljøet ikke blir skadeli-dende.

Lokal forvaltning er et viktig prinsipp, men det måfølges opp med mer enn fagre ord. D e t t e m e d l e mmener det ofte er manglende samsvar mellom de opp-gaver storsamfunnet pålegger kommunene og de mid-ler som stilles til disposisjon. D e t t e m e d l e m menerdet er positivt at samarbeidsregjeringen vil styrke kap.1426 post 30.

Det er viktig at de 8 kommunene som får merarbeidi forbindelse med forvaltningen av Dovrefjell og Sunn-dalsfjella nasjonalpark sikres midler som dekker dissekommunenes utgifter. For at også koordineringsorga-net Dovrefjellrådet skal sikres midler til drift må post30 øke beløpet med 800 000 kroner ut over forslagetfra regjeringen Bondevik. Dette betyr en økning på 2,8mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stolten-bergs forslag.

Det er bred enighet om at skadegjørende rovdyr -spesielt ulv - må tas ut. Det er d e t t e m e d l e m s synat bevilgningen som gis til statlige fellingslag må økesmed 2 mill. kroner.

Det er også etter d e t t e m e d l e m s oppfatningbehov for en økning i midlene til kalking av vassdragmed 2 mill. kroner. En økning i bevilgningene til tiltakfor bevaring av villaksen er også nødvendig for å følgeopp Stortingets tidligere vedtak.

Forurensing av vassdrag forårsaker til dels store pro-blemer mange steder i landet. To eksempler er Vann-sjø- og Jærvassdraget. Det forventes at disse vassdra-gene prioriteres. D e t t e m e d l e m vil vise til at 2002er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdra-get.

D e t t e m e d l e m mener bevilgningen må økes med3,5 mill. kroner til Jærvassdraget og 10 mill. kroner tilVannsjø.

Tabellen viser Senterpartiets budsjettalternativ sammenlignet med Regjeringens forslag (avvik i parentes).

Sum inntekter rammeområde 13 151 511 000 151 511 000(0)

Sum netto rammeområde 13 2 593 024 000 2 790 179 000(+197 155 000)




1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 509 341 000 494 691 000(-14 650 000)

60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen 3 200 000 5 200 000(+2 000 000)

72 Miljøverntiltak i nordområdene 7 000 000 8 000 000(+1 000 000)

73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljø-vennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21

36 425 000 38 925 000(+2 500 000)

76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak 7 081 000 9 081 000(+2 000 000)

78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola 170 000 000 147 850 000(-22 150 000)


2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster innenfor vedtatt rammeområde 13.Oppsummering av partienes standpunkter innenfor vedtatt ramme.

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425) 68 345 000 70 545 000(+2 200 000)

70 Tilskudd til fiskeformål 6 200 000 8 400 000(+2 200 000)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 90 952 000 90 752 000(-200 000)

1 Driftsutgifter 49 495 000 51 495 000(+2 000 000)

30 Tiltak i nasjonalparkene 5 791 000 6 591 000(+800 000)

31 Tiltak i naturvern- og friluftsområder 14 971 000 12 971 000(-2 000 000)

32 Skjærgårdsparker mv. 15 195 000 14 195 000(-1 000 000)

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 455 803 000 462 803 000(+7 000 000)

30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder 24 405 000 27 405 000(+3 000 000)


77 Tilskudd til naturinformasjonssentra 6 400 000 8 400 000(+2 000 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 214 120 000 219 510 000(+5 390 000)

1 Driftsutgifter 73 933 000 74 323 000(+390 000)

70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kulturminnefeltet

0 5 000 000(+5 000 000)

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 616 191 000 625 606 000(+9 415 000)

1 Driftsutgifter 192 453 000 193 368 000(+915 000)

39 Opprydningstiltak 38 880 000 33 880 000(-5 000 000)

64 Aksjon Jærvassdrag, Vannsjø 0 13 500 000(+13 500 000)

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 371 220 000 376 220 000(+5 000 000)

21 Betaling for statsoppdraget 371 220 000 376 220 000(+5 000 000)

Sum utgifter 2 744 535 000 2 758 690 000(+14 155 000)

Sum inntekter 151 511 000 151 511 000(0)

Sum netto 2 593 024 000 2 607 179 000(+14 155 000)



Kap. Post Formål:

St.prp. nr.1 med Tillegg

nr. 1 - 4Ap, H og

KrF

Utgifter rammeområde 13 (i hele tusen kroner)

1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 509 341 515 341(+6 000)

60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereformen 3 200 5 200(+2 000)

72 Miljøverntiltak i nordområdene 7 000 8 000(+1 000)

73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvenn-lig produksjon og forbruk og lokal agenda 21

36 425 38 425(+2 000)

75 Miljøvennlig byutvikling 5 000 4 000(-1 000)

76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak 7 081 9 081(+2 000)

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 338 236 337 236(-1 000)

50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 84 710 85 910(+1 200)

51 Forskningsprogrammer m.m. 126 018 123 818(-2 200)

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 90 952 88 952(-2 000)

30 Tiltak i nasjonalparkene 5 791 4 791(-1 000)

31 Tiltak i naturvern- og friluftsområder 14 971 13 971(-1 000)

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 455 803 457 803(+2 000)

73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak 34 500 36 500(+2 000)

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 214 120 212 120(-2 000)

21 Spesielle driftsutgifter 28 150 27 150(-1 000)

72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer

105 684 104 684(-1 000)

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 616 191 613 191(-3 000)

39 Opprydningstiltak 38 880 35 880(-3 000)

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 371 220 338 220(-33 000)

21 Betaling for statsoppdraget 371 220 338 220(-33 000)

Sum utgifter rammeområde 13 2 744 535 2 711 535(-33 000)

Inntekter rammeområde 13 (i hele tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 13 151 511 151 511(0)


2.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjett-kapitler under rammeområde 13

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt ned-enfor, har k o m i t e e n ingen merknader og slutter segtil forslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002), med de end-ringer som er foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4(2001-2002).

K o m i t e e n viser ellers til finansinnstillinga hvorrammeområde 13 er redusert med 33 mill. kroner, jf.Innst. S. I (2001-2002).

Kap. 1400 MiljøverndepartementetDet foreslås bevilget 515,131 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren økning på 313 pst. i forhold til 2001. Økningen skyl-des i hovedsak at utgifter som tidligere ble budsjettertunder post 1 på kapitlene 1401, 1422, 1442, 1463 og1470 i 2002 er overført til kapittel 1400.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduk-sjon på 5,790 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4(2001-2002). For å gi rom for noen av omprioriterin-gene på Miljøverndepartementets budsjett foreslåsdriftsutgiftene redusert med i alt 5,0 mill. kroner, for-delt på kapitlene 1400, 1427, 1429, 1441, 1465 og1471.

K o m i t e e n har merket seg endringene innenbevilgningene til kap. 1400 Miljøverndepartementet,samt de foreslåtte reduksjonene fra regjeringen Bonde-vik II.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil vise til at EUs rammedirektivfor enhetlig vannforvaltning vil sette norsk forvaltningpå store utfordringer. F l e r t a l l e t vil med dette presi-sere behovet for en prosess med sikte på å sikre enenhetlig og kvalitativt god forvaltning av vannressur-sene i Norge i tråd med de rammer som direktivet set-ter. Med bakgrunn i at tiden for store vassdragsutbyg-ginger nå er over, blir utfordringen å sikre enforvaltning av våre unike vannressurser med vekt påvann som næringsmiddel og som ressurs i forhold tilbiologisk mangfold.

F l e r t a l l e t vil vise til det arbeid som både sen-trumsregjeringen og regjeringen Stoltenberg har satt igang for å sikre økt tilretteleggelse for kommunerefor-men. Et av disse tiltakene var å legge til rette for atRøyrvik kommune kunne bygge opp et sentralt hjorte-viltregister. Dette vil både forenkle kommunenesarbeid med denne del av forvaltningen og samtidig

skape ny virksomhet i en kommune i omstilling.F l e r t a l l e t vil presisere nødvendigheten av at slikeprosjekter videreføres og prioriteres fremover.

F l e r t a l l e t viser til at et bredt flertall i Stortingetvåren 2001 uttrykte støtte til forslaget om ytterligereansvarsdelegering fra stat til kommune innenfor mil-jøpolitikken.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser for øvrig til budsjettforliket mellompartiene, og foreslår at som ledd i dette arbeidet styrkespost 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kom-munereformen, med 2 mill. kroner til 5,2 mill. kroner.

For å styrke miljøkompetansen ute i kommuneneønsker k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i å øke post 60 Omstillingspro-gram for å gjennomføre kommunereformen med 5mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tønsker å øke post 60 med 2 mill. kroner, ut over regje-ringen Bondevik IIs forslag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , understreker at de frivil-lige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid medå styrke og opprettholde miljøinteressen i befolknin-gen. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av å pri-oritere "paraplyorganisasjoner" som bidrar til å koordi-nere innsatsen mellom det offentlige og det frivillige,og som jobber sentralt ifht. viktige miljøpolitiskeutfordringer knyttet til friluftsliv og biologisk mang-fold.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , vil spesielt nevne organisasjoner som f.eks.SABIMA og FRIFO. Videre viser f l e r t a l l e t tilBlekkulf som gjør en viktig innsats i forhold til barn ogskole, og ber derfor om at disse blir vurdert innenforden økte rammen.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til kap. 1400 post 70Driftstilskudd til frivillige organisasjoner, som i regje-ringen Bondevik IIs budsjettforslag er styrket med 2,5mill. kroner. D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at de fri-villige miljøorganisasjonene gjør et verdifullt arbeid.

Sum netto rammeområde 13 2 593 024 2 560 024(-33 000)

Sum rammeområde 13 - rammevedtak 33 000 0

Kap. Post Formål:

St.prp. nr.1 med Tillegg

nr. 1 - 4Ap, H og

KrF


D e t t e f l e r t a l l e t er glad for at disse nå får økte ram-mer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at inn-satsen til de frivillige miljøorganisasjonene er sværtviktig i forhold til å skape økt bevissthet og engasje-ment rundt de miljøutfordringene verden står ovenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i ber om at Regjeringen i sin endeligefordeling av de friske midlene spesielt prioriteterSABIMA og FRIFO. Videre viser d i s s e m e d l e m -m e r til at Blekkulf i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for før-ste gang er foreslått å få direkte tilskudd over statsbud-sjettet. D i s s e m e d l e m m e r mener Blekkulf gjør etsvært viktig arbeid blant barn og i skole, og ber depar-tementet innenfor den økte bevilgningen øke støtten tilBlekkulf.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å foreslå enøkning på post 70 Driftstilskudd til frivillige miljø-vernorganisasjoner i forhold til regjeringen BondevikIIs forslag på 7,5 mill. kroner. En slik økning vil gi romfor å inkludere Bellona i støtten, samt å øke støtten tilFIVH, SABIMA og Blekkulf.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener ut fra et prinsipielt synspunkt at detikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige orga-nisasjoner økonomisk støtte. D i s s e m e d l e m m e rviser til at frivillige miljøvernorganisasjoner meddagens ordning får svært ulikt kronebeløp pr. medlem,noe d i s s e m e d l e m m e r synes er uheldig. Dersomfrivillige organisasjoner skal motta offentlig støtte, børdet være medlemsstøtte pr. medlem og grunntilskuddslik at organisasjonene får støtte på like kriterier.D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen utarbeideregelverk for en slik støtte og komme tilbake til Stor-tinget med dette som egen sak før neste budsjettbe-handling, og på denne bakgrunn fremmer d i s s em e d l e m m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverkfor økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisa-sjoner og fremme dette som egen sak før behandlingenav neste års budsjett."

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at økono-mien blant befolkningen og næringslivet generelt ergod og at organisasjonene bør hente en større del avsine inntekter fra privat sektor og sine medlemmer. Itillegg er det anledning for alle typer miljøvernorgani-sasjoner til å søke støtte til konkrete prosjekter overandre poster.

D i s s e m e d l e m m e r vil på den bakgrunn foreslå åredusere driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisa-sjoner med 23,550 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at Polarmiljøsenteret i Tromsø erbygget opp til å bli en slagkraftig konsentrasjon av mil-jøkompetanse, noe som kan danne grunnlag for utvik-lingen av et nasjonalt miljøsenter.

F l e r t a l l e t viser til budsjettforliket mellom parti-ene og foreslår å øke post 72 Miljøverntiltak i nordom-rådene med 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til atPolarmiljøsenteret i Tromsø gjennom post 72 Miljø-verntiltak i nordområdene er bygget opp til å bli enslagkraftig konsentrasjon av miljøkompetanse.

For å sikre utviklingen av et nasjonalt miljøsenter forhele Nord-Norge, foreslår k o m i t e e n s m e d l e m -m e r f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i å økedenne posten med 3 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tønsker å sikre et nasjonalt miljøsenter for hele Nord-Norge, og foreslår derfor å øke bevilgningen på post 72med 1 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at tekstilavfall er enmulig ressurs. F l e r t a l l e t viser til at FJ a/s Ultimatproduserer miljøvennlig isolasjon basert på opprevnetekstilfibre, men i stor grad basert på import av tekstil-fibre fra Tyskland. F l e r t a l l e t mener staten bør vur-dere å bidra til gjenvinning av tekstilavfall i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener redusert aktivitet, generelle innspa-rings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursut-nyttelse og samordning av aktivitet gjør det mulig åredusere post 1 Driftsutgifter med 8,21 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er mulig å redu-sere post 21 Spesielle driftsutgifter med 22,252 mill.kroner. Innsparingen kan gjøres ved å redusere tiltakog samarbeid på det nordiske og internasjonale områ-det og til utredninger innenfor klima. D i s s e m e d -l e m m e r vil også redusere informasjonsarbeid, samtkjøp av ulike tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at formålet med post75 Miljøvennlig byutvikling er å utvikle og stimuleretil nye løsninger og ny teknologi som fremmer miljø-vennlig byutvikling og byforvaltning. Etter d i s s em e d l e m m e r s syn er det ikke behov for dette tiltaketfordi behovet bør fanges opp gjennom god lokal oglangsiktig planlegging, samt nødvendige bevilgningerover andre departementer, f.eks. samferdselsbudsjettet.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at post 75 redu-seres med 5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den norske pådri-verrollen i miljøsaker internasjonalt ikke har vært sær-lig vellykket med fokus på såkalte klimaendringer.


Videre registrerer d i s s e m e d l e m m e r at post 76 erøkt og at disse midler skal gå til utredning av lokale kli-mahandlingsplaner som skal legge grunnlag for lokaletiltak, noe d i s s e m e d l e m m e r er uenig i. D i s s em e d l e m m e r reduserer post 76 Støtte til internasjo-nale miljøtiltak og nasjonale energitiltak med 3,081mill. kroner.

Lokal og nasjonal agenda 21K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, viser til merknad i Innst. S. nr.295 (2000-2001) om at

"Lokal Agenda 21 er et viktig redskap for å økekunnskapen om miljøproblemene og den folkeligemedvirkningen til en omlegging i mer bærekraftig ret-ning. Gjennom Lokal Agenda 21 kan lokale myndig-heter finne gode lokale løsninger i samspill med sineinnbyggere. Flertallet mener det bør utarbeides enNasjonal Agenda 21, som bør bygge videre på arbeidetmed Lokal Agenda 21 i kommunene."

F l e r t a l l e t viser for øvrig til det store engasjementog den dugnadsånd som ble anskueliggjort gjennom"Synergi 21" i Stavanger høsten 2001. F l e r t a l l e tanerkjenner betydningen av det verdifulle arbeidet defrivillige organisasjonene gjør med å styrke og opprett-holde miljøinteressen i lokalbefolkningen, også i for-bindelse med innsatsen i forhold til Lokal Agenda 21.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , vil understreke betydningen av LokalAgenda 21-arbeidet, og foreslår derfor i tråd med bud-sjettforliket å øke kap. 1400 post 73 Tilskudd til kom-petanseformidling og informasjon om miljøvennligproduksjon og forbruk og Lokal Agenda 21, med 2mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeider-partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår f l e r -t a l l e t videre at post 75 Miljøvennlig byutviklingreduseres med 1 mill. kroner, og post 76 Støtte til inter-nasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak foreslåsøkt med 2 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil foreslå å redusere bevilgningene på post73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjonom miljøvennlig produksjon og forbruk og LokalAgenda 21 med 16,425 mill. kroner. Dette gjøres blantannet ved at Lokal Agenda 21 opphører. Det viser segat mange kommuner ikke har den store interessen ogfølger ikke opp denne satsningen.

D i s s e m e d l e m m e r har også tidligere vært megetskeptiske til Lokal Agenda 21.

I tillegg vil d i s s e m e d l e m m e r ta til orde for enkritisk gjennomgang og effektivisering av de øvrigeområdene under denne posten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil fremheve betydningen av en langtmer offensiv satsing på LA21 enn det flertallet går innfor, og ønsker en styrking av post 73 Tilskudd til kom-petanseformidling og informasjon om miljøvennligproduksjon og forbruk og Lokal Agenda 21 på 18,5mill. kroner. Av disse øremerkes 10 mill. kroner tilStiftelsen idébanken, som et nasjonalt kompetansesen-ter på Lokal Agenda 21. Stiftelsen har som formål åfremme og formidle praktiske, lokale forsøk på å reali-sere bærekraftig utvikling, og har en sentral støttefunk-sjon i forhold til kommunenes LA21-arbeid. D i s s em e d l e m m e r mener at det spesielt i lys av at LokalAgenda 21 er signalisert som Norges "flaggskip" i for-hold til FN-konferansen i Johannesburg høsten 2002,er nødvendig å styrke den økonomiske innsatsen i for-hold til LA21.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å øke post 76Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energi-tiltak med 6 mill. kroner, noe som er spesielt viktig i lysav behovet for en sterkere innsats i arbeidet med lokaleklimahandlingsplaner.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på betydningenav lokale klimahandlingsplaner med tanke på at vi skalnå Kyoto-forpliktelsene.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke kapittel 1400med i alt 43,790 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tforeslår å øke post 73 med 2,5 mill. kroner for å opp-rettholde arbeidet med Lokal Agenda 21.

D e t t e m e d l e m viser til brev til komiteen fra stats-råd Brende datert 28. november 2001, vedrørende Nik-kelprosjektet. Det framgår av svaret at det er usikker-hetsmomenter knyttet til framdriftsplan forNikkelprosjektet. På denne bakgrunn mener d e t t em e d l e m at det er forsvarlig å redusere post 78 med22,150 mill. kroner. Samtidig forutsetter d e t t e m e d -l e m at departementet kommer tilbake i forbindelsemed behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for2002 med en gjennomgang av prosjektet og forslag omnødvendige bevilgninger for at Norge skal kunne opp-fylle sin del av avtalen.

Kap. 1400 Miljøverndepartementet: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold tilregjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)


Kap. 4400 MiljøverndepartementetDet foreslås bevilget 1,323 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er et nyopprettet kapittel. Post 2Ymse inntekter er overført fra kap. 4470 post 2, og post21 Oppdragsinntekter er overført fra kap. 4470 post 9.

Kap. 1410 Miljøvernforskning Det foreslås bevilget 336,736 mill. kroner på dette


Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 1,5 mill.kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).Økningen foreslås under post 21 Miljøovervåking ogmiljødata.

K o m i t e e n merker seg at den økte bevilgningen tilmiljøvernforskning har skjedd innenfor viktige områ-der som miljøovervåkning og miljødata samt innenforskningsprogrammer.

K o m i t e e n er opptatt av nødvendigheten av en mil-jøpolitikk som er solid tuftet på kunnskap om naturenog dens tilstand og tålegrenser.

Etter k o m i t e e n s f l e r t a l l s mening, alle unntattmedlemmene fra Fremskrittspartiet, er det flere eksem-pler på at denne kunnskapen ikke er tilstrekkelig. Dettegjelder spesielt innenfor området biologisk mangfold,der vi jevnlig blir overrasket over informasjon om øko-logiske systemer som er kraftig redusert. Ikke minstgjelder dette marine systemer og samspillet mellomartene der.

K o m i t e e n merker seg videre at regjeringen Bon-devik II ønsker å styrke det nasjonale overvåkingspro-grammet for radioaktivt avfall langs norskekysten medspesiell fokus på Technetium-99 med 1,5 mill. kroner.Dette programmet vil bidra til å gi norske myndigheternødvendig kunnskap og informasjon til arbeidet med åredusere utslippene av radioaktiv forurensing og til åbeskytte helse, miljø og våre viktige maritime interes-ser. Programmet følger flere kilder til radioaktiv foru-rensning, herunder anleggene i Sellafield, Dounreayog La Hague, kilder i Russland samt norske utslipp.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at et enstemmig Storting under

Kap. Post Formål:

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1400 Miljøverndepartemen-tet (jf. kap. 4400)

509 341 515 131 515 341(+6 000)

430 823(-78 518)

553 131(+43 790)

492 691(-14 650)

1 Driftsutgifter 150 458 151 248 150 458 142 248(- 8 210)

151 248(+790)

150 458

21Ny

Spesielle driftsutgifter 62 252 62 252 62 252 40 000(-22 252)

62 252 62 252

60Ny

Omstillingsprogram for å gjennomføre kommu-nereformen

3 200 5 200 5 200(+ 2 000)

3 200 8 200(+5 000)

5 200(+2 000)

70Ny

Driftstilskudd til frivil-lige miljøvernorganisa-sjoner

33 550 31 050 33 550 10 000(-23 550)

41 050(+7 500)

33 550

71Ny

Internasjonale organisa-sjoner

32 175 32 175 32 175 32 175 35 175(+3 000)

32 175

72Ny

Miljøverntiltak i nord-områdene

7 000 8 000 8 000(+1 000)

7 000 10 000(+3 000)

8 000(+1 000)

73Ny

Tilskudd til kompetanse-formidling og informa-sjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og Lokal Agenda 21

36 425 38 925 38 425(+2 000)

20 000(-16 425)

54 925(+18 500)

38 920(+2 500)

74Ny

Tilskudd til AMAP 2 200 2 200 2 200 2 200 2 200 2 200

75Ny

Miljøvennlig byutvik-ling

5 000 5 000 4 000(-1 000)

0(-5 000)

5 000 5 000

76Ny

Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak

7 081 9 081 9 081(+2 000)

4 000(-3 081)

13 081(+6 000)

9 081(+2 000)

78Ny

Miljøtiltak i nikkelver-kene på Kola

170 000 170 000 170 000 170 000 170 000 147 850(-22 150)


behandlingen av St.prp. nr. 50 (2000-2001) vedtok åavvikle fiskeravgiften for sportfiske etter innenlands-fisk, og er tilfreds med at dette er fulgt opp i forslagettil budsjett for 2002.

F l e r t a l l e t vil i den forbindelse understreke viktig-heten av å opprettholde basistilskuddet til NINA, ogforeslår derfor i tråd med budsjettforliket å øke post 50med 1,2 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeider-partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår videref l e r t a l l e t post 51 Forskningsprogrammer redusertmed 2,2 mill. kroner.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fraFremskrittspartiet, vil vise til stortingsmeldingen ombiologisk mangfold som nå ligger til behandling i Stor-tinget. Denne meldingen legger opp til en ny og merkunnskapsbasert forvaltning av naturens mangfold ifremtiden. Viktige element for å lykkes med dette eretableringen av en nasjonal artsdatabank, samt kartleg-ging og overvåking av biologisk mangfold. D e t t ef l e r t a l l e t forutsetter at en innenfor rammen vil finnede nødvendige midler til arbeidet med å etablere ennasjonal artsdatabank, samt sikre en nødvendig sam-handling mellom Miljøverndepartementet og Utdan-nings- og forskningsdepartementet i arbeidet med åsikre en nasjonal databank knyttet til kunnskap/sam-linger som vitenskapsmuseene besitter, men som harvært lite tilgjengelig frem til i dag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil viderebe Regjeringen legge til rette for at NINA i fremtiden,som de øvrige miljøforskningsinstituttene, sikres en bas-isbevilgning av ordinære statsmidler, og ikke innslag avmidler fra det brukerfinansierte vilt- og fiskefondet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er kjent med at utgiftene knyttet til post 21Miljøovervåking og miljødata i hovedsak består avkjøp av varer og tjenester fra forskningsinstitutter m.fl.som gjennomfører den praktiske innsamlingen ogbehandlingen av overvåkingsdata. D i s s e m e d l e m -m e r vil gå inn for å redusere denne posten med 5,5mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r er positiv til styrkingen avdet nasjonale overvåkingsprogrammet for radioaktivtavfall og vil skjerme dette mot kutt.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å redusere post 50Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene med7 mill. kroner, og mener at instituttene kan dekke detteinn med effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyt-telse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at hovedvekten påpost 51 Forskningsprogrammer m.m. er lagt på forsk-ning innen klimaendringer og på forskning og utred-ning på CO2-fri gasskraftteknologi. D i s s e m e d -l e m m e r mener at skatte- og avgiftspolitikken børvære moderat slik at næringslivet selv får mulighetentil i stor grad å finansiere slik forskning. D i s s e m e d -l e m m e r viser for øvrig til partiets energi- og klima-politikk, og vil derfor redusere denne posten med 60mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen for-slår en styrt nedtrapping av stipendprogrammet. Dettesynes d i s s e m e d l e m m e r er gledelig, da d i s s em e d l e m m e r er imot enhver form for kjønnsdiskri-minering, og har med den bakgrunn tidligere foreslåttat ordningen skulle opphøre. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor foreslå at ordningen avvikles, og redusererpost 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern-forskere med 1,1 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økningen på post60 har sammenheng med oppfølgingen av St.meld. nr.42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar ogsamordning. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn børoppfølgingen kunne skje innenfor de tidligere gitterammer, og vil derfor redusere post 60 Kommunalovervåking og kartlegging av biologisk mangfold med2 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå å redusere bevilg-ningene til post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsk-ningsinstituttene med 7,151 mill. kroner, ved at bevilg-ningene under denne posten må ses i sammenheng medde totale tilskuddsordninger for miljøinstituttene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en vesentlig del avforurensingen i Norge skyldes utslipp fra andre land.Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn må Norge i interna-sjonale fora arbeide for avtaler som registrerer ogbegrenser slik forurensing. Et mål er at erstatningspliktskal kunne komme til anvendelse. D i s s e m e d l e m -m e r mener det bør opprettes en egen internasjonalsærdomstol for miljøsaker underlagt Den internasjo-nale domstolen i Haag, og vil derfor fremme følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det iinternasjonale fora arbeides for at det opprettes en egeninternasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Deninternasjonale domstol i Haag."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i har merket seg økningen regjeringenBondevik II har foreslått på kap. 1410 på 1,5 mill. kro-ner, men ønsker å øke dette kapitlet med ytterligere19,5 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapit-telsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjerin-gen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)


Kap. 4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning Det budsjetteres med 4,668 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 20,4 pst. i for-hold til 2001. Årsaken til reduksjonen er at fiskeravgif-ten er foreslått fjernet fra og med 2002.

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak Det foreslås bevilget 68,345 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i for-hold til 2001. Post 60 blir foreslått opphevet på grunnav inntektsbortfall som følge av fjerning av fiskerav-gift. Post 65 foreslås opphevet fordi ansvaret er over-ført til kommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Regjeringens for-slag, og har for øvrig ingen merknader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser tilInnst. O. nr. 80 (1999-2000) der Stortinget ba om at detinnføres lokal og etterskuddsvis innkreving av fel-lingsavgifter for elg og hjort. Med utgangspunkt i dettevil d i s s e m e d l e m m e r be om at den bebudede gjen-nomgang for villrein fører til at det legges til rette foren lokal/regional innkreving av fellingsavgiftene ogsåfor denne arten, og at løsningene legges frem for Stor-tinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2002.

Videre viser k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r aA r b e i d e r p a r t i e t til at det er viktig at departemen-

tet kommer tilbake med forslag til hvordan kommu-nene også i forhold til forvaltningen av innlandsfiskkan sikre seg et bedre finansielt grunnlag knyttet til dendelen av innlandsfisket som ikke er sportsfiske, mensom utøves med faststående redskap med stortnæringspotensial.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til atdet var enighet om at bortfallet av fiskeravgiften skullekompenseres, slik at lokal og kommunal fiskeforvalt-ning ikke ble den skadelidende part. Dette er ikke fulgtopp. Det er også foretatt en reduksjon i refusjonen tilNINAs basisbevilgning, noe som vil svekke forsk-ningsinnsatsen på dette viktige område.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i øker derfor bevilgningen på kap.1425 med i alt 12 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tønsker å øke bevilgningen til post 70 Tilskudd til fiske-formål med 2,2 mill. kroner, og at disse midlene anven-des på tiltak for å følge opp Stortingets vedtak om åredde villaksen.

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1. Tillegg

nr. 4St.prp. nr. 1


1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)

338 236 336 736 337 036(-1 200)

255 485(-82 751)

357 736(+19 500)

338 236

21 Miljøovervåking og miljø-data

90 757 89 257 90 757 85 257(-5 500)

94 257(+3 500)

90 757

50 Basisbevilgninger til miljø-forskningsinstituttene

84 710 84 710 85 910(+1 200)

77 710(-7 000)

89 710(+5 000)

84 710

51 Forskningsprogrammer m.m.

126 018 126 018 123 818(-2 200)

66 018(-60 000)

134 018(+8 000)

126 018

52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern-forskere

1 100 1 100 1 100 0(-1 100)

1 100 1 100

53 Internasjonalt miljøvern-forskningssamarbeid

5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000

60 Kommunal overvåkning og kartlegging av biologisk mangfold

6 000 6 000 6 000 4 000(-2 000)

9 000(+3 000)

6 000

70 Nasjonale oppgaver ved mil-jøforskningsinstituttene

22 151 22 151 22 151 15 000(-7 151)

22 151 22 151

79 Diverse tilskudd 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500


Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapit-telsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjerin-gen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond

Det budsjetteres med 68,345 mill. kroner på dettekapitlet for 2002, som er en reduksjon på 17,3 pst. i for-hold til 2001.

Kap. 1426 Statens naturoppsynDet foreslås bevilget 85,952 mill. kroner på dette


Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 5,0 mill.kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dissemidlene overføres fra kap. 1427 post 30.

K o m i t e e n viser til at Statens naturforvaltningsråder omtalt i Friluftslivmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). K o m i t e e n mener det er riktig å drøfte Statensnaturforvaltningsråds rolle og framtid i forbindelsemed behandlingen av friluftslivsmeldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t har med und-ring lagt merke til at departementet foreslår å legge nedStatens naturforvaltningsråd. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Statens naturforvaltningsråd er omtalt i Fri-luftsmeldingen, St.meld. nr. 39 (2000-2001). Poengetmed å legge opp til en drøfting i Friluftslivsmeldingenblir meningsløs når departementet allerede i statsbud-sjettet foreslår å legge ned rådet. D i s s e m e d l e m -m e r går derfor imot departementets forslag og vil istedet mene at det er riktig å drøfte Statens naturfor-valtningsråds rolle og framtid i forbindelse medbehandlingen av Friluftslivsmeldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -

p a r t i e t har registrert den gode profil som SNO harutviklet og som virker konfliktdempende både i for-hold til roviltforvaltningen og forvaltning av verneom-råder. Det er viktig at SNO fremover kan utvide sittlokale nærvær, og spesielt er tiden nå moden for atSNO også kan opptre tydeligere i kystsonen hvor enfinner viktige naturvernområder og områder for etomfattende friluftsliv. Videre bør SNO øke innsatsen iforhold til bærekraftig forvaltning av villaks som enkonsekvens av arbeidet med nasjonale laksefjorder.Som Stortinget har pekt på tidligere er det viktig atSNO gradvis kan sikre større oppsyns innsats på kul-turminnefeltet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at det synes naturlig at SNO starter å utvi-kle sin kompetanse innenfor kystoppsyn ved å etablereegne stillinger for dette i Namsos. Her vil en finneeksempler på alle de miljøverdier som et kystoppsynmå konsentrere seg om, samt relevante samarbeids-partnere som Statsskog og et politi med lang erfaring inaturoppsyn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til forliket mellom partiene og foreslårat kap. 1426 post 30 reduseres med 1 mill. kroner.

Som en følge av budsjettforliket er videre post 31Tiltak i naturvern og friluftsområder, redusert med 1mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil for øvrig påpeke at økningen på kap. 1426 fraregjeringen Bondevik II er en overføring fra kap. 1427post 30 Erverv av friluftsområder.

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)

68 345 68 345 68 345 66 845(-1 500)

80 345(+12 000)

70 445(+2 200)

1 Driftsutgifter 31 500 31 500 31 500 30 000(-1 500)

33 000(+1 500)

31 500

60 Tilskudd til kommunal fis-keforvaltning

0 0 0 0 4 500(+4 500)

0

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak

5 000 5 000 5 000 3 000 5 000 5 000

65 Fallvilt 0 0 0 0 0 070 Tilskudd til fiskeformål 6 200 6 200 6 200 6 200 12 200

(+6 000)8 400

(+2 200)71 Tilskudd til viltformål 25 645 25 645 25 645 25 645 25 645 25 645


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil peke på atdet gjentatte ganger har vært fokusert på lokal forvalt-ning av disse områdene. Midler på post 30 Tiltak inasjonalparker, må derfor i stor grad gå til å styrkedenne satsinga på lokal forvaltning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vilvise til St.meld. nr. 35 (1996-1997) og Innst. S. nr. 301(1996-1997), der det henvises til Norges forpliktelser ihenhold til Bern-konvensjonen og Stortingets tilslut-ning til målsettingen om levedyktige bestander av defire store rovdyrene. For å ivareta dette hensynet valgteStortinget en differensiert forvaltningsmodell ved brukav kjerneområder. Hensikten var å gi næringsutøvereog lokalbefolkning større forutsigbarhet gjennom uttakav rovdyr utenfor kjerneområdene, og særlige tiltak forå avhjelpe rovdyrrelaterte problemer i kjerneområ-dene.

F l e r t a l l e t ser nødvendigheten av effektive fore-byggende tiltak overfor rovdyrskader. F l e r t a l l e t vilkomme tilbake til en helhetlig vurdering av rovdyrfor-valtningen i den varslede stortingsmeldingen om rov-dyr i 2003.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til behovet fornødvendig uttak av skadegjørende rovdyr.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser videre til at det i dag er observert ulv også utenforforvaltningssonen for ulv. Nødvendig uttak av dissedyrene er kostbart og det bør skje både effektivt ogskånsomt.

D e t t e m e d l e m viser til at den kraftige økningenav ulvebestanden de siste årene og det faktum at ulvenhar kommet nærmere mennesker enn tidligere, har førttil en ny situasjon med økt konfliktnivå.

Senterpartiet fremmet i vår et forslag om at Stortin-get skulle behandle forvaltningsområde for ulv. D e t t em e d l e m viser til at et flertall bestående av Arbeider-partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre stemte imot dette forslaget. D e t t em e d l e m viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 111(2001-2002), Innst. S. nr. 112 (2001-2002) og Innst. S.nr. 113 (2000-2001).

D e t t e m e d l e m mener det er svært uheldig at stor-tingsflertallet hindret en behandling av forvaltnings-område for ulv. Forslaget om en konsekvensanalyse avforvaltningsområde for ulv ble dessverre også ned-stemt. Når problemene nå er skjøvet fram til den nyestortingsmeldingen i 2003, bidrar det til at et ønske omforebygging erstattes av en "etter-snar-politikk" ogreparasjon.

D e t t e m e d l e m foreslår å øke post 1 Driftsutgiftermed 2 mill. kroner, som skal gå til å dekke utgifter forde statlige fellingslagene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener redusert aktivitet, generelle innspa-rings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursut-nyttelse og samordning av aktivitet og omlegging avrovdyrpolitikken, gjør det mulig å redusere post 1Driftsutgifter med 7,495 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det ikke er nødven-dig å styrke forvaltningen av nasjonalparker og andreverneområder, og vil derfor redusere post 30 Tiltak inasjonalparkene med 2,991 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r ser ikke behovet for å økepost 31 for å gjennomføre tiltak for tilrettelegging forå sikre friluftsområder og for å styrke forvaltningen avnaturvernområder. Derfor vil d i s s e m e d l e m m e rredusere post 31 Tiltak i naturvern og friluftsområdermed 3,971 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r ser ikke behovet for å økepost 32 for å sikre nye områder langs kysten, somoftest går utover privat grunn. Derfor vil d i s s e m e d -l e m m e r redusere post 32 Skjærgårdsparker mv. med3,195 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r reduserer post 71 Bru tilTautra med 5 mill. kroner, og viser til at dette prosjektethar vært svært dårlig planlagt fra starten av, og at detburde vært tatt høyde for at det ville bli dårlig gjen-nomstrømning ved anleggelse av bru.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at det er viktig at de 8 kommunene som får mer-arbeid i forbindelse med forvaltningen av Dovrefjellog Sunndalsfjella nasjonalpark, sikres midler som dek-ker disse kommunenes utgifter. For at også koordine-ringsorganet Dovrefjellrådet skal sikres midler til driftmå post 30 økes med 800 000 kroner ut over forslagetfra regjeringen Bondevik II. Dette betyr en økning på2,8 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stol-tenbergs forslag.

Kap. 1426 Statens naturoppsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapit-telsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjerin-gen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1



Kap. 4426 Statens naturoppsynDet budsjetteres med 0,106 mill. kroner på dette


Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning Det foreslås bevilget 456,863 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren økning på 8,5 pst. i forhold til 2001. Post 60 Kom-munal naturforvaltning er foreslått nedlagt fordi mid-lene til Aksjon Vannmiljø er utbetalt.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduk-sjon på 1,060 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4(2001-2002). Post 30 Statlige erverv, båndlegging avfriluftsområder reduseres med 6,5 mill. kroner, og 5,0mill. kroner av disse midlene overføres kap. 1426 pos-tene 30, 31 og 32. Post 70 Tilskudd til kalking oglokale fiskeformål økes med 6,0 mill. kroner for åkunne videreføre aktiviteten omtrent som på dagensnivå.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , er kjent med de proble-mer som har vært knyttet til opprettelsen og drift avnasjonalparksenteret for Hardangervidda Nasjonal-park i Tinn kommune. F l e r t a l l e t er også kjent medstatens tidligere engasjement for å bidra til gjeldssane-ring for andre sentre.

F l e r t a l l e t ber om at departementet medvirker til åfinne en løsning på den akutte økonomiske situasjonenvedrørende Hardangervidda nasjonalparksenter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil i denne sammenheng også vise til at senteretsammen med NINA ønsker å utvikle en nasjonal utstil-ling om villrein, en av Norges ansvarsarter og en sen-tral begrunnelse for opprettelsen av HardangerviddaNasjonalpark i sin tid. D i s s e m e d l e m m e r anserdette som et viktig element i utviklingen av senteret.

Videre anser d i s s e m e d l e m m e r det som viktig atStatens naturoppsyns stillinger i Telemark med tilknyt-ning til bl.a. Hardangervidda Nasjonalpark lokalisererseg i dette senteret, jf. de forutsetninger som lå til

grunn under Stortingets behandling av Lov om Statensnaturoppsyn.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tønsker å styrke post 77 Tilskudd til naturinformasjons-sentra med 2 mill. kroner. Bakgrunnen er behovet for åsikre etablering og drift av ulike naturinformasjonssen-tre.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser tilat bevaring av biologisk mangfold er en av de størsteglobale miljøutfordringene. I Norge er gjennomføringav barskogvernet en sentral utfordring. F l e r t a l l e tviser til at satsingen på barskogvern ble trappet kraftigopp for inneværende års budsjett og er foreslått merenn doblet av regjeringen Stoltenberg, og at dette ervidereført av regjeringen Bondevik II, jf. post 33.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener detteer positivt, og understreker at de økte bevilgningenemå gå til gjennomføring av barskogvern i tråd medStortingets behandling, jf. St.meld. nr. 40 (1994-1995),slik at dette arbeidet ikke svekkes gjennom økte erstat-ninger til grunneierne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil vise til at barskogvernet lenge harvært et område som ikke har vært prioritert av et flertallav partiene på Stortinget. Dette er beklagelig, og sett iforhold til våre naboland er Norge beklagelig langtbak. Den opptrappingen som nå foreslås er et nødven-dig første skritt, og d i s s e m e d l e m m e r regner medat barskogvern nå vil bli prioritert, slik at vi i løpet avnoen år vil nærme oss det nivå vi finner i våre nabo-land.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at det omfang Stortinget tidligere har vedtattnår det gjelder barskogvern vil bli ferdig gjennomført i2002. Ytterligere vern bør først vurderes etter at Stor-tinget får seg forelagt resultatet av evalueringen. Den

1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

90 952 85 952 88 952(-2 000)

68 300(-22 652)

89 952(-1 000)

90 752(-200)

1 Driftsutgifter 49 495 49 495 49 495 42 000(-7 495)

49 495 51 495(+2 000)

30 Tiltak i nasjonalparkene 5 791 3 791 4 791(-1 000)

2 800(-2 991)

3 791(-2 000)

6 591(+800)

31 Tiltak i naturvern- og fri-luftsområder

14 971 12 971 13 971(-1 000)

11 000(-3 971)

14 971 12 971(-2 000)

32 Skjærgårdsparker mv. 15 195 14 195 15 195 12 000(-3 195)

16 195(+1 000)

14 195(-1 000)

70 Tilskudd til naturoppsyn 500 500 500 500 500 50071 Bru til Tautra 5 000 5 000 5 000 0

(-5 000)5 000 5 000


gjennomføres nå i et samarbeid mellom Landbruksde-partementet og Miljøverndepartementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil under-streke at Direktoratet for naturforvaltnings viktigstemål er å bevare biologisk mangfold og å verne ogstyrke allemannsretten.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er behov for åstyrke allemannsretten, gjennom erverv av flere områ-der til bruk for naturopplevelser og friluftsliv.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over en utvik-ling med stadig økende utbygging i 100-metersonen.D i s s e m e d l e m m e r viser til at staten har et økono-misk ansvar for å sikre særskilte friluftsområder avnasjonal og regional verdi som f.eks. skjærgårdsparker,samt viktige friluftsområder i byer og tettsteder.D i s s e m e d l e m m e r viser til at det har vært enøkning i antallet kvalifiserte søknader fra kommunenetil sikring av friluftsområder.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å komme tilbake tilytterligere tiltak i sammenheng med behandling av fri-luftslivsmeldingen og meldingen om biologisk mang-fold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i understreker betydningenav arbeidet for å bevare biologisk mangfold. D i s s em e d l e m m e r viser videre til at St.meld. nr. 42 (2001-2002) Biologisk mangfold. Sektor og samordning, somer til behandling i energi- og miljøkomiteen. D i s s em e d l e m m e n e vil komme tilbake til dette i sammen-heng med behandlingen av denne.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å bevare alle-mannsretten og viser for øvrig til komiteens behand-ling av St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv. Ein vegtil høgare livskvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for komme tilbake til dette i sammenheng med behand-ling av denne i vårsesjonen.

K o m i t e e n viser til tidligere merknader for å hin-dre at fjellreven forsvinner fra den norske fjellnaturen,jf. Innst. S. nr. 250 (2000-2001) om rikets miljøtil-stand.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i -a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ertilfreds med at bevaring av denne høyfjellsarten er etprioritert område i 2002, og ønsker å presisere viktig-heten av dette og at det settes av nok midler til detteformålet.

F l e r t a l l e t er kjent med at en rekke organisasjonerog institusjoner ønsker å bidra i dette arbeidet og atbehovet er anslått til ca. 3 mill. kroner i 2002.

F l e r t a l l e t antar at dette gir et godt utrykk for hvasom må til av innsats for å sikre at bestanden av fjellrevkan styrkes.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til budsjettavtalen mellom partiene forramme 13, og støtter den foreslåtte bevilgning på24,405 mill. kroner på post 30 Statlige erverv, båndleg-ging av friluftsarealer.

D e t t e f l e r t a l l e t tar videre på alvor de signalersom kommer om frykt og redusert livskvalitet i rovdyr-nære områder. I tråd med budsjettforliket foreslår der-for f l e r t a l l e t å øke bevilgningen på kap. 1427 post73 Fryktdempende tiltak, med 2 mill. kroner.

D e t t e f l e r t a l l e t mener den foreslåtte økningenpå post 73 med 2 mill. kroner i hovedsak bør gå tilkommuner som er sterkest berørt i f.eks. Hedmark,Akershus og Østfold. D e t t e f l e r t a l l e t vil be depar-tementet opprettholde en slik satsing frem til Stortingethar fått behandlet ny Stortingsmelding om rovdyr i trådmed forutsetningene lagt i behandlingen av de kon-krete Dokument 8 - forslag våren 2001.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t vil vise til Stortingets vedtak i Revidert nasjonal-budsjett for 2001 hvor det ble avsatt 3 mill. kroner til"Lokalt forankrede fryktdempende tiltak mot rovdyr".De foreløpige tilbakemeldinger etter oppfølgingen avdisse midlene viser at tiltakene virker i tråd med Stor-tingets hensikt, jf. også stortingets behandling av fireDokument 8 - forslag våren 2001 om rovdyr.

K o m i t e e n mener kalking er viktig for å bøte påskader som følge av sur nedbør. K o m i t e e n viser tilat tilskudd under post 70 også skal brukes til å kart-legge behov for nye tiltak og gi grunnlag for innsatssom kan redusere behovet for kalking i Norge.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil i denne forbindelse peke påat kalking muligens kan ha negative konsekvenser fordet biologiske mangfoldet. F l e r t a l l e t ber derfor omat departementet foretar en gjennomgang av denneproblemstillingen, herunder foretar en gjennomgangav ulike forskningsresultater.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t vil videre understreke betydningen av at detbevilges midler til tiltak rettet for tilrettelegging avfiske for allmennheten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener det ikkeer forsvarlig å foreta store kutt i bevilgningene til kal-king. I det minste ikke før den ønskede evaluering fore-ligger. Selv om regjeringen Bondevik II styrker innsat-sen med 6 mill. kroner er det langt fram til dokumentertbehov.

D i s s e m e d l e m m e r styrker derfor innsatsen. Deter også spesielt behov for å styrke innsatsen for villak-sen. Det vises til at også Sem-erklæringen spesifikt


lover økt innsats for villaksen, samt en styrking avarbeidet med det biologiske mangfoldet.

D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten minne om Stor-tingets vedtak om å starte konkrete prosjekter for åredusere konfliktnivået mellom rovdyr og husdyrhold.Alle parter er tjent med at vi maksimerer innsatsen tilforebygging, og slik minimerer behovet for erstatnin-ger for rovviltskade.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t mener generelle innsparing- og effektivise-ringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samord-ning av aktivitet gjør det mulig å redusere post 1Driftsutgifter med 3,086 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at post 21 Spesielledriftsutgifter kan reduseres med 2,333 mill. kroner vedå redusere juridisk hjelp til kommunene vedr. strand-sonekonflikter.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å begrense statensmuligheter til å overta privat eiendom ved erverv ogbåndlegging, og motsetter seg inngrep i den privateeiendomsretten, slik som konfiskering og sosialisering.Private eiere er etter d i s s e m e d l e m m e r s syn debeste forvaltere av eiendommer og den verdi som eien-dommene representerer. Når privat eiendom i helt spe-sielle tilfeller båndlegges, skal det gjennomføres medså høy erstatning at den private eiendomsbesitter ikkelider noen økonomiske tap, eller makeskifte mot nær-liggende statlig eiendom. D i s s e m e d l e m m e rmener at post 30 Statlige erverv, båndlegging av fri-luftsområder, kan reduseres med 14,405 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r mener videre at post 32 Stat-lige erverv, fylkesvise verneplaner, kan reduseres med11,750 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r er meget skeptiske til å slutteseg til prinsippene om nasjonale laksevassdrag ognasjonale laksefjorder som virkemiddel for å bevarevillaksen. Det vil medføre at store arealer båndleggesog dermed ikke kan brukes til oppdrett. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det ikke finnes saklig grunnlag forå påstå at oppdrettsvirksomheten har hatt negativ inn-virkning på villaksen. Det vises til at samtidig somoppdrettsvirksomheten de siste årene har økt sterk, harvillaksen vært inne i en positiv utvikling totalt sett,men at i noen vassdrag er situasjonen for villaksenalvorlig. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå atRegjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003får villaksproblematikken samlet på egen post, slik attiltakene blir mer oversiktlige og lettere å budsjettere,spesielt langsiktig.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det nok en ganglegges frem et budsjettforslag der bevilgningene tilkalking gjøres til gjenstand for store og dramatiske kuttog blir en salderingspost for andre tiltak. D i s s em e d l e m m e r viser til at om lag 2,3 mill. kronerinnenfor kalkingsmidlene er øremerket tiltak for å til-rettelegge for allmennhetens fiske i kalkede vassdrag.I tillegg innebærer innføringen av momsreformen atom lag 5 mill. kroner av bevilgningene går tilbake til

staten i form av moms. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat behovet for kalking er stort, spesielt i store deler avSør-Norge, og at investeringer til dette formålet er engod samfunnsmessig investering både i form avnæringsinntekter til eiere, og i form av rekreasjon forbefolkningen. Målsettingen med tilskuddsordningen erå redusere negative effekter på det biologiske mangfol-det i vassdrag som følge av sur nedbør. Konsekvensenav det framlagte budsjettforslaget vil være at kalkings-virksomheten må trappes ned, og at vassdrag igjen vilbli rammet av forsuring og fisk vil dø. D i s s e m e d -l e m m e r vil på den bakgrunn foreslå å øke bevilgnin-gene under post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiske-formål med 21,8 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r har liten tro på at øktebevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstil-lingstiltak vil hjelpe, men at svaret ligger i en omleg-ging av dagens rovviltpolitikk. D i s s e m e d l e m m e rviser blant annet til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) omavvikling av kjerneområdene for rovvilt, og viser ogsåtil de nødvendige endringer slik at man kan oppnå etmer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller ska-per truende situasjoner. Etter d i s s e m e d l e m m e r ssyn bør uttak av rovdyr skje mest mulig hurtig ogeffektivt, slik at store tap unngås. Det er viktig å få tattut de kvoter som er satt, spesielt på gaupe og jerv.D i s s e m e d l e m m e r vil på den bakgrunn reduserebevilgningene på post 73 Forebyggende tiltak mot rov-viltskade og omstillingstiltak med 24,5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener primært at organise-ring, stimulering og holdningsskapelse av friluftslivikke er et offentlig ansvar, og vil på den bakgrunnavvikle bevilgningene under post 74 Tilskudd til fri-luftslivstiltak og reduserer med 11,67 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atnaturinformasjonssenter bør være selvfinansierendeøkonomisk, og vil derfor redusere tilskudd til dette for-mål på post 77 med 3,3 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker på sikt å avvikle bevilgningene tilpost 77 Tilskudd til naturinformasjonssenter og vil der-for påpeke at den foreslåtte reduksjonen må oppfattessom en nedtrapping for å nå målsettingen om en avvik-ling.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn bør tilskuddsord-ningen under post 78 avvikles, og foreslår derfor åredusere post 78 Friluftsrådenes landsforbund og inter-kommunale friluftsråd med 5,3 mill. kroner.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette egen post påbudsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse avgyro og andre tiltak for å styrke villaksstammene."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil understrekeviktigheten av at det fortsatt blir gitt støtte til kultur-landskapstiltak over dette budsjettet (tidligere post 76)for å ivareta arbeidet med det biologiske mangfoldet.Dette var en ordning som ble iverksatt i 1996, men som


nå er foreslått avviklet. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at det er et uheldig signal å fjerne denne posten

i forkant av Stortingets behandling av meldingen ombiologisk mangfold.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag tilbevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i for-hold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning Det budsjetteres med 11,000 mill. kroner på dette


Kap. 1429 RiksantikvarenDet foreslås bevilget 209,510 mill. kroner på dette


Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 4,610 mill.kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post70 Tilskudd til samarbeidsprosjekt mellom offentlig ogprivat sektor innenfor kulturminnefeltet foreslås fjernet,

og bevilgningen overføres til post 72 Vern og sikring avfredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmil-jøer. Post 72 økes i tillegg med 5,0 mill. kroner.

K o m i t e e n ser det som viktig at tilskotsordninga tilvern og sikring av freda og bevaringsverdige bygnin-gar og anlegg blir prioriterte og blir nytta til utviklingav større vedlikehalds- og restaureringsarbeid av kul-turminne av nasjonal verdi. K o m i t e e n ser positivtpå at det blir lagt vekt på utvikling av handverkskom-petanse og vidareføring av tradisjonell handverkstek-nikk og materialbruk.

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1427 Direktoratet for naturfor-valtning (jf. kap. 4427)

455 803 456 863 457 803(+2 000)

358 659(-97 144)

495 863(+40 060)

462 803(+7 000)

1 Driftsutgifter 68 086 68 646 68 086 65 000(-3 086)

68 646(+560)

68 086

21Ny

Spesielle driftsutgifter 32 333 32 333 32 333 30 000(-2 333)

42 333(+10 000)

32 333

30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

24 405 30 905 24 405 10 000(-14 405)

30 905(+6 500)

27 405(+3 000)

32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner

17 750 17 750 17 750 6 000(-11 750)

17 750 17 750

33 Statlige erverv, barskogvern 70 926 70 926 70 926 70 926 70 926 70 92634 Statlige erverv, nasjonal-

parker2 100 2 100 2 100 2 100 4 100

(+2 000)2 100

60 Kommunal naturforvaltning 0 0 0 0 0 0

70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål

98 200 92 200 98 200 120 000(+21 800)

112 200(+14 000)

100 200(+2 000)

72 Erstatninger for rovvilt-skader

83 123 83 123 83 123 83 123 83 123 83 123

73 Forebyggende tiltak mot rov-viltskader og omstillingstil-tak

34 500 34 500 36 500(+2 000)

10 000(-24 500)

40 000(+5 500)

34 500

74 Tilskudd til friluftslivstiltak 11 670 11 670 11 670 0(-11 670)

11 670 11 670

75 Internasjonale avtaler og medlemskap

1 010 1 010 1 010 1 010 1 010 1 010

76 Tilskudd til kulturland-skapstiltak

0 0 0 0 0 0

77 Tilskudd til naturinforma-sjonssentra

6 400 6 400 6 400 3 100(-3 300)

6 400 8 400(+2 000)

78 Friluftsrådenes landsfor-bund og interkommunale fri-luftsråd

5 300 5 300 5 300 0(-5 300)

6 800(+1 500)

5 300


K o m i t e e n ser positivt på at Miljøverndepartemen-tet og Kultur- og kyrkjedepartementet i fellesskap harvalt ut 8 tekniske og industrielle kulturminne for spesi-ell oppfølging for å konsolidere drifta. K o m i t e e nsluttar seg til at staten vidarefører ordninga med tilskotfram til dei 8 anlegga er istandsette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at som en følge av budsjettforliketmellom partiene er post 21 Spesielle driftsutgifter ogpost 72 Vern og sikring av fredede og bevaringsverdigekulturminner og kulturmiljøer, redusert med henholds-vis 1 mill. kroner hver.

F l e r t a l l e t understreker behovet for at påbegynterestaureringsprosjekt i regi av Riksantikvaren priorite-res med sikte på ferdigstillelse.

F l e r t a l l e t er enig med Regjeringen i at Kultur-minnefondet er en viktig del i arbeidet med å ta vare påkulturminner. F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen Bon-devik II legge til rette for etableringen av et slikt fond.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringen Bon-devik II foreslår å overføre 10 mill. kroner til post 72Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kultur-minner og kulturmiljøer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at når det skal etablereset kulturminnefond, forsvinner poenget med en forsøks-ordning som var ment å virke en god stund før man gikkvidere med et fond. Man vil med dette opplegget værelangt mer sikker på at hver krone blir brukt effektivt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, vil vise til nødvendigheten av atdet innenfor kulturminnevernet legges til rette for ord-ninger som stimulerer til og sikrer en bedre samhand-ling mellom privat og offentlig sektor for å sikre vik-tige kulturminner utover det som er et rent statligansvar. F l e r t a l l e t er derfor glad for at regjeringenBondevik II varsler at den vil komme tilbake med etforslag om oppretting av et kulturminnefond, slikregjeringen Stoltenberg også varslet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til det arbeid som er gjort for å etablereFolldal gruver som et viktig nasjonalt kulturminne.D e t t e f l e r t a l l e t viser dessuten til at det i budsjett-forslaget legges opp til at en i 2002 nettopp vurdererandre viktige anlegg utover de som står på listen i dag.D e t t e f l e r t a l l e t vil vise til at både Folldal gruver ogKistefos-museet bør løftes inn på listen over teknisk- ogindustrielle kulturminner for spesiell oppfølging.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser til at for å vinne erfaring med samarbeidmellom det offentlige og private foreslo regjeringenStoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner til dette

formålet. D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringenBondevik II sitt forslag om å fjerne denne tilskudds-ordningen fører til at kulturminnevernet kommer svek-ket ut både økonomisk, men også i forhold til å byggeerfaring foran etableringen av et kulturminnefond.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremmesak om et kulturminnefond i tråd med Stortingets tidli-gere vedtak, slik at dette kan etableres og være opera-tivt fra 1. januar 2003."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt enlavere ramme 13 enn Arbeiderpartiet foreslo, og atArbeiderpartiet har inngått forlik med Høyre og Kris-telig Folkeparti innenfor denne rammen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Stol-tenberg har lagt til grunn at Lyngheisenteret i Horda-land skal motta ytterligere 1 mill. kroner i tilskudd frastaten i 2002. D i s s e m e d l e m m e r viser til viktighe-ten av at dette tilsagnet følges opp og prioriteres somforutsatt innenfor de midler som Riksantikvaren dispo-nerer til denne type formål.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til det arbeidsom er satt igang med sikte på å lansere Vega som ettnytt "verdens arv område" (nytt objekt på World Heri-tage List). D i s s e m e d l e m m e r anser dette som etsvært viktig arbeid, både for å sikre dette unike områ-det som en av de globale kulturarver, men også forgjennom et slikt arbeid å legge til rette for en bærekraf-tig bruk av dette spesielle natur- og kulturområdet. Etarbeid som dette vil kunne bidra til bedre samarbeidmellom nasjonale og lokale myndigheter i arbeidetmed å sikre de verdier som ligger i området av bådeinternasjonal, nasjonal og lokal verdi. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at dette arbeidet sikres gjennomstatlige tilskudd i 2002 i tråd med den prosjektløsnin-gen som er lagt til grunn for arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på de mange uløsteoppgaver innenfor fartøyvernet. Fartøyvern er etområde der det er et stort frivillig engasjement, ogd i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å støtte oppom dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det er svært mange viktigeprosjekter for vern og sikring av fredede og bevarings-verdige kulturminner. Ikke minst gjelder dette fartøyer.Flere av fartøyvernprosjektene sliter økonomisk ogtrenger økt offentlig støtte. D i s s e m e d l e m m e r erogså opptatt av å sikre at håndverks- og dokumenta-sjonkompetansen bevares og utvikles ved fartøyvern-sentrene.

D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringen BondevikIIs forslag om å styrke post 72 med 15 mill. kroner,


men ønsker å opprettholde en bevilgning på 5 mill.kroner på post 70.


D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at post 21 Spesi-elle driftsutgifter skal dekke utgifter til tiltak for gjen-nomføring av konkrete vernetiltak på fredede og beva-ringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunderbygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiskekulturminner, kystkultur og fartøyvern.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at post 21 erøkt med 10,129 mill. kroner i forhold til budsjett for2001. D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå å reduseredenne posten med 12,150 mill. kroner ved at det leggesstrengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltaknår det gjelder de ovennevnte formål.

Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privatverneinnsats for å sikre bredde og mangfold i byg-ningsarven. Eier skal ikke betale skatter og avgifter forrestaurering og vedlikehold av fredede og vernever-dige objekter.

D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå å redusere post 72Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturmin-ner og kulturmiljø med 15,684 mill. kroner, og viserfor øvrig til merknadene under post 1 og post 21.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker imidlertid spesielt åskjerme fartøyvern. Det gjøres en særlig innsats for åbevare de mobile og flytende kulturminnene gjennomfrivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Det erviktig å understøtte dette arbeidet. Norge som sjøfarts-nasjon har hatt stor betydning, og en må verne et bredtog representativt utvalg av våre verneverdige fartøyerfra ulike tidsperioder og med ulike bruksfunksjoner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil påpeke viktigheten av at kultur-minnet Steinvikholm blir vedlikeholdt, uavhengig avom operadriften opprettholdes eller ikke. Steinvikholmer senmiddelalderens viktigste kulturminne i Norge.Borgen er en av Norges fire riksborger, reist av erke-biskop Olav Engelbrektsson 1524-1527, og er den før-ste borgen som ble bygget i Norden for kanonforsvar.Ingen andre har beholdt så mye av sin opprinneligeform. D i s s e m e d l e m m e r vil be om at det innarbei-des et grunnbeløp til vedlikehold av Steinvikholm irevidert budsjett, med tanke på en langsiktig støtte tildette i minimum fem år.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tkonstaterer at det er et betydelig antall gode prosjekterog virksomheter som trenger økonomisk støtte. Forde-lingen av de tilgjengelige midler bør vurderes etter engrundig gjennomgang.

Kap. 1429 Riksantikvaren: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittel-summen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold til regjeringenBondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

214 120 209 510 212 120(-2 000)

184 353(-29 767)

219 510(+5 390)

219 510(+5 390)

1 Driftsutgifter 73 933 74 323 73 933 72 000(-1 933)

74 323(+390)

74 323(+390)

21 Spesielle driftsutgifter 28 150 28 150 27 150(-1 000)

16 000(-12 150)

28 150 28 150

60 Regionale kulturminnetiltak 0 0 0 0 0 070Ny

Tilskudd til samarbeidspro-sjekt mellom offentlig og privat sektor innenfor kultur-minnefeltet

0 10 000 0 0 5 000(+5 000)

5 000(+5 000)

72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturmin-ner og kulturmiljøer

105 684 90 684 104 684(-1 000)

90 000(-15 684)

105 684 105 684

73 Brannsikring og beredskaps-tiltak

5 453 5 453 5 453 5 453 5 453 5 453

75 Internasjonalt samarbeid 900 900 900 900 900 900


Kap. 4429 RiksantikvarenDet budsjetteres med 3,878 mill. kroner på dette


Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn Det foreslås bevilget 609,106 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette eren reduksjon på 5,2 pst. i forhold til 2001.

Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg 7,085 mill.kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Post39 Opprydningstiltak foreslås økt med 5,0 mill. kronerfor å styrke arbeidet med opprydding i forurensedesedimenter.

K o m i t e e n ser positivt på at innsatsen i opprydnin-gen av PCB styrkes, så vel når det gjelder opprydningpå havbunnen, som for å unngå at mengden nye PCB-problemer øker på deponiene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , ser på dette som en god start og regner med atRegjeringen følger opp og øker innsatsen i kommendebudsjetter.

K o m i t e e n er enig med Regjeringen i at det erbehov for å rydde opp i gamle skipsvrak langs kysten,og vil vise til at det også er behov for en styrking avmidlene til opprydning av gamle skipsvrak langs nor-skekysten.

K o m i t e e n ber Regjeringen legge til rette for dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n -t e r p a r t i e t ber videre Regjeringen komme tilbake tildette i forbindelse med revidert budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, regner med at SFT er tiltenkt enrolle i forbindelse med klimameldinga og derved medinnføringen og etableringen av et nasjonalt kvote-system, samt økt behov for informasjon og overvåk-ning av dette systemet.

F l e r t a l l e t vil presisere viktigheten av at staten kanbidra aktivt i arbeidet med lokale klimaplaner. På siktvil det være nødvendig med holdnings- og adferdsend-ringer i forhold til hvordan vi lokalt og regionalt skalkunne planlegge med sikte på mindre utslipp av klima-gasser. Dette er en av flere viktige tiltak som løftesfrem i Klimameldingen. Statens forurensningstilsynstår sentralt i dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t viser til at staten gir tilskudd til kostnader tilrenseanlegg for å oppfylle Norges forpliktelser tilnitrogenfjerning etter Nordsjø-avtalen. D i s s e m e d -

l e m m e r mener at det statlige tilskuddet må utmålespå en slik måte at det bygger på de reelle kostnadeneved tiltaket i den utstrekning det er forespeilet, f.eks.må også byggelånsrenter regnes som en kostnad, dadisse ofte er betydelige.

Med utgangspunkt i Regjeringens tydelige oguttrykte positive holdning til oppfølging av Kyoto-pro-tokollen, mener k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t at SFT i forkant burde styrkes driftsmessing for åkunne foreta en forsvarlig oppfølging av vår kom-mende klimapolitikk. En eventuell oppfølging i revi-dert budsjett vil forsinke prosessen med å følge oppklimapolitikken.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til at regjeringen Bondevik II i sitt bud-sjettforslag har lagt opp til å øke tilskuddene til helhet-lig vannforvaltning til 3 mill. kroner, og at dissemidlene er ment for de konkrete prosjektene i Jærvass-draget og Vannsjø i Østfold.

Som en følge av budsjettforliket mellom Arbeider-partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår f l e r -t a l l e t post 39 Opprydningstiltak redusert med 3 mill.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener at til-skuddene til helhetlig vannforsyning er budsjettert forlavt. Så vel Jærvassdragene, som problemene knyttetf.eks. til Vannsjø i Østfold, krever økte bevilgninger.Når det gjelder Vannsjø pekte en samlet komité senestunder behandlingen av revidert budsjett for 2001 påbehovet for økt innsats. D i s s e m e d l e m m e r fore-slår derfor å øke post 64 Aksjon Jærvassdrag med 3,5mill. kroner og post 65 Aksjon Vannsjø med 10 mill.kroner.


D i s s e m e d l e m m e r ønsker å heve vrakpanten forbilvrak fra 1 500 kroner til 3 000 kroner, og har sommålsetting de neste årene å få vrakpanten til 6 000 kro-ner pr. vrak. Dette for å få en raskere utskifting av dennorske bilparken, som vil medføre nye og sikrere bilersom også forurenser mindre. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor foreslå at post 75 økes med 250 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t vil uttrykkebekymring for at SFT ikke har fått noen styrking avdriftsbudsjettene på flere år, og at det fra regjeringenBondevik II foreslås å kutte bortimot 1 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r frykter at denne nedgangen i


driftsmidler kan føre til at SFTs kontroll og tilsyns-funksjoner svekkes. Erfaringer fra andre land, bl.a.Sverige, viser at tilsvarende kutt fører til at tilsynet for-søkes målrettet ut fra hvordan bedriftene er sertifisert.Dette viser seg imidlertid langt fra å være tilfredsstil-lende. Sertifiserte bedrifter har da en tendens til åsvekke sine kontrollrutiner, noe som ofte fører til økteforurensingsproblemer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er også opptatt av at SFT sikres res-surser og kompetanse for å følge opp de ulike EU-direktiv som knyttes til miljøområdet, så som kjemika-lier og rammedirektiv for vann. D i s s e m e d l e m -m e r foreslår på denne bakgrunn å styrke driftsmidlenetil SFT.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning.Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket i forhold tilregjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. 4441 Statens forurensningstilsynDet budsjetteres med 55,691 mill. kroner på dette


Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensing

Det foreslås bevilget 57,218 mill. kroner på dettekapitlet for 2002, som er en økning på 36,5 pst. i for-hold til 2001.

Kap. 1444 ProduktregisteretDet administrative ansvaret for Produktregisteret, og

derfor kapitlet, er foreslått overført fra Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet til Miljøverndeparte-mentet. Det foreslås bevilget 12,213 mill. kroner pådette kapitlet for 2002.

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverkDet foreslås bevilget 376,220 mill. kroner på dette


Regjeringen Bondevik II foreslår i tillegg en reduk-sjon på 5,0 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4(2001-2002).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merket seg reduksjonenpå Statens kartverk på 33 mill. kroner, jf. Bud-sjett.innst. S. nr. 1 (2001-2002), og at denne reduksjo-nen er forutsatt ikke å påvirke sjøkartvirksomheten.D i s s e m e d l e m m e r forstår at situasjonen for Sta-tens kartverk vil bli drøftet i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2002.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

616 191 609 106 613 191(- 3 000)

848 738(+232 547)

688 606(+72 415)

625 606(+9 415)

1 Driftsutgifter 192 453 193 368 192 453 183 000(-9 453)

197 368(+4 915)

193 368(+915)

39 Opprydningstiltak 38 880 33 880 35 880(-3 000)

33 880(-5 000)

73 880(+35 000)

33 880(-5 000)

63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak

70 820 70 820 70 820 70 820 75 820(+5 000)

70 820

64 Aksjon Jærvassdrag 0 0 0 0 3 500(+3 500)

3 500(+3 500)

65 Tilskudd til helhetlig vann-forvaltning

3 000 2 000 3 000 2 000(-1 000)

13 000(+10 000)

13 000(+10 000)

73 Tilskudd til biloppsamlings-systemet

97 786 97 786 97 786 97 786 97 786 97 786

75 Utbetaling av pant for bilvrak 151 252 151 252 151 252 401 252(+250 000)

151 252 151 252

76 Refusjonsordninger 50 000 50 000 50 000 50 000 64 000(+14 000)

50 000

77Ny

Tilskudd til innsamling avPCB-holdige isolerglassruter

12 000 10 000 12 000 10 000(-2 000)

12 000 12 000


S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r -t i e t , viser til at hovedoppgaven for Statens kartverk erå bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infra-struktur og legge til rette for enkel og effektiv tilgangtil kart og karttjenester. Det må være et mål at kartver-ket må ligge i forkant av den fornying som skjer ioffentlig sektor. Dette vil kreve omstillinger i kartver-kets organisasjon og omfattende arbeid med tilretteleg-ging av digitale data som er tilpasset den stadig raskereteknologiske utviklinga. F l e r t a l l e t ber på dennebakgrunn Regjeringen komme tilbake til Stortingetmed en egen melding om kart og geodata.

F l e r t a l l e t er bekymret for at et samlet kutt ibevilgning til Statens kartverk på 38 millioner kroner iforhold til regjeringen Stoltenbergs forslag vil føre tilvesentlige utsettelser i digitalisering av kartgrunnlagetnasjonalt, en betydelig svekkelse av kompetanseopp-byggingen i Statens Kartverk og tap av kompetansear-beidsplasser, særlig på hovedkontoret på Hønefoss.

F l e r t a l l e t vil med bakgrunn i det store kuttet ibevilgningen til Statens kartverk be om en gjennom-gang av situasjonen i Statens kartverk i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2002.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S e n t e r p a r t i e t har merket seg at Høyre,Kristelig Folkeparti og Venstre i finansinnstillingenforeslår å redusere bevilgningene til kartverket med tilsammen 38 mill. kroner. Dette tilsvarer regjeringenStoltenbergs forslag til økning til dette formålet. Overflere år har det vært et sterkt fokus på å fornye sjøkar-tene og å gjøre disse elektroniske. Finansdepartemen-tet har i brev til finanskomiteen opplyst at disse reduk-sjonene ikke skal ramme arbeidet med sjøkartene, menat arbeidet med digitale landkart forskyves i 3 år, og atny lov om eiendomsregistrering må forskyves i tid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t viser imidlertid til at Stortinget har vedtatt enlavere ramme 13 enn Arbeiderpartiet foreslo, og atArbeiderpartiet har inngått budsjettforlik med Høyreog Kristelig Folkeparti innenfor denne rammen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t viser til at kon-

kurranseutsatt virksomhet ble skilt ut i egen divisjonfra 2001. Det ville være uansvarlig etter så kort tid åforeta nye endringer i selskapsstrukturen før denneordningen har virket noen år. Da kan det være grunnlagfor en objektiv evaluering, og eventuell ny omorgani-sering. D i s s e m e d l e m m e r ber om at Regjeringenlegger opp til en slik evaluering senest i budsjettforsla-get for 2005.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at Statens kartverk er en statlig for-valtningsbedrift som i en del tilfeller opptrer i konkur-ranse med private firmaer. D i s s e m e d l e m m e rsynes dagens organisering er uryddig idet private aktø-rer møter Statens kartverk både som kunde og somkonkurrent.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at et annet vesentlighinder for utvikling av ny virksomhet er prisen på digi-tale datasett. Kartverket opprettholder en monopolprissom gjør det umulig å lage produkter og tjenester medutgangspunkt i nasjonale datasett. D i s s e m e d l e m -m e r mener at prisen er satt kunstig høyt for at andrestatsetater, samt E-verk og teleselskaper skal se segtjent med å delta i et offentlig "spleiselag" (Geovekst)for å finansiere ny kartlegging og oppdatering avgamle kart. D i s s e m e d l e m m e r viser til at denneoffentlige finansieringsmodellen dermed fører til atprivat sektor ikke får mulighet til å bruke nasjonalekartdata til å lage nye produkter og tjenester.

For å oppnå like konkurransevilkår og unngå uhel-dige habilitetskonflikter mener d i s s e m e d l e m m e rat den forretningsmessige delen av Kartverkets virk-somhet omdannes til aksjeselskap og selges. D i s s em e d l e m m e r mener at konkurransen må foregå pålike vilkår og ber departementet legge til rette for det.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere forslag fraHøyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 9(2000-2001) om utskilling og gradvis salg av Kartver-kets forretningsmessige virksomhet. På denne bakgrunnfremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens kart-verks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskapog selges."

Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslagtil bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tallene i parentes viser avviket iforhold til regjeringen Bondevik IIs forslag (i 1 000 kr)

Kap. Post Formål

St.prp. nr. 1.

Tillegg nr. 4

St.prp. nr. 1


1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

371 220 376 220 338 220(-33 000)

371 220 376 220(+5 000)

371 220

21 Betaling for statsoppdraget 371 220 376 220 338 220(-33 000)

371 220 376 220(+5 000)

371 220


Kap. 2465 Statens kartverkDet foreslås 9,896 mill. kroner på dette kapitlet for

2002, som er en reduksjon på 17,5 pst. i forhold til2001.

Kap. 2422 Statens miljøfond (unntatt post 90)Det foreslås bevilget 1,000 mill. kroner på dette

kapitlet for 2002, som er det samme som for 2001.

I alt foreslås det bevilget 46,000 mill. kroner for2002 under kap. 2422. Post 90 Statens miljøfond, lån,behandles imidlertid av finanskomiteen utenfor ram-mesystemet.

Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekterDet foreslås 6,5 mill. kroner på dette kapitlet for

2002, som er en økning på 30 pst. i forhold til 2001.


3. FORSLAG FRA MINDRETALL

3.1 Rammeområde 12 (Olje og energi)

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 1

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:

Kap. Post Formål: Kroner Kroner

U t g i f t e r

1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter ......................................... 83 100 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 26 630 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres ........................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleumsvirk-

somheten, kan overføres ....................... 13 500 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........... 4 000 000

1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)1 Driftsutgifter ......................................... 216 000 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 64 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres ............................... 6 500 000


1 Driftsutgifter ......................................... 209 000 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 48 700 00022 Forbygningsarbeider og oppryddings-

tiltak, kan overføres .............................. 51 350 00070 Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg,

kan overføres ........................................ 1 000 00073 Tilskudd til utjevning av overførings-

tariffer, kan overføres ........................... 80 000 00075 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres 2 600 000

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 6 000 00050 Overføring til energifondet ................... 1 419 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft .............. 7 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .. 21 800 00050 Norges forskningsråd ........................... 1 122 100 00070 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak, kan overføres .............. 8 200 000


22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning . 140 000 00030 Investeringer ......................................... 13 800 000 00050 Overføring til Statens petroleumsfor-

sikringsfond .......................................... 600 000 000


II

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............. 140 000 000

2443 Petoro AS70 Administrasjon ..................................... 230 000 000

2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter .................................... -43 000 0002 Driftsutgifter ...................................... 40 000 0003 Avskrivninger .................................... 4 500 0004 Renter ................................................ 1 800 0005 Til reguleringsfond ............................ 2 000 000 5 300 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres ............................... 6 000 000Totale utgifter 18 332 780 000

I n n t e k t e r :

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)1 Gebyr- og avgiftsinntekter .................... 2 400 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter .................... 55 000 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ............ 5 000 0005 Salg av publikasjoner ........................... 1 000 0006 Ymse inntekter ...................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage .............................. 3 400 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)1 Gebyr- og avgiftsinntekter .................... 12 700 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 43 500 000

40 Forbygningsvirksomhet ........................ 12 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)50 Overføring fra fondet ............................ 125 000 000

5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)

24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter .................................... 110 400 000 0002 Driftsutgifter ...................................... -17 600 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ............ -1 000 000 0004 Avskrivninger .................................... -17 600 000 0005 Renter ................................................ -7 000 000 000 67 200 000 000

30 Avskrivninger ....................................... 17 600 000 00080 Renter ................................................... 7 000 000 000

5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490)1 Salg av utstyr m.v. ................................ 1 200 000

5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet

80 Renter, Statnett SF ................................ 87 000 000Totale inntekter 92 182 200 000



MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:

IIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slikat samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IVFullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2002 kan pådra seg forpliktelser for inntil 2,5 mill.kroner utover gitt bevilgning under kap. 1800 Olje- ogenergidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter tilutredninger o.l.

VIOverføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrettfra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som for-valter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annenrettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro ASsom forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett.Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kon-gen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbyg-ging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer forprosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift alle-rede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning avat overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle ellersamfunnsmessige sider av betydning.

VIIOverdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan god-kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for-

valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas atsamlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindreenn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VIIIFullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre

uten bevilgningStortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-

tet i 2002 kan:

1. utgiftsføre uten bevilgning utgifter til provisjon iforbindelse med salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under kap. 1801 Omstrukturering av sta-tens petroleumsengasjement, post 21 Spesielledriftsutgifter.

2. inntektsføre uten bevilgning inntekter i forbindelsemed salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler underkap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg avSDØE-andeler.

3. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro etcontra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje-

ment i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro etcontra-oppgjør.

b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et

overskride bevilgningen undermot tilsvarende

merinntekter under

kap. 1810 post 1 ................................................................................................. kap. 4810 postene 5 og 6kap. 1810 post 21 ................................................................................................. kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 ................................................................................................. kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 ................................................................................................. kap. 4820 post 40kap. 2490 post 45 ................................................................................................. kap. 5490 post 1

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat75 Tilskudd til sikringstiltak ........................................................................ 2,5 mill. kroner

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon50 Overføring til energifondet ..................................................................... 130,0 mill. kroner74 Naturgass ................................................................................................. 20,0 mill. kroner

1830 Energiforskning50 Norges forskningsråd .............................................................................. 33,0 mill. kroner


contra-oppgjør.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 2

IPå statsbudsjettet for 2002 bevilges under:


U t g i f t e r


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 26 630 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres ........................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleumsvirk-

somheten, kan overføres ....................... 16 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........... 1 000 000





1 Driftsutgifter ......................................... 209 000 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 48 700 00022 Forbygningsarbeider og oppryddings-




1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 6 000 00050 Overføring til energifondet ................... 319 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft .............. 3 500 00074 Naturgass .............................................. 30 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 16 800 00050 Norges forskningsråd ............................ 244 100 00070 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak, kan overføres ............. 8 200 000


22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning 140 000 00030 Investeringer ......................................... 15 300 000 00050 Overføring til Statens petroleums-

forsikringsfond ..................................... 600 000 000





1 Driftsinntekter ................................... -43 000 0002 Driftsutgifter ...................................... 40 000 0003 Avskrivninger .................................... 4 500 0004 Renter ................................................ 1 800 0005 Til reguleringsfond ............................ 2 000 000 5 300 000


I n n t e k t e r

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)1 Gebyr- og avgiftsinntekter .................... 2 400 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter .................... 55 000 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ............ 5 000 0005 Salg av publikasjoner ........................... 1 000 0006 Ymse inntekter ..................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage .............................. 3 400 000





24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................... 110 400 000 0002 Driftsutgifter ...................................... -17 600 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ........... -1 500 000 0004 Avskrivninger .................................... -17 600 000 0005 Renter ................................................ -7 000 000 000 66 700 000 000







IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:






Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrettfra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som for-valter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annenrettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro ASsom forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett.Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kon-gen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbyg-ging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer forprosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift alle-rede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning avat overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle ellersamfunnsmessige sider av betydning.


Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan god-kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for-valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at

samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindreenn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VIIIFullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre

uten bevilgningStortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-

tet i 2002 kan:


2. inntektsføre uten bevilgning inntekter i forbindelsemed salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler underkap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg avSDØE-andeler.

3. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro etcontra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje-

ment i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro etcontra-oppgjør.

b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro etcontra-oppgjør.


merinntekter under

kap. 1810 post 1 ................................................................................................... kap. 4810 postene 5 og 6kap. 1810 post 21 ................................................................................................. kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 ................................................................................................. kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 ................................................................................................. kap. 4820 post 40kap. 2490 post 45 ................................................................................................. kap. 5490 post 1


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat75 Tilskudd til sikringstiltak ..................................................................... 2,5 mill. kroner

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon50 Overføring til energifondet .................................................................. 130,0 mill. kroner74 Naturgass .............................................................................................. 20,0 mill. kroner

1830 Energiforskning50 Norges forskningsråd ........................................................................... 33,0 mill. kroner


3.2 Andre forslag

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 3V

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkelStortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan god-

kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel underfølgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns-messige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro-sjekt utgjør 5 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns-økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust motendringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves-teringene under kap. 2440 Statens direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten.

3.3 Andre rammeuavhengige forslag

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 4Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme

sak om et kulturminnefond i tråd med Stortingets tidli-gere vedtak, slik at dette kan etableres og være opera-tivt fra 1. januar 2003.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet:Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen om snarest å igangsetteutredning av et rammeverk for virkemiddelbruk tilfremme av energi produsert fra fornybare energikilder,og hvor det legges fram forslag til tiltak som har til for-mål:

– å øke kapasiteten av energi produsert fra fornybareenergikilder

– å sikre at virkemidler utformes slik at de gir utbyg-ger stabile rammevilkår over tid, samtidig somuheldig konkurransevridning må unngås

– å sikre likebehandling av alle fornybare energikil-der for en effektiv realisering av politiske målset-tinger.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen vurdere opprettelse avselskap som sikrer en nødvendig teknologiutvikling ogkommersialisering innen området naturgass.

Forslag fra Arbeiderpartiet:Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp-rettelse av et selskap som sikrer at den nødvendige tek-nologiutviklingen for bruk av naturgass i Norge forse-res og gjøres kommersiell. Dette selskapet skal aleneog sammen med andre miljøer initiere forsknings- ogutviklingsprosjekter, produktutvikling og kommersia-lisering av teknologi som sikrer en optimal miljøvenn-lig utnyttelse av naturgass til ulike energiformål.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 8Stortinget ber Regjeringen om å tilrettelegge for en

politisk behandling av saker knytta til havmiljø ogklimapolitikk, slik at de behandles i samsvar med Sam-arbeidsregjeringens mål om en bærekraftig utvikling,samt målet om å følge føre-var-prinsippet.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen opprette et energi- ogpetroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvoravkastningen benyttes til teknologisk forskning for åbedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten påkontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforsk-ningsprosjekter.

Forslag 10Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Stat-

kraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for pri-vat kapital.

Forslag 11Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regelverk

for økonomisk støtte til frivillige miljøvernorganisa-sjoner og fremme dette som egen sak før behandlingenav neste års budsjett.

Forslag 12Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det i

internasjonale fora arbeides for at det opprettes en egeninternasjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Deninternasjonale domstol i Haag.

Forslag 13Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens kart-

verks forretningsmessige virksomhet til aksjeselskapog selges.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 14

Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelsemed den varslede stortingsmeldingen om landbasertbruk av naturgass legges frem en evaluering av klima-politiske resultater av bruken av gass på land i Hauge-sundområdet.


4. KOMITEENS TILRÅDING

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget tilå gjøre slikt

v e d t a k :

A. Rammeområde 12(Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2002 bevilges under:


U t g i f t e r


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 24 630 00022 Beredskapslagre for drivstoff,

kan overføres ........................................ 21 000 00070 Internasjonalisering av petroleums-

virksomheten, kan overføres ................ 16 000 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ........... 1 000 000





1 Driftsutgifter ......................................... 209 000 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 48 700 00022 Forbygningsarbeider og oppryddings-




1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 6 000 00050 Overføring til energifondet ................... 279 000 00073 Produksjonsstøtte til vindkraft .............. 3 500 00074 Naturgass .............................................. 30 000 000

1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ... 16 800 00050 Norges forskningsråd ............................ 244 100 00070 Internasjonale samarbeids- og

utviklingstiltak, kan overføres .............. 8 200 000


22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning 140 000 00030 Investeringer ......................................... 15 300 000 000


50 Overføring til Statens petroleums-forsikringsfond ..................................... 600 000 000




1 Driftsinntekter ................................... -43 000 0002 Driftsutgifter ...................................... 40 000 0003 Avskrivninger .................................... 4 500 0004 Renter ................................................ 1 800 0005 Til reguleringsfond ............................ 2 000 000 5 300 000


I n n t e k t e r

4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)1 Gebyr- og avgiftsinntekter .................... 2 400 0002 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet ... 32 000 0003 Refusjon av tilsynsutgifter .................... 55 000 0004 Salg av undersøkelsesmateriale ............ 5 000 0005 Salg av publikasjoner ........................... 1 000 0006 Ymse inntekter ..................................... 2 000 0008 Inntekter barnehage .............................. 3 400 000





24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ................................... 110 400 000 0002 Driftsutgifter ...................................... -17 600 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ........... -1 500 000 0004 Avskrivninger .................................... -17 600 000 0005 Renter ................................................ -7 000 000 000 66 700 000 000








Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2002 kan:





VUtbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan god-kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel underfølgende forutsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns-messige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro-sjekt utgjør 10 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam-funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimeligrobust mot endringer i prisutviklingen for olje ognaturgass.

4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves-teringene under kap. 2440 Statens direkte økono-miske engasjement i petroleumsvirksomheten.


Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-tet i 2002 kan godkjenne overføring av eiendomsrettfra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som for-valter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen

rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro ASsom forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett.Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kon-gen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbyg-ging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer forprosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift alle-rede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning avat overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle ellersamfunnsmessige sider av betydning.


Stortinget samtykker i at Kongen i 2002 kan god-kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for-valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas atsamlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindreenn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VIIIFullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten

bevilgningStortinget samtykker i at Olje- og energidepartemen-

tet i 2002 kan:


2. inntektsføre uten bevilgning inntekter i forbindelsemed salg av om lag 6,5 pst. SDØE-andeler under


merinntekter under

kap. 1810 post 1 ................................................................................................... kap. 4810 postene 5 og 6kap. 1810 post 21 ................................................................................................. kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 ................................................................................................. kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 ................................................................................................. kap. 4820 post 40kap. 2490 post 45 ................................................................................................. kap. 5490 post 1


1820 Norges vassdrags- og energidirektorat75 Tilskudd til sikringstiltak ........................................................................ 2,5 mill. kroner

1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon50 Overføring til energifondet ..................................................................... 130,0 mill. kroner74 Naturgass ................................................................................................. 20,0 mill. kroner

1830 Energiforskning50 Norges forskningsråd .............................................................................. 33,0 mill. kroner


kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 31 Salg avSDØE-andeler.

3. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro etcontra-oppgjør i forbindelse med salg av SDØE-andeler under:

a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro etcontra-oppgjør.

b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro etcontra-oppgjør.

B. Rammeområde 13(Miljø)

IPå statsbudsjettet for 2002 bevilges under:


U t g i f t e r

1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)1 Driftsutgifter ......................................... 150 458 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 62 252 00060 Omstillingsprogram for å gjennomføre

kommunereformen, kan overføres ........ 5 200 00070 Driftstilskudd til frivillige miljøvern-

organisasjoner ....................................... 33 550 00071 Internasjonale organisasjoner,

kan overføres ........................................ 32 175 00072 Miljøverntiltak i nordområdene,

kan overføres ........................................ 8 000 00073 Tilskudd til kompetanseformidling og

informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21, kan overføres ........................................ 38 425 000

74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ....... 2 200 00075 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres 4 000 00076 Støtte til internasjonale miljøtiltak og

nasjonale energitiltak, kan overføres .... 9 081 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola,

kan overføres ........................................ 170 000 000

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)21 Miljøovervåkning og miljødata ............ 90 757 00050 Basisbevilgninger til miljøforsknings-

instituttene ............................................ 85 910 00051 Forskningsprogrammer m.m. ............... 123 818 00052 Rekrutteringsstipend til kvinnelige

miljøvernforskere ................................. 1 100 00053 Internasjonalt miljøvernforsknings-

samarbeid .............................................. 5 000 00060 Kommunal overvåking og kartlegging av

biologisk mangfold, kan overføres ....... 6 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljø-

forskningsinstituttene ........................... 22 151 00079 Diverse tilskudd .................................... 2 500 000

1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)1 Driftsutgifter ......................................... 31 500 000

61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ........................................ 5 000 000

70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres 6 200 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres ... 25 645 000


1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)1 Driftsutgifter ......................................... 49 495 000

30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres 4 791 00031 Tiltak i naturvern- og friluftsområder,

kan overføres ........................................ 13 971 00032 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ... 15 195 00070 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres 500 00071 Bru til Tautra ........................................ 5 000 000

1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)1 Driftsutgifter ......................................... 68 086 000

21 Spesielle driftsutgifter .......................... 32 333 00030 Statlige erverv, båndlegging av frilufts-

områder, kan overføres ......................... 24 405 00032 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner,

kan overføres ........................................ 17 750 00033 Statlige erverv, barskogvern,

kan overføres ........................................ 70 926 00034 Statlige erverv, nasjonalparker,

kan overføres ........................................ 2 100 00070 Tilskudd til kalking og lokale fiskefor-

mål, kan overføres ................................ 98 200 00072 Erstatninger for rovviltskader,

overslagsbevilgning .............................. 83 123 00073 Forebyggende tiltak mot rovviltskader

og omstillingstiltak, kan overføres ....... 36 500 00074 Tilskudd til friluftslivstiltak,

kan overføres ........................................ 11 670 00075 Internasjonale avtaler og medlemskap 1 010 00077 Tilskudd til naturinformasjonssentra,

kan overføres ........................................ 6 400 00078 Friluftsrådenes landsforbund og inter-

kommunale friluftsråd, kan overføres .. 5 300 000

1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)1 Driftsutgifter ......................................... 73 933 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 ................................... 27 150 000

72 Vern og sikring av fredete og bevarings-verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under postene 21 ............................................. 104 684 000

73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21 5 453 000

75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres 900 000

1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)1 Driftsutgifter ......................................... 192 453 000

39 Opprydningstiltak, kan overføres ......... 35 880 00063 Tilskudd til kommunale avløpstiltak,

kan overføres ........................................ 70 820 000



65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres ........................................ 3 000 000

73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet .... 97 786 000

75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning .............................. 151 252 000

76 Refusjonsordninger ............................... 50 000 00077 Tilskudd til innsamling av PCB-holdig

isolerglassruter, kan overføres .............. 12 000 000

1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning1 Driftsutgifter ......................................... 37 430 000



1444 Produktregisteret1 Driftsutgifter ......................................... 12 213 000

1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget ................... 338 220 000

2422 Statens miljøfond70 Statens miljøfond, rentestøtte ............... 1 000 000

2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter .................................... -561 220 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .... 538 954 0003 Avskrivninger .................................... 14 746 0004 Renter av statens kapital .................... 3 520 000 -4 000 000


I n n t e k t e r

4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)2 Ymse inntekter ..................................... 661 000

21 Oppdragsinntekter ............................... 662 000

4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 1410)50 Refusjon av diverse fond ..................... 4 668 000

4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)

51 Viltfondet .............................................. 52 145 00052 Statens fiskefond .................................. 16 200 000

4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)1 Ymse inntekter ...................................... 106 000

4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)1 Ymse inntekter ...................................... 7 000 0009 Internasjonale oppdrag ......................... 1 700 000

54 Gebyrer ................................................. 2 300 000

4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429)




Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2002 kan:

1.

2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statenskartverk post 45 Større anskaffelser og vedlike-hold, med et beløp som tilsvarer regnkapsførte inn-tekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler.Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med vedberegning av overført beløp.

3. overskride bevilgingen under kap. 1427 Direktora-tet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, bar-skogvern, med et beløp som tilsvarer regnskaps-førte inntekter fra salg av makeskiftearealer underkap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyt-tede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kantas med ved beregning av overført beløp.

IIIFullmakter til overskridelser

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2002 kan:

1. avvike driftsbudsjettet til Statens kartverk motdekning av reguleringsfondet.

2. overskride bevilgningen under kap. 1443 Statensberedskapsansvar mot akutt forurensning post 21Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kronerdersom det er nødvendig å iverksette tiltak uopp-holdelig og før Kongen kan gi slikt samtykke.

IVFullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2002 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap pågarantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi-

2 Refusjon og diverse inntekter ............... 1 804 0009 Internasjonale oppdrag ......................... 2 074 000

4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)1 Refusjon av kontrollutgifter ................. 6 533 0002 Inntekter, SFTs beredskaps- og kontroll-

avdeling i Horten .................................. 2 143 0004 Gebyrer ................................................. 12 559 0005 Leieinntekter ......................................... 825 0008 Inntekter fra salg av bilvrak .................. 29 447 0009 Internasjonale oppdrag ......................... 4 184 000

5621 Statens miljøfond, renteinntekter80 Renteinntekter ...................................... 6 500 000

Totale inntekter 151 511 000


merinntekter under

kap. 1400 post 1 ............................................................................................................ kap. 4400 post 2kap. 1400 post 21 .......................................................................................................... kap. 4400 post 21kap. 1427 post 21 .......................................................................................................... kap. 4427 post 1kap. 1427 post 21 .......................................................................................................... kap. 4427 post 9kap. 1427 post 21 .......................................................................................................... kap. 4427 post 54kap. 1429 post 1 ............................................................................................................ kap. 4429 post 2kap. 1429 post 1 ............................................................................................................ kap. 4429 post 9kap. 1441 post 1 ............................................................................................................ kap. 4441 post 4kap. 1441 post 1 ............................................................................................................ kap. 4441 post 9kap. 1443 post 1 ............................................................................................................ kap. 4441 post 2kap. 1443 post 45 .......................................................................................................... kap. 4441 post 2



seringsformål som staten er juridisk forpliktet til ådekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post77 Oppfyllelse av garantiansvar.

VOmdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2002 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap.1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kart-verk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

VIBestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2002 kan foreta bestillinger:

1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvarikke overstiger følgende beløp:

2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bvilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statenskartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvarikke overstiger 180 mill. kroner.

VIITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIIIKjøp av makeskiftearealer

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i2002 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningenunder kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post33 Statlige erverv, barskogvern til kjøp av areal som

senere kan makeskiftes med barskogsareal som blirvernet.

C. Rammeuavhengige forslagI

Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag omstyrking av kontroll og tilsynsfunksjoner på norsk sok-


1441 Statens forurensningstilsyn39 Opprydningstiltak .................................................................................... 1,8 mill. kroner

1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................... 3,0 mill. kroner


1400 Miljøverndepartementet73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig

produksjon og forbruk og lokal agenda 21 ............................................. 7,5 mill. kroner78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ........................................................ 54,6 mill. kroner

1427 Direktoratet for naturforvaltning30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ...................................... 11,2 mill. kroner32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ................................................... 39,6 mill. kroner33 Statlige erverv, barskogvern .................................................................... 230,3 mill. kroner34 Statlige erverv, nasjonalparker ................................................................ 25,0 mill. kroner77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ....................................................... 2,0 mill. kroner

1429 Riksantikvaren72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og

kulturmiljøer ............................................................................................ 6,5 mill. kroner73 Brannsikring og beredskapstiltak ............................................................ 2,0 mill. kroner

1441 Statens forurensningstilsyn .....................................................................63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak ....................................................... 1,8 mill. kroner

2422 Statens miljøfond ....................................................................................90 Statens miljøfond, lån .............................................................................. 29,5 mill. kroner


kel i forbindelse med den bebudede sikkerhetsmeldin-gen.


IIStortinget ber Regjeringen opprette egen post på budsjettet for tiltak og forskning til bekjempelse av gyro og

andre tiltak for å styrke villaksstammene.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 3. desember 2001

Bror Yngve Rahmleder

Sylvia Brustad Inger S. Engerordf. for kap. 1426, 1820, 4426,

4820, 5608 og 5621

Øyvind Hallerakerordf. for kap. 1830

Rolf Terje Klunglandordf. for kap. 2440, 2490, 5440 og 5490

Synnøve Konglevollordf. for kap. 1427, 2422 og 4427

Øyvind Korsbergordf. for kap. 1444, 1465 og 2465

Hallgeir H. Langelandordf. for kap. 1441, 4441 og 4860

Ingmar Ljonesordf. for kap. 1429, 1443, 2442,

4429 og 4829

Ingvild Vaggen Malvikordf. for kap. 1400, 1825

og 4400

Siri A. Melingordf. for kap. 1410, 1425, 4410 og 4425

Leif Frode Onarheimordf. for kap. 2443

Øyvind Vaksdalsekretær og ordf. for kap. 1800,

1810 og 4810

Budsjett-innst. S. nr. 9 - Lovdata · Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på...

Documents

Transcript of Budsjett-innst. S. nr. 9 - Lovdata · Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på...