Innst. S. nr. 122(1999-2000)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om energipolitikkenSt.meld. nr. 29 (1998-1999),

unntatt kap. 8 om Kraftkontrakter med industrien; og forslag oversendt fra Stortinget 13. oktober 1999

Til Stortinget

SAMMENDRAGMeldingens kap. 8 Kraftkontrakter med industrien,

er behandlet i Innst. S. nr. 233 (1998-1999), innstillingfra energi- og miljøkomiteen om Statkrafts industri-kontrakter og leieavtaler og om Kraftkontrakter medindustrien.

Denne innstillingen behandler også følgende forslagsom komiteen har fått oversendt fra Stortinget 13.oktober 1999, framsett av representanten Carl I. Hagenpå vegne av Fremskrittspartiet:

"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rettefor produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass frakontinentalsokkelen."

Mål og strategier i energipolitikkenDet gis i meldingen en gjennomgang av sentrale for-

utsetninger og mål og strategier for energipolitikken;energiforsyningen i Norge; ulike teknologier for pro-duksjon av energi; politikk for omlegging av energifor-bruk og energiproduksjon; det nordiske kraftmarkedetog energipolitiske utfordringer.

Det er i meldingen gitt en oppsummering av fram-skrivninger av energiforbruket fram til 2020, basert påEnergiutvalgets beregninger, jf. NOU 1998:11 Energi-og kraftbalansen mot 2020.

Regjeringen legger i meldingen opp til en energipo-litikk som skal bygge på at miljømålene vil bestemmeproduksjonsmulighetene, og det legges vekt på å føreen aktiv politikk for å begrense energiforbruket. Øktproduksjon må i større grad baseres på nye, fornybareenergikilder, og en omlegging av energipolitikken mågjøres på en måte som er effektiv og samtidig aksepta-bel for velferden.

Regjeringens energistrategi baserer seg på at deteksisterer et kraftmarked. Forutsetningen for å legge til

rette for krafthandel mellom land er at produksjon ogforbruk oppfyller kravene fra miljøpolitikken. Detunderstrekes at energiprisene i størst mulig grad skalgjenspeile miljøkostnadene.

Regjeringen vil følge opp forpliktelsene i Klimakon-vensjonen og Kyoto-protokollen. Regjeringen vil gåimot bygging av gasskraftverk som ikke baserer seg påen teknologi for rensing av CO2 som gir minimaleutslipp.

Regjeringen vil stimulere til å utvikle fornybareenergikilder gjennom et utviklingsprogram - med enutbygging av vindkraft på 3 TWh/år, og mer vannbårenvarme basert på nye fornybare energikilder, varme-pumper og spillvarme på 4 TWh/år innen 2010.

Regjeringen må over tid føre en aktiv politikk for åbegrense energiforbruket og redusere avhengighetenav elektrisk oppvarming. Tariffene for eloverføringskal først og fremst understøtte effektiv bruk av nettet.Videre vil tariffene bidra til riktig lokalisering av pro-duksjon og forbruk, og miljøvennlig og fleksibel utnyt-telse av flere energibærere. Regjeringen forutsetter - ogvil bidra til - at energiverkene vil interessere seg for åsamarbeide med forbrukerne om lønnsomme energi-løsninger for å redusere energiforbruket.

Regjeringen foreslår en opptrapping av elavgiftenkombinert med tilskudd til investeringer innenfor enramme på inntil 5 mrd. kroner over en tiårs periode.

Det vil bli satt ned et utvalg som skal vurdere stren-gere krav til bruk av energi i bygninger, og krav omvannbåren oppvarming og krav til eksisterende byggskal utredes. Det er aktuelt å kombinere skjerpede for-skrifter med tilskudd.

Regjeringen vil utvikle kommunenes og fylkeskom-munenes rolle i energipolitikken ved at disse skal spilleen viktigere rolle i energipolitikken enn i dag.

Regjeringen vil arbeide for å begrense oljeforbrukettil oppvarming.

6 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

Regjeringen vil arbeide for å opprettholde system-sikkerheten i kraftleveringene, både for å mestre top-pene i forbruket, og for å kunne klare forsyningen i årmed vesentlig svikt i vannkraftproduksjonen som følgeav lite nedbør.

HovedinnholdForutsetninger for energipolitikken

Som forutsetninger for energipolitikken i Norgevises det i meldingen til:

– Norge er elektrisitetslandet framfor noen. – Forbruket av energi, som er nært knyttet til vel-

standsutvikling og produksjonsutvikling. – Infrastrukturen i energiforsyningen består i hoved-

sak bare av overføringsnettet for strøm. – Vannkraften står for nær all elproduksjon, som

gjør den norske elproduksjonen fri for utslipp tilluft. Den sterke satsingen på vannkraft innebærerat energiforsyningen er sårbar for svikt i nedbøren.Den store utbyggingsperioden for vannkraft erover.

– Det kan skje vesentlige teknologiske og miljømes-sige forbedringer i mange typer energi- og elpro-duksjon, men mange av de nye teknologiene erfortsatt kostbare.

Framskrivningene til Energiutvalget (NOU 1998:11)viser en fortsatt vekst i energiforbruket fram mot 2020,dersom det ikke iverksettes tiltak. Husholdningene vilstå for den største veksten i elforbruket fram til 2020,dette vil øke behovet for energi til oppvarming. Prisenpå elektrisitet i Norge er lav sammenliknet med andreland. Energiutvalget pekte på økte avgifter på elektrisi-tet og fyringsolje som et egnet virkemiddel, dersom deter politisk ønskelig med en kraftig reduksjon eller sta-bilisering av energiforbruket.

Det vises i meldingen til at flere selskaper har planerom å bygge gasskraftverk i Norge:

– Naturkraft AS fikk i 1997 endelige anleggskonse-sjoner etter energiloven for bygging og drift avgasskraftverk på Kollsnes i Hordaland og Kårstø iRogaland. SFTs utslippstillatelser etter forurens-ningsloven er påklaget av flere miljøorganisasjo-ner og av Naturkraft. Regjeringen vil ikke fore-gripe den forestående klagebehandlingen.

– Industrikraft Midt-Norge DA har i 1999 søkt omanleggskonsesjon for et gasskraftverk på Fiborg-tangen i Levanger kommune.

– Nordenfjeldske Energi A/S sendte 1998 meldingom et gasskraftverk på Tjeldbergodden i Aurekommune.

Flere norske miljøer arbeider med å utvikle tekno-logi for gasskraftproduksjon som gir minimale CO2-utslipp. De teknologier for CO2-fjerning det hittil harvært forsket mest på er separering av CO2 fra eksos-

gass. Metodene innebærer at CO2 fjernes etter at for-brenningen av naturgass har funnet sted.

Eventuelle framtidige søknader skal behandles etterenergiloven og forurensningsloven. Regjeringen gårimot bygging av gasskraftverk i Norge som ikke base-rer seg på en teknologi for rensing av CO2 som girminimale utslipp.

Det vises til at de nye fornybare energikilder er fram-tidas energikilder, og Regjeringen baserer seg på at denteknologiske utviklingen vil frambringe løsninger sompå sikt vil gi et vesentlig bidrag til energiforsyningen iverden. I Norge ligger det godt til rette for økt bruk avnye, fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi,varmepumper og solenergi.

Det vises i meldingen til Kyoto-protokollen fradesember 1997, som innebærer at norske utslipp av kli-magasser maksimalt kan øke med 1 pst. i forhold til1990-nivå. Forpliktelsen kan innfris både gjennom til-tak innenlands og ved å gjøre bruk av Kyoto-mekanis-mene for internasjonal kvotehandel. Regjeringen harnedsatt et utvalg som skal vurdere hvordan slik delta-kelse kan utformes i forhold til nasjonal virkemiddel-bruk, og hvordan et nasjonalt system for omsettbareklimagasskvoter bør utformes.

Norge har i dag overføringslinjer for kraft til alle denordiske landene, samt en mindre overføringsforbin-delse til Russland. Overføringsnettet for elektrisitetmellom landene i Norden gjør at energipolitikken i ettland har virkninger i de andre landene, og at et landskraftbalanse ikke bestemmes av de nasjonale forhol-dene alene. Det vises til at sammenhengen i kraftpro-duksjonen gir muligheter for å få bedre miljøresultateri Norden sett under ett.

De nordiske regjeringer har arbeidet for å bidra til enutvikling av det nordiske elektrisitetsmarkedet i enbærekraftig retning. Regjeringen vil arbeide for at pri-sene på elektrisitet inkluderer miljøkostnadene vedelektrisitetsproduksjon. Dette kan skje gjennom kvote-handel, avgifter eller markeder for grønn elektrisitet,som er omtalt i meldingen. En harmonisering av avgif-tene i det nordiske elmarkedet vil måtte forholde seg tilfremdriften på dette området innenfor EU. En annenutfordring for energipolitikken er perspektivet for sam-arbeidet som er utvidet til å omfatte energisektoren ialle land rundt Østersjøen.

Det vises i meldingen til de planlagte overføringska-blene mellom Sverige og Polen, Norge og Tyskland ogmellom Norge og Nederland, og utviklingen i resten avEuropa vil i større grad enn tidligere få betydning forden nordiske kraftprisen. Videre vises det bl.a. til gjen-nomføringen av elektrisitetsdirektivet, som vil påvirkeutviklingen i det nordiske og europeiske kraftsystemet.

Omlegging av energiforbruk og energiproduksjonRegjeringen legger opp til en energipolitikk som skal

underbygge en ambisiøs miljøpolitikk. Det betyr atenergi - og særlig elektrisitet - vil bli et knappere ogmer verdifullt gode. Omleggingen av forbruk og pro-

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 7

duksjon må skje på en måte som er akseptabel forvelferden. Målene for omlegging av energiforbrukog -produksjon er:

– å begrense energiforbruket vesentlig mer enn omutviklingen overlates til seg selv,

– å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basertpå nye fornybare energikilder, varmepumper ogspillvarme innen 2010, og

– å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3TWh innen 2010.

Regjeringens planlagte omlegging av energipolitik-ken vil forutsette en energipakke med en opptrappingav elavgiften kombinert med tilskudd til investeringerinnenfor en ramme på inntil 5 mrd. kroner over en 10års periode. Opptrappingen skal kombineres medinvesteringstilskudd til nye, fornybare energikilder.Dersom det skulle skje en utvikling av teknologi somøker lønnsomheten av nye fornybare energikildervesentlig, kan størrelsen på støttebeløpet vurderes.Uheldige fordelingsvirkninger av økt elavgift forutset-tes kompensert ved minstefradrag/klassefradrag og øktminstepensjon/bostøtte. For å unngå uheldige miljø-konsekvenser av at fyringsolje erstatter el, skal avgif-ten på fyringsoljer øke tilsvarende elavgiften. I forbin-delse med opptrappingen av elavgiften vil virkningenefor næringslivet bli vurdert, og Regjeringen vil foretaen samlet gjennomgang av gjeldende fritaksordningerfor merverdiavgift og avgift på elektrisitet.

Det er i meldingen redegjort nærmere om profilen ogtildelingskriterier for de planlagte støtteordningene.

Regjeringen vil utvikle energimarkedene for å styrkemulighetene for å nå målene for en omlegging. Det sig-naliseres i meldingen en streng praksis ved fastsettelseav kravene til effektivisering og ved fornyelsen av inn-tektsrammene, som sammen med forskrifter om ener-giplanlegging i elverk bl.a. skal bidra til en planleggingav alternativer til nettutbygging.

Regjeringen vil utvikle kommunenes og fylkeskom-munenes rolle i energipolitikken. Arealplanleggingenog kollektiv varmeplanlegging er oppgaver der kom-munene må spille en viktigere rolle i energipolitikkenenn i dag. Dette må skje i samarbeid med energiver-kene som har områdekonsesjon. Kommunene spillerogså en viktig rolle for å utnytte lokale energiressurser.Norges vassdrags- og energidirektorat kan kreve atenergiverkene legger fram energiplaner. Regjeringenvil søke etter ytterligere muligheter for å motiverekommunene til å ta en mer aktiv rolle i energiplanleg-gingen gjennom økonomiske incentiver. Utformingenav klima- og energistrategier i lokal Agenda 21-arbei-det vil støtte opp under denne utviklingen.

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven er ett avflere virkemidler som kan bidra til omlegging og til åkunne begrense energiforbruket. Det vil bli satt ned etutvalg som skal foreslå tiltak for strengere krav til brukav energi i bygninger. Krav om vannbåren oppvar-ming, og krav til eksisterende bygg skal utredes. Det er

aktuelt å kombinere skjerpede byggforskrifter med til-skudd.

Regjeringen ser det som nødvendig å gjennomføreøkt satsing på forskning og utvikling av fornybareenergikilder og energieffektive teknologier i forhold tildagens nivå. Regjeringen ønsker å bruke betydeligemidler på miljøvennlig energiforskning i neste 10-årsperiode.

Det vises i meldingen til at omleggingene av energi-forbruk og energiproduksjon vil gi muligheter for ver-diskaping på nye områder og i regioner med ensidignæringsliv. Viktige områder for næringsvirksomhetsom det refereres til, er:

– produksjon og salg av teknologisk utstyr – entreprenørvirksomhet– leveranser av kunnskapstjenester– energi- og varmeleveranser

Energiutvalget (jf. NOU 1998:11) mente at organise-ringen av enøkvirksomheten burde bli mer målrettet oganbefalte en evaluering av den nåværende enøkorgani-seringen. Videre anbefalte de å opprette et sentralt enøk-organ for målrettet gjennomføring av enøkpolitikken.Departementet vil vurdere spørsmålet om et eget sentraltorgan for enøkvirksomhet, for eksempel i form av etenøkdirektorat - og vil komme tilbake med en anbefa-ling om dette på et senere tidspunkt.

VannkraftenDet er i meldingen gitt en oversikt over vann-

kraftsektoren i Norge, potensialet for utbygging, verdi-skapingen i kraftsektoren og Regjeringens politikk foroffentlig eierskap til vannkraftressursene. Det vises tilat utviklingen de siste 10 årene har forsterket elektrisi-tetens posisjon i norsk energiforsyning. Kraftforbrukethar økt med 16 TWh, eller 1,2 pst. pr. år. Den sterkeveksttakten i elforbruket de senere årene er knyttet tildet høye aktivitetsnivået i norsk økonomi. Det har i til-legg vært en kraftig nedgang i investeringer i nye vann-kraftanlegg på 1990-tallet. Departementet viser til atdet fortsatt er gode muligheter for å bygge ut vannkraft,både gjennom nye prosjekter og ved tilleggsutbyggin-ger, men at epoken med de store vannkraftutbyggin-gene er over med de begrensninger som er lagt påvidere utbygginger.

Det er i meldingen gjort rede for vannkraftproduk-sjonen i Norge pr. 1. januar 1999. Regjeringen menerdet nå er behov for en oppdatering av Samlet Plan, ogviser til at det er 6 år siden siste rullering av planen.

Regjeringen har som mål å opprettholde det sterkefelles eierskapet til vannkraftproduksjonen, og er inn-stilt på å utvikle lovverket ytterligere for å klare dette.Det legges vekt på at de kommunene hvor naturressur-sene ligger, skal kunne utnytte beliggenheten til sinfordel.

Det vises til at det er stor interesse for utbygging avmikro- og minikraftverk. Regjeringen vil vurdere omdet er endringer i lover og regelverk som kan bidra til

8 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

å forenkle behandlingen av denne type saker. En dele-gasjon av avgjørelsesmyndigheten til NVE vil kunnegi kortere saksbehandlingstid for mikro- og minikraft-verk.

Departementet viser til NOU 1994:12 om ny lov omvassdrag og grunnvann, hvor det ble foreslått en nygenerell bestemmelse om krav til minstevannføring.Det vises videre til Ot.prp. nr. 39 (1998-1999) Om lovom vassdrag og grunnvann, hvor det foreslås å fastsetteminstevannføringskrav på bakgrunn av en konkret vur-dering under konsesjonsprosessen.

Regjeringen legger til grunn at kraftforsyningen skalha en inntjening som setter den i stand til å utnyttemulighetene for verdiskaping i energisektoren. Eierne,som i stor grad er offentlige, bør bidra til den langsik-tige utviklingen av selskapene, blant annet ved å leggevekt på å få til en best mulig avkastning og gjennomutbyttepolitikken. Dette vil også styrke grunnlaget forenergiverkene til å ta del i omleggingen av energibrukog energiproduksjon.

Regjeringen legger avgjørende vekt på å opprett-holde et sterkt offentlig eierskap til kraftforsyningen.Eierskapet kommer i tillegg til alle de andre styrings-redskapene som myndighetene rår over - og gir storhandlefrihet i styringen av vannkraftressursene. Eier-skapet gir også styringsmuligheter utover det som føl-ger av konsesjonslovgivningen. Regjeringen vil vur-dere ytterligere virkemidler for å sikre offentligeierskap.

Overføringen av kraftRegjeringen legger vekt på distriktshensyn i kraft-

overføringen. Det gjelder å sikre fordelene ved kraft-forbruk i nærheten av kraftproduksjon og utjevning avoverføringstariffene mellom områder med uliktbefolkningsgrunnlag og ulike geografiske forhold. Detlegges vekt på å ha en strømforsyning for fastboendeog næringsvirksomhet med tilfredsstillende leverings-kvalitet i alle deler av landet.

Netteiere skal over tid ha dekket kostnadene ved driftog avskrivning av nettet og ha rimelig avkastning påinvestert kapital ved effektiv drift. Dagens metode forregulering legger til rette for en effektiv nettdrift ognettinvesteringer. Norges vassdrags- og energidirekto-rat vurderer hensynet til investeringer, og de fastsettereffektivitetskrav som årlig reduserer inntektsrammene.Effektivitetskravet sørger for at produktivitetsfrem-gangen kommer brukerne av nettet til gode gjennomlavere tariffer.

Tariffene for kraftoverføring bør i størst mulig gradgjenspeile belastningen på nettet. Brukerne av nettetmå ikke diskrimineres, men tilbys like tariffer justertfor forskjeller i brukstid, levereingskvalitet m.v. Punkt-tariffsystemet sikrer alle adgang til nettet på like vilkårog legger til rette for en effektiv kraftomsetning.Nivået på den samlede tariffen bestemmes av hvor til-knytningspunktet er i nettet.

Det vises i meldingen til at pr. 1. januar 1999 vargjennomsnittlig overføringstariff for en husholdnings-

kunde med et forbruk på 20 000 kWh 23,2 øre/kWhinklusiv merverdiavgift. Laveste overføringstariff var16,3 øre/kWh, mens høyeste var 37,5 øre/kWh. For-skjellene i overføringstariffene på landsbasis som følgeav naturgitte forhold bør reduseres. En ordning somdirekte reduserer overføringstariffene for sluttforbru-kere tilknyttet distribusjonsnettet i områder i landetmed høye overføringskostnader vurderes. Ordningenskal erstatte ordningen med støtte til investeringer iledningsnettet.

For den videre utvikling av overføringstariffene oginntektsreguleringen legger departementet til grunn athensynet til effektiv bruk av nettet, effektive nettinves-teringer og akseptabel leveringskvalitet i alle deler avlandet skal vektlegges. I utviklingen av overføringsta-riffene skal det også tas hensyn til utformingen av tarif-fene i spesielt Sverige og Finland, for å unngå vesent-lige forskjeller i konkurransevilkår mellom norske ogutenlandske aktører.

Avgrensingen mellom sentral- og regionalnettet blefastlagt 1. januar 1998. Dette skal legge grunnlaget forutvikling av en hensiktsmessig og effektiv nettorgani-sering i Norge, som videre skal legge til rette for effek-tiv drift av og investering i nettanlegg, og samlet settskal bidra til lavere tariffer for brukerne av nettet. Detpågår i denne sammenheng arbeid for å etablere sam-arbeid mellom flere sammenhengende regionale nett.

Sikkerhet i energiforsyningenRegjeringen vil arbeide for å opprettholde sikkerhe-

ten i kraftleveringene, både for å mestre toppene i for-bruket, og for å kunne ha en god evne til å klare kraft-balansen i år med vesentlig svikt i vannkraft-produksjonen som følge av lite nedbør. Det vises til atStatnett SF er ansvarlig for systemsikkerheten i detnorske kraftsystemet både på kort og lang sikt. Et godtdimensjonert overføringsnett og et velfungerendekraftmarked er en forutsetning for å mestre sikkerheteni elforsyningen.

Statnett SF er videre ansvarlig for investeringer isentralnettet og må gjennomføre investeringer sombidrar til lavere avkastning i enkelte situasjoner. Nett-selskapers inntekter skal imidlertid over tid dekkekostnadene ved drift og avskrivning av nettet, samt å gien rimelig avkastning på investert kapital ved effektivdrift. Det kan være aktuelt å ta i bruk andre virkemidlerenn de Statnett allerede disponerer - det nevnes i mel-dingen som ett alternativ å ta i bruk særskilte anleggsom for eksempel gassturbiner som reserveaggregat.Det forutsettes da strenge bånd på mulighet til bruk forå opprettholde de motivene som markedet gir for å til-passe seg endringer i kraftbalansen.

Departementet viser til at det til grunn for regulerin-gen av kraftsystemet er viktig å ha et fleksibelt energi-system på forbrukersiden, som blant annet oppretthol-der mulighetene for å skifte mellom ulike energibærerei år med lav vannkraftproduksjon eller avbrudd i kraft-forsyningen.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 9

KOMITEENS MERKNADERForutsetninger for energipolitikken

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , l e d e r e n O l a v A k s e l s e n , A u dB l a t t m a n n , G u n n K a r i n G j u l , B e n tH e g n a , T o r n y P e d e r s e n o g J e n s S t o l t e n -b e r g , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ø y v i n dK o r s b e r g o g Ø y v i n d V a k s d a l , f r a K r i s t e -l i g F o l k e p a r t i , B r o r Y n g v e R a h m o g L a r sR i s e , f r a H ø y r e , J a n J o h n s e n o g J a n T o r eS a n n e r , f r a S e n t e r p a r t i e t , J o h n D a l e , f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , H a l l g e i r H .L a n g e l a n d , o g f r a V e n s t r e , G u n n a rK v a s s h e i m , viser til at elektrisitet i dag utgjør 62pst. av det stasjonære energiforbruket. Den andre storeenergibæreren er olje, som står for om lag 20 pst. Fastbrensel, som kull, koks, ved og avfall, utgjør sammenmed gass og fjernvarme resten av det stasjonære for-bruket.

K o m i t e e n viser til at utbyggingen av et landsom-fattende overføringsnett for strøm og lave strømpriserhar ført til at elektrisitet har blitt foretrukket til oppvar-ming, og at nær 60 pst. av husholdningene i Norge harelektrisitet som hovedoppvarmingskilde.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fraSosialistisk Venstreparti, viser til at det norske energi-forbruket per innbygger er på nivå med de nordiskeland som har sammenlignbare klimaforhold.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , er enig med Regjeringen i at man fort-satt skal stimulere til offentlig eierskap i kraftnærin-gen. Eierskapet har lange tradisjoner og er viktig for åsikre fellesskapet inntekter fra og styring med forny-bare og begrensede naturressurser. Liberaliseringen ogeffektiviseringen av kraftsektoren siden innføringen avenergiloven i 1991 er gjennomført med bibeholdtoffentlig eierskap. Konkurransen og effektiviseringen iNorge har vært mer reell enn i Storbritannia hvor manpå samme tid både liberaliserte og privatiserte.

D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at stortingsflertalleti forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for2000 aksepterte å konvertere resten av Statkraftsansvarlige lån og at lånerammen er kraftig utvidet.Dette vil bidra til å gjøre Statkraft i stand til å ta enaktiv del i den omstruktureringen av næringen som nåskjer. Dette er viktig for å legge grunnlaget for et slag-kraftig energiselskap med basis i Norge som kan væreen betydelig aktør i det nord-europeiske kraftmarkedeti fremtiden.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at energimeldingen tar utgangspunkti NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020. Et

slikt perspektiv inviterer til en grunnleggende debattom både mål og virkemidler - og ikke minst gir det enmulighet til å skape sammenheng mellom disse. F l e r -t a l l e t kan ikke se at Regjeringen har innfridd en slikforventning med energimeldingen.

F l e r t a l l e t hadde forventet at Regjeringen la fremen samlet strategi for hvordan Norge kan utvikle segsom en ledende europeisk energinasjon med ledendeeuropeiske energiselskaper. F l e r t a l l e t viser til atNorge har et fantastisk utgangspunkt med sin ressurs-rikdom og kompetanse. I tillegg har Norge det besteutgangspunkt for å forene ønsket om industriell utvik-ling og behovet for å ta miljøansvar. F l e r t a l l e t kon-staterer at Regjeringens energimelding har måttet tålesterk kritikk fra mange aktører fordi den i liten grad tardisse perspektivene innover seg. F l e r t a l l e t delerdenne kritikken.

F l e r t a l l e t konstaterer at Regjeringens store sat-sing på nye fornybare energikilder og vannbårenvarme ikke på langt nær er nok til å dekke etterspørse-len. Dette vil medføre fortsatt import av store mengderkraft bl.a. fra sterkt forurensende kullkraftverk i Dan-mark. Norges nasjonale forsyningssituasjon blir meddette forverret ut over den vanskelige situasjon vi i dagallerede har, og vi vil også være nødt til å bygge ut nyeoverføringskabler for å importere mer kraft.

A r b e i d e r p a r t i e t s i n e m e d l e m e r i k o m i -t e e n vil visa til at Jagland-regjeringa sette ned eitutval til å greia ut energi- og kraftbalansen mot 2020.Resultatet av dette arbeidet vart presentert i NOU1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020.

Det har vært ein jamn vekst i den innanlandske kraft-bruken i åra etter krigen. Dei siste 10 åra har forbruketauka med 16 TWh eller 1,2 pst. per år. I Energiutgrei-inga er det skissert fire ulike framskrivingar. Alle desseviser vekst i elforbruket.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Regjeringa i mel-dinga går vekk frå tidlegare miljømål om å stabiliseraforbruket og å vera sjølvforsynt med fornybar energi.Desse måla er erstatta med målet om "å begrense ener-giforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlatestil seg selv".

D e s s e m e d l e m e n e vil visa til FN sitt klimapanelsom spår omfattande klimaendringar dersom utsleppaav såkalla klimagassar ikkje vert redusert. D e s s em e d l e m e n e meiner ein må ta desse advarslane påalvor. Klimaproblema er uløyseleg knyta til produk-sjon og forbruk av energi.

Det norske elforbruket per innbyggjar er nokohøgare enn i andre land i OECD-området, men forbru-ket av olje, kol og andre energiberarar er lavt. Dettotale norske energiforbruket per innbyggjar er på nivåmed land med liknande klima.

Sjølv om energiforbruket i Noreg ikkje er høgare enni land me kan samanlikna oss med, må det vera eit målå redusera veksten i forbruket slik Regjeringa føreslår.Den høge elbruken gjer det òg til eit mål å få eit meirfleksibelt energisystem, særleg til oppvarmingsformål.

10 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

På bakgrunn av det faktagrunnlaget Energiutvalet harinnhenta sluttar d e s s e m e d l e m e n e seg til den nyemålformuleringa frå Regjeringa. D e s s e m e d l e -m e n e stør også Regjeringa sitt arbeid med å utviklafornybare energikjelder og sluttar seg difor til Regje-ringa sitt framlegg om å bruka inntil 5 mrd. kroner overein tiårsperiode, til dette føremålet.

Sjølv om regjeringa Jagland hadde ei målsetting om5 TWh vassboren varme basert på bioenergi, vild e s s e m e d l e m e n e stø Regjeringa si målsetting om3 TWh vindkraft og 4 TWh vassbåren varme.

I tillegg til at innsatsen for alternative energikjeldermå trappast opp, vil også naturgass spela ei viktig rollei ein meir miljøvennleg energipolitikk. Innanlandsbruk av gass vil bidra til å redusera dei norske klima-gass-utsleppa. Dette fordi gass vil erstatta anna meirureinande energi. D e s s e m e d l e m e n e er av denoppfatning at det vil vere av stor verdi for Noreg somgassnasjon å vidareforedle meir av norsk gass i Noreg.Gass som råvare er eit godt utgangspunkt for å aukasysselsetjinga i industrien og for å sikre auka verdiska-ping. Dersom me skal få til storstilla bruk av gass iNoreg, må det byggjast ut infrastruktur for distribusjonav gassen. Det finst i dag eit uttal gode prosjekt forintroduksjon av naturgass. I ein introduksjons- ogutviklingsfase vil det også vera naudsynt med offentlegstønad for å få realisert desse. Etter d e s s e m e d l e -m e n e sitt syn, er det rett å starta opptrappinga tilintroduksjon av naturgass allereie no.

D e s s e m e d l e m e n e går difor inn for at det kansøkast om stønad til infrastrukturtiltak til introduksjonav naturgass innanfor råma på 5 mrd. kroner på lik linemed tiltak for nye fornybare energikjelder.

D e s s e m e d l e m e n e ser at pris- og avgiftspolitikkkan vera eit viktig verkemiddel for å få til energispa-ring. Samtidig viser energiutgreiinga at elavgifta måmeir enn femdoblast for å stabilisera energiforbruket.Ein slik auke vil stabilisera forbruket, fordi det vil føratil ei dramatisk utflagging av norsk industri. Dersomindustrien skal haldast utanfor, må elavgifta tidoblast,noko som vil føra til at prisane til hushalda og nærings-livet vil auka til 100 - 130 øre per kWh. D e s s e m e d -l e m e n e kan difor ikkje sjå at ein kan basera seg pådette verkemiddelet åleine.

Auka elavgift kan også få uheldig verknad på forde-lingspolitikken. D e s s e m e d l e m e n e vil visa tilbudsjettavtalen med regjeringspartia, der ein varteinige om å greia ut eit toprissystem for elavgifta.D e s s e m e d l e m e n e vil avventa denne utgreiingafør ein tek endeleg stilling til spørsmålet om nivået påelavgifta.

D e s s e m e d l e m e n e syner til den verdi prising ihøve til forbrukar kan ha på forbruk og effekt av uttak.D e s s e m e d l e m e n e syner i denne samanhengen tilBudsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) og fleirtalet sinemerknader i samband med handsaminga av elavgiftkor ein m.a. ber Regjeringa

"... i samband med auken i elavgifta bør alternativsom kan betre fordelingsverknadene og fremme ener-

giøkonomisering og bruk av nye fornybare energikjel-der utgreiast. Ei slik utgreiing bør òg omfatte alterna-tive tiltak i omsetningsleddet."

D e s s e m e d l e m e n e understrekar kor viktig detteer.

D e s s e m e d l e m e n e vil visa til at nær 100 pst. avelproduksjonen i Noreg er vasskraft. I tillegg til å for-syna Noreg med rein og fornybar energi, er vasskraft-bransjen ein viktig del av Noregs nasjonalformue.Næringa har mange tilsette, høg kompetanse og står forviktig verdiskaping. Denne næringa har gått gjennomstore endringar i rammevilkår dei siste åra. Norskekraftselskap konkurrerar no i ein stadig opnare interna-sjonal marknad. Det er viktig at selskap som driv inn-anfor denne næringa får høve til å utvikla seg.

Sjølv om det no vert satsa massivt på nye fornybareenergikjelder, vil vasskraft vera den viktigaste energi-kjelda vår i overskueleg framtid. Det er enno eit stortpotensiale for utbygging av vasskraft i Noreg. Det erregistrert eit potensiale på omlag 20 TWh som entenhar konsesjon, har søkt konsesjon eller det kan søkjastkonsesjon for (Samla plan kategori I og prosjekt unna-teke Samla plan). I tillegg er 8,5 TWh plassert i Samlaplan kategori II. Det kan ikkje søkjast konsesjon fordesse no.

Regjeringa meinar det er behov for oppdatering avSamla plan. Dersom dette skjer må ein unngå ein langog omfattande prosess. Ein slik gjennomgang må hel-ler ikkje føre til utsett handsaming av innleverte konse-sjonssøknader.

D e s s e m e d l e m e n e vil syne til den svært alvor-lege situasjonen som er i leverandørindustrien på kraft-verksida. Eit fagmiljø opparbeidd over mange år er iferd med å forvitre pga. manglande oppdrag. Ved sidaav dette er det store mengder kraft som kan førast framdersom det vert satsa på opprusting av eksisterandekraftverk. Ei innføring av forbrukssertifikat på tungtutstyr (t.d. trafo og omformarar) vil styrkje leveranse-tryggleiken og skape aktivitet innan ein viktig del avleverandørindustrien. D e s s e m e d l e m e n e meinerdifor at opprustingsprosjekt bør vurderast på lik linesom nye fornybare energikjelder og sidestillast iavgiftsspørsmålet.

Det er etter d e s s e m e d l e m e n e sitt syn viktig åslå fast at vasskraft som fornybar energikjelde er like"høgverdig" som nye fornybare energikjelder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e vilunderstreke at selv om det norske energiforbruket er pånivå med de andre nordiske land, så har Norge et megethøyt elektrisitetsforbruk i forhold til alle andre land iEuropa. Forbruket har vokst kraftig i 1990-årene.D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette gjør det heltavgjørende med en strategi for omlegging og reduk-sjon av vårt kraftforbruk. Dette må både skje gjennomtiltak som reduserer veksten i forbruket og ved enomlegging av energipolitikken hvor en større del avvårt varmebehov dekkes av andre energikilder enn el.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 11

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen ienergimeldingen har trukket opp en strategi for energi-politikken for årene framover. I denne strategien tilleg-ges miljøhensyn vesentlig mer vekt enn tidligere.Fokus blir i sterkere grad satt på alternative, fornybareenergikilder. Dessuten rettes oppmerksomheten motbehovet for å begrense veksten i energiforbruket. Detlegges således opp til en energipolitikk som underbyg-ger en ambisiøs miljøpolitikk. Etter d i s s e m e d l e m -m e n e s syn støtter strategien i energimeldingen oppunder synspunkter som tidligere har kommet fra etbredt flertall i Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r viser i denne forbindelse tilstortingsflertallets anbefalinger i behandlingen avSt.meld. nr. 58 (1996-1997) om miljøvernpolitikk foren bærekraftig utvikling, og St.meld. nr. 29 (1997-1998) om Norges oppfølging av Kyoto-protokollen.Komiteens flertall, alle utenom Fremskrittspartiet,støttet i disse sammenhengene målene om å begrenseenergiforbruket og særlig elforbruket, og satsingen påfornybare energikilder. Det var bred enighet om åstyrke dette arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen harkonkretisert stortingsflertallets målformuleringer ienergimeldingen. D i s s e m e d l e m m e r deler Regje-ringens vurdering av at energipolitikken må legges oppslik at miljømålene bestemmer produksjonsmulighe-tene, og at det derfor er nødvendig å føre en aktiv poli-tikk for å begrense veksten i energiforbruket. I tilleggmå økt energiproduksjon i større grad baseres på nye,fornybare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at energiutvalgetsinnstilling ikke omfattet de næringspolitiske sidene avenergipolitikken eller naturgasstrategier som en del avenergipolitikken. På bakgrunn av at dette falt utenforenergiutvalgets innstilling kan d i s s e m e d l e m m e rheller ikke se at disse temaene ville vært en naturlig delav energimeldingen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det også på ener-giområdet eksisterer et fungerende marked med tilhø-rende utveksling mellom landene. Kraftflyten mellomlandene bestemmes av blant annet kostnader i varme-kraftlandene og priser i Norge. Dette er lagt til grunn iBrundtland-regjeringens stortingsmeldinger om lang-siktige kraftutvekslingsavtaler med utlandet (St.meld.nr. 46 (1992-1993)) og om organiseringen av krafthan-delen med Sverige (St.meld. nr. 11 (1995-1996)).D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er knyttet storusikkerhet til den langsiktige energiutviklingen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kraftutvekslingenbidrar til å forbedre den innenlandske forsyningssik-kerheten. D i s s e m e d l e m m e r viser også til atRegjeringen i energimeldingen har påpekt at vi må økeoppmerksomheten mot sikkerheten når utnyttelsen avproduksjonsanlegg og overføringskapasitet blir ster-kere.

D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bakgrunndet er mer hensiktsmessig å sette konkrete mål om bruk

av nye fornybare energikilder, spillvarme og varme-pumper med tilhørende krav til sikkerhet og kvalitet,fremfor å opprettholde mål om selvforsyning i nor-malår basert på fornybare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dersom støttetil infrastruktur for gass skal inkluderes i rammen forsatsing på nye fornybare energikilder slik flertallet irealiteten foreslår, så innebærer det en betydelig reduk-sjon i satsingen på fornybare energikilder. Det ervidere svært uklart hvilke kriterier som skal legges tilgrunn for en prioritering mellom slike ulike tiltakinnenfor samme budsjettramme.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e vil når det gjelder kraftmarkedetvise til at liberaliseringen av kraftmarkedet i EU harendret forutsetningene i det europeiske kraftmarkedet.Endringene har kommet raskere og gått lenger enn detsom var forventet da EUs eldirektiv ble innført 19.februar 1999. Den markedsorientering som vi i Norgehar brukt hele det siste tiåret på, har i deler av detøvrige Europa skjedd på måneder. Liberaliseringensom skjedde tidlig på 90-tallet i England og i Norge, ogsom fra 1995/1996 også omfattet Sverige og Finland,skyter nå fart mot et samlet europeisk kraftmarked. Idette markedet ser vi at de store blir større, samtidigsom det er en klar integrasjon av elektrisitet, olje/gassog vannbåren varme.

D i s s e m e d l e m m e r mener at denne utviklingenstiller norske aktører overfor store utfordringer. Det girmuligheter for en betydelig utvidelse av markedet,samtidig som utenlandske konkurrenter kommer innpå det norske markedet. Det er allerede en rekkeeksempler på det siste, hvor store svenske aktører delshar kjøpt aksjer, dels har innledet samarbeid med nor-ske aktører. Fra norsk side er det bare statens eget sel-skap, Statkraft, som av noe omfang har engasjert segutenfor Norge. Norske aktører er, sammenliknet medsine utenlandske konkurrenter, forholdsvis små. Sam-tidig har de vannkraft som sin eneste produksjonskilde,mens de utenlandske aktørene ofte kombinerer ulikekilder som vannkraft, olje/gass og kull.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er enviktig oppgave for myndighetene å gi de norske selska-pene et best mulig utgangspunkt for konkurransen denå møter, slik at kraftselskapene kan styrke sin konkur-ransekraft og utvikle seg i et ekspanderende kraftmar-ked. D i s s e m e d l e m m e r mener at myndighetenebør ha som ambisjon at norskbaserte kraftselskaperskal kunne utvikle seg til å bli ledende europeiske ener-giselskaper. D i s s e m e d l e m m e r mener at detdominerende statlige/offentlige eierskapet i dag hin-drer en slik utvikling. D i s s e m e d l e m m e r mener atStatkraft SF bør få økt finansiell og kommersiell frihet.Dette kan best sikres ved at Statkraft børsnoteres ogdelprivatiseres.

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e rfremme følgende forslag:

12 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Stat-kraft SF kan børsnoteres og delprivatiseres."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at norske selskap,sammenliknet med sine utenlandske konkurrenter, hardårligere rammevilkår knyttet til skatter og avgifter. Itillegg kommer den hemsko som det betydelige stat-lige/offentlige eierskapet representerer. Det særnorskeregimet kunne fungere i en tid hvor kraftselskapenehadde monopol og uten videre kunne legge dette inn iprisen til forbruker, men kan vanskelig fungere i etliberalisert marked dersom myndighetene ønsker atNorge skal ha sterke energiselskaper.

D i s s e m e d l e m m e r mener at de norske ramme-betingelsene reduserer norske selskapers muligheter tilå delta aktivt gjennom oppkjøp og samarbeid i utlan-det. Det må derfor være et mål at norske kraftprodusen-ter gis rammer som sikrer likere konkurransevilkårmed de utenlandske konkurrentene. D i s s e m e d -l e m m e r vil be Regjeringen om å legge frem en egensak om rammebetingelsene for norske kraftprodusen-ter vurdert opp mot rammebetingelsene for kraftprodu-senter i EU-landene.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betydningenav at myndighetene sikrer symmetri/gjensidig åpenheti markedet. Norge har valgt å åpne markedet, mensenkelte andre land gjerne ser at deres selskap engasje-rer seg utenfor landets grenser, mens de selv gjennomreguleringsmessige tiltak verner nasjonale selskap forutenlandsk konkurranse. D i s s e m e d l e m m e r forut-setter at Regjeringen gjennom bilateral kontakt og isamarbeidet med EU tar opp slike forhold slik at detskapes åpne markeder med like forhold for alle parter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t registrerer at Regjeringen på den ene sidensier at den vil bruke markedskreftene for å få energi-markedet til å fungere best mulig, mens den på denandre side foreslår en energipolitisk "pakke" medgamle, velprøvde virkemidler:

– Økte avgifter på elektrisitet – Økt avgift på olje – Statsstøtte til installasjon av vannbårne systemer

der bioenergi eller varmepumper brukes – Uheldige fordelingsvirkninger av økte avgifter

skal kompenseres ved minstefradrag/klassefradragog økt minstepensjon/bostøtte.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dette er selek-tive virkemidler som både Norge og andre land harlang erfaring med. Erfaringene er ikke oppløftende.

Virkemidlene vil etter d i s s e m e d l e m m e r s syntil dels virke mot sin hensikt, til dels være lite effektiveog dessuten fordyrende.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjeringenikke har tatt høyde for å imøtekomme etterspørselen påenergi i henhold til de forskjellige fremskrivninger

som er fremkommet i NOU 1998:11 Energi- og kraft-balansen mot 2020.

D i s s e m e d l e m m e r tar avstand fra Regjeringensmålsetning om å bruke økte avgifter på energi for åendre forbruksmønsteret og redusere forbruket. Det måvære en klar forutsetning at vi skal ha fri konkurransemellom de forskjellige former for energi. Derfor måinnføring av/eller fjerning av avgifter slå likt ut på alleformer for energiproduksjon og energibærere. Skal enha for eksempel fritak for investeringsavgift på noenformer for energiproduksjon, må dette gjelde for alleformer for energiproduksjon, for ikke å lage konkur-ransevridning.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at fri konkurransemellom de ulike energibærere vil føre til lavere kostna-der, samt en bedre utnyttelse av ressursene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen fore-slår økning i elavgiften, og finner det derfor naturlig åpåpeke at miljøkostnadene ved vannkraft allerede erinkludert i strømprisen ved Stortingets behandling avutbygging av vannkraft, ref. NOU 1992:3 Mot en merkostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at det skalstore avgiftsendringer til for å redusere elforbruket, ogat Regjeringens forslag i realiteten vil fungere som enfiskalavgift.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at virkningen avhøy avgift på olje er at import av kullkraft stimuleresog utslippene økes. Utviklingen vil altså gå i motsattretning av det Regjeringen sier de ønsker. Et annetmoment er at økt avgift på oljefyring vil redusere bru-ken av vannbåren oppvarming, noe som også er stikk istrid med Regjeringens opprinnelige ønske.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til rapport 1/1999 fraNorsk Petroleumsinstitutt, der det vises til at fyrings-olje i stedet for kullkraft ville gitt en reduksjon i utslip-pene med 60-70 pst., og at i forhold til lokal foruren-sing er olje å foretrekke framfor vedfyring, både medeksisterende og nye ovner.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at nevnte rapportviser til at dersom større bioanlegg skal slippe ut like fåpartikler som oljefyring, kreves det omfattende ren-sing, noe som er svært kostbart.

D i s s e m e d l e m m e r vil bl.a. på denne bakgrunngå imot avgiftsøkning på fyringsolje.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser tilat spørsmålet om å være selvforsynt med elektrisitetmister betydning etter hvert som et felles liberalisertenergimarked vokser frem i Europa. D i s s e m e d -l e m m e r mener imidlertid at det er et stort paradoks atNorge med sin ressursrikdom i økende grad skalimportere kraft. D i s s e m e d l e m m e r mener også atRegjeringen er svært defensiv når den ikke ser de mil-jøgevinstene og industrielle perspektivene som ligger iå utvikle Norge som energinasjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til flertallets merknaderog forslag når det gjelder gasskraft. D i s s e m e d -

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 13

l e m m e r vil understreke at en samlet strategi for åutvikle Norge som ledende energinasjon må omfattebruk av naturgass, bygging av gasskraftverk og utvik-ling av ny teknologi som kan redusere klimagassutslip-pene.

Andre elementer som må være en del av en slik stra-tegi er en offensiv satsing for å øke energieffektivite-ten, fremme energiøkonomisering og øke produksjo-nen av fornybar energi. D i s s e m e d l e m m e r vilderfor foreslå å øke bevilgningene til forskning pådisse områdene. D i s s e m e d l e m m e r mener at detogså er nødvendig med offentlig innsats for å fremmeenøk og for å fremme kraftproduksjon og energibrukmed lave natur- og miljøkostnader. D i s s e m e d l e m -m e r vil imidlertid understreke at statlig støtte hoved-sakelig skal begrense seg til investeringsstøtte.

D i s s e m e d l e m m e r vil særlig vise til det potensi-ale som ligger i økt bruk av varmepumper. D i s s em e d l e m m e r viser i den forbindelse til de forslagHøyre har reist i Stortinget for legge til rette for øktbruk av varmepumper. Det vises til Dokument nr. 8:78(1997-1998) og innstillingen til St.meld. nr. 58 (1998-1999) om bærekraftig utvikling. D i s s e m e d l e m -m e r etterlyser en konkret oppfølging fra departemen-tets side. D i s s e m e d l e m m e r viser også til detpotensiale som ligger i å satse på vannkraft. Det liggeret stort potensiale i opprustning av eksisterende kraft-verk og i mikro- og minikraftverk. For øvrig viserd i s s e m e d l e m m e r til Samlet Plan.

D i s s e m e d l e m m e r er glad for at Regjeringenunderstreker at markedet skal være basis for energiom-setningen i Norge. Det er imidlertid en kjensgjerning atdet er flere forhold som i dag hindrer markedet i å fun-gere optimalt. D i s s e m e d l e m m e r savner derfor engjennomgang og vurdering av hva som i dag hemmermarkedet. I den forbindelse tenker d i s s e m e d l e m -m e r bl.a. på: Rammebetingelser knyttet til skatter ogavgifter, reguleringsregimet, hjemfallsproblematik-ken, det omfattende statlige/offentlige eierskapet ognettorganiseringen.

D i s s e m e d l e m m e r etterlyser også en prinsipiellgjennomgang av virkemiddelbruken i energi- og miljø-politikken i lys av de utfordringene som ligger i et libe-ralisert europeisk energimarked. D i s s e m e d l e m -m e r mener at en vurdering av virkemidlene også måta innover seg at næringslivet i økende grad vurderermiljøansvar som et konkurransefortrinn. Det betyr atnæringslivet i større grad vil være en medspiller ogikke en motspiller slik dagens virkemidler i stor gradlegger til grunn. D i s s e m e d l e m m e r viser til atstortingsflertallet i Innst. S. nr. 9 (1999-2000), ba omen gjennomgang av det konsesjonssystemet som liggertil grunn for SFTs tildeling av utslippstillatelser.D i s s e m e d l e m m e r etterlyser denne gjennomgan-gen og mener at dette bør være et element i en brederegjennomgang av virkemiddelbruken.

D i s s e m e d l e m m e r vil gå imot Regjeringens for-slag om å øke elavgiften. D i s s e m e d l e m m e rmener det først og fremst er miljø- og naturskadene

knyttet til produksjon av kraft som er problemet, ogikke forbruket. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor atdet er riktigere å prise forurensende utslipp og natur-skader, fremfor å øke avgiften på forbruk. En forbruks-avgift differensierer ikke mellom graden av forurens-ning fra kraftproduksjonen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at et nasjonalt oginternasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp er etskritt i riktig retning. Et slikt system vil øke kostnadenefor produsenter som baserer sin kraftproduksjon på demest forurensende energikildene f.eks kull, mens gass-kraft blir rimeligere og fornybare energikilder vil få etytterligere konkurransefortrinn.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i synes det er positivt at Regjeringenlegger frem en energimelding som tar for seg de mangesidene som bør vurderes for å utvikle en miljøvennligog fremtidsrettet energipolitikk for det nye årtusen.Ikke minst er d e t t e m e d l e m positiv til at det pekespå behovet for å flytte store deler av forbruket fra el tilvarme, og at vi må forberede oss på en fremtid derelektrisitet blir et knappere og mer verdifullt gode.Dersom den ble gjennomført ville en slik politikk båderedusere veksten i CO2-utslippene, og frigjøre storemengder elektrisitet som ville kunne representere storeinntekter for Norge.

Imidlertid er d e t t e m e d l e m skuffet over at mel-dingen går bort fra ambisjonen det var stor politiskenighet om for bare få år siden, nemlig målsetningenom at Norge også i framtida i normalår skal dekke detinnenlandske kraftbehovet gjennom fornybare energi-kilder. Det er en misforståelse å hevde at konkrete målpå introduksjon av nye og fornybare energiformer ermer hensiktsmessig enn denne målsetningen. En slikmålsetning kan kun nås med konkrete tiltak av denkarakter Regjeringen foreslår i energimeldingen, og erdermed i nær forbindelse med tiltakene.

D e t t e m e d l e m er av den oppfatning at selv ommeldingen skisserer tiltak for en utvikling mot størrebruk av fornybare energiformer, og at det er positivt, ertiltakene utilstrekkelige i forhold til de utfordringene vistår overfor. Som eksempel kan det nevnes at Regjerin-gen foreslår en satsing på omlegging av energiforbru-ket på 5 mrd. kroner over ti år, men at "dersom detskulle skje en utvikling av teknologi som øker lønn-somheten av fornybare energiformer, så kan størrelsenpå støttebeløpet vurderes".

Dette er en defensiv holdning og etter d e t t e m e d -l e m s mening ikke verdig norsk energipolitikk anno2000. Synet tar ikke hensyn til det faktum at lønnsom-heten til nye fornybare energiformer - som all annen nyteknologi - henger nært sammen med mengden pengersom er investert i forskning og utvikling og utplasse-ring av teknologien. Det er altså en nær sammenhengmellom investeringer, antall produserte enheter og pri-sen pr. enhet. Erfaringen viser at for hver dobling avakkumulert mengde produserte enheter, synker enhets-prisen til halvparten. Dette var sant for T-forder ved

14 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

begynnelsen av forrige århundre, og det vil være santfor solcellepaneler i fremtiden. Som et av verdensrikeste land kan ikke Norge sitte stille og håpe at andreland tar byrden for å utvikle lønnsomme fornybareenergiformer - Norge må bidra til å skape et lønnsomtmarked. Energiutredningen peker jo også på at dersommarkedet for varmepumper økte, ville prisen for småvarmepumper synke betraktelig. Dette er årsaken til atd e t t e m e d l e m vil ha en kraftigere satsing på forny-bar energiteknologi enn det Regjeringen foreslår i mel-dingen.

Det er riktig, slik meldingen poengterer, at det tradi-sjonelt er en sammenheng mellom energibruk og vel-stand, men d e t t e m e d l e m ønsker å peke på at denneforbindelsen ikke er statisk og absolutt. All forskningog erfaring viser at når et samfunn har beveget seggjennom den tyngste industrialiseringen, skiller disseto indikatorene lag.

Det er, etter d e t t e m e d l e m s mening, viktig å ikkemiste fokus på utfordringene og de store oppgaveneNorge og resten av verden står overfor.

Drivhuseffekten er kanskje det alvorligste miljøpro-blemet verden har å stri med. Forbindelsen mellomdrivhusproblemet og energibruken er klar og vel kjent,det samme er det historiske ansvaret til de rike land.Det er ingen tvil om at vår industrielle utvikling samtvår forbrukslivsstil er hovedårsaken til de store opp-samlede mengdene av drivhusgasser i atmosfæren.Dette er også årsaken til at disse landene er gitt oppga-ven i å gå først med å redusere sine utslipp gjennomklimaavtalen som ble signert i Rio de Janeiro i 1992.

En gjennomsnittsnordmann slipper ut mer enn tiganger så mye CO2 som det internasjonale klimapane-let mener er en bærekraftig mengde. Dette er også langtmer enn gjennomsnittet til en person i et utviklings-land. Samtidig er denne personen langt mer utsatt forklimaendringer enn en person i Norge eller et annetindustrielt land gjennom flommer, orkaner eller andreekstreme former for vær. Det er ironisk at de landenesom har tjent minst på oljeøkonomien får svi mest somutslag av drivhuseffekten, og har dessuten ikke øko-nomi til å forsøke å beskytte seg mot denne. Haddef.eks. Bangladesh hatt ressurser og kunnet beskyttetseg mot flom og oversvømmelser på samme måte somvi kan, kunne de verste utslagene av klimaproblemeneder vært betydelig mindre.

Som en nasjon som har hentet sin rikdom ved å selgeolje og gass på det internasjonale markedet, hviler detet spesielt ansvar på Norge. Det er et ansvar for ådemonstrere at det er mulig å snu trenden, mulig åredusere energiforbruket og utslippene av drivhusgas-ser. Skal vi løse problemene med drivhuseffekten måalle nasjoner delta i samordnet handling. Hvis ikke vikan vise verden at de rikeste, mest teknologisk avan-serte landene kan og vil skifte retning - kan vi da venteat utviklingslandene gjør det?

Det er imidlertid dessverre få tegn til at trenden medstadig voksende utslipp av drivhusgasser er i ferd med

å snu. Den velrenommerte organisasjonen WorldwatchInstitute skrev i sin siste rapport at:

"I 1998 hadde CO2 nivået nådd 367 ppm, med enstigning på 17 % på bare 39 år. Denne økingen er blitten av Jordens mest forutsigbare trender."

Rapporten, Jordens Tilstand 2000, fortsetter med engrundig og tankevekkende beskrivelse av hva vi kanvente oss dersom vi ikke løser problemet med stadigøkende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren.

D e t t e m e d l e m vil vise til at det skjer positive tinginnen tradisjonelle industrier som oljeindustrien. På enenergikonferanse i februar 1999 uttalte sjefen for olje-selskapet ARCO at "vi har nå begynt på innledningentil oljealderens siste dager" og to måneder senere - iapril samme år - annonserte Shell Oil og DaimlerChrysler at de ledet et konsortium av selskaper som harsom målsetning å omskape Island til verdens førstehydrogenbaserte økonomi. Shell har åpnet den førstehydrogenstasjonen - erstatteren til bensinstasjonen - iTyskland.

Slik markerer altså overgangen fra det andre til dettredje årtusen en overgang fra oljealderen til hydrogen-alderen.

Veien fram er lang, men d e t t e m e d l e m vil vise tilat vi kan styre den i riktig retning. Den går fra store,ineffektive, forurensende og sentraliserte kraftverk, tilsmå, effektive, rene og desentraliserte kilder til energi.Tiden for store sentraliserte kraftverk som svar påfremtidens energibehov er i ferd med å bli lagt bak oss.

GasskraftK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at Norge har betydelige energiressur-ser. Norge rår over nesten N av Vest-Europas vann-kraftproduksjon, halvparten av gassreservene og I avoljereservene. Til sammenligning har Norge 1 pst. avbefolkningen. I mer enn 100 år har Norge vært ledendenår det gjelder å utnytte energiressursene, og vi harbygget opp kompetanse og teknologi i verdensklasse.F l e r t a l l e t ser utbygging av gasskraftverk som enmoderne videreføring av denne tradisjonen. F l e r t a l -l e t vil peke på at denne saken dreier seg om mye merenn utbygging av gasskraft i Norge, det er et spørsmålom industriell og teknologisk utvikling. F l e r t a l l e tvil understreke at utbygging av gasskraft gir betydeligemiljøgevinster og vil redusere de samlede globale kli-magassutslippene. F l e r t a l l e t viser i den forbindelsetil konsesjonen Norges vassdrags- og energiverk(NVE) har gitt Naturkraft AS der det slås fast at:

"… om norsk gasskraft introduseres, blir den umid-delbare virkning at en bortimot like stor produksjonkull- og oljekraft går ut. Miljøvirkningene av dette blirgrovt sett at CO2-utslippene halveres, samt en betyde-lig nedgang i NOx og svovelutslipp. Denne beskrivelseav de kortsiktige virkninger bør være lite kontroversi-ell."

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 15

F l e r t a l l e t viser til SINTEFs høringsuttalelse tilkomiteen hvor situasjonen beskrives slik:

"– Tilgang på ny produksjonskapasitet fra vannkrafter ikke tilstrekkelig.

– Rammebetingelser for enøk er åpenbart ikke til-strekkelige for å dempe forbruksveksten.

– Det er usannsynlig at tilstrekkelig økt produk-sjonskapasitet kan komme fra nye fornybare ener-gikilder, med dagens rammebetingelser.

– Manglende produksjonskapasitet dekkes gjennomimport.

– Nei til gasskraft fører paradoksalt til økte CO2-utslipp."

Også SFT har i høringer med komiteen lagt frammateriale som bekrefter at utslippene av CO2 vil blilavere dersom det bygges gasskraftverk i Norge ennutslippene vil bli uten gasskraftverk.

F l e r t a l l e t viser til at Naturkraft AS har fått konse-sjon for bygging av to gasskraftverk, ett på Kårstø ogett på Kollsnes. SFT har gitt utslippstillatelse i henholdtil forurensningsloven. I utslippstillatelsen stilles detvilkår om at Naturkraft skal redusere CO2-utslippenemed 90 pst. gjennom rensetiltak. Utslippstillatelseninnebærer videre at gasskraftverkene kan kompenserede økte CO2-utslippene ved kjøp av utslippskvoter nåret slikt system er etablert i henhold til Kyoto-avtalen.

F l e r t a l l e t viser til at Miljøverndepartementet, isin ankebehandling av utslippstillatelsen, har endretdette. Mens SFT slår fast at Naturkraft skal kunne kom-pensere inntil 100 pst. av sine utslipp gjennom kjøp avutslippskvoter, vil departementet komme tilbake tilmulighetene for kvotekjøp på et senere tidspunkt.F l e r t a l l e t mener at SFTs vurdering er i tråd medStortingets konklusjoner ved behandlingen av oppføl-gingen av Kyoto-avtalen - St.meld. nr. 29 (1997-1998).

F l e r t a l l e t viser til at Norge importerer betydeligemengder kraft i år med normal nedbør. I år med normalnedbør er kraftproduksjonen i Norge om lag 113,9TWh, i 1999 var forbruket på 120,5 TWh. Utviklingenav kraftforbruket fra år til år er svært avhengig av tem-peraturforholdene. Dersom vi korrigerer for dette blirveksten i forbruket fra 1998 til 1999 hele 2,9 pst. Kor-rigerer vi for temperaturforholdene og forutsetter en"normal" nedbørmengde, ville kraftbalansen i fjor gittet importbehov på 9,1 TWh. Bare i år med uvanlig myenedbør og en mild værtype vil vi være selvforsyntemed kraft. Ifølge Regjeringens energimelding vil detteunderskuddet øke i årene som kommer, selv om innsat-sen for enøk og alternativ energi trappes opp. De siste10 årene har forbruket av kraft økt med 16 TWh eller1,2 pst. pr. år. Til sammenlikning er produksjonskapa-siteten bygget ut med 0,45 TWh, eller 0,1 pst. pr. år.Veksten i det årlige forbruket har med andre ord værtom lag ti ganger så sterk som veksten i produksjonska-pasiteten.

F l e r t a l l e t viser til at Regjeringen legger opp til atkraftunderskuddet skal dekkes ved import. En betyde-lig del av denne importen kommer fra sterkt foruren-sende kullkraftverk. F l e r t a l l e t mener Regjeringen

har en passiv holdning overfor de miljøproblemenesom denne importen innebærer. F l e r t a l l e t menerdet er god miljøpolitikk å erstatte denne importen medinnenlands bruk av gasskraft. F l e r t a l l e t legger ogsåvekt på at bygging av gasskraftverk innebærer at vi for-edler en norsk råvare i Norge. Alternativet til å foredlegassen i Norge kan bli at Norge eksporterer gass tilf.eks. Nederland og Tyskland, for deretter å importerekraft produsert med norsk gass fra de samme land.

F l e r t a l l e t viser til beregninger som SFT har utar-beidet om europeiske CO2-utslipp fra gasskraftverkmed og uten rensing:

Kilde: Statens forurensingstilsyn.

Ifølge denne figuren vil utslippene bli lavere dersomdet bygges gasskraftverk nå, enn dersom det ikke gjø-res. F l e r t a l l e t vil understreke at dette viser at det eren klar miljøgevinst ved å tillate utbygging nå. I nesterunde, når gasskraft med rensing er blitt kommersielttilgjengelig, vil det være mulig å koble renseteknologitil gasskraftverkene. Alternativt må gasskraftprodu-senten kjøpe kvoter som reduserer utslipp billigereandre steder. Dermed vil Norge i et perspektiv på 20-30 år oppnå mest mulig globale utslippsreduksjonerved at det bygges gasskraftverk nå.

Det er nå over 10 år siden teknologi som vesentligreduserer CO2-utslipp ble lansert i Norge. Den gangenble det sagt at denne teknologien snart kunne tas i bruk.Dette viser hvor stor usikkerhet som er knyttet til nårslik teknologi vil være økonomisk forsvarlig å ta ibruk.

F l e r t a l l e t viser til høringsuttalelsen fra SINTEFEnergiforskning, som er ledende på feltet i Norge, derdet står følgende:

"Utviklingen av "CO2-frie" kraftverk har liten fokusinternasjonalt.

16 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

Teknologien for "CO2-fri" gasskraft er i prinsippettilgjengelig, men er:

– Umoden, dvs. teknologiforbedring og tilhørendekostnadsreduksjon er påkrevd

– Kommersielt sett ikke akseptabel– …– Tidsperspektiv for en kommersielt akseptabel

"CO2-fri" gasskraft er 10 år."

F l e r t a l l e t vil peke på at bygging av gasskraftverkvil øke vår kompetanse på gasskraftteknologi og bidratil å utvikle et industrielt og teknologisk miljø. Det viløke sannsynligheten for at vi finner fram til lønn-somme måter å utvikle renseteknologi på. Dessuteninnebærer pålegget om kjøp av kvoter så snart et kvo-tesystem er på plass, at det vil være store økonomiskegevinster knyttet til rensing av CO2. Anslagene forframtidige kvotepriser varierer mye, men de fleste lig-ger på rundt 100-200 kroner pr. tonn. For et gasskraft-verk med utslipp tilsvarende 2 mill. tonn CO2 innebæ-rer dette i så fall en årlig kostnad i størrelsesorden 200-400 mill. kroner. Disse utgiftene til kvotekjøp gir ensterk økonomisk motivasjon til å utvikle rensetekno-logi som kan redusere kvotekostnadene.

F l e r t a l l e t viser videre til at flere i den offentligedebatt om gasskraft har omtalt de teknologiske løsnin-gene til de planlagte gasskraftverkene fra Naturkraft ogIndustrikraft Midt-Norge som "gammeldags tekno-logi".

F l e r t a l l e t viser til at flere av de ledende teknolo-giske miljøene i Norge tvert imot har fremholdt at detekniske løsninger i de planlagte gasskraftverkene erden mest avanserte teknologien som finnes kommersi-elt tilgjengelig i dag. Om dette uttaler SINTEF i densamme høringsuttalelse:

"Gasskraftverk, slik som planlagt av Naturkraft,Industrikraft Midt-Norge o.a. er teknisk sett det bestesom finnes kommersielt tilgjengelig.

Gasskraftverk (spesielt gassturbinene) er høytekno-logiske produkter i enhver sammenligning."

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , vil understreke at etabsolutt krav til bruk av naturgass i Norge er at dettekan innordnes våre internasjonale klimaforpliktelser.Det betyr at en eventuell økning i CO2-utslippene på ettområde må motsvares av reduksjoner på andre områ-der enten i Norge, gjennom kjøp av utslippskvoter ellerfelles gjennomføring av klimatiltak i andre land, slikKyoto-avtalen åpner for.

D e t t e f l e r t a l l e t peker på at utslippene fra norskegasskraftverk kan kompenseres gjennom kjøp avutslippskvoter når et internasjonalt kvotesystem er eta-blert. Fra det øyeblikk Kyoto-avtalen trer i kraft, vilkraftprodusenter i alle industriland møte skjerpedekrav til utslippsreduksjoner. Et flertall på Stortinget,bestående av Arbeiderpartiet og Høyre, har også slåttfast at utslipp som er regulert gjennom kvoter ikke skalreguleres etter forurensningsloven. D e t t e f l e r t a l -

l e t henviser i den forbindelse til Innst. S. nr. 233(1997-1998) om Norges oppfølgning av Kyoto-proto-kollen. Her uttaler flertallet:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartietog Høyre mener at utslipp som er regulert gjennomkvoter ikke skal reguleres etter forurensningsloven."

Videre slår komiteens flertall, alle unntatt Frem-skrittspartiet, i den refererte innstillinga fast at kvote-systemet skal omfattes av industriell virksomhet som idag ikke er ilagt CO2-avgift, herunder gasskraftverk.Spørsmålet er derfor hva vi skal gjøre inntil et interna-sjonalt kvotesystem er etablert. Det skal i henhold tilKyoto-avtalen skje senest i 2008.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , mener problemet med å innføre strengeutslippskrav allerede nå før Kyoto-avtalen trer i kraft,er at det blir dyrere å bygge gasskraftverk i Norge enni våre naboland, der produsentene ikke møter tilsva-rende krav. Dette kan sette en stopper for gasskraftpro-sjekter i Norge og dermed øke vår avhengighet av for-urensende import.

I spørsmålet om gasskraft, går e t a n n e t f l e r t a l l ,m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t o gH ø y r e , inn for en helhetlig politikk der det leggesvekt på at gasskraft i Norge må vurderes i en størreinternasjonal sammenheng og der det legges opp til atNorge skal være ledende i utviklingen av teknologisom kan redusere utslippene fra produksjon av gass-kraft. D e t t e f l e r t a l l e t foreslår derfor at behandlin-gen av gasskraft bygger på følgende prinsipper:

1. Et program for utvikling av "CO2-fri" gasskraft D e t t e f l e r t a l l e t mener Norge må bli et fore-

gangsland i å utvikle teknologi som kan redusereutslippene av CO2 fra gasskraft. Norges store gassres-surser, våre muligheter til å deponere CO2 i kontinen-talsokkelen og våre lange tradisjoner som energinasjongir oss et spesielt ansvar og et godt utgangspunkt for ålykkes med renseteknologi og tilnærmet "CO2-fri"gasskraft. Derfor pekte flertallet i Budsjett-innst. S. nr.9 (1999-2000) på behovet for økt satsing på rensetek-nologi for klimagassutslipp. Når det åpnes for gass-kraftutbygging i Norge, er det viktig at det snarestmulig blir utviklet kommersielt realiserbar rensetekno-logi. Derfor henstilte Høyre, Arbeiderpartiet og Frem-skrittspartiet Regjeringen om at forskning på rensetek-nologi skulle prioriteres når midlene til kap. 1830 omEnergiforskning på Statsbudsjettet skulle fordeles.D e t t e f l e r t a l l e t er derfor skuffet over at budsjettettil Forskningsrådets program for utvikling og utprø-ving av teknologi for reduksjon av klimagasser har gåttned i 2000 sammenliknet med 1999. D e t t e f l e r t a l -l e t mener at denne innsatsen bør økes fremover, og

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 17

foreslår at det lages et program der myndighetene ogbedrifter går sammen om en omfattende satsing påutvikling av CO2-rensing. D e t t e f l e r t a l l e t viservidere til at det er innført ordninger som skal motiveretil satsing på andre forurensingsfrie energikilder somsol, vann og vindkraft, bl.a. fritak for investeringsav-gift. D e t t e f l e r t a l l e t mener det er viktig å bringefrem ny renseteknologi på gasskraft. D e t t e f l e r t a l -l e t vil derfor at Regjeringen skal utrede alternativeordninger for å forsere denne typen forskning og utvik-ling.

2. Massiv satsing på å virkeliggjøre Kyoto-mekanismene

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Kyoto-avtalen byggerpå at det skal etableres en helt ny generasjon virkemid-ler i det internasjonale miljøarbeidet som på ulikt vislegger opp til at land kan gå sammen om utslippsreduk-sjoner. Hensikten er at virkemidler som utslippskvoterog felles gjennomføring kan gi større utslippsreduksjo-ner og samtidig bidra til overføring av teknologi ogkapital fra rike til fattige land. Det pågår et omfattendearbeid i regi av blant annet Verdensbanken og FN for åfå virkeliggjort Kyoto-mekanismene, og flere pilotpro-sjekter er satt i gang. Norge må være en pådriver iarbeidet med å få etablert kvotehandel og andre delerav Kyoto-avtalen. Nordisk Råd har vedtatt å jobbe foret felles nordisk kvotemarked. Stortinget har bedtRegjeringen å bidra til at et slikt system blir etablert såraskt som mulig.

D e t t e f l e r t a l l e t mener at Norge i langt størregrad enn i dag må bidra til finansiering av prosjekterfor felles gjennomføring av klimatiltak og kjøp avutslippskvoter. Siktemålet må være at Norge i løpet avfå år finansierer tiltak som reduserer de samlede utslip-pene av klimagasser tilsvarende 2 mill. tonn CO2. Detvises til at CO2-reduksjonskostnaden antas å ligge påca. kr 40/tonn (Verdensbankens karbonfond). Slikeprosjekter vil være et viktig bidrag til å få etablert vir-kemidlene i Kyoto-avtalen. Når avtalen har trådt ikraft, vil det være bedriftene som betaler for kvoter ogfelles gjennomføringstiltak.

D e t t e f l e r t a l l e t legger til grunn at deltagelse ipilotprosjekter i tiden fram til Kyoto-protokollensiverksettelse, vil bli kreditert i gjennomføringsperio-den. Det er en forutsetning for senere kreditering at til-takene ligger innenfor Kyoto-protokollens rammer ogat tiltakene har ført til CO2-reduksjoner. D e t t e f l e r -t a l l e t forutsetter at Regjeringen sørger for at det leg-ges opp til en dialog mellom forurensningsmyndighe-tene og selskaper som har fått eller søker omutslippstillatelser for gasskraftverk.

For i størst mulig grad å stimulere til aktiv deltakelsei forannevnte kvoteordninger, anser Stortinget det nød-vendig at en krediteringsordning blir lovregulert i godtid før Kyoto-protokollens gjennomføringsperiode.

Stortinget ber derfor Regjeringen om å fremme nød-vendig lovforslag om dette.

3. Nye retningslinjer for utslippstillatelser for gasskraftverk

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at spørsmålet om norske myndigheterskal tillate bygging og drift av gasskraftverk har værtundergitt en omfattende og langvarig behandling bådeetter energilovens og forurensningslovens regler i for-bindelse med søknadene fra Naturkraft. Det er gitt kon-sesjon etter energiloven. Det er også gitt utslippstilla-telser i medhold av forurensningsloven. Vilkårene iutslippstillatelsene er imidlertid så omfattende at for-valtningen i realiteten har satt en foreløpig stopper forat det blir bygget gasskraftverk i Norge.

F l e r t a l l e t konstaterer at Regjeringen valgte åsluttføre ankebehandlingen før Stortinget hadde fer-digbehandlet energimeldingen som tar opp spørsmålav stor relevans for Regjeringens standpunkt tilutslippstillatelsene.

F l e r t a l l e t har merket seg at SFT selv har åpnet forendringer av utslippstillatelsene for Naturkrafts plan-lagte gasskraftverk, både når det gjelder kravene tilCO2 og NOx. Dette understreker at det innenfor foru-rensningslovens rammer er rom for stor grad av skjønnfor hvilke vilkår som skal fastsettes i utslippstillatelser.

F l e r t a l l e t understreker at selv om Stortinget vedlov har gitt myndighet til Regjeringen eller et annetforvaltningsorgan, avskjærer det ikke Stortingets for-melle instruksjonsadgang, så lenge instruksen liggerinnenfor rammen av den aktuelle lov, og at den ikkestrider mot noe som er bestemt i loven.

F l e r t a l l e t viser til at Stortinget er tilbakeholdenmed å utøve den instruksjonsadgang som Stortingethar overfor Regjeringen. F l e r t a l l e t understrekerderfor at det bare rent unntaksvis vil være aktuelt åinstruere Regjeringen. I praksis må dette være forbe-holdt saker hvor det er tvil om Regjeringen vil følgestortingsflertallets klare vilje og hvor saken er av såstor betydning at instruksjonsadgangen av den grunnbør benyttes.

F l e r t a l l e t viser til at Stortinget ved flere anlednin-ger tidligere har gjort vedtak om hvordan forvaltnings-myndighet skal utøves. Spørsmålet om Regjeringensankebehandling av SFTs utslippstillatelse til Naturkraftfinner paralleller til for eksempel Stortingets behand-ling av regjeringen Brundtlands avslag på søknad omgodkjenning av Privat Hospital AS og avslag på søk-nad om samtykke til sykehusdrift ved Ring MedisinskeSenter.

F l e r t a l l e t viser til at ved vurderingen av om detskal gis tillatelse til utslipp av f.eks. CO2 og NOx skalforurensningsmyndighetene legge vekt på de forurens-ningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt medde fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil med-

18 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

føre. Spørsmålet om hvilke vilkår som skal settes berorpå et skjønn, som blant annet må utøves i samsvar medlovens formål. Etter f l e r t a l l e t s vurdering har Miljø-verndepartementet i klagesaken valgt ikke å ta tilstrek-kelig hensyn til de samfunnsmessige og miljømessigefordeler som de aktuelle gasskraftverkene vil medføre.F l e r t a l l e t viser til at NVE i forbindelse med konse-sjonsbehandlingen fastslo at de totale CO2-utslippene iNorden vil gå ned ved utbygging av gasskraftverk.

F l e r t a l l e t viser til at det er gitt utslippstillatelseretter forurensningsloven, men vilkårene for tillatelseneer så omfattende at forvaltningen i realiteten har satt enforeløpig stopper for at det blir bygget gasskraftverk iNorge. Regjeringen antas å være innforstått med dette,og med at et slikt resultat er i strid med hva stortings-flertallet ønsker.

Etter en totalvurdering av de energipolitiske og mil-jømessige hensyn, sakens samfunnsmessige betydningog Regjeringens standpunkt i saken så langt, menerf l e r t a l l e t det er nødvendig å gi instruks til Regjerin-gen om å behandle sakene på nytt med sikte på åomgjøre de vilkår som er satt i utslippstillatelsene tilNaturkraft AS. Behandlingen av omgjøringssakene ogeventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverk for-utsettes å ligge innenfor forurensningslovens rammer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , mener videre atKyoto-protokollens prinsipper må legges til grunn.

På bakgrunn av sakens forhistorie mener k o m i t e -e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e , at deter nødvendig å gi retningslinjer for omgjøringssakenog for behandlingen av eventuelle nye utslippssøkna-der fra gasskraftutbyggere.

F l e r t a l l e t peker på at forurensningsloven åpnerfor omgjøring av tidligere fastsatte vilkår og tildelteutslippstillatelser. Alminnelige forvaltningsrettsligeregler gir også adgang for slik omgjøring.

F l e r t a l l e t viser til at forurensningslovens § 18 giradgang til omgjøring når "de fordeler forurensereneller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphe-vet, er vesentlig større enn de skader eller ulemper detvil føre til for miljøet". Det er også adgang til omgjø-ring når "vilkårene i tillatelsen er unødvendige for åmotvirke forurensninger". F l e r t a l l e t legger tilgrunn at det er adgang til omgjøring av de gitte tillatel-ser i samsvar med disse reglene.

F l e r t a l l e t vil peke på at effekten av vilkårene i detildelte utslippstillatelser faktisk er økt forurensning.Det er f l e r t a l l e t s syn at de fordeler som gis ved atvilkårene i tillatelsene endres, også gagner miljøet.F l e r t a l l e t mener også de samfunnsmessige fordelermed industriell og teknologisk utvikling må tilleggesstor vekt.

Når det gjelder behandlingen av omgjøringssakeneforutsetter f l e r t a l l e t at det legges vekt på at sakenehar vært utredet tidligere, og at de parter saken gjelder

har hatt anledning til å uttale seg gjennom høringsrun-der, og at nødvendige krav til saksbehandling etter for-urensingsloven og forvaltningsloven følges. Innenfordisse rammer må det legges til rette for en rask behand-ling, og f l e r t a l l e t viser til at kravet om konsekvens-utredning er oppfylt i forbindelse med den opprinne-lige behandlingen av saken.

CO2-utslippE t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , vil understreke at såsnart Kyoto-avtalens bestemmelser om fleksible gjen-nomføringsmekanismer eller et tilsvarende kvotemar-ked i Norden trer i kraft, må eventuelle gasskraftverk iNorge innordne seg dette regelverket og kompenseresine utslipp ved å kjøpe utslippskvoter eller gjennom-føre tilsvarende tiltak. Dette er i tråd med den utslipps-tillatelse SFT opprinnelig ga, men som Regjeringenendret.

I påvente av at Kyoto-avtalen trer i kraft, menerd e t t e f l e r t a l l e t at det må gis tillatelse til byggingog drift av gasskraftverk i Norge uten strengereutslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig åstille i dag i andre europeiske land som produserergasskraft. D e t t e f l e r t a l l e t kjenner ikke til at det erstilt krav til CO2-fjerning ved bygging av nye anlegginnen EØS-området. Dette innebærer at vilkårene i deutslippstillatelser som er gitt må endres. Kravet om 90pst. reduksjon av CO2-utslipp i forhold til de omsøktenivåer kan ikke opprettholdes.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at de fleste EØS-landimidlertid er i ferd med å utrede kvote- og/eller avgifts-systemer for klimagasser. Selv om flere land har ambi-sjoner om å etablere et kvotesystem før 2008, er det idag usikkert om det vil bli etablert kvoteordninger iforkant av Kyoto-protokollens gjennomføringsperi-ode.

Fleksible NOx-tiltakK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at det nylig er inngått en internasjonalavtale som pålegger Norge å redusere NOx-utslippenemed 28 pst. I den sammenheng må det lages en helhet-lig plan for hvordan utslippsreduksjonene skal nås.Selv om vi venter på et slikt system, må ikke dette hin-dre etablering av ny aktivitet. Det bør derfor åpnes forat nye aktører kan ta i bruk fleksible tiltak, der de fåranledning til å iverksette de billigste tiltakene først.

I utslippstillatelsen til Naturkrafts prosjekter påKollsnes og Kårstø stiller SFT krav om at NOx-utslip-pene må halveres. En slik reduksjon krever teknologisom foreløpig ikke er utviklet fullt ut, men som det ermulig at kan bli økonomisk og teknisk tilgjengeliginnen rimelig tid.

F l e r t a l l e t mener det er galt å lempe på kravene tilNOx-utslipp i områder hvor sårbarhetsgraden alleredeer over naturens tålegrense. Imidlertid ser f l e r t a l l e t

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 19

positivt på den løsningen Naturkraft AS har lansert ogsom SFT har stilt seg åpen for, der selskapet oppfyllervilkår om reduksjoner i NOx-utslipp ved å finansiereandre NOx-reduserende tiltak i regionen, for eksempeli fergetrafikken. På den måten kan utslippene reduseresder de er billigst. Også ved eventuelle andre gasskraft-prosjekter må det åpnes for tilsvarende fleksible ord-ninger. Hensikten med slike ordninger vil være å redu-sere NOx-utslippene i et større område med ettilsvarende nivå som forurensningsmyndigheteneanser at utslipp fra gasskraftverk bør reduseres med.Resultatet vil derfor være at forurensningen reduserestilsvarende eventuelle krav i utslippstillatelsene, mentil en lavere kostnad. Etter f l e r t a l l e t s oppfatning vildette oppfylle forurensningslovens formål (§ 1), somer:

"Denne lov har til formål å verne det ytre miljø motforurensning og å redusere eksisterende forurensning,redusere mengden av avfall og å fremme en bedrebehandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik atforurensninger og avfall ikke fører til helseskade, gårut over trivselen eller skader naturens evne til produk-sjon og selvfornyelse."

F l e r t a l l e t viser til de initiativ som er kommet fraenkelte fylkeskommuner og kommuner vedrørendebruk av naturgass i samferdselssektoren. F l e r t a l l e tser avtaler mellom gasskraftvirksomhet og aktører isamferdselssektoren som viktige virkemidler i en stra-tegi for økt nyttiggjøring av naturgass og for reduserteutslipp fra denne sektoren. Slike avtaler kan innebæreat gasskraftvirksomheten gjør investeringer i f.eks. fer-getransport med sikte på å skifte ut dieseldrevne medgassdrevne motorer. Dette vil gi vesentlige reduksjoneri utslippene fra fergetransporten. Dersom slike avtalerinngås, er det f l e r t a l l e t s syn at de reduksjoner iNOx-utslipp som realiseres, skal anses som likeverdigemed de reduksjoner som gasskraftvirksomheten erpålagt gjennom utslippstillatelsen. Det følger av detteat det etter f l e r t a l l e t s syn er tilstrekkelig at slikeavtaler inngås med sikte på at de utslippsreduserendetiltak skal være iverksatt innen gasskraftverk settes idrift.

Etter f l e r t a l l e t s vurdering vil en slik ordningkunne gjennomføres uten at forurensningslovenendres. Dette innebærer at de forurensningsmessigeproblemer må løses i en region som helhet. F l e r t a l -l e t konstaterer at forurensningsloven gir adgang tildette, og vil vise til at loven slår fast at forurensnings-spørsmål om mulig skal "søkes løst for større områderunder ett" (lovens § 11 tredje ledd). F l e r t a l l e t vilvise til at forvaltningen kan ta hensyn til forholdene isektorer som ligger utenfor lovens direkte anvendel-sesområde i utøvelsen av skjønnsmyndighet etterloven. Det at andre sektorer, som f.eks. samferdsels-sektoren, reguleres av annen lovgivning, kan ikkebegrense forurensingsmyndighetenes adgang til åvektlegge forurensingsmessige forhold i slike sektorer

ved avgjørelse av utslippssøknader. Forurensnings-messige tiltak er hensyn som har vesentlig betydningpå tvers av forvaltningssektorene. F l e r t a l l e t vilpåpeke at miljøvernmyndighetene nettopp har værtopptatt av å innarbeide overordnede miljøhensyn ibeslutningsprosessene. En ordning hvor utslippsredu-serende tiltak kan gjennomføres utenfor egen virksom-het og hvor resultatet er at man oppnår den reduksjon iforurensning det er stillet krav om, vil ligge innenforforurensningslovens rammer og oppfylle dens formål.F l e r t a l l e t viser til brev fra OED til komiteen av 15.februar 2000, hvor det fremgår:

"Det er imidlertid ikke hjemmel i forurensningslo-ven for konsesjonsvilkår som pålegger konsesjonsha-ver å iverksette utslippsreduserende tiltak mot andrekilder enn sin egen virksomhet."

F l e r t a l l e t vil understreke at flertallet ikke leggeropp til dette. F l e r t a l l e t vil likevel understreke at fri-villige avtaler kan brukes til å oppfylle krav omutslippsreduksjoner.

F l e r t a l l e t viser til at det i samme brev står:

"Det ville videre være et åpenbart brudd med systemog praksis i henhold til forurensningsloven dersomSFT skulle godkjenne ordninger hvor konsesjonshaverfrivillig kunne velge å oppfylle utslippskrav i konse-sjonen gjennom å foreta NOx-reduserende tiltak over-for andre kilder, f.eks. ferger."

F l e r t a l l e t registrerer dette synet. F l e r t a l l e t villikevel understreke at dette ikke er til hinder for at Stor-tinget kan gi retningslinjer for hvordan kravene kanoppfylles. Dersom departementet likevel kommer til atdette vil være i strid med loven, forutsetter f l e r t a l l e tat departementet kommer tilbake med forslag om lov-endring i løpet av våren 2000, f.eks. i forbindelse medden varslede proposisjon om langtransportert luftforu-rensning.

De krav til reduksjoner i NOx-utslipp som følger avNorges internasjonale forpliktelser må oppfylles pånasjonalt nivå uavhengig av hvilke sektorer utslippenestammer fra. F l e r t a l l e t vil derfor understreke at fel-les tiltak må gjennomføres i den delen av landet hvornaturens tålegrense per i dag er truet eller overskredet.

I forbindelse med den ventede proposisjonen omNorges oppfølging av NOx-protokollen, forventer e ta n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g H ø y r e , at Regjeringen legger inn nød-vendige bevilgninger til utvikling av ny teknologi forNOx-reduserende tiltak.

Ny teknologiK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at de tildelte utslippstillatelser inne-holder utslippsvilkår som ikke kan oppfylles med tek-nologi eller teknikker som vil være tilgjengelig forutbyggere innenfor en rimelig tidshorisont. F l e r t a l -

20 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

l e t vil videre vise til at fastsettelse av utslippsgrensermå ta utgangspunkt i et grunnleggende prinsipp omanvendelse av best tilgjengelige teknikker. Forurens-ningsloven stiller således opp den retningslinje at detskal tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra ensamlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk avmiljøet og økonomi, gir de beste resultater.

F l e r t a l l e t viser også til at innholdet i begrepet"best tilgjengelige teknikker" er nærmere omtalt iSt.prp. nr. 4 (1997-1998), hvor det heter at:

"Tilgjengelighet betyr at teknikken skal være utvik-let slik at den kan gjennomføres i berørt industri på enøkonomisk og teknisk gjennomførbar måte, sammen-holdt med de kostnader og nytte gjennomføringen vilgi."

Etter f l e r t a l l e t s oppfatning innebærer deutslippsgrenser som er fastsatt i de tildelte utslippstil-latelser at det må tas i bruk teknologi som i henhold tilovenstående ikke er tilgjengelig. Det vises i dennesammenheng til at forurensningsmyndighetene selvhar uttalt at det er stillet krav om bruk av teknologi somer under utvikling.

Dette har medvirket til at miljøfordelene ikke har lattseg realisere. F l e r t a l l e t understreker at det kan ogskal stilles krav til utslippsgrenser som forutsetter brukav best tilgjengelige teknikker, men at dette anvendes itråd med det Stortinget har lagt til grunn ved tidligereanledninger vedrørende innholdet i dette begrepet.

F l e r t a l l e t konkluderer: Fastsettelse av utslipps-grenser skal baseres på (best tilgjengelige) teknikkersom er utviklet slik at de kan tas i bruk på en økono-misk og teknisk gjennomførbar måte, sammenholdtmed de kostnader og nytte gjennomføringen vil gi.

På denne bakgrunn fremmer e t a n n e t f l e r t a l l ,m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t o gH ø y r e , følgende forslag:

"IStortinget ber Regjeringen snarest treffe tiltak for

omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelserfor gasskraftverk. Behandlingen av omgjøringssakeneog eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverkforutsettes å skje innenfor forurensningslovens ram-mer, og slik at følgende retningslinje legges til grunn: Inntil et system for omsetning av utslippskvoter erlovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslipps-krav for klimagasser enn det som i dag er vanlig forgasskraftprodusenter i andre EØS-land.

IIKrav til utslippsreduksjoner av NOx kan søkes imø-

tekommet ved at søkerne påtar seg forpliktelser sominnebærer NOx-reduserende tiltak i andre virksomhe-ter, herunder i samferdselssektoren.

IIIStortinget legger til grunn at gasskraftverk som før

Kyoto-protokollens første budsjettperiode deltar iinternasjonale fondssystemer, kvoteordninger ellerandre ordninger som Kyoto-protokollen legger opp til,blir forhåndskreditert dette. Stortinget anser det somviktig at en slik kreditering blir lovregulert i god tid førKyoto-protokollens gjennomføringsperiode.

IVStortinget ber Regjeringen vurdere ulike ordninger

for å drive frem ny renseteknologi for gasskraft, oglegge frem konkrete forslag for Stortinget."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a A r b e i d e r p a r t i e t ,r e p r e s e n t a n t e n G u n n K a r i n G j u l , vil vise tilat hun har et avvikende syn på bygging av konvensjo-nelle gasskraftverk, og vil derfor varsle at hun vilstemme mot forslag I og III over ved votering i Stortin-get. D e t t e m e d l e m viser for øvrig til egne merkna-der.

Om klimagassutslippK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at det erbred faglig enighet nasjonalt og internasjonalt om at demenneskeskapte utslippene av CO2 og andre klimagas-ser har innvirkning på de globale klimaendringene.FNs klimapanel (IPPC) har beregnet at middeltempe-raturen de siste 140 årene har økt med 0,5 grader og atde 10 varmeste årene i denne perioden alle har værtetter 1980. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det erviktig at land som Norge tar klimatrusselen på alvor oginnretter sin virkemiddelbruk etter dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. S. nr. 233(1997-1998), innstilling fra energi- og miljøkomiteenom Norges oppfølging av Kyoto-protokollen. Her er etbredt flertall i komiteen enig om følgende:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene iFremskrittspartiet, viser til at Kyoto-protokollen bareer et første skritt. De land som tar de nødvendigeomstillingene tidlig, vil kunne få et teknologisk for-sprang. (...) Flertallet vil vise til at klimaproblemene ihovedsak skyldes bruk av fossile brensler. Utfordrin-gen knyttet til å redusere klimagassutslipp er derforovergang fra fossile til fornybare energikilder. Samti-dig krever det en endring i vårt forbruksmønster."

Videre ble det i innstillingen slått fast at de fleksiblegjennomføringsmekanismene i Kyoto-protokollenbare skulle være et supplement til nasjonale tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at disse førin-gene følges opp av flertallet. Det går heller ikke framav flertallets merknader hvordan vi skal nå våre for-pliktelser når man legger opp til at det som burde væreen begynnelse på reduksjon av CO2-utslippene i stedet

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 21

blir en kraftig økning. Når vi vet at det er behov for ågjennomføre nasjonale tiltak blir problemstillingen;hvilke sektorer må betale for de ekstra utslippsøknin-gene som følger med gasskraftverkene? D i s s e m e d -l e m m e r viser i den forbindelse til følgende merknadi Innst. S. nr. 233 (1997-1998):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar-tiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti og Venstre, vil framheve viktigheten av atNorge gjennomfører en betydelig del av forpliktelseneved nasjonale tiltak. Det er ikke minst viktig for åunngå at vi på senere tidspunkt, når vi trolig står over-for enda strengere utslippsforpliktelser, blir stilt over-for langt større omstillingskostnader."

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dette leg-ger klare forpliktelser på den politikken som bør føresi forhold til store økninger i utslipp av klimaødeleg-gende gasser. Det vises videre til at regelverket forKyoto-mekanismene ennå ikke er vedtatt. Kyoto-pro-tokollen slår fast at bruk av mekanismene skal være etsupplement til nasjonale tiltak, og det kan ikke tas somen selvfølge at alle økninger i utslipp nasjonalt vilkunne kompenseres med økte kjøp av kvoter eller pro-sjektbaserte utslippsreduksjoner i utlandet.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på at så lengeregelverket for mekanismene ikke er vedtatt, kan viikke se helt bort fra at det kan bli en eller annen formfor begrensning på bruken av de fleksible mekanis-mene. I lys av dette vil det kunne være problematisk ååpne for prosjekter som vil øke de norske utslippenevesentlig, slik gasskraftverk vil gjøre.

Når det gjelder import av dansk kullkraft vil d i s s em e d l e m m e r vise til at de eldste og mest foruren-sende kullkraftverkene i Danmark allerede er lagt nedog at Danmark i løpet av noen tid vil vedta et nasjonaltkvotesystem for klimagasser kombinert med CO2-avgifter som sannsynligvis vil føre til redusert kull-kraftproduksjon i det nordiske kraftmarkedet.

Kyoto-mekanismeneD i s s e m e d l e m m e r vil minne om at regelverket

for de fleksible mekanismene ennå ikke er utformet.Regelverket, og håndhevelsen av dette, vil være avgjø-rende for hvilke prosjekter som godkjennes og hvilkepriser som blir realisert for kvoter og prosjektbaserteutslippsreduksjoner. I tillegg vil fremtidige forpliktel-ser være av svært stor betydning for kvoteprisen, sidendet er lov å spare fra en forpliktelsesperiode til enannen. D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at Regje-ringen har gått inn for norsk deltakelse i Verdensban-kens karbonfond og at den også har tatt initiativ tilandre pilotprosjekter. Verdensbankens prosjekter, hvordet har vært antydet en pris på 40 kroner/tonn CO2-ekvivalenter, er for øvrig neppe noen god indikasjon påhvor prisnivået vil ligge når Protokollen trer i kraft.Dette skyldes at antall prosjekter er begrenset og atdisse dessuten forhandles i en situasjon hvor det fort-satt er usikkert om Protokollen vil tre i kraft. En reali-

sering av i-landenes samlede forpliktelser vil trolig gibehov for å gjennomføre vesentlig dyrere prosjekterenn disse. I lys av dette må vi være forberedt på at pri-sen kan bli vesentlig høyere enn det regneeksemplet på125 kroner/tonn som Regjeringen har brukt i Kyoto-meldingen. D i s s e m e d l e m m e r minner om atRegjeringen i Kyoto-meldingen har sagt at den leggeropp til at Norge skal bruke Kyoto-mekanismene, menmener at det er for tidlig å si noe om omfanget av dennebruken før man vet mer om regelverket og prisutviklin-gen for disse "kvotene".

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Regjeringenarbeider for å etablere et mest mulig felles kvotemar-ked for hele Annex B-området under Kyoto-protokol-len. Det vises videre til at det under Nordisk Minister-råds møte i Helsinki ble besluttet å utredeØstersjøområdet som "testing ground" for internasjo-nalt samarbeid om de fleksible mekanismene underKyoto-protokollen etter COP6 hvor en forventer atspørsmål knyttet til regler for bruk av mekanismene fåren nærmere avklaring.

D i s s e m e d l e m m e r er enige i at prosjekter somblir godkjent under Kyoto-protokollens mekanismerskal komme investorene til gode i forpliktelsesperio-den. De vil imidlertid peke på at norske myndigheterher ikke kan forskuttere utfallet av denne internasjo-nale behandlingen. Det må derfor være en forutsetningat krediteringen kun skal gjelde godkjente prosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at en tidligkredi-teringsordning som flertallet går inn for, ikke vil fjerneusikkerheten knyttet til fremtidig pris for utslippene.Det er også usikkerhet knyttet til hvilken status et slikttidligkrediteringsinstitutt vil få i det fremtidige interna-sjonale regelverk uavhengig av hva norske myndighe-ter fastsetter i et nasjonalt lovverk.

Om bruk av gassD i s s e m e d l e m m e r forutsetter at bruk av natur-

gass i Norge kan innordnes i våre internasjonale klima-forpliktelser. Det betyr at en eventuell økning av CO2-utslippene på ett område må motsvares av reduksjonerpå andre områder i Norge, gjennom kjøp av utslipps-kvoter eller gjennom felles gjennomføring. Bruk avfleksible gjennomføringsmekanismer må skje innenforrammen av internasjonalt godkjente regler og kontroll-ordninger som sikrer at tiltakene fører til reelleutslippsreduksjoner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at norske forpliktel-ser i Kyoto-avtalen vil legge sterke begrensninger påveksten i norske CO2-utslipp i årene framover.

D i s s e m e d l e m m e r mener de industripolitiskeambisjonene når det gjelder bruk av gass må både væreå bruke gassen innenlands, og å bli ledende i produk-sjon og bruk av teknologi som fjerner miljøutslippene.

Om gasskraftverkD i s s e m e d l e m m e r er overrasket over at et fler-

tall i denne saken vil sette til side de vurderinger som

22 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

SFT som fagorgan har gjort i saken. D i s s e m e d -l e m m e r viser i den sammenheng til Arbeiderpartietsuttalelser omkring dette spørsmålet i 1996 da det blediskutert hvorvidt Stortinget burde komme sterkere inni beslutningsprosessen knyttet til slike saker. D i s s em e d l e m m e r vil også påpeke at flertallet i dennesaken både sier at SFTs vurdering var i tråd med Stor-tingets konklusjoner ved behandlingen av oppfølgin-gen av Kyoto-avtalen - St.meld. nr. 29 (1997-1998) ogat det skal være vilkårene i utslippstillatelsen som gjørat det har satt en foreløpig stopper for at det blir byggetgasskraftverk i Norge. Dette kan ikke forstås annerle-des enn at flertallet gir uttrykk for å ville snu i forholdtil hva flertallet mente var riktig behandling av klima-gassutslipp i forbindelse med behandlingen av oppføl-ging av Kyoto-avtalen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fremgår avSFTs beregninger at det på helt bestemte forutsetningerog på kort sikt kan innebære lavere utslipp av CO2 iNorden dersom det bygges gasskraftverk i Norge.D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på at bereg-ningene forutsetter at elforbruket i Norden ikke økerog at produksjon ved kullkraftverk i Danmark reduse-res. SFT sier dette slik:

"Dersom en legger til grunn at norsk gasskraft vilredusere produksjonen av kullkraft i Europa og at denøkte produksjonskapasiteten ikke spises opp av øktelforbruk kan norske gasskraftverk redusere CO2utslippene på kort sikt."

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at konklusjo-nen fra SFT tilsier at det på lang sikt vil være mer mil-jøvennlig å vente på "CO2-frie" gasskraftverk framforå bygge tradisjonelle gasskraftverk nå.

"Gasskraftverkene har imidlertid lang levetid (20-30år) og det er sannsynlig at de akkumulerte utslippenepå lang sikt vil være lavere med "CO2-frie" gasskraft-verk, selv om en må vente på renseteknologien ogimportere kullkraft i en periode på 3-10 år. Dette erillustrert i følgende figur."

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at NVE i sinkonsesjon fra 1996 aldri har fastslått at de totale CO2-utslippene i Norden vil gå ned med 2 millioner tonnved bygging av gasskraftverk. NVE peker på at det erknyttet stor usikkerhet til slike beregninger. Uansettforutsetter NVE i sin konsesjon at gasskraft konkretmå erstatte kullkraftproduksjon dersom det skal habetydning for CO2-utslippene i Norden.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er ikke gitt at kull-kraft vil være den fremtidige marginale energibærereni det nordiske kraftsystemet. Like gjerne som å erstattekullkraftimport kan ny gasskraft i framtiden presse utnye fornybare energikilder med marginal lønnsomhet.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at regjeringenJagland i 1997 slo fast at forurensningsloven gjelderfor CO2-utslipp. Lovens § 7 stiller krav om utslippstil-latelse for å etablere virksomhet som kan medføre for-urensning. Det må etter d i s s e m e d l e m m e r s syninnebære at loven gis et innhold i forhold til de tillatel-ser som gis. Det er SFT som behandler søknader omutslippstillatelse etter forurensningsloven. D i s s em e d l e m m e r konstaterer at flertallet ikke er villig tilå akseptere de vurderinger fagorganet har gjort på detteområdet.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at flertallets for-slag til vedtak når det gjelder både CO2-utslipp ogNOx-utslipp må sees som en de facto lovendring utenat det skal fattes formelle vedtak i lovs form. Dersomdet eksisterer en slik omgjøringsadgang som flertalletlegger til grunn, er det lite trolig at den er så omfattendeat den i praksis fritar klimagassutslipp fra reguleringetter forurensningsloven.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg de utslipps-krav som Naturkraft er pålagt gjennom utslippstillatel-sene fra SFT og Miljøverndepartementets stadfestingav SFTs vedtak. Utslippstillatelsene til de planlagtegasskraftverkene på Kårstø og Kollsnes er i tråd medde nødvendige krav som myndighetene må sette for åsikre norsk oppfyllelse av Kyoto-avtalen.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Naturkraft ASselv har besluttet å utsette investeringsbeslutningen forKårstø og Kollsnes med inntil to år, og begrunnet dettebl.a. slik i sin pressemelding:

"Særlig legger de tre eierselskapene vekt på usikker-het omkring hvilke norske og internasjonale rammevil-kår den praktiske oppfølgingen av Kyoto-avtalen vilgi. De utslippsvilkår som er gitt av Statens Forurens-ningstilsyn er dessuten slik at det ikke er mulig å byggegasskraftverk med en forsvarlig kostnadsramme. I til-legg gir den nordiske overkapasiteten på kraft, i hoved-sak kullkraft, lavere elpriser enn tidligere lagt tilgrunn."

D i s s e m e d l e m m e r mener det derfor ikke ergrunnlag for å si at det er vilkårene i utslippstillatelsenalene som har satt stopper for at det foreløpig er byggetgasskraftverk i Norge.

Når det gjelder endringer i utslippstillatelsen til SFTvil d i s s e m e d l e m m e r peke på at de endringeneMiljøverndepartementet har foretatt skyldes at en rent

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 23

formelt ikke bør foregripe den nærmere utformingenav et kvotesystem, og at det derfor ikke ville være rik-tig å gi en utslippstillatelse som gikk lenger frem i tidenn til et kvotesystem er operativt. Samtidig viste MDi sin klageavgjørelse til arbeidet som pågikk og Stor-tingets vedtak angående kvotesystem. På denne måtenble sannsynligheten for at en vil få et kvotesystem somomfatter gasskraft synliggjort for utbygger. D i s s em e d l e m m e r understreker at departementet i sinavgjørelse ikke har gått imot at gasskraft skal omfattesav kvotesystemet, men bare forholdt seg til at den for-melle avgjørelsen om dette og utformingen av syste-met vil bli fattet av Stortinget på bakgrunn av et forslagfra Regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at SFT ikke haråpnet for endring av vilkårene. Imidlertid har Miljø-verndepartementet i sin klagebehandling åpnet for atdet kan foretas en fornyet vurdering av utslippsvilkå-rene. Det fremgår av klageavgjørelsen at:

"Forurensningsmyndighetene er åpne for å foreta enny vurdering av utslippskravene dersom Naturkraft ilys av teknologiutviklingen forelegger SFT en begrun-net anmodning om en ny vurdering. Samtidig bør detfremlegges konkrete alternative tiltak til hvordan oghvor mye CO2- og NOx-utslippene fra gasskraftver-kene kan reduseres. Det forventes at Naturkraft rede-gjør for hvordan de i mellomtiden aktivt har bidratt tilteknologiutvikling, bl.a. for separasjon og deponeringav CO2."

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at Miljø-verndepartementet i sin klageavgjørelse foretok enlemping av NOx-kravene ved at utslippene skal baserespå 12 måneders middelkonsentrasjon for å ta hensyn tilvariasjoner i utslippene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenBrundtland fra 1991 innførte en CO2-avgift på sokke-len. Denne avgiften skulle bidra til å oppmuntre til mermiljøvennlige investeringer knyttet til oljevirksomhe-ten. D i s s e m e d l e m m e r viser til at man fra Arbei-derpartiets side har vurdert denne avgiften som viktigog nødvendig for virksomheten på sokkelen.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at densamme vurdering kan gjøres gjeldende når det gjelderny landbasert virksomhet og at dette tilsier at det setteskrav enten gjennom forurensningsloven, avgifter ellervia kvotesystem. D i s s e m e d l e m m e r viser til atSFTs vedtak om utslippskrav til gasskraftverk nettoppforholder seg til en slik tenkning.

Om NOx-utslippD i s s e m e d l e m m e r finner det derfor naturlig å

gjengi forurensningslovens § 1:

"Denne lov har til formål å verne det ytre miljø motforurensning og å redusere eksisterende forurensning,redusere mengden av avfall og å fremme en bedrebehandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik atforurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går

ut over trivselen eller skader naturens evne til produk-sjon og selvfornyelse."

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at den løsningflertallet legger opp til for reduksjon av NOx-utslipp eri overensstemmelse med forurensningslovens formålog system. Det vises i den forbindelse til brev fra Olje-og energidepartementet til komiteen den 15. februar2000. Av dette fremgår det at det ikke er hjemmel i for-urensningsloven til å sette vilkår for en konsesjon sompålegger konsesjonsholder å iverksette utslippsreduse-rende tiltak mot andre kilder enn egen virksomhet.D i s s e m e d l e m m e r legger vekt på at dette vil værei strid med forurensningslovens konsesjonssystem ogalminnelig forvaltningsrett. Videre vil det være etåpenbart brudd med system og praksis i henhold til for-urensningsloven dersom det legges opp til at konse-sjonshaver frivillig skal kunne velge å oppfylleutslippskrav i konsesjonen gjennom å foreta NOx-reduserende tiltak overfor andre kilder. En slik ordningsom det legges opp til fra flertallet innebærer også atforholdet til en utenforstående tredjepart i praksis trek-kes inn i konsesjonsforholdet som etter loven er et for-hold mellom myndighet og konsesjonshaver. D i s s em e d l e m m e r vil derfor påpeke at dette kan medføreet betydelig kontroll- og sanksjonsproblem. Blantannet vil tvangsmidlene i forurensningsloven ikkekunne anvendes overfor en tredjepart for å sikre engjennomføring av konsesjonskravet. Det er også spesi-elt viktig å understreke at NOx-utslipp har betydeliggrad av lokale miljøeffekter, både effekter i nærhetenav utslippskildene og effekter i områdene rundt utslip-pene. Forurensningsloven legger opp til at det vedbehandlingen av en konsesjonssøknad skal skje en vur-dering av alle miljøeffektene av det konkrete NOx-utslippet. I utslippskonsesjonen for Kollsnes og Kårstøer kravet til NOx-utslipp primært satt ut fra en vurde-ring av lokale effekter i de aktuelle områdene rundtkraftverkene. SCONOx-teknologien, som kan oppfylleutslippskravene, er utviklet og til nå installert i to min-dre gasskraftanlegg i USA. D i s s e m e d l e m m e rkan ikke se at den ordning flertallet legger opp til i sittforslag til vedtak ivaretar kravet om å vurdere lokaleeffekter, spesielt ikke i nærområdet rundt den aktuellevirksomheten.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at den løs-ningen flertallet peker på at Naturkraft har foreslåttikke ble tatt opp av Naturkraft verken i deres utslipps-søknad eller i deres klage på SFTs avgjørelse og såle-des til nå ikke har vært en del av behandlingen avutslippsøknaden.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at den løsningflertallet legger opp til tilfredsstiller forurensningslo-vens formål, tatt i betraktning de forhold som er anførtnår det gjelder loven, system og praksis, og det aktuelleutslippets forurensende karakter.

D i s s e m e d l e m m e r vil minne om at Norge idesember undertegnet en ny protokoll om lang-

24 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

transportert luftforurensning. Protokollen innebærer atNorge må redusere sine NOx-utslipp med 28 pst. fra1990 til 2010. Dette er krevende, men vil sammen medandre avtaler føre til at arealet som får sur nedbørutover naturens tålegrense vil bli mer enn halvert fra1990 til 2010. D i s s e m e d l e m m e r viser til atRegjeringen vil fremlegge en proposisjon om ratifika-sjon av denne protokollen i løpet av våren 2000.D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg at detallerede er gjennomført NOx-reduserende tiltak på detre fergene Naturkraft har pekt på. Det resterendeutslippet fra disse tilsvarer bare 35 pst. av utslippenefra de planlagte gasskraftverkene.

D i s s e m e d l e m m e r mener den samlede virke-middelbruken fremover overfor NOx-utslipp bør vur-deres i samband med opplegget for oppfyllelse av pro-tokollen.

Ny teknologi og utslippsfrie gasskraftverkD i s s e m e d l e m m e r vil vise til at flere norske

miljøer har presentert konsepter for gasskraftverk medsterkt reduserte CO2-utslipp de senere årene. D i s s em e d l e m m e r vil vise til at strenge miljøkrav erfa-ringsmessig har vist seg å framskynde utviklingen avmiljøvennlig teknologi. Myndighetene kan derforgjennom utformingen av rammebetingelsene øke sjan-sene for at norske aktører finner det lønnsomt å arbeidevidere med løsninger for gasskraft med reduserte CO2-utslipp . D i s s e m e d l e m m e r mener at en tilretteleg-ging for bygging av konvensjonelle gasskraftverk,gjennom lettelser eller unntak fra SFTs utslippskrav, vilbidra til å dempe den norske interessen for nye typergasskraftverk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e visertil at det allerede finnes teknologi for å bygge gass-kraftverk med minimale utslipp av CO2. D i s s em e d l e m m e r vil derfor understreke behovet for åbedre rammevilkårene for forurensningsfrie gasskraft-verk. Det er også viktig å stimulere til forskning ogutvikling på disse teknologiene slik at Norge kan bli etforegangsland når det gjelder CO2-rensing og depone-ring. Dette må skje i et samarbeid mellom myndighe-tene og industrien. D i s s e m e d l e m m e r vil vise tildet store industrielle og teknologiske potensial somligger i utviklingen av slike gasskraftverk. D i s s em e d l e m m e r vil vise til at fritak for avgifter vil bedrelønnsomheten i gasskraftverk med minimale CO2-utslipp. Dette kan bidra til å framskynde vår mulighettil å anvende gassen innenlands på den mest miljø-vennlige måten. D i s s e m e d l e m m e r vil også pekepå at statlige myndigheter bør utrede konsekvenseneav en rørledning for deponering av CO2. D i s s em e d l e m m e r viser i den sammenheng til at mulighe-tene for deponering av CO2 på norsk sokkel er gode ogat man i forbindelse med Sleipner-feltet hittil har godeerfaringer med deponering av CO2 i den såkalte Utsira-

høyden. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjerin-gen har bedt Forskningsrådet om å prioritere CO2-frigasskraftforskning innenfor rammen av årets bevilg-ning. D i s s e m e d l e m m e r er for øvrig overrasketover at Arbeiderpartiet uttrykker skuffelse over enbevilgning de selv har stemt for i behandlingen av åretsstatsbudsjett.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjerin-gen tar sikte på å foreslå betydelige ressurser i et sam-arbeid mellom myndighetene og industrien for å fåfram ny teknologi som minimaliserer utslipp fra gass-kraft. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på de gode erfa-ringer en har hatt med et felles utviklingsprogram forny oljeteknologi, det såkalte DEMO-2000, hvor myn-dighetene hittil har bidratt med vel 200 mill. kroner. Etslikt utviklingsprogram må også være aktuelt for åløfte fram miljøvennlig gasskraft.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flertallet menerrenseteknologi kan kobles til gasskraftverk på et seneretidspunkt og at man blant annet derfor bør starte byg-ging av konvensjonelle kraftverk nå. D i s s e m e d -l e m m e r vil peke på at dette bare gjelder en eller muli-gens to av de teknologiene som er under utvikling. Forandre renseteknologier vil bygging av konvensjonellegasskraftverk nå, innebære en alvorlig konkurranse-hindring for gasskraftverk med ny og miljøvennlig tek-nologi. Det er også behov for å understreke at tiltaks-kostnadene øker ved ettermontering av rensesystemer.Dette vil påvirke lønnsomheten ved gasskraftverket.Det er heller ikke gitt at et konvensjonelt gasskraftverker optimalt dimensjonert i forhold til de kostnader somer knyttet til rensing. Dette kan eksemplifiseres ved atkostnadene for transport og deponering av CO2 relativtsett vil være lavere ved et stort gasskraftverk enn vedet lite.

Nasjonalt kvotesystemK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at det i for-bindelse med behandlingen av stortingsmeldingen omNorges oppfølging av Kyoto-protokollen ble nedsatt etutvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem. Det visestil at flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspar-tiet, la retningslinjer til grunn for dette arbeidet somblant annet innebærer at, jf. Innst. S. nr. 233 (1997-1998):

– Kvotesystemet skal i hvert fall omfatte de industri-elle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift.

– De industrielle virksomheter som i dag er fritatt forCO2-avgift pålegges en utslippsreduksjon gjen-nom tildeling av kvoter.

– Ny virksomhet må basere sine utslipp på kjøp avkvoter gjennom det nasjonale kvotesystemet ellerved bruk av fleksible gjennomføringsmekanismer.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 25

– Det nasjonale kvotesystemet skal knyttes opp motet internasjonalt system for handel med kvoter.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg utvalget nåhar levert sin innstilling og regner med at Regjeringenpå egnet måte kommer med forslag om et slik kvote-system så snart det er mulig, slik at det kan tre i kraft iår 2002.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide et programfor støtte til utvikling av CO2-fri gasskrafttekno-logi. Programmet må inneholde støtte til investe-ringer og forskning og baseres på et samarbeidmed industrien.

2. Stortinget ber Regjeringen utrede de administra-tive og økonomiske konsekvensene for staten av åta del i bygging av en rørledning for deponering avCO2 og komme tilbake med en sak til Stortinget.

3. Stortinget ber Regjeringen legge fram en proposi-sjon om et nasjonalt kvotesystem i tråd med de ret-ningslinjer Stortinget har vedtatt, med sikte på atdette systemet kan være operativt fra årsskiftet2001-2002."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e fore-slår videre:

"4. Stortinget ber Regjeringen innføre fritak for inves-teringsavgift for kraftverk bygget på CO2-fri tek-nologi. Regjeringen bes videre legge fram forslagom hvordan en ordning med avgiftsfritak for elek-trisitet og merverdi for slike kraftverk kan gjen-nomføres for en periode på 5 år."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg Regjeringens vurderinger medhensyn til forbruk og produksjon av energi fremover,og at de ut fra en helhetsvurdering går imot bygging avgasskraftverk i Norge som ikke baserer seg på en tek-nologi for rensing av CO2 som gir minimale utslipp.

Ettersom det er begrensede muligheter for å overførekraft fra Midt-Norge til Østlandet, vil d i s s e m e d -l e m m e r påpeke at Industrikraft Midt-Norge DAsprosjekt i Skogn vil være meget viktig for kraftdeknin-gen og industriutviklingen i denne regionen.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Norske Skog ogElkem, uten tilgang på ny kraftoppdekning, vil ha etudekket årlig kraftbehov på ca. 5 TWh i 2005 og ca. 12TWh i 2012, og vil bl.a. på denne bakgrunn stille segpositive til Industrikraft Midt-Norge DAs planer ometablering av kraftvarmeverk basert på bruk av natur-gass i Skogn i Nord-Trøndelag.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at anleggetvil gi en årlig kraftproduksjon på ca. 5,6 TWh, noe som

vil dekke 35 pst. av framtidig elbehov til Norske Skogog Elkems fabrikker i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at krafttilgangenfra det planlagte varmekraftverket vil sikre virksomhe-tene og kan utløse andre, betydelige investeringer iElkem og Norske Skog. Selskapenes fabrikker i Norgehar ca. 9 000 ansatte, som alle ligger i distriktene.Inkludert ringvirkninger hos underleverandører girvirksomheten en sysselsetting på 25-30 000 årsverk.Selve kraftvarmeverket vil sysselsette 30-40 ansatte,og den totale sysselsettingseffekten i etableringsperio-den er beregnet av aktørene til 300-400 sysselsatte.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at mulighe-tene for annen utnyttelse av gass er et viktig aspekt vedprosjektet i Skogn, samt at man heller ikke kan se bortfra en videreføring av rørledningen til Sverige og Fin-land.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den energirikdom vii dag har, og mener at vi i langt større grad bør utnyttedenne industrielt i Norge. Det vil sette oss i en underligsituasjon både med hensyn til næringsliv og miljø der-som vi i fremtiden skal eksportere vår gass til euro-peiske gasskraftverk, for deretter å importere kraft somer produsert fra den samme gassen.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke de storetransportkostnader en vil få ved å eksportere gassen,samt det enorme energitapet vi vil få som følge av atkraften må overføres over lange avstander.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor se det som for-målstjenlig at produksjonen av kraften legges nærmestmulig forbrukeren. Dette vil også ha positive innvirk-ninger på effektsituasjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid understreke atdet er et stort behov for kraftprosjekter av den typenNaturkraft har planlagt på Vestlandet.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Naturkraft, isine planlagte gasskraftverk, har fått krav om å redu-sere CO2-utslippene med 90 pst. inntil et handels-system for kvoter er på plass. Dette innebærer at Natur-kraft pålegges så høye særnorske kostnader atprosjektet ikke lar seg realisere.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det må gjø-res lønnsomt å bygge gasskraftverk i Norge, og atNaturkraft må gis de samme rammevilkår som er gjel-dende for våre konkurrenter i det nordiske og euro-peiske marked.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at SFT og Mil-jøverndepartementet krever at Naturkraft reduserersine utslipp av NOx til 20 pst. av EUs krav til beste til-gjengelige teknologi (BAT), og forutsetter derved atNaturkraft tar i bruk teknologi som ennå ikke er utvik-let på markedet.

D i s s e m e d l e m m e r vil be Miljøverndepartemen-tet redusere kravet om NOx-utslipp til EUs krav til besttilgjengelig teknologi (BAT).

D i s s e m e d l e m m e r er videre kjent med at inves-teringer i båt- og skipsfart vil kunne gi 14 ganger størrereduksjoner per krone sammenlignet med å rense

26 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

Naturkrafts utslipp, dersom eksisterende rensetekno-logi kunne benyttes.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at Naturkraft harforeslått å kompensere for sine utslipp ved bl.a. åinvestere i renseutstyr på ferger i Hordaland og Roga-land fylke, og at man på den måten reduserer effektenav Naturkrafts utslipp lokalt til innenfor det nivået SFThar tillatt.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette forslagetfra Naturkraft ikke har blitt vurdert av SFT og Miljø-verndepartementet ved behandlingen av Naturkraftsutslippssøknad.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be om at det åpnesfor fleksible gjennomføringsmekanismer, slik atutslippsreduksjonene kan foretas på andre og mindrekostnadskrevende måter.

D i s s e m e d l e m m e r ser store muligheter fornorsk industri i gasskraftsammenheng. Utvikling avteknologi for å øke utvinningsgraden, renseteknologi,og ikke minst selve utbyggingsprosjektene vil væreviktige bidrag til vår industriutvikling og sikre bådenæringsliv og arbeidsplasser.

D i s s e m e d l e m m e r vil be Regjeringen se bort frakrav til CO2-rensing som ikke gjelder for all likeverdigbruk av gass, samt akseptere at utslippskvoter kjøpt iutlandet godkjennes.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det gjennomarbeidet med konsekvensutredningen for de planlagtegasskraftverkene ble konkludert at utslippene av NOxikke ville føre til påviselige helseskader, skade på sko-gen eller fiskedød i området. Luftkvaliteten vil ifølgeNorsk Institutt for Luftforskning (NILU) ligge godtinnenfor SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier også etterat gasskraftverkene er bygget.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med innholdet iKyoto-avtalen, og dennes begrensninger av utslipp avsåkalte klimagasser. Det hersker imidlertid stor usik-kerhet om hvorvidt denne avtalen noen gang vil bliratifisert av tilstrekkelig mange land, slik at den kan trei kraft på det planlagte tidspunkt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at klimaendringer eren naturlig prosess, som har pågått og som vil pågåogså i fremtiden.

D i s s e m e d l e m m e r viser til forskning på klimader bl.a. kjerner av breis er blitt brukt for å få et bildeav fortiden. Slike registreringer avslører gradvis end-ringer på et par grader i løpet av århundrene, men viserogså plutselige endringer fra 6°C til 10°C i løpet avmindre enn 20 år. Disse endringene viser at klimaet kanvære svært ustabilt av naturlige årsaker.

D i s s e m e d l e m m e r tar avstand fra de konklusjo-ner som ligger bak Kyoto-avtalen, og som baserer segpå uttalelser og rapporter fra FNs klimapanel.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en rekke forskeresom er kritiske til konklusjonene fra FNs klimapanel,mener at oppvarmingen på bakkenivå ikke gjenspeilesi satellittmålinger av temperatur i høyere luftlag.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at målet for Kyoto-avtalen er å redusere det globale utslippet av CO2.Dette skal blant annet skje gjennom kostnadseffektivkvotehandel i et internasjonalt marked.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at nye industri-elle virksomheter på samme måte som gasskraftver-kene bør omfattes av en overgangsordning som knyttesopp mot det fremtidige kvotesystemet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at overgangs-ordningen må gjelde alle gasskraftprosjekter. Dermedskal verken de to gasskraftverkene som Naturkraft AShar fått konsesjon for, det planlagte gassbaserte varme-kraftverket i Skogn eller eventuelle nye konsesjons-søknader behandles etter forurensningsloven.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen innen 1. april 2000 med-dele SFT en omgjøring av Regjeringens avgjørelse avklager på utslippstillatelser til Naturkraft AS - gass-kraftverk på Kårstø og Kollsnes av 22. juni 1999.Omgjøringsvedtaket utformes slik at det ikke stillesøvre grenser for utslipp av CO2 inntil lovvedtak omomsetning av utslippskvoter er fastsatt, og slik at detmeddeles at Naturkraft AS kan innfri kravene til Nox-utslipp gjennom en fleksibel gjennomføring medinvesteringer i reduserte utslipp innen andre sektorerog bedrifter i regionen.

Eventuelle andre søknader behandles etter sammeprinsipp som ovenfor."

D i s s e m e d l e m m e r viser også til forslag over-sendt Stortinget 13. oktober 1999 om å legge forhol-dene til rette for produksjon av elektrisitet i Norgebasert på gass fra kontinentalsokkelen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er overbevist om at gasskraftverkikke er det rette svaret på de energipolitiske utfordrin-gene vi har i dag og i årene som kommer, og avviser atbygging av konvensjonelle gasskraftverk kan framstil-les som et miljøprosjekt.

Årsaken til dette er todelt: For det første er den storeenergiutfordringen i fremtiden hvordan vi skal redu-sere, ikke øke, vår bruk av energi generelt og elektrisi-tet spesielt. For det andre representerer argumentet omat gasskraft vil erstatte kullkraft i Danmark et unyan-sert og forenklet syn, som sannsynligvis heller ikke erkorrekt. Det er også misvisende å ta NVE til inntekt fordette synet, slik også faginstansen slo fast i Aftenpos-ten 8. februar 2000.

D e t t e m e d l e m er opptatt av teknologi og indus-triell utvikling, og av at Norge skal utnytte sin posisjonsom energinasjon. D e t t e m e d l e m mener imidlertidikke at konvensjonelle gasskraftverk er en moderneteknologi, og spesielt ikke dersom gassen blir bruktutelukkende til produksjon av elektrisitet, uten produk-sjon av varme. D e t t e m e d l e m viser i den forbin-delse til Rådsdirektiv 96/61/ef av 24. september 1996

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 27

(ref. St.prp. nr. 4 (1997-1998)) om integrert forebyg-ging og begrensning av forurensning, artikkel 3 (c):

"Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødven-dige for at vedkommende myndigheter sikrer at anleg-get drives på en slik måte at … energien utnyttes effek-tivt."

Komiteen har, i Nederland, ved selvsyn kunnet kon-statere at det i dag er i drift gasskraftverk med en ener-giutnyttelse på rundt 90 pst. Et gasskraftverk utenutnyttelse av varmen kan derfor bare betraktes som etumoderne kraftverk. D e t t e m e d l e m stiller seg tvi-lende til om ikke et gasskraftverk uten varmeutnyttelseer i konflikt med dette direktivet, som trådte i kraft iNorge 1. januar 2000.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen instruere konsesjonsgi-ver om å sette krav til at energiutnyttelsen ved eventu-elle gasskraftverk som bygges på fastland skal haminst like god energiutnyttelse som de mest energief-fektive gasskraftverk i EØS-området."

Videre peker d e t t e m e d l e m på at det stadig gjen-tatte argumentet om at gasskraft reduserer utslipp avCO2 kun er gyldig under én forutsetning, nemlig at deterstatter noe som slipper ut mer, først og fremst kull-kraft fra Danmark. Svært mye tyder på at dette ikke ertilfelle.

Intervjuer med sentrale personer i Danmark indike-rer at landet ikke vil stenge sine kullkraftverk som kon-sekvens av norsk gasskraft. Dette henger sammen meddet faktum at Danmark allerede har stengt de av sinekullkraftverk som var ulønnsomme, og at de kraftverksom i dag er virksomme inngår i Danmarks energipla-ner frem mot 2030. Det er verdt å nevne at disse pla-nene er knyttet til Danmarks forpliktelser i henhold tilKyoto-protokollen.

Danske kullkraftverk produserer dessuten elektrisitettil en pris langt lavere enn det norske gasskraftverk vilkunne produsere strøm for. Hvis gasskraften derforerstatter andre kraftkilder vil det ikke være kullkraftsom vil bli utkonkurrert. Dermed vil gasskraften entenkomme til å erstatte mer miljøvennlige kraftkilder medmindre utslipp av CO2, eller kun komme i tillegg tileksisterende kraftproduksjon. I begge tilfelle fører ikkenorsk gasskraftverk til noen reduksjon av CO2-utslip-pene. På dette grunnlag kan ikke d e t t e m e d l e m seat det er hold i å hevde at norsk gasskraft føre til redu-serte utslipp av CO2.

Lønnsomheten ved gasskraftverkene samt teknologi-utvikling er to andre og viktige spørsmål. Det pekes påat eventuelle gasskraftverk må kjøpe seg de kvotenesom trengs når Kyoto-protokollen trer i kraft i 2008.

Alle land som har forpliktelser under Kyoto-proto-kollen har imidlertid økende utslipp, og det vil bli storetterspørsel etter kvoter. Dette kan føre den energipoli-tiske utviklingen i mange retninger, men på kort sikt vilCO2-kvoter kunne ha en stor verdi.

Ettersom dyre CO2-kvoter vil måtte dekkes innenforøkonomien til gasskraftverkene, har det vært hevdet atdette er et incitament for utvikling av CO2-frie gass-kraftverk. D e t t e m e d l e m ser logikken i dette argu-mentet, men kun dersom ny teknologi kan føyes tilgammel. Dette er langtfra tilfelle. Et av de aktuellekonseptene, det CO2-frie gasskraftverket til AkerMaritime, må bygges nytt fra bunnen av. Det kan medandre ord ikke føyes til et konvensjonelt gasskraftverk.Videre er det heller ikke tvil om at dersom man mågjøre forandringer av eksisterende kraftverk entenunderveis i byggingen, eller når de er ferdig oppført,koster dette langt mer enn dersom man hadde planlagthele prosjektet fra begynnelsen. Det burde være nok åtenke på utbyggingen av Mongstad og de kostnadsøk-ningene man så i dette prosjektet.

D e t t e m e d l e m peker på at de teknologiene somer aktuelle for de såkalte CO2- frie gasskraftverkenefinnes, men er for dyre under de økonomiske rammerde opererer under. Derfor ønsker d e t t e m e d l e m atrammene underlegges større oppmerksomhet, i denhensikt å gjøre utbygging av CO2-frie gasskraftverkmer konkurransedyktige.

D e t t e m e d l e m er også opptatt av verdiskapingensom naturgass representerer for Norge, og viser tilNTNU som hevder at verdiskapingspotensialet vedgasskraft er marginalt på grunn av lav elektrisitetspris.I samme notat vises det til at det kan oppnås en verdi-skaping med en faktor på 20 dersom man bruker gas-sen til å produsere fett og bioprotein fra naturgass, ogdette brukes til f.eks. å fôre opp laks. Etter d e t t em e d l e m s mening er det å bruke naturgass til byggingav sterkt forurensende gasskraftverk, med lav energief-fektivitet, et av de minst framtidsretta, umoderne ogmiljøfiendtlige prosjekter det er mulig å oppdrive.

D e t t e m e d l e m er opptatt av å møte fremtidensenergiutfordringer med de rette politiske grep, og viseri den forbindelse til SINTEF sin høringsuttalelse tilkomiteen hvor situasjonen beskrives som følger:

"Rammebetingelser for ENØK er åpenbart ikke til-strekkelige for å dempe forbruksveksten. ... Det erusannsynlig at tilstrekkelig økt produksjonskapasitetkan komme fra nye fornybare energiformer, meddagens rammebetingelser ..."

D e t t e m e d l e m tar denne beskrivelsen ad notam,og mener at den er et godt argument for å gjøre noemed rammebetingelsene for både enøk og nye forny-bare energiformer, ikke for å bygge gasskraft. D e t t em e d l e m viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartisforslag om omorganisering av og tiltak for enøkarbei-det.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a A r b e i d e r p a r t i e t ,r e p r e s e n t a n t e n G u n n K a r i n G j u l , vil peke påat utslipp av farlige klimagasser til atmosfæren kanvise seg å være et økologisk eksperiment uten angre-frist. D e t t e m e d l e m vil vise til at FNs klimapanel(IPPC), som består av verdens fremste klimaforskere,

28 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

mener at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stigemed 1-3,5 °C innen år 2100 dersom vi fortsetter å brukelike mye fossilt brensel som i dag. Klimapanelet anbe-faler derfor en reduksjon i klimagassutslippene på 60-80 pst. for å kunne stabilisere klimagassmengden iatmosfæren på et trygt nivå.

D e t t e m e d l e m vil vise til at Kyoto-avtalen påleg-ger Norge å begrense økningen av sine klimagassut-slipp til 1 prosent i forhold til 1990-nivå. Fremskriv-ningen av våre utslipp fram til 2010 viser at utslippenevil ligge 23 pst. over våre Kyoto-forpliktelser. I tilleggkommer utslippene fra eventuelle gasskraftverk, somytterligere vil svekke Norges mulighet til å oppfyllevåre klimaforpliktelser.

D e t t e m e d l e m vil understreke at de fleksiblegjennomføringsmekanismene i Kyoto-avtalen ikke erutviklet for å hjelpe landene til å øke sine utslipp; der-imot for å gjøre det enklere å redusere utslippene avklimagasser. D e t t e m e d l e m vil også minne om atregelverket for de fleksible gjennomføringsmekanis-mer ikke er ferdig utformet. Det kan derfor ikke ute-lukkes at det bli begrensninger på bruken av disse. Setti denne sammenheng vil det være problematisk å åpnefor nye prosjekter som vil øke de norske utslippenevesentlig.

D e t t e m e d l e m er kjent med at Hydro, Statoil ogAker Maritime har kommet langt i utviklingen av tek-nologi som skiller ut CO2, og som gjør det mulig åredusere klimagassutslippene fra gasskraftverkenebetydelig. Etter d e t t e m e d l e m s syn er det langt merfornuftig å utvikle miljøvennlige gasskraftverk enn åsatse på dagens sterkt forurensende teknologi. Pådenne måten kan vi få de positive virkninger for syssel-setting og distriktene som en videreforedling av gass iNorge kan gi, samtidig som vi tar vare på miljøet.D e t t e m e d l e m mener det ikke er riktig at denneteknologien ligger langt fram i tid, de teknologiskealternativene finnes allerede. Gjennom et offensivtforsknings- og utviklingsprogram kan Norge bli inter-nasjonalt ledende på dette området. Et vanlig gass-kraftverk gir ingen slike utviklingsfordeler.

D e t t e m e d l e m vil understreke at et gasskraftverkskal være i drift i minst 30 år. Det er derfor verdt åvente tre til fire år på en framtidsrettet teknologi, fram-for å foreta en forhastet investering basert på fortidasløsninger.

D e t t e m e d l e m vil også vise til uttalelsen fra SFThvor de blant annet skriver følgende: "Gasskraftverkhar imidlertid lang levetid og det er sannsynlig at deakkumulerte utslippene på lang sikt vil være laveremed CO2-frie gasskraftverk selv om en må vente pårenseteknologien og importere kullkraft i en periode på3-10 år."

Bruk av naturgassK o m i t e e n er kjent med at Norge i dag eksporterer

så godt som all gassen som blir produsert på norsk sok-kel. Det har tidligere vært et mål for Stortinget at en

større del av våre gassressurser skal tas i bruk innen-lands. Bruk av gass innenlands vil også spille en viktigrolle i en mer miljøvennlig energipolitikk, da gassen påmange områder vil erstatte mer forurensende energi ogbidra til reduserte utslipp.

K o m i t e e n har med stor interesse merket seg detpionerarbeid som er i gang i deler av landet, bl.a. knyt-tet til tanken om å etablere en naturgassveg langs kys-ten fra Kristiansand til Trondheim. Gass tas nå i bruksom drivstoff i biler, busser og ferjer og til drift av pro-duksjonsanlegg og oppvarming av bygninger. K o m i -t e e n vil også minne om at gass kan spille en betydeligrolle som ledd i en politikk for å stimulere til installa-sjon av vannbåren varme, som er en hovedstrategi ienergimeldingen. Gass kan være en viktig energikildefor fjernvarmeanlegg. Derfor må det være en sentralmålsetting å gjøre gassressursene tilgjengelige for demange brukerinteressene.

K o m i t e e n vil også vise til at bruk av naturgass giross et stort potensial når det gjelder verdiskaping ogsysselsetting, både som energibærer og som råstoff iindustrien. K o m i t e e n har merket seg at SINTEF haranslått at den største potensielle verdiskapingen avnaturgass som råstoff ligger i å produsere fiskefôr tilfiskeoppdrett.

K o m i t e e n mener at Norge må ha en langt meroffensiv politikk på området bruk og distribusjon avnaturgass. K o m i t e e n mener det er behov for en hel-hetlig strategi for distribusjon og bruk av naturgass iNorge.

K o m i t e e n foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetligstrategi for bruk av naturgass i Norge."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , og vil videre gi naturgass en større plass i denfremtidige energiforsyningen. Det vil være av storverdi for Norge som gassnasjon å få videreforedlet merav gassen innenlands, og forholdene må legges bedretil rette for de aktører som opererer i dette markedet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , mener at det i enintroduksjons- og utviklingsfase vil være nødvendigmed offentlig støtte for å få utbygget infrastruktur fordistribuering av gass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser tilat Stortinget for år 2000 bevilget 340 mill. kroner tilomlegging av energibruk og energiproduksjon. Avdette beløpet er det kun noen ganske få millioner somgår til ulike gassprosjekter. Dette til tross for den mil-jøgevinst som ligger i å ta naturgassen i bruk. D i s s em e d l e m m e r legger til grunn at den andelen som kanbrukes til å få realisert ulike gassprosjekter økes bety-delig i årene som kommer.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 29

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t ser svært positivt på de lokale initiativ som ervist på Vestlandet og i Midt-Norge med hensyn på å tai bruk gass som energibærer. Det er imidlertid mye somtyder på at det som er fått til på dette området alt forofte er kommet i stand på tross av og ikke ved hjelp avsentrale myndigheter. Her må sentrale myndighetervære sitt ansvar bevisst og gi tilfredsstillende ramme-vilkår, samt vise en langt større velvillighet overforlokale myndigheter og næringsliv som har ønsket ogønsker bruk av gass. D i s s e m e d l e m m e r vil gi hon-nør til de lokale krefter som har fått til utbygging avinfrastruktur, herunder distribusjonsnett for gass.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke atGassforhandlingsutvalget (GFU) bør vise større velvil-lighet med hensyn til de lokale distributører av gass.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg den enormeverdiskapingen gass medvirker til i forhold til forskjel-lige former for industriproduksjon og at dette kan bidrasterkt i videreutvikling av vår industri, samt gjøre denmer konkurransedyktig i fremtiden.

Omlegging av energiforbruket og energiproduksjon

K o m i t e e n mener at forholdene må legges til rettefor utbygging og drift av fjernvarme og vannbårenvarme, ved hjelp av forenkling av regelverk, og hurtigog positiv behandling av konsesjonssøknader.

K o m i t e e n viser til komiteens høringer og hørings-uttalelser, og har merket seg at SINTEF Energiforsk-ning, Institutt for Energiteknikk og NTNU har tatt ini-tiativ til utvikling av et norsk kompetansesenter forvindkraft med et eget FoU-program på Valsneset iBjugn kommune. Det er inngått en intensjonsavtalemed Valsneset Energi- og Industriselskap om en prak-tisk teststasjon. Forhåndsmeldingen til NVE er ferdigutarbeidet.

Stasjonen skal brukes til praktiske forsøk for å støtteutviklingen av en kommersiell norsk vindkraftindustri.Senteret vil ivareta nettverksfunksjonen som vil knyttenasjonale og internasjonale erfaringer sammen, ogvære det redskapet som trengs for å bygge kompetanseog kunnskap hos norske myndigheter, utbyggere ogindustri. Det vil også være senter for utdannelse av fag-folk, drive forskning innen vindkraft ved NTNU ogandre utdannelsesinstitusjoner og fungere som en driv-kraft innen FoU. Danmarks forskningssenter for vind-kraft på Risø har spilt en avgjørende rolle for danske-nes solide posisjon på hjemme- og eksportmarkedene.

K o m i t e e n har spesielt merket seg at Kompetanse-senteret i samspill med utbyggere og industri vil bidratil utvikling av kostnadseffektive vindkraftverk fornorske forhold, kraftverk som på sikt vil gjøre dagenstilskuddsordninger overflødige. K o m i t e e n forutset-ter at satsing på vindkraft må ha dette som en klar mål-setting.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,

S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , mener at Kompetansesenteret med test-stasjon på Valsneset kan gi et viktig bidrag for å lykkesi utbyggingen av norsk vindkraft, utvikle nye norskeindustriarbeidsplasser og etablere det faglige miljøetsom er nødvendig for å nå en målsetting om 3 TWhvindkraftproduksjon de neste 10 årene. Det er en sam-funnsoppgave å etablere denne nye virksomheten.F l e r t a l l e t forutsetter at staten både finansielt ogorganisatorisk deltar aktivt i etableringen av senteretog sørger for at et femårig FoU-program blir gjennom-ført.

F l e r t a l l e t deler Regjeringens vurdering av atNorge har store muligheter til å skaffe energi fra nye,fornybare energikilder. Etter f l e r t a l l e t s syn er detviktig at vi bruker muligheten til å ligge i forkant avutviklingen. F l e r t a l l e t støtter derfor Regjeringensomfattende utviklingsprogram for å stimulere utviklin-gen av fornybare energikilder.

For å legge forholdene til rette for en mer allsidigenergiforsyning mener f l e r t a l l e t energiplanleggingbør brukes mer aktivt både på fylkeskommunalt ogkommunalt nivå. Arealplanlegging og kollektiv var-meplanlegging er oppgaver der kommunene må spilleen viktigere rolle og der e-verkene bør delta. I dettearbeidet bør fylkeskommunene og kommunene leggeopp til større satsing på energieffektivisering og brukav fornybare og lokale energikilder, herunder spill-varme, bioenergi, varmepumper med mer.

F l e r t a l l e t viser til at en forutsetning for å oppfyllemålsettingen om 3 TWh vindkraftproduksjon de neste10 årene, er at denne industrien sikres stabile og lang-siktige rammevilkår. F l e r t a l l e t legger derfor tilgrunn at dagens støtteordninger videreføres.

Etter e t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e s , syn er de mål somer satt, det vil si en utbygging av vindkraft på 3 TWh/år og mer vannbåren varme basert på nye, fornybareenergikilder på 4 TWh/år innen 2010 ambisiøse, mennødvendige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e støtter en offensiv satsing påenergieffektivisering og økt produksjon av ny fornybarenergi. D i s s e m e d l e m m e r mener at riktige incen-tiver vil kunne bringe frem mer forurensningsfri kraftenn det som ligger i Regjeringens opplegg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Regjeringens målom å realisere 3 TWh vindkraft innen år 2010. D i s s em e d l e m m e r vil ikke slutte seg til dette målet. Detvises til at vindkraft i dag er avhengig av driftsstøtte itillegg til behovet for investeringsstøtte. I tillegg leggerd i s s e m e d l e m m e r vekt på at 3 TWh vindkraft vilinnebære betydelige naturinngrep som d i s s e m e d -l e m m e r mener ikke står i forhold til økonomien iprosjektene og kraftmengde.

30 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at detikke er bevilgningsnivå, men resultatene som må væresuksesskriteriet både når det gjelder målet om mereffektiv energibruk og målet om å øke produksjonen avfornybar energi. D i s s e m e d l e m m e r er i tvil omresultatene i dag står i forhold til bevilgningsnivå.D i s s e m e d l e m m e r kan heller ikke se at Regjerin-gen godtgjør at det er nødvendig å bevilge 5 mrd. kro-ner over 10 år for å oppnå de mål som er satt for kom-mende år. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det iforbindelse med komiteens høringer har kommet flereinnspill på alternative måter å organisere enøkarbeidetpå som ikke er så kostnadskrevende.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t påpeker at Regjeringen ikke tar signalene omøkningen i energiforbruket særlig alvorlig og at en istedet for økt nasjonal energiproduksjon heller tar siktepå forskjellige virkemidler for å begrense forbruksvek-sten. I dagens situasjon er ikke dette særlig realistisk, ihvert fall ikke på kort sikt.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg Regjeringensstore satsing på vannbåren varme og fjernvarme. Dethevdes at elektrisitet til oppvarming bør begrenses vedå legge forholdene bedre til rette for vannbåren varme,og at vannbåren varme vil være en forutsetning for åøke bruken av mange av de nye, fornybare energikil-dene, varmepumper og spillvarme.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at vannbårenvarme og fjernvarme egner seg best i tett befolkedestrøk der det vil være enklere og mer økonomisk for-svarlig å bygge ut den nødvendige infrastruktur for åtilby dette i markedet. Imidlertid er store deler av vårtland spredt befolket, slik at utbygging av infrastrukturvil medføre enorme økonomiske uttellinger, og somfølge av dette aldri bli lønnsomt.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre gå i mot at kom-munene og fylkeskommunene skal tvinges, gjennomøkonomiske incentiver og eventuelle endringer i plan-og bygningsloven, til å gjennomføre Regjeringensplanlagte energipolitikk basert på ulønnsomme forny-bare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor advare mot at ensetter i gang slike prosjekter i spredt befolkede områ-der.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at utbyggingav fjernvarme må basere seg på lønnsomme investerin-ger og lønnsom drift, og ikke gis noen former for øko-nomiske støttetiltak eller subsidier.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid ta avstand fraeventuelle særordninger, økonomiske og andre, somkan gi konkurransevridninger, men ta til orde for likbehandling av de forskjellige former for energibærere.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg Regjeringensstore satsing på nye fornybare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at denne enormeog kostbare satsingen bare i svært liten grad vil imøte-komme økningen i etterspørselen på kraft. Satsingen

vil medføre at vi får store økonomiske uttellinger viastatsbudsjettet i mange år fremover.

D i s s e m e d l e m m e r vil midlertid ikke motsetteseg utbygging av vindmøller generelt, men forutsetterat alle de nevnte momenter blir tatt i betraktning førutbyggingsprosjekter blir igangsatt, og at prosjekteneskjer for utbyggernes regning og risiko, uten noen formfor offentlige tilskudd, eller avgiftsfritak til disse pro-sjekter spesielt.

D i s s e m e d l e m m e r tar på bakgrunn av detteavstand fra Regjeringens enorme og kostbare satsningpå vindmølleprosjekter, med bakgrunn i de store kost-nader dette innebærer, og den minimale effekt dette harfor vår nasjonale forsyningssituasjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil gå i mot Regjeringensøkte satsning på vindkraft. Hovedbegrunnelsen fordette er at slike utbygginger ikke er lønnsomme utenbetydelige subsidier fra det offentlige.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke, selv medRegjeringens forslag, at vind bare vil bli ett av fleremarginale tilskudd selv etter at en eventuell innføringav miljøkostnader generelt har økt vindkraftens lønn-somhet gjennom økte kraftpriser i markedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i meldingengjøres et poeng av at "den sterke satsningen på vann-kraft innebærer også at den norske energiforsyning ersårbar for svikt i nedbøren".

D i s s e m e d l e m m e r finner her grunn til å under-streke at vannkraft, bl.a. gjennom magasinering avvannet, har vesentlig større evne til å jevne ut produk-sjon enn vindkraft. Dette gjelder også for kortsiktigesvingninger. Vindkraft er på grunn av variasjoner i vin-den avhengig av et bakenforliggende produksjonssys-tem som kan kompensere bortfallet av vindkraftpro-duksjonen både når det gjelder energi og effekt. INorge vil det være vannkraft som gir de største mulig-heter for å kompensere for vindkraftens variasjoner.

D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at det i dag dri-ves forskning på varmepumper for å gjøre dem mereffektive, og over tid forventes effektiviteten å kunneøke med 50-60 pst. Utnyttelsen av varmepumper erimidlertid avhengig av en lett tilgjengelig varmekildeog egnede distribusjonssystemer for varme.

D i s s e m e d l e m m e r er videre kjent med at sjø-vann, luft og prosessvarme er de varmekilder som hittilhar hatt størst betydning.

D i s s e m e d l e m m e r vil gå imot selektive støtte-ordninger i form av subsidiering for å gjøre vannbårenvarme til et konkurransedyktig alternativ.

D i s s e m e d l e m m e r mener at man i stedet børfjerne eventuelle markedshindringer som gjør at vann-båren varme taper i konkurransen mot andre energibæ-rere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er opptatt av at energipolitikken for-holder seg til de store utfordringene de globale miljø-problemene og kravet til teknologiutvikling utsetteross for. Norge må ha en offensiv, moderne og miljøret-

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 31

tet energipolitikk. Norsk energiproduksjon og forbrukmå komme som en konsekvens av energipolitikken,ikke omvendt.

Dette krever to klare mål: For det første må vi brukeenergien langt mer effektivt og riktigere enn vi gjør idag, og dermed bruke mindre. Riktig energitype måbrukes til riktig formål. Dessuten må vi legge om pro-duksjonen av energi og elektrisitet i en fornybar og merdesentralisert retning. Strøm har høy kvalitet og børforbeholdes formål som belysning, strøm til elektriskeapparater og mekanisk arbeid.

Elektrisitet er ineffektiv ved direkte bruk til oppvar-ming. Det er mulig å utføre samme oppgaven medlangt mindre innsats av energi. Ved bruk av varme-pumper får man tre til fire ganger så mye varme ut avden samme mengde strøm som ved bruk av en pane-lovn. Fornuften i dette har man skjønt i vårt naboland,Sverige: I løpet av to år har valg av oppvarmingssys-tem gått fra 90 pst. direkte el til 80 pst. avtrekksluftvar-mepumper og vannbårent varmesystem i nye villaer.Direkte el velges nesten ikke i Sverige i dag. Det visestil at et samlet Stortinget tidligere har bedt om konkretetiltak for å øke bruken av varmepumper.

En slik omlegging i Norge ville også frigjøre storemengder vannkraft som for eksempel ville kunne sel-ges på det nordiske markedet til meget gode priser iperioder med stor etterspørsel.

D e t t e m e d l e m viser til energiutvalgets innstilling(NOU 1998:11) der det pekes på at det viktigste forhol-det som begrenser muligheten til å utnytte nye forny-bare energiformer i dag er at vi mangler en omfattendeinfrastruktur for vannbåren varme. Videre er det viktigå se på andre barrierer for bruk av vannbåren varme, ogett eksempel er konkurranseforholdene. I dag kan enny bruker knytte seg opp mot elnettet, der kostnadenoppkoplingen innebærer dekkes av den eksisterendekundemassen. Dersom en bruker derimot velger brukav vannbåren varme til oppvarmingsformål, må dennekostnaden dekkes av brukeren selv.

Dersom en reell pris ble lagt på oppkoplingen, villedet åpne for installasjon av vannbåren varme til delerav husholdningenes energibehov. Et regneeksempelkan illustrere situasjonen: En husholdning må betalefor oppkopling av elektrisitet. Husholdningen har val-get mellom å installere en hovedsikring på 25 amperemed en effekt på 8 kW, eller en hovedsikring på 83ampere, med en maksimal effekt på 25 kW. Den minsteoppkoplingen vil være tilstrekkelig til de vanlige beho-vene som er såkalt elspesifikke, mens dersom manønsker å ha elektrisitet til oppvarming i tillegg må denstørste oppkoplingen på 25 kW være nødvendig.

Dersom man beregner en oppkoplingspris på 2000kr/kW, vil det koste 34 000 kroner ((25-8) x 2000 kr)mer å bruke el til oppvarming i stedet for vannbårenvarme. Det er innlysende at dette vil bidra til å flytteforbruket fra el til varme, slik Regjeringen presiserer atde ønsker i meldingen.

Dette er kun ett av flere eksempler. Poenget er åfokusere på de barrierer som hindrer bruk av miljø-vennlige og rene alternativer til elektrisitet i oppvar-mingsformål. Sammen med en omfattende infrastruk-tur for fjernvarme, er fjerning av slike barrierer ogkonkurransevridende forhold de viktigste elementenefor å introdusere nye og fornybare energiformer iNorge.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetligstrategi for bruk av vannbåren varme til oppvarming."

D e t t e m e d l e m viser til at utviklingen av energi-produksjonen som eksperter ser er i ferd med å utkrys-tallisere seg, bare kan sammenlignes med den utviklin-gen datamaskiner gikk igjennom fra de storesentraliserte "mainframe" maskiner til dagens PC-er.På samme måten som dagens PC både kan være fra-koplet og jobbe separat, og tilkoplet og forbundet medandre maskiner, vil fremtidens energiteknologi væretilkoplet et nasjonalt nett - men samtidig forsyne bru-keren direkte.

Denne utviklingen er kjennetegnet like mye av hvor-dan og hvor energikildene anvendes som av hvilke kil-der som brukes. Utviklingen kan betegnes med begre-pet "Den nye mikrokraften", og er grundig beskrevet isiste utgave av "Jordens tilstand 2000". Produsenteneav energiteknologi har allerede begynt, og vil fortsettei fremtiden, med å produsere nye generatorsystemersom er så små at de ville vært utenkelige for få år siden.

D e t t e m e d l e m viser til at små innretninger etterhvert vil bli anvendelige for kraftproduksjon i hoteller,skoler, småbedrifter, sykehus og boliger. Denne typenkraftproduksjon har flere fordeler som allerede kanobserveres de steder den er installert. En stor fordel vedmikrokraften er at den er modulbasert - det vil si atdens størrelse kan justeres opp eller ned etter behov.Plan- og installasjonsperioden er kort, noe som ikkeminst er en fordel med tanke på kostnader og faren forat teknologien kan bli avlegs før den er ferdig installert- noe som høyst sannsynlig kan skje med gasskraft-verk. En annen stor fordel er at ettersom kraftproduk-sjonen er desentralisert, får brukerne en langt størresikkerhet i tilgangen enn ved forsyning fra sentralisertekraftverk, som gjerne er lokalisert langt unna. Grunnetbruken av dagens datautstyr er kravet til kraftkvalitetmeget stor - en vanlig datamaskin tåler ikke lengreavbrudd i kraftforsyning enn åtte tusendeler av etsekund, et avbrudd kraftselskapene ikke engangbetrakter som en feil. Betydningen av dette problemetkan illustreres ved at næringslivet i USA taper omkring24 mrd. dollar årlig på datasvikt av denne typen.

Norge burde være godt plassert til å spille en sentralrolle i denne viktige teknologiutviklingen. Ikke minstvår rolle som energinasjon, med stor kunnskap ogekspertise på turbiner, instrumentering og kraftproduk-sjon, har stor betydning. Men d e t t e m e d l e m er

32 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

meget bekymret for at med mindre det tas sterke grepfor å starte forskning på disse områdene, kan Norgekomme til å bli etterlatt i skyggen av aktører som vilvokse frem rundt om i verden.

Et eksempel på fremtidens energiteknologi produse-res av det norske firmaet Sigma Elektroteknisk, somproduserer et minikraftverk basert på en Stirlingmotor.Dette kraftverket er på størrelse med en vaskemaskin,produserer både varme og elektrisitet ved hjelp av gassog er meget ettertraktet på det europeiske markedet.Ved anvendelse av dette minikraftverket for eksempeli en bolig i Tyskland, hvor gass tradisjonelt har værtbrukt til produksjon av varme, vil elektrisitet bli produ-sert uten noen utslipp av CO2 fordi effektiviteten erlangt høyere enn bruk av gass til oppvarming alene(virkningsgraden økes fra 70 til 95 pst.).

D e t t e m e d l e m anser det som en næringsmessigog miljømessig skandale dersom slik viktig teknologi-utvikling ikke forblir i Norge, og tilsvarende former forfremtidig teknologi ikke utvikles som en del av norsknæringsvirksomhet.

D e t t e m e d l e m anser det som uforståelig at detfinnes internasjonale sentra for energi (InternationalEnergy Agency) og atomenergi (International AtomicEnergy Agency), men ingen for ny og fornybar energi.D e t t e m e d l e m ønsker derfor at det etableres et sliktsenter i Norge, og at det i første omgang finansieresgjennom en elavgift på f.eks. 0,05 øre/kWh. En slikavgift vil i første omgang innbringe rundt 55 mill. kro-ner pr. år. Det foreslås imidlertid at det arbeides for atsenteret skal ha en internasjonal funksjon, være organi-sert under FN og at det på sikt finansieres av medlems-land. D e t t e m e d l e m foreslår at senteret skal ha tiloppgave primært å forske på og følge utviklingen avnye og fornybare energiteknologier og de rammer deintroduseres i, økonomiske og institusjonelle, medhovedfokus på desentraliserte energiteknologier.Videre foreslår d e t t e m e d l e m at et slikt senter knyt-tes opp til internasjonale Centres of Excellence pådette området via internett og på andre måter. D e t t em e d l e m foreslår at et slikt senter lokaliseres et pas-sende sted i Norge, som et internasjonalt fornybartenergisenter, og senteret må også knyttes nært opp tilandre kompetansesentre i Norge, som NTNU og deregional enøksentrene.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etinternasjonalt senter for nye og fornybare energifor-mer."

Om enøkK o m i t e e n viser til det store potensialet som ligger

i å gjenvinne varme/kraft fra bl.a. smelteverkene ogandre større og mindre industribedrifter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i

o g V e n s t r e , viser til Innst. S. nr. 150 (1997-1998)hvor et flertall mente at de 0,3 ørene pr. kWh som i daglegges på toppen av overføringstariffen, burde gjøresobligatorisk. Flertallet mente også at dette påslaget istørre grad burde kunne benyttes til direkte støtte tilinvesteringer i enøktiltak og varmepumpeteknologi. Isamme innstilling ble det også påpekt at enøksentrenei større grad burde vurderes fristilt fra energiselska-pene. F l e r t a l l e t mener disse merknadene danner etgodt utgangspunkt for det videre arbeidet med enøkor-ganiseringen.

F l e r t a l l e t vil peke på at det kan være hensikts-messig å avlaste NVE for ansvaret for å forvalte støttentil omlegging av energibruk og energiproduksjon.F l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at det bør vur-deres å opprette et nytt organ med ansvar for enøk ognye fornybare energikilder. Kjernen i virksomheten tilet nytt enøkorgan bør være å bidra til prosjekter for ånå mål innen energisparing, overgang fra el til varmeog satsing på vind.

F l e r t a l l e t har registrert en økende interesse forutbygging av vindkraftverk og satsing på vannbårenvarme basert på nye, fornybare energikilder. F l e r t a l -l e t legger til grunn at dette innebærer at målene foromleggingen er innen rekkevidde.

F l e r t a l l e t viser til at strategien for omlegging avenergiforbruk og -produksjon er fulgt opp i budsjettetfor 2000. Satsingen på omlegging av energibruk ogenergiproduksjon beløper seg til 340 mill. kroner. I til-legg er elavgiften økt med 2,5 øre/kWh og avgiften påfyringsoljer er økt tilsvarende. F l e r t a l l e t leggervekt på at dette første trinnet i strategien fikk støtte istortingsbehandlingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e viser videre til atRegjeringen har lagt opp til å utnytte den måten ener-gimarkedene fungerer på i en omlegging av energifor-bruk og -produksjon. Blant annet vil omleggingenutnytte de mulighetene som ligger i at prisene i kraft-markedet bidrar til balanse mellom produksjon og for-bruk. Regjeringen vil bidra til en utvikling der ogsåenergiverkene vil interessere seg for å samarbeide medforbrukerne om lønnsomme energiløsninger sombidrar til en omlegging.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t har merket seg Regjeringens satsninger ogmålsetninger vedrørende energiøkonomisering.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det er bruktstore økonomiske midler på enøktiltak uten at dette hargitt de forventede resultater.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en må se på nye ogalternative måter å drive energiøkonomisering på somkan gi bedre resultater, uten store og ukritiske overfø-ringer fra det offentlige. Stiftelsen Vekst har i komité-høringene vist til et meget interessant konsept somikke vil kreve store overføringer, men som i en start-

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 33

fase kun vil kreve små garantiordninger, for deretter åstå på egne ben økonomisk.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be Regjeringenstille seg positiv til dette og eventuelle andre lignendekonsepter, som kan gi langt bedre energiøkonomise-ring for hver krone enn det som det legges opp til i mel-dingen.

D i s s e m e d l e m m e r vil arbeide for at energiøko-nomiseringstiltak skal være mest mulig selvfinansi-erende, og at det er sluttbrukers økonomiske gevinstved å ta i bruk disse tiltak som skal være den initi-erende drivkraft.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser tilsine innledende merknader om enøk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at for å nå målet om reduk-sjon av det stasjonære energiforbruket, er d e t t em e d l e m opptatt av hvordan enøkarbeidet i Norge erorganisert. Til tross for at det anvendes mye penger tilenøksentre, og mange mennesker er engasjert, førerikke dette til den reduksjon av energiforbruket mankunne håpe på. D e t t e m e d l e m tror at årsaken tildette ligger i hvordan sentrene er organisert.

D e t t e m e d l e m har merket seg at Regjeringenutreder hvordan enøkarbeidet bedre kan organiseres,utføres mer målrettet og få en mer sentral rolle enn idag. Et av forslagene som utredes er opprettelsen av etenøkdirektorat. D e t t e m e d l e m støtter en slik tanke,men ønsker å utvide arbeidsområdet.

Et viktig mål i energipolitikken må være å reduserebruken av elektrisitet til "mindreverdige" formål somoppvarming av rom og vann. Dette betyr et behov foren kraftig satsing på vannbåren varme. Utbygging av etvannbårent varmesystem er helt nødvendig for å kunneutnytte lavkvalitets energikilder som bioenergi, sol-varme, spillvarme og varme fra omgivelsene gjennombruk av varmepumper. En slik utbygging krever ensystematisk tilnærming til de ulike energibærerneskvalitet, for å unngå at høykvalitets energibærere somelektrisitet brukes til lavkvalitets formål som romopp-varming. I tillegg til reduksjon i elektrisitetsforbruketbør et slikt "energibruksdirektorat" derfor også fåansvaret for overgangen til vannbåren varme.

Ansvaret for de regionale enøksentrene bør leggesinn under det nye energibruksdirektoratet. Dette ernødvendig fordi de regionale enøksentrene er eid avkraftselskapene. Pr. i dag har kraftselskapene få incen-tiver til å oppnå reell strømsparing, og dette kan få kon-sekvenser for hvordan de forvalter sitt eierskap av deregionale enøksentrene. Selv om noen selskaper gjøren brukbar innsats, er det ikke særlig logisk at de regi-onale enøksentrene skal eies og ledes av de samme sel-skapene som vil tape penger dersom sentrene lykkes iå redusere forbruket.

Underlagt et energibruksdirektorat som har klare ogpresise målsettinger for sin virksomhet, og som gåraktivt inn for å spare energi, vil de regionale enøksen-

trene i større grad enn i dag få utløp for medarbeiderneskunnskaper og engasjement. Dette vil bidra positivt tilet målbart resultat. Etterhvert er det å håpe at det ogsågår an å etablere lokale enøksentre for enkelte kommu-ner m.m., i tillegg til de regionale enøksentrene. Deulike riksdekkende operatørene for ulike sider avdagens enøkarbeide innenfor NVE kan også legges tilet energibruksdirektorat.

Etterhvert bør nettet av ledninger for transport avvannbåren varme bli en like viktig energibærer i Norgesom strømnettet, i hvert fall i tettbygde strøk. Denoffentlige innsatsen for å stimulere til bygging av slikevannbårne varmenett bør styrkes kraftig. På sammemåte som med strømnettet, bør det være en todelingmellom Energibruksdirektoratet og NVE. Direktoratettar seg av positive virkemidler for stimulering av byg-ging, og driften av nettverkene, mens NVE tar seg avkonsesjonsbehandling av byggingen av nettene, i dengrad dette ikke kan håndteres i kommunene underplan- og bygningsloven. Det foreslås at enøkavgiftenpå 0,3 øre/kWh til enøksentrene (NVE 0,1 av disse)foreløpig økes til f.eks. 0,6 øre/kWh, og at denne avgif-ten da finansierer både energibruksdirektoratet ogenøksentrene.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten foret energibruksdirektorat som en del av arbeidet som nåutredes med tanke på effektivisering og reorganiseringav enøkarbeidet. Et slikt direktorat bør også væreansvarlig for bygging av vannbårne varmenett."

For at enøktiltak som er lønnsomme og effektive blirgjennomført, er d e t t e m e d l e m opptatt av at de øko-nomiske rammene legges på plass. Først og fremstdreier dette seg om finansieringen. Det er et faktum attiltak som bør gjennomføres ikke blir det fordi denenkelte aktør enten ikke har økonomi til det eller serlønnsomheten ved det. D e t t e m e d l e m ønsker der-for å foreslå en finansieringsform som er lik den tele-fonselskapene brukte da de ønsket å introdusere mobil-telefonen.

Mobiltelefoniselskapene har lenge operert med pri-ser på mobiltelefoner langt under de reelle kostnadene.Dette har på ingen måte vært noe sosialt tiltak fra sel-skapenes side. Tvert imot har det vært basert på visshe-ten om at kostnadene kan tas inn på telefonregningen.Investeringen har for kundene vært overkommelig, ogselskapene har hatt vissheten om at de kan tjene innsubsidiene på et senere tidspunkt ved å "dele ut" billigetelefoner. D e t t e m e d l e m kan tenke seg en liknendemodell for finansiering av enøktiltak, dvs. innføring avenergieffektiv varme, ventilasjon og lys, i private hus-holdninger.

En slik modell kan f.eks. gå ut på følgende: Kundenfår gjennomført enøktiltakene finansiert gjennom etspesielt "enøkfond". Gjennom dette fondet får kundenfinansiering i form av et "rentefritt lån" med avdragstidpå 4-6 år, som skal nedbetales over strømregningen -

34 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

lagt inn i overføringstariffen. Nedbetalingen fordelespr. kWh på nytt beregnet strømforbruk etter enøktilta-ket. På denne måten vil private husholdninger få råd tilå gjennomføre strømsparende tiltak hjemme samtidigsom regnestykket vil gå i pluss både for kunden ogsamfunnet. For kunden ved at strømregningen blirlavere (inkludert kostnaden på lånet), og for samfunnetved at det frigjøres strøm til andre formål.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette muligheterfor å finansiere enøktiltak, inkl. bruk av varmepumper,i private husholdninger og offentlige bygg over nett-leien basert på et prinsipp der investeringen til tilta-kene finansieres fra et fond, og hvor kunden betaler til-bake investeringen over en periode på 4-6 år, gjennomstrømregningen."

VannkraftenK o m i t e e n viser til at nær halvparten av det sam-

lede innenlandske energiforbruket dekkes av vann-kraft. Miljømessig har vannkraft klare positive sider.Dette skyldes først og fremst at vannkraft ikke bidrartil utslipp av CO2, nitrogenoksider, svovel og partikler.

K o m i t e e n er kjent med at vannkraftressursene harstor betydning for de kommuner hvor ressursene erlokalisert og at vannkraftproduksjonen ofte er den vik-tigste næringen målt etter verdiskapingen. Norgesvannkraftressurser har vært og er en av de viktigstebærebjelker for industriell utvikling og vekst.

K o m i t e e n vil peke på at vannkraftproduksjonen eren meget kapitalintensiv og teknologisk avansertnæring der det norske samfunn har plassert en del avsin sparing, og hvor det er utviklet en omfattende kunn-skap.

K o m i t e e n vil videre peke på at den lange leveti-den for vannkraftanlegg gjør at den kapitalen som ernedlagt vil være med å gi inntekter til samfunnet i etmeget langt perspektiv.

K o m i t e e n mener at man i langt større grad bør til-strebe å ivareta intensjonen om å satse på opprustingog bedre utnyttelse av allerede eksisterende vannkraft-anlegg.

K o m i t e e n er positiv til utbygging av mikro- ogminikraftverk, og mener at det snarlig må iverksettesarbeid for å forenkle dagens regelverk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at dette gjelder så fremt disseikke kommer i konflikt med verneinteresser.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fraSosialistisk Venstreparti, vil peke på at det fortsatt ermuligheter for å bygge ut vannkraft, både gjennom nyeprosjekter og ved tilleggsutbygginger, men epokenmed de store vannkraftutbyggingene er over med debegrensninger som er lagt på videre utbygging.

K o m i t e e n viser til at realkapitalen i overførings-nett og kraftstasjoner var anslått til 185 mrd. kronerved utgangen av 1996, og at kraftforsyningen stod forom lag 3 pst. av bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Norge i 1996.

K o m i t e e n er kjent med at det er om lag 320 pro-sjekter som er frigitt for konsesjonsbehandling. Avdisse er det 235 prosjekter som har en kraftproduksjonlavere enn 50 GWh/år. Det er 135 opprustnings- ogutvidelsesprosjekter, og det er bare 2 prosjekter somhar høyere produksjon enn 500 GWh/år.

K o m i t e e n viser til at det har vært en kraftig ned-gang i investeringer i ny vannkraft på 90-tallet, og at ide siste 8 årene har tilgangen på ny kraftkapasitet vært0,45 TWh/år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at et flertall i energiutvalget anbefalerå fjerne skillet mellom kategori I og II i Samlet Plan,og at mange høringsinstanser som kommenterer dette,er positive.

D i s s e m e d l e m m e r er enige med de høringsin-stanser som mener at vannkraft bør få betingelser pålinje med annen fornybar produksjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Stortingetgjennom tidligere behandling har klargjort vel 15 TWhfor konsesjonsbehandling gjennom Samlet Plan kate-gori I. Selskaper som i tråd med dette vedtak fremmerutbyggingssøknader, opplever imidlertid en lite forut-sigbar saksbehandling ved at departementet nærmestser bort fra utbygging av nye vannkraftprosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vannkraftens kon-sesjonsbehandling generelt er mer omfattende og res-surskrevende enn hva som er tilfelle for andre energi-kilder. I tillegg har vannkraft, som den enesteproduksjonsform, et instrument for forhåndsiling avprosjekter, nemlig Samlet Plan.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn utgjør denne kom-binasjonen et meget effektivt hinder for nye vannkraft-prosjekter, samt utvidelse av eksisterende anlegg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Samlet Plansmetodikk er basert på konflikter med andre bruker-grupper og gir derfor ikke noe godt uttrykk for miljø-kostnadene direkte.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at en modernise-ring eller endring av Samlet Plan først må skje når mil-jøkostnadene er kjent, og at man i påvente av en til-fredsstillende definisjon av de ulike energibæreresmiljøkostnader foretar konsesjonsbehandling avenkeltprosjekter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , viser til at dette flertallet i forbindelse medbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1999 pålaRegjeringen å gi midlertidig fritak for investeringsav-gift for nye vannkraftprosjekter i 2 år. F l e r t a l l e t laopp til at fritaket skulle gjøres gjeldende straks medvirkning for prosjekter som meldes opp allerede i 2.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 35

halvår 1999. Det vises til f l e r t a l l e t s vedtak om atRegjeringen skulle komme tilbake med lovtekniskgjennomføring i forbindelse med statsbudsjettet 2000,jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) avsnitt 19.2.12.

F l e r t a l l e t viser videre til at Regjeringen i forbin-delse med statsbudsjettet 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 3.2.2, ikke har funnet å kunne gjennom-føre fritaket for vannkraftprosjekter. F l e r t a l l e t viseri denne sammenheng til Regjeringens redegjørelsehvor det bl.a. heter følgende:

"Departementet mener imidlertid at det er nødvendigmed en ytterligere klargjøring av hva som ønskesomfattet av et investeringsavgiftsfritak for vannkraft-verk, slik at en kan finne hensiktsmessige og praktika-ble avgrensninger. Departementet vil, på bakgrunn avStortingets tilbakemelding, komme tilbake med løs-ningsforslag."

F l e r t a l l e t viser til finanskomiteens merknader iBudsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) avsnitt 6.2.2 hvordet framgår at et flertall i komiteen forutsetter at Stor-tingets vedtak blir fulgt opp gjennom nødvendige for-slag til regelendringer og slik at det gis fritak for nyevannkraftprosjekter i den aktuelle perioden. F l e r t a l -l e t legger vekt på at forsinkelsen i gjennomføring avfritaket for investeringsavgift ikke skal medføre atnoen prosjekter går glipp av den økonomiske fordelensom investeringsavgiftsfritaket gir. Etter f l e r t a l l e t ssyn må eventuelt fritaksperiodens lengde vurderes der-som forsinkelsen gir slike virkninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e viser til at forslagetom tidsbegrenset fritak for investeringsavgift for nyevannkraftprosjekter, har reist en rekke avgrensnings-problemer. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg atRegjeringen av denne grunn fant det nødvendig å fore-legge problemstillingen for Stortinget i forbindelsemed Nasjonalbudsjettet 2000 for derigjennom å fåavklart nærmere omfang av fritaket. D i s s e m e d -l e m m e r legger til grunn at Regjeringen arbeidervidere med å utforme et konkret regelverk med bak-grunn i merknadene i Innst. S. nr. 1 (1999-2000).

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dissereglene bør være enkle og forutsigbare.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t ser positivt på en utbygging av samfunnsøko-nomisk lønnsomme vassdragsprosjekter, dvs. prosjek-ter med netto grunnrente.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at vannkrafter en del av vår felles formue og grunnrenten fra vass-dragsutbygging bør tilfalle fellesskapet. Fellesskapetbør drive inn grunnrenten gjennom å auksjonere bortretten til å bygge ut vassdrag og/eller ved å innføre etsystem med progresjonsavhengig grunnrentebeskat-ning til erstatning for hjemfall og offentlig forkjøpsrett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o gH ø y r e , vil understreke at de miljømessige forholdenerundt norsk vannkraft og gasskraft vil få økt betydningi framtiden. Norges naturgitte forutsetninger for enindustriell utnyttelse av vann- og gasskraftressursenekan sikre Norge betydelig økt verdiskaping.

F l e r t a l l e t vil også understreke at kraftforsyningeni Norge nå er en konkurranseutsatt næring med behovfor mer like rammevilkår som andre bransjer, blantannet på skattesiden. Denne næringen konkurrererogså i et åpent nordisk/nordeuropeisk marked.

F l e r t a l l e t viser til at det er ulike oppfatninger avrammevilkårene for norske kraftprodusenter i forholdtil andre kraftprodusenter som mer og mer vil kommeinn på markedet.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e , er derfor av denoppfatning at Regjeringen må kartlegge de faktiskeforhold og komme tilbake til Stortinget med dette.Regjeringen må innenfor det vedtatte kraftskatteregi-met for 1996 arbeide for mer like rammevilkår forkraftprodusentene som det konkurrentene i Norden/Nord-Europa har.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e vil vise til at Stortingetså sent som i 1996 behandlet rammevilkårene for kraft-næringen og særlig skattevilkårene. Det var bred enig-het i Stortinget om de løsninger som ble vedtatt. Bådeden daværende Arbeiderpartiregjeringen og stortings-flertallet, inkludert Høyre, la stor vekt på at lokalsam-funnet hvor det er foretatt vannkraftutbygging, med til-hørende naturinngrep, skulle få del i den verdiskapningsom kraftproduksjon gir. Det ble blant annet vist til atkraftkommunene har akseptert utbygging av kraftan-legg i sin kommune i en situasjon der skatteinntekteneble beregnet uavhengig av lønnsomheten i kraftpro-duksjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e viser til at de første konsesjons-lovene knyttet til erverv og bruk av vannkraftressur-sene hadde som begrunnelse å hindre overmektiginnflytelse fra utenlandsk kapital og spekulasjon medde norske vannkraftressursene. Svakt utviklede nasjo-nale, industrielle miljøer og mangelfulle instrumenterfor prising av vannkraftressursene tilsa den gang at detble lagt visse begrensninger på utenlandske oppkjøp avnorske vannkraftressurser. D i s s e m e d l e m m e rmener de forholdene som den gang tilsa at man sikretnasjonal kontroll med viktige naturressurser, ikke len-ger er like relevante. Liberaliseringen av energimarke-det på 90-tallet og vel fungerende finansmarkederbetyr at man i dag har instrumenter som gjør det muligå sette realistiske priser på verdien av vannkraftressur-

36 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

sene med tilhørende anlegg. Samtidig har EØS-avtalenumuliggjort et slikt skille mellom norske eiere ogandre eiere fra EØS-området.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at konsesjonslovenfra 1909 innførte konsesjonsplikt for alle selskaperuansett nasjonalitet. Hjemfall av vannfallet til statenuten vederlag ble dermed gjort gjeldende også for nor-ske borgere og selskaper. Dette sto det betydelig poli-tisk strid om og i Indst. O. II - 1909 skrev den for anled-ningen sammenslåtte justis- og landbrukskomiteensflertall bl.a. følgende om hjemfallsinstituttet:

"Flertallet finder ogsaa, at der kan reises de sterkesteinnvendinger mot denne ordning, naar den gives saavid anvendelse, som den har faat i prp. no. 1. Skal denvære anvendelig ved salg, ikke bare til udlændinger ogudenlandske selskaber, men ogsaa til innenlandskeselskaber, faar den- som før nævnt - en ekspropriati-onsartet karakter. Hvorvidt en slig regel kunde forenesmed grundlovens § 105, skal flertalet ikke oppholdeseg ved, da det under alle omstændigheder maa paa detbestemteste fraraade at denne vei følges. Den stridermod vort folks retsbevidsthed og vil afgive et i høi gradfarligt præcedens, naar i fremtiden spørsmål af lig-nende art reises. Staten faar som enhver anden betalefor det, den har brug for."

Til tross for dette ble hjemfall til staten innført somkonsesjonsvilkår uavhengig av konsesjonærens nasjo-nalitet. Lovverket har deretter i mer enn 90 år fungertsom en garanti for offentlig kontroll med vannkraftres-sursene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at innføringen avenergiloven i 1991 og den påfølgende strukturendrin-gen i kraftmarkedet har synliggjort en rekke nye pro-blemer knyttet til gjeldende konsesjonslovgivning ogstatens hjemfallsrett. Liberaliseringen av kraftmarke-det har ført til omorganisering av de fleste kommunalekraftselskapene med påfølgende markedsmessige kon-solideringer i form av fusjoner, oppkjøp og samar-beidsavtaler. Den gamle forvaltningstanken innenforenergiforsyningen byttes gradvis ut med markedstenk-ning og fri konkurranse. Aktørene er i første rekkeregionale og kommunale sammenslutninger og Stat-kraft. D i s s e m e d l e m m e r viser til at private inter-essenter bare i beskjeden grad deltar i denne konsolide-ringprosessen. Vilkåret om minst O offentlig eierskapog kontroll med konsesjonsbelagte vannkraftanleggfor å unngå hjemfall legger betydelige begrensningerpå private aktørers muligheter til å posisjonere seg ogdelta i strukturutviklingen i kraftbransjen. I den gradprivate aktører engasjerer seg, er det i praksis snakk omfinansielle plasseringer som ikke gir dem reell innfly-telse over selskapet. D i s s e m e d l e m m e r erkjennerat dette er en tilsiktet virkning av politikken på områ-det, men understreker at det er betydelige problemerknyttet til denne private eierbegrensningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dagens lovgivningkan føre til at verdipotensialet på kommunalt og statligeide kraftanlegg ikke blir fullt utnyttet. Private eierekan tilføre selskapene verdifull eiermessig kompetanse

og bidra til å utmeisle forretningsmessige strategier.Offentlige eiere og kommunale byråkratier er erfa-ringsmessig relativt dårlige bedriftseiere og tilførsel avprivat, kompetent eierskap som ser forretningsmulig-heter og stiller strenge krav til langsiktig avkastning påinvestert kapital kan dermed bidra til å øke verdien påselskapene. Konsesjonslovgivningen hindrer imidler-tid strategiske investeringer fra private investorer ogbidrar etter alt å dømme til et lavere prisnivå på energi-selskapene. Energiselskapene er i tillegg avskåret fraden løpende vurderingen av selskapets beslutninger ogresultater som en børsnotering kan gi. D i s s e m e d -l e m m e r peker på at det er selskapenes nåværendeeiere, i all hovedsak kommunene, fylkeskommunene,staten og deres innbyggere, som taper på dette.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at begrensningenepå private investeringer i energibransjen kan føre tilbetydelige offentlige eierkonsentrasjoner. Lavere verdipå energiselskapene kan i utgangspunktet gjøre det let-tere for energiselskapene å finansiere oppkjøp av andreoffentlige energiselskaper. Gjentatte kapitalutvidelser iStatkraft er samtidig i ferd med å gi dette selskapetfinansielle muskler til å få en dominerende posisjon pådet norske kraftmarkedet. Selv om en slik domine-rende markedsposisjon til en viss grad kan motvirkesav det felles nordiske energimarkedet, kan utviklingenfå konsekvenser for konkurransen på det norske mar-kedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at utsiktene tilat kraftanlegg skal hjemfalle vederlagsfritt til statenkan føre til at samfunnsøkonomiske investeringer ogopprustninger i eksisterende kraftverk uteblir. Detteproblemet blir større jo nærmere man i det enkelte til-fellet kommer hjemfallstidspunktet.

D i s s e m e d l e m m e r mener utviklingen gjør detnødvendig med en gjennomgang av fordeler og ulem-per knyttet til ordningen med vederlagsfritt hjemfall avvannkraftanleggene til staten etter 60 år og ber Regje-ringen legge fram en vurdering av hjemfallsinstituttetsrolle og hensiktsmessighet i dagens energimarked.

K o m i t e e n mener det er viktig at vi får maksimaltut av de vannkraftverkene vi allerede har bygget. Ener-gimeldingen peker på at potensialet til O/U (opprust-ning og utvidelse) prosjekter som er åpnet for konse-sjon eller gitt konsesjon er anslått til ca. 7,5 TWh. Øktproduksjon i slike prosjekter går ut på å øke virknings-graden i turbiner, redusere falltap i vannveier og even-tuelt mindre utvidelser som for eksempel å ta inn merflomvann.

Dette er tiltak som har begrensede naturkonsekven-ser. Senere teknologiutvikling, spesielt innen turbin-teknologi, har økt potensialet ved slike utbygginger. Idag er det således et betydelig potensial for økt produk-sjon. O/U-prosjekter vurderes å være blant de billigsteog de mest miljøvennlige av de fornybare energikil-dene i Norge.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 37

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag omincentiver slik at det store potensialet av utbedring ogopprustning av eksisterende vannkraftverk kan utløses,samt incentiver som kan øke energigjenvinningen iindustrien."

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , viser til at begrunnelsen for støtte til denye/fornybare energikildene blant annet er at de tren-ger betydelig teknologiutvikling for å bli konkurranse-dyktige. Teknologiutviklingen tar i tillegg tid. O/U-prosjektene vil derimot ta i bruk dagens teknologi slikat de raskt kan realiseres. Begrunnelsen for å gi støttetil O/U-prosjektene er for å møte det meget uforutsig-bare kraftmarkedet hvor tilsiget svinger +/- 25 pst.

Overføring av kraftK o m i t e e n viser til at Energiutvalget anbefalte å

gjennomgå ordningen med overføringstariffer for ågjøre dem mer kostnadsriktige. Det er ofte mange hen-syn som ønskes ivaretatt ved utforming av overførings-tariffer. I mange tilfeller resulterer det i et ønske om åoppfylle kryssende interesser samtidig. Det lar segikke gjennomføre i praksis.

K o m i t e e n viser til at en kostnadsriktig utformingav tariffene ikke er et prinsipp i dagens regulering.Kostnadsriktige tariffer er ikke klart definert. Prinsip-pet kan dessuten være vanskelig å oppnå innenfor enramme hvor tariffenes hovedformål (nedfelt i energilo-ven) er å sørge for en samfunnsøkonomisk effektivutnyttelse av nettet. Kostnadsriktige tariffer kan ogsåkomme i konflikt med ønsket om å gi brukerne av net-tet bedre signal, blant annet når det gjelder å stimuleretil samfunnsøkonomisk riktige effektinstallasjoner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, viser til at det er en bred debatt ibransjen angående tarifferingsprinsipp for de faste led-dene i sentralnettstariffen, jamfør Regjeringens forslagom å vurdere de langsiktige signalene i tarifferingen.Bransjen, NVE og departementet har satt i gang flereulike utredningsprosjekt. Utforming av tariffer reisermange prinsipielle og ikke minst praktiske spørsmål.Endringer av utformingen av tariffene vil kreve end-ring av forskrift med tilhørende bred høringsrunde somvil omfatte alle involverte parter. F l e r t a l l e t ser der-for ikke at det er behov for eller hensiktsmessig med eteget bredt sammensatt utvalg for å utrede disse spørs-målene. Nedsettelsen av et slikt utvalg vil forsinke deprosessene som allerede er i gang.

F l e r t a l l e t legger vekt på distriktshensyn i kraft-overføringen. Det gjelder både å sikre fordelene vedkraftforbruk i nærheten av kraftproduksjon og utjev-ning av overføringstariffene mellom områder medulikt befolkningsgrunnlag og ulike geografiske for-hold. Det legges vekt på å ha en strømforsyning forfastboende og næringsvirksomhet med tilfredsstillendeleveringskvalitet i alle deler av landet.

F l e r t a l l e t viser til at overføring av kraft er defi-nert som et naturlig monopol, og reguleres av energilo-ven med tilhørende forskrifter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , viser til at mulighetene for å jevne utoverføringstariffene til sluttbrukere tilknyttet distribu-sjonsnett ved å endre tarifferingsprinsippene er begren-set. En sluttbrukers overføringstariff består i gjennom-snitt av 6 pst. sentralnettskostnader, 16 pst. regional-nettskostnader og 78 pst. distribusjonsnettskostnader.Kostnadene i regional- og distribusjonsnett kan lettestjevnes ut ved sammenslåing av nettområder, men dettemå nettselskapene selv avgjøre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e mener aten utjevning av overføringstariffene bl.a. kan oppnåsved at det legges til rette for en mer effektiv nettorga-nisering. Statnett bør derfor selge ut sine eierandeler iregionalnettet for å sikre mer rasjonelle og sammen-hengende regionalnett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at variasjonene i overføringstarif-fene, ut fra dagens system, er så store at de årlige kost-nadene for en normalhusholdning varierer fra 2 300kroner til 7 300 kroner ekskl. mva.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som viktig at kostna-dene for nettdriften tarifferes etter prinsippet som base-res på effektiv utnyttelse av nettet og likebehandling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til energiutvalgets kon-klusjoner, og er enige i at det nedsettes et uavhengig ogbredt sammensatt utvalg som får til mandat å gjen-nomgå ordningen med overføringstariffer for å gjøredem mer kostnadsriktige.

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter videre at eventu-elle utjevningsordninger må basere seg på at brukerneav ledningsnettet betaler for ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at ifølge Statnett kan energi-balansen i dag vurderes å være knapp, men ikke kritisk.Når det gjelder spørsmålet om effekt kan vi imidlertidstå overfor større problemer, og effektknapphet vurde-res da også å være den mest akutte problemstillingen.

Uttatt effekt varierer kraftig over døgnet. En typiskdag vil ha to topper (morgen og ettermiddag) og enbunn, rundt midnatt.

D e t t e m e d l e m mener det er sterkt ønskelig åjevne ut forbruket, slik at effektuttaket blir jevnere, ogflytte deler av forbruket fra toppbelastningen morgenog ettermiddag til natten. Dette vil effektivisere kraft-produksjonen, gjøre oss mindre sårbare for ekstremeperioder og mindre avhengig av import.

Det er svært få grep som er nødvendig for å redusereeffektuttaket og spre forbruket. Som eksempel kannevnes at en varmtvannsbereder som slår inn mellom10 og 11 i stedet for mellom 8 og 9 vil redusere det

38 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

totale effektuttaket i denne perioden med rundt 2 000Mwh/h, noe som representerer anslagsvis 12 pst. avuttaket, dersom man betrakter 1 million husstander.Tilsvarende vil en oppvaskmaskin som settes på vedmidnatt i stedet for klokken 18 redusere effekten i peri-oden 18-19 med den samme størrelsen.

D e t t e m e d l e m viser til at flere tiltak ville kunnegjøre en utjevning av forbruket mulig. Et to-prissystempå strøm, hvor forbruk i perioder med toppbelastningville være dyrere enn forbruk i perioder hvor belastnin-gen er lav, ville kunne bidra til å fordele forbruket påen mer ønskelig måte. Med en høyere pris i periodenemed toppbelastning, nemlig mellom 8 og 9 om morge-nen, og mellom 17 og 18 om ettermiddagen, alle hver-dager, ville forbruket blitt mer jevnlig fordelt.

En annen måte å løse problemet med ujevnt effektut-tak er en metode som allerede er brukt overfor storebrukere av kraft. Det dreier seg om at disse brukernefrivillig går med på å redusere sin bruk i perioder derbelastningen er høy, mot en økonomisk kompensasjon.Et eksempel er avtalen mellom Statnett og NorskHydro, hvor Hydros kraftforbruk kan reduseres i kor-tere perioder på spesielt kalde vinterdager med særskilthøyt kraftforbruk.

Dersom tiltakene skal iverksettes også overfor indi-viduelle forbrukere, krever det imidlertid at det instal-leres en ny type målere, som kommuniserer beggeveier - både fra forbruker til produsent, og omvendt.Dette muliggjør at kraftprodusenten kan gå inn hos denenkelte forbrukeren og kople ut deler av kraftforbruketmot økonomisk kompensasjon, i henhold til avtale.Denne nye typen teknologi gjør det mulig å måle for-bruk i forhold til tidspunkter, samt overforbruk i for-hold til et bestemt grunnforbruk, noe som gjør detmulig å iverksette et toprissystem.

D e t t e m e d l e m peker dessuten på at utviklingenmot et mer desentralisert kraftproduksjonssystem,hvor større deler av kraften produseres i mikroanleggnærmere brukeren, også trenger nye typer kraftmålerehos forbrukerne. Dette fordi det vil gjøre det mulig forforbrukeren ikke bare å produsere kraft til eget bruk,men også selge kraft til nettet når eget forbruk er lavereenn produksjonen.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen utrederet toprissystem for strøm som følge av forliket medArbeiderpartiet om budsjettet for 2000. Med bakgrunni det, og det overstående, fremmer dette medlem føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for åintrodusere teknologi som gjør toveis kommunikasjonmellom kraftprodusent og forbruker mulig, som en delav arbeidet med utredningen av et toprissystem."

Tap i kraftnettet og effektiviseringsmuligheterK o m i t e e n vil peke på at tap vil forekomme i alle

deler av energisystemet, både i form av rene varmetaptil omgivelsene og i form av redusert anvendelighetetter omforming.

K o m i t e e n vil videre vise til at sentrale begreper idenne sammenheng er :

– brutto energiforbruk, et mål på bruk av primær-energi eller energibærere

– nyttiggjort energi, et mål på energiforbruket ettertap i omformingsprosessen

– virkningsgrad, et mål på hvor stor del av bruttoenergi som omformes til nyttiggjort energi.

K o m i t e e n er kjent med at energitapet i prosent avtotalt omsatt energi i kraftnettet i løpet av de siste 20årene er redusert fra 10-12 pst. til 6-8 pst., til tross forat omsatt energi er fordoblet. Dette skyldes i hovedsakat det har foregått en betydelig nybygging/oppgrade-ring av nettet.

K o m i t e e n er videre kjent med at energitapet ieksisterende nett med dagens produksjonslokalisering,nettstruktur og forbruksmønster er anslått til 8-9 TWh.

K o m i t e e n vil peke på at det med dagens ramme-betingelser er anslått mulige tapsreduksjoner på 2-4TWh, utover de besparelser som allerede er gjort.

K o m i t e e n vil peke på at potensialet for reduksjo-ner av energitapet i kraftnettet er knyttet til mulige end-ringer innen:

– teknologi– dimensjonering– drift/vedlikehold– ansattes kompetanse og holdninger– innføring av lokal produksjon– forbruksmønster

Når det gjelder mulighetene for å redusere overfø-ringstapene legger k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o gV e n s t r e vekt på at det må vurderes opp mot kostna-dene ved blant annet investeringer. Reguleringen avbransjen gir incentiver - og er med å sikre - effektivdrift og effektive investeringer. Hensynet til overfø-ringstapene anses derfor å være ivaretatt på en tilfreds-stillende måte innenfor dagens regulering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e vil be Regjeringen nedsette etbredt og uavhengig utvalg som skal skissere ulike end-ringer innen ovennevnte områder. Formålet med even-tuelle endringer skal være å begrense energitapet ikraftnettet.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at nettets primæreoppgave er å definere og legge til rette for den mar-kedsbaserte kraftomsetningen og ivareta hovedinten-sjonen med dereguleringen av kraftmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at en bedre nettutnyt-telse må henge sammen med en samfunnsøkonomiskeffektiv utnyttelse av nettet og dermed en effektiv res-sursutnyttelse.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at tariffen ikke måutformes på en måte som svekker konkurransen i kraft-

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 39

omsetningen eller stimulerer til overforbruk av elek-trisk kraft. Ingen tariffledd bør derfor gis en utformingsom resulterer i negativ kostnad for bruk av nettet.

D i s s e m e d l e m m e r har registrert at departemen-tet har gitt Statnett, som systemansvarlig, fullmakt tiltvangsmessig leveringsinnskrenking for vinteren2000. Dette er begrunnet i manglende effektkapasitet(mangel på aggregatkapasitet).

D i s s e m e d l e m m e r vil be Regjeringen bidra tilen omlegging av tarifferingen av produksjon som sti-mulerer til installasjon av effekt og hindrer at eldreaggregater blir tatt ut av produksjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at de prinsip-per som legges til grunn for nettariffene må kunnevære gjennomgående for både sentralnettet, regional-nettet og distribusjonsnettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil be Regjeringen om at det nedsettes et uav-hengig og bredt sammensatt utvalg som skal gjen-nomgå ordningen med overføringstariffer for å gjøredem mer kostnadsriktige, det forutsettes videre ateventuelle nye ordninger ikke vanskeliggjør fri kraft-omsetning.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et bredtsammensatt og uavhengig utvalg som skal se nærmerepå mulige endringer innen dagens nettstruktur og tarif-fering, med det siktemål å redusere energitapet i kraft-nettet, samt øke konkurransen. Stortinget forutsetter atRegjeringen fremmer egen sak for Stortinget innenutgangen av år 2000."

K o m i t e e n er enig med Regjeringen i at tariffenemed naboland harmoniseres for å unngå konkurranse-vridning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , vil presisere at Statnett er ansvarlig forå legge de fysiske forholdene til rette for at kraftmar-kedet skal fungere best mulig i sentralnettet.

Tilpasning av inntektssystemet for å gjøre samfunns-økonomiske investeringer også bedriftsøkonomisklønnsomme for det enkelte nettselskap, bør prioriteres.Dette er nødvendig for å oppnå en sikker strømforsy-ning med tilstrekkelig kvalitet over hele landet. De trenettnivåene må sees både samlet og hver for seg, sen-tral-, regional- og distribusjonsnettet har ulike funksjo-ner i kraftsystemet.

Kravene til nettselskapene må derfor differensieresut fra nettnivå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ber Regje-ringen vurdere betingelsene for regional- og distribu-sjonsnettet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør åpnes for atnettselskapene gis rett til å bruke inntektene fra salg avnettjenester på alternative løsninger som i dag ikkeinngår i NVEs inntektsrammer. D i s s e m e d l e m -m e r viser i denne sammenheng til utbygging av fjern-varmenett.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at en forutset-ning for dette er at det kan påvises bedre samfunnsøko-nomi.

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at en slik omleg-ging skal kunne bidra til et selvfinansierende fjernvar-menett som vil komme nettselskapets abonnenter tilgode, samtidig som det vil bidra til økt bruk og utvik-ling av alternative energisystemer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , viser til at punkttariffsystemet sikreralle adgang til nettet på like vilkår og legger til rette foren effektiv kraftomsetning. Tariffer belastes ved inn-mating og uttak av kraft. En nettkunde betaler sammeoverføringstariff, uansett hvem han inngår kjøps- ogsalgskontrakt med. Kostnadene fra overliggende nettdekkes inn av tilknyttede aktører og av underliggendenett. Videre varierer kostnadene mellom de ulike net-tene blant annet som følge av variasjoner i topografi,klima og bosetting. Nivået på den samlede tariffenavhenger av hvor tilknytningspunktet er i nettet.

F l e r t a l l e t viser til at utformingen av tariffene skalgi brukerne av nettet signal om en samfunnsmessigeffektiv utnyttelse. Nettet har lave drifts- og tapskost-nader og høye kapitalkostnader ved normal avkast-ning. Belastningen på nettet gjenspeiles i hovedsakgjennom et energiledd som søker å reflektere verdienav de marginale tapene ved endret innmating og uttakav kraft. I tillegg benytter sentralnettet en egen tariffnår det oppstår flaskehalser i nettet. I tillegg er detulike former for faste ledd. De skal sørge for tilstrekke-lige inntekter i forhold til nettets inntektsramme.

F l e r t a l l e t viser til at kraftprisene og energiled-dene i overføringstariffen gir produsenter og forbru-kere av kraft viktige økonomiske signal når det gjelderden kortsiktige og langsiktige tilpasningen. De fasteleddene i tariffen er bare av betydning for den langsik-tige tilpasningen. F l e r t a l l e t ser det som naturlig atproblemstillinger vedrørende riktigere langsiktige sig-naler til produsenter og forbrukere i større grad vurde-res ved tarifferingen.

F l e r t a l l e t viser til at utformingen av energiled-dene i sentralnettet legger grunnlaget for en bedreutnyttelse av nettet enn tidligere. Uttak av kraft i pro-duksjonsnære strøk reduserer i mange tilfeller tapet isentralnettet, og skal belønnes for det.

F l e r t a l l e t viser til at en geografisk differensieringav de faste leddene kan være aktuelt. Problemstillingenhar fått økt betydning blant annet ved at kapasitetsut-nyttelsen i deler av nettet har vært økende de siste årmed bakgrunn i forbruksøkningen av strøm. I første

40 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

omgang vil det være naturlig at spørsmålet drøftes oganalyseres i forbindelse med tarifferingen i sentralnet-tet. En geografisk differensiering av sentralnettstarif-fens faste ledd vil i forhold til i dag kunne gi lavereeller negative satser for sentralnettskunder som forår-saker mindre overføringsbehov i sentralnettet, og høy-ere satser for kunder som forårsaker større overførings-behov. Et viktig utgangspunkt for en eventuelldifferensiering av fastleddene må være at tariffeneeventuelt kan gi bedre signal til produsenter og forbru-kere av kraft, for eksempel ved lokalisering eller vedeffektutvidelser/reduksjoner.

F l e r t a l l e t viser til at det er en bred debatt i bran-sjen angående tarifferingsprinsipp for de faste leddenei tariffen. Bransjen, NVE og departementet har satt igang flere ulike utredningsprosjekt. Utforming avtariffer reiser mange prinsipielle og ikke minst prak-tiske spørsmål. Endringer av utformingen av tariffenevil kreve endring av forskrift med tilhørende bredhøringsrunde som vil omfatte alle involverte parter.

F l e r t a l l e t legger til grunn at for den videre utvik-lingen av overføringstariffene skal hensynet til effektivbruk av nettet, effektive investeringer og akseptabelleveringskvalitet i alle deler av nettet vektlegges.Dette underbygger omleggingen av energiproduksjonog -forbruk.

F l e r t a l l e t legger til grunn at for den videre utvik-lingen av overføringstariffene og inntektsrammeregu-leringen skal hensynet til effektiv bruk av nettet, effek-tive nettinvesteringer og akseptabel leveringskvalitet ialle deler av nettet vektlegges. Dette underbyggeromleggingen av energiproduksjon og -forbruk. F l e r -t a l l e t ber departementet sørge for en tariffstruktur oginntektsrammeregulering som er i samsvar med disseprinsippene.

F l e r t a l l e t viser til at en koordinering av ramme-betingelser innenfor det nordiske markedet, på norskside må ses i sammenheng med den primære målsettin-gen om å legge til rette for en mest mulig effektivutnyttelse av de norske kraftressursene. På grunn avulik struktur og tradisjon har landene i det nordiskemarkedet forskjellig regelverk og praksis. Det har vistseg at det ikke er nødvendig med full harmonisering påalle områder for å oppnå god ressursutnyttelse og til-fredsstillende konkurransevilkår. Det er imidlertidønskelig å koordinere rammebetingelser slik at uøn-skede og utilsiktede virkninger for aktørene unngås, jf.St.prp. nr. 1 (1997-1998) for Olje- og energideparte-mentet, Del III.

F l e r t a l l e t viser til at det er store variasjoner ioverføringstariffen for husholdningskunder i de om lag200 distribusjonsnettene. Variasjonene skyldes i storgrad ulike kostnadsforhold for nettselskaper som følgeav topografi, klima, bosetting og tidspunktet for inves-teringer i nettet.

F l e r t a l l e t mener at forskjellene i overføringstarif-fene på landsbasis som følge av naturgitte forhold børreduseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e viser til at en ordningsom direkte reduserer overføringstariffene for sluttbru-kere tilknyttet distribusjonsnettet i områder i landetmed høye overføringskostnader er innført fra 2000, jf.St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Olje- og energideparte-mentet og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Ordnin-gen har fått et tilskudd på 10 mill. kroner. D i s s em e d l e m m e r mener at ordningen bør utvides.D i s s e m e d l e m m e r ber departementet om at detkan legges opp til en utjevnende ordning basert påfinansiering ved et påslag på tariffen til alle sluttbru-kere tilsluttet distribusjonsnettet.

K o m i t e e n viser til forslaget om å la netteier overtadet administrative ansvaret for elavgiften. K o m i t e e nviser til at kunden kan skifte leverandør ofte i dagensmarked og at elavgiften må avregnes ved hvert leve-randørbytte. Samtidig er det netteieren som har ansva-ret for å måle kraftforbruket, og det er netteier sombesitter detaljkunnskap om kundegrupper i forhold tilelavgiften. K o m i t e e n støtter derfor forslaget i mel-dingen om å overføre det administrative ansvaret forelavgiften fra kraftleverandør til netteier.

Sikkerhet i energiforsyningenK o m i t e e n viser til at i de siste årene har investe-

ringer i energianlegg blitt redusert vesentlig samtidigsom forbruket har fortsatt å vokse. Det har gitt en høy-ere utnyttelse av særlig overføringsnettet enn tidligere.

K o m i t e e n mener det er viktig å opprettholde sik-kerheten i kraftleveringene, både for å mestre toppenei forbruket, og for å kunne ha en god evne til å klareforsyningen i år med vesentlig svikt i vannkraftproduk-sjonen som følge av lite nedbør. Et godt dimensjonertoverføringsnett og et velfungerende kraftmarked er enforutsetning for å mestre sikkerheten i elforsyningen.

K o m i t e e n viser til at målet må være å håndteresystemansvaret på en effektiv måte. I tillegg til de vir-kemidler Statnett allerede disponerer for å opprett-holde sikkerheten i systemet, kan det være aktuelt å tai bruk andre virkemidler i samarbeid med produsenter,forbrukere og andre netteiere.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , viser til at kraftprisen har en avgjø-rende funksjon når det gjelder å sikre at det til enhvertid er balanse mellom produksjon og forbruk. I et vel-fungerende kraftmarked foretar nettselskap, produsen-ter og forbrukere i ulike deler av kraftsystemet effek-tive tilpasninger og tiltak. Slike tiltak og tilpasningerkan være lønnsomme for den enkelte produsent og for-bruker, og for nettselskapene. Nettselskapene, her-under Statnett SF, må vurdere alternative tiltak tilinvesteringer i økt overføringskapasitet, for eksempelgjennom tarifferingen av nettet og effektregulerendetiltak som stimulerer forbrukere og produsenter til å

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 41

bidra aktivt i reguleringen, samt annet samarbeid mednettkundene. Det kan begrense og utsette eventuellebehov for investeringer i økt overføringskapasitet, somfølge av knapphet på både energi og effekt. Dette vilogså gi incentiv til å opprettholde eksisterende effekt-kapasitet og stimulere til nyinvesteringer.

F l e r t a l l e t mener at mulighetene for å veksle mel-lom ulike energibærere må forbedres. Større satsing påvannbåren varme og nye fornybare energikilder vil økefleksibiliteten og allsidigheten i energiforsyningen ogbidra til å øke forsyningssikkerheten i tørrår.

F l e r t a l l e t viser til at et effektivt overførings-system vil være avgjørende for en framtidig mestmulig miljøriktig utnyttelse av våre fornybare energi-kilder.

F l e r t a l l e t viser videre til at et effektivt overfø-ringssystem også vil være avgjørende for en riktigereprising av vannkraft som effektregulator i et nordisk ogsenere et nordeuropeisk elmarked.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e viser til at staten i dag eier iunderkant av 75 pst. av sentralnettet, samt at den er ensvært stor regional netteier i Norge. Samtidig er Stat-nett operatør for hele sentralnettet og har rollen somnasjonal systemansvarlig for hele kraftsystemet.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på at NVE erbemyndiget til å ivareta statens rolle som regulatorinnenfor kraftsektoren med OED som overordnet myn-dighet og "overdommer" i tvistesaker. OED har samti-dig rollen som eier av Statnett. Satt på spissen kan mansi at staten i relasjon til Statnett driver incentivregule-ring av seg selv.

Med bakgrunn i ovennevnte problemstilling finnerk o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t det betimelig å spørre om staten bør begrensesin deltagelse til rollen som forvalter og regulator.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at energimeldin-gen vurderer muligheten til å ta i bruk eksempelvisgassturbiner som reserveproduksjon i det norske kraft-systemet. Statnett som er tildelt rollen som sentralnett-operatør, får dekket alle kostnadene av nettkundene.

D i s s e m e d l e m m e r er av den formening at til-leggsinstallasjoner som man måtte finne nødvendig forå sikre energiforsyningen, må etableres etter generelleanbudsprinsipper der bransjens aktører, både forbru-kere og produsenter, kan bidra.

Nordisk samarbeid og handelK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene

fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen i meldin-gen skriver at den "vil arbeide for at prisene på elektri-sitet inkluderer miljøkostnadene ved elektrisitetspro-duksjon. Dette kan skje gjennom kvotehandel, avgiftereller ved marked for grønn elektrisitet, jf. kap. 4. Detarbeides med dette spørsmålet innenfor NordiskMinisterråd, bl.a. i forhold til Nordisk Råd".

Blant annet på bakgrunn av dette mener f l e r t a l l e tat:

– Det nordiske samarbeidet og handel med kraft måbygges videre ut. På denne måten kan kraftbalan-sen i Norden styrkes. Samtidig må innsatsen for åbegrense veksten i energiforbruket styrkes og ener-giforsyningen må omlegges til renere energikilder.

– Som en del av et tettere energi- og miljøsamarbeidog et første steg i en bredere europeisk løsning, børde nordiske landene arbeide for å innføre et fellessystem for handel med utslippskvoter. Det er spe-sielt viktig med et slikt system for kraftsektoren,men jo flere sektorer som inkluderes, jo mer effek-tivt vil systemet fungere. Handel med utslippskvo-ter i Norden må knyttes opp mot Kyoto-protokol-lens bestemmelser om global handel medutslippskvoter og felles gjennomføring.

– Som en del av det nordiske energi- og miljøsamar-beidet, bør de nordiske landene videreføre ogstyrke arbeidsfordelingen når det gjelder forskningog utvikling av ny teknologi. Dette gjelder bådeteknologi for energieffektivisering og for utviklingav mer miljøvennlige energiformer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t o g H ø y r e mener videre at:

– Økt bruk av naturgass kan bidra til å redusere Nor-dens og det øvrige Europas avhengighet av kull ogolje og dermed også redusere utslippene av klima-gasser og andre forurensende stoffer. Det kan ogsåbidra til å knytte de baltiske og nordiske landenetettere sammen og på den måten forbedre energi-forsyningen og øke forsyningssikkerheten. Utbyg-ging av et gassnett i Norden forutsetter at gass erlønnsomt og konkurransedyktig i forhold til andreenergibærere og at bruken av gass bidrar til etbedre miljø.

Økonomiske og administrative konsekvenserK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g V e n s t r e , viser til kraftskattereformen 1996, jf.Ot.prp. nr. 23 (1995-1996) og Innst. O. nr. 62 (1995-1996). F l e r t a l l e t viser videre til at flere sider vedkraftskattereformen ble omtalt i Nasjonalbudsjettet2000. F l e r t a l l e t viser i denne sammenheng til atRegjeringen snarest mulig skal legge fram forslag tillovendringer, slik at Stortingets forutsetninger vedbehandlingen av kraftskattereformen blir oppfylt, jf.Budsjett-innst. S. I (1999-2000) avsnitt 2.11.3.2.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g V e n s t r e har registrert at Frem-skrittspartiet ber Regjeringen fremme forslag om

42 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

modernisering av skattesystemet for kraftnæringen iforbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2001. Interna-sjonal harmonisering er et formål med endringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at skattesystemet forkraftnæringen senest ble endret fra 1997. Nøytralitetoverfor andre næringer og en best mulig ressursutnyt-telse var viktige hensyn. Regelendringene innebarstørre grad av overskuddsbeskatning. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at nettopp økende konkurranse ikraftforsyningen på tvers av landegrensene var en avmotivasjonene for denne endringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vannkraft er enbegrenset ressurs. Man har lagt stor vekt på at en bety-delig del av inntekten skal tilfalle fellesskapet, her-under kraftkommunene. Grunnrenteskatten sikrer atdeler av eventuell ekstraordinær fortjeneste tilfallerfellesskapet. Naturressursskatten ivaretar hensynet tilkraftkommunenene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at gjeldende reglermed overskuddsavhengig inntektsskatt, grunnrente-skatt og naturressursskatt gir en god avveining mellomhensynet til næringens konkurranseevne og inntekts-fordeling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e har merket seg at dagens kraft-skattesystem og konsekvensene av det ikke er vesent-lig nevnt i meldingen, med unntak av at kraftsektorensbetydning som viktige skatteytere for kommune-Norgeog for staten.

I denne sammenheng har k o m i t e e n s m e d l e m -m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t merket seg utsag-net:

"Det er ikke aktuelt å endre de vilkår som gjelder forforhold til lokalsamfunnet og skattleggingen på noenvesentlig måte."

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det skatte- ogavgiftssystemet norske kraftprodusenter i dag stårovenfor, er en blanding av et historisk betinget regel-verk og det nye skattesystemet vedtatt med virkningfra og med 1997. At skattesystemet inneholder en blan-ding av resultatavhengige og resultatuavhengige ele-menter fører til en relativt sett høy beskatning også vedsvake resultater, noe som skattebelastningen for 1997viste.

Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er en vesentligsvakhet ved systemet at det er utformet også med siktepå å ivareta etablerte, provenymessige hensyn, menuten å ta hensyn til skatte- og avgiftssystemet hos kon-kurrerende naboland. Dette kan muligens tilskrives atutredningen ble gjennomført før det ble etablert etåpent nordisk marked med felles kraftbørs.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g H ø y r e har merket seg at i så vel Finland

som Sverige er det foretatt betydelige tilpasninger iskattesystemet som en konsekvens av dereguleringenav kraftmarkedene, ved at diskriminerende skatteele-menter er fjernet.

Tatt i betraktning at Regjeringen holder fast ved mar-kedet som en hensiktsmessig styringsmekanisme, villed i s s e m e d l e m m e r ha forventet en drøfting av kon-sekvensene av den skattemessige diskriminering somnorske markedsaktører er utsatt for.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t vil fremheve behovet for modernisering avskattesystemet, der internasjonal harmonisering børvære et viktig formål, og vil på den bakgrunn be Regje-ringen fremme forslag om endringer som medfører enslik modernisering i forbindelse med Nasjonalbudsjet-tet for 2001.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjo-nalbudsjettet for 2001 fremme de nødvendige forslagtil endringer i kraftskattesystemet slik at man oppnårinternasjonal harmonisering av skatter og avgifter."

Forslag oversendt komiteen fra StortingetK o m i t e e n viser til forslag oversendt av Stortinget

13. oktober 1999, om

"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rettefor produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass frakontinentalsokkelen."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t foreslår at forslaget bifalles.

FORSLAG FRA MINDRETALLForslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 1Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Stat-

kraft SF kan børsnoteres og delprivatiseres.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:

Forslag 2Stortinget ber Regjeringen utarbeide et program for

støtte til utvikling av CO2-fri gasskraftteknologi. Pro-grammet må inneholde støtte til investeringer og forsk-ning og baseres på et samarbeid med industrien.

Forslag 3Stortinget ber Regjeringen utrede de administrative

og økonomiske konsekvensene for staten av å ta del ibygging av en rørledning for deponering av CO2 ogkomme tilbake med en sak til Stortinget.

Innst. S. nr. 122 - 1999-2000 43

Forslag 4Stortinget ber Regjeringen legge fram en proposisjon

om et nasjonalt kvotesystem i tråd med de retningslin-jer Stortinget har vedtatt, med sikte på at dette systemetkan være operativt fra årsskiftet 2001/2002.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

Forslag 5Stortinget ber Regjeringen innføre fritak for investe-

ringsavgift for kraftverk bygget på CO2-fri teknologi.Regjeringen bes videre legge fram forslag om hvordanen ordning med avgiftsfritak for elektrisitet og mer-verdi for slike kraftverk kan gjennomføres for en peri-ode på 5 år.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen innen 1. april 2000 med-dele SFT en omgjøring av Regjeringens avgjørelse avklager på utslippstillatelser til Naturkraft AS- gass-kraftverk på Kårstø og Kollsnes av 22. juni 1999.Omgjøringsvedtaket utformes slik at det ikke stillesøvre grenser for utslipp av CO2 inntil lovvedtak omomsetning av utslippskvoter er fastsatt, og slik at detmeddeles at Naturkraft AS kan innfri kravene til Nox-utslipp gjennom en fleksibel gjennomføring medinvesteringer i reduserte utslipp innen andre sektorerog bedrifter i regionen.

Eventuelle andre søknader behandles etter sammeprinsipp som ovenfor.

Forslag 7Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et bredt

sammensatt og uavhengig utvalg som skal se nærmerepå mulige endringer innen dagens nettstruktur og tarif-fering, med det siktemål å redusere energitapet i kraft-nettet, samt øke konkurransen. Stortinget forutsetter atRegjeringen fremmer egen sak for Stortinget innenutgangen av år 2000.

Forslag 8Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Nasjo-

nalbudsjettet for 2001 fremme de nødvendige forslagtil endringer i kraftskattesystemet slik at man oppnårinternasjonal harmonisering av skatter og avgifter.

Forslag 9Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette

for produksjon av elektrisitet i Norge basert på gass frakontinentalsokkelen.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen instruere konsesjonsgiverom å sette krav til at energiutnyttelsen ved eventuellegasskraftverk som bygges på fastland skal ha minstlike god energiutnyttelse som de mest energieffektivegasskraftverk i EØS-området.

Forslag 11Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for et

energibruksdirektorat som en del av arbeidet som nåutredes med tanke på effektivisering og reorganiseringav enøkarbeidet. Et slikt direktorat bør også væreansvarlig for bygging av vannbårne varmenett.

Forslag 12Stortinget ber Regjeringen legge til rette muligheter

for å finansiere enøktiltak inkl. bruk av varmepumper,i private husholdninger og offentlige bygg over nett-leien basert på et prinsipp der investeringen til tilta-kene finansieres fra et fond, og hvor kunden betaler til-bake investeringen over en periode på 4-6 år, gjennomstrømregningen.

Forslag 13Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å

introdusere teknologi som gjør toveis kommunikasjonmellom kraftprodusent og forbruker mulig, som en delav arbeidet med utredningen av et toprissystem.

Forslag 14Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig

strategi for bruk av vannbåren varme til oppvarming.

Forslag 15Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et

internasjonalt senter for nye og fornybare energifor-mer.

KOMITEENS TILRÅDINGK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til

meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

IStortinget ber Regjeringen snarest treffe tiltak for

omgjøring av vilkårene i de tildelte utslippstillatelserfor gasskraftverk. Behandlingen av omgjøringssakeneog eventuelle utslippssøknader for nye gasskraftverkforutsettes å skje innenfor forurensningslovens ram-mer, og slik at følgende retningslinje legges til grunn:

Inntil et system for omsetning av utslippskvoter erlovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslipps-krav for klimagasser enn det som i dag er vanlig forgasskraftprodusenter i andre EØS-land.

IIKrav til utslippsreduksjoner av NOx kan søkes imø-

tekommet ved at søkerne påtar seg forpliktelser sominnebærer NOx-reduserende tiltak i andre virksomhe-ter, herunder i samferdselssektoren.

IIIStortinget legger til grunn at gasskraftverk som før

Kyoto-protokollens første budsjettperiode deltar iinternasjonale fondssystemer, kvoteordninger eller

44 Innst. S. nr. 122 - 1999-2000

andre ordninger som Kyoto-protokollen legger opp til,blir forhåndskreditert dette. Stortinget anser det somviktig at en slik kreditering blir lovregulert i god tid førKyoto-protokollens gjennomføringsperiode.

IVStortinget ber Regjeringen vurdere ulike ordninger

for å drive frem ny renseteknologi for gasskraft, oglegge frem konkrete forslag for Stortinget.

VStortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig

strategi for bruk av naturgass i Norge.

VIStortinget ber Regjeringen fremme forslag om incen-

tiver slik at det store potensialet av utbedring og opp-rustning av eksisterende vannkraftverk kan utløses,samt incentiver som kan øke energigjenvinningen iindustrien.

VIISt.meld. nr. 29 (1998-1999) - Om energipolitikken -

vedlegges protokollen.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 29. februar 2000

Olav Akselsenleder

Øyvind Vaksdalordfører

Aud Blattmannsekretær