Bakgrunn for og resultater fra kartlegging våren 2007 Smittevernkontakter på sykehjem
Bakgrunn for satsingen
description
Transcript of Bakgrunn for satsingen
Ungdomstrinn i utvikling
Ole JohansenUtviklingsveileder
Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta
Bakgrunn for satsingenSt.Meld 22 (Motivasjon-Mestring-Muligheter)
Meldingen konkluderte med at elever på ungdomstrinnet må få økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater
Meldingens satsingsområder er * God opplæring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse* Bedre opplæring i regning og lesing* Valgfag/praktiske fag
For hvem
• Ungdomsskoler• 1.-10. trinns skoler
• Kommuner kan ha alle skoler med
Mål for satsingen «Ungdomstrinn i utvikling»
Opplæringen skal bli *Mer praktisk og variert*Mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene
Opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag
Andre mål for satsingen
• Større grad av skolebasert kompetanseutvikling/ organisasjonslæring
• Større grad av kollektivt orienterte skoler• Større grad av jobbing i lærende nettverk• Økt kontakt og samarbeid med høgskole/
universitet
Skolebasert kompetanseutvikling (SKU)
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
SKU-modellen
Pedagogiske ressurser
• UiT, Det arktiske universitet
• Ressurslærere
Organisering
• Aktører som er med:
Skoleeiere
Universiteter, høgskoler
Nasjonale sentre, andre fagmiljøer
Skoler
Foreldre
Ressurslærere
Utviklings-veiledere
Roller
RSK
• RSK styret er referansegruppe for Ungdomstrinn i utvikling
Skoleeier
• Skoleeier eier utviklingsarbeidet• Skoleeier må forankre prosjektet i planverk,
økonomisk, politisk, osv.• Skoleeier skal koordinere skolenes
utviklingsarbeid og eventuelt samarbeid med PPT eller andre
• Involvere partene lokalt gjennom medbestemmelse etter hovedavtalen
Skoleleder
• Forankre mål og prosesser i personalet• Å initiere og lede pedagogisk utviklingsarbeid,
herunder arbeidet med å utvikle skolen som lærende organisasjon
• Etablere gode arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling på og mellom skoler
• Å legge til rette for at planer blir lagt og iverksatt• Delta i eventuelle nettverk for skoleledere
Ressurslærere
- Ressurslærere skal støtte lærere i arbeidet med å gjøre undervisningen mer praktisk, variert og relevant
- Individ/lærer- Team/gruppe- Personale- Nettverk
UtviklingsveilederTilbud, ikke et påbudSkal bidra til og være koordinerende støttespiller Samarbeide med skoler, men ikke inn i skolerSamarbeide med UH sektor, men ikke tråkke i deres bed
UH sektor• UH skal på oppdrag fra og i samråd med skoleeier/ skoler
gi:- Faglig støtte- Tilrettelegge for faglig refleksjon om videre utvikling av
praksis - Analysere utviklingsbehov- Bidrag til organisasjonsutvikling som bidrar til at SKU
videreføres
• UH er ikke driver
Ungdomstrinn i utvikling, RSK Vest-Finnmark
• Nasjonalt prosjekt fra høst 2013 til desember 2017• Nasjonal pilot høst 2012 til desember 2013
RSK Vest-Finnmark- Fjordtun, august 2013 til desember 2014- Alta kommune (6 skoler) august 2014 til desember
2015- Loppa, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og
Breilia august 2015 til desember 2016
- Alta kristne grunnskole (AKG) ?
Eksterne ressurser
• Kr. 120 000,- per ungdomsskole• Kr. 90 000, er lønn til ressurslærer• Kr. 30 000, er driftsmidler • Ressurslærer skoleres av Udir. i inntil seks
dager
• UH sektor i seks halve dager i løpet av 1,5 år (tre semestre)
Planer RSK Vest-Finnmark
2014-2017
• 24. april RSKs ledersamling• 4. september Knut Roald, Organisasjonslæring• 6.-7. oktober Læringsdagene
• Fast tema på ledersamlinger og læringsdager frem til 2017
Skoleeiers utfordringer- Implementering• Kartlegging og planlegging• Forankring• Ståstedsanalyse• Fagforeninger
- Satsingsområder• Få personalet med• Kunnskapsbasert
- Tidsbruk/spissing
- Nettverk- Ressurslærere- PPT- Økonomi
- Ting tar tid
Oppsummering
MestringLyst til å lære
Varierete arbeidsformer Praktiske arbeidsformerSkriving Lesing Regning KlasseledelseVurdering for læring Organisasjonslæring