Bærekraftig helse. Mars 2011, nr. 2. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Mars 2011, nr. 2

Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Bærekraftig helse, redaktørspalte Lars Thore Fadnes

Climate change and dengue fever: It is a matter of timeFekadu Abebe om dengue og klimaendringer

Helseeffekter av utendørs luftforurensningBritt Grethe Randem

Medisinstudenter med viktig rolle for klima og helsearbeid i Verdens HelseorganisasjonUnni Gopinathan, Liaison Officer to the World Health Organization

How to create a sustainable development for the circumpolar people in a rapidlychanging climate and environment Jon Øyvind Odland

Anbelfalt lesning: Drought under global warming: a reviewBritt Grethe Randem

Helsefordeler av klimatiltak: Uttalelse fra klimamøtet i CancunGunnar Kvåle

Nyttig info og linker

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles med kollegaer og venner uten fare for juridisk forfølgelse

Bærekraftig helse nr 2 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Nytt år, nye rekorderLars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse og forsker ved Senter for Internasjonal Helse

Året 2010 var et rekordår i et globalt perspektiv.Eller rettere sagt, minst to vær-relaterte verdens-rekorder ble satt. Sammen med år 2005, var 2010både det varmeste året i moderne tid, og året medmest nedbør (1).

Våren nærmer seg også. Med stormskritt. Det erfaktisk slik at våren målt ut fra ulike vårtegn inaturen kommer ca 11 dager tidligere idag enn dengjorde bare bare 35 år siden (2). Noe har med andreord endret seg.

I forrige nummer skrev vi blant annet om positivehelseeffekter av vegetarkosthold – i tillegg til degunstige klimaeffektene (3). Ikke lenge etter komde nye retningslinjene fra Helsedirektoratet somanbefalte mindre kjøttkonsum (4). Dette er bare enav mange bekreftelser på at tiltak med positiveklimeffekter kan være gode valg med tanke påhelse.

I dette nummeret, kan vi lære mer om hvordandengue feber er knyttet opp mot klimaendringer i enartikkel av Fekadu Abebe. Artikkelen beskriver ensykdom i frammarsj. Jon Øyvind Odland fortellerogså om et nytt senter som nylig er opprettet for åfokusere på bærekraftig utvikling for polar-områdene, i et miljø i rask endring.

Dette nummeret presenterer ellers en oversettelseav uttalelsen til klimamøtet i Cancun fra IAMP,som er et internasjonalt medisinsk vitenskapelig

panel. En avhovedkonklusjonene iuttalelsen er at helseaspekteneved klimaendringer bør fåstørre oppmerksomhet – både i politiske fora og iinternasjonale forhandlinger. Unni Gopinathanbeskriver også hvordan medisinerstudenter harinntatt en viktig rolle i arbeidet for å få innhelseaspektet ved klimaendringer gjennom arbeidmed WHO og IFMSA.

Britt Grethe Randem skriver også en interessantartikkel om helseeffekter av luftforurensing – noesom også er svært så aktuelt også i mange norskebyer. Artikkelen beskriver hvordan luftforurensingutendørs kan gi både akutte helsekonsekvenser ogkroniske helsekonsekvenser. Byluften rammermange av oss, og er noe som man i stor grad kangjøre noe med.

Det er også verdt å nevne nettsidene til nettverketblir oppdatert med jevne mellomrom, og vi vilanbefale medlemmene i nettverket å ta en tur innomen gang i blant. Siden siste utgivelse har det harogså blitt arrangert et klimaseminar i regi av Norsknettverk for klima og helse. Seminaret ble holdt likefør jul med spennende innlegg om bådeklimaendringer, helseeffekter.

Da er det bare å ønske dere riktig god lesning!

Kilder:

1. http://www.giss.nasa.gov/research/news/20110112

2. http://www.guardian.co.uk/environment/2011/jan/23/spring-early-plant-animal-behaviour

3. La din mat være din medisin. Fadnes LT. Bærekraftig helse 2010. http://barekraftighelse1.klimaoghelse.com/

4. http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/fagnytt/nye_kostr_d_kan_forebygge_livsstilsykdommer_7

Side 2 av 18


Climate change and dengue fever: It is a matter of time Fekadu Abebe Institutt for samfunsmedisin, Universitetet i Oslo

A lot has been said about the impact of climate change on human health, including rise inwater level, increased temperature, increase environmental pollution land degradation.However, one of the most scaring news is the increase in vector borne diseases such asdengue fever globally. The presence of mosquitoes has caught the attention of global mediaas never before during the last decade. Arthropod-borne viruses (arboviruses) are importantcauses of human diseases world-wide. The vectors of dengue fever have invaded new areas,and their effects have been witnessed in many countries in the northern hemisphere. It is notonly that global climate and environmental change that has led to the spread of vector bornediseases such as dengue fever, but the fact that those vector borne viruses are geneticallymutated and can lead to uncontrollable pandemics.

Fig. 1: Aeadus egypti, amosquito that transmits dengue fever.

Introduction

The influence of climate change and theenvironment on human health in general and thespread of infectious diseases has been a topic forthe international community during the last decadebecause climate change has driven the spread ofvector borne diseases at unprecedented rateglobally. Evidence of the emergence of vectorborne diseases such as malaria and dengue was firstobserved in Asia and the Americas in 1970s(Shope, 1992). Warnings were largely ignored untilit has become difficult to reverse the situation(Shorpe RE, 1992). Dengue Viruses (DENV)Dengue viruses are the most important humanarboviral pathogen, with an estimated 50 to 100million annual cases of DEN and tens-of thousandscases of the more severe and sometimes fataldengue hemorrhagic fever/shock syndrome (Endyet al. 2010).

The virus is a common health problem throughoutthe tropics, characterized by fever, rash, muscle andjoint pains, and severe prostration, especially inadults. Dengue hemorrhagic fever is a serious formdisease found usually in children most commonlyin Asia. Unfortunately there are no effective drugsor efficacious vaccines to prevent the spread of thedisease. How is dengue fever associated with globalclimate change? The spread of dengue is associated with thedistribution of its vector Aedes aegypti and Ae.Arbopictus. The mosquitoes are spread in areas ofhigh rainfall in the tropics. The mosquitoes do notstand freezing weather, thus, they are limited to thetropics and sub-tropics. However, two aspects of global warming areparticularly worrisome. First, the warming isexpected to be greater in temperate zones than inthe tropics and sub-tropics. Second, the warming is

Side 3 av 18


expected to be more marked at night than duringthe day. Both conditions favor the spread of thevector into the temperate areas. The warming atnight is especially favorable to Ae aegypti becauseit is the extreme temperature, ie, freezing whichmore often occurs at night, that is most deleteriousto the mosquito (Shope RE, 1992 ). Climate changeThere is abundant evidence to illustrate that climatechange has occurred at a global level. According toIPCC (Folland and Karl, 2001) the global averagesurface temperature has increased approximately0.6 ºC since the 1850s, when temperature recordswere first kept. Global land precipitation hasincreased by approximately 2% since the beginningof the 20th century, showing an increase in middleand high latitudes and decrease in the tropics andsub-tropics. The average sea level increase duringthe 20th century is in range 1.0 to 2.mm per annum(Folland and Karl, 2001). According to projections, there will be an increasein global average temperature in the range of 1.4 to5.8 º by 2100, indicating that the rate of warmingcould be up to 10 times that observed during thepast century. Global average precipitation andevaporation are also projected to increase from 1%to 9% during the 21st century, depending ondifferent climatic models, and vary by location,with some regions having increased rainfall,whereas others might experience a decrease(McCarthy et al. 2001). Climate conditions affect the transmission ofvector-borne diseases in three ways: altering thedistribution of vector species and their reproductivecycle; influencing the reproduction of the pathogenswithin the vector organism, known as the externalincubation period; and affecting human behaviorand activity. The effect of climate change on the spread ofdengue fever has been reported from differentcorners of the globe, Australia (Banu et al. 2011 ),Canada (Rynor, 2010) , U.K. (Gould et al. 2006),Asia (Zhang et al. 2008), the Americas (SlenningBD. 2010). For instance, time Magazine hasreported the spread of dengue fever in 28 states inthe USA (Time Magazine, July 10, 2009),threatening an estimated 173.5 million Americans. European Union International conference onneglected infectious diseases (NID) in 2006 hasconfirmed that dengue is a global concern andAedes albopictus, a secondary dengue vector inAsia, is now established in Europe and otherregions due to the international trade of used tyres.However, the urgency in the situation is starting toget acknowledged in the EU (European parliament

Report, 2005). Migration and the increase in travelrepresent a growing risk of spreading thesediseases. Factors that derive the spread of vectors andtheir pathogens:Emerging or invading arboviruses may amplify toepidemic levels because natural systems have beenperturbed by changes in viral genetics, host orvector population composition, or dynamics and /orenvironmental structures that frequently are ofanthropogenic origin. Often, outbreaks of emergingarboviruses can be related to relatively smallchanges in viral genetics or to the introduction ofnew strains that have increased virulence andviremia levels in vertebrates, thereby expandinghost range increasing amplification potential(Zhang et al. 2008). Alternatively, viral genetics changes may enhancevector competence and therefore transmission rates.Changes in vertebrate or vector host speciescomposition may be related to environmentalchange expanding old or creating new niches, or toinvasions related to travel or commerce. Vectorrange extensions into permissive environmentfrequently are followed by invasions of thearboviruses they transmit. These invasions havebeen facilitated by travel and commerce, especiallyover repeatedly traveled routes. Receptivity of anarea to viral invasion may be related strongly toenvironmental conditions conducive to viralreplication. Recently, seasonal durations and geographic limitshave been expanding as the earth warms.Expanding urbanization has resulted in not only inthe extreme concentrations of susceptible humanhosts, frequently living under socio-economicconditions conducive for vector populationexpansion and transmission, but also in the creationof urban heat islands that facilitate transmission. Factors that may determine arbovirusesemergenceThe following human activities may influenceemergence of the arboviruses: 1) increasedtransportation of animals, humans, plants,arthropods, and other materials; 2) increased out-door leisure activities; 3) reduced or non-existentarthropod control programmes; 4) deforestation; 5)reforestation; 6) urbanization programmes; 7)altered farming practices; 8) land reclamation; 9)irrigation projects, including buildings dams orcreating reservoirs or lakes; 10) military activities;11) movement of military personnel and localpopulation in war zones; 12) natural disasters, suchas flooding; and 13) the early effects of climatechange (Gould EA et al. 2006). Perhaps the greatest health risk of arboviralemergence comes from extensive tropical

Side 4 av 18


urbanization and the colonization of the expandinghabitat by mosquitoes such as Ae. aegypti. ConclusionGlobal warming and its impact on the spread ofhuman diseases is evident from the spread ofarboviruses globally, with the example of denguefever. Whether the mosquitoes come to us or we

emigrate to their territories, the threat ofarboviruses such as dengue fever is real. Denguefever is one of the threats in our near future, andadd up to all the good reasons to take action againstglobal warming.

References:Banu S, Hu W, Hurst C, Tong S. 2011. Dengue transmission in the Asia-Pacific region: impact of climatechange and socio-environmental factors. Trop Med Int Health. 10.1111/j.1365-3156.2011.02734

McCarthy JJ, Canziani OF, Leary NA; Dokken DJ, White, KS,.eds, Climate change, 2001: Impacts, adaptation,and vulnerability, Cambridge, U.K, Cambridge University Press, 2001

Endy TP et al. 2010. Dengue virus-past, present, and future.In: Hanley, K.A, Weaver S.C(eds) Frontiers indengue virus Research Horizon Press, Nowich, U.K, pp 3-9.

Folland C, Karl T. Observed climate vulnerability and change. In: Climate change 2001: the scientific basis,Cambridge, U.K: Cambridge University Press, 2001.

European Parliament Report on Major and neglected diseases in Developing countries (2005/2047(INI)Gould EA et al. 2006. Potential arbovirus emrgence and implications for the United Kingdom. EmergingInfectious diseases, 12: 4, 549-555.

Rynor B. 2010. Dengue fever on the rise at tourist getaways. CMAJ, 182 (4): E195-196.Slenning BD. 2010. Global climate change and implications for disease emergence. Vet Pathology, 47: (3): 573-4.

Shorpe RE. 1992. Impacts of global climate change on human health: spread of infectious diseases. MajumadarS.K et al. The Pennsylvania Academy Press, pp, 363-370.

Weaver SC and Reisen WK, 2010. Present, and future arboviral threats. Antiviral Research. 85: 328-345.

Zhang Y et al. 2008. Climate change and the transmission of vector-borne diseases. Asia-Pacific Journal ofPublic health, 20: 64-76.

Side 5 av 18


Helseeffekter av utendørs luftforurensningBritt Grethe Randem Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- ogyrkesmedisin, Ullevål Luftforurensninger med partikler og gasser forekom før den industriellerevolusjon for 200-250 år siden, hovedsakelig i forbindelse med vulkanutbrudd og storebranner. Vedfyring og noe jorderosjon kunne bidra beskjedent med partikler utenom dissestore katastrofene. Imidlertid er det aller meste av det vi kan kalle luftforurensning knyttet tilindustrielle prosesser og/ eller forbrenning, for eksempel i kullkraftverk eller i endieselmotor. Rundt regnet kan man si at luftforurensingen økte gradvis fra rundt 1750 tilrundt 1970 i vår del av verden. Deretter ble en del komponenter, som svoveloksider, redusertfrem til 1990-tallet. Etter dette er reduksjonen for det meste stoppet opp

Luftforurensninger med partikler og gasser forekomfør den industrielle revolusjon for 200-250 år siden,hovedsakelig i forbindelse med vulkanutbrudd ogstore branner. Vedfyring og noe jorderosjon kunnebidra beskjedent med partikler utenom disse storekatastrofene. Imidlertid er det aller meste av det vikan kalle luftforurensning knyttet til industrielleprosesser og/ eller forbrenning, for eksempel ikullkraftverk eller i en dieselmotor. Rundt regnetkan man si at luftforurensingen økte gradvis frarundt 1750 til rundt 1970 i vår del av verden.Deretter ble en del komponenter, somsvoveloksider, redusert frem til 1990-tallet. Etterdette er reduksjonen for det meste stoppet opp.

Den partiklulære luftforurensingen består av lysepartikler (stort sett alle bortsett fra carbon black)som reflekterer sollyset ut i verdensrommet igjenog bidrar til å kjøle ned jordkloden. Frahelsesynspunkt er de viktigste forurensingene småpartikler (svevestøv), som ofte har PAH festet til,svoveloksider, nitrogenoksider, ozon og benzen.

Partikler deles inn etter størrelse, og de avsettes iluftveiene etter størrelse og form, og trenger uliktlangt ned i luftveiene. De partiklene som er rundt0,5 micron kommer ned til alveolene, mens de somer rundt 10μm og mindre kan pustes inn og avsettesi luftveiene. PM10 er en betegnelse på partiklermed aerodynamisk diameter opp til 10 μm, ogPM2,5 er fine partikler opp til 2,5 μm iaerodynamisk diameter. Ultrafine partikler(nanopartikler) er PM0,1 og har partikkelstørrelse0,1μm og mindre.

Partiklene blir dels dannet ved ufullstendigforbrenning, for eksempel i dieselmotorer (deminste partiklene), dels slitt fra veidekket når bilerkjører (større partikler), og blir dels

langtransportert, særlig fra Europa, men partiklerkan også transporteres globalt over lengre distanser.Omtrent halvparten av PM2,5 i byluft er faktisklangtransportert.

Illustrasjon: dr.ing. Mette Mathiesen

Partiklene inneholder ofte metaller og PAH, dvspolyaromatiske hydrokarboner, som slår seg ned påoverflaten av partiklene og kan transporteres ned ilungene på den måten. Den viktigste kilden til fineog ultrafine partikler, PAH, nitrogenoksider, ogbenzen i utendørs luft, er veitrafikk, særligdieseleksos. Det blir høyest konsentrasjon i byer ogtettsteder, og høyest konsentrasjon om vinteren,særlig ved inversjon.

Svoveloksider dannes ved forbrenning avfyringsolje og kull, og konsentrasjonen er heldigvismye lavere enn for 20-30 år siden, slik at de flestemennesker ikke reagerer på nivåene vi har i byluft idag.

Ozon på bakkenivå dannes når organiskeforbindelser eller nitrogenoksider i luft blir bestråltav ultrafiolett lys, og derfor er problemet med ozon

Side 6 av 18


størst om sommeren, og større i Sør-Europa enn hososs. Ozon kan også langtransporteres.

Helseeffekter hos voksne: Akutte helseeffekter

Svoveldioksid, nitrogendioksid, ozon og partikler eralle luftveisirritanter og aktivererbetennelsesreaksjoner i lungene. Dette betyr at desom allerede har en luftveissykdom, som astma,kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), ellerlungefibrose, kan få akutt forverring av alle disseluftforurensningene.

Høye nivåer av nitrogenoksider, som ikkeforekommer i vanlig byluft, men som kanforekomme for eksempel i tunneler ved sprengning,og ved brann, gir lungeødem. Ozon kan gi bronkittog astma, samt svie i øyne.

Det er vist i mange studier at partikkelnivået ibyluft er sterkt assosiert til akutt dødelighet ogakutte sykehusinnleggelser for personer medlungesykdommer eller hjerte- og karsykdommer.Hver 10 μg/m3 økning i konsentrasjon av finepartikler er rapportert å øke akutt dødelighet medhenholdsvis 4 %, 6 % og 8 % for alle årsaker,hjertekar, og lungekreft (Pope 2002).

Det er fortsatt usikkert ved hvilken mekanismepartiklene påvirker hjerte-og kar-dødeligheten, menøkt trombosetendens kan være en faktor.

Kroniske helseeffekter

Daglig yrkeseksponering for nitrogenoksider iinnåndingsluft, slik som for eksempeltunnelarbeidere hadde og til dels har, kan bidra tilutvikling av lungefunksjonstap og KOLS.

Det samme gjelder høy daglig yrkeseksponering forde andre luftveisirritantene. Daglig eksponeringøker risikoen for å utvikle irritantutløst astma ogKOLS. Ozon kan også forårsake fibrotiskeendringer i lungene ved kronisk eksponering.

Når det gjelder nivået av luftforurensning i byluft,er det vanskeligere å tallfeste muliglungefunksjonstap ved langvarig påvirkning, mensannsynligvis har langvarig påvirkning en negativeffekt som vil forkorte levetiden til innbyggernemed noen måneder.

Det er sterke holdepunkter for atpartikkelforurensing i byluft øker risikoen foraterosklerose som er en selvstendig risikofaktor forhjerte-karsykdommer. Eksponering for fine ogultrafine partikler gir en systemisk vaskulærinflammasjon hos mus.

Kreft

Benzen er en kjent kreftfremkallende substans, ogeksponering for høye nivåer gir økt risiko for akuttmyelogen leukemi. Når det gjelder de nivåer somfins i byluft, er det usikkert om benzen kan ha noenbetydning.

Noen polyaromatiske hydrokarboner (PAH) erkjent for å være lungekreftfremkallende. PAH ibyluft kan muligens gi et bidrag til utvikling avlungekreft. Studier har funnet høyere forekomst avlungekreft i befolkninger som bor nærbensinstasjoner, også når det tas hensyn til forholdsom trafikktetthet.

Partikkelforurensing antas å øke risikoen forlungekreft, dels ved at partikler bringer andrekreftfremkallende stoffer ned i lungene, og dels pågrunn av stimulering som gjør at det dannes frieoksygenradikaler. Tallmessig er lungekreft pågrunn av røyking og/ eller yrkeseksponering myeviktigere, men en liten økning av antalllungekrefttilfeller på grunn av forurensning avbyluft er sannsynlig.

Referanser:

1. Pope CA 3rd, Thun MJ, Namboodiri MED MER, Dockery DW et al. Particulate air pollution as a predictor ofmortality in a prospective study of U.S. adults. Am J Respir Crit Care Med 1995;151:669-674.

2. Dominici F, McDermott A, Daniels M, Zeger SL, Samet JM. Mortality among residents of 90 cities. InRevised Analysis of Time-Series Studies of Air Pollution and Health. Boston MA: Health EffectsInstitute;2003:9-24.

3. Frampton MW: Systemic and cardiovascular effect of airway injury and inflammation: ultrafine particleexposure in humans. Environ Health Prospect 2001, 109:529-532

Side 7 av 18


4. Nel AE, Diaz-Sanchez D, Li N. The role of particulate pollutants in pulmonary inflammation and asthma:evidence for the involvement of organic chemicals and oxidative stress. Curr Opin Pulm Med 2001; 7:20-26.

5. Araujo J, Nel AE. Particulate matter and atherosclerosis: role of particle size, compostition and oxidativestress. Particle and Fiber Toxicology 2009.

6. Pope CA 3rd, Burnett RT, Thun MJ et al. Lung Cancer, Cardiopulmonary Motality, and Long-term Exposureto Fine Particulate Air Pollution. JAMA March 6, 2002, vol 287.

7. Ulvestad B, Bakke B, Melbostad E, Fuglerud P, Kangerud J, Lund MB. Increased risk of obstructive

pulmonary disease in tunnel workers. Thorax 2000;55:277-282

8.M. KNAAPEN1, Paul J.A. BORM2, Catrin ALBRECHT2 and Roel P.F. SCHINS2 INHALED PARTICLESAND LUNG CANCER. PART A: MECHANISMS. Int. J. Cancer: 109, 799–809 (2004).

Side 8 av 18


Medisinstudenter med viktig rolle for klima oghelsearbeid i Verdens HelseorganisasjonUnni Gopinathan, Liaison Officer to the World Health Organization

Undertegnede er medisinstudent som i innværende år har et verv i VerdensHelseorganisasjon (WHO) for International Federation of Medical Students’Associations (IFMSA) med tittelen ”Liaison Officer to the World HealthOrganization” (LO to the WHO).

IFMSA er en internasjonal forening for verdensmedisinstudentorganisasjoner, og Norskmedisinstudentforening er Norges medlem iIFMSA. IFMSA har siden 1969 hatt en offisiellstatus som datterorganisasjon i systemet til VerdensHelseorganisasjon (WHO), og med det kommer endel privilegier, som å bli invitert til høringerinnenfor ulike helsespørsmål, få observere ogpresentere synspunkter under WHOs årligestyremøte og Verdens Helseforsamling, samt jobbemed prosjekter i samarbeid med WHO. LO to theWHO er vervet som skal ivareta forbindelsenmellom IFMSA og WHO. WHO og medisinstudenterI fjor høst begynte en diskusjon om økt samarbeidmellom IFMSA og Verdens Helseorganisasjon.IFMSA deltok på COP16 i København med enmindre delegasjon, og fikk da oppmerksomhet fraWHO for tilstedeværelsen. WHO syntes det varpositivt at medisinstudenter engasjerte seg iklimaspørsmålet, og mente dette også styrket deresegen innsats på området. I høst ble det tatt opp igjen om man skullesamarbeide med WHO ettersom COP16 i Cancunnærmet seg. I WHO er det en gruppe på fire-fempersoner som arbeider med klima og helse, og detilhører WHOs ”Department of Public Health andEnvironment”. I november ble man enige om åsamarbeide aktivt under COP16. IFMSA sendte endelegasjon på 6 studenter, inkludert UsmanMushtaq fra Norsk medisinstudentforening, ogstudentene fikk tilgang til seminarene som WHOvar vertskap for, deltok på WHOs stand, var WHOstetteste samarbeidspartner under COP16, ogkoordinerte samarbeidet med andre organisasjonersom ville samarbeide med WHO. Dette var en storanerkjennelse for IFMSA. I forlengelsen av dette erdet tenkt at IFMSA i 2011 skal ivaretakommunikasjonen mellom WHO og organisasjonersom arbeider med klima og helse i et uformeltsamarbeid, med mål om å styrke formidlingen avforskning og kunnskap mellom WHO ogorganisasjonene.

COP16 var ellers en stor seier forungdomsbevegelsen. Man fikk vedtatt en tekst omhvordan arbeid og formidling drevet avungdomsorganisasjoner (på engelsk kalt ”non-formal education”) kan være effektivt med åpåvirke holdninger og kunnskap omklimaendringer, og at ungdom må involveres aktivti politisk utvikling og prosjekter relatert til klima(1). Denne teksten var relatert til implementeringenav artikkel 6 i FNs klimakonvensjon, som går på”Education, Training and Public Awareness).IFMSA var blant ungdomsorganisasjonene sombidro til denne prosessen. WHOs arbeid med klima og helseWHOs arbeid innenfor klima og helse kan deles inni tre hovedområder. Den første går påkunnskapsinnsamling; WHO arbeider aktivt for åsystematisk innhente kunnskap om helse ogklimaendringer, og det arbeides i nåværendeøyeblikk med å estimere den globalesykdomsbyrden som skyldes klimaendringer. Det andre arbeidsområdet går på kapasitetsbygging.WHO har tidligere laget et kurs om klima og helsefor å styrke kapasitet og kunnskap, spesielt hosinstitusjoner i lav- og mellominntektsland, og omtiltak rettet mot klimatilpasning og ivaretakelse avfolkehelse. Det tredje gjelder utforming av politikk omkringklimaendringene rundt FNs klimakonvensjon ogpartsmøtene (COP; conference of the parties) omklimaendringer. Partsmøtene er det årlige møtethvor medlemmene av FN kommer for å måleoppfølgingen av FNs klimakonvensjon, følge oppforpliktelsene fra Kyoto-protokollen og forhandlefrem en ny klimaavtale. I mange år har WHO vært fraværende fraklimapolitikken og partsmøtene, men en resolusjonfra 2008 om klima og helse i VerdensHelseforsamling ga WHO et mandat for å arbeideaktivt med spørsmålet (2) Her ønsker WHO å presentere ny kunnskap for åkunne påvirke stater til å ivareta og belysehelseperspektiver i forhandlingen av protokollene

Side 9 av 18


for en ny klimaavtale. WHO har etablert enuformell allianse kalt ”Friends of Public Health”.Den utgjøres av statlige klimaforhandlere som harsagt seg villig til å arbeide for at helseperspektivetbelyses. WHO prøver å identifisere hvor iforhandlingstekstene til de ulike løpene i FNsklimakonvensjon helse kan belyses, og formidlerdette aktivt ut slik at stater kan bringe dette videreinn i forhandlingene. På denne måten kan WHOindirekte påvirke forhandlingstekstene. I Cancunble vedtatt en deklarasjon, ”Declaration Statementon Climate and Health” (3), som også har værtomtalt i Tidsskriftet for Den norske legeforening(4). Det belyses at tiltak for å redusereklimaendringer i økende grad også må rettes mothelsekonsekvenser, og at beslutningstakere bør blibevisste på kosteffektive løsninger som kan værepositive for både klima og helse, noe som tidligerehar vært beskrevet i The Lancet (5 ). Selvedeklarasjonen har ingen bindende effekt på hvastater skal foreta seg, men det viser athelseperspektivet har nådd øvre politiske kretser. 2011I 2011 kommer IFMSA og WHO til å samarbeidetett om klima og helse. I hovedsak vil samarbeidetdreie seg om to ting

1) IFMSA skal være forbindelsen mellom WHO ogorganisasjoner som arbeider med klima og helse,spesielt i forkant av partsmøtene til FNsklimakonvensjon 2) Gruppen i WHO som arbeider med klima oghelse skal være vertskap for 1-4 studenter årlig somvil få forske, arbeide med politikkutforming ogformidling av kunnskap som går på klimaendringerog helse. COP17 i Durban, Sør-Afrika, er det siste partsmøtetfør Kyoto-protokollen går ut. Om verdens politikereikke klarer å bli enige om en klimaavtale i Durbanvil vi stå uten en bindende avtale. Helsefagsutøverehar forskningen og kunnskapen på sin side, og harmuligheten til å påvirke politikerne gjennom åformidle vår kunnskap om helsekonsekvenser.IFMSAs samarbeid med WHO ogungdomsbevegelsens seier i Cancun viser atstudenter aktivt kan arbeide i fronten sammen medstore organisasjoner og bidra til å få igjennomforandring.

Kilder:1. Norsk ungdom med seier i Cancun. NRK. http://m.nrk.no/m/article.jsp?art_id=17411296 (24.02.2011)2. Climate change and health. WHA resolution 61.19. 61st World Health Assembly.

http://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/A61/A61_R19-en.pdf (24.02.2011)3. The Cancun statement: Climate Change and Health. The time to act is

now.www.noharm.org/lib/downloads/climate/Cancun_Statement.pdf (4.1.20114. Legenes klimastemme blir hørt. Tidsskrift for Den norske legeforening http://www.tidsskriftet.no/?

seks_id=2074129 (24.02.2011)5. Climate change. The Lancet. http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-change (24.02.2011)

Side 10 av 18


Climate Change, Environment, Human Health and HumanAdaptation in Circumpolar Regions (CHEHR): a new centre atthe University of TromsøJon Øyvind OdlandProfessor of International Health, University of Tromsø

How to create a sustainable development for the circumpolar people in a rapidly changingclimate and environment

Global temperatures are increasing at a rate‘unprecedented in the experience of modern humansociety’ and the earth’s climate is changing. Therapid change now underway can be clearly ascribedto human activity. Emissions of carbon dioxide andother green-house gases are the drivers of thischange.

From a human perspective, climate change bringswith it impacts on health that are direct and indirect.The best known consequences are: risks fromtemperature and precipitation changes; severeweather; rising sea levels and habitat alteration(from desertification to loss of permafrost);increased human exposure to ultraviolet (UV)radiation; air pollution; less availability of freshwater and traditional foods, whether grown orcaptured (Arctic Climate Impact Assessment -ACIA, 2004). Globally, climate change and relatedfactors can cause considerable ill health and loss oflife. The World Health Organization and UnitedNations Environmental Protection Agency(WHO/UNEP, 2005) estimate that 0.2 millionpeople die as a result of climate change and itsimpact on agriculture, severe weather events anddisease vector migration; 1.7 million people diefrom poor sanitation, hygiene and degraded waterquality; 1.2 million people die from malariaassociated with insect vectors which are sustainedthrough losses in biodiversity, water storage, wastemanagement and irrigation practices, anddeforestation; 0.8 million people die from pollutedurban air; and 0.4 million people die from toxicexposures to pesticides and industrial chemicals atwork or at home. The Intergovernmental Panel on Climate Change(http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html ) hasestimated that an increase of 2.5 ºC over the nextcentury, will give rise to a six-fold increase in theglobal population at risk of water shortage, a three-fold increase in those at risk of hunger and a two-fold increase in those at risk of malaria. The 2007 IPCC fourth Assessment Report:Working Group II Report “Impacts, Adaptation andVulnerability” discusses the issue in full extent;

Global warming. Working Group 1: The physicalscience basis of climate change (http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/wg1-report.html ) and WorkingGroup 2: Climate Change Impacts, Adaptation andVulnerability (http://www.ipcc-wg2.gov). The Russian Arctic has been described and assessedby a group of scientists, with professor BorisRevich and professor Valey P. Chaschin as the leadauthors; Climate change impact on public health inthe Russian Arctic (http://www.unrussia.ru/doc/Arctic-eng.pdf). Thesetwo authors are close collaborators of our group inthe Russian health system. The human healthinformation for indigenous people of the northpresented in this report is to a certain extent citedfrom the AMAP Report “Persistent ToxicSubstances, Food Security and Indigenous Peoplesof the Russian North” (AMAP 2004;www.amap.no).

For climate change related health risks, the questionis not ‘when should we adapt? but ‘how will weadapt?’ Climate-effects perspectives ought toinclude the views of native peoples who often donot separate the world into physical and humancomponents – anything that affects nature affectsthem and their lifestyles. They have an importantholistic way of thinking. This fits well with theethical principles of the WHO, namely that respectfor nature and control of environmental degradationshould guide all human activities. One of the mostimportant aspect, is the special situation for peopleliving in circumpolar areas, with the burden of avulnerable environment. The core program of the CHEHR The work will focus on the people at risk incircumpolar areas. This is because of the widerange of consequences of a rapidly changingclimate on human life in vulnerable circumpolarareas, and the possibilities for adaptation andcreation of sustainable life conditions. Thescientific approach will be based on what peopleobserve; the impact and the social dimension. Themethod is based on systematic interviews in aqualitative design. People will tell; is there aconsistent pattern? Are the different consequencesfor economy, social and cultural life, food safety,

Side 11 av 18


and disease patterns obvious or obscure? Thestories and reports must be based on commonpeople‘s observations, and official health statistics,supplemented with quantitative studies of a numberof variables. The basic design is qualitative, but anumber of quantitative subprojects and the use ofexisting information from ongoing programs areneeded. Economic, political, cultural, and industrialdevelopment are all closely related to health andclimate issues. The 2007 IPCC Assessment Reportmentions the need for more longitudinal studies,especially of susceptible communities/regions inlow-income countries which ‘will be instrumentalin guiding adaptation projects and investments’, aswell as health projections. It also points out theneed to identify key issues, collect and analyze dataand to incorporate research findings into policydecision. The supporting action plana. Design and implementation of dynamicpopulation registries focusing on reproductivehealth, pregnancy outcomes, infectious diseases,accidents, cardiovascular disease, diabetes, canceretc. The principles are identical for all types ofregistries, but need regional and nationaladaptations. This will lead to reliable andcomparable information between regions andcountries. The Norwegian-Russian cooperation inthe Kola Birth Registry proves the capacity tomanage this. b. Implementation of laboratory services withtechnology and routines for analyses ofenvironmental contaminants in the lowconcentrations found in the human body. Analysisof human samples of blood, breast milk, urine,placenta, saliva, meconium, environmentalcontaminants, is needed for the understanding ofprocesses which might be followed by interventionprograms to prevent developmental problems anddiseases for the next generation. c. Design and implementation of child cohortsthrough the registries, for follow-up over manyyears. This subproject is crucial for discoveringdevelopmental problems and disease patterns, e.g.brain development, neurological development,hormonal development, decreased immune defense,infectious diseases. d. Develop a network of cooperating institutionsand scientists on a global basis, for coordinationand integration of the protocols to createcompatible data. Climate change problems and

environmental contaminant problems have nogeographical borders. Predicted outcomesDeliverables will be in the form of scientific reportswith interdisciplinary approach. Disseminationmust be at different levels; political, scientific,common language reports, and specific reports andcommunication strategies for the next generation.Training and education of young people must be animportant part of the risk communication anddissemination of new knowledge. The expectedconclusions and recommendations are supposed tohave impact on public health, socioeconomic,environmental and political challenges for thecircumpolar people. Sustainable development for the people at risk isthe key outcome. That should be facilitated by anumber of scientific methods and presentations indifferent settings. The communication strategy andideas for adapting strategies for the next generationis the highest priority. During 2010 and 2011,around 20 scientific publications and politicallyoriented reports in a number languages are plannedby the consortium. The university network in CHEHR: University of Tromsø, Norway; University ofUmeå, Sweden; University of Oulu, Finland;Mechnikov Medical Academy, St.Petersburg,Russia; University of Khabarovsk, Russian FarEast, Russia; University of Alaska, Anchorage,USA; University of British Columbia, PrinceGeorge, Canada; University Lavalle, Quebec,Canada; University of Greenland, Nuuk,Greenland; University of Aarhus, Denmark;University of Akureyri, Iceland; University ofSalta, Argentina; University of Punta Arenas, Chile;Medical Research Council, South Africa;University of Pretoria, South Africa; University ofMalawi, Blantyre, Malawi; University of WesternAustralia, Perth, Australia; Edith CowanUniversity, Perth Australia; The Pasteur Institute,Nha Trang, Vietnam; International ClinicalEpidemiological Network (INCLEN), Delhi, India. All those institutions have their own networks,making this a very comprehensive universitynetwork. A compatible program will avoid toomuch travelling; facilitate similar, but independentscientific programs for cooperation in projects,publications, and the always difficult funding issue.

Side 12 av 18


Anbelfalt lesning: Drought under global warming: a reviewBritt Grethe Randem, Overlege ved Oslo Universitetssykehus, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin, Ullevål Artikkelen er en oversiktsartikkel over globaleendringer i regn/ tørke gjennom de siste tusen år, ogen oppdatering av globale endringer mellom 1950til 2008. Projisert fremtidig forekomst av tørke blirpresentert basert på nyere studier og modell-simuleringer.

Modell-simuleringene viser at tørke og vannmangelI årene 2060-2099, gitt moderat “business as usual”fremskrivning av klimaendringer og CO2 på ca 700ppm, vil bli vanlig over det meste av Afrika, Sør-Europa og MidtØsten, det meste av detamerikanske kontininet, og Australia og Sørøst-Asia.

Artikkelen og de andre artiklene i artikkelseriener åpent tilgjengelige på følgende nettside:http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/wcc.v2.1/issuetoc

AbstractThis article reviews recent literature on drought ofthe last millennium, followed by an update onglobal aridity changes from 1950 to 2008.Projected future aridity is presented based onrecent studies and our analysis of modelsimulations. Dry periods lasting for years todecades have occurred many times during the lastmillennium over, for example, North America, WestAfrica, and East Asia. These droughts were likelytriggered by anomalous tropical sea surfacetemperatures (SSTs), with La Niña-like SSTanomalies leading to drought in North America,and El-Niño-like SSTs causing drought in EastChina. Over Africa, the southward shift of thewarmest SSTs in the Atlantic and warming in theIndian Ocean are responsible for the recent Saheldroughts. Local feedbacks may enhance andprolong drought. Global aridity has increasedsubstantially since the 1970s due to recent dryingover Africa, southern Europe, East and South Asia,and eastern Australia. Although El Niño-SouthernOscillation (ENSO), tropical Atlantic SSTs, andAsian monsoons have played a large role in therecent drying, recent warming has increasedatmospheric moisture demand and likely alteredatmospheric circulation patterns, both contributingto the drying. Climate models project increasedaridity in the 21st century over most of Africa,southern Europe and the Middle East, most of theAmericas, Australia, and Southeast Asia. Regionslike the United States have avoided prolongeddroughts during the last 50 years due to naturalclimate variations, but might see persistentdroughts in the next 20–50 years. Future efforts topredict drought will depend on models' ability topredict tropical SSTs. WIREs Clim Change 2011 2 45–65 DOI:10.1002/wcc.81

Side 13 av 18


Helsefordeler av klimatiltak: Uttalelse fra klimamøtet i CancunGunnar Kvåle, Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen

Et internasjonalt vitenskapelig panel, IAMP (”Inter Academy MedicalPanel”), utarbeidet en uttalelse som ble lagt fram for klimatoppmøtet iCancun. Uttalelsen fokuserer på helsefordelene som oppnås gjennomklimatiltak, se http://tinyurl.com/iampHBCCM. Uttalelsen erundertegnet av vitenskapskomiteer i mange land og anbefaler blantannet at

• Helsefordelene med klimatiltak bør være et av hovedkriteriene for å gjennomføre tiltak for åforebygge klimaendringer

• Helsefordelene med klimatiltak bør gis større oppmerksomhet i internasjonaleklimaforhandlinger

• Helsedepartementer og helseministre bør aktivt fremme klimatiltak som resulterer i bedre helse ieget land og ta dette opp i diskusjoner om nasjonal klimapolitikk

• Helsepolitikere, forskere og helsearbeidere bør samarbeide på tvers av faglige og nasjonalegrenser for å studere, utvikle og gjennomføre tiltak for å forebygge klimaendringer som også vilha gunstige helseeffekter

• Helsesektoren må vise lederskap ved å gjennomføre tiltak for å redusere utslipp i egen sektor

Uttalelsen er her oversatt til norsk.

Uttalelse om helsefordelene ved en politikk for åbekjempe klimaendring

Klimaendringene utgjør en betydelig helsetrussel.Trusselen kan reduseres ved å angripe årsakene,særlig gjennom en reduksjon av klimagassutslipp,og ved å tilpasse samfunnet til virkningene. Det erbekymringsfullt at tiltakene for å redusereklimaendringene vil være sosialt og økonomiskkrevende. Men det er stadig mer som tyder på atvisse tiltak som må til for å bekjempeklimaendringene i seg selv kan ha positivehelseeffekter. Politiske ledere verden over bør væreklar over disse helsefordelene. I nasjonalestrategier og når nasjonal politikk for å bekjempeden økende faren for klimaendringer skalgjennomføres, vil det kunne være lettere å fåtilslutning til tiltak som oppfyller både miljø- oghelsemål.

Klimaendring og helse

Klimaendring

Det er generelt akseptert at menneskelig aktivitetendrer klima på jorden utover det som kanforventes på grunn av naturlige variasjoner. Utslippav klimagasser på grunn av bruk av fossiltbrennstoff, sammen med andre aktiviteter som

endring i bruk av jordoverflaten, er de viktigstegrunnene til klimaendring. Avhengig av hvor myemer klimagasser som slippes ut, har detinternasjonale klimapanelet (IPCC) estimert at dengjennomsnittlige temperaturen på jorden i løpet avdette hundreåret vil øke med mellom 1.1 og 6.4grader Celsius i forhold til perioden 1980-1999. Forå unngå de verste følgene av klimaendring,fokuseres det på betydelige, men ikke tilstrekkelige,tiltak for å begrense den globaletemperaturøkningen til 2 grader Celsius over før-industrielt nivå. Men selv en 2 graders økning vilkunne ha alvorlige følger (1).

Helseeffekter av klimaendring

Klimaendring representerer en stor trussel mothuman helse på mange ulike måter. Hyppigereekstremvær, oversvømmelser, samt stormer ogtørke kan føre økning i dødsfall og skader. Samtidigkan det også bli en økning i mentale sykdommer,visse infeksjonssykdommer, og store flyktning-strømmer. En økning i konsentrasjonen av ozon påbakkenivå vil også kunne øke dødeligheten pågrunn av luftveislidelser og hjertesykdommer. Detvil kunne bli en økt hyppighet av matforgiftninger,

Side 14 av 18


og økt forekomst av underernæring på grunn avnedsatt matproduksjon. Økt temperatur vil kunne giflere dødsfall forårsaket av heteslag, særlig ibykjerner siden det antas at det blir størretemperaturøkning i byområder. Det kan også bliendringer i hyppighet og utbredelse av noeninsektbårne sykdommer, særlig rundt områdene derdisse allerede finnes, samt økning i hyppighet avnye infeksjoner blant dyr og mennesker.

Samvirkning mellom befolkningsvekst ogklimaendring vil øke problemene for adekvatmatforsyning og påvirke boforhold og tilgang påferskvann. Dette kan føre til stor migrasjon somytterligere vil forsterke problemene for et alleredesvakt helsesystem og føre til sanitære problemer formiljøflyktningene. Samlet kan dette utgjøre ensikkerhetsrisiko med økt risiko for konflikter. EtterIPCC’s vurderinger, vil disse effektene oppveiemulige positive effekter som for eksempel enreduksjon i kulderelaterte dødsfall. Dette gjeldersærlig i lavinntektsland.

De fattigste vil bli sterkest rammet

Klimaendringene representerer den største trusselenmot helse i fattige land som har minst ansvar forklimagassutslippene og som har hatt lavestklimagassutslipp per person. Effektene av globalklimaendring forventes å være mest alvorlige ifattige befolkningsgrupper i lavtliggende områder,hvor de mest klimasensitive helseeffektene slik somunderernæring og diaré allerede nå er vanlig, oghvor følsomheten for klimaendringene er størst.

Gravide, barn og eldre er spesielt følsomme formange av de alvorlige helseskadene som skyldesklimaendring. Særlig i lavinntektsland erhelsetilstanden for familien og i samfunnet, samtøkonomiske forhold, tett knyttet til kvinners helse.Klimaendringene vil motvirke effekten av globaletiltak for bedre utvikling og slik gjøre detvanskeligere å nå tusenårsmålene – inkludertmålene om å redusere fattigdom og bedre kvinne-og barnehelse.

Arbeidsmedisinske effekter av klimaendringene,som plager på grunn av hete ved fysisk aktivitet, erofte neglisjert og er særlig viktig for de fra fattigeland der redusert arbeidskapasitet kan undergravetiltak for å redusere fattigdom.

Befolkningsgrupper som bor i arktiske strøk dertemperaturen har steget raskt over det siste

hundreåret, er spesielt følsomme forklimaendringer. Disse kan lett bli forsømt siden deer relativt få og bor spredt.

Forebygging og tilpasning

Selv om det er noe usikkerhet om størrelsen påklimaendringene og de eksakte følgene av disse, erdet en generell enighet at raske kutt iklimagassutslippene nødvendige for å forebyggeklimaendringene og redusere negativehelseeffekter. Tiltakene bør være størst i rike landsom historisk har hatt størst nytte av fossiltbrennstoff. Jo lengre vi utsetter dette, jo meralvorlige blir effekten på helse, miljø og økonomi,og jo større vil de fremtidige kostnadene for åforebygge effektene bli. Siden noen grad avklimaendring er uunngåelig må vi også tilpasse ossbest mulig de endringene som skjer.

Helsefordeler med å forebygge klimaendringer

Det er en generell oppfatning at tiltak for åforebygge klimaendringer vil være sosialt ogøkonomisk krevende. Dette er ikke nødvendigvisslik. Ny forskning tyder på at de viktigste tiltakenesom er foreslått for å bekjempe klimaendringene,også kan føre til helsefordeler for befolkningen dertiltakene gjennomføres. Disse helsefordelene – somkommer i tillegg til de globale helsefordelene vedreduserte klimautslipp – kan i flere tilfelleroverstige kostnadene av tiltakene. Som et eksempelkan nevnes en nylig gjennomført meta-analyse avstudier på luftkvalitet. Denne viser athelsefordelene ved å redusere klimagassutslippenetilsvarte mellom $ 2 og $ 49 pr. tonn CO2, og at de

største fordelene var i lavinntektsland.Helsefordelene er av samme størrelsesorden somkostnadene med tiltakene for utslippsreduksjon.Dette er også et sterkt argument forutslippsreduksjoner, og representerer nok en godgrunn for land til å tidlig gjennomføre slike tiltak.

Vitenskapelig grunnlag

Mye av det vitenskapelige grunnlaget forhelsefordelene forbundet med tiltak motklimaendringen skriver seg fra en serie studiergjennomført av en internasjonal vitenskapeligarbeidsgruppe som studerte sektorene som eransvarlig for det meste av klimautslippene – både ihøy- og lavinntektsland. Arbeidsgruppenmodellerte en rekke enkeltstudier i fire sektorersom hver bidrar betydelig til klimagassutslipp, ogsom har viktige vikninger på helse.

Side 15 av 18


Energi for husholdninger

Hvis lite effektive ovner for koking eller åpneildsteder (f.eks i land som India og Kina) erstattesmed mer effektive ovner med lite utslipp forforbrenning av lokal biomasse, ville dette i storgrad redusere innendørs forurensing. Dette gjeldersærlig sotpartikler med kort levetid som bidrar tilklimaendring. Dette ville også resultere i betydeligehelseeffekter ved å redusere luftveisinfeksjoner oghjerte- og lungesykdommer hos barn og voksne.Det er beregnet at et program over 10 år i India somintroduserer 150 millioner kokeovner med laveutslipp, vil kunne forebygge 2 millioner for tidligedødsfall av lungesykdom og akutt nedreluftveisinfeksjoner, særlig hos kvinner og barn.

Transport i byer

Transportsektoren står for nesten en fjerdedel avverdens energirelaterte klimagassutslipp, ogutslippene fra denne sektoren øker raskt. Resultaterfor London og Delhi viser at en kombinasjon avbetydelig økning i aktive reisemåter, som syklingog å gå til fots, vil kunne føre til betydeligereduksjoner i klimagassutslipp og i forekomst avkroniske sykdommer (2). Økning i aktivereisemåter ville ha størst betydning for de positivehelseeffektene, siden en stor del av sykdomsbyrdenkan tilskrives for lite fysisk aktivitet. I London vildisse endringene kunne redusere sykdomsbyrdenfor hjertesykdom og slag med 10-20 %, brystkreftmed 12-13 %, demens med 8 %, og depresjon med5 %. I Dehli ble det beregnet man ville få enreduksjon på 11-25 % i sykdomsbyrden somskyldes hjertesykdom og slag, og 6-17 % reduksjonfor diabetes.

Elektrisitetsproduksjon

Å endre metodene for elektrisitetsproduksjon for åredusere klimagassutslippene, særlig reduksjon ibruk av kull, vil redusere helseskadelig effekter avluftforurensing med mikropartikler. Kostnadenemed disse endringene ville bli oppveid av redusertekostnader i helsesektoren, samt reduksjon i dødsfallforårsaket av partikulær luftforurensing. Dettegjelder særlig i Kina og India. Å skaffe ren energitil lavinntektsland kan oppfylle både klimamåleneog globale helsemål, under forutsetning atkostnadene er lave nok slik at fattige også får del idenne energien.

Mat og jordbruk

Kjøttproduksjonen og metan fra drøvtyggere erogså viktige kilder til globale klimagassutslipp. Våtrisproduksjon og endringer i bruk av land utgjør

også viktige bidrag (3). Utslippene frakjøttproduksjonen vil trolig øke på grunn av at det idag er økende konsum av kjøtt parallelt medbefolkningsvekst og økonomisk utvikling.Forbedringer i jordbruket vil kunne bidra effektivttil å nå utslippsmålene. Med en tilpasset matpolitikkkunne dette være mulig uten at det går ut over måletom å produsere nok mat til verdens befolkning.Redusert konsum av kjøtt vil også store gihelsefordeler. For eksempel er det beregnet at en 30% reduksjon i konsum av mettet fett fra dyr vilredusere sykdomsbyrden for hjertesykdom med15% i Storbritanina og med 16% i Sao Paulo, Brazil(4).

Men noen klimatiltak kan også ha uheldigehelseeffekter. Som et eksempel kan det nevnes atbiobrensel som dyrkes på jordarealer som kanbrukes til matproduksjon vil kunne reduserematproduksjonen, øke matprisene og forårsake sult.Alle klimatiltak bør derfor vurderes nøye i forholdtil hvilke totale helseeffekter de vil ha.

Et mer klimavennlige helsevesen

Helsevesenet er en viktig kilder tilklimagassutslipp, og det er derfor muligheter forutslippsreduksjoner. Som et eksempel er detberegnet at National Health Service (NHS) iEngland var ansvarlig for utslipp av 21 millionertonn av CO2-ekvivalenter i 2007. De største

bidragene kom fra innkjøp (59 %), energiforbruk(24 %) og reising (17 %). NHS i England har sommål å redusere klimagassutslippene med 10 %innen 2015 ved hjelp av en rekke tiltak, blant annetved å oppmuntre de ansatte til aktiv transport,energieffektivisering, bruke energikilder med laveutslipp, og ved kjøp av utstyr med gunstigereklimafotavtrykk.

Anbefalinger

Den økende kunnskapen om sammenhengenmellom klimaendring og helse kan endre hvordanvi oppfatter klimaendingene. Den åpner et nyttpolitisk rom for klimaforhandlinger og nasjonalpolitikkutforming. Mens klimaeffektene avutslippsreduksjoner vil vise seg i et lengretidsperspektiv i ulike deler av verden, vilhelsefordelene være mer lokale, og kan realiseresmer direkte og raskere, og slik gjøre dem mersynlige og attraktive for politikere,og for folk flest.På bakgrunn av de sterke helsefordelene av tiltakmot klimaendringene anbefaler de akademiskeorganisasjoner som har skrevet under dette at:

Side 16 av 18


• Betydningen for bedre helse, både lokaltog globalt, bør være et av hovedkriterienefor å motivere til utslippsreduksjoner. Depotensielle helsefordelene og skadene børvurderes når vi gjør valg om klimapolitisketiltak

• Helsefordelene av klimatiltak bør gis mervekt i internasjonale forhandlinger, foreksempel med spesielle sesjoner med dettetemaet

• Helseministre og helsedepartement børengasjere seg aktivt for å fremme strategiersom resulterer i helsefordeler, og børpåpeke viktigheten av slike strategier inasjonale klimadiskusjoner og iinternasjonale møter

• Helsepolitikere, forskere, helsearbeidereog industrien bør samarbeide på tvers avnasjonale og faglige grenser for samarbeidom å studere, utvikle og gjennomføreklimatiltak som også vil ha gunstigehelseeffekter

• Helsesektoren må vise lederskap ved åredusere utslipp i egen sektor

Den engelske teksten med referanser finnes påhttp://www.iamp-online.org/. Underskrivere avdeklarasjonen finnes påhttp://tinyurl.com/28sh93w.

Merknader:

1. Nye analyser tyder på at en 2 gradertemperaturstigning gir mer alvorligekonsekvenser enn tidligere antatt. Grensenpå 2 grader kan ikke lenger betraktes somen grense mellom akseptable og farligekonsekvenser, men som en grense mellomfarlige og ekstremt farlige klimaendringer,se: Phil. Trans. R. Soc. A 2011 369, 20-44,som kan finnes påhttp://rsta.royalsocietypublishing.org/content/369/1934.toc

2. En vil også få bedring i luftkvalitet ogluftveissykdommer ved å samt å bytte tiltransportmidler med lavere utslipp

3. Ser man på utslipp per måltid kommerrisproduksjon betydelig bedre ut ennkjøttproduksjon, sehttp://www.ajcn.org/content/89/5/1704S.full.pdf

4. Reduksjon i kjøttforbruk regnes som detklart viktigste og mest effektive tiltaketmed tanke på mat og jordbruk. Se: Foodand Agriculture Organization of the UnitedNations (FAO): The Livestock EaDLI,Steinfeld H, Gerber P, Wassenaar T, CastelV, Rosales M, de Haan C: Livestock'sLong Shadow - Environmental Issues andOptions. Food and AgricultureOrganization of the United Nations(FAO),; 2006:407.

Side 17 av 18


Nyttig info og linker:

Climate Health Council http://www.climateandhealth.org/Norsk klimanettverk http://www.norskklimanettverk.no/Lancet om klima: http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-changeWHO om klima: http://www.who.int/globalchange/en/ CICEROs om klima http://www.cicero.uio.no/klima/

Flere linker på nettsida http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse:

For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com

For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com

For mer informasjon om nettverket, kikk på våre nettsider på www.klimaoghelse.com

Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: [email protected]

Takk til:Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, og oppfordreralle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave å sende en mail tilredaktøren på e-mail [email protected]

Neste utgave kommer 1. juni 2011

Side 18 av 18

Bærekraftig helse. Mars 2011, nr. 2. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Documents

Transcript of Bærekraftig helse. Mars 2011, nr. 2. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse