Bærekraftig helse. Juni 2011, nr. 3. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Juni 2011, nr. 3

Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Bærekraftig helse, redaktøren taler Lars Thore Fadnes

Trafikkstøy, helse og klima Gunn Marit Aasvang og Per Schwarze

Klimakvoter: Hva og hvorfor? Camilla Lund Søraas

På tide å smake egen klimamedisin?Gunhild A. Stordalen

Bak kulissene på COP16 møtet i Cancun Usman A. Mushtaq

Bedre forbrenning kan bedre helse og miljø Kristin Aunan

Effects of climate change on water systems and human health: Focus on diarrhoealdiseases and malnutrition in the children under 5 years old Mary Tuba

Anbelfalt lesning ved Gunnar Kvåle: The Case for Young People and Nature: A Path to a Healthy, Natural, Prosperous Future

Klimahefte: Det haster med handling

Nyttig info og linker

Tidsskriftet er utgitt som open access og kan deles fritt med kollegaer og venner

Bærekraftig helse nr 3 2011 – Norsk Nettverk for Klima og Helse

Handlingens bonus

Lars Thore Fadnes, redaktør i Bærekraftig helse og forsker ved Senter for Internasjonal Helse

Væranalysen for april 2011 er nåtilgjengelig (1) og viser at april føyer seginn i rekordrekken av 35 år på rad medhøyere temperatur enn gjennomsnittetfor april måned i det 20. århundret. Norsknettverk for klima og helse ønskerallikevel å formidle noe mer. Klima-endringene handler ikke bare omtemperaturendringer. Det handler ogsåom helse, matsikkerhet, vanntilgang,mennesker på flukt fra ødelagte områder,en påvirket sikkerhetssituasjon ogsykdom.

Samtidig er det mulighet til ågjennomføre tiltak med positivehelsekonsekvenser. Trafikkreduserendetiltak har positive klimakonsekvensersamtidig som det reduserer støy-problematikk – som også har storehelsekonsekvenser. Gunn Marit Aasvangog Per Schwarze skriver mer om dette idenne utgaven (2).

En parallell problematikk ser vi også vedbruk av innendørs forbrenningsovner tilmatlaging. Ved å fremme mer effektivehusholdningsovner blir det mindre utslippog samtidig svært positive effekter fordidet reduserer helseproblemer relatert tilhjerte- og lungesykdom. Kristin Aunan giren flott introduksjon til dette. Mary Tubaintroduserer oss også for problematikkenrundt helseeffekter av endring ivannforsyning.

Det foregår stadigeforhandlinger mellomgrupper som ønsker å redusere karbon-fotavtrykkene våre og grupper somjobber for å hindre tiltak ogbegrensninger på utslippene. I fjorforegikk en av disse store forhandlingenei Cancun. Usman Mushtaq tar oss med bakkulissene på det 16. klimatoppmøtet likefør jul. Han forteller litt om erfaringenederfra og hva som skjedde i og rundtmøtene.

Klimakvoter er også et viktig temainnenfor dette feltet. I dette nummeretav Bærekraftig kan vi lære mer om hvaklimakvoter er og hvordan de virker fraCamilla Lund Søraas, som har engasjertseg i dette feltet. Gunhild Stordalenskriver også en engasjert kronikk omklimamedisin.

Hvorfor ikke benytte muligheten til åvidereformidle at klimaendringenehandler om mer enn baretemperaturendring? Hvorfor ikkevideresende tidsskriftet til venner ogkjente eller skrive ut en versjon som kanlegges på legekontoret eller påsykehuset?

Da er det bare å ønske dere god lesningog en god sommer!

Kilder:1. National Oceanic and Atmospheric Administrationhttp://www.ncdc.noaa.gov/sotc/global/

2. Bærekraftig helse nr 3 2011http://barekraftighelse3.klimaoghelse.com/

Side 2 av 23


Trafikkstøy, helse og klima

Gunn Marit Aasvang1 og Per Schwarze1,2

1 Avdeling for luftforurensning og støy,Nasjonalt folkehelseinstitutt2 Institutt for samfunsmedisin, Universitetet iOslo

De negative virkningene av støy har værtkjent lenge. Helt tilbake i antikkens Roma vardet foreslått et forbud mot hest- og kjerretrafikk i gatene om natten, slik at folkskulle få sove uforstyrret. I vårt moderne samfunn er vi også omgitt av mye støy.De viktigste kildene til støy i dagens samfunn er transport, industri ogfritidsaktiviteter. Støyen øker med økende befolkningstetthet og trafikk. Selv omstøyen fra hvert enkelt kjøretøy er redusert, er den totale støyen økt på grunn avøkt trafikk.

Mange i Norge er utsatt for trafikkstøy

Bortimot 1,5 millioner mennesker i Norgeer utsatt for gjennomsnittligetrafikkstøynivåer utenfor sin bolig overanbefalt verdi på 55 dB. Opp mot en halvmillion mennesker opplever betydeligplage av støy, og vegtrafikken er denstørste bidragsyteren. Støyproblemeneer størst i byer og tettsteder, men å bonær trafikkert vei, jernbanelinje eller inærheten av en flyplass vil uansett kunnegi opphav til støyplager. Det er imidlertidstore individuelle forskjeller i hvordanman opplever og takler støy.

Trafikkstøy gir plager ogsøvnforstyrrelser

De best dokumenterte effekter avtrafikkstøy er forstyrrelser avkommunikasjon, nedsatt konsentrasjonog redusert søvnkvalitet, noe som gjør atfolk kan føle seg plaget av støyen. Ieksperimentelle studier av støypåvirkninghar man påvist umiddelbare, menforbigående økninger i puls, blodtrykk ogutskillelse av stresshormoner. Spesieltved støyeksponering på natt har manfunnet at størrelsene på dissefysiologiske responsene ikke avtar vedgjentagende støyeksponering, noe somtyder på at det ikke er en fullstendigtilvenning til støyen. Disse responseneforekommer også selv om personen ikkemerker dette. Videre kan støy bidra til

redusert søvnkvalitet ved å forsinkeinnsovning og gi oppvåkninger, noe somkan føre til en lettere og mer oppdeltsøvn. Tilstrekkelig søvn og godsøvnkvalitet er avgjørende for både denpsykiske og fysiske helsa vår. Flereundersøkelser den senere tid viser tilsammenhenger mellom utilstrekkeligsøvn og økt risiko for både overvektighet,diabetes type 2 og hjerte-karsykdom. Ifølge en helt ny rapport fra Verdenshelseorganisasjon bidrar trafikkstøy tilbetydelig redusert helse i Europa, ogsøvnforstyrrelser som følge av støy hardet største bidraget til helseplager avstøy. I følge rapporten er det kunluftforurensning som er en større årsak tilhelseplager fra omgivelsene enntrafikkstøy.

Kan støy bidra til hjerte-karsykdom?

I de senere år har det vært mer fokus påom trafikkstøy, i tillegg til å gi sjenanseog søvnforstyrrelser, kan bidra til meralvorlig sykdom over tid. Støy anses somen stressfaktor og funn tyder på litengrad av tilvenning. Det er derforgjennomført flerebefolkningsundersøkelser for åundersøke om trafikkstøy kan bidra tilstressrelaterte helseplager og utviklingav sykdom. Resultater fra flere slikestudier viser sammenhenger mellom detå være utsatt for høye støynivåer fra fly-

Side 3 av 23


og vegtrafikk utenfor bolig og risiko forhøyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Videreble det for første gang demonstrert ensammenheng mellom vegtrafikkstøy ogslag i en nylig publisert undersøkelsegjennomført i Danmark. Det er først ogfremst funnet en forhøyet sykdomsrisikoi de høye aldersgrupper, og menn synes åvære mest utsatt. Selv om det etter hverter holdepunkter for at det å bo nær entrafikkert vei eller flyplass med mye støyøker risiko for hjerte-karsykdom, er detvanskelig å trekke sikre konklusjoner. Detkan også tenkes at det å være utsatt forulike negative miljøfaktorer ”hoper segopp” i enkelte områder og at dette ogsåer knyttet til sosioøkonomiske faktorer,som vi vet har en sammenheng medhelseutfall. Derfor er det vanskelig åskille klart mellom støyens effekter ogandre miljøfaktorers effekter.

Vegtrafikken bidrar ikke bare med støy,men også med luftforurensning. Ogsåluftforurensning er vist å ha sammenhengmed hjerte-karsykdom, både medutvikling (aterosklerose), akutteforverringer og for tidlig død. Hvilkenfaktor som bidrar mest til dissehelseutfall, støy eller luftforurensning, erforeløpig ikke avklart.Folkehelseinstituttet har et prosjektpågående som skal forsøke å avklaredette.

Klima og trafikkrelaterte virkninger påhelsa

Ifølge aksepterte modeller vilgjennomsnittstemperaturen nestehundre år kunne stige 2–3 °C og nedbøren1–2 mm per døgn. Dersomklimaendringer fører til høyeretemperaturer kan dette føre til at brukenav piggdekk reduseres på grunn av mersnøfattige vintre. Det kan derimot ogsåtenkes at folk beholder piggdekk på avfrykt for glatte veier, selv om antall dagermed glatte veier reduseres noe. Da vilman få mer kjøring med piggdekk på bareveier og dermed mer støy og merluftforurensning. Normalt regnes atpiggdekk støyer ca. 3 dB mer enn piggfrievinterdekk/sommerdekk. Samtidig vil enbil med piggdekk produsere opp til 100ganger mer støv enn en tilsvarende bilmed piggfrie dekk på grunn av økt slitasjeav veidekke. Det kan også bli mindrebehov for å strø veiene. Siden det er støyfra kontakten mellom bildekk og vegbanesom dominerer ved kjøring i høyere gir ogmed konstant fart, kan man derfor se forseg at støynivå fra vegtrafikkenreduseres noe. På den annen side vil økttemperatur føre til at folk er mer ute ogbenytter balkonger og hager i størregrad. Det vil også være flere som ønsker åha åpne vinduer for gjennomlufting ogavkjøling, noe som gjør at støynivåetinnendørs fra utendørs kilder øker. Det erderfor uavklart hvilken total betydningklimaendringer som økt vintertemperaturvil få for helsebelastninger knyttet tiltrafikkrelatert forurensning.

Referanser Aasvang G.M. and Krog N.H. (2004). Ikke-audiologiske helseeffekter av støy. NorskEpidemiologi, 14 (2) 167-77. Babisch W., Beule B., Schust M., Kersten N., Ising H. (2005). Traffic noise and risk ofmyocardial infarction. Epidemiology,16:33-40. Babisch W., Fromme H., Beyer A., Ising H. (2001). Increased catecholamine levels in urine insubjects exposed to road traffic noise: The role of stress hormones in noise research.Environ. Int., 26:475-81. Berglund B., Lindvall T., Schwela D.H., Goh K-T. (2000). Guidelines for Community Noise.Geneva: World Health Organization, 2000.

Side 4 av 23


Engelien E., Haakonsen G. og Steinnes M. Støyplage i Norge. (2004). Resultater fraførstegenerasjons modell for beregning av antall støyutsatte og SPI. Statistisk sentralbyrå,Notater 2004/43. Haralabidis A.S., Dimakopoulou K., Vigna-Taglianti F., Giampaolo M., Borgini A., Dudley M.L.,et al. (2008) Acute effects of night-time noise exposure on blood pressure in populationsliving near airports. Eur. Heart J., 29:658-64. Jarup L., Babisch W., Houthuijs D., Pershagen G., Katsouyanni K., Cadum E., et al.Hypertension and exposure to noise near airports: the HYENA study. (2008). Environ.Health. Perspect., 116:329-33. Katsouyanni K, Samet JM, Anderson HR, Atkinson R, Le Tertre A, Medina S, Samoli E,Touloumi G, Burnett RT, Krewski D, Ramsay T, Dominici F, Peng RD, Schwartz J, ZanobettiA; HEI Health Review Committee. (2009). Air pollution and health: a European and NorthAmerican approach (APHENA). Res. Rep. Health Eff. Inst., (142):5-90. Muzet A. (2007). Environmental noise, sleep and health. Sleep Med. Rev., 11:135-42.Oslo kommune (2007). Strategisk støykartlegging Oslo. Forurensningsforskriftens kapittel5 - støysituasjon for år 2006. Sørensen M., Hvidberg M., Andersen Z.J., Nordsborg R.B., Lillelund K.G., Jakobsen J.,Tjønneland A., Overvad K., Raaschou-Nielsen O. (2011). Road traffic noise and stroke: aprospective cohort study. Eur Heart J., 32 (6): 737-744 World Health Organization and European Commission (2011). Burden of disease fromenvironmental noise – Quantifiactation of health life years lost in Europe. www.Miljostatus.no

Side 5 av 23


Klimakvoter: Hva og hvorfor?

Camilla Lund Søraas1,2 1 lege ved Hjerteavdelingen, Ullevål universitetssykehus og 2 MinKvote

En klimakvote på 1 tonn CO2 er en bekreftelse på at 1 tonnCO2 ikke er sluppet ut i atmosfæren. Kvoter som blirutstedt blir behandlet som et alminnelig verdipapir og eregentlig bare en registrering i en database. Kvotene kanselges, kjøpes eller slettes. Det vanlige er at de blir utstedt til kontoen til densom har produsert kvotene (og dermed stått for det utslippsreduserendetiltaket) og deretter solgt til en utslipper til dagens markedspris. Utslipperensletter dermed kvotene ved behov. Resultatet er en pengestrøm som går fra desom slipper ut CO2 til de som gjør tiltak for å redusere utslippene. Begge partergjør dette fordi det er lønnsomt. Resultatet er at klimagassutslippet tas der deter billigst.

Hvordan fungerer kvotesystemet?

Da Kyotoavtalen ble vedtatt i 2007ønsket man et system som la til rette forat de billigste utslippsreduksjonene bleprioritert. Man bestemte seg for å brukeet temmelig begrensetklimakvotesystem:

De rike landene, deriblantNorge, fikk en øvre grense på sineutslipp

De fattige landene trengte ikkeå forholde seg til noen kvoter

Enkelte land (blant annet USA)ble ikke med og sto helt utenomsystemet

Kvotesystemet gikk ut på at kvoter kunneutstedes både for reduksjon avklimagassutslipp og for manglendeøkning av klimagassutslipp. For eksempelkan det derfor utstedes kvoter hvis manrenser klimafarlige avgasser fra ensøppelfylling og dermed redusererutslipp. Det kan også utstedes kvoter hvisman bygger et vindkraftverk fordi manantar at vindkraften vil fortrengeklimautslipp fra andre kilder i området.Det siste er det mest kompliserte og deter en rekke betingelser som må oppfyllesfor at man skal kunne få godkjent slike

kvoter. Siden dette er en svært vanligtype kvoter skal vi se litt på betingelsene:

1) Addisjonalitet (av addere sombetyr å legge til.)

o Kravet betyr at kvoterbare utstedes hvisprosjektet ”legges til pågrunn av klimakvotene”.Det vil i praksis si atprosjektet ikke ville værtlønnsomt og derfor ikkeville blitt gjennomført hvisdet ikke var for at detkunne utstede kvoter.Eksempel: Et vannkraftverksom er lønnsomt å byggevil ofte være megetmiljøvennlig, men vil ikkekunne få godkjent kvoter,fordi det ville blitt byggetuavhengig av salg avklimakvoter. Men etvindkraftverk som erulønnsomt å bygge utensalg av kvoter vil kunne fågodkjent kvoter. Salget atdisse kvotene vil kunnegjøre at det likevel blirlønnsomt å byggevindkraftverket.

Side 6 av 23


2) Mengden kvoter som blir utstedtavgjøres av lokal kraftmix

o Dette betyr at hvis du bygger etvindkraftverk med nullklimagassutslipp i et område så vilmengden kvoter du får avhengeav hva slags kraft som brukes iområdet. Du får kvoter svarendetil gjennomsnittet av kraften sombrukes i området. Dermed tildelesmer kvoter om du bygger i etområde som er sterkt avhengig avkullkraft (som gir store CO2utslipp) enn hvis du bygger i etområde som er sterkt avhengig avgasskraft (som gir lavere CO2utslipp).

FN organet UNFCCC (1) er de somutsteder og sletter klimakvoter. De drar

ikke selv rundt for å sjekke at kraftverk erbygget og produserer det de skal – detgjøres av uavhengige 3. parts firmaer,som for eksempel Det norske Veritas (2).

Det er strenge kriterier for dette og viktigat det gjøres ordentlig, for grunnlaget forkvotesystemet er jo nettopp at man kanstole på at en kvote virkeligrepresenterer at et tonn C02 ikke har blitt

sluppet ut.

Kyoto-avtalen gjelder bare ut 2012. Hvasom skjer etter dette er usikkert, daforhandlingene for å videreføre Kyoto-avtalen har strandet under de siste årsklimatoppmøter. Forhandlingenefortsetter nå frem til klimakonferansen iDurban senhøsten 2011.

Frivillig kvotekjøp

Side 7 av 23

Virkemidler for å redusere klimagassutslipp Når politikerne internasjonalt bestemmer seg for at utslippene av klimagasser må reduseres, har de flere virkemidler å velge mellom: Skatt – ”Carbon tax” – vil si at man legger en skatt på utslipp av klimagasser. Skattesatsen kan settes så høyt at man oppnår at utslippene blir så lave som man ønsker.

Fordeler med en slik skatt er at den er lik for alle, og at alle utslipp koster det samme. Derfor vil reduksjon av klimagassutslipp skje der det totalt sett er billigst.

Ulempen er at de som allerede sitter med høye utslipp plutselig må betale svært mye, noe som kan føre til unødvendig kostbare omstillinger.

Klimakvoter – ”Cap and trade” – innebærer at man lager et utslippstak, fordeler utslipp og deretter lar de som reduserer mer enn antatt, selge kvoter til de som ikke klarer å oppfylle sine krav.

Fordeler med klimakvoter er at det settes en pris på utslipp samtidig som de som i dag har høye utslipp slipper å betale uforholdsmessig mye fordi de får ”gratiskvoter”. Hvis alle deltar i systemet, får man ikke høyere utslipp enn vedtatt. Kvotene gjør at utslippsreduksjoner tas der det er billigst og de som har utslipp som er dyre å redusere kan kjøpe kvoter.

Ulempene er at kvotene er et mer komplisert system og kan oppfattes urettferdig for de som ikke får tildelt mange ”gratiskvoter”.


Hvis en privatperson eller andre som ikkehar plikt til å kjøpe kvoter likevel kjøperslike og sletter disse, forsvinner kvoterfra markedet. Dette er et av mangeklimavennlige tiltak man kan gjøre somprivatpersoner. Det beste er selvfølgeligå redusere sine egne klimagassutslippved for eksempel å fly mindre, kjøremindre bil, spise mindre kjøtt, brukemindre strøm og generelt redusere sitteget forbruk av klær og duppeditter.Imidlertid er det noe CO2-utslipp som

man ikke kommer utenom. Da kan mannøytralisere disse uunngåelige utslippeneved å kjøpe klimakvoter. Det er viktig åunderstreke at dette ikke er ment å væreen ”sovepute” fordi man en dag plutseligkan la være å kjøpe kvoter, mens man

ikke selv har gjort noe med sine egneutslipp. Ønsker man som privatperson ågjøre noe som monner for klimaet er detstikkordet – ”først redusere, såkompensere” som gjelder.

Det er flere steder man kan kjøpe slikefrivillige kvoter for sitt eget privateforbruk. MinKvote.no ble startet av tonorske leger i 2007 for å distribuere FN-godkjente klimakvoter for alle typerutslipp. Her finnes også enklimakalkulator for å beregne og blibevisst sitt eget CO2-utslipp.

Kilder1) http://unfccc.int

2) http://cdm.unfccc.int/Projects/DB/RWTUV1201618414.43/view

Side 8 av 23


På tide å smake egen klimamedisin?

Gunhild A. Stordalen, PhD/cand.med. Oslo university hospital, Aker og styremedlem i Zero Som leger har vi ansvaret for å fremme menneskers helse.Forebygge når vi kan, behandle når vi må. The Lancet harerklært global oppvarming som vår tids størstehelsetrussel. Vårt ansvar strekker seg langt utenforsykehustrappa. Den offentlige klimadebatten trenger enaktiv medisinsk stemme. Men vi kan starte med å feie foregen dør og arbeide for et grønnere Helse-Norge. Den første pillen på veien til etklimavennlig samfunn, bør være bærekraftige helseforetak.

Forebyggende samfunnsbygging

Vi har skapt et moderne samfunn somikke lenger er bærekraftig, verken forplanet eller mennesker. Aldri tidligere harvi sluppet ut mer klimagasser. Aldritidligere har vi kjørt mer bil. Aldritidligere har vi fråtset i mer kjøtt. Aldrihar planeten vært varmere. Og aldri har vivært feitere. Vi har pådratt både oss selvog planeten alvorlige livsstilssykdommer.Behandlingen er langt på vei den samme -med felles gevinster. Helsepersonell haren unik posisjon til å argumentere forhvordan investeringer for et klimavennligsamfunn gir helsemessige gevinster – ogomvendt. Infrastruktur… For å nå to-graders målet kreves detmassiv global innsats. Rike industrilandsom Norge må kutte drastisk i alleutslippssektorer. I dag kommer 20prosent av våre klimautslipp fravegtrafikk. Vi kutter en del med økt brukav elbiler og biodrivstoff, samt bedrekollektivtransport, men dette er ikketilstrekkelig. Noe av dagens bilbruk måerstattes av beinbruk – flere må gå ogsykle. Det krever ikke bare enoppfordring, men tilrettelegging ogbyutvikling. Mens klimakonsekvenseneligger lenger frem i tid, betaler Helse-Norge allerede dyrt for effektene avnordmenns ekstra kiloer som følge av øktbilbruk og generell inaktivitet. Vi kan visetil konkrete samfunnsgevinster vedgrønnere transport. Det bør værebredere politisk enighet om sparte

helsekroner enn lokale,samferdselsmånelandinger. …og slankekur Hele 15 prosent av våre utslipp kommerfra jordbruket. I tillegg kommer bidragetfra regnskogen. Naturens eget enormekarbonfangstanlegg hugges ned irekordfart – i stor grad for å skaffebeitemark til dyr tiltenkt våre stadigvoksende hamburgertallerkener. Hvistendensen fortsetter vil 9 av 10 voksnevære overvektige i 2050.Helsedirektoratets anbefaling om åredusere inntaket av kjøtt til maks 500gram i uken er basert påhelseargumenter, ikke miljø. Samtidig erdet anslått at en halvering avStorbritannias kjøttforbruk vil gi et størreklimakutt enn om britene halvertebilbruken. Hippokrates sa; ”din mat er dinmedisin”. Han skjønte kanskje ikke da atdet er gyldig både for planet og pasient. Klimatisk selvmedisineringVårt beste bidrag i samfunnsdebatten erå gå foran som et godt eksempel. Vi måbygge grønt og handle grønt. I aprilsignerte Entra Eiendom, Skanska,Snøhetta, Hydro og miljøstiftelsen ZEROen avtale om å bygge Norges førsteenergipositive næringsbygg med navnetPowerhouse. Næringslivet har tattledelsen, med vilje og evne. Vi bør ogsåkreve og forvente høye ambisjoner forenergieffektivisering i vår sektor, spesieltmed våre enorme pågående ut- ogombyggingsprosjekter. Eksisterendesykehus bør investere i

Side 9 av 23


energieffektivisering, slik at våre tilmåltemidler kan prioriteres på livredning, ikkestrømregning. MiljøsertifiseringNæringslivet viser daglig hvordanmiljøtiltak lønner seg. Økt fokus påavfallsreduksjon, resirkulering,vannsparing og reduksjon ikjemikaliebruk har et positivt bidrag påbunnlinja. Det står ikke kun på midler. Detstår også på viljen. Mens Nordic ChoiceHotels i løpet av 2010, miljøsertifisertealle sine 170 hoteller etter ISO 14001standard, har de regionalehelseforetakene omsider en ambisjon omå innføre samme miljøstyringssysteminnen utgangen av 2014. Grønt innkjøpRegjeringens Handlingsplan 2007-2010Miljø og Samfunn i Offentlige anskaffelserble vedtatt for å sørge for at offentligeinstanser, inkludert våre regionalehelseforetak, går foran som ansvarligforbruker og bestiller av miljøvennligevarer og tjenester. Hvert år kjøper norskehelseforetak utstyr, forbruksmateriell ogtjenester for mer enn 16 milliarderkroner. Det utgjør en betydeligforbrukermakt overfor produsenter ogleverandører. Stortinget har pålagt oss å

etterspørre miljø- og klimavennligealternativer. De har pålagt oss å taledelsen. Nå må vi i det minste kreve åfølge etter de gode eksemplene franæringslivet. Pasientkøene vokser, og kaoset herskertidvis i sykehuskorridorene i forbindelsemed sammenslåingsprosessene. Det erlett kun å forholde seg til lårhalsbrudd oghjerteinfarkt. Men vi må kunne heveblikket over sykesengen og se de storelinjene. Vårt moralske ansvar er ikkebegrenset til enkeltpasienter, men ogsåtil samfunnsmedisin og folkehelse. Helse-Norge må heve stemmen og ambisjonenei bærekraftighetsdebatten, utenfor ogikke minst innenfor eget hus. Selv har vitiltakene tilgjengelig. Vi kan lære avsøstersykehus som Karolinska hos SøtaBror. Det faktum at privat næringsliv måta ledelse fremfor offentligehelseforetak, som både burde besittekunnskap og adaptere regjeringens mål,er ikke bare tannløst. Vi burde rødme ivåre hvite frakker. Klimaforskerne har forlengst stilt diagnosen. Nå er det på høytid Helse-Norge starter forebyggendebehandling. For det haster.

Side 10 av 23


Bak kulissene på COP16 møtet i Cancun

Usman A. Mushtaq

Think Global Initiative Project Coordinator 2011, InternationalFederation of Medical Students' Associations (IFMSA)

Det har snart gått halvt år siden FNs klimatoppmøte COP16gikk av stabelen i Cancun, Mexico. Og det er snart tid forintersessional i Bonn, Tyskland. COP16 var direktefortsettelse av forhandlingene i København året før.Forventningene var senket flere hakk for å unngå den samme ”fiaskoen” somCOP15 ble. Men COP16 viste seg som dere kommer til å lese nedover å være etbetydelig stor skritt mot en helhetlig og verdensomspennende klimaavtale iDurban.

Først litt om hva en gjeng medmedisinstudenter gjør på et av de størsteFN toppmøtene. Den Internasjonalemedisinstudentforeningen, som Norskmedisinstudentforening er en del av, vartilstede på COP16 med 6 delegater. Vianerkjenner klimaendringer som en stortrussel mot helse i det 21. århundre, og viljobbe for helse blir plassert i sentrum av

FNs klimakonvensjonens forhandlinger(UNFCCC) hvor det vil stå som et effektivtrammeverk for å bygge en rettferdig,ambisiøs og juridisk bindende globalavtale. I dette, ønsker vi å bevare etsamfunn som fremmer likestilling, unngåfremtidige konflikter og miljømessigeflyktninger, og sikre retten til helse foralle land og alle folk.

Side 11 av 23


Verdens helse organisasjon koordinertearbeidet deres tett med oss og vi hjalpdem med deres initiativer. Gruppen vårhadde satt opp tre hovedmål forklimatoppmøte:

1. Sette opp et nettverk av NGO`er forå samle organisasjoner som vil jobbe medhelseproblematikken knyttet tilklimaendringene. WHO setter opp etlignende uformelt nettverk kun foroffisielle forhandlere med navnet”Friends of Public Health”

2. Utføre en spørreundersøkelse isamarbeid med professor HughMontgomery (UCL Institute for Healthand Performance) for å kartlegge hvormye forhandlere og ikke statligeorganisasjoner vet om klimaendringenespåvirkning på folkehelsen. Målet er å fåresultatet publisert i et internasjonalttidskrift slik at det kan brukes i ulikenasjonale og internasjonale kampanjer.Arbeidet med dette er snart ferdig og vihåper på en publikasjon snarlig

3. Jobbe med artikkel 6 ikonvensjonen, der IFMSA presenterte etvellykket brev til sekretariatet i augustsom omhandler opplæring, utdanning ogallmenn kunnskap, noe IFMSA kjennerveldig godt til. Dette skal det jobbes medi nært samarbeid med resten avYOUNGOs (Youth NGO’s).

Det virket som alle 194 land i verdenetter 2 uker med intense forhandlingerhar inngåtten avtale som tar betydelige skritt mot ettryggere klima. Avtalen er ikke perfekt ogdet er mye arbeid som gjenstår, men somUNFCCC General-sekretær, Christiana Figueres, konstanterte i starten av forhandlingene handlerdette om kompromisser og samarbeidmot en prosess som vi kan byggeen stabil fremtid på.

Side 12 av 23


Avtalen har blitt forhandlet frem av ingenringere enn Ms Espinosa (nåværende COPpresident), gjennom konstruktivatmosfære og rom til å puste mellomforhandlingene har hun greid å gjøre enprisverdig innsats innenfor diplomati –noe som er så positivt i dennesammenhengen.

Det er sterk omtale av en $ 100 000000 000 fond per år innen 2020 skapt avden globale nord, for lav-inntekts landover hele verden. Enda bedre, vil dettefondet ledes av en "Green Climate Fund",som vil lede bistandsprosjektet. Dette vilbestå av 24 medlemmer i styret (12 fralavinntektsland og 12 frahøyinntektsland), der Verdensbankenopptrer som foreløpig beskytter avfondet. Dette er viktig, for det betyr at vinå har en finansieringsmekanisme i regiav COP.

Det er en anerkjennelse i teksten tilbehovet for å gjennomgå og vurdereregelverk for å hindre en økning i globalgjennomsnittstemperatur på ikke merenn 1,5 grader Celsius, og mål for åarbeide ut et "globalt mål for betydeligredusert utslipp innen 2050"

En stor andel av REDD+ avtalen ergodkjent, og det er nå mulig forinternasjonale finansielle mekanismer åbeskytte nasjonal regnskog.

Etter en rekke sterke politiskeuttalelser (inkludert India som nå viserseg villig til å støtte en juridisk bindendeavtale), endte Kina sin blokade påMRV's. V viser til Verifisering, som betyrat Kina vil være åpen for internasjonal

oversikt over sine klimatiltak. Politiskåpenhet som dette er nesten enestående,og går en lang vei for å endreatmosfæren i forhandlingene.

Under den nye avtalen, vil det væremandat for bygging av et regionalt”Technology Executive Committee” and”Climate Technology Centre og Network”– i hovedsak store, praktiske skritt motteknologideling fra nord til sør.

Det er også ytterligere tiltak iforhold til tilpasning, med forbedretplanlegging for katastrofer(risikostyring). Det er også potensialet foren "klima forsikringsrisiko mekanisme".

Til tross for problemene forårsaketav Japan, Russland og Canada rundt denandre forpliktelsesperioden i Kyoto-protokollen, er den fortsatt ikke heltdød. Det virker som om de har blitt enigeom å fortsette å diskutere saken inn ifremtiden, med sikte på å ikke haoverlappingsperiode mellomforpliktelsesperiode en og to.

Så det vi har her, er noen veldig viktigesteg mot en solid global klimaavtale. Menvi har ennå ikke avtalen på plass. Og vimangler fortsatt det mest essensielle,nemlig reduksjon av utslippene. Det myeetterlengtede punktet om reduksjoner ernesten helt fraværende iteksten. Sannsynligvis er dette er etveldig bevisst skritt. I Cancun varhovedmålet å bygge grunnlag for enstabil forhandlingsprosess som det kanjobbes videre med i Durban (COP17). Detsom er på bordet nå er 100 milliarderdollar, en temperatur mål, teknologimekanismer, tilpasningsmekanismer og

Side 13 av 23


finansielle mekanismer for å beskytteverdens regnskoger. Prosessen har derfor

kommet et et langt stykke sidenKøbenhavn i 2009!

Side 14 av 23


Bedre forbrenning kan bedre helse og miljø

Kristin Aunan, Ph.D.

CICERO (Center for International Climate and EnvironmentalResearch - Oslo)

Luftkvaliteten innendørs har stor betydning for helse. Sværtmange mennesker dør hvert år som følge av innendørsluftforurensning. Dette er særlig forbundet med bruk av husholdningsovner medufullstendig forbrenning og stor frigjøring av blant annet sotpartikler. I tilleggtil helseeffekten av partiklene, har også sotpartikler effekt på klimaet.Innendørs luftforurensning er derfor viktig både i helse- og i klimaperspektiv.

I forrige nummer av Bærekraftig helse(No 2, 2011), redegjør Britt GretheRandem for helseeffekter av utendørsluftforurensinger. Denne kunnskapen ersvært godt dokumentert gjennom en langrekke studier, fra kliniske studier ogdyreforsøk til store kohortstudier somhar undersøkt effektene avlangtidseksponering forluftforurensninger på tvers av ulikebefolkningsgrupper. Det er også godtdokumentert at noen typerluftforurensninger gir skade påvegetasjon og materialer, for eksempel

via sur nedbør og bakkenært ozon. Kunnskapen om effekter på menneskershelse og miljø har i vår del av verdenbidratt til en gradvis strengere reguleringav utslipp fra kraftproduksjon, industri ogbilpark. Uteluftkvaliteten har dermedblitt betydelig forbedret, selv omgrenseverdier for visse komponenterfortsatt overskrides i en del byer. I følgeEEA (European Environmental Agency)var det i 2008 mindre enn 20% avbefolkingen i EU-landene som ble utsattfor PM10 konsentrasjoner over 40 μg/m3

som årlig middel (nåværende grenseverdi

Side 15 av 23

Illustration 1: Tradisjonell vedovn, Guizhou, Sør-Kina


i EU).

Mens god kunnskap og påfølgende tiltakhar bidratt til renere luft oghelsegevinster i byer i vestlige land, leverfortsatt anslagsvis halvparten av verdensbefolkning under forhold som gjør at dedaglig eksponeres for nivåer avpartikkelforurensning som ligger både 10og 100 ganger høyere enn EUsgrenseverdi. Årsaken er innendørsforurensning knyttet til mangel på renhusholdningsenergi (se f.eks. Mestl ogEdwards, 2011 og referanser hos dem).Det er særlig befolkningen på landsbygdai u-land som er berørt. Ifølge Verdenshelseorganisasjon (WHO) har man ikkeholdepunkter for å anta atpartikkelforurensing innendørs er verkenmer eller mindre helseskadelig ennutendørs, og WHO setter dermed ikkeseparate grenseverdier (guidelines) forpartikler innendørs (WHO, 2010). Medandre ord er sammenlikningen av PM10 ieuropeiske byer og i for eksempelafrikanske, indiske og kinesiske kjøkkenen høyst relevant sammenlikning. Ufullstendig forbrenning av ved,jordbruksavfall, kull og kumøkk igammeldagse ovner fører til at man fårutnyttet bare ca 5-15% av energien somer i brenselet. Folk må dermed bruke myemer brensel for å få laget et måltid ennom ovnen ga mer effektiv forbrenning. Istedet for at karbonet i brenseletoksideres til CO2 og skaper varme dannes

en rekke komponenter som sotpartikler,kreftfremkallende PAHer, flyktigeorganiske komponenter (VOCer), og CO(alle såkalte ’products of incompletecombustion’). De store utslippenemedfører svært høye nivåer av innendørsluftforurensning, særlig dersom ovneneikke en gang har en pipe. Selv med pipevil de høye utslippene gjøre at den lokaleforurensningen i et område kan bli sværthøy dersom denne energibruken ervanlig. I følge WHO er det årlig nærmere2 millioner mennesker som dør for tidligpå grunn av innendørs luftforurensing frabruk av tradisjonellehusholdningsbrensler. Nesten halvpartenav disse dødsfallene gjelder barn som får

lungebetennelse, mens en annen storgrupper er kvinner som dør som følge avkronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). 2millioner for tidlige dødsfall betyr atdenne risikofaktoren er den nest størstemiljørelaterte bidragsfaktoren til sykdomog død i verden, etter risikofaktorerknyttet til manglende tilgang på rentdrikkevann og sanitære forhold (WHO,2011). Begge risikofaktorene på toppeneav WHOs liste er nært knyttet tilfattigdom og underutvikling. Teknologisom ville kunnet forbedre situasjonenfinnes, men ikke til en pris som gjør denanvendbar og kanskje heller ikke i enform som gjør den attraktiv formennesker med andre tradisjoner ogmatvaner. ’The Global Alliance for CleanCookstoves’ som ble lansert i fjor er etlovende initiativ med tanke på å få til enraskere overgang til mer rentbrennendeovner i u-land (UNF, 2011). Forskere på CICERO Senter forklimaforskning har i flere år jobbet medproblemstillinger knyttet til tradisjonellhusholdningsenergi i Kina. Grunnen til atklimaforskere er interessert i dettetemaet er de store utslippene av såkaltekortlevde klimakomponenter, særligsotpartikler, fra slike ovner. Sotpartiklerfungerer ikke slik som de tradisjonelleklimagassene (i Kyotoavtalen) somabsorberer langbølget varmestråling frajorda og via denne bidrar til økttemperatur i atmosfærene. Mørkesotpartikler (black carbon) absorbererkortbølget sollys og hindrer dermed noeav sollyset å nå bakken. Mensatmosfæren der partiklene befinner segvarmes opp (noe som bidrar til engenerell temperaturøkning på kloden),kan temperaturen ved bakken reduserespga. redusert solinnstråling (noe som kanføre til redusert fordampning fra bakken).Det at temperaturgradienten fra bakkenog oppover i atmosfæren endres ogpåvirker fordampning, skydannelse etc.,kan igjen føre til endretesirkulasjonsmønstre og nedbørsmønstrepå regional skala. En annen effekt avsotpartikler er at sot på snø og is, foreksempel i Arktis og i Himalaya, kan bidratil økt avsmelting. Bar bakke og isfritt havreflekterer solstråling dårligere enn snø

Side 16 av 23


og is, og slik avsmelting kan dermedakselerere en pågående oppvarming. Fordi partikler har kort levetid iatmosfærene (noen dager) vilutslippsreduksjoner ha nokså umiddelbareffekt, i motsetning til for CO2 og andre

klimagasser som ikke reduseres markertfør det er gått mange år. Det har derforblitt foreslått at tiltak for å reduserekortlevde klimakomponenter kan væredel av en løsning for å redusere globaloppvarming. Det er imidlertid storeusikkerheter knyttet til de involvertemekanismene og hvor store de globale ogregionale klimaeffektene av sotpartikleregentlig er. Det gjør det ikke enklere atmørke sotpartikler nesten alltid slippes utsammen med lysere partikler (organiskkarbon og eventuelt sulfat) som har denmotsatte effekten av sot. Lyse partiklerreflekter sollys og virker dermed

avkjølende på det globale klimaet.Totaleffekten av utslippsreduserendetiltak er summen av effekter som trekkerbåde i oppvarmende og avkjølenderetning og som har både global og merregional karakter, og er ikke lett åberegne. Mye tyder imidlertid på at storeutslipp av partiklene forstyrrer klimaet påen uheldig måte. Tradisjonellehusholdningsovner står trolig for så myesom 60-80 % av de globale utslipp avsotpartikler (skogbranner og den slagsholdt utenfor) (Kloster et al., 2006 ogBond et al., 2004). Dette, sammen med destore helsekonsekvensene forbundetmed denne formen for energibruk,indikerer at økt utbredelse avrentbrennede ovner har et betydeligpotensial for å bedre folkehelsen i verdensamt å motvirke klimaendringer.

Referanser

Bond, T.C. et al., 2004. A technology-based global inventory of black and organic carbonemissions from combustion. Journal of Geophysical Research 109,doi:10.1029/2003JD003697. EEA, 2010. European Environment. State and outlook 2010. EEA, København, 42 s. Se:http://www.eea.europa.eu/soer/europe/air-pollution Kloster, S. et al 2008. Influence of future air pollution mitigation strategies on total aerosolradiative forcing. Atmos. Chem. Phys., 8, 6405–6437, 2008. Mest, H.E.S. og Edwards, R. 2011. Global burden of disease as a result of indoor airpollution in Shaanxi, Hubei and Zhejiang, China. Science of the Total Environment 409(2011) 1391–1398. UNF (United Nations Foundation), 2011. Global Alliance for Clean Cookstoves. Se:http://cleancookstoves.org/ WHO, 2010. WHO guidelines for indoor air quality: selected pollutants. WHO, 2011. Global burden of disease due to indoor air pollution. Se:http://www.who.int/indoorair/health_impacts/burden_global/en/

Side 17 av 23


Effects of climate change on water systems andhuman health: Focus on diarrhoeal diseases andmalnutrition in the children under 5 years old

Mary Tuba, medical anthropologist

Centre for International Health, University of BergenE-post: [email protected]

Introduction

Global warming and its effect on climatehas been an increasingly pulling topic ofconcern and discussion not only at globallevel, but continental and country levels.The concept of climate is understood indifferent ways depending on oneseducational background, culture andsocializing structures and processes. Tolay persons, climate is a total sum of allvisible and invisible aspects relating tothe natural environment (air, vegetation,weather, roads, water systems etc). Thescientific definition of climate is“encompasses the statistics oftemperature, humidity, atmosphericpressure, wind, rainfall, atmosphericparticle count and other meteorologicalelements in a given region over a longperiod of time” [1]. Climate changetherefore, refers to variations in theglobal and regional climates over time.There is a need to point out that theimmediate impact of climate change isexperienced through naturalenvironments such as water, farminglands and air (pollution, gas emissionsetc), and literature relating to effects onwater systems and farming exists.

A lot of literature showing the inter-relatedness as well as inter-dependencyof societal development on climate orvisa versa on societal development withinexisting social contexts, cultural, politicaland technology advances is available [2]. Between 16th and 18th February 2011,the department of geography of theUniversity of Bergen in Norway hosted aconference with the theme “The age ofuncertainty: climate change, water and

social development”. The conferenceproceedings focussed on the relationshipbetween water and social development. The question at the heart of theconference was “are we living in acentaury of floods or drought?” Thepresentations focused on historicalsituations, current and expected futuresituations and implications of therelationship between climate change,water systems and societal development(www.uib.no/geografi). This commentarywill focus on the aspects related tohuman health from climate change and itseffect on the society. Diarrhoea andmalnutrition is used as an example of thelink between diarrhoea and malnutritionin children and consequences of climatechange as floods, drought and watersupply.

Climate change, water systems:diarrhoeal diseases and malnutrition

Diarrhoea is often a water-borne , andthus, effects of climate change on watersystems can hardly be overemphasized. Itis reported that 88% of diarrhoealdisease is attributed to unsafe watersupply, inadequate sanitation andhygiene. An estimated 1.8 million peopledie every year from diarrhoeal diseasesincluding cholera, out of which 90% arechildren under 5 years of age who live inlow-income countries [3]. The world mapcan be categorised areas or regions whichare flood prone, areas with adequatewater sources, and those which aredrought prone. Evidence shows thatflooding might bring an increase in thelevels of epidemic illnesses in floodaffected areas. Potential outbreaks of

Side 18 av 23


communicable diseases such as diarrhoealoften arises after natural disasters asfloods. Water is often contaminatedwhen there is disruption of waterpurification and sewage disposal systems.For example, in Bangladesh; a floodprone country, the prevalence ofdiarrhoea after floods was as high as 44%[4]. On the other hand, a causalrelationship between diarrhoea anddrought also exists. In a study conductedin England and Wales, results showedthat more outbreaks and higherprevalence of diarrhoea were noted inareas, which experienced restrictions inwater supply, compared to areas wherethere was adequate water supply [5].

Overwhelming evidence from low- andmiddle income countries, have shownthat inwhicheverregion or areaone lived,diarrhoea wasstill the amongthe leading causes of infant mortality,whereas malnutrition is similarly also aserious contributor. This is in line withavailable evidence linking malnutrition topoverty. One study reported that in 1909,diarrhoea was ranked the second highestcause of infant mortality, while wasting(nutrition related) was ranked fourth [6].In 2010, diarrhoea was ranked numberone alongside pneumonia, as a leadingcause of infant mortality [7]. It has beenrecommended by several studies that itwould be important to give particularattention to environmental determinantsof health as the major root causes ofdiseases such as diarrhoea. Thisrecommendation comes in light of thefact that the environment includingeffects of climate change on safety ofwater which infants drink may not beideal to optimally control diarrhoea in thisgroup.

WHO 1948 defined health as [8] “a stateof complete physical, mental and social

well-being and not merely the absence ofdisease or infirmity.” Physical aspectsinclude internal and externalenvironments such as injuries on humanbody itself, surroundings, pollution freenatural resources such as air, water,fertile farming land etc. Social well-beingrefers to ability of individuals to accessand use systems that provide therapeuticand developmental services topopulations within a given region orcontext as well as participate in dailysocio-cultural activities or fulfill assignedroles and responsibilities within a givencontext. The systems include all those,which function as socialization entities,provide therapeutic services and assistpeople survive life. Systems includehealth systems, social support systems,water systems, organizational systems(political bodies, religious bodies etc).

Conclusion

Strategies, approaches and methodsbeing designed or planned for, which aimat minimizing effects of climate changeon society as a whole could consideremploying a multi-disciplinary approachconstituting researchers in health, social,geography, economics, political andspiritual/religion when designing,implementing, monitoring andevaluating. Negative effects of climatechange on society on one hand, couldmake use of evidence already availablefrom studies on diarrhoeal diseases andmalnutrition in the < 5 years children,which have shown a clear link and closerelationship between climate change(floods, drought and adequate waters)and increased prevalence of diarrhoeaand malnutrition.

Side 19 av 23

“The function of education is to teach one to think intensively and to think critically. That is the goal of true education”

Martin Luther King Jr.


References

1. Wikipedia: Health care systems. In Wikipedia: free encyclopedia.

2. Tauris IB: A history of water. I.B Tauris publishers. www.ibtauris.com; 2011.

3. World Health Organization.http://www.who.int/water_sanitation_health/publications/factsfigures04/en/ 2011.

4. Kunii O, Nakamura SA, R , Wakai S: The impact on health and risk factors of thediarrhoea epidemics in the 1998 Bangladesh floods. Public Health 2002, 116:68–74.

5. Burr ML, Davis AR, Zbijowski AG: Diarrhoea and the drought. Public Health inLondon 1978, 92:86-87.

6. Weaver L: Feeding babies in the 21st century: Breast is still best, but for newreasons. History and Policy 2009.

7. World Health Organization, UNICEF: Countdown to 2015 decade report (2000–2010): taking stock of maternal, newborn and child survival. Geneva; 2010.

8. World Health Organization, Victorian Health Promotion, University ofMelbourne: Promoting mental health:concepts, emerging evidence, practice.Geneva: Department of Mental Health and Substance Abuse; 2005:i-xx, 1-289.

Side 20 av 23


Anbelfalt lesning: The Case for Young People and Nature: A Pathto a Healthy, Natural, Prosperous Future

Gunnar Kvåle, Senter for internasjonal helse ved Universitetet iBergen

En viktig klimarapport ”The Case forYoung People and Nature: A Path toHealthy, Natural, Prosperous Future”forfattet av James Hansen og mangeandre anerkjente forskere er nettopputgitt. I følge rapporten er det mulig åstanse global oppvarming dersom vimeget raskt avvikler vår bruk av fossiltbrennstoff. En godt kjent forsker fraglobal helse feltet, Jeffrey Sachs, ermedforfattere på rapporten. Jefrey Sachser økonom og tidligere kjent ihelsesammenheng bl.a. som leder avkommisjonen for makroøkonomi og helsesom utgav den kjente WHO-rapporten omdette tema da Gro Harlem Brundtland varWHO-sjef.

Det gjør inntrykk når så mange forskerefra kjente og repekterte forskningmiljøer,går ut sammen med James Hansen oggrundig forklarer hvorfor det må handlesnå for å hindre at livet på jorda – slik vikjenner det i dag – ødeleggens. ”Våreforeldre visste virkelig ikke at dereshandlinger kunne skade framtidigegenerasjoner. Vi som er dagensgenerasjon kan bare late som at vi ikkevisste”, skriver forskerne til slutt irapporten.

Hele rapprorten kan lastes ned fra:http://columbia.us1.list-manage.com/track/click?u=0ebaeb14fdbf5dc65289113c1&id=56be1c6b6d&e=b3f7b27a25

Abstract We describe scenarios that define howrapidly fossil fuel emissions must be phased down to restore Earth's energybalance and stabilize global climate. Ascenario that stabilizes climate andpreserves nature is technically possible andit is essential for the future of humanity.Despite overwhelming evidence,governments and the fossil fuel industrycontinue to propose that all fossil fuelsmust be exploited before the world turnspredominantly to clean energies. Ifgovernments fail to adopt policies thatcause rapid phase-down of fossil fuelemissions, today's children, futuregenerations, and nature will bear theconsequences through no fault of theirown. Governments must act immediatelyto significantly reduce fossil fuel emissionsto protect our children's future and avoidloss of crucial ecosystem services, or elsebe complicit in this loss and itsconsequences.

Side 21 av 23

Illustration 2: James Hansen,bilde fra wikipedia


Klimahefte: Det haster med handling

Det er nylig utgitt et hefte om klimaav Gunnar Kvåle som består av ensamling artikler og betraktningersom. Det meste er debattinnleggrelatert til ulike aspekter vedklimaendringene.

Klima: Det haster med handling

Artikler og debattinnlegg 2009-2011

Gunnar Kvåle

https://bora.uib.no/bitstream/1956/4617/1/110330-Klima%20-%20Det%20haster%20med%20handling.pdf

Side 22 av 23


Nyttig info og linker:

Climate Health Council http://www.climateandhealth.org/Norsk klimanettverk http://www.norskklimanettverk.no/Lancet om klima: http://www.thelancet.com/series/health-and-climate-changeWHO om klima: http://www.who.int/globalchange/en/ CICEROs om klima http://www.cicero.uio.no/klima/

Flere linker på nettsida http://www.klimaoghelse.com

Viktige linker for Norsk Nettverk for Klima og Helse:

For innmelding, fyll ut følgende innmeldingsskjema på http://innmelding.klimaoghelse.com

For å se grunnlagsdokumentet: http://grunnlagsdokument.klimaoghelse.com

For mer informasjon om nettverket, kikk deg inn på våre nettsider påwww.klimaoghelse.com

Du kan også ta kontakt med koordinatorgruppa ved å sende e-post til: [email protected]

Takk til:Vi er svært takknemlige for innleggene i dette nummeret av Bærekraftig helse, ogoppfordrer alle som kunne tenke seg å bidra med artikler eller innlegg til neste utgave åsende en mail til redaktøren på e-mail [email protected]

Neste utgave kommer 1. september 2011

Side 23 av 23

Bærekraftig helse. Juni 2011, nr. 3. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse

Documents

Transcript of Bærekraftig helse. Juni 2011, nr. 3. Tidsskrift for Norsk Nettverk for Klima og Helse