BEVEGELSE KULTUR HELSE

RAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN

1996 - 1999

F"fsAK-Nordland :Bruk av tilpasset fysisk aktivitet og andreaktivitetsbaserte kultuniltak som et virkemiddel ikommunehelsetj enestens hel s efremmende,forebyggende og rehabiliterende arbeid.

Nordland fylkeskommune

LOGO RAPPORT FOR PROGRAMPERIODEN

1996 - 1999

FYSAK-Nordland : Bruk av tilpasset fysisk aktivitet og andre aktivitetsbaserte kulturtiltak som et virkemiddel i kommunehelsetjenestens helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid.

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 3

1. INNLEDNING ................................................................................................................................................ 5 1.1. BAKGRUNN. ............................................................................................................................................... 5 1.2. MÅLSETTINGER.......................................................................................................................................... 5 1.3. ORGANISERING PÅ FYLKESNIVÅ................................................................................................................. 6 1.4. KRAV TIL KOMMUNENIVÅ. ............................................................. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 1.5. ØVRIGE SAMARBEIDSPARTNERE................................................................................................................. 7 1.6. ØKONOMI................................................................................................................................................... 8

2. STRATEGIER ................................................................................................................................................ 8 2.1. TILPASSEDE LOKALE AKTIVITETSTILBUD. .................................................................................................. 8 2.2. FORANKRING. ............................................................................................................................................ 9 2.3. OFFENTLIG NETTVERK............................................................................................................................... 9 2.4. KOMPETANSEHEVING............................................................................................................................... 10

2.4.1. Nordland Idrettskrets og Idrettens Studieforbund........................................................................... 10 2.4.2 . Valnesfjord Helsesportsenter - kommunegrupper.......................................................................... 10 2.4.3. Koordinatorsamlinger. .................................................................................................................... 10

3. RESULTATER OG EVALUERING .......................................................................................................... 10 3.1. DELTAKERKOMMUNER............................................................................................................................. 10 3.2. AKTIVITET OG ORGANISERING I KOMMUNENE. ......................................................................................... 11 3.3. HÅNDBOK I HELSEFREMMENDE ARBEID. .................................................................................................. 11 3.4. KOMMUNEGRUPPER. ................................................................................................................................ 11 3.5. UTDANNING AV INSTRUKTØRER............................................................................................................... 12 3.6. KOORDINATORSAMLINGER. ..................................................................................................................... 12 3.7. ANDRE TILTAK. ........................................................................................................................................ 13 3.8. EVALUERING............................................................................................................................................ 13

3.8.1 Intervjuer kommunegruppe 1. .......................................................................................................... 14 3.8.2 Brukerundersøkelse. ......................................................................................................................... 14 3.8.3 Programstyrets oppsummering. ....................................................................................................... 15

5. VIDEREFØRING......................................................................................................................................... 16 5.1. OPPFØLGING AV FYLKESTINGETS VEDTAK. .............................................................................................. 16 5.2. VEIEN VIDERE. ......................................................................................................................................... 16 5.3. FYSAK SOM MODELL FOR ANDRE FYLKER. ............................................................................................. 17 5.4. FYLKESPLAN FOR NORDLAND.................................................................................................................. 17

VEDLEGG 1: ORGANISERING OG AKTIVITET I KOMMUNENE.......... 18

VEDLEGG 2: TEMA KOORDINATORSAMLINGER................ 24

side 2 av 25

SAMMENDRAG

Program FYSAK Nordland startet opp i 1996 etter at fylkestinget hadde vedtatt igangsetting. Den opprinnelig planlagte programperioden på 4 år er avsluttet og denne rapport er en kortfattet redegjørelse for programmets mål, strategier og resultater i denne perioden. Hovedmålet har vært: ”Utvikle tilpasset fysisk aktivitet og andre aktivitetsbaserte kulturtiltak som en integrert del av kommunehelsetjenesten. Aktivitetene skal være helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende.” FYSAK-Nordland har på fylkesnivå vært drevet fram gjennom et nært og godt samarbeid mellom fylkeskommunens kulturavdeling, fylkeskommunens helseavdeling, Fylkeslegen, Valnesfjord Helsesportssenter, Nordland Idrettskrets og Friluftslivets Fellesorganisasjon. I samarbeidet med kommunene har fylkesleddet vektlagt å gi bredt anlagt informasjon om programmets grunnlag og muligheter, å gi tilskudd til hver kommune fordelt over to år, å drive et aktivt nettverksarbeid og også gi ulik kompetansegivende opplæring. FYSAK-Nordland har vært basert på et gjensidig forpliktende samarbeid der kommunene har forpliktet seg til på ulike måter å forankre FYSAK-arbeidet over tid, bl.a. gjennom en aktiv politisk og tverretatlig medvirkning. Utenom kommunale egenandeler har den totale budsjettrammen for 4-årsperioden har vært på 4,9 mill. kr. Herav har fylkeskommunen bidratt med 3,4 mill. kr., Sosial- og helsedep. med 0,7 mill. og Norsk Kulturråd med 0,7 mill. kr. Kommunene har samlet mottatt 2,5 mill. kr. i tilskudd mens 0,8 mill. er brukt til kompetanseheving. Viktige strategier i utviklingen av FYSAK har bl.a. vært organisering og tilrettelegging av tilpassede lokale aktivitetstilbud, etablering og bruk av et sterkt offentlig nettverk og ulike tiltak for kompetanseheving. Både på fylkesnivå og kommunalt nivå har også innarbeiding av FYSAK i sentrale plandokument stått sentralt. Totalt er 24 kommuner kommet med i programmet. Disse representerer 59% av befolkningen i Nordland. Til nå har 18 av kommunene politisk vedtatte handlingsplaner for sitt mer langsiktige FYSAK-arbeid. Kommunene er naturlig nok kommet ulikt langt både i organisering av FYSAK og i tilrettelegging av nye aktivitetstilbud. Aktivitetsdokumentasjonen fra kommunene viser stor spredning i type aktiviteter og brukergrupper og med hensyn til hvilke lokale nettverk som er etablert for å planlegge og drive aktivitetene. Eldre, inaktive voksne samt barn og ungdom er de målgruppene kommunene hittil har fokusert mest på. Kommunene har i ulik grad vektlagt primærforebyggende/helsefremmende tiltak og individ- eller grupperettede tiltak med sekundærforebyggende/sykdomsforebyggende perspektiv. En større spørreundersøkelse blant brukerne av FYSAK-tilbud viser bl.a. at tilbudene treffer bra, gjennomsnittsalderen er 53 år, 77% av brukerne er kvinner og 79% mener å ha blitt mer bevisst på egen helse. I regi av FYSAK-Nordland er det utarbeidet en håndbok i helsefremmende arbeid med bruk av fysisk aktivitet som virkemiddel.

side 3 av 25

Ca 20 instruktørkurs er arrangert med totalt ca. 200 deltakere. Tilbakemeldinger fra koordinatorene og det øvrige kommunale system viser at FYSAK ennå henger i en del ”tynne tråder” i de fleste kommuner. Forankringsarbeidet tar tid og krever koordinatorene som ildsjeler over flere år. Integrering i kommunehelsetjenesten har vist seg å være den vanskeligste delen av målsettingen. Prosjektets relativt brede offentlige nettverk har utvilsomt vært en styrke i utviklingen av FYSAK. Dette samarbeidet ønskes videreført og utvidet. Program FYSAK-Nordland vurderes så langt å være et godt bidrag i ansvvarliggjøring av offentlig sektor i arbeidet med mer og bedre fysisk aktivitet for folk. Program FYSAK–Nordland ble av fylkestinget i juni 1999 vedtatt videreført som permanent arbeidsområde for fylkeskommunen.

side 4 av 25

1. INNLEDNING

1.1. Bakgrunn.

Det er klare sammenhenger mellom mange sykdommer/lidelser og mangel på fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet er et viktig virkemiddel for bedre trivsel og oppbygging av sosiale nettverk (jfr levekårsundersøkelsen i Nordland 1994). Utgifter til kurativ virksomhet øker stadig. Det er mange gode erfaringer fra tidligere prosjekt som har brukt fysisk aktivitet som virkemiddel for bedre helse. Eksempler fra Nordland er “FYSAK Sørfold” og “Idrett som motor”. Forebyggende helsearbeid var et av 10 satsingsområder i fylkesplanen for Nordland 1996-99. Fylkestinget vedtok oppstart av Program FYSAK-Nordland med følgende vedtak i april 1995: ”1. Med bakgrunn i klare sammenhenger mellom mange livsstilsykdommer og stadig større kostnader forbundet med de kurative tjenester, vil Nordland fylkesting understreke betydningen av et mer offensivt arbeid innenfor forebyggende helsearbeid. I dette arbeidet må det stimuleres til og videreutvikles enda bedre samarbeid mellom ulike aktører innen offentlig sektor og også mellom offentlig og frivillig sektor. 2. Som oppfølging av fylkeskommunens arbeid med fysisk aktivitet som virkemiddel i det forebyggende arbeid, tilrår fylkestinget at program FYSAK Nordland igangsettes og gjennomføres som planlagt. Programmet må baseres på et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkeslegen i Nordland, Valnesfjord helsesportssenter, Nordland idrettskrets med underliggende ledd og de deltakende kommuner.” Program FYSAK Nordland ble forberedt høsten 1995 og startet opp i 1996. Den opprinnelig planlagte programperioden 1996 –1999 er avsluttet. Denne rapport er en kortfattet redegjørelse for programmets mål, strategier og resultater i denne programperioden. Fylkestinget har nå vedtatt permanent videreføring.

1.2. Målsettinger.

Hovedmål: Utvikle tilpasset fysisk aktivitet og andre aktivitetsbaserte kulturtiltak

som en integrert del av kommunehelsetjenesten. Aktivitetene skal være helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende

Delmål 1: Etablere FYSAK-modeller i 25 av fylkets 45 kommuner. Delmål 2:

side 5 av 25

Bidra til forankring av tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel i deltakende kommuner gjennom etablering av politisk og administrativt vedtatte arbeidsgrupper og handlingsplaner. Delmål 3: Stimulere frivillige lag og foreninger til å ta del i arbeidet.

1.3. Organisering på fylkesnivå.

FYSAK Nordland har vært administrert gjennom en programleder og et programstyre. Fylkestinget har hatt det overordnede politiske styringsansvar. Programleder har vært ansatt i ½ stilling 1996-97 og 1/1- stilling 1998-99. Programstyret har bestått av representanter for:

• Nordland fylkeskommune, kulturavdelingen • Nordland fylkeskommune, sosial- og helseavdelingen • Fylkeslegen i Nordland • Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS) • Nordland Idrettskrets • Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO) i Nordland fra 1997

Programstyret har deltatt ut fra felles mål om mer aktivitet og bedre helse. Alle har på hver sin måte deltatt med betydelig innsats og engasjement for å sikre framdrift i arbeidet:

• Fylkeskommunens initiativ og driftsansvar for FYSAK baserer seg på overbevisning om bruk av tilpasset fysisk aktivitet som godt virkemiddel i det helsefremmende og forebyggende arbeid. Kulturavdelingen bygger på lang erfaring om integrering og bruk av tilpasset fysisk aktivitet som et offentlig ansvarsområde. Helseavdelingens deltakelse bygger på utvikling av helsetjenestens ansvar for habilitering/rehabilitering og helsefremmende og forebyggende arbeid som nasjonale helsepolitiske satsingsområder.

• Fylkeskommunens helse- og sosialavdeling avsluttet i 1999 et 6-årig prosjekt om "utvikling av fylkeskommunal rehabilitering i Nordland". Som et resultat av prosjektet er det etablert et fylkesomfattende nettverk som bl.a. består av rehabiliteringskontakter i hver kommune og rehabiliteringsråd i hvert lokalsykehusområde. Tiltak som ledd i en rehabilitering vil for noen brukergrupper være nokså likt tiltak av helsefremmende/-forebyggende karakter. Det har derfor vært viktig å etablere kontakt mellom rehabilitering og FYSAK på kommunenivå.

• Fylkeslegens engasjement tar utgangspunkt i etatens ansvar for å drive tilsyn, råd og veiledning; - blant annet med kommunal oppfølging av Lov om helsetjenester i kommunene. Helsefremmende og forebyggende arbeid er en sentral del av loven som i konkurranse med kurativ virksomhet ofte blir nedprioritert. Mye statlig engasjement i helsefremmende arbeid kanaliseres ut til regionalt og kommunalt nivå via Fylkeslegen. Et eksempel er ”Barn i bevegelse” som via Fylkeslegen har tilført FYSAK-kommunene verdifulle innspill til økt lokal kompetanse og aktivitet på dette felt.

• VHSS er et spesialsykehus for fysikalsk medisin og rehabilitering. Senteret har tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel. For VHSS er lokal (kommunal)

side 6 av 25

oppfølging etter opphold ved senteret viktig. Utvikling av kommunale FYSAK-modeller kan være et tiltak for å sikre bedre oppfølging av klientene i sine heimkommuner.

• Nordland Idrettskrets ??? • FRIFO Nordland representerer 12 frivillige friluftslivsorganisasjoner. Fysisk aktivitet

ute er enkelt, billig og en god innfallsvinkel til økt livskvalitet. FRIFO Nordland ønsker å fokusere på natur og uteområder som arena for aktivitet. Det kan være aktivitet gjennom organisasjonene, enten eksisterende tilbud eller egne tilbud til FYSAK, eller det kan være egenaktivitet som turorientering, bruk av foreningers hytter, løypenett, rasteplasser, etc.

I samarbeidet med kommunene har fylkesleddet forpliktet seg til :

• Bredt anlagt informasjon om programmet lokalt med målgrupper kommunehelsetjenesten, politikere, administrasjon, lag, foreninger og befolkningen generelt.

• Tilskudd til etablering og drift av FYSAK 1. og 2. driftsår. • Drive et aktivt nettverksarbeid mellom deltakende kommuner. • Kompetansegivende opplæring inklusiv opplæring av instruktører. • Oppsøkende virksomhet fra programledelse og øvrige representanter fra fylkesleddet.

1.4. Krav til kommunene. FYSAK-Nordland er basert på et gjensidig forpliktende samarbeid der kriterier for kommunal deltakelse har vært : • Positivt vedtak i kommunestyret • Oppretting av tverretatlig arbeidsgruppe med deltakelse fra frivillige organisasjoner • Utnevning av lokal koordinator med tilknytning til helsetjenesten i min. 20 % stilling • Utarbeiding av politisk vedtatt handlingsplan for FYSAK i løpet av første året • Oppstart av minimum ett aktivitetstilbud første året • Egenandel på min. kr. 35.000,- andre driftsår • Videreføring som en integrert del av kommunens helsetilbud f.o.m. 3. driftsår.

1.5. Øvrige samarbeidspartnere.

Norsk Kulturråd: Norsk Kulturråd startet i 1996 et tre-årig prosjekt: “Kultur gir helse” i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet's satsing på "Kultur og helse". FYSAK har vært med i "Kultur gir helse" og har mottatt økonomisk og faglig støtte gjennom hele perioden. Sosial- og Helsedepartementet: Departementet har, med utgangspunkt i "handlingsplan for forebygging av belastningslidelser" (1994-1998), støttet FYSAK Nordland faglig og økonomisk. Vest-Agder råd for folkehelse:

side 7 av 25

Vest-Agder råd for folkehelse tok initiativ til ”Folkehelse i fylket-nettverk" i 1998. Deltakende fylkeskommuner har vært Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Vest-Agder, Troms og Nordland. Fylkestrygdekontoret: Fylkestrygdekontoret er en viktig kontakt i arbeidet med bl.a. utformingen av tiltaksplaner/rehabiliteringsplaner for trygdede og arbeidsledige og for muligheten til å opparbeide et samarbeid lokalt mellom de kommunale FYSAK-krefter og de kommunale trygdekontor og arbeidskontor. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: Staten ved Sosial- og helsedepartementet har i 1999 oppnevnt et nytt råd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF). Rådet erstatter det tidligere Statens Ernæringsråd og blir en viktig samarbeidspartner framover.

1.6. Økonomi

Regnskapet for hele 4- års perioden ser slik ut: Inntekter: Nordland fylkeskommune kr. 3.400.000 SOHO: kr. 50.000 Sosial- og helsedepartementet kr. 700.000 Norsk kulturråd kr. 670.000 Fylkeslegen kr. 40.000 Norges Bedriftsidrettsforbund kr. 50.000 Totalt kr. 4.910.000 Utgifter: Lønn kr. 1.142.000 Driftsutgifter kr. 432.000 Kompetanseheving kr. 773.000 Tilskudd til kommunene kr. 2. 490.000 Avsetning drift kr. 73.000 Totalt kr. 4.910.000 Tilskuddet til den enkelte kommune fra fylkeskommunene har vært kr. 105.000.-, under forutsetning av at de ulike krav til kommunal deltakelse er blitt fulgt.

2. STRATEGIER

2.1. Tilpassede lokale aktivitetstilbud.

For å sikre overlevelse av FYSAK i en kommune har det vært viktig å få etablert aktivitetstilbud best mulig tilpasset målgruppene i programmet.

side 8 av 25

De målgruppene kommunene ønsker å nå, faller ofte utenfor eksisterende aktivitetstilbud. Derfor har strategien vært todelt:

• Tilpassing av eksisterende aktivitetstilbud til nye målgrupper • Utvikling av nye tilbud

Det er satset på enkle, gode og populære aktiviteter.

2.2. Forankring.

Kommunal videreføring av FYSAK er basert på at kommunen har politisk vedtatt handlingsprogram for FYSAK-arbeidet og at dette er blitt innarbeidet i andre kommunale planer som eldreplan, rehabiliteringsplan, psykiatriplan, plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse, o.a. FYSAK er også krevd synliggjort i økonomiplaner og budsjett. Bredt anlagt informasjon om programmets mål og muligheter overfor kommunehelse-tjenesten, politikere, administrasjon, lag og foreninger har også vært en viktig forankringsstrategi.

2.3. Offentlig nettverk.

Fysisk aktivitet er viktig for alle! Vi befinner oss på ulike arenaer, som lokalsamfunn/-nærmiljø, skole, arbeidsplass og helsetjeneste. Forskning viser at for å nå flest mulig må tiltakene være individrettede, befolkningsrettede og organisatoriske. Dette betinger etablering av nettverk både på kommunalt nivå og på fylkesnivå. Etablering av et sterkt offentlig nettverk har vært en viktig strategi i FYSAK Nordland. Dette nettverk baseres både på et godt samarbeid mellom stat, fylke og kommuner og et bredt samarbeid mellom flere sentrale aktører både på fylkes- og kommunenivå. For fylkeskommunen er samarbeidet med deltakende kommuner den viktigste del av dette offentlige nettverk. Et flertall av fornøyde kommuner er i seg selv fylkeskommunens beste grunnlag for videreføring og videreutvikling. Det parallelle samarbeidet mellom fylkeskommunen og fylkets kommuner om utvikling av de kommunale anleggsplaner til ”Kommunedelplaner for fysisk aktivitet og naturopplevelse” er med på å sette FYSAK inn i en helhetlig kommunal politikk for fysisk aktivitet. Dette utviklingsarbeid er samtidig med på å sikre og også forsterke et bredt tverretatlig kommunalt samarbeid.

Aktuelle framtidige samarbeidspartnere på fylkesnivå i tillegg til programstyret i FYSAK er bla. fylkestrygdekontoret, fylkesarbeidskontoret, Statens utdanningskontor og Kommunenes Sentralforbund (KS).

side 9 av 25

2.4. Kompetanseheving.

2.4.1. Nordland Idrettskrets og Idrettens Studieforbund.

Igangsetting av lokale opplæringstiltak i samarbeid med Idrettens Studieforbund (ISF) har vært en strategi. Den største utfordringen i dette arbeidet har vært rekruttering av deltakere til opplæringstiltakene. ISF er operativt ansvarlig for gjennomføringen av opplæringstiltak på vegne av Nordland idrettskrets (NIK).

2.4.2 . Valnesfjord Helsesportsenter - kommunegrupper.

Valnesfjord helsesportsenter (VHSS) bruker tilpasset fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel i behandlingen. Et godt resultat etter opphold ved senteret krever ofte videre oppfølging av klientene på hjemstedet. VHSS tilbyr FYSAK-kommunene å søke inn egne klientgrupper til fire ukers opphold. Tilbudet betinger også at kommunene sender en gruppe aktuelle fagpersoner (f.eks."ildsjeler", helse, kultur, skole) til et hospiteringsopphold på to til fire dager. Faggruppen får i løpende dialog med senteret og klientgruppen oppleve og lære hvordan VHSS nytter tilpasset fysisk aktivitet som metode. De får mulighet til å drøfte og planlegge tiltak i egen kommune basert på erfaringene fra VHSS. Klientene kan i mange tilfeller bli ressurspersoner i det videre arbeidet i egen kommune. Kommunene forplikter seg til å gi et oppfølgingstilbud og til å avgi rapport etter opphold på VHSS. VHSS (FYSAK Nordland) forplikter seg på sin side til å veilede og hjelpe kommunen i prosessen med oppfølging (etablering av FYSAK tiltak) innenfor rammen av et år etter opphold.

2.4.3. Koordinatorsamlinger.

2-dagers koordinatorsamlinger med faglig oppdatering og nettverksutvikling har vært en viktig strategi for å gjennomføre FYSAK i kommunene. Utgangspunktet har vært to samlinger pr. år.

3. RESULTATER OG EVALUERING

3.1. Deltakerkommuner.

Totalt er 24 kommuner med i programmet. Disse representerer 59 % av befolkningen i Nordland:

• Kommunegruppe 1 fra 1996 er på 7 kommuner: Værøy, Fauske, Tysfjord, Herøy, Alstahaug, Vega, Vevelstad

• Kommunegruppe 2 fra 1997 er på 7 kommuner: Narvik, Steigen, Saltdal, Sørfold, Bodø, Vefsn, Bindal

side 10 av 25

• Kommunegruppe 3 fra 1998 er på 10 kommuner: Lødingen, Flakstad, Hamarøy, Øksnes, Brønnøy, Gildeskål, Sømna, Andøy, Leirfjord og Moskenes

3.2. Aktivitet og organisering i kommunene.

Det er stor forskjell på innhold i handlingsplanene og hvor langt man er kommet i organisering og tilrettelegging av aktivitetstilbud. Dette har ulike årsaker som bl.a. kapasitet, grad av engasjement og tidspunkt for oppstart. 18 av kommunene har politisk vedtatt handlingsplan. De fleste kommunene har avsatt minimum 20% arbeidstid til FYSAK for koordinator. På kommunalt nivå er det etablert ulike nettverk mellom etater/avdelinger i kommunen, for eksempel: helseavd., kulturavd., skoleavd. og teknisk etat. Det har vært fokusert på å koble frivillige lag og foreninger til arbeidsgruppene. Det er et stort spekter av organisasjoner som har vist vilje til samarbeid i FYSAK-programmet, som for eksempel idrettslag, helsesportslag, 4-H, eldreråd, pensjonistforeninger, lokallag av LHL, revmatikerforening, Lions klubb, grendeutvalg o.a. Særlig i mindre kommuner er det eksempler på at lag og foreninger har vist stort engasjement for å skape nye og utvidede aktivitetstilbud. Det er likevel begrenset hvilken kapasitet frivillig sektor har til et slikt utvidet engasjement og samlet sett er det kommunene selv som har vært den største og viktigste tilrettelegger for ny aktivitet. Oversikt over kommunenes arbeid; koordinator, arbeidsgruppe, handlingsplan og aktivitetstilbud gjennom FYSAK er vist i vedlegg 1.

3.3. Håndbok i helsefremmende arbeid.

I regi av FYSAK Nordland er det utarbeidet (trykkes våren 2000) en håndbok i helsefremmende arbeid. Boken tar utgangspunkt i bruk av fysisk aktivitet som virkemiddel folkehelsearbeid og baserer seg bl.a. på de erfaringer VHSS innehar angående organisering og tilrettelegging for tilpasset fysisk aktivitet. Boken er et metodisk pedagogisk verktøy til bruk for “innføring” av en FYSAK-modell i en kommune.

3.4. Kommunegrupper.

7 FYSAK-grupper har vært på VHSS. Dette fordeler seg kommunevis slik: Fauske med 3 grupper; Alstahaug, Saltdal/Vefsn, Brønnøy og Andøy en gruppe hver. Kommunegrupper oppfattes som et godt tilbud både for den enkelte og som videre oppfølging i kommunene. Klientene ser ut til å få et positivt løft med ønske om å følge opp når de kommer hjem. Klientene synes også det er viktig å få møte den kommunale faggruppen. De erfarer bla. at helsepersonell (legene) har liten kjennskap til VHSS. Spesielt gir de uttrykk for at behandlingsfilosofien/metodikken er lite kjent blant legene de møter i sammenheng med søknad til VHSS. De gir klart uttrykk for at et møte før oppholdet er viktig (VHSS, kommunal faggruppe og klient). Det blir da en lettere oppstart, de vet om hverandre og hva de går til, og målsetting og oppfølging (kommunale FYSAK-tiltak) blir tema helt fra starten.

side 11 av 25

Erfaringen viser at kommunegruppetilbudet ennå ikke har funnet formen, det er mange ting som ikke fungerer godt nok. VHSS ønsker bedre kontakt/dialog med kommunene, og det er spesielt viktig å opprettholde kontakten etter kommunegruppeoppholdet. Det må også etableres bedre rutiner for tilbakemelding og søknad/søknadsprosedyrer. VHSS får tilbakemeldinger om at det skjer for lite når klientene kommer hjem. VHSS hadde også ønsket et større kommunalt/lokalt engasjement fra fagsiden. Det gjelder både det første møtet (før oppholdet) og faggruppebesøk (under oppholdet). Denne evalueringen vil selvfølgelig fortsette så lenge kommunegruppe-tilbudet er oppgående. For år 2000 er det satt av plass til 5 grupper.

3.5. Utdanning av instruktører.

Idrettens Studieforbund (ISF) har utviklet et aktivitetslederkurs ”tilpasset mosjon”. Det er gjennomført 5 lokale kurs i Narvik, Fauske (2), Vefsn, Brønnøy. Dette kurset utdanner aktivitetsledere for å organisere og lede enkel gruppebasert aktivitet. Det er gitt tilbud om flere kurs, men det har vist seg vanskelig å få nok deltakere til hvert kurs. Tilbudet er derfor blitt endret slik at kurslærer nå kan reise ut til kommunene. Flere kommuner kan da også slå seg sammen om kursdager for å oppnå tilstrekkelig deltakere. I perioden 1996-1999 er det også gjennomført aktivitetslederkurs i mosjon/eldremosjon (6), seniordans (2), vanngymnastikk (1) og barneidrett (2). I tillegg til ovennevnte kurs er det blitt gjennomført andre opplæringstiltak i FYSAK- kommunene med idrettslag og ISF/NIF som arrangør. Etter utvikling av aktivitetslederkurs : ”Tilpasset mosjon og opplæring av kursledere”, høsten 1998, er det blitt gjennomført 5 lokale kurs i FYSAK- kommunene. (Narvik, Fauske (2), Vefsn, Brønnøy). Dette kursopplegget tar sikte på å skolere kursledere som igjen kan organisere aktivitetslederkurs. Hvert lokalt opplæringstiltak gjenom FYSAK har vært finansiert gjennom en 3-deling av bruttoutgiftene, der følgende parter dekker opp 1/3 hver: Nordland Fylkeskommune, kommunen og NIK/ISF Nordland.

3.6. Koordinatorsamlinger.

Det har vært avholdt to koordinatorsamlinger pr. år i perioden hvor alle FYSAK-kommuner har vært invitert. Det har også vært anledning for personer fra arbeidsgruppene i kommunene til å delta. Programleder og programstyret har deltatt på samlingene og eksterne foredragsholdere er dessuten benyttet. Programmet på samlingene har i stor grad vært lagt opp etter ønske fra koordinatorene og tema de ønsker belyst. Eksempler på tema er: “Videreutvikling av FYSAK-arbeidet i din kommune”, “Evaluering av FYSAK”, “Hvordan få med de frivillige organisasjoner”, “Utdanning av instruktører”, “Hvordan arbeide med handlingsplanen”, “Markedsføring”, “Samarbeid på tvers av sektorer”, “Kommunikasjon” og ”Presentasjon av metodebok”. Detaljert program, inkludert oversikt over eksterne foredragsholdere, er vist i vedlegg 2.

side 12 av 25

Samlingene har vært viktig for koordinatorene, både i form av faglig påfyll og som arena for både formell og uformell dialog mellom fylkesleddet og andre kommuner. Det har også vært lagt vekt på den sosiale delen av samlingene. Det å bli bedre kjent med hverandre resulterer i at det lettere tas kontakt mellom kommunene og at det etableres nettverk til hjelp/støtte og ideutveksling. Evaluering av samlingene har vært positive og det er et sterkt ønske fra koordinatorene om at samlingene må fortsette. De ser verdien av å møtes og av det faglige påfyll de får gjennom forelesninger og gruppearbeid. Selv med et innhold på samlingene i tråd med koordinatorenes ønsker, har det vist seg vanskelig i tilstrekkelig grad å få belyst problemstillinger og utfordringer som er spesifikke for den enkelte kommune. Derfor er det fra 1999 også gjennomført dagssamlinger for kommuner med regionfellesskap hvor temaene utelukkende baseres på den enkelte koordinators egne ønsker og problemstillinger. Det blir en mer åpen diskusjon i mindre samlinger. Dette er gjennomført for kommunegruppe 3.

3.7. Andre tiltak.

• Utdanning av instruktører i seniordans, Sømna pensjonistskole. • Samarbeid med Norsk Bedriftsidrettsforbund om utdanning av aktivitetsledere. • ”Sykdommer vi ikke riktig forstår”; to dagers kurs, med målgruppe kommuneleger i

FYSAK-kommunene samt helsepersonell i primærhelsetjenesten. • Ett-årig prosjekt (1997-98): “Mosjon for eldre” i regi av Nordland fylkeskommune.

Igangsatte tiltak videreføres nå gjennom FYSAK i og med at eldre er en viktig målgruppe i mange FYSAK-kommuner

3.8. Evaluering.

Det er ikke gjennomført noen samlet ekstern evaluering av programperioden 1996-99. Kommunene er oppfordret til å skrive årsrapporter, og det er samlet inn aktivitetsdokumentasjon fra de deltakende kommuner på slutten av den fire-årige utviklingsperioden. Rådmenn og koordinatorer i kommunegruppe 1 ble intervjuet i 1998 med fokus på prosess og erfaringer fra de to første årene. Hensikten var å skaffe programstyret bedre grunnlag for eventuelle justeringer av utviklingsstøtten til kommunene. Med bistand fra Institutt for Samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til deltakerne på FYSAK-aktivitetene. Spørreskjemaet ble delt ut i perioden februar-mars 1998. Materialet fra denne undersøkelsen skal bearbeides videre i en hovedfagsoppgave i sosiologi ved Høgskolen i Bodø. Det planlegges å gjennomføre en tverrsnittsundersøkelse til et representativt utvalg av befolkningen i FYSAK-kommunene i regi av Institutt for Samfunnsmedisin i Tromsø. Hensikten med denne undersøkelsen vil være å vurdere indikatorer på en eventuell ”FYSAK-effekt” i kommunene, ulike helseparametere, forbruk av helsetjenester, opplevd livskvalitet, fysisk aktivitetsmønster etc. Det kan være aktuelt å repetere undersøkelsen f.eks annenhvert år.

side 13 av 25

3.8.1 Intervjuer kommunegruppe 1.

Våren 1998 gjennomførte programstyret en intervjuserie med rådmenn og koordinatorer i kommunegruppe 1. Hensikten var å fokusere på deres erfaringer og oppfatninger knyttet til prosessen med innføring av en FYSAK-modell. Erfaringene fra disse intervjuene har programstyret brukt til å justere oppfølgingen av kommunegruppe 2 og 3. Temaer for intervjuene var bl.a.: • Hvilke ”suksesskriterier” kan antydes for å forankre modellen og sikre overlevelse på sikt

i det kommunale systemet. • Hva mener koordinatorene de har lykkes med, og hva har vært vanskelig • Hvordan bedømmer koordinatorene programstyrets støtte og oppfølging underveis. Svarene tyder på at kommunenes engasjement etter to år er svært avhengig av koordinatoren som ”ildsjel”. Forankringen henger i ”tynne tråder” og kommunene trenger støtte og stimulerende nettverk i mer enn to år. Koordinatorene sliter med å nå fram med sitt budskap, sine tiltak og forslag. De opplever delvis at det er langt opp til ledelse og administrasjon, og har liten erfaring med kommunal saksbehandling og prosjekt som arbeidsform. Det er vanskelig å få engasjert helsetjenesten i utviklingsarbeidet, og særlig legene karakteriseres som ”passivt velvillige”. Støtten fra programstyret beskrives som positiv mht. koordinatorsamlingene og utsending av informasjon, men de savner mer oppfølging fra programstyret i ”den grå hverdagen”. Alle rådmennene er enige om at det ikke er mulig å vise noen helseeffekt etter to år. De mener det er mye viktigere å dokumentere aktivitet, og den beste ”vaksinasjonen” mot nedleggelse/nedprioritering av FYSAK-arbeidet er at tilbudene engasjerer befolkningen. Flere av rådmennene mener at FYSAK bidrar til å gi kommunen et nytt perspektiv på helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. Erfaringene fra intervjuene har blant annet resultert i at programstyret samler kommuner med geografisk nærhet til dagskonferanser hvor temaene utelukkende baseres på koordinatorenes egne ønsker og problemstillinger. Programstyret og programleder har også forsøkt å være mer aktive med henvendelser til koordinatorene utenom samlingene.

3.8.2 Brukerundersøkelse.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført for å få mer kunnskap om brukerne av FYSAK-tilbudene og deres vurderinger. Det ble delt ut ca. 1.300 skjemaer og svarprosenten var 60. Noen tall fra analysen. • 91% er svært godt eller godt fornøyd med aktivitetene. • 86% av brukerne ønsker å fortsette med FYSAK-aktiviteter. (12% vil trolig fortsette) • 54% deltar ukentlig i aktivitet. 32% deltar flere ganger i uka. • 35% har vært plaget av smerter og/eller stivhet i muskler og ledd som har vart i minst 3

mnd. sammenhengende. • 42% har ikke/bare i liten grad drevet fysisk aktivitet tidligere • Aldersgjennomsnittet er 53 år, 77% er kvinner.

side 14 av 25

• 62% spaserer, sykler, eller beveger seg på annen måte uorganisert. • 10% oppgir å ha kommet med i aktivitet via anbefaling fra helsepersonell, -i alt vesentlig

via fysioterapeut. • 58% oppgir at aktiviteten de deltar i er opprettet som følge av FYSAK • 79% mener å ha blitt mer bevisst på egen helse

3.8.3 Programstyrets oppsummering.

Det er en økende respons fra kommunene til FYSAK som program og en generell økende oppmerksomhet med hensyn til helsefremmende og forebyggende arbeid. Flere kommuner utenfor samarbeidet har bedt om deltakelse i programmet. Det er mange forespørsler om informasjon om programmet og dette er gitt i ulike fora både lokalt, regionalt og nasjonalt. På flere nivå og i mange former har kompetanseheving vist seg som viktig strategi. Herunder inngår både faktakunnskap, prosessarbeid / prosjektarbeid og nettverksarbeid. I innsalg og i den videre utvikling av FYSAK vil faktakunnskap om aktivitetsmønster og sammenhenger mellom helse og fysisk aktivtet være viktig og nødvendig. Og i det kommunale system har kunnskaper om beslutningsprosesser og nettverk vist seg avgjørende for grad av suksess. Integrering i kommunehelsetjenesten har vist seg å være den vanskeligste delen av målsettingen selv om det er et krav at FYSAK-koordinatoren skal være ansatt i helsetjenesten. Dette har de fleste ivaretatt. Mange av koordinatorene er fysioterapeuter. De uttrykker at de ønsker opplæring om den kommunale forvaltning/organisering/saksbehandling og hvordan de enkelte planer i det kommunale system arbeides fram. har ansvar for de enkelte planer i det kommunale system. Det er behov for en felles opplæring av koordinatorene på dette feltet. Når kommunenes innledende programperiode på to år er over er det vanskelig å tenke seg at program FYSAK vil bli vektlagt hvis det ikke er innarbeidet i de kommunale planer og budsjett. Prioritering av knappe økonomiske resursser gjør at arbeidet med forankring blir en vesentlig suksessfaktor. Prosjektstyrets brede sammensetning har utvilsomt vært en stor styrke i utviklingen av FYSAK. Dette samarbeid ønskes videreført. Det har likeledes vært en styrke for programmet at statlige myndigheter i så stor grad har støttet arbeidet både faglig og økonomisk. Dette har ikke minst bidratt til å gi programmet nasjonal tyngde og oppmerksomhet. Program FYSAK-Nordland vurderes så langt å være et godt bidrag i ansvarliggjøring av offentlig sektor i arbeidet med mer og bedre fysisk aktivitet for folk. De målgrupper offentlig sektor i større grad bør konsentrere sine tiltak mot er uorganiserte og fysisk inaktive eller lite aktive. Dette er grupper som også FYSAK i stor grad har rettet seg inn mot. Resultatene fra brukerundersøkelsen tyder på at FYSAKs tilbud i form og innhold treffer disse målgrupper.

side 15 av 25

4. VIDEREFØRING

4.1. Fylkestingets vedtak om videreføring.

Sak om videreføring av programmet ble behandlet i Nordland fylkesting 14.06.99 med følgende enstemmige vedtak: "1. I lys av de økte samfunnsmedisinske problemer og utfordringer fysisk inaktivitet medfører, vurderer Nordland fylkesting bruk av tilpasset fysisk som et stadig viktigere element i helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeid. Program FYSAK Nordland vurderes som et egnet redskap i denne forbindelse. Det tilrås å videreføre samarbeidet med kommunene om bruk av tilpasset fysisk aktivitet og andre aktivitetsbaserte kulturtiltak som en integrert del av kommunehelsetjenesten. Også skolelever og ungdom må motiveres til å delta i FYSAK-opplegget. 2. Med henvisning til den nylig framlagte NOU 1998:18” Det er bruk for alle – styrking av folkehelsearbeidet i kommunene”, vil fylkeskommunen gjennom en videreføring av FYSAK Nordland følge opp og videreutvikle en viktig del av fylkeskommunens pågående folkehelsearbeid. Program FYSAK Nordland vil i så måte også være et godt eksempel på den støttefunksjonen og pådriverrolle fylkeskommunen bør være overfor kommunene i slikt arbeid. Alle kommuner i fylket gis tilbud om å delta i program FYSAK Nordland. 3. Fylkestinget viser til det gode samarbeidet program FYSAK Nordland til nå har hatt med statlige myndigheter, fylkeslegen, Valnesfjord helsesportssenter, Nordland Idrettskrets og Friluftslivets fellesorganisasjon. Med bakgrunn i vedtaket om videreføring vil det være ønskelig å bygge videre på dette faglige og økonomiske samarbeid, også for å utvikle metoden og strategiene for bruk i resten av landet."

4.2. Veien videre.

Fra år 2000 er det opprettet en fast stilling som programleder for FYSAK i Nordland fylkeskommune. Dette betyr at FYSAK vil videreutvikles ved å invitere de resterende 21 kommunene i Nordland med i programmet (5-7 kommuner pr år) og videreføre nettverket med de kommunene som allerede er med. Programmet vil framover satse sterkere på tiltak for barn og unge. En utvidelse av det regionale nettverk vil gi større arenaer for å nå målgruppene for økt fysisk aktivitet. Viktige aktører som vi ønsker å fortsette samarbeidet /utvikle samarbeid med er frivillige lag og foreninger, fylkestrygdekontoret, Statens Utdanningskontor, arbeidsmarkeds-etaten, Kommunenes Sentralforbund og NHO. Forankring i kommunene er en hovedstrategi som må fortsette, bla. gjennom samlinger, kompetanseheving, nettverksbygging og ansvarliggjøring av kommunal ledelse.

side 16 av 25

Informasjon og kompetanseheving er fortsatt en viktig strategi, både når det gjelder kommuneadministrasjon, politikere, befolkningen generelt og FYSAK-medarbeidere.

4.3. FYSAK som modell for andre fylker.

FYSAK Nordland har vært presentert i mange ulike sammenhenger for andre fylkeskommuner; på konferanser og i møter. Det arbeides videre med spredning av modellen til andre fylker i samarbeid med Statens Råd for Ernæring og Fysisk aktivitet.

4.4. Fylkesplanen for Nordland 2000-2003.

Som et tiltak i fylkesplanens samhandlingsprogram for 2000 - 2003 er det vedtatt å: ”Utrede og ta opp til politisk behandling på hvilken måte fylkeskommunen skal definere sin rolle og organisere sitt arbeid innenfor sektoren folkehelsearbeid”. Flere arbeidsområder, enkelttiltak og prosjekt som i dag drives i regi av fylkeskommunen, har en klar relevans til en framtidig mer helhetlig fylkeskommunal politikk på dette området og må integreres inn i et slikt utredningsarbeid og politikkutforming. Dette gjelder ikke minst Program FYSAK-Nordland. Utredning og politisk behandling av dette mer helhetlige folkehelseperspektiv skjer i løpet av 2000. Et forventet resultat er å skape en større forståelse og bevisstgjøring i alle fylkeskommunale sektorer om de store utfordringer samfunnet står overfor innen helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Resultatet vil også kunne bli etablering av et ansvarlig regionalt koordinerende ledd i dette arbeidet som i stor grad må baseres på samarbeid, både mellom forvaltningsnivå og mellom ulike sektorinteresser. Fylkesplanens vedtatte tiltak innen dette området er en direkte oppfølging av både FYSAK Nordland og av NOU 1998: ” Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene”.

side 17 av 25

VEDLEGG 1: ORGANISERING OG AKTIVITET I KOMMUNENE

Kommune: Alstahaug (kommunegruppe 1) Befolkning: 7371 Koordinator: Kommunefysioterapeut, 20% Arbeidsgruppe: Lege, helsesøster, koordinator, repr. sosialtjenesten, repr. kultur/oppvekst,

lærer Handlingsplan: Politisk vedtatt Målgrupper: Opprinnelig ”hele befolkningen”, skal fra år 2000 fokusere mer på fysisk

inaktive deler av befolkningen, samt barn og ungdom Aktiviteter/ tiltak: Pensjonist- og eldretrim, seniordansgruppe, gågrupper, hjertetrim, oppfølging

av kommunegrupper til VHSS gjennom apparattrening på fysikalsk institutt, grupper for styrke- beveglighet- og avspenningstrening under ledelse av fysioterapeut, familieturer med fokus på friluftsliv for barn.

Kommune: Fauske (kommunegruppe 1) Befolkning: 9613 Koordinator: Kommunefysioterapeut, 100% Arbeidsgruppe: Innledningsvis lege, idrettskonsulent, repr. for drift/teknisk avd, kommunelege

I, led. Helsesøster. Siste året mer en ”uformell” gruppe som kontaktes ved behov.

Handlingsplan: Politisk vedtatt for 1996-1999, skal rulleres. FYSAK også innarbeidet i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Målgrupper: Fysisk inaktive voksne, barn og ungdom. Aktiviteter/ tiltak: Postkassetrim, kommunen deltar i ”Folkestiprosjektet”, to seniordansgrupper

(Sulitjelma og Fauske), eldretrim, åpen idrettshall, bassenggrupper, sirkeltreningsgrupper (oppfølging av kommunegrupper VHSS), gågruppe, trimgrupper i samarbeid med LHL og helsesportslaget, eget prosjekt for sykefravær kommunalt ansatte.

Kommune: Vega (kommunegruppe 1) Befolkning: 1403 Koordinator: Rehabiliteringssykepleier, ikke avsatt stillingsressurs. Arbeidsgruppe: Helsesøster, fysioterapeut, helsesjef, leder for skoleetaten, repr. for

frivillighetssentralen, kultursjef. Handlingsplan: Politisk vedtatt 1997, -skal rulleres. Målgrupper: Fysisk inaktive over 50 år, i den senere tid også barn og unge. Aktiviteter/ tiltak: Seniordans, ”morosjon”, svømming for eldre og hjertetrim i regi av

helsesportslaget. Diverse gågrupper, dansekvelder, Line-dance. Nærmiljøanlegg og akebakker i tilknytning til skolen.

Kommune: Vevelstad (kommunegruppe 1) Befolkning: 601 Koordinator: Helse- og sosialleder, ikke avsatt egen stillingsressurs til FYSAK Arbeidsgruppe: Kommunelege, fysioterapeut, ass. pleiesjef, H/S-leder. Handlingsplan: Politisk vedtatt mars –97. Målgrupper: Barn og unge. Inaktive voksne.

side 18 av 25

Aktiviteter/ tiltak: Postkassetrim, barneidrettskole, step-gymnastikk. Utviklingsstøtten fra FYSAK bidro til revitalisering av idrettslaget, som står for det meste av det lavorganiserte fysiske aktivitetstilbudet.

Kommune: Herøy (kommunegruppe 1) Befolkning: 1895 Koordinator: Hjelpepleier, 50% (siste året 20% pga. omdisponering av oppgaver). Arbeidsgruppe: P/O-leder, helsesøster, kommunelege, fysioterapeut, repr. trygdeetaten, repr.

sosialetaten, repr. kulturetaten, repr. skoleetaten, politiker, repr. lag/foreninger.

Handlingsplan: Politisk vedtatt. Skal rulleres i 2000. Målgrupper: Eldre, inaktive voksne, befolkningen generelt. Aktiviteter/ tiltak: Postkassetrim, trimgruppe for eldre, seniordans 2 ganger i uka,

familieaktiviteter i nyåpnet idrettshall. Fra i år fokus på rusforebyggende, holdningsskapende arbeid for barn og unge.

Kommune: Tysfjord (kommunegruppe 1) Befolkning: 2355 Koordinator: Koordinator sluttet tidlig i 1996, deretter har kommunen ikke klart å finne

noen ny. Kultursjef fungerte en periode som kontaktperson. Arbeidsgruppe: Eksisterer ikke lenger. Handlingsplan: Utkast til handlingsplan 1998, ikke politisk behandlet. Målgrupper: Eldre, rehabiliteringspasienter, psykisk utviklingshemmede, fysisk inaktive i

befolkningen. Aktiviteter/ tiltak: Kommunen hadde en del aktivitet knyttet til tidligere prosjekt Idrett som

motor, bl.a. postkassetrim. Noe av den aktiviteten finnes fortsatt. Ellers ingenting.

Kommune: Værøy (kommunegruppe 1) Befolkning: 810 Koordinator: Fysioterapeut, 20%. Arbeidsgruppe: Trygdesjef, kommunelege, helsesøster, kultursekretær, sosialsjef, repr. for

idrettsrådet. Handlingsplan: Politisk vedtatt i 1996, rullert i 1998. FYSAK er også innarbeidet i kommune-

delplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Målgrupper: Eldre, yrkesaktiv del av befolkningen, oppfølging av rehabiliteringspasienter,

barn og unge. Aktiviteter/ tiltak: Værøytrimmen, tursti med postkasser, eldretrim, seniordans, sykkelkampanjer,

idrettsskole for barn, rehabiliteringsgruppe. Kommune: Narvik (kommunegruppe 2) Befolkning: 18499 Koordinator: Sjefsfysioterapeut, 50%. Arbeidsgruppe: Helsesøster, lærer og koordinator. Styringsgruppe består av H/S- og

omsorgsleder, leder oppvekst/undervisning, leder bygg og eiendom Handlingsplan: Ikke politisk vedtatt. FYSAK er innarbeidet i forebyggende del av

psykiatriplanen Målgrupper: Befolkningen generelt mht. inaktive, barn og unge, ulike diagnosegrupper. Aktiviteter/ tiltak: Lekeparti 4-6år, dametrim, aerobic og mixtrim i samarbeid med Narvik

turnforening. Bassengtrim for gravide, mamma/barn-trim, husmortrim, hjertetrim, vanntrim for bevegelseshemmede, ”kom i gang”- gruppe (beveglighet, balanse, koordinasjon), m.fl.

side 19 av 25

FYSAK Narvik samarbeider med mange lag og foreninger om markedsføring og stimulering til deltakelse på aktiviteter, bistår med hjelp/veiledning, støtte til aktivitet/innkjøp av utstyr.

Kommune: Steigen (kommunegruppe 2) Befolkning: 3022 Koordinator: Kommunefysioterapeut, 20%. Arbeidsgruppe: Kommunelege I, rehabiliteringskontakt, repr. for idrettsråd.

(kultur/idrettskonsulent er sluttet og prosjektleder ”Bærekraftig lokalsamfunn” er ferdig).

Handlingsplan: Politisk vedtatt 1998 Målgrupper: Hele befolkningen Aktiviteter/ tiltak: Seniordans, postkassetrim (64 trimkasser i kommunen!), utarbeidet ”gå-

brosjyre”, flere koblinger mellom FYSAK - bærekraftig lokalsamfunn –Lokal Agenda 21.

Kommune: Bodø (kommunegruppe 2) Befolkning: 40767 Koordinator: Sykepleier, 50%. Arbeidsgruppe: Leder Opplæring- og kulturavdelingen, H/S-sjef, repr. eldrerådet. Handlingsplan: Politisk vedtatt juni 1999 Målgrupper: Kommunalt ansatte, brukere av kommunens helsetjenester, oppfølging etter

opphold ved VHSS. Aktiviteter/ tiltak: ”Aktiv hverdag” - eget aktivitetsprogram.

FYSAK- 3 grupper med oppfølgingsopplegg etter opphold ved VHSS (styrketrening, sirkeltrening, bassengtrening), T-skjorte etter 10 ganger deltakelse. Div. miljøtiltak. Kommunegruppe planlegges i samarbeid med Rønvik legesenter.

Kommune: Sørfold (kommunegruppe 2) Befolkning: 2431 Koordinator: SFO-ansatt, 25%. Arbeidsgruppe: Koordinator, fysioterapeut, ungdoms-/idrettsleder. Styringsgruppe: 2

politikere, repr. fra sentraladministrasjonen, helsesjefen, leder av idrettsrådet. Handlingsplan: Politisk vedtatt. Rullert i 1999, har vært på høring men ikke ferdigbehandlet

etter høringsrunden. FYSAK er også innarbeidet i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Målgrupper: Fysisk inaktive i alle aldersgrupper Aktiviteter/ tiltak: To rygg-/nakke grupper, pensjonisttrim, postkassetrim, planlegger prosjekt

med trening i arbeidstid for kommunalt ansatte. Planlegger aktiviteter for hjemmeboende eldre på kommunalt eldresenter.

Kommune: Saltdal (kommunegruppe 2) Befolkning: 4942 Koordinator: Kommunefysioterapeut, 40%. Arbeidsgruppe: Ledende helsesøster, kommunelege II, idrettskonsulent, leder for kulturavd,

aktivitetsleder, psykiatrisk sykepleier, repr. idrettsrådet. Handlingsplan: Ikke politisk vedtatt. (Koordinator skriver på ny plan som skal til politisk

behandling i mars 2000). FYSAK er innarbeidet i kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser.

Målgrupper: Befolkning 20-75 år. Aktiviteter/ tiltak: Rygg-/nakkegruppe, trening til musikk, eldretrim, svømming og

varmebasseng for eldre, seniordans. Planlegges trening for astmatiske barn i kommunen (TRASK) i samarbeid med astma-/allergiforeningen.

side 20 av 25

Kommune: Vefsn (kommunegruppe 2) Befolkning: 13549 Koordinator: Lærer, 50% (opprinnelig 20%) Arbeidsgruppe: Park-/idrettssjef, repr. fra idrettslag, fysioterapeut ansatt i kultursektoren,

HMS-leder, sjefsfysioterapeut, representant for skolesektoren (fra 2000) Handlingsplan: Politisk vedtatt 1997. FYSAK innarbeidet i kommunedelplan for fysisk

aktivitet og naturopplevelser, psykiatriplan, rehabiliteringsplan, eldreplan. Målgrupper: Inaktive i alle aldre, mennesker med spesielle behov 0-100. Aktiviteter/ tiltak: For eldre: seniordans, vanngymnastikk, (ergometer)sykling, sirkeltrening på

apparater. For inaktive voksne: rygg-/nakkegrupper, hjertegruppe, trim til musikk. Generelle tiltak: postkassetrim, sykkelgrupper for ”hvem som helst”, vanngymnastikk . Oppfølging av grupper etter kommuneopphold på VHSS. Klatring for barn og unge.

Kommune: Bindal (kommunegruppe 2) Befolkning: 1951 Koordinator: Vernepleier, 20%. Arbeidsgruppe: Kulturkonsulent, H/S-sjef, repr. idrettsråd, 2 repr. lag/foreninger, Handlingsplan: Politisk vedtatt desember 98 Målgrupper: Inaktive barn, inaktive eldre, andre med behov for tilrettelagt fysisk aktivitet Aktiviteter/ tiltak: Baby-svømming, barnelag (drama, leik og sang), 3 seniordansgrupper (pga.

geografien), økonomisk bidrag til trimrom for skigruppa, rehabiliteringsgruppe (samarbeid med kommunelege og fysioterapeut), postkassetrim. Samarbeid med diverse eksisterende aktiviteter ( basseng, barnetrim, step-gruppe, aerobic), kurs i ”Barn i bevegelse”(samarbeid FYSAK, idrettsråd og helsestasjon), pausetrim på sykehjemmet og rådhuset.

Kommune: Leirfjord (kommunegruppe 3) Befolkning: 2243 Koordinator: Lærer, 20%. Arbeidsgruppe: Pleie-/omsorgsleder, kommunelege, kommunefysioterapeut, helsesøster, repr.

for kulturetaten, repr. lag- og foreninger Handlingsplan: Politisk vedtatt plan. Målgrupper: Aktivisere folk generelt, inaktive eldre, funksjonshemmede. Aktiviteter/ tiltak: Seniordans, FYSAK-trim i gymsal, ”åpent institutt” hos

kommunefysioterapeut, bading og svømming i regi av helsesportslaget, dameaerobics, postkassetrim, barnegruppe i dans, samarbeid FYSAK og idrettslaget om tur og trimløyper nært skole, barnehage og lysløype. Lysløypekarusell på ski med 180 deltakere.

Kommune: Moskenes (kommunegruppe 3) Befolkning: 1355 Koordinator: Fysioterapeut, ikke avsatt stillingsressurs. Arbeidsgruppe: Kulturkonsulent, repr. fra frivillig sektor, leder for eldrerådet, repr. for Reine

Røde kors, H/S-sjef. Handlingsplan: Politisk vedtatt 1999. Målgrupper: Eldre, inaktive voksne, barn og ungdom. Aktiviteter/ tiltak: 2 trimgrupper, eldredans m/kafe i samarbeid med spillemannslaget. og

idrettslaget, postkassetrim. Planlegger nærmiljøutvikling i samarbeid med skolen.

side 21 av 25

Kommune: Andøy (kommunegruppe 3) Befolkning: 5765 Koordinator: Vernepleier 10%, fysioterapeut 10% (fram til høsten 1999). Arbeidsgruppe: Arbeidsutvalg består av de to koordinatorene, en representant for

funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), representant for idrettsrådet. Referansegruppe består i tillegg av politiker, H/S-sjef, kulturkonsulent, repr. for eldrerådet, kommunelege, psykiatrisk sykepleier og repr. fra trygdekontoret.

Handlingsplan: Er ikke politisk vedtatt. Målgrupper: Barn og unge, voksne inaktive, eldre. Aktiviteter/ tiltak: Kurs i stressmestring og kommunikasjon for kommunalt ansatte,

instruktøropplæring: Barn i bevegelse, tilpasset mosjon for voksne, seniordans, aktivitetsleder. Gågrupper. Bassenggrupper.

Kommune: Sømna (kommunegruppe 3) Befolkning: 2135 Koordinator: Fysioterapeut, 20%. Arbeidsgruppe: H/S-sjef, kultur-/næringskonsulent, repr. eldreråd, leder idrettslaget (er også

rektor på skolen), ass. rådmann Handlingsplan: Politisk vedtatt. Målgrupper: Hele befolkningen. Aktiviteter/ tiltak: Babysvømming, plaskegruppe (2-5 år), ”Trimgøy” 2-5 år, bassenggruppe for

muskel-/skjelettlidelser (andre kan også delta), mosjon for kommunalt ansatte, seniordans, 4 gåtrim-grupper, orienteringsgruppe (samarbeid FYSAK- Sømna Jeger- og fiskerforening), FYSAK har tatt ansvar for å få i gang folkebad igjen og planlegger marsjaktiviteter. Utarbeidet aktivitetskalender for kommunen.

Kommune: Hamarøy (kommunegruppe 3) Befolkning: 2037 Koordinator: Avsatt 20% stilling, har ikke hatt noen ansvarlig person siden høsten 1999

(fysioterapeut i arbeidsgruppen ivaretar de viktigste oppgavene). Arbeidsgruppe: Fysioterapeut, repr. for kulturetaten, repr. for pensjonistforening, repr. for

idrettslag, helsesøster, lensmannsetaten. Handlingsplan: Ikke politisk vedtatt. Målgrupper: Hele befolkningen. Personer med psykiske plager. Aktiviteter/ tiltak: Kurs for aktivitetsledere: ”Ungdom i fokus”, ”Barneidrett”, ”Aktivitet for

eldre”, utbygging av bedre turløyper i alle grender, trening for voksne i Hamarøyhallen, bassenggruppe for reumatikere, barneidrettsskole.

Kommune: Øksnes (kommunegruppe 3) Befolkning: 4755 Koordinator: Fysioterapeut, 20%. Arbeidsgruppe: Bare til utarbeidelse av handlingsplan. Samarbeider med kommunelege I, og

andre, ved behov. Handlingsplan: Tiltaksplan for året, samt budsjett. Målgrupper: Inaktive (barn og voksne), reumatikere, smertepasienter,

sykefraværsproblematikken i fiskeindustrien. Aktiviteter/ tiltak: ”Friskis og svettis” - grupper, eldretrim, postkassetrim, skiløyper, motorisk

treningsgruppe for barn. Smerteskole og revmatikergruppe i samarbeid med rehabiliteringsteamet ved Stokmarknes sykehus.

Kommune: Lødingen (kommunegruppe 3) Befolkning: 2497 Koordinator: Fysioterapeut, 20%.

side 22 av 25

Arbeidsgruppe: Kultursjef, sykepleier, leder for trimgruppe i idrettslaget, lærer, politisk representant.

Handlingsplan: Politisk vedtatt. Målgrupper: Kommunalt ansatte, fysisk inaktive i befolkningen, grupper med spesielle

behov, psykisk utviklingshemmede, rehabilitering. Aktiviteter/ tiltak: Vanngymnastikk for alle, seniortrening, helsetrimmen, bassenggrupper under

ledelse av fysioterapeut. Kommune: Flakstad (kommunegruppe 3) Befolkning: 1586 Koordinator: Fysioterapeut, 20%. Arbeidsgruppe: Representanter for pensjonistforening og grendelag, lærer, musikkskolerektor,

repr. teknisk etat. Handlingsplan: Politisk vedtatt desember 1998 Målgrupper: Befolkningen generelt, (tilretteleggende). Aktiviteter/ tiltak: Støtte grendelagene med materialkostnadene for oppsetting av gapahuker (4).

Lavvo plassert ved gammel ferdaveg som turmål , postkassetrim (13), seniordans, eldretrim, ”triathlon”, barnefriluftsgruppe (samarbeid med barnas turlag, jeger- og fiskeforening). FYSAK skal nå spørre (møter og spørreskjema) ungdomsskoleelevene hva de ønsker av aktiviteter, for så å satse mer på barn og unge.

Kommune: Gildeskål (kommunegruppe 3) Befolkning: 2374 Koordinator: Sekretær/saksbehandler i H/S-etaten, 20%. Arbeidsgruppe: Repr. fra kulturavd, fysioterapeut, repr. drifts-/næringsetaten, lærer, repr.

lag/foreninger. Handlingsplan: Politisk vedtatt. FYSAK er også innarbeidet i kommunedelplan for fysisk

aktivitet og naturopplevelser. Målgrupper: Eldre, ansatte på sykehjemmet, arbeidstakere ved en bedrift i kommunen. Aktiviteter/ tiltak: ”Tirsdagsklubben” (trim og sosialt samvær for eldre), bassenggruppe,

morgensvømming, gågruppe, kommunen støtter/forskutterer innkjøp av sykler til kommunalt ansatte.

Kommune: Brønnøy (kommunegruppe 3) Befolkning: 7408 Koordinator: Fysioterapeut, 20% (skal økes til 50%). Arbeidsgruppe: H/S-sjef, kulturkonsulent, repr. fra lag/foreninger, aktivitetsleder. Handlingsplan: Politisk vedtatt, skal revideres i 2000. Målgrupper: Inaktive voksne og unge, langtidssykemeldte (rygg/nakke). Aktiviteter/ tiltak: ”Vedlikeholdsgrupper” (17 grupper pr. uke, 5 aktivitetsledere),

seniordansgruppe, barseltrimgrupper, bassengaktivitet for barn, basseng for reumatikere, rådhusets gåtrim, rygg/nakke-grupper med fysioterapeut, ”dametrim” på LHL-senteret, trimgruppe i Hommelstø.

side 23 av 25

VEDLEGG 2: TEMA KOORDINATORSAMLINGER

Faste tema har vært status i kommunene, kommunale handlingsplaner, informasjon fra programstyret og programleder samt utvikling av metodeboka. I det følgende presenteres sted og tid for koordinatorsamlingene og de tema som er tatt opp særskilt. Der det er brukt eksterne foredragsholdere er dette anmerket. 1. Bodø 5. og 6. juni 1996:

• Orientering om ”Kultur gir helse”; Spesialrådgiver Kjell Austin, Norsk Kulturråd 2. Bodø 20. og 21. oktober 1996 3. Stokmarknes 17. og 18. juni 1997:

• Betydning av tilpasset fysisk aktivitet i forhold til helse • ”Friskis og svettis”; Fysioterapeut Kari Strand Hornseth, Friskis og svettis • Kultur, fysisk aktivitet og helse; professor Peter F.Hjort • Presentasjon av Norsk Kulturråds prosjekt ”Kultur gir helse”; Kultursjef Jan Erik

Rånes, Rygge kommune • Helsefremmende og forebyggende arbeid: Hva er helsetjenestens ansvar?;

Kommunelege I Fred Andersen, Steigen kommune • Medvirkning skaper helse; Kommunelege I Jan H. Dahle, Flora kommune • Idegrunnlaget for iverksettelse av ”frisklivssentral”; Trygdesjef Steinar Aasnæss,

Modum kommune 4. Vefsn 12. og 13. november 1997:

• Aktiviteter for mennesker med ulike funksjonshemninger – er disse tilgodesett i handlingsplanene?

• Vefsn: Overordnet perspektiv på den endringsprosess en handlingsplan må beskrive for å innarbeide FYSAK som en integrert del av kommunens helsetilbud

• ”Kultur og helse, hånd i hånd??” H/S-sjef og kultursjef i Vefsn kommune 5. Valnesfjord 27. og 28. mai 1998:

• Hvordan få med de frivillige organisasjonene; leder Arne Morten Knutsen, Idrettens studieforbund

• Om Vest-Agder råd for folkehelse, Rådgiver Kjetil Drangsholt 6. Bodø 4. 5. og 6. november 1998:

• Presentasjon av mosjonsopplegget ”ut av røret”, aktiviteter for eldre, idrettsplanlegging – sesongplanlegging; Kirstine Langagergaard

• FYSAK i fremtidig helsepolitikk; Avd. overlege Erik Sigurdsen, VHSS • Barn og bevegelse; Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen, Høgskolen i Volda • Samarbeidspartnere i lokalsamfunnet • Hvordan motivere de inaktive til aktivitet

side 24 av 25

side 25 av 25

• Hvordan rekruttere instruktører 7. Saltstraumen, Bodø 27. og 28. mai 1999:

• ”Kultur gir helse”; Prosjektleder Kjell Austin, Norsk Kulturråd • Presentasjon av det nye Statens råd for fysisk aktivitet og ernæring; Monica

Klungland, Sosial- og Helsedepartementet • Forankring, nettverksarbeid og alliansebygging i kommunene. Modell fra Troms

fylkeskommune; Konsulent Anders Åsheim, Troms fylkeskommune • Folkehelsemeldingen/NOU 1998 – Det er bruk for all. Styrking av folkehelsearbeidet i

kommunene; Ordfører Arnfinn Ellingsen, Røst kommune • Rehabilitering – forebygging. Felles satsing mot felles mål; Leder Britt Arntsen,

Rehabiliteringsteamet Narvik sykehus • Sykehuspolitikk – helsepolitikk. Fremtidige utfordringer; Politiker Håkon M.

Pettersen, Nordland fylkeskommune 8. Sulitjelma, Fauske 15. 16. og 17. november 1999:

• Barns uterom; skolens rolle, vårt ansvar; Daglig leder Trond Loge, Salten Friluftsråd • Fra FYSAK til folkehelse; Kjetil Drangsholt, Vest-Agder råd for folkehelse og

varaordfører Harry Edvardsen, Saltdal kommune • Spørreundersøkelsen til FYSAK-kommunene 1999; Hovedfagsstudent Pål Lagestad,

Høgskolen i Bodø • Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse; Idrettskonsulent Lars Bang,

fauske kommune • Levende lokalsamfunn – en forutsetning for god folkehelse?; Chefsoverlekare Bo

Henricson, Folkhelsoenheten Piteå kommune • FYSAK år 2000 og videre • Fra prosess til hverdagsliv • Kommunegruppetilbudet ved VHSS