Bachelor førskolelærerutdanning (heltid Bodø)

Studieplaner

http://studieinfo.uin.no/nor/standard-forsteside/studieplaner/?&function=dumpBeskrivelse&module=studieinfo&type=studieme&key=2146[29.12.2014 11:57:33]

Bachelor førskolelærerutdanning (heltid Bodø)

Studiested Bodø

Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

Studieprogramansvarlig Margrete Saugestad

E-postadresse [email protected]

Undervisningsspråk Norsk

Opptakskrav

Generell studiekompetanse etter gjeldende regler. Er du 25 år og har 2 års relevant praksis, kan du også søke med realkompetanse. Relevant praksis: lærer, assistent eller lignende fag fra videregående skole. Praksis som kan godkjennes med inntil 1 år: Omsorg for egne barn, militær førstegangstjeneste, tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiske verv.

Eksamen og vurderingsformer

Avsluttende vurdering og skikkethet

I Forskrift om vurdering og vitnemål ved pedagogisk høgskole heter det i § 2.2. følgende om studiedeltakelse og avsluttende vurdering:

"For å få avsluttende vurdering må studenten ha utført og fått godkjent det arbeidet og dei prøvene som studieplan og fagplan føreset. Det skal vere obligatorisk studiedeltaking til dei delar av studiet som ikkje eller vanskeleg kan tilegnast gjennom sjølvstudium og som har særleg relevans for praksis".

I planene for de enkelte fagene vil det framgå hvilke kurs, emner, oppgaver, arbeid, øvelser, praksisperioder og lignende som krever obligatorisk studiedeltaking. For øvrig beskriver den enkelte emneplan detaljert hvordan vurdering skjer i de fag som inngår i studiet

Det gis karakter A-F i samtlige fag, slik det fremgår av den enkelte emneplan.. Det gis bestått/ikke bestått i praksis. Det vises til forskrift om eksamen for Høgskolen i Bodø, samt Forskrift om studier ved Høgskolen i Bodø og Retningslinjer for vurdering av fritak for eksamen, prøve eller praksisdel på grunnlag av realkompetanse.

I førskolelærerstudiet stilles det krav om faglig progresjon. Fagene bygger gjensidig på hverandre og det stilles større krav til faglig og didaktisk refleksjon gjennom studiet og i forhold til refleksjon i praksis. For å sikre kvaliteten i profesjonsutdanningen kreves det, med hjemmel i §3 Adgang til eksamen, punkt 5, i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Bodø, at studenten har bestått alle fag i første studieår for å få starte opp høstsemesteret i tredje studieår.

Skikkethet og avsluttende vurdering må sees i sammenheng.

I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (Rundskriv F-14-06), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30.06.2006 med hjemmel i lov av 1.april nr.15 om universiteter og høgskoler § 4 -10 sjette ledd står følgende:

"Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse-eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske eller psykiske helse, rettigheter og sikkerhet er ikke skikket for yrket."

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering".

Vurderingskriterier for lærerutdanningene:

Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er:

1. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og

skolens virksomhet. 2. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til

barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 3. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. 4. studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. 5. studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. 6. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. 7. studenten viser manglende vilje og evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

Skikkethetsnemnd:

Styret skal oppnevne skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av:

en faglig leder for avdelingen eller fakultetet for lærerutdanningen eller helse-eller sosialfagutdanningene,eller tilsvarende funksjon en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse-eller sosialfagutdanningene eller tilsvarende funksjon to representanter fra praksisfeltet to faglærerer to studentrepresentanter en ekstern representant med juridisk embetseksamen

Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for 1 år.

Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon er nemdas leder.

Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen.

Kostnader

Se kostnader forbundet med hvert enkelt fag. Samlingen utenfor Bodø i 2. studieår vil medføre en utgift pr student på ca 1.000 kroner.

Studieplaner


Beskrivelse av studiet

Studieplan - generell del

Studieplanen for førskolelærerutdanninga ved Høgskolen i Bodø er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for førskolelærerutdanning ( UFD 03.04.03) samt endring fastsatt 10.mars 2008 og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Studieplanen skal være retningsgivende for undervisning og praksisopplæring gjennom oppstilling av formål og mål for utdanninga, samt hovedtrekk ved organisering, arbeidsmåter, innhold og vurdering. I tillegg til en generell del inneholder studieplanen emneplaner for de enkelte fag. Det legges opp til kurs/seminarpreget undervisning i fellesemner som eksempelvis ernæring , mobbing , trafikk.

Læringsutbytte

Profil for utdanningen er Det forskende og skapende barnet. Førskolelærerutdanninga er en profesjonsutdanning, og Høgskolen i Bodø bygger på den rammeplanmodellen som har en stor grad av faglig bredde. Det er det hele mennesket, barnets rett til å utvikle egen identitet, som står i sentrum for førskolelærerens virksomhet. En viktig oppgave er å gi barn mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger med forankring i kultur og verdier som grunnlag for videre vekst og læring i skole og samfunn. Utdanningen skal kvalifisere for pedagogisk arbeid med barn i barnehage.

For all lærerutdanning er rammeplanens fem kompetanseområder sentrale. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle:

Faglig kompetanse: Solid faglig kompetanse og kunnskap om barn og arbeidsformer både i fag og på tvers av fag, skal være grunnlaget for den pedagogiske virksomheten med barn. Systematisert fagkunnskap innenfor alle fag i førskolelærerutdanninga representerer viktige kultur- og samfunnsverdier. For at fagene skal få betydning som et grunnlag for yrkesutøvelse, må de innrettes mot barnehagens virksomhet.

Didaktisk kompetanse: Didaktisk kompetanse handler om evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre en tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov. Det kreves også evne til å iverksette forebyggende tiltak, og gi det enkelte barn den omsorg og de utfordringer det trenger for at læring skal skje.

Sosial kompetanse: Sosial kompetanse handler om evne til samhandling og kommunikasjon, og evne til å skape et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor der alle har opplevelse av å mestre. Studenten må få kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning.

Endrings- og utviklingskompetanse: Det kreves av en førskolelærer at hun/han med basis i faglig og praktisk-pedagogisk kunnskaper kan forholde seg selvstendig og kritisk til virksomheten i barnehagen, og søke å utvikle den til beste for barna og det samfunnet de skal vokse opp i.

Yrkesetisk kompetanse: Gjennom utdanningen vektlegges studentenes evne til å vise respekt og toleranse for barns ulike religiøse, livssynsmessige og kulturelle bakgrunn og identitet. Samværet med barn kan omfatte både informasjonsplikt og taushetsplikt

Studiemodell

Bachelor førskolelærerutdanning Obligatoriske emner

Valgfrie emner PE174L

NA134L

MM100L

Praksis PR100L PR101L PR102L PR103L

Bacheloroppgave

Videre utdanning

Høgskolen har ulike etter- og videreutdanningstilbud for førskolelærere. Disse er ikke faste tilbud og blir kunngjort fra år til år. Med bachelorgrad som førskolelærer kan du starte på mastergradstudier ut fra de fagkombinasjoner du har fra grunnutdanningen.

Jobbmuligheter

Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehage, faglig/administrativ ledelse, og drift av barnehager.

Det er et stort behov for førskolelærere både i kommunale og private barnehager. Førskolelærere arbeider også som leder i skolefritidsordningen (SFO) og i administrative stillinger.

Med 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet kan førskolelærere få ansettelse på småskoletrinnet i grunnskolen. Gjelder fra 1.aug.2008.

Sist oppdatert av: , 03.06.2010 13:44 « Tilbake

Emner

årstrinn 1

FL200L

2010 Høst 2011 Vår 2011 Høst 2012 Vår 2012 Høst 2013 Vår

PE179L

SF110L MA119L

NA113L RL122L KR104L NO125L MU115L

DD116L

KH120L

Studieplaner


Fysisk fostring - KR104L

Studiepoeng 12

Nivå Bachelornivå (grunnleggende)

Undervisningssemester Høst 2010

Studiested Bodø



Emneansvarlig Vebjørn Rånes


Kostnader Ingen

Emneevaluering Karakteren i KR104L - 000 er en sammensatt karakter hvor skriftlig skole-eksamen teller 2/3 av totalkarakteren, og en skriftlig oppgave teller 1/3.

Studentene skal gi en midtveis og sluttevaluering av faget. Faglærer er ansvarlig for å legge tiltrette for at en slik evaluering finner sted.

Innhold

Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø organiseres som en "breddemodell" (etter vedtak i Avdelingsstyret 18.12.02).

IKT (blant annet ved hjelp av Classfronter) inngår i arbeidet med denne enheten, blant annet ved oppdatering av fagstoff/fagdidaktiske emner.

Faget er delt opp i ulike delemner som vil bli belyst gjennom praktisk og teoretisk undervisning.

Motorisk utvikling og læring Lek og oppvekstmiljø Fysisk aktivitet og helse Natur og friluftsliv

I tillegg kommer fagdidaktikk som er en integrert del i de andre emnene.

Fysisk Fostring inneholder mange temaer som egner seg for tverrfaglig samarbeide med flere ulike fag.

Motorisk utvikling og læring Studentene skal gjennom dette delemnet tilegne seg kunnskap om barns fysiske utvikling, og ulike aspekter ved den motoriske utvikling. De skal også kunne se betydningen fysisk fostring har for generell utvikling og læring. Følgende temaer vil bli belyst under dette delemnet:

Ulike teorier om fysiologisk og motorisk utvikling Observasjon og analyse av barns motorikk Grunnleggende bevegelser og allsidig bevegelseserfaring i ulike miljø

-naturlige bevegelser som krype, rulle, gå, hoppe o.s.v. -erfaring med bevegelsesmønster i forhold til tid og rom -ulike bevegelsesleker. -arbeid med små og store apparater -aktiviteter i vann som vanntilvenning, lek og forberedende svømmemetodikk

Sangleker og bevegelser knyttet til lyd og musikk. Bevegelsesforming/kroppsbevisshet

Lek og oppvekstmiljø

Observasjon, planlegging, tilrettelegging og evaluering av lekemiljøer ute og inne. Kultur og tradisjon

-barnekultur -idrettens betydning og funksjon i dagens samfunn -friluftsliv som kulturfaktor

Barn i lek og idrett

Fysisk aktivitet og helse

Muskel og skjelettsystemet i vekst Ergonomi/arbeidsmiljø Tilpasset opplæring Førstehjelp

Natur og friluftsliv

Aktiviteter i naturen til alle årstider

-terrengleker, utelek og orienteringsleker -vannmiljø -skogsmiljø -lek og idrett på snø og is

Fagdidaktikk Som nevnt tidligere vil dette emnet inngå i alle tidligere nevnte fagområder.

Observasjon og vurdering av barns fysiske aktivitet

Studieplaner


Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og evaluering av arbeid med fysisk fostring

Tilbys som frittstående kurs

Studenter tatt opp på 3-årig førskolelærerutdanning. Planen gjelder studenter tatt opp høsten 2010

Forkunnskapskrav

Ingen

Undervisningsform

Arbeidsformer Faget krever varierte arbeidsformer som: forelesning, gruppearbeid, praktisk utprøving, observasjon, og prosjektarbeid.

Praksis i barnehagen og i undervisningen skal synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis, slik at studentene ser betydningen av en teoretisk forståelse som grunnlag for arbeid med fysisk fostring i barnehagen. Studentene skal gjøre erfaringer med hvordan fysisk fostring kan tilrettelegges og integreres i barnehagen og i småskoletrinnet. I etterkant av praksis skriver studentene en oppgave med bakgrunn i de erfaringer og observasjoner man har gjort i praksis.(KR104L - 001)

Organisering Studiet i fysisk fostring vektlegger allsidighet og bredde når det gjelder bevegelsesmuligheter. Dette medfører at en del av undervisningen må flyttes fra høgskolen til miljøer hvor ulike aktiviteter kan gjennomføres.

Studiet går over to semester slik at aktiviteter ute både på høsten og vinteren blir en del av studiet. En dagstur på ski i vårsemesteret 1. klasse inngår i studiet. Fysisk fostring vil i tillegg inngå med skiopplæring i den flerfaglige studieturen til Jäckvik våren i 2. studieår.

Mange av temaene som det blir arbeidet med i fysisk fostring vil egne seg for tverrfaglig samarbeid.

Studiet er lagt opp slik at teori og praksis i størst mulig grad kan integreres. I praksis vil det si at ca 1/3 av studiet vil være teori og 2/3 praktisk arbeid.

Vurdering og eksamen

Eksamen:

Skriftlig hjemmeeksamen høstsemester utgjør 1/3 av totalkarakter

Skoleeksamen vårsemester utgjør 2/3 av totalkarakter.

Arbeidskrav:

All undervisning i praktiske aktiviteter er obligatorisk. Det kreves at studenten har deltatt aktivt på minst 80% av timene i praktisk aktivitet. Sykdom og skader regnes som en del av de 20% fravær som er godkjent. Oppfyller studenten ikke krav om deltakelse i praktisk aktivitet blir vedkommende normalt ikke oppmeldt til skriftlig eksamen.

Studentene må i tillegg få godkjent tverrfaglig prosjekt for å få godtkjent faget.

Pensum og anbefalt litteratur

Jagtøien og Hansen: I bevegelse, 2 utg. Gyldendal, Oslo 2002 Madsen, Ørjan og Ingens, Per: Slik lærer du å svømme, Bonnier Forlag, Oslo 2005 Friluftsrådenes Landsforbund: Barnehage i friluft, Ideperm, Oslo 2002 Nilsen,Anne-Britt og Nilsen Tore: Aktiviteter i ulike miljø. Univ. forlaget, Oslo 1989 , 140 s. Norsk Førstehjelpsråd: Førstehjelp, Universitetsforlaget, Oslo 2005. s. 7 - 150. Moen og Sivertsen: Skritt for skritt, 5.utg. Vett og Viten, Oslo 2007 , 250 s Gerd Lise N. Nordbotten: Barns fysiske utvikling, Høyskoleforlaget 2006, 110 sider Hermundur Sigmundsson/Arve Vorland Pedersen: Motorisk Utvikling. Sebu Forlag, Oslo 2000, 90 sider

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KR104L-001 Fysisk fostring - oppgave, 12 studiepoeng KR104L-002 Fysisk fostring - skoleeksamen, 8 studiepoeng

Naturfag med miljølære - NA113L

Studiepoeng 14



Studiested Bodø



Emneansvarlig Espen Olaf Henriksen

Studieplaner


E-postadresse @

Kostnader Kostnader i forhold til turer: Dekning av utgifter til "kompiskjøring"/buss ved reise til egnet område for studier knyttet til strand/fjære. Beløp (ca.): kr.50,-.

Emneevaluering Studentene deltar i evaluering gjennom fagrådsmøter (1 pr semester) og individuell evaluering (spørreskjema, 1 pr år).

Innhold

Studiet omfatter følgende emner:

*Mangfold og sammenhenger i naturen - bærekraftig utvikling

*Barn og natur - bruk av barnehagens nærmiljø

*Kropp og helse - forebyggende helsearbeid og praktisk helsevern

*Årstidsvariasjoner, enkel astronomi og værobservasjoner

*Forsøksleker og teknologi


Studenter som er tatt opp ved 3 -årig førskolelærerutdanning høsten 2009

Obligatorisk fag i grunnutdanninga 1. året (2009/2010)

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Undervisningsform

Studiet gjennomføres over ett år (høst + vår)

I naturfag med miljølære i førskolelærerutdanningen utgjør praktisk arbeid og teori sammen grunnlaget for sansende, opplevende og eksperimentelle arbeidsformer.

IKT (blant annet ved hjelp av "Fronter") inngår i arbeidet med denne enheten, blant annet ved oppdatering av fagstoff/fagdidaktiske emner og ved oppgaveløsninger via internett og E-post. Bruken av digitalt kamerautstyr vil kunne egne seg godt som grunnlag for presentasjon og dokumentasjon i tilknytning til deler av studiearbeidet.

I studiet inngår turer i nærområdet, forelesninger, demonstrasjoner, gruppearbeid, integrerte emneopplegg og oppgaver knyttet til praksis og selvstudium.

Fagundervisningen vil i noen grad bli vinklet inn mot praksis. Faglærer har et faglig og fagdidaktisk ansvar i forhold til praksis.

Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder

Kunnskaper

Studenten

har kjennskap til de vanligste dyr og planter i nærområdet har grunnleggende kunnskaper om årstidsvariasjoner, værfenomen og enkel astronomi har kjennskap til fortellinger og myter fra forskjellige kulturer som tar for seg naturfaglige temaer har kunnskap om menneskekroppen og om kosthold og ernæring knyttet til små barn har kjennskap til teknologiens betydning for små barn i et moderne samfunn

Ferdigheter

Studenten

kan vurdere og planlegge uteområdet i og omkring barnehagen med tanke på naturopplevelser, lek og læring for barn på ulike alderstrinn og med ulike forutsetninger

kan legge til rette for et stimulerende læringsmiljø, som fremmer barnas nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling kan gjennomføre aktiviteter i nærmiljøet som engasjerer og involverer barn kan bruke naturfag i lek, som inspirasjon til lek og i tverrfaglige og temabaserte sammenhenger viser evne til å legge til rette for bruk av og lek med naturmaterialer kan legge til rette for den eksperimentelle og utforskende leken inne og ute, med temaer som vann, luft, lys, lyd, teknikk og energi kan planlegge, gjennomføre, vurdere og reflektere over forebyggende helsearbeid og praktisk helsevern i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

har et etisk reflektert syn på natur og miljø i samfunnet og kan begrunne hvorfor dette emnet er viktig i arbeidet med små barn kan vurdere og drøfte fagområdet med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen i et historisk og flerkulturelt perspektiv

Studieplaner



Arbeidskrav: Emnets arbeidskrav er samlet i en felles registrering som omfatter godkjenning av følgende tre punkt:

Tilstedeværelse. På grunn av at mange aktiviteter/opplegg ikke kan erstattes av selvstudium kreves det minimum 80 % tilstedeværelse i undervisninga. Dette inkluderer blant annet gjennomføring av oppgaver og praktiske øvelser knyttet til turer i nærområdet.

Forsøksleker. Praktisk/teoretisk oppgave (individuell/gruppe) knyttet til forsøksleker. Tverrfaglig prosjektarbeid. Godkjent deltakelse i tverrfaglig prosjektarbeid

Forprøve: Årstidskalender

Individuell skriftlig prøve: Våren 2011: 6 timer, 14 studiepoeng.


* Alle forelesninger (inkludert utdelt materiell) og utførte arbeidsoppgaver er pensum

* Grimeland, G. : Økologi i barnehagen (Fra Lek og læring i naturen) Cappelen 1982 (blir delt ut)

* Grimeland, G. : Med åpne sanser Cappelen 2006 (Komp. uts.)

* Madsen, B.L. : Børn, dyr & natur (Kap. I og III) Forlaget Børn & Unge (Komp.uts)

* Johansson, S. : Rundt i naturen 1 (s.8-10,28-119, 147-211, 237-244) Gyldendal 1995

* Johansson, S. : Rundt i naturen 2 (s.8-16, 36-56, 121-162) Gyldendal 1996

* Lystad, N./Heian, F : Egenomsorg (Helsehefte) (s.2-24, 30-31) (Blir delt ut)

* Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (Blir delt ut)

* (Diverse brosjyrer) : Barn og forgiftninger Giftinformasjonen (Blir delt ut)

* (Diverse) : Helse - allergi - astma - inneklima (Komp.uts.)

* (Diverse) : Sanser (Komp.uts.)

* (Diverse) : Forsøksleker/Barn og teknologi (Komp.uts.)

Med forbehold om endringer

Overlappende emner

-

Pedagogikk - PE179L

Studiepoeng 36



Studiested Bodø



Emneansvarlig Kristin Anne Østrem Fløtten


Kostnader I 1. studieår, eller ved starten av 3. semester, inngår en obligatorisk døgnsamling med tverrfaglig innhold. Studentene betaler for reise og diett. Kostnader stipuleres til kr 200,-.

I 2. studieår inngår en obligatorisk ekstern samling KULTURREISEN, med tverrfaglig innhold. Kostnader, se studieplan førskolelærerutdanningen, generell del. Deler av undervisning kan legges eksternt jfr semesterplan, kostnad stipuleres maksimalt til kr 1000,- .

Emneevaluering Det gjøres evaluering i samarbeid med studentene og faglærer. Underveisevaluering og sluttevaluering. Dette gjøres åpent i klasse. Det gjennomføres fagrådsmøter tre ganger i studieåret, hvorav ett tidlig i semesteret om semesterplanen. Evaluering av emnet følger også høgskolens generelle evalueringsrutine.

Innhold

Det pedagogiske studiet bygger på prinsippet om den nære sammenhengen mellom pedagogisk teori og pedagogisk praksis. Det pedagogiske studiet skal sammen med de faglig-pedagogiske studiene og veiledet praksis, være studentenes grunnlag for den profesjonskunnskapen som er nødvendig for å utøve førskolelæreryrket. Faget

Studieplaner


skal i tillegg til å utvikle den enkelte student faglige og personlige utvikling, bidra sterkt til å binde sammen de ulike delene av utdanningen.

Rammeplan for førskolelærerutdanning fremhever fem kompetanseområder som er kjernen i førskolelærerens yrkeskompetanse.

Kompetanseområdene er: • Faglig kompetanse, • Didaktisk kompetanse, • Sosial kompetanse, • Endrings- og utviklingskompetanse • Yrkesetisk kompetanse.

Studentens arbeid på de tre læringsarenaene; praksisfeltet, fagstudiet og samhandling, utforskning og refleksjon, vektlegges. Digital dannelse inngår i samtlige. Studenten arbeider med bacheloroppgaven i siste studieår, og har gjort forarbeider til denne gjennom hele pedagogikkstudiet.

Studiet i pedagogikk er bygd opp omkring fem hovedemner. Disse er didaktikk, pedagogisk psykologi, pedagogisk sosiologi, pedagogisk filosofi og idéhistorie og metode. Hvert hovedemne skal ha tilknytning til minst en av pedagogikkens deldisipliner som akademiske fag, og samtidig behandle ulike yrkesoppgaver og ansvarsområder innenfor førskolelæreryrket.

Hovedemnene representerer det forpliktende grunnlaget for studiet i pedagogikk. Utdyping og konkretisering av innhold og retning er angitt under hovedemnene i hver modul. Hovedemnene og del emnene utgjør ikke klart avgrensede enheter, og i en undervisningssekvens vil en kunne hente sitt innhold fra flere hovedemner og delemner. Samlet skal pedagogikk bidra til at de øvrige fagene i studiet oppleves som helhetlig og yrkesrettet.

• Etter søknad og forhåndsgodkjenning kan studenter ta deler av faget pedagogikk i utlandet.

Faget har et omfang på 36 studiepoeng pedagogisk teori (+ 9 til bacheloroppgaven) og også dette faget omfatter barnehagepraksis. Læringsarbeidet i studiet omfatter også forlesninger, seminarer og veiledning. Det legges stor vekt på studentens faglige deltagelse i alle deler av studiet. Studiet går over alle årene i utdanningen etter følgende studiepoeng-fordeling:

1. år - 22 studiepoeng 2. år - 8 studiepoeng 3. år - 6 studiepoeng. 9 stp fra pedagogikk disponeres til bacheloroppgaven som har egen kode. (Med 6stp fra fordypningen utgjør oppgaven 15stp.)

1. studieår. Barnet og barnehagen. Barnehagen som oppvekstmiljø og læringsmiljø. Hovedemne1: Didaktikk- Didaktikkens plass i pedagogikkfaget, didaktikk som redskap i pedagogisk virksomhet, innføring i didaktiske begreper og modeller, teorier og veiledningsstrategier i pedagogisk veiledning, lover og forskrifter som angår barn og institusjoner.

Hovedemne 2: Pedagogisk psykologi- lekens betydning for barn, barnepsykologisk forskning , teorier om utvikling, teorier om læring, , foreldresamarbeid.

Hovedemne 3: Pedagogisk sosiologi- barnehagens utvikling,barns sosialisering innenfor familie, institusjon og samfunn, barnets og familiens situasjon i et historisk perspektiv, det fysiske miljøet.

Hovedemne 4: Pedagoisk filosofi og idehistorie - leken som fenomen, pedagogikk som vitenskap,førskolepedagogikkens utvikling,førskolelærerprofesjonen, barndom og oppdragelse i et filosofisk og idehistorisk perspektiv.

Hovedemne 5: Metode: verktøy - teknikker og hjelpemidler- ulike observasjonsmetoder, valg- og anvendelsemulighetene, samtaler og intervju med barn , pedagogisk dokumentasjon ,innføring i prosjektarbeid ,digital dannelse i lek og læring

2. studieår: Kulturkompetanse. Ledelse. Samspill og kommunikasjon. Hovedemne 1: Didaktikk- utarbeiding av periodeplaner og årsplan i barnehagen, utarbeiding av individuelle læreplaner, kritisk refleksjon og analyse i didaktisk sammenheng, læreplanteori, ulike grader av funksjonsdyktighet.

Hovedemne 2: Pedagogisk psykologi- utvikling av kjønnsidentitet og kjønnsroller, likestilling, språklig utvikling og tospråklighet, språk- og talevansker, gruppedynamiske prosesser, studier av og samspill i barnehagen, samspill mellom barn og mellom barn og voksne, personalsamarbeid,lekens plass, lek i et spesialpedagogisk perspektiv,styrer og pedagogisk leders pedagogiske lederfunksjoner.

Hovedemne 3: Pedagogisk sosiologi- betydningen av normer, verdier og holdningsdannelse i sammenheng med hverdagsliv og pedagogisk praksis,barnehagens rolle som kulturfomidler og kulturfaktor, barn og voksne med ulik kulturell og etnisk bakgrunn, yrkessosialisering, yrkesidentitet og førskolelærerrollen, ledelse og kompetanseutvikling.

Hovedemne 4: Pedagogisk filosofi og idehistorie- ulike syn på vitenskap og kunnskap,ulike pedagogiske retninger, yrkesetikk, fredsarbeid, barns medvirkning.

Hovedemne 5: Metode- tolkning av observasjonsdata og anvendelse i pedagogisk arbeid, innføring i forskning- og utviklingsarbeidets ulike faser, muligheter og problemer- ulike metodiske tilnærminger til datainnsamling i forskning- og utviklingsarbeid

3. studieår. Barnet og samfunnet. Profesjonalitet. Hovedemne 1: Didaktikk- ulike didaktiske skoleretninger, didaktikkens betydning og funksjon i pedagogisk utviklingsarbeid, foreldreveiledning, personalutvikling gjennom veiledning.

Hovedemne 2: Pedagogisk psykologi- lærevansker, samarbeid med ulike instanser i arbeidet med barn, samarbeid mellom barnehage og skole, lek i skolen.

Hovedemne 3: Pedagogisk sosiologi- det spesialpedagogiske arbeidsområdets historie og utvikling i barnehagen, massemedias rolle og betydning som kultur- og sosialiseringsfaktor,lovverk, rettigheter og tilgang til hjelpetiltak for barn, skolen som institusjon, barn i krise og sorg.

Hovedemne 4: Pedagogisk filosofi og idehistorie- innhold i og prinsipper for begynneropplæringen i skolen,yrkesetiske problemstillinger i arbeid med barn, mellom barnehage og foreldre og mellom kolleger, pedagogisk profesjonalitet, barnehagen i andre land i et komparativt perspektiv.

Hovedemne 5: Metode - observasjon og intervju, også i forbindelse med pedagogisk utviklingsarbeid og skriving av ulike tekster


Studenter tatt opp på 3-årig førskolelærerutdanning heltid.

NB. Emnet og emnebeskrivelsen er foreløpig og kan bli endret, jf dekanvedtak datert 7.7. 2010.

Undervisningsform

Pedagogikkfagets egenart og rolle i utdanningen tilsier at studentene bør få erfaring med varierte arbeids- og undervisningsformer i arbeidet med faget.

Studieplaner


Arbeidsformene vil derfor omfatte klasseundervisning, ulike gruppearbeid som seminargrupper, basis- eller regiongrupper, veiledningsgrupper, responsgrupper og samtalegrupper, kollokvier og individuelt arbeid, samt prosjektarbeid. Undervisnings- og læringsformene skal bidra til studentens dannelse og utvikling i yrkesprofesjonen.

Obligatorisk deltakelse: Forelesningene gjøres obligatoriske med bakgrunn i veiledning i studiet og den kommende yrkesrollen, se semesterplanen. Vær oppmerksom på at noe undervisning kan legges eksternt. Samtlige basis- og regiongruppemøter, seminargruppemøter, veiledningsgruppemøter, responsgruppemøter og individuell veiledning er obligatorisk. Det skal skrives logg fra basis- og region - og seminargruppemøter hvor oppmøte skal registreres og refleksjon over faglig utvikling blir skriftliggjort. Kravene som fremgår må være godkjent før fremstilling til endelig eksamen.

Praksistilknytning: Praksisseminarene, praksisoppgaver gitt fra det fagteamet som er involvert i den enkelte praksisperioden, og praksisveiledning skal bidra til å integrere de ulike faglige perspektivene slik at studentene utvikler en helhetlig forståelse av yrkesrollen. Studenten skal i hele studiet ta initiativ til veiledning og refleksjon og bidra til faglige drøftinger. Detaljer omkring innhold, organisering og veiledning i forbindelse med praksisperiodene finner studentene i studieplanens generelle del.

Digitale arbeidsformer: I samtlige av studentarbeidene legges det vekt på at studentene gjør seg nytte av digitale hjelpemidler. Det legges vekt på digital kompetanse med sikte på pedagogisk anvendelse sammen med barn. Mye av undervisning og veiledning vil foregå nettbasert. Studentene må derfor ha tilgang til PC på sitt hjemsted. Kommunikasjon via nettet er en gjennomløpende kommunikasjonsform. Nettseminarer og veiledning via fronter eksempler på arbeidsmåter som vil bli brukt.

Eget undervisningsarbeide: Studiet i pedagogikk er lagt opp slik at studentene gradvis skal ta ansvar for deler av undervisningen. Dette innebærer obligatoriske krav om å lede gruppearbeid, holde innledninger som utgangspunkt for drøfting, legge fram egne arbeid for klassen eller grupper av studenter. Disse vil gå frem av semesterplanene. Ved slutten av hvert semester skal det foretas studieevaluering.


Overordnet Læringsutbytte Det overordnede læringsutbyttet for Førskolelærerutdanningen, Høgskolen i Bodø, er å utvikle førskolelærere med bred faglig kompetanse. Det overordnede målet er å utdanne førskolelærere som kan møte det forskende og skapende barnet. Studenten skal tilegne seg kunnskap som gjør hun/han i stand til å mestre det samfunnsoppdraget og de arbeidsoppgavene førskolelæreren har i barnehagen. Studenten skal kunne se sin arbeidsinnsats i profesjonen i et helhetlig teoretisk perspektiv. Studenten skal ha et bevisst forhold til egen dannelse og kunne legge til rette for samt støtte barns dannelse.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter og utvikle holdninger. Studentene skal: • ha et engasjement i arbeid sammen med og for barn • ha kunnskap om å utvikle barnehagen til et kvalitativt godt tilbud for barn, foreldre og personale • vise respekt og toleranse for barnas identitet og kunne møte barns medvirkning • kunne legge til rette for lek og læring og gi omsorg til enkeltbarn og til barnegrupper • kunne observere, vurdere og utvikle oppdragelsesmiljøet og vise etisk bevissthet i dokumentasjonsarbeidet • ha kompetanse til å planlegge, organisere, lede og gjennomføre samt, vurdere og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid • ha kompetanse til å veilede medarbeidere i det pedagogiske arbeidet og legge til rette for kompetanseutvikling • kunne samarbeide med medarbeidere og foreldre • ha evne til og kunnskap om tverretatlig samarbeid • ha, utvikle og vise lederegenskaper på barnehagens ulike nivå


Kriterier: Den avsluttende vurderingen i pedagogikk skal synliggjøre studentenes kvalifikasjoner med tanke på dyktighet og kyndighet, og vise studentenes helhetlige kunnskap. Studenten skal :

• vise kunnskap om og innsikt i de fem kompetanseområdene, samt digital kompetanse . kunne planlegge, organisere, lede, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid • kunne integrere pedagogisk teori, fagstudium og praksis med barn og med voksne • ha innsikt og kunnskap når det gjelder barn , barns medvirkning og barns utvikling • innsikt og kunnskap om kulturelt mangfold og evne til å respektere ulikheter . ha innsikt i og kunnskap om likestillingsarbeid • ha innsikt i og fortrolighet med ulike verdier og synsvinkler på oppdragelse • kunne observasjon, veiledning og samarbeid

Karakterer gitt etter oppgaver i 1.studieår utgjør 40 % av endelig karakter i pedagogikk. Karakter gitt etter oppgaver 2. studieår utgjør 20 % av endelig karakter i pedagogikk. Karakter gitt etter muntlig eksamen i 3. studieår utgjør 40 % av endelig karakter i pedagogikk.

Oppgaver, veiledning og vurdering: Det blir gitt obligatorisk veiledning fra faglærer og eller responsstudent / gruppe til hver oppgave.

1. studieår: Det blir gitt 4 oppgaver som blir vurdert i gradert skala fra A til F.

Oppgave: Praksisfortelling. Individuell besvarelse, 2% av endelig karakter.

Oppgave: Oppgave med fokus på barns medvirkning. Gruppebesvarelse og individuelt notat, 10% av endelig karakter.

Oppgave: Oppgave med utgangspunkt i praksis om relasjoner i lek. Individuell besvarelse med notat om egen kunnskapsutvikling 1.studieår, 18 % av karakter.

Skoleeksamen, 10 % av endelig karakter.

Arbeidskrav: Tilstedeværelse og fullførte obligatoriske krav.

2. studieår: Det blir gitt 2 oppgaver som blir vurdert i gradert skala fra A til F.

Oppgave, knyttet til tema Kulturens ulike språk , årsplan vårres barnehage, gruppeoppgave. Følges av individuelt notat om egen relasjonskompetanse, 8% av total karakter.

Oppgave, knyttet til praksis, ledelse og prosjektet Flerkulturell forståelse. Individuell oppgave som skal følges av notat om egen kunnskapsutvikling om førskolelærerprofesjonen, 12 % av karakter.

Arbeidskrav, Tilstedeværelse og fullførte obligatoriske krav.

3. studieår: Det blir gitt 2 oppgaver.

Studentens eget undervisningsarbeid. Dette er et arbeidskrav som gis bestått/ikke bestått, utgjør 0% av endelig karakter.

Muntlig prøving. Teller 40 % av endelig karakter.

Studieplaner


Arbeidskrav. Tilstedeværelse og fullført obligatoriske krav.

Det blir gitt en bacheloroppgave med innlevering vår 6 semester. Oppgaven har egen kode. Oppgaven har et omfang på 15 stp og 9 stp tas fra pedagogikk og 6stp tas fra fordypningsfaget. Oppgaven skal gjøres i et samarbeid med en barnehage. Studenten bruker deler av siste studieår på dette arbeidet, og den skal være levert og bestått før muntlig prøving. Alle studentene blir vurdert av ekstern og intern sensor på denne oppgaven.

De obligatoriske kravene omfatter dermed : Samtlige arbeider beskrevet i emneplanen og semesterplanene og den obligatoriske veiledningen knyttet til disse. Deltagelse i undervisningen, i basis/regiongrupper, prosjektgrupper, seminargrupper , veiledningsgrupper og responsgrupper med logg og innledninger til undervisning i klasse. Dette er oppgaver som ikke kan erstattes av selvstudium. Kravene som fremgår må være godkjent før fremstilling til endelig eksamen.

Overlappende emner

-

Praksis i førskolelærerutdanning - 1.studieår: Barnehagepraksis - PR100L

Studiepoeng



Studiested Bodø



Emneansvarlig Margrete Saugestad


Emneevaluering Etter hver praksisperiode får studentene utlevert et skjema hvor de skal evaluere praksisseminarene, praksissted, veiledning, oppgaver og totalinntrykk av praksisperoiden.

Innhold

Praksisopplæringen ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø har et omfang på 20 uker. Praksis omfatter både praksis i barnehagen og i 1. klasse i grunnskolen. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og å bearbeide sine erfaringer.

Ifølge Rammeplan for førskolelærerutdanning 2003 samt endringer av 10.mars 2008, skal studentene i løpet av praksisperiodene og teoriundervisning utvikle: Faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse.

Praksisopplæringen skal være veiledet. Praksisperm regnes som en del av praksis og må være innlevert innen en gitt frist for å få praksis godkjent. For å få gå opp til eksamen i pedagogikk, må praksis i 1. og 2. studieår, samt praksis i grunnskolen, være bestått.

Hvis studenten stryker i praksis, kan studenten ta praksis på nytt, 1 gang.


Studenter opptatt ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø.

Forkunnskapskrav

Undervisningsform

Organisering av praksis. Praksisbegrepet må forståes vidt, og innbefatter her forberedelser til praksis, ulike former for praktisk pedagogisk arbeid knyttet til barnehage og skole primært, der studenten deltar i oppgaver knyttet til yrkesrollen. Forberedelser i forkant av praksis, gjennomføring og etterarbeid, samt veiledning gitt av øvingslærer, faglærer og praksisleder, inngår i praksisbegrepet.

Praksisseminar. Praksisseminar er betegnelsen på studieperioden like før og etter praksisperioden. Praksisperiodene i barnehage ligger i 1. og 2. og 3. studieår i førskolelærerutdanningen. Praksisseminaret skal ha et tverrfaglig innhold representert ved de ulike fag som hvert av studieårene representerer, alle faglærere har her et ansvar. For studentene er fremmøte på praksis seminaret obligatorisk. Arbeidsmetodene på praksisseminaret varierer mellom forelesning, gruppearbeid, arbeid med case, etc.


Vurdering er en nødvendig del av praktisk veiledning. Øvingslærer vil hele tiden vurdere både yrkesadferd og teoretisk innsikt. Profesjonen som førskolelærer krever kunnskap, innsikt og forståelse på en rekke områder. Det er ikke snakk om bare å vurdere teoretisk kunnskap og teoretisk innsikt, men også måten denne innsikten anvendes på i det praktiske arbeidet. Det praktiske arbeidet vurderes fortløpende i forhold til de krav som praksisfeltet stiller.

Svakheter avdekkes og det arbeides videre med å utvikle ferdighetene opp til et tilfredstillende nivå. Også de sterke sider som studenten har i forhold til det praktiske arbeidet kommer fram, og disse styrkes videre ved refleksjon og bevisstgjøring hos studenten selv. Øvingslærer er yrkesfeltets representant overfor studenten. De reelle yrkeskravene blir konkretisert og tydeliggjort, og status i utviklingen gjøres i forhold til dette. Uten en slik løpende vurdering av praktisk yrkesferdighet blir veiledningen uten innhold.

Ved førskolelærerutdanningen ved HiBo vektlegger vi vurderingsarbeidet som kvalitetsarbeid, og ser det som viktig at studentene utvikler evne til å vurdere eget arbeid

Studieplaner


slik at erfaringene fra praksis bearbeides og blir til personlig integrert kunnskap. Vurdering i førskolelærerutdanningen skal tjene flere hensikter. Den skal:

Hjelpe studentene til å se hvor de står i forhold til mål og forventninger i lærerstudiet, og dermed være til hjelp for deres egen utvikling i studiet Gi informasjon om de kvalifikasjoner studentene har for å kunne gå inn i førskolelæreryrket og for videre studier. Gi utdanningsinstitusjonen og den enkelte lærer informasjon om undervisningen og de kvaliteter som kjennetegner læringsprosesser og resultater Være et grunnlag for kontinuerlig fornyelse og videreutvikling av studietilbudet til studentene Være et hjelpemiddel til å opprettholde god kvalitet i utdanningen.

Rammeplan for førskolelærerutdanningen 2003 samt endringer av 10.mars 2008

Studentenes arbeid vurderes ut fra om praksis er Bestått / Ikke bestått Øvingslærer har ansvaret for å vurdere om studentens praksis er bestått eller ikke bestått.

Vi forutsetter at øvingslærer og student har små korte veiledende samtaler under det daglige arbeidet, og mer forberedte veiledningstimer ukentlig. Det er som tidligere nevnt viktig at studenten blir gitt mulighet til selvvurdering. Før de ukentlige samtalene er det viktig at øvingslærer noterer ned det hun/han vil ta opp, og underbygger sine synspunkter med observasjon som er gjort underveis i praksis. I tillegg til spesifikk vurdering av gjøremålene og oppgaver som øvingslærer har observert i arbeidet, bør studentens innsats drøftes i forhold til målene for praksisperioden.

Øvingslærer plikter å gi studenten: Midtveisvurdering Halvveis i praksisperioden skal øvingslærer gi en kort foreløpig vurdering. Vurderingen gies skriftlig. Vurderingskriteriene bør gjennomgåes, i tillegg kan det trekkes inn andre momenter ut fra hva øvingslærer og student mener er viktig å sette fokus på. Denne midtveisevalueringen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisevalueringen gjelder for alle praksisperiodene. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun/han er kjent med innholdet. Sluttvurdering Øvingslærer skal i slutten av praksisperioden gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Vurderingen må sees i sammenheng med mål for den enkelte praksisperiode. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen få en veiledende funksjon. Sluttvurderingen danner et av grunnlagene i studentens forberedelse av neste praksisperiode. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun/han er kjent med innholdet.


Plan for pedagogisk praksis er pensum.

Deles ut til studentene ved oppstart av studiet.

Overlappende emner

-

Samfunnsfag - SF110L

Studiepoeng 12



Studiested Bodø



Emneansvarlig Odd Ståle Eide


Emneevaluering Fagråd benyttes til underveisevaluering av faget. I tillegg vil skriftlige vurderinger inngå i både underveis- og sluttevaluering.

Innhold

I samfunnsfaget står det historiske og samtidsmessige perspektivet på barndommen sentralt. Fokus settes også på barnehagen som samfunnsinstitusjon og førskolelærerens rolle som profesjonell fagperson. Faget omfatter kunnskap på individ -, organisasjons - og samfunnsnivå.

Faglig kunnskap Studentene skal

ha kjennskap til aktuelle samfunnsvitenskapelige begreper, teorier og perspektiver ha kunnskap om aktuelt lovverk, om taushetsplikt og personvern, om det juridiske grunnlaget for forebyggende barnevern, om rettigheter som gjelder barn med spesielle behov, ha kunnskaper om familie og barndom i dagens samfunn og i historisk og flerkulturelt perspektiv

ha kunskaper om organisasjonsteori og organisasjonskultur og om barnehagen i det politisk-administrative systemet ha innsikt i førskolelærerens profesjonelle rolle i forhold til barnas familie, barnehagens eier, til samarbeidspartnere utenfor barnehagen og til nærmiljøet

Pedagogisk arbeid med barn Studentene skal

kunne planlegge og gjennomføre pedagogiske opplegg innenfor samfunnsfaglige temaer, lagt til rette for små barn i barnehagen ha kompetanse i ledelse i tråd med førskolelærernes ulike lederoppgaver kune samarbeide med barnehagens nærmeste samarbeidspartnere

Studieplaner


ha profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverretatlig i barnehagen

Samhandling og refleksjon Studentene skal

kunne møte foreldre/foresatte og barn med ulik bakgrunn med respekt kunne ta initativ til lokalt utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling i barnehagen ha et reflektert forhold til begreper som kjønnsforskjeller, likestilling, sosial ulikhet og velferdsstaten ha evne til etisk refleksjon i forhold til sin egen yrkesrolle


Studenter tatt opp ved førskolelærerutdanninga.

Forkunnskapskrav

Generelle


Ingen.

Undervisningsform

I forbindelse med det skriftlige arbeidskravet vil studentene få inntil 1,5 time obligatorisk veiledning i gruppe

Undervisningen i samfunnsfag er obligatorisk og vil bestå av forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid, tema- og prosjektarbeid samt elektroniske kommunikasjonsformer (internettbaserte diskusjonsfora i Fronter/e-post m.m). For den samlingsbaserte fulltidsutdanning, forsterkes kravet til studenten om selvstendig arbeid og egeninnsats.


Samfunnsfag vil være et av fagene i et prosjektarbeid underveis i studiet. Prosjektarbeidet "Barns oppvekstmiljø" er obligatorisk og vurderes av faglærerne som er involvert til bestått/ikke bestått. Prosjektarbeidet må være bestått for å få godkjent kurset i samfunnsfag.

Studenten skal i løpet av vårsemesteret levere inn et skriftlig arbeidskrav i gruppe. Oppgaven gir innsikt og trening i analyse av samfunnsfaglige problemstillinger, og det vil bli gitt veiledning underveis i arbeidet. Omfanget på oppgaven vil være ca.10 sider. Oppgaven teller 40 % av eksamenskarakteren, 5 studiepoeng. Informasjon om innleveringsfrist og retningslinjer for oppgaveskrivingen vil bli gitt i løpet av høstsemesteret. Nærmere opplysning om sensurering vil foreligge ved semesterstart.

Dagseksamen i vårsemesteret: Studentene skal gjennomføre en 5 timers dagseksamen i vårsemesteret med karaktervurdering. Denne teller 60 % av eksamenskarakteren, 7 studiepoeng. Det forutsettes at studentene har godkjent deltakelse på emnet for å kunne framstille seg for eksamen. Nærmere opplysning om sensurering vil foreligge ved semesterstart. Praksis: Praksis er viktig i forhold til faget. I praksisopplæringen bidrar faglærer med sin fagspesifikke og fagdidaktiske kompetanse.

All undervisning i faget er obligatorisk. Ved fravær som overstiger 20% vil ikke kurset bli godkjent.


Bok:

Larsen, A.K og Vaagan Slåtten, M: En bok om oppvekst: Samfunnsfag for førskolelærere. 2. utgave: 2008.

Bergen: Fagbokforlaget.

Kompendium:

Barns oppvekst (ca. 200 sider)

Kompendiet kjøpes i kompendieutsalget ved avdeling for lærerutdanning.

Lovstoff:

· Lov om barnehager, m.forskrifter.

· Rammeplan for barnehagen

Pensum vil totalt utgjøre ca. 800 sider.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: SF110L-005 Samfunnsfag - skoleeksamen høst, 4 studiepoeng SF110L-006 Samfunnsfag - skoleeksamen vår, 4 studiepoeng SF110L-007 Samfunnsfag - oppgave, 4 studiepoeng

årstrinn 2

Studieplaner


Drama - DD116L

Studiepoeng 10



Studiested Bodø



Emneansvarlig Renata Schneider


Kostnader Innkjøp av bøker, teaterbiletter og eventuelt studietur.

Emneevaluering Bestått/ikke bestått Bokstavkarakter (A-F)

Innhold

Dramatiske ferdigheter, slik som variert stemmebruk, kroppsuttrykk og improvisasjon.

Dramafagets røtter og fundament.

Dramafagets byggestener: Forløp, metoder og teknikker.

Fagets didaktikk i forhold til arbeid i barnehagen.

Lekens linjer til teater og drama.

Teater som kunstuttrykk og som dramapedagogikk.

Betydningen av teater og dramatisk spill for samfunnet.


Studenter som er tatt opp til Bachelor i Førskolelærerutdanningen

Forkunnskapskrav

Opptakskrav til Førskolelærerutdanningen.

Undervisningsform

Undervisning i hel/delt klasse, prosjektgrupper med personlig refleksjon og veiledning.


Obligatorisk frammøte og deltakelse i undervisningen.

Godkjenning av prosjektet i flerkulturell forståelse.

Praktisk gruppeeksamen med gruppekarakter.

Individuell skriftlig eksamen med individuell karakter. Antall sider: min. 6 (10 000 tegn), max. 10 (16.600 tegn).


Obligatorisk (ca 500 sider):

Hernes Leif/ Horn, Gunnar/ Reistad Helge: "Teater for barn", Tell forlag a.s 3. opplag 2000

Aud Berggraf Sæbø: " Drama i barnehagen", Universitetsforlaget, 2003

Kompendium

En profesjonell teaterforestilling - obligatorisk

Anbefalt litteratur:

Widar Aspelin/Klausine Røtnes: "Den magiske barnehagen", Pedagogisk forum

Hernes Leif/ Horn, Gunnar/ Reistad Helge: "Lek, dans og teater", Tell forlag a.s 2. opplag 1995

Studieplaner


Britt Paulsen: "Det skjønne" Ad Notam Gyldendal, 1998

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: DD116L-001 Drama - skriftlig skoleeksamen, 5 studiepoeng DD116L-002 Drama - praktisk gruppeeksamen, 5 studiepoeng

Forming - KH120L

Studiepoeng 10



Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.

Studiested Bodø



Emneansvarlig Kersti Mia Maria Jensen


Kostnader Materialavgift på kr 200 betales ved starten av høstsemesteret.

Emneevaluering Studentene evaluerer faget skriftlig og muntlig midtveis og ved slutten av emnet.

Innhold

Faglig kunnskap

Studentene skal

ha kunnskaper om og ferdigheter i å bruke form og farge som virkemidler i visuelle uttrykk ha kunnskaper om og ferdigheter i å bruke materialer, redskaper og teknikker være fortrolige med barns særegne uttrykksformer og kunne gjenkjenne barns utvikling i arbeid med to- og tredimensjonal form ha kjennskap til kunst og formkultur med ulik kulturell forankring ha innsikt i og kunnskaper om den estetiske og pedagogiske betydningen av de fysiske omgivelsene og kunne legge til rette et estetisk og inspirerende miljø som ramme rundt barns hverdagsliv

Pedagogisk arbeid med barn

Studentene skal

kunne ta utgangspunkt i barns uttrykk og utforskning av sine fysiske omgivelser ute og inne i det pedagogiske arbeidet være i stand til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere skapende prosesser for barn på ulike alderstrinn og med ulike forutsetninger og sørge for progresjon i barnas aktiviteter

kunne bruke ulike kunst- og formuttrykk i arbeidet med barn ha innsikt og ferdighet i hvordan skapende virksomhet foregår, og kunne formidle denne kunnskapen kunne analysere og vurdere ulike kunst- og formuttrykk i arbeidet med barn

Samhandling og refleksjon

Studentene skal

vise evne til å dokumentere skapende prosesser for barn på ulike alderstrinn, med ulik kulturbakgrunn og med ulike forutsetninger kunne analysere, kritisk vurdere og reflektere over muligheter og begrensninger for formingsaktiviteter i barnehagens inne- og uteområder og kunne bruke denne innsikten i veiledning av personalet i barnehagen.


Studenter som er tatt opp ved Bachelor Førskolelærerutdanning.

Forkunnskapskrav

Opptakskrav til Førskolelærerutdanningen.


-

Undervisningsform

Studieplaner


Det praktisk arbeidet har hovedvekt og danner utgangspunkt for det øvrige arbeidet i emnet. Utforsking og eksperimentering, problemløsning og kreativ utfoldelse i arbeid med tekstil, keramikk, tre og bilde skal gi kunnskap, ferdighet og forståelse. God læring forutsetter at studentene driver arbeidet sjølstendig og at de aktivt søker veiledning. Dokumentasjon av prosessen fra idéutvikling fram til ferdig produkt er en del av oppgavene.

Diskusjon om og refleksjon over fagområdets kulturelle plass og didaktisk refleksjon over betydningen denne typen praktisk og estetisk arbeid kan ha for barn, er viktige videreføringer av studentenes egne erfaringer. Den skriftlige delen av oppgavene skal synliggjøre hvordan man kan tilrettelegge/tilpasse faget for barn i barnehage.


Gjennom studiet foregår ei formativ tilbakemelding der studentene får respons på eget skapende arbeid. Den uformelle vurderingen er en del av arbeidmåtene i forming. Det er et krav om at arbeidene skal være sett av faglærer før de legges fram til eksamen.

Følgende arbeidskrav må være bestått for å få endelig karakter i faget.

Arbeidskrav (prosjekt) - KH120L 003

uteforming: kreative prosesser i gruppe flerkulturelt tverrfaglig prosjekt

Arbeidskrav (deltaking i undervisning) - KH120L 005

Deltaking i undervisning med minst 80 %

Praktisk arbeid (eksamensutstilling) - KH120L 006

Praktisk eksamen er en utstilling av studentenes forminsgprodukter og prosessdokumentasjon. Og i tillegg svar på fagdidaktisk oppgave knyttet til de ulike praktiske eksamensoppgavene.


Antall sider: ca 350 s Jytte Andersen: Det gjemmer seg i blyanten - en bok om barns bildespråk Carlsen og Samuelsen: Inntrykk og uttrykk (1988) (Oslo:Gyldendal) Karin Walin: Reggio Emilia och de hundra språken (Liber utbildning) Mona Mentzoni Eilertsen: Leire for liten, leire for stor (1994) (HBO) Ann Forslind: Farger - Lek og eksperiment (Eide forlag) Mia Jensen: Tiden det tar, kompendium.

Støttelitteratur

R. Høyberg-Pedersen: Alle barn kan tegne (1972) (Oslo:Cappelen) Lowenfeld og Brittain: Kreativitet og vækst (1979) (Gjellerup) Trageton og Gullberg: Barns skapande leik 2-7 år (1986) (Cappelen) Anne Marie Holm: Børns billedverden (1984) (Københ.: Forl.Børn og unge) Vivian Herner Gullberg: Barns billedskaping (1995) (Høgskolen Stord) Anna Barsotti: Skapende kommunikasjon i R. E. (Pedagogisk forlag)

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: KH120L-006 Forming - praktisk eksamen, 10 studiepoeng

Matematikk - MA119L

Studiepoeng 10



Studiested Bodø



Emneansvarlig Øyvind Jacobsen Bjørkås


Innhold

Læring i matematikk. Variasjon i forutsetninger.

Vurdering, planlegging og gjennomføring av undervisning i matematikk. Læringsbaner

i tall- og regneforståelse, geometrisk form- og romforståelse og måling.

Undervisningsform

Prosjektarbeid, forelesninger, oppgaveløsning i grupper, praksisoppdrag og framlegg.

Studieplaner



Vurderinga omfatter:

Arbeidskrav - obligatorisk oppmøte

Semesteroppgave knytta til praksis, teller 40% av samlet karakter. Bokstavkarakter A-F

Skriftlig eksamen, teller 60% av samlet karakter. Bokstavkarakter A-F


Solem, I. H. og Reikerås, E. K. L. (2009). Det matematiske barnet. Bergen: Caspar forlag.

Magne, O. (2003). Barn oppdager matematikk. Klepp stasjon: Info Vest forlag.

Kompendium bestående av:

Clements, D. H. and Sarama, J. (2009). Learning and teaching early math. The learning trajectories approach. New York: Routlegde. Kap. 3 og 8 (48 s.)

Gifford, S. (2005). Teaching mathematics 3-5. Developing learning in the foundation stage. Maidenhead: Open University Press. Kap. 1-4.

Nutti, Y.J. (2003). Räkna och mäta på samiskt vis. Nämnaren nr 4/2003 s. 37–42. Høines, M.J. (1998). Begynneropplæringen. Caspar forlag. Utdrag: side 37-64 og side 77-94. Alseth, B. (1998). Matematikk på småskoletrinnet. Utdrag s. 9-30. Doverborg, E. og Pramling Samuelsson, I. (2000). Att utveckla små barnsantalsuppfattning. I Wallby, K. et al. (red.): Matematik från början.Göteborg: NCM. s. 99-120. Sterner,G. (2007). I lek utvecklar barn rumsuppfattnig och språk. I Doverborg,E. og Emanuelsson, G. (red.). Små barns matematik. Göteborg: NCM. s.17–28.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MA119L-002 Matematikk - rapport fra praksis, 10 studiepoeng MA119L-005 Matematikk - skoleeksamen, 6 studiepoeng

Musikk - MU115L

Studiepoeng 10



Studiested Bodø



Emneansvarlig Ola Kåre Mikkelsen


Kostnader Ev. innkjøp av gitar for de som velger det.

Innkjøp av pensumlitteratur

Ca. 3000.-

Emneevaluering Studenter og lærere foretar en evaluering av studiet i løpet av vårsemesteret.

Innhold

Sang eller spill på gitar

Musikkpedagogiske og musikkfaglige emner:

* Musikkens betydning i tidlig barndom

* Musikkspråkets egenart og de musikalske grunnelementer

* Barns musikalske utvikling 0-6 år

* Didaktisk planlegging og ledelse av varierte musikkaktiviteter (sang, bevgelse / dans, instrumenter, lytting) i barnehagen

* Musikk, lek og kommunikasjon

* Musikk og barn med spesielle behov


Studieplaner

* Ulike musikk- kulturer


Studenter som er tatt opp til 3-åring førskolelærerutdanning

Forkunnskapskrav

Opptakskrav til førskolelærerutdanningen.

Undervisningsform

Studentene velger mellom sang/stemmebruk eller akkompagnementsspill (gitar). Undervisningen blir gitt i grupper.

Den øvrige undervisning vil bli gitt i hel klasse/delt klasse og er organisert i tema som er felles med norsk, forming og drama.

Høstsemestret har følgende tema:

* Kulturelt minnearbeid og språkenes særpreg

* Barns språkutvikling i "de hundre språk"

* Kulturens språk i møte med barn

Vårsemestret har bl.a. tema: Kulturforståelse. Her inngår et tverrfaglig prosjekt.

Praksis vil være en arena hvor studentene får erfaringer med musikk og barn som kan danne grunnlag for refleksjoner rundt musikkfaget i barnehagen.


Følgende arbeidskrav inngår:

* Godkjent prosjekt flerkulturell forståelse

* Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Avsluttende vurderingen av emnet omfatter:

* En gruppeoppgave bestående av en praktisk og en skriftlig del i høstsemestret. Denne oppgaven teller 10% av endelig karakter. Intern sensur.

* En individuell skriftlig oppgave (hjemmeeksamen) i vårsemestret. Omfang ca. 10000 tegn (ca. 6 sider). Denne oppgaven teller 50% av endelig karakter. Intern sensur.

* Praktisk eksamen i sang eller spill. Den enkelte student kan velge; enten en individuell eksamen, eller en gruppeeksamen (max 4 studenter pr. gruppe). Individuell karakter som teller 40% av endelig karakter.


Pensumlitteratur:

Morten Sæther og Elin Angelo Aalberg: Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for førskolelærerstudenter. Universitetsforlaget 2006.

Hammershøy, Henny: Barnets musikalske vei. Barn og musikk fra 0-6 år. Tano 1995.

Holen, Atrid & Nordberg, Harald: Den store barnesangboka. Aschehoug. Oslo 1991

Stehouwer, Gulle: Musikk mellom liten og stor. Musikkaktiviteter for barn 0-6 år og foreldre. Hvorfor og hvordan? Norsk Musikkforlag 1998.

Stehouwer, Gulle og Nilsen, Helene: Den første sang.Musikklek for barn 0-3 år og foreldre. Norsk Musikkforlag 1994.

Kompendier ( selges ved hendvendelse i ekspedisjonen):

Sæther, Rigmor: Musikk i barnehagen. Forelesningskompendium i musikkpedagogikk, førskolelærerutdanningen. HiBO 2000.

Anbefalt litteratur (ikke pensum)

Widar Aspeli / Klausine Røtnes: Den magiske barnehagen. Pedagogisk forum

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: MU115L-001 Musikk, 10 studiepoeng MU115L-002 Musikk, 4 studiepoeng MU115L-003 Musikk, 5 studiepoeng

Norsk - NO125L


Studieplaner

Studiepoeng 15



Studiested Bodø



Emneansvarlig Reidun Bottenvann


Emneevaluering Evaluering av emnet skjer underveis i semesteret og som sluttevaluering. Evalueringen foregår skriftlig og muntlig samt i form av samtaler mellom fagråd (studentrepresentanter fra klassen) og faglærer.

Innhold

Barns språkutvikling muntlig og skriftlig

utvikling av språk og kommunikasjon på ulike alderstrinn den første skriftspråkutviklinga norsk som andrespråk språkvansker kreativ språkstimulering i barnehage og 1.klasse skrive-og leseopplæring i 1.klasse

Barnelitteratur

billedbøker og illustrerte tekstbøker muntlige og skriftlige fortellinger eventyr og sagn barns egen kultur rim og regler, lyrikk for barn

Kulturformidling gjennom fortelling, høytlesing og gledesfylt lek med språket i barnehage og 1. klasse.

Barns egne skapende kulturelle uttrykk gjennom fortelling, fabulering og lek med språket.

Kreativ og kritisk bruk av IKT, bl.a. gjennom bruk av datamaskin i den første skrive- og leseopplæringa.


Studenter som er tatt opp til treårig førskolelærerutdanning.

Forkunnskapskrav

Opptakskrav til førskolelærerutdanning. Ellers ingen spesielle forkunnskaper.

Undervisningsform

"Kulturens ulike språk " er det overordnede perspektivet for fagene norsk, drama, forming og musikk som alle ligger i 2.studieår.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, individuelt arbeid og prosjektarbeid.

Norsk skal samarbeide med fagene drama, forming og musikk gjennom temaorganisering og prosjektarbeid.

I temaorganisering foregår undervisninga i de ulike fagene hver for seg, men med et felles fokus.

I prosjektarbeid arbeider studentene i grupper med ei flerfaglig tilnærming i forhold til overordnede problemstillinger.

Følgende tema skal være felles for norsk, drama, forming og musikk i høstesemesteret :

Kulturelt minnearbeid og språkenes særpreg Barns utvikling i "de hundre språk" Kulturens ulike språk i møte med barn

I vårsemesteret er temaene i særlig grad knyttet til et flerkulturelt perspektiv, med Kultur og natur som innfallsvinkel for studietur, og et prosjekt om kulturforståelse. I dette prosjektet er også fagene pedagogikk og KRL med.

Det neste og siste temaet setter i særskilt grad fokus på småskoletrinnet, med vekt på lese- og skriveopplæring. Dette temaet forbereder grunnskolepraksis som ligger i høstsemesteret 3.år, hvor studentene skal observere lese- og skriveopplæring.

I praksisperioden i 2.studieår vektlegges ledelse, med vekt på pedagogisk ledelse. Her skal studentene observere hvordan pedagogisk ledelse kommer til uttrykk gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon.


Tilstedeværelse i undervisninga er obligatorisk, i tråd med reglene for samlingsbasert førskolelærerutdanning (generell del av studieplanen). Tilstedeværelse under 80% av timene kan medføre at studenten ikke får karakter i faget.

Følgende deleksamener inngår:


Studieplaner

Godkjent frammøte Presentasjon av oppgave gruppe / individuell En skriftlig, individuell oppgave, målform nynorsk. Omfang 10 000 tegn, uten mellomrom (ca 6 sider). Denne oppgaven vurderes med bokstavkarakterer (A-F) der F innebærer Ikke bestått. Oppgaven teller 50% av endelig karakter.

Arbeidskrav: Prosjektet Flerkulturell forståelse skal presenteres muntlig gjennom bruk av alle de estetiske fagene. I norsk vurderes presentasjonen til Bestått/Ikke bestått.

Skriftlig eksamen 5 timer, målform bokmål. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer (A-F) der F innebærer Ikke bestått. Eksamen teller 50 % av endelig karakter.

Studentene skal dokumentere kunnskaper i begge de norske målformene. Den individuelle oppgaven skal være på nynorsk, eksamen skal være på bokmål.


Teoripensum (med forbehold om mindre endringer):

Mjør, Ingeborg/ Birkeland,Tone/ Risa, Gunvor: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar (LNU)/Cappelen Oslo 2000 (230s)

Høigård, Anne : Barns språkutvikling muntlig og skriftlig,Tano Aschehoug 1999 (315s)

Solstad, Trine: Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen Universitetsforlaget 2008 (144s)

Mjør, Ingeborg (red.) Kulturbarnehagen Det Norske Samlaget 2002 Utvalgte kapitler (50s)

(Andre artikler fra Kulturbarnehagen vil bli brukt i musikk, forming og pedagogikk, hele boka er derfor aktuell å bruke i studiet)

Høigård, Anne, Mjør, Ingeborg, Hoel, Trude: Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Kunnskapsdepartementet 2009 (68s)

Marit Gjervan: "Med fleire språk i barnehagen" i Marit Gjervan (red.): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold Kunnskapsdepartementet 2006 (8s)

Lesesenteret i Stavanger: Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. 2007 (66s)

Lorentzen, Rutt Trøite: "IKT for dei minste" (12 s) i Moslet, Inge (red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok(artikkelen kopieres) Universitetsforlaget 2001

Antall sider: 893

I tillegg kommer et utvalg fagartikler som presenteres underveis i studiet (50-100s)

Tekstpensum (med forbehold om mindre endringer):

Både bokmåls- og nynorsktekster skal være representert.

Pekebøker, billedbøker, illustrerte tekstbøker og faktabøker, som for eksempel:

Kari Stai: Jakob og Neikob Gro Dahle og Svein Nyhus: Snill eller Roy Vegard Markhus: Redd Barbro Lindgren og Eva Erikson: Ei av bøkene om Pål Olof og Lena Landstrøm: Ei av bøkene om Bø og Bæ Jon Ewo og Bjørn Ousland: Historien som ikke ville slutte Svein Nyhus: Verden har ingen hjørner Lisa Aisato N'jie Solberg: Mine to oldemødre Maria Parr: Vaffelhjarte eller Tonje Glimmerdal Kine Hellebust: Ho Kjersti og eg Frode Grytten: Gabba gabba, hey! Pija Lindenbam: Gitte og gråulvene Bjørn Rørvik og Per Dybvig: Værhårene

Eldre litteratur for barn, som for eksempel:

Thorbjørn Egner: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen Anne-Cath. Vestly: Lillebror og Knerten Alf Prøysen: Teskjekjerringa Astrid Lindgren: Emil i Lønneberget Ei billedbok fra begynnelsen av forrige århundre, f.eks. Elsa Beskow: Putte i blåbærskogen

Ei faktabok for barn, for eksempel:

Ei faktabok for barn, f.eks: Barnas flora av Bissa Falk og Lena Kallenberg Mine små leksikon. Serie på 18 bøker. Til norsk ved Ragnar Hovland

Tradisjonsstoff - Eventyr, sagn, fabler

Følgende samlinger/ forfattere skal være representert:

Asbjørnsen og Moe Regine Normann H.C. Andersen Samiske eventyr og sagn Eventyr fra den vide verden Fabler

Rim og regler, dikt for barn, barns egen kultur

Norsk Billedbok for barn


Studieplaner

Elling Holst og Eivind Nielsen: Et utvalg dikt,regler,viser der Andre Bjerke, Inger Hagerup og Alf Prøysen skal være representert ( 10-15 s) Svanhild Bergly: Sånn lekte vi (s1-38), Bodø 1995

4 medietekster (Barnefilm, teater for barn og barnetv-program skal være representert)

Semesterplan vil foreligge ved studiestart.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: NO125L-001 Norsk - oppgave, 15 studiepoeng NO125L-002 Norsk - skoleeksamen, 9 studiepoeng

Praksis i førskolelærerutdanning - 2.studieår: Barnehagepraksis - PR101L

Studiepoeng



Studiested Bodø






Innhold

Praksisopplæringen ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø har et omfang på 20 uker. Praksis omfatter både praksis i barnehage og praksis i 1.klasse i grunnskolen. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og å bearbeide sine erfaringer.

Ifølge Rammeplan for førskolelærerutdanning, 2003, skal studentene i løpet av praksisperiodene og teoriundervisning utvikle: Faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse.





Forkunnskapskrav

Undervisningsform


For studentene er fremmøte på praksis seminaret obligatorisk. Praksisseminar er betegnelsen på studieperioden like før og etter praksisperioden. Praksisperiodene i barnehage ligger i 1. og 2. og 3. studieår i førskolelærerutdanningen. Praksisseminaret skal ha et tverrfaglig innhold representert ved de ulike fag som hvert av studieårene representerer, alle faglærere har her et ansvar. Arbeidsmetodene på praksisseminaret varierer mellom forelesning, gruppearbeid, arbeid med case, etc.


Vurdering er en nødvendig del av praktisk veiledning. Veileder / øvingslærer vil hele tiden vurdere både yrkesadferd og teoretisk innsikt. Profesjonen som førskolelærer krever kunnskap, innsikt og forståelse på en rekke områder. Det er ikke snakk om bare å vurdere teoretisk kunnskap og teoretisk innsikt, men også måten denne innsikten anvendes på i det praktiske arbeidet. Det praktiske arbeidet vurderes fortløpende i forhold til de krav som praksisfeltet stiller.

Svakheter avdekkes og det arbeides videre med å utvikle ferdighetene opp til et tilfredstillende nivå. Også de sterke sider som studenten har i forhold til det praktiske arbeidet kommer fram, og disse styrkes videre ved refleksjon og bevisstgjøring hos studenten selv. Veileder / øvingslærer er yrkesfeltets representant overfor studenten.


Studieplaner

De reelle yrkeskravene blir konkretisert og tydeliggjort, og status i utviklingen gjøres i forhold til dette. Uten en slik løpende vurdering av praktisk yrkesferdighet blir veiledningen uten innhold.

Ved førskolelærerutdanningen ved HiBo vektlegger vi vurderingsarbeidet som kvalitetsarbeid, og ser det som viktig at studentene utvikler evne til å vurdere eget arbeid slik at erfaringene fra praksis bearbeides og blir til personlig integrert kunnskap, og en del av dem selv. ”Vurdering i førskolelærerutdanningen skal tjene flere hensikter. Den skal: - hjelpe studentene til å se hvor de står i forhold til mål og forventninger i lærerstudiet, og

dermed være til hjelp for deres egen utvikling i studiet - gi informasjon om de kvalifikasjoner studentene har for å kunne gå inn i førskole-

læreryrket og for videregående studier - gi utdanningsinstitusjonen og den enkelte lærer informasjon om undervisningen og de

kvaliteter som kjennetegner læringsprosesser og resultater - være et grunnlag for kontinuerlig fornyelse og videreutvikling av studietilbudet til

studentene - være et hjelpemiddel til å opprettholde god kvalitet i utdanningen”

( Rammeplan for førskolelærerutdanning, side 15)


Vi forutsetter at øvingslærer og student har små korte veiledende samtaler under det daglige arbeidet, og mer forberedte veiledningstimer ukentlig. Det er som tidligere nevnt viktig at studenten gies mulighet til selvvurdering. Før de ukentlige samtalene er det viktig at øvingslærer noterer ned det hun/han vil ta opp, og underbygger sine synspunkter med observasjon som er gjort underveis i praksis. I tillegg til spesifikk vurdering av gjøremålene og oppgaver som øvingslærer har observert i arbeidet, bør studentens innsats drøftes i forhold til målene for praksisperioden.

Øvingslærer plikter å gi studenten:

Midtveisvurdering Halvveis i praksisperioden skal øvingslærer gi en kort foreløpig vurdering. Vurderingen gies skriftlig. Vurderingskriteriene bør gjennomgåes, i tillegg kan det trekkes inn andre momenter ut fra hva øvingslærer og student mener er viktig å sette fokus på. Denne midtveisevalueringen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisevalueringen gjelder for alle praksisperiodene. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun er kjent med innholdet. Sluttvurdering

Øvingslærer skal i slutten av praksisperioden gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Vurderingen må sees i sammenheng med mål for den enkelte praksisperiode. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen få en veiledende funksjon. Sluttvurderingen danner et av grunnlagene i studentens forberedelse av neste praksisperiode. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun/han er kjent med innholdet.




Overlappende emner

-

Religion, livssyn og etikk - RL122L

Studiepoeng 12



Studiested Bodø



Emneansvarlig Renate Eggen


Emneevaluering Det gjennomføres underveis- og sluttevaluering i henhold til Høgskolens kvalitetssikringssystem.

Innhold

Faget er organisert etter følgende fire emneområder: 1) Religionspedagogikk og religionspsykologi (3 studiepoeng) 2) Kristen tro og tradisjon (3 studiepoeng) 3) Allmenn religions- og livssynsorientering (3 studiepoeng) 4) Etikk (3 studiepoeng) 1. RELIGIONSPEDAGOGIKK OG RELIGIONSPSYKOLOGI · Grunnlagsproblemer knyttet til forholdet mellom egen tro, lojalitet overfor lover og regelverk, og toleranse i møte med et økende religiøst og kulturelt mangfold.


Studieplaner

· Barns religiøse utvikling og sosialisering, deres forestillinger og spørsmål. · Didaktiske problemer og metoder knyttet til verdiformidling og religiøs tradisjonsformidling i barnehagen; differensiering og tilpasning til det enkelte barns kulturelle og religiøse bakgrunn; foreldresamarbeid, barns spontane spørsmål, høytidsmarkering. · Kriterier for vurdering av hjelpestoff og opplegg. · Barnehagens planverk i forhold til grunnleggende verdier, religion, livssyn og etikk. 2. KRISTEN TRO OG TRADISJON · Kristen begrunnelse for barnets egenverdi og rettigheter. · Bibelens hovedlinjer og fortellinger: Jesu liv og gjerning. · Hovedpunkter i den kristne tro ut fra de tre trosartiklene og budskapet knyttet til høytidene jul, påske og pinse. · Døden og det kristne framtidshåp. · Kristendommen som kulturtradisjon og i vår tids kultur. · Konfesjonskunnskap og praktisk kirkekunnskap knyttet til lokalsamfunnet. 3. ALLMENN RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING · Religionssosiologiske begreper og problemfelt. · Religionsfrihet, toleranse og minoriteter. · Hovedtrekk ved noen verdensreligioner · Grunntrekk ved ikke-religiøse livssyn, f.eks. humanetikk. 4. ETIKK · Etiske grunnlagsproblem, begreper, definisjoner, modeller. · Forholdet mellom etikk og pedagogikk, yrkesetiske tema. · Hovedmomenter i aktuelle etiske system, f.eks. kristendommen, humanetikken. · Aktuelle etiske problem i samfunnet. · Etisk veiledning og verdiformidling i barnehage og overfor seksåringene i skolen.


Studiet i religion og etikk er basert på at studentene har grunnleggende kunnskaper om religion, livssyn og etikk fra grunnskole og videregående skole.

Undervisningsform

Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap innebærer med et omfang på 12 studiepoeng tilsammen ca. 8 ukers ( 320 t) fulltids studium. En del av studiet i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap vil være rent fagstudium, mens enkeltemner vil kunne dra nytte av felles undervisning med andre fag. I heltidsutdanningen er faget sentralt i det flerfaglige tema-/prosjektarbeidet flerkulturell forståelse i 2. studieår.

Arbeidsmåtene vil ellers variere mellom forelesninger, klassedrøftninger, gruppearbeid og IKT-baserte arbeidsmåter. Selvstendig arbeid med fagstoffet individuelt og i grupper er en viktig del av studiet i religion og etikk.

Praksis er en integrert del av arbeidet med faget. I praksisperioden skal studentene arbeide med en eller flere oppgaver av fagdidaktisk karakter. Særlig aktuelt er observasjon av barn/personale i møte med religiøse/etiske tema og utprøving av faglig relevante arbeidsmåter og/eller læremidler. Slike oppgaver samordnes med andre fag og resultater drøftes etter praksisperioden. Faglærer besøker noen av studentene i praksisperioden etter nærmere avtale og deltar i veiledning og evaluering av praksisen


Vurderingen er basert på følgende elementer:

Godkjent frammøte Arbeidskrav: Muntlig presentasjon i gruppe. Arbeidskravet vurderes til Godkjent/Ikke godkjent Ei mappe som skal inneholde følgende fagtekster: 1. Refleksjonsnotat, 2. Praksisoppgave, 3. Fordypningsoppgave. Mappa vurderes med bokstavkarakterer (A-F) der F innebærer Ikke bestått.

En individuell 4 timers skriftlig skoleeksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer (A-F) der F innebærer Ikke bestått.

I den samlede karakteren for faget vil mappen telle 60 prosent og skriftlig eksamen 40 prosent.


• Breilid, Halldis og Tove Nicolaisen: På skattejakt i fortellingsuniverset. Fortelling i religionene. Fagbokforlaget 2007 (ca. 85 s.).

• Børresen, Beate /Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, Bergen: Fagbokforlaget, 2008, kap. 1-4. (ca. 60s.)

• Eidhamar, Levi Geir: Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Høyskoleforlaget 2002. (Ca. 200 s. utenom bilder og kapittel 8 og 9, som ikke er pensum).

• Kringlebotn Sødal, Helje: Kristen tro og tradisjon i barnehagen. 3. utgave, Høyskoleforlaget 2009. (Ca. 280 s.).

• Kristiansen, Roald: Samisk religion og læstadianisme. Fagbokforlaget 2005 (ca. 90 s.).

• Leer-Salvesen, Paul og Levi Geir Eidhamar: Nesten som deg selv. Barn og etikk. 3. utg. Høyskoleforlaget 2008. (Ca. 170 s.).

Anbefalt litteratur:

· Bibel for barn, IKO-Forlaget og Verbum/Bibelselskapet 1996.

· Bugge, Kari E., Oddbjørn Sandvik, Hilde Eriksen (red.): Sorg. Fagbokforlaget 2003.

· Bugge, Renate Grønvold: Når krisen rammer barn og unge. Høgskoleforlaget 2008.

· Gjervan, M., Andersen C. E., Bleka M.: Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo 2006.

· Gjervan, Marit (red.): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Kunnskapsdepartementet 2006.


Studieplaner

· Jacobsen, Knut A. (red.): Verdensreligioner i Norge. Universitetsforlaget 2001.

· Neegaard, Gunnar: Når Gud bestemmer menyen. Regler om mat og drikke i verdensreligionene.

· Ringnes, H. K., Sødal, H. Kringlebotn: Jehovas vitner. En flerfaglig studie. Universitetsforlaget 2009.

Internasjonal og forskningsbasert litteratur til enkelte emner: Religionspedagogikk og religionspsykologi:

- Hartman, S.G.: Barns livsfrågor som pedagogisk arena. Linköping 1992. - Fowler, J. W. : Stages of faith. The psychology of human development, New York 1981.

Kristen tro og tradisjon: - McGarth, A.E.: Christianity. An Introduction. 2nd. ed. Oxford 2006.

- Ramsfjell, A. (1999) : Barnebibelen som sjanger: Bibeltekst - Forkynnelse - Oppdragelse, I: Palmenfeldt, red.: barndomens kulturalisering. Barnkulturforskning i Norden 1, Åbo 1999.

Allmenn religions- og livssynsorientering: - Breilid, Halldis og Tove Nicolaisen: I begynnelsen var fortellingen. Fortelling i KRL. Universitetsforlaget 2000.

- Rothstein, M. (red.): Politikens håndbog i verdens religioner. København 2000.

- Smart, N.: The World's Religions. Old Traditions and Modern Transformations. Cambridge - New York 1998.

- Neusner, J. & Avery-Peck, A.J. (eds.): The Blackwell Companion to Judaism, 2003.

- Vogt, K.: Islam-tradisjon, fundamentalisme og reform, Oslo 2005.

- Flood, G.: An introduction to Hinduism. Cambridge 1996.

- Harvey, P.: An Introduction to Buddhism. Theachings, history and practices. Cambridge 1990.

Etikk: - Holm, J. & Bowker, J. (eds.): Making Moral Decisions. London 1998.

Overlappende emner

Følgende emner gir studiepoengsreduksjon: RL122L-001 Mappeeksamen, 7 studiepoeng RL122L-002 Skoleeksamen, 5 studiepoeng

Bacheloroppgave - FL200L

Studiepoeng 15


Undervisningssemester Vår 2012

Studiested Bodø




E- postadresse [email protected]

Innhold

Innhold:

Oppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling og skal legge vekt på drøfting og refleksjon av teori, i hovedsak hentet fra pedagogikk og fordypningsfaget. Studenten skal vise metodiske kunnskaper og ferdigheter. Oppgaven skal være profesjonsrettet og praksisnær. Oppgaven skal ha et omfang på ca. 25 sider.

Studenten har ansvar for nødvendig avklaring av søknad til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, NSD.


Studenter som er tatt opp til Bachelor førskolelærerutdanning.

Undervisningsform


Studieplaner

Studenten presenteres for oppgaven medio 4.semester hvor de også velger fordypningsfag. Første utkast til fremdriftsplan leveres primo juni i 4.semester. Endelig prosjektbeskrivelse med fremdriftsplan leveres innen utgangen av august og skal godkjennes av veileder innen medio september. Det vises til de ulike fagenes semesterplaner for eksakt dato.

Obligatorisk veiledning på metodekapittelet, samt siste frist for veiledning kunngjøres når framdriftsplanen er godkjent. Oppgaven leveres medio april 6.semester.

Det gis 5 timer veiledning på oppgaven, elektronisk og i møter, individuelt og i grupper. Veiledningen deles mellom to veiledere; en fra pedagogikk og en fra fordypningsfaget.


Kunnskaper:

Studenten skal kunne holde seg oppdatert på norsk og internasjonal forskning innenfor barnehageområdet.

Studenten skal kjenne til relevant fag - og yrkesetiske problemstillinger knyttet til forskning i barnehagen.

Studenten skal inneha feltkunnskap og anvende denne i refleksjon

Ferdigheter:

Studenten skal kunne analysere teori fra pensum i førskolelærerutdanningen, litteratur om barnehageforskning og empiri fra barnehagen og trekke egne slutninger.

Studenten skal kunne søke , behandle og vurdere teoretisk og empirisk informasjon kritisk.

Studenten skal beherske førskolelærerutdanningens og barnehagens normer for dokumentasjon.

Studenten skal beherske digitale hjelpemidler for innsamling og behandling av empiri.

Generell kompetanse:

Studenten skal kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver som strekker seg over flere måneder.

Studenten skal skriftlig kunne formidle teorier, problemstillinger og løsninger om barnehagens virksomhet.

Studenten skal kunne bidra til utvikling av god praksis innenfor barnehagen gjennom utveksling av synspunkter og erfaringer.


Prosjektbeskrivelsen utgjør en forprøve som må være bestått for å få gjennomført prosjektet og levere bacheloroppgaven. Vurdering av bacheloroppgaven gjøres i samsensur av lærer i pedagogikk og lærer i fordypningsfaget. Bacheloroppgaven vurderes med karakter fra A-F. Oppgaven skal være bestått før studenten får gå opp til muntlig eksamen i pedagogikk med ekstern sensor.

Arbeidskrav:

For at studenten skal levere sin oppgave, må følgende arbeidskrav være oppfylt:

1. Deltatt i gruppeveiledning på prosjektskisse i slutten av 4. semester 2. Levere godkjent prosjektskisse innen fastsatt frist 3. Individuell- og kollegaveiledning etter avtale med hovedveileder 4. Godkjenning av metodekapittel innen fristen, jfr semesterplan for 5. semester 5. Oppgaven skal presenteres i form av en poster i faglig sammenheng i 6. semester


I tillegg til pensum i pedagogikk og fordypningsfaget:

Dalland, Olav (2004) metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo, Gyldendal Akademiske

Eget pensum på ca 100 sider, hvorav en srtikkel på engelsk.

Overlappende emner

-

årstrinn 3

Mangfold og mestring - MM100L

Studiepoeng 24


Type emne Valgbart

Varighet 2 semester


Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår


Studieplaner

Studiested Bodø





Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur

Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem.

Innhold

Emnet er satt sammen av Norsk ( 8 stp.) OG Drama (4 stp.) Pedagogikk (8 stp.)OG Religion, livssyn, etikk (4 stp)

Faget skal særlig bidra til å utvikle studentens kompetanse innenfor det språklige arbeidet med barn og elever med norsk som andrespråk. Språk og språkbruk spiller en avgjørende rolle innenfor alt læringsarbeid. I et flerkulturelt læringsmiljø er lærerens tilrettelegging for bredde og dybde i språkkunnskapen særlig viktig, men også norskfagets rolle i integrering og utvikling av kulturforståelse vil være et sentralt fokus innenfor emnet.

Faget skal også bidra til å øke studentens kompetanse innenfor tilpasset drama og teaterarbeid med barn og elever med norsk som andrespråk. Språk og språkbruk spiller en avgjørende rolle innenfor all læring og velvære. I et flerkulturelt læringsmiljø er lærerens forståelse av bredde og dybde i kommunikasjonen særlig viktig. Også språkets rolle i integrering og utvikling av kulturforståelse har en sentral plass innenfor dramaemner.

Faget skal særlig bidra til å utvikle studentens kulturkompetanse innenfor det pedagogiske arbeidet. Studenten skal beherske de ulike delkompetansene pedagog- og læreryrket består av. Studenten skal kunne anvende pedagogikkfaget og fagets muligheter til utvikling av den daglige virksomheten i barnehage og/eller skole. Studenten skal anvende pedagogikkfaget både som selvstendig fag og som del av samtlige andre fag i barnehage og/eller skole. Studenten har er særlig ansvar for tilrettelegging og utvikling av og i, et flerkulturelt lek/e- og læringsmiljø innenfor egen profesjon.

Faget skal særlig bidra til å utvikle studentens kompetanse innenfor arbeidet med barn og elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn. I et flerkulturelt læringsmiljø vil førskolelæreren og læreren møte utfordringer som krever både kunnskap om ulike

Innhold: 1. Utvikling av språket a. Språk - og begrepslæring b. Tospråklighet/flerspråklighet c. Teorier om utvikling av andrespråk d. Språket som grunnlag for integrering og kulturforståelse

2. Funksjonell lese - og skrivekompetanse, utvikling av forståelse e. Avkoding og avkodingsstrategier f. Skriving som grunnlag for lesing g. Den leksikalske kompetansen h. Kunnskap om skriftspråk og tekst, sammenheng i tekster, strategier i. Valg av tekster

3. Språk og integrering, kulturforståelse j. Metoder og prinsipper i språkopplæring som kan lede til utvikling av integrering k. Utvikling av kulturforståelse gjennom språk og litteratur 4. Dramafagets kunstdidaktisk og metodisk innhold l. Improvisasjon m. Leker og øvinger n. Forumspill o. Planlegging og gjennomføring av aktiviteter

5. Drama og bilder p. Å finne tanken og følelsene i et bilde q. Finne glede i musikken

6. Dramafagets læringspotensial r. Erkjennelsesbegrepet s. Det dramatiske spillets muligheter til å skape og utvikle en helhetlig erkjennelse.

7. Flerkulturell pedagogikk • Flerkulturell, felleskulturell, eller? • Identitet og mangfold. Kulturforståelse. • Helsefremmende og forebyggende perspektiv • Læreplanforståelse og didaktikk • Veiledning, personale og foreldre • Kulturforståelse og profesjonskunnskap

8. minoritet, urbefolkning, majoritet • Historisk perspektiv • Samisk perspektiv, urbefolkningsperspektiv • Et multikulturelt samfunn, pedagogiske muligheter • Fredspedagogikk • Vanlig, eller uvanlig? Hvilke tiltak kan settes i verk?

9. Samfunn og religion • Hva er religion? • Religiøst og livssynsmessig mangfold i det norske samfunn

10. Religionens plass i samfunnet Identitet og religion


Studieplaner

• Identitetsbegrepet • Religiøs identitet 11. Etikk • Etiske teorier • Etiske utfordringer i et flerkulturelt fellesskap • Etisk refleksjon i et interreligiøst perspektiv

12. rapport, eget innovasjonsarbeid • Innovasjonsarbeid • Presentasjon av eget arbeid, se eksamen. Profesjonspraksis, veiledet eller i eget arbeid

Læringsutbytte

Studenten skal vise en grunnleggende innsikt i eget faglige ståsted og det profesjonelle ansvaret for faglig utvikling.

Kunnskaper:

Studenten

- Har kunnskap om språk, språkfunksjoner, språklæring, begrepslæring og dens betydning for faglig og sosial utvikling - Har kunnskap om tospråklighet/flerspråklighet og om hvordan norsk som andrespråk tilegnes, utvikles og kartlegges - Studenten har kunnskap om metoder i leseopplæring for elever med norsk som andrespråk, om leseforståelse og om hvordan innhold læres - Studenten har kunnskap om metoder, strategier og organiseringsmåter for en tilpasset språkopplæring, leseopplæring og begrepsutvikling - Studenten har kunnskap om sentrale metoder og prinsipper i tilrettelegging av tospråkliges språkopplæring og i utvikling av egnede læremidler - Har kunnskap om hvordan språket og virkemidler som litteratur, kan bidra i tospråklige barn og elevers integreringsprosess og utvikling av kulturforståelse - Studenten får kunnskap om metoder, strategier og aktiviteter, hvor drama som metode, kan brukes til forståelse, eller annen positiv utvikling av individet i gruppen. - Har kunnskap om hvordan virkemidler som litteratur og kunst generelt, kan bidra i tospråklige barn og elevers integreringsprosess og utvikling av kulturforståelse. - Har kunnskap om pedagogikk og pedagogiske prosesser, herunder lek og læring - Kan drive utviklingsarbeid og innovasjonsarbeid. - Har kunnskap om forskning i det flerkulturelle feltet - Har kunnskap om metoder og prinsipper for tilrettelegging av lek- og læringsmiljøet i barnehage og skole - Har kunnskap om mangfold og det flerkulturelle fagfeltet historisk og i dag. - Har kunnskap om samfunnsoppdraget for barnehage og skole, og kan forvalte det - har kunnskap om utvikling og vedlikehold av religiøs og livssynsmessig identitet individuelt og kollektivt i samfunnet. - har kunnskap om og forståelse for etiske utfordringer for barn og voksne knyttet til flerkulturelt fellesskap i barnehage og skole - har kunnskap om relevante etiske teorier

Ferdigheter: Studenten - Kan med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for to - og flerspråklige barn og elever - Kan vurdere og kan bruke ulike, egnede undervisningsmetoder i språkopplæring og lese - og skriveopplæring - Kan kartlegge tospråklige elevers språklige ferdigheter eller legge til rette for slik type kartlegging, og sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring - Kan iverksette tiltak gjennom ulike typer språklig arbeid, som styrker tospråklige barn og elevers integreringsprosess og utvikling av kulturforståelse - Kan med bakgrunn i ervervet kunnskap, planlegge og gjennomføre aktiviteter for to - og flerspråklige barn og elever, med integrering og forståelse, som mål. - Kan tilpasse de ulike undervisningsmetoder i språkopplæring og andre fag, elevens forståelsesmuligheter og nivå, ved hjelp av drama og teater. - Kan iverksette tiltak gjennom ulike typer drama arbeid, som styrker tospråklige barn og elevers integreringsprosess og utvikling av kulturforståelse - kan anvende sin faglige kunnskap om religiøs og livssynsmessig identitet i arbeidet med å skape en atmosfære av respekt, toleranse og likeverd i en barnegruppe, i en klasse og i samarbeidet med foreldrene. - Skal med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap kunne treffe begrunnede etiske valg. - Kan treffe begrunnede valg med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap, og anvende denne i det daglige arbeidet sammen med barn, elever og personale - Kan kartlegge barns ferdigheter eller legge til rette for slik type kartlegging, og sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring - Kan iverksette tiltak som styrker barn og elevers integreringsprosess og utvikling av kulturforståelse - Behersker å møte foreldre og samarbeide med dem om barns beste - Kan ta og gi, faglig veiledning

Generell kompetanse: Studenten - Er sikker muntlig språkbruker og stødig i skriftlig bokmål og nynorsk - Kan benytte sin faglige kunnskap kritisk og reflekterende - Skal videreutvikle sin kunnskap, innsikt og forståelse om de språklige prosessene til profesjonskunnskap som kan nyttiggjøres innenfor både allmennpedagogikk og flerkulturell pedagogikk i barnehage og skole

- Har et etisk og faglig innsikt i anvendelsen av forskjellige øvelser og metoder. - Kan benytte sin faglige kunnskap kritisk, kreativt og reflekterende. - Skal videreutvikle sin kunnskap, innsikt og forståelse av det flerspråklige feltet til profesjonskunnskap, som kan nyttiggjøres innenfor de flerkulturelle områdene barnehage og skole. - Viser etisk og faglig innsikt i faglig debatt og skriftlig arbeid i studiet - Skal ha grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barnas og elevenes bakgrunn uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. - Skal videreutvikle sin kunnskap, innsikt og forståelse om flerkulturell pedagogikk og kunne anvende denne i innovasjonsarbeidet - Har profesjonskunnskap og kan bidra til synlig flerkulturell pedagogikk i barnehage og skole - Skal benytte sin faglige kunnskap kritisk og reflekterende. - Skal kunne videreutvikle sin kunnskap, innsikt og forståelse til profesjonskunnskap som kan nyttiggjøres både i barnehagen og skolen i et flerkulturelt samfunn.


Ja, dvs. da som 30 studiepoengskurset Mangfold og Mestring.

Undervisningsform

”ansikt til ansikt” nettbasert.


Arbeidsformene i studiet vil være forelesninger, studentfremlegg og arbeid i veiledende grupper. I tillegg vil det foregå veiledning på nett. Det er en obligatorisk ekstern samling haust 2011. Studenten svarer sjølv for kostnaden, som er estimert til ca 7000 kr


Studieplaner


Vurdering; Sammensatt vurdering i norsk og drama , med

1/oppgave, individuell, norsk, vurdering høst studiets 1. semester, etter fastsatte kriterier, bokstavkarakterer og 33% av samlet karakter i emnet.

Vurdering vår, studiets 2.semester; med 2/ for studenter i førskolelærerutdanningen, skal en eksamen bestå av bacheloroppgaven i førskolelærerutdanningen, og skal samsensureres med denne. Bacheloroppgaven førskolelærerutdanningen har 9 stp fra pedagogikk grunnutdanningen, og 6 stp fra mangfold og mestring i barnehage og skole med hhv 1stp fra drama og RLE, 2stp fra norsk og pedagogikk.

3/Undervisningsopplegg med rapport, eksamensgruppe trekkes, bokstavkarakterer og 67% vekting av samlet karakter på emnet. Norsk og drama vektes med 50%. Bachelorstudentene har en ramme på 8stp norsk og 3stp drama.

4/Arbeidskrav norsk og drama med godkjent/ikke godkjent obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse i undervisning, sluttvurdering vår. Oppgave og arbeidskrav forutsettes fullført før undervisningsopplegg med rapport.

Det er Sammensatt vurdering i pedagogikk og religion, livssyn, etikk med 1/hjemmeeksamen, vurdering høst i studiets 1.semester, bokstavkarakterer og 67% vekting av samlet karakter i emnet. Pedagogikk og RLE-lærere samsensurerer, og eksamen vektes med 50% til hvert av fagene pedagogikk og RLE. 2/ oppgave, individuell, studiets 2.semester, bokstavkarakterer A-F og 33% vekting av samlet karakter, samt 3/arbeidskrav med godkjent/ikke godkjent obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse i undervisning, sluttvurdering vår. Hjemmeeksamen og arbeidskrav forutsettes fullført før oppgaven. Eksamen består av hjemmeeksamen og oppgave i form av rapport, etter fastsatte kriterier. Fremmøte og deltagelse i undervisning er obligatorisk.

Obligatoriske arbeidskrav Abeidskrav med godkjent/ikke godkjent obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse i undervisning, sluttvurdering vår. Oppgave og arbeidskrav forutsettes fullført før undervisningsopplegg med rapport. Eksamensarbeidene skal leveres innen fastsatt tidsfrist og godkjennes av faglærer/e.

Eksamen 1. Individuelt arbeid Skriftlig oppgave. Innholdet knyttes til praksis og relevant tema innenfor tema i emneplanen i norskfaget. Oppgaven må bestås for å kunne gå opp til eksamen i studiets 2.semester. Omfang: 10 s. , skala A-F og oppgaven teller med 33% av samlet karakter i emnet.

2. Eksamen i gruppe, i samarbeid med drama, der norskfaget og dramafaget teller 50% hver av karakter. Karakter teller 67 % av samlet karakter, skala A-F. Studentene planlegger ut fra gitt oppgave, et undervisningsopplegg der norsk- og dramafaget er fokus for arbeidet med flerkulturell profesjonspraksis. Undervisningen skal gjennomføres sammen med en barnegruppe eller en klasse. Det er samsensur fra norsk- og dramalærer både i rapporten og i gjennomføringa.

For studenter i førskolelærerutdanningen, skal eksamen bestå av eget undervisningsarbeid sammen med en barnegruppe, i 2.semester. Fagene veies likt, og det er samsensur av drama- og norsklærer. Vurdering, godkjent - ikke godkjent og teller 4stp. De øvrige 6 stp legges til bacheloroppgaven i førskolelærerutdanningen, og skal samsensureres med denne.

3. Eksamen, individuell rapport 1/Skriftlig hjemmeeksamen, sammensatt vurdering, 67 % av samlet karakter i emnet, skala A- F. Innholdet tar utgangspunkt i kunnskap og faglige refleksjon knyttet til ekstern samling, med religion, livssyn og etikk- RLE, som fokusfag og pedagogikk som støttefag. Hjemmeeksamen må bestås for å kunne levere rapporten i studiets 2.semester. Hjemmeoppgaven teller med 5stp i pedagogikk og 4 stp i RLE. Sideantall 12.

2/ For studenter i førskolelærerutdanningen, skal en eksamen bestå av bacheloroppgaven i førskolelærerutdanningen, og skal samsensureres med denne. Bacheloroppgaven førskolelærerutdanningen har 9 stp fra pedagogikk grunnutdanningen, og 6 stp fra mangfold og mestring i barnehage og skole med hhv 2stp fra drama, norsk og pedagogikk 3/Rapport i studiets 2.semester, individuell, 33% av samlet karakter i emnet, skala A - F. Rapporten skal ta utgangspunkt i eget arbeid med flerkulturell profesjonspraksis. Rapporten skal ha pedagogikkfaget som fokus, og det er anledning til å velge ett av de øvrige fag som støttefag. Rapporten vektes med 3stp i pedagogikk. Sideantall 5-6.

Studieprogresjonskrav

Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet, må være bestått, før studenten kan starte på dette emnet i tredje studieår.


Common theory in Norwegian language § Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave. Oslo: Utdanningsdirektoratet. § Utdanningsdirektoratet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. § Traavik, H. og Alver, V.R. (2008): Skrive - og lesestart. Skriftspråklig utvikling i småskolealderen.(2. utg.). Fagbokforlaget. § Danbolt, A.M. og Kulbrandstad, L. (2008): Klasseromskulturer for språklæring - didaktisk fornying i den flerkulturelle skolen. Opplandske bokforlag. § Golden, A. (2009): Ordforråd, ordbruk og ordlæring - i et andrespråksperspektiv. (2. utg.) Gyldendal Akademisk. § Selj, E. m.fl. (2008): Med språklige minoriteter i klassen (2.utg.) Cappelen Akademisk Forlag. Utvalgte kapitler § Hauge, A.M. (2007): Den felleskulturelle skolen. (2.utg.). Universitetsforlaget. § Sand, Sigrun (2008): Ulikhet og fellesskap - flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oplandske Bokforlag. § Sandvik, M. og Spurkland, M. (2009): Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Cappelen Akademisk Forlag.

Felles teoribase, drama § Kompendium i Drama, ferdigstilles august 2011, sideantall 450. § En felles, flerkulturell, kunstopplevelse innen dans, musikk, eller teater.

The curriculum in Pedagogy will essentially be the same for student / teacher groups

Balto, A. (1997) Samisk barneoppdragelse i endring. Oslo: AdNotam Gyldendal Bundgaard, H og Gulløv E (2008) Forskel og fællesskab: minoritetsbørn i daginstitution København:Hans Reitzel Dahlberg, G, Moss, P., Pence, A. (2006 3.oppl) Från kvalitet till meningsskapande Stockholm: HLS förlag Gjervan, M. m.fl. (2006) Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen akademisk Gullestad, M. (2002) Det norske sett med nye øyne: Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt Oslo: Universietsforlaget Hauge, A-M (2007 (2.utg) Den felleskulturelle skolen Oslo: Universitetsforlaget

Compendium RLE Diversity and coping in kindergarten and school, august2011

Botvar, Pål Kjetil, Ulla Schmidt (red.) (2010). Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget - Pål Kjetil Botvar. "Endringer i Nordmenns religiøse liv". 11-24.


Studieplaner

- Ulla Schmidt. Norge: "Et religiøst pluralistisk samfunn?". 25-42. - Jan-Olav Henriksen,, Ulla Schmidt. "Religionens plass og betydning i offentligheten". 81-94. - Pål Kjetil Botvar. "I skjæringsfeltet mellom det offentlige og det private". 95-108.

Gilhus, Invild Sælid, Mikaelsson, Lisbeth (2007). Hva er religion?. Universitetsforlaget. 6-85, 130-145.

Høstmælingen, Njål (red.) (2004). Hijab i Norge. Trussel eller menneskerett? Abstrakt forlag. - Tore Lindholm. "Har folk rett til å bære religiøse symboler offentlig?". I 177 - 192. - Birte Simonsen. "Mangfold i skolen". 193-206. - Lucy Smith. "Barnerett og foreldrerett?". 207-219. - Njål Høstmælingen. "Forbudt å forby, forbudt å tillate?" 177-193.

Johansen, Kjell Eivind, Arne Johan Vetlesen (1996). Etikk i historie og samtid. Universitetsforlaget. 173-234. (boken er tilgjengelig på www.bokhylla.no)

Leer-Salvesen, Paul, Kari Retadps (2003). Jobbe med etikk. 7-73

Lindboe, Inger Marie (2009). "Kultur og verdier. Betraktninger fra et etisk perspektiv". I Karin Elise Fajersson m.fl. (red.) (2009). Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og mangfold. Cappelen Akademisk Forlag. 95-105.

Nes, Kari, Tove Skoug og Marit Strømstad (red.) (2005). Somaliere i Norge. Oplandske Bokforlag: - Jan Opsal. "Å være somalisk muslim - i Somalia og i Norge". 52 -75. - Mona Abdel-Fadil. "Truede identiteter - identitetsarbeid blant unge muslimer i Norge". 91-113.

Østnor, Lars (red.) (1995). Mange religioner - én etikk? Universitetsforlaget. (tilgjengelig på www.bokhylla.no): - Tor Lindholm. "Menneskerettigheter i islam og kristendom". 153 -167. - Per Kværne. "Religionene og etisk pluralisme". 11-20. - Saphinaz Amal Naguib. "Religion og etikk i islamsk lys". 78-96.

Tireli,Ü (2006) Pædagogik og etnicitet : dialogisk pædagogik i et multikulturelt samfund København : Akademisk forlag¨

Øzerk, K.Z. (2006,rev) Opplæringsteori og læreplanforståelse: En lærebok med vekt på Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehager og aktuelle kunnskaper for pedagoger Vallset: Oplandske bokforlag

Overlappende emner

-

Utefag - NA134L

Studiepoeng 24


Type emne Valgbart.

Varighet 2 semestre



Studiested Bodø



Emneansvarlig Anne Kristiansen


Kostnader Utover anskaffelse av pensumlitteratur vil studentene trenge følgende personlig turutstyr: sovepose, liggeunderlag, kniv, sekk, ski, klær og sko (for alle typer vær). Universitetet kan være behjelpelig med begrenset lån av telt og primus. Ved kjøring til ekskursjonsstedene blir det kameratkjøring eller kjøring med felles buss.


Innhold

"Utefag fordypning" er bygget opp med ett obligatorisk emne som går over to semester. I emnet er naturfag med miljølære og fysisk fostring/friluftsliv vektet omtrent likt. Emnet er organisert med samlinger av ulik lengde. Her inngår ekskursjoner, forelesninger, demonstrasjoner, praktiske øvelser, gruppearbeid, oppgaver knyttet til praksis og selvstudium. Emnet har obligatoriske krav knyttet til turer og arbeidsoppgaver. Førskole- og skolebarn blir invitert til å teste ut opplegg på flere av samlingene.

Læringsutbytte

Utefag bygger på en nasjonal rammeplan. Den er bygget opp rundt tre hovedområder (se under).

Enkelte rammeplan-mål vil undervises i begge semester, mens enkelte vil undervises i høst- eller vårsemesteret. Etter hvert strekpunkt finner man en kode: (H) betyr at målet gjelder Utefag høst. (H/V) gjelder Utefag høst og vinter og vår. (V) gjelder Utefag vår.


Studieplaner

NATUREN OG MENNESKET

Studentane skal kunne: • gjere greie for mangfald og samanhengar i dei vanlegaste biotopane i Noreg, og samanlikne livsforhold i ulike typar naturmiljø (H/V) • gjere greie for korleis grunnleggjande kreftar og prosessar i naturen er med på å forme landskap, miljø og føresetnader for liv (V) • reflektere over mennesket sin plass i naturen, gjere greie for sentale emne innan økologisk filosofi knytt til samanhengen menneske - kultur - miljø, og vise innsikt i naturbruk og naturforståing i samisk kultur (V) • vurdere friluftsliv i eit kulturhistorisk perspektiv, og gjere greie for lover og reglar for ferdsel i natur og vurdere korleis dette kanha innverknad på aktivitetar for barn (H/V) • bruke feltmetodikk og vere i stand til å leve eit enkelt liv i naturen der det vert teke omsyn til ver og vind (H/V) • utføre enkel fystehjelp og kameratredning.(H/V)

BARN - RØRSLE - NATUR Studentane skal kunne: • stimulere barna til å verte nysgjerrige og oppdagande gjennom oppsøkjande aktivitetar i naturen, og tilretteleggje for naturglede gjennom leik og læring i ulike biotopar til ulike årstider (H/V) • planleggje, gjennomføre og vurdere enkelt og sikkert friluftsliv med barn i naturen til ulike årstider (H/V) • gjere greie for bruk av naturmateriale (H/V) • gjere greie for barnekultur og kjønnsrolleproblematikk i høve til fri og organisert leik i naturen (V) • gjere greie for kvifor leik og læring i natur er viktig for barn og unge (H/V) • gjere greie for aktivitetar som stimulerer den motoriske utviklinga hos barn i høve til den modningsbestemte utviklinga, og tilpasse meistring i natur til evner og dugleiksnivå (H/V) • gjere greie for og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid relatert til barn, rørsle og natur (H/V) • stimulere barn til frie uteaktivitetar, initiere utforskande aktivitetar og reflektere over eigen praksis saman med barn i naturen. (H/V)

BARNEHAGEN OG SKOLEN SITT UTEOMRÅDE OG NÆRMILJØ Studentane skal kunne: • kartleggje og vurdere moglege område i nærmiljøet for varierte former for leik og læring (V) • tilretteleggje naturleikeplassar og gjere greie for korleis ein kan nytte desse til oppleving og læring i samsvar med rammeplan for barnehagen og læreplanverket for grunnskolen (H) • gjere greie for og identifisere dei vanlegaste plante- og dyreartane i nærmiljøet (H/V) • observere og drøfte naturfenomen og former for liv og prosessar i eit naturområde over tid (H/V) • gjere greie for økologisk naturbruk og bruk av dette (V) • vurdere tryggleik og risikomoment i utandørs leikemilø og vurdere tiltak for å tryggje miljøet. (H/V)


Kun åpent for studenter tatt som er tatt opp ved førskolelærerutdanninga (valgfag) og videreutdanningsstudenter (førskolelærere).

Forkunnskapskrav

Førskolelærerstudenter må ha gjennomført 1. studieår for å kunne begynne på fordypningen 3. år.


Ingen

Undervisningsform

Emnet "Utefag fordypning" gjennomføres som et samlingsbasert deltidsstudium. I emnet inngår ekskursjoner, forelesninger, demonstrasjoner, praktiske øvelser, gruppearbeid, oppgaver knyttet til praksis og selvstudium. IKT inngår gjennom bruk av Fronter som kommunikasjonsmedium.


Obligatoriske ekskursjoner og aktiviteter: Høst: Kanotur med overnatting, naturlekeplassen og gapahuk-tur, klatring, feltbiologi, plantefarging, miljølære, drama i naturfaget. Vår: Stedsbasert læring, vintertur med overnatting, skitur, feltarbeid i geologi, vinterbiologi, ferskvanns- og, landskapsøkologi, klatring og aktivitetsdag for barn. MED FORBEHOLD OM ENDRINGER.

I forbindelse med arbeid med bacheloroppgave for førskolestudenter settes det av 4 undervisningsdager til veiledet arbeid knyttet til oppgave, samt en dag med individuell veiledning knyttet til oppgaven.

Alle studenter skal gjennomføre en 3 ukers fagpraksis. Faglærere har et faglig ansvar i forhold til oppfølging av praksis.


Svært mye av studiearbeidet på Utefag er direkte knyttet til turer, ekskursjoner og opplegg ute i naturen, ofte sammen med barn i ulike aldersgrupper. Dette kan ikke erstattes av selvstudium fordi læringen knyttes direkte til opplevelser og erfaringer i utemiljøet. Eksamensordningen på "Utefag fordypning" består av følgende:

Arbeidskrav: Her ligger krav om godkjent praksis/pedagogisk utviklingsarbeid, samt deltagelse. Det kreves minimum 80 % frammøte på hver samling.

Skriftig 6 timers skoleeksamen på 6 timer som teller 40 % av endelig karakter (høstsemester). Det gis karakter A-F.

Muntlig eksamen (vårsemester) som teller 60 % av endelig karakter. Hver student eksamineres i 30 minutter. Studentene skal kunne formidle praktiske ferdigheter, fagkunnskaper, refleksjoner rundt egen rolle som formidler av naturkunnskaper/idrett/friluftsliv og holdninger til naturen som læringssted. Det gis karakter A-F. Muntlig eksamen vil omhandle de tema og aktiviteter som er undervist i semesteret.

Praksis

Alle studenter skal gjennomføre en 3 ukers fagpraksis.


Studieplaner

Studieprogresjonskrav

Alle emner fra første studieår på bachelorprogrammet, samt minst 30 studiepoeng fra andre studieår må være bestått, før studenten kan starte på dette emnet i tredje studieår”.


Naturfagsdel: Alle forelesninger og utførte arbeidsoppgaver er pensum (inkludert utdelt materiell). Det samme gjelder arbeidsoppgaver fra aktiviteter/ekskursjoner.

Høstpensum: Bjerkely, H. J.: Norske økosystemer: økologi og mangfold. Kap. 2 (s. 52-113) og 4 (s. 184-206+216-119). Oslo: Universitetsforlag, 2008.

Gjærevoll, O. og Jørgensen, R.: Fjellflora. Gyldendal Fakta, 2005. Eller tilsvarende flora.

Johansson, S.: Rundt i naturen 1, s. 120-136 (I barskogen), 137-146 (Moser og lav), Gyldendal Norsk Forlag, 2001.

Johansson, S.: Rundt i naturen 2, s. 57-80 (Fjellet), 104-120 (Fisk og fiske).. 1.utg., 3. opplag, Ad Notam Gyldendal, 1996.

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. og Moser, T. ((2010): Barnas barnehage 3: Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse, kap. 24 (Kreativ utfoldelse ute, gjennom bevegelse og drama), s. 422-435, Gyldendal Akademisk.

Vårpensum: Aarnes, H. (2003): Hvordan overlever planter og dyr en kald vinter? Biologisk Institutt, UiO. Totalt 10 sider.

Bagøien, T.E.: Barn i friluft - Om verdifullt friluftsliv. Kap. I-IV. 2.utgave, 2. opptrykk, SEBU forlag, 2006. Totalt 80 sider. Bjerkely,

H. J.: Norske økosystemer: økologi og mangfold. Kap. 4 (s. 206-215) og 7 (s. 339-367). Oslo: Universitetsforlag, 2008.

Frumkin, H. (2001): Beyond toxicity1: Human health and the natural environment. American Journal of Preventive Medicine Volume 20, Issue 3, April 2001, Pages 234- 240.

Johansson, S.: Rundt i naturen 1, s. 213-221 (Livet i vannkanten), 222-234 (Myr og vårmark). Gyldendal Norsk Forlag, 2001.

Johansson, S.: Rundt i naturen 2, s. 17-35 (Jorda under føttene våre), 163-170 (Kulturminner i landskapet). 1.utg., 3. opplag, Ad Notam Gyldendal, 1996.

Kompendium/artikler om menneske, miljø og klimautfordringer (legges ut på Fronter). Totalt 80 sider.

Madsen, B.L.: Børn, dyr & natur. Kap II. Forlaget Børn & Unge, 1988. Totalt 32 sider.

Ødegaard, T.: Blåe vann og grønne skoger. (Kap. 2, ferskvann). Oplanske Bokforl. 1996. Totalt 27 sider.

Støttelitteratur: Direktoratet for naturforvaltning: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Kap.5.5 Faktaark. Håndbok 13 2. utgave 2006 (Oppdatert 2007). Totalt 178 sider. (Kan lastes ned fra internett)

Friluftslivsdel: Alle forelesninger og utførte arbeidsoppgaver er pensum (inkludert utdelt materiell). Det samme gjelder arbeidsoppgaver fra turer/ekskursjoner.

Høstpensum Bagøien og Storli: Lag en naturlekeplass. Gyldendal 2002, 93 sider

Bok om grunnleggende førstehjelp, nyere enn januar 2006

Grimeland, Geir, Bratte gleder, Akilles Oslo 2009, 330 sider

Horgen, Andre, Kano på vann og vassdrag Høyskoleforlaget, 2009

Mytting, I og Bischoff A, Friluftsliv Gyldendal Oslo 2008, 266 sider

Vingdal og hollekim: Barn i naturen. Gyldendal, 2001 324 sider

Vårpensum Istid, 2003 salten regionråd. Kan lastes ned fra nett.

Flemmen, A.: Skileik. Gyldendal forlag, 1990, 184 sider

Grimeland, Geir, Bratte gleder, Akilles Oslo 2009, 330 sider

Mytting, I og Bischoff A, Friluftsliv Gyldendal Oslo 2008, 266 sider

Scmidt, L.: Skolegården; jungel eller luftegård? NIBR-raport 2004:1

Overlappende emner

-

Småbarnspedagogikk - PE174L

Studiepoeng 24


Type emne Valgbart


Studieplaner

Varighet 2 semester



Studiested Bodø





Kostnader ca 500 kroner som vil gå til ekskusjoner, i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur.)


Innhold

Fordypningen i småbarnspedagogikk vil bestå av 23 studiepoeng pedagogikk, 3 studiepoeng norsk og 2 studiepoeng musikk og 2 stp matematikk. Det vil være en del tverrfaglige fokus i studiet. Studiet er satt opp i tre hovedemner:

Hovedemne 1 Sosialt samspill, utvikling og læring,

Hovedemne 2 Lek, kultur og hverdagsaktiviteter

Hovedemne 3 De yngste barna og pedagogens rolle

Til sammen skal studenten gjennom arbeidet med disse øke forståelsen og oppdatere kunnskapen om barn under 3 år.

Læringsutbytte

Kunnskapen om

- Studenten skal ha innsikt i varierte - og varierende behov for ulike barnehagetilbud.

- Studentene skal kunne se de yngste barnas rolle inn i en historisk og samfunnsmessig forståelsesramme.

- Studentene skal ha innsikt i den offentlige debatten om barn og barnefamiliers oppvekstvilkår

- Ha kunnskap om de yngstes plass i samfunnet

- Utvide kunnskap om og styrke sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler

- Skaffe seg kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagområdene musikk og norsk kan bidra med innhold og kompetanse som støtter opp om små barns behov

- Få kunnskap om og arbeide med observasjon og analyse av barn i matematisk aktivitet

- Få kunnskap om de yngstes barns utvikling med vekt på forskning

- Kunnskap om individuelle forskjeller hos barn

- Barns medvirkning i hverdagslivet, i lek, læring og omsorg

- Kunnskap om den første språkutviklingsfasen, de yngste barna og språktilegnelse og kultur for tverrfaglig fokus i tilknytning til den begynnende språktilegnelsen

- Kunnskap om de yngste barnas matematiske aktiviteter

- Ha kunnskap om de yngste barnas egen kultur og kultur for de yngste barna

Ferdigheter

- Studentene skal utvise etiske perspektiver på arbeidet med de yngste barna og kontakten med foreldrene.

- Studentene skal vise emne til samarbeid, veiledningskompetanse, observasjonsdyktighet, kompetanseheving i barnehagen og didaktiske arbeid

- Kunne samarbeide med ulike instanser om barns oppvekstvilkår.

- Kunne tilrettelegge for et miljø som tar vare på de yngste barnas særskilte behov

Generell kompetanse

- Utvide sin egen bevissthet og sitt engasjement i spørsmål som angår de yngste barnas livsvilkår i hjem og samfunn.

- Se læringspotensialet og tilrettelegge for læring i hverdagsaktiviteter

- Forstå, og anvende - samspillets betydning for de yngste barnas utvikling og læring

- Utvide sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av gode barnehagetilbud for barn under 3 år


Studieplaner

- Utvide sin forståelse for små barns behov og væremåte.

- Styrke bevisstheten om egen væremåte og dens betydning for små barns selvoppfatning og trivsel

- Se sin egen væremåte og dens betydning for små barns selvoppfatning og trivsel

Spesielt anbefalte valgfag

nei


ja


Førskolelærer( eller andre med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelor) eller som del av bachelor i førskolelærer

Undervisningsform

”ansikt til ansikt” og nettbasert.


Undervisningen vil foregå som forelesninger, samtaler i klassen, gruppearbeid og individuelt arbeid. All undervisning er obligatorisk da det gjennom hele studiet er deltagende i den faglige debaten. Det vektlegges refleksjon og at man bidrar aktivt inn i læringsmiljøet. Ulike observasjonsmetoder er arbeidsform i studiet. Studiet er samlingsbasert og anvendelse av digitale verktøy og utvikling av digital kompetanse er en forutsetning. Det vil også bli små ekskusjoner underveis i studiet. All undervisning knyttet til samlinger og arbeidsoppgaver er obligatoriske.


Vurderingen i emnet er basert på følgende arbeidskrav og oppgaver:

Forprøve:

Tverrfaglig gruppeoppgave : Kultur for små barn.

Studentene skal presentere en kulturaktivitet for og med små barn der fagene norsk og musikk skal være representert. Det skal leveres skriftlig rapport med didaktisk plan i etterkant av presentasjonen.

Oppgaven vurderes som bestått-ikke bestått.

Oppgave:

Tema: Lek,kultur og hverdagsaktiviteter:

To dagers individuell skriftlig hjemmeeksamen. Eksamen gis som en litterær fortelling med ledetekst. Det legges vekt på evne til faglig refeksjon og dyktighet i tolkning av teksten.

Vurderes med karakteren A-F

Oppgave :

Tema: Samspillsobservasjon og analyse.

Denne eksamen er rapport fra de ulike obligatoriske observasjonsoppgaver som har vært arbeidet med underveis i studiet. Oppgaven med beskrivelse av omfang og tekniske krav utleveres i etterkant av første samling i 2.semester.

Vurderes med karakter A-F

Praksis

Studiet består av 3 uker praksis. Denne er organisert som en uke punktpraksis, samt to uker sammenhengende praksis. Praksisen er veiledet og kan ikke gjennomføres på egen arbeidsplass.

Overlappende emner

-

Praksis i førskolelærerutdanning - 3.studieår: Grunnskole, høst - PR102L


Studieplaner

Studiepoeng



Studiested Bodø






Innhold

Praksisopplæringen ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø har et omfang på 21 uker. 19 uker praksis i barnehage og 2 uker i 1.klasse i grunnskolen.I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og å bearbeide sine erfaringer.






Forkunnskapskrav

Undervisningsform





Svakheter avdekkes og det arbeides videre med å utvikle ferdighetene opp til et tilfredstillende nivå. Også de sterke sider som studenten har i forhold til det praktiske arbeidet kommer fram, og disse styrkes videre ved refleksjon og bevisstgjøring hos studenten selv. Veileder / øvingslærer er yrkesfeltets representant overfor studenten. De reelle yrkeskravene blir konkretisert og tydeliggjort, og status i utviklingen gjøres i forhold til dette. Uten en slik løpende vurdering av praktisk yrkesferdighet blir veiledningen uten innhold.






( Rammeplan for førskolelærerutdanning, side 15)

Studentenes arbeid vurderes ut fra om praksis er Bestått / Ikke bestått


Studieplaner

Øvingslærer har ansvaret for å vurdere om studentens praksis er bestått eller ikke bestått.



Midtveisvurdering Halvveis i praksisperioden skal øvingslærer gi en kort foreløpig vurdering. Vurderingen gis skriftlig. Vurderingskriteriene bør gjennomgåes, i tillegg kan det trekkes inn andre momenter ut fra hva øvingslærer og student mener er viktig å sette fokus på. Denne midtveisevalueringen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisevalueringen gjelder for alle praksisperiodene. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun er kjent med innholdet.

Sluttvurdering Øvingslærer skal i slutten av praksisperioden gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Vurderingen må sees i sammenheng med mål for den enkelte praksisperiode. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen få en veiledende funksjon. Sluttvurderingen danner et av grunnlagene i studentens forberedelse av neste praksisperiode. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun/han er kjent med innholdet.




Overlappende emner

-

Praksis i førskolelærerutdanning - 3.studieår: Fordypingspraksis, vår - PR103L

Studiepoeng


Undervisningssemester Vår 2013

Studiested Bodø






Innhold

Praksisopplæringen ved førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Bodø har et omfang på 20 uker. Praksis omfatter både praksis i barnehage og praksis i 1.klasse i grunnskolen. I praksis skal studentene bli kjent med de utfordringene og kravene som blir stilt til en førskolelærer. De skal få erfaring med å samhandle med barn og grupper av barn i ulik alder og med ulike forutsetninger De skal få erfaringer med å være leder for barn og voksne og å bearbeide sine erfaringer.






Forkunnskapskrav

Undervisningsform


Studieplaner





Svakheter avdekkes og det arbeides videre med å utvikle ferdighetene opp til et tilfredstillende nivå. Også de sterke sider som studenten har i forhold til det praktiske arbeidet kommer fram, og disse styrkes videre ved refleksjon og bevisstgjøring hos studenten selv. Veileder / øvingslærer er yrkesfeltets representant overfor studenten. De reelle yrkeskravene blir konkretisert og tydeliggjort, og status i utviklingen gjøres i forhold til dette. Uten en slik løpende vurdering av praktisk yrkesferdighet blir veiledningen uten innhold.






( Rammeplan for førskolelærerutdanningen side 15)




Midtveisvurdering Halvveis i praksisperioden skal øvingslærer gi en kort foreløpig vurdering. Vurderingen gies skriftlig. Vurderingskriteriene bør gjennomgåes, i tillegg kan det trekkes inn andre momenter ut fra hva øvingslærer og student mener er viktig å sette fokus på. Denne midtveisevalueringen skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid i praksis. Midtveisevalueringen gjelder for alle praksisperiodene. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun er kjent med innholdet.

Sluttvurdering

Øvingslærer skal i slutten av praksisperioden gi en utførlig skriftlig vurdering av studentens arbeid. Vurderingen må sees i sammenheng med mål for den enkelte praksisperiode. Det er viktig at vurderingen sier noe om hva studenten mestrer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen få en veiledende funksjon. Sluttvurderingen danner et av grunnlagene i studentens forberedelse av neste praksisperiode. Vurderingen skal underskrives av studenten som bekreftelse på at hun/han er kjent med innholdet.




Overlappende emner

-

Bachelor førskolelærerutdanning (heltid Bodø)

Documents

Transcript of Bachelor førskolelærerutdanning (heltid Bodø)