AGENDA!MØTER

MELLOM MENNESKER OG KULTURER

NÅR KULTURER MØTES

FRIVILLIG I 25 ÅRGRENSELØSE VENNSKAP

UTGAVE 2 - 2011

VELKOMMEN TILAGENDA!

Verden består av over seks milliarder enkeltindivider med ulik nasjonalitet, språk og

kultur. Av ulike årsaker har verden også kommet til lille Bergen, og omtrent 12 prosent

av befolkningen her har innvandrerbakgrunn. Det resulterer i mange møter mellom ulike

kulturer hver eneste dag.

En god del av det arbeidet vi gjør i Bergen Røde Kors handler om nettopp dette. Vi kobler

sammen mennesker med ulik bakgrunn, og vi skaper møteplasser. Derav følger også økt

integrering og forståelse.

I bunn og grunn handler det imidlertid ikke om møter mellom kulturer, men om møter

mellom mennesker. Dette gjelder alle våre aktiviteter i Bergen Røde Kors, og vi hører

stadig at disse møtene gir like mye til våre deltakere som til våre frivillige.

”Gjennom møter med andre er vi hele tida i bevegelse. Vi skaper hverandre”,

sa den norske forfatteren og sosiologen Aud Korbøl en gang.

I denne utgaven av Agenda møter du blant annet koblingen Wafa og Merete fra

Flyktningeguiden, og Mustafa som beseirer klatreveggen fordi han har tillit til Jørgen fra

Døråpner. Du møter også Duc, som så at det manglet møteplasser for innvandrere da han

kom til Norge for over 30 år siden – og som gjorde noe med det.

God lesning!

Lene Franco-SteimlerKommunikasjonsansvarligBergen Røde Kors

DENNE UTGAVEN AVAGENDA!

NÅR KULTURER MØTES

ET GRENSELØST VENNSKAP

VISSTE DU AT/HVA SKJER I BERGEN RØDE KORS (MAI OG JUNI)

SAMMEN I 27 ÅR

ELDRE INNVANDRERE ISOLERES

PORTRETTET: -TRODDE VI SKULLE TIL NORDPOLEN

MOT NYE HØYDER

1

2

4

5

7

8

11

NÅR KULTURERMØTES

1

– Vi forstår hverandre bedre når vi tar tiden til hjelp, sier Chiku Ali.

Tekst og foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Lokalpolitikeren og kulturformidleren Chiku Ali var i mars på besøk hos Bergen Røde Kors for å diskutere møter mellom kulturer. Ali jobber også på MOKS, Mottakssenter for Flyktninger, og kom til Norge fra Tanzania for 25 år siden. Hun har etter hvert klart å knekke de kulturelle kodene. - I Norge bruker for eksempel ikke folk å skryte høylytt av seg selv. Da jeg kom hit ville jeg holde kurs i afrikansk dans. Jeg fortalte ivrig at jeg var flink, men det viste seg at jeg hadde brutt en uskreven regel, sier Ali.

NettverkAli la særlig vekt på hva som kreves for at kulturmøter skal lykkes. - Det handler ikke om at man skal bli enig. Det viktigste er å innse at man er ulike. Når man vet at man er forskjellig, så har man en plattform for bra kommunikasjon. I tillegg må man huske at det tar tid å forstå hverandre, sa Ali til de fremmøtte frivillige fra norsktrening og leksehjelp.

ENGASJERT: Chiku Ali har lenge vært engasjert i møter mellom kulturer.

Sidsel H. Persson, seniorrådgiver hos Norges Røde Kors, gjestet samme seminar. Hun trakk fram Røde Kors sitt eget arbeid med flerkultur. - Flyktningeguiden er et veldig godt eksempel på en Røde Kors-aktivitet som er et supplement til det offentlige. Her får flyktninger et nettverk som gjør det lettere å få arbeid og bli en del av det norske samfunnet, sa Persson.

Les mer om Flyktningeguiden på neste side.

ET GRENSELØSTVENNSKAP

2

IRAK + NORGE: Wafa Aljabari og Merete Lygren har blitt veldig gode venninner gjennom Flyktningeguiden. Familiene deres har også blitt kjent med hverandre, spist middag sammen og feiret 17. mai.

Tekst og foto: Mari-Louise Uldbæk Stephan

Wafa Aljabari og Merete Lygren møttes hos Bergen Røde Kors for litt over ett år siden. - Da jeg så Merete på Røde Kors-huset, så håpet jeg med en gang at hun skulle være min flyktningeguide. Det var noe med smilet hennes, sier Wafa.

Stor kontrastFor henne har kontrasten mellom livet i Irak og Norge vært veldig stor.

I Irak levde hun et godt liv. Hun jobbet som elektroingeniør og familien hennes var en del av overklassen. De bodde i et flott hus og hadde flere sjåfører. En dag forandret alt seg. - Fordi vi hadde meninger som ikke var populære, kom de og tok fra oss huset vårt og alt vi eide. Vi var ikke trygge i landet vårt og vi ble nødt til å flykte, forteller Wafa.

Wafa Aljabari og Merete Lygren møttes gjennom Flyktningeguiden i Bergen Røde Kors. Nå har de blitt venner for livet.

3

Dårlig norsk Etter å ha bodd ett år i Norge fant Wafa ut at hun ville bli med i Flyktningeguiden.- Jeg ble med først og fremst fordi jeg ville snakke med nordmenn. På norskkurset snakket vi bare dårlig norsk med hverandre, sier Wafa og ler.Valget om å bli med i Flyktningeguiden har hun ikke angret på. Hun har nemlig fått en veldig god venninne. - Merete er en veldig viktig person i livet mitt. Vi vet at vi kan stole på hverandre, og så har vi alltid noe å snakke om.Merete er også veldig glad for at hun meldt seg som flyktningeguide. - I utgangspunktet ble jeg med fordi jeg hadde lyst til å bidra med noe positivt til samfunnet. Nå har jeg i tillegg fått en ny venn som jeg kan dele alt med. Det er jeg virkelig glad for, sier hun.

Tok av hijabenEtter at Wafa kom til Norge har møtet med det norske samfunnet gjort at hun har tatt noen sentrale valg i livet- Da jeg bodde i Irak brukte jeg hijab, men da jeg kom til Norge tok jeg den av. Jeg føler meg rett og slett ikke komfortabel med å bruke hijab her. Jeg liker ikke at folk ser meg og tenker at noen har tvunget meg til å bære den, for det er jo ikke tilfelle.

For Wafa er det veldig viktig å formidle andre sider ved Irak som vanligvis ikke kommer frem i media. - Nordmenn er ofte veldig interessert når jeg forteller om Irak. De blir nysgjerrig når jeg forteller om historien, om Mesopotamia, om musikken, om alt det positive som finnes der.Guiden Merete er en av dem som mer enn gjerne vil høre mer om de positive sidene ved Irak.- Hun har mye å lære bort. I tillegg er Wafa fantastisk sterk. Det er utrolig å tenke på at hun faktisk har reist fra landet sitt som betyr så mye for henne.

Savner barnaDen største utfordringen ved å flykte fra hjemlandet var imidlertid ikke at de måtte forlate Irak, men at familien ble splittet.- Min store sorg er at familien vår ikke er samlet lenger. Min datter bor i Syria og min sønn bor i USA. Jeg skulle ønske at vi bodde på samme sted, sier Wafa.De store endringene i livet til Wafa de siste fem årene, gjør at hun ikke tør å spå mye om framtiden. Hun har 18 års jobberfaring som elektroingeniør fra Irak og håper å få jobb når hun er ferdig med norskundervisningen.- Det er vanskelig å snakke om fremtiden, men jeg håper at jeg er norsk statsborger om fem år. Det gir større muligheter for et godt liv, sier hun.

HJELP TIL JAPANVi fikk inn 43 700 kroner i våre Japan-aksjoner. Tusen takk til bøssebærere og givere!

4

VISSTEDU AT...

...en flyktningeguide skal orientere en flyktning om

samfunnet han eller hun har bosatt seg i?

...en flyktningeguide fungerer som et bindeledd til

lokalmiljøet slik at integreringen går smidigere?

...møtene mellom flyktning og guide skal være

uformelle og ikke koste noe særlig?

...man skal gjøre ting som begge trives med? Dette kan være å se fotball, gå

på tur, lage mat eller bare prate. Som guide gir du flyktningen råd om

muligheter, rettigheter og plikter på hjemstedet.

RØDE KORSHVA SKJER I BERGEN

MAI OG JUNI

KURS FOR FRIVILLIGEIntroduksjon til Røde kors: 2. mai, 23. mai og 6. juniNorsk grunnkurs førstehjelp: 30. maiSkrive/fotokurs: 15.maiGrunnkurs omsorg: 20. og 21. maiTemakurs Flyktningeguiden: 30. maiTemakurs Besøkstjenesten: 25. maiKurs i ikke-voldelig kommkunikasjon: 11. mai og 1. juniKurs i møteledelse ved PwC: 28. mai

Se www.rodekors.no/bergen for mer informasjon

RØDE KORS-AKSJONENStor markering og innsamlingsaksjon i sentrum lørdag 7. mai.

Vi trenger engasjerte bøssebærere!Meld deg på til olejakob.handal@redcross.no

JUBILEUMFredag 3. juni feirer Flyktningeguiden 10 år!

NY BLODGRUPPEBergen Røde Kors øker nå innsatsen for å skaffe nye blodgivere. Kunne du tenke deg å delta i dette arbeidet? Kontakt Jørn Anderssen: joeande@online.no

SAMMEN I27 ÅR

5

LEDERGRUPPEN: Hele ledergruppen på Lørdagstreffet minus Lina. Fra venstre: Fernando, Tommy, Gregorio, Rosa, og Frosini.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

- Da jeg kom til Norge var det ikke så mange plasser å treffe andre innvandrere. Derfor startet vi denne gruppa i 1984 og her er flere av oss fremdeles, sier Frosini Andreassen som er aktivitetsleder for Lørdagstreffet. Hver andre lørdag i måneden møtes innvandrere og nordmenn til sosialt samvær i Bergen Røde Kors sine lokaler på Vetrlidsallmenningen.

Hele 60-80 personer møter opp hver gang, og de fleste har innvandrerbakgrunn. De treffer andre i samme situasjon, lager mat og hygger seg sammen. - Vi spiser sammen og snakker litt om det som skjer i Norge og i verden. I dag har temaet for eksempel vært tsunamien i Japan, sier Frosini.

De har møttes i nesten tretti år, og er ikke lei enda. Agenda har vært med på Lørdagstreff.

6MøteplassLørdagstreffet er en møteplass for alle som vil. Her skaper man nettverk på tvers av alder, kjønn, kultur, livssyn og etnisitet. Man treffer mennesker fra Vietnam, Bosnia, Iran, Etiopia, Chile, Norge, Bolivia, Colombia og mange andre land. Alle er velkomne. Gjennom lotteri samler Lørdagstreffet inn penger som går til en årlig busstur i Bergensområdet, og i år drar de til Herdla. Lørdagstreffet har også arrangert datakurs, og selvsagt er folk velkommen til å treffes ellers i uka også. Det er blant annet en del som går på trim sammen. Fernando Marin (84) fra Chile er den eldste deltakeren og har vært frivillig i nesten 20 år. - Jeg er glad for å treffe gode venner her og jeg liker å hjelpe til på kjøkkenet. Lørdagstreffet er absolutt en god møteplass, sier han.

Yngre og eldreHun startet Lørdagstreffet sammen med Elise Gjøvåg og Duc van Tran, og det er fremdeles populært – også blant yngre.- Vanligvis omgås jeg ikke så mye med eldre folk, men her er det veldig hyggelig. Jeg er her både som frivillig, og fordi jeg trives. Dessuten går bestemoren min også hit, sier Tommy Hua som er 17 år gammel og den yngste deltakeren på Lørdagstreffet. Han går på Katten videregående skole sammen med Lina Filipaviciute (18), som også er frivillig. - Det er interessant å være i et slikt miljø. Veldig kjekt med mange forskjellige kulturer og språk. Jeg synes man må engasjere seg i samfunnet og jeg valgte å jobbe frivillig for Røde Kors, sier Lina som kom til Norge fra Litauen for to og et halvt år siden.

FULLT HUS: Mellom 60-80 personer pleier å møte opp på Lørdagstreffene.

ELDRE INNVANDREREISOLERES

7

Deltakelse i frivillige organisasjoner er viktig for sosial integrering, men få eldre innvandrere deltar.

Dårlig helse, mangel på informasjon, mangel på tillit og språkproblemer er barrierer for at eldre innvandrere skal delta i frivillige organisasjoner. Dette ifølge ny forskning gjort av stipendiat Abdi A. Gele og førsteamanuensis Ivan Harsløf ved Høgskolen i Oslo. De dybdeintervjuet 24 eldre innvandrere over 50 år fra Etiopia, Somalia, Eritrea og Gambia og forskningen deres fikk nylig Kunnskap Oslos forskningspris.

Forskningen viser at frivillige organisasjoner er viktige arenaer for sosial deltakelse i Norge, og at mangel på informasjon om disse kan bidra til isolering.– De føler seg heller ikke velkomne i disse organisasjonene på grunn av språkproblemer. Dette gjelder også organisasjoner som henvender seg særlig til minoriteter – de er som regel drevet av yngre innvandrere som behersker norsk, sier Abdi Gele.Forskerne mener det er paradoksalt at eldre innvandrere i stor grad er fraværende fra frivillige organisasjoner i Norge. Mange av intervjupersonene har nemlig hatt aktive roller i frivillige organisasjoner i deres hjemland.Det blir stadig flere eldre innvandrere fra ikke-vestlige land i Norge, og sosial deltakelse kan bidra til å ta vare på deres helse, styrke deres selvfølelse og sikre at de blir integrert i samfunnet, sier Gele.

Kilde: Forskning.no

VI TRENGER DEG PÅ ÅRETS RØDE KORS-AKSJON!Vi har leid Torgallmenningen, og planlegger mange spennende aktiviteter lørdag 7. mai fra klokken 11-15. I tillegg skal vi samle inn penger til våre omsorgsaktiviteter. Vil du hjelpe til? Meld deg til olejakob.handal@redcross.no

8

Tekst: Silje Alvsaker Foto: Øystein Rise

– Min kone ble veldig overrasket da jeg sa jeg skulle slutte i Røde Kors. Jeg har tross alt holdt på med dette i 25 år, men det ble for mye ansvar og det var på tide at noen andre tok over Lørdagstreffet. Duc er ydmyk og beskjeden, stille, men engasjert.

– Hvis ikke intervjuet blir bra, så trenger du ikke å skrive noe om meg. Han ble utpekt til Agendas første portrettintervju, men holder fast på at det ikke er fortjent. Duc fikk idéen om å starte Lørdagstreff på 80-tallet, en aktivitet som fortsatt er veldig populær i Bergen Røde Kors.

PORTRETTET

-TRODDE VI SKULLETIL NORDPOLEN

I fem døgn fløt Duc Van Tran i Sør-Kinahavet før et norsk skip plukket ham opp. Nylig ga han seg etter 25 år som frivillig i Bergen Røde Kors.

9

I høst takket Duc for seg, men fortsatt jobber han fulltid på MOKS (Mottaks- og kompetansesenteret for integrering av innvandrere og flyktninger) i Bergen kommune.

FlyktetKun 26 år gammel arrangerte Duc sin første flukt fra et urolig Vietnam. Han leide båter som han sendte folk til havs med, og ofte tok han penger fra egen lomme for å få folk ut av landet. I Vietnam var det jungelloven som gjaldt på den tiden. Rettsapparatet fungerte ikke etter mange år med krig. – Vanlige mennesker tenker ikke så mye politikk, og de fleste lever i fred. Mange flyktet fra nord til sør, og andre videre ut av landet. Seks måneder etter at Duc arrangerte den første flukten fikk han høre at det hemmelige politiet var etter ham. – Hele følget vårt kledde seg i de fineste klærne vi hadde. To av oss var utkledd som brud og brudgom, og resten som brudefølge. Vi leide bil og skaffet falske papirer. I fem døgn seilte vi på havet, før en norsk båt plukket oss opp.

FordelerI 1979 ankom han Voss. – Vi visste jo ingenting om Norge. Vi var overbevist om at vi skulle til Nordpolen, sier Duc og ler. Duc er fra Ho Chi Mihn City, tidligere Saigon. I den delen av byen han bodde var det nesten utelukkende kinesere som holdt til. Dette skulle vise seg å være en stor fordel da han kom til Norge. Å være flyktning på 70-tallet var ganske annerledes enn det er i Norge i dag. Kun tre måneder etter ankomsten fikk han jobb for Det Norske Flyktningeråd, nå Flyktninghjelpen, som tolk, hovedsakelig for kinesere og vietnamesere. Da hadde han fått 240 timers norskundervisning.

IdeenMed på reisen fra Vietnam var blant annet moren og bestemoren. – Min bestemor satt mye hjemme fordi hun ikke kjente noen, og ikke snakket hun språket heller. Hun ble rett og slett isolert.

“Da hun spurte om tilbudet kunne gjelde chilenske flyktninger også, var jeg skeptisk. Det skal jeg innrømme.”

10

FaktaVietnam ble delt i to etter frigjøringskrigen mot franskmennene i 1954; et sosialistisk Nord-Vietnam og et antikommunistisk Sør-Vietnam. I nord regjerte Ho Chi Mihn, med støtte fra sørvietnamesiske kommunister, mens USA støttet sør. Inntil Saigon ble erobret i 1975 var det krig i landet. I mars 1973 trakk amerikanerne seg ut. Da var flere millioner vietnamesere døde. Det neste tiåret var preget av politisk undertrykkelse, dårlig økonomi og fattigdom

Da fikk jeg ideen om å prøve å samle andre i samme situasjon. Duc tok kontakt med en kollega som var medlem av Røde Kors. – Da hun spurte om tilbudet kunne gjelde chilenske flyktninger også, var jeg skeptisk. Det skal jeg innrømme. Vi flyktet fra kommunismen, mens de flyktet fra diktatur. Men i en slik sammenheng er alle nøytrale, og vi skjønte fort at alle egentlig var i samme situasjon, forteller Duc. Siden den gang har det som ble Lørdagstreffet vokst, og en gang i måneden treffes de som vil for å være sosial og øve seg på å snakke norsk. – Å gi seg i Røde Kors etter så mange år er egentlig litt trist, men jeg har hatt det kjempekoselig og veldig fint.

11

- Prøv å lene deg bakover slik at du kan slippes ned, roper JørgenMustafa har problemer med å gi slipp på veggen, men til slutt må han bare la det gå. Han oppdager til sin store glede at han ikke faller, men står stille i lufta takket være Jørgen som har et fast grep om tauet.Mustafa vinker til alle mens han heises ned, og puster lettet ut. - Dette er veldig slitsomt for fingrene og armene, men det er veldig veldig gøy, sier han.

MOT NYEHØYDER

FORNØYD GJENG: Både instruktører og deltakere kan være godt fornøyd med egen innsats.

Det er duket for vertikale utfordringer når 2go sin turgruppe i samarbeid med Døråpner inviterer til innendørs klatring.

Tekst og foto: Uy Bui

Mustafa (25) har aldri klatret før. Han kaster spente blikk opp mot den høye veggen mens han får på seg klatreselen og snører skoene sine. Klatreinstruktør Jørgen Eikås fra Døråpner går nøye og tålmodig gjennom huskereglene, og presiserer at klatrer og sikrer alltid må kommunisere. Mustafa nikker og begir seg oppover, men etter et par meter står det stille.

12Tøft, men sosialtMustafa er på klatring i Fantofthallen i regi av 2go-gruppen i Røde Kors Ungdom. 2go jobber med å få innvandrere ut i norsk natur, men denne uken er aktiviteten lagt innendørs grunnet typisk bergensvær. Selv om gruppen har besteget flere av Bergens syv fjell tidligere, så er innendørsklatring en ny og annerledes utfordring for de fleste av dem. Ingvild Onstad Helle (23) er en av turlederne i 2go. Hun har klatret en del fra før og vet hvor vanskelig det er å komme seg opp de første meterne. - Det er bra at folk får prøvd seg på nye opplevelser som er litt tøffe, men vi skal heller ikke glemme verdien av det sosiale rundt klatring, sier Ingvild.

Å slippe taketRune Skaar, Jørgen Eikås og Ellen Vargas er dagens klatreinstruktører fra aktiviteten Døråpner i Bergen Røde Kors, og de pleier å klatre her hver uke. De er meget imponert over 2go deltakerne. Ellen har selv høydeskrekk, men har klart å beseire veggene her ved hjelp av det gode samholdet i Døråpnergruppa.- Alt handler om tillit. Er du trygg på den personen som sikrer deg, så er du trygg på deg selv. Det gjelder bare å komme over den første kneika og slippe taket på frykten. Første gang jeg klatret var jeg skikkelig redd, men da jeg nådde toppen følte jeg meg helt konge, sier Ellen.

Unik mulighet2go er et samarbeid mellom på Mottak og Multimix i Røde Kors Ungdom, og 2gether som holder til på Bergen Internasjonale Kultursenter. Øystein F. Vikebø (30) som er leder for 2gether synes dette er en unik mulighet for turgruppa. - Vi er heldige som har fått til et bra samarbeid på tvers av organisasjoner, og ikke minst en stor takk til Døråpner-gruppa som stiller seg disponible på en søndag. Det virker som våre deltakere koser seg, og flere har meldt interesse om å klatre mer, sier han.

EKSTREMT: Ali Watti har nettopp klatret opp en ti meter høy vegg for aller første gang. – Jeg er utrolig sliten, men det er en super følelse. Litt som ekstremsport, sier han.

AGENDA!Utgiver: Bergen Røde Kors

Ansvarlig redaktør: Gunhild A. Kjøsnes

Redaktør: Lene Franco-Steimler

I redaksjonen:Mari-Louise Uldbæk StephanSilje AlvsakerØystein RiseIngvild Festervoll MelienUy BuiSandra M. Romfo

Art director: Sandra M. Romfo

Forsidefoto: Øystein Rise

Bergen Røde KorsStrandgaten 105013 Bergen

Tlf 55 30 79 79E-post: bergen@redcross.no www.rodekors.no/bergenFacebook: Bergen Røde Kors

AktivitetshusetVetrlidsallmenningen 9Tlf 55 33 01 40/41

TIPS OSS! Vet du om en viktig historie som bør fortelles eller har du noe du ønsker å sette på agendaen? Ring vår tipstelefon på 411 79 342 eller send en e-post til lene.franco-steimler@redcross.no