Å LÆRE NORSK SOM

ANDRESPRÅK

Kurs del 2 i kursrekken:

Flerspråklige elever i klassen eller i

SNO

26.09.2017 – 14.00-15.00

Språket familien snakker er ….?

Hvem er de flerspråklige elevene i din klasse?

Har vært på Johannes og nylig begynt på Gausel?

Begreper/teorier

Betydning av morsmål

Hvor lang tid tar det å lære

et andrespråk?

Rettighetene til

flerspråklige elever

Mellomspråk

Utfordringer med norsk

Sentrale begrep innen

andrespråkslæring

Hva er et førstespråk/morsmål?

▪ Det språket som er etablert ved

treårsalderen. (et persons hovedspråk, blir brukt

mest og er nærmest knyttet til følelses -/ identitets-

messig)

Hva er et andrespråk?

▪ Språk som brukes i elevens miljø både i og

utenfor klasserommet.

Hva er et fremmedspråk?

▪ Språk som læres via formell

undervisning i klasserommet. ANDRE-

SPRÅKS-

LÆRING

Berggren/Tenfjord 2007; 16

Når er man tospråklig?

… «når en person som snakker et språk,

kan produsere fullstendige meningsfulle

ytringer på et annet språk…» (E. Haugen)?

… «når man kan forstå ytringer på det nye

språket uten selv å kunne si noe….» (A. R.

Diebold)

eller … når man har «native like

controll of two languages» ?

(L. Bloomfield)

TOSPRÅK-

LIGHETEngen/Kulbrandstad 2009; 25

Balansert tospråklighet

Språk 1 Språk 2

Aldersadekvat

ferdighetsnivå

blant enspråklige

TOSPRÅK-

LIGHET

Toterskelteorien

TOSPRÅK

LIGHET

Elever med

utilstrekkelig

kompetanse i

begge sine språk

Negative

konsekvenser

Elever med

aldersadekvat

kompetanse i ett

av sine språk,

men ikke i begge.

Elever med

balansert

tospråklighet

Verken positive

eller negative

konsekvenser

Høster positive

virkninger av sin

tospråklighet

«Funksjonell

tospråklighet»

(Toukamaa og Skutnabb-Kangas, Cummins, se Engen/Kulbrandstad 2009; 169)

Hva er

dette?

Hvordan

definerer

dere dette?

ORD

«Merkelapp» for begrepet

Tankens tjenere (R. Rommetveit)

BEGREP

mental forestilling, tanker,

assosiasjoner, definisjoner,

kunnskap

«Vann med stor fart i»

Betydningen av morsmåletIsfjell modellen (Cummins)

BET YDNINGEN

AV

MORSMÅLET

morsmål norsk

Begreper:

kunnskap om

omverdenen

Ordforråd:

språkliggjorte

erfaringer

Læringsstrategier

Betydningen av morsmålet Det er lettere å lære et andrespråk

dersom man samtidig får et godt grunnlag på morsmålet: Språklig og faglig utvikling

Kommunikasjon med familie , slekt, venner

Dele foreldrenes kulturarv; styrker barnets identitet/tilhørighet

Viktig for samfunnets del i en global verden

Vanlig å veksle mellom

språkene

Vanlig å beherske ulike situasjoner

bedre på ett språk enn på et annet

Familier med flere språk:

en person- ett språkBET YDNINGEN

AV

MORSMÅLET

Faktorer som spiller inn i

læringsprosessen

Faktorer som spiller inn i

læringsprosessen

Alder«older is faster

but younger is

better»

Holdninger

Motivasjon

Personlighettidligere

kunnskap, evner

Læringsmulighetene:

«forståelig input eller

språkdrukning?»

Utbytte for språkinnlæreren

SkolebakgrunnFamilie

Forskjell mellom

språkene

§2.8 opplæringslov

«Elevar i grunnskolen med anna morsmål

enn norsk og samisk har rett til særskild

norskopplæring til dei har tilstrekkeleg

dugleik i norsk til å følgje den vanlege

opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike

elevar også rett til morsmålsopplæring,

tospråklig fagopplæring eller begge deler…»

RETTIGHETER

Enkeltvedtak på grunnlag

av kartlegging

SNO – særskilt

norskopplæring

TFO – tospråklig

fagopplæring

MMO –

morsmålsopplæring

Nivå 1«hverdagsnorsk» – ikke stort ordforråd.

Vil forstå lite og ingenting i lærebøkene/

undervisning i klasse.

Mangler mye på setningsnivå.

Bøyer lite – ingen system.

SNO-TFO – mye!

Nivå 2Kan mye «hverdagsnorsk», men mangler

mange viktige ord.

Forstår noe i lærebøkene/

undervisning i klasse,

men vil også slite med mye.

En god del bøyingsfeil og en del

ordstillingsfeil.

SNO-TFO

Nivå 3Kan både mye hverdagsnorsk og har en del «akademiske»/

»viktige ikke-faglige» ord inne. Har godt utbytte av

lærebøkene/undervisning i klasse.

Har mye bøying riktig, har mange ulike setningstyper inne.

Gjerne noen ordstillingsfeil.

Avslutter etter hvert SNO-TFO (avveining – hva «mister» de i hel

klasse…)

kognitiv enkel

kognitiv kompleks

kontekstavhengig kontekstuavhengig

5 -7 år

Mellomspråk

MELLOM

SPRÅK

Eleven/innlærer befinner seg mellom to språk:

• har et såkalt mellomspråk (innlærerspråk)

• mellom et morsmål og et nytt språk

Er et eget, systematisk språk!

Typiske trekk i mellomspråket

MELLOM

SPRÅK

Forutsigbar læringsgang

Utvikler seg fra enkelt t i l mer komplekst:korte setninger; «et grunnmønster» for å formulere setninger; ordforrådet baserer på elevens er faringer; fokus på innholdsord(mangler nødvendige ledd);

Hypotesedanning:

generaliseringer («barn-barner»)

Utenatlærte, unanalyserte fraser («vi lduværemedmeg?» «duharikkelov»)

Fler formeri og feil :

variasjon i språkproduksjon –mestring av et fenomen side om side med feilformer – viser ti l at eleven «arbeider» med dette fenomenet

Morsmålsinnflytelse:

kan arte seg som feiltyper i målspråket, læringsletthet på bestemte områder (positive overføringer fordi førstespråket har sammenliknbare konstruksjoner),

Hva kjennetegner

norsk? Hva kan

være utfordring?

Lyder

Ordstilling - setningsoppbygging

Ordklasser – bøying

LYDER

NORSK

Mange

konsonantforbindelser:

strikke – skrive - tralle

Vanskelige vokaler:

u, y, æ, ø, å

Lang/kort vokal:

hat - hatt

trykk

stasjon - Kvadrat

TYRKIA/IRAN/IRAK

Setter inn støttevokaler

«Jeg e- ske – ri - ver»

TYSKLAND

Y = Ü

SOMALIA

p – b v - f

Jeg skal i panken. Jeg

skal fise deg.

Kontrastiv sammenligning

KONTRASTIV

SAMMEN

LIKNING

NORSK POLSK

• Ordstillingen er ganske

fri: «Ala ma kota.»

«Ala kota ma.»

«Kota ma ala.»…

• er et SVO språk:

«Ala har en katt.»

• Inversjonsregel:

«Jeg hadde ferie i mars.»

S V

«I mars hadde jeg ferie.»

V S

«Når hadde du ferie?»

V S

• Polsk har samme

ordstilling i spørsmål

og i utsagn. (markeres

med intonasjon)

underinversjon

• Norsk har korte og

lange vokaler: «piller» – «piler»

• Polsk har bare korte

vokaler

vokallengde kan

skape problemer

• Refleksive

pronomen:

«jeg vasker meg»

«du vasker deg»

• Det finnes bare en

refleksiv pronomen:«ja myję się»

«ty myjesz się»

http://www.fordebarneskule.no/

index.php?pageID=177&page=

Kontrastiv+spr%26aring%3Bkanalyse

NYTTIGE NETTSIDER

http://www.minskole.no/johannesk

Veilederkorps barnehage og skole

http://nafo.hioa.no/

http://morsmal.no/