Post on 15-Nov-2014
description
Perspektiver på internasjonal Perspektiver på internasjonal politisk økonomi politisk økonomi
Forelesning på Internasjonale relasjonerHøgskolen I Lillehammer
Uke 8, Mandag 20. februar
POLITIKK:POLITIKK:
StaterMaktforhold
Internasjonal Internasjonal politisk økonomipolitisk økonomi:
Spenningsforhold og komplementaritet
mellom stat og marked
ØKONOMI
ØKONOMI
Mar
keds
aktø
rer
Forde
ling
av g
oder
REALISME
LIBERALISME MARXISME
PERSPEKTIVER PÅPERSPEKTIVER PÅINTERNASJONALINTERNASJONAL
POLITISK ØKONOMIPOLITISK ØKONOMI
Adam Smith Karl Marx
Friedrich List
Enig om å bevarekapitalismen, men uenigom statens rolle og om det er mulig å oppnåinteresseharmoni
Enig om interessekonflikt og at det er makta som rår, men uenigom statens rolle og kapitalismens karakter
Enig om at staten har liten betydning og at kapitalismen er et fremskritt,
men uenig om det er mulig å oppnå grunnleggende interesseharmoni og
dens iboende motsetninger
1. REALISMEN1. REALISMEN
REALISMENS PREMISSERREALISMENS PREMISSER
Internasjonalt anarkiInternasjonalt anarkiStaten den sentrale aktørStaten den sentrale aktør
Enhetlig, rasjonell aktørEnhetlig, rasjonell aktørSikkerhet og makt som målSikkerhet og makt som mål
Relative > absolutte fordelerRelative > absolutte fordelerIPØ som nullsumspillIPØ som nullsumspill
Spilleregler og organisasjoner i Spilleregler og organisasjoner i internasjonal økonomiinternasjonal økonomi
Aldri “nøytrale” eller “rettferdige”Avspeiler hvilke stater som er
mektigst (og flinkest til å snyte andre)
Forholdet mellom politikk Forholdet mellom politikk og økonomiog økonomi
Politikk overstyrer økonomiInternasjonal handel og finans ut fra hva som er statens interesser(sikkerhet, valutareserver, handelsoverskudd)
Merkantilisme1500-1750
Ny-merkantilisme1900-1945
UTVIKLINGSSTRATEGIUTVIKLINGSSTRATEGILedet og beskyttet av staten
Proteksjonisme:Proteksjonisme: Vern av “infant industries” mot konkurranse fra import og eventuell eksportsstøtte for å vinne markedsandeler
Offentlig støtteOffentlig støtte til utbygging av infrastruktur (utdannelse, kommunikasjonsmiddel)
Realisme og økonomisk utvikling:Realisme og økonomisk utvikling:
SLIK VERDEN ER:SLIK VERDEN ER:OpportunismeOpportunisme
Bare stater som allerede er konkurransedyktige er tilhengere av frihandel
Global maktfordelingGlobal maktfordelingStater med en svak
internasjonal maktposisjon vil ha få muligheter til
utvikling dersom de ikke går inn i politiske allianser
Mål:Mål:
Konkurransedyktighet på “lang sikt”
1970-: Ny – realisme og regimer1970-: Ny – realisme og regimer
Et stabilt frihandelsregime et “kollektivt gode” som er mulig hvis det er en hegemonstat
Unipolaritet – ekstremt skjev maktfordeling, kan regulere ved hjelp av belønning eller (trusler om) straff
Villig til å lede, ut fra relative fordeler (eller absolutte fordeler i liberal versjon)
Andre sentrale stater drar fordel av dens lederskap (i.e. oppfatter det som “kollektivt gode”)
Hvor avhengig er en med andre ord av at :
• USA er ekstremt mektig
• villig til å ta ansvar for å
• frambringe et kollektivt gode
• at andre er villig til å underkaste seg dette regimet?
Empire by consent?Empire by consent?
2. LIBERALISMEN2. LIBERALISMEN
LIBERALISMENS PREMISSERLIBERALISMENS PREMISSER
ModerniseringsparadigmetModerniseringsparadigmetMarkedsaktører > StatMarkedsaktører > Stat
Rasjonalitet ved “the invisible hand”Rasjonalitet ved “the invisible hand”Velstandsvekst som målVelstandsvekst som mål
Absolutte > Relative fordelerAbsolutte > Relative fordelerIPØ som pluss-sumspillIPØ som pluss-sumspill
Forholdet mellom politikk Forholdet mellom politikk og økonomiog økonomi
Økonomi bør være atskilt fra politisk styringInternasjonal handel og finans ut fra hva som er markedsaktørenes interesser (tilbud/etterspørsel)
Spilleregler og organisasjoner i Spilleregler og organisasjoner i internasjonal økonomiinternasjonal økonomi
Kan være “nøytrale” eller “rettferdige”
Selv om ikke alle nødvendigvis tjener like mye på samarbeid vil alle tjene
noe
Liberalisme:Reaksjon påmerkantilisme(ca. 1750)
Ny-liberalisme(ca. 1980)
Statens rolle å tilretteleggeStatens rolle å tilrettelegge
• for at det frie marked fungerer på nasjonalt nivå (rettsstat, eiendomsrett, ikke-korrupt, fjerne privilegier osv)
• Åpne for frihandel og utenlandske investeringer
Good governance!
Liberalisme og økonomisk utvikling:Liberalisme og økonomisk utvikling:
Slik verden er:Slik verden er:
Internasjonal frihandel til beste for alle, tar ut absolutte
eller komparative fordeler
Fordel av relativ tilbakeligenhet; utviklingsland
har bedre muligheter (kan dra nytte av global
infrastruktur, fritt marked og teknologiske framskritt)
Fiasko skyldes “bad governance”Fiasko skyldes “bad governance”udugelige makthavere i utviklingsland og manglende
integrasjon i verdensmarkedet
ModerniseringModernisering
En vei i flere stadier som alle samfunn går
Regimer og avtaler må framforhandles politisk før eventuelle internasjonale marked kan fungere:
Stater er IKKE enhetlige aktører, men inneholder ulike aktørgrupper med sprikende interesser, også i forhold til internasjonal økonomi
Regjeringen må forhandle på to fronter; utenriks med andre regjeringer og innenriks med nasjonale interessegrupper, opposisjon osv. (To-nivåspill)
Nasjonale interessegrupper deltar også direkte eller indirekte via INGOs i internasjonale forhandlinger
Langt fra gitt at det blir en perfekt liberal verdensorden i IPØLangt fra gitt at det blir en perfekt liberal verdensorden i IPØ
Også liberalister erkjenner politikkens credo:Også liberalister erkjenner politikkens credo:
Hvem må hanHvem må hanforholde seg til?forholde seg til?
Rekonstruksjon av internasjonal orden etter WWII som et kompromiss.
Bretton-Woods systemet: Institusjoner for å tilrettelegge for en liberal
økonomisk orden, men også …
Nasjonale tilpasninger: KeynesianismeKeynesianisme - Statens synlige hånd må
inn for å stimulere etterspørselen
KlassekompromissKlassekompromiss - Arbeidere oppgir klassekamp, mot å få del i fordelene ved vekst fra frihandel, gjennom velferdsstat og kollektive forhandlinger
1980 – Ny-liberalismenMarkedet tilbake også på det
nasjonale nivå
3. Historisk strukturalisme / marxisme3. Historisk strukturalisme / marxisme
OVERBYGNING:
Politikken og staten:Borgerskapets eksekutivkomite
Idéer:De herskende tanker er de herskendes tanker
BASIS:
Økonomien
Borgere – Utbytting - Proletærer
Karl Marx:Karl Marx:
Materialisme som perspektivHistorien som klassekamp, men
også som progressivDen kapitalistiske produksjonsmåte
LENINS IMPERIALISMETEORILENINS IMPERIALISMETEORI:Kapitalismens “høyeste stadium”
• Verden deles i sentrum og periferi gjennom koloniveldene
• Billige råvarer og marked for ferdigvarer• Proletariatet i sentrumsstatene “kjøpes
opp” (arbeideraristokrati!)
AVHENGIGHETSTEORI:AVHENGIGHETSTEORI:Dekolonisering, men fortsatt ikke utvikling!
• Formell politisk selvstendighet betyr lite for periferistatene
• Global økonomisk maktstruktur består og leder til underutvikling / avhengig utvikling
• Vedlikeholdt både ved eliter i periferien og av sentrumsstatene
• Sosialisme OG brudd med verdensmarkedet nødvendig medisin!
Andre Gunder Frank
Vladimir Lenin
WALLERSTEINS WORLD-SYSTEMS THEORYWALLERSTEINS WORLD-SYSTEMS THEORYVerdensøkonomien er mer dynamisk enn hva
avhengighetsteoretikerne hevdet
Hegemoniske stater kommer og gårUtviklede stater kan degraderes over tid og
utvklingsland kan oppnå utvikling
Men fremdeles et system av utbytting, hvor ressursene forfordeles mellom sentrum, periferi og semi-periferiImmanuel Wallerstein
Antonio Gramsci
GRAMSCI OG IDEOLOGISK HEGEMONIGRAMSCI OG IDEOLOGISK HEGEMONIArbeidere overtar den herskende klasses verdier og tenkemåter – også om IPØ! Blir “objektiv sannhet”
Robert Cox m.fl. ser muligheter for dannelse av et transnasjonalt mothegemoni som bestrider den
internasjonale liberalismens “velsignelser”.
Jfr. Attac og protester ved IMF, Verdensbanken og WTO sine møter.