Strategi for ungdomstrinnet-motivasjon og mestring for bedre læring
Julie LysbergProsjektleder GNIST Nordland
GNIST: partnerskapet
• Grunnidéen er at flere parter med samme mål inngår i et PARTNERSKAP for å øke kvaliteten i skolen.
• Fra parter til likeverdige PARTNERE som forplikter seg til hverandre
• Arena for å drøfte, skape forståelse og forpliktelse
• Fokus både på LÆREREN og LÆRERUTDANNINGEN
GNIST Nordland• Arbeidsutvalg: Utdanningsforbundet, KS,
Universitetet i Nordland og Fylkesmannen i Nordland
• Gir mandat til prosjektleder:– Nært knyttet til strategi for ungdomstrinnet
fra KD• Drøftingsarena for arbeidsoppgaver og
framdriftsplan for prosjektleder• Utvidet partnerskap
Mandatet til GNIST
GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket
Økt kvalitet i lærerutdanningene
Økt kvalitet i lærerprofesjonen
Økt kvalitet i skoleledelsen
Økt status for lærerne
Økt rekruttering til læreryrket og
lærerutdanningene
Hva blir nå fokus for GNIST?
”Nye stillinger for regional GNIST opprettes i tråd med partnerskapsmodellen”
Stillingene skal sikre tid og ressurser til
arbeidet med strategien i de fylkesvise
partnerskapene.
Hovedoppgavene blir arbeid som
følger av:
– Gjennomføringsstrategien for
ungdomstrinnet
– Oppgaver knyttet til rekruttering,
omdømmebygging og
videreutdanning
– Andre spesifiserte oppgaver med
GNIST-relevans
Stortingsmelding 22 (2010-2011)
Økt fleksibilitet
Varierte arbeidsmåter
Innføring av valgfag
Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn
Egen strategi for
gjennomføring
Forankring: Overordnede mål for grunnopplæringen
Alle skal inkluderes og oppleve mestring
Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter
Alle skal fullføre videregående opplæring
Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017
• Ulike tiltak for å gjøre opplæringen – mer praktisk og variert – mer motiverende, utfordrende og
relevant for elevene
Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning
Mer praktisk og variert opplæring
Økt motivasjon og mestring
Bedre læring
Sentrale tiltak i strategien• Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og
skoleledere
– Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape
en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt.
• Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og
skriving
– Ressursgrupper med deltakere fra GNIST-partnerne, forskere i klasseledelse,
Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, NAFO, universitet og høyskoler.
• Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid
– Lærerutdanningene / UH-sektoren. Beskrivelser og støttemateriell.
• Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling
– Regional GNIST. Nettverk av skoleeiere. Nettverk for kompetansedeling for ledere og
lærere.
Prosjektleders oppgaver• REVITALISERE regionalt partnerskap
• INFORMERE – om GNIST generelt og satsingene innenfor strategien for ungdomstrinnet spesielt
• Bidra til god DIALOG om satsingene – mellom nasjonalt og lokalt nivå
• KOORDINERE – for eksempel kompetanseutviklingsbehov og utrulling skolebasert kompetanseutvikling
• STØTTE SKOLEEIERE i utvikling av egne tiltak – direkte eller gjennom nettverk, også de som ikke er med i SKU
• Bidra til å gjøre kjent RESSURSENE FOR UNGDOMSTRINNET som er utarbeidet av Udir: www.udir.no/ungdomstrinnet
• Tilrettelegge for ERFARINGSUTVEKSLING – mellom kommuner, internt i kommuner mellom skoler, mellom lærere og mellom skoleledere
• Ta utgangspunkt i ETABLERTE NETTVERK i dette arbeidet, evt opprette nye ved behov
Nasjonale støttetiltak
Pedagogiske ressurser
Skolebasert kompetanse
utvikling Tilrettelegging for bruk av
nettverk
Skolebasert kompetanseutvikling
• Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
• Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.
S.6 i rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling
6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling
Kompetanseutvikling på både
organisasjons- og individnivå
Innsats over tid Differensiert tilbud til skolene
Likeverdige tilbud i alle
lærerutdanningsregionene
Lett tilgjengelig materiell
Kunnskapsutvikling på alle nivåer
Skolebasert kompetanseutvikling
Klasseledelse, regning, lesing,
skriving
Vurdering for læring
Kollektivt orienterte
skoler
Organisasjonslæring
Pilotering 37 skoler skoleåret 2012-2013
Tilbud om støttetil alle skolermed ungdomstrinnH2013-V2017
Et misbrukt forskningsresultatHargreaves & Fullan (2012)
• Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie, 2008)
• Læreren ER nøkkelen – men det betyr ikke at vi skal fokusere på og utvikle individuelle lærere
• Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende
(Eirik Irgens, NTNU)
leses fra høyre mot venstre
(Eirik Irgens, NTNU)
leses fra venstre mot høyre
(Eirik Irgens, NTNU)
• GNIST: ”Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen! ”
UTRINN: Satsing på skolebasert kompetanseheving, lederutvikling
• GNIST: ”Tettere kobling mellom UH og skoleeiere og skoler i skoleutviklingen!”
UTRINN: Planlegging og koordinering mellom UH og skoleeiere, arbeidsplassbasert innsats fra
UH
• GNIST: ”En lærerprofesjon som er preget av engasjement og grundig vitenskapelig basert
praksisutvikling”
UTRINN: Ressursgrupper fremskaffer og produserer pedagogiske ressurser til inspirasjon og
nytte
• GNIST: ”Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap!”
UTRINN: Pedagogiske ressurser samles på ett nettsted: udir.no/ungdomstrinnet
GNIST- -partnerskapets målsettinger
…sammenfaller med utrinnmålene!
http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/
Framdriftsplan• Skoleåret 2012/2013:
• Pilot i 12 fylker, bla. Nordland• 6 UH-institusjoner er pilottilbydere• Pilotkommuner Bodø og Meløy• UH-tilbyder: Universitetet i Nordland i samarbeid med Lesesenteret og
Matematikksenteret• Prosjektleder Regional GNIST – støtte til våren 2014
• Fra H2013 – fullskala-implementering:• Fordeles i puljer. 4 puljer?• Nordland – fordeling av 135 skoler med u-trinn• Universitetet i Nordland sentral, men kanskje også andre tilbydere• Tilbud – men sterk forventning fra partnerskapet om å benytte det…• Rammeverk (justeres) + erfaring fra pilot danner grunnlaget for innholdet
Økonomi
• Midler tildeles over statsbudsjettet, klart i mars 2013:• Egne midler til UH-tilbydere• Egne midler til skoler og skoleeiere• MEN: det forutsettes også at skoleeierne bidrar med egne
ressurser til utviklingsarbeidet (Rammeverket s. 10)
• Alle etterutdanningsmidler i «Kompetanse for kvalitet» vil rettes mot satsingen på ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling
• Fordeles i fht. puljene
«Skal vi få enda ei ny satsing???»
Skolebasert kompetanseutvikling bygger på, og er en videreføring av, de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger:• Gi rom for lesing! (2003-2007)• Lærende nettverk (2004-2009)• Kunnskapsløftet – fra ord til handling (2006 -2010)• Bedre vurderingspraksis (2007-2009)• Vurdering for læring (2010 -2014)• Bedre læringsmiljø (2009-2014)• NyGIV (2010 -2013)• Veilederkorps (2010-)• SKUP – Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-)• …..
Veien videre• Informasjonsbrev kommer om GNIST, strategien for ungdomstrinnet og
skolebasert kompetanseutvikling• Fra GNIST Nordland• Fra Kunnskapsdepartementet v/GNIST-sekretariatet
• Regionvise informasjonsmøter for skoleeiere og skoleledere • Kartleggingsskjema sendes ut, frist mars 2013• Mars 2013: samordning av skolenes behov og UH-sektorens
kapasitet/tilbud• April 2013: Fase 1 klar?• Oppstart fase 1 høsten 2013• Skoleeiere som ikke blir med i fase 1 skal likevel drive eget utviklingsarbeid
rettet mot ungdomstrinnet, prosjektleder skal støtte dette
Top Related