ATTRAKTIV
INNOVATIV
INKLUDERANDE
Parkeringsstrategi
Områdeplan for Vossevangen 2020-2040
Planid 2018001
Vedlegg til planforslag til fyrste gangs behandling, datert 05.07.2019
1
Innhald
1 Innleiing ........................................................................................................................................................................................ 2
1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................................................... 2
1.2 Føremålet med ein parkeringsstrategi ............................................................................................................................... 2
1.3 Grunnlag for arbeidet ........................................................................................................................................................ 2
2. Føringar som er lagt til grunn for ny parkeringsstrategi ......................................................................................................... 2
2.1 Nasjonale føringar ............................................................................................................................................................. 2
2.2 Regionale føringar ............................................................................................................................................................. 3
2.3 Kommunale planar ............................................................................................................................................................. 4
2.4 Utgreiingar og analysar gjennomført i samband med sentrumsplanen.............................................................................. 5
3. Dagens situasjon .................................................................................................................................................................... 9
3.1Voss parkering ............................................................................................................................................................................. 9
3.2 Parkeringsplassar i dag ...................................................................................................................................................... 9
3.3 Utvikling ............................................................................................................................................................................ 9
4. Framtidig situasjon ............................................................................................................................................................... 10
4.1 Vekst eller 0-visjon? ........................................................................................................................................................ 10
4.2 Skulane ............................................................................................................................................................................ 11
4.3 Service- og aktivitetstilbod .............................................................................................................................................. 11
4.4 Næringsdrivande .............................................................................................................................................................. 11
4.5 Bebuarar .......................................................................................................................................................................... 12
4.6 Pendlarar og besøkande .................................................................................................................................................. 12
4.7 Lokalklimatiske tilhøve – forskjell sommar og vinter ....................................................................................................... 12
5. Strategi for parkeringsløysingar i sentrum ............................................................................................................................ 12
5.1 Mål for parkeringsstrategi................................................................................................................................................ 12
5.2 Strategi for lokalisering av ulike parkeringsløysingar ...................................................................................................... 13
5.2.1 Fellesløysingar og parkeringshus .......................................................................................................................... 13
5.2.2 Gateparkering ........................................................................................................................................................ 14
5.2.3 Varelevering ........................................................................................................................................................... 15
5.2.4 Av- og påstigningsplassar ..................................................................................................................................... 15
5.2.5 Sykkelparkering ..................................................................................................................................................... 15
5.2.6 Andre trafikkgrupper sine arealbehov ................................................................................................................... 15
5.3 Parkeringsavgift og tidsregulering ................................................................................................................................... 16
5.4 Utvikling og tidsperspektiv .............................................................................................................................................. 16
6. Oppsummering og konklusjon .............................................................................................................................................. 19
6.1 Parkeringsstrategi – kart .................................................................................................................................................. 19
6.2 Parkeringsstrategi – kort fortalt ....................................................................................................................................... 19
2
1 Innleiing
1.1 Bakgrunn
Som del av arbeidet med ny områdereguleringsplan for sentrum og ny detaljreguleringsplan for
sentralidrettsanlegget har parkering vore eit viktig tema. Ein strategi for framtidige parkering må
sjåast i samanheng med heilskapleg sentrumsutvikling, kollektivknutepunktet, og trafikale løysingar
både for bilar og mjuke trafikantar.
1.2 Føremålet med ein parkeringsstrategi
Føremål med å utforme ein parkeringsstrategi er å få forankra eit grunnlag for framtidige grep knytt
til parkering på Vossevangen og tilgrensande område. På denne måten kan ein sikre at nye
parkeringstiltak legg til rette for ei ynskja utvikling mot ein framtidig situasjon.
1.3 Grunnlag for arbeidet
Som grunnlag for dette notatet om ein parkeringsstrategi for Vossevangen har ein sett på nasjonale
og regionale føringar knytt til trafikk og transport, føringar for klima og miljø, og for
sentrumsutvikling og fortetting med kvalitet. Dette er alle tema som heng saman med planlegging og
utvikling av parkeringsløysingar. Kunnskap frå rapportar og regionale planar er viktig å ha med seg
som grunnlag for strategien. Samtidig må framtidige løysingar utviklast på bakgrunn av lokale tilhøve.
I 1987 vart det innført avgiftsparkering på Voss, og det kommunale selskapet Voss parkering vart
etablert for å administrere dette. Etter over 40 år sit derfor Voss parkering med mykje informasjon
om dagens situasjon og utvikling dei siste åra. Parkeringstal frå Voss parkering er nytta som eit
grunnlag for strategien. I tillegg gir vedtekne kommunale planar som Trafikksikringsplanen og Energi-
og klimaplanen viktige føringar for val av framtidige løysingar.
Det er gjennomført eigne utgreiingar i samband med sentrumsplanen, m.a. sentralitetsanalyse som
gir informasjon om viktige gateløp for ferdsle, reisetidsanalyse, trafikkvurdering, støykartlegging og
kartlegging av tilgjengelegheit i sentrum. Analyse- og utgreiingsarbeidet gir nyttig kunnskap til
arbeidet med å utforme ein parkeringsstrategi.
2. Føringar som er lagt til grunn for ny parkeringsstrategi
2.1 Nasjonale føringar
Det føreligg nasjonale føringar for arealplanlegging, utvikling av veg- og transportsystem,
sentrumsutvikling, klima m.m. To av dei viktigaste nasjonale føringane knytt til desse tema er Statlige
retningslinjer for samordna bustad- areal og transportplanlegging og Nasjonal transportplan. I botn
for dei nasjonale føringane ligg FN’s berekraftsmål om berekraftige byar og samfunn.
I statlige retningsliner for samordna bustad- areal og transportplanlegging står det mellom anna at
planlegging skal bidra til å utvikle berekraftige byar og tettstader, legge til rette for verdiskaping og
næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør
fremje utvikling av kompakte byar og tettstader, redusere transportbehov og legge til rette for klima-
og miljøvennlige transportformer, og det vert vist til klimaforliket. I punkt 4.3 i retningslinene står det
m.a. at:
3
Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og
tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for
transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy
kvalitet.
Gjeldande nasjonal transportplan (2018-2029) omhandlar langsiktige mål for transportpolitikken.
Den prioriterer midlar til framtidige vegprosjekt, men planen gir også føringar knytt til transport og
mobilitet. Digital utvikling, ny teknologi, utbetring av kollektivnett og prioritering av gang- og
sykkelvegar i byar og tettstader er tema i rapporten. I kapittel 8 om God byvekst og mobilitet står det
mellom anna:
Løsningen i byområdene vil være sammensatte, og et transportmønster som i mindre grad er sentrert
rundt privatbilisme, vil være bærekraftig både på kort og lang sikt. Uavhengig av den teknologiske
utviklingen er det derfor viktig å få flere til å gå og sykle. Det er lite kapasitetskrevende, billig, klima- og
miljøvennlig og bidrar til god folkehelse (s 150).
2.2 Regionale føringar
På regionalt nivå har det vore fokus på tettstadutvikling og byutvikling i lang tid. Transportløysingar,
kollektivtrafikk, mjuke trafikantar og parkeringspolitikk er viktige element i denne samanheng.
Sentrale regionale planar og utgreiingar å sjå til ved utforming av ein parkeringsstrategi er:
- Regional plan for folkehelse, 2014-2025
- Regional plan for attraktive senter i Hordaland, 2015-2026
- Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI-rapport 1186/2011
I regional plan for folkehelse vert det vist til at det er viktig å utvikle gode, trygge og aktive nærmiljø
for befolkninga. Strategi for å nå dette er mellom anna å bidra til tilgjengelege aktivitetstilbod og
friluftsområde som stimulerer til lågterskelaktivitet, og å bidra til offentleg infrastruktur som gjer at
fleire kan velje sykkel,- gange og kollektivtransport framfor personbil.
I regional plan for attraktive senter i Hordaland vert det slått fast at transport i samband med
fritidsaktivitet utgjer ein vesentleg del av det totale transportomfanget. Mange idrettsaktivitetar er
lokalisert utanfor sentrumsområda på grunn av arealkrav m.m. Vidare står det at mindre
arealkrevjande idrettar bør søkjast lokalisert i eller tett på sentrumsområde for å auke tilgjenge og
fremje miljøvenlege reisemønster. Konkret vert det vist til at tilbod som idrettshall, treningsstudio og
symjehall/badeland er gunstig å plasserer sentralt.
I eit eige kapittel om transport (kap. 5) er det omtalt korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit
effektivt og berekraftig transportsystem. Det står at akseptabel gåavstand gjerne vert rekna som 1
km og sykkelavstand som 5 km. Vidare er det understreka at dersom sykkel skal bli ein reell
konkurrent til bil må det leggjast til rette for gode tilhøve for syklistar, som m.a. sykkelparkering på
bakkeplan nær inngangsparti ved viktige målpunkt.
Spesielt om parkering
Plan for attraktive senter understreker at etterspørsel og behov for bilparkering ikkje er det same.
Vidare står det at parkering for rørslehemma og sykkelparkering bør dekkast fullt ut. Viktige
4
verkemiddel knytt til parkering er i tillegg til lokalisering og omfang av parkeringsplassar; bruk av
tidsavgrensing og differensiert parkeringsavgift.
I planen står det:
Bilparkering i sentrum bør prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Men handel
og folkeliv skapast best når folk går ut av bilen og kan spasere i gaterom utan for mykje trafikk.
Bilparkering bør derfor ikkje få dei finaste stadene i sentrum, men gjerne plasserast på skuggeside av
bygg, under bakkeplan eller i randsona ut mot trafikkert veg. God skilting er eit nyttig tiltak for unngå
leitekøyring etter plass. Vekt på estetikk og grønstruktur kan gi parkeringsplassar som tilfører
kvalitetar til sentrum (kap. 5.2 Bilparkering i sentrum, s. 58).
I 2011 vart det utarbeidd ein eigen parkeringspolitikk av transportøkonomisk institutt, på oppdrag av
Hordaland fylkeskommune; Parkeringspolitikk i Hordaland fylke. Regional plan for attraktive senter i
Hordaland byggjer vidare på innhaldet i denne rapporten. Det vert vist til at fylket sin klimaplan
føreset at ei endring av parkeringspolitikken kan bidra til redusert bilbruk. Kommunane må ta
utgangspunkt i eigen situasjon, slik at dei gjennom ein tydeleg og medviten parkeringspolitikk kan
redusere miljøbelastningen.
Rapporten gir ei nyttig opplisting av viktige tema ved utforming av ein parkeringsstrategi. I tillegg til
tema omtalt i plan for attraktive senter, har dei mellom anna fokus på varetransport/varelevering og
tilgjengelegheit. Når det gjeld tilgjengelegheit står det at parkering utanfor sentrum, som har
akseptabel gangavstand, ikkje inneber vesentleg dårlegare tilgjengelegheit og:
Mer gangtrafikk i et handelsområde kan stimulere folkeliv og omsetning (kap. 7 s 33)
Om avstand står det at fire til fem minuttars gangavstand (300-400 meter) er akseptabelt til ein
busshaldeplass i eit byområde, og at dei fleste mindre tettstader derfor bør akseptere ein tilsvarande
avstand frå bilen til aktuelt målpunkt (arbeid, butikk, teneste) (kap. 6.3, s 32). Parkeringsplassar for
forflyttingshemma og sykkelparkering skal prioriterast nær viktige målpunkt. Der det er snakk om
utsal av tunge varer må ein vurdere dette særskild. Det er også fokusert på at det er viktig å legge
opp til sambruk av parkeringsareal.
2.3 Kommunale planar
I mange samanhengar har Voss kommune arbeidd med trafikktryggleik, løysingar for mjuke
trafikantar og trafikksituasjonen generelt. Som bakgrunn for strategien har ein derfor sett på
tidlegare planar og utgreiingar. I samband med sist rullering av kommuneplanen vart det utarbeidd
ein hovudplan for sykkel og gangvegar. Den ligg som vedlegg til kommuneplanen vedtatt i 2015, og
har fokus på transportårer mellom Vangen og kringliggjande lokalsenter/bumiljø.
I tillegg til kommuneplanen er følgjande kommunale planar lagt til grunn for arbeidet med ein
parkeringsstrategi;
Trafikksikringsplan for Voss kommune 2012-2015
Energi- og klimaplan for Voss kommune 2018-2021
5
Under arbeidet med trafikksikringsplanen vart det gjennomført ei omfattande kartlegging og
registrering av ulukker, «problemområde» og område som innbyggjarar opplever som utrygge.
Prioriteringar i planen baserer seg på denne kartlegginga. I planen står det mellom anna:
I store trekk samstemmar kommunen sine hovudpunkt for handlingsdelen Hordaland fylke sin
Handlingsplan. Denne planen har i stor grad fokusert på dei mjuke trafikantane sin tryggleik. Særskilt
ønskjer ein å tilrettelegge auka bruk av sykkel til skule, til arbeidsplassar og til fritidsaktivitetar. Det er
då viktig at ein kan krysse hovudvegnettet i planskilde kryss. Vidare vil ein føreslå redusert fartsgrense
på Vangen og avsetje meir plass til dei syklande (s 10).
Trafikksikringsplanen har følgjande målsetjing;
Ein skal i størst mogeleg grad leggje til rette for trygge og gode gang- og sykkelvegforbindingar i
kommunen, slik at ein i større grad kan gå eller sykle til og frå arbeid og skule. Ein vil slik spare miljø og
styrke folkehelsa (s 9).
I energi- og klimaplanen for Voss kommune er det vist ein oversikt over utviklinga av lokale
klimagassutslepp frå 2009 til 2015. For Voss kommune utgjer utslepp frå veg- og anleggstrafikk den
største kjelda til direkte klimagassutslepp. Auka transportomfang i perioden 2009 til 2015 har ført til
ein auka utsleppa frå vegtrafikken. I 2015 var omlag 60 % av klimagassutsleppet knytt til forbrenning
av fossilt brensel i veg- og anleggstrafikken, og av dette utgjer lette køyretøy (personbil,
moped/motorsykkel) over 50 % av utsleppa (kap. 2.4).
I planen vert det vist til Voss sin viktige posisjon som trafikknutepunkt, både for gjennomgangstrafikk
aust-vest og for regional og lokal kollektivtransport. Av kollektivtransport er jernbanen den som har
lågast klimagassutslepp per person. Ut i frå eit miljøperspektiv er det derfor viktig å bygge opp om
tenester og aktivitetstilbod i gangavstand frå knutepunktet. Det er også fastsett ei målsetjing om å få
eit samanhengande gang- og sykkelvegnett som knyter saman sentrumsområdet med tettstadane
rundt, jf. sykkelplanen som vart vedteken som ein del av kommuneplanen i 2015 (kap. 3.8.4).
I planen vert det slått fast at areal- og transportplanlegging er eit av Voss kommune sine fokusmål.
Det er vist til kommuneplanen som legg til rette for ei meir konsentrert utbygging i
sentrumsområdet. Arbeidet med ny sentrumsplan skal følgje opp dette gjennom å legge til rette for
fortetting og ny utbygging i sentrumsområde, og samtidig legge til rette for gåande og syklande.
2.4 Utgreiingar og analysar gjennomført i samband med sentrumsplanen
Det er gjennomført eit omfattande analyse- og utgreiingsarbeid i samband med sentrumsplanen. Dei
mest relevante for dette arbeidet er:
Moglegheitsstudie, Mad og Leva Urban Design
Sentralitetsanalyse, Asplan Viak
Reisetidsanalyse, Asplan Viak
Tilgjengelegheitskartlegging, Voss kommune/Statens kartverk/Åsmund Hårklau
Støyanalyse, Sweco
Overordna trafikkvurdering, Helge Hopen
I samband med den nye sentrumsplanen er det gjennomført to moglegheitsstudier. Den eine, utført
av Mad arkitektert og Leva Urban Design har gjort ei vurdering av trafikkmønster, parkering og
tilgjengelegheit. I sluttpresentasjonen frå sitt arbeid, tilrår dei følgjande løysing:
6
- Uttrågata utgjer hovudtrafikkåre aust – vest
- Vangsgata vert einvegskøyrt og gir moglegheit både for god tilgjengelegheit og møblering / grønt
- Fokus på mjuke trafikantar i Vangsgata og nord - sør retning, og overgangar over Uttrågata markerast
tydeleg for å redusere farten
- Tilrettelegge nettverk av byrom for opphald og rekreasjon
- Parkering i parkeringshus/fellesløysingar langs Uttrågata, jf. illustrasjon under
Det er utarbeidd ein sentralitetsanalyse, som gjennom å berekne kor sentrale dei ulike gatene er, gir
informasjon om dei ulike gatene sitt potensiale for byliv og aktivitet. Analysen er også utført for ein
framtidig situasjon der gangbruane frå Nyre til Prestegardsmoen og frå Tvildemoen til Meieritomta er
med. Resultatet etter at bruene er med, viser primært ein auka attraktivitet av vegnettet gjennom
Prestegardsmoen og sentralidrettsanlegget, medan Langebrua er like sentral som før.
Analysen gir oss svar på kva gater som har potensiale for aktivitet. Den gir oss derfor innspel til å
vurdere kva gater som bør være handlegater og kor fotgjengarar og syklande bør ha prioritet. Dette
Kartet viser sentralitet for gange. Bruløp mellom Nyre - Prestegardsmoen og Tvildemoen – Meieritomta er inkludert. Søkeradius er 1000 meter.
7
er viktig kunnskap med tanke på lokalisering av parkeringsplassar. Nullvekstmålet og levande byrom
er hovudmålsetjingar for byplanlegging i dag, og fokus er på gåande og syklande. Gjennom å
tilrettelegge gater og byrom slik at det vert enklare, tryggare og hyggelegare å spasere eller sykle,
aukar konkurransekraften vis a vis bil. Dermed blir det lettare å sette bilen igjen heime for dei som
kan det, eller på ein felles parkeringsplass ein liten spasertur unna målet for turen.
Analysen på Voss er gjort for både gåande og syklande. For gåande er det brukt ein radius til sentrum
på 1 km, for sykkel er det brukt ein søkjeradius på 3 km.
Det er også utarbeidd ein reisetidsanalyse som gir svar på kor mange personer som bur innanfor ein
reisetid frå 5 til 30 minuttar til fots eller med sykkel til eit definert målpunkt. Den sørlege delen av
Hestavangen og knutepunktet er nytta som målpunkt for analysen. Frå Hestavangen sør er det kort
avstand til skular, sentrum, knutepunkt og idrettsanlegg.
Reisetid gange til
Hestevangen
inkludert to nye
gangbruer. Kartet
viser reisetid inntil 30
min. Fordeling av
personar per minutt
er gitt i
histogrammet.
Reisetid sykkel til
Hestevangen
inkludert to nye
gangbruer. Kartet
viser reisetid inntil 30
min. Fordeling av
personar per minutt
er gitt i
histogrammet.
8
Analysen nytter eksisterande vegnett som utgangspunkt, inkludert nye brukoplingar. Reisetid er
korrigert for stigning.
Kort oppsummert viser analysen at i underkant av 1000 personar har 10 minuttars gangavstand til
Hestavangen. Ved å auke gangavstanden til 20 minuttar vert det vesentleg fleire personar, ca. 3800
stk. Personar med sykkelavstand på inntil 10 minuttar til Hestavangen er ca. 6700 stk. Brua over til
Nyrefeltet gir over 250 personar kortare reisetid, og ved utvikling av fleire bustader i Nyrefeltet vil
dette talet auke monaleg. Analysen viser eit stort potensiale for ferdsle med sykkel og gange til
sentrum. Jernbanelinja utgjer ein barriere for effektiv ferdsle for mange, og topografi og
årstidsvariasjonar trekker i tillegg ned attraktiviteten for mange. Trenden med bruk av el-syklar og
vinterdekk har kome til Voss, og viser ei endring av vanar som er viktig å stimulere vidare i framtida.
Overordna trafikkvurdering: Sivilingeniør Helge Hopen AS har laga ei overordna vurdering av den
trafikale situasjonen på Vangen i dag, vurdert alternativt trafikkmønster og gatebruk.
Parkeringsituasjonen og samanheng med den føreslåtte parkeringstrategien er også med i
vurderingane.
I rapporten står det at trafikkmålingar indikerer at om lag 50% av trafikken i Vangsgata er
gjennomkøyring som ikkje har reisemål langs Vangsgata. Denne trafikken er med å skape ein
køyreadferd og miljøbelasting som ikkje styrkar overordna mål for trivsel, miljø og attraktivitet. På
bakgrunn av dette vert det tilrådd å gjere Vangsgata einvegskøyrd mot aust, kombinert med
høyresvingeforbod frå Ringheimsvegen mot Vangsgata, jf. illustrasjon frå rapporten under.
Tilgjengelegheitskartlegging: Sommaren 2018 vart det gjennomført ei kartlegging av tilgjengelegheit i
sentrum. Tilgjenge for mellom anna rullestolbrukarar til parkeringsplassar, gangvegar, butikkar og
ulike tenester vart vurdert. Kartlegginga gir oss informasjon om status og setter fokus på eit tema
som er viktig i arbeidet med sentrumsplanen og ein parkeringsstrategi.
Det er også utarbeidd ein støyanalyse. Analysen viser eit bilete av støy som utfordrande langs det
overordna vegnettet, men også Vangsgata og delar av Ringheimsvegen og Strandavegen er utsett.
9
Personbiltrafikken utgjer den største støykjelda og støykartet heng saman med ÅDT langs dei ulike
vegane i sentrum.
3. Dagens situasjon
3.1Voss parkering
På heimesida til Voss parkering står det mellom anna:
-Køyrer du bil til Voss vil du som regel finna ein ledig parkeringsplass i Voss sentrum.
-Voss Parkering As driftar den offentlege parkeringa i Voss kommune. Det finns nærare 1300
parkeringsplassar med avgift i eller nær sentrum.
Etter å ha vore underlagt teknisk eining ein del år, vart Voss parkering AS oppretta som eit eige selskap i 2003.
På heimesida står det at føremålet med selskapet mellom anna er å
....stå for bygging og drift av parkeringsanlegg i Voss kommune og medverka til å redusera
trafikkbelastninga i sentrumsområdet og til å utvikla gode tilbod for gåande og syklande. Selskapet skal
medvirka til istandsetting, tilsyn, vedlikehald og utvikling av Vossevangen som regionsenter….
3.2 Parkeringsplassar i dag
I følgje informasjon oversendt frå Voss Parkering i juli 2018, utgjer den samla parkeringskapasiteten
dei forvaltar 1375 plassar. Dei største parkeringsplassane er Voss stasjon(100), Tinghusplassen (98),
Idrettshallen (97), Langebrua (74) og Sjukehuset(120). I tillegg kjem parkeringshuset Vossapark på
288 plassar. Resten av parkeringsplassane, totalt 600 stk., er fordelt på mindre plassar med kapasitet
på rundt 50 og nedover. Ein del av plassane er basert på avtale med private grunneigarar, noko som
gjer at situasjonen kan endre seg frå år til år. I tillegg fører stor utbyggingsaktivitet på Vossevangen til
at nokre plassar forsvinn permanent.
I tillegg er det ein god del private parkeringsplassar i sentrum. Voss Amfi har 263 parkeringsplassar
tilknytt kjøpesenteret. Ved bygging av det nye gymnaset for eit par år sidan, vart det etablert 47
private parkeringsplassar på området. Dei to sentrumshotella Park Hotel Vossevangen og Fleischer’s
Hotel har eigne parkeringsplassar reservert for besøkande. I tillegg er det parkeringsplassar knytt til
leilegheiter og arbeidsplassar både på gateplan og i eigne parkeringskjellarar. Truleg utgjer dette
rundt 500 private plassar i dei sentrale delane av Vangen, i tillegg til parkeringsplassane på Voss
gymnas og på Amfi.
1.2 Utvikling
Samla har parkeringsplassar som Voss parkering forvaltar i sentrum auka i perioden frå 2011 til 2018,
frå 972 til 1375 stk. På grunn av utbygging ved Voss stasjon og fengselstomta har samla tal gått noko
ned frå 2017 til 2018.
Tal på
avgiftsplassar
2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017 2018
972 982 1010 1032 1065 1336 1399 1375
*Tal er inkludert Vossapark som opna i 2016.
10
Voss parkering har informert om at dei i dag stort sett har god kapasitet på parkeringsplassane rundt
om på Vangen. Mellom anna er parkeringshuset ikkje meir enn halvfullt dei fleste dagane i året. Men
på Fraktgodstomta ved Voss stasjon har det vore klager på grunn av manglande tilgang på ledige
plassar. Her vert det derfor arbeidd med å vurdere etablering av parkeringshus for å auke
kapasiteten. Som eit strakstiltak er parkeringssatsane på døgnparkering auka, for å flytte ein del av
dagpendlarane til andre døgnplassar i sentrum.
I samband med ein eigen kartlegging i år 2000 var det registrert litt over 800 private
parkeringsplassar i sentrumsområdet. Tilsvarande tal for Voss parkering var i starten av 2000-talet
rundt 700 avgiftsplassar. Nokre av dei private parkeringsplassane har forsvunne pga.
utbyggingsprosjekt og ca. 180 stk. har gått inn i Voss parkering si parkeringsordning. Av desse er det i
dag rundt 500 igjen. Voss gymnas sine 47 plassar og Amfi sine 263 plassar kjem i tillegg. Tidlegare har
det vore parkeringmoglegheiter her som ikkje er registrert, men tal plassar på Amfi/HMV-området
har nok gått ein del opp sidan år 2000. Samla er det derfor framleis registrert rundt 800 private
parkeringsplassar i sentrum.
Legg ein saman dei offentlege plassane som Voss Parkering administrerer, og dei private, er det
samla talet med parkeringsplassar på strekningen frå knutepunktet til Amfi ca. 2200 stk. På bakgrunn
av registreringar før og no, har den samla parkeringskapasiteten auka med om lag 700 plassar totalt.
4. Framtidig situasjon
4.1 Vekst eller 0-visjon?
Ein parkeringsstrategi må samsvare med nasjonale og regionale føringar, og målsetjingar i
kommunale planar som den nyleg vedtekne Energi- og klimaplanen. Stortinget har vedtatt ei
målsetjing om nullvekst i trafikken for dei 9 største byane i landet, og dette vert lagt til grunn for all
byplanlegging i dag. Alle føringar peikar i retning av konsentrert arealbruk i sentrumsområder for å
dempar behov for å nytte eigen bil, dvs. «10-minutters byen». God utbygging av gang- og
sykkelvegnett og sykkelparkering tett på målpunkt har prioritet framfor bilparkering, slik at bruk av
sykkel vert eit attraktivt og konkurransedyktig alternativ.
Ein parkeringsstrategi for Vossevangen må også basere seg på kunnskap om lokale forhold og dagens
situasjon. Kommunen har eit avgrensa kollektivtilbod som mange stader i hovudsak er knytt opp mot
skuleruta. Dette betyr at bilen er ein viktig faktor i kvardagen for svært mange innbyggjarar.
Vossevangen er også regionsenter for indre Hordaland, som skal legge til rette for gode tilbod til
innbyggjarar i kommunane rundt.
Gjennom arbeidet med kommuneplan og sentrumsplanen er det ei målsetting å tilrettelegge for
folkevekst. Størsteparten av denne auken skal foregå i sentrum og sentrumsnære område, og i
gang/sykkelavstand til dei fleste funksjonar. Målet er at ein folkeauke ikkje skal generere ein auke i
lokaltrafikken. Samtidig må det leggjast til rette for at folk i sentrum kan ha bil. Dette betyr at
parkeringskapasiteten må aukast for å tilrettelegge for parkering til nye bustader, men
bustadparkering må bygge på dei same prinsippane som parkeringsløysingar elles i sentrum.
Det er viktig å ha fleire perspektiv med seg i arbeidet med ein parkeringsstrategi;
11
tilrettelegging for effektive og trygge gang- og sykkelsamband til og gjennom sentrum
oversiktleg og effektive parkeringsløysingar for dei som kjem med bil til sentrum og for dei
som bur i sentrum
god tilgjengelegheit for ulike aktivitetar og tilbod i sentrum, der sykkelparkering,
handikapparkering og varelevering er prioritert
4.2 Skulane
Skulane på Vangen har elevar frå barneskuletrinnet og til og med vidaregåande. Trygg skuleveg er
høgt prioritert både av tryggleiksomsyn og i eit folkehelseperspektiv. Saman med Trygg trafikk står
ulike instansar som Statens vegvesen, Politiet og Helsedirektoratet bak initiativet om å opprette
bilfrie «hjartesoner» rundt skulane for å sikre tryggare skuleveg. Mindre biltrafikk, og trygge stopp-
og hentesoner rundt skulane skal gjere det sikrare for skuleelevar å gå eller sykle.
Dei aller fleste barneskuleelevane på Vangen skule bur i gang- / og sykkelavstand, og gode samband
mellom buområda og skulen viktig. Ungdomsskulen har eit større nedslagsfelt. Her kjem ungdom frå
heile området rundt Vossevangen til fots og med sykkel. I tillegg kjem ein stor del av
ungdomskuleelevane med skulebuss og med lokaltog. Det same bilete gjeld for elevane på Voss
gymnas, sjølv om nokre elevar går over til bil som transportmiddel siste året. Ferdsle av skuleelevar
mellom heim, buss/tog og skule påverkar den trafikale situasjonen på Vossevangen, og er ein
situasjon ein må ta særskilde omsyn til ved planlegging av parkeringsløysingar.
4.3 Service- og aktivitetstilbod
Mange servicetilbod og aktivitetstilbod er av ein slik karakter at dei krev god tilgjenge frå folk i ulike
aldrar og med ulik helsesituasjon. Døme på dette er legekontor og andre helsetilbod, offentlege
tenester som t.d. NAV, og viktige aktivitetstilbod som Vossabadet og turvegnettet i
Prestegardsmoen. Parkeringsmoglegheiter, både handikapparkering og vanlege plassar, tett på desse
funksjonane er viktig. Andre tilbod som kulturskule og idrettsaktivitetar, vert i hovudsak nytta av
barn og ungdom som treng trygge gang- og sykkelvegar og som har mange av dei same krava til
omsyn som skulane.
4.4 Næringsdrivande
Dei næringsdrivande på Vangen som driv butikkar, kafear og liknande, har sine ynskjer og behov for
parkeringsplassar. I denne samanheng er det viktig å ta omsyn til at handlemønsteret er i endring.
Mange handlar på «nettet» heime i stova, og nytter derfor ikkje like mykje tid ute i butikkar som før.
Tidlegare var laurdag den store handledagen, men delar av handelsstanden på Voss opplev at dette
er i endring. For mange er laurdag blitt ein turdag der ein vil til fjells eller gjere andre aktivitetar i
staden for å handle. Mange ynskjer i staden å vere effektive og bruke kortast mogleg tid på sine
innkjøp, som for eksempel å ta eit kort stopp på veg heim frå jobb. Og for nokre varer er det behov
for kort veg til innlasting i bil. Felles for desse handlegruppene er at det er viktig med tilgang til ledige
plassar tett på butikkane.
Eit anna perspektiv er ynskje om like konkurransevilkår. Voss Amfi etablerte seg på begynnelsen av
2000-talet. Dei har eigen parkeringsplass med gratis parkering for sine kundar. Etter ei utviding av
senteret for nokre år sidan, vart gratis parkering avgrensa til 2 timar. Parkeringssituasjonen ved Amfi
gir eit konkurransefortrinn samanlikna med butikkar i Vangsgata og Uttrågata.
12
Private parkeringsareal med eigne vilkår for bruk, utfordrar avgiftsparkering som verkemiddel for
parkeringssituasjonen i eit sentrum. Dei stimulerer til ein anna bilbruk enn det ein søkjer å få til
gjennom offentlege verkemiddel som arealplanlegging, frikjøpsordning og avgiftsparkering. Det er
derfor eit mål å få til ein felles strategi for alt parkeringsareal innanfor sentrumsområde, dvs. på
strekninga frå knutepunktet og til Amfi, der ein ser både private og offentlege parkeringsplassar i ein
samanheng.
4.5 Bebuarar
I dag bur det om lag 700 personar på Vossevangen. Innbyggjartalet har steget jamt sidan år 2000 då
tal busette i krinsen var i overkant av 400 personar. Kommuneplanen har fastlagt ein tydeleg strategi
for vidare vekst i sentrum og sentrumsnære område. Ei viktig målsetjing for sentrumsplanen er å
følgje dette opp gjennom fortetting med nye bustader i sentrum.
Det vil vere viktig å tilretteleggje for at nye innbyggjarar på Vangen kan ha bil. Ikkje minst fordi ein
ynskjer eit mangfald av busette som mellom anna barnefamiliar. Nye bueininger vil derfor føre til
behov for nye parkeringsplassar i sentrum. Ved ny bustadetablering må ein vurdere andre løysingar
enn i dag der parkering i same bygg eller på bakkeplan tett på bustadene er det vanlege.
Bustadparkering må bygge opp under ein strategi som handlar om å skape oversiktlege og gode
fellesløysingar. Bruk av frikjøpsordning vil vere eit viktig verkemiddel for å få til gode løysingar for
både offentlege funksjonar og private.
4.6 Pendlarar og besøkande
Pendlarane som nyttar bil for å kome til og frå jobb har behov for føreseielege og lett tilgjengelege
parkeringsløysingar. Det er viktig å sleppe å reise rundt å leite etter ledig plass.
Samleplassar/parkeringshus som til dømes Vossapark, vil vere tenleg for denne gruppa. Reisande
med kollektivtilbod er ei gruppe med tilsvarande behov. Området rundt knutepunktet gjennomgår
ein transformasjon med fortetting av funksjonar, og samtidig har tilgangen på parkeringsplassar så
langt blitt redusert. Dette er derfor eit område der den samla kapasitet på parkeringsplassar må
aukast i tråd med løysingar planlagt i reguleringsplanar for knutepunktet.
4.7 Lokalklimatiske tilhøve – forskjell sommar og vinter
På Voss er det stor forskjell på vær og føre sommar og vinter. Den «normale» vintersituasjonen på
Vossevangen varierer frå mildvær og bare vegar, til slaps, snø, glattis og periodar med stabil
vinterkulde. På bakgrunn av dette vil det vere forskjell på kor attraktivt det er å gå og sykle sommar
og vinter. Det vil også variere gjennom vinteren, og frå den eine vinteren til den andre. Dette er ein
situasjon ein må ta med i vurderingane, slik at ikkje aktivitetar og tilbod vert lite tilgjengelege ved ein
utfordrande vintersituasjon. Kanskje det nokre stader kan vere mogleg å tilrettelegge for ulike
parkeringsløysingar sommar og vinter? Dette er noko ein må vurdere nærare i samband med
utforming av gater og byrom.
5. Strategi for parkeringsløysingar i sentrum
5.1 Mål for parkeringsstrategi
Eit overordna mål er at parkeringsløysingane skal gjere det enkelt og attraktivt for dei som kjem med
bil til sentrum å sette frå seg bilen nærast mogleg overordna vegnett, for så å bli fotgjengarar i dei
13
sentrale delane av sentrumsområdet. Samtidig må det tilretteleggjast for gode løysingar for
innbyggjarar i og rundt sentrum som stimulerer til sykkel og gange.
Viktige strategiar for å oppnå ein ynskja framtidig situasjon er:
Tilrettelegge for oversiktleg og effektive parkeringsløysingar for dei som kjem med bil til sentrum
Plassere nye parkeringsløysingar slik at dei bygger opp om god tilgjengelegheit til butikkar,
servicefunksjonar og ulike tilbod i sentrum
Trygge tilhøve og effektiv ferdsle for mjuke trafikantar, sykkelparkering, handikapparkering og
varelevering skal prioriterast
5.2 Strategi for lokalisering av ulike parkeringsløysingar
Arealplanlegging er eit viktig verkemiddel i arbeidet med å utvikle ein framtidig situasjon som
ivaretek ulike omsyn på ein best mogleg måte. I arbeidet med ein ny sentrumsplan er det vurdert
ulike typer parkering og lokalisering av desse på bakgrunn av både innspel og viktige målsetjingar for
sentrumsutviklinga.
Det skal fortsatt setjast krav om parkeringsdekning for nye utbyggingsprosjekt i sentrum. Og bruk av
frikjøpsordning som bidrar til etablering av fellesløysingar skal fortsatt vere eit viktig verkemiddel for
parkeringspolitikken i Voss sentrum. Krav til parkeringsdekning skal vere lågare i sentrum enn elles i
kommunen.
5.2.1 Fellesløysingar og parkeringshus
Overordna vegnett
Nye større parkeringsanlegg skal etablerast tettast mogleg på overordna vegnett, dvs. det som vert
definert som hovudtransportåra for bilar gjennom sentrum. Frå knutepunktet i vest mot Amfi i aust
er dette Evangervegen, Uttrågata og Hardangervegen.
Parkeringshus eller under bakke/bygg
Nye fellesløysingar skal vere kompakte og som hovudregel etablerast i parkeringshus, under bygg
eller under bakke. På sikt er det eit mål å redusere omfanget av dei store bakkeparkeringsplassane i
sentrumsområdet.
Nullvekst
Samtidig som parkeringskapasiteten vert bygd opp gjennom etablering av nye fellesløysingar langs
overordna vegnett, skal overflateparkering i sidegatar og bakgardar reduserast. Hovudstrategien er
at parkeringssituasjonen skal gjerast enklare tilgjengeleg og meir oversiktleg, gjennom å flytte mindre
overflateparkeringsplassar som ligg litt bortgøymt rundt om i sentrum, til fellesanlegg langs
hovudvegnett. På bakgrunn av eit overordna mål om nullvekst for biltrafikken, skal det som
hovudregel ikkje tilretteleggjast for ein auka parkeringskapasitet i sentrumskjerna, utover allereie
planlagde løysingar.
Bustadparkering
Eit unntak frå målsetjinga om nullvekst gjeld bustadparkering. Nye bustader i sentrum skal
planleggjast med parkering, og vil føre til behov for fleire parkeringsplassar. Denne auken i
parkeringsplassar skal primært planleggjast inn i fellesanlegg saman med offentlege
parkeringsplassar langs overordna vegnett.
14
Innfartsparkering
Parkeringsanlegg i randsonene, dvs. i området frå knutepunktet og vestover og i området frå
Langabrua og austover vil ha ein funksjon som innfartsparkering. Ein eventuell parkeringsreserve kan
utviklast i desse områda på lengre sikt, dersom parkeringsbehovet tilseier det. Dette kan også
fungere som ein parkeringsreserve som kan nyttast i samband med større arrangement.
Kvalitetar
Det må setjast krav til utforming, materialbruk, beplantning og lyssetjing av nye fellesanlegg for
parkering. Det må leggjast vekt på god brukarvenlegheit og godt samspel med omgjevnadene.
5.2.2 Gateparkering
Gateparkering skal oppretthaldast i sentrale handlegater på Vossevangen. Plassane skal vere
korttidsplassar for å sikre omløp. Sykkelparkeringsplassar og parkeringsplassar for forflyttingshemma
skal prioriterast nær inngang til viktige målpunkt som til dømes helsestasjonar, legekontor og andre
servicetilbod.
Det må søkjast sambruk av areal på gateplan. Døme på dette kan vere varelevering, taxilommer og
av/pålessingssoner i kombinasjon med korttidsparkering.
Prioritere møteplassar framfor gateparkering?
Ein viktig målsetting for arbeidet med sentrumsplanen er å tilrettelegge for gode møteplassar og
attraktive opphaldsareal i sentrum. Det har vore eit stort engasjement knytt til dette tema, og
motstridande synspunkt kor vidt parkeringsplassar eller opphaldsareal skal prioriterast på Vangen.
Gjennom arbeidet med sentrumsplanen er det nokre områder og nokre funksjonar som utpeiker seg
som svært viktige med tanke på å auke kvalitetane i sentrum. Vi har allereie opparbeidde
fellesområde i sentrum som mellom anna torget, Holbergsparken og Sverresplass. Nye møteplassar
er under planlegging i samband med utvikling av nye prosjekt, mellom anna ved det nye
knutepunktet. Likevel er tilbod som stimulerer til opphald og aktivitet i trygge omgjevnader, spesielt
for dei minste borna, mangelfullt. Område som peiker seg ut med tanke på potensiale for nye
kvalitetar er spesielt Hestavangen og området rundt kyrkja. I tillegg er Holbergsplassen eit stort
offentleg rom med eit unytta potensiale.
Handelsstanden og huseigarlaget har gjennom planarbeidet uttrykt bekymring for at
parkeringsplassar tett på butikkane vert fjerna, og at tal parkeringsplassar i sentrum vert redusert.
For å sikre at den samla parkeringssituasjonen ikkje vert redusert, bør rekkefølgjekrav sikre
opparbeiding av nye parkeringsplassar i fellesløysingar som erstatning for dei som vert fjerna på
gateplan.
Område ein meiner er rett å prioritere for nye løysingar er Hestavangen og området foran
Vangskyrkja. På lengre sikt bør også Holbergsplass planleggjast for betre kvalitetar. Ved
detaljplanlegging av desse områda bør ulike løysingar sommar og vinter inngå som del av
vurderingane.
Prioritere «hjartesoner» og viktige gangstrok
Mjuke trafikantar skal prioriterast i «hjartesoner» og viktige gangstrok rundt skulane. Gateparkering
som kjem i konflikt med trygge løysingar i desse områda skal flyttast til meir sentralt plasserte
15
fellesanlegg/parkeringshus. Det er elles viktig å legge til rette for av- og påstigningsplassar tett på
skulane (sjå kap. 5.2.4), og gode løysingar for sykkel og gange.
5.2.3 Varelevering
Varelevering er ein svært viktig brikke for eit fungerande sentrum. Mange av dagens butikkar og
verksemder har varemottak i bakgardar/bakgater. Ein del av desse føreset rygging med store bilar og
er ikkje optimal i dag. Ein del butikkar har varelevering frå gateplan framfor butikken, noko som kan
gi ein uoversiktleg trafikal situasjon.
I alle nye prosjekt skal det vere fokus på effektiv og trygg varelevering. Eit alternativ til bakgarder kan
vere varelevering frå gateplan ved hovudinngang. Slike lommer for varelevering kan til dømes nyttast
i kombinasjon som av-/pålessingssoner eller sonar for korte stopp.
5.2.4 Av- og påstigningsplassar
For ein del funksjonar er det viktig å etablere trygge løysingar for av-/og påstigning og heilt korte
stopp. I dag er det områder på Vangen som i stor grad vert nytta til av-/og påstigning, men som ikkje
er tilrettelagt for dette. Slike områder vert fort kaotiske, og fører med seg ein uoversiktleg situasjon
for mjuke trafikantar. Dette gjeld spesielt området foran Europris i Lekvemoen, den sørlege delen av
Hestavangen, ved sentralidrettsanlegget, ved kulturhuset og ved knutepunktet.
For knutepunktet er arbeidet med å opparbeide ei kyss- og køyrløysing igangsett. For dei andre
områda må det prioriterast eigne soner for av-/påstigning som tar omsyn til mjuke trafikantar sin
ferdsle.
Også inne i kjerna på Vangen kan det vere behov for soner tilrettelagt for korte stopp i samband med
varelevering (sjå kap. 5.2.3), i samband med innkjøp av tyngre varer, for taxi og av-/påstigning i
samband med helsetenester eller liknande.
Ved etablering av sonar for korte stopp og av-/påstigning, må det vere fokus på fleire funksjonar og
sambruk av areal. Nye løysingar skal gi trygge og oversiktlege samband for gåande og syklande.
5.2.5 Sykkelparkering
Det skal vere fokus på å tilrettelegge for sykkelparkering tett på viktige målpunkt. På denne måten vil
syklistar bli prioritert og gi eit konkurransefortrinn i forhold til bilbruk.
5.2.6 Andre trafikkgrupper sine arealbehov
Buss og taxi
Rutegåande bussar utgjer ein viktig trafikantgruppe i Voss sentrum. Spesielt skulebussane påverkar
når og kor mange gåande beveger seg i sentrum. Lokalisering av busshaldeplassar må sjåast i
samanheng med viktige målpunkt som skular og ulike aktivitetstilbod, og er tema i arbeidet med ny
sentrumsplan. Målet er at busshaldeplassane skal sikre trygge og effektive løysingar for skuleelevar
og andre passasjerar.
I turistsesongen utgjer turistbussar eit stort innslag. Mange av desse står i kortare periodar parkert
på Holbergsplass, eller dei leverar og hentar turistgrupper på mellom anna Voss stasjon. I tillegg til
bussar høyrer også taxitrafikk heime i eit sentrum. Løysingar for både rutegåande bussar,
turistbussar og taxi er vedtatt i områdereguleringsplan for Voss knutepunkt (planid 2011002) og er
16
under opparbeiding. Det er likevel behov for mellom anna parkeringsmoglegheiter for bussar som
må studerast vidare. Eigna lokalisering av ein slik plass må vurderast i samband med
kommuneplanarbeidet.
Bubilar
Voss camping har tilbod for bubilar, men har for liten kapasitet i forhold til etterspurnad. Dette fører
til at ein stor grad av parkeringsplassane ved sentralidrettsanlegget vert nytta av bubilar i samband
med helger og ferier. Om sommaren vert også Tinghusplassen nytta som overnattingsstad for
bubilar.
Bubilane sin bruk av parkeringsplassen ved sentralidrettsanlegget er uheldig. Dei okkuperer ein stor
andel av kapasiteten, og gir ein uoversiktleg situasjon for gåande og syklande. I dette området må ein
derfor ta i bruk verkemiddel som tidsregulering og skilting, for å få bort bubilane sin bruk av
parkeringsplassen. Spørsmålet er om ein samtidig bør tilrettelegge eit anna område til denne gruppa
av besøkande i sentrum? I samband med etablering av større fellesanlegg, bør tilrettelegging for
bubilar vere eit tema. På kort sikt kan ei løysing vere å ha nokre tilrettelagte bubilplassar på dei
større felles parkeringsplassane i sentrum. På lengre sikt bør ein søkje å finne eit eigna område for
bubilar og camping i utkanten eller i randsona av sentrum.
5.3 Parkeringsavgift og tidsregulering
Bruk av parkeringsavgift og tidsregulering er effektive verkemiddel for å styre bruken av
parkeringsplassar. Hovudstrategien er at døgnplassar og langtidsparkeringsplassar skal vere knytta til
fellesanlegg/parkeringshus, og dei sentrale gateparkeringsplassane i sentrumskjerna skal vere
korttidsplassar.
Parkeringsavgift i fellesanlegg lengst unna viktige målpunkt må prisast lågare enn dei som ligg mest
sentralt til. Korttidsplassar i dei mest sentrale områda må ha den høgaste avgiften.
Regulering av avgift og tidsbegrensing må nyttast aktivt som verkemiddel for å sikre ein viss ledig
kapasitet på dei mest attraktive plassane.
5.4 Utvikling og tidsperspektiv
Utvikling i sentrum
Ser ein sentrumsområde under eitt, har ein i dag stort sett dekka behovet for parkering ved ein
normalsituasjon. Samtidig kan ein ved nokre tidspunkt oppleve at etterspørselen er større enn
tilbodet i nokre delar av Vangen. Døme på dette er ved Voss stasjon på kvardagar, og ved
sentralidrettsanlegget ettermiddag/kveld i periodar i sommarhalvåret.
Knutepunktet – vestre del av Vangen
Voss stasjon er eit viktig regionalt knutepunkt for overgangar mot buss og tog. I tillegg vekst det opp
ny aktivitet rundt knutepunktet som gondol og hotell. Kulturhuset med m.a. kulturskule, kino og
bibliotek, og eksisterande hotell ligg også tett på. Det er derfor viktig å auke parkeringskapasiteten i
dette området i tråd med gjeldande og pågåande planarbeid. Det er opna for parkeringshus i
reguleringsplan for Voss knutepunkt, som betyr ei opning for ca. 200 nye parkeringsplassar ved
stasjonen. Ny detaljreguleringsplan som omfattar den austlege delen av knutepunktet legg til rette
for fleire nye offentlege tenestetilbod knytt til familie og helse. Her har parkering vore eit viktig tema,
og planen opnar for etablering av ca. 130 parkeringsplassar for bil. Samla vil dette auke
17
parkeringskapasiteten på rundt 140 plassar samanlikna med situasjonen før nye utbyggingsprosjekt i
området. På grunn av fortetting med nye service- og tenestetilbod (gondol, hotell, familiens hus), er
ein netto auke viktig i dette området.
Sentralidrettsanlegget i Prestegardsmoen
For området rundt sentralidrettsanlegget er det fleire viktige omsyn å vurdere med tanke på
framtidig parkeringssituasjon. Fleire skular ligg tett på og det er stor ferdsle av gåande og syklande på
grunn av aktivitetstilbod, turmoglegheiter og viktige gangssamband gjennom området.
Det er til tider fullt på parkeringsplassen ved Sentralidrettsanlegget i dag. Det er i første rekke
situasjonen på ettermiddag/kveld om vår og haust, då det er stor aktivitet knytt til fotballkampar,
treningar og andre aktivitetar, som er flaskehalsen i dag. I tillegg vert området nytta av bubilar jf.
omtale i kap. 5.2.6. Dette forsterkar parkeringsmangelen, spesielt i helgar, og fører til ein
uoversiktleg situasjon.
Tilrådinga for dette området er ein reduksjon av parkeringskapasiteten frå ca. 100 til ca. 80 stk. Dette
er for å prioritere gode opphaldsareal, torg og møteplassar for mjuke trafikantar, og for å legge til
rette for ei tryggare ferdsle. For besøkande kan ein vise til ledig kapasitet både i Vossapark, på Voss
gymnas og på Tinghusplassen på ettermiddag og kveld. Alle desse plassane ligg innanfor ein radius på
3-400 meter frå sentralidrettsanlegget, noko som ein vurderer som akseptabel avstand for dei fleste
av oss. Det er viktig å legge til rette for sambruk og betre utnytting av parkeringsplassar i sentrum
enn ein har i dag.
Det er samtidig viktig å legge til rette for gode sykkelparkeringsplassar tett på idrettshall, Vossabad,
fotballbanar og turområde. Dette vil gje syklistar eit fortrinn som vil stimulere til auka bruk. Det må
også sikrast eit tilstrekkeleg tal med handikapparkeringsplassar i området. I tillegg må det gjerast
nokre grep med tanke på bubilar, og for å sikre ledig kapasitet. I dag er det parkeringsavgift på
kvardagar frå 9-16. Utvida tidsintervall og auka parkeringsavgift vil truleg føre til ledig kapasitet for
besøkande utanfrå som skal på fotballkampar eller andre arrangement. Regulering av
bubilar/overnatting kan skje gjennom skilting. Sjå også kapittel 5.2.6 om bubilar.
Amfi – austre del av Vangen
Parkeringsstrategien for Voss sentrum omfattar også Amfi, og det er ei målsetting at
parkeringsløysingane her skal forvaltast på lik linje som dei offentlege parkeringsordningane. Det
store parkeringsarealet er om lag 6 daa stort og har stort potensiale for ny utbygging. Framtidig
parkeringssituasjon må etablerast i eige parkeringshus eller under bygg, og tilretteleggjast med like
vilkår som i resten av sentrum.
Framtidig utvikling
Det må tilretteleggjast for etablering av fleire intensive parkeringsløysingar langs det overordna
vegnettet i Evangervegen – Uttrågata – Hardangervegen, i parkeringshus, under bygg og/eller under
bakke. Rundt Voss knutepunkt, på Tingshusplassen, ved Langabrua og ved Amfi er aktuelle plasser for
etablering av fellesløysingar.
Behov for parkering knytt til nye bustader fører til ein auke i parkeringsbehovet i sentrum, sjølv om
ein ynskjer at størsteparten av folkeveksten skal foregå i gangavstand til dei fleste funksjonar.
Parallelt som kapasiteten i fellesanlegg vert bygd opp, er det eit mål at dei mindre plassane i
18
sidegater og bakgater vert bygd ned for å redusere trafikken på underordna vegnett i sentrum.
Nullvisjon for trafikkauke i samband med ny sentrumsutvikling er eit overordna mål.
Tett på butikkar og tenestetilbod, både på Vangen og på Amfi, bør det vere korttidsplassar (30 min-1
time) for å sikre stort omløp. Varelevering, handikapparkering og sykkelparkering skal prioriterast.
Det er eit mål at parkeringssituasjonen nær butikkar og handlegatar i heile sentrumsområdet skal
vere lik, og føre til like vilkår for dei næringsdrivande.
19
6. Oppsummering og konklusjon
6.1 Parkeringsstrategi – kart
Kart som viser framtidige moglegheiter for utvikling av kompakte parkeringsløysingar – forslag i ny sentrumsplan.
Vossapark er markert med blå farge.
6.2 Parkeringsstrategi – kort fortalt
Ein parkeringsstrategi må fastsetjast på bakgrunn av kunnskap om nasjonale og regionale føringar
knytt til tettstadutvikling, lokale planar om trafikktryggleik og miljø og kunnskap om dagens situasjon.
Ei tenleg trafikkavvikling og god tilgjenge er viktig, men berekraftig utvikling og klima- og
miljøperspektiv er element som må ligge i botn. Under er det laga ei opplisting av dei viktigaste
moment som ein langsiktig parkeringsstrategi må bygge på:
Samleparkeringsplassar skal utviklast under bakke/bygg langs overordna vegnett - Evangervegen-
Uttrågata-Hardangervegen
Samtidig som ein bygger opp kapasitet/plassar i kompakte anlegg langs hovudvegnett, skal ein bygge
ned mindre parkeringsareal langs underordna vegnett/sidegater
Det skal setjast krav til kvalitetar som materialbruk, beplantning, lyssetjing, opprusting av viktige
koplingar m.m. ved etablering av nye parkeringsanlegg
Prioritere mjuke trafikantar og redusere parkeringstilbod i område som kjem i konflikt med
«hjartesoner» rundt skulane, viktige gangsstrok og møteplassar.
Sykkelparkering, handikapparkering og varelevering skal prioriterast framfor andre behov
Gateparkering i handlegater og på sentrale punkt skal oppretthaldast som korttidsplassar for å sikre
tilgang og omløp
Ny parkering til bustader i sentrum skal primært løysast i fellesanlegg/ parkeringshus
Frikjøpsordning, tidsregulering og parkeringsavgift skal nyttast som verkemiddel for
parkeringsreguleringa i sentrum
Parkeringsområda på Hestavangen, kyrkeplassen og på sikt Holbergsplass skal erstattast for å gi plass
for gode opphaldskvalitetar
20
Kjelder:
Statlige retningslinjer for samordna bustad- areal og transportplanlegging
Nasjonal transportplan 2018-2029
FN’s berekraftsmål om berekraftige byar og samfunn
Hjertesoner https://www.tryggtrafikk.no/skole/hjertesone/
Regional plan for folkehelse, 2014-2025
Regional plan for attraktive senter i Hordaland, 2015-2026
Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI-rapport 1186/2011
Voss parkering http://www.vossparkering.no/
Trafikksikringsplan for Voss kommune 2012-2015
Energi- og klimaplan for Voss kommune 2018-2021
Moglegheitsstudie, Mad og Leva Urban Design, 15.11.18
Sentralitetsanalyse, Asplan Viak
Reisetidsanalyse, Asplan Viak, 05.03.19
Tilgjengelegheitskartlegging, Voss kommune/Statens kartverk/Åsmund Hårklau, 31.07.18
Støyanalyse, Sweco 01.02.19
Overordna trafikkvurdering, Helge Hopen AS, 31.03.19
Top Related