ATTRAKTIV

INNOVATIV

INKLUDERANDE

Parkeringsstrategi

Områdeplan for Vossevangen 2020-2040

Planid 2018001

Vedlegg til planforslag til fyrste gangs behandling, datert 05.07.2019

1

Innhald

1 Innleiing ........................................................................................................................................................................................ 2

1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................................................... 2

1.2 Føremålet med ein parkeringsstrategi ............................................................................................................................... 2

1.3 Grunnlag for arbeidet ........................................................................................................................................................ 2

2. Føringar som er lagt til grunn for ny parkeringsstrategi ......................................................................................................... 2

2.1 Nasjonale føringar ............................................................................................................................................................. 2

2.2 Regionale føringar ............................................................................................................................................................. 3

2.3 Kommunale planar ............................................................................................................................................................. 4

2.4 Utgreiingar og analysar gjennomført i samband med sentrumsplanen.............................................................................. 5

3. Dagens situasjon .................................................................................................................................................................... 9

3.1Voss parkering ............................................................................................................................................................................. 9

3.2 Parkeringsplassar i dag ...................................................................................................................................................... 9

3.3 Utvikling ............................................................................................................................................................................ 9

4. Framtidig situasjon ............................................................................................................................................................... 10

4.1 Vekst eller 0-visjon? ........................................................................................................................................................ 10

4.2 Skulane ............................................................................................................................................................................ 11

4.3 Service- og aktivitetstilbod .............................................................................................................................................. 11

4.4 Næringsdrivande .............................................................................................................................................................. 11

4.5 Bebuarar .......................................................................................................................................................................... 12

4.6 Pendlarar og besøkande .................................................................................................................................................. 12

4.7 Lokalklimatiske tilhøve – forskjell sommar og vinter ....................................................................................................... 12

5. Strategi for parkeringsløysingar i sentrum ............................................................................................................................ 12

5.1 Mål for parkeringsstrategi................................................................................................................................................ 12

5.2 Strategi for lokalisering av ulike parkeringsløysingar ...................................................................................................... 13

5.2.1 Fellesløysingar og parkeringshus .......................................................................................................................... 13

5.2.2 Gateparkering ........................................................................................................................................................ 14

5.2.3 Varelevering ........................................................................................................................................................... 15

5.2.4 Av- og påstigningsplassar ..................................................................................................................................... 15

5.2.5 Sykkelparkering ..................................................................................................................................................... 15

5.2.6 Andre trafikkgrupper sine arealbehov ................................................................................................................... 15

5.3 Parkeringsavgift og tidsregulering ................................................................................................................................... 16

5.4 Utvikling og tidsperspektiv .............................................................................................................................................. 16

6. Oppsummering og konklusjon .............................................................................................................................................. 19

6.1 Parkeringsstrategi – kart .................................................................................................................................................. 19

6.2 Parkeringsstrategi – kort fortalt ....................................................................................................................................... 19

2

1 Innleiing

1.1 Bakgrunn

Som del av arbeidet med ny områdereguleringsplan for sentrum og ny detaljreguleringsplan for

sentralidrettsanlegget har parkering vore eit viktig tema. Ein strategi for framtidige parkering må

sjåast i samanheng med heilskapleg sentrumsutvikling, kollektivknutepunktet, og trafikale løysingar

både for bilar og mjuke trafikantar.

1.2 Føremålet med ein parkeringsstrategi

Føremål med å utforme ein parkeringsstrategi er å få forankra eit grunnlag for framtidige grep knytt

til parkering på Vossevangen og tilgrensande område. På denne måten kan ein sikre at nye

parkeringstiltak legg til rette for ei ynskja utvikling mot ein framtidig situasjon.

1.3 Grunnlag for arbeidet

Som grunnlag for dette notatet om ein parkeringsstrategi for Vossevangen har ein sett på nasjonale

og regionale føringar knytt til trafikk og transport, føringar for klima og miljø, og for

sentrumsutvikling og fortetting med kvalitet. Dette er alle tema som heng saman med planlegging og

utvikling av parkeringsløysingar. Kunnskap frå rapportar og regionale planar er viktig å ha med seg

som grunnlag for strategien. Samtidig må framtidige løysingar utviklast på bakgrunn av lokale tilhøve.

I 1987 vart det innført avgiftsparkering på Voss, og det kommunale selskapet Voss parkering vart

etablert for å administrere dette. Etter over 40 år sit derfor Voss parkering med mykje informasjon

om dagens situasjon og utvikling dei siste åra. Parkeringstal frå Voss parkering er nytta som eit

grunnlag for strategien. I tillegg gir vedtekne kommunale planar som Trafikksikringsplanen og Energi-

og klimaplanen viktige føringar for val av framtidige løysingar.

Det er gjennomført eigne utgreiingar i samband med sentrumsplanen, m.a. sentralitetsanalyse som

gir informasjon om viktige gateløp for ferdsle, reisetidsanalyse, trafikkvurdering, støykartlegging og

kartlegging av tilgjengelegheit i sentrum. Analyse- og utgreiingsarbeidet gir nyttig kunnskap til

arbeidet med å utforme ein parkeringsstrategi.

2. Føringar som er lagt til grunn for ny parkeringsstrategi

2.1 Nasjonale føringar

Det føreligg nasjonale føringar for arealplanlegging, utvikling av veg- og transportsystem,

sentrumsutvikling, klima m.m. To av dei viktigaste nasjonale føringane knytt til desse tema er Statlige

retningslinjer for samordna bustad- areal og transportplanlegging og Nasjonal transportplan. I botn

for dei nasjonale føringane ligg FN’s berekraftsmål om berekraftige byar og samfunn.

I statlige retningsliner for samordna bustad- areal og transportplanlegging står det mellom anna at

planlegging skal bidra til å utvikle berekraftige byar og tettstader, legge til rette for verdiskaping og

næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør

fremje utvikling av kompakte byar og tettstader, redusere transportbehov og legge til rette for klima-

og miljøvennlige transportformer, og det vert vist til klimaforliket. I punkt 4.3 i retningslinene står det

m.a. at:

3

Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. I større by- og

tettstedsområder der økt bruk av sykkel og gange kan bidra til effektive løsninger for

transportsystemet, bør det utarbeides planer for et sammenhengende gang- og sykkelvegnett med høy

kvalitet.

Gjeldande nasjonal transportplan (2018-2029) omhandlar langsiktige mål for transportpolitikken.

Den prioriterer midlar til framtidige vegprosjekt, men planen gir også føringar knytt til transport og

mobilitet. Digital utvikling, ny teknologi, utbetring av kollektivnett og prioritering av gang- og

sykkelvegar i byar og tettstader er tema i rapporten. I kapittel 8 om God byvekst og mobilitet står det

mellom anna:

Løsningen i byområdene vil være sammensatte, og et transportmønster som i mindre grad er sentrert

rundt privatbilisme, vil være bærekraftig både på kort og lang sikt. Uavhengig av den teknologiske

utviklingen er det derfor viktig å få flere til å gå og sykle. Det er lite kapasitetskrevende, billig, klima- og

miljøvennlig og bidrar til god folkehelse (s 150).

2.2 Regionale føringar

På regionalt nivå har det vore fokus på tettstadutvikling og byutvikling i lang tid. Transportløysingar,

kollektivtrafikk, mjuke trafikantar og parkeringspolitikk er viktige element i denne samanheng.

Sentrale regionale planar og utgreiingar å sjå til ved utforming av ein parkeringsstrategi er:

- Regional plan for folkehelse, 2014-2025

- Regional plan for attraktive senter i Hordaland, 2015-2026

- Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI-rapport 1186/2011

I regional plan for folkehelse vert det vist til at det er viktig å utvikle gode, trygge og aktive nærmiljø

for befolkninga. Strategi for å nå dette er mellom anna å bidra til tilgjengelege aktivitetstilbod og

friluftsområde som stimulerer til lågterskelaktivitet, og å bidra til offentleg infrastruktur som gjer at

fleire kan velje sykkel,- gange og kollektivtransport framfor personbil.

I regional plan for attraktive senter i Hordaland vert det slått fast at transport i samband med

fritidsaktivitet utgjer ein vesentleg del av det totale transportomfanget. Mange idrettsaktivitetar er

lokalisert utanfor sentrumsområda på grunn av arealkrav m.m. Vidare står det at mindre

arealkrevjande idrettar bør søkjast lokalisert i eller tett på sentrumsområde for å auke tilgjenge og

fremje miljøvenlege reisemønster. Konkret vert det vist til at tilbod som idrettshall, treningsstudio og

symjehall/badeland er gunstig å plasserer sentralt.

I eit eige kapittel om transport (kap. 5) er det omtalt korleis sentrumsplanlegging kan bidra til eit

effektivt og berekraftig transportsystem. Det står at akseptabel gåavstand gjerne vert rekna som 1

km og sykkelavstand som 5 km. Vidare er det understreka at dersom sykkel skal bli ein reell

konkurrent til bil må det leggjast til rette for gode tilhøve for syklistar, som m.a. sykkelparkering på

bakkeplan nær inngangsparti ved viktige målpunkt.

Spesielt om parkering

Plan for attraktive senter understreker at etterspørsel og behov for bilparkering ikkje er det same.

Vidare står det at parkering for rørslehemma og sykkelparkering bør dekkast fullt ut. Viktige

4

verkemiddel knytt til parkering er i tillegg til lokalisering og omfang av parkeringsplassar; bruk av

tidsavgrensing og differensiert parkeringsavgift.

I planen står det:

Bilparkering i sentrum bør prioritere brukarar og kundar av tenester og handel i sentrum. Men handel

og folkeliv skapast best når folk går ut av bilen og kan spasere i gaterom utan for mykje trafikk.

Bilparkering bør derfor ikkje få dei finaste stadene i sentrum, men gjerne plasserast på skuggeside av

bygg, under bakkeplan eller i randsona ut mot trafikkert veg. God skilting er eit nyttig tiltak for unngå

leitekøyring etter plass. Vekt på estetikk og grønstruktur kan gi parkeringsplassar som tilfører

kvalitetar til sentrum (kap. 5.2 Bilparkering i sentrum, s. 58).

I 2011 vart det utarbeidd ein eigen parkeringspolitikk av transportøkonomisk institutt, på oppdrag av

Hordaland fylkeskommune; Parkeringspolitikk i Hordaland fylke. Regional plan for attraktive senter i

Hordaland byggjer vidare på innhaldet i denne rapporten. Det vert vist til at fylket sin klimaplan

føreset at ei endring av parkeringspolitikken kan bidra til redusert bilbruk. Kommunane må ta

utgangspunkt i eigen situasjon, slik at dei gjennom ein tydeleg og medviten parkeringspolitikk kan

redusere miljøbelastningen.

Rapporten gir ei nyttig opplisting av viktige tema ved utforming av ein parkeringsstrategi. I tillegg til

tema omtalt i plan for attraktive senter, har dei mellom anna fokus på varetransport/varelevering og

tilgjengelegheit. Når det gjeld tilgjengelegheit står det at parkering utanfor sentrum, som har

akseptabel gangavstand, ikkje inneber vesentleg dårlegare tilgjengelegheit og:

Mer gangtrafikk i et handelsområde kan stimulere folkeliv og omsetning (kap. 7 s 33)

Om avstand står det at fire til fem minuttars gangavstand (300-400 meter) er akseptabelt til ein

busshaldeplass i eit byområde, og at dei fleste mindre tettstader derfor bør akseptere ein tilsvarande

avstand frå bilen til aktuelt målpunkt (arbeid, butikk, teneste) (kap. 6.3, s 32). Parkeringsplassar for

forflyttingshemma og sykkelparkering skal prioriterast nær viktige målpunkt. Der det er snakk om

utsal av tunge varer må ein vurdere dette særskild. Det er også fokusert på at det er viktig å legge

opp til sambruk av parkeringsareal.

2.3 Kommunale planar

I mange samanhengar har Voss kommune arbeidd med trafikktryggleik, løysingar for mjuke

trafikantar og trafikksituasjonen generelt. Som bakgrunn for strategien har ein derfor sett på

tidlegare planar og utgreiingar. I samband med sist rullering av kommuneplanen vart det utarbeidd

ein hovudplan for sykkel og gangvegar. Den ligg som vedlegg til kommuneplanen vedtatt i 2015, og

har fokus på transportårer mellom Vangen og kringliggjande lokalsenter/bumiljø.

I tillegg til kommuneplanen er følgjande kommunale planar lagt til grunn for arbeidet med ein

parkeringsstrategi;

Trafikksikringsplan for Voss kommune 2012-2015

Energi- og klimaplan for Voss kommune 2018-2021

5

Under arbeidet med trafikksikringsplanen vart det gjennomført ei omfattande kartlegging og

registrering av ulukker, «problemområde» og område som innbyggjarar opplever som utrygge.

Prioriteringar i planen baserer seg på denne kartlegginga. I planen står det mellom anna:

I store trekk samstemmar kommunen sine hovudpunkt for handlingsdelen Hordaland fylke sin

Handlingsplan. Denne planen har i stor grad fokusert på dei mjuke trafikantane sin tryggleik. Særskilt

ønskjer ein å tilrettelegge auka bruk av sykkel til skule, til arbeidsplassar og til fritidsaktivitetar. Det er

då viktig at ein kan krysse hovudvegnettet i planskilde kryss. Vidare vil ein føreslå redusert fartsgrense

på Vangen og avsetje meir plass til dei syklande (s 10).

Trafikksikringsplanen har følgjande målsetjing;

Ein skal i størst mogeleg grad leggje til rette for trygge og gode gang- og sykkelvegforbindingar i

kommunen, slik at ein i større grad kan gå eller sykle til og frå arbeid og skule. Ein vil slik spare miljø og

styrke folkehelsa (s 9).

I energi- og klimaplanen for Voss kommune er det vist ein oversikt over utviklinga av lokale

klimagassutslepp frå 2009 til 2015. For Voss kommune utgjer utslepp frå veg- og anleggstrafikk den

største kjelda til direkte klimagassutslepp. Auka transportomfang i perioden 2009 til 2015 har ført til

ein auka utsleppa frå vegtrafikken. I 2015 var omlag 60 % av klimagassutsleppet knytt til forbrenning

av fossilt brensel i veg- og anleggstrafikken, og av dette utgjer lette køyretøy (personbil,

moped/motorsykkel) over 50 % av utsleppa (kap. 2.4).

I planen vert det vist til Voss sin viktige posisjon som trafikknutepunkt, både for gjennomgangstrafikk

aust-vest og for regional og lokal kollektivtransport. Av kollektivtransport er jernbanen den som har

lågast klimagassutslepp per person. Ut i frå eit miljøperspektiv er det derfor viktig å bygge opp om

tenester og aktivitetstilbod i gangavstand frå knutepunktet. Det er også fastsett ei målsetjing om å få

eit samanhengande gang- og sykkelvegnett som knyter saman sentrumsområdet med tettstadane

rundt, jf. sykkelplanen som vart vedteken som ein del av kommuneplanen i 2015 (kap. 3.8.4).

I planen vert det slått fast at areal- og transportplanlegging er eit av Voss kommune sine fokusmål.

Det er vist til kommuneplanen som legg til rette for ei meir konsentrert utbygging i

sentrumsområdet. Arbeidet med ny sentrumsplan skal følgje opp dette gjennom å legge til rette for

fortetting og ny utbygging i sentrumsområde, og samtidig legge til rette for gåande og syklande.

2.4 Utgreiingar og analysar gjennomført i samband med sentrumsplanen

Det er gjennomført eit omfattande analyse- og utgreiingsarbeid i samband med sentrumsplanen. Dei

mest relevante for dette arbeidet er:

Moglegheitsstudie, Mad og Leva Urban Design

Sentralitetsanalyse, Asplan Viak

Reisetidsanalyse, Asplan Viak

Tilgjengelegheitskartlegging, Voss kommune/Statens kartverk/Åsmund Hårklau

Støyanalyse, Sweco

Overordna trafikkvurdering, Helge Hopen

I samband med den nye sentrumsplanen er det gjennomført to moglegheitsstudier. Den eine, utført

av Mad arkitektert og Leva Urban Design har gjort ei vurdering av trafikkmønster, parkering og

tilgjengelegheit. I sluttpresentasjonen frå sitt arbeid, tilrår dei følgjande løysing:

6

- Uttrågata utgjer hovudtrafikkåre aust – vest

- Vangsgata vert einvegskøyrt og gir moglegheit både for god tilgjengelegheit og møblering / grønt

- Fokus på mjuke trafikantar i Vangsgata og nord - sør retning, og overgangar over Uttrågata markerast

tydeleg for å redusere farten

- Tilrettelegge nettverk av byrom for opphald og rekreasjon

- Parkering i parkeringshus/fellesløysingar langs Uttrågata, jf. illustrasjon under

Det er utarbeidd ein sentralitetsanalyse, som gjennom å berekne kor sentrale dei ulike gatene er, gir

informasjon om dei ulike gatene sitt potensiale for byliv og aktivitet. Analysen er også utført for ein

framtidig situasjon der gangbruane frå Nyre til Prestegardsmoen og frå Tvildemoen til Meieritomta er

med. Resultatet etter at bruene er med, viser primært ein auka attraktivitet av vegnettet gjennom

Prestegardsmoen og sentralidrettsanlegget, medan Langebrua er like sentral som før.

Analysen gir oss svar på kva gater som har potensiale for aktivitet. Den gir oss derfor innspel til å

vurdere kva gater som bør være handlegater og kor fotgjengarar og syklande bør ha prioritet. Dette

Kartet viser sentralitet for gange. Bruløp mellom Nyre - Prestegardsmoen og Tvildemoen – Meieritomta er inkludert. Søkeradius er 1000 meter.

7

er viktig kunnskap med tanke på lokalisering av parkeringsplassar. Nullvekstmålet og levande byrom

er hovudmålsetjingar for byplanlegging i dag, og fokus er på gåande og syklande. Gjennom å

tilrettelegge gater og byrom slik at det vert enklare, tryggare og hyggelegare å spasere eller sykle,

aukar konkurransekraften vis a vis bil. Dermed blir det lettare å sette bilen igjen heime for dei som

kan det, eller på ein felles parkeringsplass ein liten spasertur unna målet for turen.

Analysen på Voss er gjort for både gåande og syklande. For gåande er det brukt ein radius til sentrum

på 1 km, for sykkel er det brukt ein søkjeradius på 3 km.

Det er også utarbeidd ein reisetidsanalyse som gir svar på kor mange personer som bur innanfor ein

reisetid frå 5 til 30 minuttar til fots eller med sykkel til eit definert målpunkt. Den sørlege delen av

Hestavangen og knutepunktet er nytta som målpunkt for analysen. Frå Hestavangen sør er det kort

avstand til skular, sentrum, knutepunkt og idrettsanlegg.

Reisetid gange til

Hestevangen

inkludert to nye

gangbruer. Kartet

viser reisetid inntil 30

min. Fordeling av

personar per minutt

er gitt i

histogrammet.

Reisetid sykkel til

Hestevangen

inkludert to nye

gangbruer. Kartet

viser reisetid inntil 30

min. Fordeling av

personar per minutt

er gitt i

histogrammet.

8

Analysen nytter eksisterande vegnett som utgangspunkt, inkludert nye brukoplingar. Reisetid er

korrigert for stigning.

Kort oppsummert viser analysen at i underkant av 1000 personar har 10 minuttars gangavstand til

Hestavangen. Ved å auke gangavstanden til 20 minuttar vert det vesentleg fleire personar, ca. 3800

stk. Personar med sykkelavstand på inntil 10 minuttar til Hestavangen er ca. 6700 stk. Brua over til

Nyrefeltet gir over 250 personar kortare reisetid, og ved utvikling av fleire bustader i Nyrefeltet vil

dette talet auke monaleg. Analysen viser eit stort potensiale for ferdsle med sykkel og gange til

sentrum. Jernbanelinja utgjer ein barriere for effektiv ferdsle for mange, og topografi og

årstidsvariasjonar trekker i tillegg ned attraktiviteten for mange. Trenden med bruk av el-syklar og

vinterdekk har kome til Voss, og viser ei endring av vanar som er viktig å stimulere vidare i framtida.

Overordna trafikkvurdering: Sivilingeniør Helge Hopen AS har laga ei overordna vurdering av den

trafikale situasjonen på Vangen i dag, vurdert alternativt trafikkmønster og gatebruk.

Parkeringsituasjonen og samanheng med den føreslåtte parkeringstrategien er også med i

vurderingane.

I rapporten står det at trafikkmålingar indikerer at om lag 50% av trafikken i Vangsgata er

gjennomkøyring som ikkje har reisemål langs Vangsgata. Denne trafikken er med å skape ein

køyreadferd og miljøbelasting som ikkje styrkar overordna mål for trivsel, miljø og attraktivitet. På

bakgrunn av dette vert det tilrådd å gjere Vangsgata einvegskøyrd mot aust, kombinert med

høyresvingeforbod frå Ringheimsvegen mot Vangsgata, jf. illustrasjon frå rapporten under.

Tilgjengelegheitskartlegging: Sommaren 2018 vart det gjennomført ei kartlegging av tilgjengelegheit i

sentrum. Tilgjenge for mellom anna rullestolbrukarar til parkeringsplassar, gangvegar, butikkar og

ulike tenester vart vurdert. Kartlegginga gir oss informasjon om status og setter fokus på eit tema

som er viktig i arbeidet med sentrumsplanen og ein parkeringsstrategi.

Det er også utarbeidd ein støyanalyse. Analysen viser eit bilete av støy som utfordrande langs det

overordna vegnettet, men også Vangsgata og delar av Ringheimsvegen og Strandavegen er utsett.

9

Personbiltrafikken utgjer den største støykjelda og støykartet heng saman med ÅDT langs dei ulike

vegane i sentrum.

3. Dagens situasjon

3.1Voss parkering

På heimesida til Voss parkering står det mellom anna:

-Køyrer du bil til Voss vil du som regel finna ein ledig parkeringsplass i Voss sentrum.

-Voss Parkering As driftar den offentlege parkeringa i Voss kommune. Det finns nærare 1300

parkeringsplassar med avgift i eller nær sentrum.

Etter å ha vore underlagt teknisk eining ein del år, vart Voss parkering AS oppretta som eit eige selskap i 2003.

På heimesida står det at føremålet med selskapet mellom anna er å

....stå for bygging og drift av parkeringsanlegg i Voss kommune og medverka til å redusera

trafikkbelastninga i sentrumsområdet og til å utvikla gode tilbod for gåande og syklande. Selskapet skal

medvirka til istandsetting, tilsyn, vedlikehald og utvikling av Vossevangen som regionsenter….

3.2 Parkeringsplassar i dag

I følgje informasjon oversendt frå Voss Parkering i juli 2018, utgjer den samla parkeringskapasiteten

dei forvaltar 1375 plassar. Dei største parkeringsplassane er Voss stasjon(100), Tinghusplassen (98),

Idrettshallen (97), Langebrua (74) og Sjukehuset(120). I tillegg kjem parkeringshuset Vossapark på

288 plassar. Resten av parkeringsplassane, totalt 600 stk., er fordelt på mindre plassar med kapasitet

på rundt 50 og nedover. Ein del av plassane er basert på avtale med private grunneigarar, noko som

gjer at situasjonen kan endre seg frå år til år. I tillegg fører stor utbyggingsaktivitet på Vossevangen til

at nokre plassar forsvinn permanent.

I tillegg er det ein god del private parkeringsplassar i sentrum. Voss Amfi har 263 parkeringsplassar

tilknytt kjøpesenteret. Ved bygging av det nye gymnaset for eit par år sidan, vart det etablert 47

private parkeringsplassar på området. Dei to sentrumshotella Park Hotel Vossevangen og Fleischer’s

Hotel har eigne parkeringsplassar reservert for besøkande. I tillegg er det parkeringsplassar knytt til

leilegheiter og arbeidsplassar både på gateplan og i eigne parkeringskjellarar. Truleg utgjer dette

rundt 500 private plassar i dei sentrale delane av Vangen, i tillegg til parkeringsplassane på Voss

gymnas og på Amfi.

1.2 Utvikling

Samla har parkeringsplassar som Voss parkering forvaltar i sentrum auka i perioden frå 2011 til 2018,

frå 972 til 1375 stk. På grunn av utbygging ved Voss stasjon og fengselstomta har samla tal gått noko

ned frå 2017 til 2018.

Tal på

avgiftsplassar

2011 2012 2013 2014 2015 2016* 2017 2018

972 982 1010 1032 1065 1336 1399 1375

*Tal er inkludert Vossapark som opna i 2016.

10

Voss parkering har informert om at dei i dag stort sett har god kapasitet på parkeringsplassane rundt

om på Vangen. Mellom anna er parkeringshuset ikkje meir enn halvfullt dei fleste dagane i året. Men

på Fraktgodstomta ved Voss stasjon har det vore klager på grunn av manglande tilgang på ledige

plassar. Her vert det derfor arbeidd med å vurdere etablering av parkeringshus for å auke

kapasiteten. Som eit strakstiltak er parkeringssatsane på døgnparkering auka, for å flytte ein del av

dagpendlarane til andre døgnplassar i sentrum.

I samband med ein eigen kartlegging i år 2000 var det registrert litt over 800 private

parkeringsplassar i sentrumsområdet. Tilsvarande tal for Voss parkering var i starten av 2000-talet

rundt 700 avgiftsplassar. Nokre av dei private parkeringsplassane har forsvunne pga.

utbyggingsprosjekt og ca. 180 stk. har gått inn i Voss parkering si parkeringsordning. Av desse er det i

dag rundt 500 igjen. Voss gymnas sine 47 plassar og Amfi sine 263 plassar kjem i tillegg. Tidlegare har

det vore parkeringmoglegheiter her som ikkje er registrert, men tal plassar på Amfi/HMV-området

har nok gått ein del opp sidan år 2000. Samla er det derfor framleis registrert rundt 800 private

parkeringsplassar i sentrum.

Legg ein saman dei offentlege plassane som Voss Parkering administrerer, og dei private, er det

samla talet med parkeringsplassar på strekningen frå knutepunktet til Amfi ca. 2200 stk. På bakgrunn

av registreringar før og no, har den samla parkeringskapasiteten auka med om lag 700 plassar totalt.

4. Framtidig situasjon

4.1 Vekst eller 0-visjon?

Ein parkeringsstrategi må samsvare med nasjonale og regionale føringar, og målsetjingar i

kommunale planar som den nyleg vedtekne Energi- og klimaplanen. Stortinget har vedtatt ei

målsetjing om nullvekst i trafikken for dei 9 største byane i landet, og dette vert lagt til grunn for all

byplanlegging i dag. Alle føringar peikar i retning av konsentrert arealbruk i sentrumsområder for å

dempar behov for å nytte eigen bil, dvs. «10-minutters byen». God utbygging av gang- og

sykkelvegnett og sykkelparkering tett på målpunkt har prioritet framfor bilparkering, slik at bruk av

sykkel vert eit attraktivt og konkurransedyktig alternativ.

Ein parkeringsstrategi for Vossevangen må også basere seg på kunnskap om lokale forhold og dagens

situasjon. Kommunen har eit avgrensa kollektivtilbod som mange stader i hovudsak er knytt opp mot

skuleruta. Dette betyr at bilen er ein viktig faktor i kvardagen for svært mange innbyggjarar.

Vossevangen er også regionsenter for indre Hordaland, som skal legge til rette for gode tilbod til

innbyggjarar i kommunane rundt.

Gjennom arbeidet med kommuneplan og sentrumsplanen er det ei målsetting å tilrettelegge for

folkevekst. Størsteparten av denne auken skal foregå i sentrum og sentrumsnære område, og i

gang/sykkelavstand til dei fleste funksjonar. Målet er at ein folkeauke ikkje skal generere ein auke i

lokaltrafikken. Samtidig må det leggjast til rette for at folk i sentrum kan ha bil. Dette betyr at

parkeringskapasiteten må aukast for å tilrettelegge for parkering til nye bustader, men

bustadparkering må bygge på dei same prinsippane som parkeringsløysingar elles i sentrum.

Det er viktig å ha fleire perspektiv med seg i arbeidet med ein parkeringsstrategi;

11

tilrettelegging for effektive og trygge gang- og sykkelsamband til og gjennom sentrum

oversiktleg og effektive parkeringsløysingar for dei som kjem med bil til sentrum og for dei

som bur i sentrum

god tilgjengelegheit for ulike aktivitetar og tilbod i sentrum, der sykkelparkering,

handikapparkering og varelevering er prioritert

4.2 Skulane

Skulane på Vangen har elevar frå barneskuletrinnet og til og med vidaregåande. Trygg skuleveg er

høgt prioritert både av tryggleiksomsyn og i eit folkehelseperspektiv. Saman med Trygg trafikk står

ulike instansar som Statens vegvesen, Politiet og Helsedirektoratet bak initiativet om å opprette

bilfrie «hjartesoner» rundt skulane for å sikre tryggare skuleveg. Mindre biltrafikk, og trygge stopp-

og hentesoner rundt skulane skal gjere det sikrare for skuleelevar å gå eller sykle.

Dei aller fleste barneskuleelevane på Vangen skule bur i gang- / og sykkelavstand, og gode samband

mellom buområda og skulen viktig. Ungdomsskulen har eit større nedslagsfelt. Her kjem ungdom frå

heile området rundt Vossevangen til fots og med sykkel. I tillegg kjem ein stor del av

ungdomskuleelevane med skulebuss og med lokaltog. Det same bilete gjeld for elevane på Voss

gymnas, sjølv om nokre elevar går over til bil som transportmiddel siste året. Ferdsle av skuleelevar

mellom heim, buss/tog og skule påverkar den trafikale situasjonen på Vossevangen, og er ein

situasjon ein må ta særskilde omsyn til ved planlegging av parkeringsløysingar.

4.3 Service- og aktivitetstilbod

Mange servicetilbod og aktivitetstilbod er av ein slik karakter at dei krev god tilgjenge frå folk i ulike

aldrar og med ulik helsesituasjon. Døme på dette er legekontor og andre helsetilbod, offentlege

tenester som t.d. NAV, og viktige aktivitetstilbod som Vossabadet og turvegnettet i

Prestegardsmoen. Parkeringsmoglegheiter, både handikapparkering og vanlege plassar, tett på desse

funksjonane er viktig. Andre tilbod som kulturskule og idrettsaktivitetar, vert i hovudsak nytta av

barn og ungdom som treng trygge gang- og sykkelvegar og som har mange av dei same krava til

omsyn som skulane.

4.4 Næringsdrivande

Dei næringsdrivande på Vangen som driv butikkar, kafear og liknande, har sine ynskjer og behov for

parkeringsplassar. I denne samanheng er det viktig å ta omsyn til at handlemønsteret er i endring.

Mange handlar på «nettet» heime i stova, og nytter derfor ikkje like mykje tid ute i butikkar som før.

Tidlegare var laurdag den store handledagen, men delar av handelsstanden på Voss opplev at dette

er i endring. For mange er laurdag blitt ein turdag der ein vil til fjells eller gjere andre aktivitetar i

staden for å handle. Mange ynskjer i staden å vere effektive og bruke kortast mogleg tid på sine

innkjøp, som for eksempel å ta eit kort stopp på veg heim frå jobb. Og for nokre varer er det behov

for kort veg til innlasting i bil. Felles for desse handlegruppene er at det er viktig med tilgang til ledige

plassar tett på butikkane.

Eit anna perspektiv er ynskje om like konkurransevilkår. Voss Amfi etablerte seg på begynnelsen av

2000-talet. Dei har eigen parkeringsplass med gratis parkering for sine kundar. Etter ei utviding av

senteret for nokre år sidan, vart gratis parkering avgrensa til 2 timar. Parkeringssituasjonen ved Amfi

gir eit konkurransefortrinn samanlikna med butikkar i Vangsgata og Uttrågata.

12

Private parkeringsareal med eigne vilkår for bruk, utfordrar avgiftsparkering som verkemiddel for

parkeringssituasjonen i eit sentrum. Dei stimulerer til ein anna bilbruk enn det ein søkjer å få til

gjennom offentlege verkemiddel som arealplanlegging, frikjøpsordning og avgiftsparkering. Det er

derfor eit mål å få til ein felles strategi for alt parkeringsareal innanfor sentrumsområde, dvs. på

strekninga frå knutepunktet og til Amfi, der ein ser både private og offentlege parkeringsplassar i ein

samanheng.

4.5 Bebuarar

I dag bur det om lag 700 personar på Vossevangen. Innbyggjartalet har steget jamt sidan år 2000 då

tal busette i krinsen var i overkant av 400 personar. Kommuneplanen har fastlagt ein tydeleg strategi

for vidare vekst i sentrum og sentrumsnære område. Ei viktig målsetjing for sentrumsplanen er å

følgje dette opp gjennom fortetting med nye bustader i sentrum.

Det vil vere viktig å tilretteleggje for at nye innbyggjarar på Vangen kan ha bil. Ikkje minst fordi ein

ynskjer eit mangfald av busette som mellom anna barnefamiliar. Nye bueininger vil derfor føre til

behov for nye parkeringsplassar i sentrum. Ved ny bustadetablering må ein vurdere andre løysingar

enn i dag der parkering i same bygg eller på bakkeplan tett på bustadene er det vanlege.

Bustadparkering må bygge opp under ein strategi som handlar om å skape oversiktlege og gode

fellesløysingar. Bruk av frikjøpsordning vil vere eit viktig verkemiddel for å få til gode løysingar for

både offentlege funksjonar og private.

4.6 Pendlarar og besøkande

Pendlarane som nyttar bil for å kome til og frå jobb har behov for føreseielege og lett tilgjengelege

parkeringsløysingar. Det er viktig å sleppe å reise rundt å leite etter ledig plass.

Samleplassar/parkeringshus som til dømes Vossapark, vil vere tenleg for denne gruppa. Reisande

med kollektivtilbod er ei gruppe med tilsvarande behov. Området rundt knutepunktet gjennomgår

ein transformasjon med fortetting av funksjonar, og samtidig har tilgangen på parkeringsplassar så

langt blitt redusert. Dette er derfor eit område der den samla kapasitet på parkeringsplassar må

aukast i tråd med løysingar planlagt i reguleringsplanar for knutepunktet.

4.7 Lokalklimatiske tilhøve – forskjell sommar og vinter

På Voss er det stor forskjell på vær og føre sommar og vinter. Den «normale» vintersituasjonen på

Vossevangen varierer frå mildvær og bare vegar, til slaps, snø, glattis og periodar med stabil

vinterkulde. På bakgrunn av dette vil det vere forskjell på kor attraktivt det er å gå og sykle sommar

og vinter. Det vil også variere gjennom vinteren, og frå den eine vinteren til den andre. Dette er ein

situasjon ein må ta med i vurderingane, slik at ikkje aktivitetar og tilbod vert lite tilgjengelege ved ein

utfordrande vintersituasjon. Kanskje det nokre stader kan vere mogleg å tilrettelegge for ulike

parkeringsløysingar sommar og vinter? Dette er noko ein må vurdere nærare i samband med

utforming av gater og byrom.

5. Strategi for parkeringsløysingar i sentrum

5.1 Mål for parkeringsstrategi

Eit overordna mål er at parkeringsløysingane skal gjere det enkelt og attraktivt for dei som kjem med

bil til sentrum å sette frå seg bilen nærast mogleg overordna vegnett, for så å bli fotgjengarar i dei

13

sentrale delane av sentrumsområdet. Samtidig må det tilretteleggjast for gode løysingar for

innbyggjarar i og rundt sentrum som stimulerer til sykkel og gange.

Viktige strategiar for å oppnå ein ynskja framtidig situasjon er:

Tilrettelegge for oversiktleg og effektive parkeringsløysingar for dei som kjem med bil til sentrum

Plassere nye parkeringsløysingar slik at dei bygger opp om god tilgjengelegheit til butikkar,

servicefunksjonar og ulike tilbod i sentrum

Trygge tilhøve og effektiv ferdsle for mjuke trafikantar, sykkelparkering, handikapparkering og

varelevering skal prioriterast

5.2 Strategi for lokalisering av ulike parkeringsløysingar

Arealplanlegging er eit viktig verkemiddel i arbeidet med å utvikle ein framtidig situasjon som

ivaretek ulike omsyn på ein best mogleg måte. I arbeidet med ein ny sentrumsplan er det vurdert

ulike typer parkering og lokalisering av desse på bakgrunn av både innspel og viktige målsetjingar for

sentrumsutviklinga.

Det skal fortsatt setjast krav om parkeringsdekning for nye utbyggingsprosjekt i sentrum. Og bruk av

frikjøpsordning som bidrar til etablering av fellesløysingar skal fortsatt vere eit viktig verkemiddel for

parkeringspolitikken i Voss sentrum. Krav til parkeringsdekning skal vere lågare i sentrum enn elles i

kommunen.

5.2.1 Fellesløysingar og parkeringshus

Overordna vegnett

Nye større parkeringsanlegg skal etablerast tettast mogleg på overordna vegnett, dvs. det som vert

definert som hovudtransportåra for bilar gjennom sentrum. Frå knutepunktet i vest mot Amfi i aust

er dette Evangervegen, Uttrågata og Hardangervegen.

Parkeringshus eller under bakke/bygg

Nye fellesløysingar skal vere kompakte og som hovudregel etablerast i parkeringshus, under bygg

eller under bakke. På sikt er det eit mål å redusere omfanget av dei store bakkeparkeringsplassane i

sentrumsområdet.

Nullvekst

Samtidig som parkeringskapasiteten vert bygd opp gjennom etablering av nye fellesløysingar langs

overordna vegnett, skal overflateparkering i sidegatar og bakgardar reduserast. Hovudstrategien er

at parkeringssituasjonen skal gjerast enklare tilgjengeleg og meir oversiktleg, gjennom å flytte mindre

overflateparkeringsplassar som ligg litt bortgøymt rundt om i sentrum, til fellesanlegg langs

hovudvegnett. På bakgrunn av eit overordna mål om nullvekst for biltrafikken, skal det som

hovudregel ikkje tilretteleggjast for ein auka parkeringskapasitet i sentrumskjerna, utover allereie

planlagde løysingar.

Bustadparkering

Eit unntak frå målsetjinga om nullvekst gjeld bustadparkering. Nye bustader i sentrum skal

planleggjast med parkering, og vil føre til behov for fleire parkeringsplassar. Denne auken i

parkeringsplassar skal primært planleggjast inn i fellesanlegg saman med offentlege

parkeringsplassar langs overordna vegnett.

14

Innfartsparkering

Parkeringsanlegg i randsonene, dvs. i området frå knutepunktet og vestover og i området frå

Langabrua og austover vil ha ein funksjon som innfartsparkering. Ein eventuell parkeringsreserve kan

utviklast i desse områda på lengre sikt, dersom parkeringsbehovet tilseier det. Dette kan også

fungere som ein parkeringsreserve som kan nyttast i samband med større arrangement.

Kvalitetar

Det må setjast krav til utforming, materialbruk, beplantning og lyssetjing av nye fellesanlegg for

parkering. Det må leggjast vekt på god brukarvenlegheit og godt samspel med omgjevnadene.

5.2.2 Gateparkering

Gateparkering skal oppretthaldast i sentrale handlegater på Vossevangen. Plassane skal vere

korttidsplassar for å sikre omløp. Sykkelparkeringsplassar og parkeringsplassar for forflyttingshemma

skal prioriterast nær inngang til viktige målpunkt som til dømes helsestasjonar, legekontor og andre

servicetilbod.

Det må søkjast sambruk av areal på gateplan. Døme på dette kan vere varelevering, taxilommer og

av/pålessingssoner i kombinasjon med korttidsparkering.

Prioritere møteplassar framfor gateparkering?

Ein viktig målsetting for arbeidet med sentrumsplanen er å tilrettelegge for gode møteplassar og

attraktive opphaldsareal i sentrum. Det har vore eit stort engasjement knytt til dette tema, og

motstridande synspunkt kor vidt parkeringsplassar eller opphaldsareal skal prioriterast på Vangen.

Gjennom arbeidet med sentrumsplanen er det nokre områder og nokre funksjonar som utpeiker seg

som svært viktige med tanke på å auke kvalitetane i sentrum. Vi har allereie opparbeidde

fellesområde i sentrum som mellom anna torget, Holbergsparken og Sverresplass. Nye møteplassar

er under planlegging i samband med utvikling av nye prosjekt, mellom anna ved det nye

knutepunktet. Likevel er tilbod som stimulerer til opphald og aktivitet i trygge omgjevnader, spesielt

for dei minste borna, mangelfullt. Område som peiker seg ut med tanke på potensiale for nye

kvalitetar er spesielt Hestavangen og området rundt kyrkja. I tillegg er Holbergsplassen eit stort

offentleg rom med eit unytta potensiale.

Handelsstanden og huseigarlaget har gjennom planarbeidet uttrykt bekymring for at

parkeringsplassar tett på butikkane vert fjerna, og at tal parkeringsplassar i sentrum vert redusert.

For å sikre at den samla parkeringssituasjonen ikkje vert redusert, bør rekkefølgjekrav sikre

opparbeiding av nye parkeringsplassar i fellesløysingar som erstatning for dei som vert fjerna på

gateplan.

Område ein meiner er rett å prioritere for nye løysingar er Hestavangen og området foran

Vangskyrkja. På lengre sikt bør også Holbergsplass planleggjast for betre kvalitetar. Ved

detaljplanlegging av desse områda bør ulike løysingar sommar og vinter inngå som del av

vurderingane.

Prioritere «hjartesoner» og viktige gangstrok

Mjuke trafikantar skal prioriterast i «hjartesoner» og viktige gangstrok rundt skulane. Gateparkering

som kjem i konflikt med trygge løysingar i desse områda skal flyttast til meir sentralt plasserte

15

fellesanlegg/parkeringshus. Det er elles viktig å legge til rette for av- og påstigningsplassar tett på

skulane (sjå kap. 5.2.4), og gode løysingar for sykkel og gange.

5.2.3 Varelevering

Varelevering er ein svært viktig brikke for eit fungerande sentrum. Mange av dagens butikkar og

verksemder har varemottak i bakgardar/bakgater. Ein del av desse føreset rygging med store bilar og

er ikkje optimal i dag. Ein del butikkar har varelevering frå gateplan framfor butikken, noko som kan

gi ein uoversiktleg trafikal situasjon.

I alle nye prosjekt skal det vere fokus på effektiv og trygg varelevering. Eit alternativ til bakgarder kan

vere varelevering frå gateplan ved hovudinngang. Slike lommer for varelevering kan til dømes nyttast

i kombinasjon som av-/pålessingssoner eller sonar for korte stopp.

5.2.4 Av- og påstigningsplassar

For ein del funksjonar er det viktig å etablere trygge løysingar for av-/og påstigning og heilt korte

stopp. I dag er det områder på Vangen som i stor grad vert nytta til av-/og påstigning, men som ikkje

er tilrettelagt for dette. Slike områder vert fort kaotiske, og fører med seg ein uoversiktleg situasjon

for mjuke trafikantar. Dette gjeld spesielt området foran Europris i Lekvemoen, den sørlege delen av

Hestavangen, ved sentralidrettsanlegget, ved kulturhuset og ved knutepunktet.

For knutepunktet er arbeidet med å opparbeide ei kyss- og køyrløysing igangsett. For dei andre

områda må det prioriterast eigne soner for av-/påstigning som tar omsyn til mjuke trafikantar sin

ferdsle.

Også inne i kjerna på Vangen kan det vere behov for soner tilrettelagt for korte stopp i samband med

varelevering (sjå kap. 5.2.3), i samband med innkjøp av tyngre varer, for taxi og av-/påstigning i

samband med helsetenester eller liknande.

Ved etablering av sonar for korte stopp og av-/påstigning, må det vere fokus på fleire funksjonar og

sambruk av areal. Nye løysingar skal gi trygge og oversiktlege samband for gåande og syklande.

5.2.5 Sykkelparkering

Det skal vere fokus på å tilrettelegge for sykkelparkering tett på viktige målpunkt. På denne måten vil

syklistar bli prioritert og gi eit konkurransefortrinn i forhold til bilbruk.

5.2.6 Andre trafikkgrupper sine arealbehov

Buss og taxi

Rutegåande bussar utgjer ein viktig trafikantgruppe i Voss sentrum. Spesielt skulebussane påverkar

når og kor mange gåande beveger seg i sentrum. Lokalisering av busshaldeplassar må sjåast i

samanheng med viktige målpunkt som skular og ulike aktivitetstilbod, og er tema i arbeidet med ny

sentrumsplan. Målet er at busshaldeplassane skal sikre trygge og effektive løysingar for skuleelevar

og andre passasjerar.

I turistsesongen utgjer turistbussar eit stort innslag. Mange av desse står i kortare periodar parkert

på Holbergsplass, eller dei leverar og hentar turistgrupper på mellom anna Voss stasjon. I tillegg til

bussar høyrer også taxitrafikk heime i eit sentrum. Løysingar for både rutegåande bussar,

turistbussar og taxi er vedtatt i områdereguleringsplan for Voss knutepunkt (planid 2011002) og er

16

under opparbeiding. Det er likevel behov for mellom anna parkeringsmoglegheiter for bussar som

må studerast vidare. Eigna lokalisering av ein slik plass må vurderast i samband med

kommuneplanarbeidet.

Bubilar

Voss camping har tilbod for bubilar, men har for liten kapasitet i forhold til etterspurnad. Dette fører

til at ein stor grad av parkeringsplassane ved sentralidrettsanlegget vert nytta av bubilar i samband

med helger og ferier. Om sommaren vert også Tinghusplassen nytta som overnattingsstad for

bubilar.

Bubilane sin bruk av parkeringsplassen ved sentralidrettsanlegget er uheldig. Dei okkuperer ein stor

andel av kapasiteten, og gir ein uoversiktleg situasjon for gåande og syklande. I dette området må ein

derfor ta i bruk verkemiddel som tidsregulering og skilting, for å få bort bubilane sin bruk av

parkeringsplassen. Spørsmålet er om ein samtidig bør tilrettelegge eit anna område til denne gruppa

av besøkande i sentrum? I samband med etablering av større fellesanlegg, bør tilrettelegging for

bubilar vere eit tema. På kort sikt kan ei løysing vere å ha nokre tilrettelagte bubilplassar på dei

større felles parkeringsplassane i sentrum. På lengre sikt bør ein søkje å finne eit eigna område for

bubilar og camping i utkanten eller i randsona av sentrum.

5.3 Parkeringsavgift og tidsregulering

Bruk av parkeringsavgift og tidsregulering er effektive verkemiddel for å styre bruken av

parkeringsplassar. Hovudstrategien er at døgnplassar og langtidsparkeringsplassar skal vere knytta til

fellesanlegg/parkeringshus, og dei sentrale gateparkeringsplassane i sentrumskjerna skal vere

korttidsplassar.

Parkeringsavgift i fellesanlegg lengst unna viktige målpunkt må prisast lågare enn dei som ligg mest

sentralt til. Korttidsplassar i dei mest sentrale områda må ha den høgaste avgiften.

Regulering av avgift og tidsbegrensing må nyttast aktivt som verkemiddel for å sikre ein viss ledig

kapasitet på dei mest attraktive plassane.

5.4 Utvikling og tidsperspektiv

Utvikling i sentrum

Ser ein sentrumsområde under eitt, har ein i dag stort sett dekka behovet for parkering ved ein

normalsituasjon. Samtidig kan ein ved nokre tidspunkt oppleve at etterspørselen er større enn

tilbodet i nokre delar av Vangen. Døme på dette er ved Voss stasjon på kvardagar, og ved

sentralidrettsanlegget ettermiddag/kveld i periodar i sommarhalvåret.

Knutepunktet – vestre del av Vangen

Voss stasjon er eit viktig regionalt knutepunkt for overgangar mot buss og tog. I tillegg vekst det opp

ny aktivitet rundt knutepunktet som gondol og hotell. Kulturhuset med m.a. kulturskule, kino og

bibliotek, og eksisterande hotell ligg også tett på. Det er derfor viktig å auke parkeringskapasiteten i

dette området i tråd med gjeldande og pågåande planarbeid. Det er opna for parkeringshus i

reguleringsplan for Voss knutepunkt, som betyr ei opning for ca. 200 nye parkeringsplassar ved

stasjonen. Ny detaljreguleringsplan som omfattar den austlege delen av knutepunktet legg til rette

for fleire nye offentlege tenestetilbod knytt til familie og helse. Her har parkering vore eit viktig tema,

og planen opnar for etablering av ca. 130 parkeringsplassar for bil. Samla vil dette auke

17

parkeringskapasiteten på rundt 140 plassar samanlikna med situasjonen før nye utbyggingsprosjekt i

området. På grunn av fortetting med nye service- og tenestetilbod (gondol, hotell, familiens hus), er

ein netto auke viktig i dette området.

Sentralidrettsanlegget i Prestegardsmoen

For området rundt sentralidrettsanlegget er det fleire viktige omsyn å vurdere med tanke på

framtidig parkeringssituasjon. Fleire skular ligg tett på og det er stor ferdsle av gåande og syklande på

grunn av aktivitetstilbod, turmoglegheiter og viktige gangssamband gjennom området.

Det er til tider fullt på parkeringsplassen ved Sentralidrettsanlegget i dag. Det er i første rekke

situasjonen på ettermiddag/kveld om vår og haust, då det er stor aktivitet knytt til fotballkampar,

treningar og andre aktivitetar, som er flaskehalsen i dag. I tillegg vert området nytta av bubilar jf.

omtale i kap. 5.2.6. Dette forsterkar parkeringsmangelen, spesielt i helgar, og fører til ein

uoversiktleg situasjon.

Tilrådinga for dette området er ein reduksjon av parkeringskapasiteten frå ca. 100 til ca. 80 stk. Dette

er for å prioritere gode opphaldsareal, torg og møteplassar for mjuke trafikantar, og for å legge til

rette for ei tryggare ferdsle. For besøkande kan ein vise til ledig kapasitet både i Vossapark, på Voss

gymnas og på Tinghusplassen på ettermiddag og kveld. Alle desse plassane ligg innanfor ein radius på

3-400 meter frå sentralidrettsanlegget, noko som ein vurderer som akseptabel avstand for dei fleste

av oss. Det er viktig å legge til rette for sambruk og betre utnytting av parkeringsplassar i sentrum

enn ein har i dag.

Det er samtidig viktig å legge til rette for gode sykkelparkeringsplassar tett på idrettshall, Vossabad,

fotballbanar og turområde. Dette vil gje syklistar eit fortrinn som vil stimulere til auka bruk. Det må

også sikrast eit tilstrekkeleg tal med handikapparkeringsplassar i området. I tillegg må det gjerast

nokre grep med tanke på bubilar, og for å sikre ledig kapasitet. I dag er det parkeringsavgift på

kvardagar frå 9-16. Utvida tidsintervall og auka parkeringsavgift vil truleg føre til ledig kapasitet for

besøkande utanfrå som skal på fotballkampar eller andre arrangement. Regulering av

bubilar/overnatting kan skje gjennom skilting. Sjå også kapittel 5.2.6 om bubilar.

Amfi – austre del av Vangen

Parkeringsstrategien for Voss sentrum omfattar også Amfi, og det er ei målsetting at

parkeringsløysingane her skal forvaltast på lik linje som dei offentlege parkeringsordningane. Det

store parkeringsarealet er om lag 6 daa stort og har stort potensiale for ny utbygging. Framtidig

parkeringssituasjon må etablerast i eige parkeringshus eller under bygg, og tilretteleggjast med like

vilkår som i resten av sentrum.

Framtidig utvikling

Det må tilretteleggjast for etablering av fleire intensive parkeringsløysingar langs det overordna

vegnettet i Evangervegen – Uttrågata – Hardangervegen, i parkeringshus, under bygg og/eller under

bakke. Rundt Voss knutepunkt, på Tingshusplassen, ved Langabrua og ved Amfi er aktuelle plasser for

etablering av fellesløysingar.

Behov for parkering knytt til nye bustader fører til ein auke i parkeringsbehovet i sentrum, sjølv om

ein ynskjer at størsteparten av folkeveksten skal foregå i gangavstand til dei fleste funksjonar.

Parallelt som kapasiteten i fellesanlegg vert bygd opp, er det eit mål at dei mindre plassane i

18

sidegater og bakgater vert bygd ned for å redusere trafikken på underordna vegnett i sentrum.

Nullvisjon for trafikkauke i samband med ny sentrumsutvikling er eit overordna mål.

Tett på butikkar og tenestetilbod, både på Vangen og på Amfi, bør det vere korttidsplassar (30 min-1

time) for å sikre stort omløp. Varelevering, handikapparkering og sykkelparkering skal prioriterast.

Det er eit mål at parkeringssituasjonen nær butikkar og handlegatar i heile sentrumsområdet skal

vere lik, og føre til like vilkår for dei næringsdrivande.

19

6. Oppsummering og konklusjon

6.1 Parkeringsstrategi – kart

Kart som viser framtidige moglegheiter for utvikling av kompakte parkeringsløysingar – forslag i ny sentrumsplan.

Vossapark er markert med blå farge.

6.2 Parkeringsstrategi – kort fortalt

Ein parkeringsstrategi må fastsetjast på bakgrunn av kunnskap om nasjonale og regionale føringar

knytt til tettstadutvikling, lokale planar om trafikktryggleik og miljø og kunnskap om dagens situasjon.

Ei tenleg trafikkavvikling og god tilgjenge er viktig, men berekraftig utvikling og klima- og

miljøperspektiv er element som må ligge i botn. Under er det laga ei opplisting av dei viktigaste

moment som ein langsiktig parkeringsstrategi må bygge på:

Samleparkeringsplassar skal utviklast under bakke/bygg langs overordna vegnett - Evangervegen-

Uttrågata-Hardangervegen

Samtidig som ein bygger opp kapasitet/plassar i kompakte anlegg langs hovudvegnett, skal ein bygge

ned mindre parkeringsareal langs underordna vegnett/sidegater

Det skal setjast krav til kvalitetar som materialbruk, beplantning, lyssetjing, opprusting av viktige

koplingar m.m. ved etablering av nye parkeringsanlegg

Prioritere mjuke trafikantar og redusere parkeringstilbod i område som kjem i konflikt med

«hjartesoner» rundt skulane, viktige gangsstrok og møteplassar.

Sykkelparkering, handikapparkering og varelevering skal prioriterast framfor andre behov

Gateparkering i handlegater og på sentrale punkt skal oppretthaldast som korttidsplassar for å sikre

tilgang og omløp

Ny parkering til bustader i sentrum skal primært løysast i fellesanlegg/ parkeringshus

Frikjøpsordning, tidsregulering og parkeringsavgift skal nyttast som verkemiddel for

parkeringsreguleringa i sentrum

Parkeringsområda på Hestavangen, kyrkeplassen og på sikt Holbergsplass skal erstattast for å gi plass

for gode opphaldskvalitetar

20

Kjelder:

Statlige retningslinjer for samordna bustad- areal og transportplanlegging

Nasjonal transportplan 2018-2029

FN’s berekraftsmål om berekraftige byar og samfunn

Hjertesoner https://www.tryggtrafikk.no/skole/hjertesone/

Regional plan for folkehelse, 2014-2025

Regional plan for attraktive senter i Hordaland, 2015-2026

Parkeringspolitikk i Hordaland fylke, TØI-rapport 1186/2011

Voss parkering http://www.vossparkering.no/

Trafikksikringsplan for Voss kommune 2012-2015

Energi- og klimaplan for Voss kommune 2018-2021

Moglegheitsstudie, Mad og Leva Urban Design, 15.11.18

Sentralitetsanalyse, Asplan Viak

Reisetidsanalyse, Asplan Viak, 05.03.19

Tilgjengelegheitskartlegging, Voss kommune/Statens kartverk/Åsmund Hårklau, 31.07.18

Støyanalyse, Sweco 01.02.19

Overordna trafikkvurdering, Helge Hopen AS, 31.03.19