MENYRAT E FITIMIT TE PRONESISE
© Enkeleda Olldashi 2
KUPTIMI I MENYRAVE TE FITIMIT TE PRONESISE
Justi modi dominii adquirendi (menyra te rregullta juridike te fitimit te pronesise) – te gjitha faktet juridike (ngjarjet natyrore dhe veprimet njerezore) te cilat sillnin lindjen e te drejtes se pronesise se ndonje personi.Juristet romake i kushtuan rendesi permbledhjes se ceshtjeve lidhur me menyrat e fitimit te pronesise, perpunimin e seciles menyre fitimi dhe klasifikimin e tyre te pergjithshem.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 3
NDARJA E MENYRAVE TE FITIMIT
TE PRONESISE
Menyra publike te fitimit – menyrat qe themelonin te
drejten e pronesise nepermjet vendimit te organit shteteror.
Menyra private te fitimit – menyrat qe themelonin te
drejten e pronesise nepermjet vullnetit te personave
private.
Iuris civiles – menyrat e fitimit te pronesise sipas dispozitave
te se drejtes romake dhe per fitimin e pronesise nga
qytetaret romake.
Iuris gentium – menyrat e perbashketa te fitimit te pronesise
si per qytetaret romake ashtu edhe per banoret e tjere te lire
te shtetit romak.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 4
NDARJA E MENYRAVE TE FITIMIT TE PRONESISE
Sipas objektit te fitimit:Menyra universale – menyrat nepermjet te cilave e drejta e pronesise vendosej mbi gjithe pasurine e ndonje personi ose mbi grupin e sendeve te te njejtit lloj.Menyra singulare – menyrat nepermjet te cilave e drejta e pronesise vendosej mbi nje objekt te caktuar.
Sipas kohes se veprimit:Menyrat inter vivos – keto menyra parashikoheshin kur ne qarkullimin civil pronaret ishin gjalle.Menyrat mortis causa – keto menyra parashikoheshin kur qarkullimi civil behej pas vdekjes se pronareve.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 5
NDARJA E MENYRAVE TE FITIMIT TE PRONESISE
Sipas ketij aspekti ndarja behej:Menyrat derivative (e prejardhur) – ishin ato menyra sipas te cilave e drejta e pronesise kalonte nga pronari i ri tek pronari i meparshem.Menyrat origjinale – ishin ato menyra qe vendosnin te drejten e pronesise mbi sendin qe nuk kishte pronar si dhe mbi sendin qe kishte pronar, por e drejta e tij e pronesise kishte pushuar sipas vullnetit te tij ose sipas dispozitave te ligjit.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 6
MENYRAT PUBLIKE TE FITIMIT
TE PRONESISE
1. Venditio sub hasta dheVenditio sub corona –ankandi publik ne te cilin organet shteterore (kuestoret e rregullt) shitnin sendet shteterore.
Kushtet e shitjes ne ankande publike ishin te caktuara me pare (lex venditionis).
E drejta e pronesise i jepej gojarisht bleresit qe ofronte me shume.
E drejta e pronesise vendosej mbi objektin e shitjes sipas vendimit te magjistratit, pa kurrfare formaliteti.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 7
MENYRAT PUBLIKE TE FITIMIT
TE PRONESISE
2. Adsignatio - ndarja falas e tokes shteterore ne
pronesi te qytetareve romake ose koloneve.
Duoviri (quattuorviri, quindecimviri) agris dandis
adsignandis - organet shteterore te zgjedhura per
ndarjen e tokes.
Me aktin e ndarjes, toka behej prone e individit
(ager viritanus, ager colonicus), duke e detyruar
pronarin qe te mos e tjetersoje token gjate afatit te
parashikuar.Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 8
MENYRAT PUBLIKE TE FITIMIT TE PRONESISE
3. Adjudicatio – Vendimi gjyqesor i dhene per padite e pjesetimit (actio familiae erciscundae, actio de communi dividundo dhe actio finium regundorum)Ky vendim krijonte dy pasoja:
Zgjidhte marredheniet e bashkepronesise te gjeratehershme;Vendoste te drejten e re te pronesise;
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 9
MENYRAT PUBLIKE TE FITIMIT TE PRONESISE
E drejta e re e pronesise vendosej ose ne favor te te gjithe bashkepronareve te gjeratehershem per sendin e pjesetueshem, ose ne favor te njerit nga bashkepronaret, per sendin e papjesetueshem, duke u detyruar pronari i ri t’u paguaj vleren e pjeseve bashkepronareve te gjeratehershem, ose ne favor te nje pronari te ri, ku te gjithe bashkepronaret fitojne cmimin perkates.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 10
MENYRAT PUBLIKE TE FITIMIT
TE PRONESISE4. Fitimi i pronesise me ligj (ex lege) – ne rastet e
jashtezakonshme pronesia mund te fitohej me ligj.
Fitimi i drejteperdrejte i pronesise ex lege parashikohej per:
Caduca (pronen pa trashegimtar);
Legun;
Bashkepronarin qe kishte ndrequr sendin e perbashket dhe brenda afatit 4-mujor nuk kishte marre kundershperblimin;
Poseduesin, te cilit pronari ishte perpjekur t’i merrte sendin me force;
Per perdoruesit e parcelave te braktisura;
Per te gjithe pushtuesit e ager publicus (sipas ligjit te vitit 111 para Kr.)
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 11
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius civile)
Mancipatio (manum captum ose te prekurit me
dore)– menyra me e rendesishme derivative sipas
dispozitave te se drejtes civile (ligji i XII tabelave)
Kushtet e mancipatio-s ishin:
1. Zotesia e subjekteve;Ne cdo mancipatio ekzistonin dy subjekte: mancipanti
(transferuesi) dhe mancipatori (i transferuari) duhej te ishin
qytetare romake sui iuris dhe me ius commercii te plote.
2. Sendi i pershtatshem;Sende te pershtatshme ishin vetem res mancipi qe gjendeshin
ne pronesi te mancipantit, si dhe prezenca e sendit.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 12
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius civile)3. Forma e parashikuar juridike ishte per aes et
libramMancipanti dhe mancipatari, libripensi dhe pese qytetare romake madhore si dhe objekti i mancipimit.
Nuncupatio – formula e pervetesimit, nepermjet te ciles mund te kontraktoheshin modalitetet te ndryshme
4. Pactio fiducia- pakt i dyanshem mirebesimi, i cili garantonte kryesisht bleresin me shume, p.sh. a.rimancipimi brenda nje afati te caktuar(e drejte per shitesin);b. krijimi i ndonje servituti apo garantimi i madhesise se tokes se blere(e drejte per bleresin);c. dyfishi i vleres se sendit ne rast eviksioni(per bleresin).
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 13
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)
*Rastet e mancipimit te sendeve te papershtatshmeNe rastin e mancipimit te nje sendi te huaj, mancipatori nuk behej pronar kuirit, “nemo dat quod non habet”-askush nuk mund i kaloje tjetrit me shume te drejta se sa ka vete. Ne rast eviksioni, perpara permbushjes se afatit te parashkrimit fitues, ai mund te ngrinte nje padi actio auctoritatis, padi kontestimi ndaj mancipantit dhe me pas, nese rezultonte i humbur (bleresi), ai kerkonte nga shitesi dyfishin e vleres me actio in dublo;
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 14
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)
Ne rastin e mancipimit te nje toke me siperfaqe me te vogel, mancipatari me padine actio de modo agri mund te kerkonte vleren e dyfishte te mbetjes nga toka e shitur te ajo qe ekzistonte ne te vertete.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 15
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)In iure cessio – menyra e fitimit te pronesise nepermjet gjykimit formal midis pronarit te gjeratehershem (in iure cedens), fituesit te sendit (vindicans) ne prani te pretorit, ku gjendej dhe prona qe do te transferohej.Ne aktin in iure cessio mund te transferoheshin sendet res mancipi dhe res nec mancipi.Me deklarimin e formules se pervetesimit perpara pretorit nga pronari i ri dhe me aprovimin apo heshtjen e pronarit te gjeratehershem, pretori vendoste t’ia transferonte sendin fituesit.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 16
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)Cessio perdorej per transferimin e sendeve te patrupezueshme si p.sh. krijimin e servituteve, kalimin e trashegimise;Cessio e kalonte pronesine menjehere dhe ne menyre te pakushtezuar. Forma ishte shume e rendesishme dhe per aq kohe sa ajo ishte respektuar, transferimi i pronesise nuk mund te cenohej.Nuk permendet ndonje mjet ligjor ne ndihme te pronarit fitues, ne rast te tranferimit te nje sendi te huaj.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 17
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius civile)
Usucapio (Parashkrimi fitues) – fitimi i
pronesise nepermjet posedimit te
vazhdueshem per nje periudhe te pershkruar
ne ligj. (D.41.3.3.)
Kushtet per usucapio u zhvilluan gradualisht
dhe permbanin:
1.res habilis 2. Iustus titulus 3. possessio 4.bona fides, 5.tempus
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 18
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)
1.Res habilis ose Res apta – te gjitha sendet e pershtatshme per prone private, me perjashtim te sendeve qe ndaloheshin qe me ligjin e XII tabelave.
2. Iustus titulus / Iusta Causa – menyrat e parashikuara siguronin titullin e rregullt juridik, sende te tjetersuara nga pronari i vertet.
3. Possessio – posedimiZoterimi fizik i sendit ne menyre te ligjshme (possessio ad interdicta)Vullneti i poseduesit qe sendin t’a mbaje per vete
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 19
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas ius civile)
4. Bona fides (mirebesimi) – Konsiderohej se fituesi i sendeve kishte vepruar bona fide ne cdo rast kur ne momentin e vendosjes se posedimit mbi objektin e parashkrimit fitues nuk ka qene i vetedijshem per te metat e menyres se fitimit te pronesise te cilat e pengonin per te qene pronarPoseduesi duhet te ishte ne mirebesim ne fillim te posedimit. Megjithese poseduesi duhet te ishte ne mirebesim, ai nuk kishte nevoje t’a provonte.Usucapio ishte i mundur pa nevojen e bona fides ne rastet e trashegimise vakante (usucapio pro herede);
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 20
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius civile)
5. Tempus – koha
Afati i caktuar: 1 vit per sendet e luajtshme dhe 2 vjet per sendet e paluajtshme.
Vazhdimesia – fituesi i sendit duhet t’a posedonte sendin ne menyre te vazhdueshme dhe te sillej me te si pronar gjate afatit te caktuar. Nese mbajtesi i sendit humbiste posedimin natyror apo civil, afati fillonte te llogaritej nga e para.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 21
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius civile)
Longi temporis praescriptio (parashkrimi i gjate) – nje
forme e drejte pronesie mbi pronat provinciale.
Afati ishte 10 vjete kur palet gjendeshin ne nje province
(inter praesentes) dhe 20 vjete kur gjendeshin ne provinca
te ndryshme (inter absentes) per sendet e paluajtshme dhe
3 vjet per sendet e luajtshme .
Pasoja juridike ishte vjetersimi, duke mbrojtur poseduesin
nga padia e pronarit dhe duke pasur keshtu natyre
perjashtuese dhe jo fituese.
Heqja e dallimit midis sendeve res mancipi dhe mancipi e
kthehu ne nje institu fitues duke u perzier edhe me
usucapio.Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 22
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT TE PRONESISE (sipas K.C.)
Fitimi i pronesise me parashkrim fitues neni 168-171 K.C.
E perbashketa me kryesore eshte “titulus” apo “iusta causa usucapionis”, ekzistenca e nje shkaku te ligjshem per kalim pronesie.
Ndryshimet kryesore: 1. Nuk kerkohet si kusht “bona fide”. 2. Nuk kerkohen “res habilis” , ku si pas te drejtes romake perfshiheshin resfurti,religosae etj, por mjafton qe sendi mos te jete prone publike. 3. “tempus” ka ndryshuar
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 23
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas ius gentium)
Traditio
1.tradensi&accipiene – tjetersuesi dhe fituesi
2.animus dominii transferendi&animus dominii
adquerendi - vullneti i formuar i subjekteve
3.Causa traditionis – baza juridike
4.res nec mancipi&res mancipi – sendet e
pershtatshme
5.akti i dorezimit “corpus et tactus” ta dorezosh
fizikisht dhe ta prekesh me dore sendin.Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 24
Traditio
Traditio brevi manu-nuk ishte i nevojshem dorezimi i sendit pasi fituesi i sendit ishte poseduesi i gjeriathershem.Mungonte ne kete rast akti i dorezimit te sendit
Traditio longa manu ose dorezimi simbolik si .sh “me celsa ne dore”. Akti i dorezimit te sendit eshte i pamundur
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 25
OccupatioZoterimi i sendeve qe nuk kishin zoterues (res nullius) kafshet e egra, shpezet dhe peshqit dhesendet qe ishin braktisur (res derelictae)Zoterimi i sendeve, zoteruesit e te cilave nukgezonin mbrojtjen pronesore – res ex hostibuscaptae) sendet e armikutSende te pershtatshme (res apta), personi i zot per pushtim, vullnet i shprehur qarte, zoterimfizikisht i objektit.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 26
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas K.C.)
Neni 188-189 K.C te pershtatshme per t’u futur ne
kete menyre jane vetem sentet e luajtshme. Ne te
drejten romake sfera ku mund te perdorej
“occupatio” ishte shume me e gjere, por nevoja
per te jetuar ne harmoni ben qe disa sende te mos
jene me objekt pushtimi si sendet e armikut etj.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 27
ThesaurusThesar – gjerat me vlere, te fshehura ne koherat e hershme nga personat, identiteti i te cileve nuk mund te vertetohej.Thesari i takonte gjetesit nese ishte gjetur ne token e tij, ndahej ne pjese te barabarta midis gjetesit dhe pronarit te tokes, kur thesari gjendej ne token e huaj.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 28
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (sipas K.C.)
Ne Kodin Civil neni 186-187 eshte cilesuar qe thesar
jane sendet me vlere identiteti i pronarit nuk
dihet.
Thesaret e antikitetit (sente te luajtshme me vlera
kulturore, historike, arkeologjike dhe etnografike )
dhe i sendeve natyrore te rralla me rendesi
shkencore neni 187/1 i perket shtetit si pronar dhe
pronarit te tokes i shperblehet demi qe I
shkaktohet nga germimet neni187/3.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 29
Accessio (shtimi)A.Bashkimi i sendit te paluajtshem dhe i pjeseve te
sendit tjeter te paluajtshem (alluvio, avulsio, insula in flumine nata, alveus derelictus)
B. Bashkimi i sendit te paluajtshem me sendet qe nga natyra ishin te luajtshme. Inaedificatio dhe implantatio, kur dikush nderton ose bjell ne token e dikujt.Kujt i takon sendi mbi toke (ndertesa ose te bjellat) ?
C. Bashkimi i sendeve te luajtshme ose perpunimi(scriptura, pictura, tinctura, textura dhe ferruminatio) .Kjo menyre ngjan me perpunimin.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 30
MENYRAT PRIVATE TE FITIMIT
TE PRONESISE (edhe sipas K.C.)
Ne lidhje me keto menyras perdoren te njejtat regulla qe
vlenin ne te drejten rolake;
A.pronesine e aksesorit e fiton pronari i sendit kryesor. B. konsiderohet kryesor sendi i paluajtshem. C.kriter dallues per sendin kryesor dhe aksesor eshte
funksionimi i sendit por dhe vlefta e sendit. D. bashkimi nuk duhet te preke interesat e sendit.
*Neni 178 -181 legjislacioni shqiptar sanksionon te njejtat
raste si e drejta romake p.sh 1. Bashkim te sendeve te
paluajtshme.2. Bashkimi i sendeve te luajtshme me te
paluajtshme. 3. Bashkimi ose perzierja e sendeve te
luajtshme.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 31
SpecificatioPerpunimi i sendit paraqiste nje rast te vecante dhe shume te rendesishem te shtimit.Justiniani – nese sendi i perpunuar mund te kthehej ne gjendje te meparshme i takonte pronarit te materialit; nese kjo ishte e pamundur sendi i ri i takonte perpunuesit, por me kusht qe perpunimi te ishte ne bona fide dhe te shhperblente pronarin e materialeve.Ne K.C neni 177
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 32
Commixtio & ConfusioMund te kryhej me vullnetin e zoteruesit ose rastesisht.Ne rastin e pare konstituoheshin marredheniet e bashkpronesise pro partibus indivisis.
Allowance only for "fair use"
© Enkeleda Olldashi 33
Pervetesimi i frytevePronari mund te tjetersonte te drejten per mbledhjen e frutave (uzufrukti, emfiteoza)Pronari mund te humbiste posedimin e sendit pa pelqimin e tij (bona fide dhe mala fide)Qiraxhinjte afatgjate fitonin pronesine mbi frytet qe ne momentin e ndarjes, ndersa afatshkurtrit ne momentin e pushtetit fizik.
K.C neni151.
Allowance only for "fair use"
Top Related