Fagfornyelsen
Hvorfor, hva og hvordan
Fagfornyelsen
Hvorfor?
Forankring
Ludvigsenutvalget• Kompetanse• Dybdelæring• Tverrfaglige tema• Metakognisjoner (å lære å lære)• +++
Forankring
Stortingsmelding 28• Kompetanse• Dybdelæring• Tverrfaglige tema
−Ny generell del−Kjerneelementer−Tydeligere sammenheng i
læreplanverket−Utdanningsprogramspesifikk del
i matematikk og naturfag
Forankring
Digitaliseringsstrategien• Algoritmisk tenkning,
programmering og teknologi inn i skolen og inn i fagene
Den algoritmiske tenkeren
Algoritmisk tenkning er en problemløsingsmetode. Algoritmisk tenkning innebærer å tilnærme seg problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger.
Å tenke algoritmisk er å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og å kunne bruke sin teknologiske kompetanse for å få en datamaskin til å løse (deler av) problemet. I dette ligger også en forståelse av hva slags problemer/oppgaver som kan løses med teknologi og hva som bør overlates til mennesker.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Fastsatt høst 2017, men trer i kraft august 2020 sammen med læreplanene• Erstatter dagens generell del,
læringsplakaten og prinsipper for opplæringen
• Sikre et verdiløft i skolen• Gi føringer for opplæringen i fag• Prinsipper for skolens praksis
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen
• «Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.Generell del av læreplanverket er videreført fra R-94 og L97.»
• Gjaldt for R-94, L97 oggjelder for LK06/LK06S.
• «Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den består av denne innledningen, gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler:1. Opplæringens verdigrunnlag,2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og3. Prinsipper for skolens praksis.Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål.»
• Gjelder for LK20 og LK20S
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen• Forskrift – gjelder for grunnopplæringen i Norge, også den samiske skolen• Utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf• Hovedmålgruppen: alle som har et ansvar for opplæringen• Beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen• Begrepene elev, lærer, skole
Overordnet del – Kapittel 1. Opplæringens verdigrunnlag
• Verdienes forankring• Et felles perspektiv – grunnmuren i skolens virksomhet
• Menneskeverdet• Ligger til grunn og gir retning
• Identitet og kulturelt mangfold• Historisk forankring og dynamisk utvikling• Balansen fellesskap og mangfold
• Kritisk tenkning og etisk bevissthet• Kunnskapssøken med verdier• På alle områder
• Skaperglede, engasjement og utforskertrang• Verdsette og stimulere skaperkraft
• Respekt for naturen og miljøbevissthet• Kunnskap, etisk bevissthet og handlingsvilje
• Demokrati og medvirkning• Kunnskap, holdning og deltakelse
• Skal ivaretas i all opplæring og i kompetansemål
Overordnet del – Kapittel 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning• «Fra verdi til virkelighet»• Danning og utdanning• Sosial læring og utvikling• Kompetanse i fagene• Grunnleggende ferdigheter• Å lære å lære• Tverrfaglige temaer
• Folkehelse og livsmestring• Demokrati og medborgerskap• Bærekraftig utvikling
Overordnet del – Kapittel 3. Prinsipper for skolens praksis• Et inkluderende læringsmiljø
• Skolen den viktigste sosiale arenaen• De voksnes ansvar for læringsmiljøet
• Undervisning og tilpasset opplæring• Variert arbeid i trygge rammer• Forventning, støtte og mestring
• Samarbeid mellom hjem og skole• God og tillitsfull dialog med hjemmet
• Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv• Profesjonsfellesskap og skoleutvikling
• Den profesjonelle læreren og læreren i profesjonsfellesskapet• Skoleledelse som bygger tillit og gir retning• Skoleeier – ansvar
Overordnet del – Støtte til lokalt arbeid
https://www.udir.no/overordnetdel
• Fagfornyelsen for fellesfag• Samme struktur, men fornyet innhold• Inkluderer programfagene matematikk,
engelsk og fremmedspråk• Inkluderer valgfagene
• Fagfornyelsen for yrkesfag• Ny tilbudsstruktur
• Fagfornyelsen for studieforberedende
• Samme struktur, men fornyet innhold
• Stoltenbergutvalget(kjønnsforskjeller)
• Liedutvalget (videregående)• Nordrumutvalget (opplæringsloven)• Auneutvalget (UH-loven)• Ekspertgruppe eksamen• Revidering av forskrift til
opplæringsloven kap 3 og 4 (indivduell vurdering)
• Høring om skoleårets organisering• +++
Hva skjer nå?
Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene
• fagspesifikk omtale av underveisvurdering på hvert trinn som har kompetansemål
• fagspesifikk omtale av standpunktvurdering på hvert trinn som har standpunktvurdering
• revidere og forenkle kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven• utvikle veiledende kjennetegn på måloppnåelse for sluttvurdering • læreplangruppene skal vurdere fagets eksamensordning• legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring
som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene
Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene
• En eksamensgruppe nedsatt av departementet skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utrede en helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen
• Første delrapport: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Kunnskapsgrunnlag-for-evaluering-av-eksamensordningen
• Lage et forslag til en helhetlig plan for prøvefeltet innen høsten 2020.
Hvorfor en fornyelse av læreplanverket?
1. Det elevene lærer skal være relevant.Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.
2. Elevene skal få mer tid til dybdelæring. Læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer.
3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og innholdet i læreplanverket skal henge godt sammen.
Delrapporten viser at eleveroppgir at de liker best prosjekt-
og gruppeundervisning, samtidig som den viser at den
mest utbredte undervisningsformen i realfag
er tavleundervisning med påfølgende individuell
oppgaveløsing. Det er denne undervisningsformen elevene
opplever som minst motiverende.
«Vi skal leve med disse planene i mange år. Da er det viktig at de blir et godt verktøy for oss
ute i skolene. Vi må sørge for at dette blir en praksisreform, ikke
bare en reform på papiret»- Steffen Handal (18.03.19, utdanningsforbundet.no)
Fagfornyelsen
Hva?
• fortsatt kompetansemål- men fornyet kompetansebegrep
• de grunnleggende ferdighetene beholdes- men skal videreutvikles
• prinsipper som tilpasset opplæring og elevmedvirkning er viktige
- for læreplaner, vurdering og for opplæringspraksis
Fagfornyelsen – Hva er likt?
- Kompetansebegrepet har konsekvenser for utformingen
av kompetansemålene
- Tydeliggjøre hvordan de ulike sidene ved ferdighetene er en
del av kompetansen i faget
- Arbeidsmåter og organisering av opplæringen avgjøres lokalt
– viktig ikke å gjøre kompetansemål for snevre
• Verdiløft gjennom ny overordnet del• og som skal innlemmes i alle fag på alle nivå
• Tre prioriterte tverrfaglige tema• Skal komme tydelig fram i læreplanene der
de er en sentral del av faget• Ikke egne fag
Fagfornyelsen – Hva skal gjøres?
Demokrati og medborgerskap
Bærekraftig utvikling
Folkehelse og livsmestring
De nye læreplanene skal:
• være fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov
• ivareta innholdet i overordnet del av læreplanverket
• være et godt styrings- og arbeidsverktøy • digitaliseres for å bli mer brukervennlige • legge til rette for tydelig progresjon• legge til rette for lokal tilpasning og
handlingsrom• sikre sammenheng i læreplanverket for
grunnopplæringen
LK06/LK06SKompetanse defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer.
Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.
LK20/LK20SKompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver og i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Kompetansebegrepet før og nå
• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjentesammenhenger og situasjoner.
• Kompetanse innebærer forståelseog evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.
• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.
Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Fagfornyelsen – Læreplanstruktur
Fag- og timefordeling
Generell del ogPrinsipper for opplæringa
Læreplaner
Veiledninger
Formål
Grunnleggende ferdigheter
Hovedområder
Kompetansemål
Timetall
Fag- og timefordeling
Overordnet del
Læreplaner
Kompetansepakker
Om faget
Kompetansemål
Opplæringsloven Opplæringsloven
VurderingVurdering
Endringer i fellesfagene YF
Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført et mer konsentrert løp i fellesfagene engelsk og norsk i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram.• 20-30 % av engelsk og norsk for YF får et generelt yrkesfaglig innhold
• Felles yrkesfaglig innhold for de ti utdanningsprogrammene• Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige)
• Engelsk for YF samles og legges til Vg1• Fra 3+2 til 5• Ny eksamensform som ikke er til hinder for yrkesrettingen
• Norsk for YF samles og legges til Vg2• Fra 2+2 til 4
Endringer i fellesfagene YF
Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført utdanningsprogramspesifikke deler i læreplanene i matematikk og naturfag i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram.• 20-30 % av matematikk og naturfag for YF får et spesifikt yrkesfaglig innhold
• Ulikt innhold tilpasset hvert av de ti utdanningsprogrammene• Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige)
Ny tilbudsstruktur for yrkesfag fra høsten 2020
• Arbeidstitler og forslag til nye navn• Kommer på innspillsrunder og høring
• Endring i antall programfag• Åpner for endring• Kommer på innspillsrunder og høring
Fagfornyelsen på yrkesfag
• Helse- og oppvekstfag• Ambulansefaget er ikke avklart ennå
• Design og tradisjonshåndverk• Børsemaker flyttes til TIP?• Salmaker deles i to?
• Bygg- og anleggsfag• Boreriggoperatørfaget nytt lærefag
• Teknikk og industriell produksjon• Bilpleiefag nytt lærefag
• Elektrofag• Kulde- og varmepumpemontørfaget og
ventilasjonsteknikkfaget utvides til 2+2,5-modell?
• Karavanteknikk og dronefag nye fag?• Robotisering som nytt fag?
• Frisør, blomster- og interiørdesign• Salg, service og reiseliv• Naturbruk
• Uendret
Endringer fra tilbudsstrukturen
• IKT og medieproduksjon
• Vg2 IKT-servicefag• Vg3 IKT-servicefaget
• Vg2 medieproduksjon• Vg3 fotograffaget• Vg3 mediegrafikerfaget• Vg3 film- og videoteknikkfaget
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Vg2 IT• Vg3 IT-driftsfaget• Vg3 IT-utviklerfaget
• Vg2 medieproduksjon• Vg3 medieproduksjonsfaget• Vg3 mediedesignfaget• Vg3 medieteknikkfaget
Endringer fra tilbudsstrukturen
Fagfornyelsen
Hvordan? – fra Udirs side
Evaluering av innføring Kunnskapsløftet
• Begrepet og fenomenet lokalt arbeid med læreplaner oppfattes av en del lærere som administrative (og lite nyttige) prosesser
• Varierende systematikk i læreplanarbeidet og svak læreplan- og kompetanseforståelse i mange skoler
• Mange bruker bare kompetansemålene i planleggingsarbeidet og ikke hele læreplanen
• Ønske om støtte som er integrert i læreplanvisningen
• Ønske om skolebasert støtte
«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»
Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket
• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse
For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.
Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen
«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»
Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket
• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse
For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.
Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen
«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»
Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket
• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse
For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.
Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen
«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»
Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse
• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket
• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse
For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.
Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen
Kompetansepakke(r)Temasider på udir.no
Integrert støtte i læreplanvisningen
- Fagspesifikk støtteFagovergripende støtte
Læreplanvisning
UH-miljøene får tilgang (utgangspunkt for veiledning i desentralisert kompetanseutvikling, VU og LU)
Støtte for skoleeiere, skoleledere, lærere, lærebedrifter og instruktører
Helhetlig støtte
Støtteressurser til overordnet del er publisert
Korte filmer med refleksjonsspørsmål og forslag til opplegg for skolene1. Introduksjon til Overordnet del2. Om dybdelæring3. Om kompetansebegrepet4. Om sammenhengen mellom dybdelæring og det nye
kompetansebegrepet5. Profesjonsfelleskap og skoleutvikling
Våren 2019:6. Sosial læring og inkluderende læringsmiljø7. De tre tverrfaglige temaene
Dybdelæring
www.udir.no/overordnetdel
Profesjonsfellesskap
Status
• Lages i samarbeid med partene i strategien
• Forankres i UH- og FM på nettverkssamlinger
• Meget gode visningstall og gode tilbakemeldinger
Film: Profesjonsfellesskap og skoleutvikling
• Profesjonsfellesskap• Videreutvikle praksis og innovasjon• Involvering og kollektive prosesser• Støtte til videre arbeid
• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-profesjonsfellesskap-og-skoleutvikling/
Kompetansepakke – innføringen av nytt læreplanverk
• Moduler som samlet blir et skolebasert utviklingsløp med pålogging
• Innholdet skal støtte skolene i å tolke, forstå og bruke læreplanverket
Koblingen til kompetansemodellen• Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene• Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral
plattform• Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og
skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier
Status
Avtale om oppdrag inngått med Høgskolen Innlandet i samarbeid med UiO, NTNU, MF og UiT.
Oppstart produksjon i januar 2019. Tett samarbeid med Udir og partene i strategien.
Publiseres 01.11.19
Kompetansepakke om teknologi, programmering og algoritmisk tenkning
• Moduler som skal hjelpe lærere og skoler å kvalifisere seg til opplæring i og bruk av programmering i fag
• Særskilt fokus på programmering i matte, naturfag, kunst og håndverk og musikk
• Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene• Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral
plattform• Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og
skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier
Status
Startet planlegging
Publiseres 2019/2020
Forventning til skolen
I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.
Skolenes arbeid med læreplanverket innebærer blant annet å• jobbe med hvordan verdier og prinsipper i læreplanverket skal prege praksis• vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat• velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen• planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag• jobbe med sammenhenger i og mellom fag• planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen
Skolene må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner og velge nødvendige utviklingstiltak som involverer hele skolen.
Forventning til skoleeier
• Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og har sammen med skoleledere ansvar for at skoler har riktig kompetanse.
• Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.
• Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler. Et profesjonsfelleskap preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling, er viktig for å lykkes med innføringen av nytt læreplanverk.
Desentralisert ordning• I hvert fylke er det etablert samarbeidsforum der skoleeierne i felleskap og i
samarbeid med universiteter og høyskoler blir enige om hvilke kompetanseutviklingstiltak de skal gjennomføre.
• Vurderingene skal være basert på analyser av lokale behov, og det er viktig at samarbeidsforumet ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har.
• Det er skoleeiers og skoleleders ansvar at lærerne har riktig kompetanse til å ta læreplanverket i bruk i 2020. Ikke alle skoler vil være omfattet av kompetanseutviklingstilbud i desentralisert ordning. Disse skolene skal også ta i bruk nye læreplaner i 2020.
• Støtten fra Utdanningsdirektoratet skal være et supplement til de lokale kompetanseutviklingstiltakene og kan inngå i utviklingsarbeidet som samarbeidsforumene setter i gang.
Støtte til innføring av nye læreplaner
• Vi jobber på nye måter: • Åpne prosesser• Brukerinvolvering underveis
• Ny læreplanvisning er under utvikling• Koblinger – sammenheng innad og på tvers • Støtteressurser til fag integreres
• Kompetansepakker – nettbasert strukturert løp som støtte for å ta læreplanene i bruk
• Nettbasert kompetansetilbud om vurdering for lærebedrifter og prøvenemder
• Det jobbes videre med støtte- og kompetansetiltak• Egne nettressurser til opplæring i bedrift?• Konferanser om nye læreplaner i de yrkesfaglige
utdanningsprogrammene september 2019• Etterutdanning/videreutdanning?
Trinnvis innføring av læreplaner generelt
Skoleåret 2020-21• 1.-9. trinn• Vg1
Skoleåret 2021-22• 10. trinn• Vg2
Skoleåret 2022-23• Vg3
Status – hvor er vi nå?
• Vi lager en digital læreplanvisning
• Vi utvikler støtteressurser til fag som integreres i læreplanvisningen
• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/skisser-til-ny-digital-lareplanvisning/
Fagfornyelsen – Støtte til innføringen av nye læreplaner
• Digitaliserte læreplaner med nye funksjoner (verktøy)
• Integrerte fagspesifikke støtteressurser i læreplanvisningen
• Kompetansepakker for skolebaserte løp slik som pakkene om overordnet del
Fagfornyelsen – Støtte til lokalt arbeid
Fagfornyelsen – Støtte til lokalt arbeid
Fagfornyelsen
Hvordan? – fra deres side
Fagfornyelsen – Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene
• Læreplanverket skal være et godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivåer i skolen
Fagfornyelsen – Undersøkelser om lokalt arbeid med læreplaner viser at• Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår• Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår• Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår• Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår• Rundt 25 % av skolene oppgir at prinsippa for opplæringa inngår
• Tekstene om formål, hovedområde og de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å forstå kompetansemåleneog hva samlet kompetanse i faget er
• Generell del og prinsipp for opplæringa (ny overordna del) bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng og gir føringer for arbeidet med fag
Fagfornyelsen – Kompetanse er mer enn kompetansemål
Fagfornyelsen – Hva vet vi om arbeidet med kompetanse?• Økt tilslutning fra sektoren til prinsippet om kompetansemål i LK06
• Sektoren peker på mer systematisk opplæring og at fokus er endra fra hva elevene skal gjøre, til hva elevene skal lære
• Mange skoler jobbar bra med vurdering, men…• Mye krefter og tid er brukte på å «bryte ned» kompetansemål til læringsmål, kriterier og kjennetegn uten alltid å
være koblet til læreplaner i fag og kompetansemålene• Avgrensa læringsmål for deler av opplæringa, kombinert med hyppig testing, kan lede til negativ fragmentering av
læringsarbeidet (overflatelæring)
Fagfornyelsen – Læreplanarbeid og vurdering i lys av skolens brede mandat
• Alle delene i læreplanverket må få nedslag i det lokale arbeidet med læreplaner
• Ha innvirkning på valg av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa
• Opplæringa skal favne om sosial og faglig utvikling parallelt
• Handlingsrommet og de valgene som er gjort, må påvirkes av formålet med opplæringa
• Vi arbeider så åpent som mulig• Vi har utviklet støtteressurser til
overordnet del – det kommer mer!• Vi lager en digital læreplanvisning• Vi utvikler støtteressurser til fag
som integreres i læreplanvisningen• Vi utvikler skolebasert
kompetansepakker
https://udir.no/fagfornyelsen/
Støtte til arbeid med læreplanverket
Spørring18.1 –18.2
Spørring1.4 – 1.5
Høring 1.7 – 1.11 (4 mnd)
20202019
Høring 15.12 – 15.3 (3 mnd)
Spørring 20.3 – 24.4
Spørring 26.8 –30.9
Høring 25.11 – 25.2 (3mnd)
Høring mars – juni
LP fastsatt1.11
LP fastsatt1.2
LP fastsatt1.8
LP fastsatt30.3
Spørring20.6 – 1.9
1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal
Lære
plan
er
Spørring Sept - Okt
Spørring Mars-April
3. kvartal
Høring August-
Fagfornyelsen – åpne prosesser
2021
LP fastsatt31.1
1. kvartal
YF Vg1
SF pulje 1
Grunnskolen og fellesfag
i vgo
YF Vg2+Vg3
SF pulje 2
Skolelederrollen
Skolelederrollen• Motivere til involvering:
• Informere om prosess og innhold• Spre lenker og oppfordre til deltakelse i innspillsrunder, høringer og på arenaer der
fagfornyelsen er tema
• Forberede bruk av nye læreplaner:• Etterspørre og sette på dagsorden overordnet del, dybdelæring, nytt kompetansebegrep• Motivere for etter- og videreutdanning
• Kompetanseutvikling• Planlegge for og ta i bruk kompetansepakker på egen skole
Hvordan kan vi alle bidra til god læring og til at læreplanverket styrer opplæringen?
Alt koker ned til om det er….
… en rød tråd
fra formålsparagrafen og læreplanverket
til lokale planer og vurdering
til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering
til det som skjer i selve opplæringen
slik at elever og lærlinger får opplæring etter intensjonene?
Fagfornyelsen – Hva kan dere gjøre allerede nå?
• Delta i de åpne prosessene – gi innspill (first i morgen!)
• Bygg videre på den kompetansen dere har
• Koble til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid
• Jobb videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse
• Jobb med vurdering for læring• Prøv ut ulike lærings- og
vurderingsmåter som støtter dybdelæring og forståelse
Utdanningsdirektoratet
www.udir.no/fagfornyelsenwww.udir.no/overordnetdel
Hold deg oppdatert
@udir
Ole Christian Norum
Top Related