Fagfornyelsen

Hvorfor, hva og hvordan

Fagfornyelsen

Hvorfor?

Forankring

Ludvigsenutvalget• Kompetanse• Dybdelæring• Tverrfaglige tema• Metakognisjoner (å lære å lære)• +++

Forankring

Stortingsmelding 28• Kompetanse• Dybdelæring• Tverrfaglige tema

−Ny generell del−Kjerneelementer−Tydeligere sammenheng i

læreplanverket−Utdanningsprogramspesifikk del

i matematikk og naturfag

Forankring

Digitaliseringsstrategien• Algoritmisk tenkning,

programmering og teknologi inn i skolen og inn i fagene

Den algoritmiske tenkeren

Algoritmisk tenkning er en problemløsingsmetode. Algoritmisk tenkning innebærer å tilnærme seg problemer på en systematisk måte, både når vi formulerer hva det er vi ønsker å løse og når vi foreslår mulige løsninger.

Å tenke algoritmisk er å vurdere hvilke steg som skal til for å løse et problem, og å kunne bruke sin teknologiske kompetanse for å få en datamaskin til å løse (deler av) problemet. I dette ligger også en forståelse av hva slags problemer/oppgaver som kan løses med teknologi og hva som bør overlates til mennesker.

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Fastsatt høst 2017, men trer i kraft august 2020 sammen med læreplanene• Erstatter dagens generell del,

læringsplakaten og prinsipper for opplæringen

• Sikre et verdiløft i skolen• Gi føringer for opplæringen i fag• Prinsipper for skolens praksis

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen

• «Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring.Generell del av læreplanverket er videreført fra R-94 og L97.»

• Gjaldt for R-94, L97 oggjelder for LK06/LK06S.

• «Overordnet del av læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Den består av denne innledningen, gjengivelse av formålsparagrafen og tre kapitler:1. Opplæringens verdigrunnlag,2. Prinsipper for læring, utvikling og danning og3. Prinsipper for skolens praksis.Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål.»

• Gjelder for LK20 og LK20S

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen• Forskrift – gjelder for grunnopplæringen i Norge, også den samiske skolen• Utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf• Hovedmålgruppen: alle som har et ansvar for opplæringen• Beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen• Begrepene elev, lærer, skole

Overordnet del – Kapittel 1. Opplæringens verdigrunnlag

• Verdienes forankring• Et felles perspektiv – grunnmuren i skolens virksomhet

• Menneskeverdet• Ligger til grunn og gir retning

• Identitet og kulturelt mangfold• Historisk forankring og dynamisk utvikling• Balansen fellesskap og mangfold

• Kritisk tenkning og etisk bevissthet• Kunnskapssøken med verdier• På alle områder

• Skaperglede, engasjement og utforskertrang• Verdsette og stimulere skaperkraft

• Respekt for naturen og miljøbevissthet• Kunnskap, etisk bevissthet og handlingsvilje

• Demokrati og medvirkning• Kunnskap, holdning og deltakelse

• Skal ivaretas i all opplæring og i kompetansemål

Overordnet del – Kapittel 2. Prinsipper for læring, utvikling og danning• «Fra verdi til virkelighet»• Danning og utdanning• Sosial læring og utvikling• Kompetanse i fagene• Grunnleggende ferdigheter• Å lære å lære• Tverrfaglige temaer

• Folkehelse og livsmestring• Demokrati og medborgerskap• Bærekraftig utvikling

Overordnet del – Kapittel 3. Prinsipper for skolens praksis• Et inkluderende læringsmiljø

• Skolen den viktigste sosiale arenaen• De voksnes ansvar for læringsmiljøet

• Undervisning og tilpasset opplæring• Variert arbeid i trygge rammer• Forventning, støtte og mestring

• Samarbeid mellom hjem og skole• God og tillitsfull dialog med hjemmet

• Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv• Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

• Den profesjonelle læreren og læreren i profesjonsfellesskapet• Skoleledelse som bygger tillit og gir retning• Skoleeier – ansvar

Overordnet del – Støtte til lokalt arbeid

https://www.udir.no/overordnetdel

• Fagfornyelsen for fellesfag• Samme struktur, men fornyet innhold• Inkluderer programfagene matematikk,

engelsk og fremmedspråk• Inkluderer valgfagene

• Fagfornyelsen for yrkesfag• Ny tilbudsstruktur

• Fagfornyelsen for studieforberedende

• Samme struktur, men fornyet innhold

• Stoltenbergutvalget(kjønnsforskjeller)

• Liedutvalget (videregående)• Nordrumutvalget (opplæringsloven)• Auneutvalget (UH-loven)• Ekspertgruppe eksamen• Revidering av forskrift til

opplæringsloven kap 3 og 4 (indivduell vurdering)

• Høring om skoleårets organisering• +++

Hva skjer nå?

Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene

• fagspesifikk omtale av underveisvurdering på hvert trinn som har kompetansemål

• fagspesifikk omtale av standpunktvurdering på hvert trinn som har standpunktvurdering

• revidere og forenkle kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven• utvikle veiledende kjennetegn på måloppnåelse for sluttvurdering • læreplangruppene skal vurdere fagets eksamensordning• legge opp til en ny eksamensordning for engelsk i videregående opplæring

som ikke hindrer nødvendig yrkesretting av fellesfagene

Oppdrag knyttet til eksamensordninger i fagene

• En eksamensgruppe nedsatt av departementet skal bistå Utdanningsdirektoratet i arbeidet med å utrede en helhetlig eksamensordningssystem for fagene som omfattes av fagfornyelsen

• Første delrapport: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Kunnskapsgrunnlag-for-evaluering-av-eksamensordningen

• Lage et forslag til en helhetlig plan for prøvefeltet innen høsten 2020.

Hvorfor en fornyelse av læreplanverket?

1. Det elevene lærer skal være relevant.Samfunnet endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordringer. Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.

2. Elevene skal få mer tid til dybdelæring. Læreplanene har vært for omfattende. For å legge gode rammer for dybdelæring, kan vi ikke bare fylle på med nytt innhold. Vi må gjøre tydelige prioriteringer.

3. Det skal bli bedre sammenheng i og mellom fagene og innholdet i læreplanverket skal henge godt sammen.

Delrapporten viser at eleveroppgir at de liker best prosjekt-

og gruppeundervisning, samtidig som den viser at den

mest utbredte undervisningsformen i realfag

er tavleundervisning med påfølgende individuell

oppgaveløsing. Det er denne undervisningsformen elevene

opplever som minst motiverende.

«Vi skal leve med disse planene i mange år. Da er det viktig at de blir et godt verktøy for oss

ute i skolene. Vi må sørge for at dette blir en praksisreform, ikke

bare en reform på papiret»- Steffen Handal (18.03.19, utdanningsforbundet.no)

Fagfornyelsen

Hva?

• fortsatt kompetansemål- men fornyet kompetansebegrep

• de grunnleggende ferdighetene beholdes- men skal videreutvikles

• prinsipper som tilpasset opplæring og elevmedvirkning er viktige

- for læreplaner, vurdering og for opplæringspraksis

Fagfornyelsen – Hva er likt?

- Kompetansebegrepet har konsekvenser for utformingen

av kompetansemålene

- Tydeliggjøre hvordan de ulike sidene ved ferdighetene er en

del av kompetansen i faget

- Arbeidsmåter og organisering av opplæringen avgjøres lokalt

– viktig ikke å gjøre kompetansemål for snevre

• Verdiløft gjennom ny overordnet del• og som skal innlemmes i alle fag på alle nivå

• Tre prioriterte tverrfaglige tema• Skal komme tydelig fram i læreplanene der

de er en sentral del av faget• Ikke egne fag

Fagfornyelsen – Hva skal gjøres?

Demokrati og medborgerskap

Bærekraftig utvikling

Folkehelse og livsmestring

De nye læreplanene skal:

• være fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov

• ivareta innholdet i overordnet del av læreplanverket

• være et godt styrings- og arbeidsverktøy • digitaliseres for å bli mer brukervennlige • legge til rette for tydelig progresjon• legge til rette for lokal tilpasning og

handlingsrom• sikre sammenheng i læreplanverket for

grunnopplæringen

LK06/LK06SKompetanse defineres som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer.

Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.

LK20/LK20SKompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver og i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetansebegrepet før og nå

• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

• Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetanse – ny definisjon i overordnet del

• Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjentesammenhenger og situasjoner.

• Kompetanse innebærer forståelseog evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Kompetanse – ny definisjon i overordnet del

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

• Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.

• Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre.

Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring

Fagfornyelsen – Læreplanstruktur

Fag- og timefordeling

Generell del ogPrinsipper for opplæringa

Læreplaner

Veiledninger

Formål

Grunnleggende ferdigheter

Hovedområder

Kompetansemål

Timetall

Fag- og timefordeling

Overordnet del

Læreplaner

Kompetansepakker

Om faget

Kompetansemål

Opplæringsloven Opplæringsloven

VurderingVurdering

Endringer i fellesfagene YF

Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført et mer konsentrert løp i fellesfagene engelsk og norsk i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram.• 20-30 % av engelsk og norsk for YF får et generelt yrkesfaglig innhold

• Felles yrkesfaglig innhold for de ti utdanningsprogrammene• Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige)

• Engelsk for YF samles og legges til Vg1• Fra 3+2 til 5• Ny eksamensform som ikke er til hinder for yrkesrettingen

• Norsk for YF samles og legges til Vg2• Fra 2+2 til 4

Endringer i fellesfagene YF

Fra skoleåret 2020/2021 blir det innført utdanningsprogramspesifikke deler i læreplanene i matematikk og naturfag i videregående opplæring for yrkesfaglige utdanningsprogram.• 20-30 % av matematikk og naturfag for YF får et spesifikt yrkesfaglig innhold

• Ulikt innhold tilpasset hvert av de ti utdanningsprogrammene• Endrer ikke fagenes status (ikke like, men likeverdige)

Ny tilbudsstruktur for yrkesfag fra høsten 2020

• Arbeidstitler og forslag til nye navn• Kommer på innspillsrunder og høring

• Endring i antall programfag• Åpner for endring• Kommer på innspillsrunder og høring

Fagfornyelsen på yrkesfag

• Helse- og oppvekstfag• Ambulansefaget er ikke avklart ennå

• Design og tradisjonshåndverk• Børsemaker flyttes til TIP?• Salmaker deles i to?

• Bygg- og anleggsfag• Boreriggoperatørfaget nytt lærefag

• Teknikk og industriell produksjon• Bilpleiefag nytt lærefag

• Elektrofag• Kulde- og varmepumpemontørfaget og

ventilasjonsteknikkfaget utvides til 2+2,5-modell?

• Karavanteknikk og dronefag nye fag?• Robotisering som nytt fag?

• Frisør, blomster- og interiørdesign• Salg, service og reiseliv• Naturbruk

• Uendret

Endringer fra tilbudsstrukturen

• IKT og medieproduksjon

• Vg2 IKT-servicefag• Vg3 IKT-servicefaget

• Vg2 medieproduksjon• Vg3 fotograffaget• Vg3 mediegrafikerfaget• Vg3 film- og videoteknikkfaget

• Informasjonsteknologi og medieproduksjon

• Vg2 IT• Vg3 IT-driftsfaget• Vg3 IT-utviklerfaget

• Vg2 medieproduksjon• Vg3 medieproduksjonsfaget• Vg3 mediedesignfaget• Vg3 medieteknikkfaget

Endringer fra tilbudsstrukturen

Fagfornyelsen

Hvordan? – fra Udirs side

Evaluering av innføring Kunnskapsløftet

• Begrepet og fenomenet lokalt arbeid med læreplaner oppfattes av en del lærere som administrative (og lite nyttige) prosesser

• Varierende systematikk i læreplanarbeidet og svak læreplan- og kompetanseforståelse i mange skoler

• Mange bruker bare kompetansemålene i planleggingsarbeidet og ikke hele læreplanen

• Ønske om støtte som er integrert i læreplanvisningen

• Ønske om skolebasert støtte

«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»

Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket

• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen

«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»

Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket

• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen

«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»

Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket

• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen

«Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer.Elevene skal utvikle relevant kompetanse og gode verdier og holdninger som har betydning for den enkelte, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.»

Fornyelsen av Kunnskapsløftet skal føre til at

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag har et relevant innhold og tydelige prioriteringer, god progresjon og god sammenheng i og mellom fag

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanene i fag legger til rette for dybdelæring og relevant kompetanse

• lærere, skoleledere og skoleeiere opplever at læreplanverket er et godt arbeids- og styringsverktøy og at veilednings- og støtteressurser bidrar til kollektiv forståelse og tolkning av læreplanverket

• elever opplever at opplæringen har relevant innhold, god progresjon og er preget av arbeids - og vurderingsmåter som fremmer dybdelæring, forståelse og relevant kompetanse

For å realisere intensjonene med fornyelsen av Kunnskapsløftet må skolene videreutvikle lærende profesjonsfellesskap som er preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling.

Målbildet for arbeidet med fagfornyelsen

Kompetansepakke(r)Temasider på udir.no

Integrert støtte i læreplanvisningen

- Fagspesifikk støtteFagovergripende støtte

Læreplanvisning

UH-miljøene får tilgang (utgangspunkt for veiledning i desentralisert kompetanseutvikling, VU og LU)

Støtte for skoleeiere, skoleledere, lærere, lærebedrifter og instruktører

Helhetlig støtte

Støtteressurser til overordnet del er publisert

Korte filmer med refleksjonsspørsmål og forslag til opplegg for skolene1. Introduksjon til Overordnet del2. Om dybdelæring3. Om kompetansebegrepet4. Om sammenhengen mellom dybdelæring og det nye

kompetansebegrepet5. Profesjonsfelleskap og skoleutvikling

Våren 2019:6. Sosial læring og inkluderende læringsmiljø7. De tre tverrfaglige temaene

Dybdelæring

www.udir.no/overordnetdel

Profesjonsfellesskap

Status

• Lages i samarbeid med partene i strategien

• Forankres i UH- og FM på nettverkssamlinger

• Meget gode visningstall og gode tilbakemeldinger

Film: Profesjonsfellesskap og skoleutvikling

• Profesjonsfellesskap• Videreutvikle praksis og innovasjon• Involvering og kollektive prosesser• Støtte til videre arbeid

• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/stottemateriell-til-overordnet-del/film-profesjonsfellesskap-og-skoleutvikling/

Kompetansepakke – innføringen av nytt læreplanverk

• Moduler som samlet blir et skolebasert utviklingsløp med pålogging

• Innholdet skal støtte skolene i å tolke, forstå og bruke læreplanverket

Koblingen til kompetansemodellen• Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene• Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral

plattform• Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og

skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier

Status

Avtale om oppdrag inngått med Høgskolen Innlandet i samarbeid med UiO, NTNU, MF og UiT.

Oppstart produksjon i januar 2019. Tett samarbeid med Udir og partene i strategien.

Publiseres 01.11.19

Kompetansepakke om teknologi, programmering og algoritmisk tenkning

• Moduler som skal hjelpe lærere og skoler å kvalifisere seg til opplæring i og bruk av programmering i fag

• Særskilt fokus på programmering i matte, naturfag, kunst og håndverk og musikk

• Ambisjonen er felles eierskap til innholdet i UH-miljøene• Kompetansepakken publiseres på en institusjonsnøytral

plattform• Lokalt UH skal kunne supplere med veiledning og

skreddersy opplegg for skolene i samarbeid med skoleeier

Status

Startet planlegging

Publiseres 2019/2020

Forventning til skolen

I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.

Skolenes arbeid med læreplanverket innebærer blant annet å• jobbe med hvordan verdier og prinsipper i læreplanverket skal prege praksis• vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat• velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen• planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag• jobbe med sammenhenger i og mellom fag• planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen

Skolene må vurdere behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner og velge nødvendige utviklingstiltak som involverer hele skolen.

Forventning til skoleeier

• Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og har sammen med skoleledere ansvar for at skoler har riktig kompetanse.

• Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.

• Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler. Et profesjonsfelleskap preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling, er viktig for å lykkes med innføringen av nytt læreplanverk.

Desentralisert ordning• I hvert fylke er det etablert samarbeidsforum der skoleeierne i felleskap og i

samarbeid med universiteter og høyskoler blir enige om hvilke kompetanseutviklingstiltak de skal gjennomføre.

• Vurderingene skal være basert på analyser av lokale behov, og det er viktig at samarbeidsforumet ser behovet for kompetanseutvikling ved innføring av nye læreplaner i sammenheng med andre behov skolene har.

• Det er skoleeiers og skoleleders ansvar at lærerne har riktig kompetanse til å ta læreplanverket i bruk i 2020. Ikke alle skoler vil være omfattet av kompetanseutviklingstilbud i desentralisert ordning. Disse skolene skal også ta i bruk nye læreplaner i 2020.

• Støtten fra Utdanningsdirektoratet skal være et supplement til de lokale kompetanseutviklingstiltakene og kan inngå i utviklingsarbeidet som samarbeidsforumene setter i gang.

Støtte til innføring av nye læreplaner

• Vi jobber på nye måter: • Åpne prosesser• Brukerinvolvering underveis

• Ny læreplanvisning er under utvikling• Koblinger – sammenheng innad og på tvers • Støtteressurser til fag integreres

• Kompetansepakker – nettbasert strukturert løp som støtte for å ta læreplanene i bruk

• Nettbasert kompetansetilbud om vurdering for lærebedrifter og prøvenemder

• Det jobbes videre med støtte- og kompetansetiltak• Egne nettressurser til opplæring i bedrift?• Konferanser om nye læreplaner i de yrkesfaglige

utdanningsprogrammene september 2019• Etterutdanning/videreutdanning?

Trinnvis innføring av læreplaner generelt

Skoleåret 2020-21• 1.-9. trinn• Vg1

Skoleåret 2021-22• 10. trinn• Vg2

Skoleåret 2022-23• Vg3

Status – hvor er vi nå?

• Vi lager en digital læreplanvisning

• Vi utvikler støtteressurser til fag som integreres i læreplanvisningen

• https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/skisser-til-ny-digital-lareplanvisning/

Fagfornyelsen – Støtte til innføringen av nye læreplaner

• Digitaliserte læreplaner med nye funksjoner (verktøy)

• Integrerte fagspesifikke støtteressurser i læreplanvisningen

• Kompetansepakker for skolebaserte løp slik som pakkene om overordnet del

Fagfornyelsen – Støtte til lokalt arbeid

Fagfornyelsen – Støtte til lokalt arbeid

Fagfornyelsen

Hvordan? – fra deres side

Fagfornyelsen – Bedre sammenheng mellom de ulike styringsdokumentene

• Læreplanverket skal være et godt styringsdokument og arbeidsverktøy for alle nivåer i skolen

Fagfornyelsen – Undersøkelser om lokalt arbeid med læreplaner viser at• Rundt 90 % av skolene oppgir at kompetansemål inngår• Rundt 75 % av skolene oppgir at vurdering inngår• Rundt 68 % av skolene oppgir at grunnleggende ferdigheter inngår• Rundt 35 % av skolene oppgir at generell del inngår• Rundt 25 % av skolene oppgir at prinsippa for opplæringa inngår

• Tekstene om formål, hovedområde og de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for å forstå kompetansemåleneog hva samlet kompetanse i faget er

• Generell del og prinsipp for opplæringa (ny overordna del) bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng og gir føringer for arbeidet med fag

Fagfornyelsen – Kompetanse er mer enn kompetansemål

Fagfornyelsen – Hva vet vi om arbeidet med kompetanse?• Økt tilslutning fra sektoren til prinsippet om kompetansemål i LK06

• Sektoren peker på mer systematisk opplæring og at fokus er endra fra hva elevene skal gjøre, til hva elevene skal lære

• Mange skoler jobbar bra med vurdering, men…• Mye krefter og tid er brukte på å «bryte ned» kompetansemål til læringsmål, kriterier og kjennetegn uten alltid å

være koblet til læreplaner i fag og kompetansemålene• Avgrensa læringsmål for deler av opplæringa, kombinert med hyppig testing, kan lede til negativ fragmentering av

læringsarbeidet (overflatelæring)

Fagfornyelsen – Læreplanarbeid og vurdering i lys av skolens brede mandat

• Alle delene i læreplanverket må få nedslag i det lokale arbeidet med læreplaner

• Ha innvirkning på valg av innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa

• Opplæringa skal favne om sosial og faglig utvikling parallelt

• Handlingsrommet og de valgene som er gjort, må påvirkes av formålet med opplæringa

• Vi arbeider så åpent som mulig• Vi har utviklet støtteressurser til

overordnet del – det kommer mer!• Vi lager en digital læreplanvisning• Vi utvikler støtteressurser til fag

som integreres i læreplanvisningen• Vi utvikler skolebasert

kompetansepakker

https://udir.no/fagfornyelsen/

Støtte til arbeid med læreplanverket

Spørring18.1 –18.2

Spørring1.4 – 1.5

Høring 1.7 – 1.11 (4 mnd)

20202019

Høring 15.12 – 15.3 (3 mnd)

Spørring 20.3 – 24.4

Spørring 26.8 –30.9

Høring 25.11 – 25.2 (3mnd)

Høring mars – juni

LP fastsatt1.11

LP fastsatt1.2

LP fastsatt1.8

LP fastsatt30.3

Spørring20.6 – 1.9

1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal

Lære

plan

er

Spørring Sept - Okt

Spørring Mars-April

3. kvartal

Høring August-

Fagfornyelsen – åpne prosesser

2021

LP fastsatt31.1

1. kvartal

YF Vg1

SF pulje 1

Grunnskolen og fellesfag

i vgo

YF Vg2+Vg3

SF pulje 2

Skolelederrollen

Skolelederrollen• Motivere til involvering:

• Informere om prosess og innhold• Spre lenker og oppfordre til deltakelse i innspillsrunder, høringer og på arenaer der

fagfornyelsen er tema

• Forberede bruk av nye læreplaner:• Etterspørre og sette på dagsorden overordnet del, dybdelæring, nytt kompetansebegrep• Motivere for etter- og videreutdanning

• Kompetanseutvikling• Planlegge for og ta i bruk kompetansepakker på egen skole

Hvordan kan vi alle bidra til god læring og til at læreplanverket styrer opplæringen?

Alt koker ned til om det er….

… en rød tråd

fra formålsparagrafen og læreplanverket

til lokale planer og vurdering

til valg av læremidler, innhold, aktiviteter og organisering

til det som skjer i selve opplæringen

slik at elever og lærlinger får opplæring etter intensjonene?

Fagfornyelsen – Hva kan dere gjøre allerede nå?

• Delta i de åpne prosessene – gi innspill (first i morgen!)

• Bygg videre på den kompetansen dere har

• Koble til eksisterende eller tidligere utviklingsarbeid

• Jobb videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse

• Jobb med vurdering for læring• Prøv ut ulike lærings- og

vurderingsmåter som støtter dybdelæring og forståelse

Utdanningsdirektoratet

www.udir.no/fagfornyelsenwww.udir.no/overordnetdel

Hold deg oppdatert

@udir

Ole Christian Norum

ocn@udir.no