Bachelor i ergoterapi
Bachelor in occupational therapy
Fagplan
180 studiepoeng/credits
Det helsevitenskapelige fakultet
Institutt for helse- og omsorgsfag
Kull 2015, Kull 2016 og Kull 2017
Sist endret
07.08.2017
2
Innhold
1 INNLEDNING .............................................................................................................. 3
1.1 Målgruppe, opptakskrav og rangering ............................................................................ 3
1.2 Grunnleggende verdier, yrkeskompetanse og yrkesfunksjon ........................................... 3
1.3 Utdanningens profil ....................................................................................................... 4
1.4 Internasjonalisering ....................................................................................................... 5
1.5 Felles innholdsdel .......................................................................................................... 5
1.6 Endringer av fagplanen: ................................................................................................. 5
2 OVERORDNEDE MÅL FOR STUDIET ............................................................................. 6
3 ORGANISERING OG STRUKTUR ................................................................................... 7
4 INNHOLD ................................................................................................................... 8
1. STUDIEÅR – Grunnlaget for menneskelig aktivitet og ergoterapi ............................................ 8
2. STUDIEÅR – Ergoterapi fagutøvelse for ungdom, voksne og eldre ........................................... 9
3. STUDIEÅR – Ergoterapi i samfunnet og fagfordypning ............................................................ 9
5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER..................................................... 9
5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet ................................................................................... 9
5.2 Arbeidsformer ..............................................................................................................10
6 EKSAMEN OG VURDERING ....................................................................................... 12
6.1 Mål for vurderingen ......................................................................................................12
6.2 Skikkethetsvurdering ....................................................................................................12
6.3 Krav til studiedeltakelse ................................................................................................12
6.4 Arbeidskrav ..................................................................................................................13
6.5 Adgang til eksamen ......................................................................................................13
6.6 Vurdering av praksisstudiene ........................................................................................13
6.7 Eksamens- og praksisoversikt ........................................................................................14
1. STUDIEÅR ................................................................................................................................. 14
2. STUDIEÅR ................................................................................................................................... 15
3. STUDIEÅR ................................................................................................................................... 16
7 EMNEBESKRIVELSER ................................................................................................. 18
8 LITTERATUR ............................................................................................................. 38
3
1 INNLEDNING Fagplan for bachelorprogrammet i ergoterapi (heretter kalt ergoterapeututdanningen) er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html), rammeplan for ergoterapeututdanning (http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269372-rammeplan_for_ergoterapeut_05.pdf), kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=413874&p_dimension_id=88200) og forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø (http://uit.no/studenter/eksamen). Fagplanen er utarbeidet i henhold til retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE). Ergoterapeututdanningen er en 3-årig fulltids profesjonsutdanning på 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden i bachelor i ergoterapi og til å søke autorisasjon som ergoterapeut i Norge ifølge lov om helsepersonell, §§ 48 og 53 (http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html). Hovedspråket i undervisningen er norsk. Språket i faglitteratur og praksis er også engelsk, dansk og svensk.
1.1 Målgruppe, opptakskrav og rangering
Målgruppen er studiesøkere som har interesse for å arbeide med menneskers helse og
aktivitet i ulike aldre og livssituasjoner. Grunnlag for opptak til ergoterapeututdanning er
generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Ved opptak til
ergoterapeututdanningen ved UiT, er det en kvote på 80 % for søkere som kan dokumentere
nordnorsk tilhørighet. Innenfor den regionale kvoten er det en kvote på 10 % for søkere
med samisk tilhørighet. Opptaket skjer via Samordna opptak, med årlig søknadsfrist 15.04.
1.2 Grunnleggende verdier, yrkeskompetanse og yrkesfunksjon
Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom deltakelse i meningsfull aktivitet. Mottakere av ergoterapi er mennesker som på grunn av sykdom, skade, funksjonshemming og/eller helsevansker har problemer med funksjon og utførelse av hverdagsaktiviteter. Grunnleggende verdier er at: Alle mennesker er likeverdige og har grunnleggende behov for aktivitet og deltakelse. Det er en klar sammenheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet. Mennesker utvikler seg selv og sine omgivelser gjennom aktivitet. Alle mennesker har rett til helsefremmende og meningsfull aktivitet og til deltakelse i samfunnet.
Det er nettopp gjennom hverdagslige aktiviteter i hjem, utdanning, arbeid og lek at vi utvikles, bevarer helse og opprettholder livskvalitet. Aktiviteter varierer gjennom livsløpet og fra menneske til menneske bl.a. ut fra kulturtilhørighet, sosiale roller, kjønn, alder, interesser og livssituasjon. Ergoterapeuter utfører funksjonsvurdering1 av klientens aktivitetsmuligheter og aktivitetsbegrensninger. Mål og tiltak planlegges og gjennomføres i
1Funksjonsvurdering i ergoterapi innebærer kartlegging og vurdering av hvordan en person mestrer å utføre
og delta i bestemte oppgaver og situasjoner i hverdagsaktiviteter i hjem, barnehage/skole, arbeid og fritid. Det gjøres både en vurdering av personens fysiske, psykiske og sosiale evner, slik funksjonsvurdering defineres innen NAV, men også en vurdering av hvordan personen og omgivelsene samspiller og hvordan dette gjensidig påvirker personens funksjon og deltakelse. Funksjonsvurderingen tar utgangspunkt i personens aktiviteter "her og nå".
4
nær samhandling med klienten, nærpersoner og andre tjenesteytere innen aktuelle helse- og velferdstilbud.
Sentrale oppgaver er å gjenoppbygge tapte ferdigheter og aktiviteter gjennom behandling og rehabilitering. Tilpasning til en ny livssituasjon kan fremmes gjennom for eksempel å endre aktivitetsmønster, ved å tilrettelegge fysiske og sosiale omgivelser og/eller ved bruk av tekniske hjelpemidler og annen velferdsteknologi. Aktivitetsanalyse er en sentral metode som anvendes for å vurdere hvordan aktiviteten kan graderes og tilpasses den enkelte. Videre vil også ergoterapeuten kunne utføre habiliterende, forebyggende og helsefremmende oppgaver med fokus på å bistå mennesker i alle livsaldre til å delta i og mestre viktige hverdagsaktiviteter. Veiledning og rådgiving er andre sentrale oppgaver.
Fagutøvelsen i ergoterapi skjer i tråd med kriteriene for kunnskapsbasert praksis2, hvor
kunnskap fra forskning, erfaring og klienten anvendes i en gitt situasjon for å gi best mulige
ergoterapitilbud. Ergoterapi krever inngående kunnskap om menneskets kropp og funksjon
og hvordan sosiale, fysiske, kulturelle og samfunnsmessige omgivelser kan fremme og
hemme aktivitet. Kompetanse innen pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og kulturell
kompetanse er grunnleggende forutsetninger for utøvelsen av ergoterapi.
Kunnskapsområder i studiet er ergoterapi, aktivitetsvitenskap, medisin og helsefag,
naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
Ergoterapeuter jobber på alle nivå innenfor helse- og velferdstjenestene; med
enkeltklienter, med grupper og på systemnivå innen flere områder: helsefremmende,
forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Ergoterapeuter jobber
med ulike klientgrupper i ulike aldre innen kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten (sykehus/institusjoner m.m.). Ergoterapeuter jobber også innen
ulike offentlige og private tjenester som barnehage, skole/utdanning, NAV inkl.
hjelpemiddelsentralene, opptreningsinstitusjoner, bedriftshelsetjeneste,
brukerorganisasjoner m.fl.
1.3 Utdanningens profil
Utdanningen har fokus på ergoterapi som en naturlig del av den tverrfaglige kompetanse
som kommunene og spesialisthelsetjenesten skal tilby for å sikre at innbyggerne mottar
forsvarlige og gode helse- og velferdstjenester som for eksempel utreding, behandling,
rehabilitering, habilitering og helsetjenester i hjem og institusjon. Videre vektlegges også
ergoterapikompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid (Jfr. helse- og
omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, begge av 24.06.11).
Strukturen i utdanningsløpet følger et livsløpsperspektiv; barns, ungdoms, voksnes og
eldres helse og deltakelse i aktivitet. Ergoterapeututdanningen utdanner ergoterapeuter
som spesielt kan møte Nord-Norges behov for helse- og velferdstjenester i nåtid og nær
framtid. Kunnskap om nordområdenes befolkningsmessige, helsemessige og kulturelle
forhold vektlegges.
I utdanningstilbudet er det særlig fokus på kunnskap om grupper av mennesker som står i
fare for passivisering og utestenging fra aktivitetsdeltakelse. Disse gruppene kan være eldre,
2 Kunnskapsbasert praksis (KBP) innebærer at helsepersonell tar faglige beslutninger basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og klientens ønsker og behov i en gitt situasjon (http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/).
5
personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, kronisk syke, funksjonshemmede og
personer med livsstilsproblemer3 eller som tilhører en samfunnsmessig minoritetsgruppe4.
Videre fokuseres på samhandling, kunnskapsbasert ergoterapi, nærhet til praksis og på
kreativ og fleksibel utøvelse av ergoterapi.
Ergoterapeutstudentenes identitet og kompetanse skal styrkes og utvikles i
tverrprofesjonelt samarbeid. Studentene skal gjøres i stand til å sikre kvalitet på
helsetjenestene som gis til pasientene gjennom ledelse, faglig utvikling og
kompetanseheving. Undervisnings- og veiledningskompetanse vektlegges gjennom hele
studiet.
1.4 Internasjonalisering
Det er lagt til rette for at studentene kan gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet i
andre og tredje studieår. Institutt for helse- og omsorgsfag har inngått avtaler om
studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa
(Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa gjennom
bilaterale avtaler som praksisutveksling til Zambia.
1.5 Felles innholdsdel
I rammeplanene for helse – og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel
som utgjør 30 studiepoeng. Hensikten er å stimulere til mer samordnet undervisning i felles
fagstoff og trening i tverrprofesjonell samarbeidslæring som er nødvendig for å møte
befolkningens og helse- og velferdssektorens sammensatte utfordringer. Ved det
helsevitenskapelige fakultet, arrangeres felles undervisning for helsefagene; bioingeniør,
ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sykepleie og tannpleie, sammen med farmasi, medisin,
odontologi og psykologi.
1.6 Endringer av fagplanen:
For å ivareta kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i
fagplanen. Det kan omhandle justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer,
arbeidskrav og eksamensform uten at det vil medføre innskrenkinger av rettigheter for
studentene. Gjeldende fagplan er den som ved oppstart av et nytt studieår ligger på UiT´s
nettside. Endringer bekjentgjøres i Fronter, som er læringsplattformen som
ergoterapeututdanningen benytter.
Underveis i studieforløpet vil det henvises til emneveiledninger som utdyper
læringsaktivitetene innenfor hvert emne. Veiledningene gjøres tilgjengelig i Fronter ved
oppstart av nytt emne.
3 Livsstilsproblemer eller livsstilsvansker påvirker helse og livskvalitet og oppstår på grunnlag av sosialt levesett, døgnrytme, stresshåndtering, kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet, bruk av rusmidler m.m 4 For eksempel etniske, kulturelle, språklige, religiøse og andre minoritetsgrupper som står i fare for ekskludering i samfunnet.
6
2 OVERORDNEDE MÅL FOR STUDIET
Ergoterapeututdanning i Norge utdanner ergoterapeuter som ved fullført studium
kvalifiserer for autorisasjon som ergoterapeut. Fem norske ergoterapeututdanningene er
kommet til enighet om at alle ergoterapeuter utdannet i Norge skal ha samme
kjernekompetanse. Dette innebærer at studentene etter fullført bachelorprogram i
ergoterapi innehar følgende kjernekompetanse som sikrer at de kan:
bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltakelse gjennom
tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter
arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re-/habiliterende
virksomhet
resonnere profesjonelt, samhandle med klienter og deres nærpersoner og
samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt
dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring
og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging
anvende aktivitetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse
og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser
benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering
formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi
arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang
læring
Studentens kjernekompetanse er ved UiT definert som ergoterapispesifikk kompetanse og
generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk:
ERGOTERAPISPESIFIKK KOMPETANSE
Kandidaten kan: diskutere hvordan sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser
påvirker helse og livskvalitet gjennom livsløpet (kunnskap).
analysere og anvende teori, modeller og forskning om aktivitet og deltakelse
sammen med oppdatert kunnskap fra aktivitetsvitenskap, helsevitenskap,
naturvitenskap, humanisme, samfunnsvitenskap og teknologi i utøvelse av
ergoterapi (kunnskap og ferdighet).
anvende kunnskap systematisk om ergoterapiens rolle og funksjon innen
helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og
rådgivende virksomhet (kunnskap).
forklare ergoterapifagets særtrekk, historie, utvikling og plass i samfunnet
(kunnskap).
resonnere klinisk og anvende ergoterapeutisk arbeidsprosess i kartlegging og
funksjonsvurdering, definere og prioritere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere
tiltak sammen med klienter, nærpersoner og samarbeidspartnere (ferdighet).
initiere og ta ansvar for samordning av helse- og velferdstjenester for å fremme
klientens rett til deltakelse i hverdagsaktiviteter og samfunnsliv og aktivt bidra i
tverrprofesjonell samhandling rundt klienten (ferdighet).
7
anvende problemløsning i ulike samhandlingsrelasjoner basert på evne til
kreativitet, fleksibilitet og systematisk arbeid (ferdighet).
GENERELL KOMPETANSE.
Kandidaten kan: reflektere over og identifisere egne lærebehov og søke kunnskap for å kvalitetssikre og
utvikle egen fagkompetanse.
diskutere behov for forskning og utvikling av ergoterapifaget og bidra til utvikling av
kunnskap, særlig med hensyn til lokale helsemessige og sosiale forhold som utfordrer
aktivitetsdeltakelse for befolkningen generelt og risikogrupper spesielt.
vise empati og utøver etisk forsvarlig praksis i møte med klienter, nærpersoner, kolleger
og andre samarbeidspartnere og respekterer forskjellighet samt klientens og andre
profesjoners kunnskap og autonomi.
vise seg skikket i fagutøvelsen gjennom profesjonell atferd som følger yrkesetiske
retningslinjer, ergoterapeutenes samfunnskontrakt, lokale, nasjonale og internasjonale
retningslinjer og lovverk for helse- og velferdstjenestene.
anvende IKT i klinisk virksomhet og i søk og formidling av informasjon.
dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og formidle egen faglig virksomhet.
3 ORGANISERING OG STRUKTUR
Ergoterapeututdanningen er organisert som et fulltidsstudium over 3 år med en uttelling på
60 studiepoeng pr. år, til sammen 180 studiepoeng. 30 studiepoeng knyttes til
fellesundervisning. Hvert studieår er på 40 uker og har en samlet arbeidsinnsats på
minimum 1600 timer. Dette utgjør 40 timer pr uke, noe som gir en uttelling på 1,5
studiepoeng. Arbeidsinnsatsen defineres som de studiearbeidstimer studenten investerer i
studiene i timeplanfestet undervisning, praksis, selvstudier og eksamen.
Studiet veksler mellom teori og praksis og hvert studieår deles inn i emner som viser hva
som vektlegges på hvert enkelt trinn i studiet. Innholdet i de ulike emnene bygger på
tidligere emner, slik at studentene i hvert emne må integrere kunnskap fra foregående
emner.
Høst Vår
1.s
tud
ieår
- G
run
nla
get
for
me
nn
esk
elig
ak
tiv
itet
og
erg
ote
rap
i
ERG-1010:
Mennesket i aktivitet
Eksamen: 20 sp
ERG-1020:
Vurdering av mennesket i aktivitet og
deltakelse
Praksis 1: 15 sp
ERG-1030:
Helse, aktivitet og deltakelse hos barn
Praksis og eksamen: 15sp
Felles innholdsdel */ HEL-0700: Eksamen: 10 sp
8
2.s
tud
ieår
- E
rgo
tera
pi
fagu
tøv
else
fo
r u
ng
do
m,
vo
ksn
e o
g el
dre
ERG-2010:
Helse, aktivitet og deltakelse hos ungdom
Eksamen: 10 sp
ERG-2030:
Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre
Eksamen: 12 sp
ERG-2021:
Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne
Eksamen: 12 sp
ERG-2041:
Arbeidsprosessen i ergoterapi
Praksis 2: 16 sp
Felles innholdsdel */HEL-1700 Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode: Eksamen: 10 sp
3.s
tud
ieår
- E
rgo
tera
pi
i sam
fun
net
og
Fag
ford
yp
nin
g
ERG-2511*
Folkehelse og universell utforming
Eksamen: 10 sp
ERG-2540*
Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordypning
Eksamen: 20 sp
ERG-2521*
Inkludering og deltakelse i samfunnet,
Praksis 3: 20 sp
ERG-2530*
Veiledning, ledelse, forvaltning og formidling
av ergoterapeutisk virksomhet
Eksamen: 10 sp
Felles innholdsdel modul 3: Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 2 sp.
Åtte sp er integrert gjennom hele 3. studieår*. Eksamen er inkludert i ERG-2511, 2540 og 2530.
*Jfr. Rammeplan og fellesemner
Rammeplanen for ergoterapeututdanning fastsetter utdanningens innhold i hovedemner,
delemner og fag. Se vedlegg 1 for oversikt over rammeplanens emner og vedlegg 2 for
hvordan disse emnene er fordelt i ergoterapeututdanningen. For øvrig vil
emnebeskrivelsene i kapittel 7 gi en mer inngående beskrivelse av hvert emne i studiet.
4 INNHOLD
Hvert eksamensemne og hvert studieår bygger på de foregående og studentene
videreutvikler den kompetanse de har opparbeidet seg i de foregående emner og studieår.
1. STUDIEÅR – Grunnlaget for menneskelig aktivitet og ergoterapi
I første semester introduseres studentene til ergoterapifagets perspektiv på hvordan helse,
alder, sykdom og/eller funksjonshemming innvirker på menneskets deltakelse i
hverdagsaktiviteter og samfunnsliv. Aktivitetsdeltakelse og brukermedvirkning er
rettigheter som belyses sammen med kjernekunnskap i ergoterapifaget som
aktivitetsbegrepet, ulike aktivitetsteorier, aktivitetshistorie og aktivitetsanalyse. Kunnskap
vektlegges om menneskekroppens anatomi og fysiologi og hvordan mennesket utvikler seg
gjennom livsløpet. En tidlige introduksjonspraksis gir studentene mulighet til å observere
og intervjue ergoterapeuter om ergoterapeutrollen og yrkesetikk.
Andre semester starter med praksis hvor studentene veiledes av ergoterapeut i å kartlegge
og vurdere mennesker i aktivitet. Gjennom erfaringslæring utforskes ergoterapikunnskap
og ergoterapeutens rolle. Semesteret omhandler også kunnskap om barns utvikling.
Ergoterapi knyttes til deres rettigheter og tilrettelegging for deltakelse i aktivitet med
9
primærfamilie og venner, i ulike arena som hjem, nærmiljø, barnehage og skole. Studentene
får opplæring i ulike pedagogiske virkemidler som er aktuelle for egen studiesituasjon og for
framtidig utøvelse av ergoterapiyrket.
2. STUDIEÅR – Ergoterapi fagutøvelse for ungdom, voksne og eldre
Ergoterapi og relatert kunnskap om mennesker som har helse- og aktivitetsutfordringer i
ungdomstid, voksenliv og eldre år vektlegges gjennom andre studieår. Både individuelle og
gruppebaserte tilbud utforskes. Kreativitet, relasjonell og terapeutisk kompetanse står
sentralt. Fokus er på psykisk og somatisk helse, relevante samfunns- og tjenestetilbud for de
aktuelle klientgruppene, samt det lovgrunnlag som styrer disse tilbudene. Ergoterapeutens
rolle, arbeidsoppgaver og kunnskap innen ergonomi og arbeidshelse tilegnes og utprøves
gjennom praksis. Gjennom praksis i fjerde semester anvender studentene arbeidsprosessen
i ergoterapi for kunnskapsinnhenting og med bruk av ulike redskaper og metoder
kartlegging, behandling, habilitering, rehabilitering og tilrettelegging for ungdom, voksne og
eldre. Studentene trener på skriftlig og muntlig dokumentasjon av eget arbeid, egen
kompetanse og formidling av faglige tema.
3. STUDIEÅR – Ergoterapi i samfunnet og fagfordypning
Læring gjennom femte semester knyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid,
lovgrunnlaget for dette og hvordan det er organisert og iverksatt i samfunnet.
Ergoterapeutens kunnskap, rolle og arbeidsoppgaver granskes og drøftes sammen med
kunnskap om universell utforming, helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom
praksis utformes ergoterapitilbud også til grupper som har eller står i fare for redusert
deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller samfunnsliv.
Bacheloroppgaven i siste semester gir faglig fordypning i et avgrenset tema innen
ergoterapi. Her granskes, anvendes og dokumenteres teori, forskning og metoder fra
ergoterapi/ aktivitetsvitenskap, vitenskapsteori/-metode og evt. andre fag. Siste emne i
studiet handler om administrasjon, ledelse og utvikling av eget og andres arbeid.
Forvaltning, saksbehandling og koordinering i ulike tjenestetilbud utforskes. Ulike
pedagogiske tilnærminger og didaktiske redskap til bruk i undervisning i framtidig
ergoterapivirksomhet vektlegges og oppøving av veilederkompetanse gjennom veiledning
av første års studenter i praksis.
5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER
Ergoterapeututdanningen legger til rette for at arbeids- og studieformene skal være mest
mulig i samsvar med kunnskapsbasert ergoterapipraksis hvor både kunnskap fra
forskning/teori, erfaring/praksis, situasjon/rammevilkår og klientens perspektiv
vektlegges. Ut fra dette er praktisk, teoretisk og relasjonell kompetanse en forutsetning for å
arbeide som ergoterapeut i konkrete samhandlingssituasjoner med andre mennesker.
For å utvikle studentenes terapeutiske kompetanse og oppøve deres ferdigheter i
ergoterapi, har utdanningen valgt å anvende varierte undervisnings- lærings- og
arbeidsformer i studiet.
5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet
10
Læringssituasjonene tilrettelegges for å fremme forståelse av sammenheng mellom
teoretisk kunnskap og praktisk handling. Praksis- og erfarings basert læring gir dypere
læring og vektlegges gjennom studiet. Ny kunnskap huskes og læres lettere når den settes i
en meningsfull sammenheng. Derfor er problembasert læring (PBL) og casebasert læring
(CBL) valgt som pedagogisk plattform i studiet. PBL er utgangspunkt for organisering og
gjennomføring av undervisningen med problemløsende, varierte og studentaktive
arbeidsformer. Et case er et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger knyttet
til utfordringer de møter i praksis. Relatert kunnskap fra fag som psykologi, medisin,
sosiologi integreres med ergoterapeutisk fagkunnskap og utøvelse. Dette krever innhenting
av ulike former for teoretisk kunnskap, praktiske- og samhandlings ferdigheter og innsikt i
etiske utfordringer.
5.2 Arbeidsformer
Aktuelle undervisningsformer er: basisgruppearbeid, forelesning, ferdighetstrening,
seminar, nettbasert undervisning, skriftlige oppgaver, praksisstudier og selvstudier.
Studentene får individuell og gruppevis veiledning underveis i studiet.
Arbeid i basisgruppene brukes for å bearbeide teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap, samt
utvikle relasjons- og samhandlingskompetanse. Studentene tar ansvar for egen og gruppens
læring noe som innebærer å formulere læringsbehov og evaluere læringsutbytte. Gruppene
jobber sammen over tid for å utvikle effektive lærings- og gruppeprosesser. Basisgruppene
består normalt av 6-8 studenter som oftest med veiledning av lærer.
Forelesninger gir introduksjon, oversikt og sammenfatning av oppdatert kunnskap innen
relevante fag- eller virksomhetsfelt. Hensikten er å stimulere og veilede studentenes til egen
kunnskapsinnhenting.
Ferdighetstrening gir studentene mulighet til å integrere teori og praksis gjennom praktisk
trening i kartlegging, vurdering, planlegging og iverksetting av behandlende, re-
/habiliterende og forebyggende tiltak på klienter og på hverandre. Studentene skal også
oppleve å bli observert, undersøkt, vurdert, instruert, guidet og bli tatt på av andre.
Studentene skal selv undervise, instruere og veilede andre studenter. Målet er å oppøve
grunnleggende ergoterapeutiske ferdigheter og reflektere over relasjonelle og etiske
utfordringer som de vil møte i praksis med klienter. Ferdighetstrening utgjør 23
studiepoeng5 som er fordelt i de ulike emnene.
Seminarer gir studentene erfaring med å formidle og diskutere faglige emner både skriftlig
og muntlig. De oppøver evnen til å vurdere eget og hverandres arbeid og skal gjennom
deltakelse i seminarer diskutere, reflektere over og utvikle egen kunnskap. Nettstøttede arbeidsformer /IKT basert undervisning formidles gjennom UiT s
læringsplattformer som gir viktig informasjon om ulike emner samt en ressursbank med
videoanalyser som visualiserer ergoterapipraksis, ergoterapifaglig tenkning og klinisk
5 I henhold til rammeplanen skal ferdighetstrening utgjøre 15-30 studiepoeng. Praksisstudier og
ferdighetstrening skal til sammen utgjøre 75 studiepoeng.
11
resonnering. Innholdet i databasen er utgangspunkt for ulike læringssituasjoner og
bearbeiding av praksisnære problemstillinger.
Skriftlige arbeider har ulik form med refleksjonsnotater, skriftlige oppgaver, case- og
pasientrapporter. Gjennom skriftlig dokumentasjon og formidling av eget arbeid får
studentene anledning til å bearbeide både praktiske erfaringer og teoretisk
kunnskapsinnhenting. Skriftlige arbeider utarbeides både individuelle og i gruppe, samt
med og uten veiledning fra lærer. Bacheloroppgaven som gjennomføres i siste studieår gir studentene erfaring med å
planlegge, gjennomføre og utarbeide rapport for et faglig prosjekt i tråd med vitenskapelig
tenkning. Utgangspunktet for oppgaven er en selvvalgt problemstilling relatert til
ergoterapeutisk praksis. Praksisstudier er en viktig arena for å praktisere og lære yrkesutøvelsen gjennom erfaring
knyttet til arbeid med klienter og andre former for ergoterapeutisk virksomhet.
Praksisstudier skal i hovedsak omfatte aktivt pasient-/klientrettet arbeid og skal veiledes av
kompetent og autorisert ergoterapeut. Unntaksvis kan praksis i 3. studieår veiledes av
annen fagperson med spesiell oppfølging av faglærer.
Praksisstudiene foregår i kommunene, helseforetakene og i den privat helse- og
velferdstjeneste i Nord-Norge. Praksisstudiene knyttes til studier inne på universitetet
gjennom praksisprotokoll og arbeidskrav, og gjennom kontakt mellom utdanningens lærere
og student/veileder i praksis.
En praksisprotokoll er en avtale mellom student, praksissted/-veileder og
ergoterapeututdanningen som styrer innhold og læring i praksis. Den inneholder
læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og arbeidsoppgaver som studenten skal utføre med
tilhørende retningslinjer der gjennomføring og vurdering beskrives. Nærmere retningslinjer
for den enkelte praksis finnes på Fronter og i praksisprotokoll. Det er utarbeidet
retningslinjer med mulighet til å søke individuell tilrettelagt praksisplass og spesifikke
merutgifter i forbindelse med praksis som dekkes av UiT etter de til enhver tid gjeldende
retningslinjer. Studentene må påregne at minst en av praksisperiodene finner sted utenfor
Tromsø. Det er også mulig å avvikle noen av praksisperiodene i utlandet i henhold til de
avtaler utdanningen har.
Praksisstudiene utgjør til sammen 55 studiepoeng. Det gjennomføres tre lengre emner med
sammenhengende praksisperioder, samt kortere praksisperioder som er integrert i enkelt
emner.
1. studieår
ERG-1010: Mennesket i aktivitet 1 studiepoeng / 3 dager
ERG-1020: Vurdering av mennesket i
aktivitet og deltakelse
15 studiepoeng / 10 uker inkludert for- og
etterarbeid
ERG-1030: Helse, aktivitet og deltakelse hos
barn
3 studiepoeng / 2 uker inkludert for- og
etterarbeid
12
2. studieår
ERG-2041: Arbeidsprosessen i ergoterapi 16 studiepoeng / 11 uker inkludert for- og
etterarbeid
3. studieår
ERG-2521: Inkludering og deltakelse i
samfunnet
20 studiepoeng / 12 uker inkludert for- og
etterarbeid
Selvstudium muliggjør selvstendig arbeid med praktisk øving og lesing av kjerne- og
anbefalt litteratur. All kjernelitteraturen vil ikke gjennomgås i undervisningen slik at deler
må leses på egenhånd. Omfattende egentrening er en forutsetning for å dybdelæring og
oppnåelse av forventet læringsutbytte.
6 EKSAMEN OG VURDERING
6.1 Mål for vurderingen
Vurderingsordningene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner
for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut. Underveis i studiet skal
ulike vurderingsordninger bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og
medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne
med sikte på fremtidig arbeid. Gjennom vurderingsordningene skal studentene
dokumentere at den kompetanse de har tilegnet seg holder et tilfredsstillende faglig nivå, at
de har nådd forventet læringsutbytte, og bli stimulert til best mulig læring videre i studiet.
6.2 Skikkethetsvurdering
Oppnådd bachelorgrad i ergoterapi forutsetter at studenten er vurdert som skikket for
ergoterapiyrket. Det foregår derfor en løpende skikkethetsvurdering av studentene
gjennom hele studiet. Vurderingen inngår i helhetsvurderingen av om studentene har
faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Dersom det er tvil om
en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Skikkethetsvurdering er regulert i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.
(Studenter som ikke er skikket for yrket kan utestenges fra studiet.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html
6.3 Krav til studiedeltakelse
Krav om studiedeltakelse i obligatorisk undervisning ved UiT og i praksisstudier, er
begrunnet i at kunnskapen som formidles og tilegnes i disse studieaktivitetene ikke er mulig
å tilegne seg uten å være deltakende tilstede.
Undervisning ved UiT stiller krav om minimum 80 % studiedeltakelse i obligatorisk
undervisning inne på universitetet for å få framstille seg til eksamen i emnet. Obligatorisk
13
undervisning er: Introduksjon til emne, studiediskusjon, ferdighetstrening, basisgrupper og
seminarer. Studentene skal selv ved oppmøte dokumentere tilstedeværelse på de
obligatoriske undervisningsaktivitetene. Fravær regnes av samlet obligatorisk
tilstedeværelse innen et eksamensemne. Ved fravær har studenten ikke krav på særskilt
tilrettelagte opplegg, og må selv tilegne seg den kompetansen som er beskrevet i
læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal utarbeide en plan for hvordan læringsutbyttet
skal oppnås. Planen og gjennomføringen av den skal godkjennes av utdanningen. Fravær
over 20 % medfører endret studieprogresjon.
Praksisstudier (ekstern praksis) stiller krav om minimum 80 % obligatorisk
studiedeltakelse for å bestå praksis. Fravær på inntil 20 % kan godkjennes etter vurdering
av veileder/faglærer i det enkelte tilfelle dersom studenten har vist god progresjon i
praksisstudiene, har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene, har fulgt praksisprotokollen og
for øvrig har vist aktiv studiedeltakelse. Studenten plikter å melde alt fravær til
praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. Fravær over 20% gir ikke grunnlag
for vurdering i praksis og medfører endret studieprogresjon. Studenten har rett til 2 forsøk
på praksis. Fravær over 20 % som dokumenteres med legeerklæring regnes ikke som et
forsøk på praksis. Udokumentert fravær over 20 % regnes som et forsøk på praksis.
I praksis følger studentene ordinær arbeidstid for arbeidstakere med 5 dagers (35,5-37,5
timer) arbeidsuke i gjennomsnitt. Det skal legges til rette for 1,5 timer selvstudier pr. dag på
praksisstedet. Tiden for selvstudier kan organiseres på en annen måte dersom det er mere
hensiktsmessig utfra praksisveileder og praksisstedets behov.
6.4 Arbeidskrav
For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte arbeidskrav
som er beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav, eksamener og praksisstudier må
gjennomføres og godkjennes/bestås i den rekkefølge som framgår av fagplanen. Spesielt
gjelder at studentene må ha bestått eksamensemner og praksis i foregående studieår, for å
kunne starte praksisstudier i andre og tredje studieår. Arbeidskrav vurderes til
godkjent/ikke godkjent av faglærer. Hver student har rett til 3 forsøk for å få
arbeidskravene godkjent uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjon. Andre og
tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer.
Det framgår i emnebeskrivelsene hvilke arbeidskrav som skal gjennomføres underveis i
emnet.
6.5 Adgang til eksamen
For å kunne framstille seg til eksamen eller få bestått praksis i de enkelte eksamensemner
må kravet om min 80 % studiedeltakelse i obligatorisk undervisning være oppfylt (jfr pkt
6.3). Videre må praksisstudier og spesifikke arbeidskrav i eksamensemnet være levert,
bestått eller godkjent og alle forutgående eksamener innen ergoterapi være godkjent slik
det er konkretisert i kapittel 7.
6.6 Vurdering av praksisstudiene
14
De lange veiledede praksisperiodene inngår i emner som gir uttelling i form av studiepoeng
på lik linje med eksamensemner. Praksisstudier vurderes til bestått / ikke bestått.
Studentene må gjennomføre praksis til planlagt tid for å kunne følge normal
studieprogresjon. Vurdering av studentens innsats og læringsprosess i praksisperiodene
gjøres på grunnlag av studentens opptreden på praksisstedet og kvaliteten av det arbeidet
studenten gjør i forhold til pasient/klient, deres pårørende og andre samarbeidspartnere.
Studentene skal i praksis gjennomføre aktiviteter, oppgaver og arbeidskrav som er nærmere
beskrevet i praksisprotokollen for den enkelte praksis. Praksisprotokollen inngår i
evalueringsgrunnlaget for studentens innsats i praksis. Praksisveileder er ansvarlig for
vurdering i dialog med studenten og i samråd med faglærer. Faglærer og praksisveileder har
i fellesskap ansvar for endelig vurdering av om studenten består praksis eller ikke.
I alle praksisperioder vurderes studenten med utgangspunkt i:
• Praksisprotokoll for den enkelte praksisperiode
• Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisemnet
• UiTs retningslinjer for skikkethetsvurdering
Vurdering i praksis gjøres kontinuerlig i det daglige arbeidet gjennom at studenten får
veiledning på sitt arbeid. To ganger i løpet av praksis skal praksisveileder gjøre en
formalisert vurdering av om studentens arbeid og innsats kan oppfylle kriteriene for bestått
praksis. Midtevaluering og sluttevaluering dokumenteres på eget skjema fra universitetet. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode, få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Dersom studenten viser handling/atferd i slutten av praksisperioden som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Dersom slik melding kommer etter vurdering halvveis i praksis, følges prosedyre beskrevet i praksisprotokollen.
Ved slutten av praksis skal praksisveileder konkludere sin vurdering med en innstilling om
bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer og praksisveileder gjør sammen endelig
vedtak om bestått eller ikke bestått praksis.
6.7 Eksamens- og praksisoversikt
Nærmere beskrivelse av eksamener med beskrivelse av eksamensform, forventet
læringsutbytte eksamen skal måle og vurderingskriterier for den enkelte eksamen, finnes i
emnebeskrivelsen for eksamensemnet. For øvrig vises til Forskrift for eksamener ved UiT.
1. STUDIEÅR
HEL-0700 Fellesundervisning 10 Studiepoeng
Innhold Se emnebeskrivelse på nett
Eksamensform Ind. skriftlig hjemmeeksamen, ca 2000
ord
15
Tidspunkt 1. semester
ERG-1010 Mennesket i aktivitet 20 Studiepoeng
Innhold
Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 2000 ord pluss skriftlig
skoleeksamen(test)
Vurderingsuttrykk Karakter A-F
Tidspunkt November-desember 1. Semester
ERG-1020 Vurdering av mennesket i aktivitet og
deltakelse – Praksis 1
15 studiepoeng
Innhold
Eksamensform Praksisstudier med for og etterarbeid
Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått
Tidspunkt Januar – Mars 2. Semester
ERG-1030 Helse, aktivitet og deltakelse hos barn 15 studiepoeng
Innhold
Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen; skriftlig oppgave ca. 2400 ord
og refleksjonsnotat ca. 400 ord.
Vurderingsuttrykk Karakter A-F
Tidspunkt 2,5 dager i juni
2. STUDIEÅR
Hel 1700 Fellesundervisning 10 studiepoeng
Innhold Se emnebeskrivelse på nett
Eksamensform Individuell skriftlig hjemme eksamen
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått
Tidspunkt 3. og 4. semester
ERG-2010 Helse, aktivitet og deltakelse hos
ungdom
10 studiepoeng
Innhold
Eksamensform Individuell muntlig eksamen
Vurderingsuttrykk Karakter A-F
Tidspunkt Oktober 3. semester
ERG-2021 Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne 12 studiepoeng
Innhold
Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe, ca. 2000 ord
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått
Tidspunkt 3. semester
ERG-2030 Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre 12 studiepoeng
Innhold
Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen, ca. 2000 ord
Vurderingsuttrykk Karakter A-F
Tidspunkt 4.semester, januar-mars
ERG-2041 Arbeidsprosessen i ergoterapi – Praksis
2
16 studiepoeng
16
Innhold
Eksamensform Praksisstudier med for og etterarbeid.
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått.
Tidspunkt 4. semester, del 1 januar, del 2 mars -
juni
3. STUDIEÅR
Felles innholdsdel, modul 3 Fellesundervisning 10 studiepoeng
Innhold Se emnebeskrivelse felles innholdsdel
– læringsutbytte inkluderes gjennom
alle emner i 3.studieår
Eksamensform Inkluderes i ERG-2511, 2521, 2540 og 2530
Vurderingsuttrykk Som ERG-2511, 2521, 2540 og 2530
Tidspunkt 5 og 6. semester
ERG- 2511 Folkehelse og universell utforming 10 studiepoeng inkl.
felles innholdsdel
Innhold
Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (1-2 studenter) ca 2000 ord.
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått
Tidspunkt 5. semester
ERG-2521 Inkludering og deltakelse i samfunnet –
Praksis 3
20 studiepoeng inkl.
felles innholdsdel
Innhold
Eksamensform Praksisstudier med for- og etterarbeid
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått
Tidspunkt Oktober – desember 5. semester
ERG-2540 Bacheloroppgave i ergoterapi –
Fagfordypning
20 studiepoeng inkl.
felles innholdsdel
Innhold
Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen (bacheloroppgave) individuelt eller
gruppe (1-3 studenter) med tilhørende individuell muntlig
eksamen. Bacheloroppgaven kan være en monografi på inntil 12000
ord eller manuskript til fagartikkel på inntil 4000 ord med en
utdypende fagtekst på 2000 ord. Samme størrelse individuelt eller i
gruppe.
Vurderingsuttrykk Karakter A-F.
Skriftlig hjemmeeksamen må være bestått (karakter E eller bedre)
før studenten kan framstille seg til muntlig eksamen. Endelig
karakter fastsettes etter muntlig eksamen.
Tidspunkt 6. semester
17
ERG-2530 Veiledning, ledelse, forvaltning og
formidling av ergoterapeutisk
virksomhet
10 studiepoeng inkludert
felles innholdsdel
Innhold
Eksamensform Muntlig eksamen i gruppe
Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått
Tidspunkt 6. semester
Karaktersystem/vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes i hovedsak karakterskala med fem trinn fra A til E for
bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved noen eksamener benyttes
karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått.
Ved vurdering av arbeidskrav som ikke legges i eksamensmappe benyttes godkjent/ikke
godkjent som vurderingsuttrykk.
Kontinuasjon Ved ikke bestått eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått
praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis på samme nivå, dvs. et år
senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten inndras. Jfr. §§ 22 & 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø:
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F:
Symbol Betegnelse Beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og
utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle
helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en
særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient.
Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets
ansvarsområde.
B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse
forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i
generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir
ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient.
Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde.
C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte
bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige
spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske
fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for
viktige elementer i faget og dets ansvarsområde.
D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende
kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i
generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen
18
sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon.
Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde.
E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse
forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og
sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten
selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets
ansvarsområde.
F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse
forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og
sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten
mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde.
I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode skal beskrivelsen av
vurderingskriteriene utdypes og presiseres nærmere.
Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke bestått i praksis I forbindelse med vurdering av praksisstudier, er bestått å forstå som uttrykk for
tilfredsstillelse av krav og målsetting knyttet til den enkelte praksisperiode. Karakteren
bestått gis på bakgrunn av at studenten har nådd læringsutbyttebeskrivelsene, oppfylt
aktivitetene og oppgavene i praksisprotokollen og en generell vurdering av studentens
ergoterapifaglige kompetanse i den enkelte praksisperiode. Nivået skal minimum reflektere
nivået beskrevet for symbol C- God, i vurderingskriterier for bokstavkarakterer A–F.
Videre er studenten vurdert skikket for yrket (jfr. Skikkethetsvurdering i høyere utdanning
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=338497&dim=179015
7 EMNEBESKRIVELSER
Hver emne har læringsutbyttebeskrivelser (LUB) som er generelle, kunnskapsbaserte og
knyttet til ferdigheter som viser den læring studenten skal ha tilegnet seg etter emnet er
avsluttet.
1. semester - høst
ERG-1010. Mennesket i aktivitet
Mennesket i aktivitet
Human Occupation
Omfang: 20 studiepoeng inkl. 3 dager praksis
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.
19
Faglig innhold og relevans i studieprogram: I dette emnet blir studentene introdusert til
ergoterapifaget gjennom undervisning på universitetet og praksis hos ergoterapeut.
Sentrale tema i undervisningen er sammenhengen mellom menneske, aktivitet og
omgivelser og hvordan aktivitet påvirker menneskets helse og livskvalitet.
Studentene skal tilegne seg kunnskap om menneskekroppens anatomiske og fysiologiske
oppbygging som forutsetning for utførelse av aktivitet. Gjennom utforsking av egen og
andres deltakelse i aktivitet skal studentene tilegne seg ferdigheter i å analysere forhold
som påvirker menneskers utførelse og deltakelse i aktivitet. Studentene skal også tilegne
kunnskap om ulike perspektiver på sykdom, helse, funksjonshemning og betydningen av
klientsentrert praksis.
Studentene skal bli kjent med sentrale arbeidsområder og aktuelle arbeidsoppgaver for
ergoterapeuter, samt antagelser, teorier og begreper som danner grunnlaget i faget. I tillegg
skal studentene se nærmere på forholdet mellom teori og empiri og tilegne seg innsikt i
forskningsprosessen og gjennom arbeid med praksiserfaringer og relevant teori. Studentene
skal også arbeide med formidling av fag både skriftlig og muntlig.
Emnet gir en innføring i problembasert læring som er studiets pedagogisk plattform og
studentene vil arbeide med å etablere gode læringsstrategier, gode samarbeidsrelasjoner og
et godt klassemiljø. Læringsutbytte:
Generell kompetanse: 1. Gjengir pedagogisk tilnærming i ergoterapistudiet 2. Følger normer for oppmøte og melding av fravær 3. Deltar aktivt i basisgruppe- og klasseundervisning 4. Tar imot og gir konstruktiv kritikk 5. Reflekterer over egen læring 6. Viser respekt i samarbeid med klienter, kolleger, medstudenter og lærere
Kunnskap i ergoterapi: 1. Diskuterer sammenhenger mellom aktivitet, helse og livskvalitet 2. Beskriver aktuelle ansvarsområder og arbeidsoppgaver for ergoterapeuter 3. Definerer sentrale kjernebegreper i ergoterapifaget 4. Forklarer menneskets anatomiske og fysiologiske forutsetning for aktivitet 5. Forklarer ideologi og prinsipper for universell utforming og påvirkning ift menneskets
deltakelse i aktivitet 6. Forklarer prinsipper i klientsentrert ergoterapi 7. Beskriver en ergoterapeutisk arbeidsprosess Ferdigheter i ergoterapi: 1. Utforsker sammenheng mellom menneske, aktivitet og omgivelser 2. Undersøker og analyserer egen og andres utførelse av aktivitet 3. Utforsker ergoterapeutisk yrkesutøvelse 4. Viser evne til god kommunikasjon og samhandling med andre
Undervisnings- og arbeidsformer: Basisgrupper og aktivitetsgrupper, praksis hos ergoterapeut, forelesninger, ferdighetstrening og seminarer. Arbeidskrav: 1. Muntlig framlegg i basisgruppe. Egen aktivitetshistorie. Individuelt.10 minutter
20
2. Rapport. Skriftlig. Virksomhetsanalyse. Gruppe (2 studenter). 1400 ord. 3. Rapport. Skriftlig. Bevegelsesanalyse. Gruppe (2 studenter). 1200 ord og vedlegg. 4. Muntlig framlegg i basisgruppe. Refleksjon over egen læring. Individuelt 15 minutter.
Eksamen og vurdering: Eksamensform:
A. Anatomi og fysiologi. Skriftlig skoleeksamen/test. B. Ergoterapi teori og yrkesutøvelse. Hjemmeeksamen. 2000 ord.
Varighet. Begge eksamensdelene avvikles ved semesterslutt. A. 2 timer B. 3 dager
Vurdering: Del A teller 50 % og del B teller 50 %. Begge delene må være bestått for at
eksamen skal være bestått. Det gis en samlet karakter. Vurderingsuttrykk A-E, med F som
ikke bestått.
Dersom en av delene vurderes til ikke bestått kan den tas opp separat. Utsatt/kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen . Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. §§ 22 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
HEL-0700 Fellesemne for helsefagstudenter
Se emnebeskrivelse på nett.
2. semester – vår
ERG-1020: VURDERING AV MENNESKET I AKTIVITET OG DELTAKELSE: PRAKSIS 1
Vurdering av menneske i aktivitet og deltaking – praksis 1
Assessment of Human Activity and Participation – Practical placement 1
Omfang: 15 studiepoeng; 7 uker praksis og 4 uker for- og etterarbeid.
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å starte på emnet ERG-1020 må arbeidskrav i ERG-1010 være
godkjent.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Praksis i klinisk virksomhet under veiledning av
ergoterapeut. Kunnskap om brukermedvirkning og klienters aktivitetshistorie står sentralt.
Studentene skal fokusere på å forstå klienters aktivitet og deltakelse ut fra en kartlegging og
vurdering av individuelle og miljømessige forhold. Studentene skal videre øve seg på
relasjonsbygging med både klienter og samarbeidspartnere, samtidig som de skal innhente
kunnskap om samfunnsmessige forhold som påvirker enkeltpersoner og den faglige
virksomheten de inngår i.
21
Læringsutbytte:
Generell kompetanse 1. Følger ergoterapeututdanningens og praksisstedets regler for arbeidstid og
tilstedeværelse. 2. Kjenner til det lovverk, retningslinjer og planer som styrer praksisstedets virksomhet. 3. Kjenner til hvordan praksisstedet ivaretar prinsippene for brukermedvirkning.
Kunnskap i ergoterapi 1. Beskriver bruk av ergoterapeutisk arbeidsprosess på praksisstedet med tilhørende
redskaper og metoder for kartlegging, planlegging og rapportering. 2. Begrunner handlinger og vurderinger i praksis med teorier og modeller i ergoterapi og
relevante støttefag. 3. Forklarer sammenheng mellom helse, aktivitetsproblemer og livskvalitet knyttet til
klienter i praksis.
Ferdigheter i ergoterapi 1. Prøver ut relevante kartleggingsinstrumenter basert på observasjon og/eller intervju, på
klienter og under veiledning av ergoterapeut. 2. Deltar i vurdering av klienters aktivitetsutførelse sammen med ergoterapeut. 3. Viser seg skikket til ergoterapiyrket gjennom å følge relevant lovverk, yrkesetiske
retningslinjer og gjennom en ansvarlig og etisk samhandling med klienter, nærpersoner og samarbeidspartnere.
4. Deltar i muntlig og skriftlig dokumentasjon av ergoterapi på praksisstedet. 5. Deltar i vurdering og formidling av tekniske hjelpemidler og/eller annen
velferdsteknologi.
Undervisnings- og arbeidsformer: Forberedende forelesninger, ferdighetstrening,
basisgruppearbeid, seminarer og individuelle oppgaver før praksis og basisgruppearbeid,
seminarer og individuelle oppgaver etter praksis.
Hoveddelen av praksisemnet foregår i klinisk praksis under veiledning av autorisert
ergoterapeut. I tillegg får hver student veiledning/oppfølging av kontaktlærer fra
utdanningen.
Arbeidskrav: 1. Muntlig framlegg for medstudenter fra praksis.
Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives i egen praksisprotokoll.
Praksis: Dette er et praksisemne over 10 uker hvor de 2-3 første ukene er forberedende
undervisning, 6 uker er studentene plassert i ergoterapeutisk virksomhet og de siste 1-2
ukene er avsluttende undervisning inne på universitetet.
Praksis i ergoterapeutisk virksomhet foregår i kommunehelsetjenesten og i somatiske
institusjoner under veiledning av ergoterapeut. Praksis er obligatorisk.
I praksisukene følger studentene ordinær arbeidsuke for arbeidstakere med 37,5 timers
arbeidsuke i gjennomsnitt. Det skal legges til rette for inntil 1,5 timer selvstudier pr. dag på
praksisstedet.
Vurdering
Vurderingsform:
22
Praksisstudier med tilhørende for og etterarbeid
Vurdering;
Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra oppnådd
læringsutbytte og gjennomført praksisprotokoll. Arbeidskrav inkludert oppfylt krav om
obligatorisk studiedeltakelse, må være godkjent.
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått praksis - vurderes av praksisveileder og lærer fra
ergoterapeututdanningen i fellesskap.
Ny praksis: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis på
samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten
inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk. Utveksling av engelskspråklige
studenter kan skje hvis praksisstedet muliggjør dette.
ERG-1030: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS BARN
Helse, aktivitet og deltaking hos barn
Health, occupation and participation in childhood
Omfang: 15 studiepoeng, inkl. 1 uke praksis og 1 uke for- og etterarbeid.
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å få ta eksamen i ERG-1030 må eksamen ERG-1010 og praksis i ERG-
1020, være bestått.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Tema for dette emnet er barns deltakelse i
hverdagsaktiviteter. Studentene skal lære om hvordan barn utvikler seg i lek og læring i et
nært samspill med sine omgivelser, med særlig fokus på familien og/eller nære
omsorgspersoner. Denne kunnskapen utvikles gjennom tilegnelse av ulike teorier om
menneskets utvikling og gjennom praksis hvor studentene deltar sammen med barn i
barnehage. Studentene skal også lære om hvordan barn av ulike årsaker kan erfare begrensninger i
aktivitetsutførelse og deltakelse i lek og læringsaktiviteter. Studentene skal kunne redegjøre
for hvordan begrensninger i barns kapasitet til å utføre aktivitet eller hindringer i
omgivelsene kan få konsekvenser for deres utvikling og deltakelse i hverdagsaktiviteter.
23
Studentene skal også kunne gjøre rede for kunnskap om barns rettigheter og relevante lover
og servicetilbud som finnes innen helse/sosialtjeneste og skoleverk.
Læringsutbytte:
Generell kompetanse 1. Gjør rede for relevant lovverk, planer og servicetilbud som retter seg mot/ivaretar barns
rettigheter og behov. 2. Resonnerer over egen rolle i læringsmiljøet og bidra aktivt til progresjon i
arbeidsgruppa. 3. Bidrar med konstruktiv kritikk i samarbeid med andre (medstudenter, lærere og
samarbeidspartnere i praksis).
Kunnskap i ergoterapi 1. Kan anvende ulike teorier som forklarer barns utvikling i lek og læring. 2. Forklarer hvordan samspillet mellom barn, familie, nærpersoner og nærmiljø kan
påvirke barnets utvikling og deltakelse i hverdagslivets aktiviteter. 3. Belyser sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse
av daglige aktiviteter. 4. Forklarer helse- og funksjonsvansker som spesielt opptrer hos barn, og diskutere
hvordan disse kan påvirke barns aktivitet og deltakelse i hverdagen. 5. Kartlegger universell utforming av barns omgivelser og hvordan omgivelsenes utforming kan
bidra til
en sikker oppvekst.
5. Forklarer lekens betydning og hvordan omgivelsenes krav, sted, tid og rom påvirker aktivitetsutførelse i lek.
6. Gjør rede for ergoterapeutens rolle i habilitering.
Ferdigheter i ergoterapi 1. Etablerer kontakt og kommunisere med barn på barnas premisser. 2. Kartlegger, analyserer og vurderer barns aktivitet og deltakelse i hverdagsaktiviteter og
foreslår tiltak der det er fare for eller foreligger begrensninger i utøvelsen av og deltakelse i aktivitet.
3. Dokumenterer vurderinger og tiltak i forhold til barns deltakelse i aktivitet både skriftlig og muntlig.
4. Resonnerer kritisk over ergoterapeutens yrkesutøvelse og deltakelse i tverrfaglig samarbeid i arbeid med barn og barns nærmeste omsorgspersoner.
Undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,
seminarer, praksis i barnehage.
Arbeidskrav: 1. Skriftlig notat i gruppe, 1200 ord, og muntlig framlegg. Barns utvikling i lek og læring.
Praksis: I dette emnet er studentene utplassert 1 uke (5 dager) i praksis med barn i
barnehage. I praksis har studentene en kontaktperson som er ansatt i barnehagen.
Veiledning før og etter praksis utføres av 3.års ergoterapeutstudent.
24
Eksamen og vurdering:
Eksamensform
Individuell skriftlig hjemmeeksamen: A. Skriftlig oppgave om barns deltakelse i lek, ca 2400 ord B. Refleksjonsnotat om ergoterapeutens rolle/yrkesutøvelse i arbeid med barn og
deres omsorgspersoner, ca. 400 ord.
Varighet: 3 dager i juni.
Vurdering: Del A teller 85% og del B teller 15%. Begge delene må være bestått for at
eksamen skal være bestått. Det gis en samlet karakter. Dersom en del vurderes til ikke
bestått må hele eksamen tas på nytt.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F.
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.
3. semester – høst
ERG-2010: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS UNGDOM
Helse, aktivitet og deltaking hos ungdom
Health, occupation and participation in adolescent years
Omfang: 10 studiepoeng
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: Studenten må ha bestått emnene ERG-1010 og ERG-1020, fått godkjent
arbeidskrav i emnet ERG-1030 og ha levert skriftlig hjemmeeksamen ERG-1030.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Emnet retter fokus mot tema som er av
betydning for ungdoms utvikling, tilknytning og deltakelse i meningsfull aktivitet.
Studentene tilegner seg kunnskap om sammenheng mellom personlighetsutvikling,
aktivitetsengasjement/deltakelse og helse, samt hvordan ergoterapeutisk intervensjon og
deltakelse i meningsfull aktivitet kan bidra til tilfrisking og bedret livskvalitet. Tilegnelse av
relasjonell og terapeutisk kompetanse står sentralt i dette arbeid og forutsetter etisk
refleksjon. Studentene skal gjennom praktisk arbeid utforske egen kreativitet, anvende
gruppedynamiske prinsipper og utøve lederskap i gruppe.
25
Læringsutbytte:
Generell kompetanse: 1. Tilpasser seg nye situasjoner og utviser kreativitet i å finne de beste løsninger og valg i
samarbeid med gruppen 2. Gjør rede for kultur/aktivitetsmuligheter og behandlingstilbud til ungdom i nærområdet
Kunnskap i ergoterapi: 1. Forklarer hvordan ungdom utvikler seg. 2. Forklarer terapeutiske dimensjoner i ledelse av grupper. 3. Forklarer kjernebegrep i ergoterapi som autonomi, avhengighet, motivasjon, rolle,
gjensidig avhengighet, selvstendighet, aktivitetsidentitet, evne og engasjement m.fl. 4. Forklarer hvordan ungdoms atferd og samspill med omgivelser kan påvirke
engasjement og deltakelse i meningsfull aktivitet. 5. Gjør rede for aktivitetsproblem som kan oppstå på grunn av helsemessige og sosial
forhold. 6. Forklarer hvordan aktivitetsdeltakelse i hjem, utdanning og fritid kan fremme positiv
selvfølelse og identitet.
Ferdigheter i ergoterapi: 1. Utviser kompetanse i å planlegge, lede, avslutte og evaluere grupper i ergoterapi. 2. Er oppmerksom på sammenhengen mellom terapeutisk kompetanse og
gruppedynamikk 3. Utprøver relevante ergoterapeutiske kartleggingsredskap og anvender en
ergoterapeutisk arbeidsprosess. 4. Reflekterer omkring betydningsfulle aspekter for god kontaktetablering og
kommunikasjon med klienter
Undervisnings- og arbeidsformer: Studentledet gruppe, ferdighetstrening, forelesning,
basisgruppe og seminar.
Arbeidskrav: 1. Delta på og lede gruppe i ergoterapi
Praksis: ikke aktuelt.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i
læringsutbyttebeskrivelsene for eksamensemnet.
Vurderingsuttrykk: Karakter A-F
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø:
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
26
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.
ERG-2021: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS VOKSNE
Helse, aktivitet og deltaking hos voksne
Health, occupation and participation in adult life
Omfang: 12 studiepoeng
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: Studenten må ha bestått emnet ERG-1030 og alle foregående eksamener
og ha fått godkjent arbeidskravene knyttet til ERG-2010.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet har fokus på hvordan ulike
sykdommer, skader og livsproblemer, kan medføre konsekvenser for voksnes
hverdagsaktiviteter. Kunnskap om arbeidsrelaterte forhold, ergonomi / forebygging og
helsefremmede tiltak drøftes. Videre fokuseres på hvordan ergoterapeuten kan behandle,
rehabilitere og tilrettelegge for å fremme voksnes helse, aktivitet og deltakelse i familie,
hjem, jobb, fritid og nærmiljø. Grunnlag vil være både kunnskap om voksnes aktivitetsliv,
sykdomslære og samfunnets tjenester (tiltak).
Læringsutbytte: Generell kompetanse: 1. Forplikter seg til ansvar for egen og medstudenters læring gjennom aktivt å innhente og
bidra med kunnskap i undervisning og gjennom å følge opp de avtaler som gjøres med medstudenter og undervisningspersonell.
Kunnskap i ergoterapi: 1. Forklarer hvordan helsemessige og sosiale forhold kan påvirke voksnes aktivitet og
deltakelse i hverdagen. 2. Forklarer hvordan aktivitetsdeltakelse i hjem, arbeid og fritid kan påvirke helse. 3. Beskriver relevant ergoterapeutisk kunnskapsgrunnlag som gjelder for arbeidshelse 4. Beskriver ergoterapeutens kompetanse i forhold til helsefremmende og arbeidsrelaterte
tiltak. 5. Gjøre rede for ergoterapeutens rolle i behandling og rehabilitering. 6. Kan bruke kunnskap fra ergoterapi, medisinske fag og andre støttefag (psykologi,
sosiologi, etikk, samfunnsvitenskap m.m.) for å planlegge og begrunne tiltak til ulike aktivitetsproblemer.
7. Forklarer hvordan ergoterapeuter anvender velferdsteknologi for å fremme klienters deltakelse i aktivitet.
8. Diskutere hvordan et aktivt liv i eget hjem kan påvirkes av forholdet mellom universell utforming og hjemmet som privat arena.
Ferdigheter i ergoterapi:
27
1. Gjør rede for og anvender relevante kartleggingsmetoder og –instrumenter som anvendes til voksne med ulike aktivitetsproblemer og diagnoser.
2. Kartlegger og vurderer tiltak ift psykososialt arbeidsmiljø
3. Fastsetter mål for ulike tiltak til voksne på bakgrunn av aktivitets- og funksjonsvurdering.
4. Gjør rede for og anvender ulike metoder for behandling og rehabilitering av voksne med ulike aktivitetsproblemer.
5. Muliggjør aktivitet gjennom tilrettelegging i omgivelsene. 6. Gjennomfører og formidler muntlig og skriftlig dokumentasjon fra ergoterapeutisk
arbeid i tråd med gjeldende lovverk.
Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,
seminarundervisning inkludert opposisjonsseminar, studentundervisning.
Arbeidskrav: 1. Studentundervisning hvor kullet deles i 2. Den ene gruppen gjennomfører arbeidskrav
1A i emne ERG-2020 om voksne og 1B i emne ERG-2030 om eldre, og motsatt for den andre gruppen.
A Forelesning for medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800 ord. B Ferdighetstrening med medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800
ord.
Praksis: ikke aktuelt.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform:
Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe, ca. 2000 ord: Skriftlig gruppeoppgave basert på arbeid
med case. Oppgaven synliggjør en begrunnet ergoterapeutisk arbeidsprosess.
Varighet: 2,5 dager desember. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.
28
4. semester – vår
ERG-2030: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS ELDRE
Helse, aktivitet og deltaking hos eldre
Health, occupation and participation in old age
Omfang: 12 studiepoeng
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: Studenten har bestått eksamensemnet ERG-2010 og alle foregående
eksamensemner, har fått godkjent arbeidskrav og har levert eksamen i eksamensemne ERG-
2021.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet fokuserer på at eldre, som individer
og gruppe, både er samfunnsressurs og mottakere av ergoterapitjenester. Hovedtema i
emnet vil være hvordan aldring, endringer i livsførsel, samt hvordan ulike sykdommer og
skader kan medføre konsekvenser for eldres hverdagsaktiviteter.
Undervisningen i emnet fokuserer også på hvordan ergoterapeuten kan behandle,
rehabilitere og tilrettelegge for å fremme eldres helse og forebygge isolasjon, samt å ivareta
eldres rett til aktiv deltakelse i egne hverdagsaktiviteter og i deres nærmiljø. Grunnlag vil
være kunnskap om aldring, aldersrelaterte sykdommer og hvilke aktivitetsmuligheter og
hvilke hjelpetilbud er tilgjengelige for eldre i det norske samfunn og i deres lokalmiljø.
Læringsutbytte:
Generell kompetanse: 1. Forplikter seg til ansvar for egen og medstudenters læring gjennom aktivt å innhente og
bidra med kunnskap i undervisning og gjennom å følge opp de avtaler som gjøres med medstudenter og undervisningspersonell.
2. Gjør rede for aktivitetsmuligheter og hjelpetilbud til eldre i eget nærmiljø. 3. Viser respekt for eldre som ressurs i samfunnet og anerkjenner betydningen av
ergoterapeutisk arbeid med eldre.
Kunnskap i ergoterapi: 1. Oppsummerer hvordan normal aldringsprosess og livsendringer innvirker på eldres
hverdagsaktiviteter. 2. Undersøker kunnskap om ulike sykdommer og funksjonsvansker som er relevante for
gruppen eldre og hvordan disse påvirker eldres aktivitetsdeltakelse. 3. Forklarer og bruker teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for
ergoterapeutisk intervensjon til gruppen eldre.
Ferdigheter i ergoterapi: 1. Gjennomfører kartlegging av kroppsfunksjoner (motoriske, kognitive, sosiale og
interaksjonelle funksjoner) aktivitetsutførelse og deltakelse hos eldre. 2. Gjennomfører vurdering av aktivitetsfunksjon på grunnlag av kartlegging og relevant
teori fra ergoterapi, medisinske fag og andre støttefag.
29
3. Gjør rede for og gjennomfører ulike ergoterapeutiske metoder for behandling, rehabilitering og kompensering.
4. Gjennomfører vurdering av hjemmesituasjon, anvender velferdsteknologi og tilpasser bolig.
5. Dokumenterer hvordan en ergoterapeutisk arbeidsprosess kan anvendes i utførelse av ergoterapi til eldre.
Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,
seminarer, studentundervisning, case-undervisning.
Arbeidskrav: 1. Studentundervisning hvor kullet deles i 2. Den ene gruppen gjennomfører arbeidskrav
1A i emne ERG-2021 om voksne og 1B i emne ERG-2030 om eldre, og motsatt for den andre gruppen.
A. Forelesning for medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800 ord. B. Ferdighetstrening med medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800
ord.
Praksis: Ikke aktuelt.
Eksamen og vurdering
Eksamensform
Individuell skriftlig hjemmeeksamen, ca. 2000 ord. Oppgaven skrives på bakgrunn av case
med tilhørende spørsmål og synliggjør en ergoterapeutisk arbeidsprosess.
Varighet: 3 dager mars-april. Vurderingsuttrykk Karakter; A-F
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings- og eksamensspråk.
ERG-2041: ARBEIDSPROSESSEN I ERGOTERAPI - PRAKSIS 2
Arbeidsprosessen i ergoterapi – praksis 2
Occupational Therapy Process– Practical Placement 2
Omfang: 16 studiepoeng som omfatter 2 uker praksis innen arbeidshelse, og 7-8 uker praksis med
2 uker for- og etterarbeid.
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
30
Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2041 og gå ut i praksis 2 må studenten ha bestått
emnet ERG-2021 og alle foregående emner, ha fått godkjent arbeidskrav og ha levert eksamen i
emne ERG-2030.
Faglig innhold og relevans i studieprogram:
Denne praksis foregår i to omganger. Del 1 innebefatter arbeidsplassvurdering med
tilbakemelding til arbeidsplassen. Gjennom praksis i del 2 skal studentene jobbe videre med den
ergoterapeutiske arbeidsprosess og anvende denne i klinisk arbeid med klienter. Bruk av en
ergoterapeutisk arbeidsprosess innebærer vurdering av aktivitetsfunksjon, målsetting, planlegging
og gjennomføring av tiltak. Studentene skal jobbe med kunnskapsbasert praksis som mål, og skal
lære å anvende de ulike kunnskapskildene i vurdering og planlegging av tiltak. Videre skal
dokumentasjon av eget arbeid og formidling av faglige tema stå i fokus. Ved avslutning av praksis
skal studentene ha framlegg på ”Fagkongress” hvor de skal formidle fagstoff som har
utgangspunkt i praksis, teori og etikk til medstudenter og 1. års ergoterapeutstudenter.
Læringsutbytte:
Generell kompetanse
1. Beskriver organisering, strukturer/tilbud innen arbeidshelse på et samfunnsnivå (del 1).
2. Følger ergoterapeututdanningens og praksisstedets regler for arbeidstid og tilstedeværelse.
3. Kan gjøre rede for og følger det lovverk som styrer praksisstedets virksomhet.
4. Kjenner til hvordan helsearbeidere / ergoterapeuten arbeider ut fra kunnskapsbasert praksis,
og prøver ut innhenting og vurdering av kunnskap fra ulike kilder.
5. Kjenner til og prøver ut praksisstedets redskaper/ systemer og maler for dokumentasjon.
6. Gjør rede for hvordan praksisstedet ivaretar prinsippene for brukermedvirkning.
7. Tar ansvar for å samhandle med pasienten på en reflektert og etisk god måte.
Kunnskap i ergoterapi
1. Beskriver forskrifter/ lovverk og politiske dokumenter som er relevante for utøvelse av ergoterapi
innen arbeidshelse (del 1).
2. Undersøker bruk av ergoterapeutisk arbeidsprosess på praksisstedet med tilhørende redskaper
og metoder for kartlegging, planlegging og rapportering.
3. Anvender kunnskap om klinisk resonnering gjennom den ergoterapeutiske arbeidsprosess.
4. Vurderer og anvender teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for ergoterapeutisk
intervensjon som er relevant for klienter og grupper som studenten møter i praksis.
5. Forklarer hvordan sammenhengen mellom helse, sykdom og livskvalitet påvirker klienters
deltakelse i aktivitet.
Ferdigheter i ergoterapi
1. Prøver ut relevante kartleggingsmetoder som anvendes innen arbeidshelse (del 1).
2. Vurderer en arbeidssituasjon samt gir forslag på relevante helseforebyggende tiltak ift
arbeidstakerne der (del 1).
3. Vurderer tilrettelegging på arbeidsplass på en kompetent måte (del 1).
4. Prøver ut og reflekterer over anvendelsen av relevante kartleggingsmetoder/-instrumenter på
klienter under veiledning av ergoterapeut.
5. Gjør vurdering av innsamlet klientinformasjon og lager mål og planlegger og gjennomfører
tiltak for ergoterapeutisk intervensjon.
31
6. Viser seg skikket til ergoterapiyrket gjennom å følge relevant lovverk, yrkesetiske
retningslinjer og gjennom en ansvarlig og etisk samhandling med klienter, nærpersoner og
samarbeidspartnere.
7. Forbereder og gjennomfører presentasjon av faglig tema med bruk av kunnskap fra
praksiserfaringer, teori og forskning.
Undervisnings- og arbeidsformer: Forberedende forelesninger, ferdighetstrening,
basisgruppearbeid, seminarer og individuelle oppgaver før praksis og basisgruppearbeid,
seminarer, gruppebasert- og individuelle oppgaver etter praksis.
Hoveddelen av praksisemnet foregår i klinisk praksis under veiledning av autorisert ergoterapeut.
I tillegg får hver student veiledning/oppfølging av kontaktlærer fra utdanningen.
Arbeidskrav: Arbeidsplassvurdering i praksis. Gruppe på 2-5 studenter.
a. Skriftlig rapport på 1000-1200 ord.
b. Seminarfremlegg
c. Tilbakemelding til arbeidsplassen.
2. Ergoterapeututdanningens fagkongress. Individuelt eller i gruppe på 2 studenter.
a. Muntlig framlegg
b. Abstrakt til kongresskatalog
Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives nærmere i egen praksisprotokoll.
Arbeidshelsepraksis foregår på en ordinær arbeidsplass. Den andre lengre kliniske praksis foregår
i somatiske, psykiatriske og kommunale helsetilbud og tjenester. Praksis er obligatorisk og
studentene følger ordinær arbeidsuke for arbeidstakere med 37,5 timers i gjennomsnitt. All tid
disponeres på praksisstedet. Det skal legges til rette for i snitt inntil 1,5 timer selvstudier pr. dag
på praksisstedet. Tid til studietid kan disponeres på en annen måte dersom det er mere
hensiktsmessig for praksisveileder.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform: Praksisstudier med tilhørende for og etterarbeid.
Vurdering;
Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra oppnådd læringsutbytte og
gjennomført praksisprotokoll. Arbeidskrav inkludert oppfylt krav om obligatorisk
studiedeltakelse, må være godkjent.
Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått praksis. Vurderes av praksisveileder og lærer fra
ergoterapeututdanningen i fellesskap.
Kontinuasjon: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis gjennomføres ved neste ordinære praksis
på samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten
inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
32
Undervisnings og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og
dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk. Utveksling av engelskspråklige studenter
kan skje hvis praksisstedet muliggjør dette.
5. semester – høst
ERG 2511: Folkehelse og universell utforming
Folkehelse og universell utforming
Public Health and universal design
Omfang: 10 sp
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å starte emnet 2511 må studenten ha fullført/bestått praksisprotokoll og
praksis i eksamensemne / eksamen ERG-2030 og foregående eksamener.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet setter fokus på samfunnsforhold og
sammenheng mellom virksomhet og helse, universell utforming og planlegging av tiltak i
kommunen. Ergoterapeut studentene skal tilegne seg kunnskap relevant for å gjøre mennesker i
stand til å ta vare på sin egen helse og å forebygge ulykker, belastningslidelser, stress, passivitet,
isolasjon og nye aktivitetstap. Fokus rettes mot personer og grupper som trenger støtte til
aktivitetsengasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller samfunnsliv, for grupper
som står i fare for stigmatisering og utestengelse. Målet er å styrke sosialt verdsatte roller og
deltakelse i arbeid og samfunnsliv og å oppleve trygghet og mestring i egen hverdag.
Læringsutbytte
Generell kompetanse:
1.Samler inn og anvender relevante data fra ergoterapi / aktivitetsvitenskap / helsevitenskap
/naturvitenskap / samfunnsvitenskap.
2. Tar ansvar for og reflekterer over egen læring
3. Søker ny kunnskap og bearbeider den til eget bruk
4. Beskriver organisering, strukturer/tilbud innen folkehelse på et samfunnsnivå
5. Gjør rede for lovgrunnlag/ forskrifter som styrer/ regulerer disse tiltakene
Kunnskap i ergoterapi:
1. Beskriver relevant ergoterapeutisk kunnskapsgrunnlag som gjelder for folkehelse
2. Beskriver ergoterapeutens kompetanse i forhold til universell utforming og forebyggende tiltak
3. Beskriver forskrifter/ lovverk og politiske dokumenter som er relevante for utøvelse av ergoterapi
innen folkehelse.
4. Drøfter hvordan arbeidsrelaterte helseplager kan forebygges.
5. Gjøre rede for helsefremmende og forebyggende arbeid på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå,
samt organisering av disse.
33
Ferdigheter i ergoterapi:
1. Planlegger et helsefremmende og/eller forebyggende tiltak for en gitt gruppe med begrunnelser
hentet fra sentrale føringer, ergoterapi og andre støttefag.
2. Behersker en effektiv problemløsningsprosess i gruppearbeid.
3. Gjennomfører kartlegging av universell utforming ut fra et folkehelseperspektiv.
Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppe og seminar
Arbeidskrav
1. Undervisning, gruppevis, om tema innen folkehelse for medstudenter samt skriftlig
rapport, 1000-1200 ord. Forelesning og rapport vurderes samlet.
Oppfylt krav til obligatorisk studiedeltakelse.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform:
Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (1-2 studenter). Ca. 2000 ord.
Varighet: 6 uker august –oktober.
Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått.
Utsatt / kontinuasjonseksamen. Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen. Ved
vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
ERG-2521: INKLUDERING OG DELTAKELSE I SAMFUNNET - Praksis 3
Inkludering og deltaking i samfunnet.
Inclusion and participation in society
Omfang: 20 studiepoeng; 12 uker, 10 uker praksis og 2 uker for- og etterarbeid
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2521 og gå ut i praksis 3 må studenten ha
bestått emnet ERG-2041 og alle foregående emner, samt fått godkjent arbeidskrav i ERG-
2511.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Denne praksisen retter fokus mot å tilegne seg
kunnskap i forhold til å gi ergoterapitilbud til klienter og/eller grupper som står i fare for
stigmatisering / manglende engasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller
samfunnsliv. Målet er å fremme trygghet og mestring av hverdagsaktiviteter samt styrke
sosialt verdsatte roller og deltakelse i arbeid og samfunnsliv.
34
Læringsutbytte:
Generell kompetanse: 1. Ser verdien av- og aktivt etterspør andre klienters og faggruppers bidrag. 2. Planlegger, begrunner, implementerer, rapporterer og evaluerer eget arbeid i praksis. 3. Tilpasser seg nye situasjoner og utøver kreativitet i å finne gode løsninger i samarbeid
med klienter, nærstående og samarbeidspartnere. 4. Innhenter, tolker og anvender data fra lover, forskrifter og politiske dokument.
Kunnskap i ergoterapi: 1. Utøver kunnskapsbasert praksis 2. Anvender relevant kunnskap for å argumentere for gruppers/enkeltindividers
deltakelse og inkludering i samfunnet 3. Drøfter individuelle, sosiale og samfunnsmessige forhold som påvirker aktivitet og
deltakelse. 4. Identifiserer etiske dilemma som oppstår i terapeutiske forhold. 5. Formidler eget fag til samarbeidspartnere og andre relevante aktører.
Ferdigheter i ergoterapi: 1. Samarbeider med grupper/organisasjoner der hensikten er å fremme klienters
deltakelse i meningsfulle aktiviteter. 2. Analyserer hvordan omgivelsesfaktorer kan hemme eller fremme aktivitet og deltakelse
i samfunnet for enkeltpersoner/grupper av personer i marginaliserte/sårbare livssituasjoner
3. Viser en kritisk og reflekterende holdning til eget arbeid, ergoterapi og egen framtidig yrkesrolle og yrkesutøvelse.
4. Utøver kreativitet og tilpasser aktiviteter for å styrke klienters/gruppens fulle potensiale gjennom deltakelse i meningsfulle aktiviteter.
5. Anvender kvalitetssikringsprosedyrer på praksisplassen.
Undervisnings og arbeidsformer: Praksis, skriftlige arbeider, seminarer og muntlig framlegg.
Arbeidskrav: 1.Prosjektrapport fra gjennomføring av ergoterapitilbud til klienter og/eller grupper som
står i fare for stigmatisering / manglende engasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter,
arbeid og/eller samfunnsliv. To studenter kan gjennomføre prosjektet sammen dersom det
passer for praksisplassen. Praksisveileder gir innspill på prosjektplan med tanke på
gjennomførbarhet.
Tilbud om inntil 2 timer veiledning per prosjekt ut fra veiledningsgrunnlag.
a. Skriftlig prosjektplan for praksis (1-2 studenter), ca 1200 ord b. Skriftlig rapport fra praksis (1-2 studenter), ca 2000 ord c. Muntlig opposisjon på annen gruppes rapport. d. Muntlig forsvar av egen rapport. e. Tilhører på opposisjon på de andre rapportene i kullet.
2.Muntlig presentasjon av prosjektet / -rapporten på praksisstedet Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives i egen praksisprotokoll.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform: Praksisstudier med tilhørende for- og etterarbeid.
35
Vurderingsuttrykk:
Bestått / ikke bestått praksis. Vurderes av praksisveileder og lærer fra
ergoterapeututdanningen i fellesskap.
Kontinuasjon: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis
på samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før
studieretten inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk,
dansk og engelsk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.
6. semester – vår
ERG-2540: BACHELOROPPGAVE i ERGOTERAPI – FAGFORDYPNING
Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordjuping
Bachelorthesis in Occupational Therapy – specialization in occupational therapy
Omfang: 20 studiepoeng
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2540 må studenten ha bestått emnet ERG-2511
og foregående eksamener, samt praksis i emnet ERG-2521.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: I dette emnet skal studentene fordype seg i et
avgrenset tema innenfor ergoterapifaget. Studentene kan anvende erfaringer, inspirasjon og
evt. innsamlede data fra praksis i emne ERG- 2521 som grunnlag for bacheloroppgaven.
Oppgaven skal være relatert til teori og forskning fra ergoterapi/aktivitetsvitenskap og evt.
andre fag. Bacheloroppgaven skal ha form som en vitenskapelig oppgave (monografi) eller
et manuskript til en fagartikkel og en fagtekst.
Læringsutbytte
Generell kompetanse: 1. Anvender grunnleggende IT- ferdigheter til å søke informasjon og kunnskap. 2. Diskuterer relevant og anvendt vitenskapsteori og vitenskapelige metoder. 3. Realiserer etiske prinsipper og normer i eget arbeid. 4. Kritisk vurdere egen og andres fagkunnskap.
Kunnskap i ergoterapi: 1. Deltar i fagfordypningsprosjekt relatert til ergoterapi på en strukturert og effektiv måte 2. Fortolker kritisk funn fra aktuell forskning (kvalitativ og/eller kvantitativ) innen
ergoterapi / aktivitetsvitenskap og andre relevante fagfelt. 3. Definerer og anvender kjernebegrep i ergoterapi i forskningssammenheng
36
4. Drøfter faglige, etiske og metodiske problemstillinger knyttet til de tema som velges for fagfordypning.
Ferdigheter i ergoterapi: 1. Anvender basisferdigheter fra kunnskapsbasert praksis i ergoterapi. 2. Behersker planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av eget
fagfordypningsprosjekt i ergoterapi. 3. Kombinerer vitenskapelige og ergoterapeutiske metoder og teorier i prosjektarbeid. 4. Vurderer andres prosjektarbeid / fagfordypning / forskning og gir konstruktiv kritikk. 5. Utviser en kritisk og reflekterende holdning til ergoterapi og egen framtidig
yrkesutøving 6. Bearbeider og kvalitetssikrer egen fagfordypning slik at studentene når forventet
læringsutbytte for eksamensemnet og studiet. 7. Formidler fagkunnskap og eget arbeid på en relevant og forståelig måte.
Undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, prosjektseminarer og
veiledet selvstudium i form av individuelt eller gruppevis arbeid med skriving av
bacheloroppgave i henhold til gitte ergoterapifaglige, vitenskapelige, oppgavetekniske og
etiske kriterier.
Arbeidskrav: 1. Prosjektplan med tilhørende seminarer
a. Forsvar av egen plan og opposisjon på medstudenters plan. b. Prosjektskisse leveres veiledere til godkjenning.
i. Vurdering godkjent/ikke godkjent. c. Framlegg og tilstedeværelse på prosjektseminarene i eksamensemnet.
2. Opponering og forsvar på bacheloroppgave før innlevering.
Praksis: Kun aktuelt hvis relevant for valgt tema og metode for bachelorprosjekt.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform: Skriftlig hjemmeeksamen individuelt eller gruppe (1-3 studenter) med
individuell muntlig eksamen. Den skriftlige bacheloroppgaven har form som monografi på
inntil 12.000 ord eller manuskript til fagartikkel på inntil 4000 ord med en utdypende
fagtekst på 2000 ord. Samme størrelse individuelt eller gruppe. Varighet: januar-mai.
Vurdering: Den skriftlige oppgaven (monografi eller manus) vurderes og gis en foreløpig
karakter. Skriftlig del av eksamen må være bestått (karakter E eller bedre) før studenten
kan framstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen vil kunne medføre justering i denne
karakteren, slik at endelig karakter settes etter muntlig.
Vurderingsutrykk: Karakter A-F.
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for
eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
37
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk og/eller engelsk. Ved utveksling av studenter kan
også svensk, dansk og engelsk benyttes som undervisnings- og eksamensspråk.
ERG-2530: VEILEDNING, LEDELSE, FORVALTNING OG FORMIDLING AV ERGOTERAPEUTISK
VIRKSOMHET
Rettleiing, leiing, forvaltning og formidling av ergoterapeutisk verksemd.
Counselling, management, administration and promotion in occupational therapy
Omfang: 10 studiepoeng
Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med
studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.
Forkunnskapskrav: For å starte eksamensemne ERG-2530 må studenten ha bestått praksis i
eksamensemne ERG-2521 og alle foregående eksamener. Arbeidskrav 1 i ERG-2540 må
være godkjent.
Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet omhandler hvordan ergoterapeuter
kan administrere og lede den virksomhet de arbeider i. Dette innebærer også ledelse av
andre og” case management”. Emnet vil gi en innføring i teori rundt utvikling, endring og
ledelse av egen framtidig ergoterapivirksomhet, av organisasjoner og personer. Studentene
skal drøfte den forvaltningskompetanse de har tilegnet seg i løpet av studiet, og hvordan de
skal anvende lovverk i saksbehandling og case management. Videre skal studentene tilegne
seg kompetanse i veiledning av klienter /nærpersoner, samarbeidspartnere, studenter og i
kollegaveiledning. Studentene vil etter endt eksamensemne være i stand til å initiere og
administrere egen fagutvikling i framtidig virksomhet.
Læringsutbytte: Generell kompetanse
1. Reflekterer over betydningen av å ha kunnskap om egne ressurser og læringsbehov. 2. Reflekterer over sin faglige identitet. 3. Reflekterer over betydningen av å arbeide med stor grad av autonomi. 4. Utviser selvkritikk i diskusjoner og samhandling.
Kunnskaper i ergoterapi
1. Anvender veiledningsmetoder som er relevant for veiledning av ergoterapistudenter i praksis.
2. Anvender kunnskap om teorier knyttet til organisasjon og ledelse som er relevant for ergoterapitjenester.
3. Identifiserer prinsipper og prosedyrer som anvendes i offentlig forvaltning, og som er relevant for ergoterapeutisk praksis.
Ferdigheter i ergoterapi
1. Veileder førsteårs ergoterapistudenter som er i praksis i eksamensemnet ERG-1030. 2. Gjennomfører saksbehandling relatert til ergoterapeutisk virksomhet.
38
3. Formidler samfunnspolitisk behov og informasjon vedrørende ergoterapitjenester til potensielle søkere av studiet, politikere, media og andre.
Undervisnings- og arbeidsformer: Seminar for praksisfelt, studenter på
ergoterapeututdanningen, samarbeidende grupper/organisasjoner og andre interesserte
med formidling av bacheloroppgavene. Forelesninger, ferdighetstrening som for eksempel
studentledet veiledningsgruppe, med mer.
Arbeidskrav: 1. Veiledning i gruppe (2-3 studenter) av første års ergoterapeutstudenter som er i praksis
med barn (ERG-1030). 2. Deltakelse i tverrprofesjonelle grupper/seminar i temaet «Planlegging og organisering». 3. Formidling av ergoterapi / formidling av eget bachelorprosjekt gjennom poster eller
presentasjon på fagseminar.
Eksamen og vurdering:
Eksamensform: Muntlig eksamen i gruppe med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene
for eksamensemnet.
Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått
Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.
Ved vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift
for eksamener ved Universitetet i Tromsø
https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018
Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk.
8 LITTERATUR
Kjernelitteratur og anbefalt litteratur utarbeides for hvert eksamensemne og foreligger ved
starten av hvert undervisningssemester (jfr. §4 i forskrift for eksamener ved UiT). Begge er
veiledende og kan bli supplert av både faglærer, studenter og veileder i praksis. Antall sider
som studenten bør tilegne seg av kjerne-/anbefalt litteratur utgjør til sammen 9000 sider
løpet av studiet (3000 sider pr studieår) noe som i snitt tilsvarer 50 sider pr. studiepoeng.
Det kan være større andel litteratur tilknyttet campus undervisning og noe mindre i
praksisperiodene. Litteraturen utarbeides i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene og
gjenspeiler det faglige innhold og omfang av eksamensemnene de ulike årene. Studentene
skal her tilegne seg kunnskapsbasert litteratur innen ergoterapi og andre basisfag.
Litteraturlister som anvendes gjennom studiet utformes i henhold til Harvard/APA
metoden.
Litteraturen fordeler seg på følgende måte:
Litteratur Ergoterapi
Litteratur Felles innholdsdel
1. studieår 2500 500 2. studieår 2500 500
39
3. studieår 2900 100
Vedlegg 1
Oversikt over rammeplanens hoved- og delemner med fordeling av studiepoeng: 1 A B C
Ergoterapi - fundament og utvikling Idé-, teori og erfaringsgrunnlag Vitenskapsteori og forskningsmetode * Forskning og utvikling i ergoterapi
30 studiepoeng 15 studiepoeng 6 studiepoeng 9 studiepoeng
2 A B C D
Ergoterapi - yrkesutøvelse Helsefremmende og forbyggende arbeid Rehabiliterende arbeid Habiliterende arbeid Behandlende arbeid
75 studiepoeng 15 studiepoeng 33 studiepoeng 15 studiepoeng 12 studiepoeng
3 A B
Naturvitenskapelige og medisinske emner Anatomi og fysiologi Sykdomslære og funksjonshemning
30 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng
40
4 A B C D
Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Sosiologi og sosialantropologi Psykologi og pedagogikk * Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk * Etikk *
45 studiepoeng 9 studiepoeng 18 studiepoeng 9 studiepoeng 9 studiepoeng
Sum 180 studiepoeng
*Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene
Følgende av rammeplanens hoved- og delemner er fordelt i felles innholdsdel: 1 A B
Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk
15 studiepoeng 6 studiepoeng 9 studiepoeng
2 A B
Samfunnsfaglige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
15 studiepoeng 9 studiepoeng 6 studiepoeng
Sum 30 studiepoeng
41
Vedlegg 2
Fordeling av rammeplanens hovedemner integrert i fagplan for ergoterapeututdanningen
(merket R 1-4): Høst Vår
1.s
tud
ieå
r -
Gru
nn
lag
et f
or
men
nesk
elig
ak
tiv
itet
og
erg
ote
ra
pi
ERG-1010:
Mennesket i aktivitet, Eksamen: 20sp
R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 7sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 2sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 9 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
ERG-1020:
Kartlegging & vurdering av mennesket i aktivitet
og deltakelse, Praksis 1: 15 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 11 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 2 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2sp
ERG-1030: Helse, aktivitet og deltakelse hos barn
Praksis og Eksamen: 15 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 9 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 4 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
Felles innholdsdel; HEL-0700, Eksamen: 10 sp
2.s
tud
ieå
r -
Erg
ote
ra
pi
fag
utø
vel
se f
or
un
gd
om
, v
ok
sne
og
eld
re
ERG-2010:
Helse, aktivitet og deltakelse hos ungdom
Eksamen: 10 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 5 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 3 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
ERG-2030:
Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre
Eksamen: 12 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 6 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 4 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
ERG-2021:
Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne
Eksamen: 12 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 5 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 5 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
ERG-2041:
Arbeidsprosessen i ergoterapi. Praksis 2: 16sp
R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 2sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse. 12 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 2 sp
Felles innholdsdel, HEL 1700, Eksamen: 10 sp
3.s
tud
ieå
r -
Erg
ote
ra
pi
i sa
mfu
nn
et o
g
Fa
gfo
rdy
pn
ing
ERG-2511
Folkehelse og universell utforming. Eksamen: 10 sp
R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 3 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 3 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 1 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 3 sp
ERG-2540:
Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordypning
Eksamen: 20 sp
R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 15 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 3 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 2 sp
ERG-2521
Inkludering og deltakelse i samfunnet. Praksis 3:
20 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 14 sp
R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 1 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 5 sp
ERG-2530:
Veiledning, ledelse, forvaltning og formidling av
ergoterapeutisk virksomhet
Eksamen: 10 sp
R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 1 sp
R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 3 sp
R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske
emner: 6 sp
Felles innholdsdel, modul 3, Eksamen 10 sp er inkludert gjennom ERG 2511, ERG 2530 og ERG 2540.
Top Related