Bachelor i ergoterapi20190801150302/Fagplan Bach… · personer med rusproblemer og/eller psykiske...

Bachelor i ergoterapi

Bachelor in occupational therapy

Fagplan

180 studiepoeng/credits

Det helsevitenskapelige fakultet

Institutt for helse- og omsorgsfag

Kull 2015, Kull 2016 og Kull 2017

Sist endret

07.08.2017

2

Innhold

1 INNLEDNING .............................................................................................................. 3

1.1 Målgruppe, opptakskrav og rangering ............................................................................ 3

1.2 Grunnleggende verdier, yrkeskompetanse og yrkesfunksjon ........................................... 3

1.3 Utdanningens profil ....................................................................................................... 4

1.4 Internasjonalisering ....................................................................................................... 5

1.5 Felles innholdsdel .......................................................................................................... 5

1.6 Endringer av fagplanen: ................................................................................................. 5

2 OVERORDNEDE MÅL FOR STUDIET ............................................................................. 6

3 ORGANISERING OG STRUKTUR ................................................................................... 7

4 INNHOLD ................................................................................................................... 8

1. STUDIEÅR – Grunnlaget for menneskelig aktivitet og ergoterapi ............................................ 8

2. STUDIEÅR – Ergoterapi fagutøvelse for ungdom, voksne og eldre ........................................... 9

3. STUDIEÅR – Ergoterapi i samfunnet og fagfordypning ............................................................ 9

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER..................................................... 9

5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet ................................................................................... 9

5.2 Arbeidsformer ..............................................................................................................10

6 EKSAMEN OG VURDERING ....................................................................................... 12

6.1 Mål for vurderingen ......................................................................................................12

6.2 Skikkethetsvurdering ....................................................................................................12

6.3 Krav til studiedeltakelse ................................................................................................12

6.4 Arbeidskrav ..................................................................................................................13

6.5 Adgang til eksamen ......................................................................................................13

6.6 Vurdering av praksisstudiene ........................................................................................13

6.7 Eksamens- og praksisoversikt ........................................................................................14

1. STUDIEÅR ................................................................................................................................. 14

2. STUDIEÅR ................................................................................................................................... 15

3. STUDIEÅR ................................................................................................................................... 16

7 EMNEBESKRIVELSER ................................................................................................. 18

8 LITTERATUR ............................................................................................................. 38

3

1 INNLEDNING Fagplan for bachelorprogrammet i ergoterapi (heretter kalt ergoterapeututdanningen) er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler (http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html), rammeplan for ergoterapeututdanning (http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269372-rammeplan_for_ergoterapeut_05.pdf), kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø (https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=413874&p_dimension_id=88200) og forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø (http://uit.no/studenter/eksamen). Fagplanen er utarbeidet i henhold til retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE). Ergoterapeututdanningen er en 3-årig fulltids profesjonsutdanning på 180 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden i bachelor i ergoterapi og til å søke autorisasjon som ergoterapeut i Norge ifølge lov om helsepersonell, §§ 48 og 53 (http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html). Hovedspråket i undervisningen er norsk. Språket i faglitteratur og praksis er også engelsk, dansk og svensk.

1.1 Målgruppe, opptakskrav og rangering

Målgruppen er studiesøkere som har interesse for å arbeide med menneskers helse og

aktivitet i ulike aldre og livssituasjoner. Grunnlag for opptak til ergoterapeututdanning er

generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Ved opptak til

ergoterapeututdanningen ved UiT, er det en kvote på 80 % for søkere som kan dokumentere

nordnorsk tilhørighet. Innenfor den regionale kvoten er det en kvote på 10 % for søkere

med samisk tilhørighet. Opptaket skjer via Samordna opptak, med årlig søknadsfrist 15.04.

1.2 Grunnleggende verdier, yrkeskompetanse og yrkesfunksjon

Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom deltakelse i meningsfull aktivitet. Mottakere av ergoterapi er mennesker som på grunn av sykdom, skade, funksjonshemming og/eller helsevansker har problemer med funksjon og utførelse av hverdagsaktiviteter. Grunnleggende verdier er at: Alle mennesker er likeverdige og har grunnleggende behov for aktivitet og deltakelse. Det er en klar sammenheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet. Mennesker utvikler seg selv og sine omgivelser gjennom aktivitet. Alle mennesker har rett til helsefremmende og meningsfull aktivitet og til deltakelse i samfunnet.

Det er nettopp gjennom hverdagslige aktiviteter i hjem, utdanning, arbeid og lek at vi utvikles, bevarer helse og opprettholder livskvalitet. Aktiviteter varierer gjennom livsløpet og fra menneske til menneske bl.a. ut fra kulturtilhørighet, sosiale roller, kjønn, alder, interesser og livssituasjon. Ergoterapeuter utfører funksjonsvurdering1 av klientens aktivitetsmuligheter og aktivitetsbegrensninger. Mål og tiltak planlegges og gjennomføres i

1Funksjonsvurdering i ergoterapi innebærer kartlegging og vurdering av hvordan en person mestrer å utføre

og delta i bestemte oppgaver og situasjoner i hverdagsaktiviteter i hjem, barnehage/skole, arbeid og fritid. Det gjøres både en vurdering av personens fysiske, psykiske og sosiale evner, slik funksjonsvurdering defineres innen NAV, men også en vurdering av hvordan personen og omgivelsene samspiller og hvordan dette gjensidig påvirker personens funksjon og deltakelse. Funksjonsvurderingen tar utgangspunkt i personens aktiviteter "her og nå".

http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html


http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269372-rammeplan_for_ergoterapeut_05.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/pla/2006/0002/ddd/pdfv/269372-rammeplan_for_ergoterapeut_05.pdf

https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=413874&p_dimension_id=88200

http://uit.no/studenter/eksamen


4

nær samhandling med klienten, nærpersoner og andre tjenesteytere innen aktuelle helse- og velferdstilbud.

Sentrale oppgaver er å gjenoppbygge tapte ferdigheter og aktiviteter gjennom behandling og rehabilitering. Tilpasning til en ny livssituasjon kan fremmes gjennom for eksempel å endre aktivitetsmønster, ved å tilrettelegge fysiske og sosiale omgivelser og/eller ved bruk av tekniske hjelpemidler og annen velferdsteknologi. Aktivitetsanalyse er en sentral metode som anvendes for å vurdere hvordan aktiviteten kan graderes og tilpasses den enkelte. Videre vil også ergoterapeuten kunne utføre habiliterende, forebyggende og helsefremmende oppgaver med fokus på å bistå mennesker i alle livsaldre til å delta i og mestre viktige hverdagsaktiviteter. Veiledning og rådgiving er andre sentrale oppgaver.

Fagutøvelsen i ergoterapi skjer i tråd med kriteriene for kunnskapsbasert praksis2, hvor

kunnskap fra forskning, erfaring og klienten anvendes i en gitt situasjon for å gi best mulige

ergoterapitilbud. Ergoterapi krever inngående kunnskap om menneskets kropp og funksjon

og hvordan sosiale, fysiske, kulturelle og samfunnsmessige omgivelser kan fremme og

hemme aktivitet. Kompetanse innen pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og kulturell

kompetanse er grunnleggende forutsetninger for utøvelsen av ergoterapi.

Kunnskapsområder i studiet er ergoterapi, aktivitetsvitenskap, medisin og helsefag,

naturvitenskap og samfunnsvitenskap.

Ergoterapeuter jobber på alle nivå innenfor helse- og velferdstjenestene; med

enkeltklienter, med grupper og på systemnivå innen flere områder: helsefremmende,

forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. Ergoterapeuter jobber

med ulike klientgrupper i ulike aldre innen kommunehelsetjenesten og

spesialisthelsetjenesten (sykehus/institusjoner m.m.). Ergoterapeuter jobber også innen

ulike offentlige og private tjenester som barnehage, skole/utdanning, NAV inkl.

hjelpemiddelsentralene, opptreningsinstitusjoner, bedriftshelsetjeneste,

brukerorganisasjoner m.fl.

1.3 Utdanningens profil

Utdanningen har fokus på ergoterapi som en naturlig del av den tverrfaglige kompetanse

som kommunene og spesialisthelsetjenesten skal tilby for å sikre at innbyggerne mottar

forsvarlige og gode helse- og velferdstjenester som for eksempel utreding, behandling,

rehabilitering, habilitering og helsetjenester i hjem og institusjon. Videre vektlegges også

ergoterapikompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid (Jfr. helse- og

omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, begge av 24.06.11).

Strukturen i utdanningsløpet følger et livsløpsperspektiv; barns, ungdoms, voksnes og

eldres helse og deltakelse i aktivitet. Ergoterapeututdanningen utdanner ergoterapeuter

som spesielt kan møte Nord-Norges behov for helse- og velferdstjenester i nåtid og nær

framtid. Kunnskap om nordområdenes befolkningsmessige, helsemessige og kulturelle

forhold vektlegges.

I utdanningstilbudet er det særlig fokus på kunnskap om grupper av mennesker som står i

fare for passivisering og utestenging fra aktivitetsdeltakelse. Disse gruppene kan være eldre,

2 Kunnskapsbasert praksis (KBP) innebærer at helsepersonell tar faglige beslutninger basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og klientens ønsker og behov i en gitt situasjon (http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/).

http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/

5

personer med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, kronisk syke, funksjonshemmede og

personer med livsstilsproblemer3 eller som tilhører en samfunnsmessig minoritetsgruppe4.

Videre fokuseres på samhandling, kunnskapsbasert ergoterapi, nærhet til praksis og på

kreativ og fleksibel utøvelse av ergoterapi.

Ergoterapeutstudentenes identitet og kompetanse skal styrkes og utvikles i

tverrprofesjonelt samarbeid. Studentene skal gjøres i stand til å sikre kvalitet på

helsetjenestene som gis til pasientene gjennom ledelse, faglig utvikling og

kompetanseheving. Undervisnings- og veiledningskompetanse vektlegges gjennom hele

studiet.

1.4 Internasjonalisering

Det er lagt til rette for at studentene kan gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet i

andre og tredje studieår. Institutt for helse- og omsorgsfag har inngått avtaler om

studentutveksling knyttet til institusjonsnettverk i Norden (Nordplus) og Europa

(Erasmus). Det er også mulig å gjennomføre utvekslingsopphold utenom Europa gjennom

bilaterale avtaler som praksisutveksling til Zambia.

1.5 Felles innholdsdel

I rammeplanene for helse – og sosialfagutdanningene er det etablert en felles innholdsdel

som utgjør 30 studiepoeng. Hensikten er å stimulere til mer samordnet undervisning i felles

fagstoff og trening i tverrprofesjonell samarbeidslæring som er nødvendig for å møte

befolkningens og helse- og velferdssektorens sammensatte utfordringer. Ved det

helsevitenskapelige fakultet, arrangeres felles undervisning for helsefagene; bioingeniør,

ergoterapi, fysioterapi, radiografi, sykepleie og tannpleie, sammen med farmasi, medisin,

odontologi og psykologi.

1.6 Endringer av fagplanen:

For å ivareta kontinuerlig utvikling av studiekvaliteten, kan det bli gjort justeringer i

fagplanen. Det kan omhandle justeringer i undervisnings-, lærings- og arbeidsformer,

arbeidskrav og eksamensform uten at det vil medføre innskrenkinger av rettigheter for

studentene. Gjeldende fagplan er den som ved oppstart av et nytt studieår ligger på UiT´s

nettside. Endringer bekjentgjøres i Fronter, som er læringsplattformen som

ergoterapeututdanningen benytter.

Underveis i studieforløpet vil det henvises til emneveiledninger som utdyper

læringsaktivitetene innenfor hvert emne. Veiledningene gjøres tilgjengelig i Fronter ved

oppstart av nytt emne.

3 Livsstilsproblemer eller livsstilsvansker påvirker helse og livskvalitet og oppstår på grunnlag av sosialt levesett, døgnrytme, stresshåndtering, kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet, bruk av rusmidler m.m 4 For eksempel etniske, kulturelle, språklige, religiøse og andre minoritetsgrupper som står i fare for ekskludering i samfunnet.

6

2 OVERORDNEDE MÅL FOR STUDIET

Ergoterapeututdanning i Norge utdanner ergoterapeuter som ved fullført studium

kvalifiserer for autorisasjon som ergoterapeut. Fem norske ergoterapeututdanningene er

kommet til enighet om at alle ergoterapeuter utdannet i Norge skal ha samme

kjernekompetanse. Dette innebærer at studentene etter fullført bachelorprogram i

ergoterapi innehar følgende kjernekompetanse som sikrer at de kan:

bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltakelse gjennom

tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter

arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re-/habiliterende

virksomhet

resonnere profesjonelt, samhandle med klienter og deres nærpersoner og

samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt

dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringer i et samfunn i endring

og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging

anvende aktivitetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse

og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser

benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering

formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi

arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang

læring

Studentens kjernekompetanse er ved UiT definert som ergoterapispesifikk kompetanse og

generell kompetanse og er formulert med utgangspunkt i nasjonalt

kvalifikasjonsrammeverk:

ERGOTERAPISPESIFIKK KOMPETANSE

Kandidaten kan: diskutere hvordan sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser

påvirker helse og livskvalitet gjennom livsløpet (kunnskap).

analysere og anvende teori, modeller og forskning om aktivitet og deltakelse

sammen med oppdatert kunnskap fra aktivitetsvitenskap, helsevitenskap,

naturvitenskap, humanisme, samfunnsvitenskap og teknologi i utøvelse av

ergoterapi (kunnskap og ferdighet).

anvende kunnskap systematisk om ergoterapiens rolle og funksjon innen

helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og

rådgivende virksomhet (kunnskap).

forklare ergoterapifagets særtrekk, historie, utvikling og plass i samfunnet

(kunnskap).

resonnere klinisk og anvende ergoterapeutisk arbeidsprosess i kartlegging og

funksjonsvurdering, definere og prioritere mål, planlegge, gjennomføre og evaluere

tiltak sammen med klienter, nærpersoner og samarbeidspartnere (ferdighet).

initiere og ta ansvar for samordning av helse- og velferdstjenester for å fremme

klientens rett til deltakelse i hverdagsaktiviteter og samfunnsliv og aktivt bidra i

tverrprofesjonell samhandling rundt klienten (ferdighet).

7

anvende problemløsning i ulike samhandlingsrelasjoner basert på evne til

kreativitet, fleksibilitet og systematisk arbeid (ferdighet).

GENERELL KOMPETANSE.

Kandidaten kan: reflektere over og identifisere egne lærebehov og søke kunnskap for å kvalitetssikre og

utvikle egen fagkompetanse.

diskutere behov for forskning og utvikling av ergoterapifaget og bidra til utvikling av

kunnskap, særlig med hensyn til lokale helsemessige og sosiale forhold som utfordrer

aktivitetsdeltakelse for befolkningen generelt og risikogrupper spesielt.

vise empati og utøver etisk forsvarlig praksis i møte med klienter, nærpersoner, kolleger

og andre samarbeidspartnere og respekterer forskjellighet samt klientens og andre

profesjoners kunnskap og autonomi.

vise seg skikket i fagutøvelsen gjennom profesjonell atferd som følger yrkesetiske

retningslinjer, ergoterapeutenes samfunnskontrakt, lokale, nasjonale og internasjonale

retningslinjer og lovverk for helse- og velferdstjenestene.

anvende IKT i klinisk virksomhet og i søk og formidling av informasjon.

dokumentere, kvalitetssikre, evaluere og formidle egen faglig virksomhet.

3 ORGANISERING OG STRUKTUR

Ergoterapeututdanningen er organisert som et fulltidsstudium over 3 år med en uttelling på

60 studiepoeng pr. år, til sammen 180 studiepoeng. 30 studiepoeng knyttes til

fellesundervisning. Hvert studieår er på 40 uker og har en samlet arbeidsinnsats på

minimum 1600 timer. Dette utgjør 40 timer pr uke, noe som gir en uttelling på 1,5

studiepoeng. Arbeidsinnsatsen defineres som de studiearbeidstimer studenten investerer i

studiene i timeplanfestet undervisning, praksis, selvstudier og eksamen.

Studiet veksler mellom teori og praksis og hvert studieår deles inn i emner som viser hva

som vektlegges på hvert enkelt trinn i studiet. Innholdet i de ulike emnene bygger på

tidligere emner, slik at studentene i hvert emne må integrere kunnskap fra foregående

emner.

Høst Vår

1.s

tud

ieår

- G

run

nla

get

for

me

nn

esk

elig

ak

tiv

itet

og

erg

ote

rap

i

ERG-1010:

Mennesket i aktivitet

Eksamen: 20 sp

ERG-1020:

Vurdering av mennesket i aktivitet og

deltakelse

Praksis 1: 15 sp

ERG-1030:

Helse, aktivitet og deltakelse hos barn

Praksis og eksamen: 15sp

Felles innholdsdel */ HEL-0700: Eksamen: 10 sp

8

2.s

tud

ieår

- E

rgo

tera

pi

fagu

tøv

else

fo

r u

ng

do

m,

vo

ksn

e o

g el

dre

ERG-2010:

Helse, aktivitet og deltakelse hos ungdom

Eksamen: 10 sp

ERG-2030:

Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre

Eksamen: 12 sp

ERG-2021:

Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne

Eksamen: 12 sp

ERG-2041:

Arbeidsprosessen i ergoterapi

Praksis 2: 16 sp

Felles innholdsdel */HEL-1700 Etikk, vitenskapsteori og forskningsmetode: Eksamen: 10 sp

3.s

tud

ieår

- E

rgo

tera

pi

i sam

fun

net

og

Fag

ford

yp

nin

g

ERG-2511*

Folkehelse og universell utforming

Eksamen: 10 sp

ERG-2540*

Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordypning

Eksamen: 20 sp

ERG-2521*

Inkludering og deltakelse i samfunnet,

Praksis 3: 20 sp

ERG-2530*

Veiledning, ledelse, forvaltning og formidling

av ergoterapeutisk virksomhet

Eksamen: 10 sp

Felles innholdsdel modul 3: Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 2 sp.

Åtte sp er integrert gjennom hele 3. studieår*. Eksamen er inkludert i ERG-2511, 2540 og 2530.

*Jfr. Rammeplan og fellesemner

Rammeplanen for ergoterapeututdanning fastsetter utdanningens innhold i hovedemner,

delemner og fag. Se vedlegg 1 for oversikt over rammeplanens emner og vedlegg 2 for

hvordan disse emnene er fordelt i ergoterapeututdanningen. For øvrig vil

emnebeskrivelsene i kapittel 7 gi en mer inngående beskrivelse av hvert emne i studiet.

4 INNHOLD

Hvert eksamensemne og hvert studieår bygger på de foregående og studentene

videreutvikler den kompetanse de har opparbeidet seg i de foregående emner og studieår.

1. STUDIEÅR – Grunnlaget for menneskelig aktivitet og ergoterapi

I første semester introduseres studentene til ergoterapifagets perspektiv på hvordan helse,

alder, sykdom og/eller funksjonshemming innvirker på menneskets deltakelse i

hverdagsaktiviteter og samfunnsliv. Aktivitetsdeltakelse og brukermedvirkning er

rettigheter som belyses sammen med kjernekunnskap i ergoterapifaget som

aktivitetsbegrepet, ulike aktivitetsteorier, aktivitetshistorie og aktivitetsanalyse. Kunnskap

vektlegges om menneskekroppens anatomi og fysiologi og hvordan mennesket utvikler seg

gjennom livsløpet. En tidlige introduksjonspraksis gir studentene mulighet til å observere

og intervjue ergoterapeuter om ergoterapeutrollen og yrkesetikk.

Andre semester starter med praksis hvor studentene veiledes av ergoterapeut i å kartlegge

og vurdere mennesker i aktivitet. Gjennom erfaringslæring utforskes ergoterapikunnskap

og ergoterapeutens rolle. Semesteret omhandler også kunnskap om barns utvikling.

Ergoterapi knyttes til deres rettigheter og tilrettelegging for deltakelse i aktivitet med

9

primærfamilie og venner, i ulike arena som hjem, nærmiljø, barnehage og skole. Studentene

får opplæring i ulike pedagogiske virkemidler som er aktuelle for egen studiesituasjon og for

framtidig utøvelse av ergoterapiyrket.

2. STUDIEÅR – Ergoterapi fagutøvelse for ungdom, voksne og eldre

Ergoterapi og relatert kunnskap om mennesker som har helse- og aktivitetsutfordringer i

ungdomstid, voksenliv og eldre år vektlegges gjennom andre studieår. Både individuelle og

gruppebaserte tilbud utforskes. Kreativitet, relasjonell og terapeutisk kompetanse står

sentralt. Fokus er på psykisk og somatisk helse, relevante samfunns- og tjenestetilbud for de

aktuelle klientgruppene, samt det lovgrunnlag som styrer disse tilbudene. Ergoterapeutens

rolle, arbeidsoppgaver og kunnskap innen ergonomi og arbeidshelse tilegnes og utprøves

gjennom praksis. Gjennom praksis i fjerde semester anvender studentene arbeidsprosessen

i ergoterapi for kunnskapsinnhenting og med bruk av ulike redskaper og metoder

kartlegging, behandling, habilitering, rehabilitering og tilrettelegging for ungdom, voksne og

eldre. Studentene trener på skriftlig og muntlig dokumentasjon av eget arbeid, egen

kompetanse og formidling av faglige tema.

3. STUDIEÅR – Ergoterapi i samfunnet og fagfordypning

Læring gjennom femte semester knyttes til helsefremmende og forebyggende arbeid,

lovgrunnlaget for dette og hvordan det er organisert og iverksatt i samfunnet.

Ergoterapeutens kunnskap, rolle og arbeidsoppgaver granskes og drøftes sammen med

kunnskap om universell utforming, helsefremmende og forebyggende arbeid. Gjennom

praksis utformes ergoterapitilbud også til grupper som har eller står i fare for redusert

deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller samfunnsliv.

Bacheloroppgaven i siste semester gir faglig fordypning i et avgrenset tema innen

ergoterapi. Her granskes, anvendes og dokumenteres teori, forskning og metoder fra

ergoterapi/ aktivitetsvitenskap, vitenskapsteori/-metode og evt. andre fag. Siste emne i

studiet handler om administrasjon, ledelse og utvikling av eget og andres arbeid.

Forvaltning, saksbehandling og koordinering i ulike tjenestetilbud utforskes. Ulike

pedagogiske tilnærminger og didaktiske redskap til bruk i undervisning i framtidig

ergoterapivirksomhet vektlegges og oppøving av veilederkompetanse gjennom veiledning

av første års studenter i praksis.

5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER

Ergoterapeututdanningen legger til rette for at arbeids- og studieformene skal være mest

mulig i samsvar med kunnskapsbasert ergoterapipraksis hvor både kunnskap fra

forskning/teori, erfaring/praksis, situasjon/rammevilkår og klientens perspektiv

vektlegges. Ut fra dette er praktisk, teoretisk og relasjonell kompetanse en forutsetning for å

arbeide som ergoterapeut i konkrete samhandlingssituasjoner med andre mennesker.

For å utvikle studentenes terapeutiske kompetanse og oppøve deres ferdigheter i

ergoterapi, har utdanningen valgt å anvende varierte undervisnings- lærings- og

arbeidsformer i studiet.

5.1 Erfaringslæring og praksisnærhet

10

Læringssituasjonene tilrettelegges for å fremme forståelse av sammenheng mellom

teoretisk kunnskap og praktisk handling. Praksis- og erfarings basert læring gir dypere

læring og vektlegges gjennom studiet. Ny kunnskap huskes og læres lettere når den settes i

en meningsfull sammenheng. Derfor er problembasert læring (PBL) og casebasert læring

(CBL) valgt som pedagogisk plattform i studiet. PBL er utgangspunkt for organisering og

gjennomføring av undervisningen med problemløsende, varierte og studentaktive

arbeidsformer. Et case er et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger knyttet

til utfordringer de møter i praksis. Relatert kunnskap fra fag som psykologi, medisin,

sosiologi integreres med ergoterapeutisk fagkunnskap og utøvelse. Dette krever innhenting

av ulike former for teoretisk kunnskap, praktiske- og samhandlings ferdigheter og innsikt i

etiske utfordringer.

5.2 Arbeidsformer

Aktuelle undervisningsformer er: basisgruppearbeid, forelesning, ferdighetstrening,

seminar, nettbasert undervisning, skriftlige oppgaver, praksisstudier og selvstudier.

Studentene får individuell og gruppevis veiledning underveis i studiet.

Arbeid i basisgruppene brukes for å bearbeide teoretisk- og erfaringsbasert kunnskap, samt

utvikle relasjons- og samhandlingskompetanse. Studentene tar ansvar for egen og gruppens

læring noe som innebærer å formulere læringsbehov og evaluere læringsutbytte. Gruppene

jobber sammen over tid for å utvikle effektive lærings- og gruppeprosesser. Basisgruppene

består normalt av 6-8 studenter som oftest med veiledning av lærer.

Forelesninger gir introduksjon, oversikt og sammenfatning av oppdatert kunnskap innen

relevante fag- eller virksomhetsfelt. Hensikten er å stimulere og veilede studentenes til egen

kunnskapsinnhenting.

Ferdighetstrening gir studentene mulighet til å integrere teori og praksis gjennom praktisk

trening i kartlegging, vurdering, planlegging og iverksetting av behandlende, re-

/habiliterende og forebyggende tiltak på klienter og på hverandre. Studentene skal også

oppleve å bli observert, undersøkt, vurdert, instruert, guidet og bli tatt på av andre.

Studentene skal selv undervise, instruere og veilede andre studenter. Målet er å oppøve

grunnleggende ergoterapeutiske ferdigheter og reflektere over relasjonelle og etiske

utfordringer som de vil møte i praksis med klienter. Ferdighetstrening utgjør 23

studiepoeng5 som er fordelt i de ulike emnene.

Seminarer gir studentene erfaring med å formidle og diskutere faglige emner både skriftlig

og muntlig. De oppøver evnen til å vurdere eget og hverandres arbeid og skal gjennom

deltakelse i seminarer diskutere, reflektere over og utvikle egen kunnskap. Nettstøttede arbeidsformer /IKT basert undervisning formidles gjennom UiT s

læringsplattformer som gir viktig informasjon om ulike emner samt en ressursbank med

videoanalyser som visualiserer ergoterapipraksis, ergoterapifaglig tenkning og klinisk

5 I henhold til rammeplanen skal ferdighetstrening utgjøre 15-30 studiepoeng. Praksisstudier og

ferdighetstrening skal til sammen utgjøre 75 studiepoeng.

11

resonnering. Innholdet i databasen er utgangspunkt for ulike læringssituasjoner og

bearbeiding av praksisnære problemstillinger.

Skriftlige arbeider har ulik form med refleksjonsnotater, skriftlige oppgaver, case- og

pasientrapporter. Gjennom skriftlig dokumentasjon og formidling av eget arbeid får

studentene anledning til å bearbeide både praktiske erfaringer og teoretisk

kunnskapsinnhenting. Skriftlige arbeider utarbeides både individuelle og i gruppe, samt

med og uten veiledning fra lærer. Bacheloroppgaven som gjennomføres i siste studieår gir studentene erfaring med å

planlegge, gjennomføre og utarbeide rapport for et faglig prosjekt i tråd med vitenskapelig

tenkning. Utgangspunktet for oppgaven er en selvvalgt problemstilling relatert til

ergoterapeutisk praksis. Praksisstudier er en viktig arena for å praktisere og lære yrkesutøvelsen gjennom erfaring

knyttet til arbeid med klienter og andre former for ergoterapeutisk virksomhet.

Praksisstudier skal i hovedsak omfatte aktivt pasient-/klientrettet arbeid og skal veiledes av

kompetent og autorisert ergoterapeut. Unntaksvis kan praksis i 3. studieår veiledes av

annen fagperson med spesiell oppfølging av faglærer.

Praksisstudiene foregår i kommunene, helseforetakene og i den privat helse- og

velferdstjeneste i Nord-Norge. Praksisstudiene knyttes til studier inne på universitetet

gjennom praksisprotokoll og arbeidskrav, og gjennom kontakt mellom utdanningens lærere

og student/veileder i praksis.

En praksisprotokoll er en avtale mellom student, praksissted/-veileder og

ergoterapeututdanningen som styrer innhold og læring i praksis. Den inneholder

læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og arbeidsoppgaver som studenten skal utføre med

tilhørende retningslinjer der gjennomføring og vurdering beskrives. Nærmere retningslinjer

for den enkelte praksis finnes på Fronter og i praksisprotokoll. Det er utarbeidet

retningslinjer med mulighet til å søke individuell tilrettelagt praksisplass og spesifikke

merutgifter i forbindelse med praksis som dekkes av UiT etter de til enhver tid gjeldende

retningslinjer. Studentene må påregne at minst en av praksisperiodene finner sted utenfor

Tromsø. Det er også mulig å avvikle noen av praksisperiodene i utlandet i henhold til de

avtaler utdanningen har.

Praksisstudiene utgjør til sammen 55 studiepoeng. Det gjennomføres tre lengre emner med

sammenhengende praksisperioder, samt kortere praksisperioder som er integrert i enkelt

emner.

1. studieår

ERG-1010: Mennesket i aktivitet 1 studiepoeng / 3 dager

ERG-1020: Vurdering av mennesket i

aktivitet og deltakelse

15 studiepoeng / 10 uker inkludert for- og

etterarbeid

ERG-1030: Helse, aktivitet og deltakelse hos

barn


etterarbeid

12

2. studieår

ERG-2041: Arbeidsprosessen i ergoterapi 16 studiepoeng / 11 uker inkludert for- og

etterarbeid

3. studieår

ERG-2521: Inkludering og deltakelse i

samfunnet


etterarbeid

Selvstudium muliggjør selvstendig arbeid med praktisk øving og lesing av kjerne- og

anbefalt litteratur. All kjernelitteraturen vil ikke gjennomgås i undervisningen slik at deler

må leses på egenhånd. Omfattende egentrening er en forutsetning for å dybdelæring og

oppnåelse av forventet læringsutbytte.

6 EKSAMEN OG VURDERING

6.1 Mål for vurderingen

Vurderingsordningene skal sikre at studenten har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner

for yrkesutøvelse og gi grunnlag for autorisasjon som ergoterapeut. Underveis i studiet skal

ulike vurderingsordninger bidra til at studentene deltar aktivt i vurdering av egen og

medstudenters læreprosess og studiesituasjon, og gjennom det oppøve sin vurderingsevne

med sikte på fremtidig arbeid. Gjennom vurderingsordningene skal studentene

dokumentere at den kompetanse de har tilegnet seg holder et tilfredsstillende faglig nivå, at

de har nådd forventet læringsutbytte, og bli stimulert til best mulig læring videre i studiet.

6.2 Skikkethetsvurdering

Oppnådd bachelorgrad i ergoterapi forutsetter at studenten er vurdert som skikket for

ergoterapiyrket. Det foregår derfor en løpende skikkethetsvurdering av studentene

gjennom hele studiet. Vurderingen inngår i helhetsvurderingen av om studentene har

faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Dersom det er tvil om

en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.

Skikkethetsvurdering er regulert i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

(Studenter som ikke er skikket for yrket kan utestenges fra studiet.

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

6.3 Krav til studiedeltakelse

Krav om studiedeltakelse i obligatorisk undervisning ved UiT og i praksisstudier, er

begrunnet i at kunnskapen som formidles og tilegnes i disse studieaktivitetene ikke er mulig

å tilegne seg uten å være deltakende tilstede.

Undervisning ved UiT stiller krav om minimum 80 % studiedeltakelse i obligatorisk

undervisning inne på universitetet for å få framstille seg til eksamen i emnet. Obligatorisk

http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

13

undervisning er: Introduksjon til emne, studiediskusjon, ferdighetstrening, basisgrupper og

seminarer. Studentene skal selv ved oppmøte dokumentere tilstedeværelse på de

obligatoriske undervisningsaktivitetene. Fravær regnes av samlet obligatorisk

tilstedeværelse innen et eksamensemne. Ved fravær har studenten ikke krav på særskilt

tilrettelagte opplegg, og må selv tilegne seg den kompetansen som er beskrevet i

læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten skal utarbeide en plan for hvordan læringsutbyttet

skal oppnås. Planen og gjennomføringen av den skal godkjennes av utdanningen. Fravær

over 20 % medfører endret studieprogresjon.

Praksisstudier (ekstern praksis) stiller krav om minimum 80 % obligatorisk

studiedeltakelse for å bestå praksis. Fravær på inntil 20 % kan godkjennes etter vurdering

av veileder/faglærer i det enkelte tilfelle dersom studenten har vist god progresjon i

praksisstudiene, har oppfylt læringsutbyttebeskrivelsene, har fulgt praksisprotokollen og

for øvrig har vist aktiv studiedeltakelse. Studenten plikter å melde alt fravær til

praksisstedet snarest mulig og helst før fraværet tar til. Fravær over 20% gir ikke grunnlag

for vurdering i praksis og medfører endret studieprogresjon. Studenten har rett til 2 forsøk

på praksis. Fravær over 20 % som dokumenteres med legeerklæring regnes ikke som et

forsøk på praksis. Udokumentert fravær over 20 % regnes som et forsøk på praksis.

I praksis følger studentene ordinær arbeidstid for arbeidstakere med 5 dagers (35,5-37,5

timer) arbeidsuke i gjennomsnitt. Det skal legges til rette for 1,5 timer selvstudier pr. dag på

praksisstedet. Tiden for selvstudier kan organiseres på en annen måte dersom det er mere

hensiktsmessig utfra praksisveileder og praksisstedets behov.

6.4 Arbeidskrav

For å kunne følge normal studieprogresjon må studentene oppfylle bestemte arbeidskrav

som er beskrevet i emnebeskrivelsene. Arbeidskrav, eksamener og praksisstudier må

gjennomføres og godkjennes/bestås i den rekkefølge som framgår av fagplanen. Spesielt

gjelder at studentene må ha bestått eksamensemner og praksis i foregående studieår, for å

kunne starte praksisstudier i andre og tredje studieår. Arbeidskrav vurderes til

godkjent/ikke godkjent av faglærer. Hver student har rett til 3 forsøk for å få

arbeidskravene godkjent uten at det skal få konsekvenser for studieprogresjon. Andre og

tredje forsøk kan gjennomføres forskjellig fra første forsøk. Formen fastsettes av faglærer.

Det framgår i emnebeskrivelsene hvilke arbeidskrav som skal gjennomføres underveis i

emnet.

6.5 Adgang til eksamen

For å kunne framstille seg til eksamen eller få bestått praksis i de enkelte eksamensemner

må kravet om min 80 % studiedeltakelse i obligatorisk undervisning være oppfylt (jfr pkt

6.3). Videre må praksisstudier og spesifikke arbeidskrav i eksamensemnet være levert,

bestått eller godkjent og alle forutgående eksamener innen ergoterapi være godkjent slik

det er konkretisert i kapittel 7.

6.6 Vurdering av praksisstudiene

14

De lange veiledede praksisperiodene inngår i emner som gir uttelling i form av studiepoeng

på lik linje med eksamensemner. Praksisstudier vurderes til bestått / ikke bestått.

Studentene må gjennomføre praksis til planlagt tid for å kunne følge normal

studieprogresjon. Vurdering av studentens innsats og læringsprosess i praksisperiodene

gjøres på grunnlag av studentens opptreden på praksisstedet og kvaliteten av det arbeidet

studenten gjør i forhold til pasient/klient, deres pårørende og andre samarbeidspartnere.

Studentene skal i praksis gjennomføre aktiviteter, oppgaver og arbeidskrav som er nærmere

beskrevet i praksisprotokollen for den enkelte praksis. Praksisprotokollen inngår i

evalueringsgrunnlaget for studentens innsats i praksis. Praksisveileder er ansvarlig for

vurdering i dialog med studenten og i samråd med faglærer. Faglærer og praksisveileder har

i fellesskap ansvar for endelig vurdering av om studenten består praksis eller ikke.

I alle praksisperioder vurderes studenten med utgangspunkt i:

• Praksisprotokoll for den enkelte praksisperiode

• Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisemnet

• UiTs retningslinjer for skikkethetsvurdering

Vurdering i praksis gjøres kontinuerlig i det daglige arbeidet gjennom at studenten får

veiledning på sitt arbeid. To ganger i løpet av praksis skal praksisveileder gjøre en

formalisert vurdering av om studentens arbeid og innsats kan oppfylle kriteriene for bestått

praksis. Midtevaluering og sluttevaluering dokumenteres på eget skjema fra universitetet. Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode, få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Dersom studenten viser handling/atferd i slutten av praksisperioden som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt. Dersom slik melding kommer etter vurdering halvveis i praksis, følges prosedyre beskrevet i praksisprotokollen.

Ved slutten av praksis skal praksisveileder konkludere sin vurdering med en innstilling om

bestått/ikke bestått praksisperiode. Faglærer og praksisveileder gjør sammen endelig

vedtak om bestått eller ikke bestått praksis.

6.7 Eksamens- og praksisoversikt

Nærmere beskrivelse av eksamener med beskrivelse av eksamensform, forventet

læringsutbytte eksamen skal måle og vurderingskriterier for den enkelte eksamen, finnes i

emnebeskrivelsen for eksamensemnet. For øvrig vises til Forskrift for eksamener ved UiT.

1. STUDIEÅR

HEL-0700 Fellesundervisning 10 Studiepoeng

Innhold Se emnebeskrivelse på nett

Eksamensform Ind. skriftlig hjemmeeksamen, ca 2000

ord

15

Tidspunkt 1. semester

ERG-1010 Mennesket i aktivitet 20 Studiepoeng

Innhold

Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 2000 ord pluss skriftlig

skoleeksamen(test)

Vurderingsuttrykk Karakter A-F

Tidspunkt November-desember 1. Semester

ERG-1020 Vurdering av mennesket i aktivitet og

deltakelse – Praksis 1

15 studiepoeng

Innhold

Eksamensform Praksisstudier med for og etterarbeid

Vurderingsuttrykk Bestått/ikke bestått

Tidspunkt Januar – Mars 2. Semester

ERG-1030 Helse, aktivitet og deltakelse hos barn 15 studiepoeng

Innhold

Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen; skriftlig oppgave ca. 2400 ord

og refleksjonsnotat ca. 400 ord.


Tidspunkt 2,5 dager i juni

2. STUDIEÅR

Hel 1700 Fellesundervisning 10 studiepoeng

Innhold Se emnebeskrivelse på nett

Eksamensform Individuell skriftlig hjemme eksamen

Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått

Tidspunkt 3. og 4. semester

ERG-2010 Helse, aktivitet og deltakelse hos

ungdom

10 studiepoeng

Innhold

Eksamensform Individuell muntlig eksamen


Tidspunkt Oktober 3. semester

ERG-2021 Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne 12 studiepoeng

Innhold

Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe, ca. 2000 ord



ERG-2030 Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre 12 studiepoeng

Innhold

Eksamensform Individuell skriftlig hjemmeeksamen, ca. 2000 ord


Tidspunkt 4.semester, januar-mars

ERG-2041 Arbeidsprosessen i ergoterapi – Praksis

2

16 studiepoeng

16

Innhold

Eksamensform Praksisstudier med for og etterarbeid.

Vurderingsuttrykk Bestått / ikke bestått.

Tidspunkt 4. semester, del 1 januar, del 2 mars -

juni

3. STUDIEÅR

Felles innholdsdel, modul 3 Fellesundervisning 10 studiepoeng

Innhold Se emnebeskrivelse felles innholdsdel

– læringsutbytte inkluderes gjennom

alle emner i 3.studieår

Eksamensform Inkluderes i ERG-2511, 2521, 2540 og 2530

Vurderingsuttrykk Som ERG-2511, 2521, 2540 og 2530

Tidspunkt 5 og 6. semester

ERG- 2511 Folkehelse og universell utforming 10 studiepoeng inkl.

felles innholdsdel

Innhold

Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (1-2 studenter) ca 2000 ord.



ERG-2521 Inkludering og deltakelse i samfunnet –

Praksis 3

20 studiepoeng inkl.

felles innholdsdel

Innhold

Eksamensform Praksisstudier med for- og etterarbeid


Tidspunkt Oktober – desember 5. semester

ERG-2540 Bacheloroppgave i ergoterapi –

Fagfordypning

20 studiepoeng inkl.

felles innholdsdel

Innhold

Eksamensform Skriftlig hjemmeeksamen (bacheloroppgave) individuelt eller

gruppe (1-3 studenter) med tilhørende individuell muntlig

eksamen. Bacheloroppgaven kan være en monografi på inntil 12000

ord eller manuskript til fagartikkel på inntil 4000 ord med en

utdypende fagtekst på 2000 ord. Samme størrelse individuelt eller i

gruppe.

Vurderingsuttrykk Karakter A-F.

Skriftlig hjemmeeksamen må være bestått (karakter E eller bedre)

før studenten kan framstille seg til muntlig eksamen. Endelig

karakter fastsettes etter muntlig eksamen.


17

ERG-2530 Veiledning, ledelse, forvaltning og

formidling av ergoterapeutisk

virksomhet

10 studiepoeng inkludert

felles innholdsdel

Innhold

Eksamensform Muntlig eksamen i gruppe



Karaktersystem/vurderingsuttrykk Ved vurdering av eksamen benyttes i hovedsak karakterskala med fem trinn fra A til E for

bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Ved noen eksamener benyttes

karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått. Ved praksisstudier benyttes bestått/ikke bestått.

Ved vurdering av arbeidskrav som ikke legges i eksamensmappe benyttes godkjent/ikke

godkjent som vurderingsuttrykk.

Kontinuasjon Ved ikke bestått eksamen gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Ved ikke bestått

praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis på samme nivå, dvs. et år

senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten inndras. Jfr. §§ 22 & 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø:

https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018

Beskrivelse av vurderingskriterier for bokstavkarakterer - A-F:

Symbol Betegnelse Beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Kandidaten presenterer, analyserer og anvender kunnskaper på en presis og

utmerket måte i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle

helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig- etiske fordringer blir ivaretatt på en

særdeles betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient.

Kandidaten viser selvstendig og kritisk forståelse for faget og dets

ansvarsområde.

B Meget god Kandidaten viser meget gode kunnskaper og vurderer og anvender disse

forsvarlig og konsistent i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i

generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer blir

ivaretatt på en betryggende og inkluderende måte for bruker/klient/pasient.

Kandidaten viser kritisk forståelse for faget og dets ansvarsområde.

C God Kandidaten viser gode kunnskaper og kan anvende disse forsvarlig i gitte

bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og sosialfaglige

spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for, og viser noe innsikt i faglig-etiske

fordringer overfor bruker/klient/ pasient. Kandidaten viser forståelse for

viktige elementer i faget og dets ansvarsområde.

D Brukbar Kandidaten viser begrensede kunnskaper og kan til en viss grad anvende

kunnskaper forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i

generelle helse- og sosialfaglige spørsmål. Kandidaten kan gjøre rede for noen


18

sentrale faglig-etiske fordringer, men viser mangler i etisk refleksjon.

Kandidaten viser delvis forståelse for faget og dets ansvarsområde.

E Tilstrekkelig Kandidaten viser noe kunnskaper og kan i begrenset grad anvende disse

forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og

sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer kan gjengis, men uten

selvstendig vurdering. Kandidaten viser begrenset forståelse for faget og dets

ansvarsområde.

F Ikke bestått Kandidaten viser svært begrensede kunnskaper og kan ikke anvende disse

forsvarlig i gitte bruker-, klient- og pasientsituasjoner og i generelle helse- og

sosialfaglige spørsmål. Faglig-etiske fordringer anvendes ikke. Kandidaten

mangler forståelse for faget og dets ansvarsområde.

I sensorveiledningen for den enkelte eksamen og praksisperiode skal beskrivelsen av

vurderingskriteriene utdypes og presiseres nærmere.

Beskrivelse av vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke bestått i praksis I forbindelse med vurdering av praksisstudier, er bestått å forstå som uttrykk for

tilfredsstillelse av krav og målsetting knyttet til den enkelte praksisperiode. Karakteren

bestått gis på bakgrunn av at studenten har nådd læringsutbyttebeskrivelsene, oppfylt

aktivitetene og oppgavene i praksisprotokollen og en generell vurdering av studentens

ergoterapifaglige kompetanse i den enkelte praksisperiode. Nivået skal minimum reflektere

nivået beskrevet for symbol C- God, i vurderingskriterier for bokstavkarakterer A–F.

Videre er studenten vurdert skikket for yrket (jfr. Skikkethetsvurdering i høyere utdanning


7 EMNEBESKRIVELSER

Hver emne har læringsutbyttebeskrivelser (LUB) som er generelle, kunnskapsbaserte og

knyttet til ferdigheter som viser den læring studenten skal ha tilegnet seg etter emnet er

avsluttet.

1. semester - høst

ERG-1010. Mennesket i aktivitet

Mennesket i aktivitet

Human Occupation

Omfang: 20 studiepoeng inkl. 3 dager praksis

Emnetype: Emnet inngår i bachelorprogrammet i ergoterapi og er forbeholdt studenter med

studierett på dette studieprogrammet. Emnet kan ikke tas som enkeltemne.

Forkunnskapskrav: Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse.


19

Faglig innhold og relevans i studieprogram: I dette emnet blir studentene introdusert til

ergoterapifaget gjennom undervisning på universitetet og praksis hos ergoterapeut.

Sentrale tema i undervisningen er sammenhengen mellom menneske, aktivitet og

omgivelser og hvordan aktivitet påvirker menneskets helse og livskvalitet.

Studentene skal tilegne seg kunnskap om menneskekroppens anatomiske og fysiologiske

oppbygging som forutsetning for utførelse av aktivitet. Gjennom utforsking av egen og

andres deltakelse i aktivitet skal studentene tilegne seg ferdigheter i å analysere forhold

som påvirker menneskers utførelse og deltakelse i aktivitet. Studentene skal også tilegne

kunnskap om ulike perspektiver på sykdom, helse, funksjonshemning og betydningen av

klientsentrert praksis.

Studentene skal bli kjent med sentrale arbeidsområder og aktuelle arbeidsoppgaver for

ergoterapeuter, samt antagelser, teorier og begreper som danner grunnlaget i faget. I tillegg

skal studentene se nærmere på forholdet mellom teori og empiri og tilegne seg innsikt i

forskningsprosessen og gjennom arbeid med praksiserfaringer og relevant teori. Studentene

skal også arbeide med formidling av fag både skriftlig og muntlig.

Emnet gir en innføring i problembasert læring som er studiets pedagogisk plattform og

studentene vil arbeide med å etablere gode læringsstrategier, gode samarbeidsrelasjoner og

et godt klassemiljø. Læringsutbytte:

Generell kompetanse: 1. Gjengir pedagogisk tilnærming i ergoterapistudiet 2. Følger normer for oppmøte og melding av fravær 3. Deltar aktivt i basisgruppe- og klasseundervisning 4. Tar imot og gir konstruktiv kritikk 5. Reflekterer over egen læring 6. Viser respekt i samarbeid med klienter, kolleger, medstudenter og lærere

Kunnskap i ergoterapi: 1. Diskuterer sammenhenger mellom aktivitet, helse og livskvalitet 2. Beskriver aktuelle ansvarsområder og arbeidsoppgaver for ergoterapeuter 3. Definerer sentrale kjernebegreper i ergoterapifaget 4. Forklarer menneskets anatomiske og fysiologiske forutsetning for aktivitet 5. Forklarer ideologi og prinsipper for universell utforming og påvirkning ift menneskets

deltakelse i aktivitet 6. Forklarer prinsipper i klientsentrert ergoterapi 7. Beskriver en ergoterapeutisk arbeidsprosess Ferdigheter i ergoterapi: 1. Utforsker sammenheng mellom menneske, aktivitet og omgivelser 2. Undersøker og analyserer egen og andres utførelse av aktivitet 3. Utforsker ergoterapeutisk yrkesutøvelse 4. Viser evne til god kommunikasjon og samhandling med andre

Undervisnings- og arbeidsformer: Basisgrupper og aktivitetsgrupper, praksis hos ergoterapeut, forelesninger, ferdighetstrening og seminarer. Arbeidskrav: 1. Muntlig framlegg i basisgruppe. Egen aktivitetshistorie. Individuelt.10 minutter

20

2. Rapport. Skriftlig. Virksomhetsanalyse. Gruppe (2 studenter). 1400 ord. 3. Rapport. Skriftlig. Bevegelsesanalyse. Gruppe (2 studenter). 1200 ord og vedlegg. 4. Muntlig framlegg i basisgruppe. Refleksjon over egen læring. Individuelt 15 minutter.

Eksamen og vurdering: Eksamensform:

A. Anatomi og fysiologi. Skriftlig skoleeksamen/test. B. Ergoterapi teori og yrkesutøvelse. Hjemmeeksamen. 2000 ord.

Varighet. Begge eksamensdelene avvikles ved semesterslutt. A. 2 timer B. 3 dager

Vurdering: Del A teller 50 % og del B teller 50 %. Begge delene må være bestått for at

eksamen skal være bestått. Det gis en samlet karakter. Vurderingsuttrykk A-E, med F som

ikke bestått.

Dersom en av delene vurderes til ikke bestått kan den tas opp separat. Utsatt/kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen . Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. §§ 22 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø https://uit.no/utdanning/art?p_document_id=347697&dim=179018

HEL-0700 Fellesemne for helsefagstudenter

Se emnebeskrivelse på nett.

2. semester – vår

ERG-1020: VURDERING AV MENNESKET I AKTIVITET OG DELTAKELSE: PRAKSIS 1

Vurdering av menneske i aktivitet og deltaking – praksis 1

Assessment of Human Activity and Participation – Practical placement 1

Omfang: 15 studiepoeng; 7 uker praksis og 4 uker for- og etterarbeid.



Forkunnskapskrav: For å starte på emnet ERG-1020 må arbeidskrav i ERG-1010 være

godkjent.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Praksis i klinisk virksomhet under veiledning av

ergoterapeut. Kunnskap om brukermedvirkning og klienters aktivitetshistorie står sentralt.

Studentene skal fokusere på å forstå klienters aktivitet og deltakelse ut fra en kartlegging og

vurdering av individuelle og miljømessige forhold. Studentene skal videre øve seg på

relasjonsbygging med både klienter og samarbeidspartnere, samtidig som de skal innhente

kunnskap om samfunnsmessige forhold som påvirker enkeltpersoner og den faglige

virksomheten de inngår i.


21

Læringsutbytte:

Generell kompetanse 1. Følger ergoterapeututdanningens og praksisstedets regler for arbeidstid og

tilstedeværelse. 2. Kjenner til det lovverk, retningslinjer og planer som styrer praksisstedets virksomhet. 3. Kjenner til hvordan praksisstedet ivaretar prinsippene for brukermedvirkning.

Kunnskap i ergoterapi 1. Beskriver bruk av ergoterapeutisk arbeidsprosess på praksisstedet med tilhørende

redskaper og metoder for kartlegging, planlegging og rapportering. 2. Begrunner handlinger og vurderinger i praksis med teorier og modeller i ergoterapi og

relevante støttefag. 3. Forklarer sammenheng mellom helse, aktivitetsproblemer og livskvalitet knyttet til

klienter i praksis.

Ferdigheter i ergoterapi 1. Prøver ut relevante kartleggingsinstrumenter basert på observasjon og/eller intervju, på

klienter og under veiledning av ergoterapeut. 2. Deltar i vurdering av klienters aktivitetsutførelse sammen med ergoterapeut. 3. Viser seg skikket til ergoterapiyrket gjennom å følge relevant lovverk, yrkesetiske

retningslinjer og gjennom en ansvarlig og etisk samhandling med klienter, nærpersoner og samarbeidspartnere.

4. Deltar i muntlig og skriftlig dokumentasjon av ergoterapi på praksisstedet. 5. Deltar i vurdering og formidling av tekniske hjelpemidler og/eller annen

velferdsteknologi.

Undervisnings- og arbeidsformer: Forberedende forelesninger, ferdighetstrening,

basisgruppearbeid, seminarer og individuelle oppgaver før praksis og basisgruppearbeid,

seminarer og individuelle oppgaver etter praksis.

Hoveddelen av praksisemnet foregår i klinisk praksis under veiledning av autorisert

ergoterapeut. I tillegg får hver student veiledning/oppfølging av kontaktlærer fra

utdanningen.

Arbeidskrav: 1. Muntlig framlegg for medstudenter fra praksis.

Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives i egen praksisprotokoll.

Praksis: Dette er et praksisemne over 10 uker hvor de 2-3 første ukene er forberedende

undervisning, 6 uker er studentene plassert i ergoterapeutisk virksomhet og de siste 1-2

ukene er avsluttende undervisning inne på universitetet.

Praksis i ergoterapeutisk virksomhet foregår i kommunehelsetjenesten og i somatiske

institusjoner under veiledning av ergoterapeut. Praksis er obligatorisk.

I praksisukene følger studentene ordinær arbeidsuke for arbeidstakere med 37,5 timers

arbeidsuke i gjennomsnitt. Det skal legges til rette for inntil 1,5 timer selvstudier pr. dag på

praksisstedet.

Vurdering

Vurderingsform:

22

Praksisstudier med tilhørende for og etterarbeid

Vurdering;

Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra oppnådd

læringsutbytte og gjennomført praksisprotokoll. Arbeidskrav inkludert oppfylt krav om

obligatorisk studiedeltakelse, må være godkjent.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått praksis - vurderes av praksisveileder og lærer fra

ergoterapeututdanningen i fellesskap.

Ny praksis: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis på

samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten

inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø


Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og

dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk. Utveksling av engelskspråklige

studenter kan skje hvis praksisstedet muliggjør dette.

ERG-1030: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS BARN

Helse, aktivitet og deltaking hos barn

Health, occupation and participation in childhood

Omfang: 15 studiepoeng, inkl. 1 uke praksis og 1 uke for- og etterarbeid.



Forkunnskapskrav: For å få ta eksamen i ERG-1030 må eksamen ERG-1010 og praksis i ERG-

1020, være bestått.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Tema for dette emnet er barns deltakelse i

hverdagsaktiviteter. Studentene skal lære om hvordan barn utvikler seg i lek og læring i et

nært samspill med sine omgivelser, med særlig fokus på familien og/eller nære

omsorgspersoner. Denne kunnskapen utvikles gjennom tilegnelse av ulike teorier om

menneskets utvikling og gjennom praksis hvor studentene deltar sammen med barn i

barnehage. Studentene skal også lære om hvordan barn av ulike årsaker kan erfare begrensninger i

aktivitetsutførelse og deltakelse i lek og læringsaktiviteter. Studentene skal kunne redegjøre

for hvordan begrensninger i barns kapasitet til å utføre aktivitet eller hindringer i

omgivelsene kan få konsekvenser for deres utvikling og deltakelse i hverdagsaktiviteter.


23

Studentene skal også kunne gjøre rede for kunnskap om barns rettigheter og relevante lover

og servicetilbud som finnes innen helse/sosialtjeneste og skoleverk.

Læringsutbytte:

Generell kompetanse 1. Gjør rede for relevant lovverk, planer og servicetilbud som retter seg mot/ivaretar barns

rettigheter og behov. 2. Resonnerer over egen rolle i læringsmiljøet og bidra aktivt til progresjon i

arbeidsgruppa. 3. Bidrar med konstruktiv kritikk i samarbeid med andre (medstudenter, lærere og

samarbeidspartnere i praksis).

Kunnskap i ergoterapi 1. Kan anvende ulike teorier som forklarer barns utvikling i lek og læring. 2. Forklarer hvordan samspillet mellom barn, familie, nærpersoner og nærmiljø kan

påvirke barnets utvikling og deltakelse i hverdagslivets aktiviteter. 3. Belyser sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse

av daglige aktiviteter. 4. Forklarer helse- og funksjonsvansker som spesielt opptrer hos barn, og diskutere

hvordan disse kan påvirke barns aktivitet og deltakelse i hverdagen. 5. Kartlegger universell utforming av barns omgivelser og hvordan omgivelsenes utforming kan

bidra til

en sikker oppvekst.

5. Forklarer lekens betydning og hvordan omgivelsenes krav, sted, tid og rom påvirker aktivitetsutførelse i lek.

6. Gjør rede for ergoterapeutens rolle i habilitering.

Ferdigheter i ergoterapi 1. Etablerer kontakt og kommunisere med barn på barnas premisser. 2. Kartlegger, analyserer og vurderer barns aktivitet og deltakelse i hverdagsaktiviteter og

foreslår tiltak der det er fare for eller foreligger begrensninger i utøvelsen av og deltakelse i aktivitet.

3. Dokumenterer vurderinger og tiltak i forhold til barns deltakelse i aktivitet både skriftlig og muntlig.

4. Resonnerer kritisk over ergoterapeutens yrkesutøvelse og deltakelse i tverrfaglig samarbeid i arbeid med barn og barns nærmeste omsorgspersoner.

Undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,

seminarer, praksis i barnehage.

Arbeidskrav: 1. Skriftlig notat i gruppe, 1200 ord, og muntlig framlegg. Barns utvikling i lek og læring.

Praksis: I dette emnet er studentene utplassert 1 uke (5 dager) i praksis med barn i

barnehage. I praksis har studentene en kontaktperson som er ansatt i barnehagen.

Veiledning før og etter praksis utføres av 3.års ergoterapeutstudent.

24

Eksamen og vurdering:

Eksamensform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen: A. Skriftlig oppgave om barns deltakelse i lek, ca 2400 ord B. Refleksjonsnotat om ergoterapeutens rolle/yrkesutøvelse i arbeid med barn og

deres omsorgspersoner, ca. 400 ord.

Varighet: 3 dager i juni.

Vurdering: Del A teller 85% og del B teller 15%. Begge delene må være bestått for at

eksamen skal være bestått. Det gis en samlet karakter. Dersom en del vurderes til ikke

bestått må hele eksamen tas på nytt.

Vurderingsuttrykk: Karakter A-F.

Utsatt / kontinuasjonseksamen: Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen.

Ved vurdering til karakter F gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for

eksamener ved Universitetet i Tromsø



dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.

3. semester – høst

ERG-2010: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS UNGDOM

Helse, aktivitet og deltaking hos ungdom

Health, occupation and participation in adolescent years

Omfang: 10 studiepoeng



Forkunnskapskrav: Studenten må ha bestått emnene ERG-1010 og ERG-1020, fått godkjent

arbeidskrav i emnet ERG-1030 og ha levert skriftlig hjemmeeksamen ERG-1030.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Emnet retter fokus mot tema som er av

betydning for ungdoms utvikling, tilknytning og deltakelse i meningsfull aktivitet.

Studentene tilegner seg kunnskap om sammenheng mellom personlighetsutvikling,

aktivitetsengasjement/deltakelse og helse, samt hvordan ergoterapeutisk intervensjon og

deltakelse i meningsfull aktivitet kan bidra til tilfrisking og bedret livskvalitet. Tilegnelse av

relasjonell og terapeutisk kompetanse står sentralt i dette arbeid og forutsetter etisk

refleksjon. Studentene skal gjennom praktisk arbeid utforske egen kreativitet, anvende

gruppedynamiske prinsipper og utøve lederskap i gruppe.


25

Læringsutbytte:

Generell kompetanse: 1. Tilpasser seg nye situasjoner og utviser kreativitet i å finne de beste løsninger og valg i

samarbeid med gruppen 2. Gjør rede for kultur/aktivitetsmuligheter og behandlingstilbud til ungdom i nærområdet

Kunnskap i ergoterapi: 1. Forklarer hvordan ungdom utvikler seg. 2. Forklarer terapeutiske dimensjoner i ledelse av grupper. 3. Forklarer kjernebegrep i ergoterapi som autonomi, avhengighet, motivasjon, rolle,

gjensidig avhengighet, selvstendighet, aktivitetsidentitet, evne og engasjement m.fl. 4. Forklarer hvordan ungdoms atferd og samspill med omgivelser kan påvirke

engasjement og deltakelse i meningsfull aktivitet. 5. Gjør rede for aktivitetsproblem som kan oppstå på grunn av helsemessige og sosial

forhold. 6. Forklarer hvordan aktivitetsdeltakelse i hjem, utdanning og fritid kan fremme positiv

selvfølelse og identitet.

Ferdigheter i ergoterapi: 1. Utviser kompetanse i å planlegge, lede, avslutte og evaluere grupper i ergoterapi. 2. Er oppmerksom på sammenhengen mellom terapeutisk kompetanse og

gruppedynamikk 3. Utprøver relevante ergoterapeutiske kartleggingsredskap og anvender en

ergoterapeutisk arbeidsprosess. 4. Reflekterer omkring betydningsfulle aspekter for god kontaktetablering og

kommunikasjon med klienter

Undervisnings- og arbeidsformer: Studentledet gruppe, ferdighetstrening, forelesning,

basisgruppe og seminar.

Arbeidskrav: 1. Delta på og lede gruppe i ergoterapi

Praksis: ikke aktuelt.


Eksamensform: Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i

læringsutbyttebeskrivelsene for eksamensemnet.

Vurderingsuttrykk: Karakter A-F



eksamener ved Universitetet i Tromsø:



26



ERG-2021: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS VOKSNE

Helse, aktivitet og deltaking hos voksne

Health, occupation and participation in adult life




Forkunnskapskrav: Studenten må ha bestått emnet ERG-1030 og alle foregående eksamener

og ha fått godkjent arbeidskravene knyttet til ERG-2010.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet har fokus på hvordan ulike

sykdommer, skader og livsproblemer, kan medføre konsekvenser for voksnes

hverdagsaktiviteter. Kunnskap om arbeidsrelaterte forhold, ergonomi / forebygging og

helsefremmede tiltak drøftes. Videre fokuseres på hvordan ergoterapeuten kan behandle,

rehabilitere og tilrettelegge for å fremme voksnes helse, aktivitet og deltakelse i familie,

hjem, jobb, fritid og nærmiljø. Grunnlag vil være både kunnskap om voksnes aktivitetsliv,

sykdomslære og samfunnets tjenester (tiltak).

Læringsutbytte: Generell kompetanse: 1. Forplikter seg til ansvar for egen og medstudenters læring gjennom aktivt å innhente og

bidra med kunnskap i undervisning og gjennom å følge opp de avtaler som gjøres med medstudenter og undervisningspersonell.

Kunnskap i ergoterapi: 1. Forklarer hvordan helsemessige og sosiale forhold kan påvirke voksnes aktivitet og

deltakelse i hverdagen. 2. Forklarer hvordan aktivitetsdeltakelse i hjem, arbeid og fritid kan påvirke helse. 3. Beskriver relevant ergoterapeutisk kunnskapsgrunnlag som gjelder for arbeidshelse 4. Beskriver ergoterapeutens kompetanse i forhold til helsefremmende og arbeidsrelaterte

tiltak. 5. Gjøre rede for ergoterapeutens rolle i behandling og rehabilitering. 6. Kan bruke kunnskap fra ergoterapi, medisinske fag og andre støttefag (psykologi,

sosiologi, etikk, samfunnsvitenskap m.m.) for å planlegge og begrunne tiltak til ulike aktivitetsproblemer.

7. Forklarer hvordan ergoterapeuter anvender velferdsteknologi for å fremme klienters deltakelse i aktivitet.

8. Diskutere hvordan et aktivt liv i eget hjem kan påvirkes av forholdet mellom universell utforming og hjemmet som privat arena.

Ferdigheter i ergoterapi:

27

1. Gjør rede for og anvender relevante kartleggingsmetoder og –instrumenter som anvendes til voksne med ulike aktivitetsproblemer og diagnoser.

2. Kartlegger og vurderer tiltak ift psykososialt arbeidsmiljø

3. Fastsetter mål for ulike tiltak til voksne på bakgrunn av aktivitets- og funksjonsvurdering.

4. Gjør rede for og anvender ulike metoder for behandling og rehabilitering av voksne med ulike aktivitetsproblemer.

5. Muliggjør aktivitet gjennom tilrettelegging i omgivelsene. 6. Gjennomfører og formidler muntlig og skriftlig dokumentasjon fra ergoterapeutisk

arbeid i tråd med gjeldende lovverk.

Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,

seminarundervisning inkludert opposisjonsseminar, studentundervisning.

Arbeidskrav: 1. Studentundervisning hvor kullet deles i 2. Den ene gruppen gjennomfører arbeidskrav

1A i emne ERG-2020 om voksne og 1B i emne ERG-2030 om eldre, og motsatt for den andre gruppen.

A Forelesning for medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800 ord. B Ferdighetstrening med medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800

ord.

Praksis: ikke aktuelt.


Eksamensform:

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe, ca. 2000 ord: Skriftlig gruppeoppgave basert på arbeid

med case. Oppgaven synliggjør en begrunnet ergoterapeutisk arbeidsprosess.

Varighet: 2,5 dager desember. Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått








28


ERG-2030: HELSE, AKTIVITET OG DELTAKELSE HOS ELDRE

Helse, aktivitet og deltaking hos eldre

Health, occupation and participation in old age




Forkunnskapskrav: Studenten har bestått eksamensemnet ERG-2010 og alle foregående

eksamensemner, har fått godkjent arbeidskrav og har levert eksamen i eksamensemne ERG-

2021.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet fokuserer på at eldre, som individer

og gruppe, både er samfunnsressurs og mottakere av ergoterapitjenester. Hovedtema i

emnet vil være hvordan aldring, endringer i livsførsel, samt hvordan ulike sykdommer og

skader kan medføre konsekvenser for eldres hverdagsaktiviteter.

Undervisningen i emnet fokuserer også på hvordan ergoterapeuten kan behandle,

rehabilitere og tilrettelegge for å fremme eldres helse og forebygge isolasjon, samt å ivareta

eldres rett til aktiv deltakelse i egne hverdagsaktiviteter og i deres nærmiljø. Grunnlag vil

være kunnskap om aldring, aldersrelaterte sykdommer og hvilke aktivitetsmuligheter og

hvilke hjelpetilbud er tilgjengelige for eldre i det norske samfunn og i deres lokalmiljø.

Læringsutbytte:

Generell kompetanse: 1. Forplikter seg til ansvar for egen og medstudenters læring gjennom aktivt å innhente og

bidra med kunnskap i undervisning og gjennom å følge opp de avtaler som gjøres med medstudenter og undervisningspersonell.

2. Gjør rede for aktivitetsmuligheter og hjelpetilbud til eldre i eget nærmiljø. 3. Viser respekt for eldre som ressurs i samfunnet og anerkjenner betydningen av

ergoterapeutisk arbeid med eldre.

Kunnskap i ergoterapi: 1. Oppsummerer hvordan normal aldringsprosess og livsendringer innvirker på eldres

hverdagsaktiviteter. 2. Undersøker kunnskap om ulike sykdommer og funksjonsvansker som er relevante for

gruppen eldre og hvordan disse påvirker eldres aktivitetsdeltakelse. 3. Forklarer og bruker teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for

ergoterapeutisk intervensjon til gruppen eldre.

Ferdigheter i ergoterapi: 1. Gjennomfører kartlegging av kroppsfunksjoner (motoriske, kognitive, sosiale og

interaksjonelle funksjoner) aktivitetsutførelse og deltakelse hos eldre. 2. Gjennomfører vurdering av aktivitetsfunksjon på grunnlag av kartlegging og relevant

teori fra ergoterapi, medisinske fag og andre støttefag.

29

3. Gjør rede for og gjennomfører ulike ergoterapeutiske metoder for behandling, rehabilitering og kompensering.

4. Gjennomfører vurdering av hjemmesituasjon, anvender velferdsteknologi og tilpasser bolig.

5. Dokumenterer hvordan en ergoterapeutisk arbeidsprosess kan anvendes i utførelse av ergoterapi til eldre.

Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppearbeid,

seminarer, studentundervisning, case-undervisning.

Arbeidskrav: 1. Studentundervisning hvor kullet deles i 2. Den ene gruppen gjennomfører arbeidskrav

1A i emne ERG-2021 om voksne og 1B i emne ERG-2030 om eldre, og motsatt for den andre gruppen.

A. Forelesning for medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800 ord. B. Ferdighetstrening med medstudenter, gruppe på 2-5 studenter, med notat 800

ord.

Praksis: Ikke aktuelt.

Eksamen og vurdering

Eksamensform

Individuell skriftlig hjemmeeksamen, ca. 2000 ord. Oppgaven skrives på bakgrunn av case

med tilhørende spørsmål og synliggjør en ergoterapeutisk arbeidsprosess.

Varighet: 3 dager mars-april. Vurderingsuttrykk Karakter; A-F






dansk benyttes som undervisnings- og eksamensspråk.

ERG-2041: ARBEIDSPROSESSEN I ERGOTERAPI - PRAKSIS 2

Arbeidsprosessen i ergoterapi – praksis 2

Occupational Therapy Process– Practical Placement 2

Omfang: 16 studiepoeng som omfatter 2 uker praksis innen arbeidshelse, og 7-8 uker praksis med

2 uker for- og etterarbeid.




30

Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2041 og gå ut i praksis 2 må studenten ha bestått

emnet ERG-2021 og alle foregående emner, ha fått godkjent arbeidskrav og ha levert eksamen i

emne ERG-2030.

Faglig innhold og relevans i studieprogram:

Denne praksis foregår i to omganger. Del 1 innebefatter arbeidsplassvurdering med

tilbakemelding til arbeidsplassen. Gjennom praksis i del 2 skal studentene jobbe videre med den

ergoterapeutiske arbeidsprosess og anvende denne i klinisk arbeid med klienter. Bruk av en

ergoterapeutisk arbeidsprosess innebærer vurdering av aktivitetsfunksjon, målsetting, planlegging

og gjennomføring av tiltak. Studentene skal jobbe med kunnskapsbasert praksis som mål, og skal

lære å anvende de ulike kunnskapskildene i vurdering og planlegging av tiltak. Videre skal

dokumentasjon av eget arbeid og formidling av faglige tema stå i fokus. Ved avslutning av praksis

skal studentene ha framlegg på ”Fagkongress” hvor de skal formidle fagstoff som har

utgangspunkt i praksis, teori og etikk til medstudenter og 1. års ergoterapeutstudenter.

Læringsutbytte:

Generell kompetanse

1. Beskriver organisering, strukturer/tilbud innen arbeidshelse på et samfunnsnivå (del 1).

2. Følger ergoterapeututdanningens og praksisstedets regler for arbeidstid og tilstedeværelse.

3. Kan gjøre rede for og følger det lovverk som styrer praksisstedets virksomhet.

4. Kjenner til hvordan helsearbeidere / ergoterapeuten arbeider ut fra kunnskapsbasert praksis,

og prøver ut innhenting og vurdering av kunnskap fra ulike kilder.

5. Kjenner til og prøver ut praksisstedets redskaper/ systemer og maler for dokumentasjon.

6. Gjør rede for hvordan praksisstedet ivaretar prinsippene for brukermedvirkning.

7. Tar ansvar for å samhandle med pasienten på en reflektert og etisk god måte.

Kunnskap i ergoterapi

1. Beskriver forskrifter/ lovverk og politiske dokumenter som er relevante for utøvelse av ergoterapi

innen arbeidshelse (del 1).

2. Undersøker bruk av ergoterapeutisk arbeidsprosess på praksisstedet med tilhørende redskaper

og metoder for kartlegging, planlegging og rapportering.

3. Anvender kunnskap om klinisk resonnering gjennom den ergoterapeutiske arbeidsprosess.

4. Vurderer og anvender teoretisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap for ergoterapeutisk

intervensjon som er relevant for klienter og grupper som studenten møter i praksis.

5. Forklarer hvordan sammenhengen mellom helse, sykdom og livskvalitet påvirker klienters

deltakelse i aktivitet.

Ferdigheter i ergoterapi

1. Prøver ut relevante kartleggingsmetoder som anvendes innen arbeidshelse (del 1).

2. Vurderer en arbeidssituasjon samt gir forslag på relevante helseforebyggende tiltak ift

arbeidstakerne der (del 1).

3. Vurderer tilrettelegging på arbeidsplass på en kompetent måte (del 1).

4. Prøver ut og reflekterer over anvendelsen av relevante kartleggingsmetoder/-instrumenter på

klienter under veiledning av ergoterapeut.

5. Gjør vurdering av innsamlet klientinformasjon og lager mål og planlegger og gjennomfører

tiltak for ergoterapeutisk intervensjon.

31

6. Viser seg skikket til ergoterapiyrket gjennom å følge relevant lovverk, yrkesetiske

retningslinjer og gjennom en ansvarlig og etisk samhandling med klienter, nærpersoner og

samarbeidspartnere.

7. Forbereder og gjennomfører presentasjon av faglig tema med bruk av kunnskap fra

praksiserfaringer, teori og forskning.

Undervisnings- og arbeidsformer: Forberedende forelesninger, ferdighetstrening,

basisgruppearbeid, seminarer og individuelle oppgaver før praksis og basisgruppearbeid,

seminarer, gruppebasert- og individuelle oppgaver etter praksis.

Hoveddelen av praksisemnet foregår i klinisk praksis under veiledning av autorisert ergoterapeut.

I tillegg får hver student veiledning/oppfølging av kontaktlærer fra utdanningen.

Arbeidskrav: Arbeidsplassvurdering i praksis. Gruppe på 2-5 studenter.

a. Skriftlig rapport på 1000-1200 ord.

b. Seminarfremlegg

c. Tilbakemelding til arbeidsplassen.

2. Ergoterapeututdanningens fagkongress. Individuelt eller i gruppe på 2 studenter.

a. Muntlig framlegg

b. Abstrakt til kongresskatalog

Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives nærmere i egen praksisprotokoll.

Arbeidshelsepraksis foregår på en ordinær arbeidsplass. Den andre lengre kliniske praksis foregår

i somatiske, psykiatriske og kommunale helsetilbud og tjenester. Praksis er obligatorisk og

studentene følger ordinær arbeidsuke for arbeidstakere med 37,5 timers i gjennomsnitt. All tid

disponeres på praksisstedet. Det skal legges til rette for i snitt inntil 1,5 timer selvstudier pr. dag

på praksisstedet. Tid til studietid kan disponeres på en annen måte dersom det er mere

hensiktsmessig for praksisveileder.


Eksamensform: Praksisstudier med tilhørende for og etterarbeid.

Vurdering;

Det gjøres en samlet vurdering av studentens prestasjon i praksis ut fra oppnådd læringsutbytte og

gjennomført praksisprotokoll. Arbeidskrav inkludert oppfylt krav om obligatorisk

studiedeltakelse, må være godkjent.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått praksis. Vurderes av praksisveileder og lærer fra


Kontinuasjon: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis gjennomføres ved neste ordinære praksis

på samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før studieretten

inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø



32

Undervisnings og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk og

dansk benyttes som undervisnings og eksamensspråk. Utveksling av engelskspråklige studenter

kan skje hvis praksisstedet muliggjør dette.

5. semester – høst

ERG 2511: Folkehelse og universell utforming

Folkehelse og universell utforming

Public Health and universal design

Omfang: 10 sp



Forkunnskapskrav: For å starte emnet 2511 må studenten ha fullført/bestått praksisprotokoll og

praksis i eksamensemne / eksamen ERG-2030 og foregående eksamener.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet setter fokus på samfunnsforhold og

sammenheng mellom virksomhet og helse, universell utforming og planlegging av tiltak i

kommunen. Ergoterapeut studentene skal tilegne seg kunnskap relevant for å gjøre mennesker i

stand til å ta vare på sin egen helse og å forebygge ulykker, belastningslidelser, stress, passivitet,

isolasjon og nye aktivitetstap. Fokus rettes mot personer og grupper som trenger støtte til

aktivitetsengasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller samfunnsliv, for grupper

som står i fare for stigmatisering og utestengelse. Målet er å styrke sosialt verdsatte roller og

deltakelse i arbeid og samfunnsliv og å oppleve trygghet og mestring i egen hverdag.

Læringsutbytte

Generell kompetanse:

1.Samler inn og anvender relevante data fra ergoterapi / aktivitetsvitenskap / helsevitenskap

/naturvitenskap / samfunnsvitenskap.

2. Tar ansvar for og reflekterer over egen læring

3. Søker ny kunnskap og bearbeider den til eget bruk

4. Beskriver organisering, strukturer/tilbud innen folkehelse på et samfunnsnivå

5. Gjør rede for lovgrunnlag/ forskrifter som styrer/ regulerer disse tiltakene

Kunnskap i ergoterapi:

1. Beskriver relevant ergoterapeutisk kunnskapsgrunnlag som gjelder for folkehelse

2. Beskriver ergoterapeutens kompetanse i forhold til universell utforming og forebyggende tiltak

3. Beskriver forskrifter/ lovverk og politiske dokumenter som er relevante for utøvelse av ergoterapi

innen folkehelse.

4. Drøfter hvordan arbeidsrelaterte helseplager kan forebygges.

5. Gjøre rede for helsefremmende og forebyggende arbeid på internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå,

samt organisering av disse.

33

Ferdigheter i ergoterapi:

1. Planlegger et helsefremmende og/eller forebyggende tiltak for en gitt gruppe med begrunnelser

hentet fra sentrale føringer, ergoterapi og andre støttefag.

2. Behersker en effektiv problemløsningsprosess i gruppearbeid.

3. Gjennomfører kartlegging av universell utforming ut fra et folkehelseperspektiv.

Undervisnings og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, basisgruppe og seminar

Arbeidskrav

1. Undervisning, gruppevis, om tema innen folkehelse for medstudenter samt skriftlig

rapport, 1000-1200 ord. Forelesning og rapport vurderes samlet.

Oppfylt krav til obligatorisk studiedeltakelse.


Eksamensform:

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe (1-2 studenter). Ca. 2000 ord.

Varighet: 6 uker august –oktober.

Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått.

Utsatt / kontinuasjonseksamen. Studenter med gyldig forfall gis adgang til utsatt eksamen. Ved

vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift for



ERG-2521: INKLUDERING OG DELTAKELSE I SAMFUNNET - Praksis 3

Inkludering og deltaking i samfunnet.

Inclusion and participation in society

Omfang: 20 studiepoeng; 12 uker, 10 uker praksis og 2 uker for- og etterarbeid



Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2521 og gå ut i praksis 3 må studenten ha

bestått emnet ERG-2041 og alle foregående emner, samt fått godkjent arbeidskrav i ERG-

2511.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Denne praksisen retter fokus mot å tilegne seg

kunnskap i forhold til å gi ergoterapitilbud til klienter og/eller grupper som står i fare for

stigmatisering / manglende engasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter, arbeid og/eller

samfunnsliv. Målet er å fremme trygghet og mestring av hverdagsaktiviteter samt styrke

sosialt verdsatte roller og deltakelse i arbeid og samfunnsliv.


34

Læringsutbytte:

Generell kompetanse: 1. Ser verdien av- og aktivt etterspør andre klienters og faggruppers bidrag. 2. Planlegger, begrunner, implementerer, rapporterer og evaluerer eget arbeid i praksis. 3. Tilpasser seg nye situasjoner og utøver kreativitet i å finne gode løsninger i samarbeid

med klienter, nærstående og samarbeidspartnere. 4. Innhenter, tolker og anvender data fra lover, forskrifter og politiske dokument.

Kunnskap i ergoterapi: 1. Utøver kunnskapsbasert praksis 2. Anvender relevant kunnskap for å argumentere for gruppers/enkeltindividers

deltakelse og inkludering i samfunnet 3. Drøfter individuelle, sosiale og samfunnsmessige forhold som påvirker aktivitet og

deltakelse. 4. Identifiserer etiske dilemma som oppstår i terapeutiske forhold. 5. Formidler eget fag til samarbeidspartnere og andre relevante aktører.

Ferdigheter i ergoterapi: 1. Samarbeider med grupper/organisasjoner der hensikten er å fremme klienters

deltakelse i meningsfulle aktiviteter. 2. Analyserer hvordan omgivelsesfaktorer kan hemme eller fremme aktivitet og deltakelse

i samfunnet for enkeltpersoner/grupper av personer i marginaliserte/sårbare livssituasjoner

3. Viser en kritisk og reflekterende holdning til eget arbeid, ergoterapi og egen framtidig yrkesrolle og yrkesutøvelse.

4. Utøver kreativitet og tilpasser aktiviteter for å styrke klienters/gruppens fulle potensiale gjennom deltakelse i meningsfulle aktiviteter.

5. Anvender kvalitetssikringsprosedyrer på praksisplassen.

Undervisnings og arbeidsformer: Praksis, skriftlige arbeider, seminarer og muntlig framlegg.

Arbeidskrav: 1.Prosjektrapport fra gjennomføring av ergoterapitilbud til klienter og/eller grupper som

står i fare for stigmatisering / manglende engasjement og deltakelse i hverdagsaktiviteter,

arbeid og/eller samfunnsliv. To studenter kan gjennomføre prosjektet sammen dersom det

passer for praksisplassen. Praksisveileder gir innspill på prosjektplan med tanke på

gjennomførbarhet.

Tilbud om inntil 2 timer veiledning per prosjekt ut fra veiledningsgrunnlag.

a. Skriftlig prosjektplan for praksis (1-2 studenter), ca 1200 ord b. Skriftlig rapport fra praksis (1-2 studenter), ca 2000 ord c. Muntlig opposisjon på annen gruppes rapport. d. Muntlig forsvar av egen rapport. e. Tilhører på opposisjon på de andre rapportene i kullet.

2.Muntlig presentasjon av prosjektet / -rapporten på praksisstedet Øvrige obligatoriske aktiviteter/oppgaver i praksis beskrives i egen praksisprotokoll.


Eksamensform: Praksisstudier med tilhørende for- og etterarbeid.

35

Vurderingsuttrykk:

Bestått / ikke bestått praksis. Vurderes av praksisveileder og lærer fra


Kontinuasjon: Ved ikke bestått praksis, kan ny praksis avlegges ved neste ordinære praksis

på samme nivå, dvs. et år senere. Hver student har rett til 2 forsøk på praksis før

studieretten inndras. Jfr. § 26 i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø


Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk. Ved utveksling av studenter kan også svensk,

dansk og engelsk benyttes som undervisnings og eksamensspråk.


ERG-2540: BACHELOROPPGAVE i ERGOTERAPI – FAGFORDYPNING

Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordjuping

Bachelorthesis in Occupational Therapy – specialization in occupational therapy




Forkunnskapskrav: For å starte emnet ERG-2540 må studenten ha bestått emnet ERG-2511

og foregående eksamener, samt praksis i emnet ERG-2521.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: I dette emnet skal studentene fordype seg i et

avgrenset tema innenfor ergoterapifaget. Studentene kan anvende erfaringer, inspirasjon og

evt. innsamlede data fra praksis i emne ERG- 2521 som grunnlag for bacheloroppgaven.

Oppgaven skal være relatert til teori og forskning fra ergoterapi/aktivitetsvitenskap og evt.

andre fag. Bacheloroppgaven skal ha form som en vitenskapelig oppgave (monografi) eller

et manuskript til en fagartikkel og en fagtekst.

Læringsutbytte

Generell kompetanse: 1. Anvender grunnleggende IT- ferdigheter til å søke informasjon og kunnskap. 2. Diskuterer relevant og anvendt vitenskapsteori og vitenskapelige metoder. 3. Realiserer etiske prinsipper og normer i eget arbeid. 4. Kritisk vurdere egen og andres fagkunnskap.

Kunnskap i ergoterapi: 1. Deltar i fagfordypningsprosjekt relatert til ergoterapi på en strukturert og effektiv måte 2. Fortolker kritisk funn fra aktuell forskning (kvalitativ og/eller kvantitativ) innen

ergoterapi / aktivitetsvitenskap og andre relevante fagfelt. 3. Definerer og anvender kjernebegrep i ergoterapi i forskningssammenheng


36

4. Drøfter faglige, etiske og metodiske problemstillinger knyttet til de tema som velges for fagfordypning.

Ferdigheter i ergoterapi: 1. Anvender basisferdigheter fra kunnskapsbasert praksis i ergoterapi. 2. Behersker planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av eget

fagfordypningsprosjekt i ergoterapi. 3. Kombinerer vitenskapelige og ergoterapeutiske metoder og teorier i prosjektarbeid. 4. Vurderer andres prosjektarbeid / fagfordypning / forskning og gir konstruktiv kritikk. 5. Utviser en kritisk og reflekterende holdning til ergoterapi og egen framtidig

yrkesutøving 6. Bearbeider og kvalitetssikrer egen fagfordypning slik at studentene når forventet

læringsutbytte for eksamensemnet og studiet. 7. Formidler fagkunnskap og eget arbeid på en relevant og forståelig måte.

Undervisnings- og arbeidsformer: Forelesninger, ferdighetstrening, prosjektseminarer og

veiledet selvstudium i form av individuelt eller gruppevis arbeid med skriving av

bacheloroppgave i henhold til gitte ergoterapifaglige, vitenskapelige, oppgavetekniske og

etiske kriterier.

Arbeidskrav: 1. Prosjektplan med tilhørende seminarer

a. Forsvar av egen plan og opposisjon på medstudenters plan. b. Prosjektskisse leveres veiledere til godkjenning.

i. Vurdering godkjent/ikke godkjent. c. Framlegg og tilstedeværelse på prosjektseminarene i eksamensemnet.

2. Opponering og forsvar på bacheloroppgave før innlevering.

Praksis: Kun aktuelt hvis relevant for valgt tema og metode for bachelorprosjekt.


Eksamensform: Skriftlig hjemmeeksamen individuelt eller gruppe (1-3 studenter) med

individuell muntlig eksamen. Den skriftlige bacheloroppgaven har form som monografi på

inntil 12.000 ord eller manuskript til fagartikkel på inntil 4000 ord med en utdypende

fagtekst på 2000 ord. Samme størrelse individuelt eller gruppe. Varighet: januar-mai.

Vurdering: Den skriftlige oppgaven (monografi eller manus) vurderes og gis en foreløpig

karakter. Skriftlig del av eksamen må være bestått (karakter E eller bedre) før studenten

kan framstille seg til muntlig eksamen. Muntlig eksamen vil kunne medføre justering i denne

karakteren, slik at endelig karakter settes etter muntlig.

Vurderingsutrykk: Karakter A-F.






37

Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk og/eller engelsk. Ved utveksling av studenter kan

også svensk, dansk og engelsk benyttes som undervisnings- og eksamensspråk.

ERG-2530: VEILEDNING, LEDELSE, FORVALTNING OG FORMIDLING AV ERGOTERAPEUTISK

VIRKSOMHET

Rettleiing, leiing, forvaltning og formidling av ergoterapeutisk verksemd.

Counselling, management, administration and promotion in occupational therapy




Forkunnskapskrav: For å starte eksamensemne ERG-2530 må studenten ha bestått praksis i

eksamensemne ERG-2521 og alle foregående eksamener. Arbeidskrav 1 i ERG-2540 må

være godkjent.

Faglig innhold og relevans i studieprogram: Dette emnet omhandler hvordan ergoterapeuter

kan administrere og lede den virksomhet de arbeider i. Dette innebærer også ledelse av

andre og” case management”. Emnet vil gi en innføring i teori rundt utvikling, endring og

ledelse av egen framtidig ergoterapivirksomhet, av organisasjoner og personer. Studentene

skal drøfte den forvaltningskompetanse de har tilegnet seg i løpet av studiet, og hvordan de

skal anvende lovverk i saksbehandling og case management. Videre skal studentene tilegne

seg kompetanse i veiledning av klienter /nærpersoner, samarbeidspartnere, studenter og i

kollegaveiledning. Studentene vil etter endt eksamensemne være i stand til å initiere og

administrere egen fagutvikling i framtidig virksomhet.

Læringsutbytte: Generell kompetanse

1. Reflekterer over betydningen av å ha kunnskap om egne ressurser og læringsbehov. 2. Reflekterer over sin faglige identitet. 3. Reflekterer over betydningen av å arbeide med stor grad av autonomi. 4. Utviser selvkritikk i diskusjoner og samhandling.

Kunnskaper i ergoterapi

1. Anvender veiledningsmetoder som er relevant for veiledning av ergoterapistudenter i praksis.

2. Anvender kunnskap om teorier knyttet til organisasjon og ledelse som er relevant for ergoterapitjenester.

3. Identifiserer prinsipper og prosedyrer som anvendes i offentlig forvaltning, og som er relevant for ergoterapeutisk praksis.

Ferdigheter i ergoterapi

1. Veileder førsteårs ergoterapistudenter som er i praksis i eksamensemnet ERG-1030. 2. Gjennomfører saksbehandling relatert til ergoterapeutisk virksomhet.

38

3. Formidler samfunnspolitisk behov og informasjon vedrørende ergoterapitjenester til potensielle søkere av studiet, politikere, media og andre.

Undervisnings- og arbeidsformer: Seminar for praksisfelt, studenter på

ergoterapeututdanningen, samarbeidende grupper/organisasjoner og andre interesserte

med formidling av bacheloroppgavene. Forelesninger, ferdighetstrening som for eksempel

studentledet veiledningsgruppe, med mer.

Arbeidskrav: 1. Veiledning i gruppe (2-3 studenter) av første års ergoterapeutstudenter som er i praksis

med barn (ERG-1030). 2. Deltakelse i tverrprofesjonelle grupper/seminar i temaet «Planlegging og organisering». 3. Formidling av ergoterapi / formidling av eget bachelorprosjekt gjennom poster eller

presentasjon på fagseminar.


Eksamensform: Muntlig eksamen i gruppe med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene

for eksamensemnet.

Vurderingsuttrykk: Bestått / ikke bestått


Ved vurdering til ikke bestått gis det adgang til kontinuasjonseksamen. Jfr. § 22 i Forskrift

for eksamener ved Universitetet i Tromsø


Undervisnings- og eksamensspråk: Norsk.

8 LITTERATUR

Kjernelitteratur og anbefalt litteratur utarbeides for hvert eksamensemne og foreligger ved

starten av hvert undervisningssemester (jfr. §4 i forskrift for eksamener ved UiT). Begge er

veiledende og kan bli supplert av både faglærer, studenter og veileder i praksis. Antall sider

som studenten bør tilegne seg av kjerne-/anbefalt litteratur utgjør til sammen 9000 sider

løpet av studiet (3000 sider pr studieår) noe som i snitt tilsvarer 50 sider pr. studiepoeng.

Det kan være større andel litteratur tilknyttet campus undervisning og noe mindre i

praksisperiodene. Litteraturen utarbeides i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene og

gjenspeiler det faglige innhold og omfang av eksamensemnene de ulike årene. Studentene

skal her tilegne seg kunnskapsbasert litteratur innen ergoterapi og andre basisfag.

Litteraturlister som anvendes gjennom studiet utformes i henhold til Harvard/APA

metoden.

Litteraturen fordeler seg på følgende måte:

Litteratur Ergoterapi

Litteratur Felles innholdsdel

1. studieår 2500 500 2. studieår 2500 500


39

3. studieår 2900 100

Vedlegg 1

Oversikt over rammeplanens hoved- og delemner med fordeling av studiepoeng: 1 A B C

Ergoterapi - fundament og utvikling Idé-, teori og erfaringsgrunnlag Vitenskapsteori og forskningsmetode * Forskning og utvikling i ergoterapi

30 studiepoeng 15 studiepoeng 6 studiepoeng 9 studiepoeng

2 A B C D

Ergoterapi - yrkesutøvelse Helsefremmende og forbyggende arbeid Rehabiliterende arbeid Habiliterende arbeid Behandlende arbeid

75 studiepoeng 15 studiepoeng 33 studiepoeng 15 studiepoeng 12 studiepoeng

3 A B

Naturvitenskapelige og medisinske emner Anatomi og fysiologi Sykdomslære og funksjonshemning

30 studiepoeng 15 studiepoeng 15 studiepoeng

40

4 A B C D

Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Sosiologi og sosialantropologi Psykologi og pedagogikk * Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk * Etikk *

45 studiepoeng 9 studiepoeng 18 studiepoeng 9 studiepoeng 9 studiepoeng

Sum 180 studiepoeng

*Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og sosialfagutdanningene

Følgende av rammeplanens hoved- og delemner er fordelt i felles innholdsdel: 1 A B

Vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk


2 A B

Samfunnsfaglige emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning


Sum 30 studiepoeng

41

Vedlegg 2

Fordeling av rammeplanens hovedemner integrert i fagplan for ergoterapeututdanningen

(merket R 1-4): Høst Vår

1.s

tud

ieå

r -

Gru

nn

lag

et f

or

men

nesk

elig

ak

tiv

itet

og

erg

ote

ra

pi

ERG-1010:

Mennesket i aktivitet, Eksamen: 20sp

R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 7sp

R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 2sp

R3 Naturvitenskapelige og medisinske emner: 9 sp

R4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske

emner: 2 sp

ERG-1020:

Kartlegging & vurdering av mennesket i aktivitet

og deltakelse, Praksis 1: 15 sp

R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse: 11 sp



emner: 2sp

ERG-1030: Helse, aktivitet og deltakelse hos barn

Praksis og Eksamen: 15 sp




emner: 2 sp

Felles innholdsdel; HEL-0700, Eksamen: 10 sp

2.s

tud

ieå

r -

Erg

ote

ra

pi

fag

utø

vel

se f

or

un

gd

om

, v

ok

sne

og

eld

re

ERG-2010:

Helse, aktivitet og deltakelse hos ungdom

Eksamen: 10 sp




emner: 2 sp

ERG-2030:

Helse, aktivitet og deltakelse hos eldre

Eksamen: 12 sp




emner: 2 sp

ERG-2021:

Helse, aktivitet og deltakelse hos voksne

Eksamen: 12 sp




emner: 2 sp

ERG-2041:

Arbeidsprosessen i ergoterapi. Praksis 2: 16sp

R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 2sp

R2 Ergoterapi – yrkesutøvelse. 12 sp


Felles innholdsdel, HEL 1700, Eksamen: 10 sp

3.s

tud

ieå

r -

Erg

ote

ra

pi

i sa

mfu

nn

et o

g

Fa

gfo

rdy

pn

ing

ERG-2511

Folkehelse og universell utforming. Eksamen: 10 sp

R1 Ergoterapi – fundament og utvikling: 3 sp




emner: 3 sp

ERG-2540:

Bacheloroppgave i ergoterapi - Fagfordypning

Eksamen: 20 sp




emner: 2 sp

ERG-2521

Inkludering og deltakelse i samfunnet. Praksis 3:

20 sp




emner: 5 sp

ERG-2530:

Veiledning, ledelse, forvaltning og formidling av

ergoterapeutisk virksomhet

Eksamen: 10 sp




emner: 6 sp

Felles innholdsdel, modul 3, Eksamen 10 sp er inkludert gjennom ERG 2511, ERG 2530 og ERG 2540.

Bachelor i ergoterapi20190801150302/Fagplan Bach… · personer med rusproblemer og/eller psykiske...

Documents

Transcript of Bachelor i ergoterapi20190801150302/Fagplan Bach… · personer med rusproblemer og/eller psykiske...