7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
1/8
LEVE MED ULV
et informasjonshefte fra NINA
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
2/8
ULVEN SOM ART
En urinnvner p remmarsj
Ulven er en naturlig del av den norske aunaen og har levd i Norge
like lenge som de este andre viltarter og oss selv. Ulven ble imidlertid
hardt bekjempet, spesielt p 1800-tallet og utover 1900-tallet, r
den ble totalredet i 1973. I syttirene var det kun streidyr fnne
helt nord i Norge og Sverige. Et ulvepar fkk valper p Finnskogeni begynnelsen av ttirene, men det tok tid or bestanden vokse.
Det skjedde rst nr en innvandret ulv ra den fnsk-russiske
bestanden paret seg med en av Finnskog-valpene tidlig i nittirene.
Dagens ulvebestand har sitt opphav i tre ulver som har vandret inn
ra den strre fnsk-russiske bestanden, og er dermed sterkt innavlet.
Bestanden har vokst ra ca 10 dyr i 1991 til over 150 dyr i dag, noe
som vitner om ulvebestandens
produktivitet. Samtidig vet vi at
bestandstilveksten er lavere enn
orventet, blant annet p grunn
av en betydelig ulovlig jakt.
En konfiktylt art
Ulven er p mange mter en
utordrende art leve med.
Den er et stort rovdyr, som
lever i okk, og har et sterkt
revirhevdende instinkt. Den
gr ikke i hi som bjrnen, og er
aktiv ogs p vinterhalvret.
Som okkdyr er den eektiv
som jeger, med et relativt stort
behov or mat. Ulven dreper
bde vilt, husdyr og hunder.
Den er generelt sky overor
mennesker, men episoder med
nrgende og/eller individer
med manglende skyhet kan olk som bor i ulveomrder til le
seg utrygge, spesielt nr husdyr eller kjledyr blir tatt i nrheten av
bebyggelse. Deror er ulven omstridt og omdiskutert, og det er behov
or inormasjon om hvordan man trygt skal kunne leve med at ulv
orekommer i nromrdene.
Kan jeg tree ulven der jeg bor?
Ulver begynner bli en vanlig del av den norske auna i grense-
traktene i Hedmark, Akershus og stold. Innbyggere i disse
omrdene har etter hvert tt en del eraring med arten. Streidyr
kan dukke opp hvor som helst p den skandinaviske halvy, siden
ulven kan vandre over lange avstander. Som eksempel kan nevnes en
ulv vi vet ble dt i sterdalen og som senere ble skutt ved Enaresjen
p den fnsk-svenske grensen, en avstand p 110 mil i lutlinje. Det er
alts ullt mulig at en ulv kan dukke opp hvor som helst i Norge, ogs
utenor omrder med ast ulvebestand. Utmarka vr er meget godt
egnet som levested or ulver og de kan i prinsippet leve hvor som
helst her, ogs i de olketette omrdene rundt Oslojorden.
Et sosialt dyr
Ulven er en sosial dyreart som lever i par/okk i atskilte territorier
med sterk revirhevding mot andre ulver. Flokkene bestr otest av
beslektede individer, vanligvis oreldreparet og avkom ra ett eller
ere r deror kaller vi dem ogs or amiliegrupper. Ulveokker
i Skandinavia varierer vanligvis mellom 3 og 10 individer vinterstid.
Denne tilpasningen gjr det mulig jakte eektivt p byttedyr som
er mye strre enn ulven selv. Store byttedyr, som elg, kan vre arligeor ulven, og det fnnes god dokumentasjon p at ulver har blitt
hardt skadet eller drept av sine byttedyr. Ved samarbeide i okk
blir jakten mer remgangsrik og mindre risikoylt or den enkelte ulv.
Fremmede ulver blir sjelden akseptert innenor reviret, med mindre et
av lederdyrene er borte og nytt par skal dannes. Enslige, voksne ulver
er da tolerante overor remmede ulver av motsatt kjnn or eventuell
pardannelse. Ulvetisper r lpe-
tid kun en gang i ret. Lpetiden
kan begynne allerede i slutten
av desember og oreg rem
til begynnelsen av mars, medhybrunsttid i mnedsskitet
ebruarmars.
Hva spiser ulven?
Ulven er spesialist p strre
klovdyr, og best tilpasset til ta
arter som or eksempel villsvin
eller hjortedyr p strrelse med
hjort eller rein. Ved leve i
okk kan ulver samarbeide om
ta strre dyr som elg. Elgen
er det viktigste byttedyret or
ulven i Skandinavia, og kalver
oretrekkes ramor eldre dyr.
Ulv tar ogs andre viltarter
som or eksempel rdyr, bever,
grevling, hare, skogsugl og smgnagere.
Hvordan ser den ut?
Av utseende ligner ulven mye p hunderaser som grnlandshund eller
svensk jmthund. Ulver er store i orhold til de este hunder, meden gjennomsnittsvekt p 40 kg or voksne tisper og 50 kg or hanner.
Allerede rste vinteren er valpene tilnrmet samme strrelse som
voksne. Mankehyden kan vre opptil 90 cm, og kroppen er ca 150
cm ra nese til halerot. Halen er lang (ca 50 cm) og henger ned, i
motsetning til . eks. polarhunder. Hodet til ulven er ogs pallende
stort i orhold til kroppen. Skandinaviske ulver har som regel en
gr bunnarge om vinteren, med grgule og rdbrune skitninger i
sommerpelsen. Svarte dekkhr fnner man spesielt p skuldrene og
halen og bde buken og beina er lys gr. Underpelsen er myk og tett
og gir god isolasjon mot vinterkulden. Typisk or ulver hos oss er de
hvite partiene rundt munnviken, samt svarte lepper, men det hvite
eltet strekker seg aldri opp over yepartiet, slik tilellet er . eks. med
en husky. Ellers har ulven rustgul arge p beina og svart haletupp.
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
3/8
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
4/8
Ulvespor
Ulven setter hundelignende spor, et typisk symmetrisk avtrykk med
fre tr. De kan dermed lett orveksles med hundespor. Dette gjelder
srlig spor ra valper tidlig p hsten, men valpene blir ort voksne,
s det kan vre vanskelig skille mellom unge og voksne dyr allerede
rste hst. Med et avtrykk p rampoten p 9,512 cm lengde og
911 cm bredde og en lengde p 8,511 cm og bredde p 7,59 cm p
bakpoten, er det hunder som setter s store spor! Halvsmeltede ogoppbltte spor ra hund, rev og gaupe kan lett virke s store at man
ogs br se etter andre kjennetegn or med strre sikkerhet skille
mellom spor ra ulv og andre dyr. I kontrast til ulvespor er gaupespor
bde asymmetriske, og som otest uten synlige avtrykk etter klrne.
I motsetning til hund vil ulven som regel bevege seg i trav, som er en
energibesparende gangart. Ulven gr
ogs meget mlbevisst i landskapet,
spesielt streiende ulver, som kan
tilbakelegge lange strekninger i lpet
av kort tid. Selv om valper og voksnehar like store spor vinterstid, vil
man kunne se at ungdyr ogs kan ha
hundelignende lekeaterd med hopp
og sprett og slik sett ligne hundespor.
Ulven har lange, slanke bein og stor
skrittlengde, som varierer mellom
120 og 200 cm, alt etter gangart og
terrengorhold.
Ulvens orhold til mennesker
Forskning her i Skandinavia viser
at ulver som regel unngr kontakt med oss mennesker. Forsk
med radiomerkede ulver viser at de nesten alltid trekker seg stille
tilbake nr olk nrmer seg. Men vi har registrert noen tileller
der ulvemdre har nlt med g ra valpene sine ved hiplassen. Unge
ulver som har begitt seg ut p vandring, kan pga sin begrensede
livseraring opptre tilsynelatende uredde. Dette gjelder unge ulver
som etter alt dmme har liten negativ eraring med mennesker. Slik
aterd orekommer ogs hos ungdyr av andre rovdyr, som . eks. rdrev,
og br ikke uten videre betraktes som unaturlig. Samtidig er det ikke
gitt at ulver som gr tett innp menneskelig bebyggelse ndvendigvishar mistet sin skyhet eller respekt or mennesker.
Ulven og hunder
Ulver kan og vil ta bde hunder, katter og husdyr. Ulvens orhold til
hunder er komplisert, ved at ulv og hund er meget nrt beslektet.
Ulver kan angripe hunder ordi de oppattes som inntrengere i
reviret, eller ordi de betraktes som mat. Ulver kan komme inn p
grdstun med den hensikt drepe hunder noe som er dokumentert
mange steder i verden. Underskelser her i Skandinavia viser at det
er spesielt amiliegrupper som er mest hissige p jakthunder. Enslige
ulver, bde stasjonre og streiende, kan ta hund, men her kan det
ogs oppst situasjoner der spesielt hunder av motsatt kjnn kan vre
av positiv interesse. Hybridisering mellom hunder og ulver kan alts
skje, og vi kjenner til et slikt tilelle ra stold or noen r tilbake.
Ulven og husdyr
I Skandinavia er sauen det husdyret som ulver dreper mest av, bde
i utmark og p innmark. Det kan ogs orekomme at ulver dreper
geiter, hester og kyr.
Er ulver arlige?
Man kan i utgangspunktet si at ulver generelt ikke er arlige or
mennesker, men som tilellet er med alle viltarter av en viss strrelse,s kan de pre mennesker alvorlige skader under helt spesielle
orhold. Forskning viser at ulver har drept og skadet mennesker, ogs
i nyere tid, bde i Europa, Asia og Nord-Amerika. Samtidig m det sies
at slike episoder orekommer meget sjeldent, sett i sammenheng med
angrep utrt av andre rovdyr som bjrn eller store kattedyr. I de aller
este tileller hvor ulv har angrepet mennesker s har en eller ere
av lgende aktorer vrt til stede; ulv
har hatt rabies, det har vrt drlig
tilgang til naturlige byttedyr, individer
har mistet respekten/skyheten or
mennesker. Rabies er en sykdom somikke orekommer i Skandinavia i dag,
og er deror ogs en aktor som ikke
er tilstede hos oss. Det er mye som
tyder p at det har vrt tileller hvor
ulv har angrepet mennesker ogs i
Europa under ekstreme orhold langt
tilbake i tid.
I India er det dokumentert i nyere tid
at ulv har jaktet p mennesker, da i
hovedsak p barn. India er et land
med hy tetthet av bde mennesker og ulv, og tilgangen p byttedyr er
mye mindre enn hva som er tilelle i Skandinavia i dag, hvor tilgangen
p byttedyr er tilnrmet ubegrenset.
I Nord-Amerika har man opplevd at ulver (og andre ville dyr) blir s
vant til menneskers tilstedevrelse at de mister respekten or olk,
noe som orsterkes ved at de eventuelt mates eller r tilgang til mat
ved or eksempel campingplasser eller sppelyllinger. Det har vrt
noen episoder der slike habituerte ulver har angrepet mennesker
i Nord-Amerika i nyere tid.
Ulver er meget intelligente dyr med evne til vurdere og reagere
p ulike situasjoner til egen ordel. Det gjelder unng bli drept,
men samtidig tilgang til den maten de trenger. Ulver kan virke
vgale, or eksempel nr de dreper hunder og husdyr p grdstun.
Generelt kan det sies at aren or at ulver skal angripe mennesker
i Skandinavia er meget liten. Vi har hittil ikke registrert angrep p
mennesker i Skandinavia i nyere tid, men det fnnes dokumentasjon
p tileller i bde Norge, Sverige og Finland p 1800-tallet. Selv om
risikoen or at mennesker skal bli angrepet av ulv er orsvinnende
liten, ser vi at mange som bor og/eller driver rilutsliv i ulveomrder
er engstelige eller redde or mte ulv.
Man kan i utgangspunktet
si at ulver generelt ikke er
arlige or mennesker, men
som tilellet er med alle
viltarter av en viss strrelse,
s kan de pre mennesker
alvorlige skader under helt
spesielle orhold.
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
5/8
NR kAN MAN RISIkERE OppLEVE
NRgENdE ULV?
Unge streiulver
Selv i omrder med ast ulvebestand, er sjansen liten or se ulv, siden
ulver helst unngr kontakt med mennesker. I de este tilellene der
ulver blir sett, er det otest unge dyr ute p vandring. I slike tileller
kan de rote seg bort i bebyggelse, ja til og med inn i storbyer som Oslo
og Stockholm. Man har sett ere eksempler p at ulver kommer seg
inn i innhegninger og har problemer med komme seg ut igjen. Slike
episoder er sjeldne, men r stor oppmerksomhet i media.
Tilstedevrelse av hund
Det har vrt ere tileller i nyere tid der jegere som jakter med hund
har opplevd nrgende og til og med noks truende ulver. Ogs
turgere med hund har opplevd konrontasjoner med ulver. I slike
tileller kan det virke som om hundens tilstedevrelse provoserer og/
eller tiltrekker ulven s sterkt at ulvens naturlige respekt og skyhet
or mennesker blir underordnet. Nattestid kan ulver ogs komme
inn til bebyggelse og ta hunder (eller katter) p grdstun. I noen
tileller kan unge ulver som er ute p vandring ske opp hunder som
mulige partnere, ogs der olk er tilstede. I slike tileller leker ulven
gjerne med hunden, men det kan likevel vre meget urovekkende orhundeeiere. I et tilelle i Sverige ble en omstreiende hannulv trukket
til ei bygd pga hundetisper med lpetid.
Husdyr
Ulver kan ogs jakte p husdyr i innmark og/eller p grdstun. Bde
omstreiende ulver og ulver i okk kan ta husdyr p innmark, men
dette er relativt sjeldent i orhold til husdyr p utmarksbeite. Ulver
dreper mest sau, og sjeldent strre husdyr som kyr eller hester.
Flokker i opplsning
Ulvevalper er helt avhengig av oreldrene sine det rste halvret
etter dselen. Blir en eller begge oreldrene drept, kan det re til
at ungulver med liten eraring med mennesker, sker seg inn til
bebyggelse p jakt etter mat.
Ulver som har mistet skyheten or mennesker
I visse situasjoner kan ulver miste skyheten or mennesker og opptrenrgende. Dette skjer otest i tileller der mennesker oppordrer
ulver til nrme seg, som . eks. i nordamerikanske nasjonalparker
der ulver mates av publikum. Det kan ogs skje i situasjoner der
ulver ler seg trygge og ikke oppatter mennesker som arlige, eller
ved s drlig mattilgang i utmarka at ulver tvinges til komme inn
p bebygde omrder p jakt etter mat (. eks. husdyr, hunder eller
sppel).
UNNg pRObLEMER MEd ULV
Der du bor
Ulv har ikke angrepet mennesker i Skandinavia i nyere tid, selv om de
i sjeldne tileller kan vre nrgende under spesielle omstendigheter.
Skandinavia har lite villmark igjen, og ulven i Sr-Skandinavia lever
i et menneskedominert landskap. Deror er det ikke uvanlig at ulver
vil vise seg or mennesker av og til. Det gjelder srlig unge ulver som
streier over lange avstander, og kan vandre over jorder, veier og nr
bebyggelse p dagtid og dermed vekke oppmerksomhet.
Ved normale omstendigheter vil ikke skandinaviske ulver trekke inntil bebygde omrder siden det er god mattilgang i skog og mark. Syke,
sultne, unge eller habituerte ulver kan alts nrme seg hus og olk og
oppre seg unormalt . Men ogs riske (og spesielt unge) ulver kan
streie gjennom bebodde strk og av og til vge seg inn p grdstun,
spesielt nattestid. I omrder der man har opplevd nrgende ulver,
eller generelt er engstelig or mte p ulv, anbeales lgende
orholdsregler:
Pass p kjledyr nr de er ute. Unng selvluting av hunder. Bde
katter og hunder kan bli tatt av ulver nr bebyggelse. Hundetisper
med lpetid br holdes inne nr det er mulig.
Hunder som str ute br vre i solide og robuste hundegrder med
tak. Hundegrden br konstrueres med tanke p at den skal motst
ulveangrep. Ikke la hunder st bundet ute p grdstun.
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
6/8
Kjledyr br mates innendrs, og man br unng ha mat til kjledyr
stende ute.
Husdyr br helst bli tatt inn om natta i js. Husdyr p innmark br
beskyttes med rovviltsikkert elektrisk gjerde.
Unng re hjortevilt nr hus eller bebyggelse konsentrasjoner av
byttedyr kan tiltrekke ulver.
Fuglemat (talg) br henges minst 2 meter over bakken eller snen.
Riktig sppelhndtering ikke la matavall (spesielt kjttrester) st
ute. Hvis man skal oppbevare sppel utendrs, gjr den utilgjengelig
ved lse den i et uthus eller bruke sppelkonteinere med lokk som
kan lses.
Slaktavall og husdyrkadaver br
jernes eller gjres utilgjengelig or
ulver.
Mat aldri ulver eller andre rovdyr.
Utlegging av . eks. te til rdrevjakt
kan ogs lokke ulv.
Pmonterte lys med bevegelsessensorer
kan muligens holde ulver unna tomten
nattestid.
I utmarka
Generelt kan man si at det g tur, jakte eller overnatte i ulve-
omrder, ikke er arligere enn i omrder uten ulv. Hunder derimot,
kan leve arlig hvis de slippes i et ulverevir. Hvis man vil unng mter
og mulige problemer med ulv, anbeales lgende tiltak:
Unng slippe hunden ls p tur i marka. G heller med den i bnd.
Voksne og/eller barn som er engstelige or mter med ulv kan le seg
tryggere ved g sammen med andre eller snakke hyt, plystre eller
synge nr man gr alene.
Jegere som jakter med hund m vre oppmerksomme p risikoen
or at hunden kan bli tatt av ulv. Prv oversikt over eventuelltilstedevrelse av ulv i jaktomrdet, hvis det lar seg gjre. Man kan
ringe inn jaktomrdet og se etter spor langs veier, men dette krever
gode sporingsorhold. Hvis det er radiomerkede ulver i terrenget, kan
man ogs ringe ulveteleonen or oversikt over hvor ulvene sist
beant seg. Men det sikreste er ikke jakte med hund eller jakte
med bndhund i ulverevir.
Folk som overnatter i ulverevir br srge or holde hundene
innendrs eller sikret i bil, hundegrd eller telt om natta.
Slakterester etter jakt br ikke kastes ved hytte eller leierplass.
Med tanke p barna
Mange er engstelige or at ulver skal angripe barn. Selv om vi vet at
dette har skjedd under helt spesielle orhold, er aren or at et barn
i Skandinavia skal bli angrepet av ulv orsvinnende liten. En skal
likevel tenke trygghet, srlig i situasjoner der det er kjent at det er
nrgende ulver i omrdet.
I tileller der det har vrt observert nrgende ulver lokalt br man
srge or at barn blir holdt under oppsyn.
Barn br lre seg mestre naturen og de utordringer og arer som
fnnes i der. I mte med en ulv skal man i utgangspunktet opptre psamme mte som i mte med en lshund. En m orske unng
provosere dyret og samtidig trekke seg orsiktig unna.
Om du treer en ulv
tree p ulv er hyst uvanlig, selv i et ulverevir. Skulle du likevel
gjre det, vil den med stor sannsynlighet stikke av s ort den har
oppdaget at det er mennesker i nrheten. For de este vil det se en
ulv i terrenget bare vre et spennende
og minneverdig yeblikk.
Det kan alts skje at man kan oppdageulv i skog og mark, eller langs de
skogsbilveier. Hvis du ser ulver p litt
lengre hold (over hundre meter), br
du gjre lgende:
Hold avstand og ikke orsk lokke
dem ved herme ulvehyl eller annet.
Ikke prv lure deg innp dem or .
eks. ta bilder. I spesielle situasjoner,
som or eksempel at en ulv har rotet seg inn i en innhegning, ikke jag
ulven, men orsk lage en pning i hegnet slik at den kan komme
seg ut og trekk deg tilbake.
Ulver som orstyrres ved et byttedyr vil som regel trekke seg unna.
Det er ikke kjent at ulv aktivt orsvarer byttet sitt mot mennesker,
slik . eks. bjrn kan gjre.
Tilstedevrelse av hund kan utlse en aggressiv og nysgjerrig
reaksjon hos ulver som kan overstyre den naturlige skyheten overor
mennesker.
Hva gjr du hvis du treer p en aggressiv ulv?
Ulver er intelligente dyr og har mange ellestrekk med hunder. En
aggressiv ulv br dermed behandles p samme mte som en aggressiv
hund. Hvis en ulv opprer seg aggressivt eller kommer nr deg uten
vise tegn til redsel, br du gjre lgende:
Gjr deg stor ved holde opp armene og vite med dem. Kroppssprket
br vre selvsikkert og dominant. Finn en kjepp or understreke din
autoritet og eventuelt bruke som vpen.
Lp aldri ra en ulv. Det kan utlse ulvens predasjonsinstinkt. Det er
bedre g mot den, og vise at du ikke er redd, men dominant. Hvis
mulig, sk ly i en bygning, bil eller opp i et tre.
Barn br lre seg mestre
naturen og de utordringerog arer som fnnes i naturen.
I mte med en ulv skal man
i utgangspunktet opptre p
samme mte som i mte med
en lshund.
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
7/8
Nr du ler at ulven har stanset opp, trekk deg tilbake, sakte men
sikkert, og hold yekontakt med ulven. Om ulven ikke gir seg, kast
gjenstander som stein mot den, og lag s mye brk som mulig.
Angriper ulven gjr motstand p alle mulige mter. Bruk tilgjengelig
vpen som stein, kjepp eller kniv. Lek aldri at du er dd det nytter
ikke med hundedyr. Hvis ulven angriper hunden, ikke prv skille
dem. G heller til angrep p ulven med alle tilgjengelige vpen.
SLUTTORd
Ulver er store rovdyr som kan drepe voksne elger. Deror kan en aldri
pst at ulv ikke kan vre arlig or mennesker. Men vr tids eraringer
ra Europa og Nord-Amerika tilsier at risikoen er orsvinnende liten.
Generelt kan det sies at skandinaviske ulver skyr mennesker og
trekker seg stille unna nr vi nrmer oss. P verdensbasis vet vi at
ville ulver kan leve i nrkontakt med mennesker uten at det skjer
episoder der ulver opptrer aggressivt overor mennesker. Individersom kan betegnes som arlige er ote unormale ulver med sterkt
avvikende aterd. Det er deror liten grunn til rykte ulver lokalt
under vanlige orhold. Likevel br du vise respekt or alle strre
viltarter. En uredd elg i hagen br ogs utlse stor orsiktighet. Det
er viktig unng potensielt arlige situasjoner i mte med ville dyr.
Samtidig br man ogs vre mentalt orberedt p nrkontakt med
strre ville dyr, deriblant ulv, uten miste atningen.
I Norge praktiseres det en aktiv orvaltning av ulver. Hvis man
opplever nrgende ulver, eller ulv som skader eller dreper hus- eller
kjledyr, br dette rapporteres til Statens Naturoppsyn. Din melding
kan hjelpe orvaltningen til lge med og reagere hvis situasjonen
tilsier det.
Til slutt ulven har kommet tilbake til et landskap der den ikke har
vrt p over hundre r. Det er deror orstelig at mange menneskerer engstelige or ulvens nrvr i omrder der vi og barna vre lever,
arbeider og leker. Det tar tid bygge opp eraringer med vre nye
naboer. Med eraring kommer en kt lelse av sikkerhet, og redsel
kan bli til respekt. Den eneste mten bygge opp eraringer p er ved
ortsette bruke nromrdet og utmarka p samme mte som r.
Om du vil vite mer
Linnell, J. Bjerke, T. (red.) 2002. Frykten or ulven. En tverraglig
utredning. - NINA Oppdragsmelding 722:1-110.
Linnell, J., Brainerd, S. 2003. Berettiget ulverykt? - Villmarksliv31(10): 22-26.
Denne brosjyren er utgitt av NINA v/Scott Brainerd og John Linnell,
og produsert med tilskudd ra Fylkesmennene i Oslo/Akershus,
Oppland og stold samt Direktoratet or Naturorvaltning.
Alle oto: Staan Widstrand.
7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)
8/8
Top Related