At leve med ulve – norsk informationshæfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)

7/28/2019 At leve med ulve norsk informationshfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)

1/8

LEVE MED ULV

et informasjonshefte fra NINA


2/8

ULVEN SOM ART

En urinnvner p remmarsj

Ulven er en naturlig del av den norske aunaen og har levd i Norge

like lenge som de este andre viltarter og oss selv. Ulven ble imidlertid

hardt bekjempet, spesielt p 1800-tallet og utover 1900-tallet, r

den ble totalredet i 1973. I syttirene var det kun streidyr fnne

helt nord i Norge og Sverige. Et ulvepar fkk valper p Finnskogeni begynnelsen av ttirene, men det tok tid or bestanden vokse.

Det skjedde rst nr en innvandret ulv ra den fnsk-russiske

bestanden paret seg med en av Finnskog-valpene tidlig i nittirene.

Dagens ulvebestand har sitt opphav i tre ulver som har vandret inn

ra den strre fnsk-russiske bestanden, og er dermed sterkt innavlet.

Bestanden har vokst ra ca 10 dyr i 1991 til over 150 dyr i dag, noe

som vitner om ulvebestandens

produktivitet. Samtidig vet vi at

bestandstilveksten er lavere enn

orventet, blant annet p grunn

av en betydelig ulovlig jakt.

En konfiktylt art

Ulven er p mange mter en

utordrende art leve med.

Den er et stort rovdyr, som

lever i okk, og har et sterkt

revirhevdende instinkt. Den

gr ikke i hi som bjrnen, og er

aktiv ogs p vinterhalvret.

Som okkdyr er den eektiv

som jeger, med et relativt stort

behov or mat. Ulven dreper

bde vilt, husdyr og hunder.

Den er generelt sky overor

mennesker, men episoder med

nrgende og/eller individer

med manglende skyhet kan olk som bor i ulveomrder til le

seg utrygge, spesielt nr husdyr eller kjledyr blir tatt i nrheten av

bebyggelse. Deror er ulven omstridt og omdiskutert, og det er behov

or inormasjon om hvordan man trygt skal kunne leve med at ulv

orekommer i nromrdene.

Kan jeg tree ulven der jeg bor?

Ulver begynner bli en vanlig del av den norske auna i grense-

traktene i Hedmark, Akershus og stold. Innbyggere i disse

omrdene har etter hvert tt en del eraring med arten. Streidyr

kan dukke opp hvor som helst p den skandinaviske halvy, siden

ulven kan vandre over lange avstander. Som eksempel kan nevnes en

ulv vi vet ble dt i sterdalen og som senere ble skutt ved Enaresjen

p den fnsk-svenske grensen, en avstand p 110 mil i lutlinje. Det er

alts ullt mulig at en ulv kan dukke opp hvor som helst i Norge, ogs

utenor omrder med ast ulvebestand. Utmarka vr er meget godt

egnet som levested or ulver og de kan i prinsippet leve hvor som

helst her, ogs i de olketette omrdene rundt Oslojorden.

Et sosialt dyr

Ulven er en sosial dyreart som lever i par/okk i atskilte territorier

med sterk revirhevding mot andre ulver. Flokkene bestr otest av

beslektede individer, vanligvis oreldreparet og avkom ra ett eller

ere r deror kaller vi dem ogs or amiliegrupper. Ulveokker

i Skandinavia varierer vanligvis mellom 3 og 10 individer vinterstid.

Denne tilpasningen gjr det mulig jakte eektivt p byttedyr som

er mye strre enn ulven selv. Store byttedyr, som elg, kan vre arligeor ulven, og det fnnes god dokumentasjon p at ulver har blitt

hardt skadet eller drept av sine byttedyr. Ved samarbeide i okk

blir jakten mer remgangsrik og mindre risikoylt or den enkelte ulv.

Fremmede ulver blir sjelden akseptert innenor reviret, med mindre et

av lederdyrene er borte og nytt par skal dannes. Enslige, voksne ulver

er da tolerante overor remmede ulver av motsatt kjnn or eventuell

pardannelse. Ulvetisper r lpe-

tid kun en gang i ret. Lpetiden

kan begynne allerede i slutten

av desember og oreg rem

til begynnelsen av mars, medhybrunsttid i mnedsskitet

ebruarmars.

Hva spiser ulven?

Ulven er spesialist p strre

klovdyr, og best tilpasset til ta

arter som or eksempel villsvin

eller hjortedyr p strrelse med

hjort eller rein. Ved leve i

okk kan ulver samarbeide om

ta strre dyr som elg. Elgen

er det viktigste byttedyret or

ulven i Skandinavia, og kalver

oretrekkes ramor eldre dyr.

Ulv tar ogs andre viltarter

som or eksempel rdyr, bever,

grevling, hare, skogsugl og smgnagere.

Hvordan ser den ut?

Av utseende ligner ulven mye p hunderaser som grnlandshund eller

svensk jmthund. Ulver er store i orhold til de este hunder, meden gjennomsnittsvekt p 40 kg or voksne tisper og 50 kg or hanner.

Allerede rste vinteren er valpene tilnrmet samme strrelse som

voksne. Mankehyden kan vre opptil 90 cm, og kroppen er ca 150

cm ra nese til halerot. Halen er lang (ca 50 cm) og henger ned, i

motsetning til . eks. polarhunder. Hodet til ulven er ogs pallende

stort i orhold til kroppen. Skandinaviske ulver har som regel en

gr bunnarge om vinteren, med grgule og rdbrune skitninger i

sommerpelsen. Svarte dekkhr fnner man spesielt p skuldrene og

halen og bde buken og beina er lys gr. Underpelsen er myk og tett

og gir god isolasjon mot vinterkulden. Typisk or ulver hos oss er de

hvite partiene rundt munnviken, samt svarte lepper, men det hvite

eltet strekker seg aldri opp over yepartiet, slik tilellet er . eks. med

en husky. Ellers har ulven rustgul arge p beina og svart haletupp.


3/8


4/8

Ulvespor

Ulven setter hundelignende spor, et typisk symmetrisk avtrykk med

fre tr. De kan dermed lett orveksles med hundespor. Dette gjelder

srlig spor ra valper tidlig p hsten, men valpene blir ort voksne,

s det kan vre vanskelig skille mellom unge og voksne dyr allerede

rste hst. Med et avtrykk p rampoten p 9,512 cm lengde og

911 cm bredde og en lengde p 8,511 cm og bredde p 7,59 cm p

bakpoten, er det hunder som setter s store spor! Halvsmeltede ogoppbltte spor ra hund, rev og gaupe kan lett virke s store at man

ogs br se etter andre kjennetegn or med strre sikkerhet skille

mellom spor ra ulv og andre dyr. I kontrast til ulvespor er gaupespor

bde asymmetriske, og som otest uten synlige avtrykk etter klrne.

I motsetning til hund vil ulven som regel bevege seg i trav, som er en

energibesparende gangart. Ulven gr

ogs meget mlbevisst i landskapet,

spesielt streiende ulver, som kan

tilbakelegge lange strekninger i lpet

av kort tid. Selv om valper og voksnehar like store spor vinterstid, vil

man kunne se at ungdyr ogs kan ha

hundelignende lekeaterd med hopp

og sprett og slik sett ligne hundespor.

Ulven har lange, slanke bein og stor

skrittlengde, som varierer mellom

120 og 200 cm, alt etter gangart og

terrengorhold.

Ulvens orhold til mennesker

Forskning her i Skandinavia viser

at ulver som regel unngr kontakt med oss mennesker. Forsk

med radiomerkede ulver viser at de nesten alltid trekker seg stille

tilbake nr olk nrmer seg. Men vi har registrert noen tileller

der ulvemdre har nlt med g ra valpene sine ved hiplassen. Unge

ulver som har begitt seg ut p vandring, kan pga sin begrensede

livseraring opptre tilsynelatende uredde. Dette gjelder unge ulver

som etter alt dmme har liten negativ eraring med mennesker. Slik

aterd orekommer ogs hos ungdyr av andre rovdyr, som . eks. rdrev,

og br ikke uten videre betraktes som unaturlig. Samtidig er det ikke

gitt at ulver som gr tett innp menneskelig bebyggelse ndvendigvishar mistet sin skyhet eller respekt or mennesker.

Ulven og hunder

Ulver kan og vil ta bde hunder, katter og husdyr. Ulvens orhold til

hunder er komplisert, ved at ulv og hund er meget nrt beslektet.

Ulver kan angripe hunder ordi de oppattes som inntrengere i

reviret, eller ordi de betraktes som mat. Ulver kan komme inn p

grdstun med den hensikt drepe hunder noe som er dokumentert

mange steder i verden. Underskelser her i Skandinavia viser at det

er spesielt amiliegrupper som er mest hissige p jakthunder. Enslige

ulver, bde stasjonre og streiende, kan ta hund, men her kan det

ogs oppst situasjoner der spesielt hunder av motsatt kjnn kan vre

av positiv interesse. Hybridisering mellom hunder og ulver kan alts

skje, og vi kjenner til et slikt tilelle ra stold or noen r tilbake.

Ulven og husdyr

I Skandinavia er sauen det husdyret som ulver dreper mest av, bde

i utmark og p innmark. Det kan ogs orekomme at ulver dreper

geiter, hester og kyr.

Er ulver arlige?

Man kan i utgangspunktet si at ulver generelt ikke er arlige or

mennesker, men som tilellet er med alle viltarter av en viss strrelse,s kan de pre mennesker alvorlige skader under helt spesielle

orhold. Forskning viser at ulver har drept og skadet mennesker, ogs

i nyere tid, bde i Europa, Asia og Nord-Amerika. Samtidig m det sies

at slike episoder orekommer meget sjeldent, sett i sammenheng med

angrep utrt av andre rovdyr som bjrn eller store kattedyr. I de aller

este tileller hvor ulv har angrepet mennesker s har en eller ere

av lgende aktorer vrt til stede; ulv

har hatt rabies, det har vrt drlig

tilgang til naturlige byttedyr, individer

har mistet respekten/skyheten or

mennesker. Rabies er en sykdom somikke orekommer i Skandinavia i dag,

og er deror ogs en aktor som ikke

er tilstede hos oss. Det er mye som

tyder p at det har vrt tileller hvor

ulv har angrepet mennesker ogs i

Europa under ekstreme orhold langt

tilbake i tid.

I India er det dokumentert i nyere tid

at ulv har jaktet p mennesker, da i

hovedsak p barn. India er et land

med hy tetthet av bde mennesker og ulv, og tilgangen p byttedyr er

mye mindre enn hva som er tilelle i Skandinavia i dag, hvor tilgangen

p byttedyr er tilnrmet ubegrenset.

I Nord-Amerika har man opplevd at ulver (og andre ville dyr) blir s

vant til menneskers tilstedevrelse at de mister respekten or olk,

noe som orsterkes ved at de eventuelt mates eller r tilgang til mat

ved or eksempel campingplasser eller sppelyllinger. Det har vrt

noen episoder der slike habituerte ulver har angrepet mennesker

i Nord-Amerika i nyere tid.

Ulver er meget intelligente dyr med evne til vurdere og reagere

p ulike situasjoner til egen ordel. Det gjelder unng bli drept,

men samtidig tilgang til den maten de trenger. Ulver kan virke

vgale, or eksempel nr de dreper hunder og husdyr p grdstun.

Generelt kan det sies at aren or at ulver skal angripe mennesker

i Skandinavia er meget liten. Vi har hittil ikke registrert angrep p

mennesker i Skandinavia i nyere tid, men det fnnes dokumentasjon

p tileller i bde Norge, Sverige og Finland p 1800-tallet. Selv om

risikoen or at mennesker skal bli angrepet av ulv er orsvinnende

liten, ser vi at mange som bor og/eller driver rilutsliv i ulveomrder

er engstelige eller redde or mte ulv.

Man kan i utgangspunktet

si at ulver generelt ikke er

arlige or mennesker, men

som tilellet er med alle

viltarter av en viss strrelse,

s kan de pre mennesker

alvorlige skader under helt

spesielle orhold.


5/8

NR kAN MAN RISIkERE OppLEVE

NRgENdE ULV?

Unge streiulver

Selv i omrder med ast ulvebestand, er sjansen liten or se ulv, siden

ulver helst unngr kontakt med mennesker. I de este tilellene der

ulver blir sett, er det otest unge dyr ute p vandring. I slike tileller

kan de rote seg bort i bebyggelse, ja til og med inn i storbyer som Oslo

og Stockholm. Man har sett ere eksempler p at ulver kommer seg

inn i innhegninger og har problemer med komme seg ut igjen. Slike

episoder er sjeldne, men r stor oppmerksomhet i media.

Tilstedevrelse av hund

Det har vrt ere tileller i nyere tid der jegere som jakter med hund

har opplevd nrgende og til og med noks truende ulver. Ogs

turgere med hund har opplevd konrontasjoner med ulver. I slike

tileller kan det virke som om hundens tilstedevrelse provoserer og/

eller tiltrekker ulven s sterkt at ulvens naturlige respekt og skyhet

or mennesker blir underordnet. Nattestid kan ulver ogs komme

inn til bebyggelse og ta hunder (eller katter) p grdstun. I noen

tileller kan unge ulver som er ute p vandring ske opp hunder som

mulige partnere, ogs der olk er tilstede. I slike tileller leker ulven

gjerne med hunden, men det kan likevel vre meget urovekkende orhundeeiere. I et tilelle i Sverige ble en omstreiende hannulv trukket

til ei bygd pga hundetisper med lpetid.

Husdyr

Ulver kan ogs jakte p husdyr i innmark og/eller p grdstun. Bde

omstreiende ulver og ulver i okk kan ta husdyr p innmark, men

dette er relativt sjeldent i orhold til husdyr p utmarksbeite. Ulver

dreper mest sau, og sjeldent strre husdyr som kyr eller hester.

Flokker i opplsning

Ulvevalper er helt avhengig av oreldrene sine det rste halvret

etter dselen. Blir en eller begge oreldrene drept, kan det re til

at ungulver med liten eraring med mennesker, sker seg inn til

bebyggelse p jakt etter mat.

Ulver som har mistet skyheten or mennesker

I visse situasjoner kan ulver miste skyheten or mennesker og opptrenrgende. Dette skjer otest i tileller der mennesker oppordrer

ulver til nrme seg, som . eks. i nordamerikanske nasjonalparker

der ulver mates av publikum. Det kan ogs skje i situasjoner der

ulver ler seg trygge og ikke oppatter mennesker som arlige, eller

ved s drlig mattilgang i utmarka at ulver tvinges til komme inn

p bebygde omrder p jakt etter mat (. eks. husdyr, hunder eller

sppel).

UNNg pRObLEMER MEd ULV

Der du bor

Ulv har ikke angrepet mennesker i Skandinavia i nyere tid, selv om de

i sjeldne tileller kan vre nrgende under spesielle omstendigheter.

Skandinavia har lite villmark igjen, og ulven i Sr-Skandinavia lever

i et menneskedominert landskap. Deror er det ikke uvanlig at ulver

vil vise seg or mennesker av og til. Det gjelder srlig unge ulver som

streier over lange avstander, og kan vandre over jorder, veier og nr

bebyggelse p dagtid og dermed vekke oppmerksomhet.

Ved normale omstendigheter vil ikke skandinaviske ulver trekke inntil bebygde omrder siden det er god mattilgang i skog og mark. Syke,

sultne, unge eller habituerte ulver kan alts nrme seg hus og olk og

oppre seg unormalt . Men ogs riske (og spesielt unge) ulver kan

streie gjennom bebodde strk og av og til vge seg inn p grdstun,

spesielt nattestid. I omrder der man har opplevd nrgende ulver,

eller generelt er engstelig or mte p ulv, anbeales lgende

orholdsregler:

Pass p kjledyr nr de er ute. Unng selvluting av hunder. Bde

katter og hunder kan bli tatt av ulver nr bebyggelse. Hundetisper

med lpetid br holdes inne nr det er mulig.

Hunder som str ute br vre i solide og robuste hundegrder med

tak. Hundegrden br konstrueres med tanke p at den skal motst

ulveangrep. Ikke la hunder st bundet ute p grdstun.


6/8

Kjledyr br mates innendrs, og man br unng ha mat til kjledyr

stende ute.

Husdyr br helst bli tatt inn om natta i js. Husdyr p innmark br

beskyttes med rovviltsikkert elektrisk gjerde.

Unng re hjortevilt nr hus eller bebyggelse konsentrasjoner av

byttedyr kan tiltrekke ulver.

Fuglemat (talg) br henges minst 2 meter over bakken eller snen.

Riktig sppelhndtering ikke la matavall (spesielt kjttrester) st

ute. Hvis man skal oppbevare sppel utendrs, gjr den utilgjengelig

ved lse den i et uthus eller bruke sppelkonteinere med lokk som

kan lses.

Slaktavall og husdyrkadaver br

jernes eller gjres utilgjengelig or

ulver.

Mat aldri ulver eller andre rovdyr.

Utlegging av . eks. te til rdrevjakt

kan ogs lokke ulv.

Pmonterte lys med bevegelsessensorer

kan muligens holde ulver unna tomten

nattestid.

I utmarka

Generelt kan man si at det g tur, jakte eller overnatte i ulve-

omrder, ikke er arligere enn i omrder uten ulv. Hunder derimot,

kan leve arlig hvis de slippes i et ulverevir. Hvis man vil unng mter

og mulige problemer med ulv, anbeales lgende tiltak:

Unng slippe hunden ls p tur i marka. G heller med den i bnd.

Voksne og/eller barn som er engstelige or mter med ulv kan le seg

tryggere ved g sammen med andre eller snakke hyt, plystre eller

synge nr man gr alene.

Jegere som jakter med hund m vre oppmerksomme p risikoen

or at hunden kan bli tatt av ulv. Prv oversikt over eventuelltilstedevrelse av ulv i jaktomrdet, hvis det lar seg gjre. Man kan

ringe inn jaktomrdet og se etter spor langs veier, men dette krever

gode sporingsorhold. Hvis det er radiomerkede ulver i terrenget, kan

man ogs ringe ulveteleonen or oversikt over hvor ulvene sist

beant seg. Men det sikreste er ikke jakte med hund eller jakte

med bndhund i ulverevir.

Folk som overnatter i ulverevir br srge or holde hundene

innendrs eller sikret i bil, hundegrd eller telt om natta.

Slakterester etter jakt br ikke kastes ved hytte eller leierplass.

Med tanke p barna

Mange er engstelige or at ulver skal angripe barn. Selv om vi vet at

dette har skjedd under helt spesielle orhold, er aren or at et barn

i Skandinavia skal bli angrepet av ulv orsvinnende liten. En skal

likevel tenke trygghet, srlig i situasjoner der det er kjent at det er

nrgende ulver i omrdet.

I tileller der det har vrt observert nrgende ulver lokalt br man

srge or at barn blir holdt under oppsyn.

Barn br lre seg mestre naturen og de utordringer og arer som

fnnes i der. I mte med en ulv skal man i utgangspunktet opptre psamme mte som i mte med en lshund. En m orske unng

provosere dyret og samtidig trekke seg orsiktig unna.

Om du treer en ulv

tree p ulv er hyst uvanlig, selv i et ulverevir. Skulle du likevel

gjre det, vil den med stor sannsynlighet stikke av s ort den har

oppdaget at det er mennesker i nrheten. For de este vil det se en

ulv i terrenget bare vre et spennende

og minneverdig yeblikk.

Det kan alts skje at man kan oppdageulv i skog og mark, eller langs de

skogsbilveier. Hvis du ser ulver p litt

lengre hold (over hundre meter), br

du gjre lgende:

Hold avstand og ikke orsk lokke

dem ved herme ulvehyl eller annet.

Ikke prv lure deg innp dem or .

eks. ta bilder. I spesielle situasjoner,

som or eksempel at en ulv har rotet seg inn i en innhegning, ikke jag

ulven, men orsk lage en pning i hegnet slik at den kan komme

seg ut og trekk deg tilbake.

Ulver som orstyrres ved et byttedyr vil som regel trekke seg unna.

Det er ikke kjent at ulv aktivt orsvarer byttet sitt mot mennesker,

slik . eks. bjrn kan gjre.

Tilstedevrelse av hund kan utlse en aggressiv og nysgjerrig

reaksjon hos ulver som kan overstyre den naturlige skyheten overor

mennesker.

Hva gjr du hvis du treer p en aggressiv ulv?

Ulver er intelligente dyr og har mange ellestrekk med hunder. En

aggressiv ulv br dermed behandles p samme mte som en aggressiv

hund. Hvis en ulv opprer seg aggressivt eller kommer nr deg uten

vise tegn til redsel, br du gjre lgende:

Gjr deg stor ved holde opp armene og vite med dem. Kroppssprket

br vre selvsikkert og dominant. Finn en kjepp or understreke din

autoritet og eventuelt bruke som vpen.

Lp aldri ra en ulv. Det kan utlse ulvens predasjonsinstinkt. Det er

bedre g mot den, og vise at du ikke er redd, men dominant. Hvis

mulig, sk ly i en bygning, bil eller opp i et tre.

Barn br lre seg mestre

naturen og de utordringerog arer som fnnes i naturen.

I mte med en ulv skal man

i utgangspunktet opptre p

samme mte som i mte med

en lshund.


7/8

Nr du ler at ulven har stanset opp, trekk deg tilbake, sakte men

sikkert, og hold yekontakt med ulven. Om ulven ikke gir seg, kast

gjenstander som stein mot den, og lag s mye brk som mulig.

Angriper ulven gjr motstand p alle mulige mter. Bruk tilgjengelig

vpen som stein, kjepp eller kniv. Lek aldri at du er dd det nytter

ikke med hundedyr. Hvis ulven angriper hunden, ikke prv skille

dem. G heller til angrep p ulven med alle tilgjengelige vpen.

SLUTTORd

Ulver er store rovdyr som kan drepe voksne elger. Deror kan en aldri

pst at ulv ikke kan vre arlig or mennesker. Men vr tids eraringer

ra Europa og Nord-Amerika tilsier at risikoen er orsvinnende liten.

Generelt kan det sies at skandinaviske ulver skyr mennesker og

trekker seg stille unna nr vi nrmer oss. P verdensbasis vet vi at

ville ulver kan leve i nrkontakt med mennesker uten at det skjer

episoder der ulver opptrer aggressivt overor mennesker. Individersom kan betegnes som arlige er ote unormale ulver med sterkt

avvikende aterd. Det er deror liten grunn til rykte ulver lokalt

under vanlige orhold. Likevel br du vise respekt or alle strre

viltarter. En uredd elg i hagen br ogs utlse stor orsiktighet. Det

er viktig unng potensielt arlige situasjoner i mte med ville dyr.

Samtidig br man ogs vre mentalt orberedt p nrkontakt med

strre ville dyr, deriblant ulv, uten miste atningen.

I Norge praktiseres det en aktiv orvaltning av ulver. Hvis man

opplever nrgende ulver, eller ulv som skader eller dreper hus- eller

kjledyr, br dette rapporteres til Statens Naturoppsyn. Din melding

kan hjelpe orvaltningen til lge med og reagere hvis situasjonen

tilsier det.

Til slutt ulven har kommet tilbake til et landskap der den ikke har

vrt p over hundre r. Det er deror orstelig at mange menneskerer engstelige or ulvens nrvr i omrder der vi og barna vre lever,

arbeider og leker. Det tar tid bygge opp eraringer med vre nye

naboer. Med eraring kommer en kt lelse av sikkerhet, og redsel

kan bli til respekt. Den eneste mten bygge opp eraringer p er ved

ortsette bruke nromrdet og utmarka p samme mte som r.

Om du vil vite mer

Linnell, J. Bjerke, T. (red.) 2002. Frykten or ulven. En tverraglig

utredning. - NINA Oppdragsmelding 722:1-110.

Linnell, J., Brainerd, S. 2003. Berettiget ulverykt? - Villmarksliv31(10): 22-26.

Denne brosjyren er utgitt av NINA v/Scott Brainerd og John Linnell,

og produsert med tilskudd ra Fylkesmennene i Oslo/Akershus,

Oppland og stold samt Direktoratet or Naturorvaltning.

Alle oto: Staan Widstrand.


8/8

At leve med ulve – norsk informationshæfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)

Documents

Transcript of At leve med ulve – norsk informationshæfte (NINA - Norsk Institutt for Naturforskning)