Bussdrømmengikk i oppfyllelse

Årets tillitsvalgt er Carl Morten Andersen

YTFs pensjonsskole

Tariff 2013:Godt oppgjør i tøft forhandlingsklima

yrkestrafikkTIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK

Nr. 3 mai/juni 2013 – 58. årgang

NR 3-2013 3

Årets tillitsvalgt og bussjåfør, Carl MortenAndersen, trekker i denne utgaven av Yrkes-trafikk fram standardisering av anbud somen av de viktigste utfordringene for YTF ibussområdet. Målsetningen må, ifølge CarlMorten, være å få det slik at selskapene ikkeunderbyr hverandre. Er anbudet for lavt erdet nemlig sjåførene som blir sittede medulempen til syvende og sist. På godssiden er Andersen tydelig på at

kampen mot liberalisering av kabotasje -reglene og arbeidet for å sikre norske arbeids-plasser er det sentrale i tiden framover.Henrik Dahle, forhandlingsleder YTF,

forteller oss om en tydelig dreining i klimaetunder årets mellomoppgjør mellom YS ogNHO. Han kommer med følgende beskri-velse: «Det var helt tydelig, fra første stund,at den nye politiske ledelsen i NHO leggerseg på en mye tøffere linje i forhandlingeneenn det vi har sett de siste årene». Likevelsier han seg fornøyd med årets resultat, sær-lig for bussjåførene. For godssektoren gjen-står det fortsatt en jobb som må gjøres i delokale forhandlingene.Men, Dahle ser også store utfordringer

når han retter blikket framover mot neste årshovedoppgjør. Med store, røde tall rundtom i busselskapene, oppleves det et stadigsterkere press på de ansattes arbeidsvilkår.Skiftplaner kastes rundt på og endevendes ijakten på bedre utnyttelse av både arbeids-kraft og vognpark, pauser er under lupen ogdet presses på de tillitsvalgtes tid til å arbeidefor medlemmene. Summen er et sterkt presspå arbeidsvilkårene for YTFs medlemmer.Leder i YTF, Svein Furøy, retter sitt fokus

mot de store utfordringene for norsk trans-portbransje – da særlig med tanke på kabo-tasjen. Og selv om EU har utsatt kabotasje -liberaliseringen, er det ikke vanskelig å giYTF-leder Svein Furøy rett i at kampen fornorsk transportbransjes fremtid på langt nærer over. For spørsmålet om kabotasjereglene vil

komme opp igjen, selv om vi trolig ikke serdet før i 2015. Det beste med den nyhetener kanskje at både fagforeninger, bransje og

myndigheter har fått et pusterom. Og endabedre: Mer tid. Den tiden bransje, forbund og myndig -

heter når har fått med utsettelse av liberali -seringen av kabotasjereglene bør brukes godtfor å synliggjøre hvordan situasjonen erinnenfor den norske transportbransjen. Allekrefter må settes inn i kampen for å sikre at vifortsatt har en levedyktig transportbransje nårvi går inn i den siste halvdelen av dette tiåret.Så vel hver for seg som i samlet flokk,

forteller utsagnene fra disse tre om tøffetider innenfor både gods- og bussbransjen.Det er ingen nyhet, men snarere en bekref-telse av noe vi alle visste. Det forsterker baremitt inntrykk om at YTF har nok å hengefingrene i framover. Når jeg velger å rette blikket fram mot

hovedoppgjøret i 2014, bør det etter minmening handle om mye mer og kanskje myeviktigere ting enn penger. Jeg skal ikkebanne i kirken å si at tariffoppgjørene fram-over ikke skal handle om lønna. Kampen foren anstendig og akseptabel lønn vil alltidvære en av bærebjelkene i arbeidstaker-organisasjonenes arbeid. Men, med bakgrunni det presset vi nå ser på norske arbeids plasseri transportsektoren og presset på de ansattesarbeidsvilkår, vil jeg ta til orde for at gode forutsigbare arbeidsvilkår og trygge arbeids-plasser heves opp på øverste hylle. Jeg mener ikke med dette å si at det ikke

har vært jobbet for dette før og at det ikkejobbes for dette nå. Snarere er det ønsketsom et bredt innspill til hele bransjen, jalikeså til alle parter i arbeidslivet og allemyndigheter, om å rette alle gode krefter innmot å sørge for at norske arbeidsplasser ertrygge og at arbeidsdagene er gode. Flerekunne ha nytte av å tenke gjennom slag- ordet som YTF allerede har brukt i lengre tid:En lønn å leve av, en arbeidsdag å leve med.Det er noe vi alle burde kunne stå inne

for. Det er noe vi alle kan kjempe for.

Lykke til!

En lønn å leve av – en arbeidsdag å leve med

Redaktør: Espen Selmer-Torgersenespen@ytf.no

Foto: Thom

as Borstad Eckhoff

4 NR 3-2013

Carl Morten er årets tillitsvalgt:

Med stolthet for sjåføryrket

Dette leser du om i Yrkestrafikk

Rune Gustavsen:

18 år og bussjåfør

YTFs PensjonsskoleNorges fremste pensjonsekspert, Alexandra Plathe, kommer med goderåd og forklaringer om din fremtidigepensjon.

FoRSidEFoTo: MARiANNE oTTERdAHL-JENSEN

side 12

side 21side 26

NR 3-2013 5

3 En lønn å leve av – en arbeidsdag å leve med

6 Tøft oppgjør i nytt forhandlingsklima

10 Smått & stort

12 – Jeg er stolt over å være bussjåfør

16 Vi bruker, styrker og utvikler YTF

17 35 nye døgnhvileplasser skal bygges

18 Rettigheter og plikter

21 YTFs Pensjonsskole

26 Bussdrømmen gikk i oppfyllelse

29 Smått & stort

30 Avdelinger i YTF

32 Ville ha svar om samferdsel

34 Stort engasjement

36 Yrkestrafikkforbundet

37 Gladiola

38 Vi gratulerer

40 Kryssord

41 Kabotasjekampen er ikke over

42 Kontakt YTF

nr. 3 2013

Tariffoppgjøret 2013:

Bra resultat etter tøff mekling

Gladiola:

Gi meg et sorteringssamfunn

side 6

Rettigheter og plikter:

Gjenbruk av personopplysninger

YTFs leder:

Kabotasjekampen er ikke over

side 41

side 18

side 37

«Bussene kan stoppe i morgen». «1 300bussjåfører kan gå ut i streik». Overskrif-ter av denne typen var det mange av dameklingen mellom NHO og YS i åretsmellomoppgjør gikk på overtid og detetter hvert ble tydeligere og tydeligere atstreik var et reelt alternativ. – Vi er glade for at det kom til en

enighet og at vi unngikk streik. Det bleogså til syvende og sist det vi kan kalle ethistorisk godt mellomoppgjør for bussjå-førene, sier YTFs forhandlingslederHenrik Dahle.– Samtidig forteller slike oppslag mye

om hvilken styrke som faktisk ligger iYTF og i medlemmene i tariffopp -gjørene. Med 6 500 bussjåfører sommedlemmer fremstår vi som tydelige, ogvi er godt synlige i mediene. Landet eravhengige av at bussene går, og trusselom streik i denne bransjen gir bådenyhetsoppslag og medfølgende opp-merksomhet. På mange måter fremstårvi i dag som YS sitt sterkeste frontfag,fortsetter han.Ifølge Dahle vegret NHO seg lenge

for å gi noe som helst. Og når forhand-

6 NR 3-2013

Tøft oppgjør i nytt forhandlingsklima

Tariff 2013:

Meklingen i årets tariffoppgjørmellom YS og NHO ble over -raskende vanskelig til mellom -oppgjør å være. – Forhandlingeneviste at vi er inne i et klimaskiftenår det gjelder tariffoppgjørene, sierYTFs forhandlingsleder Henrik Dahlesom er fornøyd med resultatet ogikke minst med hvor tydelig YTF og medlemmenes sak trer frem i mediene.

TEKST oG FoTo: ESPEN SELMER-ToRGERSENBENTE BoLSTAd

YTFs forhandlingsleder, Henrik Dahle, har lagtbak seg et tøft mellomoppgjør. Men han trordet blir enda tøffere i hovedoppgjøret i 2014.

lingssjefen oppsummerer årets tariffopp-gjør og samtidig ser fram mot 2014 oghovedoppgjøret, er det klimaskiftet i for-handlingene han er mest opptatt av.– Det var helt tydelig, fra første

stund, at den nye politiske ledelsen iNHO legger seg på en mye tøffere linje iforhandlingene enn det vi har sett desiste årene. Dette henger nok sammenmed situasjonen for den tradisjonelleindustrien i Norge og de utfordringenesom denne har. NHO argumenterermed at lønnsnivået i Norge allerede ersvært høyt sett opp mot lønnsnivået i delandene som den tradisjonelle industrienutenfor olje- og gassektoren opererer i ogmå konkurrere med. – Vi har hatt flere gode hovedopp-

gjør de senere årene, mens vi har hattflere dårlige mellomoppgjør. De svakemellomoppgjørene har gitt oss etterslep iforhold til den gjennomsnittlige indus-triarbeiderlønna. Dette har vi da måttethentet inn i hovedoppgjørene. Dennegangen har vi fått et historisk godt opp-gjør for bussjåførene som gjør at vi ikkeblir sittende med et etterslep inn i nesteårs hovedoppgjør, sier Dahle. Det er ikke ofte mellomoppgjørene

går til mekling. Bare det indikerer hvorharde forhandlingene var i år. – Vi møtte en mye tøffere arbeids -

giverside. Det er et markert skifte ogfaren for streik var svært reel, sier Dahle.Da YS og NHO til slutt kom til

enighet ble det gitt et generelt tillegg på0,75 kroner og et lavtlønntillegg på1,40. For YTFs vedkommende omfattetdenne meklingen alle bussjåførene, sjå -fører i spedisjon, parkering, miljø- oggodssjåfører på NHO-avtalen. Bussjåførene er blant de som har

kommet best ut i årets oppgjør, fordi deallerede gjennom reguleringsbestem-melsen i bussbransjeavtalen har fått 2 kroner timen i tillegg fra 1. desember,og ytterligere 3 kroner fra 1. april, før

tilleggene som utgjør 0,75 + 1,40, detvil si kroner 2,15 per time. Sammenmed de fem kronene, gir det kroner7,15 per time.

Press på arbeidsvilkårInnenfor bussbransjen er det mange avselskapene som sliter med røde tall.Svært røde tall. Trafikken er satt ut påanbud og selskapene kjemper med nebbog klør for å få oppdragene. Dette inne-bærer også at de underbyr hverandre påpris. Og når så regnskapets time kom-mer, blir det negative tall på driften.– Med røde tall i flere selskaper

innen bussbransjen merker vi et størrepress på de ansatte. Mange av kostna-dene i denne bransjen er nemlig av sta-tisk art og endrer seg lite. Et av stedeneselskapene har muligheter for å spare inner på personalkostnader. Stadig ofterelegges det nå et negativt press på deansattes arbeidsvilkår. Vi ser det blantannet gjennom at skiftplaner blir ende-vendt og gjort om, de tillitsvalgtes tid og ansattes pauser er under lupen og

så videre. Alt som kan bidra for inn -sparinger for selskapene blir sett på ogvurdert, sier Henrik Dahle.

Gods må forhandle lokaltNår han ser tilbake på årets oppgjørmener han det har vært et godt oppgjørfor bussbransjen.– Men det har også vært nødvendig

når en ser tilbake på de dårlige mellom-oppgjørene vi har hatt. For bussjåføreneer dette et historisk godt mellomopp-gjør. Reguleringsbestemmelsen fra opp-gjøret i 2012 er en sentral del av dette.Denne bestemmelsen har gitt mulighetfor et godt mellomoppgjør i år, sierDahle og understreker at det fortsatt ermye som gjenstår lokalt.– De med dårlig uttelling må nå

passe på å bruke retten til lokale for-handlinger. Det er viktig!For YTFs medlemmer i godssektoren

og funksjonærene blir det nå lokale for-handlinger som vil avgjøre hvor godt enkommer ut av årets oppgjør. I det sen-trale oppgjøret fikk gods 2,15 i tillegg. ➤➤

T-banen fikk 10 500 i generelt tilleggYTF og Kollektivtransportproduksjon (KTP), blant annet T-banen, kom tilenighet om et generelt tillegg til alle ansatte på 10 500 kroner i årets mellom-oppgjør. Partene var enige om at de skal jobbe fram mot oppgjøret i 2014med å vurdere mer effektive arbeidstidsordninger for førere og trafikkbetjen -ing. Videre skal det arbeides med en harmonisering for konsernets opplær -ingsmedarbeidere og deres lønn.Når det gjelder pensjon skal pensjonsordningen i KTP ikke tas opp til for-

handling før ved tariffrevisjonen i 2014.

RuterMed utgangspunkt i de sentraleforhandlingene mellom hoved-sammenslutningene og Spekterkom oppgjøret for YTF-medlem-mene i Ruter i havn med enramme på 3,4% beregnet på års-lønnsvekst. Dette innebærer ensamlet lønnsøkning pr 1. april2013 på 2,93%. Alle får en garan-tert lønnsøkning på 2%.

NR 3-2013 7

Svein Furøy og Henrik Dahle var YTFs representanter i YS-delegasjonen under forhandlingenemed NHO. Her er de avbildet sammen med YS-leder Jorunn Berland under innspurten av de tøffeforhandlingene.

10 000 kroner i Bring WarehousingÅrets lønnsforhandlinger i BringWarehousing kom også i havnmed et godt resultat. Forhand -lingene ga 10 000 kroner til alle,og en lovnad om utvikling avbetalt fagbrev. – Vi fikk også avtalt et viktig

utvalgsarbeid fra 1. oktober 2013som skal se på mulige endringer itariffavtalen fra 1.april 2014, sierleder for avdeling 604 Per Kristi-ansen.Avdelingen er en av YTFs

aller yngste, etter at nesten helearbeidsstokken ved Bring Ware-housing i Drammen meldte seginn i Yrkestrafikkforbundet for littover et år siden.

Lønnstabellene klare på nettNå finner du ny timelønn og nymånedslønn i lønnstabellene for 2013på YF sine hjemmesider www.ytf.no. Deligger på tariff, under lønnstabeller.Tabellene vil bli lagt ut fortløpendeetter hvert som de blir klare.Når de er på plass, trykker YTF opp

tabellen i et hendig lommeformat.

8 NR 3-2013

Kroner 4,60 i tillegg i Bring LinehaulBring Linehaul ga sine ansatte ettotalt lønnstillegg på kroner 4,60etter å ha orientert YTF om dårlig

økonomi og tapte inntekter. Tillegg -ene fordeler seg på 0,75 kroner igenerelt tillegg, kroner 1,40 i lavt-lønnstillegg og 2,45 i lokalt tilegg. – De tillitsvalgte var fornøyd meddette resultatet, sier Håvard Galte-stad, som forhandlet for YTF.Resultatet utgjør en årslønnsvekst

på kroner 9000, eller 1,9 prosent.Dette gjøres gjeldende både på over-enskomst og særavtale.

Tariff 2013:

– Når det nå kommer til lokale opp-gjør for godssjåførene og funksjonæreneer det svært viktig at de tillitsvalgte gjørgode forberedelser. Og ikke minst må ensørge for at det blir gjennomført reellelokale lønnsforhandlinger slik at det ogsåfor godssjåførene blir et godt oppgjør,sier Henrik Dahle.

Tøffe tak i 2014Når vi retter blikket framover og motneste års hovedoppgjør, er det lett å for-stå på YTFs forhandlingsleder at hantror det kommer til å bli tøffe tak også ifremtiden.– Vi merker et stadig økende press på

arbeidsvilkår for våre medlemmer. Dablir dette et viktig tema for oss fram mot2014. Foruten at vi vil fortsette å jobbefor et akseptabelt lønnsnivå for medlem-

mer i alle bransjene, vil tekniske bestem-melser i tariffavtalen som handler ommedlemmenes arbeidsdag bli sentralt. Vimå altså fortsette å kjempe for det vi kaller en lønn å leve av og en arbeidsdagå leve med. Alt som handler om uttak,reguleringstid, pauser, skiftplaner ogslike ting som de tillitsvalgtes tid til åjobbe for medlemmene. Kort sagt sørgefor at medlemmene har forsvarligearbeidstidsordninger.

– Vil pensjon bli et tema i neste årsoppgjør?– Pensjon vil nok komme, men om

det er neste år er langt fra sikkert. Viventer fortsatt på utredningen fra Bank-lovkommisjonen og jo lengre den larvente på seg, jo mindre sjanse for at pen-sjon seiler opp som et hovedtema i opp-gjøret for 2014. I bussbransjen er pen-

sjon allerede inne i tariffavtalene. Der-som pensjon blir et sentralt tema nesteår, vil det bety at det blir et samordnethovedoppgjør med LO og YS på den enesiden og NHO på den andre. Da vilYTF «miste» sine muligheter til å for-handle bare for oss og våre medlemmer. Uansett om det blir med pensjon

som hovedtema eller ikke, så er Dahleklar på at oppgjøret i 2014 blir tøff og atforberedelsene må gjøres.– Dynamikken i årets oppgjør tilsier

at det blir tøft i 2014. Da blir det viktigat det gjøres gode forberedelser bådesentralt og lokalt. En må se på streike -beredskapen og i det hele tatt sørget forat hele organisasjonen er forberedt på etoppgjør som vil bli vanskelig. Disse for-beredelsene bør en begynne på allerede ihøst.

YS og Virke enigeOppgjøret mellom YS og Virke fulgte de økonomiske rammene for front-faget og partene kom til enighet om et generelt tillegg på 75 øre per time.Utover det generelle tillegget på 75 øre per time ble det gitt 1, 40 kroner pertime i lavlønnstillegg til arbeidstakere omfattet av overenskomster som liggerunder 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. YTFs medlemmer på grossistoverenskomsten fikk et tillegg på kroner

8,20 i februar. Dermed har de over 90 prosent av gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn, og får ikke nyte godt av lavlønnstillegget.– Det er selvfølgelig beklagelig at de ikke får tillegg nå. Samtidig er det

gledelig at de har fått et høyere lønnsnivå, sier YTFs organisasjonssekretærHåvard Galtestad.Oppgjøret mellom Virke og YS omfatter rundt 5500 YS-medlemmer i føl-

gende forbund: Farmasiforbundet, Negotia, Parat og Yrkestrafikkforbundet.

10 NR 3-2013

smått & stort

Obligatorisk bompengebrikke for tunge kjøretøy?Regjeringen har fremmet et lovforslagom obligatorisk bompengebrikke forkjøretøy over 3500 kilo.– En slik ordning betyr mer effektiv

innkreving, lavere driftskostnader ogøkte bompengeinntekter for bompenge-selskapene. Økonomien i selskapene blirdermed styrket, noe som kommer alletrafikanter til gode ved at mer penger

kan gå direkte til utbygging og tiltak påtransportnettet. Ordningen vil ogsåfremme konkurranse på like vilkårmellom norsk og utenlandsk transport-næring, sier samferdselsminister MaritArnstad i forbindelse med et forslag omendringer i vegtrafikkloven. Forslaget blelagt fram i statsråd i mars.Lovforslaget er rettet inn mot tunge

Fotograf: Olav Heggø –Fotovisjon

NR 3-2013 11

– Dette er virkelig en jubeldag,sier leder for YTF logistikk, JanArne Laberget. I mai protestertehundrevis av YTF-medlemmersammen med transportarbeiderefra hele Europa, onsdag 15. maivedtok EU-kommisjonen å utsetteliberaliseringen til tidligst 2015.

TEKST oG FoTo: BENTE BoLSTAd

Ifølge ETF, den europeiske transport -arbeiderføderasjonen, var det aksjons -dagen som førte til at EU-kommisjo-nen innrømmet at liberaliserings -prosessen er for komplisert i dagensvanskelige situasjon i Europa. EU-kommisjonen vil nå prioritere å styrke eksisterende regelverk, inklu-

dert sosiale og arbeidsmessige sider,skriver ETF.Presidenten for ETFs vegseksjon

sier: – Vi tar EU-kommisjonensuttalelse som en anerkjennelse av detstore omfanget av sosial dumping ogurettferdig konkurranse som pregersektoren vår så sterkt.– Nå må vi bruke det pusterom-

met vi har fått til å bidra sterkt tilopprydding i norsk transportsektor.Og så må vi huske at dette er bare enutsettelse. Så det gjelder å holdetrykket oppe, sier Laberget.Han minner om at YTF krever

stans i all kabotasjekjøring i Norgeinntil man får bukt med en rekkeproblemer som har fulgt i kjølvannetav denne ordningen.

Finner ikke veienTransportfirmaet DB Schenkermener det bør lages en skiltplan forinnfartsveiene til Groruddalen iOslo. Deres sjåfører har ofte storeproblemer med å finne fram tilAlnabruterminalen, skriver Grorud-dalen.no

Selskapet bruker sjåfører som kommerfra hele Europa, og mange av disse erikke spesielt kjent på Oslos veier. Detfører ofte til problemer. – De fleste bilene skal til Alnabru-

terminalen. Problemet er bare at deter svært dårlig skilting til terminalen,

noe som gjør det veldig vanskelig åfinne fram. Det fører ofte til myeunødvendig tidsbruk og ikke minstirritasjon blant sjåførene, sier EinarSpurkeland, kommunikasjonssjef iDB Schenker til Groruddalen.no. I Groruddalen, og spesielt i dal-

bunnen, holder mange lagerbedrifter,grossister, samlastere og terminaler til. – Samtidig mangler dalen skilting

som viser anbefale kjøreruter. Det erogså sparsomt med fjern- og nærskil-ting fra nord og sør, sier Spurkeland,som mener det haster å få på plassskilting.

smått & stort

kjøretøy som blir brukt i næringsvirk-somhet. I forslaget blir det vist til atbompengeselskapene har store kostnaderi forbindelse med innkreving av bom-penger fra eiere av kjøretøy som ikkehar bompengebrikke og bompengeabon-nement. I tillegg er bompengesel -skapenes tap på fordringer i stor gradknyttet til kjøretøy uten abonnement.

Utsetter kabotasje-liberalisering

Jeg sitter i en stille krok på QualityHotell Mastemyr, noen kilometer uten-for hovedstaden. Her skal jeg møte åretstillitsvalgte i YTF, Carl Morten Ander-sen fra Tromsø. Han er på forhåndbeskrevet som en handlingens mann,med utsøkte talegaver og stor gjennom-slagskraft. Selv er jeg ikke helt sikker påhva jeg skal forvente meg av dette møtet,men det første som slår meg når handukker opp er roen og tryggheten somdenne engasjerte bussjåføren fra Tromsøutstråler. Og når jeg spør ham om detstemmer at han aldri har tapt en disku-sjon, er det heller ikke noe selvtilfredssvar som springer meg i møte. I stedettenkes det i det stille i noen sekunder førsvaret kommer.– Det spør hva man legger i å tape

og avhenger om en ønsker å bedømme

sin innsats utifra om en vinner ellertaper? Jeg har ikke det å vinne som noemål i seg selv. Målet og hensikten min erå få belyst og fremlagt en sak på riktigmåte. Jeg kan verken bestemme ellerdiktere utfallet på en sak. Om jeg ikkenår frem så føler jeg kanskje likevel atjeg kan ha vunnet, ved at jeg har fåttbelyst et tema, sier Carl Morten.Og der har vi kanskje årets tillitsvalg-

te i et nøtteskall. Rolig, sindig og medtyngde og overbevisning i argumenta -sjonen.

Tidlig selvstendigHan er født og oppvokst i Tromsø ogstartet yrkeslivet tidlig da han som 15-åring dro til Danmark og begynte i læresom smed. Etter et kort år kom hanhjem til Tromsø for så å dra til sjøs dahan var bare 16 år. – Jeg jobbet i maskinen som smører

på cruiseskip. Jeg reiste bare i ett år tilsjøs, men det året ga meg mye og nyttigerfaring. Der jobbet jeg med mange for-skjellige mennesketyper og møtte endafler. Jeg fikk sett nye steder og det gjordeat jeg tidlig ble selvstendig.Etter ett år til sjøs jobbet han både

som tungbilmekaniker og motorsykkel-mekaniker (begge som ufaglært), før hantok utdannelse som trafikkflyger og job-bet som flyger for et flyfotoselskap og iTromsø flyskole. Så ble han ufør og blestående flere år utenfor arbeidslivet. Etter ti år utenfor arbeidslivet, kom

Carl Morten tilbake i 2004. Først sommiljøarbeider på en institusjon. Deretter,i 2008, satte han seg bak rattet og startetsitt virke som bussjåfør.– Tanken hadde nok begynt å forme

seg da jeg gikk ufør. Og så fort jegbegynte å kjøre buss, forstod jeg at jeghadde funnet riktig hylle i livet. Jeg triv-des med en gang veldig godt.Og det er tydelig for oss at Carl

Morten utfører sin sjåførgjerning medslik stor glede.– For det første føler jeg meg betyd-

ningsfull fordi jeg utøver en viktig opp-gave. Kollektivtransport som fungerer eren viktig del av samfunnet vårt. Sam -tidig er jeg veldig selvstendig i utførelsenav arbeidet og en har en fin mulighet tilå kunne påvirke folks hverdag. Spesieltnår folk kommer trøtte på bussen ommorgenen og dagen deres knapt nok harbegynt. Da kan jeg møte dem med etvennlig smil og en hilsen. Jeg kan betynoe, yte service og gjøre det lille ekstrasom gjør dagen bedre for andre.Men det er mer enn bare glede Carl

Morten føler når han sitter bak rattet ibussen.– Jeg er stolt. Virkelig stolt over å

være bussjåfør.

Turbulente tiderMen siden han kom inn som tillitsvalgt iNobina i Tromsø, har det ikke blitt likemye kjøring på sjåfør Andersen. Nå gårdet mye tid til arbeidet som tillitsvalg. Ogdet har vært turbulente tider i Tromsø.– Jeg kom inn i juni 2012 og det har

vært mye å ta tak i og bryne seg på, sierhan og tenker da både på det å arbeideunder anbudsregimet og det å jobbemed hybridbusser i Nordens Paris.For i tillegg til å være avdelingstillits -

valgt hos Nobina i Tromsø, sitter han iIA-utvalget, er leder i AMU og deltar isamarbeidsforum med oppdragsgiver ogveiholder. Der handler det nå om realis-tiske rutetider. Når redaktøren av Yrkes-trafikk, som tross alt fortsatt er en fer-sking i bussbransjen, blir sittende som etspørsmåltegn, forklarer årets tillitsvalgterolig og sindig om den utfordringendette handler om.– Rutetabellene vi kjører på er utfor-

met på bakgrunn av et trafikkmønster

Årets tillitsvalgte i YTF er beskrevetsom en løsningenes og handlingensmann. Selv er han betydelig merbeskjeden når han beskriver segselv. Men stolthet for yrket som sjåfør – det har han. Møt Carl Morten Andersen, hovedtillitsvalgthos Nobina i Tromsø.

TEKST oG FoTo: ESPEN SELMER-ToRGERSEN

Hvem er din viktigstestøttespiller?– Det er kona, Sidsel. Hun lesermeg som en åpen bok og når jegsitter å forsøker å finne innfalls-vinkler og løsninger, så spør hunhva jeg grubler på og så plutseligåpner jeg opp å klarer å sette ord på det. Slik er hun en finstøttespiller som gir meg mangepositive signaler underveis. Huner også en luftekanal for generellfrustrasjon – hun er en sikker-hetsventil.

Hva er drivkraften som tillitsvalgt?– Det er en unik mulighet til åkunne gi noe. Bidra til å bedrearbeidssituasjonen, bedre hver -dagen for sjåfører og det å være en støtte. I og med at jeg har vært ute av arbeidslivet gjør det også atjeg føler meg mer enn gjennom-snittlig motivert for å kunne bidra.Det føles som en stor fordel å hastått utenfor. Jeg verdsetter det åjobbe og det å bidra så høyt at detnok er en del av drivkraften min.

12 NR 3-2013

– Jeg er stolt over å være Årets tillitsvalgt er Carl Morten Andersen:

slik det var for mange år siden. Både tra-fikkmønster og passasjergrunnlag harendret seg radikalt fram til i dag. I til-legg har vi helt andre typer kjøretøy. Alledisse faktorene fører til at vi kjører pårutetider som vi ikke har sjanse til åholde. De er rett og slett ikke realistiske,sier Carl Morten med en behagelig over-bevisning over seg, før han fortsetter:– I en anbudssituasjon som de fleste

selskapene er i, eller kommer i etter hvert,er det så stramme marginer fordi opp-dragsgiveren kjøper et antall kilometer ogselskapet beregner en kostnad på kilome-terne. Da vil selskapet selvfølgelig prøve ålage et så stramt kjøreopplegg som muligbåde for sjåfører og vognpark slik at defår utnyttet ressursene best mulig. Omrutetidene da ikke er realistiske så er dettil syvende og sist sjåførene som blir sit-tende i klem og passasjerene som blir stå-ende langs ruta å vente på bussen.

Så forteller Carl Morten om fortideni Tromsø og om en helt annen virkelig-het. Den gang var det andre vilkår somgjaldt og arbeidsdagen var en helt annenfor bussjåførene.– Tidligere så kunne arbeidsgiver

sende regningen til fylkestrafikk for å fådekket kostnadene for å drive kollektiv-trafikken. Det var litt mer romslighet ogvi kunne kjøre på en slik rutetabell utenå komme i tidsklemma og uten å fåstore forsinkelser. Etter endt tur var detkanskje til og med tid for en liten pause.Og så skulle man starte på ny tur. Mennå må selskapet forsøke å utnytte vogn-parken og ansatte så godt de kan for å fåså mye som mulig ut av den tiden debetaler de ansatte.Men det den Nobina-tillitsvalgte er

raskt frampå med å si at dette på langtnær er bare busselskapets ansvar.– Det har blitt veldig klart at vi kan

ikke bare gå på selskapet Nobina ogkreve at de skal gi oss mere tid. Vi måogså rette innsatsen mot oppdragsgiver åfå belyst problemet og søke å få løsning-er der.Carl Morten er imidlertid ikke ube-

tinget enig når jeg spør om veien for ånå fram med medlemmenes syn er blittlengre og tyngre.– Vi har måttet sette oss ned å gå

gjennom det hele og store bilde. Så måvi finne ut hvor vi kan sette inn vår inn-sats. Hvor må engasjementet og innsat-sen komme for at det skal gi bedre vilkårfor de ansatte.Det er en helt annen arbeidshverdag

for sjåførene etter de startet med anbud-skjøring i Tromsø, slik som det nok ermange andre steder i landet. – Det er vi, sjåførene, som sitter i

siste leddet. Det er der selskapet harmuligheter til å kutte kostnadene. Der

NR 3-2013 13

➤

bussjåfør

Engasjert og løsningsorientert.Det er to av kjennetegnene

på årets tillitsvalgte, Carl Morten Andersen.

og på å holde materiellet i drift heletiden. Etter at vi begynte med anbud-skjøring har det vært mye frustrasjon ogmye misnøye i en overgangsperiode.Men, og dette vil jeg understreke, vi harblitt møtt med velvilje fra selskapet til åprøve å tilrettelegge skiftplaner og tur -nusene våre på en best mulig måte. Vihar fått til endringer underveis, men vihar kommet til et punkt der vi ikke kanfå noe ytterligere bedringer uten av ogsårutetidene stemmer. For det er klart atdette er jo også vanskelig for selskapet.For hvordan skal de kunne planlegge sjå-førenes arbeidsdag dersom utgangspunk-tet ikke er rett?

Hybrid på glattaDet har også vært nok å henge fingrene i når det gjelder vognparken i Tromsø.Kravet om, og anskaffelsen av, hybrid-busser til å være med dekke kollektivtil-budet i byen, har ført til både sinne,frustrasjon og store medieoppslag.– Det har skapt mye sinne og frustra-

sjon, usikkerhet og frykt. Har du førstseila med et fullastet kjøretøy som veier12-14 tonn så er det ikke bare noe duhusker. Det setter seg i kroppen og ner-vesystemet. Du får lett reaksjoner på det,sier Carl Morten som i kraft av sitt til-litsverv har vært involvert i flere proses-ser rundt hybridbussene.– Det har vært flere prosesser som

går parallelt. En av disse har vært å fåVolvo til å optimalisere bussene og jeghar vært med å prøvekjøre for å demon-strere hvilke situasjoner vi kommer imed vinteren her i Tromsø. Nå harVolvo erklært at bussene er slik de ertenkt å være, da har vi kommet ditt hvor oppdragsgiver må se på sine krav -spesifikasjoner.Og nå blir stemmen til Carl Morten

hakket mer intens og trykket blir tydeli-gere. Engasjementet merkes:

– Det er vår klare oppfatning at dissebussene ikke er egnet til å kjøre i Trom-sø. Hybrid er i seg selv en god teknologinår den fungerer som den skal. Men, deer ikke egnet med de klimatiske forhol-dene og den topografien vi har i Tromsø.Da må oppdragsgiver ha bommet totaltnår de har spesifisert hybridbusser.

– Kommer dere noen vei?– Dette er ingen sak som er lett å få

løst. Sjåførene ønsker å få en annen buss-type, men det er klart det har en stor kost-nad knyttet til seg å skifte ut så mangekjøretøy. Tillitsvalgtsapparatet har nokikke så mye mer å tilføre denne prosessennå. Til syvende og sist er dette et spørsmålsom sikkert blir en jobb for noen advoka-ter å komme fram til en løsning på.Når jeg spør om hvordan sjåførene

tar det hele, ser vi igjen stoltheten iansiktet på Tromsø-sjåføren.– Det fantastiske er jo at folk ikke gir

opp. De gir sitt ytterste dag etter dag.

Men det kan ikke legges skjul på at dethar vært tøffe tak for de ansatte.

Alle sakerNår jeg spør om hvordan han angripertillitsvervet, får jeg klare og tydelige svar. – Jeg prøver å alltid å finne den rette

måten å få belyst et problem på og jeggjør mye for å gjøre meg forstått. Sam -tidig som jeg er opptatt av å ikke blimisforstått.Carl Morten forteller også at han

ikke velger saker. Han tar dem alle.– Men jeg prøver å sortere på hvilken

arena jeg skal føre de forskjellige kam-pene. Slik som nå når vi har kommet tilpunktet med rutetidene som må justeresfor å kunne få et skikkelig løft på arbeids-hverdagen vår. Da kan jeg ikke lengerføre en diskusjon bare med arbeidsgiver.Saken hører nå hjemme på en annenarena – der hvor vi møter oppdragsgiver.Forholdet til arbeidsgiveren er også

14 NR 3-2013

Hva gjør deg sint?– Jeg blir nesten aldri sint på egnevegne, men jeg kan bli veldig sintom jeg opplever at det blir begåtturett eller jeg opplever at sjåførerblir neglisjert eller oversett. Menjeg lar alltid ting få kjølnet seg littned før jeg tar det opp.

Det var en stolt Carl Morten Andersen sommottok utmerkelsen årets tillitsvalgte underrepresentantskapsmøtet i mars.

noe som opptar ham. Det er viktig meden god relasjon og et positiv innstilling. – Jeg føler jeg har en arbeidsgiver jeg

kan snakke med og som er med på åfinne gode løsnigner. Det er viktig.Han har også en klar oppfatning om

hvordan et selskaps personalpolitikkoppfattes blant de ansatte.– Slik skift- og turnusplanene er

utformet, slik er også oppfatningen sjå-førene har av selskapets personalpolitikk.Den opplevde personalpolitikken ligger ihvordan du opplever arbeidshverdagendin. Og det forsøker jeg også å få belysti de sammenhengene der det er naturlig.

Planlegging og observasjonNår årets tillitsvalgte skal koble av mednoe helt annet enn jobb, møter og dis-kusjoner, forsvinner han kanskje inn pårommet der datamaskinen hans står. – Jeg er veldig glad i å bruke flysimu-

lator. Det er flukten fra hverdagen ogden totale avkoblingen for meg, sierhan. Samtidig har vi to hunder og trekatter som krever sitt, forteller CarlMorten.To voksne barn som har flydd fra det

lune redet, må i større grad klare segselv. Når vi så spør om hvordan det var å

få prisen, kommer stoltheten tilbake ibåde ansikt og stemme.– Jeg ble veldig stolt av utmerkelsen

og det var veldig overraskende. Vi somtillitsvalgte er jo i den situasjonen at vitar i tak i problemer og utfordringer, ogvi forventer ikke noe klapp på skuldereneller anerkjennelse for det vi gjør og fårtil. Det er ikke det som er drivkraften.Vi hanskes med mye problemer og fårhøre om alt som er galt og der vi lykkesmed å få til ting hører vi kanskje ikke såmye. En slik tilbakemelding som denneprisen er, er veldig hyggelig.Når vi så spør hva han har tenkt å

bruke pengene til, får vi fram en side tilved den rolige mannen fra Troms. Denkommer i form av en BMW på to hjul.For selv om anerkjennelsen er det hanvirkelig setter pris på, så kommer peng-ene godt med til en tur på sykkelen.– Motorsykkelturen er opplevelsen

av total kontroll, at du er ett med kjø-retøyet og det med å beherske trafikk-bildet og det hele. Det er stor forskjellpå å kjøre buss og motorsykkel, menfellesnevnere finnes det også. Begge tingkrever planlegging og god observasjons-evne.Da går samtalen vår mot slutten og

det slår meg at det som Carl MortenAndersen sier er viktig når han kjørerbuss og motorsykkel, nemlig observasjon

og planlegging, kanskje er framtredeneogså i hans arbeid som tillitsvalgt. Oghan er tilbøyelig til å være enig i det –etter en liten tenkepause. – Jeg prøver å være oppmerksom på

konsekvenser av det jeg sier og det jeggjør. Alt du gjør har konsekvenser. Sitterjeg på motorsykkelen kan de minste feil-vurderinger få store konsekvenser. Kjørerjeg buss er det det samme, men da kandet være konsekvenser for mange fler.Men også som tillitsvalgt kan feilbedøm-minger få store konsekvenser for mange.Jeg er veldig oppmerksom på at detmeste en foretar seg får konsekvenser pågodt og vondt – da gjelder det å være iforkant på det og så får man positivekonsekvenser av det man gjør.

Utfordringer framoverHan har tydeligvis ingen planer om ålene seg tilbake og hvile på laurbærene.For det er alltid noe å ta tak i for de til-litsvalgte i YTF.– Jeg synes YTF jobber bra og vi som

tillitsvalgte har et godt apparat bak oss.Jeg har alltid fått svar og fått rasketilbakemeldinger på mine henvendelser

til forbundet. Men det som alltid er enutfordring, og som vi alltid må væreflinke, til er å ta vare på de medlemmenevi har og forsøke å engasjere medlem-mene mer. Og så er det klart at arbeids-tidsordninger, anbudsregimet og kabota-sje blir viktige temaer for YTF i tidenframover.Carl Morten har også tanker om

hvilke utfordringer transportbransjengenerelt står overfor.– Når det gjelder buss er den største

utfordringen nå å få standardisert utfor-mingen av anbud. Slik at alle de viktigetingene blir inkludert og slik at selska-pene ikke underbyr hverandre. Dette harmye å si for sjåførenes hverdag. Dersomanbudet er for altfor lavt er det sjåførensom blir sittende med ulempen ved dettil syvende og sist.– For godsbransjen er det nå viktig at

myndighetene gjør de rette grepene for åsikre norske arbeidsplasser. I Finland servi nå at de har gjort gode grep når detgjelder kabotasje. Det er nå viktig atNorge også gjør det de kan for å tryggearbeidsplassene i godstransporten.

Årets Tillitsvalgt 2013 Carl Morten AndersenMed sine ytterst velformulerte tale -gaver har han satt veldig mange iNobina som har måttet inneha en tittel med ordene «sjef» eller «leder»innbakt, på en prøve. Jeg har ikkehørt om at han har tapt en sak ellerdiskusjon enda. Han har nærmestblitt en mentor for enkelte ledere somkommer og rådfører seg med han nårde blir usikre. Han er langsiktig iarbeidet og når han fremmer en utfor-dring har han resepten liggende klar.Idet han ser vaklende øyne i motsattende av samtalen bryter han inn medløsningene. Det blir bestandig sliketter litt diskusjoner at man enes omat Carl Morten nok har løsningenesom behøves for å løse utfordringene.Undertegnende er av en oppfat-

ning at man kan gripe et tillitsverv påto måter. Man kan være oppkjeftet,krangle og kreve at ledelsen stilleropp med løsninger. Eller man kangjøre det slik Carl Morten har gjort,og med det overbevist alle om at denmotsatte innfallsvinkelen fungerer,når han til stadighet hjelper ledelsenmed de gode løsninger for sjåførene.

Han er en handlingens mann, fårballer til å rulle og ting til å skje. Dahan overtok vervet var det stor mis-nøye lokalt, men han har vært enavvæpnende person og roet gemyt-tene. Han er en oppklarende person,som klarer å gjøre seg forstått på merenn et språk. Mer enn et språk erikke bare en metafor. I et internasjo-nalt miljø hvor ikke alle kan engelskog/eller norsk må en finne alternativekommunikasjonsmåter og grensesnitt. Han nyter stor respekt blant med-

lemmene (både våre og i de øvrigeforbund), så vel som hos ledelsen.Lurer folk på noe, spør de Carl Mor-ten først, mannen med kunnskapenog løsningen. Om han, mot all for-modning ikke kan det (det er ganskesjelden at så er tilfelle) så finner hanut av det. Løsningsorientert som han er pre-

senterer han aldri et problem uten ogpå forhånd ha en løsning klar!

Slik ble Carl Morten Presentert somårets tillitsvalgt under representant-skapsmøtet i mars av Svein Furøy, lederi YTF.

NR 3-2013 15

Kjære representantskap!I Yrkestrafikkforbundet har vi lagt bakoss et godt, svært aktivt og spennendeLandsmøteår. I det året vi har bak osshar forbundsstyret lagt til grunn, at YTFskal være en tydelig samfunnspolitiskaktør. Samtidig skal nåværende og fram-tidige medlemmer oppleve at YTF er enaktiv og dynamisk arbeidstakerorganisa-sjon og det riktige valget for dem. Våretillitsvalgte og ansatte tar hver dag tak isamfunns- og arbeidslivspolitiske ut -fordringer. Vi bruker, vi styrker og vividereutvikler vår organisasjon.I 2013 er det fortsatt like viktig å

være fagorganisert. Vi lever i en tid hvormange av de idealer og kamper som fag-bevegelsen i Norge og verden for øvrighar kjempet for utfordres, og man ser enreversering av viktige mål og rettigheter. Yrkestrafikkforbundet skal være en

fremtidsrettet organisasjon. Den skalfremstå som inkluderende, offensiv ogfaglig dyktig. Samfunnsutviklingen ogfremtidens velferdsutfordringer vil ogsåstille forbundets medlemmer, tillitsvalgteog ansatte overfor nye oppgaver og nyeutfordringer. Forbundsstyret er opptattav å involvere hele organisasjonen iarbeidet med å utvikle Yrkestrafikk -forbundet. Organisasjonsutviklingsprosessen

(OU) er et annet svar på Landsmøtetsbestilling. OU-prosessen er så vidtstartet. Men vi skal, før vi konkluderer i2016, ha snudd alle steinene, stilt alle derelevante spørsmålene og klart å forme etsvar på hvordan en moderne arbeidsta-gerorganisasjon skal framstå i det 21.århundre. Gjennom OU-prosjektet skal vi også

kartlegge og vurdere forbundets ung-domssatsing, blant annet hvordan vi set-ter Ungarbeidet på dagsorden. Det er en

viktig utfordring for YTF å rekruttereflere medlemmer. Spesielt unge medlem-mer. Forbundsstyret har derfor i denneprosessen pekt ut en retning hvor ungsat-singen skal ha et spesielt fokus på elev-,student- og lærlingegruppene. Ikke minster det fokus på hvordan YTF i sterkeregrad kan rekruttere flere medlemmer pået tidligere tidspunkt ved et systematiskog målrettet fokus på rekruttering vedutdanningsinstitusjonene. Vi har ikkekonkludert med hvordan, dette skal gjø-res, men det viktige er at vi ikke glemmerde unge arbeidstagerne. Dette må vi få tilgjennom aktiviteter og saker som appel-lerer til engasjement blant de unge.Forankring og involvering er det over-

ordnede for alt YTF har gjort og gjør.Våre medlemmer og tillitsvalgte – som erforbundets eiere – skal involveres i pro-sesser, og de vedtak som disse prosessenefører fram til, skal være forankret. Detbetyr ikke at alle kan få det akkurat somde vil. Kompromisset er demokratietsmellomvei. Vi har vektlagt – og vektleg-ger – at flest mulig har et kollektivt eier-forhold til det YTF vi har, skaper ogutvikler. Målsettingen skal være atHåkon, som er YTF-medlem og ansatt iet transportfirma, skal kjenne igjen YTF,på samme måte som jeg som forbunds -leder gjør. Det er en sterk ambisjon, mendet har noe med identitet å gjøre. Vi som medlemmer og tillitsvalgte

skal ha en sterk identitet til organisasjo-nen og det forutsetter involvering ogengasjement. Derfor har vi vektlagt nett-verkssamlingene som viktige arenaer fordialog, statusoppdateringer og innspillfra flest mulig, på hvordan organisasjo-nen skal utvikle seg videre. YTF bliraldri ferdig utviklet som organisasjon –det er en kontinuerlig daglig prosess,hvor vi alle møter nye utfordringer ogoppgaver knyttet til rollen som medlem,tillitsvalgt eller ansatt i forbundet. De endringsprosesser som settes i

gang, skal ha sin naturlige tilhørighet utei medlemsapparatet. Vi vil aldri lykkeshvis ikke medlemmene kan kjenne segigjen i beslutninger og resultater. Medlemmene er det viktigste i Yrkes-

trafikkforbundet. Vår medlemsutvikling

kan alltid bli bedre. Vår målsetting om1000 nye medlemmer i inneværendeperiode, tror jeg kommer til å bli nådd.Men det fordrer at vi alle tar et ansvar.Vi er over 11 000 medlemmer i dag, ogrundt 500 tillitsvalgte. Bare tenk om allevi som er tillitsvalgte, vervet ett nyttmedlem hver. Ny Nasjonal transportplan (NTP) –

en tiårig plan for oppgraderingen av detnorske transportsystemet – ble lagt framfor Stortinget i april og skal gjelde forperioden 2014-2023. Planen gir svar påhva, hvor og hvordan transportsystemetskal bygges og oppgraderes framover. Vihar gjennom flere høringsrunder fåttkomme med innspill til hva vi ønsker inye NTP og vi følger opp med å påpekepolitikernes stadig skiftende ønsker ogpolitiske «moter» etter beste evne. Dettehar hittil ført til en klattvis, ulogisk ogusystematisk utbygging. Som dere vet, har en av våre fane -

saker gjennom de siste årene vært å fåfjernet den utdaterte pengeveska. Vi krever nå at samferdselsmyndighetene,fylkeskommunene og busselskapene tar dette problemet på alvor og løserproblemet i samsvar med intensjonensom var «innen 2013».Kabotasjespørsmålet – både gods og

turbuss, er en annen av våre fanesaker.Kravet fra YS Samferdsel er at arbeidutført i Norge må utføres på like kon-kurransevilkår. Bare slik kan norskebedrifter konkurrere med utenlandske. EØS-avtalen om lovlig kabotasje er

en stor utfordring. Dersom lønnsnivåetfor eksempel skal være på bulgarsk nivå,innebærer det en katastrofe for norsktransportnæring. Lønningene i Bulgariavar i 2010 på elleve prosent av nivået iNorge, ifølge en rapport fra Transport -økonomisk Institutt. EU ønsker fri konkurranse i transportsektoren innen-for EØS-området fra 2014. Blir dette enrealitet, kan det bli kroken på døra fornorsk transportbransje.Har utenlandske godstransportører

på veg høyere ulykkesrisiko enn norske?Og hva skjer med trafikksikkerhetendersom det norske innenriksmarkedetfor godstransport på veg liberaliseres for

16 NR 3-2013

YTFs leder, Svein Furøy, valgte å sebåde framover og bakover i sin taletil representantskapet som bleavholdt på Gardermoen i mars. Herfølger en redigert utgave av hansåpningstale.

Vi bruker, styrker og utvikler YTF

aktører fra EU-land i 2014? Det er nes-ten utelukkende utenlandske transportø-rer som bruker toakslede trekkvogner pånorsk vinterføre. Norske transportørervet at dette er farlig og styrer unna slikebiler til vintertrafikk. Vi arbeider for at politiet og vei -

vesenet bør gis myndighet til å lukedisse ut av trafikken, og de bør i størstmulig grad stoppes på grensen. – De er en fare for seg selv og andre.Jeg vil til sist få takke alle våre tillits -

valgte som daglig – ute på arbeidsplas-sene, i sine lokale ledd, i møte medarbeidsgivere og samarbeidspartnere –gjør alt for å profilere YTF og det vi stårfor. Det er dere som er organisasjonen!Det er dere som hver dag bidrar til åsynliggjøre oss overfor medlemmer,arbeidsgivere og samarbeidspartnere, deter dere som skaper YTF!Likeså vil jeg takke styret og alle

ansatte for et ryddig og konstruktivt sam-arbeid i det vanskelige året som er gått.

Svein Furøy, leder

(Denne talen ble holdt i mars, i god tidfør EU besluttet å utsette liberaliserigen avkabotasjeregelene, red.anm.)

NR 3-2013 17

Da regjeringen la fram sitt forslag tilNasjonal transportplan 2014-2023 i vårinneholdt den en økt ramme på mer enn150 milliarder kroner til samferdsel. Deneste 10 årene skal det brukes 508 milli-arder statlige kroner. Av dette legges detopp til å bruke vel 311 milliarder kronerpå veg, 168 milliarder kroner på jernbane,nær 9,23 milliard kroner på belønnings-ordningen og 19,4 milliarder kroner påkystformål i perioden 2014-2023.

Flere døgnhvileplasser I NTP legges det opp til at det skal byg-ges 35 nye døgnhvileplasser fram til 2023.Planen er at halvparten av disse kommer iløpet av årene 2014-2017. Allerede i maihadde Vegdirektoratet et møte sammenmed organisasjonene og la fram planenefor bygging av døgnhvileplasser. JanJacobsen representerte YTF på møtet.– Jeg opplever dette som positivt. Det

blir nå nedsatt et utvalg som skal jobbemed utformingen av nye plasser. Jeg skaldelta som representant for YTF, sammenmed representanter for andre organisasjo-ner, sier Jacobsen.Han understreker at YTF ønsker å

være en pådriver for god kvalitet på plas-sene, og ikke minst, at byggeplan overhol-des.I dag er det 15 døgnhvileplasser i lan-

det. YTF mener at det i framtida bør væremaks to til to og en halv timers kjøringmellom døgnhvileplassene. Vegdirektora-tet la frem en oversikt over hvilke riksvei-strekninger som skal få døgnhvileplass,samt når i planperioden disse skal bygges.Bruk av midlertidige løsninger langs

de aktuelle veistrekningene fram til nye,

godkjente døgnhvileplasser er på plass bleogså diskutert. – Sikkerhet og trygghet for sjåførene

blir viktige elementer når de nye plasseneskal bygges. Også lasten må trygges, sierJacobsen.Døgnhvileplasser i byene er viktig, og

først ut kommer Oslo. – Jeg ser fram til å delta i dette arbei-

det. Erfaringene fra Oslo vil bli brukt nårde andre store byene skal planlegges, sierJacobsen.

Reduserte transportkostnaderAv de 311 milliarder kroner som er fore-slått brukt til vegformål i tiårsperiodengår 292 milliarder til riksvegnettet, mensnær 20 milliarder kroner settes av som etekstraordinært tilskudd til fylkesveiene.177 milliarder kroner går til investe-

ringer på riksvegnettet, inkludert 8,7 mil-liarder kroner til skredsikring. Regjeringen framholder en nullvisjon

når det gjelder ulykker med drepte oghardt skadde i transportsektoren. Målet iplanperioden er å halvere antallet drepteog hardt skadde i vegtrafikken.I planen hevder også regjeringen at det

i distriktene er sparte transportkostnaderpå veg på om lag 47 milliarder kroner,mens de bedriftsøkonomiske transport-kostnadene for næringslivet er beregnet tilå bli redusert med vel 78 milliarder kro-ner i løpet av 10-årsperioden.

Nasjonal Transportplan (NTP) leggeropp til bygging av 35 nye døgnhvile-plasser fram til 2023. Totalt foreslårregjeringen en økt ramme på mer enn150 milliarder kroner til samferdsel –til 508 milliarder kroner.

35 nye døgnhvileplasser skal bygges

TEKST: BENTE BoLSTAd oG ESPEN SELMER-ToRGERSENFoTo: BENTE BoLSTAd

Sektorleder i YTF, Jan Jacobsen.

Nasjonal Transportplan:

18 NR 3-2013

Rettigheter og plikter

BakgrunnEn sjåfør ble sommeren 2010 sagt opp pågrunn av avvik mellom timelistene hansog bilens elektroniske logg. Arbeidsgiver,Avfallsservice AS, hadde sommeren 2009tatt i bruk GPS-systemet Realtime WasteManagement. Dette er et administra-sjons-, navigasjons- og rapporterings-verktøy. Systemet viser hvilken vei sjåfø-ren skal kjøre og hvilke søppeldunkersom skal tømmes. Den andre funksjonener å rapportere hvordan de enkelte søp-peldunkene håndteres. Den enkelte sjå-førs opplysninger sendes fortløpende tilarbeidsgiver sitt kontor. Hvis rapporteneer korrekte og oppdaterte, vil kontoret ha

informasjon om at bilen har vært vedangitte søppeldunker til angitt tid oghvordan oppdraget er blitt utført.

Ledelsen ble vinteren/våren 2010 tipsetom at biler stod parkert i lange tider, selvom de normalt skulle vært i aktivitet.Avfallsservice AS sammenholdt time -listene til flere av de ansatte med de elek-troniske loggene. På bakgrunn av avvikmellom lister og logg, ble sjåfør A innkalttil møte. Da han ikke kunne gi en til-fredsstillende forklaring på avvikene, blehan 28. juni 2010 sagt opp fra sin stil-ling. En sentral begrunnelse for opp -sigelsen var de opplysninger som var frem-kommet ved sammenstillingen mellomtimelistene og den elektroniske loggen.

Sjåføren tok ut søksmål for Nord-Tromstingrett med påstand om at oppsigelsenvar ugyldig og at hans skulle tilkjennesoppreisningserstatning som følge av urett-messig oppsigelse og ulovlig behandlingav personopplysninger. Sjåføren krevde

under saksforberedelsen at loggen skulleavskjæres som bevis. Retten kom til at detvar ulovlig å sammenholde timelistenemed loggen, men at beviset allikevel ikkeskulle avskjæres. Avgjørelsen ble anketbåde til lagmannsrett og Høyesterett,men begge instanser forkastet anken.

1. juli 2011 avsa Nord-Troms tingrettdom hvor Avfallsservice AS ble frifun-net. Oppsigelsen var saklig etter rettensmening. Krav om oppreisning bleavslått. Sjåføren anket spørsmålet omoppreisningserstatning for ulovligbehandling av personopplysninger innfor Hålogaland lagmannsrett. Lag-mannsretten forkastet anken. Sjåførenanket deretter lagmannsrettens dom innfor Høyesterett. Han anførte at Avfalls-service AS hadde brutt personopplys-ningsloven og at det var grunnlag for åidømme oppreisning.

Høyesterett kom til at det å sammenhol-de de loggførte rapportene med timelis-tene var «behandling» av personopplys-ninger. Det var ikke ulovlig å bruke per-sonopplysningene, slik de opprinneligvar tenkt, det vil si til administrasjon ogdrift av selskapets oppgaver. Ved åsammenstille timelister og logg, bleimidlertid personopplysningene gjen-brukt utenfor det opprinnelige formålet.Formålet med å sammenstille logg ogtimelister var å avdekke mulige brudd påarbeidsplikten. Dette var et annet formålenn det som var angitt ved innføringenav systemet, som var å forbedre adminis-trasjon og driften av selskapets oppgaver.

Høyesterett kom til at personopplys-ningsloven § 11, første ledd, bokstav c,gir uttrykk for et formålsprinsipp. Detinnebærer at innsamling av opplysningerskal skje etter uttrykkelige angitte for-mål. Senere behandling av opplysning-ene må ikke være uforenelig med disseformål uten at den registrerte (i dette til-fellet sjåføren) samtykker.

Etter en samlet vurdering kom retten tilat bruken av loggen til kontroll, hadde

Mange YTF-medlemmer er redd for hvordan arbeidsgiver vil brukeinformasjonen fra bilens flåte -styring. Høyesterett har avsagtviktig dom om gjenbruk av inn -samlede personopplysninger.

Gjenbruk av innsamlede personopplysninger

NR 3-2013 19

SPØR OSS:Linda Jæger Forbundsadvokat

e-post:linda@ytf.no40 60 37 00932 40 007

Ken RogerBrattengAdvokatfullmektig

e-post:ken.roger@ytf.no40 60 37 00 932 40 017

Josefine WærstadJuridisk saksbehandler

e-post: josefine@ytf.no40 60 37 00932 40 048

@Spørsmål i forbindelsemed temaer som tas opp i denne spalten, kan du rette til YTFs juridiske avdeling

Hva innebærer dommen?

Hva må tillitsvalgte og ansatte være oppmerksom på• Ved innføring av GPS/Flåtestyringssystemer bør det inngås en lokal avtalemellom tillitsvalgte og bedriften.• Det må kreves at arbeidsgiver angir formålet presist.• Ikke samtykk til formål som er utenfor det som er nødvendig av hensyn tiladministrasjon og drift av selskapet. Hvis formål kan oppnås med mindrekontroll, bør ikke samtykke gis. • Det stilles krav til hva som anses som samtykke. Forholdene rundt samtyk-ke må vurderes konkret. Sentralt i vurderingen er om arbeidstaker har enreell mulighet til å avgi et frivillig samtykke. • Vær klar over risikoen for at selv en ulovlig behandling av personopplys-ninger, vil kunne bli fremlagt som bevis i en rettssak i forbindelse medavskjed/oppsigelse. • Ta kontakt med juridisk avdeling for å få råd hvis du mener at din arbeids-giver behandler personopplysninger uten samtykke eller hvis du er i tvil omhvordan du skal forholde deg i forbindelse med innføring av systemer somregistrerer personopplysninger.

• Dommen innebærer en skjerpelse av mulighetene til å gjenbruke person-opplysninger. • Dommen fremhever grunnprinsippet om at arbeidsforhold baserer seg pånødvendig og gjensidig tillit i arbeidsforholdet. Dette var et sentraltmoment i vurderingen av om arbeidsgiver kan bruke personopplysningenetil kontroll, når den ansatte ikke er gjort uttrykkelig oppmerksom på dette.• Arbeidsgiver vil ikke lovlig kunne gjenbruke personopplysninger når detikke er i samsvar med det opprinnelige formålet for kontrolltiltaket.• Dersom formålet ikke er forenlig med behandlingen av personopplysning-er, må eventuelt formålet endres og de ansatte informeres om dette. Person-opplysningene må deretter innsamles på nytt.• Ved vurderingen av om gjenbruken av personopplysninger, var grove over-tredelser av personopplysningsloven, la flertallet i Høyesterett vekt på at detikke dreide seg om opplysninger av privat karakter da opplysningene kunvar basert på de opplysninger han selv hadde gitt om hvor han og bilen vartil enhver tid. Dette vil kunne stille seg annerledes dersom det er snakk omet flåtestyringssystem som fortløpende samler inn og registrerer disse opp-lysningene. I en slik situasjon vil oppreisning trolig tilkjennes. • Brudd på personopplysningen kan klages inn for datatilsynet, som kanilegge overtredelsesgebyr. Etter dommen fra Høyesterett vil trolig Datatilsy-net ilegge overtredelsesgebyr i flere saker.

medført en ulempe for A. Sentralemomenter var at sammenstillingen avtimelister og logg i hensikt å avdekkemulige konkrete brudd på sjåførensarbeidsplikt, var et annet formål enn det

opprinnelige. Bruken innebar en ulempefor sjåføren, tatt i betraktning de konse-kvenser det medførte for han. Flertallet iHøyesterett mente at hensynet til tillit iarbeidsforholdet tilsier at arbeidstaker ➤

Sommeren nærmer seg og med den desedvanlige spørsmålene om avvikling avferien din. Her er noen av de viktigstetingene du må tenke på.

Feriens lengdeFerieloven gir rett til fire uker ferie + endag og 10,2 % feriepenger av feriepenge-grunnlaget. Tariffavtaler som bussbransjeavtalen,

godsbilavtalen, funksjonæravtalen, gros-sistavtalen m.fl. gir rett til fem ukersferie og 12 % feriepenger. Ferieloven gir arbeidstaker over 60 år

rett til en uke ekstra ferie i tillegg tilovernevnte og 2,3 % ekstra feriepenger.

Fastsettelse av ferienFerieloven pålegger arbeidsgiver å drøftefastsettelsen av ferietid og timelister medden enkelte arbeidstaker eller tillitsvalg-te, i god tid før ferien tar til. Den ansat-te skal ha beskjed tidligst mulig ogsenest to måneder før ferien starter, omfastsettelsen av tidspunktet for ferien. Arbeidstaker over 60 år fastsetter selv

tidspunktet for den ekstra ferieuken.Arbeidstaker skal gi arbeidsgiver to ukersvarsel før denne ferien avvikles. Ekstra -ferien kan tas samlet eller med en ellerflere dager om gangen.

Syk i forbindelse med ferienArbeidstaker som blir syk før ferien, kankreve ferien utsatt. Kravet må dokumen-teres med legeerklæring og fremsettes forarbeidsgiver senest dagen før ferien skul-le ta til.

Arbeidstaker som er syk til sammen seksdager (lørdager medregnes) eller merunder ferien, kan kreve ferien erstattet.Kravet må dokumenteres med lege -erklæring og fremsettes uten ugrunnetopphold når arbeidet gjenopptas.

FeriepengerFeriepenger utbetales ved siste vanligelønningsdag før ferien, jf. ferieloven. Imange bedrifter er det slik at feriepengerutbetales i juni og lønn for juni måned

utbetales når man faktisk har ferie. Vedet slikt system, vil det gjøres et fradrag iferiepengeutbetalingen for den del avferien som overstiger en måned. Foreksempel ved 37,5 timers uke og fastmånedslønn, gjøres det fradrag for 3/22av ordinær månedslønn i feriepenge -utbetalingen.

God ferie!

20 NR 3-2013

Pass på – snart er det ferie

(Illustrasjonsfoto: Scanstockphoto.com/Knut Ekanger)

bare kan forvente at personopplysningerskal brukes til kontrollformål, dersom deblir uttrykkelig oppmerksom på dette påforhånd. Videre hadde Avfallsservice ASikke fulgt arbeidsmiljøloven § 9-2, førsteledd, hvor arbeidsgiver plikter å drøfteutformingen av kontrolltiltak med tillit-svalgte før timelister og logg blirsammenholdt.

Flertallet i Høyesterett kom til at kon-trolltiltaket skilte seg fra de opprinneligeformål og konkluderte med at Avfalls -service AS sin behandling av person -opp lysningene var i strid med bestem-melsene i personopplysningsloven.

Sjåføren ble likevel ikke tilkjent oppreis-ning da flertallet i Høyesterett ikkemente at behandlingen av personopplys-ningene innebar en grov krenkelse avsjåføren. Selv om det var grunnlag for åbebreide Avfallsservice AS for bruken avpersonopplysningene, var ikke skyldengrov. Det ble tillagt vekt at opplysning-ene ikke var av privat karakter, da detikke ga annen informasjon om hvorbilen eller A var til enhver tid ellerhadde vært annet enn det han selv opp-gav. Bakgrunnen for kontrollen var enkonkret og begrunnet mistanke om atsjåføren brøt sine arbeidsplikter. Det blevist til at to ulike hensyn gjør seg gjel-

dende. Det ene er at det kan anføres atdet ville være støtende om A ble tilkjenterstatning i en slik situasjon. På denandre siden vil en oppreisning giarbeidsgiver en følbar reaksjon.

Høyesteretts flertall skriver videre at vedgrove krenkelser av personopplysnings -loven, kan en avveining mellom hensynet tilsi at oppreisningserstatningtilkjennes selv om den krenkende harbrutt sin arbeidsplikt. Denne saken gjel-der imidlertid ikke grove overtredelserog oppreisningserstatning ble derfor ikketilkjent.

Rettigheter og plikter

Mange av oss opplever pensjon somsammensatt, komplisert og kanskjetil og med kjedelig. Samtidig er detliten tvil om at pensjon er viktig ogangår oss alle. Aldri før har vel temaetpensjon vært mere i fokus enn nå.

Er du ung, lurer du kanskje påhvorfor du skal bry seg om pensjon;alderdommen ligger jo så langt frem itid? Tenker du kun på pensjon somalderspensjon, er dette i og for segriktig. Alderspensjon er primært spa-ring og mens utdanning er en form forinvestering er nedbetaling på boliglånen av mange spareformer.

Målet med denne «pensjonssko-

len» er å gi den enkelte av dere ensamlet og forståelig oversikt overtemaet pensjon.

Med utgangspunkt i påstanden omat pensjon faktisk er mulig å forstå,vil vi gjennom en serie artikler «tegneog forklare» pensjon på en måte som– forhåpentligvis – gjør det lettere forden enkelte av dere å vite hva dereskal spørre om og hvor dere skalspørre om hva. På den måten håpervi å kunne bidra til at dere lettere kanskaffe dere en samlet oversikt overhva dere ligger an til å få i pensjon oghva dere selv eventuelt kan gjøre forå påvirke egen pensjon.

NR 3-2013 21

YTFs Pensjonsskole

Mange tenker at pensjon er ensbety-dende med alderspensjon og glemmerat pensjon er mer enn det. – Hva om enulykke skulle inntreffe i morgen? Uføre-pensjon og etterlattepensjon er ogsåpensjon. Normalt kommer pensjon fratre kilder: Folketrygden, arbeidsforholdog private ordninger.

Av illustrasjonen til høyre (fig. 1) serdu av paraplyen til «Arne» at pensjon ermer enn kun alderspensjon. At han haren koffert som er inndelt i tre deler er forå vise hvordan pensjon normalt kommerfra tre kilder:

• Folketrygden • Arbeidsforhold og • Private ordninger

i pensjonsverden omtales ofte disse somde tre pilarer.

Pensjonen fra folketrygden opparbei-des ut i fra inntekten din og er følgeliguavhengig av hvor du jobber. Når detgjelder pensjon gjennom arbeidsforholdvil det kunne omfatte både tjenestepen-sjon og avtalefestet pensjon (AFP). detsier seg selv at det er stor variasjon pånivå, verdi og sammensetning på pensjo-nen man får gjennom sine arbeidsfor-

hold (tjenestepensjon) og slett ikke alle arbeids-takere er berettiget til avtalefestet pensjon. Hvor-vidt det er behov for den siste pilaren – private ordninger – vil naturlignok både være avhengig av hva manallerede er berettiget til gjennom folke-trygden og arbeidsforhold, samt – og ikkeminst – den enkeltes privatøkonomiskesituasjon; livsfase, tilvent levestandard,løpende utgifter, forpliktelser med mer.

Mange begynner i «feil ende» ved åstarte med den tredje pilaren når de vur-derer pensjon. det første den enkelteimidlertid bør gjøre er å skaffe seg over-sikt over hva man allerede ligger an til åfå i pensjon fra folketrygden og ordningergjennom eventuelle tidligere og nåvæ-rende arbeidsforhold. Først når man harfått oversikt over dette, har man et til-strekkelig grunnlag for å kunne vurdereom, og i så fall hvilken, spareordning somer nødvendig og riktig for egen situasjon.

En av de største utfordringene for folkfleste er at man ikke helt hva man skalspørre om eller hvor man skal spørre omhva. Samtidig er det klart det man tilsyvende og sist er opptatt av er; Hvabetyr det for meg og lommeboka mi?

Pensjon fra tre kilder – de tre pilarer

I samarbeid med uavhengig pensjonsekspert

Alexandra Plahte

Alle illustrasjoner av Carsten Berg Høgenhoff/Brødrene Fossum AS)

NAPP UT

Fig. 1

22 NR 3-2013

det er viktig å huske på at pensjonen frafolketrygden opparbeides uavhengig avhvor du jobber hen. Pensjonen fra folke-trygden avhenger av lønnen din, ikke omdu for eksempel jobber i privat elleroffentlig sektor.

det er i den forbindelse viktig åhuske på at det er pensjonen fra folke-trygden som – for de fleste av oss –utgjør den største delen av vår totalpen-sjon. Mange som tror for eksempelarbeidsgivers eventuelle endring av tje-nestepensjonsordning medfører rase-ring av all pensjon og glemmer at pen-sjonen fra folketrygden ikke endres selvom arbeidsgiver endrer pensjonsord-ning.

Nedenfor (fig 2) ser du en enkel illus-trasjon som viser hvor mye man – gittfull opptjening i folketrygden – får i pen-sjon fra folketrygden (etter gammel opp-tjeningsmodell) avhengig av hvilketlønnsnivå man har. G betyr som nevntfolketrygdens grunnbeløp og utgjør pt. kr85.245,- Som det følger av illustrasjonener fordelingsprofilen i folketrygden slik atjo høyere inntekt man har, desto lavereprosentandel får man igjen – i forhold tillønn – fra folketrygden. For de medlavere lønnsnivåer utgjør folketrygdenalene en relativt høy dekningsgrad.

PensjonsreformenMed pensjonsreformen har vi fått vesent-lige endringer hva gjelder alderspensjonfra folketrygden. Pensjonsforliketomhandlet primært den ytterste delen av

paraplyen til Arne – alderspensjon – oghvordan reglene for dette skal være forpensjon fra folketrygden (se figur 1 påforegåede side).

Pensjonsreformen ble vedtatt oghadde bred politisk oppslutning.

Reformen hadde primært som mål åløse særlig følgende utfordringer:

• Hvordan sikre et fremtidig bærekraftigpensjonssystem?

• Hvordan sikre et opptjeningssystemsom gir større samsvar mellom hvaman betaler inn og hva man får igjen?

Mange tror feilaktig at de ikke blir berørtav pensjonsreformen, enten fordi de haroffentlig tjenestepensjon, de allerede erpensjonister eller fordi de er født i «riktig»årskull. dette er feil!

Alle blir berørt av pensjonsreformen,men i noe ulik grad. det er for eksempelriktig at offentlig tjenestepensjon uthulerdeler av prinsippene i ny folketrygd, menreglene i folketrygden som sådan omfat-ter alle.

de viktigste endringene når det gjel-der alderspensjon fra folketrygden trådtei kraft fra 2011.

Pensjon fra folketrygden

Fig. 2

NR 3-2013 23

Kort om de viktigste endringene i folketrygden? Med pensjonsreformen ble følgende firehovedendringer innført:

• Ny regulering av løpende alderspensjon

• Fleksibelt uttak• Levealdersjustering• Ny opptjeningsmodell

Nedenfor følger en kort oppsummering avhva som ligger i de enkelte endringene.

Ny regulering av løpende alderspensjonLøpende alderspensjon blir fra01.01.2011 regulert noe lavere enn tidli-gere. Pensjon som opparbeides skal fort-satt reguleres i takt med regulering avfolketrygdens grunnbeløp (såkalt G-regu-lering). Når alderspensjonen kommer tilutbetaling skal den ikke reguleres medG, men med G deretter fratrukket 0,75%.Tanken er at alderspensjonister ikke fulltut skal ta del i den generelle lønnsregu-leringen, men få en noe lavere reguleringpå sin alderspensjon.

Fleksibel uttakEn viktig endring medpensjonsreformen er atdet ikke lenger nødven-digvis er et spørsmål omnår du skal gå av medpensjon, men et spørs-mål om når du skal ta utpensjonen din fra folketrygden. den kantas ut helt eller delvis fra fylte 62 år ogavkortes ikke for annen inntekt. du kan

jobbe fullt samtidig som du hever fullalderspensjon fra folketrygden.

Fleksibelt uttak i folketrygden gjelderalle født i 1943 eller senere. 

Totalpensjonen gjennom livet erment å være «nøytral» i forhold til nårman starter uttak av pensjonen. Mednøytralt uttak menes at forventet nåver-di av den enkeltes samlede pensjonsut-betalinger skal være uavhengig avuttaksalder. Velger man tidlig uttak, blirårlig pensjon lavere fordi pensjonen skalfordeles over flere år, motsatt om manutsetter uttaket.

Sagt på enkel måte: fordeler manopparbeidet pensjon på 15 år får mannaturlignok høyere årlig ytelse enn omman fordeler den samme pensjonen på20 år. det er viktig å huske på at pensjo-nen fra folketrygden er livsvarig. det eraltså ikke slik mange tror at årlig pen-sjon bortfaller eller reduseres dersomman overlever statistikken.

Er du ansatt i privat sektor, har dufleksibilitet når det gjelder uttak av AFPog tjenestepensjon også. For ansattemed offentlig tjenestepensjon gjelderkun fleksibiliteten pensjonen fra folke-trygden, ikke tjenestepensjonen ellerAFPen.

LevealdersjusteringAlderspensjonen fra folketrygden leve -aldersjusteres. i dette ligger at denenkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Antas levealde-ren å ha økt vil den enkelte enten måttekompensere ved å utsette uttak/økepensjonsopptjeningen eller ta til takkemed noe lavere årlig pensjon. Økt leve -

alder skal med andre ord ikke medføreøkte pensjonskostnader for folketrygden.

Hva som er forventet levealder fast-settes endelig det året man fyller 61 år.Endringer i levealdersutviklingen etter atman har fylt 61 år påvirker altså ikkeberegningene av den enkeltes pensjon.Antatt levealder settes likt for kvinner ogmenn i samme årskull, selv om kvinnerstatistisk lever noe lenger enn menn.

Ved innføringen av levealders -justeringen misforstod mange de nyereglene og trodde at pensjonen ville bliredusert eller bortfalle dersom man«overlevde statistikken». Slik er det ikke.Selv om størrelsen på den årlige pensjo-nen blir beregnet etter antatt levealderer alderspensjonen fortsatt livsvarig ogutbetales så lenge man lever.

Ny opptjeningsmodellMange har hørt om de berømmelige års-klassene og puster «lettet» ut om de erfødt i 1953 eller tidligere ettersom dehar hørt at de da ikke blir berørt av pen-sjonsreformen. det er feil!

også den som er født i 1953 bliromfattet av reglene om ny regulering,fleksibelt uttak og levealdersjusteringen.«Født før eller etter 1953» refererer tilom man omfattes av ny opptjenings -modell eller ei, altså kun en del av pensjonsreformen.

Hva ligger så i gammel og ny opp -tjeningsmodell og hvem blir berørt av hva?

Gammel opptjeningsmodell: deg som er født i 1953 eller tidligereomfattes fullt ut av gammel opptjenings-modell.

Fig. 3

24 NR 3-2013

Ny opptjeningsmodell: deg som er født i 1963 eller senereomfattes fullt ut av ny opptjenings -modell.

Litt fra hvert system: Er du født mellom 1953 og 1963, får duopptjening fra både gammel og ny opptje-ningsmodell. Ny opptjeningsmodell innfa-ses nemlig gradvis slik at den som er fødti 1954 får 90 prosent fra gammel modellog 10 prosent fra nytt system. Er manfødt i 1955 får man 80 prosent fra gam-melt og 20 prosent fra nytt system osv(se fig. 3 på foregående side).

Hva ligger så i gammel vs ny opptjeningsmodell?

Gammel opptjeningssystem – besteårsregelde 20 årene med høyest pensjonsopp-tjening i folketrygden legges til grunn nårpensjonen skal beregnes, den såkaltebesteårsregelen. i tillegg avhenger pen-sjonen av antall opptjeningsår, maks 40 år, men for å få godskrevet et opp -tjeningsår kreves kun inntekt over det tilenhver tid gjeldende grunnbeløpet. Folketrygdens grunnbeløp (G) reguleresårlig og utgjør per dags dato kroner85.245.

Får man totalt 20 år med god pen-sjonsopptjening, kan man altså trygttrappe ned (så lenge inntekten overstigerfolketrygdens grunnbeløp) uten at det fårnoen som helst betydning for størrelsenpå alderspensjonen fra folketrygden.

Ny opptjeningsmodell – alle års regel:i ny opptjeningsmodell godskrives man pensjonsopptjening tilsvarende18,1 prosent av inntekt opp til 7,1 G (pt 605.240). Alle år teller. i praksis betyrdet at hvis du tjener kroner 300.000opparbeider du deg 18.1 % av dette ipensjon, dvs ett år gir kroner 54.300,-etter år to med samme lønn har du opp-arbeidet deg ytterligere kroner 54.300.da har du en pensjonsbeholdning på kr.108.600 totalt. – i tillegg kommer tilførtårlig regulering av pensjonen tilsvarendegenerell lønnsregulering (G-regulering, seovenfor under avsnittet om regulering avpensjon). Hvor mye dette gir i årlig livs -varig pensjon avhenger av når du starteruttak (tidligst 62 år) og hva som er sattsom antatt levealder for ditt årskull.

Hvordan finner jeg ut hva jegligger an til å få i pensjon frafolketrygden?For å se hva du ligger an til å få i alders-pensjon fra NAV bør du logge deg inn pådet som heter «Logg inn din pensjon» påwww.nav.no. der finner du oversikt overinntektene du har de enkelte årene ogdu kan lett simulere hva du ligger an til åfå i årlig pensjon fra folketrygden. dukan der legge inn ulike uttakstidspunktslik at du raskt ser hva du ligger an til åfå i årlig pensjon om du starter uttak vedfor eksempel 62 år eller 67 år. Husk atpensjon fra folketrygden ikke nødvendig-vis er et spørsmål om du skal slutte åjobbe, men når du ønsker å starte uttakav pensjonen din. Full jobb + pensjon er

mulig enten du er ansatt i privat elleroffentlig sektor. Har du ikke tilgang til PCeller synes det er vanskelig å logge deginn selv kan du ta kontakt med NAVs veiledningstelefon for hjelp: Ring 55 55 33 34.

Alle illustrasjonene er hentetfra boken «Alt du trenger å vite om pensjon». Bokener utgitt på Cappelens forlagog er skrevet av AlexandraPlahte og Hilde Nordstoga i Steenberg & Plahte AS.

Mer informasjon om bokenfinner du på nettsiden tilSteenberg & Plahte(www.steenberg-plahte.no)der kan du også bestilleboken om du ønsker det.

I neste artikkel vil vi ta for osshva som ligger i andre del avkofferten til Arne – pensjongjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon og Avtale-festet pensjon). Dette erytelser som kommer på toppen av pensjonen fra folketrygden. Håper du harlyst til å lese og lære også om det.

Tjenestepensjon og AFPPensjon kommer normalt fra tre kilder; folketrygden, arbeids -forhold og private ordninger.Mens denne artikkelen omhand -ler pensjon fra folketrygden –som gjelder uavhengig av hvordu er ansatt – vil du i de nesteto artikkelen få mer infor-masjon om pensjonen duopparbeider deg gjennom dittarbeidsforhold (tjenestepensjonog evt. AFP). dette er pensjonsom kommer i tillegg til det dufår fra folketrygden. Hvilkenpensjonsordning du er omfattetav gjennom jobben er i allerhøyeste grad avhengig av hvordu jobber hen. i privat sektor erdet nemlig stor variasjon påpensjonsordningens innhold,sammensetning og verdi frabedrift til bedrift.

NR 3-2013 25

Provisjon/GodtgjørelseByråprovisjon: 3,5 %Formidl. godtgjørelse: 1,5 %

Utgivelsesplan for annonser 2013Nr. Materiellfrist Utgivelse

1 18. januar 7. februar2 15. mars 25. mars3 21. mai 31. mai4 16. august 30. august5 18. oktober 29. oktober6 18. november 9. desember

Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato.

Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke overholdes.Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig.

Bilagspriser fra 1. januar 2013Pris etter avtale.

MateriellDigitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf

Annonsepriser fra 1. januar 2013Format 4 farger

RabatterVed forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt:3–5 annonser 10%6 annonser eller fler 15%

Rabatten beregnes på siste faktura.

1/1 side 12 7501/2 side 8 7001/4 side 7 100

Ingen tillegg for utfallende

Utgiver:YrkestrafikkforbundetPb. 9175 Grønland0134 OsloE-post: post@ytf.no www.ytf.noTelefon: 40 60 37 00Telefax: 21 01 38 51

Redaksjon:Espen Selmer-Torgersen, redaktørPb. 9175 Grønland0134 Oslo,Telefon: 928 62 156 Telefax: 21 01 38 51e-post:selmertorgersen@gmail.com

Grafisk produksjon:MacCompaniet a.sP.B. 6672 St. Olavs Plass0129 OsloTelefon: 22 03 80 90e-post: trine@maccompaniet.no

Annonsesalg:HenvendelseRar media v/André LundMobil: 906 02 370e-post: andre@rarmedia.no

Rar media v/Robert MartinsenMobil: 906 22 977e-post: robert@rarmedia.no

Bladet tar opp aktuelle te ma er fra de forskjellige med lem mers daglige

arbeid, holder medlemmene orien tert om nyheter om trans port -sel skapenes ramme be tingelser og konsekvensene for arbeids takerne, oginfor merer om tekniske nyheter.Bladets lesere er ansatte i tran sport -selskaper, ledelse i tran sportselskaper,ansatte på grossistterminaler, skole -ele ver, sam ferdselsmyndigheter, ogandre med interesse for spørsmålom kring tungtrafikk.

Signerte innlegg:Signerte innlegg står for forfatterensegne synspunkter, og er ikke nødvendigvis i sam svar med Yrkes-trafikkforbundets eller YRKES -TRA FIKKs redaksjons synspunkter.Det samme gjelder for ut talelser fraper soner som blir interv juet.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg tilbladet.

Redaksjonelle innlegg måvære i redaksjonen 4 ukerfør utgivelsesdato.e-post: espen@ytf.no

Abonnementspris: kr 170,- pr. år

26 NR 3-2013

– Jeg stortrives hver dag. Det er jo dettejeg har drømt om siden jeg var liten,sier Rune Gustavsen (18).Han er den yngste i landet som har

tatt sertifikat for buss. Nå er han godt i gang med læretiden hos Unibuss i Lillestrøm. Etter halvannet år her ogbestått fagprøve, er han ferdig utdannetbussjåfør. Det er Vegdirektoratet, i nær dialog

med bransjen, som står bak prosjektet«Persontransport for 18-åringer». Prøve-

ordningen startet skoleåret 2012/2013,og målet er å styrke rekrutteringen tilyrket. Aldersgrensen for å ta busslappenble derfor satt ned fra 21 til 18 år. Mendette gjelder bare hvis du tar førerkortetpå videregående skole, ellers er alders-grensen økt til 24 år fra januar i år. For å bli bussjåførlærling må en ha kontraktmed en lærebedrift som er godkjent avfylkeskommunen.

Nedarvet lidenskapRune slet litt med teorien, men denpraktiske delen av oppkjøringen bestodhan på første forsøk.– Det gikk så det sang. Jeg hadde

kjørt mye og var ikke engang nervøs,forteller han.Men da han for første gang satt seg

bak rattet som lærling, kjente han det ikroppen. – Det var noen sommerfugler da, ja.

Det var rart å plutselig skulle ha

passasjerer om bord. Nå går det så detsuser. Ingen dag er lik, og jeg lærer noenytt hele tiden. Yrket er midt i blinkenfor meg som er glad i å være blant folkog prate med ukjente mennesker.For Rune er buss mer enn en jobb.

Det er en lidenskap som har gått i arv.– Far kjørte i mange år for Nettbuss

i Eidsvoll. Jeg var med han i bussen frajeg var bitteliten; både før og etter skolen, og jeg gjorde ofte leksene der.Da jeg var seks år bestemte jeg meg forat dette skulle bli mitt yrke, fortellerhan.Før han begynte i lære hos Unibuss i

januar, gikk Rune på Service- og sam-ferdselslinja ved Nannestad Videre -gående Skole. Deretter fullførte hanTransport og logistikk på Eidsvoll, etter-fulgt av et halvår i Våler i Hedmark,hvor han tok busssertifikatet. Nå kjørerhan daglige ruter mellom Lillestrøm ogOslo. Med seg har han bussjåfør GoranKresovic, som veileder underveis.– Rune har utviklet seg veldig på den

korte tiden han har vært her, sier Goran.– I begynnelsen brukte vi mye tid på

alt som har med sikkerhet å gjøre; kjøre -stil og tekniske ting med bussen. Etterhvert begynte vi å fokusere på billett-maskinen og servicedelen av jobben, forklarer Goran.– Merker du at han er 18 år?– Det hender skoleelever ser litt rart

på ham fordi han er på samme aldersom dem, men når det gjelder utførelsenav jobben, merker jeg ingen forskjell påham og en eldre sjåfør. Rune er veldigstødig. Mens mange blir stresset av ufor-utsette hendelser, som endret trase ellerforsinkelser, kjører Rune like rolig. Aller-ede den andre dagen han var her, fikkhan ros av en eldre dame for sine beha-gelige, myke kjørestil.

Ønsker flere lærlingerI tillegg til Goran som veileder Rune idet daglige, blir han fulgt opp av FredrikStorjord, gruppeleder hos Unibuss påLillestrøm. Han fungerer som Runesmentor.

Takket være en ny prøveordning forlærlinger, er Rune Gustavsen denførste i Norge som har fått kjørebuss som 18- åring.

TEKST: TURid RiVERTZ VATNEFoTo: MARiANNE oTTERdAHL-JENSEN

Bussdrømmen gikk i oppfyllelse

Gruppeleder Fredrik Storjord ved Unibuss Lillestrøm, er Runes mentor. – Vår erfaring så langt er utelukkende positiv,sier han.

I begynnelsen brukte Rune mye tid på alt somhar med sikkerhet å gjøre. Etter hvert begyntehan å fokusere på billettmaskinen og service -delen av jobben. ➤

– Når det gjelder utførelsen av jobben,merker jeg ingen forskjell på ham og eneldre sjåfør, sier Goran Kresovic, som erRunes daglige veileder.

28 NR 3-2013

– Vi snakker sammen en til to gangeri uka. Da tar vi opp ting som har skjedd,og diskuterer holdninger til yrket, somdet å komme tidsnok og rutiner vedavvik. En gang i uken dokumenterer videt han har lært ved å skrive logg, sierFredrik.Han forteller at bedriftens erfaring

med prøveordningen har vært uteluk-kende positiv.– Rune er et naturtalent. En dyktig

sjåfør som håndterer redskaper og bil-lettmaskiner. Det er ingen selvfølge.– Hva tenker du om aldersgrensen på

18 år?– Det vil vise seg når evalueringen av

prosjektet er på plass, men det er klart atmed en så mye lavere aldersgrense foryrkessjåfører enn bussjåfører, endermange opp som godssjåfører. Alder erdessuten individuelt. Det er ikke alle 40-åringer som er modne heller. Rune ervoksen på mange måter. Han har egnetanker og meninger, og er snart klar til åkjøre selvstendig.Storjord legger til at Unibuss Lille-

strøm er positiv til å ta i mot flere lær-linger.

– Får til hvis man vilRune har satt seg godt til rette der hantrives best – bak rattet. Han åpner dørenog slipper inn de første passasjerene påLillestrøm Bussterminal. Før turen går iretning Oslo, registrerer han kort, selgerbilletter og forklarer hvordan overgangerfungerer. Rett før han starter motorenkaster han et blikk på klokka. Avgangenskal skje presis på minuttet. Når 18- åringen kommer hjem til

Eidsvoll etter endt arbeidsdag, brukerhan mye av tiden på en veteranklubbhan er medlem i. – Du kan si det går i buss 24 timer i

døgnet, sier han og smiler.Men også han trenger hvile iblant. – Som bussjåfør må du følge med og

være konsentrert hele tiden. Jeg er slitennår kvelden kommer, men gleder megalltid til å stå opp og dra på jobb nestemorgen.Dersom prøveordningen for bussjåfør -

lærlinger ikke hadde eksistert, tror Runeat han hadde kjørt drosje eller lastebilfram til han ble gammel nok for buss.– Det hadde vært kjedelig, for det er

jo dette jeg vil.Busslærlingen krysser fingrene for at

ordningen blir permanent.– Vi bør få inn ungdommen. Yrket

passer selvfølgelig ikke for alle, men omen virkelig vil, så får en det til.

Da Rune for første gang satt seg bak rattet somsjåførlærling, kjente han noen sommerfugler. – Det var rart å plutselig skulle ha passasjererom bord. Nå går det så det suser.

– Yrket er midt i blinken for meg somer glad i å være blantfolk og prate medukjente mennesker, sierRune Gustavsen.

NR 3-2013 29

Tror ordningen blir permanentYrkestrafikkforbundet har værten sterk pådriver for igangsettingav prosjektet «Persontransportfor 18-åringer».

– Rekrutteringen til bransjen, spe-sielt bussbransjen og blant yngre,har sviktet totalt. Det var nødven-dig med noen grep, sier forbunds-leder Svein Furøy. Han har ikke noen konkret tall,men anslår at om lag 10-15 eleverer under ordningen. I løpet av året vil YTF, i samarbeidmed NHO Transport og opp -læringskontorene, foreta en evalue-ring og vurdere om det er behovfor endringer.

– Ser du ingen negative sider med såunge sjåfører?– Nei, egentlig ikke. De får grun-dig opplæring, og er kanskje bedrerustet enn en 25-åring som begyn-ner rett på uten å ha fulgt detvideregående utdanningsforløpet,sier han.

– Tror du ordningen kommer til åbli permanent?– Ja, det har jeg god tro på, avslut-ter Furøy.

Frykter flere ulykker– Skadepotensialet ved en buss-ulykke er stort, og risikoen forulykker er høy rett i etterkant av aten har tatt førerkort, sier kommu-nikasjonssjef i Trygg Trafikk, Kris-tin Øyen.Hun forteller at Trygg Trafikk

ikke har noe i mot selve prøvepro-sjektet, men de ønsker ikke at detblir en permanent ordning.– Vi mener en bør ha en del er -

faring som sjåfør før en får ansvarfor mange passasjerer. Forskingviser at hjernen fortsatt er i utvik-ling opp mot 25 års alder. Evnentil risikovurdering er noe av detsom kommer disse årene. Vi meneren skal ha hatt førerkort for per-sonbil i to år før en kan bli bussjå-før.

smått & stort

Betalingsterminaler på bussene i HaldenSom første by i Østfold, fikk Halden betalingster-minaler på bybussene tidlig i vår. – Dette er ettiltak som både kundene og sjåførene setter storpris på, sier Ingrid M. Svenning Westby, ansvar-lig for billettsystemet hos Østfold kollektivtra-fikk til Moss Avis. Westby forteller til avisa at dette har vært en

kjempesuksess. Tilbudet gjelder bussrutene 411–417.Fra torsdag 18. april fikk også bussrute 100 fra Mossvia Fredrikstad til Halden betalingsterminal om bord.Mange kunder opplever det plundrete å måtte ha kontan-ter for å få en enkeltbillett på bussen. (Tekst: Bente Bol-stad)

Fokus på sikkerhet med bakløftereMed bakgrunn i flere ulykker vilArbeidstilsynet øke kontrollenmed at bakløftere på laste- ogvarebiler er systematisk vedlike-holdt og at sjåførene har fått opplæring, skriver tilsynet i etinformasjonsskriv.Arbeidstilsynet vil først og fremstkontrollere at arbeidstakere sombruker bakløfter har fått doku-mentert sikkerhetsopplæring og aten kvalifisert person har utførtperiodisk kontroll av bakløfteren.Under kontrollene, som starteropp i Oslo i juni, vil sjåføreneogså få mulighet til å tipseArbeidstilsynet om steder medvanskelige vareleveringsforhold,slik at disse igjen kan inspiseres avtilsynet i etterkant og eventuelt gispålegg om utbedringer.

Tungbil 17 prosent nedTallene peker mot enda bratterenedgang i lastebilsalget, skriver bla-det Yrkesbil. Registreringstalleneviste i mars at det ble tre nedgangs-måneder på rad. Etter første kvartaltakter altså lastebilåret 2013 betyde-lig under 2012. Fra importørsidenmeldes det imidlertid ikke om storbekymring – ennå.Den svake starten på året kan til

dels skyldes høy temperatur motslutten av fjoråret, som det er kom-pensert negativt for i januar februar– pluss påsken i mars. For samtidiger interessen fortsatt stor i marke-det, det er nye produkter på vei inni markedet, og man tror fortsatt påett oppsving mot slutten av året vedutfasing av Euro 5.Til tross for nedgangen i de

tyngste og letteste segmentene, erdet fremgang i klassen for demellomstore kjøretøyene.

Unibuss kutter inntil 40 årsverk- Knallharde anbudsrunder tar knekken på bussbransjen, sier konsern -tillitsvalgt i Unibuss, Leif Arne Myhre til Aftenposten. Han sier at detikke er penger å tjene på anbudstrafikk i dag. YTF mener dette må løsesmed reforhandling av kontrakter.Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen, innrømmer atselskapet har priset anbudene for lavt.�Ifølge YTF-leder Svein Furøy gjøranbudsrunden at Oslo kommune sparer penger på kort sikt, men på langsikt risikerer å ende opp med et dårligere kollektivtilbud. Han mener heleanbudssystemet bør avvikles, og erstattes av kvalitetskontrakter, også kaltbruttokontrakter.�(Tekst: Bente Bolstad)

30 NR 3-2013

Avdelinger i YTFAvd. 1 Haugesund og Omland (1)Leder: Larsen Karsten ArneLervik, 5565 TYSVÆRVÅGMobil: 93012126Telefon arbeid: 48083510Epost: karsten.a.larsen@gmail.com

Avd. 2 Avdeling 2Leder: Sælen FrodeBrattlien 37, 5019 BERGENTelefon privat: 55312038Mobil: 93240004Epost: frode.saelen@c2i.netwww.ytf2.no

Avd. 3 Oslo og Akershus (3)Leder: Sæther Lars HareinBrattvollveien 71, 1164 oSLoTelefon privat: 22740033Mobil: 92285135Epost: hareins@online.no

Avd. 5 Drammen og Omegn (5)Leder: Hansen Kurt RogerSteinroa 5 A, 3340 ÅMoTMobil: 95742654Epost: kurthansen@aolnorge.no

Avd. 6 Vestfold (6)Leder: Pettersen Petter LouisØstveien 51, 3145 TJØMETelefon privat: 33613274Mobil: 97773714Epost: petterlouis@online.no

Avd. 7 Trondheim (7)Leder: Husby ØysteinYtf Avd 7 Trondheim, 7437 TRoNdHEiMMobil: 97710413Epost: ytf7@hotmail.com

Avd. 8 Oslo Taxi