1gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/rapporter/lk2000/aarsrap… · Web viewLeira mottak er...

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 1

1.1 RÅDMANNENS INNLEDNING 3

1. OM ÅRSRAPPORTEN 32. HOVEDTALL FRA REGNSKAPET 33. VIKTIGE HENDELSER I ÅRET 44. HOVEDUTFORDRINGER VIDERE 5

1.2 HOVEDTALL FRA REGNSKAPET 6

5. HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP 66. REGNSKAPSRESULTAT DRIFT 67. DRIFTSINNTEKTER 78. DRIFTSUTGIFTER 89. KAPITALUTGIFTER 910. FONDSAVSETNINGER 1111. INVESTERINGER 1112. UTLÅN 1113. BALANSE 1214. NØKKELTALL 13

1.3 ANDRE VIKTIGE HOVEDTALL FOR LEVANGER KOMMUNE 15

15. BEFOLKNINGSUTVIKLING 1516. ARBEIDSLEDIGHET 1517. BOLIGBYGGING 15

1.4 FELLESOMRÅDER/STØTTEAVDELINGEN//INGEN ETAT 17

18. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 1719. RESSURSINNSATS 1820. RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE. 1821. SENTRALE STYRINGSORGANER 1922. STØTTEAVDELINGEN (DE ENKELTE SEKSJONER) 2023. INGEN ETAT 25

1.5 UNDERVISNINGSETATEN 27

24. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 2725. RESSURSINNSATS 2826. RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 2927. KONKLUSJONER 3528. MÅL OG UTFORDRINGER 35

1.6 HELSE- SOSIAL OG OMSORGSETATEN 37

29. BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN 3730. RESSURSINNSATS 39


31. RESULTATVURDERING OG AVVIKSANALYSE 4032. KONKLUSJONER 4133. MÅL OG UTFORDRINGER 43

1.7 KLM-ETATEN 45


1.8 TEKNISK ETAT 51



1.1 Rådmannens innledning

1. Om årsrapportenÅrsrapporten er en sentral del av det kommunale plansystemet. Den er kommuneadministrasjonens melding til Kommunestyret og befolkningen om hvordan gjennomføringen av foregående år har vært. Årsrapporten må ses i sammenheng med årsregnskapet, og inneholder rådmannens analyser og kommentarer til regnskapet.

2. Hovedtall fra regnskapetÅret startet med et underskudd for 1999 på 4,9 mill, og med et akkumulert underskudd på 48,2 mill kr når en inkluderte 11 mill kr som var mottatt som forskudd på rammetilskudd for 2000. Likviditeten var selvsagt svært dårlig i starten av året.

Den svake likviditeten førte kommunen på randen av ”konkurs” våren 2000 ved at det budsjettet kommunestyret vedtok i desember 1999 ikke kunne godkjennes av fylkesmannen, og dermed fikk kommunen ikke anledning til å ta opp lån. Det var således et stort trykk på arbeidet med revidert budsjett våren 2000. Nytt budsjett med vedtatt 12. april 2000. Dette budsjettet ble på visse vilkår godkjent av fylkesmannen.

Det ble tidlig på året klart at en også for 2000 ville gå mot et underskudd. Årsakene til dette var særlig renteøkning, underbudsjetterte avdrag som følge av periodiseringsproblematikk knyttet til skolestruktureffekter, pålegg fra Statens Utdanningsdirektør om mer spesialundervisning enn budsjettert, lavere takster for eiendomsskatt for verker og bruk enn forutsatt i budsjettet, samt et svært kostbart lønnsoppgjør. På et tidspunkt fryktet vi underskudd i størrelsen 10-15 mill kr. Alle enheter ble pålagt ytterst streng budsjettdisiplin. Takket være denne og en formidabel innsats fra alle ansatte ble regnskapsresultatet langt bedre enn fryktet.

Driftsinntektene økte med 17,6 mill kr, eller 3,4 %, mens driftsutgiftene økte med 10,8 mill kr (2,3%). Brutto driftsresultat ble således 49,2 mill. kr.

Etter fradrag av kapitalutgifter på 55,1 mill. kr. og bruk av avsetninger på 1 mill. kr. ble regnskapsresultatet –4,9 mill. kr.Dette resultatet fremkommer etter at 11 mill i forskudd på rammetilskudd er tilbakebetalt. Isolert sett gir dermed året 2000 et positivt resultat som bidrar til at det akkumulerte underskudd ( inkl. forskudd) i løpet av året ble redusert med 6,1 mill. kr. fra 48,2 mill. kr. til 42,1 mill. kr. Total gjeld (inklusive anvendt kassekreditt) økte med 39,3 mill kr.

Da det forventes stramme budsjettrammer også i årene som kommer, er det svært viktig å fortsette med å satse på god økonomistyring, systematisk oppfølging og resultatvurderinger. Det er helt nødvendig at kommunen får balanse i økonomien gjennom snarest mulig inndekking av det akkumulerte underskuddet, og gjenopprette handlingsrommet for å møte framtidige utfordringer.


3. Viktige hendelser i åretArbeidet med økonomiplan 2001-2004 og budsjett 2001Som følge av en økonomi i ubalanse var arbeidet med budsjett og økonomiplan vanskeligere enn noen gang. Både den administrative ledelsen og det politiske miljøet brukte mye energi på økonomiarbeidet på slutten av året i 1999. Til tross for dette ble det ikke mulig å få til flertall i kommunestyret for noe budsjett som kunne passere fylkesmannens lovlighetskontroll. Budsjettarbeidet måtte derfor starte opp igjen i februar 2000, med avslutning i kommunestyret i april. Gjennom systematisk arbeid er det opparbeidet en kriseforståelse som har muliggjort en snuoperasjon som ikke er ferdig, men som er godt i gang. Nedenfor er redegjort for hovedelementene i den store økonomiske omstillingen som er startet.

Arbeidstid – nedbemanningFor å makte å dokumentere økt innsats i tjenesteproduksjonen innenfor pleie- og omsorg slik at kommunen kunne få ut sin andel av omsorgstjenestetilskuddet, måtte arbeidstidsordningene justeres. Alle særavtaler ble oppsagt. De ansatte i Levanger kommune fikk lengre brutto arbeidstid i 2000. Uten dette hadde vi ikke hatt mulighet til å ”holde hodet over vannet”. Bemanninga er redusert med 35 årsverk. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette har medført at mange har fått en vanskeligere arbeidssituasjon, men det har altså vært en helt nødvendig prosess for å tilpasse oss de økonomiske rammene.

SkolestrukturDet var klart at det ikke var mulig å drive grunnskolen i Levanger forsvarlig innen for de økonomiske rammene dersom man ikke foretok strukturelle endringer. I april vedok kommunestyret derfor bl.a å legge ned Finne og Solhaug skoler, samt småskoleavdelingen på Gjemble. Endingene ga tilsiktet effekt slik at Undervisningsetaten maktet å holde rammene i 2000. Økonomiplanen 2001-2004 forutsetter en videre strukturendring. Denne vil bli avklart i mars 2001.

Eldreomsorg – sykeheimsutbyggingKommunestyret vedok høsten 2000 en helt ny utbygging av eldreomsorgen hvor det i langt større grad en tidligere satses på omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg og mindre på tradisjonelle sykeheimsplasser.

EiendomsskattFra 1.1.2000 ble eiendomsskatt på verker og bruk i Levanger kommune innført. Som ledd de økonomiske omstillingene ble det i løpet av året vedtatt generell eiendomsskatt fra 1.1.2001 samt økning av satsene for verker og bruk fra samme tidspunkt.

Fokus på styring og helhetlig ledelseVi har hatt stor fokus på økonomistyring i alle ledd av organisasjonen i 2000. Dette har bl.a vært mulig som følge av felles virkelighetsoppfatning og dugnadsånd. Gjennom disse krisetidene har vi fått utviklet en helhetlig ledelse som vi forhåpentligvis skal høste flere effekter av i framtida.

Organisasjonsutvikling – Forny 2001Siden høsten 1997 har det pågått en organisasjonsutviklingsprosess i kommunen. Som et ledd i godkjenningen av budsjettet for 2000, stilte fylkesmannen som forutsetning at kommunen gikk videre med organisasjonsutviklingen. I den sammenheng ble det bevilget ekstra skjønnsmidler for 2001, men arbeidet startet opp i 2000. Kommunestyret vedtok mål for


arbeidet i juni. Forstudie ble ferdig i løpet av 2000. Det er store forventninger til resultatet av dette prosjektet.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)Levanger kommune var tidlig ute med å ta i bruk informasjonsteknologien for å rasjonalisere driften av virksomheten. Også i skolen har vi vært langt fremme i databruk. Selv om økonomien de siste årene har vært slik at andre kommuner nå har kommet lenger enn oss, har vi maktet å ta i bruk internett-tjenester bedre enn de fleste kommuner. Dette er gjort med minimal ressursbruk, og har ført til at innbyggerne i Levanger har langt bedre tilgang på informasjon om hva som skjer i kommunen enn det som er vanlig. I konkurranse med alle landets kommuner og fylkeskommuner ble vi av Kommunal Rapport og KS kåret til landets beste Nettkommune i 2000! Målinger viser en dobling av oppslag, slik at vi var oppe i 40.000 eksterne oppslag pr mnd ved årsskiftet.

Stor innsatsDet ble utført 994 årsverk i Levanger kommune i 2000. Det er all grunn til å anta at de ansatte aldri har lagt ned en så stor innsats til beste for våre innbyggere. Det er derfor på sin plass å gi hver enkelt en stor takk for innsatsen. Omstillingen vi er inne i nytter, og forhåpningen er der for at vi gjennom Fornyingsprosjektet vårt i fellesskap skal makte å bygge en ny organisasjon hvor det er mer meningsfylt å være både ansatt, folkevalgt og innbygger!

4. Hovedutfordringer videreDet reelle driftsresultatet for 2000 (dvs. resultat korrigert for 11 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd benyttet i 1999 og fratrukket rammetilskuddet i 2000) er på pluss 6 mill. kroner. Dette er en forbedring i forhold til 1999 på 17,6 mill. korner. Dette viser at vi har klart å snu trenden fra tidligere år med overforbruk og stadig økende oppsamlet underskudd.Den viktigste utfordringen for 2001 og de nærmeste påfølgende år blir å tilpasse aktiviteten og kostnadsnivået slik at oppsamlet underskudd blir innfridd og Levanger kommune gjenvinner den økonomiske handlefriheten. Dette må vi klare gjennom å utvikle organisasjonen optimalt slik at kommunens innbyggere i størst mulig grad får dekket sine behov for de kommunale tjenester som er lovpålagt og forventet. Gjennom den pågående fornyingsprosessen, FORNY2001, skal dette gjøres mulig på en slik måte at tjenestetilbudet i størst mulig grad opprettholdes.

Levanger, 12.03.2001

Ola Stene Meier Hallanrådmann økonomisjef


1.2 Hovedtall fra regnskapet5. Hovedoversikt driftsregnskap

Regnskapsresultat drift (1000. kr.)

Beløp i hele 1000 kr Endring 1999-001992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 1000 kr %

Sum driftsinntekter 381.033 370.095 435.787 432.781 475.681 482.324 501.030 518.014 535.635 17.621 3,4 %Sum driftsutgifter 366.654 359.648 393.127 402.080 441.681 457.984 488.348 475.643 486.452 10.809 2,3 %Brutto driftsresultat 14.379 10.447 42.660 30.701 34.000 24.340 12.682 42.371 49.183 6.812 16,1 %Netto kapitalutgifter 24.269 26.086 25.443 26.058 23.317 29.320 36.527 50.250 55.137 4.887 9,7 %Netto driftsresultat -9.890 -15.639 17.217 4.643 10.683 -4.980 -23.845 -7.879 -5.954 1.925 -24,4 %Netto avsetninger 1.625 -5.712 17.217 4.643 10.683 -1.200 1.908 -2.922 -995 1.927Regnskapsresultat -11.515 -9.928 -3.780 -25.753 -4.957 -4.959 -2

UTVIKLING INNTEKTER /UTGIFTER

100.000

200.000

300.000

400.000

500.000

600.000

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Sum driftsinntekter

Sum driftsutgifter

Netto kapitalutgifter

6. Regnskapsresultat drift

Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Som det framgår av tabellen, er brutto driftsresultat 6,8 mill. bedre enn i 1999 og 36,5 mill. bedre enn i 1998.

Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at netto kapitalutgifter( renter og avdrag) er dekket. Levanger Kommune fikk et negativt driftsresultat i 2000 på 5,9 mill. kroner mot 7,9 mill. kroner i 1999.

Regnskapsresultatet etter avsetninger og bruk av fond kom på -4,959 mill. kr. som er på samme nivå som i 1999.


Det må bemerkes at i 1999 ble det inntektsført forskudd på rammetilskudd på 11 mill. kroner som er trukket inn i 2000. I realiteten er derfor resultatet isolert sett positivt i 2000 og vesentlig bedre enn i 1999.

Ved utgangen av 1999 hadde kommunen et akkumulert underskudd på 37,2 mill. kroner. I tillegg kommer omtalte forskudd på rammetilskuddet for år 2000 på 11 mill. kroner. Underskuddet må dekkes inn i løpet av økonomiplanperioden. Akkumulert underskudd ved utgangen av året er på 42,1 mill. kroner. I den vedtatte budsjett/økonomiplan er dette vedtatt dekket opp slik som figuren under viser.

-45,0

-40,0

-35,0

-30,0

-25,0

-20,0

-15,0

-10,0

-5,0

0,0

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

B-2

001

B-2

002

B-2

003

Mill

kr

UTVIKLING AKKUMULERT UNDERSKUDDLEVANGER KOMMUNE

7. Driftsinntekter

SkatteinntekterNetto skatteinntekter utgjorde i 2000 180,6 mill kr, hvilket var en reduksjon på 3,2 mill. kroner sammenlignet med 1999. Skatteinntektene ble 3,6 mill. kr. lavere enn budsjettert.Utviklingen i skatteinntekt de siste 12 årene framgår av diagrammet nedenfor.

Løpende kr

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

mill. kr.


RammetilskuddRammetilskuddet (inkl. inntektsutjevning) fra staten utgjorde i 2000 162,6 mill. (fratrukket forskudd på 11 mill.kr) mot kr 163,9 mill kr. (inkludert 11 mill. kroner i forskudd) i 1999.

8. DriftsutgifterTabellen nedenfor viser hvordan kommunens totale driftsutgifter og inntekter var fordelt etter art i 2000, sammenlignet med budsjett 2000 og regnskap 1999.

Driftsregnskap (1000kr) Regnskap Regnskap Budsjett1999 2000 2000

100 Lønn samlet 339.469 347.901 348.556 110 Kjøp av varer og tjenester 97.515 96.934 93.068 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 19.318 20.368 21.011 140 Overf. uten motytelse 36.697 38.519 35.075 150 Finansutgifter 98.092 109.478 78.100

Sum utgifter 591.091 613.201 575.810

160 Salgs- og leieinntekter -78.064 -88.833 -89.661 170 Refusjoner -99.161 -98.094 -89.621 180 Overføringer -358.147 -365.979 -365.519 190 Finansinntekter -55.719 -60.295 -31.009

Sum inntekter -591.091 -613.201 -575.810

T O T A L T - - -

I budsjettallene ovenfor er avskrivninger etter Kostra-prinsipper på 19,7 mill. kroner ikke med verken under finansutgifter eller finansinntekter. Korrigeres det for dette er sum kostnader 2,9% over budsjetterte kostnader

Lønn og sosiale kostnader som er den største enkeltkostnaden, økte med 2,5% fra 1999 til 2000, og har et positivt avvik i forhold til budsjettet på 0,2%. Økningen fra 1999 til 2000 er klart lavere enn den faktiske lønnsøkningen vi har hatt det siste året, og viser at vi har redusert antall stillinger i betydelig grad.

Antall årsverk ble redusert med 35, fra 1029 i 1999 til 994 i år 2000, en reduksjon på 35 årsverk. Den største reduksjonen er på undervisning, mens det også er reduksjon på teknisk etat og kultur-miljø-landbruk-etaten. I helse- sosial- og omsorgsetaten er det medregnet støttekontakter, personlige assistenter, personer med omsorgslønn og fosterheimsforeldre. I undervisningsetaten er det også medregnet ansatte i engasjement. Økning i Felles/støtteavd. skyldes overføring fra etatene av merkantilt personale til støtteavdelingen.Utviklingen i årsverk siden 1995 er vist i diagrammet nedenfor.


9. KapitalutgifterSammenlignet med 1999 har netto renteutgifter økt med ca. 2,5 mill. kroner (10,8%). Renteutgiftene er økt pga. høyere gjennomsnittlig rentesats i 2000 enn i 1999, samt høyere pantegjeld og finansiering av akkumulert driftsunderskudd.

Netto avdrag har økt med 2,3 mill. kr. fra 1999 (8,8%).

Kapitalutgifter (1000. kr.)

KAPITALUTGIFTER Endring1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 99-00

Renteutgifter 25.858 22.442 20.115 18.191 17.893 15.858 19.913 30.329 32.248 6,3%renteinntekter 10.094 6.103 7.504 6.981 6.102 4.665 7.509 7.060 6.464 -8,4%Netto renteutgift 15.764 16.339 12.611 11.210 11.791 11.193 12.404 23.269 25.784 10,8%Avdrag på lån 12.733 15.706 16.196 17.282 15.044 20.860 27.131 30.238 32.920 8,9%Mottatte avdrag 4.228 5.959 3.363 2.433 3.517 2.733 3.008 3.257 3.567 9,5%Netto gjeldsavdrag 8.505 9.747 12.833 14.849 11.527 18.127 24.123 26.981 29.353 8,8%Sum kapitalutgifter 24.269 26.086 25.444 26.059 23.318 29.320 36.527 50.250 55.137 9,7%


RenteutviklingenKommunen hadde i 2000 en bankavtale hvor renten på bankinnskudd og deler av lånene var relatert til 3- måneders NIDR. Gjennomsnittlig 3- måneders NIDR rente for 2000 var 6,89 % mot 6,78 % året før. Utviklingen i de totale rentekostnader er vist i diagrammet nedenfor (1000 kr):

Utviklingen i de totale avdragskostnader er vist i diagrammet nedenfor (1000 kr):


10. Fondsavsetninger

Fondsavsetninger (1000. kr.)

EndringFondsavsetninger drift/kapital 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 99-00Avsetning disp.fond/ubundne kap.fond (54) 2.481 10.496 3.660 3.181 165 0 2.572 2.302 -270Avsetning bundne drifts- og kap.fond (55) 7.827 4.993 6.234 5.113 4.377 4.420 4.871 2.547 -2.324Bruk av disp.fond/ubundne kap.fond (94) 1.880 5.218 6.811 5.014 1.140 340 7.720 2.284 -5.436Bruk av bundne drifts- og kap.fond (95) 20.485 3.226 2.635 7.423 4.888 2.171 7.622 3.593 -4.029Sum fondsavsetning 5.298 10.308 15.489 9.894 8.294 4.542 4.420 7.443 4.849 -2.594Sum bruk av fonds 3.961 22.365 8.444 9.446 12.437 6.028 2.511 15.342 5.877 -9.465Netto fondsavsetning 1.336 -12.057 7.045 448 -4.143 -1.486 1.909 -7.899 -1.028 6.871

Som det framgår av tabellen ble det totalt brukt 1,0 mill. kr. av fond i 2000. I 1999 ble det brukt 7,9 mill.

11. Investeringer

De største investeringer i 2000 er sammenfattet i nedenforstående tabell. Enkelte investeringsprosjekter er kommentert under Teknisk etat.

12. Utlån

Kommunale krav

Restansemassen for kommunale krav har ikke endret seg siste året. Dette er tilfredsstillende.

I 2000 tapsførte vi kr 159.439 som uerholdelige. Av dette gjaldt kr 56.310 sosiallån.


UtlånSiden 1996 har Creditreform Norge AS bistått med administrasjon av videreutlån av husbankmidler. Restansesituasjonen er tilfredsstillende. Siste år har det vært flere ekstraordinære innfrielser av lån enn tidligere, noe som ses i tabellen nedenfor.I 2000 ble det innfridd 5,413 mill.kr, mens det ble utlånt 3,553 mill. kr.

Restansemassen for sosiallån har de siste årene blitt redusert en god del, noe som skyldes bedre oppfølging og forarbeid av saker.

Tabellen under viser utviklingen av videreutlån og sosiallån de 4 siste årene.

Kommunens videreutlån

Tall i 1000 kr 1995 1996 1997 1998 1999 2000Videreutlån 39.091 32.383 32.882 31.911 32.153 28.977Sosiallån 1.568 1.498 1.467 1.349 1.157 1.015

Balanse pr. 31.12 (mill. kr.)

OmløpsmidlerOmløpsmidlene er 20 mill. kroner høyere enn ved forrige årsskifte, i hovedsak på grunn av økning i ubrukte lånemidler.

AnleggsmidlerAnleggsmidlene har økt med 23,1 mill. kr, og utgjør aktiveringer investeringer i året med fradrag av årets avskrivninger. Avskrivningene fra og med 1999 følger de nye Kostra-forskriftene og avviker i så måte vesentlig fra tidligere år.

Kortsiktig gjeld/kassekredittKortsiktige gjeld (inklusive trekk på kassekreditt) var 8,6 mill kr høyere enn ved forrige årsskifte.

Langsiktig gjeld Langsiktige gjeld økte med 39,3 mill kr (6,3 %). Det var 65,0 mill i ubrukte lånemidler ved siste årsskifte, mot 46,2 mill forrige årsskifte.

Balanse pr. 31.12.2000

Eiendeler 2000 1999 Gjeld og egenkapital 2000 1999Omløpsmidler 91,1 71,3 Kortsiktig gjeld 99,3 90,7 herav kortsiktige fordringer 48,1 27 Langsiktig gjeld 515,8 485,1Anleggsmidler 669,4 646,3 Egenkapital 145,4 141,8 herav utlån, aksjer, andeler 59,3 69,4 herav fond 19,3 20,3

likviditetsreserve -50,3 -48,8 akkumulert undrskudd -42,1 -37,2 kapitalkonto 218,5 207,5

Sum eiendeler 760,5 717,6 Sum gjeld og egenkapital 760,5 717,6


Egenkapital Egenkapitalen ble økt med 3,6 mill kr. (tilsvarende årets underskudd samt endringer i fonds og likviditetsreserve)

Endring av arbeidskapital.1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Endring betalingsmidler 22,8 24,8 -5,6 12,8 -1,8 -26,8 -1,2Endring kortsiktige fordringer 9,5 -5,8 1,2 0,5 0,0 2,8 21,1Endring materialbeholdning 0,0 -0,1 -0,1 0,0 0,0 0,0 0,0Endring Omløpsmidler 32,2 18,9 -4,5 13,3 -1,8 -24,0 19,9Endring kortsiktig gjeld -12,7 -0,9 -0,7 -11,7 -10,6 -14,1 -8,6Endring arbeidskapital 19,6 18,0 -5,2 1,6 -12,4 -38,1 11,3

Endring arbeidskapital

Tabellen over viser endring i arbeidskapital de siste årene.

14.Nøkkeltall

Gjeld pr innbyggerTabellen viser langsiktig gjeld og garantiansvar pr innbygger de siste årene.

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Langsiktig gjeld pr.1.1. (mill kr) 243,2 258,5 267,8 298,9 335,6 391,3 439,8 485,1Låneopptak i året (mill kr) 31,0 25,5 48,2 54,2 76,6 85,2 77,6 68,0Innbetalte avdrag i året (mill kr) 15,7 16,2 17,0 17,5 20,9 29,0 32,3 37,3Lån overført Levanger/Verdal Havn 7,7Lånegjeld pr. 31.12. (mill kr) 258,5 267,8 298,9 335,6 391,3 439,8 485,1 515,8Lånegjeld pr.innbygger (kr) 15.037 15.587 17.268 19.308 22.428 25.137 27.715 29.474Nedbetalingsrate (avdr/gjeld) % 6,1 6,0 5,7 5,2 5,3 6,6 6,7 7,2Gjennomsnittlig nedbet.tid (år) 16,5 16,5 17,6 19,2 18,7 15,2 15,0 13,8Garantiansvar pr.31.12. (mill kr) 112,7 108,6 101,1 94,5 99,0 94,0 93,1 94,9Lån- og garantiansvar pr innbygger 21.595 21.906 23.270 24.745 28.102 30.509 33.033 34.896

Gjeld og garantiansvar

Likviditet Som det framgår av tabellen under, er likviditeten uendret i løpet av det siste året. Tabellen viser utvikling i likviditetsgrad 1 og 2 de siste 8 åreneLikviditetsgrad

Type beregning 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Likviditetsgrad 1 0,9 0,3 0,8 1,2 1,1 1,1 0,9 0,5 0,4Likviditetsgrad 2 1,6 0,9 1,3 1,6 1,5 1,5 1,2 0,8 0,9

Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 er forholdet mellom mest likvide omløpsmidler(kasse, bank og postgiro) og kortsiktig gjeld. Beregningen forteller i hvilken grad kommunen evner å finansiere sine kortsiktige gjeldsforpliktelser. En tommelfingerregel sier at Likviditetsgrad 1 bør være større enn 1. Likviditetsgrad 2


Likviditetsgrad 2 er forholdet mellom totale omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 bør være større enn 2 for å kunne si at kommunen har god likviditet. Som det går fram, har kommunen er betydelig forverring av sin likviditet. Dette har sammenheng med det store akkumulerte underskuddet som er finansiert av driftslikviditeten.

Skatte- og rammetilskuddsgrad Skatte- og rammetilskuddsgraden er forholdet mellom summen av skatteinntektene og rammetilskudd og driftsutgiftene eksklusive kapitalutgiftene. Jo lavere skatte- og rammetilskuddsgraden er, desto mer avhengig blir kommunen av andre inntekter.

Tabellen under viser utviklingen i disse nøkkeltallene de siste årene

Skatte- og rammetilskuddsgrad 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Skattedekningsgrad 41,8% 35,6% 39,9% 35,6% 41,7% 37,7% 36,2% 37,4% 35,7%Skatte- og rammetilskuddsgrad 70,6% 59,6% 63,6% 62,3% 63,8% 65,9% 64,3% 70,7% 68,5%

Resultatgrad Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene eksklusive kapitalinntektene. Dette betyr at resultatgraden viser hvor mye som er disponibelt til å dekke annet enn kommunens driftsutgifter eksklusive renter.Resultatgraden er redusert fra 7,1% i 1996 til 5% i 1997 og ned til 2,5% i 1998. I 1999 økte resultatgraden igjen til 5%, og i 2000 er den 5,5%.

Resultatgrad

1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Resultatgrad 4,3 % 2,9 % 9,8 % 7,1 % 7,1 % 5,0 % 2,5 % 5,0 % 5,5 %


1.3 Andre viktige hovedtall for Levanger kommune15. Befolkningsutvikling

Utvikling folketall Levanger 1992-2000 (Tall pr. 31.12)

(Tallet pr. 31.12.2000 er foreløpige tall fra SSB)

16. ArbeidsledighetArbeidsledigheten ved utgangen av 2000 var 4 % mot 2,6 % ved utgangen av 1999.Variasjonen over året vises i figuren under. I gjennomsnitt for året er arbeidsledigheten 3,4% mot 2,6% for 1999.Utvikling arbeidsledighet, slutten av hver mnd Levanger 1997-2000


17. BoligbyggingDet ble i gangsatt 124 nye boliger i kommunen i 2000. Tilsvarende tall i 1999 var 110. Følgende oversikt viser nybyggingen de siste åra.

Boligbygging i Levanger 1988-2000


1.4 Fellesområder/Støtteavdelingen//Ingen etat

18. Beskrivelse av virksomheten

Ny organisasjonsplan trådte i funksjon fra 01.01.2000.

Rådmannens ledergruppe består av lederne for de 4 etatene og leder av støtteavdelingen.Økonomisjefen, som også har den administrative ledelse av støtteavdelingen, er rådmannens faste stedfortreder. Fellesenheter inkluderer all politisk virksomhet (inkl. formannskapssekretær).

Ingen etat omfatter Næringsmiddelkontroll, kommuneskogene, Den norske Kirke, øvrige trossamfunn og diverse felleskostnader for Levanger Kommune (Rådmann, tillitsvalgte, felleskostnader rådhuset, forsikringer mv.).

Støtteavdelingen består av følgende seksjoner: Økonomi, Kemner Informasjonen, Flyktn./Asylmottak, Plan- og utviklingsseksjonen, IKT-seksjonen og Personal-seksjonen.

Økonomi-seksjonen

Kemneren Informasjonen Flykningearb/Asylmottak

Plan- ogutvikl. seksjonen

IKT-seksjonen

Støtteavdeling (leder)

Personal-seksjonen

Støtteavdelingen har i 2000 følgende hovedoppgaver: Alle ekspedisjoner “legges ned”og oppgavene er etter hvert blitt overført til Informasjonen

i 1. etasje.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 18 Sentralbord er lagt til Informasjonen Kommunens turistinformasjon Etatenes hovedarkiver er samlet til et Sentralarkiv ved Informasjonen. Overordna planlegging og økonomistyring. Personalforvaltning og organisasjonsutvikling. Næringsutvikling og sysselsetting. IKT-utvikling og drift. Overordna ansvar for flyktningearbeidet. Driftsoperatør for Leira Asylmottak. Drift av rådhus. Administrasjonen av følgende kommunale aksjeselskaper: Utleiebygg A/S, Kontorbygget

A/S, Levanger Næringsselskap A/S. Føring av Kommuneregnskapet og Skatteregnskapet. Føring av Regnskapet for A/S

Jernbanegt. 14 b, A/S Levanger Tomteselskap, Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred, Levanger overformynderi, Søndre Innherred revisjonsdistrikt, 9 legatregnskap. 1 stiftelse og Senter mot incest

19. Ressursinnsats

Fra 1.1.2000 ble merkantilt ansatte overført fra etatene til støtteavdelingen. Totalt sett for hele fellesområdet inklsive ingen etat, er det i 2000 utført 68 årsverk.

20. Resultatvurdering og avviksanalyse.

Regnskap pr. 31.12.2000 Regnskap Regnskap Budsjett(Alle tall i 1000 kr.) 1999 2000 2000

Ansvar: 10 Felles/Støtteavdeling 100 Lønn samlet 23.211 25.601 25.498 110 Kjøp av varer og tjenester 18.095 15.529 14.302 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 1.111 239 170 140 Overf. uten motytelse 7.344 5.597 3.703 150 Finansutgifter 2.747 2.089 350

Sum utgifter 52.507 49.055 44.023

160 Salgs- og leieinntekter -2.093 -1.368 -705 170 Refusjoner -28.229 -22.350 -19.505 180 Overføringer -50 - - 190 Finansinntekter -2.356 -2.366 -

Sum inntekter -32.728 -26.083 -20.210

Sum ansvar: 10 Felles/Støtteavdeling 19.780 22.972 23.814

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 19REGNSKAP PR ANSVAR Regnskap Regnskap BudsjettTALL I 1000 KR. 1999 2000 20001000 Politisk virksomhet 2.218 2.747 2.785 1005 Overformynderi 9 57 57 1010 Forliksråd -56 -96 -5 1015 Funksjonsh. råd - 9 22 1020 Eldres råd 21 56 29 1030 Ungdomsråd - 13 30 1100 Valg 281 - - 1200 Støtteavdelingen 9.167 134 559 1201 Økonomiseksjonen - 4.257 4.541 1202 Kemneren - 1.743 1.794 1205 Informasjonen - 3.780 3.756 1210 Flyktningearbeid - - -392 1211 Alt. innt.sikring flyktn./invandr. - - - 1220 Leira asylmottak 31 - -89 1221 Rinnleiret asylmottak -1.767 10 - 1230 Næringsarbeid 2.390 - - 1240 Sysselsetting 1.532 764 938 1250 Plan- og utvikling - 1.718 1.759 1251 Klima- og energiplan - - - 1260 It-drift 2.939 4.587 4.743 1270 Personalpolitiske tiltak 2.786 2.780 2.849 1275 Amu/akan 229 45 64 1280 Ressurs- og stillingsbank - 366 374

Totalt felles/støtte 19.780 22.970 23.814

I sammenligningen med 1999 må det tas hensyn til omorganiseringen av støtteavdelingen som er skjedd med overføring av ressurser fra etaten fra 1.1.2000.

21. Sentrale styringsorganer

Kostnadene vedrørende de sentrale styringsorganer er ført under ansvarsområdene 1000-1100 og består av kommunestyre, formannskap, komiteer, diverse råd og utvalg, samt lønns- og personalkostnader for ordfører i hel stilling, varaordfører i 1/3 stilling og formannskapssekretær i 90% stilling. Utviklingen i antall møter de siste år er vist i tabellen nedenfor:

Tabellen nedenfor viser antall saker i de forskjellige utvalgene:

Antall møter 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Formannskap 31 27 27 27 28 34 28 26Kommunestyre 11 9 10 11 12 12 11 9Komiteer:KLM 11UVK 7HSK 9TKO 12


22. Støtteavdelingen (de enkelte seksjoner)

ØkonomiseksjonenSeksjonen består av økonomisjef, fagområde regnskap (3 årsverk), Fakturering/innfordring (3,5 årsverk), lønn (5,5 årsverk), mens 4,8 årsverk ivaretar etatenes behov for økonomikompetanse (innkjøp, drift av rådhus, budsjett, analyser, øk. utredninger m.v.). Seksjonen ble fra 1.1.2000 tilført de merkantile ressurser som tidligere lå i de enkelte etater. Nå utfører seksjonen, på vegne av rådmannen og de enkelte etater, de fagoppgaver som er lagt til ansvarsområdet.

KemnerenKemneren forestår kommunens skatteinnkreving og foretar i tillegg regnskapskontroller. Seksjonen utførte i 2000 i alt 5,4 årsverk.

InformasjonsseksjonenI OU98 ble det vedtatt at det skulle opprettes servicetorg i Levanger Kommune. Den nye seksjonen ble opprettet ved Støtteavdelingen i april 2000. Målet for det nye enheten som fikk navnet Informasjonen, er å få bedre åpenhet og service ovenfor publikum. Det er i alt 12,5 årsverk ved seksjonen, med 7 100%-stillinger, resten er deltidsstillinger. Totalt er det 18 personer som er ansatt helt eller delvis ved Informasjonen. Informasjonen har ansvar for fellestjenestene som består av arkiv, post og kopiering. I tillegg er en del merkantile arbeidsoppgaver overført fra etatene. Videre er betjening av publikum ved alle former for henvendelser til kommunen hovedarbeidsområdet for de ansatte.Oppstarten av servicetorget er delt opp i 2 faser, fase 2 vil gjennomføres i første halvdel av 2001. Fase 2 består av nedleggelse av ekspedisjon ved HSO-etaten. I tillegg vil andre merkantile arbeidsoppgaver vurderes lagt til seksjonen etter hvert som opplæring blir gjennomført.

Ny arkivplan ble vedtatt 06.06.2000. Den vedtatte planen ivaretar kravene i ny lov som trådte i kraft 01.01.1999, samtidig som det ble fastsatt forskrift for offentlige arkiv. Nytt sak- arkivsystem – WEBSAK - ble tatt i bruk fra 01.01.2000, og innføring av sentralt arkiv ble samtidig satt i drift.

Det er i Forny2001 stilt krav om at det skal satses på servicetorget og at vi skal ha som mål å kunne besvare hele 75 % av alle henvendelser nede. Dette er en kjempestor utfordring som gjør at vi må se på tiltak så snart som mulig for å komme i gang med alle utfordringene.

Antall saker 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Formannskap 362 354 304 283 290 243 237 230Kommunestyre 138 134 132 130 132 104 98 79Komiteer:KLM 87UVK 45HSK 41TKO 90

Klagenemda 13 1 5Skatteutvalg 117 130 104 77 112 55 23


Flyktningearbeid

Pr. 01.01.00 hadde kommunen totalt 118 flyktninger som vi mottok integreringstilskudd for. Kommunen bosatte 41 nye flyktninger i 2000. 3 av dem var enslige mindreårige. 23 flyktninger har flyttet. Pr.31.12.99 var det totale antallet 95 flyktninger - 42 menn, 21 kvinner og 32 barn. I alt hadde vi 10 forskjellige nasjonaliteter. De kom fra Somalia, Bosnia, Kosovo, Kroatia, Irakiske arabere, Irakiske kurdere, Syria, Tyrkia, Usbekistan, og Kongo.

Bosetting av flyktningerBosetting 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000

Overføringsflyktninger 0 0 4 6 4 14 11Opphold på humanitært grunnlag 19

23 8 8 12 15 18

Familiegjenforeninger 9 13 2 5 13 11 1Tilflyttet fra andre kommuner

0 1 1 2 01 1

Midlertidig beskyttelse 38 6 1 0 0 0 10Totalt 66 43 16 21 30 41 41

Flyttet til andre kommuner

43 24 11 21 34 9 21

Retur til hjemlandet 5 0 0 2 2De som flytter fra kommunen, tar med seg integreringstilskuddet til tilflyttingskommunen. Arbeid/utdanningsmuligheter har vært årsaken til at de fleste flytter fra kommunen.

Integreringstilskuddet:Vi mottar 300.000 kr. for hver flyktning - enten det er barn eller voksne - over en 5 års periode. Det utbetales et særskilt tilskudd på 90.000 kr. pr person for enslige mindreårige flyktninger til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I tillegg kan det søkes om ekstramidler for de som er funksjonshemmede, inntil 250.000 kr. og personer over 60 år, 100.000kr. Integreringstilskuddet gjør det mulig å gi flyktningene et botilbud, livsopphold, en tolketjeneste og et helsetilbud . Skoletilbudet for voksne og grunnskoletilbudet for barn finansieres gjennom statlige øremerka midler. Integreringstilskuddet blir fordelt til ulike etater i kommunen som konkret gjør en jobb i forhold til flyktningene.

IntegreringsarbeidetKonsekvensen av ny læreplan med utvidet skoletilbud har ført til et lengre skoleløp for de fleste. Vi har også det siste årene mottatt nye flyktninge-grupper, personer med midlertidig vedtak uten familiegjenforening. Kommunen er en av 16 forsøkskommuner som prøver ut en ny organisasjonsmodell for mottak av flyktninger. Levanger kommunes modell tar sikte på et tilrettelegge et program for den enkele flyktning med tett oppfølging av få personer og hvor det blir gitt kursstønad for oppmøte i stedet for sosialstønad. Ved mottak av kursstønad forplikter flyktningen seg til å delta på norskundervisning, samfunnsinformasjon, og språktrenings- og eller

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 22arbeidstreningsplass. De erfaringene vi gjør vil danne grunnlaget for framtidas flyktningearbeidet i andre kommuner.

Leira mottak.

Leira mottak er bosted for asylsøkere mens de venter på svar på om de får fast opphold i Norge. Kommunen driver mottaket på bestilling fra staten ved utlendingsdirektoratet (UDI). Mottaket hadde 10 - års jubileum i år 2000, noe vi tolker som en tillitserklæring fra UDI. Det er kun 20 av landets 120 asylmottak som har drevet så lenge.

Antall beboere.Vi har for tiden plass for inntil 129 beboere, fordelt på 4 boligblokker på Leira og i tillegg Nomi boligsenter. Vi har i år 2000 hatt personer fra 25 nasjoner, 4 verdensdeler, vi har hatt flest enslige menn, men også familier og enslige mindreårige.

HovedoppgaverHovedoppgavene er å administrere og vedlikeholde boligtilbudet, ordne med penger til livsopphold, organisere informasjon og aktiviteter og medvirke til at beboerne får tilgang til helsetjenester, norskundervisning og andre typer tilbud.

Egen avdeling for enslige mindreårigeVed avdelingen for de enslige mindreårige har vi tilnærmet døgnkontinuerlig bemanning, og omsorgsarbeidet står i fokus. I år 2000 hadde vi ungdommer i aldersgruppen 14 - 18 år, fra 12 nasjoner. Arbeidet ved denne avdelingen er svært krevende, men også interessant. Ungdommene har kommet alene til Norge uten omsorgspersoner, og personalet har en stor jobb med å introdusere dem til et liv i Norge.

Antall stillingerMottaket har 13 stillingshjemler fordelt på 16 personer. Ca. halvparten av arbeidstiden for de ansatte brukes i forhold til turnusarbeidet for de enslige mindreårige.

SamarbeidspartnereEt asylmottak er helt avhengig av andre samarbeidspartnere, både private og offentlige. Eksempler er overformynderi, politi, helsetjenesten, flere skoler, barneverntjeneste, Røde Kors. Vi er avhengige av samarbeidspartnere fordi asylmottaket primært er et boligtilbud, mens disse andre organiserer tilbud som gir trygghet, mening og vekst i tilværelsen for den enkelte. Mottakspersonalets oppgave er da å veilede og tilrettelegge for ulike tilbud.

Viktige utfordringer videreViktige utfordringer i tiden framover er å sikre kvaliteten på vår daglige drift, dessuten har vi en stor utfordring mht. vedlikehold og oppussing av boligmassen. Vi har også forhåpninger til at Stortingets behandling av stortingsmelding nr 17 om flyktningepolitikken vil bedre rammevilkårene for mottaksdrift.

Plan og utviklingsseksjonen Det er et år siden plan- og utviklingsseksjonen ble opprettet. Seksjonen har ansvaret for kommuneplanen – og arbeidet med arealdelen i kommuneplanen samt ansvaret for samordning og veiledning innen strategisk planlegging. Generell saksbehandling og forvaltning av legater, fond, stiftelser, forsikringer og lignende er en del av seksjonens virksomhet. Seksjonen driver også med utviklingsarbeid innen IKT med tilhørende

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 23veiledning i hele organisasjonen. Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside er en del av IKT – arbeidet. Saksbehandling i forbindelse med omsetting av kommunale eiendommer er en del av seksjonens virksomhet.

I 2000 har det vært 3 årsverk på seksjonen samt at gasskonsulenten har administrativt vært tilsluttet seksjonen.

Nøkkeltall/ produksjonsdata/produktivitet:

Av de viktigste oppgavene som seksjonen har arbeidet med i 2000 nevnes særskilt: Kommuneplanens arealdel ( vedtatt av kommunestyret den 27.09.00) Kommunedelplan Levanger sentrum ( vedtatt av kommunestyret den 27.09.00) Plan for kommunal krisehåndtering ( vedtatt av kommunestyret den 13.12.00) Klima- og energiplan (undre arbeid) Kommunedelplan Skogn (under arbeid) Reguleringssaker på Moan ( megling m.m. for Fagbygg) Kunnskapsparken Røstad, reguleringsplan Konsekvensutredning/ konsesjonssøknad varmekraftverket m.m., tilleggsbehandlinger Kommunens hjemmeside, redaksjonelt arbeid Sentrumsutvikling

Oppnådde resultater:I 2000 brukte seksjonen en del ressurser på overordna planarbeid. Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Levanger sentrum ble sluttbehandlet i septembermøtet i kommunestyret. Disse planene danner godt grunnlag for den videre arealdisponeringen i kommunen. Videre ble plan for kommunal krisehåndtering fullført. Industrikraft Midt- Norge sine planer for varmekraftverk på Skogn krever nærmest kontinuerlig oppfølging fra kommunens side. Siste året har dette blant annet bestått av tilleggsbehandlinger av konsekvensutredninger og konsesjonssøknader og oppfølging av arbeidet med etablering av distribusjonsnett for vannbåren energi. Videre fremmet seksjonen en sak om utarbeiding av en kommunal klima- og energiplan. Til dette arbeidet er det innhentet tilskudd pålydende kr. 418 000,- fra SFT. Arbeidet med klima- og energiplanen er organisert som et prosjekt med både interne og eksterne deltakere.

Arbeidet med kommunens hjemmeside må karakteriseres som en suksess. Dette bekreftes også av den prisen som kommune vant for årets beste hjemmeside. Informasjon til kommunens innbyggere er blitt vesentlig forbedret siste året nettopp ved stadig utvikling av hjemmesiden. Tatt i betraktning seksjonens knappe ressurser karakteriseres de oppnådde resultatene som gode. Dog må det bemerkes at en rekke oppgaver er skjøvet til side som følge av den sterke prioriteringen av de overordnede planoppgavene som er løst.

Siste året er preget av behovet for tilrettelegging av forholdene rundt mulig etablering av kraftvarmeverket på Skogn. Videre er det mange saker av generelt innhold som er løst på seksjonen. Økt bruk av IKT som redskap i saksbehandling, planlegging og ekstern informasjon/ kommunikasjon er viet betydelig oppmerksomhet det siste året. Det nevnes særskilt at plankart for arealdelen og for kommunedelplan Levanger sentrum er fremstilt

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 24digitalt i kommunens regi. Disse plandokumentene er i sin helhet tilgjengelige på kommunens hjemmeside.

I 2001 vil følgende være de viktigste utfordringene for plan- og utviklingsseksjonen:

Følge opp plan- og bygningslovens bestemmelser om utarbeiding av planer på overordnet nivå.

Effektivisering og forbedring av planprosess- plansystem. Utvikle interne planprosesser Samhandling med statlige- og fylkeskommunale etater. generell saksbehandling/ forberede saker til politisk behandling. Sekretærfunksjon for legater, fond, stiftelser og klagenemden Utviklingsarbeid innen IKT Redaksjonelt arbeid med kommunens hjemmeside. Tekniske data og kartbase for beregning av eiendomsskatt Kommunedelplan Skogn Klima- og energiplan Opplegg for ROS plan for informasjon/ evakuering/ forpleining i en krisesituasjon Kraftvarmeverket på Skogn, div. oppfølging, ringvirkninger m.m.

IKT-seksjonen

Ikt-seksjonen er en del av støtteavdelingen som ble opprettet fra 01.01.00. Seksjonen har som hovedmål å tilrettelegge og hjelpe etatene og resten av støtteavdelingen med et best mulig ikt-verktøy innenfor de gitte rammer. Av ting som er jobbet mye med kan nevnes følgende:

- knytte alle lokasjoner sammen i et bredbåndsnett- samarbeid med 10 andre kommuner om oppkobling mot omverdenen og hverandre- oppgradering av sikkerhetssystemer

Seksjonen består av it-sjef og 4 it-konsulenter, til sammen 5 årsverk.

Samarbeidet med 10 andre kommuner er meget oppløftende og et skritt i riktig retning. Det er kostnadseffektivt, samtidig som det åpner opp for nye samarbeidsformer. Samtidig er det helt nødvendig å få en moderne infrastruktur på plass for å kunne yte publikum den nødvendige service som et moderne samfunn krever. Første skritt på veien mot en ”Døgnåpen kommune”.

Levanger kommune har tidligere investert betydelige beløp i ikt. Nå er investeringene på et nivå som gjør at vi ikke klarer å holde ”ikt-utstyret” på dagens nivå. Utfordringen blir derfor å blir mer effektive, og gjøre ”ting” på en bedre måte. Samtidig må det sies at bevilgningene må heves i årene som kommer. I år 2001 må mye av nettverket, servere og programvare fornyes.

PersonalseksjonenPersonalseksjonen utførte i 2000 4,6 årsverk og består av personalsjef, personalsekretærer, sysselsettingskoordinator, og HMS koordinator (50%).Følgende møter i adm.utvalg og AMU er avholdt:


Ressurs og stillingsbank (R-S-bank) kom i gang fra 1.1.2000. R-S-bank er et virkemiddel i stedet for oppsigelser for følgende grupper:

stilling opphører på grunn av virksomhetsinnskrenkning eller omorganisering omplassering er nødvendig på grunn av forhold på arbeidsplassen omplassering er nødvendig på grunn av attføringshensyn ansettelse er vedtatt av adm.utvalget pga. at engasjement er foretatt i strid med AML

§58aI løpet av året ble det meldt inn 28 personer pga. virksomhetsinnskrenkninger eller omorgansiering. Av disse er 3 personer i R-S-banken ved årets utgang. Videre ble det meldt inn 28 personer pga. attføringshensyn hvorav 11 er avklart i løpet av året.

LærlingerLevanger kommune har i 2000 hatt 9 lærlinger, av disse har 5 tatt fagbrev. Tre av lærlingene er finansiert av A-etat. Vi er medlem av to opplæringskontor.

23. Ingen EtatRegnskap pr. 31.12.2000 Regnskap Regnskap Budsjett

(Alle tall i 1000 kr.) 1999 2000 2000Ansvar: 15 Ingen etat 100 Lønn samlet 1.162 2.474 2.022 110 Kjøp av varer og tjenester 11.987 10.968 11.742 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 2.415 2.442 2.510 140 Overf. uten motytelse 4.812 4.758 4.820 150 Finansutgifter 79 305 100

Sum utgifter 20.456 20.948 21.194

160 Salgs- og leieinntekter -2.072 -2.128 -1.873 170 Refusjoner -1.306 -789 -711 190 Finansinntekter -289 -431 -118

Sum inntekter -3.666 -3.348 -2.702

Sum ansvar: 15 Ingen etat 16.790 17.600 18.492

1996 1997 1998 1999 2000Adm. Utvalgsmøter kom.tariffomr.I 16 12 12 11 18Adm. Utvalgsmøter statlig tariffomr.II 2 3 3 5 2Adm. Utvalgssaker kom.tariffomr.I 64 65 37 41 19Adm. Utvalgssaker statlig tariffomr.II 3 3 3 8 0Ansettelser 220 304 217 213 199AMU-møter 8 5 6 5 5AMU-saker 37 31 33 18 33

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 26REGNSKAP PR ANSVAR Regnskap Regnskap BudsjettTALL I 1000 KR. 1999 2000 20001300 Næringsmiddelkontroll 1.007 1.077 1.100 1350 Kommuneskogene -477 -414 -258 1400 Kirker mv. 4.692 4.753 4.740 1500 Felleskostn.lev.kommune 11.433 11.744 12.900 1501 "forny 2001" - 432 - 1800 Res.lønnsopgjør - - - 1900 Reserverte tilleggsbevilgn. 134 8 10

Totalt ingen etat 16.789 17.600 18.492

Kommentar til ansvarsområde 1500 Felleskostnader:Under dette ansvarsområde ligger rådmannens lønnsmidler, samt lønn/godtgjørelse for tillitsvalgte. Videre husleiekostnader inkl. renhold/vaktmestertjeneste i rådhuset, felleskostnader som porto, frakt, annonsering, forsikringer, kopieringsutgifter. Enkelte av disse felleskostnadene er overskredet som følge av knappe budsjettmidler.


1.5 Undervisningsetaten 24. Beskrivelse av virksomheten

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 28Virksomheten ved undervisningsetaten er styrt av Opplæringsloven m/forskrifter, Lov om barnehager m/forskrifter, statlige skriv og forordninger, avtaler og kommunale vedtak.

Etatens hovedoppgaver er: pedagogisk tilrettelagt omsorgstilbud for aldersgruppen 1-6 år opplæringstilbud til barn i grunnskolealder, funksjonshemmede førskolebarn,

fremmedspråklige barn og voksne, og voksne med mangelfull grunnskoleopplæring.

Saker som har preget arbeidssituasjonen i 2000: økonomistyring, herunder ressursfordeling og kontroll med ressursbruk innenfor svært

snevre rammer nye tilskuddsavtaler med private barnehager personalsaker økt tverretatlig samarbeid bedring av inneklima i skolene og barnehagene kompetanseutvikling (kurs/nettverk, lederopplæring m.m.) innføring av «GR-97» videre arbeid med gjennomføring av ny barnehageplan for kommunen nærmere samarbeid om opptak med private barnehager tverretatlig samarbeid om ENØK utbyggings-/restaureringssaker av skolene i kommunen for å tilfredsstille de nye krav i L97 arbeid med tilrettelegging av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige strukturendringer å styrke barns medvirkning gjennom satsing på barnerepresentantordningen å bidra til å utvikle trivelige og trygge oppvekstmiljø i kommunen gjennom satsing på

skadeforebygging i skole og barnehage oppretting av programbibliotek (IT) forsøk med innføringsklasse for fremmedspråklige stabilisering av den nye Musikk- og kulturskolen samarbeid om kompetanseutvikling for kommuner i sørregionen

25. Ressursinnsats

Økonomiske ressurser u-etaten (tall i 1000 kr)

Regnskap Budsjett1998 1999 2000 2000

Brutto driftsutgifter 163.876 173.685 179.511 173.762Driftsinntekter 46.871 52.690 56.885 51.426Netto Driftsutgifter 117.005 120.995 122.626 122.336Personalressurser u-etaten

Regnskap1998 1999 2000

Årsverk 425 441 416

Netto driftsutgifter pr. ansvarsområde/programområde (tall i 1000 kr)

Ansvarsområde/ Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Avvik Endring

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 29Programområde 1999 2000 2000 i kr i % fra 99 (%)1.2 Undervisning 120.995 122.626 122.336 -290 -0,2% 1,3%2000 Administrasjonen 4.030 2.316 2.305 -11 -0,5% -42,5%PPT2001 PPT 1.556 1.485 1.771 286 16,1% -4,6%Utviklingsavdelingen2002 Pedagogisk senter 437 432 368 -64 -17,4% -1,1%Grunnskoleavdelingen2100 – 2118 Grunnskoler 100.338 104.185 102.194 -1.991 -1,9% 3,8%2100 – 2118 SFO 1.187 990 1.136 146 12,9% -16,6%2130 Musikk- og kulturskolen 1.434 1.325 1.293 -32 2,5% -7,6%2601 Spesialavdeling Hegle 1.651 1.708 1.826 118 6,5% 3,5%2602 Logopeder 641 631 697 66 9,5% -1,6%2604 A-skolen 1.031 1.128 1.423 295 20,7% 9,4%2605 Voksenopplæring 496 450 550 100 18,2% -9,3%2900 – 2905 Flyktningeunderv. -134 292 370 78 21,1% -Førskoleavdelingen2603 Tiltak førskolebarn 1.995 1.934 1.864 -70 -3,8% -3,1%2700 Barnehager, felles 497 457 599 142 23,7% -8,0%2701 - 2710 Kommunale bhg. 4.196 3.685 4.274 589 13,8% -12,2%2720 Private barnehager 1.637 1.606 1.670 64 3,8% -1,9%


Undervisningsetaten hadde i 2000 et overforbruk på knapt 0,3 millioner kroner. Det største negative avviket mellom budsjett og regnskap finnes på ansvarsområdet for grunnskoler. Kommunale grunnskoler gikk i 2000 med knapt 2,0 millioner kroner i underskudd totalt. Dette skyldes hovedsakelig overforbruk på driftsposter skoleskyss, kopieringsavtaler (p.g.a. omlegging av faktureringsrutiner), andre driftsutgifter og økt antall t-timer etter klagebehandling. Størst positivt avvik i forhold til budsjett hadde ansvarsområdene for kommunale barnehager. Dette skyldes hovedsakelig høyere foreldrebetaling enn budsjettert.

26. Resultatvurdering og avviksanalyseGrunnskoleavdelingenResultatvurdering Grunnskoleavd.

Produkt/ RegnskapTjeneste 1998 1999 2000Antall grunnskoler 18 18 16Antall elever 2.545 2.595 2.609Antall lærerårsverk 246 248 228Antall assistentårsverk 16,1 17,1 14,2Årsverk øvrige still. 35,6 36,2 33,8Klassestørrelse b-trinn 17,4 17,4 19,3Klassestørrelse u-trinn 23,6 22,8 22,2

Tall hentet fra GSI-statistikk pr. 01.10.

PRODUKTIVITET 1998 1999 2000Elever pr. lærerstilling 10,3 10,5 11,4Bto. driftskostn. pr. elev 42.741 44.483 45.557Nto. dr.kostn. pr. elev 38.368 38.466 39.932

År 2000 har vært et år med mange paradokser i Levangerskolene, med en blanding av frustrasjoner, utviklingsiver, resignasjon og pågangsmot. Den stramme økonomien og den uttrekkende og slitsomme strukturdebatten har gitt frustrasjoner med til tider islett av resignasjon. Stram økonomi gir lite handlingsrom for skolene, det er et stort gap mellom uttrykte behov og realistiske muligheter når det gjelder f.eks. ekskursjoner, innkjøp av læremidler, kompetanseheving, bygningsmessige tilpasninger m.v. Ressursbruken på delingstimer; 1,5t pr. klasse på barnetrinn og 2t pr klasse på u-trinn, har gitt skolene litt handlingsrom, men mangelen på delingstimer er en begrensende faktor når det gjelder L97s bærende intensjoner om tilpasning til lokalmiljøet og tilpasning til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Bortfall av ressurs til teamledere og it-kontakter har bremset både utvikling av teamarbeidet, og til å holde skolene noe ajour på it-siden.

Nedleggelse av Solhaug og Finne skoler utløste mange sterke reaksjoner, men vi kan heldigvis i dag si at både elever, foreldre og ansatte ser ut til å finne seg godt til rette på sine nye skoler.

Innenfor feltet spesialpedagogikk/tilpassa opplæring har vi i noen år høstet gode erfaringer med ulike lærestudioer i tillegg til den vanlige spesialundervisningen. Dette medvirker til at vi for neste år prøver ut en modell hvor større del av ressursene legges ut til skolene, med

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 31forventning om bedre ressursutnyttelse til elevenes beste, og mindre byråkrati rundt tildeling av ressurser. Dette bør kunne gi oss bedre mulighet til å følge opp den opplæringa som foregår.

Samtidig imponerer skolene med sin utviklingsiver og sitt pågangsmot i trange tider, med negativt fokus på seg. De fleste skoler er i gang med, eller har under planlegging, spennende utviklingsprosjekt. "SAMTAK - skolene" hever sin kompetanse innenfor sammensatte lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og lese & skrivevansker for å kunne bli kommunale "lokomotiv" innen sine felt. Flere skoler har rettet et kritisk blikk på organisering av skoledagen i timer, klasser og fag med sikte på opplegg bedre tilrettelagt L97s tema/prosjektorienterte skole. Vi har også prosjekt gående innenfor enkelte fag/fagområder, innenfor forholdet skole - nærmiljø, uteskole med mer. Det blir med andre ord riktig å gi ansatte i skolene våre stor honnør for pågangsmotet som stadig vises.

Elevtallet holder seg stabilt på ca. 2600 elever. Behovet for mer plass er følgelig fremdeles påtrengende, særlig på ungdomsskolene Frol, Skogn og Reithaug

På ressurssiden er utsiktene ikke lyse ved inngangen av år 2001. Dette gir grunnskolen i Levanger kommune et ufortjent negativt omdømme, som ikke står i forhold til det arbeid som utføres og den ressursutnytting vi står for. Levangerskolene er langt bedre enn sitt rykte!Vi har en god og velutdannet lærerstab, som tar sitt arbeid alvorlig, og søker å gjøre det beste ut av de ressurser vi stiller til rådighet.

Vi har et stabilt og dyktig skolelederkorps som står på for å initiere reformarbeidet ved den enkelte skole. De har en tøff utfordring med å holde egen og ansattes motivasjon oppe i trange tider, men de ser heldigvis ut til å beholde stå-på-viljen.

FørskoleavdelingenResultatvurdering førskoleavd.

Produkt/ RegnskapTjeneste -97 -98 -99 -00Totalt antall bhg. 31 29 27 28Kommunale bhg. 10 10 10 10Andre barnehager 21 19 17 18Antall barn i bhg* 814 815 820 825Tot. dekningsgrad (%) 69.1 69.7 71.7 75.8Dekn.grad under 3 år 41,6 37.3 38.8 40.4Dekn.grad over 3 år 87,5 91.3 90.8 96.2*) Tall pr. 15.12 hvert år

Tallene inkluderer barn i åpen barnehage. Tallene er beregnet ut fra at 90% av årskullene er regnet som full behovsdekning. Inkluderer ikke 0-1 år.

Nye tilbud: Casa Musica musikkbarnehage (1.avdelings) ble åpnet høsten 2000.

Barnehagen har foreløpig en 3-årig leiekontrakt med fylkeskommunen i lokaler som tidligere ble disponert av Frol videregående skole.

Kosekroken familiebarnehage etablerte en ordinær barnehageavdeling ved Finne skole høsten 2000.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 32 Markabygda friluftsbarnehage ble godkjent som fast ordning.

Nedlegging/endringer. Levanger familiebarnehage ble omorganisert, et familiebarnehagehjem ble nedlagt.

Det ble etablert en fast avdeling med 10 barn i lokalene i Momarka grendehus.

Konsekvenser- kontantstøtte , færre førskolebarn av studenter.Det er flere som ønsker deltidsplass , slik at barnehageplassen kan kombineres med kontantstøtte. I høst opplevde flere barnehager å starte med ledige barnehageplasser. De fleste fikk fylt opp i løpet av høsten , men situasjonen var likevel ny for de fleste.Årsaken skyldes ikke utelukkende økt bruk av kontantstøtte , men hadde sammenheng med at studentsamskipnadens barnehager hadde kapasitet til å ta imot nesten alle studentbarna. I tillegg gikk barnetallet ned.

Samarbeid med private barnehager.Samarbeid med private barnehager uten driftsavtale (5) ble videreført i 2000. Vi fikk positive tilbakemeldinger fra de aktuelle barnehagene.

Økonomi:Vårens lønnsoppgjør har negativ innvirkning på barnehagedrifta, og mange barnehager sliter tungt økonomisk. Lønnskostnadene utgjør ofte bortimot 90 %.

Det er ellers fortsatt stor avstand mellom uttrykt behov i søknadene fra barnehagen og disponible midler når det gjelder tildeling av øremerket tilskudd til funksjonshemmede i barnehagene.

Musikk- og kulturskolen

Resultatvurdering Musikk- og kulturskolen

Produkt/ Regnskap MålTjeneste 1998 1999 2000 2000Antall elevplasser 690 590 440 420Antall underv.stillinger 8,5 7,1 5,5 5,5Rammetimetall 190 170 134 134Årstimer/underv.timer 5440 4950 5100 5100Kostn. pr. elevplass 2.233 2.397 2.986 3.138

Musikk- og kulturskolen i Levanger (MKL) hadde 27 ansatte og 450 elever våren 2000. Høsten 2000 var det 17 ansatte og 250 elever i den ”ordinære drift”. I prøveperioden med utbygging av musikkskolen til musikk- og kulturskole (1995-1997) økte aktiviteten i MKL slik at 20% av alle grunnskoleelever hadde et tilbud i musikk- og kulturskolen. På grunn av økonomiske innstramminger falt deltakerprosenten ned til 14% i 1998 og i løpet av 2000 til 9 %. Stortingets målsetting er 30 %.

MKL samarbeider med grunnskolen, barnehager og frivillige lag/organisasjoner og er aktivt med i prosjektene Kulturforum, Helkul og Forny 2001.

Elevfordeling i 2000 (totalt 440 inkludert salg av tjenester):

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 33- Ca. 360 elever i gjennomsnitt over hele året (betydelig reduksjon fra og med august).- Ca. 80 elever i lag/organisasjoner og skoleverket som ukentlig ble undervist av MKL-

ansatte.

MKL gir opplæringstilbud i dans, drama/teater, bilde, musikk og andre kulturuttrykk.

Innvandrere ( flyktninger/asylsøkere/innvandrere)

Antall fremmedspråklige med særskilt opplæring i norsk og morsmål.Resultatvurdering flyktninger/fremmedspråklige

Pr dato Førskole-barn

Grunnskole-elever, bosatt

Grunnskole-Elever, mottak

16-19 år VoksneBosatt

Voksne imottak

01.12.98 14 48 9 16 + 4** 11 2901.12.99 38 6* 47 63 01.12.00 41 7 10 *** 41 52Antall innvandrere (flyktninger/asylsøkere/innvandrere) med særskilt opplæring i norsk og morsmål; *) derav 2 enslige mindreårige, **) 4 asylsøkerelever med eksamensrettet grunnskoletilbud fra høsten 1998 med særskilt statstilskudd (startet med 5 elever), En del av elevene 16-19 år er voksne og bor i mottak. *** 2 klasser grunnskoleopplæring for ungdom 16-19 år,øremerket tilskudd. I tillegg får 4 voksne som vi ikke får øremerket tilskudd til , delta i opplæringen .

Produkt/tjeneste - antall årsverk

Årstall Førskole GrunnskoleMorsmål

GrunnskoleNorsk II

VO norsk m/samf.fag

Gr.skole16-19 år

SUM

1998 0,5 3,2 3,5 4,1 - 12,71999 ** 0 3,8 5,0 1,4 10,22000 3,4 3,6 9,1 3,0 19,1Produkt/tjeneste - antall årsverk i undervisningsstillinger. * Inklusive opplæring for asylsøker-elever ** Tallene for 1999 er pr. 01.12.99.Grunnskolen :Statstilskuddet for undervisning i norsk som andrespråk (norsk II) og morsmål i grunnskolen er 90% av kostnadene etter en landsnorm på 243,- kr. pr. time. Begrunnelsen for at tilskuddet er 90 %, er at disse elevene også er medregnet i kommunens rammetilskudd. Etaten får også et øremerket tillegg på kr. 7.650,- pr år for fremmedspråklige elever som omfattes av integreringstilskudd. Etaten har måttet dekke den kommunale andel av utgifter til undervisning i norsk II og morsmål innen eget budsjett

De siste årene har antall analfabeter blant grunnskoleelevene økt, og flere trenger særskilt oppfølging i skolesituasjonen. Det er verdt å merke seg at mens antall voksne innvandrere som får norskopplæring er redusert fra 1999 til 2000, har antall grunnskole-elever økt. Det har vært en del til- og fraflytting av elever i grunnskolealder i løpet av skoleåret. Det er ikke ført opp morsmålsopplæring pr. 01.12.00 fordi det har vært problem med tildeling og å få lærere, slik at årsrammen er brukt fleksibelt og lagt ut i perioder. Hovedutvalg for undervisning vedtok å starte et forsøk med mottaksklasse ved Hegle skole fra 01.08.98 dersom foresatte til minimum 5 elever valgte en slik ordning. Forsøket ble videreført fra 01.08.99 med endring fra mottaksklasse til mottaksgrupper. Høsten –2000 ble elevene

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 34fordelt på 2 mottaksgrupper; en på barnetrinnet ved Hegle skole og en på ungdomstrinnet ved Frol ungdomsskole. Det totale antall elever i gruppene har variert fra 3 til 8, jevnt fordelt mellom bosatte elever og elever på Leira mottak. Den stadige endringen i gruppene er en stor utfordring både for elever, lærere og administrasjonen.

Norsk med samfunnskunnskap for voksne: driver et aktivt arbeid på Sjefsgården. Vi har nå to grunnskoleklasser med vel 14 elever. Disse klassene er opprettet for å gi elever med mangelfull grunnskole-opplæring fra hjemlandet, mulighet for å avlegge grunnskoleeksamen her i Norge. Høsten 2000 ble det inngått en samarbeidsavtale med Staup v.g. skole om organisering av eksamen for disse elevene. Elevene i denne gruppa fortsetter utdanningsløpet sitt i det videregående skoleverket i fylket.Norsk – tilbudet for flyktninger, asylsøkere og innvandrere har ved årsskiftet 8 grupper med ca 90 elever. Det er opptak fire ganger i året, og det er en viss kontinuerlig utskiftning i elevgruppa. Noen flytter, mens andre kommer til.Norsk med samfunnskunnskap for voksne utgjør en stor del av voksenopplæringa i kommunen vår.

Skolefritidsordningen

Produkt/ RegnskapTjeneste 1998 1999 2000Antall kommunale SFO 13 13 10Antall heldagsplasser 390 355 325Bemanning 2425% 1973 % 1876%Produkt/tjeneste/bemanning skolefritidsordningen merknad. Bemanningen er eksklusive øremerket tildeling for funksjonshemmede. Dette utgjorde våren og høsten 2000 3 stillinger.

Skolefritidsordningene har en viktig posisjon i den omveltningen som har skjedd innenfor skoleverket på siste halvdel av 90-tallet. Mange familier har behov for tilsyn med sine barn før og etter skoletid, og våre sfo'er gjør ut fra sine ressurser en meget god jobb i så måte. Samarbeidet med skolen forøvrig er under utvikling, og eleven opplever forhåpentligvis sammenhengen mellom skole og SFO mer og mer tydelig. Samtidig presiseres at SFO er en del av elevens fritid, noe som skal gi store valgmuligheter for den enkelte. Innholdet i de enkelte sfo'er vil dermed også være forskjellig fra skole til skole, ut fra intensjonen om å tilpasse aktivitetene til elevenes interesser og ønsker, samt skolens målsetting.

Vi har nå SFO - ordning ved 9 skoler, samtidig som vi inneværende år opprettholder tilbudet ved Gjemble. I tråd med vedtatte vedtekter har vi ingen kommunal SFO med færre enn 10 brukere, og antall elever varierer fra 10 til 53, med 32 - 33 som gjennomsnitt. Nedgangen i antall brukere henger sammen med færre kommunale sfo'er, samtidig som vårt største årskull i år er 4.klassinger, en elevgruppe som tradisjonelt bruker SFO lite. Elevtallsprognosene gir liten grunn til å tro på noen særlig økning neste år.Det er opprettet private SFO-tilbud i tilknytning til Ytterøy barnehage, Okkenhaug oppvekstsenter og Markabygda skole. Disse samarbeider selvfølgelig med våre enheter om tilbudet til ungene.Vedtektene inneholder bestemmelser vedr antall ansatte pr elev, noe som forklarer endringer i bemanningsressurs.Sammenliknet med andre kommuner har Levanger kommune fortsatt et rimelig tilbud i SFO.


PPT/LogopedtjenestenAvdelingen har i 2000 vært fullt bemannet - 7,5 fagstilling og 1 kontorsekretær. Fra høsten -99 fikk tjenesten tildelt 4 nye stillinger på statsmidler. De 4 betjener sørregionen i fylket med kompetanse- og utviklingsarbeid på psykososiale vansker rettet på systemnivå. Alle stillingene er besatt. For ytterligere presentasjon og informasjon henvises til kommunenes hjemmeside, tjenestekontoret, PPT og årsmeldingen for 99/00.

Resultatvurdering PPT/logopedtjeneste 97/98 98/99 99/00

Henvendelser , PPT 627 702 695

- " - logopedene 105 141 139

Utviklingsavdelingen

Kompetanseutvikling:Levanger kommune fikk i år 2000 tildelt 584.000 kroner i statlige midler til kompetanseutvikling i grunnskolen. 447.000 kroner av disse midlene er tildelt kommunens grunnskoler på bakgrunn av søknader. Forutsetningene for at skolene fikk tilført statlige midler, var at utviklingstiltakene var i tråd med sentrale retningslinjer for kompetanseutvikling. Videre må skolene rapportere til skolesjefen om hvordan ressursene er brukt, og om resultatene er i forhold til de oppsatte mål. De statlige midler som ikke har vært direkte overført til skolene, har skolesjefen brukt på utviklingstiltak og etterutdanning i kommunal og regional regi.

Av tema/områder som ressursene er brukt på kan nevnes: Barn med sosio-emosjonelle vansker Temabasert undervisning Prosjektarbeid Pedagogisk bruk av IKT Entreprenørskap Arbeidsmiljø Tiltak for å utvikle et inkluderende læringsmiljø Teknologi og formgivning Forebygge og avhjelpe skrive- og lesevansker Uteskole Hospitering i bedrifter Ekskursjoner til ulike skolemiljø med tanke på å få impulser til utviklingsarbeid på egen

skole Utvikling av oppvekstsenter

Entreprenørskap i skolenDette er et tema som har vært viet spesiell oppmerksomhet. På dette området har skolesjefen et nært samarbeid med Østersunds kommun. Det arbeides nå med planer for et interregionalt prosjekt for kompetanseutvikling innen entreprenørskap. Flere skoler i kommunen har for øvrig entreprenørskap som et prioritert utviklingsområde, og elevbedrifter er etablert ved flere skoler.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 36"Energiøkonomisering for et bedre miljø" 2000.Prosjekt i energi- og miljølære med utgangspunkt i energimåling ved egen skole, startet skoleåret 1996/97.

Mål: Holdningsskapende arbeid skal føre til mindre bruk av elektrisk energi i skoler og heimer.

Prosjektet er inne i siste skoleår. For å sikre at arbeidet med det holdningsskapende arbeidet fortsetter, er skolene pålagt følgende: Alle skoler skal ha ENØK-undervisning i virksomhetsplanen Minst en klasse fra hver skole skal ha et spesielt ansvar for energimåling Det skal være en kontaktperson ved hver skole Det skal leveres skriftlige rapporter om skolens virksomhet to ganger per år på tilsendt

skjema

Målinger viser at det ble brukt 4% mindre elektrisk energi i Levangerskolene i 1999 enn i 1998. Vi regner med at elevenes innsats utgjør 20% av dette. Teknisk etat vil overføre 30.000 kroner til skolene som en følge av elevenes innsats.

27. KonklusjonerEtatens mål er å skape et best mulig tilbud innen våre arbeids- og ansvarsområder ut fra budsjettrammen. For å nå dette målet har etaten i 2000:

I størst mulig grad samordnet tildelte ressurser for å oppnå ønskede pedagogiske og økonomiske resultater

Legt forholdene ved eksisterende barnehager slik til rette at disse kan ta imot yngre barnegrupper og tilpasse seg en ny markedssituasjon.

Arbeidet for å videreutvikle skolefritidsordningene med bl.a. tilrettelegging for funksjonshemmede.

Satset på skolering av ledere og andre tilsatte med tanke på L97 og andre endringstiltak herunder innføring av IT i skolen.

Arbeidet mot større grad av selvstyrte enheter med resultatansvar. Justert skole- og barnehagestrukturen for å nå budsjettrammen Investert i ut- og ombygging av skole- og barnehagelokaler for bl.a. å bedre inneklimaet . Forsøkt å skape stabile forhold for spesialundervisning i kommunens skoler og barnehager Arbeidet for kompetanseutvikling generelt for lærere, førskolelærere og administrasjonen Tilpasset skole- og barnehagebygg for funksjonshemmede Innskjerpet budsjettdisiplin i etaten Tilpasset uteområdene på skoler og barnehager i samsvar med de nye forskriftene. Videreutviklet tilbudet av norsk og morsmål for barn og voksne fremmedspråklige.

28. Mål og utfordringer Undervisningsetaten vil fortsette med å tilpasse aktiviteten til et stramt budsjett. Det er i budsjett for 2001vedtatt en nedskjæring på 5 mill fra 01.08.01. For å nå dette målet må vi fortsette arbeide for strukturendringer i etaten. I tillegg må resultatansvar, budsjettstyring og budsjettdisiplin fortsatt følges opp slik det er beskrevet og konkludert ovenfor.


1.6 Helse- sosial og omsorgsetaten 29. Beskrivelse av virksomheten

Kommunens helsetjeneste skal i følge lov, sørge for nødvendig helsetjeneste, barnevern og sosialtjeneste, til enhver som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. De fleste av de etablerte tjenestene i helse- sosial og omsorgsetaten er lovpålagte tjenester. Etatens tjenester er forsøkt tilpasset hva som er nødvendig. Helse- sosial og omsorgsetaten arbeider over et bredt spekter av tjenester med mange ulike faggrupper ansatte.

Virksomheten er inndelt i tre målgrupper, barn og unge (0-18 år), eldre (67+) og befolkningen for øvrig. Ved utarbeidelse av årsrapport er disse slått sammen.

Et annet satsningsområde som etaten fortsatt har fokus på, er videreføring av erfaring med HELKUL-prosjektet. Her har kommunen en sentral funksjon bl.a. som ”vert” for Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse og det forplikter.

Viktige endringer i 2000Organisatorisk så var ”nedleggelsen” av pleie- og omsorgsadministrasjonen i rådhuset av størst betydning. På ressurssiden fikk etaten etter flere ”runder” utbetalt omsorgstilskudd (10.488 mill.kr) og psykiatritilskuddet (2.585 mill.kr). Et av tiltakene som var nødvendig å gjennomføre var å innføre ikke betalt spisepause for en stor del av våre medarbeidere. Etaten har oppnevnt hørsel- og synskontakter i hvert distrikt. Prosjektet ”Rusforebyggende arbeidsgruppe” som startet opp i januar 1999 ble avviklet høsten 2000. Prosjektet ble avviklet på grunn av svikt på tilgang av nye aktuelle deltakere og mangelende økonomisk grunnlag for fortsatt drift. I løpet av de 20 månedene som prosjektet har bestått har 12 personer i alderen 17 – 27 år benyttet seg av tilbudet. 6 personer av deltakerne ble videreført til arbeid, utdanning eller andre tiltak.

Det ble opprettet en gruppe for flyktningekvinner i 2000 med målsetting gjennom sosial kontakt og språktrening å bygge opp et større nettverk og øke den enkeltes selvhjulpenhet i det norske samfunnet.

Holmegården omsorgsboliger ble tatt i bruk på slutten av året.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 39Viktigste årsak til etterspørsel etter tjenesterHyppigste primær- diagnosegruppe i legetjenesten for aldersgruppen er sykdommer i luftveiene 12%. Psykiske lidelser utgjør 7%, muskel-skjelettlidelser 22% og hjerte-karlidelser 10%. Fysio- og ergoterapeutene gir tjenester til et økende antall barn og unge med omfattende funksjonshemminger. Dette krever stor grad av deltagelse i ansvarsgrupper og andre samarbeidsfora. Hyppigste årsak til å søke fysioterapitjenester i privatpraksis; lynmfeødem(48.5%), behov for postoperativ behandling(14.1%) og degenerative lidelser (8.3%). For fysioterapeuter og ergoterapeuter på fastlønn er medfødte eller ervervet funksjonshemming, nevrologiske lidelser, bruddskader og muskelsykdommer hyppigste årsak.

Innen pleie- og omsorgstjenesten ser det ut til at trenden fra i fjor fortsetter ved at flere har behov for tjenester og mer omfattende tjenester. Avdelingen har fortsatt mange korttidsopphold som er i tråd med de vedtak som er gjort.

Situasjonen for barneverntjenesten som har et særlig ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid er under endring hvor flere og flere saker meldes. Dette igjen understreker behovet for å satse forebyggende og tverrsektorielt.


Ansvar: 30 Helse og sosial 100 Lønn samlet 138.120 138.257 135.956 110 Kjøp av varer og tjenester 17.993 20.475 19.516 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 9.143 11.331 10.863 140 Overf. uten motytelse 13.025 12.623 11.911 150 Finansutgifter 3.558 4.044 400

Sum utgifter 181.839 186.731 178.646

160 Salgs- og leieinntekter -15.334 -17.283 -17.493 170 Refusjoner -22.128 -23.185 -18.802 180 Overføringer -12.434 -14.639 -14.432 190 Finansinntekter -3.539 -4.449 -616

Sum inntekter -53.436 -59.556 -51.343

Sum ansvar: 30 Helse og sosial 128.403 127.175 127.303

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 40REGNSKAP PR ANSVAR Regnskap Regnskap BudsjettTALL I 1000 KR. 1999 2000 20003000 Fellesavdelingen h/s 2.184 1.008 1.151 3110 Helsesøstertjenesten 3.015 2.975 3.098 3120 Miljørettet helsevern 292 185 188 3130 Skadeforebyggende tiltak 85 71 84 3140 Legetjenesten 5.394 6.230 6.002 3150 Legevakt-tjenesten 759 782 790 3160 Arb.miljø i andres heim - 21 - 3170 Osteoporose-prosjektet 70 -71 - 3300 Medisinsk attføring 3.502 3.621 3.774 3500 Sosialavdelingen 4.778 4.956 5.320 3510 Økonomisk sosialhjelp 6.764 6.813 6.650 3520 Tiltak mot rusmiddelbruk 630 782 304 3521 Rusforebygg. arbeidsgruppe - 28 166 3600 Barne- og ungdomsvern 5.090 4.883 4.795 3700 Staupshaugen verkst.-dagsenter og syssel 4.002 4.348 4.064 3710 It-prosjekt for funksjonshemmede - - - 3711 Et selvstendig liv al - 2 - 3800 Pleie-og omsorgstjenesten-fellesutgifter -2.362 -8.422 -7.960 3805 Avlastningstiltak 3.433 5.487 5.006 3810 Nesset pleie-og omsorgsdistrikt 25.368 25.429 25.286 3811 Nordsiveien 3.490 3.625 3.664 3812 Verdandes vei 3.452 3.136 3.660 3813 Marknadsveien 4.618 4.474 4.703 3814 Sjøgata 26 1.145 9 - 3830 Skogn pleie-og omsorgsdistrikt 17.166 17.092 17.328 3831 Åsveien(skogn) 3.622 3.897 3.809 3832 Nattpatruljen - 1.752 1.812 3840 Åsen pleie-og omsorgsdistrikt 10.871 10.938 11.223 3850 Ytterøy pleie-og omsorgsdistrikt 6.271 6.576 6.414 3859 Sandsørs gave til ytterøy - - - 3860 Frol pleie-og omsorgsdistrikt 12.503 12.702 12.540 3861 Boligtiltak frol 2.261 3.846 3.432

Totalt HOS 128.403 127.175 127.303

30. Ressursinnsats Ressursforbruk i helse- sosial og omsorgsetaten (alle tall i hele 1000 kr)

Regnskap Budsjett AvvikMillioner kr. 1998 1999 2000 2000

Driftsutgifter 171,8 181,8 186,7 178,6 5 %Driftsinntekter 44,1 53,4 59,3 51,1 16 %Netto 127,7 128,4 127,2 127,3 0,2 %

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 41 Kommentarer til regnskapet 2000:

Regnskapet for helse- og sosialetaten viser et nettoforbruk på 127,2 mill kroner, mot budsjettet på 127,3 mill kroner, som gir et prosentvis forbruk på 99,8 %.Fellesadministrasjonen kommer ut med et underforbruk på 161.000 kr. Helsetjenestene inkluderer helsesøstertjenesten, legetjenesten, miljørettet helsevern og medisinsk rehabilitering, og disse tjenesten kommer totalt ut med et underforbruk på 122.000 kr.Sosialtjenestene inkluderer sosialavdelingen, økonomisk sosialhjelp, tiltak mot rus samt barnevernstjenesten. Disse tjenestene har et samlet overforbruk på 227.000 kr.Sosialavdelingen har et underforbruk på 364.000 kr, mens tiltak mot rus har et overforbruk på 478.000 kr i år 2000.Pleie- og omsorgstjenestene omfatter Fellestjenester PO, Staupshaugen verksted, Leira Avlastingsbolig, Nesset PO-distrikt, Skogn PO-distrikt, Åsen PO-distrikt, Ytterøy PO-distrikt og Frol PO-distrikt.Fellestjenestene kom ut med en merinntekt på 462.000 kr, Staupshaugen verksted med et overforbruk på 284.000 kr, mens Leira Avlastningsbolig kom ut med et overforbruk på 480.000 kr.Pleie- og omsorgsdistriktene kom samlet ut med et underforbruk på 543.000 kr, hvorav Nesset distrikt, Skogn distrikt og Åsen distrikt kom svært godt ut regnskapsmessig, Ytterøy distrikt ca. i 100 % forbruk, mens Frol distrikt kom ut med et overforbruk på 576.000 kr.

Når det gjelder forklaringene og årsakene til regnskapsavvik på de ulike ansvarsområder, så viser vi til egen sak om regnskapet for helse- sosial og omsorgsetaten for 2000.

Personalressurs helse sosial og omsorgsetaten.1998 1999 2000 Endr.2000/1999:

Årsverk 406,0 412,5 403,90 - 8,6 årsverkAntall årsverk i tabellen ovenfor inkluderer foruten alle faste stillinger, engasjement- støttekontakter, omsorgslønn, fosterheimer bistillinger, samt driftstilskuddshjemler for leger og fysioterapeuter.

31. Resultatvurdering og avviksanalyse

Produksjon 1999 2000 ResultatindikatorTot.ant. i aldersg pr. 1.1.Antall førstegangs konsult. jordmorAntall fødselsmeldinger

150223

136230

Oppslutning om helsestasjon 100 % 100 %Legekonsult. 46000 2,63/innbygger inkl. legevakt

Oppslutning om vaksinasjonspr.Ant. Konsult grunnskole helsesøsterAntall konsult. v.g.skole helsesøster

1315275 295

Dekningsstatistikk – vaksiner:2-åringer: 92(81/99tall) %6-åringer: 100(99/tall) %

16-åringer: 98(90/99tall) %Antall barn i kontakt med fysioterapeut 119 Antall barn i kontakt med ergoterapeut 35 Antall barn på tiltak barnevern 127 124Mottatte meldinger barnevern 99 107Barn under omsorg 30 29Overtatt omsorg for barn 4 2

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 42Opphevet omsorg for barn 3 1Ant. Barn plassert utenf.hj./foreb. Parag.4-4 8 10Antall døde i institusjon 74 77Antall brukere i avlastningsbolig 20Mottakere av omsorgslønn 17 24Antall brukere avlastningsfamilier funksj.h. 26 34Antall brukere av støttekontakt 28 34Antall trygghetsalarmer 253Antall utskrivninger fra institusjonene 315Antall som får bringt mat til hjemmet 177Antall som mottar hjemmespl. og praktisk bistand 415 421

Produksjon Sosialtjenesten 1998 1999 2000Stønadsmottakere med ytelser fra sosialtj. * 544 491 480- herav nye **) 128 196Antall vedtak om økonomisk sosialhjelp 1843 2075Behandlede klagesaker 22 18 20Økonomisk sosialhjelp 11 982 000 12 449 000 11.925.781Herav til flyktninger (1995 – 1999) 3 003 000 4 289 000 3.203.448Antall nye klienter – økonomisk rådgivingstj. 95 99

32. Konklusjoner

2000 har vært et nytt år med krav til reduksjoner. Alle deltjenestene innen etaten har arbeidet for at etaten skulle holde tildelt ramme. Regnskapet viser at de fleste deltjenestene greide dette. Året bar preg av stort fokus på ”økonomisiden” (tiltak som gir kortsiktige løsninger, som bruk av vakanser, etc.) og mindre fokus på langsiktige tiltak for bedring av ”brukerkvalitet” og ”ansattekvalitet”. På grunn av nødvendige økonomiske innsparinger og manglende vedtak av årsbudsjett, holdt Fylkesmannen tilbake godkjenning av øremerka midler det første halve året. På slutten av året fikk vi vedtatt utbyggingsalternativet innenfor pleie- og omsorgsavdelingen. Ansatte har gjennom året vist at de forstår situasjonens alvor og gjennom dette bidratt til et godt resultatet. ”Kontakten” og Tjuddur’n har fungerer godt, men det er fortsatt behov for å bekjentgjøre tilbudet.Vedrørende tilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming må vi forvente en økning i etterspørselen av arbeid og aktivisering. Den store etterspørselen vil nok ikke komme i 2001, men fra 2002 og utover. Bygningsmassen ved Staupshaugen er nedslitt.

Innenfor pleie- og omsorgstjenesten oppleves fortsatt presset.

Første halvår var barneverntjenesten preget av en vanskelig bemanningssituasjon og vakanser. Fra andre halvår har alle stillinger vært besatt. Barnevernet har midlertidig vært styrket med ressurser fra sosialtjenesten, men dette ble gradvis redusert i løpet av høsten. Videre er tiltakssiden i barnevernet styrket ved at en kuratorstilling er omgjort til hjemmekonsulent. Dette har virket svært positivt på tiltaksarbeidet, men samtidig gitt mindrekapasitet til undersøkelse av barnevernsaker.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 43Det gir grunnlag for bekymring at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad har kapasitet til å gi hjelp til rett tid, og at det også vil bli overskridelse av frister barnevernundersøkelsene i første halvår i år 2001. Det bør utarbeides en beredskapsplan for akutthenvendelser utenom kontortid. Det gir grunnlag for bekymring at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad har kapasitet til å gi hjelp til rett tid, og at det også vil bli overskridelse av frister barnevernundersøkelsene i første halvår i år 2001.

Det er registret en økning av antall saker innen sosialtjenesten til tross for nedgang i antall klienter. Utfordringen framover vil være å etablere nye rutiner som reduserer antall saker som behandles i forhold til hver klient. Konklusjonen etter evaluering av det interne arbeidet i sosialtjenesten er at økonomi/mottak styrkes med en kuratorstilling ved overflytting av en tiltakskurator. Målet er å jobbe ytterligere tiltaksrettet i den første tiden klienten mottar ytelser fra sosialtjenesten.

Økonomisk bidrag til livsopphold hadde i 2000 et samlet forbruk på kr. 11.925.000, en reduksjon fra 1999 på kr. 525.000. Reduksjonen skyldes etablering av prosjektet ”Kvalifisering og alternativ inntekt” med det formål at flyktningene som bosettes i kommunen gis kursstønad som inntektssikring i stedet for sosialhjelp. Andelen av sosialhjelp til flyktninger med introduksjonsstønad (1 – 5 år) utgjorde 3.203.448, en nedgang på kr. 1.085.000 fra 1999. Sosialtjenestens ansvar vil være av supplerende karakter. Fortsatt har sosialtjenesten ansvaret for økonomisk bistand til flyktninger som er bosatt før prosjektet startet opp.

Boutgifter utgjør en stadig økende andel av sosialhjelpsutgiftene. Av bidragsposten har kr. 4.635.000 gått med til dekning av boutgifter. Boutgiftene til flyktninger er redusert som en følge av prosjektet, mens vi ser en klar økning for den resterende del av stønadsmottakerne på kr. 336.000. Det er derfor med bekymring vi ser at husleien også i 2001 øker betydelig både hos Stiftelsen utleieboliger og for kommunale boliger. Resultatet vil vi se i økte sosialutgifter til dekning av bokostnader. Bidrag til dekning av strømutgifter viser også en økning fra kr. 595.000 i 1999 til kr. 736.000 i 2000.

I tråd med politiske signaler, viderefører seksjonen for medisinsk rehabilitering det arbeidet som ble startet opp i Helse-kulturprosjektet, - hovedsakelig i forhold til barn med motorisk usikkerhet i barnehagealder og barn i grunnskolen med fysisk funksjonshemming. Foreldre, Undervisningsetat, HINT og Beitostølen Helsesportsenter er viktige samarbeidsparter i dette arbeidet. Enheten viderefører også arbeidet som ble igangsatt med ”Osteoporoseprosjektet” i –99. Her er det opprettet et samarbeid med Brann- og feiervesen og PO-tjenesten med tanke på å forebygge fallulykker i heimen. Det er også igangsatt bevegelsesgrupper for eldre i Levanger Bo- og aktivitetssenter som ledd i det samme arbeidet. Andre gruppebaserte bevegelsestilbud i forhold til bestemte målgrupper er videreført i 2000, og ei ny gruppe for personer med MS har startet opp.

Det er et mål i Levanger Kommune å få på plass brukermedvirkning i den individuelle (re)habiliteringsprosessen. Individuell plan og tverrfaglig koordinering rundt brukere med sammensatte behov blir i løpet av 2001 lovpålagte tiltak. Kommunen har deltatt (og deltar) i denne sammenhengen i et prosjekt ”Brukermedvirkning og koordinering” som engasjerer organisasjonen tverretatlig, og som er et samarbeid med Brukerorganisasjonene, HINT, og 2.linjetjenesten. Medisinsk Rehabilitering deltar parallelt i et utviklingsarbeid i samarbeid med Hjelpemiddelsentralen, der individuell plan prøves ut i forbindelse med søknad om hjelpemidler, med det mål å effektivisere hjelpemiddelformidlingsprosessen.


Legevakta har flyttet over i nye lokaler i meierigården. Fortsatt gjenstår arbeidet med å få opprettet en bemannet legevakt med hjelpepersonell. Dette kan på sikt være en avgjørende faktor for en stabil legetjeneste i kommunen.

Det ble gjennomført en brukerundersøkelse ved helsesøstertjenesten i 1999. Denne ble bearbeidet ved HINT og sammenfattet.

Følgende problemstillinger har vært utgangspunkt for evalueringen.- Hvordan kan vi gjøre venterommet bedre?- Er behovet for , og innholdet i gruppesamtalene og individuelle samtaler tilfredsstillende?- Er barseltrimmen god nok?- Gir helsesøstrene god nok informasjon, eller er det behov for andre fagpersoner på

helsestasjonen?- Er helsestasjonstilbudet i tråd med foreldrenes behov?

Undersøkelsen visete at helsesøstrene er en positiv yrkesgruppe med stor interesse og entusiasme for arbeidet sitt. Ellers ga undersøkelsen et godt utgangspunkt for videre analyser for helsestasjonsvirksomheten generelt og helsesøstertjenesten spesielt. Det er ønskelig med en sterkere satsning på forebyggende helsearbeid fra sentrale myndigheter, enn det vi greier å prioritere.

En av de store utfordringene i det forebyggende helsearbeidet er at resultatene er vanskelig å måle. En utfordring er å markedsføre helsestasjonen og skolehelsearbeidet.

Ellers ser vi av offentlig statistikk at vi innen pleie- og omsorgstjenesten har mange ansatt pr. bruker. Dette er et forhold som skal klarlegges, når tallene for 2000 foreligger. År 2000 var også et år med krav til innsparinger og omstilling. Det er frustrerende for alle ansatte at vi først må spare inn flere årsverk ved at stillinger fjernes, samtidig som det opprettes nye stillinger via omsorgstilskudd

Etaten har mange ansatte som gjennomfører kompetansehevende opplæring.Felles for alle gjelder nye og mer omfattende krav til dokumentasjon.

33. Mål og utfordringer

Vi er i en situasjon med økt arbeidspress innen alle av kommunehelsetjenestens lovpålagte tjenester. I en situasjon der det er stort behov for økonomisk innsparing, blir det ekstra viktig å gjøre de rette tingene: De store utfordringene/mulighetene for effektivisering/kvalitetsforbedring ligger i 1)utvikling av brukermedvirkning på individ- og systemnivå, 2)ytterligere samordning av tjenestene i den kommunale organisasjonen, 3)videreutvikling av tilbud der brukere kan støtte hverandre, lære av hverandre og utvikle nettverk, 4)videreutvikling av samarbeid med aktuelle instanser utenfor kommunen, - innbefattet interkommunalt samarbeid.

Hovedmålet og utfordringen kan stikkordsmessig oppsummeres slik:

Sikre (ha fokus på)gode oppvekstvilkår for barn.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 45Overholde frister i forhold til barnevernsloven.Finne økonomisk dekning for uforutsette ”pålegg”, som det ikke gies kompensasjon for

(fastlege, moms klesvask/leie, merutgift LV-sentral, endring i regl. vedr. overgangsstønad enslige forsørgere med barn over 3 år).

Organisasjonstilpasning jfr. vedtak for etaten.Gjennomføre utbygging på Skogn og BreidablikkProsjekt ”sanserom”.Brukerundersøkelse jfr. handlingsplan for psykisk helsevern.FORNY 2001 og oppfølging av denne.Sikre fortsatt høyt og positivt engasjement hos alle ansatte.Få fokus på kvalitetsforbedrende tiltak Sikre brukermedvirkningFokus på helse- og miljøskadelige forhold.Sikre grunnlaget for vurdering av arbeidsforholdene (eks. oppfølging og registrering av

sykefravær m.m.). Behov for bemannet legevakt med hjelpepersonell og fortsatt arbeide mot en

interkommunal løsning.


1.7 KLM-etaten 34. Beskrivelse av virksomheten

Organisering

KLMN-etatens hovedoppgave er å stimulere til et mangfoldig kultur- og miljøarbeid i kommunen, og å drive kommunens landbruks og næringsarbeid. En sentral del av virksomheten er kultur- og kunnskapsformidling gjennom Biblioteket og Festiviteten. Samarbeid med private lag og foreninger er en viktig del av virksomheten. Etaten har ansvar for drift av Levanger Næringsselskap A/S. Etaten har også ansvar for viltforvaltninga, friområder i boligfelt, nærmiljøtiltak og drift av friluftsområder.

Kulturavdelinga

Avdelinga har i året vært uten avdelingsleder, og enhetene har fungert direkte under etatsjef.

Avdelingen har ansvar for drift av kulturbyggene, Festiviteten kino- og kulturhus, Skognhallen og Lysaker svømmehall. Det ble gitt økonomisk støtte og bistand til fritidsklubbvirksomhet i Skogn, Åsen, Ekne og Momarka. Rådgivning og informasjon i kulturspørsmål er en sentral del av virksomheten. Her utgjør veiledning ved behandling av søknader om tippemidler til idretts- og nærmiljøanlegg og lokale kulturbygg en vesentlig del. I 2000 ble det fordelt ca. kr. 100.000 i drifts- og prosjektstøtte til lag og foreninger.

Prosjektet HELKUL - kultur gir helse ble fullført i samarbeid mellom etaten og helse- og sosialetaten. Levanger Kommune er av Sosial- og helsedepartementet gitt hovedansvaret for videreføringen av Regjeringens kultur og helsesatsing. Arbeidet er organisert som en nasjonal knutepunktsfunksjon i en 3-årsperiode.

BiblioteketBibliotekdriften omfatter hovedbibliotek i kommunesenteret og filialer på Skogn og i Åsen. Hovedoppgaver er utlån av bøker og andre media, fjernlånstjenester, kultur-arrangement, informasjon og opplysnings-tjenester. Biblioteket er ansvarlig for lokalhistorisk arkiv og er sekreteriat for bygdeboknemda. Biblioteket samarbeider med Levanger museum og Levanger Historielag for å etablere et lokalhistorisk informasjonssenter.

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 47Miljøavdelingen Avdelingen er pådriver og har ansvaret innenfor områdene miljø- og ressursforvaltning, forurensing, forsøpling (Forurensingsloven § 37), friluftsliv, friområder, motorferdsel i utmark, vilt/ fiskeforvaltning, kulturlandskap, kulturminnevern, arealsaker og forbrukersaker. Oppfølging av «Kommunedelplan for kulturminner» og «Landskapsplan for Munkeby / Munkrøstad» er sentrale oppgaverAvdelingen er ikke bemanna ved årsskiftet, og oppgavene er fordelt eller lagt i bero. Det er i året ikke satt av ressurser til målretta arbeid med LA 21. Viltarbeidet er ved miljø, men sekretariatet er ved landbruksavdelinga.

Landbruksavdelinga.

Avdelingas viktigste arbeidsoppgaver ligger innenfor næringsutvikling og forvaltning knyttet til lov- og regelverk i landbruket. Avdelinga er slik sett et redskap for sentrale myndigheter i gjennomføring av landbrukspolitikk, bygdepolitikk og arealforvaltning.

Næring.Etatens viktigste oppgaver her er å drive Levanger Næringsselskap, forvalte kommunalt Næringsfond, og tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen på best mulig måte.

35. Ressursinnsats Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomien for etaten.Regnskap pr. 31.12.2000 Regnskap Regnskap Budsjett

(Alle tall i 1000 kr.) 1999 2000 2000Ansvar: 50 Kultur/landbruk/miljø/næring 100 Lønn samlet 11.136 11.023 10.790 110 Kjøp av varer og tjenester 4.947 5.949 5.770 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. - 98 1.203 140 Overf. uten motytelse 1.311 3.116 3.350 150 Finansutgifter 972 1.080 -

Sum utgifter 18.366 21.266 21.113

160 Salgs- og leieinntekter -2.853 -2.592 -3.110 170 Refusjoner -2.470 -3.612 -3.203 180 Overføringer -2.157 -3.331 -2.954 190 Finansinntekter -569 -1.057 -457

Sum inntekter -8.050 -10.593 -9.724

Sum ansvar: 50 Kultur/landbruk/miljø/næring 10.316 10.673 11.390

Levanger kommune Årsrapport 2000 Side 48REGNSKAP PR ANSVAR Regnskap Regnskap BudsjettTALL I 1000 KR. 1999 2000 20004230 Næringsarbeid - 1.592 1.706 4510 Landbruksvikarordningen 119 172 152 4530 Landbrukskontoret 1.857 1.827 1.845 5000 Kulturadministrasjon 1.139 541 605 5001 Tusenårskomiteen 11 -25 - 5100 Folkebibliotek 2.606 2.886 2.986 5200 Kulturvernarbeid 370 172 174 5210 Bygdebok 30 - - 5220 Falstadskogen 25 23 18 5240 Falstad museum 57 114 89 5241 Falstad utvikling - 201 200 5242 Utviklingsgruppe falstad 135 - - 5243 Falstadfangers gavefond 23 - - 5244 Camp ii - 16 - 5245 Falstadseminar 1999 24 -21 - 5300 Festiviteten 1.287 1.140 1.229 5350 Kulturmidler 257 140 165 5400 Idrettsarbeid 176 175 175 5420 Skognhallen -219 -204 -225 5430 Hegle svømmehall 191 -5 - 5440 Skogn svømmehall 366 460 614 5460 Fenka 59 25 - 5470 Åsen fritidsklubb 18 18 18 5471 Skogn fritidsklubb 4 22 18 5472 Ekne fritidsklubb 18 18 18 5473 Momarka fritidsklubb 18 18 18 5490 Barn og ungdom 293 249 275 5491 Ungdommens kulturmønstring 70 34 45 5510 Lokale kulturbygg 1 - - 5520 Funksjonshemmede 519 547 539 5530 Flyktningearbeid 77 - -25 5540 Hel-kul - 33 17 5541 Nasjonalt knutepunkt hel/kul - - 10 5700 Administrasjon natur og miljøvern 485 300 369 5750 Friluftsområder 161 105 110 5830 Div.natur-og miljøverntiltak 65 64 121 5832 Opprydding krigsetterladenskaper - 8 - 5840 Kulturlandskapstiltak 16 - 32 5845 Kulturminnevern 42 46 50 5850 Fiskeforvaltning 10 - 42 5860 Viltforvaltning 6 -17 - 5861 Ettersøk skadet vilt - - - 5862 Jegerprøven - - -

Totalt KLMN 10.316 10.674 11.390

Personalressurser. Tallene er ant. årsverk (ant.ansatte), både hel- og deltids.

Årsverk Antall ansatte

Etatsjef 1,00 1Landbruk 4,40 5Landbruksvikar 1,50 2Næring 1,00 1Bibliotek 5,40 8Festiviteten 5,20 6Svømmehall 2,60 4Allmenn kultur 3,70 4,5Flyktninger 0,80 1Miljø 1,00 1

26,60 33,50

*Bemanninga er i året redusert ved at miljøvernsjefen slutta 1. nov. og en landbruksvikar slutta 1.juni. Innføring av støtteavdeling gjør at sammenligning er vanskelig.

Etaten har i året vært sterkt prega av kommunens økonomiske situasjon, og slik har tilbudet til kundene også blitt dårligere enn i åra før. Dette vises i nettoresultatet, som viser et forbruk på 660 000 kroner under budsjett for år 2000. Kommunens utgifter til kultur- og miljøaktiviteter, inkludert drift av bibliotek, Festiviteten, svømme- og idrettshaller, kulturadministrasjon m.v. er redusert med nesten 1 mill kr fra 1999 til 2000.

Etter de skader biblioteket ble påført under brannen i Gjensidige-gården fikk biblioteket erstatning fra forsikringsoppgjør. En god del ble brukt til å kjøpe nytt inventar, derfor overskridelser på den posten, og ellers er noe av dette er overført til 2001 fordi arbeidet med å erstatte den delen av samlingen som gikk tapt, tar noe tid.


Mye av aktiviteten innen etaten kan ikke tallfestes. Det er vanskelig å måle opplevelser, trivsel, engasjement og deltakelse som følge av kultur- og miljøtiltak som kommunen, lag, foreninger og andre står for. Mye av etatens virksomhet skjer i samarbeid med det øvrige kulturlivet, og økonomien preges av blandingsøkonomi.

Festiviteten kulturhus- og kino har for første gang et resultat bedre enn budsjett. Årsaken er både svært stram styring og reduksjon i bemanning ved langtidsfravær uten vikar. Amfiet er svært slitt, og en er godt tilfreds med at kinobesøket har vært noe bedre enn i 1999. På grunn av den økonomiske innstramming er det gitt et dårligere kulturtilbud med mindre vekt på smale forestillinger, både for kino og kulturhusdelen. Ellers er drifta stort sett vært som tidligere år.

Ungdommens Kulturmønstring er et av kommunens største ungdomsarrangement med ca. 200 deltakere. Levanger kommune var vertskommune for Fylkesmønstringa år 2000 med et vellykket resultat.

Lysaker svømmehall er kommunens ene badetilbud, og har godt besøk. Drifta har vært god i året.

Biblioteket er en av kommunens viktigste sosiale og kulturelle møteplasser. I samfunnet ser vi tendenser til økende kunnskapskløfter. Folkebibliotekene med sin bredde og mangfold av kunnskaps- og informasjonstilbud, vil spille en stadig viktigere rolle for folks velferd.

Hovedbiblioteket hadde 105.000 besøk i 2000, som gir et gjennomsnittsbesøk pr. åpningsdag på 398. Totalt ble det utlånt ca. 80.000 enheter fra de tre bibliotekavdelingene, men Levanger ligger under landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner i fylket når det gjelder utlån pr. innbygger. Første halvdel av år 2000 gikk utlånet ved hovedbiblioteket opp med 7,5%, mens i siste halvdel av året hadde vi en utlånsnedgang på hele 16%. Dette skyldes brannen i Gjensidige-gården, og de følger dette fikk for biblioteket. Totalt er utlånet for hele året 2,5% lavere enn året før.

Statistikk for hovedbiblioteket og 2 filialer:1996 1997 1998 1999 2000

Totalt utlån 76.231 75.161 81.193 82.710 79.566Barnebøker 25.605 24.433 24.718 25.081 25.250Voksenbøker 35.025 32.992 33.903 32.583 31.029Lydbok utlån 4.382 4.405 4.948 5.991 5.567Videoutlån 9.032 10.306 12.873 13.445 12.325CD utlån 2.025 2.193 3.053 3.715 3.312CD-ROM utlån 11 250 981 1.414 1.795Besøk 81.000 88.000 100.000 100.000 130.000Levanger 4.4 4.3 4.7 4.7 4.5Landsgj.snitt 5.2 5.0 5.2 5.2

Biblioteket har siden høsten 1997 tilbudt bruk av internett for publikum. I 2000 hadde hovedbiblioteket 5 PC’er med internettoppkobling tilgjengelig for publikum, og filialen på Skogn har 3 internett-PC’er. Utviklingen av tekniske løsninger og programmer for samtidige søk mot mange bibliografiske databaser, har lettet fjernlånsarbeidet. E-post og hjemmeside på nettet har gitt oss nye muligheter til kommunikasjon med lånerne. Bibliotekets hjemmeside http://www.levanger.folkebibl.no hadde i 2000 ca. 6.300 besøk, mens vi hadde ca. 45.200 web-søk i bokbasen.

Miljøavdelingen er ved årsskiftet ubesatt og oppgavene fordelt eller lagt i bero. De viktigste oppgavene har vært Munkeby/Munkrøstad, der det er investert i veg og anlegg, saksbehandling og drift av friområder. Det er brukt ressurser på oppfølging av kulturminner og biologisk mangfold, noe som blir en større oppgave i åra framover. Det er i året felt 282 elg og 320 rådyr, en stor økning for elg og en nedgang for rådyr. Det var i året en irregulær avgang på 52 elg og 44 rådyr. Viltarbeidet har i året fungert bra.

Landbruksavdelinga har hatt et år ”på det jevne”. Selv om antall bruk i Levanger går nedover, og dermed forutsetningsvis også antall produksjonstilskottssøknader o.l, gir ikke det merkbar virkning på arbeidsbehovet.

http://www.levanger.folkebibl.no/

Næringsarbeidet sitt viktigste resultat i året er at Strategisk Næringsplan er utarbeidd til godkjenning i 2001. Det har ført til et bedre samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Ellers har arbeidet med å dra nytte av et varmekraftverk på Skogn vært viktig.

Falstadminnet har i året ikke vært knytta til etaten anna enn at etaten har ført regnskap. Det er i året danna Stiftelsen Falstadsenteret, og etter flere års hardt arbeid ser drifta av Falstadminnet ut til å gå inn i varige, faste former med finansiering direkte over Statsbudsjettet.

37. KonklusjonerKulturavdelinga driver på en smertegrense. Det er ønskelig at kommunen blir i stand til å bruke større ressurser på dette feltet i åra framover for å møte samfunnets behov, ikke minst for barn og unge.

Landbruksavdelinga. Skogbrukssjefen har gjennom hele året hatt dobbel funksjon, dobbel jobb og dobbel arbeidsbelastning. Dette har vært utholdbart bare i tillit til at ny stilling som utmarks-konsulent blir opprettet i 2001. Denne stillingen er nå utlyst og vil forutsetningsvis begynne å fungere en gang i løpet av første halvår. Dette vil også bedre miljøarbeidet.Landbruksvikarordningen. Den ene av landbruksvikarene har hatt permisjon siste halvår. Selv med bare en landbruksvikar har det vist seg vanskelig å holde denne personen kontinuerlig sysselsatt. På den andre siden har det vært en del akutte situasjoner som viser at det er et visst behov for ordningen.

Næring. Strategisk næringsplan vil vise vei for arbeidet med næring i kommunen for åra framover.

38. Mål og utfordringerKLMN-etaten starta opp 1.1.2000. Det er ikke laga egne måldokument for etaten. Kommunens situasjon med FORNY 2001 som det store prosjektet i 2000/2001 gjør at det er naturlig å avvente kommuneplanens revidering og FORNY 2001 sitt arbeid på Kulturstrategier før det skjer.Inntil da, er det riktig å vise til Kultur og miljøavdelingas mål, som er vedtatt i forrige valgperiode av Hovedutvalget for kultur og miljø har vedtatt følgende mål for etatens virksomhet og gjengitt i tidligere årsrapporter.

Viktige utfordringer er Planlegging av nye biblioteklokaler, og utvikling av Levanger Bibliotek .

Sikre videreføring og utvikling av kultur og helse-arbeidet i kommunen.

Bidra til å ivareta arbeidet med nasjonal knutepunktsfunksjon for Regjeringens kultur og helse-satsing.

Utvikling av Festiviteten som kunst- og kulturformidlingsinstitusjon.

Styrke samarbeidet med fritidskulturlivet . Bidra til en god utvikling i primærproduksjonen i landbruket i Levanger. Bidra til en god arealforvaltning.

1.8 Teknisk etat

39. Beskrivelse av virksomheten

Teknisk etat ivaretar:

Lovforvaltning av plan- og bygningsloven, delingsloven, konsesjonsloven, lov om eierseksjonering, lov om brannvern, forurensningsloven, vegloven, vegtrafikkloven, vass- og kloakkavgiftsloven m.m., samt tilhørende forskrifter.

Behandling av husbanksaker og bostøtte.

Ansvar for utarbeidelse av reguleringsplaner.

Ansvar for planlegging og utbygging av bolig- og næringsområder

Oppmåling og utarbeidelse av målebrev og skjøter for alle grunneiendommer.

Forvaltning, drift og vedlikehold og utbygging av kommunaltekniske anlegg, veg-, vann- og avløpsanlegg samt parker.

Anleggsvirksomhet innenfor kommunalteknisk sektor i egen regi.

Forvaltning drift og vedlikehold og utbygging av kommunale bygninger.

Forvaltning drift og vedlikehold av kommunens boligmasse samt utleie av boliger i Stiftelsen

Drift og kontroll av egne parkeringsplasser samt parkeringsplassene ved Innherred sykehus og HINT.

Brannberedskap samt forebyggende arbeid av brann- og feiervesen

Alle merkantilt ansatte, økonomi, personal og edb-ansvarlig er løpet av året overført til støtteavdelingen, i alt 5,5 årsverk. I tillegg ble leder av Planavdelingen tilsatt som leder av den nye plan- og utviklingsseksjonen ved støtteavdelingen. Lønnsressursene fulgte med overføringen. Teknisk sjef har fungert som leder av Planavdelingen. 6,5 årsverk ble da totalt tilført den nye støtteavdelingen fra teknisk etat.

40.Ressursinnsats

Driftsregnskap totalt for etaten pr. artsgruppe (tall i 1000 kr)


Ansvar: 60 Teknisk etat - ekskl. var-området 100 Lønn samlet 24.205 22.807 23.974 110 Kjøp av varer og tjenester 19.785 21.532 20.035 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 238 212 264 140 Overf. uten motytelse 1.023 1.009 1.250 150 Finansutgifter 5.739 8.508 5.831

Sum utgifter 50.990 54.067 51.353

160 Salgs- og leieinntekter -21.024 -25.473 -25.619 170 Refusjoner -3.953 -4.544 -2.828 180 Overføringer - -15 - 190 Finansinntekter -2.337 -3.264 -150

Sum inntekter -27.315 -33.296 -28.597

Sum ansvar: 60 Teknisk etat - ekskl. var-området 23.675 20.771 22.757


Ansvar: 61 Teknisk etat / var-området 100 Lønn samlet 5.444 5.130 5.523 110 Kjøp av varer og tjenester 7.601 7.918 8.158 130 Tjenester som erst.. komm. egenprod. 178 428 400 140 Overf. uten motytelse 326 268 - 150 Finansutgifter 18.817 21.853 16.979

Sum utgifter 32.366 35.596 31.060

160 Salgs- og leieinntekter -24.090 -28.979 -30.289 170 Refusjoner -316 -202 -19 190 Finansinntekter -7.927 -6.415 -752

Sum inntekter -32.334 -35.596 -31.060

Sum ansvar: 61 Teknisk etat / var-området 33 - -

REGNSKAP PR. ANSVAR Regnskap Regnskap BudsjettTALL I 1000 KR. 1999 2000 20006187 Sivilforsvaret 74 70 103 6404 Vaktmestertjeneste 5.799 5.448 5.424 6405 Bygningsavdeling 8.436 8.627 8.783 6406 Egenandeler forsikring 110 128 - 6410 Trygdeboliger -1.844 -2.759 -2.395 6411 Gjennomgangsboliger -1.074 -1.292 -1.205 6412 Leiegårder og personalboliger -262 -124 -185 6413 Presteboliger 29 46 - 6425 Boligtiltak - - - 6462 Tilsyn dfu-eiendom hopla 51 24 24 6470 Røstad næringsbygg - -139 -6 6602 Teknisk etat-fellesavdeling 911 -91 694 6606 Oppmålingsavdelingen 300 463 367 6607 Planavdelingen 959 546 392 6616 Maskinforvaltning -562 -268 - 6617 Maskinforvaltning avg.pl. -929 -681 - 6620 Vannverk 15 - - 6630 Kloakker 18 - - 6703 Driftsavdelingen 603 126 233 6717 Verksteddrift -60 -130 32 6744 Parker 782 878 910 6761 Fylkesveger -48 -1 -5 6762 Kommunale veger 5.757 5.779 5.447 6764 Gangveier - - - 6765 Parkering -1.021 -1.160 -1.047 6766 Veilys 886 909 897 6781 Offentlig toalett 81 - - 6850 Brannvesen 4.637 4.371 4.294 6851 Feiervesen - - - 6852 Oljevern 57 1 -

T O T A L T 23.708 20.771 22.757

Personalressurser i årsverk teknisk etat.

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Årsverk 77,9 101 102 102 95 92 90 84

Produksjon/ressursbruk teknisk etat.

Produkt/tjeneste 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000Byggesaker 523 565 532 537 611 610 493 518 536Byggesaker i FUP 66 68 27 20 29 23 24 18 25Igangsatt boligbygg 60 153 95 134 111 58 78 110 124Målebrev/kartfor. etc. 229 218 220 215 225 234 228 205 217Vegvedlikehold kr/m 23,70 19,70 20,50 22,50 22,70 24,00 25,00 26,40 26,80Investeringer mill kr. 11,6 17,8 27,3 39,1 50,9 50,1 57,5 98,0Bostøttesaker/Botilsk. 428 / 427 453 / 475 267/361 234/385 ca. 550 ca. 650Husnemndsaker 104 90 150 112 98 100


Generelt

Netto regnskap viser et overskudd på kr. 1,761 millioner i forhold til budsjett. Hvis det tas hensyn til planlagt fondsavsetning innenfor Ansvar 6616/6617 Maskinforvaltning (kr. 0,553 mill.), vil overskuddet blitt kr. 1,208 millioner. I budsjettet er det ikke budsjettert egenandeler forsikring etter omlegging av forsikringsavtalene. I årets regnskap utgjør dette 128.000 kr. Dette vil for fremtiden bli ført sentralt. I tillegg er det ikke inntektsført et refusjonsbeløp på 125.000 kr. på ansvar 6404 Vaktmestertjeneste (ref. lønn). Tas det hensyn til disse forhold blir ”overskuddet” innen teknisk sektor kr. 1,461 millioner, og teknisk etats ”bidrag” til dekning av kommunens underskudd kr. 2,014 millioner (fondsavsetning ikke mulig p.g.a. kommunens underskudd).

De største avvikene på inntektssiden er innenfor gebyrinntekter saksbehandling; bygningsavd., planavd. og oppmålingsavd. med til sammen 337.000 kr. Slik inntekter er bl.a. svært avhengig av byggeaktivitet. En del av svikten i år skyldes også tidspunkt for igangsetting av større byggeprosjekter i forhold til regnskapsåret.

Svært mye av mindre forbruk enn budsjettert skyldes refusjon sykelønn. Det er i svært liten grad tatt inn sykevikarer. Til sammen er det inntektsført kr. 1,391 millioner (selvkostkap. holdt utenfor).

Ellers viser ikke ansvarsområdene det reelle resultat. Dette gjelder bl.a. ansvar 6470 Røstad næringsbygg. Hvis det her tas hensyn til renter og avdrag (nedbetaling over 20 år), vil ansvarsområdet gå med underskudd.

Bygningsavdelingen

ByggesaksbehandlingBygningsavdelingen har i 2000 mottatt flere antall byggesaker enn året før. 190 saker er meldingssaker. 321 saker ble behandlet som administrative saker og 25 saker er forelagt Teknisk komite som klagesaker. Dette er en økning i forhold til 1999. Det er oppstartet bygging av 124 boenheter, en oppgang i forhold til foregående år, og ferdigstilt 130 boliger.

Kommunale bygninger For ansvarsområder 6404, 6405, 6410, 6411, 6412 og 6413 var det for 2000 budsjettert til sammen kr. 2.098.000,- til utstyr, materialer og vedlikehold. Det er brukt kr. 2.479.684,-. Merforbruket på kr. 381.684,- skyldes at en kommunalt tilsatte håndverker var sykmeldt hele året og det måtte dermed kjøpes tjenester. Merforbruket kompenseres delvis i form av sykepenger for vedkommende håndverker.

Det ble i 2000 investert for 12.2 mill. kr. Budsjettert beløp var 17.12 mill.kr. Arbeidene med tilbygg på Skogn Helsetun og nytt sykeheim Nordli ble bare i liten grad belastet budsjett. Sett bort fra midler til sykeheimprosjektene er det investert mer enn budsjettert. Dette skyldes midler til gode fra tidligere års bevilgninger.

Ingen nye bygg ble tatt i bruk i år 2000. Største investering var nye ventilasjonsanlegg ved Nesheim skole.

Av ny byggeprosjekt har det bl.a. blitt jobbet med tilbygg på Skogn Helsetun og diverse utredninger i forbindelse med stedsvalg for ny institusjon i sentrum, tilbygg på Nesheim skole..

HusbanksakerDet er mottatt 6 søknader om oppføringslån som omfatter 15 boenheter (store prosjekt), samt 23 søknader om kjøpslån som er oversendt Husbanken til behandling.I tillegg har adm. utvalg for husbanksaker behandlet 100 saker om etabl.lån, utbedr.lån, boligtilskudd til etablering og tilpasning. Utvalget har disponert kr. 408.000,- i boligtilskudd til etablering, kr. 272.000,- i boligtilskudd til tilpasning og kr. 5.000.000,- i etableringslån.

For 2000 er ca kr. 10.000.000,- tildelt ca. 650 bostøttesøkere i kommunen.

BoligsakerDet er i 2000 tildelt 190 boliger. 285 søkte om å få tildelt bolig. Vi mangler boliger til spesielle grupper. Personer som ”ikke kan bo”, unge fra 17 – 22 år, personer med psykiske problemer og rusproblemer.

Planavdelingen

P.g.a. at avdelingen kun har 1,6 årsverk til disposisjon i 2000, har en ikke kunnet foreta noen planlegging i egen regi. Avdelingen har vært behjelpelig med uttegning av kommuneplanen og kommunedelplanen for Levanger sentrum. Ressursene til saksbehandling har vært knappe. Bygningsavdelingen har vært behjelpelig med saksbehandling slik at saksbehandlingstiden skulle holdes på et minimum.

Av større saker som har vært til behandling nevnes: Innherred sykehus (reguleringsplan vedtatt, bebyggelsesplan under behandling) Jernbanegt. 4 – 10(bebyggelsesplanen vedtatt) Tindbuen (reguleringsplanen vedtatt) Bakken (reguleringsplanen vedtatt) Fagsenteret på Moan (godkjent av fylkesmannen) Felleskjøpet, Sjøgt. 21- forretningssenter (reguleringsplanen under behandling) Frol videregående skole (reguleringsplanen under behandling Nossum travbane (under behandling)

Det er totalt behandlet (vedtatt og under behandling) ca. 25 planer i 2000

Oppmålingsavdelingen

Oppmålingsavdelingen er et servicekontor for alle de andre avdelingene i kommunen , samt for publikum , og dette merkes på aktiviteten. Det er stor etterspørsel etter bl. a. div. kartmateriale og eiendomsopplysninger.En har i siste halvdel av 2000 innført gebyr på eiendomsopplysninger utlevert til Eiendomsmeglerne. Det er stor aktivitet når det gjelder eiendomsomsetninger i Levanger kommune, så vi håper på at tiltaket skal gi noen ekstrakroner i inntekt.

Oppmålingsavdelingen hadde i 2000 et normalt bra inntektsår. Stor aktivitet som tok seg opp utover høsten gjorde sitt til at mesteparten av gebyrinntektene kom på slutten av året.

Satsingsområdet på digital kartlegging har vist seg å være riktig. Flere og flere brukere har innsett nytteverdien av digitale kartdata , og etterspørselen har etter hvert tatt seg opp.En har i løpet av 2000 fått komplette nye digitale kart over Ytterøya samt områdene Tomtvatnet- Halsan- Okkenhaug. Dette er et resultat av meget godt Geovekstsamarbeid med bl. a. Statens Kartverk. Dette samarbeidet fortsetter også inn i år 2001 med at vi har i 2000 startet digital kartlegging av arealer og hytteområder i sørøstre deler av kommunen, Okkenhaug-Buran –Frolvulusjøen. Disse vil sannsynligvis foreligge ferdige høsten 2001.

Driftsavdelingen

Maskinforvaltningen. (6616 og 6617)Maskinforvaltningen er organisert som egen resultatenhet, der overskudd skal avsettes til fond. Dette fondet skal benyttes til oppgradering av maskinparken slik at forvaltningen til en vær tid har maskiner med max gangtid, høy lønnsomhet og effektivitet.

Overskudd og fondsavsetninger i 2000 var for totalt på 724.000 kr. (budsjettert 553.000 kr.) Overskuddet skulle i sin helhet ha vært avsatt til fond.

Det har vært full beskjeftigelse ved avdelingen. Noen langtidssykmeldninger har gitt mindre gangtid på enkeltmaskiner. Disse investeringsoppgavene er utført i egen regi:

Jamtvegen - vann/kloakk Ulve - vann/kloakk Lello – Nestgård -vannledning i forbindelse med Lello renseanlegg.

Bjørkheim – Høyslo - veg.

Vann Driftsbudsjettet for vann har gitt mindre årsavgift enn forutsatt, men lavere driftskostnader vil føre til tilnærmet balanse i regnskapet.

Utbyggingen av Lello renseanlegg, ledningsanlegg og tilknyttingsledninger har gitt stor aktivitet på nyanleggsiden. Forbruk på vanninvesteringer kr. 23.660.000 er fordelt på:

Ulve, Leirabekken kr. 95.000,- Gåssjøen – Langfylla kr. 165.000,- Skjerve – Tuv kr. 40.000,- Røstad kr. 65.000,- Levangersundet nordre side kr. 65.000,- Lello RA kr. 14.450.000,- Tilknyttingsledning RA kr. 1.215.000,- Lello – Nesgard kr. 3.530.000,- Byåsen høydebasseng kr. 2.665.000,- Byåsveien kr. 1.150,000,- Jamtvegen I og II kr. 220.000,-

AvløpDriftsbudsjettet for kloakk har gitt mindre årsavgift enn forutsatt, men lavere driftskostnader og kalkulerte avskrivinger vil føre til tilnærmet balanse i regnskapet.

I forbindelse med Fylkesmannen gjennomgang av internkontrollen på avløpssektoren ble det utarbeidet egen FDV -–håndbok for avløp.

Følgende anlegg på kloakksiden er fullført med samlet sum: kr. 7.810.000,-.

Ulve, Leirabekken kr. 1.775.000,-

Skjerve – Tuv kr. 560.000,-

Hopla RA kr. 70.000,-

Røstad kr. 75.000,-

Levangersundet nordre side kr. 2.600.000,-

Byåsveien kr. 260.000,-

Jamtvegen I og II kr. 2.470.000,-

Verksteddrift (6717)

Budsjettet for år 2000 var satt opp med kr. 31.900,- i underskudd. P. g. a. max utnyttelse av mannskap og ingen fravær har avdelingen gitt kr. 130.458,- overskudd.Timeprisen var i år 2000 kr. 220,- pr. time.

ParkvesenDet er i løpet av året innkjøpt redskapsbærer. Denne investeringen som forutsatt vært behjelpelig til å holde driftsbudsjettet.Driftsbudsjettet er oppgjort med kr. 31.222 bedre en budsjettert.

Veg, parkering og gatelysDet er fornyet /lagt nye faste dekker på:

deler av Nordsivegen, veg på Mule til Innherred Renovasjon, 5000 m2 på vegen mellom Momarka og Høgberget. Siste del av Falstadlia lagt ferdig fram til avkjørsel Falstadberget Eidsbotnvegen er opprustet fra Sundbrua og fram til ”Snekkarberget” med nytt fortau, ny

belysning, nytt dekke og nytt autovern. Utført med egne investeringsmidler. Av ”vegpakken” på 3 mill. er 1 mill. benyttet til reasfaltering, ca. 1 mill til forsterking og opprusting til 10 tonn på vegen Bjørkheim-Høyslo som er i tråd med hovedplan. Arbeidet er ikke ferdig og vil pågå også i 2001. Undergang ved Svendgård er utgravd med hensyn til høyde og ferdigstilt.

Budsjettposten trafikksikringstiltak på kr. 150 000,- er benyttet til fartsdempere og opphøyde gangfelt, bl.a. i Odins veg . Gamle Kongeveg er opprustet med ny gatebelysning, fartsdempere og krysset ved Musumkorsen er ombygd.

Innen gatelys er det investert for 0,2 mill kr. som er i.h.t. budsjett. Det meste av dette er brukt til oppgradering av gatebelysning på Ulve og i Eidsbotnvegen.

På driftsbudsjettet brukte vi over 3. mill. kroner på vintervedlikehold etter en ekstrem snøvinter. Det betød at sommervedlikeholdet måtte sløyfes helt, ikke en eneste meter med veggrøft ble tatt opp. Med mye brøyting og strøing førte dette til en overskridelse på budsjettet på 3,5 %.

Etter ønske fra Høgskolen er det innført parkeringskontroll på Røstad. Ca. 400 plasser 50 av disse er avgiftsbelagt. Parkeringsbetjentene fører kontroll med ca. 1600 p-plasser, sentrum, sykehusområde og høgskoleområde. Det er skrevet ut over 1100 parkeringsgebyr og ca. 250 anmerkninger.

Brann- og feievesenDet har vært 96 utrykninger i brannvesenet i år 2000:

Unødige alarmer er redusert fra 34 i 1999 til 27 i 2000. Det var 15 utrykninger til trafikkulykker , noe som er 1 mer enn det siste året. Det har vært 16 utrykninger til brann i bygning som er 3 mindre enn året før.

I året som gikk har det vært satt inn store resurser på det forebyggende arbeidet. For første gang på mange år har det vært gått brannsyn i samtlige § 22 - objekt som for tiden utgjør 129 stk. Gjennom tilsynet er det avdekket en rekke avvik av forskjellig grad.

Det er utarbeidet en regional plan mot akutt forurensning og etablert samarbeid om beredskapen.

Det er utført mye brannteknisk byggesaksbehandling i forbindelse med byggemeldinger på store bygg.

I løpet av år 2000 har det vært arrangert brannøvelse for de ansatte ved sykehuset - ca. 800 stk. I tillegg har samtlige barnehager vært innbudt til å besøke brannstasjonen noe som er blitt godt mottatt.

Innenfor det forebyggende arbeidet har det også vært arrangert 3 kurs for brannvernledere.

Kapasiteten innen feiing har vært god det siste året. Samtlige piper har blitt feiet i løpet av året. I tillegg til feiing har det her vært utført tilsyn i boliger.

Regnskapet for år 2000 viser for brannvesenet et merforbruk på kr. 77.000,- i forhold til budsjett. For feiervesenet viser regnskapet at budsjettet blir holdt.

42.Konklusjoner

Etatens produksjon innen saksbehandling, drift og investering har vært høy i 2000. Oppgavene er stort sett gjennomført som planlagt. De ansatte må berømmes for budsjettdisiplin, jfr. de generelle kommentarer og etatens bidrag til å redusere årets underskudd. Men at refusjon sykelønn er en vesentlig del av dette resultatet har flere sider. Langtidssykemeldinger er et problem som må vies større oppmerksomhet. At det ikke tas inn sykevikarer fører også til et enda større press arbeidsstokken. Vi er her på en vanskelig og farlig ”grense” m.h.t. blant annet arbeidsmiljøet.Økte og stadig mer komplekse arbeidsoppgaver gjennomføres med stadig redusert bemanning i forhold til tidligere år. Arbeidspresset er stort, men man har heldigvis en kunnskapsrik og erfaren bemanning. Med dagens bemanning ved etaten, ligger en på grensen for at en forsvarlig tjenesteproduksjon kan gjennomføres.

Arbeidsmiljøet er bra, men bør fortsatt forbedres på enkelte felt. Vi har gode tekniske hjelpemidler og effektive og moderne maskiner, noe som har positive følger for arbeidsmiljøet.

Det skal fortsatt arbeides med å utnytte data mer effektivt, spesielt innen feltene geografiske informasjonssystemer, internett og kommunens hjemmeside.

Tilstanden for kommunens bygninger og veger er fortsatt dårlig, men er ikke blitt forverret i løpet av året. Utbedringer som følge av økningen på kapitalbudsjettet, har medført mindre belastning på vedlikeholdsbudsjettet.

På vegsektoren førte snøvinteren til at sommervedlikeholdet måtte holdes på et minimum. Med de lave bevilgninger som er avsatt i utgangspunktet, tåler ikke vegene mange år med slikt redusert sommervedlikehold. Det er bekymringsmessig at investeringsmidler må benyttes for eksempel innenfor reasfaltering.

Antall meter kommunal veg ble heller ikke redusert slik at den vedlikeholdsstandard vi har hatt de senere år kan opprettholdes.

P.g.a. at kommunen har gått med underskudd har det ikke vært mulig å avsette til fond overskuddet på maskinforvaltningen. Dette kan nå etter hvert føre til store problemer m.h.t. tilstanden på vår maskinpark.

43. Mål og utfordringer

Teknisk sektor står foran store utfordringer de kommende år. En rekke av de delprosjekter som er tatt opp i Forny 2001, vil få stor betydning for etaten. Her kan nevnes Boligforvaltning, Bygg og eiendom, Bestiller/utfører/mottaker-modellen, organisering i resultatenheter. Viktig i en rekke av disse prosjektene er en klargjøring av våre roller. Dette vil være viktig blant annet m.h.t. å kunne gjennomgå rutiner slik at vi kan finne effektiviseringspotensialer (gjøre de riktige tingene på en riktig måte til en riktig pris).

Fra årsskifte er Bygg og Eiendom en egen avdeling. Alle renholdere vil fra dette tidspunkt bli overført denne avdelingen. Her står avdelingen ovenfor store oppgaver og utfordringer innenfor et nytt ansvarsområde. I tillegg er avdelingen tilført alt ansvar for kommunale eiendommer.

Teknisk saksbehandleravdeling, deler av tidligere bygningsavdelingen og planavdelingen vil også få tilført ny arbeidsoppgaver. Dette gjelder bl.a. utslippssøknader (fra fylkesmannen) og alt ansvar m.h.t. behandling av saker i tilknytning til forurensningsloven, deler av miljøsjefens ansvarsområde. Det er beklagelig at kommunen ikke har ressurser til å foreta arealplanlegging i egen regi. I plan- og bygningsloven er dette klart definert som kommunens ansvar.

Interkommunalt samarbeid vil sannsynligvis komme sterkt i fokus de kommende år. Kommunene Frosta, Levanger og Verdal skal i løpet av våren forsøke å lage et bredere prosjekt for å få fortgang på arbeidet. Brann- og feiervesenet har allerede inngått en samarbeidsavtale med Frosta kommune. Det er viktig at kommunen her gjør et arbeid som vår kunde, i dette tilfelle Frosta kommune, blir tilfreds med.

Etaten har behov for å kunne avsette mer tid til mer strategisk planlegging. P.g.a. ressursknappheten har dessverre slike arbeidsoppgaver ikke blitt høyt nok prioritert. Kommunen bør i løpet av året utarbeide en hovedplan Vannmiljø som inneholder tidligere rammeplan avløp. Rammeplan avløp løper kun fram til 2002.

Kommunen vil stå foran meget store utfordringer hvis et gasskraftverk blir realisert på Skogn. Dette vil nok skape behov for en litt annen prioritering av våre ressurser hvis denne utfordringen skal møtes på en forsvarlig måte. Planberedskap og saksbehandling vil her stå meget sentralt.

Budsjettet for 2001 er meget stramt. Etaten har ikke kunnet legge inn vanlig prisstigning med unntak av veg og bygg og eiendom som vi har valgt å prioritere, p.g.a. det kapitalslit på anleggene som i dag skjer med dagens bevilgninger.

1gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/rapporter/lk2000/aarsrap… · Web viewLeira mottak er...

Documents

Transcript of 1gamle.levanger.kommune.no/tjenestetorg/rapporter/lk2000/aarsrap… · Web viewLeira mottak er...