vulgarisering ϊ ό vulgaritet ϊ i ɔ ç jeg synes vulgaritet er motbydelig … · 2018-01-31 ·...
Transcript of vulgarisering ϊ ό vulgaritet ϊ i ɔ ç jeg synes vulgaritet er motbydelig … · 2018-01-31 ·...
1
vugge f.m. (vogge sd.)
vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) ΐ [kçiðaïzɔ] # (gjøre
dyrisk, fordumme) ώ [apɔktinɔnɔ] # (barbarisere, brutalisere)
ί [kvarvarizɔ]
vulgarisering f.m. (trivialisering, forsimpling) ϊό [kçiðaïzmɔs]
vulgaritet f.m. (tarvelighet, simpelhet) ό [i çiðɔtita] # ό [i
vrɔmrɔtita] # ϊό [i laïkɔtita] # ά [i prɔstiça] / jeg synes
vulgaritet er motbydelig ίήό [mu in apΧis i çiðɔtita]
/ vulgariteten hans/hennes gjorde meg målløs άόά
[m afis katapliktɔ i prɔstiça tu/tis]
vulgær adj. (simpel, grov) ό [prɔstiΧɔs] # ί [çiðɔs] # ά
[aksstɔs] # ό [vrɔmrɔs] # ά [vrɔmjarikɔs] # ό
[vrɔmikɔs] # (smakløs, usmakelig, ufin) ό[kakɔǥustɔs] # (grov, ufin,
taktløs) ό[apirɔkalɔs] # ά[vanafsɔs] / hun har noe vulgært
over seg έάόίά [çi kati prɔstiΧɔ /tɔ çiðɔ panɔ tis]
/ en vulgær type (en skamløs fyr, et uanstendig menneske) όά
[vrɔmrɔs anrɔpɔs] # ίό [çiðɔs prɔsɔpɔ] / vulgær/bøllete/
ubehøvlet oppførsel άά[vanafsi simbrifɔra] / vulgære
manérer όό [prɔstiΧɔs trɔpɔs] # ίό [çiði trɔpi] /
vulgære ord/uttrykk ίά [çiðs kfrasis]
vulgærspråk n. (folkelig, simpel dialekt i et språk) ״ή״, [i maliari] #
όάώ [i çiðɔtri ðialktɔz mjaz ǥlɔsas]
vulkan m. ί [tɔ ifstiɔ] / en aktiv vulkan όί[nrǥɔ ifstiɔ]
# ίί [ifstiɔ n nrjia] / vulkanen sendte ut røyk ί
άό[tɔ ifstiɔ anaðin kapnɔ]
vulkanisere v. (legge ny bane på et dekk) ώ [anaǥɔmɔnɔ] # ί
[vulkanizɔ] # ά [vulkanizarɔ]
vulkanisering f.m. (banepålegging) ό [i anaǥɔmɔsi] # ό
[ɔ vulkanizmɔs] # ά [tɔ vulkanizarizma]
vulkanisør m. (vulkaniseringsapparat) έ [ɔ vulkanizatr]
vulkankrater n. ήί [ɔ kratiras ifstiu]
vulkanologi m. ί [i ifstiɔlɔjia]
vulkansk adj. ή [ifstiɔjnis]
vulkanutbrudd n. έί [i kriksi ifstiu]
vulva m. (kvinnens ytre kjønnsorganer) ί [tɔ ðiɔ] # (vulg.) ί[tɔ muni]
vurdere v. ό [apɔtimɔ] # (evaluere, beregne, danne seg en oppfatning av) ώ
[ktimɔ] # ί[krinɔ] # (undersøke, se på, gå inn i) ά [kstazɔ] #
(evaluere, veie for og imot) ά [zijazɔ] # (overveie, tenke gjennom, tenke på)
έ[pilǥɔm] # ί [analɔjizɔm] # ώ [anamtrɔ] #
(se på, betrakte, sjekke, undersøke, kontrollere) έ [vlpɔ] # (ta i betraktning)
άύ[lamvanɔ ipɔpsi] # (tenke over, tenke igjennom, ta i
betraktning, beregne) ί[silɔjizɔm] # έ [silɔjm] # (anse
2
for, ta en for å være) ώ [prnɔ ja] / det overlater jeg til dere/Dem å vurdere
ήί [tɔ afinɔ stin ktimisi sas] / etter å ha vurdert
situasjonen (etter å ha tatt et overblikk over situasjonen) ύόί
ά[istra apɔ ktimisi tis katastasis] / først vurderte jeg han til å være en
tosk ήέά[stin arçi tɔm brasa ja vlaka] / han
vurderer alt ut fra fortjeneste έόόάέ [vlpi ɔla apɔ
tin apɔpsi tu krðus] / hvis vi vurederer arbeidet/verket hans som helhet
ίέά [an krinum tɔ rǥɔ tu sinɔlika] / hvordan vurderer
du situasjonen? ώάά [pɔs ktimas tiŋ gatastasi] / kun
seriøse henvendelser vil bli vurdert όέάύό
[mɔnɔ sɔvars prɔtasis a lifun ipɔpsi] / vi må vurdere alle synspunkter/hvert aspekt
έάάά [prpi na kstasum ka apɔpsi] : vi må
vurdere alt/foreta en grundig vurdering før vi tar en avgjørelse έ
ύόί [prpi na ta silɔjistum ɔla prin apɔfasisum] /
vurdere en situasjon (danne seg en oppfatning av/ta et overblikk over en situasjon)
άώ ά [kstazɔ/ktimɔ mja katastasi] / vurdere farene
ώ ύ[ktimɔ tus kinðinus] / vurdere konsekvensene ώ
έ [anamtrɔ tis sinpis] / vurdere noens klager (se på/gå inn i en
klagesak) άάά [kstazɔ ta parapɔna kapju] / vurdert
positivt ό [arstɔs] / vurdere på nytt έ [ksanaskftɔm] :
jeg vurderte det på nytt, og gikk ikke (allikevel) έή [tɔ
ksanaskftika k ðn piǥa]
vurdering f.m. (bedømmelse) ί [i krisi] # (taksering, evaluering) ί [i
ktimisi] # ί [i apɔtimisi] # ί [i ðiatimisi] #
(evaluering, verdiansettelse) ό [i aksilɔjisi] / en kritisk vurdering av
dikterens verk ήίέή [mja kritiki apɔtimisi tu
rǥu tu piiti] / etter en generell vurdering (grovt regnet, rundt regnet) άή
ί [kata jniki ktimisi] / foreta en vurdering av noe (gjøre en bedømmelse av
noe)άίά [kanɔ ktimisi ja kati] / foreta en saklig vurdering av
noen/noe (bedømme noen/noe rent objektivt, på saklig grunnlag) ίάά
ά [krinɔ kapjɔn/kati andikimnika] / få en leges/advokats vurdering
(konsultere lege/advokat) ίώόύό [prnɔ ti ǥnɔmi
nɔz jatru/ðikiǥɔru] / gi/komme med en vurdering av noe (uttale seg om noe)
έίά [kfrɔ krisi ja kati] / hans vurdering av hennes karakter
viste seg å være riktig ίέήήή [i
ktimisi pu kan ja tɔ Χaraktira tiz vjik sɔsti] / hans vurdering er alltid fordomsfri
ίίάέ [i krisi tu in panda anpirastɔs] / skrive
en kritisk vurdering av et dikt άήόέί[ǥrafɔ
mja kritiki aksiɔlɔjisi ja na piima] / vurdering av et elevarbeid ό
ίή [aksiɔlɔjisi rǥasias spuðasti] : lærerens vurdering av et
elevarbeid ίάόήόάό [i ktimisi tiz
ðuljas nɔz maiti apɔ tɔ ðaskalɔ tu] / vurderingen hans er feil/feilaktig ί
ίέ [i krisi tu in lanazmni]
3
vurderingsevne f.m. (dømmekraft, innsikt, forstand, vurdeing, skjønn) ά [i ðiakrisi]
god vurderingsevne (sunt bondevett) ί [i fikrisia] : ha god
vurderingsevne έήί [Χɔ ɔri krisi] / han mangler vurderingsevne
ίί [tu lipi i krisi] / stole på noens vurderingsevne ί
έύίά[vasizɔm/Χɔ mbistɔsini stiŋ krisi kapju] /
vise god vurderingsevne (vise godt skjønn, vise omtanke) ίά [ðiΧnɔ
ðiakrisi]
vurderingssak m. ήώ [tɔ zitima ǥnɔmis] / det er en vurderingssak (det
kommer an på hvordan man ser på det) όά [ɔpɔs tɔ paris]
væpne v. (bevæpne, armere) ί [(ks)ɔplizɔ] / væpnet til tennene έ
ώό[ksɔplizmnɔs ɔs ta ðɔndja] : han var væpnet til tennene ή
έώό [itan ɔplizmnɔs ɔs ta ðɔndja]
væpnet adj. (bevæpnet) έ[nɔplɔs] # έ [ɔplizmnɔs] # έ
[ksɔplizmnɔs] / gjøre væpnet oppstand ώέέ
[praǥmatɔpiɔ nɔpli ksjrsi] / væpnet eskorte (væpnet følge) έί [i
nɔpli sinɔðia] / væpnet intervensjon έέ [i nɔpli pmvasi] /
væpnet kamp έώ [ɔ nɔplɔs aǥɔnas] / væpnet konflikt έ
ύύ[i nɔpli siŋgrusi/siraksi] / væpnet med tålmodighet og
klokskap έόύ [ɔplizmnɔz m kartrikɔtita k
sinsi] / væpnet motstand έί [i nɔpli andistasi] / væpnet
nøytralitet έό [i nɔpli uðtrɔtita] / væpnet opprør
έά [i nɔpli stasi] # έέ [i nɔpli ksjrsi] /
væpnet ran έί[i nɔpli listia] / væpnet til tennene έ
έό[ɔplizmnɔz mΧri ta ðɔndia] # (tungt bevæpnet) άέ
[varia ɔplizmnɔs] # (”væpnet som en hummer”) έό
[ɔplizmnɔs san astakɔs] # (kledd i rustning, overf. væpnet til tennene) ό
[siðrɔfraΧtɔs] / væpnede styrker έά [nɔplz ðinamis] : våre
væpnede styrker έά[i nplz ðinamiz mas]
vær m. (zool.) ά [tɔ kriari] # ό [ɔ kriɔs] / Væren (astron.) ό [ɔ
kriɔs] # (stjernebildet Væren) όύ[ɔ astrizmɔs tu kriu]
vær n. (meteorol.) ό [ɔ krɔs] / det er pent vær ίό [in kalɔs] #
άόό [kani kalɔ krɔ] / det var skiftende vær (den ene dagen regnet det,
den neste var det oppholdsvær) έέάό [ti mja mra
vrç k tin ali ɔçi] / dette pokkers været! όέό [aftɔs
ɔ anamatizmnɔs krɔs] / dette været/sånt vær gjør meg alltid nedtrykt ό
όέάά[aftɔs ɔ krɔz mu frni panda katalipsi] /
dårlig vær άόό [ɔ asçimɔs/kakɔs krɔs] / et bedrøvelig vær
όό[mlaŋΧɔlikɔs krɔs] / et elendig vær άό
ό [aliɔs/linɔs krɔs] / et forferdelig, ufyselig vær έίό
[nas apsiɔs krɔs] # άόό [aliɔs/trɔmrɔs krɔs] # (drittvær,
møkkavær) ό [ɔ vrɔmɔkrɔs] # (et helsikes vær) ό [ɔ
ðiavɔlɔkrɔs] / et strålenede vær (et praktfullt vær) όό [ksɔΧɔs krɔs] /
hvis det fine været holder seg, kan vi… ήίή
4
έ [i ðiatirisi tis kalɔkrias aftis a mas pitrpsi na] / hvis/om været
tillater det ύέ* [kru pitrpɔndɔs] / hvor lenge vil dette (fine)
været holde seg? όήέόίό[pɔsɔ a
vastiksi/ðiarksi aftɔs ɔ (ɔrɔs) krɔs] / hvor vellykket turen blir, avhenger av været
ίήέόό [i pitiçia tis kðrɔmis ksartjt apɔ
tɔŋ grɔ] / hvordan er været? ώίέό; [pɔs in/ti li ɔ krɔs] /
hvordan er været i Aten? ώίόή[pɔs in ɔ krɔs stin aina]
/ hvordan var været? - håpløst/forferdelig! ώήό - ί
[pɔs itan ɔ krɔs - aplpisia] / i allslags vær έί [vrçi-çiɔnisi] #
(uansett hva slags vær det er) όόά [ɔ ti krɔ k na kani] / i kaldt/
varmt vær ύόό [m kriɔ/zstɔ krɔ] / kaldt og grått vær (gråvær,
rå, kjølig værtype) ύόό [kriɔs kskɔtinɔs krɔs] / komme
under vær med (få teften av, snuble over, gå opp for) ί [anizɔm] /
omskiftelig vær (varierende vær) άό [vmtavlitɔs krɔs] /
overskyet vær ά [i sinfja] / pent vær (vakket vær, klarvær) ί [i
vðia] # όίό [kalɔs krɔs] # ύ [i kalɔsini] : vi
hadde pent vær på hele turen ίύ'όί [iΧam kalɔsini sɔlɔ tɔ
taksiði] / på grunn av været όίύ [ipɔ tim pisi tu kru] /
snakke om været ώό [milɔ ja tɔŋ krɔ] / strålende vær (vidunderlig
vær)άό [avmasiɔs krɔs] / stygt vær άό [ɔ asçimɔs
krɔs] / uansett vær (uansett hvordan/hvor ille været blir) έέ [vrçi-
ksvrçi] : jeg kommer til å gå uansett vær έέώ ά[vrçi-
ksvrçi ǥɔ a paɔ] / ustabilt vær άό[astatɔs krɔs] : for et
ustsabilt vær - i det ene øyeblikk regnvær, i det neste klar himmel! ά
όήήάά[ti astatɔs krɔs, ti mja (stiǥmi)
vrɔçi tin ali ksastria] / vakkert vær ίό [ɔrɔs krɔs] / vi var heldige
med været på reisa vår (været var gunstig for reisa vår) όόί
[ɔ krɔs vnɔis tɔ taksiði mas] / været begynte å letne (det begynte å klarne opp)
όάά [ɔ krɔs arçis na riazi] / været her er veldig
omskiftelig (været skifter fort her/er veldig ustabilt her) όάά
ώ [ɔ krɔz mtavalt siΧna ðɔ] / været var gunstig/ugunstig for… ό
όήή[ɔ krɔs vnɔis/itan ðizmniz ja] / været tegner til å
bli bra (det ser ut til å bli bli pent vær) όίό[ɔ krɔs
prɔiɔnizt kalɔs] / værets omskiftelighet άύ [i astaia tu kru]
/ vått vær er det vanlige her i juli έίόώύ [i vrɔçs
in kanɔnas ðɔ tɔn juliɔ]
vær- (atmosfærisk) ό [krikɔs]
værballong m. (værobservasjonsballong) έόώ
ή [tɔ ðzmiɔ arɔstatɔ (mtɔrɔlɔjikɔn paratirisɔn)]
værbestandig adj. (værherdig) όέή [anktikɔs stis kriks
siniks] / værbestandige gjenstander ί άέή
[iði anktika stis kriks siniks]
være v. ί [im] # (eksistere, finnes) ά [iparΧɔ] # ί*[ifistam ] #
5
(fungere som) ώ [nrǥɔ ɔs] # (framstille, framstå som, spille, stille som)
ί [parastnɔ] # (beløpe seg til, komme opp i) έ[anrΧɔm
s] # (forbli) ώ [ðiatlɔ] # έ [mnɔ] # (av yrke) άέ
[kanɔ karjra (sa)] # (dreie seg om) ό[prɔkit]/ det er akkurat som det
bør/skal være (sånn skal det være! det er tingen! det er midt i blinken!) όίό
έ [aftɔ in ɔ ti prpi] / det er ingen grunn til bekymring ί
όί [ðn ifistat lɔǥɔs anisiçias] / det er to måneder siden jeg sist så
han (jeg har ikke sett han på to måneder) ίήέ [in
ðjɔ mins pu ðn dɔn Χɔ ði] / det får så være! (la det nå være som det vil med det!
gjerne for meg!) ί [as in] / det totale besøkstallet på utstillingen var 50.000
έέήά [i piskpts tis ksis
anilan s pninda çiljaðs] / det var en misforståelse (det dreide seg om en
misforståelse) όή [prɔkitɔ ja parksijisi] / er det liv på Mars?
άή' [iparçi zɔï stɔn ari] / fordi/ettersom jeg er/var (værende)
ό [ɔndas] : fordi jeg var fattig, kunne jeg ikke kjøpe den όό
ύ'ά [ɔndas ftɔΧɔs ðn bɔrusa na taǥɔrasɔ] / hadde det ikke vært
for han, ville jeg ha vært død/ville jeg ha mislykkes ίό'ό
'ύ [Χɔris aftɔn a mun nkrɔs/a Χa apɔtiçi] / han/hun er ikke den
han/hun en gang var (dvs. ung og pen) άά [ðn
prnai pja i bɔja tu/tis] / han har vært statsråd to ganger έό
ύέ[ðitls ipurǥɔz ðiɔ fɔrs] / han var som en bror for meg ί
ό [tɔn iΧa san aðrfɔ mu] / han var ute hele natta έέό
ύ [min ksɔ ɔli ti niΧta] / hva er du? ί [ti is] / hvem er du?
ί [pjɔs is] / - Hvem er det? - Det er meg, Paul ίώ
ύ[pjɔs is - ǥɔ ɔ pavlɔs] / hvor er du fra? όί[apɔ pu is]
/ hvor gammel er du?όώί[pɔsɔn tɔn is] / hvor har du vært hele
formiddagen? ήύόί [pu isun/trijirnuss ɔlɔ tɔ prɔï] /
hvor har du vært/fartet hele dagen? ύόέ [pu jirizs ɔli tin
imra] / hvor var du i går? ή [pu isun Χts] / jeg har aldri gått i
teateret/vært på teater έήέ [ðn Χɔ patisi s atrɔ] / jeg
har vært i Athen i ti år ίήέό [im stin aina ðka Χrɔnia] /
jeg vil/skal være hos dere neste år ίίό [a im mazi sas tu
Χrɔnu] / kunne være (kan muligens være) ί' [isɔz nan] : det kan godt
være at han er flink, men ί'έά [isɔz nan ksipnɔs ala] / la
være! (hold opp!) ' [as tɔ] / var det så vel! (gid! om det bare…!) ά
[makari na] / vær forsiktig! (se deg for! pass på! pass deg!) έ [ç tɔ
nu su] / vær ikke bekymret! (vær ikke redd! ikke vær urolig!) ί [mi
ɔrivist] / vær rask! (få opp farten!) άή [kan ǥriǥɔra] / vær så god
ώ [parakalɔ] # (kom inn! sitt ned! etter Dem! gå De først! forsyn dere! i butikk:
kan jeg hjelpe Dem?) ί [ɔrist] # (når du tar telefonen:) ώ [parakalɔ]
# ί [ɔrist] # ό [mbrɔs] # [n] # έ [ljt] : femten
euro tilbake, vær så god έώώ [ðkapndvrɔ parakalɔ] :
ja, vær så god! (foryn deg bare!) ύ [lfra] # (med glede! så klart!)
6
ί [fΧaristɔs] : kan jeg låne avisa deres? - ja, vær så god! ώ
ώίί[bɔrɔ na ðanistɔ tin fimriða sas -
fΧaristɔs] : kan jeg ta meg en ouzo? - ja, vær så god! ώάέύ
ύ [bɔrɔ na parɔ na uzɔ - lfra] : vær så god, forsyn dere! ώ
ί [parakalɔ srviristit] / være aktiv (virke, handle, ta affære) [ðrɔ]
: han var aktiv i motstandsbevegelsen/-kampen έ ί [ðras stin
andistasi] / være andpusten (pese, stønne, være andpusten) ί [asmnɔ] :
vi var alle veldig andpustne da vi nådde toppen ίόάό
άή [asmnam ɔli varia ɔtan ftasam stin kɔrifi] / være anklaget
for medvirkning i en forbrytelse ύήέ
[katiǥɔrumai ja simtɔçi s ŋglima] / være akkurat det som skal til (det som trengs)
ίόέ[im ɔ ti prpi] # ίόά[im ɔ ti Χriazt] / være
allergisk mot (noe) (avsky, hate)((noe som) fremkaller allergi) άί
έ [kati mu prɔkali apΧia] / være altfor… (være for…) ί [paraïm]
: du er altfor pågående! ίί [paraïs pimɔnɔs] / være alvorlig
(være viktig/presserende)(upers. v. i 3. p.ent.) ί[katpiji] / være A-
menneske (legge seg tidlig og stå tidlig opp) άώί [kimam
k sikɔnɔm nɔris] / være andpusten άήόά
[mu pjant i anapnɔi (apɔ laΧanjazma)] / være ansatt i (tilhøre arbeidsstokken)
ήό [anikɔ stɔ prɔsɔpikɔ] : er du ansatt i selskapet? ή
όί [anikis stɔ prɔsɔpikɔ tis trias] / være arbeidsleder
(være sjef for en arbeidsgruppe) ύάώ[ðifinɔ mja ɔmaða
rǥatɔn] / være arbeidsløs (ikke ha noen jobb å gå til) έά [ðn Χɔ
ðulja] / være arbeidssky ύί [fɔvum rǥasia] / være arrogant
ύ[alazɔnvɔm] / være av den oppfatning at... (bedømme, erklære)
ύ[ǥnɔmatvɔ] / være av en annen mening (være uenig, dissentere)
ώ [andiǥnɔmɔ] / være av stor betydning for noen έά
ύά [Χɔ mǥali varitita ja kapjɔn] : hans oppfatning/syn på
saken er av stor betydning for meg (det betyr mye for meg hva han mener) ώ
έάύέ [i ǥnɔsi tu çi mǥali varitita ja mna] / være
avgjørende for ί [kaɔrizɔ] : en hendelse som var/ble avgjørende for hans
karriere έόόέέ [na jǥɔnɔs pu kaɔris/
krin tiŋ garira tu] / være avhengig av έό [apɔtjm apɔ] : jeg er
ikke avhengig av noen έόέ [ðn apɔtjm apɔ kannan] /
være bedre enn en annen (være for god/lur/smart/sterk for noen) ίύ
ώόό ά [im kalitrɔs/anɔtrɔs/ðinatɔtrɔs apɔ kapjɔn] /
være bedugget (være på en snurr, være lett bruset, være pussa) ίά
ί [im s katastasi fimias] # ίάέ [im lafra stɔ kfi] /
være bekymret (uroe seg) ώ [anisiΧɔ] # έί [Χɔ anisiçia] :
være bekymret for ώ [aǥɔniɔ ja] : ikke vær bekymret, jeg finner nok på
noe (ta det med ro, det blir nok ei råd) ίά [min anisiçis kati
a vrɔ] : jeg er bekymret når du er sein ώ όά[anisiΧɔ ɔtan arjis] :
være forferdelig bekymret ί όί [pnɔ apɔ anisiçia] / være
7
belemret med (ha/bli sittende (igjen) med ansvaret) έά [Χɔ panɔ mu] :
være belemret med noe (være pålagt/ bemyndiget til noe, ha ansvaret for noe) ί
έά [im pifɔrtizmnɔz m kati] / være beregnet på/for (ha
adresse til, henvende seg til, være tenkt for, være myntet på) ύ [apfinɔm
s] / være berettiget til (ha rettighet til) έί [Χɔ ðikɔma s] :
han er berettiget til pensjon (han er pensjonsberettiget) ύάύ
[ðikut na pari sindaksi] / være bekymret (være engstelig, være urolig) ί
[aǥɔnjɔ] # έί [Χɔ aǥɔnia] : være bekymret for/over ώ
[anisiΧɔ ja] : jeg er bekymret for/over resultatene ώ'έ
[anisiΧɔ ja tapɔtlzmata] : hun var bekymret for mannen sin som var borte
ύάίί [aǥɔnjus ja tɔn anðra tis pu iç Χasi] /
være bemidlet (være velstående, være rik) έό[Χɔ tɔn drɔpɔ mu] /
være beregnet på (ha adresse til, henvende seg til, være tenkt for, være myntet på)
ύ [apfinɔm s] # ί [apɔtinɔm s] / være
berettiget til (ha krav på) έί[Χɔ aksiɔsi ja] # ύ* [ðikum]
: ha krav på erstatning (være berettiget til erstatning) έίί
[Χɔ aksiɔsi ja apɔzimiɔsi] / være besatt (av) (være gal etter) ίόή
[im trlɔs/trli ja]# έί [Χɔ mania m] : han er besatt av djevelen
(han har djevelen i seg) έάέ [çi tɔ ðjavɔlɔ msa tu] : være
besatt av tanken på/den tanken at… έίάέ[mu
çi karfɔi/katalavi i iða pɔs] : hun er besatt av tanken på at… έύ
έέ [tin çi kirifsi i (mɔni) iða pɔs] / være besjelt av (være
inspirert av, være drevet av) έό [ðiapnɔm apɔ] : han var besjelt av
fedrelandskjærlighet (det var kjærligheten til fedrelandet som drev han) έό
άί [ðiapntapɔ aǥapi ja tim batriða tu] / være
beslutningsdyktige (vi er beslutningsdyktige) έί [Χɔm apartia] /
være bestemt av (bære betinget/avhengig av) ίό [kaɔrizɔm apɔ] #
έό [ksartjm apɔ] : ens levemåte er bestemt av inntekta en har
όήάάόόά [ɔ trɔpɔz zɔïs kapiu ksartat
apɔ tɔ isɔðima tu] / være bestemt overfor ίάί [im akambdɔz
mazi] : han var bestemt overfor henne ήάί [itan akambdɔz
mazi tis] / være betinget av (være avhengig av) έ [ksartjm] :
utvidelsen er betinget av tilgjengelig kapital (tilgjengelig kapital er en forutsetning for
utvidelsen) άάόάά [i anaptiksi
ksartat apɔ ta kfala pu iparΧun] / være bestevenner ίύί
[imast i kalitri fili] / være betatt av (ei jente) (sverme for, være begeistret for) ί
έέ [im tsimbimnɔz m (mja kɔpla)] / være bevandret
i (føle seg hjemme/være på hjemmebane i) έά[Χɔ ansi m/s] # ί
έώ [im tliɔz ǥnɔstis tu] # (være fortrolig med, være vant til) έ
ί [Χɔ ksikiɔsi m] : jeg er ikke vel bevandret i tysk/i kunstspørsmål
έάάέέ [ðn Χɔ ansi sta jrmanika/sta
mata tΧnis] / være bevisst på (være klar over) ά [andilamvanɔm]
# ώ[siniðitɔpiɔ] : er du bevisst på farene? ί
8
ύ [siniðitɔpiis tus kinðinus] : være seg sine interesser bevisst έ
ί έ[Χɔ andilifi tɔ simfrɔn mu] : han er seg sine
interesser bevisst έίέ [çi andilifi tɔ simfrɔn du] /
være bevoktet ά[filaǥɔm] : er campingplassen bevoktet om natten?
άάύ; [filajt tɔ kambiŋ ti niΧta] / være bitt/grepet av
ά[m pjanɔ] : han er bitt av fotobasillen έάό
ί [tɔn çi pjasi i lɔksa tiz fɔtɔǥrafias] : hun er bitt av rengjøringsbasillen
(hun har støv på hjernen) έίό [tin pjas krisi kaariɔtitas]
/ være blakk (stå på bar bakke) έέ [mnɔ rstɔs] : være helt blakk (ikke
ha en rød øre/fem flate øre) άά [ðn iparçi saljɔ] / være blant
vinnerne/taperne ίέέ[im m tus krðizmnus/
Χamnus] / være blottet for sunn fornuft ύήή [strum kiniz
lɔjikis] : han/hun er blottet for sunn fornuft/sunt folkevett ίή
ή [strit kiniz lɔjikis] / være borte (være fraværende, ikke delta, være
forhindret i på delta)ά[apusiazɔ] # (mangle, være savnet) ί[lipɔ] :
hvis du er borte/fraværende uten gyldig grunn άίή
ί[an apusiasis Χɔris sɔvari ðikɔlɔjia] : hvor mange (elever/barn) var
borte i dag? όά ίή [pɔsa pðja apusiasan simra] :
han/hun er borte på grunn av sykdom άόέ [apusiazi lɔǥɔ
asnias] : ti sider er borte/revet ut (det mangler ti sider) ίέί
[lipun ðka sliðs] / være bortkastet på (ikke ha noen virkning på) έ
έ [ðn Χɔ apɔtlzma s] # (være forgjerves) ίά
[pijnɔ dzamba] : livet vårt er/har vært bortkastet άήή
[dzamba piǥan i zɔi mas] : mine råd til han var bortkastet έ
ίέ'ό[i simvulz mu ðn iΧan apɔtlzma saftɔn] : mine
råd var bortkastet på han έέήάέ
[i simvulz pu tu ðɔsa piǥan dzamba/Χamns] / være bortreist (være ute av byen)
ίό ό [lipi apɔ tim bɔli] : han er bortreist ίό ό[lipɔ
apɔ tim pɔli] # ίί [im taksiði] / være bra for ίό [im
kalɔz ja] : gymnastikk er bra for kroppen ήίήώ
[i jimnastiki in kali ja tɔ sɔma] / være breddfull av ίό [vriɔ apɔ] : ei elv
som er breddfull av fisk έάίό ά [na pɔtami pu vrii apɔ
psaria] / være brunstig (være i brunst, ha løpetid) ύ[varvatvɔ] # ώ
[zitɔ] : geita er brunstig ίά[i katsika zitai] / være både høyt og
lavt (slå seg løs, kaste alle hemninger, løpe løpsk) ώ [apɔΧalinɔnɔm] :
ungene var både høyt og lavt i selskapet i går άώ
ά [ta pðja apɔΧalinɔikan stɔ parti Χts] / være datert den… (ha datoen...)
έί[frɔ imrɔminia] / være dekt av ύ [kaliptɔm] /
være delaktig i (være med på/i) ίέ [im anakatɔmnɔs s] #
ώ [vɔiɔ s] : er John også delaktig i sammensvergelsen? ί
έάί [inanakatɔmnɔs ki ɔ janis sti sinɔmɔsia]
: han var delaktig i mordforsøket ήόό [vɔiis stin
9
apɔpira fɔnu] / være deprimert (være trist, være nedtrykt, være lei seg) έέ
ό [Χɔ akfjs/Χɔ kaimɔ] # ώ [apɔkarðjɔnɔ] / være der for
noen (være til hjelp for noen, komme noen til unnsetning) ίά
[vriskɔm s kapiɔn] / være desperat (være dypt fortvilet) ίύ
ί [im s (mavri) aplpisia] # (være fortvilet, være irritert, være harm) ί
ό [im s apɔǥnɔsi] # (ikke sky noe middel, ikke gå av veien for noe, ikke
vike tilbake for noe) ίέό [im apɔfasizmnɔ ja ɔla] / være
det motsatte av (være stikk imot, stri(de) mot) ύ[andistratvɔm] : det
var det motsatte av det de (hadde) håpet på όόώ
[aftɔ andistratvɔtan tis piðjɔksis tus] / være det samme for noen (komme ut på
ett for noen) άύύύέ [ð mu kani ut kriɔ ut zsti] / være
dis (tiltale noen med De) ώ άί [prɔsfɔnɔ kapiɔn m sis] /
være distré (være åndsfraværende, være langt borte) ίέ [im afirimnɔs]
/ være dommer (dømme) ί [apɔfnɔm] : være dommer ved
tildelingen av en pris ίήά[apɔfnɔm ja tin
apɔnɔmi palu] / være drevet av (være motivert av) ώ* [ɔrmɔmɔ] / være
driftig (ha tæl, ha pågangsmot) ίά [im kapatsɔs] / være drikkfeldig
(ikke vise måtehold (me det sterke)) έά [ðn Χɔ ŋgratia] / være dum
(tåpelig, enfoldig, naiv, fjollet) έ [agaɔfrnɔ] / være så dumt (være av
veien) άά[kanɔ asçima] : det ville ikke være så dumt hvis/om... (ikke
være av veien ...) άά [ðn a kans asçima an] / være dus
ώά ό [prɔsfɔnɔ/milaɔ stɔn nikɔ] / være dypt fortvilet (være
desperat, se mørkt på tilværelsen) ίύί [im s (mavri)
aplpisia] / være dømt til/være forutbestemt til å mislykkes ίέ
'ύ[im kataðikazmnɔz na apɔtiçi] / være døv for alle argumenter („på den
døves dør kan du dundre så mye du vil..“) ύ όόέό
[stu kufu tim bɔrta ɔsɔ liz vrɔnda] / være egenrådig (gå sine egne veier, være konge
på haugen) έόί [Χɔ ðikɔ mu vasiliɔ] # ίά
ί [im anksartitɔ vasiliɔ] / være eksentrisk (være gal, være sprø, ha en skrue
løs) έό[Χɔ lɔksa] # έί [Χɔ viða] / være ekspert på/i ί
ώ[im ǥnɔstis tu/tis] / være en del av (inngå i) ώ έ
[apɔtlɔ mrus] : denne forelesningen er en del av et kurs/en av en rekke ή
άί έί [afti i ðialksi apɔtli mrɔz mjas siras] / være en
fiasko (være en flopp, ikke være noen suksess, slå feil, mislykkes) ί [apɔtiçnɔ]
: selskapet (= partyet) var en fiasko άό [tɔ parti apɔtiç] : det siste
foretagendet hans var en fiasko ίίό [tɔ tlftɔ tu
nçirima apɔtiç] / være en forunt (bli en til del) ώ[aksiɔnɔm] / være en
knallsuksess (få en veldig god mottakelse) ώύύ [prɔkalɔ
ila nusiazmu] : den nye plata hans var en knallsuksess έί
άύύ [ɔ nɔs tu ðiskɔs prɔkals ila nusiazmu] /
være en lærepenge for (bli klokere av) άώύό [vazɔ ǥnɔsi istra apɔ]
: jeg håper du har fått deg en lærepenge (av dette) ίάώύ
'ό [lpizɔ na valz ǥnɔsi istra apaftɔ] / være en påkjenning for (svekke, ta på)
10
ί [aðinatizɔ] : sykdommen var en påkjenning for hjertet hans
ώάά [i arɔstia aðinatis tiŋ karðja tu] / være
engstelig (bekymre seg) έ[stnɔΧɔrim] : ikke vær engstelig, alt
kommer til å ordne seg έύ [min stnɔΧɔris ɔla
a kanɔnistun] / være enig i (være innforstått med, samtykke i) ώ [simfɔnɔ
s] # έ[ðΧɔm na] : han var ikke eing i at han skulle gå έ
ά [ð ðΧtik na pai] : være helt enig ώύ[simfɔnɔ aɔlitɔs]
# ώέέ[simfɔnɔ pra ja pra] / være enig med ώ ί
[simfɔnɔ mazi] : en dag vil du være enig med meg/innse at jeg hadde rett, men da vil
det være for seint έ'όά'ά [mja mra
aris sta lɔja mu ala an arǥa] : jeg er ikke enig med deg i dette spørsmålet ί
ίό'ό έ [im anditɔs sɔ saftɔ tɔ ma] / være ensbetydende
med (bety, innebære, det samme som, jamgodt med) ώ [isɔðinamɔ m] :
din forespørsel er ensbetydende med en ordre άή ί
ή [i paraklisi su isɔðinami m ðiataji] : disse betingelsene er ensbetydende med
et avslag ίόύά [afti i ɔri isɔðinamun m arnisi] /
være epokegjørende (være skjellsettende) ήώή [afinɔ/simiɔnɔ
pɔçi] : utgivelsen av hans dikt var epokegjørende ίά
άή [i ðimɔsifsi tɔn piimatɔn du afin pɔçi] / være erstatningsansvarlig
(være erstatningspliktig) ώί [ipɔΧrɔnɔm s apɔzimiɔsi]
/ være et incitament (en gulrot/en stimulans) for... ώ ί [nrǥɔ ɔs
kinitrɔ ja] / være etter noen (være på nakken av noen, stadig plage eller kritisere
noen) άέά[kaɔm stɔ zvrkɔ kapju] / (om vare:) være
etterspurt έ [zitjt] : det/den er veldig etterspurt έύ [zitjt
pɔli] : det er ingen etterspørsel etter dette έ [ðn zitjt] / være
evigvarende (være veldig slitesterk, motstandsdyktig) ίώ [in ɔniɔs] :
disse dekkene er evigvarende άά ίώ [afta ta lastiΧa in ɔnia]
/ være falsk (være utro) ώ [apistɔ] / være fast bestemt på å... (ha som
siktemål å..., være ivrig etter å...) ίίό [in amtɔkinitɔ
stɔΧɔz mu na] # (ville (noe) uansett) έή [lɔ ɔpɔzðipɔt] #
(bestemme seg til/for å) ίό[prnɔ apɔfasi na] # (sette seg fore,
ha satt seg i hodet å gjøre noe, være besatt av tanken på (å gjøre noe)) ώ
άό [mu karfɔnt kati stɔ mjalɔ] : han var fast bestemt på å (han haddde
satt seg fore å) 'ήί [tɔ val/tɔ pir pika na] : hun var fast
bestemt på aldri å gifte seg ήόίέ [pir apɔfasi na
min pandrfti pɔt] : han er fast bestemt på å bli lege έήί
ό [li ɔpɔzðipɔtna jini jatrɔs] : han var fast bestemt på å bli skuespiller
ώό ίό [tu karfɔik stɔ mjalɔ na jini iɔpiɔs] /
være fattig/ lutfattig (være nødlidende/nødstilt/på bar bakke) ώ [ðistiΧɔ] /
være feminin (være umandig) ί [jinkizɔ] / være ferdig (på jobb/på skolen,
avslutte for dagen) ά [sΧɔlazɔ] # ά [sΧɔl(n)aɔ] : når er du ferdig
(på jobb etc.)? ώά [ti ɔra sΧɔlas] / være ferdig med (avslutte, bruke opp,
11
gå tom for) ώ [apɔsɔnɔ] : før han var fedig med å prate ώ
έ [prin apɔsɔsi tiŋ guvnda tu] / være fin på det (skape seg, spille
fornem) ά [mǥalɔpianɔm] # ίά [tɔ prnɔ panɔ
mu] / være flau (være forfjamset, være forlegen) ίίί
[im/vriskɔm s amiΧania] # (være sjenert/unnselig, skamme seg, føle seg liten)
έ [drpɔm] # έ [ndrpɔm] / være fleksibel (jenke seg,
være unnvikende) ί [lisɔm] : han er ikke fleksibel (han vet ikke hva det vil
si å jenke seg) έί [ðn ksri na liΧti] / være flink i (være dyktig i,
være fagutdannet i/innen) ύ [pitiðvɔm s] : hun er flink i
fotgrafering (hun er en dyktig fotograf) ύί [pitiðvt sti
fɔtɔǥrafia] / være flott/ikke være mye å se på (ha et vakkert/stygt utseende) έ
έήί [Χɔ/ðn Χɔ pɔli ɔria] : Nasjonalteateret er flott å se på
όέέήί[tɔ nikɔ atrɔ çi/ðn çi pɔli ɔria] / være
for (ha (en) hang til, ha (en) tilbøyelighet til, tendere mot, helle til) ίέ
[apɔklinɔ prɔs/ipr] # (være for, stille opp for, forsvare) ώ [siniǥɔrɔ] : jeg
er for at vi utsetter turen ίέήή[apɔklinɔ ipr
tis anavɔlis tis kðrɔmis] / være for et forslag (stille seg poitiv til et forslag) ά
ϊά ό[ðiakim vnɔika s mja prɔtasi] / være for gammel til
(være ferdig med, ikke kunne... lenger) ώ [ðn bɔrɔ pja] : hun er for
gammel til å få barn (hun kan ikke få barn lenger) ίάά
[ðn bɔri pja na kani pðja] / være for nedadgående (gå nedover/tilbake med en/noen)
ίύ [vriskɔm sti ðisi mu] # (være avtagende) ίά
[im s kampsi] : Englands makt er for nedadgående ύί
ίύ[i ðinami tis aŋgliaz vriskt sti ðisi tis] : populariteten hans
er for nedadgående όάίά[i ðimɔtikɔtita tu in s
kampsi] / være for noen (være på noens side, holde med noen) ίί
ά [im m/mazi kapiɔn] : den som ikke er for oss, er imot oss ό
ίέίί [ɔpjɔz ðn inm tɔ mrɔz mas in
nandiɔn mas] : er du for eller imot oss? ίί ήί[is
mazi mas i nandiɔn mas] / være for sein (være sein, være seint ute) ώ [arǥɔ]
: du er altfor sein (du somler sånn) - kan du ikke arbeide fortere? ίά
ύίέή [arjis para pɔli ðm bɔriz na ðulpsis pjɔ
ǥriǥɔra] : hvorfor var du for sein? (hvorfor kom du for seint i dag/i går?) ί
άή [jati arjiss simra/Χts] : jeg er/var fem minutter for seint
ute/for sein άά [arjis pnd lpta] / være for smart for noen ί
όύόά [im ðinatɔtrɔs/kalitrɔs apɔ kapjɔn] / være
for snar med ά [vjazɔm] : ikke vær for snar med å love ting ά
ί [mi vjazs na ipɔsçis] / være for tung (tynge)ί[varnɔ] :
hvis du synes korga er for tung, gi den til meg ίάώ'
έ[an s varni tɔ kalai ðɔs tɔ mu mna] / være for vanskelig/for stor for
en (være mer enn en kan gape over) : det der er for vanskelig for deg ίό
ό [ðn in aftɔ ja tɔ ðɔndia su] / være foran ύ[prɔïǥum]
# ύ [prɔpɔrvɔm] / være forankret (være fortøyd, ligge for anker)
12
ίέ [im araǥmnɔs] / være forarget/fortørnet/oppbrakt/opprørt over
ώ [ðisanasçtɔ m] / være forbauset over ώ [apɔrɔ
m/pu] / være forberedt på alt (ta sine forholdsregler) ίέ
ήό[prnɔ ta mtra mu ja ɔpiɔðipɔtnðΧɔmnɔ] / være
forbløffet (være målløs av skrekk/forbauselse etc.) έέ [mnɔ
apɔzvɔlɔmnɔs] # ή[kataplisɔm] / være forbløffet over ώ
[apɔrɔ m] : jeg er forbløffet over din frekkhet! ώά[apɔrɔ
m tɔ rasɔs su] / være forbundet med (følge med) ύ [sinakɔluɔ] #
ώ [simbarɔmartɔ] / være fordomsfull (være forutinntatt)
ά[prɔkatalamvanɔ] # ϊά[prɔïðazɔ] / være forelsket
ίέ [im rɔtvmnɔs] : være dypt forelsket ίά
έ[im vaja rɔtvmnɔs] : være helt vekk i noen (være vilt forelsket i
noen) ίόάά [im ɔlɔ ǥlika s kapjɔn] # ίόύ
ά [im ɔlɔ ðiaçisis s kapjɔn] / være foretaksom (ha tæl, ha pågangsmot)
ίά [im kapatsɔs] / være forgjeldet (ha gjeld, arbeide med tap) έ
ό [mnɔ aniΧtɔs] / være forgjeves ίάά[paɔ/pijnɔ tu
kaku] : all smiskingen hennes var forgjeves όάή
ά[ɔla ta tis kalɔpjazmata piǥan du kaku] : alt var forgjeves άή
ό [dzamba piǥan ɔla] / være forkjølet έέύ [Χɔ na kriɔma] : De
er forkjølet (De har en forkjølelse) έέύ[çt na kriɔma] / være
forlegen (være forfjamset, være flau) ίίί [im/vriskɔms
amiΧania] / være fornøyd med (være glad for, like) έ [mu arsi] # (slå
seg til ro med, være tilfreds med) ύ [vɔlvɔm m] # (slå seg til ro med,
nøye seg med) ύ [panapavɔm s] : ikke nøy deg med hva du vet!
ύ'ά έ [min panapavs safta pu ksris] : du er jo
ikke fornøyd med noen ting! (du er vanskelig å gjøre til lags) ύύ
ί [si ðn vɔlvs m tipɔta] : jeg var ikke fornøyd med svaret hans (jeg likte
ikke svaret hans) άάή[ðn mu ars i apandisi tu] / være
forsiktig (vise aktsomhet, vie oppmerksomhet) ίή [ðinɔ prɔsɔçi] # (se/tenke
seg nøye om) ώήά [mtrɔ ta vimata mu] : være forsiktig med
pengebruken (passe på å ikke bruke for mye penger) ώέά [mtrɔ ta
ksɔða mu] / være forsinket (være sen) ώ [arǥɔ] # ώ [arǥɔpɔrɔ] #
(drøye med å komme) ύ [vraðinɔ] # (om kjøretøyer etc.) ώ
έ [simjɔnɔ kaistrisi] : båten var forsinket (det drøyet før båten kom)
άέό [vraðin na ri tɔ vapɔri] : han ble veldig forsinket
άάύ[arjis para pɔli] / være forslått (være full av hevelser/blåmerker)
ίάώ [im jmatɔz mɔlɔps] / være forsynt med (ha forsyninger
av, ha nok) ίέ [im vɔlmnɔz m] : jeg er forsynt med olje for et
helt år ύίέέέό [vɔlftika/im
vɔlmnɔz m ptrlɔ ja na Χrɔnɔ] / være fortapt (ikke være håp for en lenger)
έάί [ðn Χɔ kamja lpiða pja] / være fortrolig med (være velkjent
med, være godt inne i) ίώ [im ǥnɔstis tu] # (føle seg hjemme i, være
13
fortrolig med, være vant med) έί [Χɔ ksikiɔsi m] / være fortvilet
(være i dårlig humør) έί [Χɔ aimia] # (være ute av seg (av)) ίό
ύ [im ktɔs aftu] # ίό [im alɔfrɔnas] # (være i en
fortvilet/håpløs situasjon) ίάύ[ims katastasi
alɔfrɔsinis] # ίέ [im aplpizmnɔs] # (være desperat, være
irritert, være harm) ίό[im s apɔǥnɔsi] / være fortørnet/
oppbrakt/opprørt over ώ [ðisanasçtɔ m] : jeg var fortørnet over
oppførselen hans έέό [ðisanasçtisa m tɔ frsimɔ tu]
/ være fortøyd (være forankret, ligge for anker) ίέ [im araǥmnɔs] /
være forundret over (undres over) ώί [apɔrɔ m/mazi/pu] : jeg var
forundret over at jeg ikke så han i selskapet όίά
[apɔrisa pu ðn dɔn iða stɔ parti] : oppriktig talt, jeg er forundret over deg ά
ώ ί [ilikrina apɔrɔ mazi su] / være forut (for) (på forskudd)
ύ [prɔïǥum] : han er forut for sin tid ίή
[prɔïjit tis pɔçis tu] # ύ [prɔpɔrvt] / være forutbestemt til/dømt
til ίέ[im kataðikazmnɔz na] # έ [mlɔ na] :
han var forutbestemt til å dø ung ήέάέ[itan
kataðikazmnɔz na pani nɔs] # έάέ [ml na pani nɔs] /
være forutinntatt (være fordomsfull) ά[prɔkatalamvanɔ] : være
forutinntatt i noen (ha forkjærlighet for noen) ίέέά [im
pirazmnɔs ipr kapju] : være forutinntatt mot noen (ha fordommer mot noen)
ίέίά [im pirazmnɔs nandiɔn kapju] / være
forvirret (være forfjamset, være forlegen) ίίί [im/vriskɔm
s amiΧania] # (være i villrede/forundret/forbauset over) ώ [apɔrɔ m/pu]
# (være helt i villrede) ώ [plaǥɔnɔ] : han var helt forvirret i den nye
jobben sin άέά [plaǥɔs sti na tu ðulja] / være
fotballgal έίέάό [Χɔ vurlisti/Χɔ lisiaksi
m tɔ pɔðɔsfrɔ] / være fra (komme fra, (ned)stamme fra) άό [kataǥɔm
apɔ] : han/ hun kommer fra en god familie άίάό
ή έ[vastai/vjni/katajt apɔ kali ikɔjnia] : hvor kommer du fra? (hvor
er du fra?) όύ ά [apɔ pu katajst] # όέί [apɔ pjɔ
mrɔs is] : vi er fra samme plassen/stedet/byen όόίέ
[kataǥɔmast apɔ tɔ iðjɔ mrɔs] / være fra vettet (være fra sans og samling, være gal,
ikke være ved sine fulle fem) ίά [ðn im sta lɔjika mu] / være
framherskende (være i forgrunnen, dominere) ώ [kiriarΧɔ] / være
framkommelig έ [prnjt] : denne veien er uframkommelig om vinteren
όόέώ [aftɔs ɔ ðrɔmɔz ðn prnjt tɔ çimɔna]
/ være frampå (stikke seg fram, trenge seg fram, vise initiativ) ά
[aftɔprɔvalɔm] # ά [prɔvalɔm] : du oppnår ikke noe i livet hvis du
ikke er frampå έίήά [ð a
katafris tipɔta sti zɔï su an ðn prɔvals] / være fraværende (være borte, ikke delta,
være forhindret i på delta) ά [apusiazɔ] / være frekk ά
[afaðjazɔ] / være frekk nok til (være uforskammet nok til) ώ [apɔtɔlmɔ
14
na] : han/hun var fekk nok til å si meg rett opp i ansiktet at... ό
άό [apɔtɔlmis na mu pi katamutra ɔti] / være fremragende
(utmerke seg) ί[ðiakrinɔm] : han er fremragende i sitt fag/på sitt
fagområde (han utmerker seg på sitt område, han er dyktig i faget sitt) ί
έ [ðiakrint stɔn ðɔma tu] / være friluftsfrik έόό
έ [Χɔ lɔksa mtɔŋ gaarɔ ara] / være frisk (ha god helse, om person: holde seg
godt) έά [stkɔm kala] / være frittalende (være åpenhjertig) ά
έόό [milaɔ ksɔ apɔ ta ðɔndia] / være fugletitter ώ ά
[paratirɔ pulja] / være full av (være rik på, myldre av, yre av) ώ [afɔnɔ s]
# (være dekt av) ύ ό [kaliptɔmapɔ] : ansiktet hans var fullt av røde
prikker όόύόί [tɔ prɔsɔpɔ tu kaliftik apɔ
kɔkinils] / være full av spetakkel (el. i glimrende form el. i toppform el. i storform; ha
det storartet) ώό [njɔɔ akmɔtatɔs] / være fullt bemannet (= ha
regulær arbeidsstyrke) έή ύ [Χɔ kanɔniki ðinami] / være føre var
(bedre føre var enn etter snar!) άϊόά ϊύ[kaliɔ
ǥaiðurɔðn para ǥaiðurɔjirv] / være gal (være sprø, være eksentrisk, ha en skrue løs)
έό[Χɔ lɔksa] # έί [eΧɔ viða] # (være helt sprø, være splitter pine gal)
ίέ [im ja ðsimɔ] # ίί [im ja ta siðra] / være gal
etter (være helt besatt av) ίόή[imtrlɔs/trli ja] jeg er gal
etter deg! ίόή έ [imtrlɔs/trli ja sna] / (om helse, hus
etc.:) være galt fatt med (stå dårlig til med) έά [tin Χɔ asçima] / være
gavmild/raus med lovordene (være overstrømmende i sin ros) ύί
[piðapsilvɔ pnus] / være gift (”være i tospann”) ίύ [im stɔ ziǥɔ] /
være gjennomsyret av (være fylt av/med) έό [katΧɔm apɔ] / være
gjenstand for ά [pivalɔ] # (være underlagt, være pålagt)ό*
[ipɔkim] : den er gjenstand for (=pålagt)/fritatt for innførselstoll ό
όόό [ipɔkit/ðn ipɔkit sisaǥɔjikɔ ðazmɔ] : være
gjenstand for el. avtvinge beundring άό [pivalɔ (tɔ) avmazmɔ]
/ være gitt på forhånd : det var gitt på forhånd at... (jeg visste på forhånd at...)
'ίό [tɔ ksra k prɔimiu ɔti] / være gjerrig på (være knipen
på) ά [lipam (kati)] : ikke vær så gjerrig på oljen/brennevinet!
άόάά [mi lipas tɔsɔ tɔ laði/tɔ kɔnjak] / være glad for
å (være så elskverdig/vennlig å) ύ [varstum na] / være veldig glad
i έάά [Χɔ mǥali aǥapi s] # άά [sanɔm
aǥapi ja] # ώ [aǥapɔ] # (like) έ [mu arsi] # ά [ǥustarɔ]
: er dere oppriktig glad i hverandre? όά [aǥapjɔsast aliina] :
jeg er ikke så glad i fotball άό[ð ǥustarɔ tɔ pɔðɔsfrɔ] :
jeg er ikke så glad i ouzo (jeg liker ikke ouzo) έύ [ðn mu arsi tɔ
uzɔ] : han er veldig glad i nevøen sin έάάό[çi
mǥali aǥapi stɔn anipsiɔ tu] : hvis du er litt (= bitte lite grann) glad i meg
άή άέ[an sans tim baramikri aǥapi ja
mna] : være glad i søtsaker (være slikkmunnet, være svak for søtsaker) έ
ίά [Χɔ aðinamia sta ǥlika] # 'έά [marsun ta
15
ǥlika] / være glovarm (være rykende varm/ glohet) ί [zmatizɔ] #
ί [kɔm] # ί [kǥɔm] : du er glovarm i panna (av feber)
ίέόόό [ki tɔ mtɔpɔ su (apɔ tɔm birtɔ)] : teen/maten
er glovarm! άΐά! [tɔ tsai/tɔ fai zmataï] / være godt forspent/
rustet med ίά έ [im kala fɔðiazmnɔz m] : han var godt
forspent/rustet med lesestoff/penger ήέόά
ή [itan kala fɔðiazmnɔz m ilika ja ðiavazma/m Χrimata] / være godt
forsynt med (finnes nok av/rikelig med) άά (+ gen.) [iparçi parkia] :
markedet er godt forsynt med kjøtt άάέά [iparçi
parkia kratɔs stin aǥɔra] / være godt inne i (være velkjent med, være fortrolig med)
ίώ [im ǥnɔstis tu] : han er godt inne i reglene ίώ
ό [inǥnɔstis tɔn kanɔnɔn] / være godt ment (være velment) ί
ί [inkalɔprɔrtɔs] : det jeg sa, var godt ment όίί
ί [ɔti ipa tɔ ipa kalɔprɔrta] / være grei mot (være generøs overfor)
ώ [vrjtɔ] : du har vært grei mot meg så ofte at… 'έή
όέ [mçis vrjtisi tɔss fɔrs pu] / være grenser for (ha sine grenser)
έό [çi ta ɔria tu/tis] : det er grenser for min tålmodighet/for hva
jeg kan finne meg i όάέό [i anktikɔtita mu çi ta ɔria
tis] / være gretten (være irritabel) ώ [ðistrɔpɔ] / være grov i kjeften
(være løsmunnet) ίό [im airɔstɔmɔs] # (komme med griseprat,
fortelle grove historier, være slibrig) ώ [sΧrɔlɔǥɔ] : han er grov i
munnen/kjeften έό ό [çi vrɔmrɔ stɔma] / være gunstig for ώ
[vnɔɔ] : været var gunstig for reisa vår όόί [ɔ krɔs
vnɔis tɔ taksiði mas] / være gyldig (gjelde) ύ [isçiɔ] : passet mitt er gyldig
i fem år ήόύό [tɔ ðiavatiriɔ mu isçii ja pnd Χrɔnja]
/ være halvveis til ίέό[im sta msa tu ðrɔmu prɔs] /
være hardhendt (være tung på labben/håndfast/klønete) έύ έ [Χɔ vari çri] /
være hardt prøvet άά [ðɔkimazɔm sklira] : Hellas har vært
hardt prøvet i de senere år άάάίό
[i laða ðɔkimastik sklira ta tlfta Χrɔnia] / være harm (være desperat, være irritert,
være fortvilet) ίό [im s apɔǥnɔsi] / være heldig (ha flaks, ha
suksess) ώ[ftiΧɔ] : vi var så heldige å få se… ήύ
[ftiçisam na ðum] / være heldig med (være velsignet med, være glad for å ha)
ώέά [aksiɔnɔm na Χɔ kati] : jeg var heldig med lærerne mine
ώ'ύά [aksiɔika naΧɔ kaluz ðaskalus] / være helt
blank når det gjelder (ikke kunne noe om) έέό [ðn Χɔ iða apɔ] :
jeg er helt blank når det gjelder datamaskiner (jeg kan ingenting om datamaskiner)
έέόύ[ðn Χɔ iða apɔ kɔmpjutrs] / være helt enig i at...
ώύό [simfɔnɔ apɔlitɔs ɔti] / være helt forfjamset (være helt
befippet/forvirret, sitre av nervøsitet) ίάέ[imanastatɔs/
anastatɔmnɔs] / være helt fra seg av raseri/sinne άό
[lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu] / være helt gresk/uforståelig for : det der er helt gresk for
16
meg 'ά ίίέ [ɔl afta in akatalavistika ja mna] /
være helt gåen (være på grensen av det en kan holde ut, være på randen av
sammenbrudd) άίέόή [ftanɔ/im stɔ sΧatɔ
ɔriɔ tis andɔçiz mu] / være helt i villrede/helt på jordet ί
[alasɔpniǥɔm] / være helt ifra seg (være ute av seg, være vill, gal, fortvilet)
ίέά [im s ksali katastasi] / (om dagslys) være helt lyst/
mørkt ώώ[kalɔksimrɔni/kalɔniΧtɔni] : det er ikke
helt mørkt ennå ύό [ðn kalɔniΧtɔs akɔma] : før det var
blitt helt lyst ώ[prin kalɔksimrɔsi] / være helt på jordet (være
på villspor) έάύά [ðn Χɔ kamja apɔlitɔz vasi] # (være
helt i villrede) ί [alasɔpniǥɔm] # (snu noe fullstendig på hodet)
ίάάέά[andilamvanɔm/prnɔ kati ndlɔs
anapɔða] # (anklage feil person) άάά [ta vazɔ aðika m
kapjɔn] / være helt sikker (være overbevist) ίέ [im ppizmnɔs] :
være helt sikker på at (være overbevist om at) ίόέό [im
apɔlita vvɔs ɔti] # ίύέό [im apɔlitɔs ppizmnɔs ɔti]
/ være helt uanfektet (ta det med knusende ro) άί [ðn mu kaik
karfi] : han/hun var helt uanfektet άί [ðn du/dis kaik
karfi] / være helt utkjørt (være helt gåen, være luta lei) ά [apɔkanɔ] : jeg
er helt utkjørt, jeg kan ikke gå videre όώ ίά
[apɔkana ðn bɔrɔ na vaðisɔ alɔ] / være helt vill etter/når det gjelder έά
[Χɔ lisiaksi m] : han er helt vill når det gjelder fotball (han er forballgal) έ
ά ό [çi lisiaksi m tɔ pɔðɔsfrɔ] / være hengiven (se
(noen) dypt i øynene) άά [kitazɔ sta matia] / være henrykt over
(være overbegeistret for/over) ά [kstasiazɔm] / være himmelfallen
(være målløs) έά [mnɔ katapliktɔs] : jeg er målløs! (nå står ikke
verden til påske! har du hørt på maken!) έά [mnɔ katapliktɔs] /
være hipp som happ (det er/kan være hipp som happ) ίίά [in
iðia ki aparalaΧta] / være hjelpsom overfor (vise (noen) velvilje) έ
[parastkɔ] # έ[simbarastkɔ] # (hjelpe) ώ [vɔïɔ] / være
hoppende glad (hoppe av glede) ώό ά [anapiðɔ apɔ Χara] / være
hovmodig (være overlegen, storsnutet) ύ [alazɔnvɔm] / være høy på
pæra (være blærete, være arrogant) ίάέ [prnɔ psila tɔn aman] #
ίά [tɔ prnɔ panɔ mu] : han er så høy på pæra! έά
ύά έ [çi pari pɔli psila tɔn man] # 'άάύ
ά [tɔ çi pari para pɔli panɔ tu!] / være høyreorientert ίό[im
ðksiɔs] / være høyst usikker ίέ [im avvɔs] : sieren er høyst
usikker ίίέ [i niki in avvi] / være håndfast (være tung på
labben/hardhendt/klønete) έύ έ [Χɔ vari çri] / være i beit (være i en
vanskelig situasjon) ίάέ [vriskɔm s asçimi si] # ί
έ[imstrimɔǥmnɔs] / være i besittelse av (eie) έ [Χɔ] # έ
[katΧɔ] # έ[ðiakatΧɔ] : alle som er i besittelse av skytevåpen ό
17
όέό [ɔli ɔsi katΧun ɔpla] / være i den syvende himmel (overf. sveve
på en sky, ”sveve av glede”) άόά [ptaɔ apɔ Χara] # (være lykksalig)
ίή [im panftiçis] / være i drift (på havet) (drive omkring uten
bestemmelsessted) ά 'έ[taΧɔ Χamna] # ίέ[im
plaǥɔmnɔs] # (fungere, gå) ώ [liturǥɔ] : fabrikken er ikke i drift lenger
(fabrikkdrifta ble innstilt) άέί [tɔ rǥɔstasiɔ paps na
liturji] / være i dårlig form ίά [im Χalia] / være i dårlig humør (være
fortvilet, være motløs) έί [Χɔ aimia] # (være trist, lei seg, nedtrykt) έ
έ [Χɔ akfjs] / være i ekstase ίέ [im s kstasi] # (være
vilt begeistret, være trollbundet) ύ [majvɔm] : publikum var i ekstase/vilt
begeistret ύήό [majftik tɔ akrɔatiriɔ tu/tis/mas] /
være i emning (være i gjære) ύ [majirvɔm] # ί [simvnɔ] #
έ [trΧɔ] : noe er i emning! άύ [kati majirvt] # ά
ί [kati simvni] / være i en presset situasjon (føle presset på seg til å foreta
noe) ίάάά[vriskɔm stin anaŋgi na kanɔ kati] /
være i en vanskelig situasjon ίάέ [vriskɔm s asçimi si] #
ίέ [im strimɔǥmnɔs] / være i fare (være i faresonen, stå på spill)
έί [ðiatrΧɔ kinðinɔ] / være i forsvarsposisjon (være på defensiven)
ίίά [im/vriskɔm s amina] / være i framgang (være på vei
opp(over), ha vind i seilene) ίά [im s anɔðɔ] / være i full sving (være i
full gang, ha fått vind i seilene) ίύά [im stɔ apɔkɔrifɔma mu]
: festen var i full sving da... άήύά ό [tɔ parti
itan stɔ apɔkɔrifɔma tu ɔtan] / være i full vigør (leve i beste velgående, leve og blomstre)
ύ [zɔ k vasilvɔ] : han /hun er i full vigør ύ [zi
kvasilvi] / være i gang (egentl. ha begynt) ά [arçisa] # (være i gang, være
underveis, være under utvikling, foregå) ίέ[vriskɔm s ksliksi] :
mens/når motoren er i gang όήίί [ɔtan i miΧani in
s liturjia] : spillet (det hele) er i gang! άό [arçisan ta ɔrǥana] /
være i gjære (ligge i luften, brygge opp til) ά[timazt] : noe er i
gjære (det ligger noe i luften, det brygger opp til et eller annet) ά ά[kati
timazt] # ά ύ [kati majirvt] # ά ώ[kati
skarɔnt] : jeg skulle ønske jeg visste hva som er i gjære ή'
ύ [ila na ksra ti majirvt] / være igjennom (måtte tåle, gjennomgå)
ώ [ðinɔpaɔ] : du vet ikke hvor mye jeg har vært igjennom for at du
skulle få studere/gå på skole έύό άά
[ðn ksris si pɔsɔ ðinɔpaisa ja na s spuðasɔ] / være i gjære ύ
[majirvɔm] # ί[simvnɔ] # έ [trΧɔ] : noe er i gjære! ά
ύ [kati majirvt] # άί [kati simvni] / være i
krigshumør (være ute etter bråk) άάάά [kanɔ aman-aman ja
kavǥa] # έόάά [Χɔ ɔrksi/ðjasi ja kavǥa] # (være
rasende, være rød i toppen) άί [vrazi tɔ ma mu] # (være opprørt/
oppbrakt/fortørnet (over)) ίέ [vriskɔm s ksjrsi (ja)] /
18
være i livsfare ίάί[vriskɔm s anasimɔ kindinɔ] /
være i nød έάέ [Χɔ mǥali ançia] / være i pengenkipe (ha det
vanskelig økonomisk, sitte hardt i det) ίέά [im zɔrizmnɔs
ikɔnɔmika] # (være opprådd for penger/kontanter) έύ ά
[pjzɔm pɔli ja mtrita] / være i ro (være ubevegelig) ώ [akinitɔ] #
ίί[im akinitɔs] / være i samme båt : vi er alle i samme båt
ό'έάά[ɔli sna kazani vrazum] / være i sine velmaktsdager
(være i sin glansperiode, ha sin storhetstid) ίό [imstiz ðɔksz mu] /
være i sitt ess (være strålende opplagt) ώά [njɔɔ arista] # ί
ό [im stiz ðɔksz mu] / være i stand til å gjøre noe (ha forutsetninger for,
ha mulighet for, være frisk nok til) ίίέ άά [im/
vriskɔm s si na kamɔ kati] : er han i stand til å ta imot besøk? ίέ
ί έ [in s si na ðΧti piskpsis] : han er ikke i stand til/i form
til å arbeide ennå ίέέέ [ðn in s si na ðulpsi
akɔma] / være i sterk sinnsbevegelse (koke av sinne) ίόό
ό [vriskɔm sanavrazmɔ apɔ imɔ] / jeg var i sterk sinnsbevegelse ό
ό όό [vriskɔmun s anavrazmɔ apɔ imɔ] / være i storform (el. i
glimrende form el. i toppform; være full av spetakkel; ha det storartet) ώ
ό [njɔɔ akmɔtatɔs] / være i streik ίί[im s aprjia]
# έί [Χɔ aprjia] / være i strid med (stride mot) ά
[andimaΧɔm] # ύ [andistratvɔm] : dette er i strid med mine
interesser ό άέά [aftɔ andimaçt ta simfrɔnda mu]
/ være i tet (lede løpet/feltet) ίή [im pikfalis] # (ha teten)
έά [Χɔ tɔ kfali] # (lede, føre an i gruppa) ώό[ɔðiǥɔ
tɔn ɔmilɔ] / være i tidsnød (ha hastverk) ά [vjazɔm] # (ha veldig dårlig
tid) ίέόάό [im zɔrizmnɔs apɔ tin apɔpsi Χrɔnu] #
έύό [pjzɔm pɔli ja Χrɔnɔ] : vi er i tidsnød (vi har dårlig tid)
έ ίό [mas çi sfiksi ɔ Χrɔnɔs] / være i toppform (i storform, i
beste velgående, i vigør) ίάί [çrɔ akras ijias] / være/de er i tottene
på hverandre (ha/de har en feide (gående)) έάόύ[Χun
mǥali ðiΧɔnia mtaksi tus] / være i tvil (ha sine tvil, nære tvil) ώί
[ðiatirɔ amfivɔlis] / være i ustand (være ute av drift, være ute av funksjon) : bilen
var i ustand i flere måneder ίήή [tɔ aftɔkinitɔ
akintɔpiiik ja mins] : heisen er i ustand (heisen er ute av drift) έ
ύά [tɔ asansr ð ðulvi/ðn rǥazt] : telefonen er i ustand
έάί [tɔ tilfɔnɔ ðn rǥazt/liturji] # έ
έί [tɔ tilfɔnɔ (mas) paps na liturji] / være i utakt (gå i utakt,
være ute av rytmen) έό ή [ðn Χɔ kanɔnikɔ vima] / være i
utmerket stand/form (være helt frisk) ίύ[im avma] / være/stå i veien
for noen ίέόά [im/stkɔm stɔ ðrɔmɔ kapju] / være i
veien (med) (være galt, ikke fungere) άί ά [kati ðn liturji kala] /
være i vente (forestå) έ [primnɔ] # έ[anamnɔ] : hvem vet hva
19
som venter oss έέ [pjɔs ksri ti mas primni] / være i
villrede (ikke vite sin arme råd) ίί [vriskɔm s apɔria] # (bli
forvirret, miste retningen, overf. miste hodet, være helt på jordet) άύ
[Χanɔ tɔm busula] # (være fullstendig i villrede, være helt på jordet) ά
ά [Χanɔ ta pasΧalja mu] # (være på villspsor, ta feil) ί
ί[vriskɔm s ptzma] : være i villrede om/med hensyn til (være bekymret
over/usikker på) ώ [anisiΧɔ ja] # ώ [apɔrɔ m/pu] : han
var i villrede om hva han skulle gjøre (han var usikker på hva han skulle gjøre)
ό'ίά [vriskɔtan sapɔria ja tɔ ti na kani] : han var i
villrede med hvilken vei han skulle ta ύόά [apɔrus pjɔ
ðrɔmɔ na pari] : jeg er helt i villrede med hensyn til resultatet ώύ
έ [anisiΧɔ pɔli ja tin kvasi] : jeg er i villrede om hvordan jeg skal
tolke holdningen hans ύήά [ðiskalvɔm na
ksijisɔ ti stasi tu] / være igjen (være til overs) έ [mnɔ] : det er ennå litt
dagslys igjen έόί [mni akɔma liǥɔ fɔs] : det er kun få plasser
igjen έίόίέ[Χun mini mɔnɔ lijs sis] : det er ingenting
igjen av det gamle tempelet έίόίά[ðn mni tipɔta apɔ
tɔn arçɔ naɔ] : det var ingenting igjen έέ [ðn min lɔs] : det
var ikke (så mye som) ei brødsmule/en dråpe vin igjen i huset έέό
ίίί [ðn min lɔs apɔ psɔmi/krasi stɔ spiti] / er/ble det igjen noe
kake? έίόέ [çi mini kaɔlu kk] / være igjen (være å oppdrive,
finnes) άά[iparçi/iparΧun] # (ha igjen, gjenstå, være til overs)
έ [apɔmnɔ] # (gjenstå) ί [ipɔlipɔm] : er det igjen billetter
for i dag/i morgen? άήήύ[iparΧun isitiria ja simra/
avriɔ] : hvor mye penger er det igjen? όήέί [pɔsa
Χrimata Χun apɔmini] : nå er det (igjen/bare) ti dager til påske ίέ
έώά [ipɔlipɔnd ðka mrs ɔs tɔ pasΧa] / være ille ute (være/komme i
knipe, overf. brenne fingrene) ί[kǥɔm] # (være i en vanskelig situasjon,
sitte med skjegget i postkassa, sitte fint i det) έά [tin Χɔ vapsi] #
έέ [tin Χɔ vamni] # έά [blkɔ asçima] # έά
ί [Χɔ asçima blksimata] # ίέ[im strimɔǥmnɔs] :
hvis du gjør noe sånt, er du ille ute! άέάά [aŋ kanis ttiɔ
praǥma kaiks] : nå er jeg ille ute! (nå sitter jeg fint i det!) ά [tim batisa]
/ være illojal (være utro, falsk) ώ [apistɔ] / være imot έ*
[apɔstrǥɔ] # ίί[im anditɔz m/prɔs/is] # (gå imot,
protestere på) ί [andivjnɔ] # ά [andistasɔ s] #
ώ [nandjɔnɔm s] # (reagere mot, opponere, protestere) ώ
[andiðrɔ] # (være imot noe, ikke like noe) έή άά
[apɔstrfɔm i apΧanɔm kati] # ίά [im kata] # (innta standpunkt imot,
bekjempe) ώ [katapɔlmɔ] : alle er imot planen hans (planen hans blir
motarbeidd av alle) έόήόό [tɔ sçðiɔ tu
katpɔlmiik apɔ ɔlus] : du er alltid imot meg (du opponerer mot alt jeg sier)
20
ώώ [ðiarkɔz mu nanðjɔns] : han er imot hardt arbeid
άήί[apΧantti skliri rǥasia] : han er imot alt
foreldrene hans sier άί έί[andiðraï s kati
pu ln i ǥɔnis tu] : han er imot æresbevisninger/smiger έέ
ί [apɔstrji tis tims/tis kɔlakis] : jeg er helt imot den idéen (jeg tar
fullstendig avstand fra den tanken) ίάίέ [im
ðiamtrika anditɔs stin iða] : jeg er imot alt som fornedrer/ydmyker mennesket
ώίίά [nandjɔnɔm s kati pu
ksftlizi tɔn anrɔpɔ] : jeg er imot enhver prisstigning άά
ύ ώ[anditasɔmska afksisi tɔn dimɔn] / være/det er implisitt
(være underforstått, være indirekte angitt, være medregnet, inngå) ύ
[ksipakut] / være indignert (ergre seg) ώ [aǥanaktɔ] / være
inkonsekvent (være upålitelig) ίέ[ðiΧnɔ asinpia] / være
innbringende (kaste mye av seg, være lønnsomt) έίέ[apɔfrɔ/ðinɔ
krðɔs]#έίάέ [apɔfrɔ/ðinɔ mǥala krði] : turisme er
en innbringende bransje όίάέ [ɔ turizmɔz ðini mǥala
krði] / være inne (holde seg inne) έέ [mnɔ msa] / være innen
rekkevidde (upers verb: det er innen rekkevidde) ί [pikit] : freden er innen
rekkevidde (freden er nært forestående) ίή [pikit irini] / være
innstilt på (være i humør til, ha lyst til, være tilbøyelig til) έά [Χɔ
ðiasi ja/na] / være innviet i (være medvitende om, være delaktig i) ίώ
ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] / være inspirert (ha/nære følelser for, være ansporet)
έ [ðiapnɔm] / være interessert i (interessere en) έ [m
nðiafri] # έ [nðiafrum] : jeg er/kunne være interessert i et
keramikkurs έήή[nðiafrum ja maimata
kramikis] / være involvert i έέ [Χɔ sçsi m] # έ
[nΧɔm s] : det er mange involverte i dette bedrageriet έί
'ήά [nΧɔnd pɔli safti tin apati] : han er direkte involvert i alt det
der έέέ'όά [çi amsi sçsi mɔla afta] : være litt involvert i
noe (være litt inblandet i noe) έή άά[Χɔ mja mikri anamiksi
s kati] / være irrelevant (være utenom saken, ikke holde seg til saken) ίό
έ [im ktɔs matɔs] / være irritabel (ha et hissig temperament, være grinet/
humørsyk) ά [arpazɔm] # ά[arpaΧnɔm] # ί
[ɔrjizɔm] # (være i helspenn, være overnervøs) ίέ [im
knvrizmnɔs] / være irritert (være harm, være desperat, være fortvilet) ί
ό[im s apɔǥnɔsi] / være irritert på noen (la noen få unngjelde, klandre
noen, kritisere noen, finne feil ved noen) άά [ta vazɔ m kapjɔn] /
være ivrig etter/på (ha veldig lyst til) έύ [lɔ pɔli] : være ivrig etter å få
lov til å begynne (tygge på bekslet, slite i koblet - av utålmodighet) ώ
[anipɔmɔnɔ] : de var ivrige etter å komme av gårde ύ
ή [anipɔmɔnusan na kskinisun] / være ivrig på (elske, like veldig godt)
ώ [aǥapɔ] : han er ivrig på sjakk άύ ά [aǥapai pɔli tɔ skaki]
/ være jevngammel med έ ίί[Χɔ tin iðia ilikia m] / være
21
journalist (skrive avisartikler) ώ [arrɔǥrafɔ] / være kjapp (være kvikk,
være årvåken) ύ[ǥriǥɔrvɔ] / være kjempeartig (om person) έύ
ύ [Χɔ pɔli ǥustɔ] : den nye vennen din er kjempeartig έύύ
έί[çi pɔli ǥustɔ ɔ nɔs su filɔs] / være kjent for (være berømt for)
ίόί[im ǥnɔstɔz/pasiǥnɔstɔz ja] # ίό
[im ǥnɔstɔz ja] # ί [fimizɔm ja] : dalen er kjent for sine vakre
planter άίήόά[i kilaða in ǥnɔsti ja ta
ɔmɔfa fita tis] : han er kjent for sine særheter/sin gavmildhet ίί
έί [in pasiǥnɔstɔz ja tis kndrikɔtits/ti
jnɔðɔria tu] : han er kjent for sin gavmildhet/gjerrighet (han har ord på seg for å
være gavmild/gjerring) έή όύώ[çi fimi
jnɔðɔru/tsiŋguni anrɔpu] : området er kjent for sine viner ήί
ά [i priɔçi fimizt ja ta krasia tis] : være kjent for sin grusomhet
ίόά [fimizɔm ja ti sklirɔtita mu] / være klar (være/
gjøre seg klar, være forberedt/beredt) ά[timazɔm] : jeg er/skal være
klar om 5 minutter ώ ' [a timastɔ s pnd lpta] / være klar for
(være i stand til, orke, være lysten på) ίό [im (prɔimɔz) ja] : er
du klar for en mils fottur? ίήί [is na prpatisumpnd
milia] / være klar over (være bevisst på) ώ [siniðitɔpiɔ] # έ
[ksrɔ] # (innse, erkjenne) ά [andilamvanɔm] # ί
[anaǥnɔrizɔ] # (legge merke til) έ prɔsΧɔ] # ά
[andilamvanɔm] # (vite (om),være oppmerksom på) ί [ǥnɔrizɔ] # ί
ώ/ώώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] : er du klar over farene (hvor farlig det
er)? ίύ [siniðitɔpiis tus kinðinus] : er du klar over hva
du (står og) sier? έ [ksris ti ls] : ikke være klar over (være uvitende om)
ώί* [ðiatlɔ n aǥnia] / jeg er fullt klar over faren, men...
άύίά[sanɔm apɔlitɔs tɔn kinðinɔ ala] : jeg
er fullt klar over problemet (jeg har en klar oppfatning av problemet) έά
ίή [Χɔ safi andilipsi tu prɔvlimatɔs] : jeg er klar over
vanskene ved foretagendet ίίή[anaǥnɔrizɔ
tiz ðiskɔlis tu ŋçirizmatɔs] : jeg var ikke klar over at dere var her/skulle være
her/din tilstedeværelse her ώώ ί[ð ǥnɔrisa tin ðɔ
parusia sas] : jeg var ikke klar over at han var til stede før etter... (jag la ikke merke
til at han var der før etter...) ήίά όύ
[ðn andilifika tim barusia tu para mɔnɔn afu] : være klar over alvoret i situasjonen
(innse alvoret i situasjonen) άόά
[andilamvanɔm ti sɔvarɔtita tis katastasis] : være klar over (det faktum at...) έ
ίόό[Χɔ piǥnɔsi tu jǥɔnɔtɔs ɔti] / være klar over
konsekvensene άέ [andilamvanɔm tis sinpis] / være
klar til (om skip:) å gå ut (være i ferd med (å hive anker)) ίέί
[im/stkɔm apikɔ (/apiku)] / være kledd i festantrekk (være i sin flotteste stas, ha
penklærne på) ώόύ [fɔrɔ tɔ kalɔ mu (ruΧa)] / være klønete
(være tung på labben/håndfast/hardhendt) έύ έ [Χɔ vari çri] / være
22
kokende varmt (være brennvarmt) ά[vrazɔ] : vannet er kokende varmt, jeg
kan ikke bade ( i det) όάώάά [tɔ nrɔ vrazi ðm
bɔrɔ na kanɔ baniɔ] / være komfortabel med noe έάά [Χɔ ansi
m/s kati] / være konsentrert om (konsentrere seg om, være uforstyrret i)
ίί [im aprispastɔs s] : han var konsentrert om arbeidet sitt
ήίά[itan aprispastɔs sti ðulja tu] / være korrupt
(være bestikkelig el. pengegrisk, ”det gnager i håndflatene mine”) ώά
[m trɔï i palami mu] / være kranglete (være eglete, reise bust) ίό
ά [ðiΧnɔ ɔrksi ja kavǥa] / være kvalm (føle kvalme) άύ
[sanɔm anaǥula] / være kvalifisert for/til (ha krav på, være berettiget til)
ύ* [ðikum] : han er kvalifisert for forfremmelse/til å få et opprykk
ύάή [ðikut na pari prɔaǥɔji] / være kvikk i hodet (være
rask til oppfatte noe, få ferten av noe) ίύί [prnɔ fkɔla avizɔ] /
være kvikk (være kjapp, være årvåken) ύ[ǥriǥɔrvɔ] / være kåt (være
lidderlig/ slibrig/utuktig) ώ [aslǥɔ] / være laget av ίό [jinɔm apɔ]
: bord(ene) er laget av tre έίόύ [ta trapzia jinɔnd apɔ
ksilɔ] / være lamslått (stå som naglet fast (til jorden/stedet)) έά
[apɔmnɔ marmarɔ] / være langfingret (forgripe seg på annen manns eiendom, gjøre
underslag) άύέά [kanɔ makrɔvuti stin dzpi kapju] /
være langt borte/unna (ligge langt unna) έ[apΧɔ] : hvor langt unna ligger
Sparta? (hvor langt er det herfra til Sparta?) όέάόώ [pɔsɔ
apçi i sparti apɔ ðɔ] / være langt nede (være lei seg, være deprimert/nedtrykt)
έέό [Χɔ akfjs/kaimɔ] # ώ [apɔkarðjɔnɔ] # ί
ή [im katifis] / være lei av (være trøtt av, ha fått nok av) ώ* [apavðɔ]
# ί [apavðizɔ] # έ [varim] # ά [m kurazɔ] #
ά [kurazɔm] : hun var lei av å vente på han, så hun gikk (sin vei)
έέέ [varjstisna tɔm brimni ki fij] : jeg
er lei av kunstgrepene/knepene dine! έί [varika
tiz ðiplɔmatis su] / jeg er lei av/har fått nok av moralpreknene hans έ
ύά[varika ta kiriǥmata tu] : jeg er lei av å bo alene ά
ό [kurastika na zɔ mɔnɔs] : jeg er lei av å vente ύ έ
[apavðisa na primnɔ] # (jeg var lei av å vente/av ventinga) ύή
[m kuras i anamɔni] / være lei seg (være trist, være nedtrykt, være deprimert) έ
έ [Χɔ akfjs] # ίή [im katifis] # ώ[apɔkarðiɔnɔ]
/ være lei (seg) for ά[lipam(ja)] # έ[stnɔΧɔrim] :
jeg var lei for at jeg ikke kunne hjelpe dere ήό
ή[stnɔΧɔriika pu ðn bɔrsa na saz vɔiisɔ] : jeg er veldig lei meg for
din skyld (jeg synes veldig synd på deg) άάύ [s lipam para pɔli] /
være lenge til ώ [arǥɔ] : det er ennå lenge til påske άίό [tɔ
pasΧa arji akɔma] : det er ikke lenge til ferien 'ήέ [ðn
arjisun i ðiakɔps] / være lens for (gå tom for, avslutte, bruke opp) ώ
[apɔsɔnɔ] : vi er lens for olivenolje (vi har ikke mer olovenolje) 'ώ
ά [tapɔsɔsam tɔ laði mas] / være lettet (trekke te lettelsens sukk) ώ
23
[ksalafrɔnɔ] : jeg var lettet da jeg så han komme άέ
'[ksalafrɔsa vlpɔndas tɔn narçt] / være lettlurt (være noens offer, bli ført
bak lyset av noen) ίύά [im ima kapju] / være lettpåvirkelig (være
følsom) άύ [pirazɔm fkɔla] : han er i en lettpåvirkelig alder
ίίά [im s ilikia pu pirazt] / være lik (utgjøre, bli)
ά [kanɔ] : fem pluss fem er lik ti έέάέ [pnd k
pndkanun ðka] / være like klok (ikke bli noe klokerer av det) άώ[ð
vazɔ ǥnɔsi] / være like ved (være like i nærheten av) ύ [jitɔnvɔ] : vi er like
ved (i nærheten av/ikke langt fra) stasjonen/flyplassen ύό
ό [jitɔnvɔm m tɔ stamɔ/m tɔ arɔðrɔmiɔ] / være likgyldig med
(være skjødesløs med, forsømme) έ [amlɔ] / være likegyldig overfor (ignorere,
ikke bry seg om, overse) ώ [aðiafɔrɔ] # ώ [apsifɔ] # έ
[paravlpɔ] # ώ [aǥnɔɔ] # ώ [amlɔ] # ώ [prifrɔnɔ] /
være likeverdig med, innebære, også: være like ille som, ikke være mindre enn
ά [isɔðinamɔ (m)] : det er intet mindre enn et bedrageri (!) ό
ίά [aftɔ isɔðinami m apati] / være likt han å (være karakteristisk
for han å) ίώό [in ǥnɔrizma/Χaraktiristikɔ tu na]
# ίί [in iðiɔ tu] : det er akkurat likt han å være sein ίί
ί [in iðiɔ tu na arji] / være lite komfortabel med noe έά
ά [ðn Χɔ ansi m/s kati] / være litt for snar med (trekke litt for raske
slutninger) ίίό [im liǥɔ viastikɔs] : er ikke du litt for snar med å
tro at jeg vil gifte meg med deg? ίίόύό
ώ [ðn is liǥɔ viastikɔs pistvɔndas ɔti a s pandrftɔ] / være livredd
ίί [m rizi i aǥɔnia] # (være vettskremt) ίό ό
[pnɔ apɔ fɔvɔ] : jeg var livredd (jeg ble grepet av angst) έί [m
riz i aǥɔnia] : han er livredd for å bli arbeidsløs ύό
ί [tɔŋ katatriçi ɔ fɔvɔs tis anrjias] / være livstruende skadd/såret
ίά [travmatizɔm anasima] / være lovende (være
fremadstormende, storme fram) ίί [anvnɔ raǥða] / være luta lei
(være helt gåen, være helt utkjørt) ά [apɔkanɔ] # (være likeglad) ώ
[varjstɔ] # (være luta lei av, være grundig lei av, vemmes ved, føle avsky for)
ί [siçnɔm] # (være grundig lei av) άό [kurazɔm apɔ] :
jeg er/ble luta lei den evinnelige klaginga hennes όό ή
άά [apɔkana apɔ ta sinçi parapɔna tis] : jeg er luta lei av intrigene deres
άίέ [siΧaika tis indrigs tu] : jeg er luta lei det hele! (nå
har jeg fått nok!) έ! [varika] : jeg er luta lei han (jeg har han langt opp i
halsen) όό ύ [apɔkana apɔ ðaftɔn] : jeg er luta lei maset/gnålet
hennes! άάί [kurastika apɔ ti grinja tis] / være
lykksalig ίή [im panftiçis] / være lysten på (ha lyst på/til, være
sugen på) ίό [im (prɔimɔz) ja] / være lønnsom (klare seg, gå
med overskudd) άέά [vǥazɔ ta ksɔða mu] / være løsaktig (ha
(mange) tilfeldige seksuelle forbindelser) άύ [tɔ kanɔ m pɔlus] /
være løsmunnet (plumpe ut med det, bekjentgjøre en sensasjonell nyhet) ά
24
ό [(ta) vǥazɔ sti fɔra] # (skravle, plapre, være løsmunnet) άύ [kanɔ
akritɔmiis] # (snakke fritt/åpent/for mye) ώύ [milɔ lfra] # (være
en pratmaker, være ei skravlebøtte) έύό [Χɔ apilɔtɔ stɔma] # (være
grov i kjeften, være slibrig, ikke passe kjeften sin) ίό [im airɔstɔmɔs]
/ være maktsyk (ha et umettelig maktbegjær) έ όί [çi akɔrsti
filarçia] : han er maktsyk έόί[çi akɔrsti filarçia] / være
med (være med på leken, delta, stille opp, samarbeide) ά[sinrǥazɔm]
(være til stede, bivåne) έ[vlpɔ] : er du med? (ser du poenget mitt?)
ί [m parakɔluis] : være med der det skjer (være midt oppi det, være
informert, holde seg à jour) ίέ' ό [im msa sɔla] # (være i
begivenhetenes sentrum) ίέά [im msa sta praǥmata] : være
med i det avgjørende øyeblikk/når noen får nådestøtet έέ'έ
ώ[vlpɔ tɔ tlɔs (snan aǥɔna k lipa)]/ være med på (delta i/på)
ί[parvriskɔm] # (bidra) ά [tsɔndarɔ] # (bli med på, delta
i, bli gjort delaktig i) ί [prilavnɔm s] # ά
[prilamvanɔm s] # (involvere seg i, la seg bruke til, nedverdige seg til)
ύ [anakatvɔm m] # (være innviet i, være medvitende om, være
(hemmelig) delaktig i) ίώ ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] # (ha/få en for
innenfor, være involvert i noe) έάέά [Χɔ tin ura mu msa s
kati] : han er med på alle møter ίάά[parvriskt
ska sinandisi] : han er med på det (han er inne/orientert om det) ίέ
[in milimnɔs] : han var med på sammensvergelsen/i konspirasjonen ύ
ώί [tlusŋ ǥnɔsi tis sinɔmɔsias] : ikke vær med på slike
idiotiske planer! ύέόέ[min anakatvs
mttia anɔita sçðia] : jeg er sikker på at han er med på sammensvergelsen
ίέόέάί [im vvɔs ɔti çi tin ura tu sti
sinɔmɔsia] : vi var alle med på gaven til rektor άόώ
ά [tsandaram ɔli ja tɔ ðɔrɔ tu jimnasiarçi] / jeg (også) har lyst til å
være med på det der 'ώ' ό [a la na prilifɔ k
ǥɔ saftɔ] / være medansvarlig i (ha en andel i) έ [simtΧɔ s] / være
medhjelper (være delaktig i, være medskyldig, være med på/i) ίέ
[im anakatɔmnɔs s] # ώ [vɔiɔ s] : han var medhjelper i/under
mordforsøket ήόό[vɔiis stin apɔpira fɔnu] / være
medlem av (tilhøre) ή[anikɔ s] jeg er medlem av Arbeiderpartiet ή
ό ό[anikɔ stɔ rǥatikɔ kɔma] / være mellommann ώ
ή [nrǥɔ ɔz msɔlavitis] / være ment for (være myntet på, henvende seg
til) ί[apɔtinɔm s] : denne boka er ment for greskelever ό
ίί'όίά [aftɔ tɔ vivliɔ apɔtintsɔsuz
manun linika] / være ment å ώ [apɔskɔpɔ] : denne boka er ment å
være til hjelp for kandidatene όίίή
ή [aftɔ tɔ vivliɔ apɔskɔpi na vɔiisi tus ipɔpsifius] / være misfornøyd
ώ [ðisfɔrɔ] / være mislykket (være en fiasko, ikke være noen suksess, slå feil,
mislykkes) ί [apɔtiçnɔ] / være motivert av (være drevet av) ώ*
25
[ɔrmɔmɔ] / være motløs (være fortvilet, være i dårlig humør) έί [Χɔ
aimia] / være motstander av noen (være imot el. på kollisjonskurs med noen)
ίέά[vriskɔm andimtɔpɔz m kapjɔn] / være
mottakelig for nye idéer (være åpen for nye idéer, hilse nye idéer velkommen) έ
ύέέ [ðΧɔm fkɔla tiz ns iðs] / være mye bedre enn (noen)
(overf.) (rage langt opp over (noen), være flere hakk bedre enn (noen), være i en halt annen
liga enn, gå noen en høy gang) ίάώόά [im skals
anɔtrɔs apɔ kapjɔn] / være myntet på (ha adresse til, henvende seg til, være tenkt for,
være beregnet på) ύ [apfinɔm s] # ί [apɔtinɔm s]
# (ha å gjøre med, angå, vedrøre) ώ [afɔrɔ] : bemerkningene mine er ikke
myntet på deg ήέί [i paratirisiz mu
ðn strfɔnd nandiɔn su]: finten var ikke myntet på deg ήύ
έ[i biΧti ðn afɔrus sna] / være målløs (av skrekk/forbauselse etc.) έ
έά [mnɔ apɔzvɔlɔmnɔs/katapliktɔs] # (være stum,
målbundet) έώ [mu ðnt i ǥlɔsa] : jeg er målløs! (nå står ikke
verden til påske! har du hørt på maken!) έά [mnɔ katapliktɔs] /
være nebbete (være nesevis) ά [afaðiazɔ] / være nedlesset (lesse på,
neddynge) ί[varnɔ] : han var nedlesset med (en haug med) pakker
άέόέ[tɔn varnan na sɔrɔ pakta] / være nedsatt (være
svekket) έή [çi ksasnisi] : synet/hørselen hans var nedsatt
όήήίή[i ɔrasi tu/akɔï tu iç ksasnisi] / være
nedtrykt (være lei seg, være deprimert) έέό [Χɔ akfjs/kaimɔ] #
ώ [apɔkarðjɔnɔ] / være nedtynget (bugne, være for tung) ί
[varnɔ] / være nervøs (være grepet av nervøsitet, være opptrekt,være oppildnet)
έόό [katΧɔm apɔ nvrikɔtita] / være nesevis (være
nebbete) ά [afaðiazɔ] # άώά [vǥazɔ ǥlɔsa s
kapiɔn] # (rekke tunge, rekke ut tunga) άώ[vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] :
gutten rakte (hånlig) tunge til meg ί 'ώϊά
[tɔ pði mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔïðftika] / være noe(n) (være en vel ansett person) ί
ά [im kapjɔs] / være noe for meg (det/den passer glimrende for meg, det er noe
for meg) ύέ [m vɔlvi stin ndlia] : kortspill er ikke noe
for meg, og spesielt ikke i ferien άάάέ
[ðn da ǥustarɔ ta Χartja iðika stiz ðiakɔps] / være noe kjent ved (minne en om noe,
ringe ei bjelle) ίό [imizɔ aɔrista] : det er noe kjent ved navnet hans,
men jeg klarer ikke å plassere han άί'όάάώ
ώί [kati mu imizi tɔnɔma tu ala ðm bɔrɔ na imiɔ pjɔs in] /
være noe med/ved noen έάά [Χɔ kati panɔ mu] : det er noe ved
henne som byr meg imot έάάί [çi kati pçnɔ tis pu m
apɔi] / være nok (være tilstrekkelig) ώ [arkɔ] # (holde, rekke (til)) ώ
[parkɔ] # ί[vjnɔ] : det er/får være nok å si at... ίό [arki
na pɔ ɔti] : dette stoffet er nok til to dresser ίύ'ό
άύ[vjnun ðjɔ kɔstumia ap aftɔ kɔmati ifazma] : nå er det nok, takk
(det holder, takk) ίώ [arki fΧaristɔ] / være normal (ha vettet i behold,
26
være ved sine fulle fem) έά [Χɔ ta lɔjika mu] / være null verdt (ikke
være verdt noe) ίί [ðn aksizɔ tipɔta] / være nytteløst (ikke ha noen
hensikt) ίώ[in anɔflɔ] # ίί [ðn vjni tipɔta] / være
nærgående/frekk mot noen (ta seg friheter overfor noen) άίά
[lfriazɔ mazi kapjɔn] / være nært knyttet til (henge ved, klynge seg til)
ύ[prɔskɔlum] # ίέ [in prɔskɔlimnɔs s] :
han er nært knyttet til sin kone ίέύό[in
prɔskɔlimnɔs sti siziǥɔ tu] / være nærtakende (bli lett fornærmet) ά
ή[prɔzvalɔmǥriǥɔra] : han er nærtakende (han blir lett fornærmet)
ά ή[prɔzvaltǥriǥɔra] / være nødt til (måtte, trenge, egent.
være påkrevet) ίά [im anaŋgi na] # ί [ɔfilɔ] # (være tvunget
til å) ίέό[im vvɔs ɔti a] # (måtte, bli tvunget til) ά
[anaŋgazɔm na] # (være forplktet til, måtte) ίέ [im
ipɔΧrɔmnɔz na] : han er nødt til å betale (det er opplagt at han må betale) ί
έόώ[in vvɔs ɔti a plirɔsi] : han er nødt til å selge ί
έή [in ipɔΧrɔmnɔz na pulisi] : jeg/han/hun er pokka
nødt til det άίί* [anaŋga k i piɔnd] : nå er jeg nødt til
å abdisere ώίώ [tɔra ɔfilɔ na partiɔ] : vi er nødt til å gå
nå ίάύώ[in anaŋgi na fiǥum tɔra] : være nødt til/ha
fått pålegg om å gå/forlate stedet ίέύ [im ksaŋgamnɔz na
fiǥɔ] / være nødvendig (å gjøre noe) ίά[in anaŋgi na] : det var
ikke nødvendig (for meg) å komme ήάά [ðn itan anaŋgi na paɔ]
/ være nøye med utseendet/klærne (være elegant, være en kokette) ί
[kɔktarizɔm] / være nøye på/med hensyn til έ [prɔsΧɔ] : du skal/bør
være nøye på størrelsen/kvaliteten έέό [na
prɔsksis tɔ mjɔs/tim biɔtita] / være om seg (være foretaksom, ha næringsvett)
άώ ή [kiniǥaɔ/kiniǥɔ tiŋ kali] / være omhyggelig med noe
έύά [prɔsΧɔ (pɔli) kati] : han er veldig omhyggelig med klærne
sine έύίή[prɔsçi pɔli tin amfisi tu] : være veldig
omhyggelig (vise stor omsorg/forsiktighet) άάί [katavalɔ
mǥals frɔndiðs] / være omkranset av (være omgitt av, ligge i/mellom/ blant) ί
έ [in msa s] : huset er omkranset av furutrær ίίέ
ύ [tɔ spiti in msa sta pfka] / være omme (være over, være slutt) ί [vjnɔ]
: før året er omme ό [prin vji ɔ Χrɔnɔs] / være omskiftelig (være
ustabil, svinge, variere) άά [mtavalɔm siΧna] : været her er
veldig omskiftelig όάάώ [ɔ krɔz mtavalt siΧna ðɔ]
/ være ondsinnet (ha onde hensikter) ώ ί[kratɔ kakia] / være oppe hele/
utover natta (være våken hele natta) ώ [ksniΧtɔ] # ί [ksniΧtizɔ] /
være opp til (påligge, påhvile, forventes av) ά[pivalɔm] # (avhenge
av) ό[apɔkit] # (overlates til, påligge) ό[napɔkit] : det er
opp til deg (det blir din sak) ίό έ [in ðikɔ su ma] : det er det opp
til deg å avgjøre om… όέ' ί [apɔkit s sna
27
napɔfasisis an] # ίήά/όέ'ί [in ðiki
su ðulja/ðikɔ su ma napɔfasisis an] # έέ' ί[s sna
ŋgit napɔfasisis] : det er ikke opp til deg å bestemme hva jeg skal gjøre (du skal
ikke komme her og fortelle meg hva jeg skal gjøre!) ίή ά
ά[ðn inðiki su ðulja na mu pis ti a kanɔ] / det er opp til deg å
bestemme hva som skal skje/ gjøres ίέί[a krinis ti prpi
na jini] : det er opp til deg å godta det eller ikke όέάίή
ό [apɔ sna ksartat na ðΧtis i ɔçi] : det er opp til deg å velge (valget er ditt) ί
ήάέ [in ðiki su ðulja na ðialksis] # (det er opp til dere/
Dem å avgjøre det) όέ' ί [napɔkit s sna napɔfasisis]
/ være oppbrakt/fortørnet/opprørt over ώ [ðisanasçtɔ, m] / være
oppe i (være på, telle, omfatte, utgjøre) ώ [arimɔ] : tallet på døde/omkomne
var oppe i flere hundre (det var flere hundre omkomne) ίύ
ά [i nkri arimundan s katɔndaðs] / være oppgaven voksen
άό'ή ά [sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] # ώ
ά [parkɔ ja ti ðulja] : han er ikke voksen for/mestrer ikke den
oppgaven jeg satte han til ίάά [ðn
parki ja ti ðulja pu tu anasan] : jeg føler meg ikke voksen for denne oppgaven
άό'ή ά [ðn sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] /
være opphengt i (holde strengt på, være nøye med, ha som sin kjepphest) ί
όά [im aptitikɔs s kati] / være opphisset (være spent) ώ
[aǥɔnjɔ] # ώ[anipɔmɔnɔ] / være oppkavet/opprørt/oppjaget ί
έ [im kssikɔmnɔs] / være opplært til (ha det i seg) έέ
[tɔ Χɔ msa mu] : han er opplært til å være høflig 'έί
ό [tɔ çi msa tu na in vjnikɔs] / være oppmerksom (vise aktsomhet, være
forsiktig) ίάή [ðinɔ/katavalɔ prɔsɔçi] / være oppmerksom på
(være klar over, være seg bevisst) ίώ ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] / være
opprørt (være opphisset, være helt forfjamset) ίάέ[im
anastatɔs/anastatɔmnɔs] # (være ute av seg, være vill, gal, fortvilet) ίέ
ά[im s ksali katastasi] # (være spent, nervøs, oppbrakt) ώέ
[njɔɔ ksapsi] # ίέ [vriskɔm s ksapsi] : være opprørt/
oppbrakt/fortørnet over ώ [ðisanasçtɔ m] # ί
έ [vrisakɔm s ksjrsi ja] / være oppsatt på (være ivrig etter/utålmodig
etter) ώ [aðimɔnɔ] # ώ [anipɔmɔnɔ] # (være fast bestemt på)
ίέ [im apɔfasizmnɔs] # ά [valika na] # (være
fast bestemt på/besatt av tanken på (å gjøre noe)) ώάό [mu
karfɔnt kati stɔ mjalɔ] : han er oppsatt på å bli rik i en fart άί
ή[valika na plutisi ǥriǥɔra] : han var oppsatt på/fast bestemt på å bli
skuespiller ώόίό [tu karfɔik stɔ mjalɔ na
jini iɔpiɔs] : hvorfor er du så oppsatt på å komme deg bort/gå (herfra) ? ί
ίόύ [jati aðimɔnis tɔsɔ na fijis] : være oppsatt på å (gjøre
noe) (ha satt seg fore å (gjøre noe)) 'άά [taΧɔ vali stin
karðja mu na] # άά ά[lisiazɔ na kamɔ kati] / være oppsetsig
28
(være ulydig, uregjerlig) ώ [apiarΧɔ] # ώ [apiɔ] / være opptatt
(ha det veldig travelt, ha masse å gjøre) έέί [Χɔ pɔls asΧɔlis] #
έά [Χɔ ðulja] / være opptatt av (være nøye med, interessere seg for, ha
omsorg for) έ [nðiafrɔm ja] : han var opptatt av vårt
velbefinnende/hvordan vi hadde det έάή [nðiafrik ja
tin ansi mas] : ikke være så opptatt av fakta /detaljer ώό
έ[aðiafɔrɔ ja ta jǥɔnɔta/tiz lptɔmris] : være lidenskapelig opptatt
av noe (gå opp i noe, arbeide med noe med liv og lyst) έύήά [Χɔ pɔli
zilɔ s kati] / være opptatt med (ta seg av, holde på med, beskjeftige seg med, drive
med) ύ[asΧɔlum] # ίέ[im apasΧɔlimnɔz m]
: han er opptatt med forskning (han driver med forskning) ίέ
έ [im apasΧɔlimnɔz m rvna] : hun var opptatt med barna (hun tok seg
av barna) ίά [asΧɔlit m ta pðja] / være optimistisk (være
optimist, være forhåpningsfull, ha tro på) ώ [siɔðɔksɔ] : jeg er optimistisk
med hensyn til framtida έάίέ [Χɔ mǥals lpiðz ja tɔ
mlɔn] / være orientert i en viss retning (ligge vendt mot/med fronten mot) έ
[vlpɔ] : i hvilken retning er huset deres orientert? (i hvilken retning vender huset
deres?) έί [prɔs ta pu vlpi tɔ spiti sas] / være over (ta
slutt, slutte, ebbe ut) ί [vjnɔ] : måneden er nesten over (det nærmer seg slutten
på måneden) ύή [kɔndvi na vji ɔ minas] / være over (være
slutt, bli oppløst) ύ [apɔliɔm] # (ende, opphøre, utløpe)ή [liǥɔ] : da
skolen/gudstjenesten var over όόίί[ɔtan apɔlistɔ
sΧɔliɔ/i klisia] : så snart/straks møtet var over έόέέ
[amsɔz mɔlis liks i sinðrisi] / være over 50/60/70 έή
[Χɔ patisi ta saranda/pninda/ksinda] / være overbærende (være tålmodig, ha
tålmodighet) άή [kanɔ ipɔmɔni] / være overflødig (bli til overs, være til
overs, være for mange, være unødvendig) ύ [prisvɔ] # ύ [pritvɔ]
: ord er overflødige όύ [ta lɔja pritvun] / være overrasket
(føle overraskelse) άέ [ðɔkimazɔ kpliksi] / være overrasket over
(være i villrede om, være forundret/forbauset over) ώ [apɔrɔ m/pu] / være
overrasket/forbløffet over noe έόόά [mnɔ mvrɔnditɔs apɔ
kati] / være oversvømt av (yre av, kry av) ώ [mavrɔlɔǥɔ] : dalen/
sletta var oversvømt av gresshopper ύάόί
[mavrɔlɔǥus ɔ kambɔs apɔ tis akriðs] / være parkert (ha satt seg godt til rette) ί
έ[im araǥmnɔs] / være passiv (ikke anstrenge seg, ikke prøve engang)
ώ [aðranɔ] / være pengegrisk (være bestikkelig el. korrupt, ”det klør i
håndflatene mine”) ώά[m trɔï i palami mu] / være
pessimistisk ώ [apsiɔðɔksɔ] / være pessimistisk ώ
[apsiɔðɔksɔ] / være plaget av ίό [mastizɔm apɔ] : et område som
er plaget av mygg/som har en myggplage ήίό
ύ [mja priɔçi pu mastizt apɔ ta kunupia] / være pliktoppfyllende (være
ivrig etter å gjøre sin plikt) ί έή [afɔsiɔmnɔs stɔ kaikɔn]
/ være positiv (respondere, vise interesse) ίό [ðiΧnɔ andapɔkrisi] /
29
være positivt/negativt innstilt overfor noen έάόόά [vlpɔ
kapjɔn m kalɔ/kakɔ mati] / være pratsom (prate som en foss, være litt av ei
skravlebøtte, være godt skåret for tungebåndet) ίά [im ǥaljandra] : hun
der er veldig pratsom! (hun der er godt skåret for tungebåndet!) ίή
ά [in afti mja ǥaljandra] / være presserende (haste, være absolutt
nødvendig) ί[piji] : saken er presserende (det haster med å få tatt opp saken)
έί [tɔ ma piji] / være pussa (være på en snurr, være lett beruset)
ίάί [im s katastasi fimias] # ίάέ
[im lafra stɔ kfi] / være på beina (igjen) (ha kommet seg igjen etter sykdom) έ
ώ [Χɔ anarɔsi] # ίί [im prðiki] : om ei uke vil du være på
beina igjen/frisk som en fisk ά'ί[s mja vðɔmaða a s
prðiki] : jeg har vært på beina siden i dag morges ίόόί
[im stɔ pɔði apɔ tɔ prɔï] / være på bedringens vei (være i bedring) ί
ά[vriskɔm sanarɔsi] # (bli stadig bedre) ώί
[vltjɔnɔm i ijia mu] # ίά [prnɔ panɔ mu] : han/hun er på
bedringens vei ώί [vltiɔnt i ijia tu] : pasienten er på
bedringens vei/begynner å komme seg igjen άάίά
[ɔ arɔstɔs arçis na prni panɔ tu] # άάά [ɔ arɔstɔs ta pai
kala] / være på det rene med (det faktum at...) έίόό
[Χɔ piǥnɔsi tu jǥɔnɔtɔs ɔti] / være på defensiven (holde stand, holde ut) ώ
ά [kratɔ amina] / være på dypt vann (være kommet så langt ute at en ikke når
bunnen, overf.: ha mistet fotfestet, ikke kunne følge med lenger) ίάώ [im
s apatɔ ðɔ] / være på en (som en klegg)(mase, være påtrengende, stadig kritisere
noen, være ute etter noen) ίόόά [jinɔm stnɔs kɔrss s
kapjɔn] : han var på meg hele tiden for at jeg skulle skaffe han jobb '
όέέ[mu jinstnɔs kɔrsz na tu vrɔ si] / være på ens
side (støtte en, være til hjelp for, stå bak en) ίή[im stɔ arɔji tu] #
ίάό[mpara plvrɔ tu] / være på etterskudd med έ
ίί [Χɔ mini pisɔ s] # ώ [kaistrɔ] : jeg er (kommet) på
etterskudd med arbeidet/med studiene mine έίίά
έ [Χɔ mini pisɔ sti ðulja mu/stis spudz mu] : han er på etterskudd med
husleia/med arbeidene ί ίά [kaistri ta nikia
tu/ti ðulia tu] : han er tre måneder på etterskudd med husleia (han er på etterskudd
med tre husleier) ί ίί [kaistri tria nikia] / være på etterskudd
med å gjøre noe (være seint ute med å gjøre noe) άάό[kanɔ kati
kprɔzma] : vi er allerede på etterskudd (vi ligger allerede etter skjema) έ
ήή [Χɔm iði kaistrisi] / være (stadig) på farten (være rastløs)
ίί[im aikinitɔs] : vi har vært på farten/trasket og gått i hele dag
ίόέ [vaðizamɔli tin imra] / være på ferde (holde på å dra seg
til, være i gjære) ύ[majirvɔm] # ί [simvnɔ] # έ
[trΧɔ] : noe er på ferde! (noe er i gjære! noe er på gang!) άύ[kati
majirvt] # άί [kati simvni] # άέ [kati trçi] : hva er
på ferde? έ [ti trçi] / være på frifot ύύ [ðiafvǥɔ ti
30
silipsi] : morderen er fortsatt på frifot όύέή
ύ[ɔ ðɔlɔfɔnɔz ðiafvji mΧri stiǥmis ti silipsi] / være på gang (være i gjære)
ύ[majirvɔm] # ί [simvnɔ] # έ [trΧɔ] : noe er på
gang! άύ [kati majirvt] # άί[kati simvni] # ά
έ[kati trçi] / være på gjennomreise ώ [prnɔ] : jeg er bare på
gjennomreise ώό[prnɔ mɔnɔ] / være på gråten ύά
[kɔndvɔ na klapsɔ] : han/hun var på gråten όά [kɔndvna klapsi]
/ være på hils med noen (være på hilsefot) έήίά [Χɔ apli
ǥnɔrimia m kapjɔn] / være på hjemmebane i (føle seg hjemme i/ være bevandret i)
έά[Χɔ ansi m/s] : jeg er ikke vel bevandret i kunstspørsmål/ i
tysk έάέέά [ðn Χɔ ansi sta mata
tΧnis/sta jrmanika] / være på huset/på meg (huset/verten/jeg spanderer) :
drinkene er på huset/på meg ά ύάέ [ta pɔta
varinun tɔ katastima/mna] # (huset spanderer!)άά [krnai tɔ
katastima] / være på høyde med situasjonen ίάά
ί [fnɔm andaksiɔs tɔm bristasɔn/tis krisis] : han taklet krisesituasjonen
bra/på en god måte άάί [fanik andaksiɔs tis krisis] /
være på jakt etter (være på utkikk etter, lete etter) ά[psaΧnɔ] jeg er på jakt
etter et rom i et rolig strøk άέάήή [psaΧnɔ (na)
ðɔmatiɔ s isiçi priɔçi] # jeg er på jakt etter et rom som ligger sentralt til ά
έάό έ[psaΧnɔ na ðɔmatiɔ s kndrikɔ mrɔs] / være på
kjøret (leve et utsvevende liv, fare fram som en villmann) ώ
[apɔΧalinɔnɔm] / være på kollisjonskurs med (være motsatt) ίί
[in anditɔs m] / være på krigsstien (gå amok) ά[afinjazɔ] / være på
nippet til ύ [kɔndvɔ na] / være på sitt vakreste ίό
[im stiz ðɔksz mu] : hagen er på sitt vakreste i mai ή ίό
ά [ɔ kipɔs in stiz ðɔksz tu tɔ mai] / være på stemmesanking ύ
ή[aǥrvɔ psifus] / (ikke) være på talefot med noen άέ
ά [(ð) milaɔ/(ðn) miljm m kapjɔn] / være på utkikk etter (være på
leting etter) ώ [anazitɔ] : være på utkikk etter leilighet ώ έ
έ [anazitɔ na ðiamrizma] / være på utkikk etter noen (søke etter noen
med blikket) ώάέ[anazitɔ kapjɔn m tɔ vlma] # (ligge i
bakhold (for å ta/angripe noen) ώ [krɔfilaktɔ] : de lå i bakhold for å
angripe meg ύύ [krɔfilaktun na mu pitun] /
være på vakt (være vaktsom) ώ [ǥriǥɔrɔ] # (ligge på lur) ύ [fðrvɔ]
# ώ [krɔfilaktɔ] # (være i beredskap/på alerten) ί ύ
[im s paǥripnisi] # (holde øynene åpne) έάέ [Χɔ ta
matja mu ðkatsra] # (være i tjeneste) ύ [fimrvɔ] : vi må være på
vakt, for det er alltid fare for et pluselig angrep έύί
άάίήί [prpi na paǥripnum jati iparçi panda
kinðinɔs ksafnikis pisis] / være på vei ned ί[katvnɔ] : de var på
vei ned fjellet da… έόό [katvnan tɔ vunɔ ɔtan] / være
31
på vei til (sette kursen mot, ha kurs mot, ha tenkt seg (et sted)) έ [tɔ tɔ ja] #
(være underveis til/på veien til) ίό [im stɔ ðrɔmɔ ja/prɔs] :
han var på vei hjem 'ί [tɔ val ja tɔ spiti] / være på villspor
(være helt på jordet, misforstå fullstendig) ίάάέ
ά[andilamvanɔm/prnɔ kati ndlɔs anapɔða] # έάύ
ά [ðn Χɔ kamja apɔlitɔs vasi] # (ta helt feil, gå helt i surr (for en))
ώ ό[ta alasɔnɔ ɔlɔtla] # (ta feil av retningen) άά
ύ [kanɔ laɔs sti ðjfinsi] # (anklage feil person)άά
ά [ta vazɔ aðika m kapjɔn] / være påkrevet (fordre(s), kreve(s)) ώ
[aptɔ] # (være nødvendig å gjøre noe) ίά [in anaŋgi na] : det
er påkrevet med kjettinger ύίaptund alisiðs] / være
pålagt/tvunget til/bedt om å gjøre noe ίέάά [im
ksaŋgazmnɔz na kani kati] / være/bli radmager (være skinn og bein) ώ
[apɔstɔnɔm] / være rappkjeftet (ha lett for å snakke, være godt skåret for
tungebåndet) ώ'ί [milɔ mfkɔlia] / være rastløs (være utålmodig)
ώ [aðimɔnɔ] / være raus/gavmild med ύ[analiɔm s] /
være redd (frykte) ύ[fɔvum] # ώ [aǥɔniɔ] # έό [Χɔ fɔvɔ] /
være redd for (skamme seg) έ [drpɔm] # (vike tilbake for, vegre seg for)
ά [ðiljazɔ] : ikke vær redd for å fortelle meg hva du ønsker ά
έ [mi ðiljaziz na mu pis ti lis] : ikke vær redd for å spørre
έή [mi drps na rɔtisis] / være relevant (være treffende)
ίέ [im stɔ ma] / være representativ(t) for ίό
ί [in andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma tu] : dette maleriet er representativt for
arbeidet hans όίίόίέ[aftɔs
ɔ pinakas in andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma tu rǥu tu] / være respektløs (være uforskammet/
uærbødig) ώ [asvɔ] / være resultatløs (ikke gi noe resultat, ikke kaste noe av
seg) ίί [ðn apɔðinɔ tipɔta] : etterforskningen var resultatløs
(etterforskningen førte ikke til noe, det kom ikke noe ut av etterforskningen) έ
έί [i rvna ðn apðɔstipɔta] / være rettferdig mot noen (yte noen
rettferdighet) ίύά[apɔðinɔ ðikɔsini s kapjɔn] / være
rik på (være full av, myldre av, yre av) ώ [afɔnɔ] : Hellas er rikt på
mineraler άύά [i ɔrikta afɔnun stin laða] / være
rundhåndet med (være raus/gavmild med) ύ [analiɔm s] #
ύ [piðapsilvɔ] : være rundhåndet med takken/unnskyldningene
ύίώ[analiɔm s fΧaristis/siŋnɔms] / være
ryggesløs (være tøylesløs, leve et utsvevende liv) ύ [asɔtvɔ] / være rød i
toppen (være rasende) άί [vrazi tɔ ma mu] / var du ute og ranglet
i går kveld? έά [asɔtpsat Χtz vraði ] / være salt (være
saltet, smake av salt) ί [almirizɔ] # ί[armirizɔ] / være
sammensatt av (bestå av) ί ό [apartizɔm apɔ] # ύ ό
[apɔtlum apɔ] / være sant (stemme, holde stikk) ύ [alivi] : er det sant
at han har gått av? ύόή[alivi ɔti partiik] / ikke være
riktig seg selv άώά [ðn sanɔm ndlɔs kala] : jeg er
32
ikke riktig meg selv i dag άώάή [ðn sanɔm
ndlɔs kala simra] / være seiglivet (ikke gi seg, vare lenge) έό
[andΧɔ stɔ Χrɔnɔ] / være sein (være forsinket) ώ [arǥɔ] # ώ [arǥɔpɔrɔ]
: jeg beklager at jeg er sein ίέ [m siŋΧɔrit pu
kaistrisa] : vi var ikke seine om å tilpasse oss forholdene ή
ύά[ðn arjisam na prɔsarmɔstum stis pristasis] /
være seint oppe (om kvelden) ώά [arǥɔ tɔ vraði] / være selvstendig
næringsdrivende (drive egen forretning, drive for seg selv) ύό[ðulvɔ
mɔnɔz mu] / være sengeliggende (være syk, holde senga) έ ή
[paramnɔ kliniris] # ώ [krvatɔnɔm] / være sikker på (være sikker
med hensyn til) ίέ [im vvɔz ja] / være sin egen herre ί
όύ [im afndikɔ tu aftu mu] # (stå på egne bein, starte for seg
selv, bli uavhengig) ίίά[im/jinɔm anksartitɔs] / være (en)
sinke (komme til kort, falle igjennom, ikke strekke til) ώ [istrɔ] : i matematikk
er sønnen min en sinke i klassen ή όί ά
[stin arimitiki ɔ jɔz mu istri stin daksi tu] / være sint έ [ta Χɔ] # ί
έ [im tsakɔmnɔs] / være sint (forarget/harm/indignert) på ώ
[aǥanaΧtɔ m] # ί [vurlizɔ m] : han var sint på meg, og ikke uten
grunn ύίόά [imɔs mazi mu ki ɔçi aðika] : han var sint
på sønnen sin fordi han tok bilen ίή'ί
[vuristik m tɔ jɔ tu pu pir taftɔkinitɔ] : jeg var sint på broren din/på han
άόί [aǥanaΧtisa m tɔn aðrfɔ su/mazi tu] /
være sjalu ώ [zilɔtipɔ] / være sjenerøs (gi med rund hånd, gi rikelig)
ίά [ðinɔ alɔǥariasta] # være sjenert (være unnselig, skamme seg, føle
seg flau/liten) έ [drpɔm] # έ [ndrpɔm] / være sjokkert
(føle sjokk) ά [ðɔkimazɔ sɔk] / være sjøsterk (ikke bli sjøsyk) ί
ί [tɔ pliɔ ðn m zalizi] # άά [ð m pjani i alasa]
: jeg er ikke sjøsterk (jeg blir lett sjøsyk) ίί [tɔ pliɔ m zalizi] /
være/lett bli sjøsyk άά [m pjani i alasa] : nå er jeg litt sjøsyk
'έάίά [mΧɔ pjasi liǥɔ i alasa] / være skadelig for
ύ[andistratvɔm] : røyking er skadelig for helsa ά
ύί [tɔ kapnizma andistratvt tin ijia] / være skarp (være
kvass) όά [kɔvɔ kala] # (være intelligent) έό [Χɔ ɔ mjalɔ] :
kniven din er skarp ίόά [tɔ maçri su kɔvi kala] / være skilt
fra (leve atskilt fra) ίά [vriskɔm s ðiastasi m] : han er
skilt fra kona si ίάί [vriskt s ðiastasi m ti
jinka tu] / være skinnende ren άόό [lambɔ apɔ kaariɔtita] /
være skjellsettende (være epokegjørende, skrive historie)) ήώή
[afinɔ/simiɔnɔ pɔçi] / være skjødesløs med (være likegyldig med, forsømme) έ
[amlɔ] / være skrubbsulten έώί [Χɔ iriɔðis pina] # (være
sulten som en ulv) άύ [pinaɔ sa likɔs] / være skuffet over noen/i sine
forventninger til noen (ens/mine forventninger til (noen) er borte) ύ
33
ίά [ðiapsvðɔnd i lpiðz mu s kapjɔn] / være skånselsløs
(være bestemt, vise fasthet/stor besluttsomhet/handlekraft) ίά
ό [ðiΧnɔ mǥali apɔfasistikɔtita] / være slagferdig (svare på tiltale)
ώ [andapandɔ] / være slem (oppføre seg dårlig, være ulydig, lage bråk)
ώ [ataktɔ] / være slem med noen (oppføre seg stygt mot noen) έ
ίά [frnɔm m kakia s kapjɔn] / være slibrig (være lidderlig/kåt/
utuktig) ώ [aslǥɔ] # (være stygg i munnen) έάώ [Χɔ paliɔ
ǥlɔsa] / være sliten (være trøtt, utslitt) ί [apɔstnɔ] : jeg er sliten
ίέ[im apɔstamnɔs] / være slitesterk (holde seg godt, vare lenge)
έέά [andΧɔ/vastjm kala] : dette stoffet er veldig slitesterkt/
vil holde lenge όύ'έά [aftɔ tɔ ifazma andksi kala] :
dette stoffet har være slitesterkt/har holdt lenge ά ήό ύ [kala
vastiks aftɔ tɔ ifazma] / være smålig (være simpel, være ussel) ί [jiftizɔ] /
være småspist ώά [trɔɔ lafra] / være snakk om (gjelde) : når det er
snakk om å hjelpe (til), sier han... όόήέό [ɔtan prɔkit
na vɔiisi li ɔti] / være snakkesalig (snakke fritt/åpent/for mye) ώύ
[milɔ lfra] / være som : han var som en far for meg ά
έ [mu staik sam batras] # (kunne måle seg med, komme opp mot)
ί [siŋgrinɔmm] : ingenting er som et glass kaldt vann om
sommeren ίί'έήύόί [tipɔta ðn
siŋgrint mna pɔtiri kriɔ nrɔ tɔ kalɔkri] / være som skapt for jobben ί
έέά [im kɔmnɔs k ramnɔz ja ti ðulja] / være
spent på (være urolig for, være engstelig for) ί[aǥɔniɔ ja] : jeg er spent
på resultatene/eksamensresultatene ώ ' έά
[aǥɔniɔ ja tapɔtlzmata / ja tis kstasis] / være sprenglærd (være uhyre lærd) ί
έύό [im na avma mɔrfɔsis] / være sprø (være gal, være
eksentrisk, ha en skrue løs) έό[Χɔ lɔksa] # έί[Χɔ viða] / være
stasjonert i/på (ha sete i/på) έέ [Χɔ (ɔs) ðra] # (slå seg ned, ha sete, ta inn
(på), installere seg) ί* [ŋgaistɔm] : representanten deres til Europa
er stasjonert i Frankrike όόώί
έί [ɔ andiprɔsɔpɔs tuz ja tin vrɔpi in ŋgatastimnɔs sti
ǥalia] : hvor er du stasjonert nå? έέώ [pu çis ðra tɔra] / være
stemt for (være for, være poitiv til) άϊά [ðiakim vnɔika s] /
være stengt (ikke være åpen/i tjeneste) ί [ðn liturji] : skolene/de
offentlige tjenestene er stengt på søndag ίόί
ύή [ta sΧɔlia/i ðimɔsis ipirsiz ðn liturǥun tiŋ girjaki] /
være sterkt knyttet til (ha sterke, nære bånd til) έάό [Χɔ mǥalɔ
ðzmɔ m] : hun er sterkt knyttet til faren sin έάό έ
[çi mǥalɔ ðzmɔ mtɔm batra tis] / være stikk imot (være det motsatte av,
stri(de) mot) ύ[andistratvɔm] : det var stikk imot det de (hadde)
håpet på ό όώ[aftɔ andistratvɔtan tis piðiɔksis
tus] / være stilt overfor (ha foran seg, stå overfor) ί [andimtɔpizɔ] :
problemet jeg står overfor όί [tɔ prɔvlima pu
34
andimtɔpizɔ] / være stinn av (vrimle av, kry av) ίό [vriɔ apɔ] : ei elv
som er stinn av fisk έάίόά [na pɔtami pu vrii apɔ psaria]
/ være stivfrossen (skjelve av kulde) όά [kɔvɔ karfja] # ό
έ [kɔvɔ karfɔptala] / være stolt av... ί ή [im
iprifanɔz ja] : du burde være stolt av ham! έίή'
ό[a prp na is iprifanɔz jaftɔn] / være stor i kjeften (bruke store ord)
έ [mǥalafçɔ] / være stormforelsket ίέώ
ύ [im rɔtvmnɔs ɔs ta bunja] / være straffbar(t) ύή [pisirɔ
pini] / være streng i sine krav (stille strenge krav) ίάή
[im atŋktɔs stis aptisis mu] / være streng med noen ίό
ά[im afstirɔs s kapjɔn] : du er for streng med han ίό
ί [parais afstirɔz mazi tu] / være strømførende (føre strøm) έ
ό [mtafr(n) ɔ ilktrizmɔ] : ledningene er strømførende ύ
έό [ta sirmata mtafrun ilktrizmɔ] / være strålende opplagt
(være i sitt ess) ώά [njɔɔ arista] / være stuptrøtt έόύ
[pftɔ apɔ nista] # (sove stående) άό [kimam ɔriɔs] / være styrt
av andres meninger ύό ώά [katfinɔm apɔ tiz
ǥnɔms tɔn alɔn] / være sugen på (ha lyst på/til, være lysten på) ίό
[im (prɔimɔz) ja] : være sugen på en røyk ίέά [pnɔ ja na
tsiǥarɔ] / være sulten : jeg er sulten ώ [pinɔ] # ά [pinaɔ] / være
sulten på (hungre etter, være helt syk etter) ά [psɔfaɔ ja] : han var sulten på
nytt om skandalen άώά ά[psɔfaï ja nɔtra
sçtika m tɔ skanðalɔ] / være sur på noen (være irritert på noen, la noen få unngjelde,
klandre noen, kritisere noen, finne feil ved noen) άά [ta vazɔ m apjɔn]
: ikke vær sur på meg for den feilen! (du trenger da ikke å være sur på/klandre meg for
den feilen!) άί'όά [min ta vaziz mazi mu jaftɔ tɔ
laɔs] / være svak for (ha en svakhet for, ha en forkjærlighet for) έί
[Χɔ aðinamia s] # έάύ [mu arsi kati pɔli] : han er svak for
småjenter έύ ά [tu arsun pɔli ta mikra] / være svære
utbredt ίί [ðini k prni] : bestikkelser/smøring er svært vanlig i
Tyrkia άίίί [tɔ laðɔma ðini k prni stin durkia]
/ være sympatisk (ha et vinnende vesen) έίό [Χɔ paǥɔjiki trɔpi]
/ være synd på en ίά [im ja klamata] : det er synd på han/
henne ίά [in ja klamata] / være synlig (være merkbar, være
påfallende) ί [ðiakrinɔm] : arret er nesten ikke synlig i det hele tatt
ήίόό[i uli ð ðiakrint sçðɔn kaɔlu] : skipet
var knapt synlig (de kunne bare så vidt skimte skipet) ίόό
[tɔ pliɔ mɔlis pu ðiakrinɔtan] / være sørgekledd έέ[Χɔ pnɔs] / være så
elskverdig/vennlig å (være glad for å) ύ [varstum na] / være
takknemlig (føle takknemlighet) άύ [ðɔkimazɔ vǥnɔmɔsini] /
være takknemlig for (sette pris på, akte) ώ [vǥnɔmɔnɔ] # ώ [ktimɔ]
: jeg er takknemlig for din hjelp ώήά[ktimɔ ti vɔïja su] /
være talerør for (målbære, gjenta (som et ekko)) : avisa hans er talerør for De liberale
35
ίί όέ[i fimriða tu apiçi tis
apɔpsis tɔn fillfrɔn] / være taus (forbli taus, tie) έά [mnɔ afɔnɔs] /
være tegn til (komme gradvis til syne, synes) ά [ðiaǥrafɔ] : det er tegn til
framgang (vi begynte å ane en viss framgang) άάάό
[arçis na ðiaǥraft kapja prɔɔðɔs] / være tenkt for (ha adresse til, henvende seg til,
være myntet på, være beregnet på) ύ [apfinɔm s] / være til
(eksistere, finnes) ά [iparΧɔ] : jeg tenker, altså er jeg til έά
ά [skptɔm ara iparΧɔ] / være til bry for (lage bryderi for, belaste) ύ
[pivarinɔ] : takk for invitasjonen til å bo hos dere, men jeg ønsker ikke å være til
bry (for dere) ώόήίίάέ
ύ[fΧaristɔ ja tin prɔsklisi saz na minɔ mazi sas ala ð lɔ na sas
pivarinɔ] : De/dere er ikke til bry i det hele tatt ύό
[ðn mas pivarint kaɔlu] / være/bli til overs (være igjen) έ [napɔmnɔ]
# ί[ipɔlipɔm] / være til pass for : det er til pass for deg! (det hadde
du godt av!) '' [ta ls k ta pas] # άά [kala
na pais] # ίά[ðika pasçis] : det er til pass for han/henne! ά
ά[kala na pai] / være til stede ίώ [im parɔn] #
ί[parvriskɔm] # ί[paravriskɔm] : være til stede
i retten (stille som advokat i retten, forsvare)(jur.) ί [paristam] / være til
stede på (være med på, delta på) ί[parvriskɔm se] : var du til
stede på... ήώ[isun parɔn stɔ(n)/sti(n)] : være til stede på
et møte som observatør ίήί
[paravriskɔm sam baratiritis s mja sinðriasi] : være til stede (delta) på et offentlig
møte ίόύ[paristam s ðimɔsia sinaksi] / være til å
stole på (ha troverdighet) έέ [Χɔ bsa] : kvinner er ikke til å stole på
(kvinner har ingen troverdighet) άέέ [ta ilika ðn Χun bsa]
/ være tilbøyelig til (ha en hang til, lute til)ί [klinɔ prɔs/na] # (være i
humør til, ha lyst til, være innstilt på) έά [Χɔ ðiasi ja/na] : jeg er
tilbøyelig til å tro at du forteller løgner 'ίέό
έ [murçt na/klinɔ na pistpsɔ ɔti ls psmata] / være tilgjengelig (være å få
(tak i), være til salgs) ώ [kiklɔfɔrɔ] : denne medisinen/dette ukebladet er
ikke tilgjengelig/ikke å få tak i i Hellas όάόί
ά[aftɔ tɔ farmakɔ/priɔðikɔ ðn kiklɔfɔri stin laða] / være tilhenger av
(støtte, bifalle) ά[piðɔkimazɔ] : jeg er ikke tilhenger av pisking som
straff άίί[ðn piðɔkimazɔ ti mastiǥɔsi ɔs
timɔria] / være tilrådelig ίό [in kalɔ (na)] / være tilstrekkelig
(strekke til, rekke (til), være nok) ά[ftanɔ] # ί [ktinɔm] # ώ
[parkɔ] / være tiltalt (være stilt for retten, stå for retten) ώόί [prnɔ apɔ
ðiki] / være (sterkt) tiltrukket av (kjenne en sterk dragning til noen) ά
άύύ [kapjɔs (kapja) m ǥɔitvi pɔli] / være tollpliktig
όύ[ipɔkim s ðazmus] / være toppen (ta kaka, ta prisen)
ύ [prɔtvɔ] # ίάέ [im anf prɔïǥumnu] / være
trangsynt έέέ [Χɔ kaistrimns iðs] / være treg
36
(gå/arbeide sakte, nøle) ώ [kaistrɔ] / være treg i oppfatningen (være
tungnem) ίύί[prnɔ ðiskɔla avizɔ] # (ha lang lunte)
άύ[ðn andilamvanɔm fkɔla] # ίίύ
[ðm brnɔ iðisi (fkɔla)] / være trehendt (ha ti tommeltotter) ύί
έ [kutsura in ta çria mu] : du/han er så trehendt! (du/han er en klossmajor!)
ύίέ [kutsura in ta çria su/tu] / være trendsettende
for/i noe (være toneangivende for/i noe) ίύά [ðinɔ tin
katfinsi s kati] / være troende til : han er troende til alt (det ville være likt han)
ώόό [tɔn ɔrɔ ikanɔ ja ɔla] / være trist, tungsindig
ώ [apsiɔðɔksɔ] / være tung i hodet έύά [Χɔ vari kfali]
: jeg er tung i hodet i dag (jeg er så uklar i hodet i dag) έύ άή
[Χɔ vari kfali simra] / være tung på labben (være håndfast/hardhendt/klønete) έ
ύέ[Χɔ vari çri] / være tunghørt (høre dårlig) ύ [variakuɔ] #
ίή'ά [im prifanɔs staftja] : han fortalte meg at han var
tunghørt ίόύ[mu ip ɔti variakui] / være tungt fordøyelig
ίύά [in varis stɔ stɔmaçi] : hummer er tungt fordøyelig
όέύά [ɔ astakɔs pfti varis stɔ stɔmaçi] / være
tålmodig (være overbærende, ha tålmodighet) άή [kanɔ ipɔmɔni] / være
ubeskrivelig(e) (ikke la seg beskrive)ά [ðn priǥrafɔnd] : mine
lidelser lar seg ikke beskrive άά ά[ta vasana mu ðn
priǥrafɔnd] / være ubøyelig (i et standpunkt) (være egenrådig/sta) ίύ
όά [im ajiristɔ/ksrɔ kfali] / være uegnet, ubrukbar som/til ί
ά[in akatalilɔz ja] : uegnet som drikke (udrikkelig) ά
ό[akatalilɔz ja pjɔsimɔ] : uegnet som mat (uspiselig) ά
ά[akatalilɔz ja faǥɔma] / være uenig (være av en annen mening, dissentere)
ώ [ðiafɔnɔ] # ίύ [im asimfɔnɔs] # ώ [andiǥnɔmɔ]
# ώ [ðiafɔnɔ] # ώ [ðiΧɔǥnɔmɔ] : våge å være uenig ώ
ή [tɔlmɔ na ðiafɔnisɔ] : i dette spørsmålet/på dette punktet er vi uenige
'όήύ [saftɔ tɔ zitima ðiafɔnum] : jeg er uenig med deg i
dette spørsmålet ίίό'όέ[im anditɔs sɔ saftɔ tɔ ma]
/ være uforskammet (være respektløs/uærbødig) ώ [asvɔ] # (være frekk)
ά [afaðjazɔ] : ikke vær uforskammet mot moren din! ά
έ [min afaðjazis sti mitra su] / være uheldig (ikke ha hellet med seg,
ha uflaks) ώ [atiΧɔ] # ώ[kakɔtiΧɔ] # ίά [im atiΧɔs] /
være uinteressert i ώ [aðiafɔrɔ] / være ukjent med ίά
[mu in aǥnɔstɔs] : ikke være ukjent med (være vant med, føle seg hjemme i, være
fortrolig med) έί [Χɔ ksikiɔsi m] / være uklar/tung i hodet
έύά [Χɔ vari kfali] / være ulydig (være uregjerlig, oppsetsig)
ώ [apiarΧɔ] # ώ [apiɔ] # ώ [ataktɔ] / være umulig
for (upers. verb: det er ikke mulig) ί [ðm vɔli] : det er ikke mulig (for meg) å
glemme det ί ή [ð vɔli na lizmɔnisɔ] : det er umulig for meg
å komme kl. 10 (det passer ikke for meg å komme kl. 10) ί'
37
[ð m vɔli narɔ stiz ðka] / være underlagt (styres av, være gjenstand for) έ
ό [ðjpɔm apɔ] # ό* [ipɔkim s] # [ipåtasåme] :
hele Europa var underlagt romersk styre όώίί
ίώ [ɔli i vrɔpi iç ipɔtaΧi stiŋ giriarçia tiz rɔmis] / menneskelivet
er underlagt naturlover ήώέόύό [i zɔi tɔ
anrɔpu ðipt apɔ fisikuz nɔmus] : saken er ikke underlagt (de) vanlige regler
όέόύό [i ipɔsi ðn ðipt apɔ kinus kanɔns]
# ίόέό [i priptɔsi dn ipɔkit
stos siniJizmnos kanɔns] / være upåvirket (være uberørt, ikke ”ta en nyhet”, ikke ta
signalene) έά[ðm brnɔ Χambari] : være upåvirket (av) (være
uimottakelig (for), ta noe med knusende ro, ikke lee på et øre) ώ'ί
ό[ðn iðrɔni tafti mu/su/tu apɔ] : jeg truet han, men han tok det med
knusende ro ίάί'ί [tɔn apilisa ala ðn iðrɔs tafti
tu] / være under overveielse (bli omtalt, bli diskutert) έ [sizitjm] : en
ommøblering av regjeringa er under overveielse (det snakkes om en ommøblering
i regjeringa) έόέ [sizitjt anasçimatizmɔs
tis kivrnisis] / være under utvikling (være i gjære, være underveis, foregå)
ίέ [vriskɔm s ksliksi] / være underbemannet έ
έύ [Χɔ miɔmni ðinami] / være underlegen ίώ [im
katɔtrɔs] # ί ό [im parakatianɔs] # (stå tilbake for, ikke kunne
måle seg med) ίό [apɔlipɔm apɔ] / være/bli unntatt (være/bli fritatt)
ύ[ksrum] / være uoppmerksom ίό[im aprɔsΧtɔs] :
han er uoppmerksom i timen ίόώή [in
aprɔsΧtɔs tin ɔra tu maimatɔs] / være urettferdig mot noen ώ ά
[aðikɔ kapjɔn] # ί ά [tɔŋ grinɔ aðika] : jeg syns du er urettferdig mot
han ίόί [nɔmizɔ ɔti tɔn aðikis] / være usikker på (være i villrede
om) ίί[vriskɔm s apɔria ja] # (være usikker med hensyn til,
være i tvil om) ίέ [ðn im vvɔz ja] : han var usikker på hva
han skulle gjøre (han var i villrede om hva han skulle gjøre) ό'ί
ά [vriskɔtan sapɔria ja tɔ ti na kani] : jeg er usikker på hva jeg skal
gjøre etterpå ίέάά [ðn im vvɔz ja tɔ ti na
kamɔ mta] / være uskikket til/for ίά [im akatalilɔz ja] :
han er uskikket for denne stillingen ίάέή [in
akatalilɔs ja ti si afti] / være ussel (være simpel, være smålig) ί [jiftizɔ] /
være ustødig (være vaklevoren, være dårlig/skranten) έά [ðn da lɔ
kala] : forsiktig! den stolen er litt ustødig όήέ
έά [prɔsç afti tiŋ garkla ðn da li kala] / være utakknemlig (vise
utakknemlighet) ίύ[ðiΧnɔ aǥnɔmɔsini] / være ute av drift (ta/sette
ut av drift, være ute av funksjon, være i ustand) ύ [akinitɔpium] :
bilen var ute av drift i flere måneder ίήή [tɔ
aftɔkinitɔ akintɔpiiik ja mins] / være ute av kurs (ikke vite verken ut eller inn) ά
'έ[taΧɔ Χamna] # ίέ[im plaǥɔmnɔs] / være ute av
rytmen (gå i utakt, være i utakt) έόή [ðn Χɔ kanɔnikɔ vima] /
38
være ute av seg (av) (være fortvilet (på grunn av)) ίόύό/[im
ktɔs aftu (apɔ / ja)] # ίόό/[im alɔfrɔnas (apɔ /ja)] #
ίάύό[imskatastasi alɔfrɔsinis (apɔ i ja)]
/ være ute av stand til å (ikke være i stand til å) ίί
[vriskɔm s aðinamia na] # ίί [im anikanɔs na] # ί
ί (+gen.) [im ankpiðktɔs] : han er ute av stand til å forbedre seg/lære
ίίώή [in anpiðktɔz vltiɔsɔs/maisɔs] :
han er ute av stand til (klarer ikke) å stå imot ίί'ί [in
anikanɔz nandistai] / være ute av syne (forsvinne) ί [ksafanizɔm] :
i løpet av sekunder var flyet ute av syne έόάί
ί [msa sðftrɔlpta tɔ arɔplanɔ iç ksafanisti] / være ute etter (jakte
på) ύ* [aǥrvɔ] # (ha et godt øye til, gjøre krav på, gjøre seg forhåpninger om)
έέ [Χɔ vlpsis s] # (være ute etter noe, ha (kastet) sine øyne på noe)
έάάά [Χɔ (vali) stɔ mati kati] # (lete etter, søke, kreve)
ώ [zitɔ] # (ta sikte på, ha i sikte, ha som siktemål) έ[apɔvlpɔ] #
(trakte etter, tilstrebe, ta sikte på) ώ [piðiɔkɔ] # (være oppsatt på, sette seg
fore) ά [valika na] # (kaste sine øyne på, ønske, trakte etter) ώ
[pɔfalmjɔ] #έ [ipɔvlpɔ] # (ønske, ville) ύ [jirvɔ] # έ
[lɔ] # (ville ha tak i, nære onde hensikter) ύ[pivulvɔm] # (være
forbanna på, hakke på, ha ei høne å plukke med) έ [ta Χɔ m] : de er ute
etter å forandre verden (de har satt seg fore å forandre verden) έί
άό[Χun vali na alaksun tɔŋ gɔzmɔ] : det er alltid meg han er
ute etter/skal straffe (det er alltid jeg som får unngjelde) έέά
ί[ðialji mna panda ja timɔria] : han er ute etter/vil ha dattera mi έ
ό [li tiŋ gɔri mu] : han er ute etter formuen/medgiften min
ύάίί [pivulvtpɔfalmja tin
priusia/tin prika mu] : han er ute etter medgiften hennes/førsteprisen έά
άίώί [çi vali stɔ mati tin prika tis/tɔ prɔtɔ vraviɔ]
: han er ute etter huset vårt ύάί [jirvi na mas faï tɔ spiti] :
han er ute etter jobben min ώάέά [piðiɔki na
mu pari ti si/ti ðulja] # άέ έ [pɔfalmja/ipɔvlpi ti
si mu] : han er ute etter pengene mine (han gjør krav på pengene mine) έ
έά [çi vlpsis sta lfta mu] : hva er det han er ute etter? (hva
er det han sikter til/mot?) έ [s ti apɔvlpi] # ά [ti zita] #
(hva er det han pønsker på?) ίί [ti pΧniði pzi] : hva kan han være
ute etter? (jeg lurer på hva er det han vil egentlig) ύά [ti jirvi araj] #
ώά [ti na piðiɔki araj] : hva kan nå han/hun ha vært ute etter?
(hva kan han/hun ha villet?) ήά[ti na il araj] / være ute etter
bråk (være i krigshumør) άάάά [kanɔ aman-aman ja kavǥa] #
(yppe til strid, egle, provosere, være ute etter bråk/en slåsskamp) ά/έ
έάά [amɔlaɔ/Χɔ aplɔmnɔ tɔ zunari mu ja kavǥa] #
(be om bråk, være ute etter bråk, yppe til strid) ύά[jirvɔ blaðs] #
ώ ά [zitɔ blaðs] : hvis du er ute etter bråk,… άέ
39
ί [an zitas/lis fasaria] / være ute etter noen (ha noen i kikkerten - får å
straffe/drive spetakkel med) έάάά [Χɔ vali kapjɔn stɔ mati] :
politiet er ute etter han έάάί [tɔn çi vali stɔ mati i
astinɔmia] / være ute etter å... ίύ [pijnɔ/jirvɔ na] : jeg er ikke
ute etter å forandre verden ί'άό [ðn pijnɔ nalaksɔ tɔ
kɔzmɔ] : være ute etter å ta noen (være ute etter skalpen til noen) ύ
ώά [jirvɔ na skɔtɔnɔ kapjɔn] : han er ute etter å ta deg ύ
ώ[jirvi na s skɔtɔsi] / være ute i hardt vær (ha alle odds mot seg, være
i vanskeligheter) ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] / være ute med
(være solgt, se mørkt/stygt ut for) έά [tin Χɔ asçima] : det er ute med
ham έά [tin çi asçima] / være uten sidestykke έ
ύ[ðn çi prɔïǥumnɔ] : din hjertløshet er uten sidestykke ί
έύ [i ansisia su ðn çi prɔïǥumnɔ] : hans dumdristighet
er uten sidestykke άέύ[i apɔkɔtja tu ðn çi
prɔiǥumnɔ] / være utenfor (stå på sidelinjen) ίέόά [im
ksɔ apɔ ta praǥmata] / være utmattet ίέ [im ksandlimnɔs] :
jeg er fullstendig utmattet/helt utkjørt/helt pumpa ίίέ
[imtliɔs ksandlimnɔs] / være utrøstelig ta (det svært tungt) έά [tɔ
frnɔ varia] / være utsatt for (tåle, lide, gjennomgå) ώ [ðinɔpaɔ] :
jordbærene har vært utsatt for frost άάόά
[i fraulz ðinɔpaisan apɔ tim paǥɔnja] / være utro άί [kanɔ apistia] #
(være utro mot)ώ[apatɔ] # ώ [apistɔ] # ώ [ksjlɔ] # (gjøre til
hanrei, gi horn) ώ [kratɔnɔ] : han var utro mot søstera mi έ
ή [ksjlas tin aðrfi mu] : har du noen gang vært utro mot meg?
'έήέ [mçis apatisi pɔt] : kona hans var utro mot han
ήί [tɔn apatis i jinka tu] / være utslitt (være trøtt, utkjørt,
nedkjørt, overanstrengt, sliten) ί [apɔstnɔ] # (synge på siste verset, være
slitt, ha sett sine best dager) ύ [ðialiɔm] : du er helt utslitt, og det er
nødvendig med masse hvile/en lang hvileperiode ίίέ
άήά [is tliɔs ksandlimnɔs k Χriazt pɔli anapafsi] :
klatreskoene (= fjellskoene) mine er utslitt/synger på siste verset ά
ύέί [ta ɔrivatika mu paputsia Χun ðialii] : jeg er
utslitt/utkjørt/utmattet ίέ [im apɔstamnɔs] / være utsolgt : vi
er utsolgt på små størrelser άύέί [ta mikra numra
Χun kspulii] / være utuktig (drive utukt, være lidderlig/kåt) ώ [aslǥɔ] /
være utålmodig (være oppsatt på, ivrig etter, trippe av utålmodighet) ώ
[aðimɔnɔ] # ώ [anipɔmɔnɔ] # ((nesten) ikke klare å holde seg)
έ [ðŋ kratjm] / være uvenner med έάί [Χɔ amaçi mazi] :
han er uvenner med dem έάί [çi amaçi mazi tus] / være uvillig
(unnvike) ύ [apɔfvǥɔ] / være uvisst (ikke være avgjort, være på det uvisse)
ώ [krmɔ] / være uvitende om (ikke vite noe om, ikke være klar over) ώ
[aǥnɔɔ] # ώ ί* [ðiatlɔ n aǥnia] / være vag (om noe) (uttale seg
svevende om noe) ώ [aɔristɔlɔǥɔ] / være vaktsom (være årvåken)
40
ώ [ǥriǥɔrɔ] # (ligge på lur) ύ [fðrvɔ] / være valgbar (kunne
velges) έίώώ[Χɔ ðikɔma/bɔrɔ na klǥɔ] / være
vanskelig å slå/beseire/vinne over ίύώ [in ðiskɔlɔ na
ksprastɔ] : rekorden hans vil bli bli vanskelig å slå όίύ
ί [tɔ rkɔr tu in ðiskɔlɔ na ksprasti] / være vant med (føle seg hjemme
i, være fortrolig med) έί [Χɔ ksɔkiɔsi m] / være vant til ί
έ [im maimnɔz na] : jeg er ikke vant til å bli tilsnakket på den
måten ίέάέ [ðn im maimnz na mu milan
tsi] / være varm (føle seg varm) ί [zstnɔm] # (om mat, vann, vær)
ά[zmataï] / være ved bevissthet ά [sanɔm] : han er
alvorlig syk, men han er (ennå) ved bevissthet ίάάά
άό[in varia arɔsta ala sant akɔma] / være ved sine fulle fem
(ha alle sine sanser i behold) έίόή[Χɔ akms ɔls tis
sisiz mu] / være ved veis ende (nærme seg/gå mot slutten av et forhold) ά
έόύ [ftanɔ stɔ tlɔs nɔz ðzmu] / (jur.) være vel vitende om (være
kjent med, være klar over, være seg bevisst) ίώώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] /
være veldig interessert i noe έάά [nðiafrɔmvaja ja kati]
/ være veldig klar over sine interesser (være seg sine interesser bevisst) έ
ίέ [Χɔ andilifi tɔ simfrɔn mu] / være velkjent med
(være godt inne i, være fortrolig med) ίώ [im ǥnɔstis tu] : han er
velkjent med reglene ίώό [in ǥnɔstis tɔŋ ganɔnɔn] / være
velkommen til ί [fΧaristɔz na] : dere er velkommen til å/dere må
gjerne benytte biblioteket mitt ίήή
[fΧaristɔz na Χrisimɔpiist ti vivliɔiki mu] / være velstående (ha god råd) ώ
[fpɔrɔ] / være venner (gå/trives godt sammen) άά[ta paɔ kala] #
ίά [ta pijnɔ kala] : vi var engang venner ήίά
[ipirksam fili kapɔt] / være venstreorientert (være venstrevridd, sympatisere med
venstresida) ί[aristrizɔ] # ίό[im aristrɔs] / være
verdensvant έ ώό[Χɔ ǥnɔsi tu kɔzmu] / være verdt ί
[aksizɔ] : den/det er ikke det grann verdt (den/det er ikke filla verdt, den/det er null
verdt) ίί [ðn aksizi tipɔta] : den/det er verdt mer enn jeg betalte
(for den/det) ίό'όή [aksizi prisɔtra ap ɔ ti plirɔsa] :
den/det er ikke verdt en døyt ίά[ðn aksizi ðkara] : en skotte er
verdt tre engelskmenn (det går tre engelskmenn på en skotte) έέί
'A [nas skɔtszɔs aksizi tris aŋglus] : den/det er verdt å kjøpe/å bli
kjøpt ί' ά[aksizi na taǥɔrasum] : det er ikke verdt fem øre
ίέά [ðn aksizi nam bara] : hvor mye er den/det verdt? ό
ί [pɔsɔ aksizi] / være verd noe (være noe tess, være brukbar/duge (til noe))
ώ[flɔ] : han/det er ikke noe verd/tess άί [ð fla tipɔta] / være
verd pengene (få/gi god valuta for pengene) ίά [aksizɔ ta lfta] : det
var verd pengene άά [aksiz ta lfta] / være verdt umaken ί
ό [aksizi tɔŋ gɔpɔ] : det er ikke bryet/umaken verdt ίό
[ðn aksizi tɔŋ gɔpɔ] / være verdt et forsøk (være forsøket verdt) : det er verdt et
41
forsøk (det er forsøket verdt) ίόά[aksizi tɔŋ gɔpɔ na
ðɔkimasum] / være vettskremt άέέ [mu pai pnd-pnd] /
være vidsynt (være liberal, overbærende) έέέ [Χɔ kaistrimns iðs]
/ være viktig (være av største betydning/presserende) (upers. v.) ί[katpiji] :
det er viktig at vi kommer sammen/møtes ίύ [katpiji na
sinandium] / saka er viktig/presserende έί [tɔ ma katpiji] /
være viktig for noen (ha stor tyngde hos noen, bety mye for noen) έά
ύάά[Χɔ mǥali varitita ja kapjɔn] : det er viktig for
meg hva han mener (hans syn veier tungt hos meg) ώέά
ύέ [i ǥnɔsi tu çi mǥali varitita ja mna] / være vill etter noen/noe
(være helt forgapt i, være helt gal etter) ώ άάά [aǥapɔ kapjɔn/
kati trla] / være vill i blikket έάό [Χɔ aǥria ɔpsi] / være vitne (møte
som vitne i retten) ίά [parastnɔ ɔz martiras] : har du noe
imot å være vitne? ίήά[a sas piraz na
parastit ɔz martiras] / være voksen for oppgaven άό'ή
ά [sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] : jeg føler meg ikke voksen for denne
oppgaven άό'ήά [ðn sanɔm ikanɔz jafti ti
ðulja] / være vond(t) (plage en, smerte) ά [mpɔnai] : foten min er
fortsatt vond όόά [tɔ pɔði mu akɔma m pɔnai] / være
vrang/vanskelig (slå seg vrang) άί[kanɔ kapritsia] : kom igjen, ikke
vær vrang, syng noe for oss! άίύέά [min kanis
kapritsia traǥuðis mas kati] / være våken (være kvikk, skarp; mots.: ikke være ”helt
med”) ίέ[imtatrapratɔs] # ίό [im ksipnɔs] #
(ligge våken, ikke få sove) ώ [aǥripnɔ] / være ødeleggende for (skade, være
skadelig for) ώ [zimjɔnɔ] : være ødeleggende for ens rykte ώ
όή [zimjɔnɔ tin ipɔlipsi mu] / være østvendt (vende mot øst) έ
ά [vlpɔ anatɔlika] : rommet er østvendt άέά
[tɔ ðɔmatiɔ vlpi anatɔlika] / være å treffe (være hjemme, være tilgjengelig) έ
[ðΧɔm] : hun er å treffe på mandager έάέ [ðçt ka ðftra]
/ være åndsfraværende (være distré, være langt borte) ίέ [im
afirimnɔs] / være åpen for nye idéer (være mottakelig for nye idéer, hilse nye idéer
velkommen) έύέέ [ðΧɔm fkɔla tiz ns iðs] / være
åpenhjertig (snakke åpent) ώό[kðilɔnɔm anafanðɔn] #
(være frittalende) άέόό[milaɔ ksɔ apɔ ta ðɔndia] / være årvåken
(være kjapp, være kvikk) ύ[ǥriǥɔrvɔ] # (være vaktsom) ώ [ǥriǥɔrɔ]
værelsespike f.m. (kammerpike, tjenstejente) ό [i alamipɔlɔs]
væremåte m. (opptreden, oppførsel) ό [ɔ trɔpɔs] / en brysk, avvisende væremåte
όό [apɔtɔmɔs trɔpɔs] / en naturlig væremåte (ukunstlede manérer)
ίό [aprɔspiitɔs trɔpɔs] / hans freidige væremåte έ
ό [ɔ alǥrɔs trɔpɔs tu] / hennes sjarmerende væremåte (mildheten i hennes
vesen) άό [i ǥlika tɔn drɔpɔn dis]
væren n. (måte å være på, (innerste) vesen, jeget) ί [tɔ in]
værende adj. (eksisterende) [ɔn] # ό [ɔndɔs] # ί [pu in] #
42
έό [pu çi tin ipɔstasi] # (nåværende) ό [tɔrinɔs]
værfast adj. (satt ut av spill, ikke i stand til å bevege seg) έ[akinitɔpiimnɔz]
(tvunget i havn på grunn av uvær/storm) έόόέ
[pɔðizmnɔs apɔ tɔŋ grɔ/tɔn ara] / værfast (på grunn av dårlig vær/tåke)
έόίί [akinitɔpiimnɔz lɔǥɔ kakɔkrias/
ɔmiΧlis]
værforandring f.m. (væromslag) ήό [i alaji stɔŋ grɔ] / det blir
værforandring (det kommer/vi får et væromslag) όί [ɔ krɔs a jirisi]
/ værforandringer έέ [i krikz mtavɔls]
værforhold n.pl έή [i kriks siniks]
værhane m. ί [ɔ anmɔðiktis] # (opportunist, vinglete person)
ό [ɔ/i kerɔskɔpɔs] # ά [ɔ apɔstatis]
værhår n. ά [tɔ mustaki]
værkart n. όά [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs Χartis]
værmann m. (meteorolog) ό [ɔ mtɔrɔlɔǥɔs]
værmelding f.m. (værrapport, værvarsel) ίύ [tɔ ðltiɔ kru] #
όί [tɔ mtɔrɔlɔjikɔ ðltiɔ]
væromslag n. ά [i alaksɔkria] / det kommer/vi får et væromslag
(det blir/kommer til å bli værforandring) όί [ɔ krɔs a jirisi]
værstasjon m. (meteorologisk stasjon) όό [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs
stamɔs] # (observatorium) ί [tɔ mtɔrɔskɔpiɔ]
værvarsel n. (værprognose) όύ [i prɔǥnɔsi kru] # ό
ύ [i prɔvlpsi tu kru]
værvarsling m. (varsling av været) όύ [i prɔǥnɔsi tu kru] #
όύ [i prɔvlpsi tu kru]
værvarslingstjeneste m. (meteorologisk institutt) ήί [i
mtɔrɔlɔjiki ipirsia]
væske f.m. ό [tɔ iǥrɔ] / alle væsker όά [ɔla ta iǥra] / faste stoffer,
væsker og gasser άάέ [stra iǥra k aria] / når et fast stoff går
over til væske όέό άό [ɔtan na strɔ mtavalt s
iǥrɔ] / overgangen fra væske til fast stoff έόόό [tɔ
prazma apɔ iǥrɔ s strɔ]
væske v. (med.: bli full av materie, suppurere) ά [mbiazɔ]
væskebeholder m. ίά [tɔ ðɔçiɔ ja iǥra]
væskedannelse m. (med.: materiedannelse, suppurasjon) ύ [tɔ mbiazma] #
ύ [i mbiisi]
væte v. (fukte) έ [vrΧɔ] # ί[iǥrnɔ] # (gjennomvæte, fukte, vanne, sprøyte)
έ[katavrΧɔ] / babyen har vætt senga si igjen (babyen har tissa i
sengaigjen) όέάά [tɔ mɔrɔ vrks pali tɔ krvati tu] /
hvis du væter fingeren din,... [an igranis tå dahtilå so]
væting f.m. (fukting, vanning, sprinkling) έ [tɔ vrksimɔ]
vågal adj. (dumdristig, dristig) ό [tɔlmirɔs] # (risikabel) ί
[ripsɔkinðinɔs] # (farefull, farlig, uforsvarlig) ί [pikinðinɔs]
43
våge v. (tore, driste seg til, tillate seg) ώ [tɔlmɔ] # ώ [kɔtɔ] # (tore, driste seg
til, risikere) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [apɔtɔlmɔ] # ώ [mu vastɔ]
# (våge seg, prøve på, forsøke) ώ [piçirɔ] # (risikere, stte på spill, utsette for
fare) ύ [ripsɔkinðinvɔ] / den som intet våger, intet vinner ό
ύίίί [ɔpiɔz ð ðiakinðinvɔ tipɔta ðn krðizi
tipɔta] / han våget ikke å si nei/å nekte ό'ί [ðn apɔkɔtis
narnii] / hvordan våger du å snakke til meg på den måten? ά
άέ [pɔs tɔlmaz na mɔ milas tsi] / ikke våg deg for nær kanten av stupet!
ύίά άό[mi ripsɔkindvis pijnɔndas
akri-akri stɔn grmɔ] / våge livet (sette livet på spill) ύή
[ripsɔkinðinvɔ ti zɔï mu] / våge seg ut/ut av huset ίάόί
[ksmitizɔ/ksmitaɔ apɔ tɔ spiti] / han våger seg nok ikke ut i sånt vær/i dette været
ή'ήέέ ό [ð a tɔlmisi /ðn
apɔtɔlmisi na vji ksɔ m ttjɔ krɔ] # ήή έ
ό [ðn a ɔtɔlmisi na ksmitisi m ttjɔ krɔ] : han våget seg ikke ut (han torde
ikke å gå ut) όέ [ðn apɔkɔtisna vji ksɔ] : ikke våg deg ut
i sånt vær! (ikke prøv på å gå ut i sånt vær!) ήέέ
ό [min piçirisiz na vjis ksɔ m ttjɔ krɔ] : jeg vågde meg ikke ut av huset i går
(jeg var ikke utom døra i går) ύόό ί [ðn ksmitisa
kaɔlu apɔ tɔ spiti Χts] : jeg våger meg ikke ut i sånt vær άέ
έό [ðn kɔtaɔ na vǥɔ ksɔ m ttjɔ krɔ] / våge å gjøre noe (samle mot til
å gjøre noe) ίάάά [vriskɔ tɔ kurajɔ na kamɔ kati] : han
kan bare våge å komme hit igjen! ήήώ [az min
dɔlmisi na ksanapatisi ðɔ] / våg bare ikke å gjøre det en gang til! ή
ά [min dɔlmisiz na tɔ ksanakamis]
vågehals m. ά [ɔ paratɔlmɔs]
vågelig adj. (risikabel) ί [ripsɔkinðinɔs]
vågemot n. (dristighet, dumdristighet) ά [i apɔkɔtja] # ά [apsifisia]
vågestykke n. (et sprang ut i det ukjente) ά [i apɔkɔtja] # (en stor bragd, et
kunststykke, et mesterstykke) όό [katapliktikɔ katɔrɔma] /
det var et vågestykke (det var ren dumdristighet/rene galskapen) ήή
ά [itan kaari kuturaða]
våghals m. (dumdristig fyr, tulling) ό [ɔ palavɔs] / den våghalsen sa han skulle
drepe haien med kniv! όόίόώί
ί [aftɔs ɔ palavɔs ip ɔti a skɔtɔsi tɔŋ garΧaria m maçri]
vågsomhet f.m. (dristighet, djervhet) ό [i tɔlmirɔtita] # ό [i tɔlmi]
# (dagl.) ά [i apɔkɔtja]
våke v. (vake, holde seg våken) ώ[paǥripnɔ] # (være våken, holde seg våken)
ώ[aǥripnɔ] våke natta igjennom (sitte oppe hele natta) ύ
[ðianiktrvɔ] # ώ [ksniΧtɔ] # ί [ksniΧtizɔ] / våke over/sitte
oppe hos en som er syk ύ ά[ðianiktrvɔ arɔstɔ] : våke over
et sykt barn ώέάί [ksniΧtɔ na arɔstɔ pði]
våken adj. (søvnløs) ί [akimitɔs] # ό [ksipnitɔs] # ά [aïpnɔs]
44
# έ [afipnizmnɔs] # (ikke søvnig) ύ[anistaΧtɔs] # (som
aldri sover, vaktsom, på vakt) ί [akimitɔs] # ά [aǥripnɔs] #
έ [tatrapratɔs] # ύ [fstrɔfɔs] # ύ [ɔksinus] #
έ [panksipnɔs] # (oppvakt, intelligent) έ [ksipnɔs] # ύ
[ksipniɔs] / en våken fyr (et oppvakt menneske) ύά [ksipniɔs
anrɔpɔs] # (et kvikt hode) ύό [fstrɔfɔ mjalɔ] / han har et våkent
sinn έίύ [çi fstrɔfia pnvmatɔs] # ίά
[inaniΧtɔmatis] / han var fremdeles våken da klokka ringte ήόό
όύύ [itan akɔma ksipnitɔs ɔtan Χtipis tɔ kuðuni] / holde noen
våken ώάό [kratɔ kapjɔn ksipnitɔ] : holde noen våken hele
natta ί[ksniΧtizɔ] : hundeglamet holdt meg våken hele natta
ύύύ [m ksniΧtis tɔ ǥavjizma tu skilu] / holde seg
våken (være våken, sitte oppe, ikke (få) sove) ώ [ksaǥripnɔ] / jeg holdt meg
våken i tre netter (jeg sov ikke på tre netter) ύύ [ksaǥripnisa triz
niΧts] / i våken/bevisst tiltand άή [s katastasi ǥriǥɔrsis]
/ ikke våken ύ[aksipnitɔs] : det er midt på dagen og han er ikke våken
ennå έ'όύ [msimrias ki in akɔma aksipnitɔs] /
ligge våken (ikke få sove) ώ [aǥripnɔ] : ligge våken ei natt (ha ei søvløs
natt) ώύά [prnɔ mja niΧta aïpnɔs] / lys våken ώ
όύ [ndlɔs/ɔlɔtla ksipniɔs] / være våken/oppe hele natta
ώ [ksimrɔnɔm] # ώύό [prnɔ ti niΧta ksipnitɔs]
våkende adj. (på vakt, vaktsom) ά [aǥripnɔs] # ό [frurɔs]
våkenhet m. (vaktsomhet, årvåkenhet) ή [i ǥriǥɔrsi]
våking f.m. (vake, våke, våkenatt, vigilie) ί [i ɔlɔniΧtia]
våkne v. ά [ksipnaɔ] # ί[jirɔm] # ί [afipnizɔ] / alle
beboerne våknet av bråket όάύόό [ɔli i
siŋgatiki ksipnisan apɔ tɔ ɔrivɔ] / det å våkne/stå opp έ [i jrsi] / han
våknet brått/med et rykk ύόέ [ksipnis apɔtɔma/
ksafnjazmnɔs] / når våkner du vanligvis? ώάή [ti ɔra ksipnas
siniɔs] / våkn opp! (vær obs! vær forsiktig!) ύ [ksipna] / våkne av ώ
ό [ksipnɔ apɔ] : jeg våknet ikke av jordskjelvet/vekkeklokka ύ
όή [ð m ksipnis ɔ sizmɔs/tɔ ksipnitiri] / våkne for tidlig
ώ [aǥurɔksipnɔ] / våkne med et rykk (bli revet ut av søvnen, overf. ha en
brå oppvåkning) ώό [ksipnɔ apɔtɔma] / våkne opp (komme til
bevissthet) ίή [ksanavriskɔ tis sisiz mu] # (våkne til
live, friskne til) ύ [zɔndanvɔ] / våkne opp fra de døde ί
ώ [jirɔm k nkrɔn] / våkne uthviltώέ [ksipnɔ
anazɔɔǥɔnimnɔs]
våningshus n. (gardsbruk) ί [i aǥrikia]
vånd m. (gnager)(jordrotte, markmus, skogmus) ί [ɔ arɔrɔs]
våpen n. (børse, gevær, rifle, pistol) ό [tɔ ɔplɔ] # (dagl. for forsvarsgren) ״ό״,
[tɔ ɔplɔ] # (våpenskjold) ό [ɔ irɔs] # ό [tɔ ikɔsimɔ] /
45
biologiske våpen άό [viɔlɔjika ɔpla] / defensive våpen (forsvarsvåpen)
άό [ta amindika ɔpla] / forsyne med våpen (bevæpne, armere)
ί [ɔplizɔ] : forsyne mytterister/opprørere med våpen ίέ
[ɔplizɔ stasiasts] / gripe til våpen mot noen ί'άίά
[prnɔ tarmata nandiɔn kapju] # ίώόίά[prnɔ/
sikɔnɔ ta ɔpla nandiɔn kapju] / konvensjonelle våpen άό [ta
simvatika ɔpla] / legge ned våpnene έίό [katatɔ/
paraðiðɔ ta ɔpla] # (innstille kampen) ίώ[ŋgatalipɔ aǥɔna] #
(strekke våpen, overgi seg, kapitulere) ί'ά [riΧnɔ tarmata] : legg ned
våpnene! (strekk våpen!) άό [para pɔða arm] # άό [para
pɔðas] / lære hvordan en skal behandle et våpen ίί
έό [manɔ pɔz na mtaçirizɔm na ɔplɔ] / offensive våpen (angrepsvåpen)
άό [ta pitika ɔpla] / senk våpen! (mil.)(vend våpen ned!) ό
ά [ipɔ malis arm] # ά [ipɔmalis] / strekk våpen! (legg ned
våpnene!) άό [para pɔða arm] # άό [para pɔðas] / til
våpen! (i gevær!) 'ά [starmata] # ό [sta ɔpla] / tillatelse til å
bære våpen (våpenløyve) άί [i aðia ɔplɔfɔrias] / under våpen
(utskrevet, mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] # ί [pitaktɔs] #
όό [ipɔ ta ɔpla]
våpen- (heraldisk) ό [ralðikɔs] # ό [ikɔsimɔlɔjikɔs]
våpenansvarlig m. (våpenansvarlig offiser) ύύ [ipfinɔs ɔplismu]
våpenarsenal n. (våpenlager) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] / gjøre om huset sitt til et
våpenarsenal άίά [kanɔ tɔ spiti mu ɔplɔstasiɔ]
våpenbragd f.m. ό ά [tɔ pɔlmikɔ anðraǥaima]
våpenbror m. άό [ɔ sinaðlfɔs n ɔplis] # ή [ɔ
simaçitis]
våpenbutikk m. (våpenhandel) ί [tɔ ɔplɔpɔliɔ]
våpendepot n. (våpenlager) ήό [i apɔiki ɔplɔn]
våpenembargo m. (forbud mot våpenhandel) όίό
[apaǥɔrfsi aǥɔrapɔlisias ɔplɔn]
våpenfabrikk m. άώ [tɔ rǥɔstasiɔ pirɔmaçikɔn] #
ί [tɔ piritiðɔpiiɔ] # ί [tɔ ɔplɔpiiɔ] # ά
ό [tɔ rǥɔstasiɔ ɔplɔn]
våpengny m. άό [i klaŋgi ɔplɔn]
våpengre(i)n f.m. άόά [ɔ klaðɔs nɔplɔn ðinamɔn]
våpenhandel m. όό [tɔ mbɔriɔ ɔplɔn] # (våpensalg, våpenbutikk)
ί [tɔ ɔplɔpɔliɔ]
våpenhandler m. έό [ɔ mbɔrɔs ɔplɔn] # (våpenselger) ώ [ɔ
ɔplɔpɔlis]
våpenhvile m. (våpenstillstand) ή [i anakɔçi] # ί [i kçiria] #
ήώ [i anastɔli Χrɔpraksiɔn] # ή
ώ [i ðiakɔpi (tɔn) krɔpraksiɔn] # ά ώ
46
[i katapafsi tɔn Χrɔpraksiɔn] # (kort våpenhvile, våpenstillstand) ά
ό [katapafsi tu pirɔs] / bryte/overholde våpenhvilen άώ
ή [paravjazɔ/tirɔ tin anakɔçi]
våpenindustri m. ίό [i viɔmiΧania ɔplɔn] # ΐ [i ɔplɔpiia]
# (krigsindustri) ήί [i pɔlmiki viɔmiΧania] #
(rustningsindustri) ίώ [i viɔmiΧania tɔn ksɔplizmɔn]
våpenkammer n. (arsenal) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] # ώί
άό [Χɔrɔs stɔn ɔpiɔ filasɔnd ɔpla] # ά [tɔ ɔplɔfilakiɔ]
våpenkappløp n. (rustningskappløp) όώώ [ɔ
andaǥɔnizmɔs tɔn (/tɔm bɔlmikɔn) ksɔplizmɔn]
våpenkontroll m. έό [ɔ lŋΧɔs ɔplɔn]
våpenlager n. (våpendepot, arsenal) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] # ήό
[i apɔiki ɔplɔn] # ώίάό [Χɔrɔs stɔn ɔpiɔ filasɔnd
ɔpla] # (ammunisjonsdepot) ήώ [i apɔiki pirɔmaçikɔn] /
våpen av alle slag oppbevart i våpenlageret όάίό
ά [ɔpla ka iðus filasɔmna stɔ ɔplɔstasiɔ]
våpenløyve n. (våpenlisens, tillatelse til å bære våpen) άί [i aðia ɔplɔfɔrias]
våpenmerke n. (skjoldmerke) έό [tɔ mvlima ikɔsimu]
våpenprodusent m. ήό [ɔ viɔmiΧanɔs ɔplɔn]
våpenskjold n. ό [ɔ irɔs] # ό [tɔ ikɔsimɔ]
våpensmed m. (børsemaker) ό [ɔ ɔplurǥɔs] # ό [ɔ
ɔplɔtΧnurǥɔs] # ό [ɔ ɔplɔpiɔs]
våpensmie f.m. (våpenfabrikk) άό [tɔ rǥɔstasiɔ ɔplɔn]
våpensmugler m. έό [ɔ lambɔrɔs ɔplɔn]
våpensmugling f.m. όό [tɔ larmbɔriɔ ɔplɔn]
våpenstillstand m. (våpenhvile) ή [i anakɔçi] # ί [i kçiria] #
ήώ [i ðiakɔpi krɔpraksiɔn] # ήώ
[i anastɔli Χrɔpraksiɔn] / på Våpenstillstandsdagen (11. november 1945)
έή [tin imra tis anakɔçis]
våpentrening f.m. (våpenøvelse) ί [i ɔplaskia]
våpenutrustning m. (mil.)(soldats utrustning, personlig effekter) όό [ɔ
atɔmikɔs ɔplizmɔs]
våpenutstyr n. (skyts, bestykning) ό [ɔ ɔplizmɔs]
vår m. ά [i aniksi] # (ungdom, ungdomstid) ό [i njɔti] / det er/var vår i
luften ίύά [mirizi/miris aniksi] # έίύ
ά [ɔ araz mirizi/miris aniksi] / evig vår ώά [i ɔnia aniksi] /
en ny vår (i alderdommen) άά [ta alra jramata] / i
ungdommens vår (i livets vår) ήό [stin akmi tiz njɔtis] #
όό [stɔn anɔ tiz njɔtis] / i vår (i våres) ά[tin aniksi] /
når svalene kommer, betyr det at det er vår έώί
έά[ɔ rΧɔmɔs tɔn çliðɔniɔn simni pɔs ftas i aniksi] / seint
om/på våren άά[arǥa tin aniksi] / til våren (i vår)ά [tin
47
aniksi] / tidlig om/på våren έά [stis arçs tis aniksis] / våren
(april og mai, uttr. ved en stilistisk figur (= synekdoke) der delen står for helheten)
ά [tɔ majaprilɔ] / våren er sein i år άίόέ [i
aniksi in ɔpsimi ftɔs] / våren i år (denne våren) ήά [i ftini aniksi] /
våren kommer i landsbyen (det våres i landsbyen) άίώ [aniksi
bni stɔ Χɔriɔ] / vårens ankomst όά [ɔ rΧɔmɔs tis aniksis]
vår eiend.pron. (vår egen) έ [imtrɔs] # (vårt, våre) [mas] / huset vårt
ί [tɔ spiti mas] / (rel.) vår Jord [i ji mas] / vårt eget barn
όί [tɔ ðikɔ mas pði]
vår- (vårlig) ό [arinɔs]
Vårherre m. άώ [ɔ patr imɔn] / en liten vårherre (en småpave)
ί [ɔ tiraniskɔs] / han tror han er vårherre (han er en viktigper)
ίίό [nɔmizi pɔs in ɔs]
vårlig adj. (vår-) ό [aniksiatikɔs] # ό [arinɔs]
vårmoter m.pl. άέ [taniksiatika mɔdla]
vårrengjøring f.m. ήά [i aniksiatiki latra] / vår-/storrengjøring av/i
huset άύ [tɔ ksakrizma tu spitju]
vårsol f. άά [i aniksiatiki liakaða] / han koste seg i den varme
vårsola άέάά [apɔlamvan ti aniksiatiki
liakaða]
vårvær n. όό [ɔ aniksiatikɔs krɔs]
vås n. (tåkeprat, tomt snakk) ί [arɔlɔjis] # (tøv, sludder og vrøvl) άά
[arz-mars] # ί [i vlakia] # (vulg.)(sludder, vrøvl, drittprat, tullpart)
ύ [anaǥuls] / komme med vås/visvas (snakke tull, (bare) si det som faller
en inn) έό'έ [lɔ ɔ ti muri/mu katvi] # έόέ
ά [lɔ ɔ ti mu katvi stɔ kfali] # (si noe dumt/tåpelig/uklokt) ώ ά
[milɔ astɔΧa] # (egentl. sikle) ί[saliarizɔ]
våse v. (sludre, vrøvle) έί [lɔ aiðis] # έ άά[lɔ arz-mars]
våt adj. (fuktig) ό [iǥrɔs] # ό [nɔtrɔs] # έ [muskmnɔs] #
έ[muliazmnɔs] # έ [vrǥmnɔs] # (regntung, byge-, med
byger) ό[vrɔçrɔs] # ύ vrΧumnɔs] / denne veden er for våt
til å ta fyr ά ίάά[ta ksila in iǥra k ðn anavun] /
den våteste sommeren i manns minne όίά
ά [tɔ pjɔ vrɔçrɔ kalɔkri pu imat anrɔpɔs] / det våte element (sjøen,
vannet) όί [tɔ iǥrɔ stiçiɔ] / han kom hjem dryppende våt ύ
ίύ[jiris spiti muskma] / (ordtak) tørr jul, våt påske έ
άήύ [jnsi avrçi lambri vrΧumni] / våt og forpjusket
έέ [vr(ǥ)mnɔs k kakɔmiriazmnɔs] / våt på
beina έό [m vrǥmna pɔðja]
våtmark f.m. ό [ɔ iǥrɔvjɔtɔpɔs] # (myr, sump, morass) έ [tɔ lɔs]