1

B Baal (rel.) (guddom) ά [val]

babbel n. (uforståelig, utydelig tale) όάί [i ðisnɔiti/

akatalipti ɔmilia] # ί [sinartisis] # ί [murmurizmata]

babelsk forvirring f.m. ά [i Χavra] # ί [i asinnɔisia]

bable v. ί [vatarizɔ] # (tøve, fable, snakke tull, snakke usammenhengende) ώ

ά [milɔ asinartita] # ί [saljarizɔ] / hva er det han babler om? ύέ [ti arlumbz lï] : hva er det han babler om nå igjen?

ίά[ti saljarizi pali]

Babel (rel.) έ [i vavl] / Babels tårn ύέ [ɔ pirǥɔs tiz vavl]

babord n. (naut.) όέί [tɔ aristrɔ mrɔs tu pliu]

babord(s) adj. (på babord side) ό [aristrɔs] / ankeret/propellen på babord

side ήάέ [i aristri aŋgira/prɔpla]

baby m. (spedbarn) έ [tɔ vrfɔs] # έ [i bbis] # έ [i bba]

# έ [i bbka] # ό [tɔ mɔrɔ] # έ [tɔ nɔjnitɔ] #

ή [tɔ nipiɔ] # (liten unge, baby) ά [tɔ pðaki] # (liten unge, om

hund, tiger, løve, ulv: valp, unge) ό [tɔ mikrɔ] / en nyfødt baby έ

έ [artijnitɔ vrfɔs] # ύ [tɔ lΧuði] / en stor og kraftig baby (en

kraftig plugg, en lubben unge) έόά [na jrɔ pðaki] / er ikke den

babyen søt! (en” sukkerklump” er den babyen!) άίόό [ǥlika in

aftɔ tɔ mɔrɔ]

babybag m. (babykorg) όί [tɔ fɔritɔ liknɔ] # (bærebag for spedbarn) (dagl.)

έ [ɔ pɔrt-bb]

babyflaske f.m. όtɔ bibrɔ]

baby grand n. (salongflygel, mignonflygel) όάά [ɔ mikrɔ pjanɔ m ura]

babyklær n.pl. ίύ [ta mɔruðistika ruΧa]

babykorg f. (babybag) όί [tɔ fɔritɔ liknɔ] # (dagl.) έ [ɔ

pɔrt-bb]

Babylon (hist. by) ώ [i vavilɔna]

Babylonia geo. ί [i vavilɔnia]

babyloner m. ώ [ɔ vavilɔniɔs]

babylonsk adj. (syndig, overdådig) ό [vavilɔniakɔs]

babyolje m. άάtɔ laði ja mɔra]

babypose m. έ [ɔ pɔrt-bmb] # άάύ[ɔ sakɔz

mtafɔraz mɔru]

babypudder n. tɔ talk]

babysokker m.pl. (strikkede) άύέ [ta plΧta paputsia vrfus]

babyspråk n. ήώ [i nipjaki ǥlɔsa]

babyutstyr n. (spedbarnstøy) ά [ta mɔruðjaka]

baccarat m. (kortspill) ά [tɔ bakaras]

bachelor m. (person med lavere akademisk grad) (dagl.) ά [ɔ/i bakalɔra]

# ά [ɔ batslɔr]

2

back m. (idr.) ύ [ɔ ɔpisɔfilakas] # [ɔ/i bak]

backgammon m. ά [tɔ tavli]

backgammomspiller m. ό [ɔ tavlaðɔrɔs]

backhandslag n. (i tennis) έέ [tɔ rvr (stɔ tnis)]

backspin m. (i golf: bakoverskru) άά [tɔ anapɔðɔ faltsɔ]

bacon n. (røkt svineskinke) όό [tɔ kapnistɔ çirinɔ] # έ [tɔ

bikɔn] / bacon og egg (vanl. egg og bacon) έά[çirɔmri k avǥa]

/ stripete bacon όόέ [ravðɔtɔ/riǥɔtɔ bikɔn] baconaktig adj. (som minner om bacon) ώ [lipɔðis] # ίέ [pu

imizi bikɔn]

baconstrimmel m. (spekkstrimmel rundt kjøttstykke for grilling) έύ

άέή [tɔ bikɔn pritiliksis tmaçu kratɔz ja psisimɔ]

bad n. (baderom) ό [tɔ lutrɔ] # ά [tɔ banjɔ] # άύ

[tɔ ðɔmatiɔ lutru] # άά [tɔ ðɔmatiɔ banju] # (badehus,

badebygning) ίώ [tɔ ktiriɔ lutrɔn] # ί [i pisina] # (tyrkisk

bad) ά [tɔ Χamam] # (dukkert) ύ [i kɔlimvisi] # ά

[tɔ banjɔ] # άό [i vutja stɔ nrɔ] # (dagl.) ύ [tɔ kɔlimbi]

/ bad i tilknytning til soverommet όόά

[lutrɔ sinΧɔmnɔ m tiŋ grvatɔkamara] / et varmt bad ό [tɔ

rmɔlutrɔ] / gå og ta seg et bad (i sjøen) ίύ [pijnɔ ja kɔlimbi] :

vi gikk og tok et bad ήύ [piǥam ja kɔlimbi] / han er på badet

ίά [in stɔ banjɔ] / jeg besøkte de tyrkiske badene έ

ά [piskftika tɔ Χamam] / jeg tok et bad og falt i søvn έέό

έύ [kana na lutrɔ k psa ja ipnɔ] / offentlig bad (folkebad)

όά [i ðimɔsia lutra] / ta et bad άό [kanɔ lutrɔ] #

(svømmetur) άά [kanɔ banjɔ] : jeg tok meg et bad i Varkiza έ

άί [kana banjɔ sti varkiza]

bade v. άά [kanɔ baniɔ] # (svømme, dagl.) ώ [kɔlimbɔ] # ά

[kɔlimbaɔ] # (bade noen, en baby etc.) ύ [luzɔ] # (dagl.) ά [banjarɔ]

ί [banjarizɔ] # (vaske, rense med vann) ίό [kaarizɔ m

nrɔ] # ί [niptɔ] / badet i svette (gjennomvåt av svette) ίέ

ώ [muskiði/luzmnɔs stɔn iðrɔta] : han badet i svette ύ

ώ [kɔlimbus stɔn iðrɔta] / badet i solskinn/i tårer έή

ά[luzmnɔs stɔn iliɔ/sta ðakria] / bade naken ώό [kɔlimbɔ

ɔlɔjimnɔs] : de badet nakne ήό [kɔlimbisam ɔlɔjimni] /

jeg liker å bade (jeg er glad i bading) έύ [mu arsi tɔ kɔlimbi] /

innsjøen innbød til et bad ίύά [i limni travus ja baniɔ]

/ vi badet hver dag i ferien ύάέέ [kɔlimbusam

ka mra stiz ðiakɔps] / vi må bade babyen έάό

[prpi na banjarum tu mɔrɔ]

badebalje f.m. (badekar) άή [i lkani lutira] # (dagl.) έ [i banjra]

3

badeball m. ήάi fuskɔti bala] badebasseng n. ί [i pisina]

badebehandling f.m. (med.)(badekur, balneoterapi) ίή

[iðrɔlɔjia k iðrɔrapftiki]

badebukse f.m. (badeshorts) ό [tɔ majɔ] # όάά [tɔ

anðrikɔ sɔrtsaki banju] # άά[tɔ sɔrtsaki tu banju] #

όό [tɔ anðrikɔ banjrɔ]

badeby m. (badested, kursted) ό [i lutrɔpɔli]

badedrakt f.m. ό [tɔ majɔ] # ό [tɔ banirɔ] # ύ

ά [tɔ kɔstumi/kustumi tu banju]

badegjest m. έί [ɔ piskptis kɔlimvitiriu] # ή

άέ [ɔ pararistis s paraliɔ mrɔs] # (bader, svømmer)

ό [ɔ luɔmnɔs] # (mannlig svømmer) ή [ɔ kɔlimvitis] #

(kvinnelig svømmer) ή [i kɔlimvitria] / strendene var oversvømt av

badegjester (det myldret av badegjester på strendene) ίίό

ό [i plaz iΧan plimirisi apɔ luɔmnus]

badehette f.m. ίάά [tɔ skufi /skufaki tu banju] # ύ

ά[i skufia ja tɔ baniɔ]

badehus n. (baderom) ώ [ɔ lutrɔnas]

badehåndkle n. έά [i ptsta banju]

badekar n. (badebalje) άή [i lkani lutira] # ή [ɔ lutiras] #

(dagl.) έ [i banjra] / tappe/fylle vann i badekaret ά

όά [timazɔ tɔ lutrɔ ja banjɔ] # άά [timazɔ tɔ banjɔ]

# ίέό [jmizɔ ti banjra (m nrɔ)] : han fylte badekaret

med vann έέό [jmis ti banjra m nrɔ] / jeg foretrekker

dusj framfor badekar ώόέ [prɔtimɔ tɔ dus apɔ tim

banjra]

badekåpe f.m. ύά [tɔ burnuzi (tu banju)] # ύ

ύ [tɔ burnuzi kɔlimvisis] # όά [i rɔba tu banju]

# (slåbrok, morgenkåpe) ά [tɔ pnjuar] / hun slengte på seg badekåpa og

løp ut έήόέέ [val ǥriǥɔra ti rɔba tis ki trks

ksɔ]

badematte f.m. άά [tɔ Χalaki tu banju]

badenymfe f.m. έή [i luɔmni kalɔni]

badeparasoll m. (strandparasoll) έά [i ɔmbrla (tu) banju]

badeplass m. έάά [ɔ mrɔs katalilɔ ja banjɔ] # (strand) [i plaz]

bader m. (badende person, badegjest) ό [ɔ luɔmnɔs] : baderne

ό [i luɔmni]

baderomsenhet m. (bad og toalett) ά [tɔ st banju] # ύώ

ήή [sinɔlɔ iðɔn ijiinis (lutira)]

baderomsinnredning m. (f.eks. badekar o.l.) ήίύ

έ [ta ksartimata tu ðɔmatiu lutru (paraðiǥmatɔs Χari banjra k lipa)]

4

badesalt n. άύ [tɔ alati lutru] # άά[tɔ alati banju]

badeshorts m. (badebukse) ό [tɔ majɔ]

badesko m.pl. όά [pandɔflz ja tɔ banjɔ] # άύ

ά[plastika paputsia banju]

badested n. (ved sjøen, strandsted) άέ [tɔ paraalasiɔ atrɔ]

badestrand f.m. ί [i paralia] # ήώ [i akti kɔlimvitɔn] #

[i plaz] # (sandstrand) ά [i amuðja]

badesvamp m. (vaskesvamp) άά[tɔ sfuŋgari ja tɔ banjɔ]

badevekt f.m. άύ [i ziǥaria lutru] # άά [i ziǥaria tu banju]

bading f.m. (i sjøen) άό [tɔ (alasiɔ) lutrɔ] # (svømming)

ύ [i kɔlimvisi] # ύ [tɔ kɔlimbi] / bading forbudt! (skilt,

o.l.) ύή[apaǥɔrvt i kɔlimvisi] # ύ

ύapaǥɔrvt tɔ kɔlimbi]

badminton m. ά [tɔ badmindɔn] # («en slags tennis») ί

ί [ɔ iðɔs andisfrisis]

badmintonracket m. έάi rakta badmindɔn]

badstu f.m. (sauna) ό [tɔ atmɔlutrɔ]

badstubad n. (dampbad, sauna) ό [tɔ atmɔlutrɔ] # (sauna, finsk dampbad)

ά [i sauna] # (tyrkisk bad) ά [tɔ Χamam(i)]

bag m. (veske) ά [ɔ sakɔs] # ί [tɔ saki] # ύ [i sakula]

bagasje m. ή [i apɔskvi] # (pl.) έ [i apɔskvs] # ά

[ta bagazja] / bagasjen min er blitt borte έά[i

apɔskvz mu Χaikan] / bagasjen min var ikke kommet (ennå) έ

έό[i paraskvz mu ðn ftasan (akɔmi)] / han mistet all

bagasjen sin på toget έόάί [Χas ɔla ta tu

praǥmata stɔ trnɔ] / har De mer bagasje? έάέ[çt als

apɔskvs] / hvor er bagasjen din? ίέά [pu

in i apɔskvs/ta bagazja su] / lett bagasje έέ [lfrs apɔskvs]

# (håndbagasje) έέ [fɔrits apɔskvs] / overvektig bagasje

(overvekt av bagasje, bagasje for mye) έάώ [piplɔn varɔs

apɔskvɔn] # ίέ [tɔ parapanisis apɔskvs] : du må

betale for overvekt ώίά [a plirɔsiz ja tɔ

parapanisiɔ varɔs]

bagasjeekspedisjon m. (bagasjemottak) ήώi paralavi apɔskvɔn]

bagasjehylle f. άέ [tɔ rafi ja apɔskvs] # (bagasjenett, bagasjebrett)

ίώ [tɔ ðiΧti apɔskvɔn]

bagasjekontroll m. έώ [ɔ lŋΧɔs apɔskvɔn]

bagasjekvittering f.m. (reisegodskvittering) ίώ [tɔ ðltiɔ apɔskvɔn]

bagasjeoppbevaring f.m (rom for oppbevaring av reisegods) ώή

ύώ [ɔ Χɔrɔs prɔsɔrinis filaksis apɔskvɔn] # ή

ώ [i apɔiki apɔskvɔn]

5

bagasjerom n. (i bil) ά [tɔ pɔrtbagaz] # ά [tɔ pɔrtbagaz] #

ώώ [ɔ Χɔrɔs apɔskvɔn] / en bil med et rommelig/stort bagasjerom

ίύύά [aftɔkinitɔ m vriΧɔrɔ/plati pɔrtbagaz]

/ la du bagasjen i bagasjerommet? έέά [vals

tis apɔskvs stɔ pɔrtbagaz]

bagasjetralle f.m. όάώ[tɔ karɔtsi/ karɔtsaki apɔskvɔn]

bagasjeutlevering f.m. άώi paraðɔsi apɔskvɔn] # έ

ώi kðɔsi apɔskvɔn]

bagasjevogn f.m. (bagasjetralle) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn] #

ό [ɔ skvɔfɔrɔs] # άάώ [tɔ

çiramaksɔ mtafɔras apɔskvɔn] # (håndkjerre) ά [i çiramaksa] #

ό [ɔ Χamulkɔs]

bagasse m. (sukkerrørsavfall) ά [i vaǥasi] # ό [i

saΧarɔkalamɔskɔni]

bagatell m. (ubetydelig sak) ήά [tɔ asimandɔ praǥma] # (filleting,

uanselighet, ubetydelighet, likegyldighet) ό [i asimandɔtita] #

ό [i asimɔtita] # ό [i laçistɔtita] # (en ørliten detalj)

έ [i mikrɔlptɔmria] # (noe lite og ynkelig) ήό

έ [ɔpiðipɔt mikrɔ k ftls] # (ikke noe å snakke om, ikke noe nevneverdig,

en dråpe i havet) ί [i parɔniçiða] # (dagl.) έ [i bagatla]

# (musikk) έ [tɔ bagatl] / pl. bagateller ά [ta

lptɔpra(ǥ)mata] # ά [ta psilɔpraǥmata] / bare for en bagatell

(over bagateller, for/over den minste ting) ό [m tɔ paramikrɔ] / hun

hisser seg opp over bagateller (hun har et hissig temperament) άύ

ό [arpazt fkɔla/m tɔ paramikrɔ] / hvem bryr seg, det er bare en

bagatell (det er stor ståhei for ingenting) άέύ [kati trçi sta jiftika]

/ ikke kast bort tida di på bagateller/uvesentlige detaljer! άό

ά [mi Χanis tɔŋ grɔ su m lptɔpra(ǥ)mata] / over en bagatell (for ingenting, uten grunn) ύή [ja psilu piðima]

bagatellisere v. ά [ipɔvivazɔ] # ώ [laçistɔpiɔ] # ώ

[miɔnɔ] # (undervurdere) ώ [ipɔtimɔ] / bagatellisere betydningen av ei sak

ώ ίόά [laçistɔpiɔ ti simasia nɔs praǥmatɔs] /

bagatellisere noe (ta lett på noe, ikke bry seg om) ί άή [prnɔ kati

apsifista] # (få noe til å virke uvesentlig/mindre viktig) άάά

ίή [kanɔ kati na fnt asimandɔ] : han bagatelliserer sykdommen

sin (han framstiller sykdommen sin som mindre alvorlig enn den faktisk er) ά

ώόή 'όάί [parusiazi tin arɔstia

tu liǥɔtrɔ sɔvari ap ɔti praǥmatika in] : han bagatelliserte sykdommen/fiaskoen sin

ήήώί [pir apsifjasta tin arɔstia

tu/tin apɔtiçia tu] : han prøvde å bagatellisere suksessen min ά

άί [prɔspais na ipɔvivasi tin pitiçia mu] : ikke bagatelliser dine (egne) prestasjoner/resultater! (du må ikke være så beskjeden på egne

6

vegne!) ώύά[mi miɔnis ta pitvǥmata su]

bagatellisering f.m. (redusering til et minimum) ί [i laçistɔpiisi]

bagatellmessig adj. (ubetydelig, uvesentlig) ό [anaksiɔlɔǥɔs] # (uanselig,

ubetydelig) ή [asimandɔs] # ό [miðaminɔs] / bagatellmessige

detaljer (uvesentlige detaljer) ήέ [asimandz lptɔmris] / den

mest bagatellmessige feil (den minste feil) άά [tɔ laçistɔ laɔs] / en

bagatellmessig feil έήά [na asimandɔ laɔs] / en bagatellmesig

lovovertredelse (en (liten) forseelse) όά [miðaminɔ paraptɔma] bagel m. (slags rundstykke med hull i midten, opprinnelig jødisk) έύ

[i paksimaðnja kulura]

bagett m. (bakverk: liten pariserloff) ήόύύ [i makruli

frandzɔla ǥaliku tipu] # έ [i bagta]

bajas m. (narr, klovn) ό [ɔ jlɔtɔpiɔs] # ή [ɔ Χɔratadzis] #

ά [ɔ paljatsɔs] # (et latterlig/pussig syn, en klovn, en dummepetter)

ό [ɔ karaŋgjɔzis] # (harlekin, gjøgler) ί[ɔ arlkinɔs]

/ spille bajas (oppføre seg som en klovn, gjøre skøyerstreker) ά

όά [kanɔ tɔŋ garaŋgjɔzi/tɔm baljatsɔ] : det kler deg dårlig å

spille bajas άάά [ðn su miazi na kanis tɔm

baljatsɔ]

bajonett m. ό [i ksifɔlɔŋçi] # (også: elektr.: bajonettsokkel på lyspære)

έ[i bajɔnta] # ״ή״άή [i kumbɔti vasi

lamptira] / de satte bajonettene på riflene sine άό

ό [karfɔsan tis ksifɔlɔŋçs tus sta ɔpla tus] / bajonetter på! '

όό[f ɔplu lɔŋçi] / stikke med bajonett eller lanse ί [lɔŋçizɔ]

bajonettangrep n. ί 'όό[pisi m f ɔplu lɔŋçi]

bajonettpære f.m. (lyspære med bajonettsokkel) ήά [i karfɔti lamba]

bak m. (bakende, sete) ί [ta ɔpisia] # (sete, anus) έ [i ðra] # (på dyr

og mennesker: gump, hale, bakparti, rumpe, seteballer) ί[i ǥluti] #

έ [i prifria] # ά [ta pisina] # (bakdel, rygg) ώ [ta

nɔta] # (dagl. stump, rumpe) ό [ɔ pisinɔs] # ό [ɔ apaftɔs] #

(bak, bakparti, bakende, rumpe, rumpeballer) ά [ɔ patɔs] # ό [ɔ pɔpɔs]

# (vulg. rumpe, ræv) ώ [ɔ kɔlɔs] / baken/bakenden på et menneske

άόώ[ɔ patɔs nɔs anrɔpu] / falle på baken (dette på rumpa, vulg.

gå på ræva) έό [pftɔ m tɔm bisinɔ] : han datt på rumpa έ

ό [ps m tɔm bisinɔ] / gi han et spark bak/(vulg.)i ræva! ώ'

άί [ðɔs tu mja klɔtsia sta ɔpisia] : jeg sparket han bak

ώί [tɔŋ glɔtsisa sta ɔpisia] / hun er brei over baken

έύ[çi kapulia] : ei kvinne med kjempestor bak ίώ

έ[jinka m plɔria prifria]

bak adv. prep. (etter) ί [pisɔ] # ί [ɔpisɔ] # (baketter) ό [ɔpisn] #

(bakenfor) όίά [apɔ tim bisɔ plvra] # ί [apɔpisɔ] #

ίό [pisɔ apɔ] # ί [parapisɔ] # (folk.) ί [pisɔ] # (etter)

ί[ksɔpisɔ] # (i bakre del, i bakparten) ώ [sta nɔta] # ίέ

7

[stɔ pisɔ mrɔs] # ό [ɔpisn] / bak døra ίόό [pisɔ apɔ tim

bɔrta] / bak ei maske av... ίόί [pisɔ apɔ tɔ prɔsɔpiɔ tu] /

bak fram (med ryggen vendt framover, baklengs) άό [m tim

blati prɔs ta mbrɔs] # (dagl.) ί [ta brɔs-pisɔ] / bak i (dypt nede i,

i/på dypet) ά [stɔ vaɔs] : bak i bilen άή [stɔ

vaɔs tu aftɔkinitu] / bak i kirka ίέί [stɔ pisɔ mrɔs tis

klisias] / bak jernteppet ίόύέ [pisɔ apɔ tɔ siðirun

paraptazma] : landene bak jernteppet ώ ίόύ

έ [i Χɔrs pisɔ apɔ tɔ siðirun paraptazma] / bak/i kulissene (i

bakgrunnen) ή [sta paraskinja] : en som opererer bak kulissene (”en

usynlig arbeider eller helt”) έήάήή [na afanis rǥatis i irɔas] :

hvem vet hva som forgår bak kulissene! έίά [pjɔs

ksri ti jint paraskinjaka] / bak lås og slå ίόάή[ pisɔ

apɔ ta kaŋglas (filakis)] / bak rattet ό [stɔ timɔni] / bak ryggen på...

ίόή [pisɔ apɔ tim blati tu] # (i smug) ά [krifa] : han

drikker/røyker bak min rygg ίίάόέ [pini/kapnizi krifa apɔ mna] : han sier alt mulig/litt av hvert bak ryggen din ύέέί

[ute ksri ti li pisɔ su] / bak skrivebordet ίόί [pisɔ apɔ tɔ ǥrafiɔ]

: hun satt bak skrivebordet ήέίόί [itan kaizmni

pisɔ apɔ tɔ ǥrafiɔ] / bak stasjonen ίόό [pisɔ apɔ tɔ stamɔ] / bak

tidsskjemaet (etter skjema, forsinket) όά[kprɔzmɔs

s Χrɔnɔðiaǥrama] / de bak oss ί [i apɔpisɔ mas] / følge tett/like

bak noen (følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen) ίάόί

[prnɔ kapjɔn apɔ pisɔ] / han er bak meg ίί [in apɔpisɔ mu] #

ίί [in apɔpisɔ mu] / han kom et stykke bak oss έί

[rΧɔtan parapisɔ mas] / han lå langt bak ήύί [itan pɔli pisɔ] /

han stod bak meg όί [stkɔtan pisɔ mu] / jeg gjemte meg bak et tre

ύίόέέ [kriftika pisɔ apɔ na ðndrɔ] / lengst bak

ίί [tlftɔs prɔs ta pisɔ] : de satt lengst bak i salen ό

ίέί [kaɔndan stɔ pjɔ pisɔ mrɔs stin usa] / langt

bak/tilbake ί [katapisɔ] / like bak (tett bak) ό[katapɔði] #

ό [stɔ katɔpi] # έά [amsɔz mta] # έί [amsɔs

pisɔ] # (like i hælene på, hakk i hæl) ό [apɔkɔnda] / med hunden bak

(etter) seg ίί [m tɔ skili ksɔpisɔ tu] / på plassen bak(erst) (på

bakerste plass) ίέ [s ɔpisia si] / stå bak noe (være anstifter til

noe/mytteri etc.) ίίόά [im pisɔ apɔ kati]

bak- (bakre) ί [ɔpisiɔs] # ί [urɔs] # ό [pisinɔs]

bakaksling m. ίά [ɔ ɔpisiɔs aksɔnas] / bakakslingen på lastebilen

ίάύ [ɔ ɔpisiɔs aksɔnas tu kamjɔnju]

bakbein n. όό [tɔ pisinɔ pɔði] # (n.pl.) άό [ta pisina (pɔðja)]

# (m.pl.) ίέ [i ɔpisia skli] / bakbeina på et dyr ά

όώ [ta pisina pɔðja zɔu] / (om dyr) det å stå på bakbeina ύ [i suza]

: (om menneske) det å sykle på bakhjulet ύί [i suza m ðitrɔΧɔ] /

8

hunden gikk på bakbeina ύάά [ɔ skilɔz vaðiz sta pisina

tu] / sette seg på bakbeina (egentl. være sta som et esel) ώ [mularɔnɔ] /

(bli sta, trassig) ώ[pizmatɔnɔ] # ώ [pizmɔnɔ] # (ikke la seg

rokke, ikke rikke seg, ikke røre seg av flekken) ώ [ta stilɔnɔ]

bakbinde v. (binde hendene på ryggen til noen) έέάώ [ðnɔ

ta çria kapju pisɔplata] # έάάά [ðnɔ kapjɔn

pisaŋgɔna/pistaŋgɔna]

bakbremse f.m. έόtɔ (frnɔ) kɔndra]

bakbundet adv. ά [(ɔ)pisaŋgɔna] # ά [(ɔ)pistaŋgɔna]

bakdel m. ί [ta ɔpisa] # (rygg, bakside) ώ [ta nɔta] # (ulempe)

έ [tɔ miɔnktima]

bakdør f.m. ίήό [i pisɔ/pisini pɔrta] # (inngang på baksida, bakre

inngang) ί ί [i pisɔ isɔðɔs] / han kom/gikk inn (gjennom) bakdøra

ήόίό [bik apɔ tim bisɔ pɔrta]

bake v. ώ[zimɔnɔ] # (steke i ovn) ή [psinɔ] / bake brød/epler/ei kake (steike

brød/epler/ei kake)) ήίή [psinɔ psɔmi/mila/kk] # (bake brød, kna

brøddeigen) άύί [anapjanɔ zimi/psɔmi] / bake/steke poteter

ήά [psinɔ patats]

bakeform m. (brødform, kakeform, ovnspanne) ί [tɔ tapsi]

bakelitt m. (reg. varemerke) ί [ɔ vaklitis]

bakenfor prep. (på/fra baksida) όίά [apɔ tim bisɔ plvra]

bakenforliggende adj. (underliggende, fjernere, egentlig) ώ [apɔtrɔs] # ύ

[vais] / bakenforliggende motiver (baktanke) ώί [apɔtra kinitra]

/ de bakenforliggende årsaker til krigen (de undeliggende/dypere årsaker til krigen)

ύίέ [i vaitrs tis tu pɔlmu]

bakepapir n. (matpapir) ό [tɔ laðɔΧartɔ]

bakeplate f.m. ίύ [i lamarina (furnu)]

bakepulver n. όύ [i skɔni zimis] # (dagl.) έά [tɔ bikin- pauder]

baker m. ό [ɔ artɔpiɔs] # (dagl.) ύ [ɔ furnaris] # ά [ɔ

psɔmas] # (en som elter/knar) ή [ɔ zimɔtis] # f. ώ [i zimɔtria]

bakerbutikk m. (brødbutikk, brødutsalg) ί [tɔ artɔpɔliɔ] # ά [tɔ

psɔmaðikɔ] # (bakeri) ί [tɔ artɔpiiɔ] # (dagl.) ά [tɔ

furnarikɔ] # ״ύ״, [ɔ furnɔs]

bakeredskaper m.n.pl. (bakeutstyr) ύή [ta skvi zaΧarɔplastikis]

bakerfagbrev n. άί[i aðia artɔpiiu]

bakeri n. ί [tɔ artɔpiiɔ] # (dagl.) ά [tɔ furnarikɔ]

[ɔ furnɔs] # (bakerbutikk, brødbutikk, brødutsalg) ί ,״ύ״ #

[tɔ artɔpɔliɔ]

bakeriarbeider m. (bakeriansatt) ά [ɔ artrǥatis]

bakerovn m. ίΐ [ɔ klivanɔs artɔpiias]

bakerst adj. ώ [apɔtatɔs] # ό [pisinɔs]

9

bakerst adv. ά[stɔ vaɔs tu/tis] # (helt bakerst) ίί[pisɔ-pisɔ]

# ίί[pisɔ-pisɔ] # (lengst bak) ίί [tlftɔs prɔs ta

pisɔ] : sitte bakerst i klassen/flyet/teateret άάά

άά [kaɔm stɔ vaɔs tis taksis/tu arɔplanu/tu atru] bakervarer f.m.pl. (bakverk, scones)ήta vutimata]

bakes v. (stekes, bli bakt) ή [psinɔm] / brødet bakes (i ovn) ίή

ύ [tɔ psɔmi psint (s furnɔ)]

baketter adv. ίό[pisɔ apɔ] # (etterpå) ύό) [istra (apɔ)]

bakevje f.m. ό [tɔ likɔrvma] # (innsjø i elv, stillestående vann i en

elvevik (poll), bakevje) ί [i pɔtamɔlimni] # άό

ύ [tɔ stasimɔ nrɔ pɔtamu] # (malstrøm, strømvirvel) ίύ [i ðini

nru]

bakfra adv. όί [apɔ pisɔ] # ί [apɔpisɔ] / den fjerde bakfra (nummer

fire bakfra) έόέ [ɔ ttartɔs apɔ tɔ tlɔs] / han slo meg bakfra

ύί [m Χtipis apɔpisɔ]

bakgate f.m. ύό [ɔ asiΧnastɔz ðrɔmɔs] # (bakgate, smug) ό

ά [apɔmrɔ ðrɔmaki] # ά [tɔ sɔkaki]

bakgrunn m. ό [tɔ fɔndɔ] # ά [tɔ vaɔs] # (bakteppe) έ

άή [tɔ paraptazma vaus skinis] # (grunnlag) ά [i vasi]

(historikk) ό [tɔ istɔrikɔ] # (forhistorie) ϊί [i prɔïstɔria] / bakgrunnen for de gresk-tyrkiske uoverensstemmelsene ό

ώώ [tɔ istɔrikɔ tɔn linɔ-turkikɔn ðiafɔrɔn] / holde seg i bakgrunnen

(ikke vekke el. tiltrekke seg oppmerksomhet, ikke gjøre seg bemerket) ί

[min apɔfnɔm] # (sitte på gjerdet, innta en avventende holdning)άή

[krataɔ pisini] # (holde seg helt i bakgrunnen, være selvutslettende) έ

ά [travjm stin akri] : han var også med i gjengen, men han holdt seg i

bakgrunnen ήόίά ό [itan ki aftɔs sti

simɔria ala ðn apɔfnɔtan] / hva er bakgrunnen for ditt syn? ίά

ώ [pja in i vasi tiz ǥnɔmis su] / i bakgrunnen av scenen (innover på

scenen) άή [stɔ vaɔs tis skinis] / i bakgrunnen på bildet kan

dere se... άόίί [stɔ vaɔs tis ikɔnaz bɔrit na ðit]

/ med dempet musikk i bakgrunnen ήήά [m apali musiki

stɔ vaɔs]

bakgrunnskor n. ίί [i Χɔrɔðia sinɔðias]

bakgrunnsmusikk m. (ledsagende musikk) ή ή [i pisɔðiaki musiki] #

(til film eller skuespill) ήέ [musiki pnðisi]

bakgrunnsstoff n. (underlagsmateriale/-dokumenter) άέ [ta

ðikɔlɔjitika ŋǥrafa]

bakgård m. ίή [i pisɔ avli] # ίά [tɔ pisɔ kipariɔ]

bakgårdskatt m. (”taksteins-katt”) ό [ɔ kramiðɔǥatɔs]

bakhjul n. όό [ɔ pisisnɔs trɔΧɔs] # ήό [i pisini rɔða] # pl.

ίί [i pisini trɔçi] # έό[i pisinz rɔðs] jf. bakbein

bakhode n. (anat.) ί [tɔ iniɔ]

10

bakhode- (nakke-) ό [iniakɔs]

bakhodebein n. (anat.) όύ [iniakɔ ɔstun]

bakhold n. έ [i nðra] # ό [tɔ paramɔnma] # ύ

[tɔ parafilaǥma] # ύ [i parafilaksi] # (dagl.) έ [tɔ

kartri]#ά [i Χɔsia] / arrangere et bakhold (sette opp et bakhold) ή

έά [stinɔ kartri s kapjɔn] / falle i bakhold (bli utsatt for

bakholdsangrep) έέ [pftɔ s nðra] / ligge i bakhold (ligge/stå på lur

etter (noen)) ύ [nðrvɔ] # ύ [paramɔnvɔ] # ά

ά [parafilaɔ (kapjɔn)] # έήέά [Χɔ stisi nðra s

kapjɔn] #

bakhånd f.m. ή [i pisini] / ha noe i bakhånd (ha en trumf i ermet) έά

ή [Χɔ kati (ja) pisini] : ha en plan B έάέή [Χɔ alɔ

sçðjɔ (ja) pisini]

bakhåndsslag n. (backhand) ά [i anastrɔfi]

baking f.m. (knaing) ύ [tɔ zimɔma] # (brødbaking) ήύ [tɔ

psisimɔ psɔmu] # (bakst, mengde som bakes på en gang) ά [i furnja] #

(steiking, brenning, risting, røsting) ύ [tɔ kavurðizma]

bakkanal m. (drikkefest, vinfest) ά [i vakΧanalia] # όό [tɔ

vakçikɔ ɔrjiɔ] # ί [i vakçia] # ά [i krpali] # (hist.)(nattlig

kultfest for Bakkus) ύ [i ðiɔnisia] # ήί [i ɔrti tɔn

ðiɔnisiɔn]

bakkant m. (mannlig bakkusdyrker) ή [ɔ vakçftis] # ή [ɔ

ðiɔnisiastis]

bakkantinne f.n. (kvinnelig bakkusdyrker) ά [i vakçi] # ί [i vakçis] #

(også om beruset, tøylesløs kvinne) ί [i vakçiða]

bakkantisk adj. (vill, ustyrlig, lystig) ό [vakçikɔs] # ό [vakçftikɔs]

# ό [ðiɔnisiakɔs] # ό[ɔrjiastikɔs]

bakke m. (høyde, kolle) ύ [tɔ ipsɔma] # (høyde, ås) ό[ɔ lɔfɔs] # (mark,

golv) ά [tɔ ðapðɔ] # (jord, mark, søle) ώ [tɔ Χɔma] # (mark, jord,

grunn, territorium) έ [tɔ ðafɔs] / deise i bakken (gå i bakken, falle

overende, falle til jorden) έέ [pftɔ stɔ ðafɔs] / gå bakke opp og

bakke ned ώίάά [prnɔ/ðiavnɔ vunɔ k laŋgaðia] /

på bakken (på marka) ή[katajis] # ά[stɔ ðapðɔ] : (om fly:) bli

satt på bakken (få startforbud) ώέ [kailɔnɔmstɔ ðafɔs] :

det var fotspor på bakken ήέά [ipirΧan patimasis stɔ

ðapðɔ] : falle på bakken (gå i bakken) έή [pftɔ katajis] : ligge på

bakken ίή[im katajis] : liggende utstrakt på bakken ί

έέ [imksaplɔmnɔs stɔ ðafɔs] / på bar bakke (uforsørget)

ά [anksasfalistɔs] # ά [aprɔstatftɔs] : han forlot

kona og barna på bar bakke άίάά

[afis ti jinka k ta pðja tu aprɔstatfta] : hun ble satt på bar bakke (hun ble overlatt

til seg selv uten eksistensmidler) άίό [tin afis Χɔris pɔrus] / han løp opp/ned bakken som ei kule (han for som en rakett opp/ned bakken) έ

11

έόί [anvik/katvik tɔ lɔfɔ sa vɔliða] / sove på bakken

άή [kimam katajis] / være på bar bakke (være nødstilt/nødlidende/

fattig/lutfattig) ώ [ðistiΧɔ] # έάώ [Χɔ (ikɔnɔmika)

strimɔǥmata]

bakke opp v. (støtte, stille seg bak) ί[ipɔstirizɔ] # ύ[nisçiɔ] / bakke

opp noen (støtte noen) ώίά [kratɔ tɔ isɔ s kapjɔn] / ikke

bakket opp (ikke støttet) ή [anipɔstiriΧtɔs]

bakkehall n. (jordskråning) ίά [i klisi ðafus]

bakkeinstallasjoner m.pl. άά [i ŋgatastasis ðafus]

bakkekam m. (bakketopp) ά [i raçi] # ήό [i kɔrifi lɔfu] bakkeklaring f.m. (avstand fra bakken opp til understellet på en bil) ύή

όέ [tɔ ipsɔs aftɔkinitu apɔ tɔ ðafɔs]

bakkelandskap n. (kupert el. bakkete område) ώή [i lɔfɔði priɔçi] # pl.

ώέ [i lɔfɔðis priɔçs]

bakkels m.n. (e. sl. fin kake) ά [i tsanda] # ύ [tɔ ǥlikizma]

bakkemannskap n. ήόά [tɔ plirɔma/prɔsɔpikɔ ðafus]

bakenivå n. (første etasje) ό [tɔ isɔjiɔ] / på bakkenivå ό [isɔjiɔs]

bakke-til-luft-rakett m. (mil.) ύάέ [ɔ piravlɔs pifanias-arɔs]

bakketopp m. (haug, tue, kolle, knaus) ή [ɔ jilɔfɔs] # (bakkekam, åskam)

ήό [i kɔrifi lɔfu] / en liten bakketopp ύ [i raΧula]

bakkisk adj. (bakkantisk) ό [vakçikɔs] # ό [vakçftikɔs]

Bakkus (mytol.) (vinguden, Dionysos) ά [ɔ vakΧɔs] # ό [ɔ ðiɔnisɔs]

baklader m. (bakladningsgevær/-våpen) έέό [tɔ ɔpisɔjms

tufki/ɔplɔ]

baklava m. (butterdeigkake med valnøtter og sirup eller honning) ά [ɔ baklavas]

baklem m. (bakfjøl, endekarm på kjerre eller lastebil (som faller ned)) ήόά

ήύέά [pisini pɔrta karu i fɔrtiǥu (pu pfti prɔs ta katɔ)]

baklengs adv. (bakvendt, vrangt) ά [anapɔða] # (tilbake) ί [pisɔ] # ό

[ɔpisn] # ί [prɔs ta pisɔ] # (med ryggen vendt framover, bak fram)

άό [m tim blati prɔs ta mbrɔs] # (dagl.) ί

[ta brɔs-pisɔ] : gå baklengs ώί [pripatɔ prɔs ta pisɔ] #

ίά [vaðizɔ anapɔða] / telle baklengs άά [mtraɔ

anapɔða]

baklengsspråk n. (en type slang der ordene blir uttalt (tilnærmet) baklengs) ά

ί [ta anapɔða kɔrakistika]

baklomme f.m. ό [i kɔlɔtspi]

bakluke f.m. (bagasjerom i bil) ά [tɔ pɔrtbagaz] # ώώ [ɔ

Χɔrɔs apɔskvɔn]

baklys n. ίώtɔ pisɔ fɔs] # όώtɔ pisinɔ fɔs] # pl. ίώ

[ta pisɔ fɔta] / baklysene på en bil άώάή [ta

pisina fɔta/fanaria aftɔkinitu]

bakom prep. όί [apɔ pisɔ]

12

bakover adv. (tilbake) ί [prɔs ta pisɔ] # ό [ɔpisn] #

ό[ɔpisɔΧɔritikɔs] # ώ[pisɔkɔla] / en bevegelse

bakover (retrettbevegelse) ή ί[ɔpisɔΧɔritiki kinisi] : en

bevegelse/et blikk bakover ίάί [mja kinisi/matja prɔs ta

pisɔ] / flytte/bevege seg bakover ύί [kinum prɔs ta pisɔ] /

gå/se bakover ί

άί [vadizɔ/kitazɔ prɔs ta pisɔ]

bakoverskru m. (i golf)(backspin) άά [tɔ anapɔðɔ faltsɔ] bakpart m. (på dyr: rumpe, kryss (på hest)) ύ [ta kapulia]

bakpå adv. (på baksetet på motorsykkel etc.) ά [pisɔkapula] / sitte bakpå

άά [paɔ pisɔkapula]

bakre adj. (bak-) ί [ɔpisiɔs] # ί [urɔs] # ό [pisinɔs] / bakre

inngangen på en buss ήίόί [i pisini isɔðɔs nɔz lɔfɔriu]

bakrus m. όέ [tɔ pakɔluɔ mis] # (konsekvensene av rus, hodepine

osv.) όέέ [ta parpɔmna (pɔnɔkfalɔ k ta

lipa) tiz mis] : ha bakrus (ha tømmermenn, være fyllesjuk) έό

έόύ [ipɔfrɔ apɔ pɔnɔkfalus apɔ misi]

bakse v. (bakse el. slå med vingene, flakse, flagre) ί [anaptarizɔ]

baksete n. (på motorsykkel) όάέ [tɔ pisinɔ kaizma

(mɔtɔsikltas)] # (i en bil) ίέόή [tɔ pisɔ mrɔs (nɔs

aftɔkinitu)] : sitte i baksetet/bak i bilen ά ίέό

ή [kaɔm stɔ pisɔ mrɔs (nɔs aftɔkinitu)]

baksetesjåfør m. (irriterende rådgiver, person som gir uønskede råd) ό

ά [ɔ nɔΧlitikɔs simvulatɔras]

bakside f.m. (vrangside, vrange, revers) ά [i anapɔði] # ά [i

anastrɔfi] # (bakdel, bakre avdeling) ίή [tɔ stisiɔ tmima] / baksida

av bygningen er annerledes ίέίίό [tɔ pisɔ

mrɔs tu ktiriu in ðiafɔrtikɔ] / baksida av en mynt άόί

[i anapɔði nɔz nɔmizmatɔs] / baksida av huset ίέύ [tɔ pisɔ

(mrɔs) tu spitju] / medaljens bakside (skyggeside, mørk side) άύ

[i asçimi plvra]

baksikte n. (på våpen) ό [tɔ klisiɔskɔpiɔ]

baksing f.m. (flaksing, flagring) ά[tɔ anaptarizma]

bakslag n. (tilbakeslag) ί [i andiðrasi] # ό [i ɔpisɔðrɔmisi]

baksmell m. (ubehagelig konsekvens) άό [tɔ ðisarstɔ pakɔliɔ]

baksnakk n. (baktalelse, bakvaskelse, nedrakking) ί [i kakɔlɔjia] #

ά [i kakɔǥlɔsia] # ή [i ðiavɔli] # ί[i

sikɔfandia] # ά [i katalalja] # (skamplett) ά [i rtsinja] /

det er sjofelt baksnakk ίή ί[in kakɔiis sikɔfandia] / jeg

frykter folks baksnakk άάό[fɔvam tiŋ gatalalja tu

kɔzmu]

baksnakke v. (bakvaske, baktale, sverte) ύ [kutsɔmbɔlvɔ] # ώ

13

[sikɔfandɔ] # ώ [katasikɔfandɔ] # ώ [spilɔnɔ] #

ά [ðiavalɔ] # ύ [ðiasirɔ] # ώ [ðisfimɔ] # ώ

[kakɔlɔǥɔ#ώ[katalalɔ] # ώ [laspɔlɔǥɔ] #ά

[sΧɔljazɔ] # ί [vrizɔ] # ώ [sikɔfandɔ] / baksnakke noen (snakke

stygt om noen bak ryggen hans/hennes) ίάίόά

[vrizɔ kapjɔn pisɔ apɔ tim blati tu/tis] # άάά [kɔlaɔ mja

rtsinja s kapjɔn] # (stille noen i et dårlig lys, insinuere noe (mot noen))

άά [ðiavalɔ kapjɔn] : de baksnakket meg έ [mu

ðjvalan] : sånn som hun baksnakker han! έί [ti tu srni pisɔ

tu]

baksnakking m (baksnakk, nedrakking) ί [i kakɔlɔjia] # ή [i

ðiavɔli] # (ærekrenkelse, bakvaskelse, slarv) ά [i avanja] # (bakvaskelse,

nedrakking, sverting, folkesnakk, sladder) ό [ɔ ðiasirmɔs] #

(bakvaskelsekampanje, svertekampanje) ίί [i kstratia

laspɔlɔjias]

bakspeil n. (på bil)έήɔ karftis ɔðijisis] # έ

ήɔ karftis aftɔkinitu] # όέ [ɔ sɔtrikɔs

karftis]

bakst m.(porsjon brød som bakes) ά [i furnja] # ήύ [tɔ psisimɔ

psɔmju]

bakstefjøl f.m. (treplate til å kna brøddeig på) ίύ [i saniða tu psɔmju]

bakstrever m. (neds. om person: fossil, person med håpløst gammeldagse synspunkter,

reaksjonær type) άέή [anrɔpɔz m skurjazmns andilipsis]

bakstreversk adj. (reaksjonær) ό [andiðrastikɔs] # ό

[andiprɔɔðftikɔs]

bakstykke n. (på gevær) όί [tɔ kinitɔ urɔ]

bakt adj. (stekt) ό[psitɔs] / bakt i ovn (ovnsbakt) ύtu furnu] #

ύ[stɔ furnɔ]

baktale v. (bakvaske, baksnakke, sverte) ύ [kutsɔmbɔlvɔ] # ώ

[sikɔfandɔ] # ώ [spilɔnɔ] # ά [ðiavalɔ] # ύ [ðiasirɔ] #

ώ [ðisfimɔ] # ώ[kakɔlɔǥɔ] # (kommentere) ά [sΧɔliazɔ]

/ baktale sjefen sin ύό [ðiasirɔ tɔ afndikɔ mu] : hun går

rundt og baktaler sjefen sin ί'όόίόί

[ðisfimi tafndikɔ tis ɔpu stai ki ɔpu vri] / det er simpelt/uanstendig av deg å

baktale henne ίέά [in aprpia na ti sΧɔliazis] / hold

opp med å bektale svigersøstera di άίά [paps na

kakɔlɔjis tiŋ gunjaða su]

baktalelse f.m. (bakvaskelse, ærekrenkelse) ή[i ðisfimisi] #ί [i

kakɔlijia] # (falsk anklage, angiveri) ά [i spjunja]

baktaler m. (skittkaster, ryggdolker) ά [ɔ sikɔfandis] # ή [ɔ

ðisfimistis] # ό [ɔ laspɔlɔǥɔs] # (sladrehank, giftig tunge)

ό [ɔ kakɔǥlɔsɔs] # (en som snakker nedsettende om andre)

14

ή [ɔ ipɔtimitis] / en ussel baktaler ίά [aΧriɔs

sikɔfandis]

baktalersk adj. (ærekrenkende, injurierende, sladderaktig, nedsettende) ό

[ðisfimistikɔs] # ό [kakɔǥlɔsɔs]

baktanke m. ί [i piðiɔksi] # (egen fordel) ί [i ɔpisɔvulia] #

(beregning)ί [i istrɔvulia] / ha baktamker έί [Χɔ

istrɔvulis] # ίό [im istrɔvulɔs] / han har nok egoistiske

baktanker (sånn som han holder på) (han er ute etter å mele sin egen kake) ά

έέί έ [kapjɔ simfrɔn çi (na nrji tsi)] / hans baktanke

(hans bakenforliggende motiver) ώίά [ta apɔtra kinitra tu] / hva

er baktanken hans? (hva er det han pønsker på?) ώ [ti piðiɔki] / uten

baktanker (oppriktig, liketil, endefram) ό [anistrɔvulɔs]

bakteppe n. (bakgrunn) έάή [tɔ paraptazma vaus skinis]

bakterie m. ή [tɔ vaktiriɔ] # ί [tɔ vaktiriðiɔ] # (basill)

ά [ɔ vakilɔs] / bakterier ή[ta vaktiria] / dyrking av

bakterier (bakteriekultur) έί[i kalirjia vakilɔn]

bakterieangrep n. ήόί [i prɔzvɔli apɔ vaktiriðiɔ]

bakeriedrepende adj. ό[mikrɔviɔktɔnɔs] / bakeriedrepende middel

ό[tɔ mikrɔviɔktɔnɔ]

bakterieinfeksjon m. (bakteriesmitte) όόί [i mɔlinsi apɔ

vaktiriðiɔ]

bakteriekultur m. (dyrking av bakterier) έ ί[i kalirjia vakilɔn]

bakteriolog m. (mikrobiolog) ό [ɔ mikrɔviɔlɔǥɔs]

bakteriologi m. (mikrobiologi) ί [i mikrɔviɔlɔjia]

bakteriologisk adj. (bakterie-) ό [vaktiriðiɔlɔjikɔs] # (mikrobiologisk)

ό [mikrɔviɔlɔjikɔs] / bakteriologisk krigføring ό

ό [ɔ vaktiriðiɔlɔjikɔs pɔlmɔs] # όό [ɔ

mikrɔviɔlɔjikɔs pɔlmɔs]

bakteriolyse m. (med. biol.) ί [i vaktiriɔlisia]

bakteriose m. (en el. annen bakteriesykdom) ήήό

[ɔpjaðipɔt vaktiriðiaki nɔsɔs]

baktrapp f.m. (kjøkkentrapp) άί [i skala ipirsias]

baktropp m. (hale) ά [i ura] # (mil.) ή [i ɔpsɔfilaki] # (rygg)

ώ [ta nɔta] / danne baktroppen i en prosesjon/ei rekke ί

άήά[im stin ura mjas pɔmbis/mjas parataksis] # (gå

sist (i toget)) έίή [rΧɔm tlftɔs] : slutte baktroppen

(danne baktroppen)ίήά [klinɔ tim bɔmbi/tim barataksi]

baktroppaksjon m. (oppholdende strid ved tilbaketrekning) άή [i

maçs ɔpisɔfilikis]

baktung adj. ύίέ [varis stɔ pisɔ mrɔs] # ύ [ɔpisɔvaris] #

(om fly) άύά[varis stin ura]

bakvaske v. (sverte, baksnakke, baktale) ώ [sikɔfandɔ] # ώ

[katasikɔfandɔ] # ώ [spilɔnɔ] # ά [ðiavalɔ] # ύ [ðiasirɔ]

15

# ώ [ðisfimɔ] # ώ[kakɔlɔǥɔ] # ά [sΧɔljazɔ]

bakvaskelse m. ί [i sikɔfandia] # (baktalelse, baksnakk, nedrakking)

ί [i kakɔlɔjia] # ά [i kakɔǥlɔsia] # ά [i laspi]

# ί [i laspɔlɔjia] # ά [i katasikɔfandisi] #

(ærekrenkelse, slarv) ά [i avanja] # (bakvaskelse, nedrakking, sverting,

folkesnakk, sladder) ό [ɔ ðiasirmɔs] # ή[i ðisfimisi] #

(falsk anklage, insinuasjon) ή [i ðiavɔli]

bakvaskelseskampanje m. ίήά [i kstratia

ðisfimisis/katasikɔfandisis] # ήή [i sikɔfandiki taktiki] #

(hviskekampanje) ίύ [i kstratia psiirɔn]

bakvasker m. (baktaler) έ [ɔ ðiavɔlas] # ή [ɔ ðisfimistis]

# ό [ɔ laspɔlɔǥɔs] # (skittkaster, ryggdolker) ά [ɔ

sikɔfandis] # (en som snakker nedsettende om andre) ή [ɔ ipɔtimitis]

bakvendt adj. (dum, malplassert, uheldig) ά [atɔpɔs]

bakvendt adv. (baklengs, vrangt) ά[anapɔða] # (omvendt, i motsatt retning)

ί [andistrɔfɔs] # (motsatt) ί [anditɔs] # (ulogisk)

ά[paralɔǥɔs]

bakverk n. (bakervarer, scones)ήta vutimata] # (kake, dessert) ό

[tɔ ǥlikɔ]

balalaika m. (mus.) άϊ [i balalaika]

balanse m. (økon.) ύ [tɔ isɔzijiɔ] # ό [isɔlɔjizmɔs] #

όή [tɔ ipɔlipɔ Χrisis] # (likevekt) ί [i isɔrɔpia] #

ό [i isɔrɔpisi] # ά[i fstaia] / få det til å gå i balanse

(få det ene til å oppveie det andre) έήά [rΧɔm mja i ali] / få en til

å miste balansen (få en ut av balanse) έίά [anatrpɔ tin

isɔrɔpia kapju] # άάάί [kanɔ kapjɔn na Χasi

tin isɔrɔpia tu] / gjenvinne balansen ώ ί[anaktɔ tin isɔrɔpia

mu] / holde/miste balansen ώάί[ðiatirɔ/Χanɔ tin

isɔrɔpia mu] : han mistet balansen og falt i vannet έί

έό [Χas tin isɔrɔpia tu ki ps stɔ nrɔ] / komme i balanse (oppveie,

sport: utligne) ί[isɔfarizɔ] / negativ (betalings)balanse ό

όύώ [tɔ arnitikɔ/alimatikɔ isɔzijiɔ (plirɔmɔn)] / positiv

(betalings)balanse (økon.) όόύώ [tɔ

plɔnazmatikɔ/tikɔ isɔzijiɔ (plirɔmɔn)]

balansekunstner m. (linedanser, ekvilibrist) ή [ɔ isɔrɔpistis]

balansere v. (være i balanse, sveve) ά [zijazɔ] # ί[isɔzijizɔ] #

ά[isɔzijazɔ] # (finne balansepunktet (til), komme i balanse)ώ

[isɔrɔpɔ] # (få til å balansere, bringe i balanse) ί[isɔsklizɔ] / balansere

budsjettet ίϋό[isɔsklizɔ tɔm brɔïpɔlɔjizmɔ] / balansere

en tallerken på en kjepp ώάέί [isɔrɔpɔ pjatɔ sna ravði] / balansere et regnskap (avslutte et regnskap, få et regnskap til å balansere, saldere/

balansere en konto) ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] / balansere

16

på en knivsegg (holde på med noe som lett kan mislykkes) ίό

ύ [vriskɔm stiŋ gɔpsi tu ksirafju] / balansere på ett bein/en fot ώ/

άέό [isɔrɔpɔ/zijazɔ stɔ na pɔði] : han balanserte på en fot

άάέό [zijastik/isɔzijastik stɔ na pɔði]

balanseregnskap n. (økon.)(årsbalanse, statusrapport) όό [ɔ

(ikɔnɔmikɔs) isɔlɔjizmɔs]

balansering f.m. (avstemming, oppveiing, utligning) ά [i andistamisi] #

ί [i ksisɔsi] # (mek. avbalansering) ά [i ziǥɔstamisi] /

balansering av et regnskap (saldering av en konto) ίύ [i ksisɔsi

lɔǥariazmu] / balansering/harmonisering av tilbud og etterspørsel ί

άή [ksisɔsi prɔsfɔras k zitisis]

balansert adj. (nøktern, sindig, harmonisk) έ [isɔrɔpimnɔs] # ό

[isɔrɔpɔs] / en balansert diett έί [isɔrɔpimni ðita] / en

balansert økonomisk utvikling όάί [mja isɔrɔpi

anaptiksi tis ikɔnɔmias]

baldakin m. (”Bagdad-silke”, tak (av tøy) over trone, alter, seng o.l.) ά [tɔ

vaǥðati] # (dagl.)ά [brɔkar] # (sengehimmel - over himmelseng) ό

ύ [ɔ uranɔs (krvatju)] # όύ [ɔ ɔlɔs krvatju]

Balearene (geogr.) άί [ta nisia valariðs] : fra Balearene

ί [tɔn valariðɔn]

balje f.m. (vaskebalje, tro, trau) ά [i skafi] # ά [i lkani] # (vaskebalje,

badekar) ή [ɔ lutiras] # (trau) ύ [i ǥurna] # (stamp, butt, kar)

ά [i kaði]

Balkan (geogr.) ά [ɔ valkaniɔs] # (landene på Balkanhalvøya) ά [ta valkania]

Balkan- (balkan-) ό [valkanikɔs]

balkanisering f.m. (politikk) ό [ɔ kvalkanizmɔs]

Balkanlekene m.pl. (Balkan Games) ίώ [i valkaniki aǥɔns] /

medaljevinner i Balkanlekene ί [ɔ valkaniɔnikis]

balkong m. (arkit.)(galleri eller losje i teater) ώ [ksɔstis] # (dagl. balkong,

veranda) ό [tɔ balkɔni] # (første el. andre losjerad (i teatret)) ώ

ήύώίά [prɔtɔs i ðftrɔs ksɔstis (usas amatɔs)]

# (øverste losjerad)ίώ [ɔ tlftɔs ksɔstis] # (utebalkong med tak

over) ώ [tɔ ()ksɔstǥɔ] / hvor mye koster billettene til balkongen?

όάέώ[pɔsɔ kanun i sis stɔn ksɔsti]

balkongdør f.m. ό [i balkɔnɔpɔrta]

ball m. (kule, overf. klode) ί [i sfra] # ά [i bala] # (liten ball)

ά [tɔ balaki] # ό [tɔ tɔpi] # (vulg. for: testikkel) ό [ɔ ɔrçis],

(pl.) ό [i ɔrçis] # ί [tɔ arçiði] # ί [tɔ ɔrçiði], (pl.)

ί [ɔrçiðja] / de kjempet om ballen (egent. ballbesittelsen) ί

ήά[aǥɔnizɔndan ja tiŋ gatɔçi tiz balas] / sende ballen tilbake

(også overf. om spørsmål/utspill o.l.) άίάέέ [ptaɔ pisɔ

tɔ balaki (ja na ma)]

17

ball n. (dansefest) ί[ i Χɔrɔspriða] # (offentlig dans, fest) ί

ό [ɔ (pisimɔs) Χɔrɔs] / gå på ball (gå på dansetilstelning) ί

ί [pijnɔ s Χɔrɔspriða]

ballade f.m. (folkevise) ά [i balada/balaða] # (litterært: dikt i 8-linjers strofer

med refreng) ό [ɔ valizmɔs] # ά [i balada] # (huskestue,

leven) ά [tɔ arpaǥma] # (skriking, oppstyr) έ [i kravjs]

ballast m. (naut.) έ [tɔ rma] # (dagl.) ύ [i savura] # (grus som

underlag for jernbanesviller eller vei, veiunderlag, kult) όώ

ήύ [Χalikɔstrɔma siðirɔtrɔçɔn i ɔðu] / gi/forsyne med ballast ί [rmatizɔ]

/ (om skip) uten ballast ά [anrmatistɔs]

ballaste v. (gi ballast, forsyne med ballast)(naut.) ί [rmatizɔ] # (dagl.)

ώ[savurɔnɔ] # ίά [ðinɔ fstaia] # ώ

[starɔpiɔ]

ballasttank m. (skipsfart) ήά [i ðksamni ziǥɔstamisis]

ballbesittelse m. (i fotball) ή ά [i katɔçi tiz balas]

balle m. (stor varepakke) ά [i bala] # ά έ [tɔ (mǥalɔ) ðma] #

(dagl.) ό [tɔ balɔtɔ] # έ [tɔ tŋgi] # ό [tɔ tɔpi] / en

balle bomull/ull έύύ [ðma bambakju/malju] / lastebilen

var lastet med bomullsballer όύάύ [tɔ fɔrtiǥɔ kuvalus balz vamvakju]

balle v. (pakke i baller) άά [siskvazɔ s bals]

ballerina f.m. ί [i balarina] # (danserinne (i klassisk dans)) ύ

ύύ [i Χɔrftria (klasiku Χɔru] / prima ballerina ώ

ύ [i prɔti Χɔrftria] # ίί [i prima balarina]

ballett m. έ [tɔ baltɔ] # ό [tɔ Χɔrɔðrama] # (tåspissdans; luft-

akrobatikk) ί [i akrɔvasia] # (ballettscenario, ballettscene) ά

έ [tɔ snariɔ baltu] # (ballettensemble) όό

[ɔ Χɔrftikɔs ɔmilɔs] # ״έ״, [tɔ baltɔ] / Bolsjoj-balletten έ

ό[tɔ baltɔ balsɔi]

ballettdanser m. (mannlig) ήέ [ɔ Χɔrftiz baltu] # (kvinnelig)

ύέ [i Χɔrftria baltu]

ballettforestilling f.m. άέ [i parastasi baltu]

ballettkorps n. (fr. corps de ballet) έ [tɔ kɔr d bal]

ballettmani m. (overdreven kjærlighet til ballett, ballett på hjernenήά

όό[i iprvɔliki aǥapi ja tɔŋ glasikɔ Χɔrɔ]

ballettmusikk m. ήέ [musiki baltu]

ballgutt m. (tennis) ίέάέ [tɔ pði pu prisilji tiz

bals stɔ tnis] # όέάέ [aǥɔri pu frni ta balakia (tnis)]

ballistikk m. ή [i valistiki] # ή[i vlitiki]

ballistisk adj. ό [valistikɔs] # ό [vlitikɔs] / ballistisk slagkraft

ό [i vlitikɔtita] / et ballistisk missil (rakett) όή

[valistikɔ vlima] # όύ [valistikɔs piravlɔs] # (pl.)

18

ίύ [valistiki piravli]

ballkjole m. έύ [i tualta Χɔru]

ballong m. ό [tɔ balɔni] # (dagl.) ύ [i fuska] # (varmluftsballong)

ό [tɔ arɔstatɔ] / denne ballongen tar (kan bære/løfte) tre personer

όόίώίά [aftɔ tɔ arɔstatɔ bɔri na sikɔsi tria

atɔma] / fly med ballong ίό [iptam m arɔstatɔ] / gutten

lekte med ballongen sin όέό [tɔ aǥɔri pz m tɔ balɔni

tu]

ballongdekk n. όίέ [tɔ lastikɔ pisɔtrɔ balɔn] # (dagl.)

άέ [tɔ lastiΧɔ balɔn]

ballongfører m. ό [ɔ arɔplɔɔs] # ήά [ɔ çiristis arɔstatu]

# (luftskipper) ύ [ɔ arɔnaftis]

ballongoppstigning f.m. ύά [i anipsɔsi tu arɔstatu]

ballsal m. (dansesal) ίύ [i usa Χɔru]

ballspill n. ίά [pΧniði m bala]

balltre n. (racket (av tre)) ύό [tɔ ksilinɔ sfrɔpliktrɔ] # (klubbe)

ό [tɔ rɔpalɔ] # (dagl.: racket) έ [i rakta]

balneologi m. (med.)(læren om helbredende bad) ί [i valniɔlɔjia] #

ί[i lutrɔlɔjia]

balneoterapi m. (med.)(badebehandling) ίή [i iðrɔlɔjia k

iðrɔrapftiki]

balsa m. (balsatre) ύόά [(ksilɔ apɔ) balsa] # ό [tɔ lafrɔksilɔ] balsaflåte m. (felukk, lite skip i Middelhavet) ύ [i fluka]

balsam m. ά [tɔ valzamɔ] # ά [tɔ balsamɔ] # (hårbalsam)

ί [i lɔritini] # (balsamtre) ά [ɔ valsamɔs] #

ό[tɔ valsamɔðnðrɔ] / balsam for/i mine ører ά

ά[valsamɔ ja ta aftja mu] : den myke musikken var balsam for mine ører

ήήήάά [i apali musiki itan valsamɔ ja ta

aftja mu] : ordenen hennes var balsam i mine ører όέ'ά

ά[ta lɔja tis pftan stafta mu sa valsamɔ] / balsam for sjelen

άή [valsamɔ ja tim psiçi mu] : det var som balsam for hans

sårede selvfølelse/stolthet ήά

έϊό[itan sa valsamɔ stɔn pliǥɔmnɔ tu ǥɔïzmɔ] : dine ord var

balsam for min sjel όά [ta lɔja su mu itan balsamɔ] /

han anbefalte en balsam έέά[sinstis na valsamɔ]

balsamere v. (om lik: balsamere, om fugler: stoppe ut) ώ [valsamɔnɔ] #

(preservere, konservere, salte, røyke o.l.) ύ[tariçvɔ] / ikke balsamert (om

fisk: ikke saltet/preservert) ί[atariçftɔs]

balsamerer m. (person som balsamerer) ή [ɔ tariçftis]

balsamering f.m. ά [tɔ valsamɔma] # ίώ [i tariçfsi

(nkrɔn)]

balsamtre n. (bot.)(balsampoppel) ό [i kiŋΧɔni] # ό [tɔ

valsamɔðndrɔ]

19

balstyrig adj. (uregjerlig, slem, uoppdragen) ά [ataktɔs] # ά [ataΧtɔs] #

ί [atiasɔs] / balstyrige unger άά [atakta pðja]

balter m. (person fra Baltimkum) ό [ɔ valtikɔs]

Baltikum (geogr.) ή [i valtiki]

baltisk adj. ό [valtikɔs] # ή [tiz valtikis] / de baltiske stater

άή [ta kratis tiz valtikis]

balustrade m. (rekkverk, gelender, reling) ώ [tɔ kiŋgliðɔma] # έ

[tɔ paraptɔ] # ύ [tɔ ðrifraktɔ]

bambus m. (bot.) ά [ɔ inðɔkalamɔs] # (dagl.) ύ [tɔ bambu]

bambusstav m. ύόά [tɔ bastuni apɔ inðɔkalamɔ]

bamse m. (bjørn, overf.: en stor, svær kar, basse) ύ [i arkuða] # (liten bjørn,

bjørnunge) ά [tɔ arkuðaki] # (teddybjørn) ό ά[tɔ

pðikɔ arkuðaki]

banal adj. (dagligdags, forslitt) ό [kinɔs] # ό [kinɔtipɔs] # (platt, banal)

ό[kinɔtɔpikɔs] # έ [ttrimnɔs] # (uvesentlig, ubetydelig)

ή [asimandɔs] # (dagl.: ”av haugen/bunken”) ύ [tu sɔru] #

ά [banal] # (triviell, banal, grå, hverdagslig) ά[aΧarɔs] # (tam,

smakløs, flau, innholdsløs) ύ [anusiɔs] / han kom med en banal bemerkning

έύήή [kan mja pɔli kini paratirisi] / premiene var

banale ίήύ [ta vravia itan tu sɔru]

banalisere v. (trivialisere, forsimple, forflate) ΐ [kçiðaïzɔ] # ί [ftlizɔ]

banalisering f.m. (forflating, forsimpling) ό[ɔ ftlizmɔs]

banalitet m. (selvfølgelighet, platthet) ί [i kinɔtɔpia] / en tale full av

banaliteter/plattheter όάί [lɔǥɔz jmatɔs kinɔtɔpis]

banan m. ά [i banana] / bananer er lette å skrelle ά

ίύ [i banans ksfluðizɔnd fkɔla] / det vokser ikke bananer i

kjølig klima άύάί[i bananz ðn

anaptisɔnd s psiΧra klimata]

bananis m. όάtɔ paǥɔtɔ banana]

bananplantasje m. ί [i bananɔfitia]

bananrepublikk m. ״ί״, [i banania] # ά [tɔ prɔtktɔratɔ]

bananskall n. ό [i bananɔfluða] # (overf.: snare, felle, ”melonskall”)

[ [i ppɔnɔfluða] # (“noe glatt”, fare, felle) ί [tɔ ɔlisima,״ό״

/ gli på et bananskall (gå i fella, gjøre ei tabbe, bokst. tråkke på et melonskall) ώ

ό [patɔ tim bpɔnɔfluða] / ungene lo uhemmet da jeg glei på et

bananskall άίέόί

ό[ta pðja kskarðistikan (sta jlia) ɔtan ǥlistrisa sti bananɔfluða]

banantre n. (bananpalme, bananplante) ά [i bananja]

band n. (musikkgruppe, orkester) ήά [i (musiki) banda] se bånd

bandasje m. ί [ɔ piðzmɔs] / blodstillende bandasje (trykkbandasje,

årepresse, tourniquet) όί [mɔstatikɔs piðzmɔs] /

rullebandasje (rullebind) ίό [tɔ piðzmɔz-rɔlɔ]

bandasjere v. (forbinde) έ [piðnɔ] # έ [priðnɔ] # έ[ðnɔ] #

20

(dagl.) ά [bandarɔ] / bandasjere et sår έέύ [ðnɔ na travma]

/ de sårede, med hodene bandasjert, ventet utenfor ίά

έίέ [i travmatiz m kfalia ðmna primnan ksɔ] / sykesøstera

bandasjerte armen min όάίά [i nɔsɔkɔma

bandaris tɔm vraçiɔna mu]

bandasjering f.m. ίύ [i piðsi (travmatɔs)]

bandasjeutstyr n. (forbindingssaker) ί [i piðzmi]

bande m. (gjeng) ί [i simɔria] # ί [i spira] # (flokk, sverm, bande,

båtmannskap) ύ [tɔ tsurmɔ] / en bande falskspillere/smuglere

ίέέ [mja spira Χartɔklfts/larmbɔri] / politiet

sporet opp og fanget hele banden ίήέ ό

ί [i astinɔmia kinijis ki pjas ɔli ti simɔria] / sprenge en bande (bryte

opp en gjeng) ώί[ksarrɔnɔ mja simɔria]

bandekrig m. όώ [ɔ pɔlmɔs simɔriɔn]

bandeleder m. (bandefører, røverhøvding) ή [ɔ arçilistis]

bandemedlem n. (gjengmedlem) ί [ɔ/i simɔritis]

banderilla m. (tyrefekterspyd) ί [i tsiŋgla] # ίί [i

bandrija tavrɔmaçias]

banderole m. (skipsvimpel) ί [ɔ pisiɔn] # ά [i filandra] #

ύ [tɔ flamburɔ] # (vimpel på (ridder-)lanse) άήό

άόό [parasiɔn i triǥɔnikɔ flamburɔ lɔŋçis (ipɔti)]

banditt m. (skurk) ή[ɔ/i listis] # ά [ɔ andrɔvǥaltis] #

ί [ɔ/i listɔsimɔritis] # ί [ɔ aΧriɔs] #

ά [ɔ vrɔmanrɔpɔs] # ά [ɔ kanajas] # (gjengmedlem,

gangster) ί [ɔ/i simɔritis] # f. ί [i simɔritisa] / en

enarmet banditt (spilleautomat) όάώώ

[krmatɔðɔΧɔ miΧanima tiçrɔn sinðiazmɔn] # (dagl.) ״έ״, [ɔ kulɔçris] #

ή'έ [listiz m tɔna çri] / falle i hendene på banditter έ

έώέώ[pftɔ s kartri listɔn/sta çria listɔn]

bandittoppførsel m. (bandittliv) ή [i katalistfsi]

bandolær n. (skulderreim, sverdbelte) ήί [ɔ aɔrtiras (ksifus)] #

ώ [ɔ tlamɔnas] # (patronbelte, patrontaske) ά [i palaska] #

(mil. belte med skulderreim, oppakning, mundering, utrustning) ά [i ksartisi]

# ά [i ksartisi]

bane f.m. ό [ɔ ðrɔmɔs] # (omløpsbane i verdensrommet, bane til projektil,

jernbanespor) ά [i trɔça] # (jernbane) ό [ɔ siðirɔðrmɔs] #

(anlegg med plant underlag, idrettsbane etc.) ί [ɔ stivɔs] # ή[tɔ

jipðɔ] # (løpebane på idrettsplassen) ίί [i luriða (stivu)] #

άώί [ɔ ðiaðrɔmɔs (aǥɔnɔs trksimatɔs)] / banen til en

komet (kometbane) άόή [i trɔça nɔs kɔmitu] / den første satellitten ble sendt i bane i verdensrommet i 1957 ώόή

ά [ɔ prɔtɔz ðɔrifɔrɔz bik s trɔça tɔ çilja njakɔsia pninda fta] / ha fri

bane (veien er åpen, kysten er klar, det ingen fare på ferde) όίύ [ɔ

21

ðrɔmɔs in lfrɔs] / hundrevis av satellitter beveger seg nå i bane rundt jorda

άόύώάύό [katɔndaðz

ðɔrifɔri kinund tɔra s trɔça jirɔ apɔ ti ji] / i lange baner (i store mengder) ά

ό [s mǥals pɔsɔtits] / månens bane rundt jorda ά

ήύό [i trɔça tis sliniz jirɔ apɔ ti ji]

bane v. (jevne, glatte ut) ύ [ksɔmalinɔ] # ί [aniǥɔ] / bane seg vei

(brøyte seg vei, åpne veien)ίό [aniǥɔ (tɔ) ðrɔmɔ] # (skubbe seg

framover (sidelengs)) ώώά [prɔΧɔrɔ/sprɔΧnɔ m tɔ plai] :

han banet seg vei gjennom folkemengden άόέέό

ή[aniks ðrɔmɔ/prazma msa apɔ tɔ pliɔs] : han presset seg/albuet seg fram

gjennom mengden άίέ'όήώ [aniks ðiɔðɔ ms

apɔ tɔ pliɔs sprɔΧnɔndas] : han banet seg gradvis vei helt forrest i køen

ώάάάώύ [prɔΧɔris siǥa-siǥa m tɔ plai

ɔs tuz brɔstinus] / bane veien for noe(n) (rydde/jevne/berede veien for noe(n))

ύόά[ksɔmalinɔ tɔ ðrɔmɔ kapju] # ίό

ά [aniǥɔ tɔ ðrɔmɔ ja kati] / bane vei(en) til ίό [aniǥɔ tɔ ðrɔmɔ

ja] : den første sputniken banet veien til månen ώύά

όά [ɔ prɔtɔs sputnik aniks tɔ ðrɔmɔ ja tɔ fŋgari] / dette banet vei

innen/for elektronikken όάόά [aftɔ aniks ðrɔmɔ sta

ilktrɔnika]

banearbeider m. (jernbane; linjearbeider) ήώώ [ɔ

sindiritis siðirɔðrɔmikɔn ǥramɔn]

banebrytende adj. (revolusjonerende) ό [panastatikɔs] # (nybrotts-, pioner-)

ό [prɔtɔpɔriakɔs] / banebrytende idéer/forandringer έ

έέ [panastatiks iðs/alajs] / denne oppdagelsen er banebrytende/

åpner nye veier innen fysikken ήάίέό

ή [afti i anakalipsi aniji nuz ðrɔmus sti fisiki] / gjøre banebrytende arbeid på

et område ά ή ά'έέ [kanɔ prɔtɔpɔriaki ðulja snan

dɔma] / gjøre noe banebrytende (åpne nye veier/muligheter) ίέ

ό[aniǥɔ nuz ðrɔmus] # ώ [knɔtɔmɔ] # (være nyskapende, være

oppfinnsom)ώ [prɔtɔtipɔ]

banelegeme n. (underlag for jernbanesviller) άώώ [tɔ

anaΧɔma siðirɔðrɔmikɔn ǥramɔn] # έήή [tɔ rizma

siðirɔðrɔmikiz ǥramis]

banerekord m. όί [tɔ rkɔr stivu]

banesår n. (en livstruende skade, et dødelig sår) ίύ [tɔ kriɔ travma]

banevokter m. (jernb.)(stillverksbetjent) ό [ɔ simatɔrɔs]

bang lydord (pang, smell, brak) [bam]

banjerdekk n. (nederste dekk på et skip) ό [tɔ ipɔfraǥma]

banjo m. ά [tɔ bandzɔ]

banjospiller m. ϊή, [ɔ/i bandzɔïtis] # m. ίά [ɔ

pktis tu bandzɔ] # f. ίά [i pktria tu bandzɔ]

bank m. ά [i trapza] # (på kasino) ά [i kava] # ά [i baŋga]

22

# ά [i baga] # ά [ɔ paŋgɔs] # (bankbygning, bankbygg)

όί [ɔ trapzikɔs ikɔs] # (juling) ό [tɔ ksilɔkɔpima] #

(juling, pisking) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs] / bankene holder

stengt om ettermiddagen άύύ [i trapzs arǥun ta

apɔjvmata] / Den greske nasjonalbank ήάά [i niki

trapza tis laðas] / (i spill) ha banken (være bankør) άά [kanɔ baga] /

ha penger i banken έήά [Χɔ Χrimata stin drapza] / hvor er

nærmeste bank? ύίέά [pu in i plisistri trapza] #

(i spill) sprenge banken άέά [tinazɔ stɔn ara ti baga] /

utenlandske banker έ ά [ksns trapzs] / vi fikk bank/ble slått av

italienerne i går άί [mas kɔpanisan Χts i itali]

bank- ό [trapzikɔs]

bankassistent m. (bankfunksjonær) όά [ɔ trapzikɔs ipalilɔs] #

ϋά[ɔ trapzɔïpalilɔs]

bankbok f.m. (innskuddsbok) άάί [tɔ vivliaraki/

vivliariɔ tamiftiriu] # άώέ [tɔ vivljariɔ

(trapzikɔn) katasɔn]

bankboks m. ήί [i trapziki iriða] # ίέ [i iriða

trapzis]

banke m. (rev) έ [i ksra] # ά [ɔ baŋgɔs] # ύ [tɔ sirits] #

(masse) ά [i maza] # ό [ɔ ɔŋgɔs] : en truende skybanke

ήάώ [mja apilitiki maza nfɔn]

banke v. ώ [Χtipɔ] # ώ [ktipɔ] # ύ[kruɔ] # (hamre) ί

[kɔpanizɔ] # (slå, dunke, pulsere, vebrere) ά* [palɔ] # (dundre løs på)

ώ[vrɔndɔktipɔ] # ώ [vrɔndɔΧtipɔ] # ώ[kɔpanɔ] #

(gi juling) ί[kɔpanizɔ] # (slå, piske) έ [ðrnɔ] # (slå, denge, pryle,

svolke) ώ [varɔ] # (banke med nevene) ώ [ǥrɔ(n)ɔkɔpɔ] # (legge

hånd på, slå) ί [kataçirizɔ] # (klapre, hamre, skjelve, sitre, dirre) ά

[palɔ] # ά [palɔm] # (om motor: få tenningsbank/motorbank) ώ

ά [Χtipɔ pirakia] / bank i bordet! ύύ [Χtipa ksilɔ] / banke hardt

ώώ [Χtipɔ varɔ] / banke kjøtt ίέ [kɔpanizɔ kras] : banket

du kjøttet før du stekte det? άέέ [kɔpaniss tɔ

kras prin dɔ majirpsis] / banke litt sunn fornuft inn i noen (banke vett inn i noen)

άώόά [vazɔ ǥnɔsi/mjalɔ s kapjɔn] : jeg prøvde å banke

litt fornuft inn i skallen på han, men… άάόά

[prɔspaisa na tu valɔ mjalɔ alu] / banke noe inn i hodet på noen ώά

όόά [Χɔnɔ kati m tɔ zɔri stɔ mjalɔ kapju] # ώά

άά[Χɔnɔ kati stɔ kfali kapju] # ίάάό

ύ [manɔ kapjɔn kati m tɔ zɔri/m tɔ ksilɔ] / banke noen bevisstløs

ώ άώέί[ǥrɔn(ɔkɔpɔ kapjɔn ɔspu na

psi ansitɔs] / banke opp (gi juling) ί [kataçirizɔ] # άά

ύ[spazɔ kapjɔn stɔ ksilɔ] # έ [ðrnɔ] # ώ [kakɔpiɔ] #

23

ώ[matsukɔnɔ] : banke opp en guttunge (med gjentatte slag) (banke løs

på en guttunge) ώέί άή [kakɔpiɔ na pði m

apanɔta Χtipimata] : banke opp noen (denge noen) άόά

[spazɔ ta kɔkala kapju] # (gi noen en skikkelig omgang juling) ίέό

ά [ðinɔ na vrɔmɔksilɔ s kapjɔn] # ύά [ðialiɔ kapjɔn] #

άάώύύ[kanɔ kapjɔn ljɔma stɔ ksilɔ] # ί

άάύ [sapizɔ/tulumjazɔ kapjɔn stɔ ksilɔ] : de kledde han naken og banket han opp ύέ [ɔn apɔjimnɔsan ktɔn

ðiran] : de banket han opp ύό ύ [tu lisan tɔn afalɔ stɔ

ksilɔ] : mange demonstranter ble banket opp av politiet ίί

ύέ [i astinɔmia kakɔpiis arktuz ðiaðilɔts] / banke på døra

ώ/ώ ό [ktipɔ/Χtipɔ tim bɔrta] : banke hardt på døra (dundre på

døra) ώ/ώόά [ktipɔ/Χtipɔ tim bɔrta ðinata] # ώ

ώό [vrɔndɔ /vrɔndɔΧtipɔ tim bɔrta] : det banker på døra

άό [ktipaï i pɔrta] : det var ikke den dør han ikke banket på

άόύ[ðn afis pɔrta aΧtipiti] : hvem er det som banker på

døra? άό [pjɔs Χtipai stim bɔrta] : hvem er det som

dundrer på døra? άό [pjɔz vrɔndai stim bɔrta] / banke ut

(tømme) ά[aðjazɔ] : han banka ut (av) pipa si άί

[aðias tim bipa tu] / et bankende/dunkende hjerte άά [palusa karðia] / han banket hardt på døra (han dundret på døra) ύ

ό [vrɔndɔktipus tim bɔrta] / hjertet hans banket av glede ά

έόά [i karðja tu pal apɔ Χara] / hjertet hans banket fortere ά

ύό [i karðja tu ktipus ǥriǥɔrɔtra]

bankende adj. (pulserende, vibrerende) ό[palmikɔs]

banker m. (hestesport: sikker vinner) [na siǥurɔ]

bankerott m. (konkurs) ί [i Χrɔkɔpia]

bankerott adj. (konkurs) έ [Χrɔkɔpimnɔs]

banketre n. (hist.)(til klesvask) όά [ɔ kɔpanɔs (buǥaðas k ta lipa)]

# ή [tɔ kɔpanistiri]

bankett m. (offisielt festmåltid, gallamiddag) ίύ [tɔ pisimɔ jvma] #

ίί [tɔ pisimɔ ðipnɔ] # (festmiddag) ό [tɔ simbɔsiɔ] #

ί [i vɔçia] / holde en bankett til ære for noen έίί

ήά [prɔstɔ pisimɔ ðipnɔ prɔs timiŋ gapiu] : en bankett til ære for

den franske presidenten ήήάέ [jɔrti prɔs timi tu

ǥalu prɔðru]

bankettdeltaker m. ή [ɔ/i simbɔsiastis] # ά [ɔ/i

ɔmɔtrapzɔs] # ό [ɔ/i sinðtimɔnas]

bankettsal m. (festsal) ίώ [i usa ɔrtɔn]

bankfilial m. άάά [tɔ ipɔkatastima/parartima trapzas]

# (affiliert bank) ήά [i singniki trapza]

bankfunksjonær m. (bankassistent) όόά [ɔ trapzikɔs

24

ipalilɔs] f. ήήά [i trapziki/trapzitiki ipalilɔs] # ϋά[ɔ/i trapzɔïpalilɔs] / bankfunksjonærer (bankansatte)

ίά [i trapzitiki ipalili] bankgebyrer n.pl. (bankutgifter,-byrder) έύ [trapziks pivarinsis]

bankhemmelighet f.m. όό [tɔ trapzikɔ apɔritɔ]

bankholder m. (i spill: bankør, person som passer banken) έ [ɔ baŋkjris]

bankhvelv n. άά [tɔ isavrɔfilakiɔ trapzas]

bankier m. ήά [ɔ iðiɔktitis trapzas] # ί [ɔ/i trapzitis]

bankierfirma n. όί [tɔ trapzikɔ iðirima]

banking f.m. (dunking, dundring) ό [tɔ vrɔndɔkɔpima] # ό

[tɔ vrɔndɔlɔjima] # (slag, støt, knakking) ύ [tɔ Χtipima] / ei svak

banking på døra (et forsiktig knakk på døra) έόύό [na

mikrɔ Χtipima stim bɔrta]

bankinnskudd n. ώά [i trapzikɔn katasi] # ή

ά [i prɔkatavɔli stin drapza]

bankkode m. όόόɔ apɔritɔs prɔsɔpikɔs arimɔs]

bankkonto m. (innskuddskonto) όό [ɔ trapzikɔz lɔǥariazmɔs]

bankkort n. ήάi trapziki karta] # άώi karta

pitaǥɔn]

bankkreditt m. (banklån) ήί [i trapziki pistɔsi]

banklån n. όά [tɔ trapzikɔ ðaniɔ] # (bankkreditt) ή

ί [i trapziki pistɔsi]

bankmann m. ό [ɔ trapzikɔs]

bankran n. ίά [i listia trapzas] # ήά [i piðrɔmi

s trapza] # ά [du s trapza] / et væpnet bankran έ

ήά [nɔpli piðrɔmi s trapza] : det har være enda et væpnet

bankran έάέίά [jin ki ali nɔpli listia s trapza]

bankraner m. ήώ [ɔ/i listis trapzɔn] / bankranerne flyktet i en

varebil έάέ'έά [i lists tis trapzas

ðjfiǥan mna fɔrtiǥaki]

bankrente f.m. (rentesats) όό [tɔ trapzikɔ pitɔkiɔ]

banksjef m. ήά [ɔ ðifindis trapzas] / banksjefer er travle

mennesker έώίά [i ðifinds trapzɔn in

pɔljasΧɔli]

banksjekk m. ήή [i trapziki pitaji]

bankutgifer f.m.pl. έέ [i ksɔða trapzis] # (bankbyrder, -forpliktelser)

έύ [trapziks pivarinsis]

bankutskrift f.m. (kontoutskrift) έ [tɔ kstr] # όύ

ύ [tɔ kaaristikɔ (trapziku lɔǥariazmu)]

bankvirksomhet f.m. έήό [trapzikz piçirisis/

ðrastiriɔtits] # (bankenes omsetning) ίώ [ɔ dzirɔs trapzɔn]

bankør m. (i spill: bankholder, person som adminstrterer banken) έ [ɔ baŋkjris]

# ό [ɔ baŋgaðɔrɔs]

25

bann n. (bannlysing, forbud, interdikt) ά [tɔ anama] # ό [i

apaǥɔrfsi] / lyse noe i bann (bannlyse noe, nedlegge forbud mot noe) άά

ό [vazɔ kati s apaǥɔrfsi] # (ekskommunisere, bannlyse) ί

[afɔrizɔ]

banne v. ί [vrizɔ] # (sverge, forbanne) ώ[vlastimɔ] / banne og sverge

(banne og sverte) ίέόή [ksstɔmizɔ na sɔrɔ vlastimjs] /

banne så det lyser ώά [vlastimɔ sa varkaris] # ά

ίέ [vlastimaɔ/vrizɔ saŋ garɔtsiris] # άύ

[vlastimaɔ pɔli] / han bannet og svor til han ble helt hes άό

ή [vraΧnjas apɔ tiz vlastimis]

banner n. (fane, flagg) ό [tɔ panɔ] # ί [i sima] # έ [i

bandjra] / lite banner (liten fane) ύ [i simula] # ά [tɔ

lavaraki] / et banner med et rart emblem ίάέ [mja

sima m paraksnɔ mvlima]

bannerfører m. (fanebærer) ό [ɔ simɔfɔrɔs]

banning f.m. (bannskap, grov kjeft) ά[i vrisia]

bannlyse v. (lyse i bann) ί [ksɔrkizɔ] # ί [afɔrizɔ] # (hist. proskribere,

lyse i bann , erklære fredløs) ά [prɔǥrafɔ] # (sende ut en bannlysing) ί

ή ή [kðiðɔ apaǥɔrftiki ðiataji] # (forvise, landsforvise) ί

[ktɔpizɔ] # (forby, sette stengsel for, utelukke) ύ [apaǥɔrvɔ] # (forkaste)

ώ[apɔðjɔΧnɔ] / alle kjernevåpen må bannlyses όάό

έ' ύ [ɔla ta pirinika ɔpla prpi napaǥɔrftun] / bannlyse en idé/en

tanke άέ [apɔvalɔ mja iða] # ώ έ [apɔðjɔΧnɔ

mja skpsi] / bannlyse et politisk parti ύέόό [apaǥɔrvɔ

na pɔlitikɔ kɔma] / bannlyse noe (nedlegge forbud mot noe) άά

ό [vazɔ kati s apaǥɔrfsi] : musikken hans er fortsatt bannlyst

ή ίόόό[i musiki tu in akɔma ipɔ apaǥɔrfsi]

bannlysende adj. (bannlysnings-, ekskommuniserende) ό [afɔristikɔs]

bannlysing f.m. (pavelig bann, interdikt) ά [tɔ anama] # ό [ɔ

afɔrizmɔs] # ό [ɔ afɔrzmɔs] # ή ή [i

apaǥɔrftiki ðiataji] # (utdrivelse, djevleutdrivelse) ό [ɔ ksɔrkizmɔs] #

(eksil, forvisning) ό [ɔ ktɔpizmɔs] # (forfølgelse, fredløserklæring , hist.

proskripsjon) ή [i prɔǥrafi]

bannlyst adj. (forvist, deportert, utvist) έ [ktɔpizmnɔs] / person som er lyst

i bann έ [ɔ ktɔpizmnɔs]

bannord n. (ed, forbannelse) ή [i vlastimja] # ί [i vlasfimia] #

ά [tɔ anama] / en strøm av bannord έίό

ή [nas çimarɔs apɔ tiz vlastimjs] / usømmelige bannord (grove el.

vulgære bannord) έή [prɔstiçz vlastimjs]

bannskap n. (banning, kraftuttrykk, ed) ή [i vlastimja] # ί [i

vlasfimia] # (blasfemisk språk) άώ [vlastimi ǥlɔsa] / talen hans er

full av bannskap/kraftuttrykk έίάή [i kuvnda tu in jmati vlastimjs]

26

bantamhøne f.m. (ornit.) άό [ɔ vandamjɔs ɔrnis] bantamvekt f.m. (vektklasse i boksing, bryting eller vektløfting) ίύ [i

katiǥɔria ptinu] / bokser i klassen for bantamvekt (bantamer) ά

ίύ [ɔ piǥmaΧɔs katiǥɔrias ptinu]

baptist m. έόώ [ɔ mlɔs tu ðɔǥmatɔs tɔm vaptistɔn] #

ή [ɔ vaptistis]

baptisterium n. (dåpskapell) ή [tɔ vaptistiriɔ] # (hos baptistene:

dåpsbasseng) ή [i kɔlimvira]

bar m. (meteorologi: målenhet for lufttrykk) ά [tɔ varɔn] # [tɔ var] #

ί [i varis] # [tɔ bar] # (pub, barlokale, bardisk) [tɔ bar]

# ί [i usa tu bar] # (disk for servering av drinker) ά

ίώ [ɔ paŋgɔs srvirizmatɔs pɔtɔn] # (skranke, disk) ά [ɔ

paŋgɔs] # (vinstue) ό [tɔ kapiljɔ] / bar for lesbiske

ά [bar ja lzvjaðs] / det var ingen i baren ήί

[ðn ipirç kanis stɔ bar]

bar adj. (naken) ό[jimnɔs] # (ikke snødekt) ό [açɔnistɔs] # (strippet,

avkledd)έ[apɔjimnɔmnɔs] # (om drink etc.: ublandet, om kaffe: uten

sukker) έ [sktɔs] # (om whisky: on the rocks) έ [anrɔtɔs] # έ

[sktɔs] # (naken, uten blader) ά [afilɔs] / bare vegger ίί

[jimni tiçi] / et bart lys ό [jimnɔ fɔs] / med bare bryster/med bart bryst

ό [jimnɔstiɔs] / med bare hendene όέά [ɔla m ta

çrja mu]

bararmet adj. (bararma, med oppbrettede ermer) ά [ksmbrastɔtɔs]

baratteri n. (sjøfart, foreldet)(grov uaktsomhet som påfører rederen tap) ά [i naftapati]

barbadier m. (innbygger på Barbados) όώό [ɔ/i

katikɔs tɔn nisiɔn barbadɔs]

barbak adv. (om ridning: uten sal) ίέ [Χɔris sla]

barbar m. (kvinne) ά [i varvari] # (mann) ά [ɔ varvarɔs] /

barebarene (villmennene, de ville) ά [i aǥrii] / en vrimmel av barbarer

ίά [stifɔz varvarɔn] / på samme nivå som barbarene/de ville

ίίόά [stɔ iðiɔ pipðɔ ɔpɔs i aǥrii]

barbari n. ό [ɔ varvarizmɔs] # (om egenskap el. handling: barbari,

umenneskelighet, grusomhet, ugjerning) ό [i varvarɔtita]

barbarisere v. (brutalisere, forderve) ί [kvarvarizɔ] # ώ

[kvarvarɔnɔ] # (vulgarisere, forderve, trivialisere) ΐ [kçiðaïzɔ]

barbarisering f.m. (trivialisering, banalisering, fordervelse) ά [i kvarvarɔsi]

barbarisk adj. (fremmedartet, usivilisert, ugudelig, ukristelig) ά [varvarɔs] #

(umenneskelig) ό[varvarikɔs] # (usmakelig, som mangler smak el. stil)

ό [kakɔǥustɔs] # (brutal) ό [ɔmɔs] # (avskyelig, grusom)

ό [apɔtrɔpɔs] / (i antikken) barbariske stammer/folkeslag έ

έ [i varvariks fils] / barbariske lyder(usivilserte lyder) άή

[i varvari içi] / barbariske skikker άέ [varvarika ima] / ei

27

barbarisk straff (en grusom straffemetode) άί [varvari timɔria] /

våre barbariske naboer άίέ [i varvari jitɔnz mas] barbarisme m. (avvikende språklig uttrykk, f.eks. innblanding av fremmedord i morsmålet)

ό [ɔ varvarizmɔs]

barbeint adj. ό [anipɔðitɔs] # άό [m jimna pɔðia] # (uten sko,

uskodd) ό[anipɔðitɔs#ίύ [Χɔris paputsia] (uten

sokker) #ίά [Χɔris kaltss] # (dagl.) ό [ksipɔlitɔs] #

ό [ksipɔlitɔs] # ό[jimnɔpɔðis] # (uten strømper) ά

[akaltsɔtɔs] # ά [kskaltsɔtɔs] / barbeinte unger όά

[ksipɔlita pðja] / gå/springe (omkring) barbeint ίό [jirizɔ

ksipɔlitɔs]

barber m. (barberer, herrefrisør) έ [ɔ kuras]

barberblad n. ά [tɔ ksirafaki] # ήί [i ksiristiki lpiða] :

pl. ίί [lpiðs ksirizmatɔs]

barbere v. ί [ksirizɔ] # ί [ksirafizɔ] / (om bil) barbere et hjørne/

innersvingen (ta en krapp innersving) ίήά [prnɔ mja strɔfi

klista] / jeg barberte bestefaren min ύύ [ksirisa tɔm bapu mu]

/ barbere seg ί [ksirizɔm] : barberer du deg selv eller går du til

barbereren? ίόήί[ksirizs mɔnɔs su i pas stɔ

kuriɔ] : det tar meg fem minutter å berbere meg ίέά

ί [m prni pnd lpta na ksirisɔm] : hvor lenge bruker du på å barbere

deg? όώίί [pɔsi ɔra s prni na ksiristis] : han skar

seg mens han barberte seg όώό [kɔpik nɔ ksirizɔtan] : jeg skal

barbere meg og vaske meg ώώ [a ksiristɔ k a pliɔ] :

jeg vil ikke barbere meg nå έώώ[ð lɔ na ksiristɔ tɔra]

barberer m. (barber, herrefrisør) έ [ɔ kuras] # (dagl.) έ [ɔ

barbris]

barbering f.m. ύ [tɔ ksirizma] / barbering, takk! ύώ

[ksirizma parakalɔ] / jeg skal ta en rask barbering άέήύ

[a kanɔ na ǥriǥɔrɔ ksirizma] / jeg trenger/kunne trenge barbering έά

όύ [çi anaŋgi apɔ ksirizma] : jeg vet jeg trenger barbering, men jeg

vil ikke barbere meg nå έόέύάέώώ

[ksrɔ ɔti lɔ ksirizma ala ð lɔ na ksiristɔ tɔra]

barberkniv m. ά [tɔ ksirafi] # (overf. skarp, slagferdig person) ά [tɔ ksurafi] / eggen på en barberkniv (skarp egg, skarp kant) έύ

[ɔ aras tu ksirafju]

barberkost m. έίtɔ pinlɔ tu ksirizmatɔs]

barberkrem m. έί [i krma ksirizmatɔs]

barbermaskin f.m. ήή [i ksiristiki miΧani]

barbersalong m. ί [tɔ kuriɔ] # έ [tɔ barbrikɔ]

barberskum m. (barbersåpe) όίɔ afrɔs ksirizmatɔs]

barberspeil n. έί [ɔ karftis ksirizmatɔs]

barberstol m. (frisørstol) όί [i pɔlirɔna kuriu]

28

barbersåpe f.m. ύί[tɔ sapuni ksirizmatɔs]

barbervann n. (etterbarberingsvann) ώίɔ kɔlɔnia ksirizmatɔs]

barbitur- ό [varviturikɔs]

barbiturat n. (berolignede legemiddel) ά [i varvitali] / barbiturater

ά [ta varviturika]

barcarole m. (mus.) ό [i varkarɔla]

Barcelona geo. ώ [i varçlɔni]

barde m. (hvalbein) έ [i balna] # έ [i banla] # (mus.)(trubadur,

poet) ά [ɔ varðɔs] # ό [ɔ rapsɔðɔs]

bardisk m. [tɔ bar] # (disk for servering av drinker) άί

ώ [ɔ paŋgɔs srvirizmatɔs pɔtɔn] / han satt ved bardisken ό

ά [kaɔtan stɔm baŋgɔ tu bar]

bardun m. (naut.)(baksteg) ά [ɔ paratɔnɔs] # ά [tɔ paratatsɔ] #

(vaier, tau, kabel) ώ [tɔ kalɔðiɔ]

bare adv. άό [ftani mɔnɔ] # ά [mɔnaΧa] # ά [mɔnaΧa] #

(ganske enkelt, rett og slett) ώ[aplɔs] # (så lenge, forutsett at) ί [arki na]

# (kun, vel) έ [vr] # (utfyllingsord i oppfordring: bare, nå) [ja] # konj. (hvis

bare, så lenge som, såframt) ό [fɔsan] / bare bra, takk ύά

ώ [pɔli kala fΧaristɔ] / bare bra takk, og med deg? ά

ώί[avmasia fΧaristɔ ksis] / bare/så lenge de sitter stille,

kan de få se på TV ύόάόίή

[bɔrun na ðun tilɔrasi ftani mɔnɔ na kaisun isiΧa] / bare det ikke er for seint!

άόίύά [ftani mɔnɔ na min in pɔli arǥa] / bare en

krig kan redde oss όέόίώ[mɔnɔ nas pɔlmɔz bɔri

na mas sɔsi] / bare en liten porsjon, takk όήίώ[mɔnɔ

mja mikri mriða parakalɔ] / bare et par måneder όύή[mɔnɔ

kanaðiɔ mins] / bare for medlemmer όέ[mɔnɔ ja mli] / bare for å

krangle όόώ [mɔnɔ k mɔnɔ ja na sizitɔ] : han sier meg

imot bare for å krangle έή όόά [frni

andirisiz mɔnɔ ka mɔnɔ ja na sizitai] / bare fordi (ene og alene fordi) όό

ή [mɔnɔ kmɔnɔ piði] : bare fordi jeg er utlending όόή

ίέ [mɔnɔ k mɔnɔ piði im ksnɔs] / bare han kommer tidsnok! ί

άέ [arki na ftasi ŋgra] / bare hyggelig! ίɔrist] # (som

svar på takk) ώ[parakalɔ] # (ingenting å takke for, det var da så lite!) ί

[tipɔta] # (bare hyggelig! gleden er på min side!) ώίή

[parakalɔ fΧaristisi mu] / bare jeg hadde visst om det! ' [aΧ k

na tɔ ksra] / bare litt ίόliǥɔ mɔnɔ] / bare på faenskap (bare for å være

slem) ό [ja tɔ kakɔ] : gjøre noe bare på faenskap άό

ό [kanɔ tɔ kakɔ ja tɔ kakɔ] / bare så vidt (knapt) όάί [mɔlis

(k mta vias)] # (nesten, nære på) ί [paraliǥɔ] # (med store vansker, på

nære nippet, med et nødskrik, i siste liten) ίί [tsima-tsima] : det er bare så

vidt de får endene til å møtes ίίέό [tsima-tsima ta frnun

vɔlta] : det var bare så vidt han ikke druknet όάίύ

29

ί [mɔlis k mta viaz ǥliptɔs tɔ pniksimɔ] : det var bare så vidt jeg ikke

begynte å gråte/klarte å holde tårene tilbake όήά [mɔlis

kratiika na min klapsɔ] : det var bare så vidt jeg ikke mistet plassen/jobben/

stillingen ίάέ [paraliǥɔ na Χasɔ ti si mu] : det var

bare så vidt vi rakk bussen όάί[mɔlis pu prɔlavam

tɔ lɔfɔriɔ] # ίί ά ί[tsima-tsima prɔlavam tɔ

lɔfɔriɔ] : han er bare så vidt 30 (han har bare så vidt fylt 30 år) ίό

άίώ [in mɔlis kmta vias trianda Χrɔnɔn] : stoffet var stort nok til

skjørtet, men bare så vidt ύήίίύ [tɔ ifazma

ir tsima-tsima ja ti fusta] / bare tenk deg...! (tenke seg til! nei, tenk det!)

[vr ti ls] / bare til det gode (bare et pluss) ό'ή[ɔla kat fçin] / det er

bare det at (hadde det ikke vært for at) ό [mɔnɔ pu] : jeg skulle gjerne kjøpt

den, det er bare det den er for/så dyr 'άόίό [a

taǥɔrazɔ mɔnɔ pu in akrivɔ] / det er bare Jon som vet (om) det (Jon er den eneste som

kjenner til det) όάέ[mɔnɔ ɔ janis tɔ ksri] / det var bare Paul

som så ormen όύίί [mɔnɔ ɔ pavlɔs ið tɔ fiði] : Paul bare så

(på) ormen (dvs. han drepte den ikke) ύόίί

ό [ɔ pavlɔz mɔnɔ pu ið tɔ fiði (ðilaði ðn dɔ skɔtɔs)] : Paul så bare ormen

(dvs. ikke noe annet) ύίόίίά [ɔ pavlɔs ið

mɔnɔ tɔ fiði (ðilaði tipɔta alɔ)] / du får lov å gå bare du lover å ikke bli sein

ίίίό'ή [bɔriz na pas arki na

ipɔsçis ɔti ðn arjisis] # όίή [a pas

fɔsɔn ipɔsçiz na min arjisis] / han er bare/ikke annet enn en dum guttunge/en

dust/en tosk ίάέόί [ðn in para na anɔitɔ pði] / han

er bare en tosk (han er rett og slett dum) ίώό [in aplɔs anɔïtɔs] /

hun smilte bare og fortsatte å spise

έάέί [arkstik na Χamɔjlasi k

sinçis na trɔï] / hvis/om jeg bare hadde visst det! (bare jeg hadde visst om det!)

' [aΧ k na tɔ ksra] / ikke bare..., men også

όόά [ɔçi mɔnɔ … ala k] / jeg bare så på den, jeg rørte den ikke

ώόί'ά[ǥɔ mɔnɔ po tå kitaksa ðn daŋgiksa] / jeg er

bare sekretær ώ ίόέ [ǥɔ im mɔnɔ ǥramatas] / kom bare hit

et øyeblikk! έώή [ja la ðɔ mja stiǥmi] : sett deg/dere bare!

άή [ja kais/kaist] : tenk deg bare! (nei, tenk det!)

ά [ja fandasu] barège m. (fr. lett, tynt ullstoff) έ [i varza]

barett m. (rel.)(flat lue som brukes av katolske prester) έ [i birta]

barfrost m. ό [ɔ pajtɔs]

barfotet adj. (barfota, barbeint, naken på føttene) ό [ksipɔlitɔs] # άό

[m jimna pɔðja] # (uten sko, uskodd) ό[anipɔðitɔs]

barhodet adj. ύ [ksskufɔtɔs] # έ [kskaplɔtɔs] #

έ[ksskpastɔs] # έ [ksskpɔs] # όά [m jimnɔ

kfali] # med blottet hode, med lua i hånden) ή [askpis] # ά

30

ά [m tɔ kfali akaliptɔ]

barisk adj. (fys.)(barometrisk) ό [varikɔs] # ό [varɔmtrikɔs] #

(kjemi) ό [varikɔs] # ί [tu variu]

barium n. (kjemi) ά [tɔ variɔ(n)]

bariumoksid n. (mineral.)(tungspat, barytt) ί [ɔ varitis] # ίί

[tɔ ɔksiðiɔ tu variu]

bark m. (bot.) ό [ɔ fliɔs] # όέ [ɔ fliɔz ðnðru] # ό

[i ðnðrɔfluða] # ύέ[i fluða (ðndru)] # (skinn/hinne på frukt

eller bær) ώ [i ()ksɔfluða] # (båt, snekke)(dagl.) ά[tɔ barkɔ]

# ά [i ǥambara] / for å sage vedkubben, må en fjerne barken

ίύέέύ [ja na priɔnisis tɔ kutsurɔ

prpi na afrsis ti fluða] / mellom barken og veden (i en trengt el. håpløs situasjon,

bokst.: foran (er) avgrunnen, bak (er) strømmen) όίέ [brɔz

grmɔs k pisɔ rma]

barkarole m. (venetiansk gondoliersang) ό [i varkarɔla]

barkass m. (barkasse = stor båt drevet med damp eller motor) ά [i atmakatɔs]

barke v. (flekke barken el. skinnet av, skrelle, flekke) ώ [apɔfliɔnɔ] #

ί[ksfluðizɔ] / barke et tre (ta/flekke barken av et tre) ί

έέ [ksfluðizɔ na ðndrɔ] # άύόέέ [vǥazɔ ti

fluða apɔ na ðndrɔ] # ώέέόύ[jimnɔnɔ na ðndrɔ

apɔ ti fluða tu] / først må du barke stokken (du må barke stokken på forhånd)

έέίό [prɔïǥumnɔs prpi na ksfluðisis tɔŋ

gɔrmɔ] / barke sammen (ryke i tottene på hverandre, begynne å krangle/slåss)

ά [arpazɔm] # ώ [vutɔ] # ώ[malɔnɔ] # (støte borti, brase

inn i, kollidere (med), komme i konflikt (med)) ύ ( [siŋgruɔm (m)]

barkeeper m. (bartender) ό ό [ɔ svitɔrɔs/i srvitɔra sbar]

barkemaskin m. (redskap til å barke, skrelle, flå med) ή [ɔ apɔfliɔtiras] #

(barkespade, rotøks, hakke) ή [tɔ skalistiri]

barm m. (bryst, armer, kjoleliv) ό [ɔ kɔrfɔs] / hun gjemte brevet på barmen

έάό [krips tɔ ǥrama stɔŋ gɔrfɔ tis]

barmhjertig adj. (forståelsesfull, full av medlidenhet) ό [splaΧnikɔs] #

ό [fsplaΧnikɔs] # ύ [fsplaΧnɔs] # έ [pɔlilɔs]

# (nestekjærlig, veldedig) ή* [limɔn] # ό [litikɔs] #

(tilgivende, nådig, romslig, forsonende) ί [mnisikakɔs] #

ί[anksikakɔs] / hun er et barmhjertig menneske

έίή [çi anksikakɔ Χaraktira]

barmhjertighet f.m. (medfølelse)ί [ɔ iktɔs] # ό [ɔ iktirmɔs] #

ί [i fsplaΧnia] # (medlidenhet, nåde) ά [i splaΧnja] #

(medlidenhet, medmenneskelighet) ά [i anrɔpja] # (nestekjærlighet,

veldedighet, almisser) ύ [i limɔsini] / ha barmhjertighet έ

ά [Χɔ anrɔpja] : ha barmhjertighet med noen (forbarme seg over noen)

ώ [lɔ] / inspirere til barmhjertighet (vekke medfølelse) έί [mbnɔ/

mpnɔ iktɔ] # ώί [kinɔ iktɔ]

31

barmhjertighetsdrap n. (eutan