VÅRONNAVISA 2011 17

For lite kobber i beite og grovfôr?

Koksidiose er vanlig forekom-

mende i mange sauebeset-

ninger og forårsaker diarè hos

lam 2-3 uker etter beiteslipp.

Uttørking, grå/svart avføring,

dårlig almenntilstand og redu-

sert tilvekst er typiske sjuk-

domstegn. I verste fall dør lam-

ma. Eldre sauer bærer koksi-

diosesmitten i kroppen og smit-

ter ned beitene slik at lamma

får i seg parasitten. Trolig går

mange lam med smitte som på-

virker tilveksten, uten at det er

påvist. Andre dyr som storfe

rammes også av koksidiose.

Berit Hansen, veterinær,

Ragnhild Renna, rådgiver

Tiltak i fjøset

Det vanligste er at lamma får i seg

koksidier gjennom å spise jord eller

tilgriset gras ute. Lam kan imidlertid

også smittes inne, særlig dersom det er

fuktig og varmt. Godt renhold i binge-

ne og tørt og rent fôrbrett reduserer

faren for dette. Generelt er det viktig

med godt miljø, lite stress, friske søyer

og rikelig tilgang på råmelk og melk

for at lamma skal være i god form og

for at de skal kunne bygge seg opp et

godt immunforsvar.

Vekstskifte i enga reduserer smitte-

press

Mye innmarksarealer blir brukt som

vårbeite og høstbeite i saueholdet år

etter år. Dette ligger som varig eng.

Smittepresset kan senkes ved å unngå

å ha beitedyr på arealet i minst to år.

Arealet kan fortsatt høstes til slått.

Ompløying av grasmarka vil også re-

dusere smittepresset betydelig. Der-

som man da sår inn nye vekster som

raigras og raps, kan man skaffe seg et

svært godt høstbeite for lamma som

trenger oppforing på høsten. Dette er

et tiltak som bør iverksettes, fordi det

gir dobbel gevinst; lamma får bedre

tilvekst og man øker avlingsnivået på

arealene.

Forebyggende behandling mot kok-

sidiose

I besetninger med koksidioseproble-

mer, der brakklegging eller beitevek-

sel ikke er mulig, vil det være nødven-

dig å forebygge ved hjelp av medika-

menter. Det vanlige har vært å gi Bay-

cox eller Vecoxan på dag 7-9 etter

beiteslipp. Nytt er at Baycox også er

prøvd ut på dag 0 (ved utslipp) og med

like godt resultat. Det anbefales imid-

lertid at lamma er minst 3 uker gamle

ved behandling. Dette for å sikre at de

har utviklet immunitet før behandling.

Kobber inngår i en rekke

enzymer i kroppen, og er

viktig for opptak og mobi-

lisering av jern. Både

kobbermangel og kobber-

forgiftning forekommer i

Norge. Sau har litt lavere

behov for kobber, og er

mer utsatt for forgiftning

enn storfe.

John Erik Bjørlo

Landbrukstjenesten Midt-

re Hålogaland

Lite kobber i nord

Innholdet av kobber i jords-

monn og i gras varierer veldig.

Vanligvis er det rikelig med

kobber i morenejord og humus-

fattig sandjord, mens det er

mindre kobber i myrjord. Langs

kysten i nord er innholdet i jor-

da lavt til moderat. På indre

Helgeland og i indre Troms er

innholdet høyt. Dette fører til at

kobbertillegg kan være nødven-

dig langs kysten, både til storfe

og småfe. I Mineralforsøket (se

egen artikkel) var gjennomsnitt-

lig kobberinnhold i Nordland og

Troms 3,2 mg/kg. Dette er lave-

re enn behovet til storfe og små-

fe, som er henholdsvis 5-15 og

10-20 mg/kg. Ingen av forsøks-

feltene i Mineralforsøket hadde

tilstrekkelig innhold av kobber.

Bodø (Myklebostad) og Sort-

land (Holmstaddalen) hadde

svært lave kobbernivå.

Mangel

Kobberopptaket hemmes spesi-

elt av molybden og svovel, men

også av jern og sink. Marginal

kobbertildeling og kobbermang-

el kan føre til redusert tilvekst

og melkeproduksjon, blekfarge

på pels/ull, dårlig fruktbarhet og

anemilignede tilstander.

Forgiftning

Forekomst av kopperforgiftning

hos sau er blitt betydelig mindre

de siste årene. Fortsatt er faren

for forgiftning stor i enkelte

områder på indre strøk, spesielt

området rundt Hattfjelldal. Nye-

re studier har vist at 13 % av

voksne sau og 4 % av lam had-

de kritisk høye kobbernivå i

lever (T. Sivertsen, 2008).

Kobber/molybden

Ved økende pH-verdier øker

opptaket av molybden og gjør

kobber vanskeligere tilgjenge-

lig. Ved lave pH-verdier blir det

omvendt og en kan lett få kob-

berforgiftning. Kobber/

molybden forholdet bør være

mellom 6-10. Ved å analysere

beitegraset for kobber og mo-

lybden kan en finne ut hvordan

situasjonen er.

Tiltak

En standard mineralanalyse av

grovfôret hos Eurofins innehol-

der fra 2011 kobberanalyse. Det

bør tas mineralanalyse for å få

en oversikt over mineralstatusen

i grovfôret. Man kan regulere

kobbertilgangen med kobber-

gjødsel (GranuCop) og ved å

tilpasse pH i jorda. Hvis man

har beite eller grovfôr med lavt

kobberinnhold må man gi til-

skudd med kobber. Rød salt-

stein inneholder kobber. Hvis

det blir gitt mineraltilskudd med

kobber til sau bør hvit saltstein

vurderes fremfor rød saltstein.

Det sikreste og billigste er å

legge ned bolus. Veterinær skaf-

fer bolusene som heter All-

Trace til storfe og smALL-

Trace til småfe.

Tiltak mot koksidiose øker lammetilveksten

I Nord Norge er det som regel for lite kobber. Spesielt gjelder dette på kysten. Foto: Ragnvald Tollefsen

Bruk av samme beite år etter år vil øke smttepresset. Der det er mulig, er pløying ett godt tiltak for å redusere smittepresset. Foto: Anne Marit Isachsen