Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag

Kristoffer Barhaug

Bacheloroppgave

Hogstavfall fra vanlig furu (Pinus sylvestris) som vinterfôr for elg (Alces alces)

Forestry residues from Scots pine (Pinus sylvestris) as winter feed for moose (Alces alces)

Bachelor i skogbruk

2014

Samtykker til utlån hos høgskolebiblioteket JA ☒ NEI ☐

Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA ☒ NEI ☐

2

Sammendrag

Elgens (Alces alces) vinterbeiting er mange steder et problem for å oppnå tilfredsstillende

foryngelse av furu (Pinus sylvestris) i skogbruket. Flere tiltak kan gjøres for å øke mengden

tilgjengelig vinterfôr for elg med det formål å redusere beiteskader på ungfuru. Jeg har undersøkt

et av dem; tilrettelegging av hogstavfall som beiteressurs ved slutthogst av furu vinterstid. I

studien har jeg sammenlignet slutthogster med og uten tilrettelegging av hogstavfall, for å finne

ut om tilretteleggingen førte til mer tilgjengelig hogstavfall og om elgen utnyttet mer av

hogstavfallet. Jeg har også sett på om tilretteleggingen påvirket tidsbruken og dermed kostnaden

ved hogsten. Det ble gjort feltregistreringer i slutthogde skogbestand, med og uten tilrettelegging

av hogstavfall, i tre områder i Hedmark fylke i Norge. Mengden tilgjengelig hogstavfall ble

mindre med økende høyde over bakken både med og uten tilrettelegging. Mer hogstavfall ble

tilgjengelig høyt over bakken med tilrettelegging enn uten tilrettelegging, og desto mer

hogstavfall som var tilgjengelig, desto mer ble utnyttet. Jeg kunne ikke påvise at tilrettelegging

av hogstavfall førte til noen merkostnad ved hogst.

3

Abstract

The winter browsing of moose (Alces alces) is a problem for achieving satisfactory regeneration

of pine (Pinus sylvestris) in forestry many places. Several actions can be done to increase the

amount of available winter forage for moose in order to reduce browsing damage to young pine

trees. I have examined one of them; facilitation of forestry residues as food resource from final

logging of pine in winter. In the study I have compared final loggings with and without

facilitation of forestry residues to determine if facilitation led to more available forage and if

more of the potential forage was utilized by moose. I also looked at whether the facilitation

affected the time used and thus the cost of the logging. Registrations in field were done in final

logged forest stands, with and without facilitation of forestry residues, in three different areas in

Hedmark county in Norway. The amount of forestry residues that was available decreased with

increasing height above ground level, both with and without facilitation. By facilitating, more

residues were made available at high altitude than without facilitating, and the more residues that

was available, the more was utilized. I could not prove that facilitating of forestry residues led to

any additional cost in logging.

4

Forord

Dette er min avsluttende oppgave i studieprogrammet Bachelor i skogbruk ved Høgskolen i

Hedmark, avdeling for anvendt økologi og landbruksfag på Evenstad. Jeg valgte tema for

oppgaven etter å ha hørt om forskningsprosjektet Skog-Elg som er et samarbeid mellom forskere

ved Høgskolen i Hedmark, skogbrukere og elgforvaltere (Høgskolen i Hedmark, s.a.). Målet med

prosjektet er å prøve ut ulike tiltak i skogbruket for å øke mengden vinterfôr for elg og redusere

beiteskader på ungfuru. Et av tiltakene er å gjøre hogstavfall fra vinterhogst av furu mer

tilgjengelig for elgen (Høgskolen i Hedmark, s.a.). Gjennom denne oppgaven ville jeg undersøke

nytten av dette tiltaket. Jeg gjennomførte to sesonger med datainnsamling i felt, mot én sesong

som er det normale for bacheloroppgaver.

Jeg benytter anledningen til å takke veilederen min Karen Marie Mathisen ved Høgskolen i

Hedmark for god hjelp og oppfølging underveis. Jeg vil også takke Christina Skarpe og Petter

Økseter ved Høgskolen i Hedmark, Kristian Flugsrud i Glommen Skog SA, Arne G. Foss i SB

Skog SA og Roy Arne Martinsen i Glommen Skog AS. Til slutt vil jeg takke studentene Eva Ríos

Pérez og Josephine Wabra for godt samarbeid under feltarbeidet.

Evenstad 11. april 2014

Kristoffer Barhaug

5

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ................................................................................................................................. 6

1.1 Definisjon av begreper ....................................................................................................... 8

1.2 Hypoteser og prediksjoner ................................................................................................. 9

2 Metode .................................................................................................................................... 11

2.1 Studieområde ................................................................................................................... 11

2.2 Datamateriale og analyse ................................................................................................. 12

3 Resultater ................................................................................................................................ 19

3.1 Tilgjengelig hogstavfall ................................................................................................... 19

3.2 Utnyttet hogstavfall ......................................................................................................... 20

3.3 Tidsbruk ved hogst .......................................................................................................... 24

4 Diskusjon ................................................................................................................................ 26

4.1 Tilgjengelig hogstavfall ................................................................................................... 26

4.2 Utnyttet hogstavfall ......................................................................................................... 27

4.3 Tidsbruk ved hogst .......................................................................................................... 29

5 Konklusjoner .......................................................................................................................... 31

Referanseliste ................................................................................................................................. 32

Vedlegg Hogstinstruks ................................................................................................................... 34

6

1 Innledning

Fra begynnelsen av 1970-årene har bestanden av elg (Alces alces) i Norge økt kraftig (Sæther,

Solbraa, Sødal & Hjeljord, 1992) og dette har ført til økte skader på skog mange steder

(Myrberget, 1987). I store deler av Hedmark og Oppland er elgens vinterbeiting det største

problemet ved etablering av furubestand i skogbruket. Samtidig utgjør elgen en viktig ressurs i

form av jakt, kjøtt, rekreasjon og turisme (Høgskolen i Hedmark, s.a.). Det er derfor viktig å se på

hvordan en kan begrense skadene for skogbruket og samtidig opprettholde en tilstrekkelig stor

bestand av elg til jakt og naturopplevelser.

Vanlig furu (Pinus sylvestris) er det økonomisk sett viktigste treslaget som elgen beiter på i

Norge vinterstid. Furuen trives på lavproduktiv skogsmark og kan vanskelig erstattes av andre

treslag som gir samme avkastning til skogeieren. Beiteundersøkelser viser at forholdsvis

beskjedne antall elger kan gi betydelige skader på foryngelse av furu dersom vinterbeite foregår

svært konsentrert og treantallet i tillegg er lavt (Helstad, Fremming, Storaas & Solbraa, 2005).

Det er imidlertid kun i få og svært avgrensete områder at skogskadene overstiger verdien av felte

elger innenfor det samme området. Men det er et problem for mange skogeiere at elg som trekker

om vinteren påfører furuskogen store skader i vinterbeiteområdene (Andersen & Sæther, 1996).

Disse elgene høstes i andre områder under jakten, og det er derfor ikke samsvar mellom det

økonomiske tapet som følge av skogskadene og verdien av elgproduksjonen på samme eiendom.

Vinterstid, når snø dekker blåbærlyngen, spiser elgen kvister og skudd av mange treslag. Den

unngår å beite gran (Picea abies) og or (Alnus spp.) og foretrekker vier (Salix spp.), rogn (Sorbus

aucuparia), selje (Salix caprea) og osp (Populus tremula). Furu og bjørk (Betula spp.) beites

også i stor grad, men er ikke like ettertraktet. For ikke å tære mye på fettreservene trenger en

voksen elg 13 til 15 kg kvist per dag, og en elgkalv trenger ca. 7 kg. I mange innlandsområder er

de foretrukne lauvtreartene fåtallige og furu og bjørk er vektmessig de viktigste beiteplantene.

Årlig skuddproduksjon på en ungfuru er langt større enn på en ungbjørk. Derfor finnes de store

mengdene vinterfôr på furu, mens bjørk er mer et supplement (Fremming, 1993).

7

Det kan gjøres flere tiltak for å øke mengden tilgjengelig vinterfôr for elgen. Et av dem er å

utføre tynnings- og slutthogster av furubestand på vinteren (Bergquist et al., 2009). Grener og

topper fra de avvirkete trærne kan slik bli tilgjengelig som beiteressurs for elgen. Slutthogst av

furu kan gi rikelig med beite for en elg gjennom en hel vinter (Sæther et al., 1992). Elgen synes å

foretrekke furubar fra slikt hogstavfall fremfor furuforyngelser. Sett fra elgens side er dette store

og konsentrerte matmengder. Furubaret stammer også fra deler av treet som vanligvis ikke nås av

beitende pattedyr og derfor ikke inneholder så mye antibeitestoffer (Fremming, 1993). Gjennom

god tilgang på hogstavfall i en periode er det mulig å redusere beitepresset på foryngelser (Sæther

et al., 1992). Dette var tilfellet etter en slutthogst vinterstid i Dalarne i Sverige. Hogsten førte til

ca. 9 000 kg/ha med hogstavfall som potensielt vinterfôr for elg. Imidlertid ble ca. 80 prosent

gjort utilgjengelig fordi det ble dekket av snø eller kjørt i stykker. Til tross for dette kunne

skogbestandet tilby nok hogstavfall som vinterfôr for 25 elg i to måneder. På det meste ble minst

30 elger sett i bestandet samtidig. Beiteskadene i nærliggende skogbestand med ungfuru var klart

lavere enn tidligere år, til tross for den store ansamlingen av elg i det avvirkete bestandet

(Fremming, 1999).

Ved maskinell hogst er vanlig praksis at grener og topper fra hvert tre som blir hogd legges foran

hogstmaskinen. Resultatet er at mye av hogstavfallet blir kjørt ned av maskinen og lassbæreren

som kommer etter og benytter samme kjørevei. Som ved slutthogsten i Dalarne blir derfor mye

av det potensielle elgfôret utilgjengelig eller ubrukelig. For å tilrettelegge hogstavfallet som

beiteressurs kan grenene og toppene legges i hauger ved siden av kjøreveien til maskinene.

Eventuelt kan toppene reises mot et tre, en sten eller en allerede opplagt haug med baret opp og

tykk-enden ned (Høgskolen i Hedmark, s.a.). Tilretteleggingen fører til at hogstavfallet kommer

høyere over bakken, slik at det ikke så lett blir dekket av snø. Samtidig sitter det bedre sammen

og kan fryse fast, slik at det gir nødvendig motstand for elgen når den beiter (“bitemotstand”).

Tilretteleggingen innebærer ekstra arbeid for hogstmaskinen med å legge opp hogstavfallet. Dette

fører antagelig til økt tidsbruk ved hogsten og dermed høyere kostnad.

I denne studien vil jeg undersøke om tilrettelegging av hogstavfall ved slutthogst av furu

vinterstid fører til at mer hogstavfall blir tilgjengelig som beiteressurs for elg. Jeg vil også

undersøke om mer av hogstavfallet blir utnyttet av elgen når det er tilrettelagt. Til slutt vil jeg

8

undersøke om tilretteleggingen fører til økt tidsbruk ved hogsten, for å finne ut om kostnaden blir

høyere. I tillegg vil en del faktorer være interessante å ta i betraktning når hogstavfall

tilrettelegges som beiteressurs: Bonitet vil si skogsmarkens evne til å produsere trevirke (Store

norske leksikon (2005 - 2007), s.a.) og kan tenkes å ha betydning for mengden furubar; desto

høyere bonitet, desto mer bar per tre. Snødybde vil ha betydning for hvor tilgjengelig

hogstavfallet er; jo høyere hogstavfallet kommer over bakken, jo mindre sannsynlig er det at det

blir dekket av snø. Elgens faktiske utnyttelse av det tilgjengelige hogstavfallet vil kanskje

avhenge av hvor lang tid det er tilgjengelig, dvs. tiden fra hogsten ble utført til

vinterbeiteperioden er over. Hogstavfallet vil kunne være tilgjengelig over lengre tid dersom

hogsten ble utført tidlig på vinteren. Utnyttelsen kan også variere med hogstavfallets høyde over

bakken og hvor mye som var tilgjengelig. I tillegg kan utnyttelsen være ulik på grener og topper

ettersom elgen foretrekker å spise store skudd, som ofte finnes på toppene (Skarpe, 2008).

Graden av utnyttelse kan også variere mellom områder pga. ulik tetthet av elg. Når det gjelder

tidsbruken ved hogst med og uten tilrettelegging av hogstavfall, vil jeg se på om den påvirkes av

antall trær per m3, som er et uttrykk for dimensjonen på de avvirkete trærne i det enkelte bestand.

Det er også aktuelt å se på om tidsbruken blir påvirket av maskinenes kjørelengde i bestandet.

Den siste faktoren jeg vil ta med er om tidsbruken varierer mellom områder pga. forskjellige

maskiner og førere i områdene.

1.1 Definisjon av begreper

Hogstmetode

Tilpasset hogst: Maskinell slutthogst av furu vinterstid med tilrettelegging av hogstavfall som

beiteressurs for elg. Grenene legges i hauger ved siden av kjøreveien til maskinene, og toppene

reises mot et tre, en sten eller en allerede opplagt haug med baret opp og tykk-enden ned.

Vanlig hogst: Maskinell slutthogst av furu vinterstid uten tilrettelegging av hogstavfall som

beiteressurs for elg.

9

1.2 Hypoteser og prediksjoner

1) Tilgjengelig hogstavfall

H0: Mengden tilgjengelig hogstavfall er uavhengig av bonitet, hogstmetode og høyde over

bakken.

H1: Mengden tilgjengelig hogstavfall varierer med bonitet, hogstmetode og høyde over bakken,

og effekten av hogstmetode varierer med høyde over bakken (interaksjon).

Prediksjon 1: Mengden tilgjengelig hogstavfall er større ved høy bonitet enn ved lav bonitet.

Prediksjon 2: Mengden tilgjengelig hogstavfall er større ved tilpasset hogst enn ved vanlig hogst.

Prediksjon 3: Mengden tilgjengelig hogstavfall minker med økende høyde over bakken.

Prediksjon 4: Det er mer tilgjengelig hogstavfall høyt over bakken ved tilpasset hogst enn ved

vanlig hogst.

2) Utnyttet hogstavfall

H0: Mengden utnyttet hogstavfall er uavhengig av antall dager hogstavfallet var tilgjengelig,

hogstmetode, høyde over bakken, grener/topper, mengden tilgjengelig hogstavfall og område.

H1: Mengden utnyttet hogstavfall varierer med antall dager hogstavfallet var tilgjengelig,

hogstmetode, høyde over bakken, grener/topper, mengden tilgjengelig hogstavfall og område, og

effekten av hogstmetode varierer med høyde over bakken (interaksjon).

Prediksjon 1: Mengden utnyttet hogstavfall øker med økende antall dager som hogstavfallet var

tilgjengelig.

Prediksjon 2: Mengden utnyttet hogstavfall er større ved tilpasset hogst enn ved vanlig hogst.

Prediksjon 3: Mengden utnyttet hogstavfall øker med økende høyde over bakken.

Prediksjon 4: Mengden utnyttet hogstavfall er større fra topper enn fra grener.

Prediksjon 5: Mengden utnyttet hogstavfall øker med økende mengde tilgjengelig hogstavfall.

10

Prediksjon 6: Mengden utnyttet hogstavfall varierer mellom områder pga. ulik tetthet av elg og

øker med økende tetthet.

Prediksjon 7: Mer hogstavfall er utnyttet høyt over bakken ved tilpasset hogst enn ved vanlig

hogst.

3) Tidsbruk ved hogst

H0: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) er uavhengig av antall trær per m3

(furu),

hogstmetode, kjørelengde og område.

H1: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) varierer med antall trær per m3

(furu),

hogstmetode, kjørelengde og område.

Prediksjon 1: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) minker med økende antall trær per m3.

Prediksjon 2: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) er mindre ved tilpasset hogst enn ved

vanlig hogst.

Prediksjon 3: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) minker med økende kjørelengde.

Prediksjon 4: Tidsbruken (volum furu avvirket per time) varierer mellom områder pga. ulike

hogstmaskiner og førere.

11

2 Metode

2.1 Studieområde

I studien inngår feltregistreringer og bestandsopplysninger fra slutthogde skogbestand i

kommunene Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åsnes i Hedmark fylke, sørøst i Norge (~61ºN, 11ºE).

Kriteriene for å velge studieområdet var at det skulle ligge i vinterbeiteområde for elg og at

vinterbeitingen er et problem for skogbruket. Skogbestandene var dominert av bartrær og andelen

vanlig furu var minimum 40 prosent. Bestandene i Stor-Elvdal er eid av private skogeiere og

hogstene ble utført av Glommen Skog SA. Bestandene i Trysil og Våler/Åsnes, nærmere bestemt

henholdsvis Ljørdalen og Gravberget, er eid av det statseide foretaket Statskog og er del av

forskningsprosjektet Skog-Elg (Hedmark University College, s.a.). I Ljørdalen ble hogstene

utført av Nordisk Tre AS (nå Glommen Skog AS) og i Gravberget av SB Skog SA. Alle hogster,

både tilpassede og vanlige, ble utført maskinelt. Tilpasset hogst ble utført etter en egen instruks

(se Vedlegg). Ved vanlig hogst ble vanlig praksis fulgt slik at hogstavfallet ble lagt foran

hogstmaskinen.

12

Figur 1. Kart som viser lokaliseringen av studieområdet sørøst i Norge i Hedmark fylke: Stor-

Elvdal kommune (A), Trysil kommune (B), Våler kommune (C) og Åsnes kommune (D).

2.2 Datamateriale og analyse

Totalt 19 skogbestand inngikk i studien; 12 bestand i Ljørdalen, 5 bestand i Gravberget og 2

bestand i Stor-Elvdal. Et av bestandene i Gravberget var i realiteten to bestand, men har blitt

behandlet som ett da disse ble hogd samtidig og grenser til hverandre. Det største av bestandene

hadde bonitet F11 og det minste hadde bonitet F14. Under databehandlingen klassifiserte jeg

dette bestandet til bonitet F11 fordi det største av de to opprinnelige bestandene hadde bonitet

F11. Datamaterialet for hypotese 1 Tilgjengelig hogstavfall og hypotese 2 Utnyttet hogstavfall

13

omfatter alle 19 bestandene. Datamaterialet for hypotese 3 Tidsbruk ved hogst omfatter 17

bestand. Her inngår ikke bestandene i Stor-Elvdal pga. manglende bestandsopplysninger.

2.2.1 Feltregistreringer

Det ble utført feltregistreringer i alle 19 bestand. Vinteren 2011/2012 ble 5 av bestandene

slutthogd og vinteren 2012/2013 ble 14 bestand slutthogd. I 10 av bestandene var det utført

tilpasset hogst og i 9 bestand vanlig hogst. Registreringene ble gjort påfølgende vår etter

vinterhogsten; 08.05.2012 til 08.06.2012 i bestandene som var slutthogd vinteren 2011/2012 og

02.05.2013 til 05.06.2013 i bestandene som var slutthogd vinteren 2012/2013.

2.2.1.1 Tilpasset hogst

I bestand behandlet med tilpasset hogst ble det valgt ut 10 tilfeldige hauger med grener og/eller

topper. En haug ble definert som en samling av minimum 2 topper, en samling av grener eller en

samling av topp(er) og grener. Ved å gå en linje langs den lengste aksen i hvert bestand ble det

lagt ut 10 punkter (Figur 2). Avstanden mellom punktene var 100 m. Dersom den lengste aksen

var for kort ble en tilleggslinje lagt 90° på den første linjen (Figur 2). Distanser ble målt ved bruk

av skrittlengde, og kompass ble brukt for å holde retningen. Det ble gjort registreringer av haugen

som var nærmest hvert punkt. Dersom denne haugen var nedkjørt ble haugen som var nest

nærmest punktet valgt og så videre. Grener og topper som lå for seg selv på bakken ble ikke

registrert.

For hver haug ble antall kvister tellet i tre høydeklasser over bakken; < 0.5 m, 0.5 - 1.0 m og 1.0 -

3.0 m. Kvistene ble registrert som ubeitet eller beitet, samt om de var på gren eller topp. Kun

kvister som var tilgjengelige for elg skulle telles, dvs. kvister som var på utsiden av haugen og

satt fast.

For å finne gjennomsnittlig bitt-diameter per haug ble det målt minimum 5 tilfeldig utvalgte bitt-

diametere på en topp og på en gren for hver haug. Dersom det ikke var tilstrekkelig antall bitt på

14

en gren/topp ble det målt bitt-diametere på flere grener/topper. Bitt-diametere ble målt med

nøyaktighet 0.1 mm.

For å finne mengden tilgjengelig biomasse i hver haug ble det klippet tilgjengelige kvister fra en

tilfeldig valgt topp og fra en tilfeldig valgt gren per haug. Med tilgjengelige kvister menes kvister

med diameter ≤ 5.0 mm (Skarpe, 2008). Kvistene ble lagt i poser som ble merket med dato,

område, hogstmetode, bestandsnummer, punktnummer, navn på feltarbeider(e), antall kvister og

om de var fra gren eller topp. Kvistene ble tørket til konstant vekt ved 70 °C. Deretter ble

totalvekten til hver prøve dividert med antall kvister for å finne kvistenes gjennomsnittlige

tørrvekt.

For å finne mengden tilgjengelig og utnyttet biomasse per arealenhet (dekar) ble antall hauger i

hvert bestand tellet.

2.2.1.2 Vanlig hogst

I bestand behandlet med vanlig hogst ble det lagt ut 10 sirkulære prøveflater med areal 50 m2.

Flatene ble lagt ut på samme måte som punktene i bestand behandlet med tilpasset hogst (Figur

2). Et tau med lengde 3.99 m ble benyttet for å måle opp radien i prøveflatene. Antall kvister ble

tellet og registrert på samme måte som beskrevet over, men innenfor hver prøveflate. Måling av

bitt-diametere og klipping/tørking av kvister ble gjort på samme måte som i bestand behandlet

med tilpasset hogst, men innenfor hver prøveflate.

15

Figur 2. Illustrasjon av et skogbestand med avstand, punkt/prøveflate, linje og tilleggslinje.

2.2.1.3 Biomasse av beitete kvister

For å finne forholdet mellom bitt-diameter og konsumert biomasse ble kvister samlet med

diametere 2, 3, 4 osv. opp til 8 mm. Hver kvistdiameter ble målt med nøyaktighet 0.1 mm. Fra

hvert bestand ble det samlet minimum én kvist av hver diameter fra grener og minimum én kvist

av hver diameter fra topper. Kvistene ble lagt i hver sin konvolutt/pose som ble merket med dato,

område, hogstmetode, bestandsnummer, navn på feltarbeider(e), diameter og om de var fra gren

eller topp. Deretter ble de tørket til konstant vekt ved 70 °C og veid for å finne tørrvekten til hver

kvist.

2.2.2 Bestandsopplysninger

Jeg har fått bestandsopplysninger for alle skogbestand som inngår i studien. For bestandene i

Ljørdalen og Gravberget omfatter opplysningene bonitet, tidspunkt for hogst, tidsbruk på hogst,

gjennomsnittlig kjørelengde per lass med lassbærer, antall trær per m3 (furu) og volum avvirket

(furu og alle treslag). For bestandene i Stor-Elvdal omfatter opplysningene bonitet og tidspunkt

for hogst.

100 m

Bestand

Linje

Punkt / Prøveflate

Tilleggslinje

90°

16

Antall trær per m3 (furu) vil si gjennomsnittlig antall furutrær hogd per bestand for å få én m

3

trevirke.

Bestandsopplysningene i Ljørdalen kommer fra driftsleder Roy Arne Martinsen (Glommen Skog

AS), opplysningene i Gravberget fra driftssjef Arne G. Foss (SB Skog SA) og opplysningene i

Stor-Elvdal fra skogbruksleder Kristian Flugsrud (Glommen Skog SA).

2.2.3 Databehandling

2.2.3.1 Tilgjengelig hogstavfall

I bestand behandlet med tilpasset hogst ble mengden tilgjengelig hogstavfall beregnet ved at den

gjennomsnittlige tørrvekten til de klippete kvistene per haug (se 2.2.1.1 Tilpasset hogst, fjerde

avsnitt) ble multiplisert med antall tilgjengelige kvister, dvs. antall kvister registrert som ubeitet

og beitet sammenlagt, for grener og for topper i hver høydeklasse per haug. Deretter ble den

gjennomsnittlige tørrvekten for hver høydeklasse i de 10 haugene multiplisert med antall hauger i

bestandet og dividert med bestandsarealet for å finne mengden (kg) tilgjengelig hogstavfall per

arealenhet (dekar). I bestand behandlet med vanlig hogst ble mengden tilgjengelig hogstavfall

beregnet på samme måte som i bestand behandlet med tilpasset hogst, men for hver prøveflate.

For å finne mengden (kg) tilgjengelig hogstavfall per arealenhet (dekar) i bestand behandlet med

vanlig hogst ble den gjennomsnittlige tørrvekten i hver høydeklasse i de 10 prøveflatene (hver

med areal 50 m2) multiplisert med 20.

For å analysere effekten av bonitet, hogstmetode, høyde over bakken og interaksjonen mellom

hogstmetode og høyde over bakken på mengden tilgjengelig hogstavfall, brukte jeg en lineær

modell med tilbakeseleksjon i Rcmdr (Fox, 2005) pakken i R (R Core Team, 2014).

Av hensyn til forutsetningene for den statistiske testen; normalfordelte residualer og konstant

varians uavhengig av forklaringsvariabel, ble mengden tilgjengelig hogstavfall transformert ved

bruk av naturlig logaritme (ln). Forklaringsvariabler som ikke var signifikante, dvs. p > 0.05, ble

selektert vekk ved tilbakeseleksjon.

17

2.2.3.2 Utnyttet hogstavfall

For å estimere biomassen av beitete kvister, brukte jeg en regresjon i Microsoft Excel mellom

diameter (x) og tørrvekt (y) for kvistene samlet for hvert bestand (se 2.2.1.3 Biomasse av beitete

kvister). Regresjonen for grener omfattet 139 kvister og regresjonen for topper omfattet 147

kvister. Diameterne og tørrvekten for hver kvist ble transformert ved bruk av naturlig logaritme

(ln) for å få en lineær sammenheng. Den lineære funksjonen for grener var y = 3.0629x-2.975, R2

= 0.92 og for topper y = 2.6881x-2.8188, R2

= 0.85. Den gjennomsnittlige bitt-diameteren for

grener og for topper per haug/prøveflate ble også ln-transformert og brukt til å estimere den

konsumerte biomassen (tørrvekt) per kvist. Verdiene ble tilbaketransformert for å få den reelle

biomassen.

I bestand behandlet med tilpasset hogst ble mengden utnyttet hogstavfall beregnet ved at den

estimerte konsumerte biomassen (tørrvekt) fra grener og fra topper i hver høydeklasse per haug

ble multiplisert med antall beitete kvister i hver høydeklasse fra henholdsvis grener og topper per

haug. Mengden (kg) utnyttet hogstavfall per arealenhet (dekar) ble beregnet på samme måte som

mengden tilgjengelig hogstavfall per arealenhet, både for bestand behandlet med tilpasset hogst

og bestand behandlet med vanlig hogst, men det ble skilt mellom biomassen fra grener og fra

topper i beregningen.

Antall dager hogstavfallet var tilgjengelig ble definert som antall dager fra og med første dag

etter at hogsten ble avsluttet, til og med siste dag av vinterbeiteperioden (satt til 31. mars 2012/

2013). Område vil si del av studieområdet (Gravberget / Ljørdalen / Stor-Elvdal).

For å analysere effekten av antall dager hogstavfallet var tilgjengelig, hogstmetode, høyde over

bakken, grener/topper, mengden tilgjengelig hogstavfall, område og interaksjonen mellom

hogstmetode og høyde over bakken på mengden utnyttet hogstavfall, brukte jeg en lineær modell

med tilbakeseleksjon i Rcmdr (Fox, 2005) pakken i R (R Core Team, 2014).

Av hensyn til forutsetningen for den statistiske testen om normalfordelte residualer, ble mengden

utnyttet hogstavfall transformert ved bruk av kvadratrot. Forklaringsvariabler og interaksjoner

som ikke var signifikante, dvs. p > 0.05, ble selektert vekk ved tilbakeseleksjon.

18

2.2.3.3 Tidsbruk ved hogst

Tidsbruken ved hogst ble brukt som en indikator på kostnaden ved hogst. “Volum avvirket, furu”

ble dividert med “volum avvirket, alle treslag” for å finne andel volum furu av volum totalt i det

enkelte skogbestand. Deretter ble “tidsbruk på hogst” multiplisert med “andel volum furu” for å

finne tidsbruk på hogst av furu. Til slutt ble “volum avvirket, furu” dividert med “tidsbruk på

hogst av furu” for å få det endelige uttrykket for tidsbruken i det enkelte bestand; volum furu

avvirket per time.

For å analysere effekten av antall trær per m3

(furu), hogstmetode, kjørelengde og område på

tidsbruken (volum furu avvirket per time), brukte jeg en lineær modell med tilbakeseleksjon i

Rcmdr (Fox, 2005) pakken i R (R Core Team, 2014).

Ut fra forutsetningene for den statistiske testen; normalfordelte residualer og konstant varians

uavhengig av forklaringsvariabel, var det ikke nødvendig å transformere tidsbruken (volum furu

avvirket per time). Forklaringsvariabler som ikke var signifikante, dvs. p > 0.05, ble selektert

vekk ved tilbakeseleksjon.

19

3 Resultater

3.1 Tilgjengelig hogstavfall

Jeg fant at mengden tilgjengelig hogstavfall varierte med høyde over bakken og interaksjonen

mellom hogstmetode og høyde over bakken (F5.51 = 27.37, p < 0.001, R2 = 0.73; Tabell 1).

Mengden tilgjengelig hogstavfall minket med økende høyde over bakken ved både tilpasset hogst

og vanlig hogst. Ved tilpasset hogst var det mer tilgjengelig hogstavfall enn ved vanlig hogst i

høydeklasse 1.0 - 3.0 m, mens ved vanlig hogst var det mer tilgjengelig hogstavfall enn ved

tilpasset hogst i høydeklasse < 0.5 m (Figur 3).

Bonitet hadde ingen signifikant effekt på mengden tilgjengelig hogstavfall (p > 0.05) og ble

selektert vekk ved tilbakeseleksjon.

Tabell 1. Resultat fra en lineær modell i Rcmdr (Fox, 2005) som viser effekten av hogstmetode,

høyde over bakken og interaksjonen mellom hogstmetode og høyde over bakken på mengden

tilgjengelig hogstavfall.

Forklaringsvariabel Frihetsgrader F-verdi p-verdi

Hogstmetode 1 3.78 0.057

Høyde over bakken 2 50.36 8.428E-13

Hogstmetode:Høyde over bakken 2 16.17 3.638E-06

Residualer 51

20

Figur 3. Effekten av høydeklasse (< 0.5 m, 0.5 - 1.0 m og 1.0 - 3.0 m) på mengden tilgjengelig

hogstavfall (tørrvekt) ved tilpasset hogst og vanlig hogst (gjennomsnitt ±2SE).

3.2 Utnyttet hogstavfall

Jeg fant at mengden utnyttet hogstavfall varierte med hogstmetode, høyde over bakken, mengden

tilgjengelig hogstavfall og område (F6.107 = 12.20, p < 0.001, R2 = 0.41; Tabell 2). Det var mindre

utnyttet hogstavfall ved tilpasset hogst enn ved vanlig hogst (Figur 4). I høydeklasse < 0.5 m og

0.5 - 1.0 m var det mer utnyttet hogstavfall enn i høydeklasse 1.0 - 3.0 m (Figur 5). Det var en

signifikant positiv sammenheng mellom mengden tilgjengelig hogstavfall og mengden utnyttet

hogstavfall (Figur 6). I Ljørdalen var det mindre utnyttet hogstavfall enn i Stor-Elvdal (Figur 7).

Antall dager hogstavfallet var tilgjengelig, grener/topper og interaksjonen mellom hogstmetode

og høyde over bakken hadde ingen signifikant effekt på mengden utnyttet hogstavfall (p > 0.05).

Disse variablene og interaksjonen ble selektert vekk ved tilbakeseleksjon.

0

2

4

6

8

10

12

14

< 0.5 m 0.5 - 1.0 m 1.0 - 3.0 m

Tilg

jen

gelig

ho

gsta

vfal

l (kg

/daa

)

Tilpasset hogst

Vanlig hogst

21

Tabell 2. Resultat fra en lineær modell i Rcmdr (Fox, 2005) som viser effekten av hogstmetode,

høyde over bakken, mengden tilgjengelig hogstavfall og område på mengden utnyttet hogstavfall.

Forklaringsvariabel Frihetsgrader F-verdi p-verdi

Hogstmetode 1 7.66 0.007

Høyde over bakken 2 5.11 0.008

Mengden tilgjengelig hogstavfall 1 22.90 5.500E-06

Område 2 13.48 6.010E-06

Residualer 107

Figur 4. Effekten av hogstmetode (tilpasset hogst og vanlig hogst) på mengden utnyttet

hogstavfall (tørrvekt) (gjennomsnitt ±2SE).

0

0.05

0.1

0.15

0.2

0.25

Tilpasset hogst Vanlig hogst

Utn

ytte

t h

ogs

tavf

all (

kg/d

aa)

22

Figur 5. Effekten av høydeklasse (< 0.5 m, 0.5 - 1.0 m og 1.0 - 3.0 m) på mengden utnyttet

hogstavfall (tørrvekt) (gjennomsnitt ±2SE).

0

0.05

0.1

0.15

0.2

0.25

0.3

< 0.5 m 0.5 - 1.0 m 1.0 - 3.0 m

Utn

ytte

t h

ogs

tavf

all (

kg/d

aa)

23

Figur 6. Sammenhengen mellom mengden tilgjengelig hogstavfall (tørrvekt) og mengden utnyttet

hogstavfall (tørrvekt).

y = 0.017x + 0.0672 R² = 0.2085

0

0.2

0.4

0.6

0.8

1

1.2

0 5 10 15 20 25 30 35

Utn

ytte

t h

ogs

tavf

all (

kg/d

aa)

Tilgjengelig hogstavfall (kg/daa)

24

Figur 7. Effekten av område (Gravberget, Ljørdalen og Stor-Elvdal) på mengden utnyttet

hogstavfall (tørrvekt) (gjennomsnitt ±2SE).

3.3 Tidsbruk ved hogst

Jeg fant en signifikant negativ sammenheng mellom tidsbruken (volum furu avvirket per time) og

antall trær per m3

(furu) (F1.15 = 7.08, p = 0.018, R2 = 0.32; Figur 8). Hogstmetode, kjørelengde

og område hadde ingen signifikant effekt på tidsbruken (p > 0.05) og ble selektert vekk ved

tilbakeseleksjon.

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

Gravberget Ljørdalen Stor-Elvdal

Utn

ytte

t h

ogs

tavf

all (

kg/d

aa)

25

Figur 8. Sammenhengen mellom volum furu avvirket per time og antall trær per m3 (furu).

y = -1.4699x + 19.574 R² = 0.3206

0

5

10

15

20

25

0 1 2 3 4 5 6 7 8

Vo

lum

fu

ru a

vvir

ket

pe

r ti

me

(m

3 )

Antall trær per m3 (furu)

26

4 Diskusjon

4.1 Tilgjengelig hogstavfall

Bonitet hadde ingen signifikant effekt på mengden tilgjengelig hogstavfall, og jeg fant derfor

ikke støtte for prediksjon 1. Grunnen til dette kan være liten variasjon i bonitet mellom

bestandene i datamaterialet; kun bestand med middels bonitet (F11-F14) inngår. Jeg kunne heller

ikke påvise at hogstmetode alene hadde noen effekt på mengden tilgjengelig hogstavfall og fant

derfor ikke støtte for prediksjon 2. Derimot fant jeg at hogstmetode hadde en effekt da høyde

over bakken ble tatt med i betraktningen. Jeg forventet at det ville være mer tilgjengelig

hogstavfall ved tilpasset hogst sammenlignet med vanlig hogst. Jeg fant denne sammenhengen i

høydeklasse 1.0 - 3.0 m og fant derfor støtte for prediksjon 4. Ettersom hogstavfallet ble lagt i

hauger ved tilpasset hogst ble mer hogstavfall tilgjengelig høyt over bakken enn ved vanlig hogst.

Effekten av tilretteleggingen av hogstavfallet var altså størst i høydeklasse 1.0 - 3.0 m.

I høydeklasse < 0.5 m fant jeg den motsatte effekten av hogstmetoden sammenlignet med

høydeklasse 1.0 - 3.0 m; her var det mer tilgjengelig hogstavfall ved vanlig hogst (Figur 3). Dette

kan skyldes ulik metode for registrering av tilgjengelige kvister i bestand behandlet med tilpasset

hogst og i bestand behandlet med vanlig hogst. I bestand behandlet med tilpasset hogst ble kun

kvister som var del av en haug registrert. Det ble ikke tatt hensyn til hogstavfall som lå på bakken

mellom haugene. Dette har ført til underestimering av tilgjengelig hogstavfall i bestand behandlet

med tilpasset hogst, med størst effekt i høydeklasse < 0.5 m fordi det i denne høydeklassen var

den største mengden tilgjengelig hogstavfall som ikke var lagt opp i haug (se Figur 3: < 0.5 m,

Vanlig hogst). I tillegg er mindre hogstavfall tilgjengelig i bestand behandlet med tilpasset hogst

med store hauger fordi mye av hogstavfallet ligger “gjemt” inne i haugene og bygger dem opp (se

Vedlegg: Figur 4).

Jeg fant at høyde over bakken alene hadde en effekt på mengden tilgjengelig hogstavfall og fant

derfor støtte for prediksjon 3. Jeg forventet at mengden tilgjengelig hogstavfall ville minke med

økende høyde over bakken. Dette stemte for alle tre høydeklassene ved vanlig hogst. Ved

27

tilpasset hogst stemte det delvis; det var minst hogstavfall tilgjengelig i høydeklasse 1.0 - 3.0 m,

men ingen forskjell mellom høydeklasse < 0.5 m og 0.5 - 1.0 m (Figur 3).

Det er sannsynlig at hogstavfallet blir mindre tilgjengelig desto nærmere bakken det ligger fordi

det lettere kan bli dekket av snø. Derfor vil hogstavfall i høydeklasse < 0.5 m være lite

tilgjengelig, særlig hvis det har gått lang tid siden hogsten. Dette slår sterkt ut i bestand behandlet

med vanlig hogst ettersom det meste av hogstavfallet her fantes i høydeklasse < 0.5 m (Figur 3). I

tillegg vil mengden hogstavfall som faktisk var tilgjengelig for elgen ved vanlig hogst være

mindre enn det registrerte fordi kvistene må gi motstand når den beiter, og i bestand behandlet

med vanlig hogst var det sannsynligvis flere løse kvister enn i bestand behandlet med tilpasset

hogst. Hogstavfall som er lagt opp i hauger sitter bedre sammen og fryser lettere fast

sammenlignet med hogstavfall som ikke er lagt opp (se Vedlegg).

4.2 Utnyttet hogstavfall

Jeg fant ingen korrelasjon mellom antall dager hogstavfallet var tilgjengelig og mengden utnyttet

hogstavfall, og fant derfor ikke støtte for prediksjon 1. Dette kan skyldes at jeg ikke har tatt

hensyn til snøfall i vinterbeiteperioden som kan ha gjort hogstavfallet utilgjengelig for elgen i

kortere eller lengre tid. Jeg har bare tatt i betraktning antall dager fra hogsten var avsluttet til

vinterbeiteperioden var over (anslått til 1. april).

Det var en signifikant forskjell i mengden utnyttet hogstavfall mellom tilpasset hogst og vanlig

hogst, men effekten var motsatt av det jeg forventet. Jeg fant derfor ikke støtte for prediksjon 2.

Som ved registrering av tilgjengelig hogstavfall var metoden ulik i bestand behandlet med

tilpasset hogst og i bestand behandlet med vanlig hogst også ved registrering av utnyttet

hogstavfall. I bestand behandlet med tilpasset hogst ble det kun registrert beitete kvister i haugene

og ikke eventuelle beitete kvister mellom haugene. Som tilfellet var med mengden tilgjengelig

hogstavfall har også mengden utnyttet hogstavfall blitt underestimert i bestand behandlet med

tilpasset hogst. I tillegg vil det også være negativt med store hauger i bestand behandlet med

28

tilpasset hogst for elgens mulighet til å utnytte hogstavfallet pga. den store mengden potensielt

fôr som da blir utilgjengelig ved at det er “gjemt” inne i haugen.

Mengden utnyttet hogstavfall varierte med høyde over bakken, men ikke som forventet da det var

minst utnyttet hogstavfall i høydeklasse 1.0 - 3.0 m (Figur 5). Jeg fant derfor ikke støtte for

prediksjon 3. Det var også i høydeklasse 1.0 - 3.0 m det var minst tilgjengelig hogstavfall (Figur

3). Dette bekrefter korrelasjonen mellom mengden tilgjengelig og mengden utnyttet hogstavfall

(Figur 6).

Jeg fant ingen signifikant effekt av grener/topper på mengden utnyttet hogstavfall og fant derfor

ikke støtte for prediksjon 4. Jeg forventet at mengden utnyttet hogstavfall ville være større fra

topper enn fra grener. Elgen foretrekker antakelig å beite på topper pga. bedre bitemotstand, mer

bar, større skudd og potensielt bedre næringsverdi (Høgskolen i Hedmark, s.a.). I en studie ble

det imidlertid funnet at det er atskillig mer potensielt fôr på grener sammenlignet med topper

(Månsson, Bergström, Pehrson, Skoglund & Skarpe, 2010). Selv om bar fra topper er preferert

finnes altså den største mengden bar på grener. Det er sannsynlig at elgen beiter mer på topper

enn på grener i forhold til mengden bar som er tilgjengelig, men ettersom mesteparten av baret

finnes på grener vil den antakelig måtte beite betydelig på dem også for å få nok fôr. Dette kan

være grunnen til at jeg ikke kunne påvise at mengden utnyttet hogstavfall var større fra topper

enn fra grener.

Som forventet økte mengden utnyttet hogstavfall med økende mengde tilgjengelig hogstavfall.

Jeg fant derfor støtte for prediksjon 5. Dette samsvarer med tidligere funn (Skarpe, 2008) og viser

at elgen har beitet mer desto mer hogstavfall som var tilgjengelig. Jeg forventet også at mengden

utnyttet hogstavfall ville variere mellom områder, og dette viste seg å stemme. Jeg fant derfor

støtte for prediksjon 6. Mengden utnyttet hogstavfall var større i Stor-Elvdal enn i Ljørdalen,

hvilket tyder på tilsvarende forhold i elgtettheten mellom disse to områdene. Ifølge Karen Marie

Mathisen har elgen i Ljørdalen endret vinterbeiteområde siden studieområdet ble valgt og

oppholder seg nå utenfor det opprinnelige området (personlig kommunikasjon, 26. mars 2014).

Dette kan forklare hvorfor mengden utnyttet hogstavfall var mindre i Ljørdalen.

29

Interaksjonen mellom hogstmetode og høyde over bakken hadde ingen signifikant effekt på

mengden utnyttet hogstavfall. Jeg fant derfor ikke støtte for prediksjon 7. Hogstmetoden hadde

altså ikke den samme effekten på høyden over bakken for mengden utnyttet hogstavfall som for

mengden tilgjengelig hogstavfall. Det er lett å forstå at hogstmetoden hadde effekt på høyden

over bakken for mengden tilgjengelig hogstavfall; hogstavfallet kom høyere over bakken da det

ble lagt opp i hauger ved tilpasset hogst. For mengden utnyttet hogstavfall er det derimot høyden

over bakken som elgen velger å beite i som avgjør om hogstmetoden har hatt effekt på høyden

over bakken.

4.3 Tidsbruk ved hogst

Tidsbruken (volum furu avvirket per time) minket med økende antall trær per m3, og jeg fant

derfor støtte for prediksjon 1. Forklaringen på dette ligger i hogstmaskinens håndtering av trærne;

det tar omtrent like lang tid for maskinen å hogge og opparbeide et lite tre som et stort tre fordi

operasjonen er den samme. Maskinen vil derfor hogge et mindre volum per tidsenhet desto

mindre trær det er i et skogbestand. Dermed vil tidsbruken (volum furu avvirket per time) være

mindre desto mindre gjennomsnittsdimensjonen på trærne er i bestandet.

Jeg kunne ikke påvise at hogstmetode hadde noen effekt på tidsbruken og fant derfor ikke støtte

for prediksjon 2. Jeg forventet at tidsbruken ville være høyere ved tilpasset hogst enn ved vanlig

hogst pga. den ekstra operasjonen med opplegging av hogstavfall ved tilpasset hogst. At jeg ikke

kunne påvise dette mener jeg skyldes for lite datagrunnlag og at variasjonen mellom bestandene

var så stor at sammenligningsgrunnlaget ble dårlig. I tillegg kan prestasjonen (volum avvirket per

tidsenhet) være ulik for en ny og en gammel hogstmaskin, og ifølge Petter Økseter kan

prestasjonen mellom forskjellige hogstmaskinførere variere med inntil 30 prosent. Dette kan

forklare hele variasjonen i tidsbruken (personlig kommunikasjon, 11. februar 2014).

Kjørelengde hadde ingen signifikant effekt på tidsbruken, og jeg fant derfor ikke støtte for

prediksjon 3. Selv om kjørelengden var den gjennomsnittlige distansen per lass som lassbæreren

kjørte i det enkelte bestand, kunne variabelen brukes for å si noe om hogstmaskinens kjørelengde

30

mellom velteplassen og hogstområdet. Jeg forventet at tidsbruken ville øke med økende

kjørelengde. At jeg ikke fant denne sammenhengen mener jeg skyldes at kjørelengden hadde liten

betydning for hogstmaskinens tidsbruk.

Område hadde heller ingen signifikant effekt på tidsbruken. Jeg fant derfor ikke støtte for

prediksjon 4. Jeg forventet at tidsbruken ville variere mellom områder dersom forskjellen i

maskinenes og/eller førernes prestasjon (volum avvirket per tidsenhet) var stor. At jeg ikke fant

noen effekt tyder på at forskjellen i prestasjonen var liten mellom områdene. Dessuten inngikk

bare to områder i analysen; Gravberget og Ljørdalen. Dersom datagrunnlaget hadde omfattet flere

områder kunne resultatet blitt annerledes.

31

5 Konklusjoner

Mesteparten av datamaterialet som ligger til grunn for denne studien er et resultat av to sesonger

med feltarbeid i forskningsprosjektet Skog-Elg. Det er planlagt at prosjektet skal fortsette i flere

år, slik at fremtidige studier med samme tema vil ha bedre grunnlag for undersøkelsene sine. Til

tross for noe begrenset datamateriale vil jeg trekke fram noen hovedfunn i studien.

Høyden over bakken som hogstavfallet ligger i har stor betydning for tilgjengelighet for elgen

med hensyn på snø. Desto lavere det ligger over bakken, desto mer utsatt er det for å bli dekket

av snø. Jeg fant at mest hogstavfall var tilgjengelig i den nederste høydeklassen (< 0.5 m) ved

vanlig hogst, men dette hogstavfallet vil så lett kunne bli dekket av snø at det i realiteten er lite

tilgjengelig. Hogstavfallet var også lite tilgjengelig fordi det bestod av mange løse kvister med

liten eller ingen bitemotstand for elgen. Tilgjengeligheten med hensyn på snø vil selvsagt øke

med økende høyde over bakken, slik at hogstavfall i den øverste høydeklassen (1.0 - 3.0 m) er

best tilgjengelig. I denne høydeklassen var mer hogstavfall tilgjengelig ved tilpasset hogst enn

ved vanlig hogst. Tilpasset hogst vil også føre til at elgen får nødvendig bitemotstand når den

beiter på hogstavfallet. Derfor var det positivt med tilpasset hogst både for å øke tilgjengeligheten

med hensyn på snø og for bedre bitemotstand. Jeg kunne ikke påvise at tilpasset hogst førte til økt

tidsbruk sammenlignet med vanlig hogst. Jeg mener derfor tilpasset hogst totalt sett var bedre

egnet enn vanlig hogst for å gjøre hogstavfall tilgjengelig som beiteressurs for elg.

32

Referanseliste

Andersen, R. & Sæther, B.-E. (1996). Elg i Norge: biologi, atferd og forvaltning. Oslo: N.W.

DAMM & SØN A.S - TEKNOLOGISK FORLAG.

Bergquist, G., Bergström, R., Essen, C. v., Jensen, P. E., Karlsson, B. & Widemo, F. (2009).

Viltvårdsboken. Nyköping: Svenska Jägareförbundet.

Fox, J. (2005). The R Commander: A Basic Statistics Graphical User Interface to R. Journal of

Statistical Software, 14(9), 1-42.

Fremming, O. R. (1993). Temaer i flersidig skogbruk: et kompendium av Odd Reidar Fremming.

Evenstad: Hedmark distriktshøgskole.

Fremming, O. R. (1999). Elgbeiting på furu: en kunnskapsoversikt (Høgskolen i Hedmark

Rapport nr. 12, 1999). Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Hedmark University College. (s.a.). Project description: Forest and moose - can increased

forage production reduce browsing damage? Lokalisert på

http://www.hihm.no/content/download/44923/485142/file/project%20description.pdf

Helstad, E. O., Fremming, O. R., Storaas, T. & Solbraa, K. (2005). Beiteskader og framtidig

forvaltningsstrategi av elg i Nord-Østerdal - Røros elgregion, vestre arbeidsområde.

Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Høgskolen i Hedmark. (s.a.). Foreløpige resultater Skog-Elg 2012. Lokalisert på

http://www.hihm.no/content/download/44675/483083/file/Nyhetsbrev%20Foreløpige%20

resultater%20Elg%20skog%202012.pdf

Høgskolen i Hedmark. (s.a.). Foreløpige resultater Skog-Elg 2012-2013. Lokalisert på

http://www.hihm.no/content/download/55319/611161/file/Nyhetsbrev%20Skog-

Elg%202013.pdf

Høgskolen i Hedmark. (s.a.). Skogbruk og elg - kan økt fôrproduksjon redusere beiteskader?

Lokalisert på http://www.hihm.no/Hovedsiden/Campus-

Evenstad/Forskning/Forskningsprosjekter/Skogbruk-og-elg

Myrberget, S. (1987). Elgen og skogbruket: elg - skog - samfunn. Trondheim: S. Myrberget.

33

Månsson, J., Bergström, R., Pehrson, Å., Skoglund, M. & Skarpe, C. (2010). Felled Scots pine

(Pinus sylvestris) as supplemental forage for moose (Alces alces): Browse availability and

utilization. Scandinavian Journal of Forest Research, 25(1), 21-31.

R Core Team. (2014). R: A Language and Environment for Statistical Computing. Vienna,

Austria: R Foundation for Statistical Computing.

Skarpe, C. (2008). Tops and branches from forestry as moose winter feed. Hedmark University

College. Report

Store norske leksikon (2005 - 2007). (s.a.). bonitering – skogbruk. Lokalisert på

http://snl.no/bonitering/skogbruk

Sæther, B.-E., Solbraa, K., Sødal, D. P. & Hjeljord, O. (1992). Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn.

(NINA forskningsrapport 28: 1-153). Trondheim: Norsk institutt for naturforskning.

Vedlegg Hogstinstruks

Instruksjon for vinterhogst av furu med tilrettelegging av topper

og greiner til elgfôr for prosjektet Skog-Elg

Formål:

Produsere mer mat til elgen og redusere skogskader ved å sørge for at

Topper og grener reises over snøen om vinteren slik at det ikke snør ned

Grener legges i hauger som fryser fast slik at det gir bitemotstand

Forsøksoppsett

Sluttavvirkning, tynning og frøtrehogst av furu skal gjennomføres om vinteren i alle bestand der

det er mulig og i minimum 5 bestand i hvert forsøksområde (A) og hvert kontrollområde (B)

hvert år. Antall bestand av hver type med vinterhogst bør være så likt som mulig i forsøks og

kontrollområdet. Gjennom å måle forskjellen i mengden produsert fôr og elgens beite mellom

forsøks og kontrollområdet, kan vi måle hvor effektiv tiltaket er, og hva det koster på

landskapsskala.

Metode

Planlegge hvilke bestand som skal gjennomgå sluttavvirkning/tynning/frøtrehogst med

tilrettelegging i forsøksområdet og på vanlig måte i kontrollområdet hvert år. Erfaringer

fra Sverige viser at det er gunstig å hogge tidlig på vinteren, slik at hogstavfallet er

tilgjengelig for elgen hele vinteren.

Bare furudominerte bestand (minst 40 % vanlig furu, ikke contorta) inngår i forsøket.

Bestand i forsøks og kontrollområdet bør være så like som mulig når det gjelder areal,

treslagsfordeling osv. Bestandene bør være minst 10 dekar, helst større hvis mulig.

Bestandene bør ikke ligge nærmere hverandre enn 500m (målt fra kant til kant).

Markere bestandene hvor vinterhogst skal uføres på kart (helst digitalt), og gi beskjed til

karen.mathisen@hihm.no (tlf. 624 30 893) om hvilke bestand det gjelder og hvilken dato

de planlegges avvirket så snart som mulig, slik at vi kan gå inn og måle effektene samme

vinter

Gjennomføre vinterhogst i kontrollområdet med konvensjonelle metoder uten

tilrettelegging

Gjennomføre vinterhogst i forsøksområdet med tilrettelegging av topper og grener som

elgfôr. Furu og løvtrær tilrettelegges, gran tilrettelegges ikke. Unngå å kjøre over

hogstavfallet. Plasser grenene i hauger, en haug kan inneholde ca. 3 trær. Reis toppen opp

gjennom å lene den mot greinhaugen, eller en stein, trestamme eller lignende eller plantes

i bakken hvis den ikke er frossen. Det viktigste er at toppen (furubaret) kommer over

snøen og kommer opp i 0,5-2,5m høyde. Legg greiner i haug slik at de fryser fast og gir

bitemotstand, og kommer over snøen. Se illustrasjoner figur 1-4.

Rapportering: Fyll inn skjema (tabell 1) på siste side og send til karen.mathisen@hihm.no

når hogsten er avsluttet.

Figur 1 Venstre: Eksempel på en fint tilrettelagt topp oppå en grenhaug, hvor elgmaten kommer over snøen. Det er enda bedre hvis toppen kan reises legges mot en stein, et frøtre eller plantes i bakken (høyre), da blir mer elgmat tilgjengelig per tre.

Figur 2 Eksempel på en dårlig tilrettelagt topp, hvor alt elgfôr vender nedover. Toppen er viktigere elgmat enn greinene, og bør ligge øverst, med baret opp

Figur 3 Denne haugen er for liten, hogstavfallet kommer ikke over snøen.

Figur 4 Denne haugen har 16 topper og er alt for stor. Her er mye av hogstavfallet dekket av andre topper, og kan ikke utnyttes av elgen. En middels stor haug, ikke mer enn 3 topper, er mest gunstig for å gjøre mest mulig furubar tilgjengelig for elgen.

Tabell 1 Skjema for rapportering av vinterhogster. I tillegg til dette trenger vi et kart over hvor bestandet er, eller kartreferanse. Hvis ikke hele bestandet er hogd, oppgi areal for den del av bestandet som er hogd. Skriv i kommentar om dere har brukt hogstmaskin eller lassbærer til å legge opp topper/grener.

Område A-

Eksperiment

B-kontroll

Bestands

nummer

Sluttavvirkning/

tynning/

frøtrehogst

Areal

(daa)

Dato fra-til Tidsbruk

(t)

Kjørelengde Trær

per m3

Totalt m3

avvirket per

treslag

Kommentar

Eks.

Gravberget

A 118 Sluttavvirkning 138 26-

28.01.2013

40t 135 m Furu

3,1

Hogstmaskin