Videreutdanning i anestesisykepleie · videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og...

Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie

FAGPLAN

Videreutdanning i anestesisykepleie

90 STUDIEPOENG

Revidert i studieplanutvalget 15.9. 2008

Fagplan videreutdanning i anestesisykepleie

3

Forord Fagplanen for videreutdanning i anestesisykepleie bygger i utgangspunktet på rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesisykepleie fastsatt av KUF 17. november 1999 med end-ring av § 6, eksamensbestemmelser fra UFD 09. 09. 2002. Fra 1. desember 2005 fastsattes ny rammeplan og forskrift av UFD. Rammeplanen angir målområder og bestemmer innholdet i videreutdanningen. Fagplanen viser hvordan utdanningen er organisert og tilrettelagt innen de grenser rammepla-nen fastsetter.


5

Innhold 1. Innledning ......................................................................................................................... 7

2. Mål for studiet ................................................................................................................... 7

3. Målgruppe ......................................................................................................................... 8

4. Opptakskrav ...................................................................................................................... 8

5. Studiets varighet, omfang og nivå .................................................................................... 8

6. Kompetanse ...................................................................................................................... 8

7. Informasjonskompetanse .................................................................................................. 9

8. Studiets innhold, oppbygging og organisering ................................................................. 9 8.1 Innhold .............................................................................................................. 9 8.2 Oppbygging og organisering ................................................................................. 10

9. Internasjonalisering ......................................................................................................... 10

10. Undervisnings- og læringsformer ................................................................................... 10 10.1 Teoretiske studier .................................................................................................. 11

Teoriundervisning ................................................................................................. 11 Selvstudier ............................................................................................................. 11

10.2 Praktiske studier .................................................................................................... 11 10.3 Prosjekt/ studieoppgaver ....................................................................................... 12 10.4 Studentsamarbeid .................................................................................................. 12

11. Vurderingsformer ............................................................................................................ 13 11.1 Vurdering av praktiske studier .............................................................................. 13

12. Emnebeskrivelser ............................................................................................................ 13 12.1 Første veiledet praksis ........................................................................................... 13 12.2 Andre veiledet praksis ........................................................................................... 14 12.3 Tredje veiledet praksis ........................................................................................... 15 12.4 Fordypningspraksis ............................................................................................... 16 12.5 Patofysiologi og mikrobiologi ............................................................................... 17 12.6 Anestesisykepleie – fag og yrkesutøvelse ............................................................. 20 12.7 Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i anestesisykepleie ......................................... 25

Litteraturliste ............................................................................................................................ 27 Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskaplige emner, (15 sp) .. 27

Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom .......... 27 Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling ...................................................... 28 Delemne 1C: Etikk ............................................................................................ 29 Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø .......................... 29

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, (30 sp) ............................ 30 Delemne 2 A: Fysiologi og patofysiologi .......................................................... 30 Delemne 2 B: Farmakologi ................................................................................ 31 Delemne 2 C: Mikrobiologi ............................................................................... 31 Delemne 2 D: Medisinsk teknisk utstyr ............................................................. 32 Delemne 2 E: Intensivmedisin og kirurgi .............................................................. 33 Delemne 2F Anestesiologi .................................................................................... 34

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse 45 stp, .............................. 35 Delemne 3A Den akutt og/ kritisk syke pasient som skal ha anestesi .................. 35 Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde ........................... 35


7

1. Innledning Videreutdanning i anestesisykepleie har en bakgrunn som sykehusintern utdanning. Høgsko-len i Hedmark, Avdeling for sykepleierutdanning har i perioden 1986 – 1994 gjennomført utdanningen på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune. Etter et opphold på 3 år, besluttet fyl-ket å starte opp utdanningen igjen på nytt høsten 1997. Ifølge St.prp. nr. 65 (1997-98) om ”Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet” vedtok Stortinget at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene innenfor anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie skulle overføres til høgskolene. I perioden januar 2001 frem til juni 2005 var videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Fra 2006 ble det vedtatt ved Høgskolen i Hedmark at utdanningen skulle være en del av avde-lingens ordinære studieprogram. Det faglige personalet ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, sitter med faglig kompetanse spesielt rettet mot anestesisykepleie etter mangeårig gjennomføring av studiet. Avdelingen har utviklet et nært samarbeid mellom det faglige personalet ved institu-sjonene i fylket gjennom veiledning av studentene i praksis og det faglige personalet ved videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og avdeling for helse- og id-rettsfag. Videreutdanning i anestesisykepleie vil gjennomføres i samarbeid med videreutdan-ning i intensiv- og operasjonssykepleie.

2. Mål for studiet Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/ eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videreutdanning i anestesisykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Til dette kreves kunnskap i å gjenkjenne, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig og om mulig forebygges. Utdanningen må derfor kontinuerlig tilpasses spesialisthelsetjenestens behov for kompetanse i anestesisyke-pleie. Utøvelsen av anestesisykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaring i praksis. Studenten skal etter endt utdanning kunne: a) Utøve anestesisykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og

opplevelser av å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå undersøkelser og behand-ling.

b) Mestre gjennomføringen av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasien-ter, og i samarbeid med anestesilege gi anestesi til pasienter med mer komplekse syk-domstilstander.

c) Mestre overvåking og administrering/vedlikehold av sedasjon og regional anestesi.


8

d) Identifisere, gjennomføre og evaluere pasienters behov for individuell og helhetlig syke-pleie pre-, per- og postoperativt samt forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet.

e) Bedømme situasjoner selvstendig, prioritere og handle raskt og forsvarlig slik at akutt og/ eller kritisk sykes livsviktige funksjoner opprettholdes/gjenopprettes.

f) Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger.

g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. h) Støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse. i) Mestre samhandling med akutt og/ eller kritisk syke pasienter og deres pårørende, og hjel-

pe dem til å bearbeide opplevelser og reaksjoner på sykdom og død. j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende,

studenter og andre medarbeidere. k) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. l) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet, og bistå medarbeidere/ kollegaer

med deres opplevelser og reaksjoner. m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid. n) Benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling i yrkesutøvelsen. o) Ha ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivåer. p) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som anestesisykepleier.

3. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere og som er interessert i en utdanning rettet mot akutt og kritisk syke pasienter.

4. Opptakskrav Autorisasjon som sykepleier med minst 2 års praksis som sykepleieretter autorisasjon.

5. Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert studietid er 1 år og 6 måneder. Studiet gir 90 studiepoeng

6. Kompetanse Videreutdanning i anestesisykepleie kvalifiserer for å utøve sykepleie og bevare pasientens integritet med fokus på et helsefremmende og forebyggende perspektiv. I tillegg utøve syke-pleiefaglige oppgaver som innebærer lindring, behandling og rehabilitering i akutte og komplekse situasjoner hvor pasienten er ute av stand til å ivareta sine grunnleggende behov. Faglig forsvarlig anestesisykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av en faglig vurdering av en pasients situasjon. Anestesisykepleieren har også et ansvar for under-visning, fagutvikling, administrasjon og ledelse. Videreutdanning i anestesisykepleie kvali-fiserer videre for å utøve anestesiologisk virksomhet og tilrettelegge for kirurgi.


9

7. Informasjonskompetanse Innføring og veiledning i informasjonskompetanse kommer inn som tema i studieprogram-met. Hensikten er å oppfordre studentene til aktivt å søke etter best mulig kunnskap innen faget og på et faglig grunnlag kunne delta aktivt i diskusjoner. Det legges vekt på at studenten søker etter informasjon innen de temaer som presiseres i undervisningen og i gjennomføring-en av studieoppgavene. Likeledes at informasjonen og informasjonskildene vurderes og drøftes i oppgaver og i plenum. Det forventes at studentene har tilgang til PC da PC benyttes som e-lærings- og kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Videre forventes at studenten er fortrolig med å bruke PC som verktøy. Studentene skal på en selvstendig måte vurdere informasjonen og informasjonskildene og ta stilling til informasjonens kvalitet før den anvendes. Biblioteket ved avdelingen vil være be-hjelpelig med opplæring i og utviklingen av informasjonskompetanse og bruk av aktuelle databaser.

8. Studiets innhold, oppbygging og organisering 8.1 Innhold Studiet er inndelt i 7 emner som skal ivareta rammeplanens hoved- og delemner. Til emnene er det utarbeidet tilhørende emnebeskrivelser under pkt. 12. Semester 1 Semester 2 Semester 3 Første veiledet praksis – 15 studiepoeng

Andre veiledet praksis. 15 studiepoeng

Tredje veiledet praksis- 15 studiepoeng

Patofysiologi og mikro-biologi – 10 studiepoeng

Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse – 15 studiepoeng

Fordypningspraksis – 5 studiepoeng

Sykepleiefaglig fordypning i anestesisykepleie – 15 studiepoeng

Med utgangspunkt i forskrift til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie fra 2005 er studiet basert på følgende hovedemner og delemner: Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner. 15 studiepoeng Delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Delemne 1B Kompetanse- og fagutvikling Delemne 1C Etikk Delemne 1D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner. 39 studiepoeng Delemne 2A Fysiologi og patofysiologi Delemne 2B Farmakologi Delemne 2C Mikrobiologi Delemne 2D Medisinsk utstyr Delemne 2E: Intensivmedisin og kirurgi Delemne 2F: Anestesiologi


10

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse. 36 studiepoeng Delemne 3A Den akutt og/eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde

8.2 Oppbygging og organisering Vårsemester 2009

Høstsemester 2009 Vårsemester 2010

Emne: Emne: Emne: 13 uker teoretisk fundament 7 uker teoretisk fundament 2 uker teoretisk fundament 9 uker veiledede praktiske studier

10 uker veiledede praktiske studier

11 uker veiledede praktiske studier, 4 uker ikke veiledet fordypningspraksis

Individuell skriftlig eksamen over 4 timer

Individuell skriftlig hjemme-eksamen over 7 dager

Fordypningsoppgave i anes-tesisykepleie 4 uker

Vurdering av praktiske studier



Til sammen 25 studiepoeng Til sammen 30 studiepoeng Til sammen 35 studiepoeng Forberedende teoretisk fundament for praktiske studier vil i hovedsak foregå ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse – og idrettsfag, Elverum. En del av forelesningene vil bli sendt eller mottatt via videokonferanse, avhengig av teoriundervisningens planlegging. Det elektro-niske klasserom Fronter benyttes som kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Fronter benyttes også som metode innen e-læring. Enkelte teori dager kan foregå ved et annet studiested utenfor avdeling for helse- og idrettsfag. Studentene må regne med å reise mellom studiestedene i innhenting av et teoretisk fundament og i prak-tiske studier. I løpet av utdanningen gjennomgår studentene 3 hovedperioder med praktiske studier. Den praktiske delen av studiet er obligatorisk (se kap. 10.2).

9. Internasjonalisering Høgskolen i Hedmark har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Vi-dereutdanningen i anestesisykepleie legger forholdene til rette slik at fordypningspraksisen av fire ukers varighet mot slutten av utdanningen kan benyttes til et praksisopphold i utlandet. Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra avdelingens internasjonale koordinator.

10. Undervisnings- og læringsformer Utdanningen skal føre fram til handlingskompetanse innen faget, slik at anestesisykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvar-lighet relatert til funksjonsbeskrivelsen for anestesisykepleiere og sykepleierens yrkesetiske retningslinjer. I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom forberedende teoretisk fundament og praktiske studier vektlegge stu-dentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder


11

som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig aneste-sisykepleie læres gjennom å forene høy teoretisk standard i en praksisnær kontekst og i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås. For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i forberedende teoretisk fundament og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon.

10.1 Teoretiske studier Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg forberedende teoretisk fun-dament som gir relevante forutsetninger for praktiske studier i form av og innhold i lærebøker, fag- og forskningsartikler. Sammen med praktiske studier og de ervervede konkre-te erfaringer etableres og utvikles nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap innen faget (jmfr vedlegg 2, Praktiske studier). Det er beregnet gjennomsnittlig 1 studiedag per uke. Studiedagene disponeres i tråd med stu-dentens egen planlegging med lesing av teori, arbeid med oppgaver og fastsatte temadager på angitt sted. Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer:

Teoriundervisning Teoriundervisningen som skal bidra med et forberedende teoretisk fundament vil i tillegg til tradisjonelle forelesninger vektlegge bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i anes-tesisykepleierens hverdag. På denne måte vil teoriundervisningen konkretiseres i nært samsvar med relevante situasjoner studenten møter i praktiske studier. Studentene er aktivt deltakende i teoriundervisningen gjennom egne fremlegg. Spesielle temaer innenfor hoved-emne 1, 2, og 3 med tilhørende delemner vil bli valgt ut som utgangspunkt for ressurs-forelesninger. Det vil ikke bli undervist i alle delemner. Disse vil være områder for selvstudie. Der hvor tema er aktuelle for andre videreutdanninger kan forelesningene være felles med disse.

Selvstudier En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkelt-vis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene og tilhøren-de delemner. Studentene anbefales aktivt å benytte bibliotekene ved Høgskolen i Hedmark

10.2 Praktiske studier Høgskolen har ansvar for å organisere og gjennomføre praktiske studier. Praktiske studier er lagt til Sykehuset Innlandet HF og styres av utdanningens mål. Hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Praktiske studier skal utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være i direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, f.eks skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, øvelses-rom og ekskursjoner.


12

Praktiske studier skal knyttes til avdelinger der det er anestesiologisk virksomhet og må om-fatte elektiv-, dag- og akuttkirurgi samt øyeblikkelig hjelp behandling i og utenfor sykehus. Praktiske studier skal også omfatte de behandlingsområdene som er nevnt nedenfor og det skal gjennomføres et tilstrekkelig antall anestesier til barn innefor hvert av områdene. Praksis-tiden innen hvert av disse områder skal utgjøre minimum 10 % av den totale tid i praksis og den resterende delen kan benyttes i andre behandlingsområder og pasientgrupper tilpasset lokale forutsetninger. • Kar - / thoraxkirurgi • Gastrologisk kirurgi • Urologisk kirurgi • Ortopedisk kirurgi • Øre- , nese-, halskirurgi • Obstetretisk, gynekologisk kirurgi • Postoperativ overvåkning Høgskolen har ansvar for at studenten tilegner seg både bredde og dybde i sine praksiserfa-ringer fra sentrale fagområder og vektlegger betydningen av en kunnskapsbasert praksis.

10.3 Prosjekt/ studieoppgaver I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre obligatoriske skriftlige prosjekt/ studie-oppgaver relatert til studiets emner. Form og innhold vil bli presisert i retningslinjene for den enkelte studieoppgave. Der hvor det ikke foreligger spesielle kriterier for oppgaven skal gene-relle retningslinjer for studentoppgaver ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag følges ved utarbeidelse av besvarelsene. Det vil bli gitt en skriftlig eller muntlig tilbakemelding på studieoppgavene av faglærer og med studenter. Oppgavene vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Studentene skal i tillegg delta i et undervisningsopplegg for studenter i bachelorutdanningen i sykepleie eller praksisfeltet i løpet av utdanningen.

10.4 Studentsamarbeid Det anbefales at studenter danner samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med 3 – 5 medlem-mer innledningsvis i studiet. Gruppene vil være forum for samarbeidslæring. I perioder med veiledet praksis, forventes at studentene danner refleksjonsgrupper knyttet opp mot det enkel-te sykehus.


13

11. Vurderingsformer Det skal benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende ek-samensordninger. Emne Vurderingsform Karaktersystem Første veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Andre veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Tredje veiledet praksis Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Fordypningspraksis Plan og rapport for gjennomført

praksis Bestått/Ikke Bestått

Patofysiologi og mikrobiologi Skriftlig eksamen over 4 timer, individuell

Bokstavkarakter A-E F= ikke bestått.

Anestesisykepleie – fag og yrkesutøvelse

Skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager, individuell


Sykepleiefaglig fordypnings oppgave i anestesisykepleie

Skriftlig hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe


11.1 Vurdering av praktiske studier Høgskolen i Hedmark har det overordnede ansvaret for vurdering av praktiske studier. Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått. Det er utarbeidet et dokument for praksis (vedlegg 2) som inneholder målområder for prak-sisperiodene og vurderingsskjema som skal benyttes i mål, midt- og sluttvurdering for hver praksisperiode. Studenten har krav på vurdering underveis i praktiske studier, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpen-bart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt. For utfyllende bestemmelser vises det til rammeplan, studieveileder ved institutt for sykepleie og dokument for praksis.

12. Emnebeskrivelser 12.1 Første veiledet praksis Kode: 4AP620V Studiepoeng: 15 Semester: Første Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne vise til forståelse for anestesisykepleierens funksjon og ansvarsområde og praksisavdelingens organisering av sykepleietjenesten. Studenten skal kunne delta i utøvende anestesisykepleie i samsvar med idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere og


14

i samsvar med yrkesetiske retningslinjer ut fra forventet nivå i utdanningen (jmf ”Praktiske Studier ”)

Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner.

Organisering og arbeidsformer Første veiledet praksis strekker seg over 9 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver rela-tert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over feno-mener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig.

Forkunnskaper Ingen

Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. Refleksjonsnotat

Vurdering Praksis vurderes av faglærer fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått.

Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag.

Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg 1.

12.2 Andre veiledet praksis Kode: 4AP621V Studiepoeng: 15 Semester: Andre Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne vise til en videreutvikling av sine ervervede kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra første veiledet praksis. Studenten skal kunne identifisere pasientens aktuelle behov for anestesisykepleie og vise til progresjon i en mer omfattende og helhetlig kontekst.



15

Organisering og arbeidsformer Andre veiledet praksis strekker seg over 10 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver rela-tert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig.

Forkunnskaper Første veiledet praksis, patofysiologi og mikrobiologi

Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert. 1. Mål og studieplan for praksisperioden. 2. To refleksjonsnotat.

Vurdering Praksis vurderes av veileder fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått.

Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag


12.3 Tredje veiledet praksis Kode: 4AP622V Studiepoeng: 15 Semester: Tredje Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne vise till relevante kunnskaper, ferdigheter og utviklede holdninger er-vervet fra teoretiske forutsetninger og de to foregående veiledede praksisperioder. Studenten skal kunne utøve en faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig vurdering av den enkeltes pasi-ents behov for anestesisykepleie og aktuell anestesiform. Studenten skal etter endt praksis-periode ha nådd målene for videreutdanningen i anestesisykepleie og egen målsetning. Studenten skal kunne fungere selvstendig med den nødvendige handlingskompetanse og handlingsberedskap som studiet har lagt til grunn og ha utviklet identitet som anestesisyke-pleier



16

Organisering og arbeidsformer Tredje veiledet praksis strekker seg over 11 uker. Studenten deltar i konkrete oppgaver rela-tert til anestesisykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig.

Forkunnskaper Første veiledet praksis, andre veiledet praksis, patofysiologi og mikrobiologi og anestesisyke-pleie – fag og yrkesutøvelse

Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. To refleksjonsnotat

Vurdering Praksis vurderes av veileder fra høgskolen og kontaktsykepleier/ hovedveileder i praksisfeltet sammen med student, til Bestått/ Ikke bestått.



12.4 Fordypningspraksis Kode: 4AP623V Studiepoeng: 5 Semester: Tredje Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne tilegne seg kunnskaper om og forståelse for fagområder og virksomhe-ter som direkte og indirekte har betydning for anestesisykepleiers funksjons- og ansvars-område.

Innhold Anestesisykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemener. Studenten kan velge praksissteder hvor tidligere praksisperioder i utdanningen ikke har gitt tilstrekkelig pa-sientgrunnlag. Til fordypningspraksis kan f.eks prehospital/ ambulansetjeneste, nyfødt-medisin/ neonatal, kirurgisk/ medisinsk intensivavdeling, akuttmottak, anestesi- operasjons-avdeling, sterilsentral, kirurgisk poliklinikk, dialyse og internasjonalt arbeid være aktuelt.


17

Organisering og arbeidsformer Studenten står selv ansvarlig for å organisere sin fordypningspraksis, også evt. økonomiske utlegg hvis studenten ønsker å hospitere utenom sykehusene i Hedmark

Forkunnskaper Første veiledet praksis, andre veiledet praksis og tredje veiledet praksis. Patofysiologi og mik-robiologi, og anestesisykepleie – fag og yrkesutøvelse.

Obligatoriske krav Skriftlig plan med en orientering om hensikt og mål for fordypningspraksis.

Vurdering Skriftlig plan og dokumentert fordypningspraksis godkjennes av faglærer. Bestått/ ikke bestått


12.5 Patofysiologi og mikrobiologi Kode: 4A620V Studiepoeng: 10 Semester: Første Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne vise til hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles. Kunn-skapen skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. I mikrobiologi skal studenten kunne vise til forståelse for mikroorganismers levemåte, viru-lens og smittemåte, resistensutvikling og antibiotikabehandling og anvende disse kunnskap-ene i det infeksjonsforebyggende arbeid.

Innhold Delemner relatert til hovedemne 2 i rammeplan. Rammeplan hovedemne: 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner

Rammeplan delemne 2A Fysiologi og patofysiologi Sentrale tema: • Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og – forstyrrelser

- hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blod-trykksregulering

- væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen - væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse - ernæringsbehov ved sykdom - sult- og traumemetabolisme


18

- hypo- og hypertermi - regulering av syre/ base balansen - syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose

• Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser - lungenes utvikling og modning - regulering av respirasjonen - blodets transport av O2 og CO2 - lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling

i lungene - ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q – mismatch shunt, dødrom) - respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi - sirkulasjon/sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk

sjokk • Immunologi

- immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer - immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling - allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk

Rammeplan delemne 2C Mikrobiologi • Mikroorganismer

- smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens - de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - multiresistente bakterier - diagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse - organismens forsvar mot infeksjoner - sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvensersykehusets ret-

ningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll - hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak

• Resistensutvikling og antibiotikabehandling

Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid/studieoppgaver Oppgaveløsning

Forkunnskaper Ingen Obligatoriske krav Gjennomført Multiple choice test i medikamentregning med 100 % riktig besvarelse.

Vurdering Skriftlig individuell eksamen over 4 timer. Karaktersystem: Bokstavkarakterer A – E, F = Ikke Bestått.



19

Litteratur Patofysiologi

Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade

Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke ut-gitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus.

Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiolo-gi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter . Oslo: AGA. Del 1 - 6

Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eks-perimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 2: Immunforsvar. Kirurgisk sepsis: s 65-71(6 s) Kap 13: Overvåkning av kroppstemperaturen (10 s) Kap. 14: Overvåkning av metabolismen (35s) Kap. 15: Blod, koagulasjon og hemostase (14 s) Kap. 16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet (22s) Kap. 20: Den kritisk syke pasient, SIRS og multiorgansvikt(19s)

Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 7: Sirkulasjonssystemet(61s) Kap.10: Respirasjonssystemet(37s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s)

Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparatet

Stokland, O. (2005) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forl. Kap 1: Hjerte – kar fysiologi Kap. 5: Sjokk

Staehelin- Jensen, T., Dahl, J. B., & Arendt-Nielsen, L. (Red.). (2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress – respons

Mikrobiologi Schøyen, R. (2004) Mikroorganismer og sykdom: Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssyk-

dommer for helsepersonell. (8.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3: Hva er mikroorganismer Kap. 4: Mikrogenetikk – en kort innføring Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6: Kroppens normalflora Kap. 7: Smitte og smittespredning Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi til side 184 Kap. 11: Bakterier og bakterieinfeksjoner Kap. 12: Virus og virussykdommer Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner Kap. 14: Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15: Prioner og prionsykdommer Kap. 18: Sykehusinfeksjoner

Skaug, M. A. (2008 ?). Kompendium i Mikrobiologi.


20

12.6 Anestesisykepleie – fag og yrkesutøvelse Kode: 4A621V Studiepoeng: 15 Semester: 2 Språk: Norsk

Mål Studenten skal kunne vise til relevante kunnskaper og ferdigheter og utviklede holdninger som i et helhetsperspektiv integreres i anestesisykepleierens direkte og indirekte funksjons- og ansvarsområder, forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon og ansvar, samt undervisende, forskning og fagutvikling og rådgivende/ administrative funksjon og ansvar. Emnet skal danne grunnlaget for at studenten er i stand til å utøve anestesisyke-pleie og anestesiologisk virksomhet på en faglig, etisk og juridisk forsvarlig og målrettet måte i samsvar med nyere forskning og fagutvikling. Studenten skal kunne vise faglig innsikt og evne til refleksjon i konkrete lærings- og pasientsituasjoner ved å integrere teoretisk funda-ment i utøvelsen av anestesisykepleie. Studenten skal kunne vise en selvstendig evne til skriftlig fremstilling av problemstillinger drøftet på bakgrunn av anerkjent litteratur og forsk-ningsbasert kunnskap.


Rammeplan hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Rammeplan delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom • Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller

kritisk syk. - forberedthet: akutte/ kritiske-, elektive-, polikliniske- pasienter - forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper - omsorg i et teknologisk miljø

• Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død • Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død

- stress, krise og kriseintervensjon - mestringsstrategier - hjelperens rolle og dilemma - emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og/ eller kritisk syke pasienter - aspekter ved døden - når et barn dør - sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse

• Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner - pasientinformasjon/ undervisning - kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende - kommunikasjon i teamarbeid - kommunikasjonsferdigheter - kommunikasjon og utfordringer relatert til pasienter med språkbarrierer

Rammeplan delemne 1BKompetanse og fagutvikling • Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling.

- ulike vitenskapssyn


21

- fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen - forskningsetikk - forskningsmetode og statistikk - presentasjon av forskningsresultater

• Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter - framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv - sykepleie som vitenskap – sykepleieteori - sykepleiefaglig identitet og funksjon - sykepleiens kunnskapsområder - individuell faglig utvikling og fagformidling - læringsmiljø - perspektiver på refleksjon og læring - studieteknikk - problembasert læring - refleksjon gjennom skriving - bruk av studiemål - veiledning - evaluering

• Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis. - tolke og anvende forskningsresultater -/ artikler - fagutvikling i sykepleie - fagutvikling ved sykehusene - kunnskapssøking i databaser - evidensbasert sykepleiepraksis

Rammeplan delemne 1C Etikk • Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling • Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe

- prioriteringer i helsevesenet - å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser - profesjonsetikk og privat etikk - pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk - etikk og jus - yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Rammeplan delemne 1D Rammefaktorer, miljø, organisering og ledelse • Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten • Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger • Arbeidsmiljø • Pasientrettigheter og pasientsikkerhet

- innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet

- pasientombud • Kvalitetssikring og internkontroll

- prosedyrer, nasjonale og lokale • Dokumentasjon og informasjonsteknologi

- pasientjournal, elektronisk- og papirformat - sykepleiedokumentasjon ved sykehusene


22

• Teamarbeid, konfliktforebygging og - løsning - å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid - metoder og teknikker i konflikthåndtering - utbrenthet

Rammeplan hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner

Rammeplan delemne 2A Fysiologi og patofysiologi • Nevrofysiologi

- nervecellens funksjon - sentralnervesystemet - det perifere nervesystem - det autonome nervesystem

• Fysiologi ved stress og smerte - stress, stressresponser og reaksjoner - smerte, smerteresponser og smertereaksjoner

• Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/ baseregulering og – forstyrrelser - hjerte-, nyre- og karsystemet; regulering av væskebalansen på kapillærnivå og blod-

trykksregulering - væske-, ernærings- og elektrolyttbalansen hos nyfødte og voksne - væske-, elektrolytt- og osmolalitetsforstyrrelser og behandling av disse - ernæringsbehov ved sykdom - sult- og traumemetabolisme - hypo- og hypertermi - regulering av syre/ base balansen - syre- baseforstyrrelser; metabolsk og respiratorisk acidose/ alkalose

• Blod og blodets bestanddeler - blodtypesystemer - blodprodukter og klinisk blodtransfusjon hos barn og voksne - normale blodvolumer og blodprøveverdier hos nyfødte, barn og voksne - hematologi; koagulasjon og fibrinolyse, ulike koagulasjonsdefekter og dissiminert in-

travaskulær koagulasjon (DIC) - blod og blodprodukter, typing og forlikelighetsprøver - komplikasjoner ved transfusjoner - kontroll og oppbevaring av blod og blodprodukter

• Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og forstyrrelser - lungenes utvikling og modning - regulering av respirasjonen - blodets transport av O2 og CO2 - lungemekanikk, normale ventilasjons- og sirkulasjonsforhold i lungene, gassutveksling

i lungene - ventilasjons- og sirkulasjonsforstyrrelser i lungene (V/Q – mismatch shunt, dødrom) - respiratorisk acidose/ alkalose og hypoxi - sirkulasjon/ sirkulasjonssvikt; hypovolemisk-, septisk-, kardiogent- og anafylaktisk sjokk

• Immunologi - immunsystemet; spesifikke og uspesifikke forsvarsmekanismer - immunsystemet hos nyfødte og barn - immunologiske reaksjoner og forebyggende behandling - pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar; ved ulike sykdommer og hos det premature

barnet - allergiske reaksjoner og anafylaktisk sjokk


23

Rammeplan delemne 2 B Farmakologi • Farmakokinetikk og -dynamikk

- bruk av felleskatalogen og legemiddelhåndboken - absorpsjon, omsetting og eliminasjon av medikamenter - barn og legemidler - misbrukere og legemidler

• Medikamentadministrering inkl. medikamentregning • Interaksjon og bivirkninger • Infusjons- og transfusjonslære

- de viktigste infusjonsvæsker og tilsetninger, blandbarhet og interaksjon - klinisk- kjemiske analyser, praktiske retningslinjer

Rammeplan delemne 2 C Mikrobiologi • Mikroorganismer

- smittestoffenes oppbygning, funksjon, patogenitet og virulens - de viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - multiresistente bakterier - diagnostisk mikrobiologi, prøvetaking og forsendelse - organismens forsvar mot infeksjoner - sykehusinfeksjoner; utbredelse og samfunnsøkonomiske konsekvenser, status ved Sy-

kehuset Innlandet - sykehusets retningslinjer for å forbygge infeksjoner og infeksjonskontroll - hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak

• Resistensutvikling og antibiotikabehandling Rammeplan delemne 2D Medisinsk utstyr • Medisinske gasser og gassteknisk utstyr • Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr • Melderutiner og ansvarsforhold • Aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll

- ulike anestesiapparat med tilhørende pasientsystem Rammeplan delemne 2 E Intensivmedisin og kirurgi • Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter • Infusjon- og transfusjonslære • Traumatologi • Sirkulasjonsstans/avansert hjerte-lungeredning • Ulike typer sjokk • ARDS (Adult Respiratory Distress Syndrom) • Multiorgansvikt • Aktuelle cardiologiske emner Rammeplan delemne 2F Anestesiologi • Preanestetisk vurdering • Ulike anestesiteknikker og former • Anestetika • Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og ved ulike typer inngrep • Den ikke fastende pasient • Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier


24

• Komplikasjoner ved anestesi • Anestesi til ulike aldersgrupper • Prehospital vurdering og behandling • Smertebehandling

Rammeplan hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse

Rammeplan delemne 3A Den akutt og/eller kritisk syke pasient og pasienter som skal ha anestesi • Ulike pasientgrupper i alle aldre. • Pasienters opplevelser, reaksjoner og behov i forhold til å få anestesi • Omsorg for den våkne operasjonspasient

- tilrettelegging av miljø - ikke invasiv smertebehandling

• Pasienter med spesielle angsttilstander (pasienter som for eksempel har opplevd tortur) • Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell Rammeplan delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde • Anestesisykepleie i et historisk perspektiv • Funksjon og kompetanseområder • Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi

- previsitt - klargjøring av utstyr og medikamenter

• Mottagelse av pasient i operasjonsavdelingen • Innledning, vedlikehold og avslutning av generell anestesi • Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak

- desinfeksjon og sterilisering - aseptikk og antiseptikk - rengjøring av anestesiutstyr - regime ved pussvask - forholdsregler ved spesiell smittefare - helserisiko i narkosegassmiljø

• Forebygging av postoperative smerter • Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag • Smertebehandling og smertelindring

- ulike smerter og deres årsaker - ulike behandlingsformer - ikke medikamentell smertebehandling; for eksempel avslapping, visualisering og

hudstimulering • Postoperativ overvåkning og sykepleie • Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner • Forberedelse og oppfølging av dagkirurgiske pasienter • Bruk av medisinsk utstyr knyttet til anestesi, kontroll og rengjøring • Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt

- skadestedsarbeid, akutt medisinsk kommunikasjonssystem og transportmedisin, diag-nostisering, prioritering, behandling og transport av ustabile pasienter

• Anestesisykepleierens oppgave ved katastrofeberedskap og akuttfunksjon i sykehus • Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse


25

Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid Obligatoriske oppgaver/ prosjektarbeid Klinisk praksis Refleksjon/ veiledning

Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi.

Obligatoriske krav Gjennomført Multiple choise test i anestesiologi med min. 70% riktige svar.

Vurdering Skriftlig individuell hjemmeeksamen over 7 dager Karaktersystem: Bokstav karakter. A-E. F = ikke bestått.



12.7 Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i anestesisykepleie Kode: 4A622V Studiepoeng: 15 Semester: 3 Språk: Norsk

Mål Studenten skal fordype seg i et tema og vise inngående kunnskap innen et begrenset område som er relevant for anestesisykepleie. Studenten skal vise evne til å gjennomføre et selvsten-dig arbeid og anvende forskningsresultater som grunnlag for eget skriftlig arbeid. Gjennom oppgaven skal studenten videre kunne vise selvstendighet i å knytte sammen sykepleieteori, verdigrunnlag og erfaringskunnskap i utøvelsen avanestesisykepleie til akutt kritisk syke pasi-enter. Studentens oppgave skal bidra til å styrke anestesisykepleiefaget og danne basis for videre utvikling innen anestesisykepleie.

Innhold Fordypningsområdet velges fra samme innhold som under punkt 12.6 Anestesisykepleie- fag og yrkesutøvelse.


26

Organisering og arbeidsformer Forelesning Gruppearbeid/ studieoppgaver Praktiske studier Refleksjon/ veiledning

Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Tredje veiledet praksis, Patofysiologi og mik-robiologi, Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse.

Obligatoriske krav 1. Godkjent prosjektplan for fordypningsoppgaven 2. Deltakelse på prosjekt seminar

Vurdering Hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe. Karaktersystem: Bokstavkarakter A-E, F = ikke bestått. Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven.



Fagplan videreutdanning i anestesisykepleie – vedlegg 1 Litteratur

27

Litteraturliste Litteratur til videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider.

Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsviten-skaplige emner, (15 sp) Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensiv care and experiences of survivirs of critical

illness: an interview study. Intensiv and Critical Care Nursing, 20, 257-263 Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne

Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G (2005) Pasientens psykososiale behov. I: Gulbrandsen,T. & Stubberud, D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Kap.3

Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og be-handlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6: Traumatiserte pasienter

Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2003). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi

Stang, I. (1998) Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet

Anbefalt litteratur Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon. Oslo: Universitetsforlaget.

Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon


28

Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Jacobsen, D., I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskape-

lig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Johannessen, A. et al (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig Metode. Oslo: Abstrakt

forlag Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar

Kirkevold, Marit (1996) Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse – en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis

Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. I: Tidsskriftet sykepleien (6). s. 40-44

Nortvedt, M.,Jamtvedt,G., Graverholt, B., Reinar, L.M. (2008) Å arbeide og undervise kunn-skapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere Oslo: Norsk sykepleierforbund

Rienecker, L., Jørgensen, P.S. (2006) Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskoler. Bergen: Fagbokforlaget

Tveiten, S (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis Oslo: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap. 5: Å legge til rette for oppdagelse… Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende.

Følgende er pensum knyttet til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordyp-ningsoppgave Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap. 3- 10 Benner, P., Wrubel, J. (2001) Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard kap

1-6 Hendersson, V.(1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of

Nurses Henderson, V. (1991). The nature og nursing: a definition and its implications for practice,

research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nur-sing Press

Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning +

kap 1-7 Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien – en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne

omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-4. Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. Moseby. Kap. 1-12 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget.

Anbefalt litteratur Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (2000) Expertkunnande i omvårdnad – Omsorg, klinisk

bedømning och etikk. Lund: Studentlitteratur Kap. 1: Klinisk bedømning Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter.


29

Kap. 6:Expertkunnande Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom Intensivvår-den. Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap.

Dalland, O. (2007) Metode og oppgave skriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 11: Oppgavens oppbygging

Martinsen, K., Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert Sykepleie. I: Tidsskriftet Sykepleien nr. 13, s. 58 -61

Magnus, P., Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal Akade-miske. Kap. 1: Hva er et prosjekt Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og utredningene. Kap. 4: Å skape ny kunnskap – forskningsprosjekter Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det daglige ar-beid. Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket

Reinar, L: (2007). Å lete etter svar. For deg som vil finne forskning. I: Sykepleien Forskning (1). s. 58-61

Delemne 1C: Etikk Slettebø, Å., Nortvedt, P. (red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Anbefalt litteratur Bailey S. (2006) Decision making in acute care: a practical framework supporting the” best

interests`principle. Nursing Ethics, 13 (3): 284-91 Brinchmann, B. S. (red.) (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hofmann B. (2001) The technological invention of disease. I: J Med Ethics: Medical Humani-

ties 2001;27:10-19. Hofmann, B. (2002) Teknologi og medisin om verdifull kunnskap og viten om verdier. I:

Nytt Norsk Tidsskrift 2002; 4: 311-9.

Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaringer?

Høiseth, L.Ø*, K-E Giercksky, S.G. Larsen, U. Kongsgaard*(2006) Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner.

Lov 1999-07-02 nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m. m. Lov 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter Lov 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. LOV-2006-12-01-65: Lov om vern mot smittsomme sykdommer Molven, O. (2006) Sykepleie og juss. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Kap. 1: Sykepleie og juss Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet Kap. 7.4: ….. Våre krav på spesialisthelsetjenester Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse


30

Kap. 12: Medvirkning og informasjon Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse Kap. 15: Taushetsplikt Kap. 16: Forskning Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell Kap. 18: Pasientens rett til erstatning

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetsprinsippet i helseperso-nelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkår for advarsel ved brudd på for-svarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-80

Anbefalt litteratur Hjort, P.F.(2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten- en lære, tenke og faktabok. Oslo: Gyl-

dendal akademisk Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden?- om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleiele-

delse. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag NOU (2005:3) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling.

Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, (30 sp) Delemne 2 A: Fysiologi og patofysiologi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi.

Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade

Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus.

Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiolo-gi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter . Oslo: AGA. Del 1 - 6

Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eks-perimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 2: Immunforsvar. Kirurgisk sepsis: s 65-71 (6 s) Kap 13: Overvåkning av kroppstemperaturen (10 s) Kap. 14: Overvåkning av metabolismen (35s) Kap. 15: Blod, koagulasjon og hemostase (14 s) Kap. 16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet (22s) Kap. 20: Den kritisk syke pasient, SIRS og multiorgansvikt(19s)

Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 7: Sirkulasjonssystemet(61s) Kap.10: Respirasjonssystemet(37s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s)

Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.


31

Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Stokland, O. (2005) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forlag

Kap 1: Hjerte – kar fysiologi Kap. 5: Sjokk

Staehelin- Jensen, T., Dahl, J. B., & Arendt-Nielsen, L. (Red.). (2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress – respons

Anbefalt litteratur Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. utg.). Torekov: ANIVA. Stakkestad, J. A. & Åsberg, A. (Red.). (2004) Brukerhåndbok i klinisk kjemi. (3. utg.). Hau-

gesund: Akademisk fagforl.

Delemne 2 B: Farmakologi Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (Red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.).

Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 6: Farmakokinetikk, far.makodynamikk og individuelt varierende terapirespons Kap. 7: Medikamentelle bivirkninger og interaksjoner. Kap. 8: Tilvenning, misbruk og avhengighet av rusmidler.

Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. utg.). Torekov: ANIVA. Kap.18: Farmakokinetikk og farmakodynamikk vid sviktande organfunksjon

Anbefalt litteratur Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (Red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.).

Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 1- 5. Norsk legemiddelhåndbok. [Oslo]: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Lokalisert på http://www.legemiddelhandboka.no/ Simonsen, T., Aarbakke, J., & Lysaa, R. (2004). Illustrert farmakologi. (2. utg.). Bergen:

Fagbokforlaget.

Delemne 2 C: Mikrobiologi Schøyen, R. (2004) Mikroorganismer og sykdom: Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssyk-

dommer for helsepersonell. (8.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 3: Hva er mikroorganismer Kap. 4: Mikrogenetikk – en kort innføring Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6: Kroppens normalflora Kap. 7: Smitte og smittespredning Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi til side 184 Kap. 11: Bakterier og bakterieinfeksjoner Kap. 12: Virus og virussykdommer Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner Kap. 14: Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15: Prioner og prionsykdommer Kap. 18: Sykehusinfeksjoner

Skaug, M. A. (2008 ?). Kompendium i Mikrobiologi.


32

Anbefalt litteratur Andersen, B.M. (2005). Bakterier og sykdom: Epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo.

Gyldendal akademisk. Degré, M., Hovig, B., & Rollag, H. (Red.). (2008). Medisinsk mikrobiologi. (3. utg) Oslo:

Gyldendal akademisk.

Delemne 2 D: Medisinsk teknisk utstyr Litteratur knyttet til anestesisapparater, overvåkningsutstyr etc inngår i hovedemne 3 Berge, J.A., & Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. (4. utg.). Oslo: Medi-

sinsk-teknisk avdelings forlag Kap. 2: Gassforsyning Kap. 3: Pasientsug

Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på sykehus. (3. utg.). Oslo: Medi-sinsk-teknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU Kap. 5: Før uhellet er ute – risikovurderinger Kap. 6: Når uhellet er ute – ansvar

Grimnes, S., & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 8: Stråling Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 9: Andre risiko- områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning

Grimnes, S. & Martinsen, T. (2001). Kirurgisk diatermi. (3. utg.). Oslo, Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Prinsipp Kap. 2: Elektroder Kap. 3: Apparatet Kap. 4: Bruk Kap. 5: Forholdsregler og komplikasjoner Kap. 6: Eksempler og oppgaver


33

Delemne 2 E: Intensivmedisin og kirurgi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. (5.utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap 4-11. Grytaas, Ø. (Red.). (2007). Metodebok: Brannskadeavsnittet (4. utg.). Bergen: Haukeland

Universitetssykehus. Høgevold, H. E. (Red.). (2006) Traumemanual: Initialbehandling av den multitraumatiserte

pasient ved Ullevål universitetssykehus. (5.utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus, Akutt-stuegruppa Fresenius Kabi.

Høiseth, L.Ø., Giercksky, K.-E., Larsen, S. G., & Kongsgaard, U. (2006). Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126 (20), 2658-61. Lo-kalisert på

Jaffe, R.A., & Samuels, S. I. (2004). Anesthesiologist’s Manual of Surgical Procedures. (3.utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 2:Otolaryngology – head and neck surgery s. 140--198. Kap. 5: Thoracic surgery, lobectomy, pneumectomy, wedge resection of lung lesion; s.206-218. Mediastinoscopy, bronchoscopy, carotid endarterectomy; s. 231- 240. Kap. 6: Repair of thoracic aortic aneurysms, endovascular stentgrafting of aortic aneurysm, repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, repair of aneurysms of the tho-racoabdominal aorta, surgery of the abdominal aorta; s. 308-331 Venous surgery – thrombectomy or vein excition; s.341-343. Varicose vein stripping; s. 355-358. Kap. 7: Gastric resections; s.392-394. Operations for peptic ulcer disease, open operations for morbid obesity; s.396- 403. Duodenotomy, appendectomy, excision of Meckels’s diverticulum; s.406-410. Laparoscopic colorectal surgery, total proctocolectomy, segmental (partial) colectomy, stoma closure or peristomal hernia repair, anesthetic considerations for large bowel surge-ry, operations for rectal prolapse, rectal surgery, anesthetic considerations for rectal surgery; s. 420-437. Hepatic resection, hepatorrhaphy; s.440-444. Open cholecystectomy; s.446-448. Anesthetic considerations for biliary tract surgery; s. 452-454. Laparoscopic esophageal fundoplication; s. 456-457. Laparascopic cholecystectomy,; s. 459-463. Lapa-roscopic appendectomy; s. 472-475. Laparoscopic bariatric surgery; s. 477-479. Whipple resection, anesthetic considerations for pancreatic surgery; s. 490-494. Exploratory or sta-ging laparotomi; s. 496-499. Breast-conserving surgery and mastectomy + reconstruction; s. 516-518. Thyroidectomy; s. 521-526. Kap. 8: Gynecology/infertility surgery; s. 632-657. Cesarean section; s.660-665. Lapara-scopic surgery for endometriosi, laparoscopic surgery for ectopic pregnancy, laparoscopic myomectomy, laparoscopic hysterectomy; anesthetic considerations; s. 684-693. Kap. 9: Diagnostic transurethral procedures, therapeutic transurethral procedures, TUR-P, open prostate operations, nephrectomy, operations on the renal pelvic and upper urether; s. 696-712. Kap.10: Open reduction and internal fixation of pelvis or acetabulum; s. 796-798 Anesthe-tic considerations for procedures about the pelvis and hip, arthroplasty of the hip; s. 806-811. Anesthetic considerations for hip procedures, open reduction and internal fixation of proximal femoral fractures; s. 813-817. Arthroscopy of the knee; s .826-827. Anesthetic considerations for knee procedures; s.835-837 Amputations above the knee, Amputations below the knee; s.852-857 Anesthetic considerations for lower-extremity procedures; s. 863-864. Kap.12: Pediatric otolaryngology, myringotomy and tympanostomy tube placement, tonsil-lectomy and ademoidectomy; s. 954-959. Repair of congenital diaphragmatic hernia; s.1034-1037. Pyloromyotomy for pyloric stenosis; s.1038-1040. Repair of inguinal and umbilical hernias, hydrocele; s.1058-1061. Kidney and upper urinary tract operations; s. 1068-1071. Percutanious pinning of displaced supracondylar humerus fracture; s.1084-


34

1085. Anesthetic considerations for pediatric orthopaedic surgery of the pelvis and extre-mities; s.1091-1092

Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn. Sollid, S., Sundstrøm, T., Kock-Jensen, C., Juul, N., Eskesen, V., Bellander, B. M., et al.

(2008). Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(13), 1524-1527.

Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Nytt om legemidler, (3), s. 12-20.

Stokland, O. (2005). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forlag Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt Kap. 4: EKG Kap 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke kardial-kirurgi

Helsedirektoratet. (2008). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. Gjerstad, L., Skjeldal, O. H., & Helseth, E. (Red.). (2007) Nevrologi og nevrokirurgi: Fra

barn til voksen. (4.utg.). Nesbru: Vett og Viten. Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap. 25: Ischemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap. 47: Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon

Anbefalt litteratur Reynolds, S. F. & Heffner, J. (2005). Airway Management of the Critically Ill Patient: Rapid-

Sequence Intubation. Chest 127(4), 1397-1412. Flaatten, H. (2007). Metodebok: Seksjon for intensivmedisin. Kirurgisk Serviceklinikk. Hauke-

land Universitetssykehus. Haukeland universitetssykehus. Nørgaard Eskesen, V. (2007). Traumatisk hjerneskade - patofysiologi og klinik set fra et neu-

rokirurgisk synspunkt. Ugeskrift for læger, 169 (3): 208-210.

Delemne 2F Anestesiologi Se for øvrig Hovedemne 3 Morgan, G. E., Mikhail, M. S., & Murray, M. J. (2006). Clinical Anesthesiology. (4. utg.).

New York: Lange.

Anbefalt litteratur Bodelsson, M., Lundberg, D., Roth, B., & Werner, M. (2005). Anestesiologi. Lund: Student-

litteratur. Halldin, M., & Lindahl, S. G. E. (Red.). (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. Longnecker, D. E. (Red.). (2008). Anesthesiology. New York, McGraw Hill. Stoelting, R. K. (Red.). (2008). Anesthesia and Co-Existing Disease (5. utg.). Philadelphia:

Churchill Livingstone.


35

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse 45 stp, Delemne 3A Den akutt og/ kritisk syke pasient som skal ha anestesi Bauer, M., Bohrer, H., Aichele, G., Bach, A. & Martin, E. (2001). Measuring patient satisfac-

tion with anaesthesia: Perioperative questionnaire versus standardised face to face interview. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45(1), 65-72.

Haugen, J. E., & Knudsen, Ø. (Red.). (2008). Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1: Sykepleierpraksis i akuttsituasjoner og sykepleierens juridiske ansvar

Lindwall, L. & Post, I. v. (2008). Perioperativ vård: Att förena teori och praxis. Lund, Stu-dentlitteratur.

Moesmand, A.M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: Om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke Kap. 6: Operasjonspasienten Kap. 7: Psykososiale reaksjoner og behov - konsekvenser for sykepleien

Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. (2007). [Stavanger]: Laerdal Medi-

cal. Kan bestilles på www.hjertevakten.no Alstrøm, H. B., & Belhage, B. (2007). Cricoideatryk a.m. Sellick ved akut anæstesi-

indledning? Ugeskrift for læger, 169(24), 2305-2308. ALNSF (2006, september). Idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere. NAFs fagutvalg for anestesi (2005, 5. september). Norsk standard for anestesi. Andersen, B. M. (Red.). (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: Mikrober og

smitteveier. Oslo: Ullevål universitetssykehus HF. Personlig hygiene og smittevern s181-400 Tuberkulose forebygging. Smitteuhell. Håndhygiene og bruk av hansker. Munnbind, ånde-drettsvern og øyenbeskyttelse. Isolasjon Stell av sengeliggende pasient Forebygging av luftveisinfeksjoner, postoperative sårinfeksjoner, Intravaskulære infeksjo-ner Urinveisinfeksjoner – kateterassosierte Infeksjoner hos premature og nyfødte Infeksjoner ved intensiv behandling MRSA-smitte s 422-439 Prionsykdommer s. 462-465 Desinfeksjon og sterilisering Operasjoner s.485-549 Ambulanse og annen transport av pasienter s 618-623

Berge, J.A., & Grimnes, S. (1995). (3. utg.). Gassteknisk medisinsk utstyr. Oslo: Medisinsk teknisk avdelings forlag. Del 2: Kap. 2: Narkoseapparatet, s. 9-34, 69-82 Kap. 3: Anestesifordampere, s. 83-87 Kap. 4: Pasientkretsen, s. 127-171 Kap. 5: Kunstig ventilasjon, s. 173-177, 206-218


36

Kap. 6: Kontrollprosedyrer, s. 220-270 Berge, J. A., & Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Oslo: Medisinsk-teknisk

avdelings forl. Del 1: Kap. 4: Fjerning av narkosegasser Kap. 5: Gass-monitorering

Berlac, P., Hyldmo, P. K., Kongstad, P., Kurola, J., Nakstad, A. R., & Sandberg, M. (2008). Pre-hospital airway management: Guidelines from a task force from the The Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine. Acta Anaesthesiologica Scandi-navica 52(7), 897 - 907.

Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R., & Struys, M. M. R. F. (2006). Depth of anaesthesia moni-toring: What's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94.

Dahl, V., & Ræder, J.C. (2000). Non-opioid postoperative analgesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 44 (10), 1191-1203.

Duggan, M., & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opi-nion in Anaesthesiology, 20(1), 37-42.

Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling: Lærebok for sykepleiere. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2: Respirasjonssvikt Kap 5: Maskebehandling Kap 6: Respiratorbehandling Kap 7: Respiratorens ulike funksjoner

Gottschalk, A. & Smith, D. S. (2001). New Concepts in Acute Pain Therapy: Preemptive Analgesia. American Family Physician, 63(10), 1979-84.

Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. et al. (2004). Circula-tory and respiratory complications of carbon dioxide insufflation. Digestive Surgery, 21(2), 95-105.

Helsetilsynet (2002). Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-/lunge-redning og journalføring av disse. Rundskriv IK-1/2002. Oslo: Helsetilsynet. * Lokalisert på

Hjort, P. (2000). Uheldige hendelser i helsetjenesten: Forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den norske legeforening 120(26), 3184-3189.

Hovind, I. L. (Red.). (2002). Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag. Jacobsen, D., & Vennerød, A. M. (Red.). (1999). Farmakoterapi for helsepersonell. (2. utg.).

Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap 15: Legemidler som virker på nervesystemet – akuttmedisinsk farmakoterapi Kap.29: Parenteral væske og ernæring Kap.30: Behandling av akutte forgiftninger

Jolliffe, L., & Jackson, I. (2008). Airway management in the outpatient setting: New devices and techniques. Current Opinion in Anaesthesiology, 21(6), 719-722.

Khiabani, H. Z., & Spigset, O. (2008). Anestesiprosedyrer og amming. Tidsskrift for Den norske legeforening, 128(6), 704-5.

Knudsen, Ø., & Haugen, J. E. (Red.). (2008) Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: De første livreddende tiltak Kap. 7: Noen akutte medisinske tilstander Kap 18: Organisering av skadestedet ved store ulykker og medisinske katastrofer Kap. 19: Kommunikasjon og samhandling i nødmeldetjenesten

Kroigaard, M., Garvey, L. H., Gillberg, L., Johansson, S. G. O., Mosbech, H., & Florvaag, E. et al. (2007). Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica 51(6), 655–670.


37

Lie, T., Lunde, E., & Bekkhus, E. (2007). Endringer i perioperativ sedasjonspraksis og årsa-ken til disse. Sykepleien Forskning, (2)4, 220-226.

Markestad, T. (2003). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 10: Det nyfødte barnet Kap. 11: Infeksjoner Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet Kap. 16: Nyrene, urinveiene og genitalia Kap. 17: Nervesystemet og musklene (epileptiske anfall og epilepsi, infeksjoner. ca 6 s)

Molven, O., Holmboe, J., & Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetskravet i helsepersonello-ven. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(5), 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkår for advarsel ved brudd på fors-varlighetskravet. Tidsskrift for den norske legeforening, 126, 800-801.

Nilsson, U. (2008). The Anxiety- and Pain-Reducing Effects of Music Interventions: A Systematic Review. AORN Journal 87(4), 780-807.

Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn. Lokalisert på

Norsk resucitasjonsråd (2007). AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. [Sta-vanger]: Laerdal Medical.

Orhan-Sungur, M., Kranke, P., Sessler, D., & Apfel, C. C. (2008). Does supplemental Oxygen reduce postoperative nausea and vomiting? A meta-analysis of randomized controlled tri-als. Anesthesia & Analgesia, 106(6), 1733-8.

PHTLS: prehospital trauma life support. (2007). St.Louis, Mo.: Mosby. Kap 1: Kinematics of trauma s2-32 Kap 2: Patient Assesment and Management s 38-54 Kap 4: Airway Management and Ventilation Skills s.76-101, 106-113 Kap 10: Spine Management Skills s. 202-229 Kap 15: Principles in the Care of the Trauma Patient s. 302-305

Ræder, J. (2005). Postoperativ kvalme og oppkast. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(13-14), 1831-2.

Sandin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P., & Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: A prospective case study. The Lancet, 355(9205), 707-11.

Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., & Sandin, R. et al. (2005). Pre-operative fasting guidelines: An update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49(8), 1041-1047.

Støen, R. & mfl. (2007). Retningslinjer fra Norsk anestesiologisk forening Sentrale blokader til pasienter med økt blødningsrisiko, NAFWeb. Tilgjengelig fra: http://www.nafweb.no/ (lest 20. november).

Szmuk, P., Aroyo, N., Ezri, T., Muzikant, G., Weisenberg, M., & Sessler, D. I. (2008). Liste-ning to Music During Anesthesia Does Not Reduce the Sevoflurane Concentration Needed to Maintain a Constant Bispectral Index. Anesthesia & Analgesia, 107 (1), 77-80.

White, D. (2003). Editorial: Uses of Mac. British Journal of Anaesthesia, 91(2), 167-169.


38

Anbefalt litteratur Nagelhout, J. J. & Zaglaniczny, K. L. (Red.). (2005). Nurse anesthesia. St. Louis, Mo., Else-

vier Saunders. Stoelting, R. K. (Red.). (2008). Anesthesia and Co-Existing Disease. (5. utg.). Philadelphia,

Pa: Churchill Livingstone.

Videreutdanning i anestesisykepleie · videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og...

Documents

Transcript of Videreutdanning i anestesisykepleie · videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og...