Velferd og ˝konomisk politikk Introduksjon · 5 18.9. Kollektive goder, offentlig anskaffede...
Transcript of Velferd og ˝konomisk politikk Introduksjon · 5 18.9. Kollektive goder, offentlig anskaffede...
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Velferd og økonomisk politikkIntroduksjon
Elisabeth T. Isaksen
ECON1220: Velferd og økonomisk politikkForelesning: #1
Pensum: Stiglitz kap 1,3Dato: 21 august 2014
1 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvem er vi?
Karine Nyborg (Professor)
Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1030Epost: [email protected]
Elisabeth Isaksen (PhD)
Kontor: Eilert Sundts hus, kontor 1245Epost: [email protected]
1 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Pensum
Bok:Joseph Stiglitz: ”Economics of the Public Sector” 3rd ed.
(kapittel 1, 3-12, 14-19)
Artikler:Nyborg (2014): Den absurde ideen om perfekt konkurranse.
Alexander Cappelen (2004): Likhet, ansvar og skattepolitikk.Kare Petter Hagen (2000): Informasjonsproblemer.
Karl Ove Moene (2013): Scandinavian Equality - a prime example ofprotection without protectionism
NOU 2012:16: Samfunnsøkonomiske analyser. Kap. 2 og 3.
2 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Undervisning og oppgaver
Forelesninger:
Torsdag 10:15-12:00 (mandag 08:15-10:00)
Seminar (7 ganger):
Seminargruppe 1: tirs 10:15-12:00Seminargruppe 2: ons 08:15-10:00Seminargruppe 3: ons 10:15-12:00Seminargruppe 4: fre 12:15-14:00
1 obligatorisk innlevering i oktober
Utleveringsdato: Mandag 22. septemberInnleveringsdato: Mandag 6. oktober
3 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Kurssiden
Kursside: Timeplan, Undervisningsmateriell, seminaroppgaver
Fronter: Innlevering av obligatorisk oppgave
4 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
I dag
Innledning
Offentlig sektor i Norge
Byggesteiner fra mikroøkonomisk teori
5 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Innledning
6 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hva handler kurset om?
Kurset gir en innføring i økonomisk velferdsteori anvendt paoffentlig politikk.
Økonomisk velferdsteori/velferdsøkonomi er en gren avsamfunnsøkonomi som særlig behandler valg av økonomisk politikkVelferdsøkonomi søker a sammenlikne økonomiske utfall og fastsettekriterier for a avgjøre hvilke utfall som er det beste for samfunnetsom helhet
En sentral avveiing i økonomisk politikk:
Effektiv bruk av knappe ressurser vs. ”rettferdig fordeling”
Hovedfokuset i dette kurset vil være arbeidsfordelingen mellommarkedet og offentlig sektor. Det innebærer en gjennomgang av
Det offentliges produksjon og konsum av varer og tjenesterDet offentliges regulering av markedet (skatter, subsidier, pabud osv.)OmfordelingDen politiske beslutningsprosessen
7 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hva lærer du?
Kunnskap:
Grunnleggende begreper i velferdsteorienDe viktigste begrunnelsene for offentlig inngrep i økonomienHvordan prismekanismen kan bidra til effektiv ressursbruk
Ferdigheter:
Analysere samfunnsøkonomiske problemstillinger knyttet til offentligsektors virkemateAnvende velferdsteorien til a drøfte og analysere offentlig politikk
Generell kompetanse:
Kunne følge uformelle økonomiske resonnementer knyttet til faget,for eksempel innholdet i faglige utredninger.Oppøve respekt for skillet mellom velfundert kunnskap ogoppfatninger basert pa ”synsing”.
8 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Relevante tema
Rammeverket fra velferdsteori kan brukes til a drøfte fordeler ogulemper knyttet til et bredt spekter av offentlige politikkomrader:
Skatteniva, type skatterPrivate vs. offentlige skolerOmfang av helsetjenesterEgenandel ved legebesøkStudielanPressestøtteMiljøpolitikkFordelingspolitikk+++
9 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvorfor trenger vi offentlig sektor?
1 Rettsvesen2 Markedssvikt
Mangelfull/Imperfekt konkurranseKollektive goderEksternaliteterUfullstendige eller manglende markederInformasjonsproblemerMakroøkonomisk ustabilitet
3 Inntektsfordeling
4 Formyndergoder (paternalisme)
10 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Normativ vs. positiv
I samfunnsøkonomi skiller man ofte mellom positiv og normativanalyse
Positiv: Beskrive (“er”)Normativ: Evaluere (“burde være”)
Velferdsøkonomi: En blanding av positiv og normativ økonomi
Uenighet blant økonomer kan ga langs 2 dimensjoner
Hva er en riktig beskrivelse av økonomien (positiv)Hvordan bør ulike tiltak/konsekvenser vektes/rangeres (normativ)
11 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Oppbygning av kurset
Del 1 (Elisabeth)
Introduksjon og kjapp oversikt over offentlig sektorInnføring i teoretisk rammeverk fra velferdsøkonomi
Del 2 (Karine)
Den politiske beslutningsprosessen (politisk økonomi)Anvendelse av øk.teori pa ulike deler av offentlig sektor (helse,utdanning, sosialforsiking, etc.)
12 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Forelesningsplan
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk – høst 2014
Forelesning
nr.
Dato Tema, foreleser
ETI: Elisabeth T. Isaksen, KN: Karine Nyborg
Pensum
1
21.8. Innledning: offentlig sektor i Norge,
byggesteiner fra mikroøkonomisk teori. (ETI)
Stiglitz: 1,3
2
28.8. Effektivitet i markedet (bytteeffektivitet ,
produksjonseffektivitet,
sammensetningseffektivitet; velferdsteoriens
hovedteoremer) (ETI)
Stiglitz: 3
Nyborg 2014
3 4.9. Hva markedet ikke ordner - oversikt (rettsvesen,
markedssvikt, fordeling, formyndergoder). (ETI)
Stiglitz: 4
4 11.9. Effektivitet vs. fordelingshensyn (ETI) Stiglitz: 5
Cappelen 2004
5 18.9. Kollektive goder, offentlig anskaffede private
goder og naturlig monopol (ETI)
Stiglitz: 6, 8 (s. 190-198)
6 25.9. Eksternaliteter og miljøutfordringer (ETI) Stiglitz: 9
2.10. Forelesningsfri
7 9.10. Kollektive beslutninger, politikk og byråkrati (KN) Stiglitz: 7, 8
8 13.10.
(mandag)
Nytte-kostnadsanalyse (KN) Stiglitz: 10, 11; NOU
2012:16 (kap. 2 og 3)
9 23.10. Informasjonsproblemer . Helsepolitikk,
sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN)
Hagen (2000), Stiglitz:
12, 14, 16
10 27.10.
(mandag)
Informasjonsproblemer . Helsepolitikk,
sosialforsikring, utdanningspolitikk (KN)
Hagen (2000), Stiglitz:
12, 14, 16
11 6.11. Fordelingspolitikk og skatt (KN) Stiglitz: 15, 17
Cappelen 2004
12 13.11. Skatt forts. (KN) Stiglitz: 18, 19
13 20.11. Den nordiske modellen
(Gjesteforeleser: Kalle Moene)
Moene (2013)
13 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Offentlig sektor i Norge
14 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Blandingsøkonomi
De fleste økonomier er i dag sakalte blandingsøkonomier. Dettegjelder ogsa Norge. En blandingsøkonomi innebærer at
Mange økonomiske aktiviteter utføres av det private markedet, mensen del utføres av det offentligeI tillegg pavirkes den private sektoren av offentlige reguleringer,subsider og skatter
15 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Offentlig sektor i Norge
Offentlig sektor
StatsforvaltningKommuneforvaltningI dette kurset: Studerer offentlig sektor under ett.
Hvordan male omfanget av offentlig virksomhet?Offentlige utgifter
Kjøp av varer og tjenester (investeringer, konsum)OverføringerRenter
Offentlige inntekterSysselsetting i offentlig sektor
16 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter
Tabell: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formal. 2013
Milliarder kr(MRD)
% av tot utg
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting 116 902 Forsvar 43 303 Offentlig orden og trygghet 30 204 Næringsøkonomiske formal 136 1005 Miljøvern 25 206 Bolig og nærmiljø 21 207 Helse 224 1708 Fritid, kultur og religion 38 309 Utdanning 163 1210 Sosial beskyttelse 536 40Totale utgifter 1 332 100Kilde: SSB
Til sammenligning sa var bruttonasjonalproduktet (BNP) i Norge pa3 011 MRD og BNP fastlands-Norge pa 2 314 MRD
17 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter II
Figur: Offentlig forvaltnings utgifter, etter formal, i prosent av totale utgifter.2000 og 2013
0 % 5 % 10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %
10 Sosial beskyttelse
09 Utdanning
08 Fritid, kultur og religion
07 Helse
06 Bolig og nærmiljø
05 Miljøvern
04 Næringsøkonomiske formål
03 Offentlig orden og trygghet
02 Forsvar
01 Alminnelig offentlig tjenesteyting
2013
2000
Kilde: SSB
18 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Utgifter III
Figur: Offentlig forvaltnings utgifter til sosial beskyttelse, etterunderkategorier, i prosent av totale sosiale utgifter. 2013
35 %
35 %
19 %
9 %
2 %
1 Alderdom
2 Sykdom og uførhet
3 Barn og familie
5 Annet
4 Arbeidsledighet
Kilde: SSB
19 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Inntekter
Figur: Offentlig forvaltnings inntekter, etter art, i prosent av totale inntekter.2000 og 2013
0 % 10 % 20 % 30 % 40 %
Kapitalskatter
Løpende overføringer
Gebyrinntekter
Trygde og pensjonspremier
Formuesinntekter
Avgifter (produksjonsskatter)
Skatt på inntekt og formue
2013
2000
Kilde: SSB
De totale offentlige inntektene la pa rundt 1660 MRD i 2013
20 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Hvor stor er offentlig sektor i Norge? - Sysselsetting
Figur: Sysselsatte i offentlig sektor, i prosent av totalt antall sysselsatte.1970-2013.
0 %
5 %
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Kilde: SSB
Se en lignende figur for USA i Stiglitz-boka (figur 2.1 pa side 30)
21 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt
Figur: Off. utgifter i % av BNP. 2009
0
10
20
30
40
50
60
70
Mex
ico
Ch
ile
Ko
rea
Swit
zerl
and
Au
stra
lia
Jap
an
Turk
ey
Slo
vak
Rep
ub
lic
New
Ze
alan
d
Luxe
mb
ou
rg
Un
ited
Sta
tes
Can
ada
Isra
el
Po
lan
d
Esto
nia
Spai
n
Cze
ch R
epu
blic
OEC
D3
2
No
rway
Ger
man
y
Po
rtu
gal
Irel
and
Slo
ven
ia
Hu
nga
ry
Icel
and
Net
her
lan
ds
Un
ited
Kin
gdo
m
Ital
y
Au
stri
a
Gre
ece
Bel
giu
m
Swed
en
Fran
ce
Fin
lan
d
Den
mar
k
Kilde: OECD22 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Off. sektor i Norge og utvalgte land - oversikt II
Figur: Off. utgifter per person. (USD PPP/ person). 2009
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
Mex
ico
Ch
ile
Turk
ey
Ko
rea
Po
lan
d
Esto
nia
Slo
vak
Re
pu
blic
Hu
nga
ry
Cze
ch R
epu
blic
Po
rtu
gal
Isra
el
Ne
w Z
eal
and
Jap
an
Slo
ven
ia
Au
stra
lia
Spai
n
Swit
zerl
and
OEC
D3
4
Gre
ece
Can
ada
Ital
y
Ger
man
y
Un
ited
Kin
gdo
m
Icel
and
Fran
ce
Un
ited
Sta
tes
Irel
and
Bel
giu
m
Fin
lan
d
Au
stri
a
Swed
en
Ne
the
rlan
ds
De
nm
ark
No
rway
Luxe
mb
ou
rg
Kilde: OECD23 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Off. sektor i Norge og utvalgte land - sosial beskyttelse
Figur: Off. og private utgifter til sosial beskyttelse, i % av BNP. 2009
0
5
10
15
20
25
30
35
Offentlig Privat
Kilde: OECD
24 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Off. sektor i Norge og utvalgte land - helse
Figur: Off. og private utgifter til helse, i % av BNP. 2009
0
5
10
15
20
IDN
IND
CHN
RUS
TUR
MEX EST
POL
KOR
CZE ISR
HUN
LUX
CHL
FIN
ZAF
EU27
BRA
SVK
SVN
AUS
IRL
ISL
ITA
NOR
JPN
OEC
DSW
EESP
GBR
NZL
GRC
BEL
PRT
AUT
DNK
CHE
CAN
DEU FRA
NLD
USA
Privat Offentlig
Kilde: OECD25 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Off. sektor i Norge og utvalgte land - jordbruk
Figur: Offentlig støtte til jordbruk, i % av bønders bruttoinntekt. Gj.snitt forarene 2010-2012
0
10
20
30
40
50
60
70
Kilde: OECD26 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Noen byggesteiner fra enkel mikroøkonomisk teori
27 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Mikroøkonomisk teori - kort repetisjon
Viktig a forsta grunnleggende mikroøkonomisk teori før vi gar i gangmed selve analysen/resten av kurset. Derfor: Kort repetisjon av(forhapentligvis) velkjent stoff
Viktige begrep:
Konsumentsiden: Nyttemaksimering, nyttefunksjon, nyttekurve,indifferenskurver, budsjettskranke, MRS, nyttemulighetskurveBedriftsiden: Profittmaksimering, isokostlinje, isokvant, MRTS,produksjonsmulighetskurve, MRT
28 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Konsumentsiden
29 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nytte og nyttefunksjonen
Individer far nytte fra konsum av goder (epler, sjokolade, ren luft,fritid). To goder skrives ofte som X1 og X2.
Nytten kan representeres ved hjelp av en nyttefunksjon:U = f (X1,X2)
Figuren under viser en nyttefunksjon hvor nytten avhenger av ettgode X1
X1
U
Nytten, U, øker hele veien når X1 øker, men helningen blir mindre og mindre bratt jo høyere X1 er
30 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nytte og nyttefunksjonen II
Vi antar som regel at nyttefunksjonen er konkav (slik som figuren paforrige lysark)
Dette innebærer at nyttefunksjonen har følgende egenskaper:
Positiv grensenytte :∆U
∆X1= MU1 > 0
Avtagende grensenytte :∆MU1
∆X1≤ 0
Oppklaring av ordbruk:
Grensenytte = marginal nytte = marginal utility (eng) = MU(forkortelse)= Økning i nytte som følge av en enhets økning iforbruket av godet.∆ = en (liten) endring i en variabel
31 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Indifferenskurver
Indifferenskurver gir kombinasjoner av X1 og X2 hvor individets nytteer konstant
X1
X2
Preferanseretning
32 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Indifferenskurver II
Nar vi beveger oss langs en indifferenskurve vil kombinasjonen av X1
og X2 endres, men nyttenivaet vil være konstant
En endring i begge godene (∆X1, ∆X2), men hvor nyttenivaet erkonstant, kan uttrykkes slik:
MU1∆X1 + MU2∆X2 = 0
Dersom vi omorganiserer uttrykket far vi følgende:
∆X2
∆X1= −MU1
MU2
som vil være helningen pa indifferenskurven
33 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Marginal substitusjonsrate (MRS)
MRS=absoluttverdien til helning pa indifferensekurven
Ogsa kalt marginal betalingsvillighet
MRS1,2 er et uttrykk for hvor mye individet er villig til a gi opp avX2 for a fa en enhet mer av X1
−MRS1,2 =∆X2
∆X1= −MU1
MU2
MRS1,2 =MU1
MU2
Dersom individet har mye av gode 1 relativt til gode 2 → MU1 vilvære lav og MU2 vil være høy → lav MRS
Dersom individet har lite av gode 1 relativt til gode 2 → MU1 vilvære høy og MU2 vil være lav → høy MRS
34 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Marginal substitusjonsrate (MRS)- illustrasjon
Lav
MRS
X1
X2
A: I punktet A har individet mye av gode
X2 relativt til gode X1 og er derfor villig til
å gi opp mye av X2 for å få mer av X1
høy MRS
A
B
B: I punktet B har individet lite av gode
X2 relativt til gode X1 og er derfor villig
til å gi opp lite av X2 for å få mer av X1
lav MRS
Høy
MRS
Helning:
-MRS1,2 = Δ X2/ Δ X1 = - MU1/MU2
35 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Budsjettbetingelsen
Budsjettbetingelsen forteller hvilke godekombinasjoner (X1, X2) mankan kjøpe til en gitt inntekt (m) og gitte priser (P1,P2)
Budsjettbetingelsen: P1X1 + P2X2 = m
Budsjettlinjen gir kombinasjoner av X1 og X2 hvor utgiftene erkonstante
X1
X2
Helning:
- P1/P2
m/P1
m/P2
36 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Budsjettbetingelsen II
En endring i begge godene (∆X1, ∆X1), men hvor totalbudsjettet erkonstant, kan uttrykkes slik:
P1∆X1 + P2∆X2 = 0
Dersom vi omorganiserer uttrykket far vi følgende:
∆X2
∆X1= −P1
P2
som vil være helningen pa budsjettlinjen
Helningen pa budsjettlinjen (−P1
P2) kan tolkes som
alternativkostnaden ved a konsumere X2 → Man ma gi opp −P1
P2for
a konsumere en enhet til av X1
37 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nyttemaksimering
Nyttemaksimering: Kombinasjonen av X1 og X2 som maksimerernytten, gitt at budsjettbetingelsen ikke overskrides
Max U(X1,X2) slik at P1X1 + P2X2 = m
Indifferensekurven: Viser hva konsumentene ønsker a gjøre
Budsjettskranken: Viser hva konsumentene kan gjøre
Nyttemaksimering: Tangeringspunktet mellom indifferenskurven ogbudsjettskranken
38 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nyttemaksimering - grafisk
X1
X2
Budsjettskranken har helning - P1/P2 , som er
raten markedet lar individet bytte X2 mot X1
Indiffferenskurven har helning - MRS, som er
raten konsumenten er villig til å bytte X2 mot X1
Nyttemaksimering er gitt ved MRS=P1/P2
m/P1
m/P2
MRS=P1/P2
39 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nyttemulighetskurve
Adams
nytte
Evas
Nytte Nyttemulighetskurven gir maksimal nytte for et av
individene (Adam), gitt nyttenivået til det andre
individet (Eva).
Langs kurven er det ikke mulig for Adam å øke
nytten uten at Eva får lavere nytte
40 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nyttige ressurser
ECON 1210 - Konsumentteori:www.uio.no/studier/emner/sv/oekonom/ECON1210/v14/forelesning/forelesning 13.02 konsument.pdf
Video - Introduction to Indifference Curves and Budget Lines:www.youtube.com/watch?v=XFQ5LC5LK4w
Video - Indifference Curves and Marginal Rate of Subsitutionwww.youtube.com/watch?v=3dw wjJy1RM
41 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Bedriftsiden
42 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Produksjonsfunksjonen
Bedrifter produserer varer (X1 og X2) ved hjelp av innsatsfaktorer(eks. A=arbeidskraft, K=kapital.)
Produksjonen kan representeres ved hjelp av en produksjonsfunksjon:Q = f (A,K )
43 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Isokvant og MRTS
En isokvant gir kombinasjoner av de to innsatsfaktorene A og K hvorproduksjonen er konstant (parallell: indifferenskurve forkonsumenter)
Marginal teknisk transformasjonsrate (MRTS) =absoluttverdien til helningen pa isokvanten
MRTS sier hvor mye man kan redusere bruken av en innsatsfaktorhvis man benytter en enhet mer av en annen, gitt at produksjonenskal holdes konstant.
A
K
Økt produksjon
Helning: MRTSA,K = ΔK/ΔA
44 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Isokost
Isokosten gir kombinasjoner av A og K hvor kostnadene for bedriftener konstant (parallell: budsjettlinje for konsumenter)
Helningen pa isokosten gir oss det relative prisforholdet mellominnsatsfaktorene A og K
A
K
Helning:
- PA/PK
45 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Profittmaksimering
Isokvanten: Viser hva bedriftene ønsker a gjøre
Isokostlinjen: Viser hva bedriften kan gjøre
Profittmaksimering: Tangeringspunktet mellom isokvanten ogisokostlinjen
Profittmaksimerende bedrifter vil øke produksjonen frem tilmarginalkostnaden (MC1) for a produsere en vare er lik prisen forvaren (P1): MC=P
46 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Profittmaksimering - grafisk
A
K Isokosten har helning – PA/PK , som er raten
markedet lar bedriften bytte K mot A
Isokvanten har helning - MRTS, som sier hvor mye
kapital (K) som trengs for å kompensere en enhet
reduksjon i arbeidskraft (A)
Profittmaksimering er gitt ved MRTS=PA/PK
MRTS=PA/PK
47 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Produksjonsmulighetskurven
Produksjon av
epler
Produksjon
av pærer Produksjonsmulighetskurven viser maksimum
produksjon av pærer for gitt produksjon av epler
Langs kurven er det ikke mulig å øke produksjonen
av pærer uten av produksjonen av epler faller.
Helningen til produksjonsmulighetskurven kalles
den marginale transformasjonsraten (MRT)
Helning: MRT
48 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Marginal transformasjonsrate (MRT)
Marginal transformasjonsrate (MRT)=absoluttverdien tilhelningen til produksjonsmulighetskurven.Sier hvor mye man ma redusere produksjonen av et gode (eks:pærer) for a kunne produsere en enhet til av et annet gode (eks:epler). MRT er med andre ord raten økonomien kan transformeregode 2 (pærer) til gode 1 (epler).Teknisk definisjon:
MRT1,2 = −∆X2
∆X1=
MC1
MC2
Produksjon
av epler
Produksjon
av pærer
Helning: - MRTeple,pære=Δ pære/ Δ eple=-MCeple/ MCpære
/
=
X
Z
W
Y
MCeple
MCpære
Distansen WY: Δ pære
Distansen XZ: Δ eple
/
=
49 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Nyttige ressurser II
Video -Isoquants: www.youtube.com/watch?v=xKUP1GEuUCc
Video - Production Possibilities Frontier:www.youtube.com/watch?v= 7VHfuWV-Qg
Video - Marginal rate of transformation:www.youtube.com/watch?v=52nZc6Qt330
Video - Production maximisation:/www.youtube.com/watch?v=ZFJIVg8YJZA
50 / 51
Praktisk informasjon Innledning Offentlig sektor i Norge Mikroøk. teori
Neste gang...
Ta i bruk byggesteinene fra mikroøkonomi for a vise sammenhengenmellom fullkommen konkurranse og markedseffektivitet
Pastand: Gitt fullkommen konkurranse gir markedet den mesteffektive løsningenHvorfor? Og er antagelsen om fullkommen konkurranse noen gangoppfylt? Er effektivitet det eneste kriteriet for a vurdere sosialtoptimum?
Tre dimensjoner av effektivitetsbegrepet:1 Bytteeffektivitet2 Produksjonseffektivitet3 Sammensetningseffektivitet
51 / 51