Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling

Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU

Tilbakemelding fra FNs barnekomité

Saksbehandling i et barnerettsperspektiv

• Effektiv

• Barnevennlig

• Lett tilgjengelig

Barnets rett til å bli hørt

Artikkel 12

Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

Fra barnekomiteens avsluttende merknader

Respect for the views of the childWhile noting with appreciation that the State party`s legal

framework is, to a large extent, in line with the principles enshrined in article 12 of the Convention, the Committee recommends that theState party:(a) Increase its efforts to strengthen compliance in practice with the

child`s right to be heard, in particular with regard to children whoare more vulnerable to exclution in this regard, such as childrenwhith disabilities, children of a younger age and migrant, asylum-seeking and refugee children;

(b) Ensure that relevant professionals are regularly trained onimplementing age-appropriate, meaningful and empoweredparticipation of children in decisions affecting their lives and sensitizing parents to the positive impact of respecting the viewsof their children;

Generelt om retten til å bli hørt

• Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter

• Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld

• «Skal garantere» er et sterkt utrykk.

– Er ikke avhengig av økonomiske ressurser

– Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende

Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørtBarnekonvensjonen – Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016

Høring av barn i enkeltsaker

• Nær sammenheng med barnets beste

• Alle barn har rett til å bli hørt

– Bruk av tolk?

• Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt

– Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer

• Rett, ikke plikt

Vilkår for å bli hørt

• I stand til å danne seg egne synspunkter

– Fra skolealder og oppover, men også yngre barn

– Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder

– Også barn med funksjonshemming

• Kan ha meninger om deler av en sak

– Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger

Hvem skal høre barnet?• Bør snakke med barnet direkte, det kan være

interessekonflikt mellom barn og foreldre

• Kan benytte oppnevnt representant– Mer aktuelt i mer formelle settinger

– Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker

• Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring– PPT?

– BUP?

– Helsesykepleier?

– Andre?

Barnets eget syn

«Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

«Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt»

«Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene . Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret , men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet»

(K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)

Hvordan høre barn?• Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at

det kan gjøre seg opp en mening• Barnet skal få uttale seg fritt• Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres

– Snakk dere inn på tema, ikke nødvendigvis fornuftig å begynne «rett på»

• Vurdere hvem som skal være til stede– Foreldre– Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner– Andre barn– Behov for tolk?

• Informere barnet om resultatet i etterkant

Vekten av barnets mening

• Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse

• «Behørig vekt»

• Samsvar med alder og modenhet

• Type spørsmål/sak

• Omstendighetene

• Styrken og fastheten av barnets ønske

• Avveiing mot motargumentene

Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt. Prosessene skal være…

Åpne og informative

Frivillige

Basert på respekt

Relevante

Barnevennlige

Inkluderende

Støttet av opplæring

Sikre og sensitive med hensyn til risiko

Ansvarlige

Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt

Refleksjonsspørsmål

Har vi rutiner for å høre barn på våre områder?

Når i prosessen høres barnet og vurderer vi å høre barnet flere ganger?

Hvilken vekt tillegger vi barnets mening i saken?

Informerer vi barnet om resultatet i etterkant?

Barnets beste

Barnets beste – art. 3 nr. 1

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Fra barnekomiteens avsluttende merknader

Best intrest of the child

The Committee, with reference to its general commentsNo. 14 (2013) on the best intrest of the child to have his or her best intrest taken as a primary consideration, recommends thatthe State party strengthen its efforts to:

(a) Establish clear criteria regarding the best intrest of the childfor all authorities that take decisions affecting children;

(b) Ensure that theis right is appropriately integrated and consistently interpreted and appiled in all legiaslative, administrative and judicial proceedings and decisions as wellas in all policies, programmes, projects and internationalcooperation relevant to and having an impact on children;

Rettighet, prinsipp og saksbehandlingsregel

• Hensynet til barnets beste skal vurderes i alle saker – Det er ikke rom for unntak

• Saksbehandlingsfeil dersom man ikke vurderer det– Ved klage kan vedtaket bli opphevet grunnet manglende

vurdering

• Barnets beste skal gjennomsyre behandlingen – det er ikke tilstrekkelig å trekke det inn etter at saken i realiteten er avgjort

• Det skal mye til å sette barnets beste til side – husk at bevisbyrden ligger på den som vil legge avgjørende vekt på andre momenter enn barnets beste

Hvordan skrive en god barnets beste-vurdering?

Vurdere Vekte Vise

Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for vedtaket.

Vurdere – hva er barnets beste i denne saken?

Vekte – hvilken vekt legger vi på barnets beste?

Vise – hvordan synliggjør vi vurderingen i vedtaket?

Vurdere – hva er barnets beste i denne saken?• Vi må i saksbehandlingen vurdere og fastsette hva som er

barnets beste i denne saken– Generelle betraktninger er ikke tilstrekkelig

• Vurderingen skal være basert på generell kunnskap om barn, barns rettigheter mv.

• Vurderingen må ta opp i seg at barn er rettighetsbærere som har krav på respekt for sitt menneskesyn og sin integritet

• Til grunn for vurderingen må det ligge en undersøkelse av barnets situasjon og behov– I en slik undersøkelse er det aktuelt å innhente synspunkter fra barnet

selv, andre barn, foresatte/familie, andre som kjenner barnet og fagfolk

• Etterprøvbarhet: Vi må vise til kilder som ligger til grunn for vurderingen. Ikke bruk antakelser eller synsing

• Husk at å vurdere barnets beste ikke er det samme som å argumentere for hvorfor den løsningen man har valgt er barnets beste!

Vurdere barns beste

Barns meninger

Barns identitet

Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

Familiemiljø og nære

relasjoner

Sårbarhet

Fysisk og psykisk helse

Retten til utdanning

++

Vekte – hvilken vekt legger vi på barnets beste?

• Vi må vise momentene vi har vurdert og hvordan disse er avveid mot hverandre for å komme frem til dette barnets beste (intern harmonisering)

• Vi må deretter veie barnets beste opp mot andre momenter i saken– Jo sterkere barnets beste taler for en bestemt løsning, jo

mer skal til for å sette det til side

• Hvis det er flere barn i en sak, skal barnets beste vurderes enkeltvis for barna

Vurdere barns beste

Vekte mot andre

hensyn

Barns meninger

Barns identitet

Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

Familiemiljø og nære

relasjoner

Sårbarhet

Fysisk og psykisk helse

Retten til utdanning

++

Hensynet til lov og

orden

Allmenn-preventive

hensyn

Effektivitet

Hensynet til regulert innvandrin

g

Økonomi

++

Allmenn retts-

oppfatning

Vise – hvordan synliggjør vi vurderingen i vedtaket?

• Vi må forklare hvordan barnets beste er undersøkt og hvilket innhold denne vurderingen har

• Vi må forklare hvilken vekt barnets beste har fått i avveiingen mot andre hensyn, og eventuelt hvorfor andre hensyn går foran

Vurdere barns beste

Vekte mot andre

hensyn

VISE- Hva som er i

vurderingen - Hvordan

vektingen er

Barns meninger

Barns identitet

Beskyttelse, omsorg, sikkerhet

Familiemiljø og nære

relasjoner

Sårbarhet

Fysisk og psykisk helse

Retten til utdanning

++

Hensynet til lov og

orden

Allmenn-preventive

hensyn

Effektivitet

Hensynet til regulert innvandrin

g

Økonomi

++

Allmenn retts-

oppfatning

Hva med saker som ikke gjelder barnet direkte?

• Berøres barn direkte eller indirekte?

• Hvordan ivaretas barns interesser i saken?

• Er behov til enkeltbarn og søsken kartlagt?

• Hvordan informeres barna – er de hørt?

Refleksjonsspørsmål

Har å sikre barnets rett til å bli hørt og barnets beste-vurderinger (vurdere – vekte – vise) betydning for saksbehandling på områder jeg jobber på?

• Gjør jeg barnets beste vurderinger i saksbehandlingen?

• Hva med de sakene der det ikke er barnet selv som er rettighetshaver?

Case 1

Familie med mor og far og to barn på 6 og 8 år. Mor har et stort behov for helsetjenester på grunn av muskelsykdom. Grunnet omfanget av tjenestene, tilbyr kommunen sykehjemsplass til mor fremfor hjelp i hjemmet.

• Hvordan får vi frem barnas syn i denne saken?

• Hvilke momenter skal med i barnets beste vurderingen og hvilken vekt skal vi legge på barnets beste i vår vurdering?

Case 2

Rettighetsklage avlastning i institusjon.

Gutt 9 år med ADHD og autisme. Foreldrene er innvilget avlastning i institusjon. Kommunen ønsker å bytte institusjon, og treffer vedtak om dette. Vedtaket påklages av foreldrene.

• Hvordan får vi frem barnets syn i denne saken?

• Hvilke momenter må med i barnets beste-vurderingen?

Case 3

Jente 12 år med atferdsproblemer henvises til BUP for utredning av ADHD. På grunn av atferdsvanskene, mottar jenta sin opplæring i alternativ opplæringsarena. BUP treffer vedtak om avslag på henvisningen. Foreldrene påklager vedtaket.

• Hvordan får vi frem barnets syn i denne saken?

• Hvilke momenter må med i barnets beste-vurderingen?

Case 4Jente på 6. trinn ved en liten barneskole som over tid har krenket flere av de andre elevene i egen klasse og på trinnene under seg. Kontaktlærer har hatt flere samtaler med jenta og familien, og det er satt inn aktivitetsplaner for flere av de elevene som er krenket.

Jentas atferd har imidlertid ikke endret seg, skolen opplever heller at krenkelsene har eskalert. Skolen vurderer nå tvungent skolebytte etter opplæringsloven § 8-1 fjerde ledd.

• høring av barnet/barna i en slik sak. Hvem skal skolen snakke med?• Vurdering av barnets beste. Hvordan vurdere det ene barnets beste

opp mot de andre barnas beste? Hvordan skrive begrunnelsen i vedtaket?