u-nytt nr. 3 2008 – jubileumsnummer 1978-2008 Et magasin fra Utviklingsfondet

Utviklingsfondet 30 årI 30 år har Utviklingsfondet kjempet for miljø, utvikling og en bærekraftig framtid.

Ny rapport: More than rainUtviklingsfondet lanserer en ny rapport om klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse.

For 30 år siden ble Utviklingsfondet sti� et av en gjeng framsynte og solidariske mennesker i miljøet rundt Framtiden i våre hender. Siden den gang har organisasjonen vokst jevnt og trutt, og er i dag en mellomstor norsk miljø- og utviklingsorganisasjon med aktiviteter i ca. 20 land i den såkalte tredje verden. Formålet er fortsatt å bidra til en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser sam-tidig som miljøet og naturressursene brukes på en måte som sikrer at også generasjonene etter oss vil ha tilgang til frisk lu� , vann og natur.

Utviklingsfondet ble startet mens soli-daritetstanken var sterk og tilstedeværende i det norske samfunnet. De toneangivende kre� ene bak Utviklingsfondet arbeidet for at Norge skulle bidra veldig mye mer til å løse utviklingslandenes problemer, samtidig som vi i solidaritet skulle redusere vår egen bruk av ressurser og skape et mer bærekra� ig sam-funn. I dag forbruker vi i Norge enormt mye mer av varer og tjenester enn for 30 år siden, og det er � ere absolutt fattige i utviklingslan-dene enn noen gang før. Har vi så mislykkes?

De som har fulgt oss noen år, vet at vi har gjort og gjør svært mye med de ressursene som er tilgjengelige. Utviklingsfondet har vokst til å bli en betydelig aktør som stadig strever med å forene de to delene av vårt formål, nemlig støtte til organisasjoner og

prosjekter i utviklingsland og politisk arbeid i Norge og internasjonalt for matsikkerhet, bærekra� ig utvikling og internasjonal soli-daritet.

Utviklingsfondet har satset på en klart politisk solidaritetspro� l, og holder på priori-teringen av småbønder, matsikkerhet og bio-logisk mangfold gjennom de mange ski� ende trender innen bistand og politikk. Vår pro� l har ikke alltid gitt oss stor oppmerksomhet fra kjendiser og � lantroper, men vi har lyk-kes i å ska� e stadig � ere midler fra mange hold, slik at vi i dag har solide programmer i en rekke land. Vi ser at resultatene kommer i form av redusert fattigdom, bedre levekår, og en større forståelse for viktighetene av en forsvarlig forvaltning av naturen. Solide partnerorganisasjoner som taler landsbygd-befolkningens sak og kjemper for lokal og nasjonal kontroll over naturressurser, vokser fram i en rekke land.

Samtidig med prosjektarbeidet har vi oppnådd å bli en betydelig ressursorganisa-sjon på en del viktige internasjonale spørsmål som har stor betydning for verdens fattige. I WTO-debatten som rullet i sommer, var Ut-viklingsfondets medarbeider sentralt plassert der forhandlingene skjedde. Han var med på å påvirke posisjoner, observere og kommen-tere den ganske udemokratiske forhandlings-prosessen. På spørsmål som gjelder genetiske

ressurser i landbruket, er Utviklingsfondet en høringsinstans og anerkjent autoritet, med helt klart mandat for å forsvare småbønders interesser i møte med internasjonale såva-reselskaper som ønsker patent og monopol på omsetning. I dagens brennhete debatt om klimaendringer og hvem som skal betale for utviklingslandenes tilpasning til endrede værforhold, er Utviklingsfondet den orga-nisasjonen som har gått foran i å kreve at de rike landene må ta ansvar for den skade vi har påført verdens miljø.

I den sammenheng presenterer vi, sammen med Universitetet i Oslo og partnere i Sør, den første grundige norske rapporten om konsekvensene av klimaendringer for småbønder i utviklingsland, og hvilke strate-gier de bruker for å tilpasse seg endringene på vårt jubileumsseminar 9. September.

Svaret på spørsmålet jeg stilte i overskrif-ten må derfor være et klart JA! Kampen er langt fra over, Utviklingsfondet vil arbeide hardt og målbevisst i årene som kommer, og jeg håper at vi har din støtte i dette arbeidet!

2

Er det fremdeles bruk for Utviklingsfondet?

Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedri� er for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia.Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: 23 10 96 00. Kontonummer: 1254 20 17412U-nytt trykkes på Cyclus O� set 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Forsidebilde: Innhøsting i Nepal. Foto: G.M.B. Akash, Panos picturesRedaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Hilde Faugli. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet.E-post: utviklingsfondet@utviklingsfondet.no, internett: www.utviklingsfondet.no

Utviklingsfondets formål:Utviklingsfondets formål er å bidra til å bekjempe fattigdom i utviklingsland, frem-me en rettferdig fordeling og bærekra� ig forvaltning av verdens ressurser, et aktivt, deltakende demokrati, menneskerettigheter og solidaritet. Utviklingsfondet støtter tiltak på grasrotplan og arbeider for å endre de politiske og økonomiske forholdene som skaper og opprettholder fattigdom, sult og miljøødeleggelser.

Utviklingsfondets verdier:

•Solidaritet•Mangfold•Rettferdighet•Deltagelse

U-Nytt nr 2 i 1996 og nr 1 i 2007

Smånytt

Husk:... å melde adresseforandring.

Merk deg:

KlimakonsertSpire arrangerer klimakonsert på Blå den 20. september i forbindelse med Miljøfestivalen. Spire ønsker å sette fokus på at klimaendringer rammer hardt i Sør. Bandet Poetic Pilgrimage fra London spiller og andre band er under planlegging. Det blir underholdning og quiz fra kl.18 utafor Blå og konsert fra kl. 20. Vanlig Blå-kveld med DJ etter konserten. Spires kampanje for 2008 «Grønn illusjon» har som mål at norske myndigheter skal øke sine bevilgninger til bærekra�ig landbruk i Afrika sør for Sahara for å redusere sult.

Nytt om Utviklingsfondet

Internasjonalt ungdomssamarbeidSpire og ungdomsorganisasjonen Network for Youth Development (NfYD)i Malawi har hatt et godt samarbeid de siste årene. I år har de for første gang et seks måneders utvekslingsprogram mellom organisasjo-nene. 2 deltagere fra hver organisasjon skal jobbe og leve sammen, først i Norge og så i Malawi. De skal drive informasjonsarbeid og hjelpe hverandre med kapasitetsbygging og organisasjonsutvikling. Tendai Ngosi og Robert Mbaya fra NfYD er nå på plass i Norge sammen Elin H. Sikkeland og Elisa Gasperini fra Spire. De er utdannet henholdsvis innen markedsføring, bedri�s-ledelse, plantevitenskap, jus og språk og har alle mye organisasjonserfaring.

Anette Wilhelmsen er ansatt som program-medarbeider i Utviklingsfondet. Hun var informasjonsassistent i organisasjonen i 2005-2006 og har en mastergrad i historie fra Universitetet i Oslo.

Hilde Faugli er ansatt som informasjons-praktikant i Utviklingsfondet. Hun har en bachelorgrad i Utviklingsstudier fra Univer-sitetet i Oslo og journalistikk fra Høgskolen i Oslo.

Programkoordinator i Utviklingsfondet, Bell Batta Torheim, ble i statsråd 27.juni 2008 oppnevnt til medlem av Bioteknolo-ginemnda for perioden 1.august 2008 til 1.august 2012. Bioteknologinemnda er et rådgivende organ for forvaltningen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven.

Åpent jubileumsseminar: «Mer enn regn»9. september arrangerer Utviklingsfondet et seminar om tilpasning til klimaendringer på Håndverkeren i Oslo, og vi oppfordrer alle til å melde seg på. Klimaendringer påvirker allerede i dag, og vil i økende grad forandre livene til millioner av mennesker framover. I forbindel-se med at Utviklingsfondet fyller 30 år vil rapporten «More than rain – identifying sustainable pathways for climate adaptation and poverty reduction» bli lansert på seminaret. Rapporten analyserer forholdet mellom klimaendringer og fattigdom og belyser hvordan individer og lokalsamfunn kan forberede og tilpasse seg til klimaendringer. Målet er økt kunnskap om konsekvensene klimaendringer har for bønder i lokalsamfunn og om hvordan en kan arbeide for å øke bønders kapasitet til å tilpasse seg. Blant deltagerne på seminaret er miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, klimaforskere fra Universitetet i Oslo og representanter for samarbeidspartnere i Nepal, Etiopia og Malawi. Rapporten ligger ute på nettsidene, påmelding til leyla@utviklingsfondet.no

Stormøte om matkrisa på GlobaliseringskonferansenEn ny globaliseringskonferanse arrangeres i Oslo 6.-9. november, på Folkets hus. Utviklingsfondet arrangerer stormøte om matvarekrisen, og det vil være nesten 100 seminarer, møter, verksteder og debatter. Globalise-ringskonferansen har blitt en viktig begivenhet for de som arbeider for en annen og mer rettferdig verden. Det blir satt opp transport fra �ere store byer til Oslo, og det vil være mulighet for gratis overnatting for ungdom og studenter.

Grønn kick-off for Spires kampanjeÅrets kampanje i Spire, Utviklings-fondets ungdomsgruppe, hadde kick-o� den 22. august. Dette ble markert på Årvoll gård, der det ble servert økolo-gisk mat og kampanjemateriellet ble presentert. Målet med årets kampanje, «Grønn illusjon», er økte bevilgninger til bærekra�ig landbruk i Afrika. Spire vil unngå at norske myndigheter frem-mer en ny grønn revolusjonspakke som den som ble introdusert i Asia og Mellom-Amerika på 1960 og -70tallet, med høytytende såfrø og overdreven bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Spire mener at norske myndigheter kan bidra til å fremme et alternativ til den grønne revolusjons-pakken. Kampanjen avsluttes på Verdens matvaredag. I perioden framover vil Spire både arrangere u-landsseminar, hyttetur, workshops, debatter og andre aktiviteter knyttet til kampanjen. Les mer om kampanjen på Spires hjemmeside: www.utviklingsfondet.no/spire

Utviklingsfondet 30 år – 1978-2008

3

Utviklingsfondet: 30 år med so lidaritet i praksis

Av Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig

– Utviklingsfondet har vært gjennomsyret av solidaritetstenkning, noe som o�e er fraværen-de i dagens samfunn sier Vibeke Eikås, når hun skal forsøke å beskrive Utviklingsfondets sjel.

Vibeke var medlem i Framtiden i våre hen-der (FIVH) i 1978, det året enkeltpersoner tok initiativ til å starte Framtiden i våre henders utviklingsfond, det som i dag er Utviklingsfon-det. Hun ble selv giver fra oppstarten, og i 1981 gikk hun på årsmøtet. Dristig nok til å stille spørsmål, ble hun på møtet valgt inn i styret i Utviklingsfondet.

Framtiden i våre hender så en klar sam-menheng mellom verdens fattigdom og den rike verdens overforbruk. Å redusere eget forbruk var viktig for å rette opp ubalansen og skåne natur og miljø. Noen av FIVHs ildsjeler foreslo at overskuddet man �kk ved å redusere eget forbruk burde gå til et utviklingsfond for prosjekter i fattige land – denne tanken mate-rialiserte seg i Utviklingsfondet.

De tidlige prosjekteneDet var en entusiastisk gjeng av Framtiden i våre henders medlemmer som drev Utvi-klingsfondet i begynnelsen. Olav Benestad var primus motor og den første styrelederen i Utviklingsfondet, og prosjektarbeidet ble i begynnelsen drevet på frivillig basis av Utvi-klingsfondets egne styremedlemmer. Vibeke Eikås ble selv styreleder, og deretter ansatt på kontoret fra 1984 i en deltidsstilling med ansvar for prosjekter i Sør-Asia.

Tilfeldige initiativ og konkrete resultater kjennetegnet de første prosjektene til Utvi-klingsfondet.

– Det var en veldig tilfeldig igangsetting av prosjekter, kanskje litt vel tilfeldig. Man �kk kontakt med folk i Norge som kjente noen eller som hadde kontakter ute. Ett av de første prosjektene på Sri Lanka startet opp fordi man hadde kontakt med to svensker som bodde på landsbygda og hadde sett behov for å sette i gang tiltak i den lokale landsbyen.

Men selv om oppstarten og valg av prosjek-ter og land kanskje var tilfeldig, så kom i det minste pengene fram og gikk til svært konkrete prosjekter.

– I Tamagi i Nepal var det �ere kvinner som ønsket å lære å lese og skrive. Vi støttet dem og betalte for innkjøp av bøker, penner og papir, og til para�n og lamper, slik at de kunne komme seg hjem på kvelden, forteller Eikås.

De andre prosjektene bar preg av samme konkrete og jordnære utgi�er. Dessuten var det lite som gikk til administrasjon. Styremedlem-mer fulgte opp prosjekter og �kk dekket reise-kostnader, men ingen lønn.

Viktige milepælerDet var lett å se forskjell i prosjektlandene på de store bistandsorganisasjonene, med sine �otte lokaler og store biler, og Utviklingsfondet. Sistnevnte hadde ingen utekontorer og samar-beidet med små og gjerne usentrale organisa-sjoner. Biler var det ikke snakk om, men Eikås kan fortelle at en av de ansatte i en organisasjon

i Nepal �kk innvilget penger til en sykkel.Situasjonen hjemme var ikke utpreget mer

luksuriøs. Eikås beskriver en historisk sofa som en av Utviklingsfondets styremedlemmer kjøp-te på loppemarked og bar opp på kontoret.

– Den sofaen var så elendig og nedsunket, men den hadde vi lenge. Det skulle ikke koste noe, og den gjorde nytten.

Elisabeth Horn som ble ansatt i 1994 be-kre�er at hun husker sofahistorien, og at den ble byttet ut med en sofa fra IKEA. Den har igjen fulgt med på to �yttelass siden og står på kontorene den dag i dag.

Utviklingsfondets første milepæl var da man tidlig på 1980-tallet �kk ansatte på kon-toret i Norge, slik at prosjektoppfølgingen ikke lenger ble gjort på frivillig basis av styremed-lemmer. Den andre milepælen, ifølge Eikås, var bistandsmiljøets anerkjennelse av Utvi-klingsfondets satsing på nettopp lokale part-nere. Utekontorer og norske eksperter preget bistandsarbeidet på begynnelsen av 1980-tallet – og en holdning om at dem man skulle hjelpe, ikke kunne forvalte pengene godt nok eller ville klare å hjelpe seg selv.

– Vi startet opp i en periode da Norad hadde masse folk og eksperter ute. Det betydde ikke nødvendigvis gode prosjekter. Det kostet mye mer, og o�e gjorde ekspertene seg uerstat-telige. Vi mente fra tidlig av at man måtte støtte lokale ressurspersoner, fordi prosjektene da ble

Entusiasme, engasjement og godt samarbeid med lokale og gjerne små utviklingsorganisasjoner kjennertegner Utviklingsfondets sjel, oppsummerer Vibeke Eikås og Elisabeth Horn, som til sammen har jobbet 25 år i Utviklingsfondet.

En fisk og en fiskestangJeg ga en mann en �sk, men jeg vet ikke hva han gjorde med den. Jeg så ikke snurten av en invitasjon til �skemiddag. I ettertid er jeg selvfølgelig glad for det. Hvis han hadde bedt meg, måtte jeg ha gått, og kanskje det hadde blitt stusslig. Kanskje vi ikke hadde hatt noe å snakke om. Kanskje jeg hadde gått glipp av en viktig fotball-kamp på TV.

Det var da jeg bestemte meg for at neste gang skulle jeg hel-ler gi bort en �skestang. Så kan han som får den – ifølge både et kinesisk ordtak og nyere bistandsteori – �ske selv og dermed slutte å være avhengig av at andre går rundt med �sk på seg. Dessuten skulle jeg overlate overrekkelsen til en organisasjon med lang erfaring i distribusjon av �skestenger. Da risikerer jeg ikke å bli bedt på �skemiddag hos fremmede. Og det er derfor jeg støtter Utviklingsfondet. For å slippe selskaper med lange, pinlige pauser i konversasjonen.

Når jeg tenker meg om, er jeg ikke engang spesielt glad i �sk. Det er det som er det �ne: Du kan gjøre gode gjerninger uten egentlig å bry deg. It is not what is inside you, it is what you do that de�nes you. For å sitere Batman, en mann som blir altfor sjelden sitert i spørsmål om bistand og utvikling.

Knut Nærum, giver, komiker og forfatter

India var tidligere et av Utviklingsfondets prosjektland. Spare- og låneprosjekter for kvinner var ett av prosjektene.

30 år er lite i verdenssammenheng, men mye når de er brukt for å bidra til at tusenvis av kvinner og menn forskjellige steder i verden bygger en verdig nåtid og fremtid, med livs-kvalitet, arbeid, harmoni og et sunt miljø. Ta i mot vår takknemlighet for deres solidaritet med nicaraguanske bønder. Med ønske om fremtidig suksess! Gratulerer så mye med 30-årsjubileet!

CIPRES, Nicaragua

4

Utviklingsfondet: 30 år med so lidaritet i praksis

mer bærekra�ige.Vibeke Eikås beskriver en liten kamp med

Norad som ikke stolte på at satsing på små lokale organisasjoner kunne lønne seg.

– Vi gikk �ere runder med Norad og holdt på vår støtte til lokale organisasjoner. Det var en milepæl for oss da Norad lagde retningslinjer om samarbeid med lokale organisasjoner som liknet på vår tilnærming. Det var også en viktig anerkjen-nelse for oss da Kirkens Nødhjelp som var store ute i felt, også innrømmet at dette var veien å gå. Nå er det anerkjent at man skal samarbeid med lokale partnere.

Selv om noen av de første enkeltpersonene og organisasjonene Utviklingsfondet hadde kontakt med var tilfeldige, �kk man også tidlig partneror-ganisasjoner som man den dag i dag fortsatt sam-arbeider med. Relief Society of Tigray (REST) er en av disse (se intervju på neste side). Future in our Hands på Sri Lanka er en annen tett og langvarig samarbeidsorganisasjon som er et resultat av det første prosjektet er nevnt ovenfor.

Erfaringer på kryss og tversNettverksbygging er et populært ord både blant karrierejegere og i bistandsverden. For Utviklings-fondet har nettverksbygging vært en viktig milepæl i utarbeidelsen av gode utviklingsprosjekter, fortel-ler Eikås. Tidlig på 1980-tallet skulle hun møte prosjektpartnere i Sri Lanka, men kunne ikke reise inn i området på grunn av kon�ikten i landet.

Nærmest litt tilfeldig, igjen, lagde hun derfor en nettverkskonferanse i det sørlige India. Flere av Utviklingsfondets partnere i regionen samlet seg og �kk møte hverandre og samtidig se hvordan samar-beidsorganisasjonen jobbet i det sørlige India.

– Våre samarbeidspartnere fra Sri Lanka �kk se tilsvarende prosjekter i India. Det var følsomt og vanskelig, men svært nyttig. Blant annet mente de fra Sri Lanka at organisasjonen i India ikke be-handlet lokalbefolkningen i prosjektområdet på en likeverdig måte. Dette tok vi til etterretning og gikk ganske raskt ut av prosjektet, forteller Eikås.

Norad hadde syntes ideen med et nettverksse-minar var en kjempeidé, og det viste seg å stemme. Når vi spør hva hun er mest stolt av etter sine år i Utviklingsfondet er svaret nettopp utviklingen av organisasjonens nettverksarbeid. I løpet av de neste årene ble det bygget opp et nettverk mellom Utvi-klingsfondets partnere i Asia og Afrika, hvor man kunne besøke hverandres prosjekter, lære av hver-andre og vurdere i felt hva som fungerte og ikke.

– De regionale prosjektene er fortsatt viktige i arbeidet vårt, bekre�er Elisabeth Horn. – Repre-sentanter for organisasjonene i Latin-Amerika har for eksempel vært i Sri Lanka for å lære hvordan de organiserer spareordninger. Disse partnerne har blitt kjent gjennom globale møter vi har arrangert og har lagd egne prosjekter for faglig utveksling.

Nettverksarbeid er fortsatt i dag en viktig del av organisasjonens arbeid, med store og stabile nettverk i Latin-Amerika (PPB-MA), Afrika (CB-

Utviklingsfondet runder 30

1978: 6. mars blir Utviklingsfondet formelt sti�et og vedtar å støtte Dominique Pire sti�elsens fredsøy i Mali. Initiativtakere var medlemmer av Framtiden i våre hender.

1980: Utviklingsfondet støtter prosjekter i Indonesia, India, Pakistan og Portugal.

1982: Utviklingsfondet starter sitt engasjement i Nepal og i Etiopia.

1984: Utviklingsfondet starter sitt engasjement på Sri Lanka.

1985: Bob Geldolfs engasjement i forbindelse med tørkekatastrofen på Afrikas Horn, ga startskuddet til Utviklingsfondets samarbeid med «Forente artister» i Norge. Inntekter fra platen «Sammen for Livet», oppmerksomheten rundt «Live Aid/ Band Aid» og penger fra «Rock on the Dock-konserten» ga Utviklingsfondet en ny giv. Samme år deltok vi i NRKs TV-kampanje, «Ungdomskampanjen».

1987: Omsetningen mer enn fordobles til 16,5 millioner kroner. Økningen skyldes hovedsaklig at Utviklingsfondet mottar betydelig støtte til Tigray og Eritrea.

1989: Utviklingsfondet knytter alle samarbeidsorganisasjonene i Asia sammen i et eget nettverk for bedre utnyttelse av ressurser og kunnskaper. Utviklingsfondet mottar midler fra TV-kampanjen «Kvinner i den 3. Verden».

1991: Sammen med andre norske bistandsorganisasjoner organiserer Utviklingsfondet en av de første �ylastene med nødhjelp til et fritt Eritrea.

1994: Utviklingsfondet inngår rammeavtale med Norad og har mer enn 30 prosjekter. For første gang møtes alle samarbeidspartnerne på et seminar i Oslo. Utviklingsfondets eget globale nettverk blir dannet, for utveksling av erfaringer og kunnskaper og samarbeid på tvers av land, regioner og verdensdeler.

1995: En omvendt evaluering gjennomføres. Samarbeidspartnerne evaluerer Utviklingsfondet. Det er et klart brudd med den etablerte oppfatningen om donor/mottakerforhold.

1996: Utviklingsfondet blir sammen med �re andre organisasjoner i Norge tildelt TV-kampanjen «Miljø for Livet».

(fortsetter neste side... )

India var tidligere et av Utviklingsfondets prosjektland. Spare- og låneprosjekter for kvinner var ett av prosjektene.

5

DC-Afrika) og Asia (CBDC-BUCAP). I dag har �ere av partnerorganisasjonene vokst seg sterke. Senest i mai i år møttes representanter for Utviklingsfondet og partnerorganisasjonene som kolleger og fagpersoner på det internasjo-nale toppmøtet for Konvensjonen for biologisk mangfold i Tyskland.

Regional utveksling har både utfordret og forsterket forestillingene om internasjonal solidaritet. Flere av representantene fra Etiopia opplevde rasisme når de besøkte Asia. Krangel og klaging om maten man har fått servert, har vært gjensidig over landegrensene og er ikke ukjent den dag i dag.

Vekst og profesjonaliseringNoe må Utviklingsfondet ha gjort riktig, for utover 1980- og 90-tallet vokste organisasjonen i omfang og i antall prosjekter. På 1990-tallet ble det en økende profesjonalisering av pro-sjektarbeidet; mer «strukturert og profesjonelt», ifølge Vibeke.

Tidligere var det engasjerte ildsjeler som drev organisasjonen, nå ble det rekruttert fag-personer til kontoret og styret for å gjøre orga-nisasjonen «formell og pro�». Engasjementet og entusiasmen fulgte likevel med, og mange av styremedlemmene fulgte med fra de tidlige årene og langt inn på 2000-tallet.

Elisabeth Horn (kjent som «Lisbeth» på kontoret), har i sine mange år på kontoret vært en av de ansatte med kanskje best kontakt med givere og støttespillere.

– Jeg tror ikke jeg hadde begynt i Utvi-klingsfondet hvis ikke solidaritet, idealisme og engasjement lå i veggene og gjennomsyret arbeidet, forteller Lisbeth. Hun husker fortsatt at kontoret �kk sin første skrivemaskin med rettetast, arvet fra en giver. Dette må ha vært omtrent på samme tid som resten av Norge oppdaget internett, og sier noe om nøkternhet mer enn at hun har vært ansatt lenge.

Nettverksarbeid drives også i Norge, og i 1990 var Utviklingsfondet, med ansvar for prosjektene, og Norges Naturvernforbund, med

ansvar for det administrative, med på å starte opp Regnskogsfondet, en organisasjon som i dag har 25 ansatte og en egen etasje i Miljøhu-set sammen med de to nevnte organisasjonene.

Politikk og lobbyarbeidMot midten og slutten av 1990-tallet nådde Utviklingsfondet det Vibeke kaller en ny milepæl, da politisk påvirkningsarbeid for alvor tok til. I tillegg til støtten til lokale utvi-klingsorganisasjoner ble organisasjonen mer involvert i internasjonale prosesser og i politisk lobbyvirksomhet. En del av dette arbeidet har vært å jobbe i og opp mot FN-organer som FNs organisasjon for landbruk og Konvensjonen for biologisk mangfold, hvor Miljøverndepar-tementet valgte Utviklingsfondet som samar-beidspartner i 1993. En annen del av arbeidet har vært å jobbe mot internasjonal politikk som Verdensbanken, Det internasjonale pengefon-det og Verdens handelsorganisasjon.

Vibeke Eikås sluttet i Utviklingsfondet i 1996, og viser til at hun i dag møter Utviklings-

fondet i to sammenhenger: Hun støtter prosjek-tene og får oppdateringer om prosjektarbeidet gjennom medlemsbladet U-Nytt «slik det alltid har vært». Samtidig møter hun Utviklingsfon-det i media i debatt om for eksempel klimaend-ringer eller i motstand mot WTO. Selv kjenner hun seg mest igjen i prosjektene. Men mange andre har blitt kjent med Utviklingsfondet gjennom politikk og nettverksarbeid i Norge, som Operasjon Dagsverk, Globaliseringskon-feransen og politisk påvirkningsarbeid. Ut-veksling gjennom det nye Fredskorpset de siste årene har gitt nettverksarbeidet en ny og inter-nasjonal dimensjon, med gjensidig utveksling mellom Nord og Sør og mellom land i Sør.

Entusiasmen Spirer og grorI 1992 var Utviklingsfondet en av samarbeids-organisasjonene for Operasjon Dagsverk (OD) og kampanjen «500 års motstand», året da ver-den markerte «oppdagelsen» av Amerika 500 år tidligere. Et tiår senere ble Operasjon Dagsverk i 2003 en ny milepæl i organisasjonens historie. I etterkant av et godt gjennomført OD hvor pengene gikk til prosjekter i Sri Lanka, organi-serte mange av de engasjerte ungdommene seg og dannet Spire, Utviklingsfondets ungdoms-gruppe. Spire har vokst seg til, og har i dag en markert og selvstendig stemme blant ungdoms-organisasjonene i Norge.

Med en moderorganisasjon som fyller 30, er det godt å vite at neste generasjon gror og vokser seg til – med et engasjement og entusi-asme som ikke står tilbake for det som preget Utviklingsfondet i sine første år.

Utviklingsfondet feirer nå 30 års arbeid med utviklingsprosjekter og vi i CEPA er stolte over å være forbundet med det dere har oppnådd. Utviklingsfondet har demonstrert sin innsatsvilje til å jobbe for rettighetene og interessene til de mindre privilegerte. Vi tror at dette har sikret både bærekra�ig utvikling generelt og bærekra�ige leveveier spesielt. Vi ønsker dere videre suksess i de neste 30 årene og mer. Gratulerer med 30-årsjubileet.

Centre for Environmental Policy and Advocacy, Malawi

Skapte stor giverglede på FacebookJeg valgte å støtte Utviklingsfondet da jeg startet en innsamlings-aksjon via en gruppe kalt «Jeg gir 1kr per pers som joiner denne gruppa» i �or, som oppfordret alle på nettstedet Facebook til å støtte prosjekter i Malawi.

Grunnen til at jeg valgte å støtte Utviklingsfondet var fordi prosjektene i Malawi baserer seg på hjelp til selvhjelp. Det er viktig arbeid at de ikke bare driver nødhjelp, men tenker utvikling for fremtiden. Det er god bistand at de fattige selv er aktive i planleg-ging og gjennomføring av prosjekter, og dyrking av landbruksal-ternativer som tåler et tø�ere klima, slik at de på den måten kan lære å sikre sin egen og neste generasjoners fremtid på egenhånd.

For meg er det viktig at folk engasjerer og bryr seg om hva som skjer også utenfor landets grenser. Vi lever i et av verdens rikeste land, og det er derfor viktig at folk er med på å bidra for å rettferdiggjøre verden slik at vi kan bedre kårene til de som ikke har det like godt som oss her i Norge. Jeg vil oppfordre alle til å støtte Utviklingsfondet. Bruk litt tid og kreativitet og tenk ut nye måter å få frem givergleden i folk på. Og husk at hver eneste krone faktisk hjelper :-)

�omas Skorpen, som ska�et 80.000 støttespillere på Facebook

Vibeke Eikås på besøk hos partnerorganisasjonen Manavodaya i India..

6

UF runder 30 forts.

1998: Utviklingsfondet feirer sine 20 år med et stort, internasjonalt seminar og stor deltakelse.

2000: Utviklingsfondet øker innsatsen på biologisk mangfold og starter arbeidet for fullt med tre regionale nettverk i Afrika (Sierra Leone, Burkina Faso og Zimbabwe), Asia (Filippinene, Laos og Vietnam) og i Mellom-Amerika (Nicaragua, Costa Rica, Cuba og Guatemala).

2002: Utviklingsfondet er en anerkjent organisasjon og en aktiv aktør i globaliseringsdebatten. Utviklingsfondet er med i den o�sielle delegasjonen til verdenstoppmøtet for bærekra�ig utvikling i Johannesburg (WSSD).

2003: Utviklingsfondet gjennomfører Operasjon Dagsverk til inntekt for krigsrammet ungdom på Sri Lanka. Vi begynner vårt engasjement i Malawi, som er ett av fem hovedland i ny Strategisk plan. De andre er Etiopia, Eritrea, Nepal og Sri Lanka. Arbeidet er nå organisert i �re fagprogrammer: Tørrland, Biologisk mangfold, Sivilt samfunn og Matsikkerhet.

2005: Tsunamien som rammet blant annet Sri Lanka i romjula 2004 blir ufrivillig Utviklingsfondets hovedsatsing dette året. Vi lanserer Kystaksjonen for tsunamiofrene, som får ros av blant andre Norad og FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO.

2006: Arbeidet i Eritrea blir lagt på is fordi den politiske situasjonen gjør det umulig å fortsette. Utarbeiding av ny strategisk plan og omorganisering av prosjektene i nye programmer og tema og med ny satsing på «biologisk mangfold i landbruket». Planen trår i kra� fra og med 2007.

2007: Utviklingsfondet etablerer eget kontor i Addis Abeba etter å ha inngått strategisk samarbeid to år før. I Malawi går vi sammen med to britiske organisasjoner for å styrke satsingen på landbruksutvikling. Vi arrangerer OD 2007 for ungdom i Mellom-Amerika. Klimaendringer i sør blir gjennomgående tema for hele organisasjonen.

2008: Zambia blir nytt prosjektland. Utviklingsfondet fyller 30 år.

Utviklingsfondet ble stiftet samme år som vår største partner, Relief Society of Tigray (REST) i Etiopia. Leder i REST, Teklewoinei Assefa, og Jørn Stave tar et tilbakeblikk på organisasjonenes felles historie.

Av Jørn Stave, stedlig representant i Etiopia

– Det er 30 år siden Utviklingsfondet og REST ble grunnlagt, og 23 år siden vi begynte å arbeide sammen. I løpet av disse årene har situasjonen i Etio-pia forandret seg dramatisk. Hvordan har dette påvir-ket arbeidet til REST?

– I krigsårene var REST en ren nødhjelpsorga-nisasjon. Vi sendte mat og medisiner over grensen fra Sudan. Utviklingsfondet var en viktig støttespiller i denne vanskelige tiden. Etter at derg-regimet falt i 1991, gikk REST ganske fort over til å bli en utvi-klingsorganisasjon. Vi skjønte at hvis liv skal reddes på sikt, måtte vi begynne med å bygge opp livsgrunn-laget til folk som sto på bar bakke etter krigen. Dette krevde langsiktig og helhetlig planlegging, noe som bidro til at organisasjonen vokste og ble mer profe-sjonell.

– Og hva var vår rolle i denne snuoperasjonen?– Utviklingsfondet har vært med oss hele veien,

for hvert skritt vi har tatt. Det tette partnerskapet har gitt dere mulighet til å følge arbeidet vårt i detalj, og dermed har dere kunnet gi råd og veiledning un-derveis. Utviklingsfondet var helt sentral i å innføre ideer knyttet til frøbanker, småskala meieridri� og «watershed management» (organisering rundt ned-børsfelt). Dere har også vært villige til å bruke penger på kompetansebygging i REST som organisasjon. Dette gjør at vi i dag har tilstrekkelig fagkunnskap til å kunne tilpasse nye ideer og teknikker utenfra til prosjektene våre i Tigray.

– Det er lett å berømme hverandre når jubileer skal feires. REST har hatt mange store givere med langt større kapasitet enn Utviklingsfondet. Mener du likevel at vi har hatt såpass mye å si for måten dere arbeider på?

– Ja, absolutt. Du har rett i at vi har hatt og har større givere enn Utviklingsfondet. Men i motsetning til de �este andre, har dere vært med oss hele veien og vist en langsiktig vilje til å jobbe sammen med oss. Dermed har det blitt bygget en unik tillit, både mel-lom organisasjonene og mellom enkeltpersoner. For eksempel har Ellen Borchgrevink og Gitte Motzfeldt gjort en kjempejobb i å følge opp REST og prosjekte-

ne våre. En annen ting er at Utviklingsfondet har vist �eksibilitet. Dere har vært villige til å ta risiko ved å la oss prøve og feile. Dermed har begge organisasjo-nene lært mye underveis i partnerskapet.

– Du har �ere ganger tidligere fortalt meg at ut-vekslingsprogrammene våre har vært spesielt nyttige for REST?

– Særlig trekantprosjektet (utvekslingen mel-lom Etiopia, India og Norge) var nyttig i så måte. Vi lærte veldig mye om ”watershed management” på studieturene til India. Tilgangen på vann begrenser landbruket i Tigray, på samme måte som mange steder i India. Dermed er det viktig å forvalte vannet innenfor et nedbørsfelt («watershed») på en mest mulig e�ektiv måte. I dag planlegges alle prosjektene våre ved bruk av denne tilnærmingen.

– Som i alle partnerskap har det vært oppturer og nedturer. Jeg vet at vi ikke var enige om hvilke følger krigen mellom Etiopia og Eritrea i 1998-2000 skulle få for samarbeidet. Det samme gjaldt vel etter valget i 2005?

– Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi var uenige. Fordi REST vokste ut fra partiet som i dag sitter med makten, er det vel naturlig å se den ene i sammenheng med den andre. Men REST er en mye mer uavhengig organisasjon i dag enn den gang. Et eksempel er det nye utkastet til lovgivning for sivil-samfunnsorganisasjoner, der REST ikke engang ble konsultert av regjeringen. Men det viktigste er likevel at bistand ikke bør kuttes eller stoppes av politiske årsaker.

– Sett i ettertid, kom det likevel noe godt ut av uenigheten?

– Vi �kk i alle fall klarhet i hverandres ståsted, og det kan være bra å utfordre hverandre. Jeg tror det er viktig at Norge lærer å forstå Etiopia, og at Etio-pia lærer å forstå Norge. Landene våre kommer til å fortsette å samarbeide, selv om partnerskapet mellom REST og Utviklingsfondet avsluttes. Da er det viktig at vi har lært hverandre å kjenne.

– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom de to organisasjonene i dag?

– Som sagt har Utviklingsfondet vært med oss hele veien for hvert skritt vi har tatt. Dere bidrar stadig vekk med nye ideer og innspill. I den siste tiden har vi for eksempel lært mye av dere om kli-maendringer og hvordan vi bedre kan jobbe med tilpasninger. På mange måter står vi sterkere sammen i dag enn noen gang. Jeg bruker forresten å si at Utvi-klingsfondet og REST er som to søsken.

– Det betyr vel at vi er tvillinger det da?– Ja, det må vel bety det.

Tvillingene REST og Utviklingsfondet

7

8

Mer enn regn: Klimaendringe ne tvinger fram tilpasningI det store klimaåret 2007 slo FNs klimapanel fast at klimaendringene er reelle. Likevel kunne ingen med sikkerhet fortelle hvordan det vil endre våre liv. Utviklingsfondet lanserer en ny rapport om klimatilpasning; om hvordan fattige i Sør kan, må og allerede er i ferd med å tilpasse seg et klima og samfunn i endring.

Av Sigurd Jorde, informasjonsansvarlig

Rapporten «Mer enn regn» ble påbegynt for omtrent ett år siden, da tre av Utviklingsfondets partnere startet et kartleggingsarbeid for å �nne ut hvordan klimaendringene påvirket deres klima og lokalsamfunn. I �ere land opplever man allerede endringer i temperatur, nedbørs-mønster og dyrkningsforhold. Det kan være for tidlig å fastslå at alle endringer er resultat av globale klimaendringer, men det gjør ikke behovet for å forstå og forutse klimaendringer mindre.

– «Mer enn regn» handler om hvordan klimaendringer påvirker fattige menneskers levesett og gjør dem ekstra sårbare i en allerede vanskelig situasjon, forteller Gitte Motzfeldt som har ledet arbeidet med rapporten i Utvi-klingsfondet.

Tre feltstudier danner bakgrunn for rappor-ten. Disse tar for seg tre av Utviklingsfondets prosjekter, i Nepal, Nicaragua og Etiopia, og ser på hva sårbarhet betyr for befolkningen og hvilken kapasitet de har til å tilpasse seg end-ringer i nærmiljøet. Utviklingsfondets partnere driver allerede utviklingsprosjekter knyttet til landbruk og menneskenes mulighet til forvalt-ning av naturressurser. Feltstudiene har sett på hvordan disse prosjektene utfordrer lokal sårbarhet og hva dette innebærer for lokalbe-folkningen, og ikke minst, hvordan det bidrar til fattigdomsreduksjon.

– Rapporten analyserer hvordan vi bør forstå sammenhengen mellom klimaendringer og fattigdomsreduksjon i utviklingsland. Den gir praktiske eksempler på folks muligheter og begrensninger til å tilpasse seg endrede levekår. Til slutt kommer det frem hvilke forutsetninger som bør være tilstede for å integrere klima-hensyn i utviklingsprosjekter på en god måte, forteller Motzfeldt.

Hvorfor klimatilpasning?Da advarslene om global oppvarming og fram-tidige klimaendringer kom på begynnelsen av 1990-tallet, var miljøbevegelsen lite villig til å snakke om klimatilpasning. Man var redd for at snakk om klimatilpasning – en form for oppskri� for å løse en klimakrise – ville ta fokuset vekk fra det viktige arbeidet med å senke utslipp av drivhusgasser og hindre at klimaendringene ville skje i utgangspunktet. De rike landene skulle ikke få en god grunn til ikke å gjøre noe med problemet.

FNs klimapanel slo i 2007 fast at klima-endringene allerede har kommet og at de vil bli merkbart verre i årene som kommer. Det haster med å �nne løsninger for hvordan men-neskeheten skal takle endringer det er for sent å stanse.

Forskere står for analysen– All forskning tilsier at de fattigste landene vil bli hardest rammet av klimaendringer. Allerede nå ser vi at det er store endringer i temperatur og nedbør i mange av våre samarbeidsland, og tusenvis av mennesker er allerede blitt klima-�yktninger. De har mistet alt de eier på grunn av for mye nedbør eller mangel på nedbør. Det er derfor viktig at vi er sikre på at våre prosjek-ter øker befolkningens muligheter til å håndtere variabelt vær og andre faktorer som skaper usikkerhet i hverdagen. Det er viktig å kvalitets-sikre arbeidet vårt i forhold til de klimaendrin-ger som er underveis og som forskning antar vil inntre�e.

«Mer enn regn», eller «More than rain – Iden-tifying Sustainable Pathways for Climate Adap-tation and Poverty Reduction» som er den fulle tittelen på rapporten, er ført i pennen av uav-hengige klimaforskere fra Universitetet i Oslo. Målet med rapporten har ikke vært en ukritisk «klimavask» av Utviklingsfondets eksisterende prosjekter, men en relevant og uavhengig ana-lyse av om utprøvde landbruksprosjekter har relevans når det gjelder klimaendringer.

– Vi har vært veldig heldige som har fått �inke klimaforskere innen klimatilpasning til å hjelpe oss med dette viktige arbeidet. Utvi-klingsprosesser er en kontinuerlig læringspro-sess, og sammensmeltingen av forskning og lokal kunnskap gir verdifulle bidrag til denne læringen. Dette er spesielt viktig i arbeidet med klimaendringer, hvor forskning er et helt avgjørende bidrag for å forstå fremtidige klima-senarioer og endringsprosesser, forteller Gitte Motzfeldt.

Karen O’Brian, Kirsten Ulsrud og Linda

Sygna, tre klimaforskere fra Global Environ-mental Change and Human Security project (GECHS) ved Universitetet I Oslo, har ana-lysert de tre feltstudiene fra LI-BIRD i Nepal, CIPRES i Nicaragua og REST i Etiopia og sett på sammenhengen mellom utviklingstiltakene i prosjektene, lokal sårbarhet og mulighetene lokalbefolkningen har til å håndtere denne sårbarheten. De har analysert hvilken rolle prosjekttiltakene har for befolkningens evne til å håndtere endringer. De uavhengige forskerne konkluderer med at de ulike landbruksprosjek-tene er relevante tiltak som også kan begrense sårbarhet for pågående og framtidige klima-endringer. Slik sett er prosjektene en �ær i hatten for Utviklingsfondet.

Blikk utenfra– Det har vært bra for Utviklingsfondet å få noen utenfra til å se nærmere på prosjekttilta-kene våre, for å gi oss innspill om hva som er viktig for oss og forstå og gjøre for å få til gode klimaprosjekter i sør, sier Motzfeldt. – Det er fantastisk å samarbeide med forskere som har så stor respekt for lokal kunnskap, tradi-sjoner og verdier. Dette er noe som alltid har vært viktig for Utviklingsfondet, og som vi ser gjennom dette arbeidet er ekstremt viktig for forståelse av klimaendringer og -tilpasning i lokalsamfunn.

Med utgangspunkt i de konkrete prosjek-tene, analyserer GECHS videre sammenhengen mellom klimatiltak og fattigdomsreduserende tiltak (utviklingsprosjekter). Diskusjonen har gitt opphavet til tittelen – Mer enn regn:

– Vi mener at det å tilpasse seg klimaend-ringer ikke bare handler om å tilpasse seg et mer ekstremt værmønster ved å bygge fysiske strukturer som høyere diker, vanningsanlegg eller liknende. Klimaendringer handler om folks levesett, kultur og verdier. Det er viktig å forstå hva klimaendringer betyr for folk. Det kan bety forskjellige ting for ulike lokalsam-funn, og det er ikke alltid nødvendigvis klima som skaper størst sårbarhet og usikkerhet i et samfunn. Mangel på eiendom og/eller bruksrett til jord og beiteområder kan for eksempel skape vel så stor usikkerhet for en lokalbefolkning som været.

– Det er derfor nødvendig å forstå hva som skaper sårbarhet i et lokalsamfunn og arbeide for å styrke lokalbefolkningens muligheter til å håndtere denne sårbarheten, oppsummerer

Gitte Motzfeldt. Klimaendringer er bare en av mange årsaker til småbønders problemer og disse endringene forsterker allerede eksisteren-de utfordringer: – Dette må vi lære mer om.

I Tigray-regionen i Etiopia, hvor en av feltstudiene ble utført, er forholdet mellom klimaendringer og lokale miljøødeleggelser så tett at lokalbefolkningen ikke skiller mellom dette. Menneskelige faktorer som krig og kraf-tig skogshogst har vært med på å endre lokale klimaforhold og dermed forsterket vanskelige levekår. Uansett årsak er klimaet allerede i endring, og kunnskap om lokal sårbarhet og lokalbefolkningens syn på endringsprosesser er nødvendig om en skal arbeide for tiltak som sikrer lokalbefolkningen fremtidige levekår.

Rapporten «More than rain» er et bidrag til å forstå disse sammenhengene. Rapporten tryk-kes på engelsk, og fakta om de tre feltstudiene er trykt opp separat for å deles med fagmiljøer i Norge så vel som organisasjoner i Sør som vil være tilstede på lanseringen i Oslo 9. septem-ber. Trolig vil rapporten og arbeidet rundt også få et eget arrangement under det neste klimat-oppmøtet i Polen i desember.

– Hva er det som er nytt med dette arbeidet? – Dette arbeidet gir et verdifullt bidrag til

hva klimatilpasning dreier seg om i praksis. Bistanden spiller en viktig rolle i klimatilpas-ning. Det har vært ekstremt lite fokusert på klimatilpasning i klimadebatten generelt. Kli-matilpasning blir o�e sett på som en «lillebror» til utslippsreduserende tiltak. Men faktum er at millioner av mennesker allerede kjenner end-ringene på kroppen: endringer i nedbørsmøn-ster, �om og tørke.

– Klimatilpasning handler ikke om noe som skal skje i fremtiden, diskusjonen må tas nå og føre til umiddelbar handling – ikke når katastrofene allerede utspiller seg. Denne rap-porten slår fast at klimatilpasning ikke bare er et miljøproblem, men at det i høyeste grad handler om samfunnsstrukturer og mennesker. Konkrete eksempler viser hvordan klimatilpas-ning kan integreres i bistandsarbeidet for å bidra til fattigdomsreduksjon. Klimatilpasning handler om fattigdomsreduksjon – det er ver-dens fattigste som rammes hardest. Diversi�se-ring av økonomi, økt �eksibilitet i landbruket og gode sosiale nettverk er for eksempel enormt viktig for at hushold skal styrke sin mulighet til å håndtere framtidige kriser.

Hva er «More than Rain»«More than Rain» er et samarbeidsprosjekt mellom Utviklingsfondet, GECHS og Utvi-klingsfondets lokale samarbeidspartnere med henblikk på å øke individers og lo-kalsamfunns evne til å tilpasse seg klima-endringer. Rapporten og de tre studiearkene (bildene) ser på hva man kan gjøre for å forbedre og utvikle metodene som brukes i utviklingsprosjekter for å redusere bønders sårbarhet overfor klimaendringer.

Noen av målene for studien er:• Økt forståelse av hva klimaendringer og

sårbarhet betyr for lokalbefolkninger og deres levemåter i forskjellige utviklingsland.

• Større forståelse for hvordan man kan integrere tilpasning til klimaendringer i utviklingsprosjekter og programmer.

Viktige spørsmål:• Hvilke faktorer

må vurderes på lokalt, regionalt og globalt nivå for å gjøre kli-matilpasning og alternative utviklingsveier mulige.

• Hvilke tiltak for klimatilpasning burde være inkludert i utvi-klingsprosjekter.

Rapporten tar for seg tre eksempler som illustrerer politiske og tekniske inngrep og lo-kale tilpasningsteknik-ker for å møte klima-endringer. Rapporten indikerer at man kan redusere fattigdom på en mer e�ektiv måte hvis man tar hensyn til klimaaspektet, og peker på viktige alternative utviklingsveier. Studien inneholder også en kritisk analyse av hva vi gjør i dag med håp om å inspirere andre til å tenke nytt – både våre partnere og andre som er bekymret for hvordan man skal takle klimaendringene.

Mer enn regn: Klimaendringe ne tvinger fram tilpasning

Analysene og konklusjonene i rapporten vil brukes i det videre arbeidet, og det er �re tema som peker seg ut:

1. Arbeidet med rapporten har vært en læringsprosess sammen med noen av Utvi-klingsfondets samarbeidspartnere i sør. Denne læringsprosessen vil fortsette og nå er det viktig å diskutere hva disse resultatene innebærer for videre prosjektsamarbeid. Å skape en felles forståelse i organisasjonen og sammen med sør-partnere av hva klimatilpasning betyr i praksis er viktig.

2. Kvalitetssikre og integrere klimatilpas-ningstiltak i alle prosjektsamarbeid.

3. Planlegging av nye prosjekter som mer direkte tar tak i problemer rundt klimaendrin-ger i lokalsamfunnene hvor Utviklingsfondets partnere jobber. Analysene av lokal sårbarhet viser at befolkningen har en unik evne til å tilpasse seg endringer, ta imot ny kunnskap og være opp�nnere i egen utvikling. Utviklings-fondet må fortsette å styrke disse sidene til lokalbefolkninger og sikre at det legges opp til informasjonsutveksling, læring og teknologio-

verføring på tvers av landegrenser i sør og på tvers av regioner i et land. Rapporten gir kon-krete eksempler på hvordan dette kan gjøres.

4. Utviklingsfondet er en aktiv politisk pådriver både overfor norske myndigheter og i de internasjonale forhandlingene om en ny klimaavtale i FN-regi. Denne rapporten vil brukes i arbeidet for å belyse viktige politiske prioriteringer med hensyn til klimatilpasning i sør, sammenhengen med fattigdomsreduse-rende tiltak og hvordan klimatilpasning kan gjennomføres i praksis.

Hvordan spre ny kunnskap fra rapporten

9

Siv er en kjekk jente, fra et kaldt land i nord. Selv om hun lider av kronisk havesyke og er nedtrykt av skatt, har hun krefter til å gå rundt i landsbyen og fortelle hvor forferdelig de har det.Skolene faller sammen, det er lange køer på sykehusene og på System- bolaget i Strømstad. Hun er sjokkert over skyhøye bensinpriser. Skal Siv få seg en sydentur, må hun jobbe flere timer. For at menneskene i Nord skal få økt velferd er det viktig at alle bidrar. Vi er flere milliarder i sør og dersom alle bidrar med noen kroner hver vil Siv og alle de andre i hennes land sikres et rikt liv.

Bli med i Framtiden i våre hender!Framtiden i våre hender vil ha forandring til beste for miljøet, verdens fattige og for våre etterkommere. Er du enig med oss vil vi gjerne bidra til at din røst blir hørt. Miljøet og kommende generasjoner blir tapere dersom de som ønsker mest mulig oljeboring og billigere bensin roper høyest.

Siv er mitt fadderbarnMeld deg inn på www.framtiden.no, eller send SMS til 1933, skriv; framtiden (Kr. 175, giro sendes)

Foto: Frps fotobank

Foto: Knut-Erik Helle, Framtiden i våre hender10

– Operasjon Dagsverk-kampanjen «Med rett til en framtid» har allerede bidratt til viktige endringer for oss, sier Dilcia Ramirez fra Honduras og Juan Carlos Lopez Lopez fra Nicaragua.

Kari Gardsjord Lio, programassistent

Operasjon Dagsverk gikk i 2007 til prosjekter for ungdom i Mellom-Amerika. Med fokus på utdanning og klimaendringer, møttes de 20 ungdommene som holdt foredrag under OD i Norge i �or igjen for å bygge et regionalt nett-verk.

Lærer av hverandreJuan Carlos Lopez Lopez (18) fra Nicaragua forteller om utviklingen som har skjedd i hans landsby Totogalpa. – Før var ikke vi ungdom organisert på noen måte. Organisering var før-ste steg. Vi foreslo at ungdom skulle delta mer i de voksnes kooperativer, og etter hvert startet vi egne kooperativ for ungdom, forteller Lopez.Mange landsbyer har nå sitt eget ungdomskoo-perativ. Målet er å involvere ungdom i beslut-ningsprosessene – både på lokalt og regionalt plan.

– Mange ville veldig gjerne høre om min erfaring fra Norge og kunnskapen de norske ungdommene ga meg. Mange unge i min lands-by hadde ikke mange muligheter når det gjaldt utdanning, så de �este var veldig interesserte i OD- prosjektene og ønsket å delta. Litt etter litt ser vi at ting endrer seg, og �ere har nå mer kunnskap om klimaendringene. Ungdommene har også gjennomført miljøtiltak, hvor de blant annet planter trær og driver opplysningsarbeid om klima og miljø.

– Dere har hermet etter oss, ler Dilcia Ra-mirez (20) fra Honduras. – Men det er jo hele poenget.

Dilcia kommer fra en liten landsby som heter Yorito, hvor ungdom allerede var godt organisert. Gjennom de eksisterende ung-domsgruppene og i nært samarbeid med lokale myndigheter og utdanningsinstitusjoner, har de

unge i Yorito satt i gang mange aktiviteter støt-tet av OD-prosjektene.

To lokale ungdomsgrupper med ettermid-dagsundervisning på grunnskole- og ungdoms-skolenivå tilbyr utdanning til dem som ikke tidligere har hatt muligheten til å studere. Ung-dom mellom 13 og 23 år kommer sammen for å gjøre seg ferdig med utdanningen sin.

Under internasjonal uke i 2007 holdt Dilcia og Juan Carlos foredrag på skoler rundt om-kring i Norge. Det ble lagt vekt på toveis opplæ-ring, slik at gjestene i Norge også kunne ta med seg ny kunnskap hjem til sine lokalsamfunn.

– Vi har organisert kurs om klimaendringer hvor hele landsbyen har blitt invitert. Det kom en fra hovedstaden for å snakke og vi ungdom-mer fortalte om det vi hadde lært i Norge. I tillegg har vi organisert kampanjer for å rydde opp i landsbyene og plukket søppel.

En gang i måneden går Yorito-ungdommen på lu�a og forteller om OD-prosjektene på radio. De snakker om ungdomsorganisering og klimaendringer, og i det siste har matkrisa vært et hett tema.

– Vi forteller andre ungdommer hvordan de kan sikre seg selv og sin familie med nok mat. Dersom de selv dyrker den maten de tren-ger er de ikke like avhengige av å kjøpe på det dyre markedet. Prisen på ris har for eksempel økt med over det dobbelte det siste året. Der-som vi har vårt eget stykke land og dyrker egen mat, trenger vi ikke kjøpe den dyre risen.

Ungdom krever sin rettBåde Dilcia og Juan Carlos setter stor pris på alt de har lært og fått delta på gjennom OD- pro-sjektene. – Vi har lært hvordan vi kan delta og uttrykke oss i samfunnet. Dette har gitt oss som ungdom større rom for deltakelse. Vi føler at vi er viktige samfunnsaktører uansett bakgrunn, økonomiske ressurser eller alder og vi vet nå at vi har rett til å studere og få en utdanning – like mye som ungdommen i Norge. Vi er veldig motiverte for å utvikle oss selv og ta nye utfor-dringer. Spesielt viktig for oss er det å viderefø-re den kunnskapen vi nå har til annen ungdom på landsbygda og sørge for at prosjektene blir godt gjennomført. OD- prosjektene har bidratt til at vi har fått ny tro på framtida vår, sier de to

ungdommene. Juan Carlos drømmer om å studere agrono-

mi og fortsette å arbeide med landbruk – spe-sielt med planteforedling og med bevaring av miljøet. – Jeg vil lære mer om hvordan vi kan gjøre slutt på forurensing av naturen og miljøet. Selv om jeg nå har fått mer kunnskap, håper jeg også på et bedre liv økonomisk sett. Dilcia holder på å gjøre ferdig sine sykepleierstudier. Deretter ønsker hun å fortsette å studere noe innenfor økologi og miljø. – Jeg håper vi et-ter hvert blir �inkere til å ta vare på miljøet. Med vår livsstil er vi med på å bidra til den globale oppvarmingen – vi kaster søppel rundt omkring, bruker mye bensin og olje og overfor-bruker jordens ressurser. Med bedre utdanning og mer informasjon er jeg sikker på at vi kan endre dette.

OD-2007 lever videre i Mellom-Amerika

Dilcia Ramirez og Juan Carlos Lopez Lopez møtes igjen ett år etter Operasjon Dagsverk.

Aurora Hannisdal, tekst og foto

11. august ble OD-prosjektet «Med rett til en framtid» sparket i gang i Huehuetenango. Antonia Filomena Maldonado Hernandez (20 år, bildet) er en av ung-dommene fra organisasjonen Kab’awil som har enga-sjert seg. Hun har stor tro på prosjektet og mener det vil hjelpe mange som virkelig trenger det.

– Mange unge i Guatemala har mistet troen på framtiden, sier Antonia. – De vet ikke hva de vil, og har ingen drømmer. Det å gi disse ungdommene ut-danning, er å gi dem tilbake troen på en framtid. Det vil også gi dem nye tanker, ideer og holdninger, og muligheten til å skape sin egen identitet.

Mandag den 11. august ble den o�sielle åpningen av prosjektet «Con Derecho a un Futuro» (Med rett til en framtid) arrangert i Huehuetenango, Guatemala.

Medlemmer fra alle de tre lokale organisasjonene, Fundit, Asocuch og Kab’awil, var representert, og godt og vel halvparten av de tilstedeværende var ungdom-mer.

Lederne for de tre organisasjonene innledet åp-ningen i felleskap. Målsetningene for prosjektet ble beskrevet svært konkret, og forsamlingen �kk tydelig se hvordan prosjektet kommer til å bære frukter.

Flere, særlig de unge, ytret sin begeistring over at �nansieringen av prosjektet er et resultat av solidari-tetsaksjonen (Operasjon Dagsverk) som norske elever har gjennomført.

– Jeg vil rette en takk til Utviklingsfondet og alle de norske elevene som har gjort dette mulig. Det in-spirerer meg og mange andre til å ikke gi opp kampen for et bedre og mer rettferdig guatemalansk samfunn, sier Antonia.

Troen på en framtid i Guatemala

Siv er en kjekk jente, fra et kaldt land i nord. Selv om hun lider av kronisk havesyke og er nedtrykt av skatt, har hun krefter til å gå rundt i landsbyen og fortelle hvor forferdelig de har det.Skolene faller sammen, det er lange køer på sykehusene og på System- bolaget i Strømstad. Hun er sjokkert over skyhøye bensinpriser. Skal Siv få seg en sydentur, må hun jobbe flere timer. For at menneskene i Nord skal få økt velferd er det viktig at alle bidrar. Vi er flere milliarder i sør og dersom alle bidrar med noen kroner hver vil Siv og alle de andre i hennes land sikres et rikt liv.

Bli med i Framtiden i våre hender!Framtiden i våre hender vil ha forandring til beste for miljøet, verdens fattige og for våre etterkommere. Er du enig med oss vil vi gjerne bidra til at din røst blir hørt. Miljøet og kommende generasjoner blir tapere dersom de som ønsker mest mulig oljeboring og billigere bensin roper høyest.

Siv er mitt fadderbarnMeld deg inn på www.framtiden.no, eller send SMS til 1933, skriv; framtiden (Kr. 175, giro sendes)

Foto: Frps fotobank

Foto: Knut-Erik Helle, Framtiden i våre hender

Annonse

OD-2007 lever videre i Mellom-Amerika Av Aksel Nærstad, Utviklingspolitisk seniorrådgiver

Flere har reagert på at Utviklingsfondet kan si at sammenbruddet i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i sommer dess-verre var det beste som kunne skje. Burde ikke internasjonale konferanser bringe verden fram-over gjennom å være vellykket?

Regelverket i WTO ble utformet i perioden 1986-1994, i markedsliberalismens «glanspe-riode» da alt skulle bli varer på et marked og minst mulig regulering og statlig styring var målet. Regelverket fremmer de sterkestes rett, spesielt eksportinteressene til storselskapene.

Situasjonen i dag er at internasjonal handel og regelverket i WTO er urettferdig, og det er behov for store endringer. Men de forslagene som lå på bordet i WTO i sommer, ville i all hovedsak bare gjort vondt verre. Utviklings-landene ville fått en dramatisk svekking av mulighetene til å beskytte eget næringsliv mot konkurranse fra rike land. Utviklingslandene, bortsett fra de 50 fattigste, ville måtte ha kuttet sine tollsatser med 40-60 prosent på industriva-rer og � sk, og med 36 prosent for landbruksva-rer. Forslagene for sikkerhetsmekanismer og for landbruksprodukter av spesiell betydning for matsikkerhet, levekår og landsbygdutvikling, var så dårlige at de i praksis ville vært verdiløse.

Avtaleforslaget kunne på papiret se ut som om det innebar en sterk reduksjon av mulig-

hetene for rike land, ikke minst EU og USA til å ødelegge markeder i utviklingsland for landbruksvarer gjennom dumping. Kuttene i subsidier for rike land, ville imidlertid i praksis i liten eller ingen grad svekke mulighetene for slik dumping.

Utviklingsfondet mener et sammenbrudd i forhandlingene var nødvendig, men nøyer oss ikke med status quo. Det er behov for et helt annet internasjonalt handelsregelverk enn det som ligger i WTO. Sammenbruddet i WTO-forhandlingene i sommer har åpnet et politisk handlingsrom som bør benyttes. Nå er det vir-kelig tid for å kjøre fram prinsippene for mat-suverenitet og for et rettferdig handelssystem, og det vil Utviklingsfondet jobbe med sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere.

Var det bra med et WTO-sammenbrudd?

Dilcia Ramirez og Juan Carlos Lopez Lopez møtes igjen ett år etter Operasjon Dagsverk.

WTOs generalsekretær Pascal Lamy

Gratulerer med 30 år!

Slik kan du støtte

Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring.

Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på www.utviklingsfondet.no. Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort.Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du be-stemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg.Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utar-beider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer.

Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slekt-ning eller venn med en gave til Utviklingsfon-det i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto 1254 20 17412 og merkes Minnegave.Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgi�.Bedri�sgave: Hvis din bedri� ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi �ere mulige løsninger.Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjekt-adopsjon.

Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og 12.000 kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt.Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt gi-verregister med personnummer (11 si�er).Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring 23 10 96 00. Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider www.utviklingsfondet.no. Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.

Egentlig er det du som støtter trofast opp om våre visjoner og verdier, som viser solidaritet og gir oss muligheten til å �nansiere arbeidet vårt, som skal gratuleres i anledning 30-årsjubileet vårt.

Gratulerer til deg som:• Støtter oss hver eneste måned gjennom fast trekk på kontoen. • Gir et beløp til kampanjene våre. • Ordner lønnstrekk på arbeidsplassen. • Åpner dører og setter oss i kontakt med bedriftsledere og andre vikan samarbeide med.• Ønsker støtte til Utviklingsfondet i stedet for gaver til bursdager, bryllup eller andre anledninger.• Arrangerer egne småkampanjer, enten det er kakelotteri, artikkel-skriving eller andre tiltak som gir inntekter eller gjør Utviklingsfondet mer kjent. • Som handler i vår «nærbutikk» på nettsiden vår. • Bidrar med faglige innspill og støtter opp om prosjekt- og policy-arbeidet og gir oss enda større faglig tyngde.• Kommer med innspill og kunnskap til og på spennende seminarer og samlinger. • Bidrar til at søknader og rapporter blir godkjent og gir �nansiering av arbeidet vårt.

I 30 år har gode støttespillere bidratt til å holde liv i Utviklingsfondet som organi-sasjon og bidratt til en litt mer rettferdig verden og mindre fattigdom og sult for tusenvis av mennesker på en miljøvennlig måte. Støtten dere gir og tilliten dere viser inspirerer oss i Utviklingsfondet til en enda sterkere innsats for det vi tror på. Gratulerer og tusen takk!

Hilsen på vegne av hver og en i Utviklingsfondet, Elisabeth Horn, seniorrådgiver i Utviklingsfondet

Don Claro er leder for frøbanken i landsbyen Ojo de Agua, Jesús de Otoro, Honduras. Foto: Kari Gardsjord Lio