Uten Grenser nr.3 2010

ET

MA

GA

SIN

FR

A M

ISJO

N U

TEN

GR

EN

SE

R

| N

R.

3 |

201

0 |

29.

ÅR

GA

NG

grenserM I S J O N

FAITHFULLY REACHING PEOPLE

FO

R C

HR

IST

196O•2O1OM

ISSI

ON W

ITHOUT BORDERS


FO

R C

HR

IST

196O•2O1O

MIS

SIO

N WITH

OUT BORDERS


FO

R C

HR

IST

196O•2O1O

MIS

SIO

N WITH

OUT BORDERS

EN TRO Å LEVE PÅ SIDE 6

Fo

to:

Lin

e M

. C

hri

stia

nse

n

UTEN GRENSER | NR. 3 | 2010 | 2

Som daglig leder for Misjon Uten Grenser sitt arbeid i Ukraina, har Mykola Bogdanets funnet drømmejobben. Han er på rett plass i livet. - Hva er vel bedre for en kristen enn å kunne ta del i, og spre Guds ord? sprudler den hengivne mannen. Han ble født inn i en kristen familie. Bestefaren var pastor i kirken og foreldrene var aktive kirkegjengere. - Den gode stemningen vi hadde hjemme kan jeg huske som om det var i går, forteller han.

- Jeg kan fortsatt kjenne luktenMen kommunistiske ideer og styresett skapte etter hvert store sprekker i idyllen. - En natt satte de fyr på kirken vår. Hele landsbyen var vitne til at kirken, kirkebøker og bibler gikk opp i røyk. Jeg var bare seks år, men kan fortsatt kjenne den intense lukten av brent materiale, minnes Bogdanets. Kirkebrannen skulle vise seg å bare være begynnelsen på en systematisk forfølgelse fra styres-maktenes side. Målet var å utrydde all religiøs aktivitet. Ikke lenge etter ble to kirkeledere satt i fengsel for å forkynne Guds ord. Flere andre ble sparket fra jobbene sine.

I skjul for KGBMange kristne trosset likevel frykten og fortsatte å samles. Familien Bogdanets var en av dem. - Ofte foregikk møtene hjemme hos oss. Vi møttes i stummen-de mørke, i skjul for KGB- agenter som stadig kom snikende. Der ble det forkynt fra bibelen slik pastorer og kirkeledere husket den. Disse møtene var ofte ikke over før langt på natt, fortsetter Bogdanets.

Drømmen om en egen bibelI dag er det nok ikke så vanlig at en liten gutts største drøm er å få sin egen bibel. Det var det derimot for Bogdanets. - Jeg ville så inderlig gjerne ha min egen bibel. Den sommeren jeg var tolv år fikk jeg meg jobb som gjeter. Jeg tjente akkurat nok til et nytestamente. Det kjøpte min mor for meg. Smuglet inn fra Polen. Jeg var så stolt, sier en fortsatt svært fornøyd mann.

I undergrunnenSammen med venner gikk Bogdanets på undergrunns-søndagsskole. Av mangel på bibler, ble hans nytestamentet brukt av nesten alle. Etter to år var det så godt som i ferd med å gå i oppløsning, men Bogdanets hadde bevart alt som stod der i hjertet sitt. Og det samme gjaldt for vennene hans. Noen havnet etter hvert også i fengsel fordi de nektet å bli med i den sovjetiske hær. Mange av dem er i dag diakoner, pastorer eller misjonærer.

En ny hverdagEn grå og regnfull dag tok Mykola Bogdanets barndom brått slutt. Det var den dagen faren fikk slag, og døde. En trygg-het midt i all utryggheten ble brutalt revet fra dem, og en ny hverdag lå foran familien. Moren sørget, og sønnen tok på seg mye ansvar for seg og sine søsken. På den tiden var også Bogdanets blitt så gammel at han var pliktig til å være politisk aktiv i ungdomsfløyen av kommunistpartiet. - Det nektet jeg, sier en alvorlig Bogdanets.

Forfulgt for sin tro

TEK

ST:

MA

RTE

ER

ME

SJØ

HO

LM

| FO

TO:

PR

IVAT

Gjennom hele oppveksten ble Mykola Bogdanets forfulgt og trakassert for sin tro. Han vokste opp i Ukraina under kommunismen. I samfunnet rådet ateismen, og styresmaktene bannlyste all form for religiøs aktivitet. Løsningen ble undergrunns-søndagsskole og møter i skjul.

Mykola Bogdanets, 16 år gammel og avgangselev. Et alvorlig ansikt vitner om mange vanskelige år med trakassering fra medelever og lærere.

3

Forfulgt for sin tro

LIKE ETTER ANDRE VERDENSKRIG TOK KOMMUNISTENE MAKTEN I ØST-EUROPA

• For de kristne ble det starten på mange år med forfølgelse og undertrykkelse.

• Kirker ble stengt, prester og evangelister arrestert og bibler ble brent.

• Bibler skulle bare være tilgjengelig som museumsgjenstander.

• I samfunnet rådet ateismen. Den preget også all undervisning i skolen.

• Foreldre fikk ikke lov til å undervise sine egne barn i kristen tro.

• Mange kristne trosset forbudene og startet husmenigheter i det skjulte. Også kalt

undergrunnsmenigheter.

Kastet ut av skolenPå grunn av det valget måtte han leve i en skolehverdag pre-get av trakassering fra både lærere og medelever. Lærerne lot det blant annet gå kraftig utover karakterene hans, og de brukte en hver anledning til å ydmyke den standhaftige gutten. En påske ba læreren ham om å lese noe fra ”påske-mytene” sine. Etter et par vers ble han avbrutt og nærmest kastet ut av klasserommet, og fikk sekken slengt etter seg. Han klarte likevel å komme seg gjennom grunnskolen på et vis. Men studentlivet ble ikke noe lettere. Etter bare et halvt år ble han sparket ut av skolen for godt. Grunnen var fortsatt at han nektet å bli medlem av kommunistpartiet, og at han var kristen.

Fri til å troI dag lever Mykola i et land med religionsfrihet. Med kommunismens fall 20 år tilbake i tid, ble trosfriheten igjen innført i Ukraina og resten av Øst-Europa. Kristne hjelpeorganisasjoner fikk anledning til å forkynne evange-liet i disse landene, og det var et arbeid Bogdanets ønsket å engasjere seg i. Selv etter alt han har opplevd, er Bogdanets verken bitter, eller tvilende i sin tro. Han er overbevist om at Gud alltid har båret ham i sine armer, og alltid kommer til å gjøre det.

En liten gutt holder seg tett ved mammas side. Foreløpig uvitende om hva livet vil bringe på godt og vondt.

Som voksen har Bogdanets selv stiftet familie. Til høyre i bildet ser vi Mykola Bogdanets, kona Nina og deres to barn. Til ven-stre ser vi Mykolas Bogdanets`mor, søster og hennes to barn.


MISJON UTEN GRENSER er en del av den interna-sjonale organisasjonen Mission Without Borders som ble grunnlagt i 1960. Arbeidet i Norge startet i 1982.

MÅLSETTINGEN I ØST er å hjelpe fattige og undertrykte mennesker til å skape seg et verdig liv, nær Kristus, på det åndelige, emosjonelle og materielle plan. Vi gjør dette ved å gi bibler og kristen litteratur, -ved å gi mat, medisiner og annen materiell hjelp, samt ved å gi veiledning og yrkesopplæring.

MÅLSETTINGEN I VEST er å tjene Kristi legeme ved å informere om behovene i Øst-Europa og i Kina, samt å inspi-rere og utfordre til et dypere liv i Kristus.

ORGANISASJONEN ER tverrkirkelig og tilsluttet NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering.

Det var den sommeren! Med september kommer høsten. De siste blomstene blom-strer av og det er på tide å høste inn frukt og annet som har vokst seg modent i løpet av en lang og god sommer. Nå er det tid for å gjøre opp regnskapet. Gav sommeren en god høst? Var det virkelig en god sommer eller ble den ikke helt som forventet? De fleste av oss går inn i sommeren med store forventninger. Vi drømmer om sol, varme og lange lyse dager, om ferie med familie og venner og om at den aldri skal ta slutt. Vi lader opp batteriene og forbereder oss for kommende mørke og kulde. Jeg er en familiefar med to barn på fire og seks år. For meg er sommeren en drøm. Barna springer inn og ut av huset. Vi drar på ferie og barna opplever verden på ny, hver eneste dag. Sommeren gjør alt så mye enklere. Sol ute? På med en kortbukse og en t-skjorte, og ut! Nå er det over! Det var den sommeren.

August er ferietid for alle våre medarbeidere i Øst-Europa. De hviler ut etter ukevis med hard og intenst sommerar-beid. For sommeren er høysesong. Det er lange dager, i sol og varme, sammen med barn som er på sommerleir. Å være leder på sommerleir er ikke ferie. Det er ansvar, plik-ter og mye jobbing. Og når den første sommerleir er over, begynner forberedelsene til neste leir. Vi vet at våre medarbei-dere i Øst-Europa er ganske utkjørt og utladet når sommeren er over. Derfor er det viktig at vi tar dem med i vår forbønn og ber om at Gud gir dem en god velfortjent sommerferie med mye god hvile. Vi takker også for all den innsats og det enga-sjement de har lagt ned i løpet av sommerens hektiske uker. Sommeren er snart over i Øst-Europa også. Nå puster mange lettet ut og tenker: det var den sommeren.

Nærmere fire tusen barn fikk i år oppleve sin kanskje livs sommer. De fikk være med på sommerleir. Vi vet at en

sommerleir kan utgjøre en stor forskjell for et barn eller ungdom. Det er en uke med lange dager i lek, moro, varme og sol, borte fra en hverdag som bærer med seg mørke og kulde. Sommerleiren blir et positivt avbrekk som gir håp for framtiden som ligger foran, om at dagen i morgen kan bli litt lettere. For mange barn blir også sommerleiren starten på et liv i tro på Jesus. Gjennom trygge voksne ledere får barna kjenne omsorg og oppleve at det finnes en Gud som bryr seg om akkurat dem. For å tro akkurat det, om enn bare med en enkel og naiv barnetro, kan være den lille forskjellen som til slutt forandrer hele framtiden. Takk til alle dere som støttet sommerleirarbeidet gjennom pengegaver og gjorde det mulig å sende så mange barn på sommerleir i år også. Jeg vet at det er mange barn i disse dager som ser tilbake på den uken de hadde, med et drøm-mende blikk og tenker: det var den sommeren!

I disse dager trykker vi opp tusenvis av barnebibler som skal deles ut til barn i Øst-Europa. Det er sommer og sol i Øst-Europa og gode vekst vilkår. Vi skal så ut Guds Ord til barn vi møter på skoler og i gater, på barnehjem og i familier. Guds Ord skal vokse seg inn i barns hjerter og være med å skape tro og håp for framtiden. Jeg vet at vi en dag kan høste inn av det vi sådde i år. Guds Ord har kraft i seg til å skape nytt og til å forandre. Om noen år så vil vi tenke tilbake på det året vi delte ut alle biblene og si: det var den sommeren!

Håkon StornesOrganisasjonsleder

5

INN

HO

LD

:

Forf

ulgt

for s

in tr

o

En tr

o å

leve

på

Valg

t bor

t

Jule

gave

r... p

å 1,

2, 3

Ulve

gutt

en

Tuse

n ta

kk!

På tu

r med

Mis

jon

Uten

Gre

nser

Få n

yhet

er p

å e-

post

22 to

nn s

åpe

til Ø

st-E

urop

a

Det n

ytte

r

Vels

igne

t av

en s

lum

jent

e

Gi J

esus

til b

arna

i Øs

t-Eu

ropa

Anda

kt: T

ro s

om e

t bar

n

Vi b

er fo

r

Invi

tasj

on ti

l Jub

ileum

skve

lder

”Ret

t Hje

m”

Coun

try

Gosp

el

2 6 8 10 12 14 16 19 20 21 22 23 24 25 26 27

10 12 8

14

ADRESSE I NORGE:Moen 9, 3948 Porsgrunnwww.misjonutengrenser.noE-post: [email protected]

ORGANISASJONSLEDER: Håkon StornesE-post: [email protected]

DET NORSKE RÅD:Torbjørn Ekroll, Ole Rølvaag, Jostein Myklebust og Solveig Tufte Johansen

Telefon: 35 56 91 10Telefax: 35 56 91 11 Givertlf.: 820 44 234 (Kr. 200,-)

GAVEKONTO: 2601 07 14140Dansk postgiro: 3894746Færøysk postgiro: 9870-4312199Svensk postgiro: 403 41 52-1

REVISOR:Ernst & Young

REDAKSJON:Håkon Stornes, ansvarlig redaktørRoar Åkre, redaktørMarte Ermesjø Holm, tekstLine M. Christiansen, fotoHans Krogh, designThure Trykk AS

www.misjonutengrenser.nowww.denbestegaven.nowww.engasjerdeg.no

Det tas forbehold om evt. trykkfeil

6


TEK

ST:

HÅ

KO

N S

TOR

NE

S

| FO

TO:

LIN

E M

. C

HR

ISTI

AN

SE

N

7

JESUS TIL BARNA I ROMANIA

Søndagsskolen samarbeider denne høsten med Misjon Uten Grenser om å samle inn penger til barnebibler. Norske søndagsskolebarn får utdelt et lite kort som de kan tape en 20-kroning på – akkurat nok til en flott bar-nebibel. På den måten kan barn i Norge være med å gi Jesus til barna i Romania.

GI BIBLER TIL BARNA. SE SIDE 23.

”Jeg er ikke kristen, men jeg har min barnetro,” har jeg hørt mange si. Barnetro er lov, men å være kristen blir for omfattende og forpliktende. Som tidligere prest i den norske kirke, hadde jeg regelmessig samtaler med foreldre som valgte å døpe sitt nyfødte barn. I disse samtalene var barnetroen sentral, og da først og fremst foreldrenes barnetro. Det er interessant å høre hva en barnetro betyr, hvordan den virker og hva den gjør med mennesker. De fleste foreldre jeg har møtt i en slik dåpssamtale hadde et positivt forhold til sin barnetro og ville ikke har vært den foruten. Dermed var min utfordring til foreldrene klar; Ønsker du at ditt barn skal oppleve å få en barnetro, og de samme positive opplevelser som deg selv, da må dere som foreldre legge til rette for det!

Jeg er redd for at vi i vår del av verden er i ferd med å få en oppvoksende foreldregenerasjon som ikke er bæ-rere av en barnetro som de kan gi videre til sine barn. Konsekvensene er at barn i framtiden vil gå glipp av den verdifulle ballast i livet som barnetroen kan være. For barnetroen har trøstet og berget mange mennesker når livet har gitt dem motgang og fare. Barnetroen har, i sin enkelhet, vært et sterkt holdepunkt når alt annet rundt har rast sammen - fordi den har kraft i seg til å være en tro å leve på.

Barnetro er mange menneskers første og eneste møte med troen. Minnene om mor som sang kveldsbønn ved sengekanten, Jesusbarnet i krybben og fortellinge-ne om Jesus som helbredet syke og gikk på vannet, er klangbunnen for en tro som mange har båret med seg inn i det voksne liv. Etter hvert som vi vokser til har vi en tendens til å gjøre det enkle mer og mer komplekst. Troen skal forstås og til og med bevises. Det er anner-ledes med barnetroen, fordi den er enkel, forståelig og

på grensen til det naive. Den aksepterer det man ikke kan forstå, og åpner opp dører til Guds rike slik at vi kan ta imot det Gud har å gi oss.

«La de små barna komme til meg , og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig , jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Lukas 18,17.

Misjon Uten Grenser ønsker å gi barn i Øst-Europa et møte med Jesus, for vi vet at arbeidet med å plante

en tro i tidlig alder er et livsviktig arbeid. En tro som gis videre i gene-rasjoner kan forandre familier, byer og nasjoner. I disse dager trykker vi opp tusenvis av barnebibler som skal deles ut til barn i alle de land Misjon

Uten Grenser er til stede. Bare i Romania skal vi dele ut 50 000 barnebibler i løpet av de kommende måneder.

Misjon Uten Grensers oppdrag er å bringe Guds Ord og om-sorg til dem vi jobber blant. Vi deler ut bibler og kristen littera-tur. Vi arrangerer brevkurs og kristne møter på misjonssentre og barnehjem. Og gjennom samtaler får våre medarbeidere i øst mulighet til å vise vei til en omsorgsfull Gud.

Vi tror at vi gjennom å dele ut barnebibler i tusentall, kan være med å legge grunnlaget for at det kan vokse opp en ny generasjon mennesker i Øst-Europa. En generasjon som har en trygg og god barnetro plantet i hjertet. Noe av det viktigste vi gjør gjennom vårt arbeid er å forkynne tro og håp for framtiden. Vi vet at troen på Jesus og hans kjærlighet til oss har en bærende kraft i seg. Når dagene er tunge, håpløsheten stor og det er lite å leve for, da gir barnetroen noe å leve på. Jeg tror at en barnebibel har kraft i seg til å skape framtid og håp hos et lite barn – ja til og med hos en hel nasjon.

Det er interessant å høre hva en barnetro betyr, hvor-dan den virker og hva den gjør med mennesker.

7

M O L D O V A

8UTEN GRENSER | NR. 3 | 2010 |

Valgt bort

Ti år gamle Cristina er stillferdig, men har nok mer å fortelle enn de fleste andre på hennes alder. Det kan men-neskene rundt henne bekrefte. Livet begynte lykkelig. Hun ble født i Romania. Som tusenvis av andre moldovere hadde moren hennes reist dit for finne arbeid. Der dukket også den store kjærligheten opp, og hun ble gravid med Cristina. Men forholdet tok etter hvert slutt. Med et lite barn å ta vare på, valgte hun å flytte tilbake til Moldova og familien der.

ForlattHjemme i Moldova dukket en ny mann opp i morens liv. Nyforelsket og glad så livet ut til å gå rette veien for henne og datteren. Men for Cristina ble også denne lykken kortvarig. Den nye mannen ville ikke ha noe med Cristina å gjøre. For en mor burde det ikke være et alternativ, men Cristinas mor valgte å forlate datteren sin. En liten jente, ute av stand til å forstå rekkevidden av det som skjedde, stod igjen mens familien dro.

En grusom skjebneBestemoren tok en knust Cristina under sine vinger. Hun og bestefaren gjør i dag så godt de kan. Men de lever i fat-tigdom og har i utgangspunktet ikke penger til å ta vare på et lite barn. - Cristinas skjebne er grusom. Jeg er så lei meg på hennes vegne. Jeg prøver så godt jeg kan å oppdra henne, men

TEK

ST:

ALE

XA

ND

RA

GR

OZ

A O

VE

RS

ATT

AV

MA

RTE

ER

ME

SJØ

HO

LM

| FO

TO:

ALE

XA

ND

RA

GR

OZ

A

Ansiktet til Cristina Munteanu sier mer enn tusen ord. I det ene øyeblikket smilende og lykkelig. I det neste alvorlig og tankefullt. Det speiler en livshistorie. Historien om en jente som mistet alt, men som også klarte å finne veien ut av mørket.

det er vanskelig. Vi har ikke råd til å kjøpe alt hun trenger. Heller ikke kunnskap nok til å kunne hjelpe henne med skolearbeidet, sier hun med fortvilet stemme.

På misjonssenteretI nærheten av Cristina sitt hjem ligger et av Misjon Uten Grensers misjonssentre. En tung og trist dag dro Cristina dit for første gang. Med sitt bøyde hode og ulykkelige ansikt ble hun lagt merke til av de ansatte. I dag er Cristina fast på misjonssenteret. Der får hun omsorg, støtte, kjærlig-het og hjelp med leksene. I tillegg har hun fått mange ven-ner. For en bekymret bestemor er dette en stor velsignelse.- Jeg er utrolig takknemlig for støtten vi får fra Misjon Uten Grenser. Det er så godt å vite at hun kan dra til misjonssen-teret og ha det hyggelig, og samtidig få hjelp med leksene, sier hun rørt.

”Mamma, jeg savner deg”Gjennom misjonssenteret har Cristina funnet noe av det hun har savnet hele barndommen. Et sted å høre til. Og hun har fått et lite håp om at hun en dag kan bli lykkelig. Likevel er hun smertelig klar over at hun et sted der ute har en familie som ikke ønsker henne. Det er en byrde som er tung å bære for et par tynne barneskuldre. Selv om hun kan smile og le, så taler de plutselig alvorlige øynene hen-nes sitt eget språk: ”Mamma, jeg savner deg.”

Uten bestemoren sin hadde kanskje ikke Cristina vært i live i dag.

Vennene på misjonssenteret gir Cristina lykkelige øyeblikk, og livet har igjen blitt verdt å leve.

9

er et stadig økende problem i Moldova. 35. 000 barn lever per i dag uten foreldre. Mange av disse barna blir forlatt fordi foreldrene reiser utenlands for å finne arbeid. Situasjonen er verst på landsbygda. Der er 30 -35 % overlatt til besteforeldre eller andre slektninger.

BARN SOM BLIR FORLATT AV SINE FORELDRE

Å bli valgt bort av sin egen mor skaper sår i sjelen som det er vanskelig å lege. Spørsmålene og tankene forsvinner aldri.

Send inn kupongen på siste side,

eller gå inn på

misjonutengrenser.no

Bli fadder for et barn!


TEK

ST:

T.L

. A

RN

ES

EN

HE

AP

|

FOTO

: LI

NE

M.

CH

RIS

TIA

NS

EN

1. Lag en pakke selv og skriv en hilsenAlle som er faddere for et barn eller en familie kan sende en personlig gave og hilsen til den de er fadder for. (Dessverre er det fortsatt ikke mulig å sende gaver til fadderbarn og familier i Ukraina). Svært mange faddere ønsker å gjøre dette og bruker kommunika-sjonskortene til å skrive en hilsen på. Disse kortene har både navn og registreringsnummer på giver og mottaker, noe som garanterer at de kommer fram til rett person.

For å unngå stor forskjellsbehandling av barna anbe-faler vi å pakke gavene i en posekonvolutt i A-4 stør-relse, eller en SMART pakke fra Posten, størrelse liten eller medium. Gaver som gleder er blant annet sokker, votter, lue, undertøy, strømpebukse, skolemateriell, fargeblyanter, klistremerker, ballonger, toalettsaker og godteri. Vennligst ikke send brukte ting i disse pakkene.

Barn i Øst-Europa synes det er like gøy med gaver som norske barn. De setter stor pris på å få en over-raskelse fra fadderen og er takknemlige for at noen tenker på dem. Julegavene vil bli delt ut på festene vi arrangerer på barnehjemmene i desember.

FRIST 1.OKTOBER FOR UTLEVERING FØR JUL.

Julegaver til fadderba

rn og familier..

..på 1.. 2.. 3..2. Kjøp en pakke av Misjon Uten Grenser!Faddere kan også kjøpe en pakke av oss til fadder-barn og familier. Innholdet i pakkene er valgt av våre kolleger i Øst-Europa som kjenner behovene til barna og familiene. Fordi gavene blir pakket og distribuert i Øst-Europa sparer vi transportkostnader, samtidig som det lokale næringsliv stimuleres.

Pakkene inneholder:

Et kort med fadderens navn vil ligge i pakken slik at barnet vet hvem gaven kommer fra, og kan sende en hilsen tilbake.

I tillegg til familiepakken er det mulig å kjøpe en barnepakke til hvert barn i familien hvis man ønsker det. Vi presiserer da at man må kjøpe en pakke til hvert barn slik at det ikke blir forskjellsbehandling innen familien.

Med pakken følger et kort med fadderens navn slik at de vet hvem gaven kommer fra. Familien vil da sende en hilsen tilbake.

Alle fadderne vil motta et eget brev med informasjon og innbe-talingsgiro i posten.

FRIST 15.OKTOBER FOR INNBETALING.

BARN (4-11 år):• Tegnebok og penner• Klistremerker• Bok• Sjokolade• Godteri• Lue• Sjampo• Tannbørste• Tannkrem• Dukke og puslespill (jenter)• Bil og ball (gutter)

BARN (12-18 år):• Enkel klokke• Tegnebok og penner• Sjokolade• Godteri• Lue• Sjampo• Tannbørste• Tannkrem• Hårbørste• Deodorant• Håndarbeidssett (jenter)• Fotball (gutter)

Barne-pakkene koster

kr 250

FAMILIEPAKKEN:• 2 Fleecepledd• Skjerf (mor)• Lue (far)• Ball• Puslespill• Lys og fyrstikker• Kaffe og te• Hermetisk kjøtt

• Juicekonsentrat• Sjokolade, godteri og kjeks• Hårbørste• Sjampo• Tannbørster• Tannkrem

Familie-pakken koster

kr 350

Maks. mål som postens SMART-pakke medium:35 x 30 x 10 cm

11

Julegaver til fadderba

rn og familier..

JULEKORT TIL BARN OG FAMILIERI desember måned hvert år arrangerer vi julefester på bar-nehjemmene og for trengende familier. På festene forteller vi fra juleevangeliet, synger, leker og serverer god mat og drikke. Alle får utdelt hver sin lille julegave med litt frukt, godteri og en overraskelse sammen med et håndskrevet julekort.

Hvert år har vi som mål å samle inn 30.000 julekort til dette formålet, og vi oppfordrer alle til å hjelpe oss med dette. Vi har derfor lagt ved fire julekort som kan brukes. Lag eller tegn gjerne kort selv også, pynt med klistremerker og skriv en hilsen på engelsk eller rumensk.

Det er kjempefint om det legges ved klistremerker, glansbil-der, godteri eller ballonger som vi kan dele ut til barna. Alt sendes i samlekonvolutt til vårt kontor i Porsgrunn.

Husk å notere på avsenders navn og adresse (skoleklasser må huske å oppgi klasse og skole) hvis dere skriver mange kort slik at vi kan sende en hilsen som takk for hjelpen. Merk konvolutten ”Svarsending 6597” og send den til Misjon Uten Grenser 0095 OSLO dersom dere vil at vi skal betale portoen.

FRIST 1.OKTOBER.

..på 1.. 2.. 3..3. Gled flere barn!Det er alltid mange barn på barnehjem-mene som ikke har faddere og dermed ikke får en personlig julegave. For at også disse barna skal få en hilsen og gave oppfordrer vi alle til å gi ekstra ga-ver i tillegg til gaven til sitt fadderbarn.

Her er forslag til rumensk hilsen:Drage Prieten Kjære venn Craciun ferìcit God julAn nou ferìcit Godt nytt år Multì salutarì Mange hilsenerPer si Kari Per og Kari (avsenders navn)

Norvegia Norge

Årets julekort er tegnet av barn fra Romania.

M O L D O V A


Det er ikke lett å orientere seg i mylderet av barn. Men jeg får etter hvert øye på Vadim. Med munnen full av is sitter han sammen med gode venner han har fått på leiren. Humøret er på topp og latteren sitter løst hos hele gjengen. Is er ikke det disse barna spiser for ofte. Det er rart, men godt å se at den lille gutten som kom fortapt og utsultet til barnehjemmet, har klart seg så bra.

Om dagene gikk han gatelangs for å tigge mat. Nettene tilbrakte han sammen med hunder i en tønne. Fordi han levde som et dyr, kalte naboene ham ulvegutten. Som femåring ble han plukket opp av barnevernet. Et liv på barnehjem ble redningen for Vadim. I dag er han 11 år gammel, og i sommer fikk han LEVE livet på sommerleir.

UØNSKETHan var i utgangspunktet et uønsket barn. Faren har han aldri møtt, og moren var stort sett opptatt med å drikke og ha besøk av ulike elskere. Hjemme var han alltid i veien, og lille Vadim ble overlatt til seg selv. For å holde varmen gjennom kalde netter, krøllet han seg sammen blant noen hunder i en tønne. Med dem delte han det han fikk tak i av mat. Slik fant barnevernet ham, og det reddet Va-dims liv. Moren ble fratatt foreldreretten og Vadim fikk plass på et barnehjem.

10 DAGER I EN EVENTYRSKOGEt nydelig solfyllt område omgitt av høye mystiske trær. Vi befinner oss midt

i en eventyrskog. Perfekt for små prinser og prinsesser. Her kan Vadim og hundrevis av andre barn boltre seg, sammen. De blir brune og fine i solsteiken, bader, spiller fotball og basketball, hopper tau og slapper av i skyggen av de høye trærne. - Jeg synes det er gøyest å holde på med ballspill, og å bli kjent med de andre som er her, sier en ivrig Vadim. Og ti dager er egentlig alt for kort tid. Hele sommeren gjennom kan Vadim og vennene tenke seg å være her.

TEK

ST:

VE

RO

NIC

A P

OPA

|

OV

ER

SAT

T A

V M

AR

TE E

RM

ES

JØ H

OLM

|

FOTO

: LI

LIA

BO

JON

CA

En is om dagen er godt for magen. Vertfall for barnehjemsbarn som aldri har smakt det før

”Jeg syns det er kjempegøy å være på sommerleir. De andre barna på barne-hjemmet har fortalt mye om sommerlei-rene som de har vært på tidligere. Og jeg har drømt om at det skulle bli min tur.”

Vadim 11 år

13

Å GLEMME HVERDAGENDen gode atmosfæren på leiren er til å ta og føle på. Et av målene med sommerleirene er nettopp at barna som kom-mer skal bli så opptatt med hyggelige ting, at det glemmer hverdagen en stund. For Vadim er det som å komme til en helt ny verden. Når skrubbsåret får tårene til å sprette, er der noen som holder rundt ham. Når magen rumler er der noen som lager god mat til ham. Når han bare har lyst til å prate er der noen som lytter. - Lederne på leiren er så hyg-gelige, de har tid til oss, sier han bekreftende.

MAT LAGET MED KJÆRLIGHET- Maten her er faktisk kjempegod! utbryter plutselig Vadim.- Mamma lagde ikke noe god mat. Jeg kan egentlig ikke huske når jeg spiste noe mamma lagde heller, fortsetter han. Og plutselig får stemmen en litt annerledes tone. Men Vadim er ikke redd for å snakke om fortiden sin. Han har allerede fortalt de andre leirdeltakerne om de første fem årene av livet sitt.

- JEG ELSKER JESUS!Hver morgen er det gudstjeneste i kapellet på sommerlei-ren. Bibelen blir presentert på spennende måter. Teater og skuespill er populært blant barna. Og de fleste kan mange bibelvers på rams før leiren er over. Vadim også. ”I begyn-nelsen var ordet. Ordet var hos Gud, og ordet var Gud.”

Ordene kommer på løpende bånd. - Jeg elsker Jesus, og jeg vet at han elsker meg enda mer. Jeg vet også at han våker over meg og hører bønnene mine. Bønn er kjempeviktig for meg, sier elleveåringen veslevoksent. En gang læreren min ble syk, husket jeg henne i bøn-nene mine og hun ble frisk, avslutter han mens et stort smil kommer til syne i ansiktet.

63 GLADE HOPP- Her har vi masse tid til å leke. På barnehjemmet må vi være mye stillere og lese lekser. Vet du, jeg klarte 63 hopp med hoppetauet, og jeg klarte å holde en tone i 23sekund. Da vi spilte basketball, var jeg skikkelig redd for at jeg ikke klarte å treffe kurven, men det gjorde jeg, sier Vadim, mens han omtrent bobler over av glede. Jeg må tørke en tåre.

TILBAKE TIL VIRKELIGHETENIsen er spist opp og intervjuet er ferdig. Vadim og de andre guttene løper av gårde for å spille litt mer basket-ball. Det er fortsatt noen dager igjen av sommerleiren. Hverdagen som venter tenker de ikke på. Det er godt at de klarer å kople ut. Det er nok triste og grå dager i året for disse barna. Heldigvis fikk de denne somme-ren kjenne at det går an å være lykkelig, at det finnes kjærlighet og at det finnes håp.

Vadim hadde ikke hørt om grønnsaker før han kom på barnehjemmet som femåring.

Venner for livet! Vadim synes det er trygt og godt å kunne lese i bibelen, og lære om Jesus.

SOMMERLEIRE I MOLDOVAMisjon Uten Gren-

ser arrangerte i

år 9 sommerleire

i Moldova, fordelt

på tre forskjellige

steder i landet. 1100

barn fra barnehjem

og fattige familier

deltok. Hver leir

hadde sitt eget

tema: Håp, Emanuel

og Nehemja.

I naturskjønne om-

givelser, langt borte

fra daglige rutiner,

fikk de vanskelig-

stilte barna et kjær-

komment avbrekk i

en grå hverdag.

BLI FADDER FOR ET BARN.

BRUK KUPONGEN PÅ

SISTE SIDE, ELLER GÅ INN PÅ

MISJONUTENGRENSER.NO


Det er med stor glede og takknemlighet vi ser det store engasjementet for vårt

arbeid. Hver eneste dag mottar vi små og store gaver, som bidrar til at det viktige

arbeidet blant fattige barn og voksne i Øst-Europa kan gjennomføres.

KLÆR, SKO OG SÅPE er blant materielle gaver som er til uvurderlig hjelp.

15

De faste bidragene fra fadderne fører til at barn og familier får MAT, KLÆR OG MEDISINER, og ikke minst et håp om en bedre hverdag.

Pengegaver fra sjenerøse givere har gjort det mulig for bort i mot 4000 barn å komme på SOMMERLEIR i år. Et opphold som har gitt gode opplevelser og minner for livet.

I vårt jubileumsår har vi også satt stort fokus på utdeling av BIBLER i Øst-Europa. Tusen takk for alle pengegaver til innkjøp av bibler!

A L B A N I A


PÅ TUR MED MISJON UTEN GRENSERTE

KS

T O

G F

OTO

: IN

GE

R L

OV

ISE

DJØ

SE

LAN

D/T

.L.

AR

NE

SE

N H

EA

P

I GOD TID FØR AVREISE, onsdag 5. mai, møttes 12 ivrige turdeltakere og reiseleder Thrine-Lise fra Misjon Uten Grenser, for å ta fatt på turen til Albania. Vi mellom-landet i München. Derfra bar det i full fart videre til Tirana hvor vi ble møtt av lederen i Albania, Monika Qerimi. Vi fikk plass i en minibuss som tok oss til Durres og Hotel Nais. Noen av oss var også med på Misjon Uten Grenser sin Albania-tur for tre og et halvt år siden. Da lå vi på samme hotell. Det har bare 16 rom og ligger veldig sentralt i byen. Det var kjekt for oss å komme dit igjen, selv om en og annen dusjdør var blitt borte siden sist, og det var litt opp og ned med hvor mange lamper som virket.

TURENE TIL ALBANIA er mindre stressende enn turene vi har vært med på til Moldova og Romania. Der er avstandene større. Det har derfor blitt mye busskjøring på dårlige veier, og liten tid til å slappe av og hente seg inn mellom alle inntrykkene. I Albania er misjonens arbeid konsentrert i og rundt havnebyen Durres (som forresten uttales ”Dores” med lang o og rulle-r, lærte jeg denne gang). Dermed hadde vi som regel god tid til å slappe av, eller gå en tur på egen hånd, før vi samlet oss for å gå ut og spise middag. Det var heller ikke ”frammøteplikt” til mid-dagen om noen heller ville ha en kveld for seg selv.

HØYDEPUNKTET PÅ TUREN var møtet med egne fadderfamilier. Vår familie består av mor, far, sønn på ti og

datter på åtte år. Jeg ble godt mottatt sist jeg var der også. Men denne gangen ble annerledes. Selv om det var første gang de møtte Jostein, mannen min, så tror jeg de følte at de var blitt kjent med han gjennom brevene mine. De spurte også etter barnebarna våre – alle sju! Vi ble mektig imponert! Renaldo og Sara, barna i familien, var nokså sjenerte sist. Men nå inntok de sofaen sammen med oss, og jeg fikk den ene klemmen etter den andre. Både små og store virket gladere og tryggere enn sist jeg møtte dem. Besøket var over alt for fort, men vi bærer minnene med oss og håper vi kan sees igjen en gang.

DET ØVRIGE PROGRAMMET inneholdt besøk i en forsamlingssal der kristne i Fllaka samler seg til forskjellig møtevirksomhet fire ganger i uka. De hadde ikke så mange stoler der inne, men de som kom, hadde gjerne med seg en murstein eller et teppe å sitte på. Jeg er ikke så flink til å an-slå størrelse, men rommet kan kanskje ha vært på 12 – 15 kvadratmeter. Og de hadde vært 35 mennesker der inne….

VI BESØKTE OGSÅ andre familier som var i misjo-nens program. To ganger var vi på Misjon Uten Grensers kontor, møtte de ansatte som var inne og fikk traktekaffe. Vi fikk se området hvor de har sommerleirer for barn fra vanskeligstilte familier. Fem leirer i året, à 10 dager for til sammen 475 unger fra sju til 15 år.

17

PÅ TUR MED MISJON UTEN GRENSER

VI BESØKTE MISJONSSENTERET I BERAT som serverer et varmt måltid om dagen til ca femti personer i alle aldere. De underviser også barn og unge med spesielle behov, som ellers ikke ville fått noen opplæring. Målet med opplæringen er først og fremst å gjøre dem mest mulig i stand til å beherske daglige gjøremål, som de fleste av oss tar som en selvfølge. Men også å lære dem et håndverk som kan hjelpe dem til å tjene noen kroner selv.

I NEHEMIA KRISTNE SENTER for barn av romanifolket møtte vi tidligere gatebarn i alderen 4 til 11 år. I dette området er 90 % analfabeter. Vi fikk være med på morgenandakt. Vi forsto ikke så mye av det som ble sagt, men sanggleden gikk oss rett til hjertet. Senteret blir drevet av en lokal menighet som holder lokaler, mat og frivillige medarbeidere. Misjonen støtter med sko, klær og andre ting. Barna i

Forts. neste side

Renaldo og Sara, barna i fadderfamilien, i sofaen sammen med oss.

A L B A N I A


alderen 8-11 år kommer til senteret om morgenen og går derfra til skolen på ettermiddagen. Barn fra 11 til 15 år går på skolen fra morgenen og kommer til senteret etterpå. Forskjellen på disse barna og de små som tigget på gata inne i sentrum av Durres var enorm.

JEG VIL TIL SLUTT RETTE EN STOR TAKK til Misjon Uten Grenser i Norge, som gir oss muligheten til å bli med på tur, og møte folk som trenger hjelp og støtte i en knalltøff hverdag. Vi får se med egne øyne at det nytter å gi. Som Einar, en jeg har vært på flere turer sammen med, sa en gang: ”Det gir bedre avkasting å investere i misjo-nen enn på aksjemarkedet!” Det koster ikke mer enn 200 kroner i måneden å være fadder for en familie. Det er lagt

opp til fire fadderskap pr. familie. Disse pengene holder sulten fra dørene. Men penger er ikke alt. For de fattige er det at noen faktisk bryr seg om dem, tenker på dem og ber for dem, verdier som ikke kan måles i penger. Det betyr så uendelig mye, når livet byr på en hverdag som en gjennomsnitts nord-mann ikke kan klare å sette seg inn i.

Jostein og jeg takker for en flott tur. Vi vil også gjerne takke de andre som var med. Det var en flott gjeng. Vi to håper å kunne reise flere ganger med Misjon Uten Grenser, og vi anbefaler alle faddere og andre som er interessert i misjonens arbeid, å delta på en sånn tur. Inger Lovise

Dåp i sjøen nær Durres

Staben ved Misjon Uten Grensers kontor i Albania

Send inn kupongen på neste

side, eller gå inn på

misjonutengrenser.no

Bli familie-fadder!

19

Ønsker du å sende kupongen portofritt i konvolutt, skriv

svarsendingsadressen som vist over utenpå konvolutten.Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag)Jeg er over 18 år (signatur)

Ja jeg ønsker å bli fadder for en familie i

Svarsending 65970095 OSLO

Jeg vil betale kr. 200,- pr. mnd.

UG

3 -

10


Få nyheter på e-post

Hei!

Få nyheter fra arbeidet i Øst-Europa på e-post!

Send din e-postadresse til

[email protected] (merkes nyhetsbrev),

eller registrer e-postadressen din på

www.misjonutengrenser.no/nyhetsbrev.

Hilsen

Oss i Misjon Uten Grenser

Den glade giver

Nyheter fra arbeidet

Takk for nye, fine skoHilsen Denisa, Romania

Misjon Uten Grenser

NR. 3 | 2010 | 20

22 tonn såpe til

Øst-EuropaTE

KS

T: J

OH

N B

ØR

VE

N/M

AR

TE E

RM

ES

JØ H

OLM

22 tonn overflødig såpe starter ferden mot et nytt liv i Øst-Europa. (Ill. foto).

FLERE SAMARBEIDS-

PARTNEREBehovet for hygieneprodukter,

sko, klær og mat er stort blant fat-tige mennesker i Øst-Europa. For å hjelpe dem er Misjon Uten Grenser på jakt etter flere samarbeidspart-nere. Har du ideer, kjennskap eller kontakter som kan være interes-

sert i dette? Ta kontakt med John Børven i Misjon Uten Grenser på tlf.

35 56 91 10.

I juli kjørte en trailer fullastet med 22 tonn såpe fra Norge til Øst-Europa. Dette er det største partiet med såpe som til nå er sendt fra Misjon Uten Grenser i Norge. Flere tusen fattige østeuropeere vil få rene hender og ansikter utover høsten.MISJON UTEN GRENSERS SAMARBEIDSPARTNERE i næringslivet har sett at det nytter. Derfor er de glade for at de for fjerde gang kan være med å gi såpe til fattige mennesker i Øst-Europa. Første gang var i 2006.

GOD HYGIENE ER VIKTIG selv om man er fattig. Spesielt viktig er det for barn på barnehjem. Både for at barna skal holde seg rene, men også for å forebygge infeksjoner og sykdommer. Når så mange mennesker er samlet på ett sted, til enhver tid, er det avgjørende å holde smittepresset nede. Men også andre fattige som er innrullert i vårt system får nyte godt av såpen.

- VARER FRA VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE har flere ganger blitt til stor velsig-nelse for mennesker i nød, forteller John Børven som er leder for vareinnsamlingen

i Misjon Uten Grenser. I løpet av september kommer også denne såpen til å glede fattige mennesker i alle våre mottakerland. Det som er overflødig

her hjemme, er i mange tilfeller livsviktig for fattige østeuropeere.

21

Se ”Det Nytter” på facebookf

”Det Nytter” er en side som viser noe av Misjon Uten Gren-ser sitt arbeid i Øst-Europa. Hver uke legger vi ut nye bilder, videoer og kommentarer. Du kan se at varer fra Norge kom-mer fram og får nytt liv hos fattige østeuropeere.

Vi vil at denne siden skal bli vår bevisbank på at ”Det Nytter.”

Bli tilhenger du også, og følg med!

MISJON UTEN GRENSER ER PÅ FACEBOOK


Velsignet av ei s

lumjenteTE

KS

T O

G F

OTO

: T.

L. A

RN

ES

EN

HE

AP

På et misjonssenter i Albania opplevde en gruppe faddere et meget sterkt engasjement hos de unge. Lyden av glade barnestemmer møtte oss da vi ankom, for ute i den lille bakgården var barna samlet til undervisning og lovsang.

Etter å ha sunget 4-5 sanger med stor innlevelse, spurte lederen om noen ønsket å be. Da spratt hendene i været, og noen få ble valgt ut. De stilte seg foran alle oss andre. Med lukkede øyne og i dyp konsentrasjon ba de med stor hengivenhet for sine foreldre, søsken, skolegang og det daglige brød.

Hendene fyker ivrig i været når lederen stiller spørsmål. Bibelvers ramses opp, og barna kan alle sangene utenat. Ansiktene stråler. På reise i Øst-Europa er det møtene med barna som gjør sterkest inntrykk. Barnas glede ved å få være med på søndagskolen, høre bibelhistorier, og ikke minst lære nye sanger er impo-nerende stor.

Man-ge tusen barn

er med på møtene som Misjon Uten Grenser arrangerer i

Øst-Europa. Iveren etter å lære er stor. I tillegg til søndagsskoler og barnemøter

arrangerer Misjon Uten Grenser bibelbrevkurs. Der kan barna, via brev, stille spørsmål om alt

fra bibelvers til konkrete situasjoner i hverdags-livet. Misjon Uten Grensers ansatte svarer ved å sende brev tilbake. For mange barn

er mangelen på voksenkontakt stor, og det er derfor godt å ha noen

tillitsfulle voksne de kan ta kontakt med.

For oss besø-kende var det særdeles rørende da ei søt, lita jente på 6-7 år ønsket å be for alle fadderne i Norge. Den vevre lille skikkelsen ba om at fadderne skulle bli velsignet, og at vårt opphold i Albania skulle bli til glede og velsignelse for oss alle. Tenk, ei lita fattig jente i slummen ville be for oss. Vi stod der med en tåre i øyekroken og følte at vi hadde vært med på noe stort. Det var et sterkt øyeblikk vi vil huske lenge.

23

Velsignet av ei s

lumjenteFAITHFULLY REACHING PEOPLE

FO

R C

HR

IST

196O•2O1O

MIS

SIO

N W

ITHOUT BORDERS

196O•2O1O

GI JESUS TIL BARNA I ØST-EUROPA

Du gir kr. 200,- tilsvarende 8 barnebibler

820 44 234Ring Bibeltelefonen:


AndaktAndakt

I NABOLAGET VÅRT har vi barn av ulik nasjo-nalitet og farge. Ein gong spurte eg mine gutar ”Kva hudfarge har bestekameratane dykkar?” Dei såg på meg og svarte utan å nøle: ”Kvit”. Eg spurte ein gong til. Dei såg rart på meg, sa ”Kvit”, og skjøna ikkje spørsmålet. Begge bestekameratane var mørkebrune i huda.

I ei klasse med ein multifunksjonshemma elev vart medelevane spurt korleis dei opplevde å ha ein multifunksjonshemma som medelev i klassa. Den multifunksjonshemma hadde ikkje talespråk, og kunne ikkje halde seg oppreist sjølv. Den multifunk-sjonshemma var mykje inne i klassa heilt frå første klasse. Der han ikkje kunne følgje dei andre vart det lagt inn at dei skulle følgje ein del av hans sitt opp-legg. Det vart høgdepunkta for heile klassa, inkludert den multifunksjonshemma eleven. Etter 6 år var det likevel berre to språkteikn medelevane i klassa hadde fått med seg, fingerteikna for ja og nei. Det gjekk med språket som er meir enn ord.

Som søndagsskulekonsulent i Norsk Søndagsskole-forbund ringte ein gong ein søndagsskuleleiar spurte ein om ei jente med lettare utviklingshemming kunne ta del i eit leiarkurs for ungdom. Eg sa sjølvsagt. Det vart ein opptur for leiaren, og ein opptur for jenta som deltok. Eg merka nesten ingen skilnad på dei unge deltakarane i det heile.

Jostein Bildøy,søndagsskulekon-sulent i Norsk Søn-dagsskoleforbund

Ein gut kom til Jesus med 2 fiskar og 5 brød då Jesus spurte om det var mat til å mette dei 5000 som var samla rundt han. Disiplane lurte nok på om dei skulle ta i mot det guten hadde, det var likevel for lite. Men Jesus bad dei kome med det han hadde. Og han vel-signa og gjorde det til mat nok for alle.

I det året Misjon Utan Grenser fyller 50 år, aukar behovet for hjelp på alle kontinent med naturka-tastrofane som har skjedd denne sommaren. Det er lett å tenkje at det likevel ikkje nyttar. Når tankane får oss til å nøle gjer vi lurt i å tenkje som barn: Det er ikkje skilnad på meg og deg. Hjelper eg deg får du det betre. Trivst du gleder du andre. Kjem du deg på sommarleir får du glede i deg. Gleda i deg klarer du ikkje halde for deg sjølv. Du smitter ho vidare og gjev andre styrke.

Peter gjekk på vatnet i tru på Jesus, då han nøla stoppa alt opp. Då kom Jesus berre enno nærare Peter, hjelpte han opp og trygt i mål. Denne gongen tilbake til båten.

Kvardagen kan by på utfordringar, men Jesus er med deg. Han er med deg med meir enn ord.

...om å se muligheter, ikke begrensninger

Tro som et barn

25

VI BER FOR:

Uke 39: For misjonens koordinatorerAt de som er de viktigste kontaktpersonene mellom det enkelte barnet og misjonen vinner tillit blant barna. At de blir i stand til å se det enkelte barn, og får glede og engasjement gjennom å stå i dette arbeidet. Uke 40: For arbeidet i RomaniaFor våre medarbeidere der, om mot og styrke i en van-skelig arbeidssituasjon, enhet og engasjement i det daglige arbeidet og et godt samarbeid med myndighetene.

Uke 41: For de frivillige medarbeiderne i Misjon Uten GrenserAt Gud kaller dyktige medarbeidere i tjenesten for bar-nehjemsbarna, om styrke og visdom til å hjelpe barna på rett vei, at barna får møte Guds kjærlighet gjennom de frivillige.

Uke 42: For Misjon Uten Grensers arbeid blant de eldreAt vi når de som trenger det mest med mat, medisiner og omsorg, at de får framtid og håp gjennom kon-takten med Misjon Uten Grenser, at de blir styrket og oppmuntret i troen.

Uke 43: For barna i Øst-Europa som har faddere i Norge At denne forbindelsen bringer trøst og håp til barna, at de kjenner trygghet ved at ”noen” tenker på og bryr seg om akkurat dem.

Uke 44: For samarbeidet med de lokale menighetene At vi gjennom de menighetene vi samarbeider med kan nå stadig nye mennesker med evangeliet, at de rette personene engasjerer seg i forhold til familiene og barna vi hjelper, og at de erfarer velsignelse gjennom denne tjenesten.

Uke 45: For Misjon Uten Grensers arbeid i UkrainaFor ledelsen og medarbeiderne ved misjonssenteret i Rivne, om engasjement og visdom i arbeidet, for arbei-det blant barn og voksne i det nærliggende Tsjernobyl-området som lider etter atomulykken i 1986.

Uke 46: For arbeidet med bibelkorrespondansekursAt Ordet som blir sådd skal vokse seg sterkt, at misjo-nen gjennom disse kursene kan bygge fellesskap med barna, gi dem kunnskap om Bibelen og de kristne verdiene.

Uke 47: For giverne i Norge Om et fortsatt varmt hjerte for våre kristne søsken i Øst-Europa, at den enkelte erfarer glede og velsignelse over å få være med i Misjon Uten Grensers arbeid i Øst-Europa.

Uke 48: For arbeidet blant barn med fysiske og psykiske handikapAt de rette personene går inn i arbeidet med å hjelpe disse barna, at de får den hjelp og støtte de trenger både materielt og emosjonelt slik at de kan leve et ver-dig liv med sitt handikap.

Uke 49: Et godt resultat for årets God Jul i Øst- aksjon At de 30.000 pakkene som deles ut blant fattige familier i Øst-Europa bringer glede og trøst, at julefestene skal bli gode opplevelser for barna og at de personlig får erfare Guds kjærlighet til seg. Uke 50: En god julefeiring for barnehjemsbarnaAt barna i julehøytiden blir klar over at de har en Gud som elsker dem, at julepakker og hilsener fra fadderne skal bli gode opplevelser og minne dem på at det er noen som bryr seg om dem.


GRATISVi ønsker at flest mulig skal lese uten grenser

Skriv navn og adresse til 2 personer som vi kan sende bladet til

1:

2:

Din underskrift:

Du kan også bestille bladet på www.misjonutengrenser.no



Jubileumskvelder

FAITHFULLY REACHING PEOPL

E FO

R C

HR

IST

196O•2O1O

MIS

SIO

N W

ITHOUT BORDERS

196O•2O1OI 50 år har Misjon Uten Grenser arbeidet med å spre Guds Ord og omsorg blant fattige barn, familier og eldre i Øst-Europa. Et 50 års jubileum gjør det naturlig å se seg tilbake, men samtidig utfordrer det oss til å se framover. Misjon Uten Grenser skal også i framtiden utføre oppdraget om å gå med Bibler og brød til mennesker i nød, og på den måten fortsatt gi mennesker framtid og håp.

Vi ønsker å feire arbeidet, støttespillere og organisasjonen med en minnerik jubileumsfest.

Det blir servering, sang og musikk og mye godt program. Kollekt.

Ta med familie og venner og kom!Velkommen! Håkon Stornes, organsasjonsleder

På grunn av servering ber vi om påmelding innen 15. oktober. Ring 35 56 90 10 (kl.09-16)eller send e-post: [email protected]

BERGEN: 22 oktober kl. 19.00Bildøy Bibelskole

STAVANGER: 4. november kl. 19.00KFUK/KFUM Ynglingen

KARMØY: 5. november kl. 19.00Kopervik Ungdoms- og Alderssenter

INVITASJON TIL

27

Jubileumskvelder

FAITHFULLY REACHING PEOPL

E FO

R C

HR

IST

196O•2O1O

MIS

SIO

N W

ITHOUT BORDERS

196O•2O1O12. JUNI var det duket for konsert i Kulturkirken Jakob i Oslo. Koret Reflex og dirigent Martin Alfsen hadde invitert med seg en rekke gjesteartister, og sammen skapte de en fin og uformell konsertopplevelse. Pu-blikum fikk oppleve duett med Bjøro Håland og Gaute Ormåsen. Solveig Leithaug sang sammen med datteren. Grethe Svendsen og Marianne Juvik Sæbø var også blant artistene som bidro til en god konsertopplevelse. Konserten ble filmet, og mot slutten av året blir det både DVD, CD og konserter med Reflex’, ”Rett Hjem, Country Gospel”. Misjon Uten Grenser er samarbeidspartner og prosjektet støtter arbeidet blant fattige barn og familier i Øst-Europa.

En dag på forsommeren kom 10 år gamle Victoria Alvegg innom kontoret til Misjon Uten Grenser. Med seg hadde hun penger som hun og venninne-ne Emma (11) og Hanne (9) Balgård Eriksen hadde fått inn på flaskeinnsamling. De engasjerte jentene hadde bestemt at pengene skulle går til fattige barn i Øst-Europa. Misjon Uten Grenser takker jen-tene for innsatsen!

ENGASJERTE JENTER!

27

Familien Croit i Romania er svært fattig. Faren har ikke fast jobb og moren er hjemmeværende. Ingen av barna går på skolen.

Ønsker du å sende kupongen portofritt i konvolutt, skriv

svarsendingsadressen som vist over utenpå konvolutten.

Pers. nr. (11 siffer): (for skattefradrag)

Jeg er over 18 år (signatur)


UG

3 -

10

Uten Grenser nr.3 2010

Documents

Transcript of Uten Grenser nr.3 2010