Utdrag kap 1

5

Innhold

Innledning ................................................................................................................ 11

DEL IINNLEDENDE TEMA ............................................................................................. 15Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen

Kapittel 1Menneskesyn .......................................................................................................... 17Humanistisk menneskesyn ................................................................................... 20Helhetlig menneskesyn ......................................................................................... 22Naturvitenskapelig menneskesyn ........................................................................ 24Oppsummering ....................................................................................................... 25

Kapittel 2Utviklingstrekk ved helse- og sosialarbeid ..................................................... 27Helse- og sosialfagenes utvikling fra oldtiden til midten av 1900-tallet ...... 27Fremvekst av flere helse- og sosialfag ................................................................ 29Velferdsstatens utvikling ....................................................................................... 31Velferdsteknologi .................................................................................................... 34Oppsummering ....................................................................................................... 36

Kapittel 3Begrep og teorier i helse- og sosialfagene ...................................................... 37Helse ......................................................................................................................... 37Livskvalitet ............................................................................................................... 40Omsorg ..................................................................................................................... 43Funksjonsområder .................................................................................................. 45

Forebyggende og helsefremmende oppgaver ............................................ 46

104344 GRMAT Helsefagskolen 140201.indd 5 29.04.14 11:51

innhold

6

Behandling ........................................................................................................ 47Lindrende oppgaver ........................................................................................ 47Rehabiliterende og habiliterende oppgaver ................................................ 48

Teoriutvikling i helsefag ......................................................................................... 49Teoriutvikling i sykepleie ................................................................................ 50

Oppsummering ....................................................................................................... 52

DEL IIETIKK ....................................................................................................................... 53Marit Sjursen og Kari Krüger Grasaas

Kapittel 4Etikk .......................................................................................................................... 55Yrkesetiske retningslinjer ...................................................................................... 59Yrkesetikk, menneskerettigheter og lover .......................................................... 61Oppsummering ....................................................................................................... 62

Kapittel 5Verdier ...................................................................................................................... 64Motstridende verdier i helse- og sosialvesenet ................................................ 68Holdninger ............................................................................................................... 69Oppsummering ....................................................................................................... 70

Kapittel 6Etiske prinsipper .................................................................................................... 73Autonomiprinsippet ............................................................................................... 74Brukermedvirkning ................................................................................................. 78Velgjørenhetsprinsippet ........................................................................................ 80Ikke-skadeprinsippet .............................................................................................. 82Rettferdighetsprinsippet ........................................................................................ 84Oppsummering ....................................................................................................... 86

Kapittel 7Etiske teorier .......................................................................................................... 88Pliktetikk ................................................................................................................... 89

Kritikk av pliktetikken ..................................................................................... 92Konsekvensetikk ..................................................................................................... 92

Kritikk av konsekvensetikken ........................................................................ 95


innhold

7

Omsorgsetikk .......................................................................................................... 95Kritikk av omsorgsetikken ............................................................................. 98

Oppsummering ....................................................................................................... 98

Kapittel 8Taushetsplikten ...................................................................................................... 100Taushetsplikt ............................................................................................................ 102Opplysningsrett og taushetsrett .......................................................................... 104Opplysningsplikt og meldeplikt ........................................................................... 105Oppsummering ....................................................................................................... 106

Kapittel 9Forholdet mellom juss, etikk og skjønn ............................................................ 109Juss ............................................................................................................................ 111Etikk ........................................................................................................................... 112Faglig skjønn ............................................................................................................ 113Oppsummering ....................................................................................................... 114

Kapittel 10Etiske dilemmaer og problemløsning ............................................................... 116Kjennetegn på et etisk dilemma .......................................................................... 117En problemløsningsmodell .................................................................................... 120Oppsummering ....................................................................................................... 123

DEL IIIKOMMUNIKASJON .............................................................................................. 125Jørn Stordalen

Kapittel 11Kommunikasjon ..................................................................................................... 127Bruk av sanseapparatet ......................................................................................... 127Bli kjent med pasienten/brukeren ....................................................................... 129Hva er kommunikasjon? ........................................................................................ 131Rammer for kommunikasjon ................................................................................ 132

Relasjoner ......................................................................................................... 132Tid og rom ......................................................................................................... 133Kultur og koder ................................................................................................ 134Det fysiske miljøet ........................................................................................... 134


innhold

8

Situasjon ........................................................................................................... 135Etikk ................................................................................................................... 136

Persepsjon, fortolkning og vurdering .................................................................. 136Oppsummering ....................................................................................................... 138

Kapittel 12Kommunikasjonsprosessen ................................................................................ 140Nonverbal kommunikasjon ................................................................................... 145Verbal kommunikasjon .......................................................................................... 149Aktiv lytting ............................................................................................................. 150Dobbeltkommunikasjon ........................................................................................ 152Oppsummering ....................................................................................................... 152

Kapittel 13Tverrkulturell kommunikasjon ........................................................................... 154Nonverbal kommunikasjon ................................................................................... 156Verbal kommunikasjon .......................................................................................... 158Tolk ............................................................................................................................ 160Kommunikasjon mellom generasjoner ............................................................... 161Oppsummering ....................................................................................................... 163

Kapittel 14Roller ........................................................................................................................ 164Hverdagslige roller ................................................................................................. 165Helse- og sosialarbeiderrollen ............................................................................. 166Pasient- eller brukerrollen ..................................................................................... 167Pårørenderollen ....................................................................................................... 169Oppsummering ....................................................................................................... 170

Kapittel 15Samhandling ........................................................................................................... 171Møte mellom mennesker ...................................................................................... 171Åpenhet skaper trygghet og tillit ......................................................................... 173Om å forstå «den andre» og skape et menneske-til-menneske-forhold ...... 174Den andres livshistorie gir ham identitet ........................................................... 176Helse- og sosialarbeideren må bruke seg selv i møtet med den andre ........ 179Oppsummering ....................................................................................................... 180


innhold

9

Kapittel 16Noen kommunikasjons teknikker ....................................................................... 182Posisjon ..................................................................................................................... 182Berøring .................................................................................................................... 183Lek ............................................................................................................................. 185Humor ....................................................................................................................... 187Oppsummering ....................................................................................................... 191

Kapittel 17Kommunikasjon med pasienter med språkproblemer .................................. 193Kommunikasjon med afasirammede .................................................................. 194Minnearbeid (reminisens) .................................................................................... 195Validering ................................................................................................................. 196Andre kommunikasjonsteknikker ........................................................................ 197Oppsummering ....................................................................................................... 198

Kapittel 18Kommunikasjon i arbeidsfellesskapet ............................................................. 199Kommunikasjon i organisasjonen ........................................................................ 200Kommunikasjon i mindre grupper ....................................................................... 201

Dokumentasjon – skriftlig og muntlig ......................................................... 202Kommunikasjon mellom ulike helsenivåer ........................................................ 205Oppsummering ....................................................................................................... 205

Kapittel 19Konflikthåndtering ................................................................................................ 207Oppsummering ....................................................................................................... 210

Kapittel 20Veiledning ................................................................................................................ 212Hva er veiledning? .................................................................................................. 213Rammer for veiledning ........................................................................................... 214Innhold og arbeidsområder ................................................................................... 215Metoder i veiledning .............................................................................................. 216

Fortelling ........................................................................................................... 216Spørsmål og speiling ....................................................................................... 216Aktiv lytting ...................................................................................................... 216Rollespill og fantasireiser ............................................................................... 217


innhold

10

Logg, tegning og humor ................................................................................. 218Trøst ................................................................................................................... 218

Veileders rolle .......................................................................................................... 219Oppsummering ....................................................................................................... 220

Litteraturliste ......................................................................................................... 221

Stikkord .................................................................................................................... 229


11

Innledning

Denne boka gir en grunnleggende innføring i etikk og kommunikasjon. Etikken handler om hvem vi er, hvordan vi er, hva vi tenker og gjør samt hvordan handlinger begrunnes. Kunnskapen om kommunikasjon er prak-tisk orientert. Gjennom måten å kommunisere på synliggjør vi holdninger, mulige fordommer, menneskesyn og verdier. Slik henger etikk og kom-munikasjon sammen.

Som elever og studenter begynner vi i utdanning med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger. Verdier, normer og holdninger kan variere fra person til person. Det kan også oppfatninger av mennesket, av lover og regler samt av hva det vil si å yte god pleie, omsorg og sosiale tjenester. Vi har ulike måter å kommunisere på, noen prater lite, andre prater mye, og noen er gode til å lytte. Noen er vant til å tåle konflikter, andre styrer unna det som har med konflikter å gjøre.

Denne boka er delt i tre. I den første delen, om innledende tema, presen-terer vi ulike menneskesyn og utdyper begreper som er mye brukt innen helse- og sosialsektoren, blant andre begrepene helse og livskvalitet. Videre beskrives sentrale oppgaver som helse- og sosialtjenesten har ansvar for å utføre, blant annet forebygging, behandling, lindring, rehabilitering og habilitering. Til sist tar denne første delen for seg utviklingen innen helse- og sosialtjenesten og ser på dette i sammenheng med utviklingen av vel-ferdsstaten.

Bokas andre del handler om etikk. Hensikten er å øke vår etiske bevissthet i arbeidet med pasienter og brukere, så vel som i omgangen med kollegaer og andre mennesker generelt. Denne delen innledes med utdrag fra etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial (Fagforbundet 2008). Et mål med denne delen er å øke kunnskapen og vår evne til refleksjon over praksis, slik at vi faglig og etisk kan begrunne


innledning

12

synspunkter og handlinger. Hvert av kapitlene inneholder derfor eksem-pler som knytter den teoretiske kunnskapen til praksis. Vi påpeker ver-dier, prinsipper og etiske teorier, og vi beskriver en problemløsnings-modell som hjelp til å drøfte etiske dilemmaer. Hvert kapittel avsluttes med arbeidsoppgaver.

Å ha kunnskap om kropp, sykdom, sosiale forhold, rehabilitering, forebygging, metoder og behandling er nødvendig, men ikke tilstrek-kelig. Utdanning og erfaringer skal også føre til bedret evne til kom-munikasjon, innlevelse og situasjonsforståelse. Bokas tredje del handler om kommunikasjon. Her gir vi en teoretisk innføring i viktige temaer, praktiske eksempler, oppgaver og øvelser. Å arbeide med mennesker innebærer å være i en relasjon med den andre. I denne relasjonen er det av stor betydning å være bevisst på egen og andres verbale og nonverbale kommunikasjon. Fagkunnskaper vi besitter, men også regler og retnings-linjer og vår evne til medmenneskelighet, er med på å styre hvordan vi kommuniserer. Viktige temaer i denne tredje delen er selve kommunika-sjonsprosessen og rammene rundt denne. I utøving av alle yrker vil man oppleve at det noen ganger oppstår problemer. Konflikter og konflikt-løsning er tatt opp som tema i denne delen av boka. Vi viser eksempler på konflikter som kan oppstå sammen med et redskap som kan bidra til å løse problemer. Betydningen av ulike roller og deres innvirkning på kommunikasjonen er behandlet i et eget kapittel. Tverrkulturell kom-munikasjon er også et eget tema. Hensikten med eksemplene, oppgavene og øvelsene er å sette teoretisk kunnskap i sammenheng med leserens egne erfaringer. Dette vil kunne gi økt forståelse og bedre handlingsbe-redskap. Eksemplene er hentet fra arbeidsvirkeligheten, for eksempel helse- og omsorgstjenesten eller skolen og SFO. Mange av oppgavene egner seg for gruppearbeid.

Denne andre utgaven av boka er gjennomrevidert. Nye lover samt utfor-dringer og endringer innen helse- og sosialtjenesten har bidratt til at noen kapitler er utvidet, mens andre er forkortet. I andre del er kapitlet som omhandlet lover i første utgave av boka tatt ut. I stedet viser vi til eget pen-sum om juss i helsetjenesten. I tredje del er det kommet inn et nytt kapittel om kommunikasjon med pasienter som har språkproblemer.


innledning

13

Samhandlingsreformen, eller Stortingsmelding nr. 47 (2008–2009), og Stortingsmelding nr. 29, Morgendagens omsorg (2012–2013), representerer nye utfordringer for helse- og omsorgstjenesten. Disse omtales i denne nye utgaven.

Kristiansand, januar 2014Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen


[start del]

DEL IINNLEDENDE TEMA

Kari Krüger Grasaas, Marit Sjursen og Jørn Stordalen


17

Kapittel 1

Menneskesyn

«Alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig

av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning,

livssyn, tro, bosted og økonomi.»

(Etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial, 2008)

Menneskesyn sier noe om hvordan vi ser på mennesket. Hensikten med dette kapitlet er kort å presentere det humanistiske, helhetlige og natur-vitenskapelige menneskesyn.

Menneskesyn er et grunnleggende verdisyn vi har tilegnet oss gjennom livet og som blir synliggjort både i våre holdninger og handlinger (Odland 2012). Med andre ord i det vi er, tenker, sier og gjør. Menneskesynet vårt påvirker både forståelsen av og synet på sykdom, behandling og omsorg. Det påvirker også vår oppfatning av hva som er et menneskeverdig liv. Hvilket syn vi har på mennesket er med på å prege hvordan vi omtaler og behandler det enkelte menneske eller grupper av mennesker, både privat og i utøvelse av yrket. I helse- og sosialsektoren finner vi en gjenspeiling av menneskesynet blant annet i de etiske retningslinjene. Sitatet ovenfor viser for eksempel til at vi skal utøve omsorg ut fra verdien likeverd. På denne måten blir menneskesynet også nært knyttet til etikk, som blant annet hand-ler om hva som er godt, hva som er rett, og hva som er galt (se del II, Etikk).

I Stortingsmelding nr. 26 (1999–2000), om verdier for den norske helse-tjenesten, står det følgende:

Menneskesynet er ein del av det tolkingsgrunnlaget ein byggjer på når ein skal

gjere seg opp meiningar om dei vilkåra mennesket lever under. Menneskesynet


kapittel 1

18

gjev til kjenne synspunkt på kva eit menneske er ut frå oppfatningar og kunn-

skap frå religiøst eller ideologisk perspektiv, allmenne røynsler og vitskapleg

grunngjeven kunnskap om mennesket. Menneskesynet byggjer såleis for ein stor

del på kulturelle føresetnader. Desse vil kunne variere frå tid til tid og frå stad til

stad. … Menneskesynet gjev uttrykk for kva ein meiner at eit menneske er, altså

om kva som er det eigentleg menneskelege (Stortingsmelding nr. 26:1 kap. 4).

Mennesket og menneskeverdet kan oppfattes på forskjellige måter, noe som har sammenheng med at ulike kulturer og religioner kan representere for-skjellige menneskesyn. I den vestlige kultur er det to tradisjoner som spe-sielt har preget synet på mennesket. Den ene er tradisjonen fra den antikke greske filosofien. De greske filosofer var opptatt av hva som gir mennesket det gode liv. Filosofen Sokrates (470–399 f.Kr.) søkte å få den enkelte til å tenke gjennom hvem de er og hvordan de kan utvikle seg som mennesker. Gjennom samtaler ville Sokrates få fram innsikt som tydeliggjorde hva enkeltmennesket ønsket å stå for i møte med andre (Henriksen 2005: 4–15). Den andre tradisjonen er den jødisk-kristne, som både representerer en religion og en kulturarv. Denne tradisjonen er opptatt av hvordan vi som mennesker møter andre, hvordan vi forholder oss til vår neste eller til Gud. Den jødisk-kristne tradisjon har, på samme måte som den gresk-filosofiske tradisjonen, betydd mye for den vestlige kultur (Henriksen 2005: 57).

Refleksjon

På en psykiatrisk avdeling er det innlagt en pasient. Han er asylsøker og har

foreløpig midlertidig oppholdstillatelse i Norge. Han har gått på norskkurs,

og han forstår og snakker noe norsk. Bakgrunnen for innleggelsen er angst,

uro og forestillinger om forfølgelse og tortur.

I avdelingen han er innlagt, er det bestemt at det skal være ro mellom

kl. 16.00 og 17.00 slik at pasientene får hvile middag. Denne pasienten har

ikke behov for å hvile middag. Når de andre pasientene forlater dagligstua

for å hvile, blir pasienten urolig og verbalt støyende. Han snakker sitt mors-

mål og ingen forstår hva han sier.


menneskesyn

19

Helsearbeider Grete får roet pasienten ved å snakke tydelig og langsomt

med korte enkle setninger. Hun tar pasienten med seg på rommet hans og

blir der sammen med pasienten til han føler seg helt rolig.

Helsearbeider Ole hisser seg opp og møter uroen med krav om at pasi-

enten må snakke norsk og ikke lage støy fordi han forstyrrer de andre. Han

sier også: «Selv om du kan opptre slik i andre sammenhenger, så er det

altså ikke tillatt her.»

Vurder Gretes og Oles håndtering av situasjonen ut fra synet på mennesket

som fremkommer i etiske retningslinjer innledningsvis i kapitlet.

Gjennom hele livet påvirkes vi av våre relasjoner til andre mennesker. De tradisjoner og den kultur vi har vokst opp i, samt de verdier og holdninger som betydningsfulle andre personer har, er med på å prege oss. De ulike menneskesynene vektlegger derfor hvordan vi forholder oss til og møter hverandre. Vi har valgt å belyse tre menneskesyn som er sentrale i helse- og sosialsektoren. Figuren under skisserer de tre menneskesynene:

Figur 1.1 Menneskesyn

Humanistisk menneskesyn

Natur-vitenskapeligmenneskesyn

Helhetligmenneskesyn

Figur 1.1 Menneskesyn


kapittel 1

20

Humanistisk menneskesyn

Utsagn:

«Jeg vil bli helsearbeider fordi jeg ønsker å jobbe med mennesker som er

hjelpetrengende uansett hva som feiler dem.»

I den gresk-filosofiske tradisjonen finner vi det humanistiske menneskesyn. Ifølge Henriksen (2005) kan Sokrates sies å være den første humanist. Han vektla fornuften, og mente at mennesket hadde mulighet til å få innsikt i det gode. Når vi vet hva som er det gode, vil vi også gjøre det som er riktig, ifølge Sokrates. I helse- og sosialsektoren utgjør det humanistiske menneskesynet en grunnleggende verdi. Det ligger i ordet humanisme at mennesket står i sentrum. Å ha humanisme som ideal vil si at man bestre-ber seg på å gjøre det som er godt og å arbeide til det beste for mennesket. Humanismen står altså for et menneskesyn som bygger på at mennesket er et fornuftsvesen med vilje og frihet til å velge, og med en evne til å realisere det gode (Odland 2012).

Det humanistiske menneskesynet blir sett på som optimistisk. Det inne-bærer et ønske om stadig bedre vilkår for mennesket, gjennom for eksem-pel opplysning og frigjøring. Betegnelsen optimistisk viser til menneskets grunnleggende vilje til å gjøre det gode. Videre viser det en tro på at men-nesket har muligheter til vekst og utvikling (Odland 2012). Dette er noe som kan utnyttes i pasientkontakt ved å vise til muligheter for å mestre og utvikle seg på tross av sykdom eller skade.

I det humanistiske menneskesyn finner vi en vektlegging av menneskets subjektive opplevelser og dets tanker om behandling og omsorg. I yrkesut-øvelse betyr det blant annet økt fokus på samarbeid med pasienten, bruker-medvirkning og medbestemmelse. Mennesket kan gjøre valg og styre seg selv gjennom å være målrettet, ha planer og foreta valg av handlinger. Mennesket har frihet, og den friheten synliggjør hva mennesket gjør i ulike situasjoner. En viktig side ved å ha frihet, er ansvar. Mennesket har fornuft og innsikt og slik sett ansvar for å forvalte livet på riktig måte. Dette ansvaret er rettet mot medmennesker så vel som mot en selv (Kristoffersen og Nortvedt 2012).


menneskesyn

21

Refleksjon

Påvirker det vår behandling eller omsorg at pasienten/brukeren gjennom

usunn livsførsel har pådratt seg sykdom? Vurder i lys av følgende:

Det er brei semje i vår kultur om at menneskeverdet er ukrenkjeleg. Dette er

eit samlande syn i den europeiske tradisjonen. Menneskeverdet er til stades

i kraft av at ein er menneske, og ikkje ut frå kva ein har gjort seg fortent til.

Det ukrenkjelege menneskeverdet gjev støtte til ei prioritering av dei som til

ei kvar tid er mellom dei svakaste. Når ein legg dette prinsippet til grunn, må

ein også sikre at det ved utforming og tildeling av helsetenester ikkje blir lagt

avgjerande vekt på vurderingar av skuld for eigen sjukdom (Stortingsmelding

nr. 26:1, kap. 4).

De humanistiske idealer finner vi igjen i Verdenserklæringen om men-neskerettigheter (1948) og etiske retningslinjer. I etiske retningslinjer for yrkesgruppene i Seksjon helse og sosial (Fagforbundet 2008) står det at mennesket har like stor verdi «uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og øko-nomi». Overført til pleie- og omsorgsarbeid innebærer det at vi skal yte hjelp og vise respekt for mennesker i alle aldre, uansett hvem de er og hva slags helsetilstand de er i. Vårt arbeid skal synliggjøre at alle mennesker har krav på respekt, verdighet og på å bli rettferdig behandlet.

Det finnes en rekke internasjonale erklæringer om menneskerettighe-ter, men den vi nok oftest tenker på er Verdenserklæringen om mennes-kerettighetene. Her finner vi grunnleggende rettigheter som gjelder for alle mennesker. Retten til liv, frihet fra tortur, ytringsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet blir ofte nevnt som noen av de mest sen-trale rettighetene. En annen kategori rettigheter er retten til medbestem-melse, arbeid, mat, helse, bolig og utdanning. Det er den enkelte stat som forplikter seg til å behandle eller beskytte individene på en bestemt måte (Høstmælingen 2012). Noen av verdiene vi finner i menneskerettighetene gjenspeiles i etiske retningslinjer. Likedan finner vi i menneskerettighetene en vektlegging av frihet, av menneskeverdet og menneskets unike stilling i universet, slik som vi også finner i det humanistiske menneskesynet.


kapittel 1

22

I innledningen til menneskerettighetene heter det blant annet at «aner-kjennelsen av menneskeverd, og like og umistelige rettigheter for alle med-lemmer av menneskeslekten, er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden». Videre heter det i de tre første artiklene i erklæringen:

Artikkel 1:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettig-

heter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i

brorskapets ånd.

Artikkel 2:

Enhver har krav på alle de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring,

uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion,

politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel

eller annet forhold.

Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige

eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person

hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende, eller

på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 3:

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Helhetlig menneskesyn

Utsagn:

«Å være omsorgsarbeider handler for meg om å hjelpe pasienter med alt

som innvirker på sykdom, ikke bare selve sykdommen, men ulike reaksjoner

på det å være syk.»

Vi sier gjerne at mennesket består av fire dimensjoner: den fysiske, psy-kiske, sosiale og åndelige. Menneskets fysiske dimensjon er kroppen,


menneskesyn

23

kroppsdeler, organer, celler og vev. Den psykiske dimensjon omhandler vår personlighet og selvoppfatning, våre følelser og reaksjonsmåter. Den sosiale dimensjon er knyttet til vår omgang med andre, for eksempel fami-lie, venner, arbeidskollegaer og pasienter. Menneskets åndelige dimensjon handler om bevissthet om en selv, ens innerste vesen, og kan dreie seg om forholdet til andre. Denne dimensjonen er forbundet med valg av verdier, livssyn, tro og religion. Den åndelige dimensjonen blir også betraktet som et menneskes forhold til ulike kunstarter og estetikk (Odland 2012). De fire dimensjonene danner en helhet og påvirker hverandre.

Vi har gjerne en noe uklar oppfatning av hva det vil si å være helhetlig. Et lårhalsbrudd er isolert sett en skade på menneskets fysiske dimensjon, men innvirker også på helheten Skaden påvirker den psykiske dimensjonen gjennom måten vi reagerer på. Det kan være med utrygghet, krise eller sinne. Skaden har videre innvirkning på den sosiale dimensjonen ved at vi i en periode kan bli hindret i vår kontakt med dem vi til vanlig omgås. Innvirkningen på den åndelige dimensjonen kan være at vi søker etter en mening med sykdom og skade, og har håp om snarlig bedring.

Eksemplet viser at vi ved skader, som for eksempel et lårhalsbrudd, ikke bare skal fokusere på årsak, diagnostisering og behandling. Det er sentralt i helse- og sosialarbeid at vi kjenner pasienten/brukeren, og at han blir tatt på alvor som en hel person og ikke bare ut fra sykdom og problemer. Vi må derfor se skaden i lys av hele mennesket. Videre er mennesket ikke et objekt, men, på samme måte som i det humanistiske menneskesyn, et

Figur 1.2 Helhetlig menneskesyn

Fysisk dimensjonKroppen, kroppsdeler,

organer, vev, celler, skjelett, muskler osv.

Psykisk dimensjonPersonlighet, selvbilde,

følelser, reaksjons-mønster m.m.

Sosial dimensjonSamhandling med andre,

reaksjoner til venner og familie, vennskap

Åndelig dimensjonSelvrealisering, drømmer, kjærlighet, meningssøken,

estetikk

Helhetlig menneskesyn

Figur 1.2 Helhetlig menneskesyn


kapittel 1

24

selvstendig subjekt med frihet, vilje og fornuft. Slik overlappes det huma-nistiske og helhetlige menneskesyn på flere områder, ved at humanismen også ser på mennesket ut fra en helhet og ikke ut fra enkeltdeler.

I en likeverdig relasjon foregår kontakt og omsorg i et jeg–du-forhold. Filosofen Martin Buber (1992) viser til at det er tre måter å erfare et men-neske på. Det er å betrakte, utforske og komme-inn-til. I betraktning og utforskning gjør vi den andre til et objekt og vurderer det. Når det gjelder å komme-inn-til, er begge parter subjekter. Tilrettelegging og utføring av god omsorg er avhengig av samarbeid mellom oss og pasienten/brukeren som likeverdige personer, som to subjekter. Som helse- og sosialarbeidere besitter vi kunnskap som pasienten/brukeren trenger. Samtidig har vi bruk for den hjelpetrengendes egen forståelse, opplevelser og erfaringer for å kunne tilrettelegge for riktige og gode handlinger.

Naturvitenskapelig menneskesyn

Utsagn:

«Kan du gå til diabetesen i 2-sengen på rom 10 med medisinen?»

I det naturvitenskapelige menneskesyn ses mennesket på som en kompli-sert maskin, der alle deler griper inn i hverandre og utgjør en sammenheng. Et slikt menneskesyn innebærer tro på at kropp og sinn fungerer etter mekaniske lovmessigheter med forklaringer fra fag som fysikk, kjemi og biologi. Enkeltdelene viser til legemsdeler, organer, muskler, vev, celler og molekyler, som hver for seg blir viet oppmerksomhet (Odland 2012). En slik betraktning av mennesket omtales også som reduksjonisme. Et eksempel kan være at sykdom og lidelse blir sett på som «maskinfeil» uten at psykiske eller sosiale forhold får en avgjørende plass i en vurdering. Når noe svikter, må man reparere. Når sykdom og lidelse blir sett på som «maskinfeil», kan pasienten bli overlatt til helsepersonellets avgjørelser og kanskje fratatt ansvar for seg selv. I en slik situasjon blir gjerne forholdet mellom helse- og sosialarbeideren og pasienten/brukeren et jeg–det-forhold (se del III,


menneskesyn

25

Kommunikasjon). «Menneskesynet i naturvitenskapen ser mennesket som en gjenstand med en bestemt fysiologi, kroppslighet og driftsutrustning» (Johannessen m.fl. 2007: 29). Ut fra sitatet ser vi at mennesket betraktes som et objekt. I et jeg–det-forhold er det mindre nærhet, og den ene av partene ser eller studerer den andre som et objekt og planlegger og vurderer for vedkommende (Buber 1992).

Våre sykehus er inndelt etter menneskets organer ved at vi for eksempel har separate avdelinger for hjerte, nyrer, lunger, øye, øre og så videre. Her avspeiles det at menneskekroppen reduseres til deler som hver for seg får oppmerksomhet. Mulige ulemper ved en slik inndeling er at mennesket kan bli betraktet ut fra en diagnose, og helheten forsvinner. Risikoen er at de som skal hjelpe pasienten besitter ekspertkunnskap og muligens bare ser sykdommen, og ikke hele mennesket.

OppsummeringI dette kapitlet har vi belyst tre forskjellige menneskesyn. I det humanistiske menneskesynet er det sentralt at mennesket har vilje og fornuft og kan styre sine valg og handlinger. Videre er tanken om likeverd sentral samt ideen om at mennesket er et selvstendig subjekt.

Et helhetlig menneskesyn er nært beslektet med humanismen og synlig-gjør at mennesket består av fire dimensjoner: den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Dimensjonene danner en helhet og påvirker hverandre. I møte med den hjelpetrengende er det vesentlig å forstå sykdom og problemer ikke alene ut fra en diagnose, men ut fra hvordan hele mennesket blir påvirket av situasjonen.

I et naturvitenskapelig menneskesyn blir sykdom og problemer sett på som enkeltdeler, eller «feil i maskineriet», og behandlet isolert. Det inne-bærer en tro på at mennesket med kropp og sinn fungerer etter mekaniske lovmessigheter med forklaringer fra fag som fysikk, kjemi og biologi. Men-nesket blir da i et naturvitenskapelig behandlet som et objekt.


kapittel 1

26

Arbeidsoppgaver

1. En eldre mann på 90 år ligger på enerom. Han er inntørret, har puste-

problemer og synes å ligge på dødsleiet. På rommet sitter to døtre som

har vært der hele natten. De har fått beskjed om at faren ikke har lenge

igjen å leve. På morgenen kommer personell fra laboratoriet og skal ta

blodprøver av mannen. Døtrene stiller spørsmål ved nødvendigheten av

prøvene, og synes sykehuset plager han med unødig stikking. De mener

pasienten blir behandlet respektløst og uverdig. Videre sier de at faren er

forberedt på å dø, og at han ikke ønsket mer behandling. Bioingeniøren

sier at det ikke er hun som bestemmer hvilke prøver som skal tas. Både

døtrene og helsearbeideren, som er sammen med pasienten, reagerer

på at det skal tas blodprøve av pasienten.

a. Diskuter eksemplet med utgangspunkt i ulike menneskesyn.

b. Hva innebærer det å nekte å ta en prøve?

c. Hvordan vil du som helsearbeider reagere i en slik situasjon?

d. Har pårørende krav på å være med på en diskusjon om hvilke under-

søkelser og blodprøver som er nødvendige å ta?

2. Les de tre første artiklene fra menneskerettighetserklæringen (presentert

i kapitlet), og reflekter over dem i lys av et humanistisk menneskesyn.


Utdrag kap 1

Documents

Transcript of Utdrag kap 1