UIN rapport 5-2011

1

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Kjerringøy 21. september 2009

Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen

Øystein Nystad (red.)

UiN rapport 5-2011

2

8049 Bodø www.uin.no

REFERANSESIDE, UiN-RAPPORT Tittel: Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Offentlig tilgjengelig: Ja

UiN-rapport nr. 5/2011

Kjerringøy 1 ISBN 978-82-7314-638-0

ISSN 0806-9263

Antall sider og bilag:

Dato: 21/9-2010

Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad

Prosjektansvarlig (sign).

Leder forskningsutvalget (sign).

Prosjekt Livskraftige regioner, seminar og kafédialog

Oppdragsgiver(e):

Oppdragsgivers referanse

Sammendrag: Kafedialogen, Livdsraftige regioner har som mål å fremme økologisk bærekraft, kulturell livskraft og økonomisk utvikling basert på lokale ressurser. Gjennom kafedialogen kombineres erfaringer fra fortiden med visjoner om fremtiden gjennom kreative prosesser.

Emneord: Bærekraftig økologi, livskraftige regioner, økonomisk utvikling, livskvalitet

Summary: The Cafe Dialogue, Viable regions aims to promote ecological sustainability, cultural vitality and economic development based on local resources. Through dialogue around café tables experiences of the past are combined with visions of the future through creative processes.

Keywords: Sustainability, viable regions, economical development, quality of life

Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland

3

Innhold Forord ............................................................................................................. 5

Prosjektbeskrivelse ......................................................................................... 7

Sentrale problemstillinger i kafédialogen .................................................... 17

Innledningsforedrag ..................................................................................... 19

Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund ................................................. 19

100-årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen ......................... 23

Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett ............................................... 27

Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg .................................................... 33

Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg .......... 35

Livskraftige regioner - Ove Jakobsen ........................................................ 41

Kafédialog som metode - Øystein Nystad ................................................ 45

Referater fra kafédialogene ......................................................................... 53

Problemstilling A ...................................................................................... 53

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 1. .................................................. 58

Problemstilling B ....................................................................................... 61

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 2 ................................................... 66

Problemstilling C ....................................................................................... 69

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 3. .................................................. 74

Samlet vurdering av resultatene .................................................................. 77

Evaluering av kafédialogen ........................................................................... 83

Omtale av innlederne og kaféverter ............................................................ 87

Aktuell litteratur: .......................................................................................... 89

Deltakere med kontaktadresser ................................................................... 91

5

Forord Dannelsesutvalget påpeker i rapporten ”Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre” at vi står overfor to store utfordringer. På den ene siden må vi åpne for kommunikasjon og samarbeid mellom ulike vitenskapsdisipliner og på den andre siden må vi knytte en sterkere forbindelse mellom teori og praksis. Utfordringene aktualiseres når ressurser til vitenskapelig forskning skal prioriteres. Fordeling skjer gjerne med utgangspunkt i en tradisjonell disiplinorientering samtidig som det må erkjennes, at smal disiplinbasert kunnskap er lite egnet til å håndtere mange av de komplekse problemstillingene vi står overfor i dag. Det gjelder spesielt vitenskapens forhold til miljø- og samfunnsansvar. Det har vist seg at summen av disiplinbasert spisskompetanse og sektorielle tiltak har vært utilstrekkelige for å håndtere utfordringer i tilknytning til miljø, samfunn og økonomi. En vesentlig utfordring i regionalt utviklingsarbeid blir dermed å etablere arenaer for tverrfaglig kunnskap og forståelse og tverrsektoriell samhandling. Viten om den historiske utvikling er en viktig forutsetning for å forstå den tiden vi lever i. Realistiske utviklingsplaner må derfor være forankret i erfaringer fra fortiden. Minst like viktig er det at utviklingsplanene er relatert til visjoner om fremtiden. Det vil si at kreative og visjonære ideer om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet må bygge på det erfaringsmaterialet vi har med oss både individuelt og kollektivt. I tillegg åpner dialogiske prosesser for kreative visjoner om fremtiden. ”Livskraftige regioner” er et prosjekt som bygger på ideen om at en positiv samfunnsutvikling formes gjennom dialog og samhandling der alle aktører deltar i prosessen.

6

Det er viktig å reflektere over hvilke mål og verdier vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. På denne måten er det mulig å forhindre at meningen etter hvert overskygges av de stadig økende krav til effektivisering, økonomisk avkastning og materiell vekst. ”Livskraftige regioner” er initiert av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø.

Bodø 2. november 2009

Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad

7

Prosjektbeskrivelse Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk har tatt initiativet til et prosjekt der formålet er å utvikle Salten til en region preget av bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi i stadig utvikling. Sentrale utfordringer er å; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø Øke livskvaliteten i Saltenregionen ved blant annet å etablere flere arenaer som bidrar til å skape integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser? Teoretisk forankring: Det er i dag stor forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallhåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for en utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning.

8

Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative forbindelseslinjer mellom alle delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Kretsløpsøkonomi er basert på prinsipper som ligner de vi finner i naturen. Produsenter dvs. organismer som omdanner sollys til klorofyll gjennom fotosyntese representerer grunnlaget for eksistensen til alle slags primære forbrukere (planteetende). Sekundære forbrukere (kjøttetende) spiser kjøtt produsert av planteetende organismer. Nedbryterne spiser "avfallet" fra alle de andre livsformene. Gjennom nedbrytende prosesser revitaliseres humuslaget i jorden slik at nye vekster kan vokse frem. Selv om hovedprinsippet er symbiotisk samspill kan vi finne eksempler på konkurranse mellom livsformer som lever i samme nisje i øko-systemet.

Fig. 2. Kretsløpsøkonomi (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007)

Produksjon

Distribusjon

Forbruk

Redistribusjon

Output Input

Natur

Økonomi

Energi Materie

EnergiMaterie

KulturKunnskap Verdier

Kunnskap Verdier

_ _

9

Dersom vi betrakter økonomi ut fra et organisk perspektiv oppdager vi at alt henger sammen, dermed blir relasjoner og prosesser viktigere enn atomer og produkter. Markedet fremstår som et nettverk av aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Konsekvensen er at markedsaktørene går over fra å være mer eller mindre tilpassningsdyktige tilskuere til å bli medansvarlige deltakere i utviklingen. Kretsløpsøkonomiens forankring i organisk virkelighetsforståelse åpner for flere grunnleggende endringer i økonomisk teori og praksis. Kretsløpsmodellen (fig. 2) illustrerer hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. For å illustrere at avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO2 mens plantene puster inn CO2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO2 enten er avfall eller næring. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industrien blir brukt som energi i drivhus produksjon. Støv fra tungindustri kunne bli brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av organisk avfall fra restauranter og husholdninger er viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. I kretsløpsøkonomi er re-distribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor re-distribusjon. Strategiene for å nå målene om bærekraft forutsetter at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg må det utvikles hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor re-distribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå

10

optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er mange måter å etablere slike løsninger på. En er naturligvis å møtes fysisk i en kafédialog. En annen mulighet er å etablere virtuelle kommunikative nettverk. Det vil si system som er i stand til å behandle og gi nødvendig informasjon til deltakere fra den aktuelle kommunikative arena. For eksempel bedrifter, kunder (inklusiv forbrukere), diverse organisasjoner mv. Informasjonen bør vedrøre tilbud av avfallsfraksjoner (output) og behov for ressurser i form av råvarer (input). Formålet er å unngå at verdifulle ressurser forlater systemet uten å bli brukt (forbrukt) optimalt og for å sikre tilgang på råvarer med minimal påvirkning av naturen. Det er viktig at systemet kan gi informasjon om blant annet: hvor ressursene finnes (innenfor en gitt avstand), hvilken kvalitet de har og til hvilken pris de kan anskaffes. Et eksempel på utvikling av et slikt system finnes i Piemonte regionen i Italia (Politecnico di Torino: Department of Architectural and Industrial Design) hvor formålet nettopp er å utvikle et system som kan organisere data med utgangspunkt i ”output” (avfall) og ”input” (råvarer) og lokale/regionale bedrifter. Hensikten er å bidra til bærekraftige regioner i relasjon til kultur, natur og økonomi. Det finnes også en rekke andre eksempler på virtuelle kommunikative arenaer med formål om å fremme bærekraftige lokale initiativer. Vi kan henvise til Transition Towns (http://www.transitiontowns.org) hvor formålet er ”We’re hoping that through this work, communities across the world will unleash their own collective genius and embark on an imaginative and practical range of connected initiatives, leading to a way of life that is more resilient, more fulfilling and more equitable, and that has dramatically lower levels of carbon emissions”. Med hensyn til å samordne lokale bedrifter med det formål å skape lokal bærekraft, kan vi henvise til Sustainable Connections (http://sustainable

11

connections.org) som har som misjon: ”To be the local forum where businesses come together to transform and model an economy built on sustainable practice. We work with local, independently owned businesses that have the autonomy to make any transformational change in their business that they can imagine…re-examining where we buy goods and services, how we consume energy, grow and distribute our food, build homes, and even, how we define success in business” Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det bedre å unngå at avfall oppstår. Selv om det er mulig å foreta en rekke fornuftige prioriteringer innenfor rammene av ’main stream’ økonomi mener vi at de mest grunnleggende utfordringene kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av kretsløpsøkonomi. Samspillet mellom økonomiske, økologiske og sosiale systemer er forankret i en helhetlig, dynamisk prosess basert på kommunikativ samhandling.

Figur 3 Kommunikativ arena (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007)

Kommunikativ arena

Kunder

Leverandører

Ansatte

Bank/Forsikring

Konkurrenter

Eiere

Forhandlere

Re-distribusjon

Stat/kommune

NGO’s

Forskning

Universitet/Høgskole

Kunst

Kirken

Politikere

Lokalsamfunn

Økonomi

Kultur

Natur

12

I motsetning til konkurranseøkonomiens forutsetning om at markedet garanterer for effektive prioriteringer bygger kretsløpsøkonomien på at langsiktige løsninger til beste for natur, individ og samfunn bare er mulig gjennom forpliktende samarbeid. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktiv dialog. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles (Jakobsen og Nystad 2008). Gjennom dialogbasert samhandling er det mulig å balansere eventuelle interessemotsetninger mellom natur, kultur og økonomi på en nyskapende og ansvarlig måte. Opprettelsen av arenaer for dialog bidrar til mangfold både i perspektiver og verdier. Dialog er å dele tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at de nye ideene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i menneskenes intuisjoner, følelser og tanker. Kretsløpsøkonomi åpner for verdimangfold gjennom dialogbasert samhandling. Fra å være et mål i seg selv blir økonomien et middel til å husholdere de tilgjengelige ressursene slik at det blir mulig å realisere ”det gode liv” i ”det gode samfunn”. For å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig utvikling er det nødvendig å ta utgangspunkt i erkjennelsen av at økonomisk virksomhet står i et dynamisk samspill med både naturen og kulturen. Faber påpeker at en åpen diskurs er nødvendig som en “corrective function when each citizen alone has incomplete information, but acting together with others can piece together a more complete picture of true social value for ecosystem goods and services” (Faber, Constanza & Wilson, 2002, p. 388) Mål Gjennom prosjektet “livskraftige regioner” ønsker vi å bidra til å frigjøre kreativitet og livskrefter som åpner for integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at alle samfunnsaktører må se sin egen virksomhet i et større perspektiv i stedet for å konsentrere seg om interne problemstillinger. Vi

13

bygger på en ide om at livskvalitet blant annet omfatter velferd, selvrealisering og mening. Veien frem består blant annet i å formulere ambisiøse mål. Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av kommunikative nettverk. Deltakelse i dialogbaserte prosesser bidrar til å øke bevisstheten om hvordan alt henger sammen både i tid og rom og om verdier som ligger innbakt i samspillet. I neste omgang bidrar en slik bevisstgjøring til at miljø- og samfunnsansvar litt etter hvert gjennomsyrer planleggingen på alle nivåer i samfunnet. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktive dialoger. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles. En praktisk konsekvens av etablering og utvikling av kommunikative nettverk er at lokale produkter lettere finner veien til det etablerte distribusjonssystemet i regionen. Det vil si at de varene som tilbys samlet sett bidrar til å utvikle og gjøre bruk av de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i regionen til beste for individ, samfunn og natur. Forutsetningen er at både varehandelen og forbrukerne utvider horisonten fra først og fremst å fokusere på pris til også å bli bevisst ansvaret for å videreutvikle lokal produksjon av varer og tjenester. Dette dreier seg om alt fra jordbruksprodukter til lokal utnyttelse av ulike avfallsfraksjoner. Ved å åpne for ”kortreiste” løsninger reduseres alle de miljøbelastningene som skyldes transport, samtidig som det bidrar til å utvikle lokal identitet. Ved å løfte blikket vil for eksempel barnehager, skoler, gamlehjem og gårdsbruk utvikles fra å være ”lukkede institusjoner” til å bli ”åpne kulturhus” som bidrar til å skape liv i lokalsamfunnet. Ved å bli aktive deltakere i samfunnet øker mulighetene for å realisere egne og felles muligheter. Ved å gi alle mulighet til å bidra i fellesskapet er det lettere å oppdage det meningsfulle i egen virksomhet. Ettersom mening oppstår og oppdages innenfor en helhetlig kontekst er det viktig å rette oppmerksomheten mot de sammenhengene alle aktivitetene

14

inngår i. På samme måte som økonomien står i samspill med både naturen (energi og materie) og kulturen (kunnskap og verdier) gir det mening å se helseforetakene i lys av kjennetegn ved natur og kultur. Det er ikke urimelig å hevde at dersom naturen og kulturen er i ubalanse vil det føre til fysisk og psykisk belastning på menneskene. Dette kan i neste omgang bidra til lengre køer i helsevesenet. I dette perspektivet er det nærliggende å hevde at det er viktig å bidra til at samfunn og natur gjenvinner livskraften. Metode: Kafédialog er kjennetegnet ved at deltakerne bidrar til utvidet problemforståelse og til utvikling av felles løsninger som er forskjellige fra de hver enkelt har mulighet til å formulere. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter, består utfordringen i stedet i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til. Samarbeidende nettverk som norm for samspillet mellom aktørene på markedet og representanter for kulturlivet og naturmiljøet representerer et dramatisk skift fra ”mainstream” økonomiens konkurranseidealer. En globalisert og flerkulturell verden står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser, rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og material og energigjenvinning. Det er mulig å oppnå løsninger som sikrer helhet og langsiktighet gjennom dialogbasert samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafedialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Kafedialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne

15

respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. Erfaringene viser at kafedialog er en arbeidsform som er egnet til å gi bedre innsikt i og forbedrede ferdigheter til å håndtere de utfordringene en står overfor i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte perspektiv kan i en del sammenhenger bli for snevert til å håndtere de komplekse oppgavene som skal løses innenfor rammer som er satt av profesjoner, økonomi og system. Denne rammen kan i seg selv være hemmende. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke hemmende for kreativ problemløsning. Gjennom kafedialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Gjennom dialogbaserte prosesser er det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige oppgavene og utfordringene i landbruket, i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale ”cluster” (Héjj and Héjj 2008), ”assosiasjoner” (Holbæk-Hanssen 1984) og ”kommunikativ arena” (Ingebrigtsen, Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for kommunikativ samhandling. Kafedialog er et eksempel på hvordan en slik kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafedialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at kafedialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt.

16

Avslutning Først konstaterer vi at all økonomisk aktivitet er sammenvevd med naturen og kulturen og at samspillet er mer organisk enn mekanisk. Det er derfor nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder som forbinder endene i den lineære verdikjeden (forbruk og produksjon). For å lykkes er samarbeid nødvendig for å harmonisere de ulike aktørene i de sirkulære verdikjedene. For å håndtere samarbeidsrelasjonene er det nødvendig å opprette arenaer for dialogbasert samarbeid slik at økonomiens monetære verdiperspektiv utvides til også å omfatte natur og kulturverdier.

17

Sentrale problemstillinger i kafédialogen De rike landene, inkludert Norge, forbruker i dag mer enn 3 ganger så mye som de globale økosystemene tillater. Dersom Saltenregionen skal innfri kravene om redusert forbruk av jordens ressurser kreves det endringer. Mange argumenterer for at en reduksjon i materielt forbruk ikke nødvendigvis representerer lavere livskvalitet. I kafédialogen vil vi tenke 10-20 år frem i tid og beskrive en livskraftig Saltenregion som har halvert forbruket av naturresurser. I argumentasjonen trekker vi inn argumenter som berører økonomi, natur og kultur.

Et viktig bidrag i arbeidet med å redusere vårt miljømessige fotavtrykk er å videreforedle og omsette lokalt produserte matvarer i egen region. Deltakerne i kafédialogen oppfordres til å beskrive og vurdere fordeler og ulemper knyttet til regional matproduksjon. Ved å gjøre bruk av de ressursene som ligger i økende avfallsmengder er det mulig å utnytte naturressursene mer effektivt. I stedet for å satse på videreutvikling av teknologi basert på ideen om stordriftsforedeler ser vi i dag begynnelsen til en teknologisk revolusjon basert på småskala løsninger. Det er nødvendig å utarbeide forslag til forretningsplaner for nye bedrifter som kan utnytte lokalt gjenvunnet avfall fra Saltenregionen (papir, plast, elektronikk, kompost, metall m.m.)

18

Økt innvandring, både fra Europa og andre verdensdeler representerer både utfordringer og nye muligheter for Saltenregionen. Kulturelt mangfold kan bidra til økt kreativitet dersom det utvikles inkluderende relasjoner. Hvordan kan vi bidra til at en flerkulturell Saltenregion gir grunnlag for høy livskvalitet for alle innbyggerne? Utvikling av fysiske og virtuelle kommunikasjonslinjer er viktig i denne sammenhengen. Det samme er arkitektoniske løsninger på alt fra hus og leiligheter til skoler, aldersboliger og sykehjem. Det er mye snakk om samarbeid på tvers av kommunegrensene og kommunesammenslåing. For å avklare om det er eksempler på at samhandling mellom Bodø og de omkringliggende kommunene som har gitt fordeler for hele Saltensamfunnet ber vi deltakerne beskrive konkrete tiltak som bidrar til å utvikle og styrke felles interesser og til å gi en beskrivelse av viktige kjennetegn ved ønskelig regional utvikling.

19

Innledningsforedrag Regionalt Samarbeid - Georg Heggelund

Noen faktaopplysninger om Saltenregionen Salten ligger midt i Nordland og består av 9 kommuner med til sammen 76.970 innbyggere, dvs. 1/3 av Nordland og flere innbyggere enn i Finnmark. Det har vært bosetting i 10.000 år. Salten dekker et areal på størrelse med Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo til sammen. Store naturverdier, som fjorder, daler, fjell og vidder, villmark, breer og skjærgård langs ”verdens vakreste kyst”. I tillegg til natur har Salten en rik kulturarv, for eksempel ”Hamsuns rike”. Det finnes en rekke tunge industrielle miljø i Salten, for eksempel; Yara og REC i Glomfjord, Nexan på Rognan, Elkem i Sørfold og Rapp-gruppen i Bodø. I tillegg er det nasjonale næringsklynger innenfor fornybar energi, luftfart og havbruk. Høgskolen i Bodø, med over 5000 studenter – snart ”Universitetet i Nordland” er senter for høyere undervisning og forskning i regionen. Kommunestruktur og innbyggere Kjørelengde ved besøk til alle kommunesentrene i Salten er 86 mil. Det tilsvarer tur/retur Oslo – Stavanger

Levende kulturelt samarbeid Salten er en naturlig administrativ, kulturell og økonomisk region som samarbeider godt på en rekke områder, på tvers av kommunegrensene. Interkommunalt samarbeid er utviklet på en rekke områder innenfor både kultur og næringsliv. Målet er at Salten skal være en attraktiv og dynamisk kulturregion gjennom å stimulere til kreativitet, nyskapning og samarbeid.

21

Salten Regionråd består av Sekretariatet, Partnerskap Salten, Innovasjonsprogram Salten (under avslutning), Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid, Felles Ansvar i Salten – Snu unge lovbrytere (her deltar også Værøy og Røst). Interkommunale selskap i Salten Salten Invest AS (datterselskap av Salten Regionråd), Salten Kommunerevisjon IKS, IRIS Salten IKS, Salten Brann IKS, Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. For de tre siste IKS-ene har Regionrådet anmodet kommunene å velge inn de samme personene i alle de tre representantskapene og at dette er regionrådets representanter. Dette er etterkommet av de fleste kommunene Øvrige interkommunale samarbeid Salten Museum, Studiesenter Salten, Krisesenteret i Bodø, Overgrep- og voldsoffermottak, RKK Indre Salten, PPT Indre Salten, PPT Meløy/Gildeskål, Salten Interkommunale regnskapskontroll Salten strategier 2008 - 2011 En hovedsatsning er profilering, omdømmebygging, rekruttering og kompetanse. Profil- og rekrutteringsprogram nasjonalt og internasjonalt Salten kompetanse Satsning på lærlinger og trainee-ordninger Videreutvikle næringssamarbeidet i regionen Konkurranse om våre innbyggere

22

For å få folk til å bo i Salten-regionen er det ikke nok med vakker natur. Undersøkelser viser at 10 % av arbeidsstyrken vil bo der de finner: faglige utfoldelsesmuligheter og jobbmessige valgmuligheter. Valgmulighetene må gjelde for alle familiemedlemmene. I tillegg er det viktig å legge grunnlaget for trygge og spennende sosiale nettverk, høy bo-kvalitet, natur og et allsidig kulturtilbud. For å å bli synelig og for å nå fram med budskapet er det viktig at Saltenregionen står frem med et felles budskap og en helhetlig framføring.

23

100-årsmålene i et regionalt perspektiv - Dag Andersen

På 1800-tallet hadde vi et klart og etter hvert samlende hundreårsmål, vi skulle frigjøre oss fra Danmark og etter hvert Sverige, vi skulle skape nasjonen Norge. Det tok omtrent 100 år fra 1814 til 1905. På 1900-tallet hadde vi et tilsvarende langsiktig mål, vi skulle modernisere Norge, industrialisere, elektrifisere, vi skulle kvitte oss med slit og knapphet. Vi lyktes til de grader, slik at vi nå virrer rundt i målområdet og ikke vet hvor neste etappe går. Mer av det samme skaper flere problemer enn det løser. 3 % årlig økt vekst i 100 år til gir 19 ganger så stort forbruk – det er åpenbart meningsløst. Forskning viser at det ikke gjør oss lykkeligere og det er en økologisk umulighet. Samtidig står vi overfor en enorm utfordring med klimaendringer og overbefolkning. Det er den største utfordringen menneskeheten har stått overfor. Og det kan komme til å gå raskt. For det mest sårbare vi har er ikke naturen – den har overlevd både varmeperioder og istider før. Det mest sårbare er økonomien, som bygger på noe så pinglete som tillit, tillit til at tallene i bankenes datamaskiner (penger) kan omgjøres til fysiske varer og tjenester. Klimakatastrofer kan raskt feie bort denne tilliten. I kjølvannet av det vi det komme politiske kriser… Så, vi trenger nye og mer vettuge mål. 100-årsmålene er en landsomfattende dugnad, et eksperiment som har vist hva som skjer når vanlige nordmenn tar seg tid til en ordentlig samtale om hva slags samfunn vi ønsker å gi videre til våre barnebarn. Med drøye 50 dugnader rundt om i landet, ca 1200 deltakere fikk vi frem 100 ulike 100-årsmål. Det ble stemt over et utvalg av disse internt over dugnadens nettside og hovedmålene ble så testet i en meningsmåling.

24

80% ønsker å bygge om til en stabil og varig kretsløpsøkonomi (resirkulering og fornybar energi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger. 65% vil sette som mål at vi skal doble livsgleden i landet. 66% går inn for et visjonært og samlende lederskap, men bare 16% anser det for realistisk. Hele 94% er helt eller delvis enig i at politikerne bør samle seg om å løse de store utfordringene vi stå overfor fremfor å profilere særegen partipolitikk. Det kom frem en rekke målforslag av regional karakter: Selvforsynte byer og distrikter Hver enkelt byregion (med et mulig unntak av de største byene) og hvert enkelt distrikt skal i stor grad bli selvforsynt med mat, energi og andre grunnleggende behov. Teknologi og økonomi skal utvikles slik at dette kan gjøres i stabile, bærekraftige kretsløp med rikelig til alle. Transportbehovet halveres Transportbehovet for både varer og mennesker (per innbygger) skal halveres innen utgangen av dette hundreåret. Dette skal i hovedsak skje gjennom overgang til lokale kretsløp og fornuftig lokalisering av arbeidsplasser, bosteder og produksjon. Bygd og by forenes Det tradisjonelle norske bygdesamfunnet skal suppleres med små, urbane sentra hvor det beste av landsby- og småbytradisjonen videreutvikles. Denne kombinasjonen skal systematisk utvikles som åpne, tolerante samfunn med kulturelt mangfold. Befolkningen i distriktene skal dobles. Norges befolkning, utenom de største byregionene, skal minst dobles. Innvandringen og integrasjonen skal styres på en systematisk måte slik at det sosiale og kulturelle miljøet blir forbedret og er hovedmotivet for at folk vil flytte hit.

25

Så langt målforslagene. Det viktigste er selve prosessen – det deltakende demokratiet der vi setter oss sammen og fører en ordentlig samtale, en dialog – som er noe helt annet enn en debatt. Debatten er en form for verbal kampsport der det gjelder å vinne over motstanderen. Debatten skjerper motsetningene. I dialogen forsøker vi alle å bidra så godt vi kan til en felles løsninger. Vi deler våre ideer og kunnskaper med hverandre. Så gir vi dette videre til alle andre som et felles produkt vi sammen kan være lit stolte av. Derfor skal jeg ikke si noe om hva som er gode mål og midler i Saltenregionen, jeg vil bare dele med dere noen tall som ledende professorer på BI presenterte på NHOs årskonferanse. De hadde utredet hva Norges nasjonalformue besto av, og kommet til at 73% av denne var såkalt humankapital. Det er menneskene som er det viktigste, skal dere videreutvikle denne regionen handler det først og fremst om å gi menneskene muligheten til å utvikle seg. Så må vi i tillegg bringe økonomien i harmoni med økologien, må over fra en forbruksbasert vekstøkonomi til en eller annen form for kretsløpsbasert økonomi. Nå er dere så heldige at disse to faktorene møtes hos dere, midt i regionen ligger en høyskole med et av verdens fremste fagmiljøer for kretsløpsøkonomi. Her har dere bedre muligheter til å lykkes enn de aller fleste.

27

Kultur som regional kraft - Eva Bakkeslett

Ordet KULTUR kommer fra det latinske cultura – som betyr å kultivere – Altså å forberede grunnen for at noe skal gro. Kultur over hele kloden har vokst frem som en organisk prosess, alle med sine lokale særegenheter knyttet til stedet og avhengig av naturressurser og kunnskap for å bringe det videre. Kultur kjenner vi også fra ost, yogurt og andre surmelksprodukter, surdeigsbrød m.m i form av en gjæringsprosess som settes igang av mikroorganismer. Det som er interessant med denne formen for kultur er at den sprer seg ved deling av selve ”mor-kaka”. Det du tar ut, kaldt ”emnet” – eller ”ærdre” som jeg fikk meg fortalt at det hette i Østerdalen, blir til begynnelsen av en ny kultur. I generasjoner har det så spredt seg fra hand til hand og fra hand til munn. Det som kjennetegner disse kulturene er at de må være aktive og holdes i hevd, og forholdene må være optimale for å få et godt resultat. Gjæring er en boblende, lekende og magisk prosess som både krever tid, tålmodighet og erfaring for å forstå. For meg handler det om åpenbare paraleller til selve livet og gjennom å skjønne gjæringas magi er det mulig å ikke bare se hva som er galt med vår nuværende livsstil men også hvordan det er mulig å omdefinere våre grunnleggende relasjoner til hverandre om omverden og gjenoppdage og reaktivere vår egen KULTUR. Før Norge oppdaget olja ble landet vårt rangert som et relativt ”fattig” land, et primærnæringsland, der folk var avhengig av naturen for den nødvendige næringa og for å finne materialer til hus og klær. I dag er vi et av verdens rikeste land og vår nasjonalrett er Pizza Grandiosa. Vi kjøper oss tid og komfort ved å selge vår kultur som nesten umerkelig dør og blir erstattet med billige substitutter fra bunader brodert i Taiwan til butikkbakt brød. Kunnskaper erhvervet over generasjoner er ved å forsvinne sammen med evnen til å leve i våre omgivelser uten å være avhengig av enorme mengder fossilt brensle som forsyner oss med vårt daglige brød. Vi er i ferd med å bli homogeniserte, pastauriserte og vakumpakkede– som melka fra butikken -

28

og vårt levende, kulturelle mangfold blir til noe verneverdig som samler støv på museer. Når kultur dør så dør også kunnskapen og erfaringene – og ferdighetene, sangene, historiene, navigeringsmetoder og fellesskap - og redskapene blir hengende som pynt på veggen mens hendene blir uvirksomme for de ikke lenger har den nedarvede kunnskapen som skal til for å skape og sansene blir sløve og glemmer hva som skal til for å sanse. Vi kjøper oss tid og får apati på kjøpet. I 2006 ble det solgt antidepressiver for 485 millioner kroner i Norge! Til sammenligning var fjorårets statsbudsjett til billedkunst og kunsthåndverk på 16,1 millioner - altså 30 ganger mer til Prosak enn estetikk. Samme året blei Norge for 6. gangen på rad kåret til å være det beste landet i verden, i følge FN´s UNDP rapport! Kanskje er det noe feil med vår definisjon av velstand? Måten vi beregner BruttoNasjonalProdukt handler om kjøpekraft. Livskraft lar seg ikke måle med dagens metoder. God og levende kultur er altså livskraftig og motstandsdyktig. En liten slump med kultur aktiverer og “kommuniserer” med sine omgivelser som formerer seg å skaper ny kultur. Det er på denne måten vi kan rehabilitere vår egen kultur. Ved å “smitte” våre omgivelser med aktivt engasjement, ved å glede oss over kunnskap som ivaretar våre naturnære ressurser på en sånn måte at generasjoner i fremtiden også vil kunne leve av den og spre denne kunnskapen gjennom å overføre erfaringene og engasjementet til våre omgivelser – til naboen, til kollegaer på jobben, til venner på Facebook, til politikere og byråkrater og til våre egne barn som skal arve denne stakkars planeten. Det er vi som er kulturbærere. Høsten 2006 startet en ny type miljøbevegelse i den lille byen Totnes i Devon i England. Jeg var særdeles heldig å bo der akkurat da, og fikk være med på oppsarten som i løpet av 3 år har spredt seg som ild i tørt gress til 134 forskjellige lokalsamfunn rundt om i verden. Kjernen i det hele er å skape positive initiativer som styrker lokalsamfunnets kultur og struktur og som er grunnleggende forankret i bærekraftige og oljefrie alternativer med

29

bakgrunn i den kjennsgjerninga at vi snart er i ferd med å ha brukt opp jordas oljereserver og at vi også har oversteget vår øverste CO2 toleransegrense. Bevegelsen har som uttalt målsetning at den skal representere et nytt alternativ til de tradisjonelle virkemidlene innen miljøarbeid, som har vært aktivisme, protester og lobbyvirksomhet. Dette er ikke en eksklusiv klubb for idealister men en inkluderende bevegelse der det handler om å finne gode, miljøvennlige og lokale løsninger på matforsyninger, transport og energibehov. Det mest fantastiske med Transition bevelgesen er at den favner et vidt spekter av mennesker – ikke kun vårt stereotype bilde av en miljøaktivist men gamle og unge i alle aldre og fra ulik bakgrunn. I løpet av de to årene jeg bodde der opplevde jeg også at mange flyttet til Totnes fordi de hadde hørt om Transition bevegelsen og ville komme å være med på dette positive og konstruktive tiltaket. Ulike involverte arbeider med det som står deres hjerte nærmest, enten det er lokal matproduksjon, miljøvennlige hus, dyrking av frukt og nøtter i byparkene og langs veiene, konstruktivt miljøarbeid i skoler og barnehager eller kurs i ulike glemte handverksteknikker– alt i fra lestestopping og strikking til alternative energikilder og grønnsaksdyring. Det handler om å dele gode erfaringer, kunnskap og ideer. Transition Town Totnes har også sin egen valuta for å styrke den lokale handelsstanden – Totnes Pound. Tanken er at det å ha egne penger som kun kan brukes i lokalbutikkene og ved lokale arrengementer derfor støtter opp om viktig lokalproduksjon som også har en symboleffekt til lokalsamfunnet og utad. Det er viktig å understreke av Transition bevegelsen jobber for å oppnå dette gjennom en positiv visjon. Det er lett å fylles med tungsinn, pessimisme og håpløshet når man tenker på miljøet og de forandringer som må komme i fremtiden. Mange mennesker i dag er flasket opp på at lykken ligger i konsum og forestiller seg en fremtid hvor dette må reduseres som en forferdelig tilværelse. Bevegelsen fokuserer på at et liv med mindre bruk av energi, med mindre flytting av mennesker og varer over lange distanser, et liv med mindre massekonsum ikke trenger å være den nitriste tilværelsen

30

som mange forestiller seg. Vi trenger ikke å gå tilbake til tranlampa – som en kommunepolitiker i Steigen en gang uttrykte det når innbyggere protesterte mot utbygging av Forsanvassdraget. Rob Hopkins, transitionbevegelsens far og talsmann, mener at det forholder seg stikk motsatt, at det livet vi kan få isteden for det vi har vært vant til, kan bli rikere og mer tilfredsstillende. Derfor er det mange som sier om initiativet at det minner mer om en stor fest enn en protestmarsj. Kanskje kan vi trekke paraleller til det som skjedde i Steigen når strømmen ble borte. Det å hente tida og den gode samtalen tilbake såvel som kreativitet for å finne gode løsninger og å hjelpe hverandre! Transition bevegelsen ønsker å gjenreise det de kaller local resilience. Resilience betyr rett og slett en blanding av motstandsdyktighet og evnen til å tilpasse seg. Vi kan tenke oss at et samfunn som er avhengig av å importere sin mat og klær og sine råstoffer, og kanskje også sin kunnskap, ikke er særlig motstandsdyktig hvis disse forsyningene forsvinner. Tanken er å bygge opp et samfunn som har både kunnskap, ferdigheter og lokal matforsyning til å være delvis, eller på sikt helt, uavhengig av fossilt brensle samtidig som vi behandler jorda som noe vi skal overlate til våre barnebarn. Dette er kunnskaper som for store deler av den tett befolkede vestlige verden er gått i glemmeboka - i England for flere generasjoner siden, men her i Nord-Norge er slik kunnskap stadig levende men utdøende. Vårt problem er at vi tar det for gitt til det plutselig forsvinner – og da er det så mye vanskeligere å hente den tilbake. Kunsten er også å blande denne fantastiske kunnskapen med nye impulser - med andre kulturer. Hvis vi forestiller oss Transition bevegelsen som en mikrokultur – som Armensk yogurt i New York – så kan vi få med oss et glass hjem og blande den med gårdsmelk fra naboen. Vi kan gi den et nytt liv i andre omgivelser med lokale råvarer. Vi kan gi et glass til naboen som kan gi det videre til venner og familie. Vi kan spre god og levende kultur fra hand til hand og fra hand til munn. Vi kan hente tida tilbake og sammen finne positive måter å leve på – med respekt og erbødighet for denne jorda som har født oss og våre forfedre, - både mennesker, dyr, luft og vann.

31

For å våkne opp av apatien må vi lære oss å sanse. Vi må vekke oss sjøl til live ved å bade sansene. Vi må spise ost som smaker og ta oss tid til å smake! Vi må lukte på dagen når den møter oss utenfor døra på morgenen og vi må føle sorgen når jorda blir berøvet for all sin rikdom som om noen hadde røvet vårt eget hjerte. Den amerikanske psykologen og filosofen James Hillman sier at: Vi må først bli berørt av skjønnhet – for da fødes kjerligheten. Han sier: When you love something, then you want it near, not to be harmed. Because you don’t harm what you love. Altså – når du elsker noe vil du ha det nært, verne om det og ikke la det komme til skade – for du skader ikke den du elsker.

33

Grenser i bevegelse? - Berit Woie Berg

Det kan være spennende å fjerne grenser, og det kan være trygt å vite hvor de går. Det kan være utfordrende å flytte grenser, og det kan være krevende å forsvare de. Noen grenser forholder vi oss til følelsesmessig, kulturelt eller etisk, mens noen grenser har vi fått av praktiske og rasjonelle grunner. Hva slags grenser er kommunegrenser? Er de viktig for identitet og tilhørighet, er de historisk og geografisk uforanderlig, eller fant vi de optimale hensiktsmessige grensesteinene i 1964? Må de være slik de er i dag for å organisere demokrati og velferdstilbud? Er endringer av kommunikasjoner, bosettingsmønster, kompetanse og offentlige tjenester relevante grunner for å vurdere om vi i dag har riktig kommunestruktur? Kommunegrenser er den geografiske enheten som det er naturlig å legge under et lokalt folkevalgt styre, for å sikre velferdstilbud og tjenester til folk, forvalte arealer i landet og innkreve skatter og avgifter i et område. Med nye oppgaver, større inntekter og bedre kommunikasjoner så er det naturlig å vurdere om vi har den riktige inndelingen av Kommune- Norge. Det er viktig at fokuset på disse spørsmålene er oppgaver som skal løses, demokrati som skal styrkes, ressurser som skal forvaltes og økonomi som skal styres. Kommunegrensene må være hensiktsmessig i forhold til det området som er naturlig å innordne under et lokalt demokrati. Grensene bør ikke ligge fast av hensyn til historie og tradisjon, men de skal heller ikke flyttes bare for å gjøre kommunene større! Det må være hensiktsmessig i forhold til oppgaver og kompetanse, praktisk i forhold til geografi og kommunikasjon, gi gevinst i forhold til demokrati og økonomi!

34

Det er ikke snakk om å flytte steder eller folk! Identitet til et sted vil fortsette uavhengig av kommunegrenser. Steigen ble slått sammen i 1964 av de tre kommunene Nordfold, Leiranger og Steigen. I dag sier alle de er fra Steigen, mens de fra Nordfold fortsatt er foldværinger i tillegg. Nordfold er fortsatt et sted der innbyggerne har identitet og tilhørighet. Derimot er det ingen som sier at de er fra Leiranger. Det er ikke et sted der folk bor og har identitet knyttet til. Navnet er i dag bare brukt på en kirke og videreført i noen organisasjonsmessige sammenhenger. Det er nemlig ikke noe sted som heter Leiranger. I Salten har vi utredet 4 alternativer for kommunestruktur, og bortsett fra Steigen, Hamarøy og Bodø så var ikke de andre kommunene villig til å utrede nærmere hvilke praktiske konsekvenser det ville få å med en kommune- sammenslåing i Salten. Jeg tror det handlet om følelser og kraftinntekter, samt redselen for å miste verdifulle kompetanse-arbeidsplasser på rådhuset. Dersom vi ikke ønsker en strukturdebatt så er det bare å be om å tegne et kommunekart først, så kan vi bruke energi på å krangle om nabogrenser. Det kan være artig og spennende, men særlig konstruktivt er det ikke. Det gir ikke kommunene flere tjenester der folk bor, sterkere kommuneøkonomi, bedre lokaldemokrati eller flere fagfolk Det er nemlig de oppgavene vi må løse på best mulig måte, så må vi deretter se hvor grensene bør gå for å få dette til!

35

Samfunnsutvikling i et visdomsperspektiv - Vidar-Rune Synnevåg

Det er den draumen, av Olav H. Hauge Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje at det må skje- at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa- at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn på ein våg me ikkje har visst um. Drømmesamfunnet Fremtidsforskere snakker om tiden vi er på vei inn i, epoken etter utviklingen av informasjonsteknologien, som en tid hvor vi går inn i mennesket selv for å oppdage og utvikle bevisstheten om oss selv. Denne tiden har forskerne ønsket å kalle den feminine epoke fordi vi nå vil legge mer vekt på helheten i motsetning til den maskuline epoken vi har vært inne i, hvor vi har stykket helheten opp i enkeltfaktorer. En annen aktuell betegnelse er den emosjonelle epoke fordi vi nå vil finne ut mer om lovmessigheten som styrer følelsene våre. Drømmesamfunnet er det siste forslaget fordi vi nå skal realisere livet og samfunnet vi drømmer om. I boken ”Den lille Prinsen” forteller reven Prinsen om en godt skjult hemmelighet: Mennesket har glemt at det vesentligste er usynlig. Vårt

36

indre liv, våre tanker og følelser er altså viktigere enn vår fysiske, materielle tilværelse. Og i myten om de greske guder, som var redd for at hvis mennesket oppdaget sitt grenseløse potensialet ville vi kunne bli deres konkurrenter, blir gudene enig om å gjemme dette potensialet nettopp inne i mennesket selv. For det var det siste stedet mennesket kom til å lete. Men kanskje tiden er moden snart for at vi forstår at det er vårt indre liv som avspeiles i samfunnet vi lever i. Og at om vi ønsker å endre samfunnet til det bedre for både menneskene, miljøet og alt liv vi har rundt oss, så må denne endringen først komme i oss selv. I vår mentalitet, vår mangel på forståelse, respekt og omsorg for livet rundt oss. Det er ikke kunnskapen vi mangler for å gjøre det som er best for oss alle. Vi mangler visdommen som kan lede oss til å bruke kunnskapen på en klok og fruktbar måte for alt liv på jorden. Visdom Visdom er et begrep de fleste av oss har et forhold til og en forståelse for hva betyr, men når vi blir spurt har vi problemer med å forklare hva det innebærer. I en biografi om teologen og forfatteren Kristoffer Janson som heter ”Visdomsperspektivet” kunne jeg lese at definisjonen på visdom er: Kunnskap koblet med kjærlighet. Kunnskapen som sitter i hodet, må kobles med kjærligheten vi har i hjertet. Det er visdommen eller altså evnen til kjærlighet, som har manglet i vår kunnskapsutvikling og som har ført til at vi bruker kunnskapen på en måte som er i ferd med å ødelegge både oss selv og livsgrunnlaget vårt på jorden. Det er sagt at den lengste veien mennesket har å gå er ifra hodet til hjertet. Men vi har etter hvert gått lengre enn langt og verden trenger kjærlighet mer enn noen gang. Kjærlighet er limet Kjærlighet er ikke en følelse som kommer rekende på en fjøl. Og forelskelse må ikke forveksles med kjærlighet. Det er heller ikke lett å svare på hva kjærlighet egentlig er, men i følge sosiolog, psykolog, forsker og forfatter Erich Fromm er kjærlighet en egenskap eller evne som vi har i oss, som både kan og må oppøves, men som også kan ødelegges. I følge Fromm er kjærlighet evne til empati, til å se, forstå og dermed respektere den eller

37

det det gjelder. Forståelse og respekt er igjen grunnlaget for å kunne utøve omsorg. Kjærlighet er altså en aktivitet vi utøver, som innebærer omsorg for – og skaper positive relasjoner til - alt liv rundt oss. Men å utøve kjærlighet er ikke ”for feiginger”, det kan til tider være krevende. Ærlighet varer lengst og er det vi trenger å høre - om vi ønsker å komme videre i livet. Vi skal heller ikke la oss bli hundset eller trakket på. Det er viktig å stå opp for både seg selv og andre når urettferdighet utøves. Fromm sin forsking viser til at mennesket er skapt til å leve i kjærlige omgivelser med egne kjærlige holdninger. Det er under slike forhold, når vi føler omsorg og trygghet, at vi fungerer optimalt både fysisk og mentalt. Dessuten heter det at kjærlighet, sannhet og glede er avhengige av hverandre. Vi blir glad av å gjøre andre glad, vi løfter oss selv opp ved å løfte andre. Et smil, en anerkjennelse til andre skaper det samme i oss. Det vi gir bort får vi tilbake, av både godt og vondt. Lovmessighetene i vårt indre, i våre tanker og følelser, er like absolutte som de fysiske lovene vi lærer om i den materielle verden. Og nå er tiden kommet for at vi mennesker i vår utvikling, endelig skal lære å forstå hva og hvordan vi skaper og styrer våre følelser. Kjærlighet er det eneste limet som kan holde et samfunn sammen på en positiv og fruktbar måte over tid, sier Fromm. Det samme gjelder for alle menneskelige forhold, om det er parforhold, familien eller på arbeidsplassen. Skole Kjærlighet, eller altså evne til å omgås medmennesker og livet rundt oss på en positiv og fruktbar måte, bør være det viktigste faget i skolen. Hva hjelper det med all verdens kunnskap om vi ikke kan bruke den på en positiv måte? Hvem vil ansette et menneske med de beste karakterer hvis personen ikke har sosial kompetanse i form av evne til empati, til å kunne se og ta hensyn til medarbeidere, kunder, etc. Evolusjon Det var nøysomheten som en gang bygget dette landet og det er grådigheten som avfolker det.

38

Endringen som må komme handler om å gå fra å kreve til å tjene. Fra å tenke hva samfunnet, arbeidsplassen eller andre mennesker kan gjøre for meg til å tenke på hva jeg kan gjøre for dem. Et tjenerprinsipp som vil føre til et varmere og tryggere samfunn hvor vi samarbeider i stedet for å konkurrere, hvor vi samtaler i stedet for å diskutere. Darvin sin lære om ”Survivel of the fittest” betyr ikke at evolusjonen er skapt av konkurranse mellom individene, men av at det er den mest ”tilpasningsdyktige”, altså den som samarbeider som fører utviklingen videre. At vi har oversatt dette med ”den sterkestes rett” er typisk for den maskuline periode vi har vært i gjennom. Nå skal det feminine i oss, evnen til å se helheten og evne til omsorg være med å styre utviklingen. Det ”økologiske mennesket” som vil kunne bo på denne planeten over tid, er et menneske slik vi egentlig er skapt, med evne til kjærlig omsorg for seg selv, sin medmennesker og alt liv rundt seg. Økonomi Skal vi lykkes i det vi holder på med, uansett hva det gjelder, så koker det ned til et spørsmål om evne til kjærlighet. Ikke minst gjelder dette vårt økonomiske system. Et kapitalistisk pengesystem er svært effektivt for å oppnå vekst i et samfunn. Men det er et system som i seg selv er avhengig av vekst, og som ikke tar hensyn til - eller har evne til omsorg for – verken mennesker eller natur og miljø. I vår grådighet er vi i ferd med å ødelegge vår egentlige kapital. Vi prøver å omsette jordens naturlige ressurser til fiktive midler som penger og aksjer. Pengene som er ment å være et byttemiddel har vi gjort til et sentraliserende maktmiddel og et mål i seg selv. Vi har til og med gjort de ”levende” ved at de kan formere seg og få renter. Penger avler penger, og har du nok penger trenger du ikke gjøre mer, men lar pengene, dvs. andre mennesker, arbeide for deg. Vår mentalitet er vår skjebne. Og vi ser mer enn tydelig nok at vår grådighetskultur ikke kan fortsette. Vi trenger et økonomisk system som ivaretar realkapitalen på jorden, dvs. natur, miljø, klima, og ikke minst mennesket selv. Og en rettferdig fordeling av jordens ressurser vil bli grunnlaget for vår levestandard.

39

Mentalitetsendring Vi kan tro at dette er vanskelig å få til, men vi har løsningen i oss. Ved å oppdage at det vesentligste for oss er i vårt indre, i vårt følelsesliv, vil vi også se at det ikke er i det materielle utenfor oss gleden ligger, men nettopp i kjærligheten mellom menneskene og til alt liv på jorden. ”Moro kan kjøpas for pengar, men gleda er ikkje for pengar fal (til salgs)”, sa Garborg. Den største gleden i livet er å gjøre andre glad. Og den største rikdom er å eie den gleden. Et menneske som har det godt med seg selv vil heller ikke gjøre andre vondt, men gjøre sitt beste for at andre skal få det like godt. Derfor er det med økonomien som med alt annet, det er først og fremst snakk om en mentalitetsendring fra å kreve til å tjene. Å gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Og blir vi mer opptatt av å samle på gode følelser enn å samle på materiell rikdom vil livet bli rikere, tryggere og lettere å leve for oss alle. Olav H. Hauge forsto surdeigsvirkningen i tjenerprinsippet når han beskriver dette i diktet : Gjer ein annan mann ei beine Han kom or fjellet, skulde heim, fekk føring ifra Osa ut til Øydvinstø. Han var raust og baud betal. Men Osamannen var ikkje fal (til salgs). Eg vil betala; Eg kan ikkje nå deg med ei beine (tjeneste) att. So gjer ein annan mann ei beine då, sa Osamannen, og skauv ifrå.

41

Livskraftige regioner - Ove Jakobsen

Visjon Kafédialog er en samhandlingsform som bidrar til å skape kreativitet, utvide problemforståelsen og skape engasjement om å løse utfordringer. Kafédialogen på Kjerringøy skal bidra til å skape og sette ut i livet tiltak som er nødvendige for å utvikle Saltenregionen i en retning som sikrer høy livskvalitet (kultur) og optimal velferd (økonomi), innenfor rammen av bærekraftige økosystemer (natur). Forutsetningen er at utfordringene settes inn i et langsiktig globalt perspektiv. Det vil si at utviklingen av Saltenregionen ikke bare begrunnes ut fra lokale hensyn, vårt globale langsiktige ansvar er en viktig del av beslutningsgrunnlaget. For å prioritere mellom aktuelle handlingsalternativer er det nødvendig å være bevisst hvilke verdier som skal legges til grunn. Det er derfor også viktig å sette kunnskapen inn i en verdimessig sammenheng. Verdireflektert kunnskap utvikles i bevisst erfaringsutveksling med andre, derfor er kafédialog en spennende innfallsvinkel til konstruktive forslag til klok (visdom) handling. Virkelighetsforståelse I en tid der økonomiske begreper, teorier og modeller blir introdusert for å håndtere problemstillinger på stadig nye områder står vi i fare for å begrense oss til kortsiktige og lokale perspektiver. Det vil si at mange overordnede formål knyttet til menneskelig verdighet og ansvar for naturen blir formørket av økende krav om effektivisering og kortsiktig lønnsomhet. Resultatet av denne utviklingen er at den sosiale og økologiske konteksten for handlingslivet står i fare for gradvis å forvitre. Kort sagt, økonomiseringen av samfunnslivet bidrar til tap av mening og redusert bevissthet om vesentlige spørsmål.

42

For å håndtere utfordringene knyttet til prioritering mellom økt individuelt forbruk og mer vekt på felles verdier er det nødvendig å revidere økonomiens forståelse av sammenhengene mellom menneske, samfunn og natur. En slik revisjon må forankres i en dypere forståelse av forutsetningene for vår virkelighetsoppfatning. Dersom målene skal nås kan konsekvensen bli at økonomiens sterke koblinger til opplysningstidens mekaniske forklaringsmodeller bør erstattes med en organisk virkelighetsoppfatning.

Fra mekanisk til organisk virkelighetsoppfatning Selv om den mekaniske virkelighetsoppfatningen har lange tradisjoner innenfor den europeiske kulturtradisjonen, var det først på 1700-tallet den begynte å prege samfunnsutviklingen i betydelig grad. Opplysningstiden preges av et gjensidig stimulerende samspill mellom nye oppdagelser innenfor teknologi og naturvitenskap og utviklingen av en fornuftsbasert filosofi der både natur og samfunn ble forsøkt forklart gjennom mekaniske modeller. Denne syntesen bidro til å befeste ideen om at virkeligheten kunne forstås som et avansert urverk der samspillet mellom de uavhengige og utbyttbare delene fungerte ut fra fysiske lovmessigheter. Beskrivelsen av naturen som en maskin uten følelser, verdi og hensikt gir lite rom for å verdsette kreativitet, spontanitet, initiativ og ansvar. Dersom ideen om at alt kan forklares ut fra forutgående årsaker utvides til også å gjelde samfunnet, fører det i sin ytterste konsekvens til et forutbestemt utviklingsperspektiv. Det vil si at finanskriser, i prinsippet, skal kunne forutses med samme nøyaktighet som måneformørkelser. Dette tankegodset har preget utviklingen av teorier og modeller innenfor økonomien helt frem til i dag. Utviklingen bidrar til at tilsynelatende objektive krefter reduserer de økonomiske deltakeres subjektive og moralske ansvar for konsekvensene av å utnytte sin økonomiske makt. Denne tendensen forsterker i neste omgang vår mekaniske måte å betrakte samfunnet og markedet på (jfr. markedskrefter og prismekanismer).

43

Hvis vi betrakter problemstillingen ut fra et organisk perspektiv behøver ikke en nedgang i materielt forbruk å være negativt. Forklaringen er at når fokus endrer seg fra velstand til livskvalitet blir andre verdier synlige enn de som teller med i en økonomisk analyse. Med referanse til Aristoteles som diskuterte betingelsene for det gode liv i det gode samfunn, skiller vi mellom tre ulike dimensjoner i livskvalitet: Et behagelig liv - med størst mulig nytte overskudd Et godt liv – mulighet til å utnytte mest mulig av sitt potensial Et meningsfullt liv – bidra til å virkeliggjøre verdier utenfor seg selv Høy livskvalitet forutsetter at alle de tre nivåene er tilstede, ikke bare hos den enkelte men i samfunnet generelt. Tilgangen på velferdsgoder er av stor betydning for å fremme ”et behagelig liv”. ”Et godt liv” krever at forholdene legges til rette slik at hvert enkelt menneske får muligheten til å utvikle flere sider av seg selv. For å oppnå et godt liv er det dermed mye som taler for at ”tid” blir en viktigere ressurs enn ”penger”. For å leve ”et meningsfullt liv” er det i tillegg nødvendig at den enkelte bidrar til å fremme formål som overskrider selvet. Det vil si at vi engasjerer oss i ego-overskridene aktiviteter som fremmer andre menneskers (eller naturens) ve og vel. Livskvalitet er dermed både basert på ”relasjoner” (mennesket-i-fellesskapet) og prosesser (alt endrer seg). Dersom livskvalitet brytes ned til et statisk, individfokusert fenomen mister vi essensen i livskvaliteten. Ut fra denne forståelsen av livskvalitet blir det forståelig når undersøkelser fra en rekke ulike land viser at opplevd livskvalitet synker når velstandsnivået overskrider visse grenser. Ved å øke fokuseringen på mulighetene til å leve ”et godt og meningsfullt liv” mener vi det er mulig å øke livskvaliteten både nasjonalt og globalt, selv om forbruket av naturressurser reduseres kraftig. Det er en viktig forutsetning at økonomien utvikles slik at den bidrar til å fremme en rettferdig fordeling av ressurser og forbruksmuligheter. For å unngå ensidig fokusering på økonomisk vekst er det viktig at et mangfold av perspektiver er representert og blir vektlagt i beslutningsprosessen. Dette forutsetter utvikling av egnede arenaer for

44

dialog og samhandling lokalt, regionalt og globalt. Det finnes en rekke eksempler på at samarbeid åpner for helhetlige løsninger i sterkere grad enn konkurransebasert markedsstyring. Regioner som organismer Dersom vi betrakter Saltenregionen i et organisk perspektiv oppdager vi at en viktig utfordring består i at vi sørge for at forholdene legges til rette for en utvikling der visjoner forankret i verdier knyttet til kulturell blomstring, økonomisk utvikling og ansvar for livskraftige økosystemer. Et viktig virkemiddel er å etablere arenaer for dialog og samspill på tvers av profesjoner, etater, fag, kultur, bosted, m.m. (mangfold skaper kreativitet). Vi må også bidra til at vi blir mer bevisst vår individuelle og kollektive identitet. Økonomiens fokusering på merkevarebygging trekker i motsatt retning. Når alt fra byer til individer skal markedsføres som merkevarer mister vi vår identitet på veien. Mennesker og kultur er blitt redusert til ting uten verdighet og mening. Konkrete tiltak Vi må i økende grad gjøre bruk av regionale fornybare ressurser for å tilfredsstille våre daglige behov. Vi bør finne frem til løsninger der lokale fornybare ressurser og avfallsfraksjoner blir utnyttet optimalt, etter mønster av naturens økosystemer. Det vil si at småskala teknologi som er tilpasset økosystemene blir viktigere enn ensidig fokusering på stordriftsfordeler og sentralisering. Regional produksjon reduserer unødvendig transport, øker regional økonomisk aktivitet og bidrar til å ivareta naturverdier. Dersom vi lykkes i å utvikle en selv-regulerende, kompleks regional økonomi legger vi grunnlaget for en samfunnsutvikling der Saltenregionen blir et attraktivt område for mennesker som søker å tilfredsstille alle dimensjonene i livskvalitet.

45

Kafédialog som metode Øystein Nystad

Idegrunnlag Ved Senter for økologisk økonomi og etikk har vi de siste årene gjort en rekke forsøk med sikte på å utvikle metoder som åpner for samarbeidsbaserte løsninger på spørsmål som går på tvers av faggrenser og som forbinder teori og praksis. Kafédialog er en metode som gir muligheter for refleksjon som bidrar til kunnskapsutvikling kombinert med etisk bevisstgjøring. Gjennom deltakelse i kafédialoger er det for eksempel mulig å oppnå felles forståelse av verdier som skal ligge til grunn for planlegging og praktisk handling. Kafédialog har lange tradisjoner i mange kulturer. Den lokale kafeen har blitt brukt som arena for kommunikasjon og problemløsning. Uformelle samtaler rundt kafébordene blir av mange oppfattet som ”den gode stunden” der det er tid for refleksjon i en uhøytidelig ramme. Historien viser til at mange viktige avtaler og gode ideer er notert ned på kafeenes servietter. Senere har mange prøvd å dra nytte av dette ved å formalisere forskjellige former for dialog med kafeen som utgangspunkt. Her kan vi nevne ”The World Cafe”, et konsept utarbeidet av Juanita Brown og David Isaacs, som et illustrerende eksempel. Den uformelle rammen for samtale er felles for alle versjonene av kafédialog. Meninger skapes gjennom prosesser der kreativitet og impulsivitet står sentralt. I dialogen deles tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. På denne måten utvikles forståelsen av andres perspektiver samtidig som en lærer seg selv bedre å kjenne. Refleksjonen gir muligheter for å stille spørsmål ved egne og andres antagelser. Dersom deltakerne stiller med et åpent sinn, der målsetningen er å lære av hverandre og å komme frem til løsninger som en ikke kunne finne frem til individuelt, ligger

46

forholdene til rette for en vellykket kafédialog. Gjennom kafédialogen settes kunnskapsbiter sammen i omfattende helheter (assimilasjon). Når ny kunnskap ikke passer inn i de etablerte systemene oppstår nye helheter (akkomodasjon). På denne måten setter deltakerne egne erfaringer inn i hittil ukjente sammenhenger samtidig som andres erfaringer kaster lys over egne uløste problemstillinger. Praktisk gjennomføring Kafedialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av problemstillinger hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. De som bekler rollene som hovmester, kafévert og deltaker bør være godt forberedt. Planlegging Det hele starter med at arrangørene på forhånd utarbeider noen problemstillinger eller utfordringer som skal belyses blir formulert. Spørsmålene bør være formulert slik at de åpner opp og stimulerer til kreativitet (divergent) samtidig som de holder fokus på de aktuelle problemstillingene. På denne måten bidrar dialogen både til kunnskapsutvikling gjennom assimilasjon samtidig som den åpner for nye perspektiver gjennom akkomodasjon. Deltagerne må i god tid få invitasjon hvor det redegjøres for hensikt med dialogen og hvilke tema som blir tatt opp. Dialogen kan være sentrert rundt et eller flere temaer. Lokalene bør i størst mulig grad lede til en opplevelse av å være på en virkelig kafé. Bordene bør være pyntet med blomster og det kan være musikk i bakgrunnen. Det bør også være muligheter for deltagerne til å forsyne seg med noe å spise eller drikke. I stedet for servietter utstyres bordene med tusjer og ”post-it” lapper. På papirdukene oppfordres deltakerne til å skrive og rable ned tanker og ideer underveis i prosessen.

47

Dermed kan nye deltagere se hva de tidligere gjestene har tenkt, sagt og skrevet. Papirduk og ”post-it” lapper fungerer på denne måten som en form for felles hukommelse. Erfaringene tilsier at dialogen fungerer best dersom det er mellom 3 og 6 deltakere i tilegg til kaféverten ved hvert bord. I tillegg til at rammen må være godt planlagt er det av avgjørende betydning at de spørsmålene deltakerne skal ta stilling til stimulerer til engasjement og kreativitet. Arbeidet med spørsmål/problemstillinger er viktig siden dette kan være med å sette ramme og begrensninger for dialogen. Praktisk gjennomføring For at deltakerne skal få ideer til å komme i gang innledes kafédialogene som regel med noen korte foredrag som belyser problemstillingene fra ulike vinklinger. Hensikten er å åpne for nye innfallsvinkler og anspore til kreative løsninger på utfordringene. Deretter foregår dialogen rundt kafébord. En problemstilling for hvert bord. Ved kafébordene holder verten orden på diskusjonen, og bidrar til at kunnskap og verdier formidles videre når deltakerne skifter bord og problemstilling. En viktig forutsetning for at deltagerne opplever at deres stemme blir hørt og at det de sier har innvirkning på forløpet av den dialogiske prosessen er at alle respekterer prinsippet om likeverd. Det er argumentet som teller, ikke hvem som sier det. Følgende krav må være kjent og akseptert av alle:

Alle deltakerne skal være med frivillig

Alle deltagerne skal opptre som likeverdiege

Alle deltakerne skal opptre sannferdig

Meningsdannelse underveis skal skje uten noen former for tvang

Diskusjonen skal være offentlige

Alle deltakerne skal være rede for å la seg overbevise av det gode argument

Alle deltakerne må ha tillit til hverandre

Drøftingen skal føre til en consensus, ikke til en avstemning

48

(De åtte punktene er inspirert av Habermas krav til diskursetisk begrunnelse.) Kafévertens viktigste utfordring er å lede dialogen inn mot problemstillinger og mål uten at det virker begrensende på kreativiteten. Dialogen bør åpne for utradisjonelle spørsmål og gi rom for ulike tilnærminger. På denne måten utvikles kreativitet gjennom et samspill mellom kryssende perspektiver i en dynamisk og refleksiv prosess. Når problemstillingene er divergente blir kafévertens oppgave å sørge for at kunnskapsbiter settes sammen slik at de kan formidles på en tydelig måte til alle kafegjestene. For at deltagerne i ettertid skal få bekreftelse på at deres bidrag har påvirket prosessen er det viktig at det blir utarbeidet rapporter som dokumenterer innhold og konklusjoner i kafedialogen. Skjematisk oversikt over oppgaver og roller i en kafédialog Aktører Hovmester Kafeverter Gjester Spesiell/ulik kompetanse Interne/eksterne interessenter Innledninger Ingen/en/mange innledninger Formål dannelse/handling detaljkunnskap/oversikt samle eksisterende kunnskap/ kreativitet Praktiske forberedelser Hva kreves av kafevertene Hvor mange ved bordene Hvor mange spørsmål

49

Hvor mange rokkeringer Hvordan utforme spørsmål Uavhengig/avhengig av hverandre Spesifikke/generelle problemer Problemstillingene utvikles underveis i prosessen Prosess Endre bordsammensetning underveis Alle diskuterer spørsmål i samme rekkefølge Hvor lang tid til rådighet Oppsummering Evaluere gjennom ”prioritering” av forslag Diskusjon av forslag i plenum Oppfølging Skrive rapport som legges frem for alle/utvalgte deltakere Videreutvikle rapport gjennom fortløpende dialog På selve arrangementet kan det holdes innlegg til hvert av de temaene som skal diskuteres. Etter innleggene og hovmesterens redegjørelse for forløpet i prosessen, starter dialogen rundt bordene. Kafévertene sørger for at gjestene blir kjent med hverandre gjennom en kort presentasjonsrunde. Kaféverten stimulerer til aktiv bruk av duken og ”post-it” lappene, enten ved skrift eller ved symboler. Alt etter temaets omfang og antall deltagere tilpasses lengden på dialogen. Vanligvis er det hensiktsmessig å gjøre et skifte etter ca. 30 minutter. Ca. 1/3 av deltakerne rundt bordet blir sittende (for å beholde kontinuiteten), 1/3 går til et bord der spørsmål 2 diskuteres og 1/3 går til et bord som diskuterer spørsmål 3. Etter ytterligere 30 minutter foretas det nytt skifte. Det vil si at det til sammen gjøres to omrokkeringer i en kafedialog. Målet er at alle deltagerne skal ha vært innom alle problemstillingene. Poenget med omrokkeringen er at dialogene skal få tilført nye perspektiver og argumenter underveis. På denne måten

50

blir behandlingen av hvert enkelt spørsmål påvirket av diskusjonen av alle de øvrige. Når siste bordsetting er over forsøker gjestene å komme frem til en konklusjon. Etter at dialogen er gjennomført legger kafévertene frem hovedinnholdet i diskusjonen og løsningsforslagene i plenum. På denne måten får alle deltagerne ta del i, stille spørsmål og kommentere løsningene. Oppsummeringen kan variere mellom kortere presentasjoner og mer omfattende plenumsdiskusjoner Eksempel på tidsfordeling ved gjennomføring av kafédialog

Tidspunkt Hva som skal skje

10.00 – 10.15 Velkommen + orientering om opplegget v/

10.15 – 10.55 Innlegg A

10.55 – 11.15 Innlegg B

11.15 – 11.30 Innlegg C

11.30 – 12.00 Lunch

12.00 – 12.20 Første bordsetting

12.20 – 12.40 Andre bordsetting

12.40 – 13.00 Tredje bordsetting

13.00 – 13.20 Kulturinnslag Kafévertene forbereder plenumsfremføring

13.20 – 14.00 Kafévertene presenterer hovedinnholdet i dialogen

14.00 – 14.30 Kommentarer og diskusjon av resultater i plenum

14:30 – 14:45 Utsagn og argumenter notert på ”post it” lapper vektes gjennom prioritering på blink (alle kan flytte en lapp en gang).

14:45 – 15:00 Avsluttende kommentarer

Etter arrangement

Rapport utarbeides

Senere Oppfølging

51

Erfaringer Gjennom kafedialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Løsninger som sikrer helhet og langsiktighet forutsetter samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafedialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Våre erfaringer med kafedialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafedialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne innspill og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tilegg viser erfaringer at kafedialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt.

53

Referater fra kafédialogene

Problemstilling A Referert av Are Ingulfsvann

Hva er kretsløpsøkonomi? Hvordan kan vi organisere samhandlingen mellom kommunene i Salten regionen for å få utnytte ressursene best mulig? Hvordan kan lokale ressurser utvikles for å bli en større del av den lokale økonomien i et bærekraftig perspektiv? Utsagn i løpet av dialogen

Hva er kretsløpsøkonomi

Sirkel

Frivillighet og kjærlighetspreget amatørarbeid må med i en kretsløpsøkonomi

Kretsløpet må utvikles til å stadig omfatte flere områder

Kretsløpsøkonomi – alle generasjoner

Organisere samhandling

Mennesket er en del av kretsløpet.

54

På Myken går pengene rundt blant folk, og når folk blir sittende for lenge på pengene stopper det opp.

Ressurser blir et problem, modelltilpassing til lokale forhold.

Reeffektivisere.

Det du bruker må gå inn i kretsløp

Utvikle kretsløpet – utvikle med stadig mer folk.

Resirkulere fremfor å forbruke, avfall kan brukes til nye ting.

Mest nytte av tverrfaglig kompetanse.

Samhandling på flere områder, slik som Iris og Salten Brann IKS.

Nettverksbygging

Utnytte de ressurser som eksisterer på stedet da både folk og natur

Hvem bør samhandle de ressurser som eksisterer på stedet og få satt dette i system?

Organisere samhandling

Ikke bare ha ting i Bodø.

Gjør ting mere via Pc

Fauske

Alt skal ikke være i Bodø

Ha aktiviteter flere plasser

Felles organisasjon

Arena for å bli sterke

Tenke over fag og kommunegrenser

Koordinator

Beholde grendesentra

Spisskompetansen må kunne reise ut – bedre at 1 reiser ut enn 100 inn.

Mobil spisskompetanse (buss / trailer container)

Mobil kontor – Lege – Fysioterapeut – Tannlege

”Geriljaenheter”

Identifiser hva hver enkelt kan bidra med ”Ka e du god på” humankapital

Turisme – Bruke naturen – bruke mer folk

55

Pendlingsalternativ – bedret kollektiv

Holdningsskapende arbeid synliggjøring

Samhandling i kommuner innenfor fagfelt - små ressurser

Lokale ressurser tar selv initiativ til utvikling og samhandling

Etablering av lokalutvalg

Bedre offentlige pendlerveier (og billigere)

Flere togskinner

Kollektivtransport må utnyttes bedre. Sett opp ruter med båt direkte fra større steder som Bodø til Kjerringøy. Kan øke turistflommen samt den generelle menneskeflommen - og kanskje samtidig interessen for stedet.

Internettilgang er viktig for et lite sted. En person uttalte: ”Jeg hadde ikke bodd her, dersom det ikke hadde vært internettilgang.”

Hvordan få folk til å bli: trivsel + et godt miljø. I store byer blir man ofte usynlig; i mindre bygder blir man sett

De ni (kommunene i Salten) må dekke det behovet som finnes, men alle trenger ikke ha alt.

Bedret kollektivtransport

Være stolt av plassen de kommer fra.

Man må også kunne inkludere den verdiskapingen som kommer fra frivillig arbeid og dugnad.

Spisskompetansen må reise rundt - Bedre at 1 reiser enn 100.

IKS på mer, men gjerne i form av transportable tjenester.

Et alternativ for bedre samhandling kan være kommune-sammenslåing. Ved sammenslåing kan man erstatte kommunestyre med lokalutvalg på stedet. Om sammenslåing blir aktuelt så er det viktig å kommunisere ut formålet med dette til publikum.

Viktig å få importert ressurser til stedet og ikke at ”alle” må dra til sentre for å finne kompetanse og ressurser. Viktig å ha en møteplass og agenda for ressurser, f. eks. møtes en gang pr uke for utveksling av kompetanse.

Blant kommuner har det vært vanlig å inngå samarbeid med innkjøp for å oppnå store volum slik at enhetsprisen går ned. Det bør være samfunnsmessig riktig å bruke de lokale så fremst det er mulig.

56

Man bør få politikere i dialog og få de til å se viktigheten at ressurser er tilstedet i kommunen og få lagt til rette slik at de blir værende. Langsiktig tankegang er et stikkord.

Som forbruker bør vi gå i oss selv og ta affære.

En måte å samhandle kan vær å slå sammen funksjoner i kommuner slik at vedkommende som sitter på små prosent stillinger kan få økt hjemmel og et større arbeidsmiljø på sitt felt. Viktig med interkommunalt samarbeid og samarbeid på tvers av kommuner.

Det er og viktig at sentra (som Bodø) forstår og reseptektere hvor viktig distriktet er. Man må legge til rette slik at folk har lyst til å bosette seg i småkommuner. Det samme gjelder for virkemiddel-apparatet (som Innovasjon Norge)

Man ser det som en utfordring å samhandle i Salten regionen. Den største utfordringen er kanskje det at ”alt skal til Bodø”.

Man må støtte og se hverandres ressurser og respektere de ressurser som eksisterer.

Det har vært nødvendig med den organisering som har blitt gjort så langt i Salten , men det er viktig at man ikke lager flere byråkratiske nivåer.

Det kan fort bli uproduktivt med en ny stor administrativ enhet og det kan være en fordel å ikke sentralisere alt (mao legge alt til Bodø). Kanskje se på muligheten å desentralisere enheter og faglige miljøer.

I Salten er lange avstander et faktum og en utfordring.

Ny og moderne teknologi innenfor kommunikasjon bør være noe man ser mer på for å unngå mye reising.

Lokal økonomi

Noen bønder er sin egen ressurs

Ta i bruk moderne teknologi

Støtte fra sentrene

Lokal mobilisering

Se alle lokale ressurser

Transportere kunnskap i stedet for folk

57

Lokal foredling

Sertifiseringsordning for lokale ressurser alà miljøfyrtårn

Støtte mer

Kommuner bør investere i lokale ressurser

Nettverksbygging og kartlegging av ressurser

Få virkemiddelapparatet til å forstå viktigheten av å støtte opp om lokale ressurser.

Verdiene ligger allerede i regionen. Gjelder å utnytte dem best mulig.

Man må se på tvers. Ikke bare lokalt. Spre horisonten.

Utnytte bedre forbruket av mat og frukt. Kjøp mer lokal mat, importer mindre. Gjerne økologiske produkter. Lokalmat = stolthet.

Små turistbedrifter må stå sammen for å markedsføre regionen. Omtale i media viktig. Kom forslag om å ha et eget bygdeblad = gir identitet.

Nevnte energimuligheter i regionen: bølgekraft og vindkraft. Vindmøller = ikke pent for landskapet.

Største lokale ressursen = folk.

Avstandene er ikke miljøgunstige.

Transportere kunnskap i stedet for folk.

”Geriljasykepleiere”

Miljøsertifisering – tilsvarende sertifisering for lokale ressurser.

Meieri på Rønvik gård.

Holdningsendring

Subsidiere

Frivilligheten og kjærlighetspreget amatørarbeid må med.

Ressurser er natur, samlingssteder og humankapital.

Kartlegging av ressurser

Er det opp til kommunen eller de lokale krefter?

Et eksempel på å ivareta de ressurser som eksisterer på stedet er at f. eks. lokale matvareprodusenter kan få levere sine produkter til butikker, institusjoner og organisasjoner lokalt fremfor at dette blir sentralisert.

58

Forbrukere har en del makt og kan påvirke lokale kjøpmenn til å handle inn lokalt fremfor sentralt.

Man opplever at kommunen ikke ser de ressurser som bor på stedet. Derfor er det viktig at man skaper lokale arenaer som ser og benytter seg av eksisterende kompetanse. Kommuner bør se på de lokale ressurser som en investering og ikke en utgift.

Blinken: 10: Sertifiseringsordning for lokale ressurser 9: Forbedret kollektivtransport 6: Identifisere kunnskap (Ka e du god på?) 5: Transportere kunnskapen ut i stedet for folk – mobile enheter 4: Tverrkommunale fagmiljø 3: Tenke over fag og kommunegrenser

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 1. Figurene 1-3 er laget i tekstanalyseprogrammet ”Wordle”. Størrelsen på bokstavene illustrerer hvor ofte ordene går igjen i referatene fra dialogene. Selv om metoden har en rekke svakheter, gir den et visuelt bilde av hvilke ord som blir brukt oftest i dialogene rundt kafébordene. Figur 1. gjelder dialogen omkring kretsløpsøkonomi og utviklingen av lokal økonomi. Hovedinntrykket er at deltakerne er opptatt av at lokale ressurser bør utnyttes gjennom interkommunalt samarbeide. For å lykkes er det viktig at humankapitalen blir utviklet gjennom muligheter for videreutdanning og kompetansehevning.

59

Figur Wordle 1

Det er tydelig at deltakerne forbinder kretsløpsøkonomi med samarbeid mellom ulike aktører vedrørende utnyttelsen av lokale ressurser. Hvis vi ser på referatene fra dialogen blir bildet mer nyansert. Kretsløpsøkonomi dreier seg både om utnyttelse av naturressurser og om gjenvinning av avfall fra regionen. Mange påpeker også at det for å utvikle lokal kompetanse er nødvendig å etablere samarbeidende nettverk bestående av mennesker fra alle samfunnssektorer. Mange nevner at samarbeidet ikke må domineres av Bodø, de små kommunene må også få økt innflytelse og bli hørt mer enn tilfellet er i dag. Det er med andre ord viktig at samarbeidet blir organisert gjennom desentraliserte nettverk. Samhandling forutsetter bedre kollektivløsninger i regionen, i tillegg er det hensiktsmessig å videreutvikle mulighetene for virtuell kommunikasjon gjennom internettbaserte løsninger. Mange trekker frem betydningen av å utvikle lokalidentitet. Lokal identitet er en viktig forutsetning for balansert samarbeid i regionen. Dersom alle skal oppleve at de har samme rettigheter og plikter må samspillet være basert på en gjensidig respekt. På denne måten er det mulig å frigjøre det

60

potensialet som ligger i de menneskelige og naturgitte ressursene i regionen. Motsatt, dersom utviklingen ensidig blir stimulert gjennom eksterne krefter vil den indre drivkraften etter hvert tørke ut og regionen blir avhengig av hjelp utenfra for å holde de kommunale og interkommunale prosessene i gang. For å skape et livskraftig næringsliv er deltakerne inne på at lokale ressurser må oppdages, utvikles og utnyttes i regionen. Bedrifter og offentlige etater bør prioritere kortreiste produkter ved valg mellom leverandører. På denne måten reduseres miljøbelastningen og regionen utvikler kompetanse som også kan gi grunnlag ”eksportinntekter” på lengre sikt. Sertifiseringsordning for lokale ressurser Etter at kafédialogen var avsluttet prioriterte alle deltakerne de utsagnene som ble vurdert som mest sentral i diskusjonen. For å oppnå de ønskede resultatene mente de at det var helt avgjørende å forbedre kollektivtransporttilbudet. Det må bli lettere å transportere mennesker og varer innenfor regionen. Det må også etableres interkommunale nettverk som gjør det mulig å utvikle kunnskap basert på samarbeid mellom ulike fagmiljøer og praksisområder.

61

Problemstilling B Referert av Are Ingulfsvann

Hva er livskvalitet? Hvordan kan vi øke denne for innbyggerne i Salten? Hva betyr den enkeltes livskvalitet for utviklingen av samfunnet? Hvordan påvirker samfunnet den enkeltes livskvalitet? Utsagn i løpet av dialogen

Hva er livskvalitet – Hvordan øke livskvalitet

Selvtillitt

Livskvalitet er å være den man er + utløp for den man er

Livskvalitet!

Hvordan du har det

Individuell

Tilhørighet -

Identitet

Målbart? – Psykisk helse

Hva man vil få ut av livet

Ha det godt med seg selv”

Ha det bra hjemme

Mer sosial – godt med seg selv

Glad i seg selv

Kjærlighet til seg selv

Livskvalitet

62

Har det sosialt godt med deg selv. Øker sosialiteten

Glede – gla i deg selv

Være den du selv vil være

Ha det bra

Kjærlighet til deg selv

Livsløpsperspektiver

Kjærlighet og deg selv

Fornøyd med livet, Glede frihet

Stillhet

Ha det godt med seg selv

God samvittighet - Utnytter sitt potensial

Mer selvtillitt

Se flere evner

Å ha det bra – mer sosial

Livskvalitet Aktiviteter

Livskvalitet – Samfunnet – Enkeltpersoner

Å ha det bra → mer sosial

Intensjonen blir borte

Behov i ulike livsfaser

Mindre støy

Stille

Hva er → omsorg

Kjærlighet

Finne kjernen i ordene

Trivsel

Meningsfylt hverdag

God livskvalitet = vekts og framgang

Meningsfull hverdag

Livskvalitet = livsutfoldelse

energi

glede

Fremtidsutsikter (positive)

63

Livskvalitet: helse, Venner, Møteplasser, Kvalitet i hverdagen, Foreningsliv, Trygghet, Samfunnsøkonomi

Trivsel

Helse

Meningsfull hverdag

Helse, Kultur, Fag, Fin Natur

Valgmuligheter ut fra ønsker og behov

De rundt meg må trives

Ha et nettverk

Venner

Noen som ser deg

Trives i jobben

Frisk familie

Vi er eksotisk og da har vi livskvalitet

Lære å si nei

Ytrings og tankefrihet

Vi strever etter materiell velstand

Ikke så mye som skal til for å øke livskvaliteten Den enkeltes innvirkning på samfunnet

Tenke på hvordan du oppfører deg

Prissette

Positivitet

Engasjement

Bidra

Samfunnsutvikling

Øke sosialiteten

Arrangere – alle aldre fester, underholdning

Fornøyd med alt som er rundt deg

Flere deltar i hverdagen

Kommunikasjon

Den enkelte trives, - øker positiv sameksistens”

Er åpen og vil ha mennesker inn i Samfunnet sitt!

64

Mangfold vs. Enfold

Bli bedre kjent med ungdommer, voksne og eldre ved å arrangere en klubb der alle møtes og har det bra

Den enkeltes potensial

Ka e du god på? Inkluderende

Vi skal være i lag og bidra

Hva trenger vi ? → Klubb – sosialt samvær for ungdom

Livskvalitet – trivsel – Bygge ned konkurranse

Nettverk / venner

Toleranse

Aktivt foreningsliv

Positivitet sprer seg som ringer i vann

Vi høster som vi sår

Kriser avler fremskritt og kreativitet

Hvor mye bryr vi oss egentlig om andres livskvalitet

Arbeid & familie krever mye energi - Hva har vi igjen etterpå?

Arbeid til eget beste tjener samfunnet

Igangsettere er viktig Samfunnets innvirkning på den enkelte

Bedre kollektivtilbud → uten bil → miljøhensyn

Godt sosial- og helsevesen

Bedre kommunikasjon om aktiviteter mellom by og bygd Bygdekvalitet Kommunikasjon Transport

Overskudd

Fellesskap

Rent miljø

Økt livskvalitet i Salten

Individuelt - Tilhørighet – Bli sett - Bidra

Overskudd

Fellesskap”

65

Møte andre kulturer

Foreldre og andre tar ansvar og hjelper til slik at ungene / ungdommene får en bedre hverdag

Noe å gjøre

Kjerringøy et inkluderende samf. Smått / lite ≈ større sårbarhet for ensomhet

Savner større mangfold / flere muligheter”

Flere aktiviteter

Kompetansemangel

Trygghet, Sosialt, Økonomisk, Helsemessig

Samfunn – individ gjensidig påvirkning

Skoler som er mer enn oppbevaring = mer kompetanse

Salten

Samfunn → visjon

Kultur

Engasjement

For få ungdommer

Samfunnets byråkrati kan ta knekken på initiativ som skapes for å gi inntekt / arbeid til livets opphold

Sosiale mønster

Trygghet

Bolig og arbeid

Utfoldelse energi bidrag

Natthjem for øyværinger

Flest mulig må få oppleve trivsel

Kommunikasjoner, vi trenger bedre struktur

Legge til rette for bedre valgmuligheter i valgområdet

Toleranse, større åpenhet, aksept for flere meninger og livsstiler

Mulighet for å kunne ta seg tid til det du definerer som viktig

Godt sosial & helsevesen

Sosiale møteplasser – Ungdom: Internett, idrett, buss skur, skole

Eldre

Samfunnet gir muligheten og begrensingene

66

Avløser hadde vært fint, ville gjerne gått på konsert

Kommunikasjoner – ferga 2330 gjør at man kan delta

Restriksjoner kan virke meningsløse

Fiskeren får ikke selge ved kai

Dyr kan ikke slaktes lokalt.

Byråkrati kan virke hemmende

Skjemavelde

Få bort alt det unødvendige Blinken: 10: Inkluderende, vennskap, imøtekommenhet, toleranse 10: Lokal tilhørighet, å bidra. engasjement 6: God helsetilbud, natur, infrastruktur 5: Økt kulturtilbud, av alle - for alle 4: Trygghet og trivsel Frihet, trygghet i oppveksten = livskvalitet 3: Kommunikasjon mellom mennesker og og by og land 3: Bedre kommunikasjoner

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 2 Figur 2. Viser hvilke ord som ble brukt mest i dialogen omkring livskvalitet og samfunnsutvikling. For det første er ”livskvalitet” et begrep som ble brukt i mange sammenhenger. Det er tydelig at livskvalitet og samfunn henger sammen. I tillegg nevnes helse, arbeid, venner, aktiviteter, trygghet og kjærlighet i dialogen. I figuren er det nesten ingen ord som viser til materielt forbruk. Det betyr ikke at materielle goder er uviktige i forbindelse med utvikling av livskvaliteten. Det kan i stedet være et tegn på at velstanden blant folk flest ikke oppleves som truet.

67

Figur Wordle 2

Når vi går direkte inn i det som ble sagt i dialogen er det tydelig at mange nevner at det å ha godt med seg selv utgjør en viktig forutsetning for høy livskvaliteten. Videre blir det ofte nevnt at et positivt hjemmemiljø er viktig. Sosiale nettverk og venner blir beskrevet som viktig for livskvalitet. Det blir også nevnt at den enkeltes livskvalitet er knyttet opp mot andres livskvalitet. Det er viktig at de andre også har det godt. Det å ha et interessant arbeid med muligheter for å utvikle sine evner og potensial er også viktig for livskvaliteten. Ytrings frihet blir også trukket inn i dialogen omkring livskvalitet. Den enkelte kan bidra til å skape et samfunn som gir grunnlag for individuell livskvalitet gjennom å bidra til å skape møteplasser der mennesker møtes i gjensidig respekt. Ved å bidra til økonomisk verdiskapning legges grunnlaget for mer aktivitet i lokalsamfunnene. Den gjensidige sammenhengen mellom samfunn og individ blir ofte nevnt. Det er derfor viktig at samfunnet utvikles i en retning som gir trygghet når det gjelder samfunnsgoder som helse, arbeid og utdanning. Kreativitet er viktig i arbeidet med å utvikle mer livskraftige samfunn. Det å akseptere ulikhet og kulturelt mangfold er viktige betingelser for å fremme kreativitet. Det blir også nevnt at byråkratiske forhindringer for skaperkraft bygges ned. Forbedret kollektivt transportilbud nevnes også i sammenheng med livskvalitet.

68

På blinken ble følgende utsagn prioritert høyest. Livskvalitet avhenger av at vi utvikler sosiale samhandlingsformer som er inkluderende, vennskap, imøtekommenhet, toleranse. Like viktig er det at den enkelte opplever lokal tilhørighet, ønsker å bidra og viser engasjement. Andre faktorer på samfunnsnivå er utvikling av et godt helsetilbud, et allsidig kulturtilbud og at ivaretar den vakre naturen. Kommunikasjon og infrastruktur er også nevnt.

69

Problemstilling C Referert av Tomás López

Det er et ønske om å øke befolkning i Saltenregionen. Hvordan kan vi legge til rette for en balansert flerkulturell utvikling der alle innbyggerne bidrar til et livskraftig samfunn? Hva skjer dersom befolkningen i Salten dobles i 2025? Utsagn i løpet av dialogen

Legge til rette for befolkningsøkning

Balansert flerkulturell utvikling

Kunnskap

Erfaring

For at folk skal trives er det en forutsetning at lokalsamfunnet er attraktivt for alle.

Skoletilbud for alle

Mulighet for å ta høyere utdanning i mindre byer, desentralisering av tekniske utdanning (eks. ingeniørfag) Bolig Jobb Spredt bosetting Desentralisert utdanning

70

Balansert flerkulturell utvikling (livskraftige samfunn)

Hva skal balanseres?

Balansert er relativt

Bedre kommunikasjonsmidler

Prøv ei bygd!

Vi trenger; gjennomgangsboliger, fleksibilitet, kompetansesenter i distriktene.

Plass for alle livsfaser

Alle bidrar, dette avhenger av posisjon og alder, kunnskap og ressurser

Forum — tverrfaglig samarbeid

Tverrfaglig kunnskapsarenaer.

Samlokalisering av bedrifter

Kurs- inspirasjon

Åpenhet

Felles forståelse

Samhandling

Respekt

Ydmykhet

Vilje til å ta i mot nye impulser

Balansert flerkulturell utvikling: se tverrfaglig – forståelse av at alt i en helhet og integrert.

Bevissthet i hele Saltenregionen, da drar vi sammen.

Balansert flerkulturelt utvikling, hva er det?

Språk

Historiske sammenhenger

Tilrettelegging av bosted, dersom man ikke løser denne utfordring kommer konfliktene mellom de forskjellige aktører i lokalsamfunnet

God boligpolitikk, tilrettelegging er en oppgave som det offentlige skal løse.

For å kunne bygge et lokalsamfunn som er bærekraftig og livskraftig er det nødvendig med lokalt engasjement.

Maksimal kommunikasjon

71

Folkemøter Arenaer Samarbeid Toleranse og aksept av det som er ”fremmed” Aksept av det ”andre” kan ha en kulturell bakgrunn. Derfor

er det viktig at man utvikler kulturen samtidig som man tar del i det samfunnet man kommer til.

I dag er det for eksempel slik at vi som bor på kjerringøya et dårlig busstilbud. Hvis vi velger å bo her og jobbe i Bodø tilsier dette at vi velger å ha lange dager i forhold til de som bor i Bodø og jobber i Bodø.

Hva skjer dersom befolkningen dobles

Mangfold

Befolkningsøkning i regionen er lite sannsynlig.

Økning befolkning i Salten? Tilflytning Flere fødsler Mindre tapping Bygg opp distriktene Bedre kollektiv transport Gode jobber i distrikter Skoletilbud for alle som bor i distriktet Mulighet for høyere utdanning i de mindre byene

Arbeid til folk

Press på arealene (i byene)

Økt befolkningsvekst må kanaliseres til distriktene for å lette sentrumsområdene.

Desentralisert utdanning.

Energi

For store systemer

Kollektivtransport (sykkel)

Styrke kompetanse, skole og barnehage.

72

Ka træng vi? Utleieboliger, ulike faser i livet

Boliger, utleie i distriktene

Bygdestruktur

Skole som ressurs

Fornybare ressurser – selvforsynning

Hvordan gi plass til alle?

Bolig, arbeidsplasser, infrastruktur til møteplasser osv.

Kommunikasjon

Kompetansearbeidsplasser- flere arenaer.

Utvikle arbeidsplass i distriktene

Må ville ha nye folk/mennesker

Tilbud må opprettholdes

Kommunikasjon – infrastruktur

Ikke bra med fordobling av befolkningen på så kort tid.

Flere aktiviteter i distriktene fritidsaktiviteter, jobb, bolig osv.

Faglig utvikling

Infrastruktur

Arbeidsplasser

Mange utfordringer

Økt befolkning i Salten regionen, livskraftige regioner? Slik det er i dag er det en fare for at alt blir sentralisert, det er ikke positivt.

Endring i modelltenkning God organisering og inkludering

Det er ikke mål i seg selv å øke befolkning i Salten, den vil øke ytterligere de allerede hardt pressede offentlige tjenestene. For eksempel sykehusplass, skolesystemet osv.

Dersom er det et mål å øke befolkning i Saltenregionen er det nødvendig at myndighetene bevilger nok økonomisk støtte til regionen.

Er det egentlig et mål å øke befolkning i regionen? Hvor vil i så fall komme alle disse menneskene fra? Og hva skal til for at de skal trives her? Her på kjerringøy er det lite jobbmuligheter. Vi trenger

73

gode institusjoner som skal sørge for å tilrettelegge for disse menneskene. De kan ikke forvente at vi skal gjøre alt sammen.

Ja det er jo sant det, hvor vil disse nye menneskene komme fra? Det er to måte å øke innbyggerne her i Salten på, den ene er ”selvprodusert” den andre er å importere..men dersom vi skal importere fra andre regioner eller land, vil dette ikke stride mot andres lokalsamfunnsinteresser? Men la det si at vi får disse menneskene fra en region som har overskudd av folk. Da er et spørsmål om økonomi. Har vi råd til å gi ”de nye” et god tilbud, slik at de trives her og får fotfestet seg her i regionen?

For å skape et livskraftig region er det nødvendig at enkelte viktige faktorer er på plass. En god boligpolitikk, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter. Ellers er det viktig å skape arenaer der folk møtes og finne lokale løsninger. Da trenges det at vi har et åpent samfunn, der toleranse og lokalengasjement er en forutsetning.

Ungdommer her på kjerringøya har lite å gjøre, vi kjeder oss i hjel. Ungdomsklubber økt tilbud for oss unge slik at vi blir her. Slik det er nå venter alle for å dra langt vekk herfra.

74

Blinken: For det første må samfunnet ønske å ta imot flere innbyggere. Da blir alt lettere. 4. Bedre infrastruktur/kommunikasjon 3. Flere aktiviteter i bygda 2. Desentralisering av institusjoner 1. God boligpolitikk, boligbygging i distriktene (utleie til ungdom) Skape arbeidsplasser lokalt, samhandling (for eksempel jobb)

Kommentarer til dialogen - Spørsmål 3. Av figur 3 fremgår det at ord som, flerkulturell, kommunikasjon, infrastruktur, arbeidsplasser, boliger, tverrfaglighet, skoletilbud og fritidsaktiviteter går igjen i dialogen omkring forutsetninger for en livskraftig befolkningsvekst i Saltenregionen. Arenaer for kommunikativt samspill blir nevnt både når det gjelder kulturell utvikling og økonomisk verdiskapning. Figur Wordle 3.

75

De ordene som blir brukt oftest taler sitt eget språk; balansert, utvikling, menneskene, befolkning, distriktene og regionen. Det peker i retning av en utvikling der individ og samfunn ses i sammenheng og der utviklingen ikke går raskere enn at en vellykket integrasjon kan finne sted på alle nivåer. Bildet blir mer nyansert når vi går inn i de formuleringene som kom frem ved kafébordene. En vellykket integrasjon av nye samfunnsmedlemmer krever forberedelser langs to dimensjoner. På den ene siden må det bygges boliger, utvikles skoletilbud og etableres relevante arbeidsplasser, for det andre må befolkningen bli mentalt forberedt på å leve i et flerkulturelt samfunn der andre tradisjoner og tenkesett blir en del av hverdagen. En vellykket integrasjon forutsetter både en historisk forankring i den lokale kulturen og økt fokus på visjoner om fremtiden. Nu’et oppstår med andre ord i møtet mellom fortid og fremtid. Kafédialogen viser imidlertid at deltakerne har liten tro på at det vil komme en rask befolkningsvekst i regionen. Det er også en del uenighet om det er ønskelig med en rask økning i folketall. Dersom det likevel skjer er det mange som nevner at forbedret fysisk og virtuell kommunikasjon er viktig og at det er behov for nye møteplasser for dialogbasert samarbeid. Resultatene fra blinken viser at den viktigste forutsetningen for en vellykket befolkningsvekst er at politikere og befolkning i Saltenregionen virkelig ønsker å ta imot flere innbyggere. Tilrettelegging av offentlig kommunikasjon og boligbygging i distriktene er viktig i tillegg til at det er nødvendig å etablere flere arbeidsplasser lokalt. I en livskraftig Saltenregion er det nødvendig med kulturelle aktiviteter både sentralt og i de forskjellige lokalsamfunnene.

77

Samlet vurdering av resultatene Som nevnt i forordet er ”Livskraftige regioner” et prosjekt som bygger på ideen om at fremtiden formes gjennom dialog og samhandling, og at forbedring i ”livskvalitet” er viktigere en vekst i materiell velstand. For å utvikle Saltenregionen innenfor rammene av målsetninger om økologisk bærekraft, kulturell livskraft og økonomisk utvikling basert på lokale ressurser er det viktig at Prosjektet legger også til grunn at tiden er irreversibel, det vil si at samfunnsplanlegging må bygge på en kombinasjon av de erfaringene vi har fra fortiden og en kreativ bearbeidelse av visjoner om fremtiden.

Georg Heggelund poengterte i sitt foredrag at vakker natur ikke er nok for å få mennesker til å bo og trives i Salten. Han viste til undersøkelser som dokumenterer at mange forventer å finne faglige utfoldelsesmuligheter og valgmuligheter når det gjelder yrke. I tillegg er det viktig at det finnes muligheter til å etablere trygge og spennende sosiale nettverk. Et allsidig kulturtilbud er også viktig ved valg av bosted. Heggelund fikk støtte for hovedpunktene sine gjennom kafédialogen.

Dag Andersen refererte til undersøkelser som konkluderer med at 80% av Norges befolkning ønsker å endre økonomisk praksis i retning av økt resirkulering av ressurser (kretsløpsøkonomi) som er robust mot klimaendringer og økonomiske svingninger. For å få dette til er det nødvendig å øke utnyttelsesgraden av lokale ressurser og øke omsetningen av lokal produksjon. Dette stiller lokale produsenter, forhandlere, forbrukere og gjenvinningsbedrifter over store og utfordringer i fremtiden. I følge Andersen er det også et stort flertall i befolkningen som ønsker mer fokus på forbedret livskvalitet enn på økonomisk vekst. Når penger går over fra å være den overordnede målsetning til å bli midler til å realisere andre målsetninger er det nødvendig å etablere arenaer for dialog omkring individuelle og samfunnsmessige verdier. Eva Bakkeslett argumenterte for at det er mulig å utvikle livskraftige samfunn der avhengigheten av fossilt brensel er kraftig redusert, samtidig

78

som landbruket blir mer miljøvennlig ved å gå over til økologiske dyrkningsmetoder. For å sikre en bærekraftig utvikling er det viktig at tradisjonell kunnskap blir blandet med nye impulser, gjerne hentet fra andre kulturer. Hun beskrev utfordringene på en malerisk og levende måte ved å påpeke at vi kan; ”hente tida tilbake og sammen finne positive måter å leve på – med respekt og ærbødighet for denne jorda som har født oss og våre forfedre, - både mennesker, dyr, luft og vann”. Hun appellerte til av i Saltenregionen må bidra til å fremme en kulturell utvikling som fører til at vi våkner opp fra apatien og lærer oss å utvikle sansene gjennom å ”spise ost som smaker og ta oss tid til å smake!” Dialogen rundt kafébordene i Kjærringøy viste at mange var oppmerksomme på kulturens betydning for utviklingen av livskraftige samfunn. I tillegg vil utvikling av økonomi basert på lokale materialkretsløp være et viktig tiltak i arbeidet for å skape livskraftige samfunn. Berit Woie Berg tok utgangspunkt i følgende formuleringer; Det kan være spennende å fjerne grenser, og det kan være trygt å vite hvor de går. Det kan være utfordrende å flytte grenser, og det kan være krevende å forsvare de. Noen grenser forholder vi oss til følelsesmessig, kulturelt eller etisk, mens noen grenser har vi fått av praktiske og rasjonelle grunner. Hovedbudskapet var at en levende Saltenregion bygger på økt kommunikasjon og samarbeid på tvers av tradisjonelle kommunegrenser. Utfordringen ligger i å finne frem til former for samarbeid som både er til beste for de enkelte lokalsamfunn og som bidrar til styrke Saltenregionen som helhet. På samme måte som mange av de andre innlederne poengterte hun at visjonære planer for fremtiden må være forankret i en sterk kulturell identitet. Hun viste også eksempler på at identitet er knyttet til kultur og ikke til mer eller mindre tilfeldig opptrukne kommunegrenser. Berit Woie

79

Berg var mer opptatt av å utvikle lokal demokratiet enn av å krangle om hvor kommunegrensene skulle gå i fremtiden. På dette punktet fikk hun støtte gjennom kafédialogene. Det var nesten ingen som nevnte at kommunegrenser var et problem. Mange argumenterte for at samarbeid om hensiktsmessige løsninger der regionens egne ressurser ble utnyttet optimalt ville bli en viktig oppgave i fremtiden. Vidar-Rune Synnevåg fremførte sterke argumenter for at en livskraftig Saltenregion er avhengig av menneskenes evne til kjærlighet. Kjærlighet er en aktivitet vi utøver, som innebærer omsorg for – og skaper positive relasjoner til - alt liv rundt oss. Han påpekte at det å utøve kjærlighet er for krevende ”for feiginger”. Kjærlighet har ikke bare med mellom-menneskelige relasjoner å gjøre, det regulerer også samspillet mellom menneske og natur. I følge Vidar-Rune Synnevåg betyr kjærlighet at vi er villige til å stå opp for både oss selv og andre når urettferdighet utøves. Det vil si at vi ikke bør akseptere å bli ”tråkket på” av andre. Han konkluderte med at livskraftige regioner må preges av mennesker som føler omsorg og trygghet i samfunnet. Innholdet i Vidar-Rune Synnevåg’s fordrag vant stor støtte blant deltakerne i dialogen. Mange påpekte at gode relasjoner mellom individer fra familienivå til hele samfunnet er en viktig forutsetning for å utvikle livskraftige regioner. Det er med andre ord av stor betydning at alle bidrar til å etablere møtesteder for utvikling av tillit og tilhørighet. Samtidig er det viktig å respektere den enkeltes behov for individuell frihet og originalitet. Ove Jakobsen påpekte at miljø- og finanskriser gir grobunn for kreativitet og nytenkning. I stedet for å lammes av krisens skyggesider må vi intensivere arbeidet med å finne frem til nye løsninger basert på en erkjennelse av menneskets plass i det globale økosystemet. Etter vår oppfatning kommer vi ikke utenom et dypdykk i vår forståelse av virkeligheten. Han argumenterte for at vi må bevege oss bort fra opplysningstidens mekanistiske modeller over i en organisk virkelighetsforståelse for å finne frem til praktiske tiltak som kan bidra til å fjerne årsakene til de krisene vi opplever; om det er av økonomisk, miljømessig eller sosial art.

80

Et vesentlig bidrag for å dreie utviklingen i riktig retning er å utvide økonomiens ensidige fokusering på penger som målestokk for alle verdier til også å oppdage og vektlegge verdier som verken kan eller bør regnes om i penger. Når beslutninger innenfor de fleste områder i samfunnet blir vurdert ut fra rene lønnsomhetsbetraktninger påvirker det vår måte å forholde oss til virkeligheten på. Livskvalitet forvandles til materiell velferd, eksistensielle utfordringer oversettes til kortsiktige forbruksmål og naturens egenverdi blir omtolket til kun å gjelde markedsverdien av naturressurser fra gulrøtter til olje. For å bidra til å utvikle Saltenregionen et livskraftig samfunn er det viktig at vi erkjenner nødvendigheten av å etablere nye arenaer for forpliktende samarbeid på tvers av fag, regioner, livssyn, politisk ståsted og økonomiske interesser. For å forstå og håndtere de fleste utfordringer i den praktiske virkeligheten kreves det samspill mellom ulike fag og profesjoner. Et forsøk på å summere opp noen de viktigste tiltakene som bidrar til å utvikle en livskraftig region:

Etablere kretsløpsløsninger som bidrar til å utnytte lokale ressurser optimalt;

Samarbeidende nettverk

Materialkretsløp

Etablere infrastruktur for god kommunikasjon

Dialog

Transport

Utvikle muligheter for ”det gode liv” i ”det gode samfunn”;

Ha det godt med seg selv

Positive relasjoner til andre

De andre har det godt

Økonomisk verdiskapning er nødvendig for å realisere ”det gode liv” i lokalsamfunnet

Utvikle kreativitet gjennom mangfold

Opprette møtesteder for dialog og samhandling

En økning i befolkningsmengde fører blant annet til;

81

Befolkningstilvekst forutsetter nye arbeidsplasser, bosteder og et utvidet skoletilbud

Villighet til å utvikle flerkulturelle lokalsamfunn

Mange påpeker at det verken er ønskelig eller realistisk å fordoble befolkningen

Generelt kan vi si at livskraften i en region kan illustreres gjennom evnen til å håndtere utfordringene gjennom egen kreativitet og bruk av lokale ressurser. Eller motsatt; dess mer et lokal samfunn er avhengig av hjelp utenfra dess svakere er livskraften i hele regionen.

83

Evaluering av kafédialogen Erfaringer fra tidligere kafédialoger viser at metoden bidrar til å få frem og utvikle kunnskap som er relevant for å øke problemforståelsen og utvide oppmerksomheten omkring løsningsmuligheter. Kafédialogen i Kjerringøy (38 deltakere) skiller seg fra gjennomsnittet av 16 tidligere gjennomførte kafédialoger (ca. 550 deltakere), ved at andelen i prosent som krysser av på de to høyeste nivåene på skalaen (6 og 7) er forskjellig på flere av spørsmålene. På spørsmål 1, ”Økt problemforståelse” er andelen betydelig lavere (28,9 mot 37,9). Hvis vi skiller mellom kvinner og menn går det frem at det er kvinnene som trekker ned. En mulig forklaring på at dialogen ikke har ført til økt problemforståelse hos kvinner kan være at de på forhånd har en klarere forståelse av hvilke utfordringer Saltenregionen står overfor enn det som er tilfelle for menn. En annen mulighet er at de i mindre grad enn menn ”ble påvirket av hva andre sa”, 42,3 mot 53,9 (jfr. spørsmål 10). På spørsmål 2, ”Nye løsningsmuligheter” skårer deltakerne i Kjerringøy-dialogen høyere enn gjennomsnittet (42,1 mot 34,3). Det vil med andre ord si at deltakerne, kvinner i større grad enn menn (44,0 mot 38,5) ble oppmerksomme på løsninger de tidligere ikke hadde tenkt på gjennom samtalene ved kafébordene. Dette svaret støttes opp av kvinnenes høyere skår på spørsmål 6, ”Endret perspektiv” (32,0 mot 7,7) . Også på spørsmål 3, ”Bevissthet om egne verdier” ligger skåren svært høyt i Kjerringøy-dialogen (44,7 mot 34,5). Erfaringene våre tilsier at i grupper sammensatt av personer med ulike bakgrunn, alder, utdannelse, yrke, kultur, m.m. blir skåren høyere på dette spørsmålet enn i mer homogene grupper. Egne verdier blir mer synlige dersom de reflekteres fra personer med en annen verdiforankring. Skåren på spørsmålet har vært nede i 20 prosent i svært homogene grupper. Spørsmål 4, ”Forståelse for andres verdier” gir et tilsvarende resultat som det vi finner i den totale populasjonen. Det at nesten halvparten av

84

dialogdeltakerne krysser av på de to høyeste svaralternativene gir en tydelig indikasjon på at kafédialoger gir et godt grunnlag for samarbeid. Det å forstå hvordan andre tenker er svært viktig for hvordan samarbeidende nettverk fungerer. På spørsmål 5, ”Helhetsforståelse” kommer et av de mest interessante resultatene i Kjerringøy dialogen. Gjennom deltakelse i dialogen opplever 63,2 prosent av deltakerne en betydelig økning i forståelse av hvordan ting henger sammen i regionen. Resultatet gir klare indikasjoner på kafédialog (eller andre dialogbaserte metoder) er hensiktsmessige midler i arbeidet med å utvikle livskraftige regioner. Resultatene på spørsmål 6, ”Endret perspektiv”, ligger nært opp til det som gjelder for hele populasjon. En skår på rundt 20 prosent tyder på at deltakelse i en kafédialog ikke er nok til å endre på grunnleggende forutsetninger hos den enkelte. Dette er ikke overraskende. Svaret bidrar til å styrke validiteten i undersøkelsen, fordi det viser at deltakerne reagerer tydelig på spørmålet.. Spørsmål 7, ”Økt selvinnsikt” gir et veldig spesielt resultat i Kjerringøy. Skåren for total populasjonen liger på 27,2 prosent mens andelen for deltakerne i Kjerringøy er 15,8 prosent. Det er tydelig at ”selvinnsikt ” oppleves som forskjellig fra ”bevissthet om egne verdier” både i den totale populasjonen og enda mer i Kjerringøydialogen. På samme måte som for ”Endret perspektiv” er skåren relativt lav. Det spesielle med Kjerringøy er at forskjelen mellom kvinner og menn er så stor. 30,8 prosent av mennene skysser på de to høyeste svaralternativene mens bare 8 prosent av kvinnene gjør det samme.

85

Andel i % som svarer 6 eller 7 (stor grad) Alle Menn Kvinner Populasjon (n=38) (n=550) 1 Økt problemforståelse 28,9 38,5 24,0 37,9 2 Utvidet oppmerksomhet om nye løsningsmuligheter 42,1 38,5 44,0 34,3 3 Økt bevissthet om egne verdier 44,7 46,2 44,0 34,5 4 Økt forståelse for andres verdier 44,7 53,8 40,0 44,6 5 Økt helhetsforståelse – Ser flere sammenhenger 63,2 61,5 64,0 46,3 6 Endret perspektiv 23,7 7,7 32,0 20,4 7 Økt selvinnsikt 15,8 30,8 8,0 27,2 8 Deltakelse i kafédialogen har vært nyttig 59,0 69,3 53,8 40,0 9 Det er sannsynlig at resultatene blir fulgt opp i handling 29,7 38,5 25,0 30,7 10 Jeg ble påvirket av hva de andre sa 46,2 53,9 42,3 35,6 11 Jeg var aktivt med i dialogen 61,6 69,3 57,7 57,5 12 De andre lyttet til mine innspill 71,1 69,2 72,0 53,2 Fra spørsmål 8 rettes søkelyset mot praksis og handlinger i større grad enn i den første halvdelen av skjemaet. Det at 40 prosent av den totale populasjonen mener at det er svært nyttig å delta bidrar til å styrke troen på kafédialog som metode for konstruktiv samhandling Når andelen på Kjerringøy er hele 59 prosent (69,3 for menn og 53,8 for kvinner) er det et tydelig tegn på at dialogen innfridde forventningene til deltakerne. Det er veldig interessant at en så stor andel hadde forventninger om at resultatene ville bli fulgt opp i handling. Andelen som sier at det er ”meget sannsynlig” at resultatene blir fulgt opp i handling er på 29,7 prosent i Kjerringøy mot 30,7 prosent i hele populasjonene. I Kjerringøy skårer menn høyere enn kvinner (38,5 mot 25). De tre siste spørsmålene måler i hvilken grad forutsetningene for en god dialog er til stede.

86

På spørsmål 10 ”Påvirket av hva andre sa ” krysser 46,2 prosent av for at de i stor grad ble påvirket av andres argumenter. Andelen for menn er 53,9 mens den for kvinner er 42,3. Begge resultatene ligger over snittet for totalpopulasjonen. Deltakelsen i dialogen er høy både for kvinner og menn. På spørsmål 11 ”Aktivt med” svarer 61,6 prosent at de i stor grad deltok i samtalene. På spørsmål 12 ”De andre lyttet til meg” kommer det høyeste resultatet i hele undersøkelsen. 71,1 prosent av dialogdeltakerne i Kjerringøy opplevde at de andre lyttet til deres utsagn og argumenter. I totalpopulasjonen er det tilsvarende resultatet 53,2 prosent. Det vil si at de fleste var aktivt med i dialogene, de følte at andre lyttet til deres argumenter og de var selv aktivt lyttende til det andre hadde å si. Resultatene fra de tre siste spørsmålene forklarer en god del av de positive svarene på de innledende spørsmålene. Som en samlet vurdering er det grunnlag for å hevde at en vellykket kafédialog er avhengig av flere forhold;

engasjerende problemstillinger,

innledere som kaster lys over problemstillingen fra ulike perspektiver og

aktive deltakere som både lytter til andre og opplever at deres bidrag har innvirkning på den dialogiske prosessen.

87

Omtale av innlederne og kaféverter Are Ingulfsvann f. 1982, Siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi (HHB). Han er stipendiat ved Senter for Økologisk Økonomi og etikk. Are arbeider med en Ph.D. avhandling der han kartlegger og diskuterer hvilke konsekvenser økt vektlegging av økonomiske verdier har for friluftsliv. Berit Woie Berg f. 1953 Utdannet lærer. Leder Nav i Steigen og styreleder i IRIS Salten. Medlem av kommunenes etikkutvalg oppnevnt av KS, samt fylkesleder og landsstyremedlem i Venstre. Har vært leder for Kvinneuniversitetet Nord i 10 år, lokalpolitiker i 14 år, varaordfører og ordfører. Har vært medlem av styringsgruppe for utredning av kommunestruktur i Salten. Dag Andersen f. 1947 Cand. polit. med hovedfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, forfatter, rådgiver og frittstående tenker. Forfatter av bøkene Det 5. Trinn, Veien til et nytt samfunn og Emosjonell kompetanse, innsikter og ferdigheter. Er prosjektleder for den landsomfattende idédugnaden 100-årsmålene. Eva Bakkeslett f.1966 Eva Bakkeslett er kunstner og har MA i Arts & Ecology fra Dartington College of Arts i England. Hun arbeider prosessuelt og beveger seg mellom å være kunstkoreograf og iscenesetter, kunst- kultur og miljøaktivist, kulturforsker, foredragsholder og filmskaper. En av hennes filmer Alchemy ble nylig vist på MoMA, New York og ble tildelt Juryens pris under Den Nordnorske Kunstutstilling 2009. Georg Heggelund f. 1950 Sivilingeniør fra NTNU 1976. (By- og regionplanlegging, samferdselsplanlegging og kommunaltekniske fag). Er født og oppvokst i Gulen kommune ytterst i Sognefjorden.

88

Er Sekretariatsleder i Salten Regionråd og har praksis fra Statens Vegvesen, Systemhus Norge AS, Barlindhaug AS, Byggcon AS. Ove Jakobsen f.1952 Professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Dr. oecon NHH (1989) og Cand . Philol. UiB (1991) Hans forskning innenfor økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi og økonomiens etikk er publisert i en rekke bøker, artikler og kronikker (nasjonalt og internasjonalt). Formidler og knytter forskningen opp mot praksis gjennom foredrag ved seminarer og konferanser. Tomas Lopez f. 1978 PhD-student ved Senter for økologisk økonomi og etikk, Høgskolen i Bodø. Hovedfokus i forskninger er problemstillinger som angår "livskraftige regioner i en kretsløpsøkonomisk perspektiv". I lys av dette problematiserer og ser han på de miljømessige, kulturelle og økonomiske konsekvenser ved monokultur i en kafferegion i Guatemala. Vidar Rune Synnevåg f. 1946 Økologisk småbruker (sammen med kona) i Ølv i Sunnhordland med hovedvekt på sjølberging i videste forstand. Aarbeider som landsdekkende bygdearkitekt med kontor på bruket. Har arbeidet med spørsmål rundt, økologi, miljø, økonomi og samfunn i mer enn 40 år. Øystein Nystad f. 1954 Førstelektor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Kursutvikler og foreleser i miljøledelse. Har vært sentral i utviklingen av kafédialog som metode. Har publisert artikler og kronikker nasjonalt og internasjonalt. Formidler forskningen gjennom foredrag ved seminarer og konferanser.

89

Aktuell litteratur: Andersen, Dag, 2009: 100-årsmålene - Rapport fra et samfunnseksperiment, Flux forlag, Oslo Downton, Paul F. 2009: Ecopolis: Architecture and ciries for a changing climate, Springer Adalaide Holbæk-Hanssen, Leif, 1984, Et samfunn for menneskelig utvikling, TANO, Oslo Holbæk-Hanssen, Leif, 2009: Økonomi og samfunn – Når mennesket blir viktigst Antropos forlag Oslo Hopkins, Rob. 2009: The Transition Handbook – From oil dependency to local resilience. Green Books Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2004: Økonomi, natur og kultur - Ny økonomi på et filosofisk grunnlag, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2006: Økonomi, natur og kultur – Praktiske eksempler, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2007: Circulation economics - Theory and Practice, Oxford, Peter Lang Publ. Internettadresser: http://www.transitiontowns.org/ http://sustainableconnections.org/

91

Deltakere med kontaktadresser Ove Jakobsen [email protected] Berit Woie Berg woiebergmail.com Leif Sjøbu [email protected] Nilmar Storli Arne Lyngmo [email protected] Beate Venaas Røkke [email protected] Astrid Olsen [email protected] Oddbjørn Olsen [email protected] Beate Enæs-Hanssen [email protected] Jorunn Strand [email protected] Åse Wickstrøm [email protected] Jan Hugo Wickstrøm [email protected] Tor J. Skogstad [email protected] Gunnel Axelsson [email protected] Georg Heggelund [email protected] Haitham El-noush [email protected] Elisabeth Nilsen [email protected] Ingvild Greve Alsos [email protected] Marte Bugge [email protected] Jorun Anda Aronsen [email protected] Are-Severin Ingulfsvann [email protected] Bjørn Ivar Sjåfjell [email protected] Tomas Lopez [email protected] Line Grepperud Olsen [email protected] Kenneth Stensrud [email protected] Maja Olaussen [email protected] Trine Merete Angelsen [email protected] Inghild Eriksen [email protected] Stig Skreslett Eva Bakkeslett Bjørg Jensen Maria Hoel

[email protected] [email protected] [email protected]

92

Torrid Storli Trine Skjelstad Jenssen Sofie Skjedstad Jenssen Vegad Olsen Johannes Finnstein Rasmus Abramsson Daniel Jakobsen Fritz Leo Breivik Øystein Nystad Lene Soløy Rebecca Abramsson Anja Valen Johas Brandtzæg Susan Hansen Stine Lise Olsen Susanne Torvik Eva Nohr Elin Øyen Vister Dag Andersen Vidar Rune Synnevåg

UIN rapport 5-2011

Documents

Transcript of UIN rapport 5-2011