UIN rapport 4-2011

Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Kjerringøy 2. oktober 2010

Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen

Øystein Nystad (red.)

UiN rapport 4-2011

8049 Bodø www.uin.no

REFERANSESIDE, UiN‐RAPPORT Tittel: Rapport fra kafédialog: Livskraftige regioner

Offentlig tilgjengelig: Ja

UiN‐rapport nr. 4/2011

ISBN 978‐82‐7314‐637‐3

ISSN 0806‐9263

Antall sider og bilag:

Dato: 2/10‐2010

Forfatter(e) / prosjektmedarbeider(e) Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad

Prosjektansvarlig (sign).

Leder forskningsutvalget (sign).

Prosjekt Livskraftige regioner, seminar og kafédialog

Oppdragsgiver(e): Nordland Fylkeskommune Team Bodø Kjerringøy grendeutvalg

Oppdragsgivers referanse

Sammendrag: Dialogen som grunnlag for å utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø. Skape engasjement og forståelse for beboerne på Kjerringøy for å utvikle et bærekraftig samfunn.

Emneord: Økologisk økonomi, dialog, endring, miljøansvar, bygdeutvikling, samarbeid by og land

Summary:

Keywords:

Andre rapporter innenfor samme forskningsprosjekt/program ved Universitetet i Nordland

Forord Dannelsesutvalget påpeker i rapporten ”Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre” at vi står overfor to store utfordringer. På den ene siden må vi åpne for kommunikasjon og samarbeid mellom ulike vitenskapsdisipliner og på den andre siden må vi knytte en sterkere forbindelse mellom teori og praksis. Utfordringene aktualiseres når ressurser til vitenskapelig forskning skal prioriteres. Fordeling skjer gjerne med utgangspunkt i en tradisjonell disiplinorientering samtidig som det må erkjennes, at smal disiplinbasert kunnskap er lite egnet til å håndtere mange av de komplekse problemstillingene vi står overfor i dag. Det gjelder spesielt vitenskapens forhold til miljø- og samfunnsansvar. Det har vist seg at summen av disiplinbasert spisskompetanse og sektorielle tiltak har vært utilstrekkelige for å håndtere utfordringer i tilknytning til miljø, samfunn og økonomi. En vesentlig utfordring i regionalt utviklingsarbeid blir dermed å etablere arenaer for tverrfaglig kunnskap og forståelse og tverrsektoriell samhandling. Kunnskap om den historiske utviklingen er en viktig forutsetning for å forstå den tiden vi lever i. Realistiske utviklingsplaner må derfor være forankret i erfaringer fra fortiden. Minst like viktig er det at utviklingsplanene er relatert til visjoner om fremtiden. Det vil si at kreative og visjonære ideer om hvordan vi ønsker å utvikle samfunnet må bygge på det erfaringsmaterialet vi har med oss både individuelt og kollektivt. ”Livskraftige regioner” er et prosjekt som bygger på ideen om at en positiv samfunnsutvikling formes gjennom dialog og samhandling der alle aktører deltar i prosessen. Dialogiske prosesser åpner for kreative visjoner om fremtiden. Det er viktig å reflektere over hvilke mål og verdier vi ønsker å legge til grunn for samfunnsutviklingen. På denne måten er det mulig å forhindre at meningen etter hvert overskygges av de stadig økende krav til effektivisering, økonomisk avkastning og materiell vekst. ”Livskraftige regioner” er initiert av Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø.

Bodø 22. november 2010 Stig Ingebrigtsen Ove Jakobsen Øystein Nystad

5

Innhold Forord ............................................................................................................................. 3

Innledning ....................................................................................................................... 7

Program .......................................................................................................................... 8

Prosjektbeskrivelse ......................................................................................................... 9

Sentrale problemstillinger i kafédialogen ....................................................................17

Problemstillinger som kan bidra til ny handlingsplan for Kjerringøy. .........................19

Kjerringøy Lokalutvalg ..................................................................................................20

Livskraftige regioner - Ove Jakobsen ............................................................................21

Kafédialog som metode - Øystein Nystad ....................................................................24

Prosjektet ”Livskraftige regioner” Ove Jakobsen ........................................................31

”Livskraftige regioner i forskningssammenheng” Stig Ingebrigtsen ...........................35

”Samhandling og lokale kretsløp – byggesteiner for et bærekraftig samfunn” Joakim Sveli ..................................................................................................................39

”Koffer blir vi?” Heidi Meland .....................................................................................47

”Sosial og miljøvennlig byutvikling” Mauricio Deliz .....................................................61

”Livskraftige og konstruerte økosystemer” Ketil Stoknes ...........................................91

”Kafédialog” Øystein Nystad ..................................................................................... 105

Kafédialog Kjerringøy – Livskraftige regioner! .......................................................... 119

Referat fra Open Space: ....................................................................................... 120

Kommentarer til Open Space ............................................................................... 124

Referat fra kafédialogen ............................................................................................ 125

Rød problemstilling: Hva er Kjerringøy i dag? ...................................................... 125

Blå problemstilling: Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? (visjon/mål) ....................................................................... 131

Grønn problemstilling: Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil, og hvordan skal vi nå målet? ......................................................... 137

Omtale av kafeverter og innledere ........................................................................... 143

To kafédialoger, ett år imellom – er det noe som er endret? ................................... 145

Aktuell litteratur ........................................................................................................ 147

Deltakere Kafèdialog på Kjerringøy 2. oktober 2010 ............................................... 148

7

Innledning Kjerringøy lokalutvalg arbeider ut fra en handlingsplan som ble satt opp i år 2000. Denne revideres/evalueres av lokalutvalget 1 til 2 ganger i året. De siste 10 årene har utviklingen gått fort på Kjerringøy. Flere næringsutøvere er etablert, folketallet viser en svak økning, gjennomsnittsalderen er blitt lavere, nye/unge tilflyttere har bosatt seg, flere verneområder er etablert og kommunen har stått for opprusting og fornying på mange områder. Ønsker og behov er endret og det er nødvendig med en grundig gjennomgang av hvilke oppgaver Kjerringøy lokalutvalg skal prioritere i fremtiden. Tidligere har det vært vanlig å behandle arbeidsplanen på folkemøter. En ulempe med det er at ikke alle kommer tar ordet for å fremme sine synspunkter. I september 2009 ble det gjennomført en kafèdialog på Kjerringøy vedrørende utvikling i Saltenregionen. Kafèdialog er et sosialt forum der alle har mulighet til å bidra. Slik kan alle medvirke i utarbeidelse av en felles målsetting for bærekraftig stedsutvikling. Lokalutvalget fattet interesse for denne metoden å arbeide på og kontaktet Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø om mulighet for bistand til et arrangement med fokus på utvikling av Kjerringøy i lokal og regional sammenheng. Kafèdialogen ble arrangert 2. oktober 2010 og var åpen for alle: fastboende, fritidshusbeboere, grunneiere/rettighetsinnehavere, ansatte og politiker fra kommune og fylkeskommune, næringsliv, organisasjoner, kort sagt – alle som er interessert i og har tanker om videre utvikling på Kjerringøy. Handelshøgskolen i Bodø, Senter for økologisk økonomi og etikk, påtok seg hovedansvaret for arrangementet. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune og Bodø kommune ved Team Bodø. Vi er særlig opptatt av å etablere forbindelser mellom økonomi og samfunn som stimulerer til økonomisk utvikling, bærekraftig miljø og livskraftig samfunnsutvikling. Denne rapporten skal være til hjelp for Kjerringøy lokalutvalg i videre arbeid, samtidig som den inngår som en del av prosjektet Livskraftige regioner. Livskraftige regioner er forankret i en ide om at integrasjon, mangfold og nettverk er viktige prinsipper for samspillet mellom økonomi, natur og kultur.

8

Program

9

Prosjektbeskrivelse Stig Ingebrigtsen, Ove Jakobsen, Øystein Nystad Senter for økologisk økonomi og etikk har tatt initiativet til et prosjekt der formålet er å utvikle Salten til en region preget av bærekraftig natur og livskraftig kultur, støttet av en fremtidsrettet økonomi i stadig utvikling. Sentrale utfordringer er og; Utvikle det menneskelige og naturgitte potensialet i Saltenregionen til beste for individer, samfunn og miljø. Øke livskvaliteten i Saltenregionen ved blant annet å etablere flere arenaer som bidrar til å skape integrasjon og samspill mellom ulike mennesker, institusjoner, etater, bedrifter og kulturelle tradisjoner. Og øke produksjon, distribusjon, forbruk og gjenvinning av lokalt produserte produkter og energi til erstatning for eksisterende forbruk. Det kan for eksempel være landbruksprodukter, ren fornybar energi, gjenvinning av avfall og produksjon basert på gjenvunnet materiale. Kort sagt: Hvordan utvikle et livskraftig samfunn basert på bærekraftig bruk og forbruk av regionale ressurser?

Teoretisk forankring: Det er i dag stor forståelse for at mange av de økonomiske, økologiske og kulturelle utfordringene samfunnet står overfor, i liten grad lar seg løse innenfor rammene av etablerte tankemønstre. Gjennom prosjektet retter vi oppmerksomheten mot det store potensialet for utvikling som ligger i å se ulike samfunnssektorer (for eksempel; helsevesen, landbruk, transport, varehandel, industri, energi, avfallhåndtering, undervisning, forskning og offentlige tjenester) i en større sammenheng. Vi ønsker å bidra til å stille nye spørsmål som åpner for langsiktige og globale løsninger som kan settes ut i livet på lokalt og regionalt nivå. I stedet for å basere utviklingen på tiltro til at alle problemer kan løses gjennom teknologiske fremskritt og økende mekanisering, ønsker vi å legge til rette for en utvikling som bygger på en organisk virkelighetsoppfatning. Det viktigste kjennetegnet ved organismer er at alle delene kommuniserer med hverandre og er i stadig forandring. Overført til samfunnet innebærer det at det er nødvendig å etablere arenaer for dialog der alle kan delta. Ved å etablere kommunikative forbindelseslinjer mellom alle delene i samfunnsorganismen er det mulig å frigjøre kreative krefter og oppdage nye løsninger som overskrider det som er mulig innenfor rammene av nedarvede tankemønstre. Kretsløpsøkonomi er basert på prinsipper som ligner de vi finner i naturen. Produsenter dvs. organismer som omdanner sollys til klorofyll gjennom fotosyntese

10

representerer grunnlaget for eksistensen til alle slags primære forbrukere (planteetende). Sekundære forbrukere (kjøttetende) spiser kjøtt produsert av planteetende organismer. Nedbryterne spiser "avfallet" fra alle de andre livsformene. Gjennom nedbrytende prosesser revitaliseres humuslaget i jorden slik at nye vekster kan vokse frem. Selv om hovedprinsippet er symbiotisk samspill kan vi finne eksempler på konkurranse mellom livsformer som lever i samme nisje i øko-systemet.

Dersom vi betrakter økonomi ut fra et organisk perspektiv oppdager vi at alt henger sammen, dermed blir relasjoner og prosesser viktigere enn atomer og produkter. Markedet fremstår som et nettverk av aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Konsekvensen er at markedsaktørene går over fra å være mer eller mindre tilpassningsdyktige tilskuere til å bli medansvarlige deltakere i utviklingen. Kretsløpsøkonomiens forankring i organisk virkelighetsforståelse åpner for flere grunnleggende endringer i økonomisk teori og praksis. Kretsløpsmodellen (fig. 2) illustrerer hvordan økonomisk virksomhet uløselig er knyttet sammen med sosiale og økologiske prosesser. Økonomiens oppgave er å bidra til en effektiv utnyttelse av begrensede naturressurser. Da er det åpenbart noe som ikke stemmer når avfallsmengdene vokser like raskt som forbruket av naturressurser. Kretsløpsøkonomien forutsetter at det utvikles systemer for gjenbruk, material- og energigjenvinning. For å illustrere at

Fig. 2. Kretsløpsøkonomi (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007)

Produksjon

Distribusjon

Forbruk

Redistribusjon

OutputInput

Natur

Økonomi

Energi Materie

EnergiMaterie

KulturKunnskap Verdier

KunnskapVerdier

_ _

11

avfall har økonomisk verdi viser vi til likheten mellom kretsløpsprosesser i naturen og i økonomien. I øko-systemene gir avfall fra en organisme næring for andre organismer, dyr puster ut CO2 mens plantene puster inn CO2. Avhengig av perspektiv kan vi si at CO2 enten er avfall eller næring. I økonomien er det lett å finne lignende eksempler. Varme fra industrien blir brukt som energi i drivhus produksjon. Støv fra tungindustri kunne bli brukt som input i produksjonen av armert betong. Kompostering av organisk avfall fra restauranter og husholdninger er viktige jordforbedringsmidler i landbruket. Utvikling av sirkulære verdikjeder gir viktige bidrag i arbeidet med å etablere resurseffektivt samspill mellom økonomisk virksomhet og naturen. I kretsløpsøkonomi er re-distribusjon en viktig funksjon som kobler forbruk og produksjon sammen gjennom avfallhåndtering og gjenvinning. I Norge, som i de fleste europeiske land, er det en sterk økning i antall bedrifter som arbeider innenfor re-distribusjon. Strategiene for å nå målene om bærekraft forutsetter at produkter er designet for gjenbruk og gjenvinning. I tillegg må det utvikles hensiktsmessige systemer for koordinering av aktivitetene innenfor re-distribusjon. Systemene bør være koordinert med material og energibehovene på produksjonssiden dersom det skal være mulig å oppnå optimale resultater. En viktig forutsetning innenfor kretsløpsøkonomi er derfor at det etableres dialogbaserte arenaer der aktørene på markedet blir enige om å samordne tiltak til å fremme hensiktsmessige løsninger. Erfaring viser at markedet i liten grad bidrar til å etablere denne typen bedrifts- og bransjeoverskridende institusjoner for samarbeidsløsninger. Det er mange måter å etablere slike løsninger på. En er naturligvis å møtes fysisk i en kafédialog. En annen mulighet er å etablere virtuelle kommunikative nettverk. Det vil si system som er i stand til å behandle og gi nødvendig informasjon til deltakere fra den aktuelle kommunikative arena. For eksempel bedrifter, kunder (inklusiv forbrukere), diverse organisasjoner mv. Informasjonen bør vedrøre tilbud av avfallsfraksjoner (output) og behov for ressurser i form av råvarer (input). Formålet er å unngå at verdifulle ressurser forlater systemet uten å bli brukt (forbrukt) optimalt og for å sikre tilgang på råvarer med minimal påvirkning av naturen. Det er viktig at systemet kan gi informasjon om blant annet: hvor ressursene finnes (innenfor en gitt avstand), hvilken kvalitet de har og til hvilken pris de kan anskaffes. Et eksempel på utvikling av et slikt system finnes i Piemonte regionen i Italia (Politecnico di Torino: Department of Architectural and Industrial Design) hvor formålet nettopp er å utvikle et system som kan organisere data med utgangspunkt i ”output” (avfall) og ”input” (råvarer) og lokale/regionale bedrifter. Hensikten er å bidra til bærekraftige regioner i relasjon til kultur, natur og økonomi.

12

Det finnes også en rekke andre eksempler på virtuelle kommunikative arenaer med formål å fremme bærekraftige lokale initiativer. Vi kan vise til Transition Towns (http://www.transitiontowns.org) hvor formålet er ”We’re hoping that through this work, communities across the world will unleash their own collective genius and embark on an imaginative and practical range of connected initiatives, leading to a way of life that is more resilient, more fulfilling and more equitable, and that has dramatically lower levels of carbon emissions”. Med hensyn til å samordne lokale bedrifter med det formål å skape lokal bærekraft, kan vi vise til Sustainable Connections (http://sustainable connections.org) som har som misjon: ”To be the local forum where businesses come together to transform and model an economy built on sustainable practice. We work with local, independently owned businesses that have the autonomy to make any transformational change in their business that they can imagine…re-examining where we buy goods and services, how we consume energy, grow and distribute our food, build homes, and even, how we define success in business” Det er viktig å være oppmerksom på at selv om det er mulig å oppnå betydelige resultater gjennom effektiv re-distribusjon er det bedre å unngå at avfall oppstår. Selv om det er mulig å foreta en rekke fornuftige prioriteringer innenfor rammene av ’main stream’ økonomi mener vi at de mest grunnleggende utfordringene kan håndteres mer hensiktsmessig innenfor rammene av kretsløpsøkonomi. Samspillet mellom økonomiske, økologiske og sosiale systemer er forankret i en helhetlig, dynamisk prosess basert på kommunikativ samhandling.

Figur 3 Kommunikativ arena (Ingebrigtsen og Jakobsen 2004/2007)

Kommunikativ arena

Kunder

Leverandører

Ansatte

Bank/Forsikring

Konkurrenter

Eiere

Forhandlere

Re-distribusjon

Stat/kommune

NGO’s

Forskning

Universitet/Høgskole

Kunst

Kirken

Politikere

Lokalsamfunn

Økonomi

Kultur

Natur

13

I motsetning til konkurranseøkonomiens forutsetning om at markedet garanterer for effektive prioriteringer bygger kretsløpsøkonomien på at langsiktige løsninger til beste for natur, individ og samfunn bare er mulig gjennom forpliktende samarbeid. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av konstruktiv dialog. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles (Jakobsen og Nystad 2008). Gjennom dialogbasert samhandling er det mulig å balansere eventuelle interessemotsetninger mellom natur, kultur og økonomi på en nyskapende og ansvarlig måte. Opprettelsen av arenaer for dialog bidrar til mangfold både i perspektiver og verdier. Dialog er å dele tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. For å sikre gyldighet, relevans og aktualitet er det viktig at de nye ideene er forankret i individuelle og felles erfaringer. Det er verken ønskelig eller mulig å tvinge gjennom løsninger som ikke har grobunn i menneskenes intuisjoner, følelser og tanker. Kretsløpsøkonomi åpner for verdimangfold gjennom dialogbasert samhandling. Fra å være et mål i seg selv blir økonomien et middel til å husholdere de tilgjengelige ressursene slik at det blir mulig å realisere ”det gode liv” i ”det gode samfunn”. For å bidra til økt livskvalitet og bærekraftig utvikling er det nødvendig å ta utgangspunkt i erkjennelsen av at økonomisk virksomhet står i et dynamisk samspill med både naturen og kulturen. Faber påpeker at en åpen diskurs er nødvendig som en “corrective function when each citizen alone has incomplete information, but acting together with others can piece together a more complete picture of true social value for ecosystem goods and services” (Faber, Constanza & Wilson, 2002, p. 388) Mål Gjennom prosjektet “livskraftige regioner” ønsker vi å bidra til å frigjøre kreativitet og livskrefter som åpner for integrasjon og helhetstenkning. Det vil si at alle samfunnsaktører må se sin egen virksomhet i et større perspektiv i stedet for å konsentrere seg om interne problemstillinger. Vi bygger på en ide om at livskvalitet blant annet omfatter velferd, selvrealisering og mening. Veien frem består blant annet i å formulere ambisiøse mål. Et viktig element i dette arbeidet er etableringen av kommunikative nettverk. Deltakelse i dialogbaserte prosesser bidrar til å øke bevisstheten om hvordan alt henger sammen både i tid og rom og om verdier som ligger innbakt i samspillet. I neste omgang bidrar en slik bevisstgjøring til at miljø- og samfunnsansvar litt etter hvert gjennomsyrer planleggingen på alle nivåer i samfunnet. Likeverdighet og gjensidighet mellom de involverte aktørene er en forutsetning for etablering av

14

konstruktive dialoger. Dialogen bidrar også til at empatiske og sympatiske sider ved både den individuelle og den kollektive identiteten utvikles. En praktisk konsekvens av etablering og utvikling av kommunikative nettverk er at lokale produkter lettere finner veien til det etablerte distribusjonssystemet i regionen. Det vil si at de varene som tilbys samlet sett bidrar til å utvikle og gjøre bruk av de menneskelige og naturgitte ressursene som finnes i regionen til beste for individ, samfunn og natur. Forutsetningen er at både varehandelen og forbrukerne utvider horisonten fra først og fremst å fokusere på pris til også å bli bevisst ansvaret for å videreutvikle lokal produksjon av varer og tjenester. Dette dreier seg om alt fra jordbruksprodukter til lokal utnyttelse av ulike avfallsfraksjoner. Ved å åpne for ”kortreiste” løsninger reduseres alle de miljøbelastningene som skyldes transport, samtidig som det bidrar til å utvikle lokal identitet. Ved å løfte blikket vil for eksempel barnehager, skoler, gamlehjem og gårdsbruk utvikles fra å være ”lukkede institusjoner” til å bli ”åpne kulturhus” som bidrar til å skape liv i lokalsamfunnet. Ved å bli aktive deltakere i samfunnet øker mulighetene for å realisere egne og felles muligheter. Ved å gi alle mulighet til å bidra i fellesskapet er det lettere å oppdage det meningsfulle i egen virksomhet. Ettersom mening oppstår og oppdages innenfor en helhetlig kontekst er det viktig å rette oppmerksomheten mot de sammenhengene alle aktivitetene inngår i. På samme måte som økonomien står i samspill med både naturen (energi og materie) og kulturen (kunnskap og verdier) gir det mening å se helseforetakene i lys av kjennetegn ved natur og kultur. Det er ikke urimelig å hevde at dersom naturen og kulturen er i ubalanse vil det føre til fysisk og psykisk belastning på menneskene. Dette kan i neste omgang bidra til lengre køer i helsevesenet. I dette perspektivet er det nærliggende å hevde at det er viktig å bidra til at samfunn og natur gjenvinner livskraften. Metode: Kafédialog er kjennetegnet ved at deltakerne bidrar til utvidet problemforståelse og til utvikling av felles løsninger som er forskjellige fra de hver enkelt har mulighet til å formulere. I stedet for å kjempe frem egne argumenter slik tilfellet ofte er i debatter, består utfordringen i stedet i å legge til rette for løsninger som alle har eierskap til. Samarbeidende nettverk som norm for samspillet mellom aktørene på markedet og representanter for kulturlivet og naturmiljøet representerer et dramatisk skift fra ”mainstream” økonomiens konkurranseidealer. En globalisert og flerkulturell verden står overfor utfordringer når det gjelder lokal håndtering av utfordringer knyttet til reduksjon i det totale forbruket av naturressurser, rettferdig fordeling av velferdsgoder og mer effektiv produksjon, distribusjon, forbruk og material og energigjenvinning. Det er mulig å oppnå løsninger som sikrer helhet og langsiktighet

15

gjennom dialogbasert samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafédialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av områder hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafédialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for dialogen er at deltakerne respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. Erfaringene viser at kafédialog er en arbeidsform som er egnet til å gi bedre innsikt i og forbedrede ferdigheter til å håndtere de utfordringene en står overfor i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Den enkelte medarbeiders spesialiserte perspektiv kan i en del sammenhenger bli for snevert til å håndtere de komplekse oppgavene som skal løses innenfor rammer som er satt av profesjoner, økonomi og system. Denne rammen kan i seg selv være hemmende. Når faglig spesialisering går foran generell oversikt kan det virke hemmende for kreativ problemløsning. Gjennom kafédialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Gjennom dialogbaserte prosesser er det også mulig å artikulere og reflektere over taus kunnskap som i mange sammenhenger har avgjørende betydning for håndteringen av de daglige oppgavene og utfordringene i landbruket, i bedrifter, institusjoner og offentlige etater. Dersom taus kunnskap går tapt gjennom hyppige omskiftninger og brudd på tradisjonelle kommunikasjonslinjer er det nødvendig å etablere nye relasjoner bl.a. i form av etablering av horisontale og vertikale ”cluster” (Héjj and Héjj 2008), ”assosiasjoner” (Holbæk-Hanssen 1984) og ”kommunikativ arena” (Ingebrigtsen, Jakobsen 2007). Sentralt i dette arbeidet er utviklingen av arenaer for kommunikativ samhandling. Kafédialog er et eksempel på hvordan en slik kommunikativ arena kan etableres og fungere i praksis. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafédialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne utsagn og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tillegg viser erfaringer at kafédialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt.

16

Avslutning Først konstaterer vi at all økonomisk aktivitet er sammenvevd med naturen og kulturen og at samspillet er mer organisk enn mekanisk. Det er derfor nødvendig å etablere sirkulære verdikjeder som forbinder endene i den lineære verdikjeden (forbruk og produksjon). For å lykkes er samarbeid nødvendig for å harmonisere de ulike aktørene i de sirkulære verdikjedene. For å håndtere samarbeidsrelasjonene er det nødvendig å opprette arenaer for dialogbasert samarbeid slik at økonomiens monetære verdiperspektiv utvides til også å omfatte natur og kulturverdier. Kafédialog er en mulig metode for å utvikle det dialogbaserte samarbeidet.

17

Sentrale problemstillinger i kafédialogen De rike landene, inkludert Norge, forbruker i dag mer enn 3 ganger så mye som de globale økosystemene tillater. Dersom Saltenregionen skal innfri kravene om redusert forbruk av jordens ressurser kreves det endringer. Mange argumenterer for at en reduksjon i materielt forbruk ikke nødvendigvis representerer lavere livskvalitet. I kafédialogen vil vi tenke 10-20 år frem i tid og beskrive en livskraftig Saltenregion som har halvert forbruket av naturresurser. I argumentasjonen trekker vi inn argumenter som berører økonomi, natur og kultur. Imidlertid kan det være vanskelig å finne de forløsende spørsmål som åpner for nye tanker og ideer og som skaper kraft i en dialog. Dialogen i 2009 tok utgangspunkt i følgende problemstillinger; Hva er kretsløpsøkonomi? Hvordan kan vi organisere samhandlingen mellom

kommunene i Salten regionen for å få utnytte ressursene best mulig? Hvordan kan lokale ressurser utnyttes for å bli en større del av den lokale økonomien i et bærekraftig perspektiv?

Hva er livskvalitet? Hvordan kan vi øke denne for innbyggerne i Salten? Hva betyr den enkeltes livskvalitet for utviklingen av samfunnet? Hvordan påvirker samfunnet den enkeltes livskvalitet?

Det er et ønske om å øke befolkning i Saltenregionen. Hvordan kan vi legge til rette for en balansert flerkulturell utvikling der alle innbyggerne bidrar til et livskraftig samfunn? Hva skjer dersom befolkningen i Salten dobles i 2025?

Resultatene fra dialogen kommer frem i rapporten ”Livskraftige regioner, Kjerringøy 21. september 2009. I oppsummeringen står det bl.a. at noen tiltak som bidrar til å utvikle en livskraftig region er:

Etablere kretsløpsløsninger som bidrar til å utnytte lokale ressurser optimalt;

Samarbeidende nettverk

Materialkretsløp

Etablere infrastruktur for god kommunikasjon

Dialog

Transport

Utvikle muligheter for ”det gode liv” i ”det gode samfunn”;

Ha det godt med seg selv

18

Positive relasjoner til andre

De andre har det godt

Økonomisk verdiskapning er nødvendig for å realisere ”det gode liv” i lokalsamfunnet

Utvikle kreativitet gjennom mangfold

Opprette møtesteder for dialog og samhandling

En økning i befolkningsmengde fører blant annet til;

Befolkningstilvekst forutsetter nye arbeidsplasser, bosteder og et utvidet skoletilbud

Villighet til å utvikle flerkulturelle lokalsamfunn

Mange påpeker at det verken er ønskelig eller realistisk å fordoble befolkningen

Generelt kan vi si at livskraften i en region kan illustreres gjennom evnen til å håndtere utfordringene gjennom egen kreativitet og bruk av lokale ressurser. Eller motsatt; dess mer et lokalsamfunn er avhengig av hjelp utenfra dess svakere er livskraften i hele regionen. Totalt deltok det ca 60 personer på dette arrangementet. I arrangementet bidro bl.a.; Are Ingulfsvann, Siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi (HHB). Berit Woie Berg, Utdannet lærer. Dag Andersen, Cand. polit. med hovedfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo, Eva Bakkeslett, kunstner og har MA i Arts & Ecology fra Dartington College of Arts i England. Georg Heggelund, Sivilingeniør fra NTNU 1976, Ove Jakobsen, Professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Dr. oecon NHH (1989) og Cand . Philol. UiB (1991), Tomas Lopez, PhD-student ved Senter for økologisk økonomi og etikk, Høgskolen i Bodø. Vidar Rune Synnevåg, Økologisk småbruker, Øystein Nystad, Førstelektor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø.

19

Problemstillinger som kan bidra til ny handlingsplan for Kjerringøy. Denne gangen var det lokalutvalget på Kjerringøy som tok initiativet til dialogen. Arbeidet tok utgangspunkt i behovet for innspill til ny handlingsplan for Kjerringøy for perioden 2010 – 2020. Handlingsplanen skal skille mellom saker som skal prioriteres på kort og lang sikt. Den forrige handlingsplanen ”Visjon 400 / 2010 ” skulle evalueres og ny skulle utarbeides. I målet for Visjon 400 / 2010 lå det bl.a. at det i 2010 skulle være 400 innbyggere på Kjerringøy. Parallelt med dette arbeidet vurderer også Bodø kommune hvordan samarbeidet med lokalutvalgene skal være. Og samarbeid på tvers innenfor kommunen og utenfor kommunen er stadig på agendaen. Bl.a. diskuteres det og arbeides mye med samhandling mellom kommunene i Salten som har ført til mange og gode eksempler som bl.a. Salten Brann og Iris Salten for å nevne noe. Ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen har vi etter hvert opparbeidet oss en betydelig erfaring på bakgrunn av de mer en 20 kafédialogene som vi har vært med på å arrangere. En av erfaringene er at det kan være vanskelig å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene kan virke begrensende, være for like. For å gjøre problemstillingene mer aktuelle og relevante bestemte vi oss for at deltagerne i dialogen selv skulle utforme spørsmålene. Dette ble gjort ved hjelp av de prinsippene som er utviklet innenfor ”Open Space” metodikken. Det innebærer at deltakerne forslår problemstillinger enkeltvis og i grupper som siden vurderes av alle deltakerne. Vi vil utdype noen viktige kjennetegn ved metoden senere i rapporten.

20

Kjerringøy Lokalutvalg Kjerringøy lokalutvalg er et folkevalgt organ. I henhold til kommunens rammevedtekter er lokalutvalgenes viktigste arbeidsområder som følger:

Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser.

Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på

områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponeringkommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen.

Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal

sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.

Kjerringøy lokalutvalg har følgende komiteer:

Plan, næring og miljø Samferdsel Helse og sosial Oppvekst og kultur

Befolkningsutvikling på Kjerringøy 1953 690 1983 427 1991 388 1998 361 2008 328 2009 348 2010 348 Aldersfordeling: 0-20 20-64 65-74 75+ 2008 62 167 53 46 2010 65 179 57 33 Som grunnlag for Kjerringøy lokalutvalgs arbeid har vi en Handlingsplan: 400 i 2010. Denne revideres med jevne mellomrom og blir ajourført.

21

Visjon Kafédialog er en samhandlingsform som bidrar til å skape kreativitet, utvide problemforståelsen og skape engasjement om å løse utfordringer. Kafédialogen på Kjerringøy skal bidra til å skape og sette ut i livet tiltak som er nødvendige for å utvikle Saltenregionen i en retning som sikrer høy livskvalitet (kultur) og optimal velferd (økonomi), innenfor rammen av bærekraftige økosystemer (natur). Forutsetningen er at utfordringene settes inn i et langsiktig globalt perspektiv. Det vil si at utviklingen av Saltenregionen ikke bare begrunnes ut fra lokale hensyn, vårt globale langsiktige ansvar er en viktig del av beslutningsgrunnlaget. For å prioritere mellom aktuelle handlingsalternativer er det nødvendig å være bevisst hvilke verdier som skal legges til grunn. Det er derfor også viktig å sette kunnskapen inn i en verdimessig sammenheng. Verdireflektert kunnskap utvikles i bevisst erfaringsutveksling med andre, derfor er kafédialog en spennende innfallsvinkel til konstruktive forslag til klok (visdom) handling.

Virkelighetsforståelse I en tid der økonomiske begreper, teorier og modeller blir introdusert for å håndtere problemstillinger på stadig nye områder står vi i fare for å begrense oss til kortsiktige og lokale perspektiver. Det vil si at mange overordnede formål knyttet til menneskelig verdighet og ansvar for naturen blir formørket av økende krav om effektivisering og kortsiktig lønnsomhet. Resultatet av denne utviklingen er at den sosiale og økologiske konteksten for handlingslivet står i fare for gradvis å forvitre. Kort sagt, økonomiseringen av samfunnslivet bidrar til tap av mening og redusert bevissthet om vesentlige spørsmål. For å håndtere utfordringene knyttet til prioritering mellom økt individuelt forbruk og mer vekt på felles verdier er det nødvendig å revidere økonomiens forståelse av sammenhengene mellom menneske, samfunn og natur. En slik revisjon må forankres i en dypere forståelse av forutsetningene for vår virkelighetsoppfatning. Dersom målene skal nås kan konsekvensen bli at økonomiens sterke koblinger til opplysningstidens mekaniske forklaringsmodeller bør erstattes med en organisk virkelighetsoppfatning.

Livskraftige regioner ‐ Ove Jakobsen

22

Fra mekanisk til organisk virkelighetsoppfatning Selv om den mekaniske virkelighetsoppfatningen har lange tradisjoner innenfor den europeiske kulturtradisjonen, var det først på 1700-tallet den begynte å prege samfunnsutviklingen i betydelig grad. Opplysningstiden preges av et gjensidig stimulerende samspill mellom nye oppdagelser innenfor teknologi og naturvitenskap og utviklingen av en fornuftsbasert filosofi der både natur og samfunn ble forsøkt forklart gjennom mekaniske modeller. Denne syntesen bidro til å befeste ideen om at virkeligheten kunne forstås som et avansert urverk der samspillet mellom de uavhengige og utbyttbare delene fungerte ut fra fysiske lovmessigheter. Beskrivelsen av naturen som en maskin uten følelser, verdi og hensikt gir lite rom for å verdsette kreativitet, spontanitet, initiativ og ansvar. Dersom ideen om at alt kan forklares ut fra forutgående årsaker utvides til også å gjelde samfunnet, fører det i sin ytterste konsekvens til et forutbestemt utviklingsperspektiv. Det vil si at finanskriser, i prinsippet, skal kunne forutses med samme nøyaktighet som måneformørkelser. Dette tankegodset har preget utviklingen av teorier og modeller innenfor økonomien helt frem til i dag. Utviklingen bidrar til at tilsynelatende objektive krefter reduserer de økonomiske deltakeres subjektive og moralske ansvar for konsekvensene av å utnytte sin økonomiske makt. Denne tendensen forsterker i neste omgang vår mekaniske måte å betrakte samfunnet og markedet på (jfr. markedskrefter og prismekanismer). Hvis vi betrakter problemstillingen ut fra et organisk perspektiv behøver ikke en nedgang i materielt forbruk å være negativt. Forklaringen er at når fokus endrer seg fra velstand til livskvalitet blir andre verdier synlige enn de som teller med i en økonomisk analyse. Med referanse til Aristoteles som diskuterte betingelsene for det gode liv i det gode samfunn, skiller vi mellom tre ulike dimensjoner i livskvalitet: Et behagelig liv - med størst mulig nytte overskudd Et godt liv – mulighet til å utnytte mest mulig av sitt potensial Et meningsfullt liv – bidra til å virkeliggjøre verdier utenfor seg selv Høy livskvalitet forutsetter at alle de tre nivåene er tilstede, ikke bare hos den enkelte men i samfunnet generelt. Tilgangen på velferdsgoder er av stor betydning for å fremme ”et behagelig liv”. ”Et godt liv” krever at forholdene legges til rette slik at hvert enkelt menneske får muligheten til å utvikle flere sider av seg selv. For å oppnå et godt liv er det dermed mye som taler for at ”tid” blir en viktigere ressurs enn ”penger”. For å leve ”et meningsfullt liv” er det i tillegg nødvendig at den enkelte bidrar til å fremme formål som overskrider selvet. Det vil si at vi engasjerer oss i ego-overskridene aktiviteter som fremmer andre menneskers (eller naturens) ve og vel. Livskvalitet er dermed både basert på ”relasjoner” (mennesket-i-fellesskapet) og prosesser (alt endrer seg). Dersom livskvalitet brytes ned til et statisk, individfokusert

23

fenomen mister vi essensen i livskvaliteten. Ut fra denne forståelsen av livskvalitet blir det forståelig når undersøkelser fra en rekke ulike land viser at opplevd livskvalitet synker når velstandsnivået overskrider visse grenser. Ved å øke fokuseringen på mulighetene til å leve ”et godt og meningsfullt liv” mener vi det er mulig å øke livskvaliteten både nasjonalt og globalt, selv om forbruket av naturressurser reduseres kraftig. Det er en viktig forutsetning at økonomien utvikles slik at den bidrar til å fremme en rettferdig fordeling av ressurser og forbruksmuligheter. For å unngå ensidig fokusering på økonomisk vekst er det viktig at et mangfold av perspektiver er representert og blir vektlagt i beslutningsprosessen. Dette forutsetter utvikling av egnede arenaer for dialog og samhandling lokalt, regionalt og globalt. Det finnes en rekke eksempler på at samarbeid åpner for helhetlige løsninger i sterkere grad enn konkurransebasert markedsstyring. Regioner som organismer Dersom vi betrakter Saltenregionen i et organisk perspektiv oppdager vi at en viktig utfordring består i at vi sørge for at forholdene legges til rette for en utvikling der visjoner forankret i verdier knyttet til kulturell blomstring, økonomisk utvikling og ansvar for livskraftige økosystemer. Et viktig virkemiddel er å etablere arenaer for dialog og samspill på tvers av profesjoner, etater, fag, kultur, bosted, m.m. (mangfold skaper kreativitet). Vi må også bidra til at vi blir mer bevisst vår individuelle og kollektive identitet. Økonomiens fokusering på merkevarebygging trekker i motsatt retning. Når alt fra byer til individer skal markedsføres som merkevarer mister vi vår identitet på veien. Mennesker og kultur er blitt redusert til ting uten verdighet og mening.

Konkrete tiltak Vi må i økende grad gjøre bruk av regionale fornybare ressurser for å tilfredsstille våre daglige behov. Vi bør finne frem til løsninger der lokale fornybare ressurser og avfallsfraksjoner blir utnyttet optimalt, etter mønster av naturens økosystemer. Det vil si at småskala teknologi som er tilpasset økosystemene blir viktigere enn ensidig fokusering på stordriftsfordeler og sentralisering. Regional produksjon reduserer unødvendig transport, øker regional økonomisk aktivitet og bidrar til å ivareta naturverdier. Dersom vi lykkes i å utvikle en selv-regulerende, kompleks regional økonomi legger vi grunnlaget for en samfunnsutvikling der Saltenregionen blir et attraktivt område for mennesker som søker å tilfredsstille alle dimensjonene i livskvalitet.

24

Kafédialog som metode ‐ Øystein Nystad

Idegrunnlag Ved Senter for økologisk økonomi og etikk har vi de siste årene gjort en rekke forsøk med sikte på å utvikle metoder som åpner for samarbeidsbaserte løsninger på spørsmål som går på tvers av faggrenser og som forbinder teori og praksis. Kafédialog er en metode som gir muligheter for refleksjon som bidrar til kunnskapsutvikling kombinert med etisk bevisstgjøring. Gjennom deltakelse i kafédialoger er det for eksempel mulig å oppnå felles forståelse av verdier som skal ligge til grunn for planlegging og praktisk handling. Kafédialog har lange tradisjoner i mange kulturer. Den lokale kafeen har blitt brukt som arena for kommunikasjon og problemløsning. Uformelle samtaler rundt kafébordene blir av mange oppfattet som ”den gode stunden” der det er tid for refleksjon i en uhøytidelig ramme. Historien viser til at mange viktige avtaler og gode ideer er notert ned på kafeenes servietter. Senere har mange prøvd å dra nytte av dette ved å formalisere forskjellige former for dialog med kafeen som utgangspunkt. Her kan vi nevne ”The World Cafe”, et konsept utarbeidet av Juanita Brown og David Isaacs, som et illustrerende eksempel. Den uformelle rammen for samtale er felles for alle versjonene av kafédialog. Meninger skapes gjennom prosesser der kreativitet og impulsivitet står sentralt. I dialogen deles tanker, erfaringer og meninger for å øke egen og andres forståelse og innsikt. På denne måten utvikles forståelsen av andres perspektiver samtidig som en lærer seg selv bedre å kjenne. Refleksjonen gir muligheter for å stille spørsmål ved egne og andres antagelser. Dersom deltakerne stiller med et åpent sinn, der målsetningen er å lære av hverandre og å komme frem til løsninger som en ikke kunne finne frem til individuelt, ligger forholdene til rette for en vellykket kafédialog. Gjennom kafédialogen settes kunnskapsbiter sammen i omfattende helheter (assimilasjon). Når ny kunnskap ikke passer inn i de etablerte systemene oppstår nye helheter (akkomodasjon). På denne måten setter deltakerne egne erfaringer inn i hittil ukjente sammenhenger samtidig som andres erfaringer kaster lys over egne uløste problemstillinger. Kafédialog er spesielt egnet for drøfting, evaluering og utvikling av problemstillinger hvor det er flere berørte parter som representerer ulike interesser. Formålet med en kafedialog kan også være å bevisstgjøre deltakerne omkring egne og andres verdier og virkelighetsoppfatning, uten å ha konkrete handlingsmål. Et bærende prinsipp for

25

dialogen er at deltakerne respekterer og overholder generelle krav som for eksempel at alle stiller likt og har like muligheter og rettigheter til å delta og bidra med ytringer. De som bekler rollene som hovmester, kafévert og deltaker bør være godt forberedt. Planlegging Det hele starter med at arrangørene på forhånd utarbeider noen problemstillinger eller utfordringer som skal belyses blir formulert. Spørsmålene bør være formulert slik at de åpner opp og stimulerer til kreativitet (divergent) samtidig som de holder fokus på de aktuelle problemstillingene. På denne måten bidrar dialogen både til kunnskapsutvikling gjennom assimilasjon samtidig som den åpner for nye perspektiver gjennom akkomodasjon. Deltagerne må i god tid få invitasjon hvor det redegjøres for hensikt med dialogen og hvilke tema som blir tatt opp. Dialogen kan være sentrert rundt et eller flere temaer. Lokalene bør i størst mulig grad lede til en opplevelse av å være på en virkelig kafé. Bordene bør være pyntet med blomster og det kan være musikk i bakgrunnen. Det bør også være muligheter for deltagerne til å forsyne seg med noe å spise eller drikke. I stedet for servietter utstyres bordene med tusjer og ”post-it” lapper. På papirdukene oppfordres deltakerne til å skrive og rable ned tanker og ideer underveis i prosessen. Dermed kan nye deltagere se hva de tidligere gjestene har tenkt, sagt og skrevet. Papirduk og ”post-it” lapper fungerer på denne måten som en form for felles hukommelse. Erfaringene tilsier at dialogen fungerer best dersom det er mellom 3 og 6 deltakere i tilegg til kaféverten ved hvert bord. I tillegg til at rammen må være godt planlagt er det av avgjørende betydning at de spørsmålene deltakerne skal ta stilling til stimulerer til engasjement og kreativitet. Arbeidet med spørsmål/problemstillinger er viktig siden dette kan være med å sette ramme og begrensninger for dialogen. Praktisk gjennomføring For at deltakerne skal få ideer til å komme i gang innledes kafédialogene som regel med noen korte foredrag som belyser problemstillingene fra ulike vinklinger. Hensikten er å åpne for nye innfallsvinkler og anspore til kreative løsninger på utfordringene. Deretter foregår dialogen rundt kafébord. En problemstilling for hvert bord. Ved kafébordene holder verten orden på diskusjonen, og bidrar til at kunnskap og verdier formidles videre når deltakerne skifter bord og problemstilling. En viktig forutsetning for at deltagerne opplever at deres stemme blir hørt og at det de sier har innvirkning på forløpet av den dialogiske prosessen er at alle respekterer prinsippet om likeverd. Det er argumentet som teller, ikke hvem som sier det. Følgende krav må være kjent og akseptert av alle: Alle deltakerne skal være med frivillig

26

Alle deltagerne skal opptre som likeverdige Alle deltakerne skal opptre sannferdig Meningsdannelse underveis skal skje uten noen former for tvang Diskusjonen skal være offentlige Alle deltakerne skal være rede for å la seg overbevise av det gode argument Alle deltakerne må ha tillit til hverandre Drøftingen skal føre til consensus, ikke til en avstemning

(De åtte punktene er inspirert av Habermas krav til diskursetisk begrunnelse.) Kafévertens viktigste utfordring er å lede dialogen inn mot problemstillinger og mål uten at det virker begrensende på kreativiteten. Dialogen bør åpne for utradisjonelle spørsmål og gi rom for ulike tilnærminger. På denne måten utvikles kreativitet gjennom et samspill mellom kryssende perspektiver i en dynamisk og refleksiv prosess. Når problemstillingene er divergente blir kafévertens oppgave å sørge for at kunnskapsbiter settes sammen slik at de kan formidles på en tydelig måte til alle kaffegjestene. For at deltagerne i ettertid skal få bekreftelse på at deres bidrag har påvirket prosessen er det viktig at det blir utarbeidet rapporter som dokumenterer innhold og konklusjoner i kafédialogen. Skjematisk oversikt over oppgaver og roller i en kafédialog Aktører Hovmester Kaféverter Gjester Spesiell/ulik kompetanse Interne/eksterne interessenter Innledninger Ingen/en/mange innledninger Formål dannelse/handling detaljkunnskap/oversikt samle eksisterende kunnskap/ kreativitet Praktiske forberedelser Hva kreves av kafévertene Hvor mange ved bordene Hvor mange spørsmål Hvor mange rokkeringer

27

Hvordan utforme spørsmål Uavhengig/avhengig av hverandre Spesifikke/generelle problemer Problemstillingene utvikles underveis i prosessen Prosess Endre bordsammensetning underveis Alle diskuterer spørsmål i samme rekkefølge Hvor lang tid til rådighet Oppsummering Evaluere gjennom ”prioritering” av forslag Diskusjon av forslag i plenum Oppfølging Skrive rapport som legges frem for alle/utvalgte deltakere Videreutvikle rapport gjennom fortløpende dialog På selve arrangementet kan det holdes innlegg til hvert av de temaene som skal diskuteres. Etter innleggene og hovmesterens redegjørelse for forløpet i prosessen, starter dialogen rundt bordene. Kafévertene sørger for at gjestene blir kjent med hverandre gjennom en kort presentasjonsrunde. Kaféverten stimulerer til aktiv bruk av duken og ”post-it” lappene, enten ved skrift eller ved symboler. Alt etter temaets omfang og antall deltagere tilpasses lengden på dialogen. Vanligvis er det hensiktsmessig å gjøre et skifte etter ca. 30 minutter. Ca. 1/3 av deltakerne rundt bordet blir sittende (for å beholde kontinuiteten), 1/3 går til et bord der spørsmål 2 diskuteres og 1/3 går til et bord som diskuterer spørsmål 3. Etter ytterligere 30 minutter foretas det nytt skifte. Det vil si at det til sammen gjøres to omrokkeringer i en kafédialog. Målet er at alle deltagerne skal ha vært innom alle problemstillingene. Poenget med omrokkeringen er at dialogene skal få tilført nye perspektiver og argumenter underveis. På denne måten blir behandlingen av hvert enkelt spørsmål påvirket av diskusjonen av alle de øvrige. Når siste bordsetting er over forsøker gjestene å komme frem til en konklusjon. Etter at dialogen er gjennomført legger kafévertene frem hovedinnholdet i diskusjonen og løsningsforslagene i plenum. På denne måten får alle deltagerne ta del i, stille spørsmål og kommentere løsningene. Oppsummeringen kan variere mellom kortere presentasjoner og mer omfattende plenumsdiskusjoner

28

Eksempel på tidsfordeling ved gjennomføring av kafédialog Tidspunkt Hva som skal skje 10.00 – 10.15 Velkommen + orientering om opplegget v/ 10.15 – 10.55 Innlegg A 10.55 – 11.15 Innlegg B 11.15 – 11.30 Innlegg C 11.30 – 12.00 Lunch 12.00 – 12.20 Første bordsetting 12.20 – 12.40 Andre bordsetting 12.40 – 13.00 Tredje bordsetting 13.00 – 13.20 Kulturinnslag

Kafévertene forbereder plenumsfremføring 13.20 – 14.00 Kafévertene presenterer hovedinnholdet i dialogen 14.00 – 14.30 Kommentarer og diskusjon av resultater i plenum 14:30 – 14:45 Utsagn og argumenter notert på ”post it” lapper vektes gjennom

prioritering på blink (alle kan flytte en lapp en gang). 14:45 – 15:00 Avsluttende kommentarer Etter arrangement

Rapport utarbeides

Senere Oppfølging Erfaringer Gjennom kafédialog er det mulig å knytte forbindelsen mellom erfaringsbasert kunnskap som er ervervet gjennom lang praksis og oppdatert teoretisk kunnskap som nyutdannede medarbeidere besitter. Løsninger som sikrer helhet og langsiktighet forutsetter samhandling mellom gjensidig avhengige aktørgrupper. Kunnskap om hvordan komplekse utfordringer kan løses gjennom kommunikativ samhandling vil bli stadig viktigere i fremtiden. Kafédialogen legger forholdene til rette for en prosessorientert utvikling av ny kunnskap kombinert med en grunnleggende refleksjon over verdier som åpner for kreativitet og ansvarlighet. Våre erfaringer med kafédialog tyder på at deltakerne opplever det som både meningsfullt og nyttig å delta. Gjennom kafédialog er det mulig å sette i gang prosesser som åpner for kommunikasjon mellom deltakere med tilhørighet i forskjellige fagtradisjoner og praksisområder. I møtet mellom egne innspill og refleksjoner over andres innspill utvikles verdibasert kunnskap som åpner for kreative løsninger på komplekse utfordringer. I tilegg viser erfaringer at kafédialogen har en betydelig sosial og nettverksbyggende effekt.

29

Utfordringer ved kafédialogen. En av de mange erfaringer vi har fra å arrangere kafédialog er at det kan være vanskelig å få stilt de riktige spørsmål, spørsmål som både gir kraft, åpner opp og er forskjellige fra hverandre. Dessuten kan utenforstående komme i skade for å stille spørsmål som i liten grad blir forstått av, eller ikke være relevant for de som skal delta i kafédialogen. Engasjementet rundt spørsmålene kan også være større når deltagerne selv har vært med på å utforme dem. Dette henger sammen med ideen om at engasjementet kan være større når det kommer nedenfra og opp i stedet for alternativet når det blir toppstyrt og den enkelte kanskje ikke er familiær med problemstillingene. Dette var også en av grunnene til at ”Open Space Technology” oppstod på begynnelsen av 1980 – tallet. Harrison Owen hevder selv at han ikke oppfant, men oppdaget metoden. En metode for selvorganiserte møter hvor de tilstedeværende deltagerne selv stiller spørsmål, og på bakgrunn av diskusjonen rundet spørsmålene utkrystalliserer det seg de viktigste tingene som bør bli diskutert. I følge Harrison Owen fungerer Open Space Technologi best når fire vilkår er tilstede;

1. Et høyt nivå av kompleksitet, slik at ingen enkelt person eller liten gruppe helt forstår eller kan løse problemet.

2. Et høyt mangfold, i form av ferdigheter og folk som kreves for en vellykket løsning.

3. Reel eller potensiell konflikt, noe som innebærer at folk virkelig bryr seg om problemet.

4. Et høyt nivå av haste saker, betyr at det er tid for beslutninger som burde vært gjort ”i går”.

Dette innebærer videre en anerkjennelse av at man må ha et lederskap som kan gi slipp på kontroll, og som kan fremme en åpen invitasjon til handling. Videre har Harrison Owen utalt ”fire prinsipper” og ”en ”lov” som han hevder må være utgangspunktet for en ”Open Space” Disse prinsippene og loven bør gjennomgåes før prosessen startes opp. De fire prinsippene er:

1. De som kommer er de rette personene. (De som er fraværende er fraværende)

2. Den riktige og viktige tid er når prosessen starter (”Ånd og kreativitet følger ikke klokken”)

3. Uansett hva som skjer er det det riktige som skjer. 4. Når det er over er det over… (Når et problem eller utfordring er løst går man

videre til neste..) Loven kalles ”Loven om to føtter” eller ”Loven om mobilitet”, dette betyr at dersom du som deltaker i prosessen på noe tidspunkt finner deg selv i en situasjon der du

30

verken lærer, eller bidrar, så bruker du beina for å gå til et annet sted. På denne måten har deltakerne en rett og en plikt til å maksimere sine egne bidrag og læring. Engasjementet skal føre til at du bruker det der det trenges, dette slik at tiden ikke blir kastet bort på unødige ting. På Kjerringøy hentet vi inspirasjon fra denne metoden da vi utarbeidet spørsmål til kafédialogen. Dette ble gjort etter innledningsforedragene. Deltakerne var samlet i et sort rom hvor de ble utfordret til å stille de spørsmål som de senere ville ha diskutert rundt kafé bordene. Kafévertene var her til disposisjon for alle deltakerne og prøvede å hjelpe til med å tilrettelegge, sortere spørsmål. Etter hvert som prosessen skred frem utkrystalliserte det deg noen spørsmål, disse ble senere sortert og redigert av kafé vertene i samarbeid med prosessledelsen.

31

Prosjektet ”Livskraftige regioner” Ove Jakobsen

35

”Livskraftige regioner i forskningssammenheng” Stig Ingebrigtsen

39

”Samhandling og lokale kretsløp – byggesteiner for et bærekraftig samfunn” Joakim Sveli

47

”Koffer blir vi?” Heidi Meland

61

”Sosial og miljøvennlig byutvikling” Mauricio Deliz

91

”Livskraftige og konstruerte økosystemer” Ketil Stoknes

105

”Kafédialog” Øystein Nystad

Kafédialog Kjerringøy – Livskraftige regioner!

Referat:

Sammenstillingen inneholder alle spørsmålene deltakerne mente var viktig for Kjerringøy og som kom frem under ”Open Space”. En oppsummering fra dialogen rundt bordene inngår også. Deltakerne hadde i tillegg anledning til å skrive sine tanker ned på dukene på bordene under dialogen. Disse er ordrett gjengitt. Innledere til kafédialogen var Øystein Nystad [førstelektor HHB], Ove Jakobsen [professor HHB] og Stig Jakobsen [professor HHB].

Referatet er sammenstilt av Are-Severin Ingulfsvann [doktorgradsstipendiat fra HHB] og Fritz Nilssen [doktorgradsstudent fra HHB]. Kaféverter på Kjerringøy var:

Mikkel Vebendstad

Matias Smørvik

Carine Lousie Nilsen

Sara K. Olsen

Kristin Mørch

Lisa Milliane Nøtnes

Maiken Bartholdsen

Ida Bergitte Hundvebakke

Martine Haugland

Petter Moen Nilsen

Maria Holand Tøsse

Oppsummeringen fra dialogen rundt bordene er skrevet av kafévertene. De er studenter ved journalistutdanningen på Høgskolen i Bodø.

Referatet er bygd opp på den måten at spørsmålene fra ”Open Space” gjengis først. Disse er forsøkt relatert til hovedproblemstillingene eller fargen rød, blå og grønn.

120

Referat fra Open Space: Under sesjonen ”Open Space” utarbeidet deltakerne forslag til problemstillinger. Problemstillingene ble samordnet og bearbeidet til spørsmål som deretter ble brukt under kafédialogen. Rød farge inneholder spørsmål som angår dagens situasjon for Kjerringøy. Blå farge er relatert til hva man ønsker Kjerring skal være i fremtiden. Mens grønn farge innholder spørsmål knyttet til hvordan man skal skape engasjement og endring.

Rød:

Hva lever beboerne på Kjerringøy av?

Er vi for gammeldags i måten å tenke byutvikling på?

Gi en beskrivelse av hvordan ulike funksjoner, hotell, bru, skole, gårdsbruk

med mer henger sammen?

Hvordan markedsfører kjerringøy seg?

Beskriv hvordan ting henger sammen på kjerringøy og i forhold til

omgivelser?

Hva er Kjerringøy i dag?

Hvorfor er det så mange her som er interessert i småsamfunn som ikke

selv vil bo der?

Hva har Kjerringøy som Bodø ikke har?

Er vi for sikker på at vi allerede er gode?

Har vi feil type arbeidsplasser for fremtiden?

Viktig med arealplaner pga stort press fra fritidsbebyggelse!

Hva oppfattes som Kjerringøys identitet?

Hvordan ivareta det vi har og hvordan utnytte det videre?

Service behovet til innbyggerne?

Hva er bygdas identitet?

Fritidstilbud?

121

Hvordan gjøre Kjerringøys kvaliteter kjent?

Hvordan kan Kjerringøy utnytte smådrift fordelene sine og hva er

smådriftfordelene?

Hva med offentlig kommunikasjon, buss og hurtigbåt?

Kompetanse, er det overutdanning i forhold til offentlige jobber?

Hvordan engasjere bygda?

Hva vil vi med bosetningen?

Hva er livskvalitet for innbyggerne?

Hva gjør at du vil bo på Kjerringøy?

Hva er det unike ved Kjerringøy?

Hvordan gjøre hyttefolket til en ressurs?

Tiltak for flere fastboende?

Hvordan engasjere flere av befolkningen i utviklingsarbeidet?

Blå:

Hva trenger Kjerringøy fra byen?

Hva skal til for å gjøre landbruket mer attraktivt?

Hva med maritim utvikling, videreforedling og oppdrett?

Viktig med aktivt jordbruk, vi har store naturressurser.

Hvordan vil du at Kjerringøy skal være i 2020?

Hvor stor vil kjerringøy bli?

Hvor mange innbyggere bør Kjerringøy ha?

Fastlandsforbindelse eller ei?

Ny nasjonalpark, betydning for Kjerringøy?

Hvordan ta vare på lokale avfallressurser?

Visjon i målet eller middelet?

Matproduksjon på Kjerringøy?

Hva trenger vi i år 2020?

122

Hvilke type folk trenger vi aller mest?

Hvordan utnytte at vi bor der andre bruker sin fritid?

Hva med lokalt drevet turselskap?

Hva kan vi gjøre for å ta vare på den fine naturen vi har her?

Kjerringøy som en del av Bodø kommune?

Hva vil Bodø kommune med Kjerringøy?

Hvordan kan Kjerringøy være en ressurs for Bodø by?

Hvordan kan vi utnytte lokale ressurser på en bærekraftig måte?

Hvordan få lagt til rette for flere boliger for fastboende?

Hvordan gjøre Kjerringøy til et godt sted for de mellom 12 og 22år?

Hvordan skape flere arbeidsplasser, grønne arbeidsplasser?

Hvordan skal vi på Kjerringøy få det bedre?

Hvordan få Kjerringøy til å bli Norges beste bygd å bo i?

Hvordan ta vare på og benytte natur og kulturressurser på beste måte?

Hvordan vil vi at bosetningen skal være, størrelse, sammensetning?

Hva med videreføring av riksvei, ferge til Steigen?

Hvordan utvikle kjerringøy uten å forandre bygdestrukturen?

Grønn:

Hvordan involvere kommunen på Kjerringøy i saker befolkningen er

opptatt av?

Hvilke nye bedrifter, offentlige organisasjoner med mer kan bidra til å

skape et bedre samfunn?

Hvordan kan det lokale nivå bidra til regional utvikling?

Hvordan skape stolthet og engasjement?

Hvordan få mye folk til å flytte hit?

Trenger vi lokalutvalg?

Hvordan utnytte at man er et relativt lite samfunn hvor alle kjenner alle?

123

Hvordan engasjere folk på Kjerringøy?

Hvordan samarbeide for å gjøre dette?

Hvordan kan vi få folk til å flytte hjem?

Hvordan skal vi skape engasjement i bygda?

Hvor blir det av gründerne, skape evne av arbeidsplasser?

Hvem ønsker vi å tiltrekke oss, målgruppe, omdømme?

Skal vi klare dette selv eller benytte Bodø?

Hvordan markedsføre Kjerringøy som et godt sted å bo?

o Reiseliv

o Miljø

Hva vil vi, hvordan kunne det?

Hvordan skape stolthet og identitet?

124

Kommentarer til Open Space Dagens situasjon på Kjerringøy De spørsmålene som ble nevnt under open space dialogen dreier i stor grad om lokalsamfunnets identitet. Et viktig begrep i denne forbindelsen er sosial kapital (se Joakim Svelis foredrag). Sosial kapital omfatter sosial integrasjon, sosiale nettverk, sosiale ressurser, frivillighet og dugnadsånd. I tillegg til sosial integrasjon ble det stilt spørsmål ved hvordan ulike samfunnsfunksjoner henger sammen og er gjensidig avhengige på Kjerringøy. Det er også viktig å kartlegge hvilken menneskelig kompetanse som er tilstede i lokalsamfunnet (se Heidi Meland foredrag). Hvordan Kjerringøysamfunnet er knyttet sammen med resten av Bodø og med andre lokalsamfunn er også et viktig spørsmål når en skal finne ut hva Kjerringøy er i dag. Mange var opptatt av om vekst i antall innbyggere er ønskelig, det ble også stilt spørsmål ved forholdet mellom fastboende og hytte og fritidsboliger. Hvis målet er befolkningsvekst er det nødvendig å vite hva det er som gjør det attraktivt å bo på Kjerringøy for å nå frem med informasjon til personer som kan tenke seg å flytte.

Hvordan skal Kjerringøy bli i fremtiden Mange stilte spørsmål ved hvordan landbruket kan utvikles til å bli mer produktivt og attraktivt. Er det mulig å videreforedle produktene slik at produksjon mat til nærmarkedene kan bli en betydelig inntektskilde for Kjerringøy. Er det mulig å skape ”grønne” arbeidsplasser ved å utnytte lokale naturgitte og kulturelle ressurser. Spørsmål knyttet til mulighetene for å utvikle velfungerende ressurskretsløp der produksjon, forbruk og gjenvinning av avfall ble nevnt av flere. Mange var opptatt av hvordan kommunikasjon med Bodø og nabokommunen i nord, Steigen skal utvikles i fremtiden. Spørsmål knyttet til utvikling av høy livskvalitet for alle generasjoner sto også sentralt.

Hvordan skape engasjement for endring Spørsmålene dreide seg i hovedsak om hvordan samarbeid mellom ulike mennesker, organisasjoner, næringsliv offentlige etater kan bidra til å skape engasjement for å videreutvikle Kjerringøy til et levende lokalsamfunn som gir høy livskvalitet for innbyggerne. Problemstillingen ligger nært opp til Regional Agenda 21 for Nordland der det nevnes at alle grupper i befolkningen skal gis økte muligheter for deltakelse og innflytelse i arbeidet med bærekraftig utvikling (se Ove Jakobsens foredrag). Hvordan en kan skape muligheter for helhetssyn og tverrsektoriell tenkning er også viktige problemstillinger med relevans for utviklingen av Kjerringøy. I den sammenhengen er det viktig å etablere arenaer for kommunikativ samhandling (se Stig Ingebrigtsens foredrag).

125

Referat fra kafédialogen

Med utgangspunkt i alle spørsmålene over ble - 3 hovedproblemstillinger formulert og drøftet under kafédialogen, disse var:

1. [Rød] Hva er Kjerringøy i dag?

a. Aktuell situasjon

b. Tegn kart over hvordan ting henger sammen

2. [Blå] Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være?

a. Visjon

3. [Grønn] Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil?

a. Hvordan skal vi nå målet?

Utvalgte momenter som kom frem under dialogen rundt bordene og de påskrevne dukene gis en kort oppsummering av før hver farge eller problemstilling. I tillegg er det en fremstilling av alle momentene fra dialogen og dukene rett etter oppsummeringen.

Rød problemstilling: Hva er Kjerringøy i dag?

Oppsummering:

Man er enige om at øya har et godt omdømme i regionen og i landet. Stedet er vakkert og har mye natur å by på. Hav, fjell og idylliske strender nevnes som en styrke for Kjerringøy. Salten museum trekkes frem som en stor turistattraksjon. Et spesielt landbrukslandskap trekkes frem, ”særegent med full fjære og kyr”. Det finnes et bakeri med særpreg og det finnes lokal matproduksjon. Områder på øya er vernet, nasjonalpark i Ramsa området. Her finnes 10 årig grunnskole og det finnes en ny barnehage. Kulturskolen nevnes også. Man er også stolt over at øyas fotballag ”jenter-16” vant Norway Cup 2010. Kirken er et populært sted for bryllup og konserter, ikke bare for lokalbefolkningen. Her finnes naturressurser som ikke er utnyttet. Av negative ting som nevnes, hotellet fungerer ikke. Eiere og ansatte ved hotellet har ingen tilknytning til stedet.

126

Fra dialogen rundt bordene Øya har et godt omdømme i resten av landet og i utlandet, omtales som

vakkert. Folk assosierer ofte Bodø som kald med mye vind, mens

Kjerringøy får god omtale.

Salten museum, Stor turist attraksjon.

Nasjonalpark

Det drives aktivt jordbruk og husdyrhold. Særegent med full fjære og

kyr/landbrukslandskap i fjæra.

Lokal matproduksjon, særegent bakeri

Arealet på øya er totalt sett svært bra vernet: Nasjonalpark, Ramsar

området.

Halvdan Sivertsen sang: Gå i land på Kjerringøy. Sangen gir positive

assosiasjoner.

Filmatiseringen av Hamsun.

Idylliske hvite strender med bademuligheter, alltid sol.

10 årig skole, pluss ny barnehage

Kulturskole, Karl Erik Harr, kunstner

Øyas fotballag ”Jenter-16” vant Norway Cup 2010.

Kirke, populær til konserter og bryllup.

Et nytt hotell med sjøhus

Gode forhold for jakt, mye elg. Reindrift

Gode ferjeforbindelser, skal bli enda bedre.

Har ikke indre strid i diskusjon, kan diskutere større spørsmål

Flere naturressurser som ikke er utnyttet

Hotellet fungerer ikke, dårlig kommunikasjon mellom øyas

lokalbefolkning og Innflyttere, eierne og drivere er ikke fastboende

Et veldig typisk bilde på Nord-Norge

127

Oppsummering fra dukene

Matproduksjon på Kjerringøy?

Folketall eller trivsel?

Hva er Kjerringøy i dag?

Hva er positivt og hva er negativt?

Hvordan ta vare på det lokale?

Ingen diskusjon om plassering av funksjoner

o Natur

Fastboende

o Balanse

o Synergi fritids boende

Fritids boende ca 500

Kirka

Jordbruk

Husdyr

Ysteri

K. E. Harr

Våtmark

Landskap

o Stranda

o Fjæra

Hamsun

Kvite strender

10-årig skole

Ny barnehage

Kulturskole

Beliggenhet mellom Bodø og Steigen

Sal fjøsen

128

Utendørs klatrevegg

Hotell

350 innbyggere

Reinbeite vinter

E6

Lag foreninger og interesser

o Ingen felles plattform

Båtbyggeri

Kjerringøy sangen

Fungerer ikke som samlingsplass [Nyfjøsen?]

o Feile folk som driver

o Bør være fastboende

Bru fritt gir et bedre samfunn

Omdømme

o Vakkert

o Norges best bevarte handelssted

o Populært å gifte seg her

Kirka

o Skole

Salten museet

o Nordnorsk kystkultur

Nasjonalpark

Landbruk i fjæra

Vernede områder

o Strandå

o Fjære

o Sjunkhatten

o Karlsøyvær

129

Godt ivaretatt

o Havkajakk

o Padling

Norway cup, jente 16 vant

Bakeri

Natur utenom strendene

o Nordfjorden

o Sørfjorden

o Landskap

Kjempegøy dagene

o Manglende

Engasjement

Samarbeid

Har et mangfold av aktiviteter

Ikke flinke til å utnytte ressurser

Godt engasjement blant noen få

Mangler arbeidsplasser

Dårlig tilgjengelighet på boliger

God natur/kultur

Bærekraftig utvikling som hovedfokus

o Transition

o Del av Steigen, Hamarøy

Problem å skaffe seg utleiebolig

Flytte studieplasser fra byen

Fremtidens matprodusent, energiprodusent

Bærekraftig ressursbruk

130

Spørsmål 1. Kommentar til dialogen

Det er åpenbart at de fleste deltakerne i kafedialogen mente at Kjerringøy er et lokalsamfunn med store ressurser knyttet til natur. Det finnes i dag et levende landbruk og videreforedling av landbruksprodukter. Det er også en bedrifter innenfor turisme som bruker naturen som ressurs. Mange nevner også at det finnes et uutnyttet potensial når det gjelder sosial kapital. Kjerringøysamfunnet preges av høyt aktivitetesnivå i frivillige organisasjoner og foreninger, det arrangeres ulike ”dager” som skaper aktivitet. Men situasjonen preges også av at det er dårlig tilgang på boliger for mennesker som ønsker å flytte til stedet. En forklaring på den vanskelige boligsituasjonen er at det ikke bygges nye boliger og at folk som flytter fra stedet beholder husene som ferieboliger.

131

Blå problemstilling: Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være? (visjon/mål)

Oppsummert:

Man ønsker et samspill mellom Bodø og Kjerringøy. Det må samarbeides mer og bedre. Det må legges til rette for en bedre forbindelse mellom Kjerringøy og fastlandet, bedre ferge forbindelse og bru er momenter som er nevnt. Ulike næringer er nevnt som bør bygges opp innen 2020, eksempler er båtbyggeri, økologiske bønder, kjøtt og melkeproduksjon. Det må legges til rette for at ungdommen blir på øya. Vindmøller i sjøen er nevnt som tiltak for å skaffe energi. Beboerne ønsker ikke at Kjerringøy skal være et museum men et levende samfunn. Men beboerne ønsker ikke at Kjerringøy skal vokse for stort. Man ønsker å trekke til seg teknologiske bedrifter. Man ønsker en bærekraftig utvikling av samfunnet. Det er viktig å ta vare på det gamle, restaurere gamle hus er nevnt. Turisme er en næring som er nevnt som bør satses på. Man ønsker at Kjerringøy skal være ett naturlig møtested for regionen.

Fra dialogen rundt bordene

Samspill mellom bykjernene Bodø-Kjerringøy. (Prøv å unngå konflikt

mellom by og land) Vi må samarbeide mer og bedre.

Bedre fergeforbindelse mellom Bodø og Kjerringøy.

Kjerringøy trenger en solid by. Avhengig av Bodøs tjenester.

Eventyrlig naturlandskap -> Dette må vi markedsføre oss som.

Om 20 år bør vi satse på båtbyggeri, bønder og et levende landbruk. (Enda

flere etablerte)

Sterkt samarbeid mellom de som bor på Kjerringøy.

Kjøtt og melk er viktige produkter som vi på Kjerringøy ønsker å leve av i

fremtiden.

Kjerringøy ønsker seg i fremtiden økologiske bønder. Som kan

markedsføre seg i Bodø by for flere brukere. (Lokalt marked)

Skape flere arbeidsplasser.

132

Lage gode råvarer, slik slipper vi transport utenfra.

Driver med et prosjekt om våtmarksområder. Dette vil de knytte opp mot

turisme.

Ungdommen på Kjerringøy ønsker at det skal fortsette å være et nært lite

miljø på Kjerringøy.

Ønsker seg flere beboere til Kjerringøy.

Skaffe arbeidsplasser gjennom turisme og primærnæring.

Ønsker seg vindmøller i sjøen. (Slik kan de skaffe seg sin egen strøm)

Kjerringøy bør bli glansbildet for Bodø Økologisk produksjon, idyllisk

beliggenhet.

Teknologiske bedrifter bør etablere seg på kjerringøy.

Infrastruktur: Skal vi ha bro over hit til øya?

Vedlikehold av gamle hus, slik at vi kan leie dem ut.

Beboerne ønsker på ingen måte ikke et museums samfunn. (Det må være

aktivitet og liv på øya.)

Samtidig ønsker de seg et lite og rolig samfunn Med stabil befolkning.

Tror Kjerringøy kommer til å forsterke seg form fristed. (mange har

fritidshytter her ute)

Ønsker å knytte Kjerringøy enda bedre opp mot turisme.

De som bor her ønsker seg et urbant liv her på kjerringøy, da også i

fremtiden.

Ønsker å se på mulighetene for nattferger, for et bedre kollektiv tilbud til

øya.

Ønsker å øke de faste innbyggerne.

Tror og håper turismen vil utvikle seg og øke.

Mener at matproduksjon og fiske er noe man skal fokusere på i fremtiden.

Ønsker seg fastlandsforbindelse. Men er litt redde for hva som skjer med

lokalbefolkningen her på øya om dette skjer.

133

Ønsker å forvalte naturen, og styrke den verdien den har i dag også i

fremtiden.

Mange mener Kjerringøy bør satse på bærekraftige verdier i framtiden.

Bærekraftig akvakultur, dyrke ting, satse på fornybare ressurser.

Vi må ha skole, en attraktiv skole

Ungdommen må ut, det blir for smått, kanskje til og med u-skole burde

vært lagt ned. I all fall på deltid. Ellers må det flere ungdommer hit.

Et mål at vi er mange nok til å ha ei aktiv og levende bygd. Vi må ha et

tilbud til alle aldersgrupper, vi vil ikke ha en pensjonistbygd. Unger,

barnefamilier og voksne må også ha et tilbud.

Vi må ha flere arbeidsplasser, f.eks. utnytte restavfall, og skape noe nytt

Hvilke arbeidsplasser? Vi må legge til rette for nye kunnskaps

arbeidsplasser.

Tilbud til unge mellom 12-22

Lærlingeplasser

Det sosiale miljøet – gjøre Kjerringøy til en møteplass? Kurssenter,

leirskole? Legge til rette for at også ungdommer kommer hit regelmessig.

Sommerleir, folkehøyskole.

Kurssenter med organisert virksomhet hele året

Vi må ikke bli færre innbyggere, da forsvinner skole/barnehage osv. Vi må

være nok folk, ikke nødvendigvis så mange flere.

Vi vil ha leieboliger/gjennomgangsboliger slik at folk kan få prøve seg i 1-2

år, før de evt gjør store investeringer (boligkjøp)

2025, mange individuelle arbeidsplasser

Næringshage for selvstendig næringsdrivene (kontorplasser osv)

Vil IKKE ha fastlandsforbindelse, en styrke for Kjerringøy at vi ikke har det.

Fastlandsforbindelse vil undergrave organisasjons livet (idrettslag,

fritidstilbud etc.) NB. Her er det delte meninger!

134

400 innbyggere i 2010

Vi tar vare på det vi har – og har forsterket vår identitet i 2020.

Identiteten er definert!

Vil ikke at Kjerringøy skal bli større

Jeg føler at vi er en belasting for samfunnet ellers slik det er i dag

Skole, utviklingsmuligheter, alle tilbud vil vi ha!

Skal Kjerringøy være bare for alle som er lei stress og mas, eller er det en

fare for at det blir for stillestående?

Vil ikke ha fastlandsforbindelse, men her er Kjerringøy delt i to.

Vi ønsker at Kjerringøy skal være et levedyktig samfunn!

Opprettholde det lille selvstendige samfunn med alle funksjonene vi har i

dag – Viktig!

Vi må reindyrke Kjerringøy for det det er, med fokus på kystkulturen...

Gylden omvei – med fergeforbindelse til Steigen, slik at flere kommer

innom.

En bru vil gjøre at Kjerringøy mister identiteten.

Om 10 år skal vi ha større skole enn det er nå

Vi har et kunnskapssenter

Ikke bru

Ikke nødvendig med bru

Om 10 år fortsatt gårdsdrift

Mellom 300-400 innbyggere i 2020, men det er rom for 600

Vil ha bru

Har tro på kystriksvei – videre til Steigen

Gang og sykkelsti, bedre veier

Integrere by og land mer. Lettere tilgjengelige små boliger med liten hage

Kvalitetsstempel – vernet, kulturmark, utstillingsvindu for

kretsløpsøkonomi, lokal mat, energi, utnytte gjødsel

135


Land og by, utvikling

o Samhandling

o Bru

o Melk, kjøtt, grønnsaker

o Småskala, økologisk

o Kultur

o Arbeidsplasser

o Bedre ferge

o Båtbyggeri

Samarbeid mellom bønder

Godt samhold

Lokalt mangfold

Videreforedling

Senter for våtmark

Synergieffekter

o Nye funksjonsområder gir økt kraft

o Bedre lønnsomhet i små gårder

I 2020 ønsker vi et levende og selvstendig samfunn

Gylden omvei til Steigen

Det må legges til rette for 12-22 åringer

Tjeneste selvstendighet

o Kultur og identitet

En forutsetning for at kjerringøy skal eksistere

136

Spørsmål 2. Kommentarer til dialogen

Budskapet fra dialogdeltakerne er at Kjerringøy trenger utvikling og fornyelse basert på de grunnleggende verdiene som kjennetegner lokalsamfunnet i dag. For at Kjerringøy skal bli et levende samfunn som gir optimale betingelser for innbyggerne er det nødvendig å videreutvikle næringslivet til å omfatte flere typer bedrifter som kan gjøre bruk av mennesker med ulik kompetanse. For at ungdommen skal flytte tilbake etter at studiene er gjennomført er det viktig at det finnes arbeidsoppgaver der de kan gjøre bruk av og videreutvikle kompetansen. I dialogen blir bedrifter innenfor fornybar energi og avfallshåndtering nevnt. En videreføring av satsningen innenfor turisme er også ønsket. Landbruk og videreforedling av ulike landbruksprodukter har også et stort potensial. For å lykkes med næringsutvikling er kommunikasjonen om sørover og nordover av stor betydning. I dialogen fremkom det en viss uenighet om fremtidsvisjoner, de som ønsket å beholde bygda slik den er i dag var mer skeptisk til bygging av bru og etablering av fergeforbindelse nordover. Et fellestrekk ved dialogen omkring fremtidsvisjonen for Kjerringøy er at de fleste ser for seg en bygd som er basert på kreative nettverk der næringsliv, kultur- og naturaktiviteter utgjør integrerte deler av et livskraftig samfunn.

137

Grønn problemstilling: Hvordan, skape engasjement og endring mot det vi vil, og hvordan skal vi nå målet?

Oppsummering:

Innbyggerne savner ett bedre engasjement for å få til en endring. Det finnes mange lag og foreninger, man må få de til å trekke sammen. Det må skapes en felles arena hvor man kan møtes. Man må ha et samlet engasjement. I tillegg må det startes, med det befolkningen er mest opptatt av. Mange arbeider med de samme sakene fordi det ikke er god nok kommunikasjon mellom innbyggerne. Her finnes mye kompetanse som kan utnyttes til det felles beste. Ressurspersoner må løftes frem og tilbys hjelp. Ett fast møtested er ønskelig. Her opplyses det at bygda er engasjert og at innbyggerne virkelig bryr seg. Man bør fokusere på kvalitative mål ikke kvantitative. Det må skapes lokale arbeidsplasser for at folk skal bli fastboende. Hotellet kan knyttes til ulike aktiviteter. Humor er nevnt som driver for å markedsføre Kjerringøy. Det er arrangert tilstelninger på Kjerringøy med svært godt resultat.

Oppsummering fra dialogen

De som er her i dag er en del av lokalutvalget, og et par tre andre. Det er

ikke bra engasjement.

Vi har veldig mange lag og foreninger. Jeg tror det er hele 17 av dem.

Vi har lite samlet engasjement. Det er mer fordelt mellom ulike foreninger

og lag.

Vi trenger å få en felles fora.

Det er viktig at vi begynner å jobbe med det som befolkningen virkelig er

interesserte i.

Jeg får inntrykk av at folk jobber med de samme sakene, og ikke

kommuniserer godt nok med hverandre.

Vi behøver en fora, som er en naturlig plass og møtes på.

Vi har hatt noen kafékvelder, der vi blant annet har feiret kvinne dagen og

sånn, det har vært suksess fullt, så kanskje vi kan bygge videre på det.

138

Vi bor i utkanten av en by, ikke i et distrikt.

Vi må fighte slik at vi ikke blir glemt.

Diskusjonene om nedleggelse er her hele tiden, så vi er nødt til å være

engasjerte.

Vi har mye kompetanse her, på alle områder.

Vi må bli flinkere til å dra nytte av ressurspersoner, uten å gnage på

enkeltpersoner.

Jeg synes vi skal bruke rapporten som kommer fra denne kafédialogen,

møtes på ungdomshuset med vafler, og diskutere de samme spørsmål

som vi har diskutert her i dag, med flere innbyggere tilstedet.

Lokalutvalget burde være et felles forum for alle foreninger og lag.

Vi burde ha et fast møtested annenhver måned.

Kjerringøy er egentlig ei eksepsjonelt engasjert bygd.

Målet er å være ei levende og attraktiv bygd.

Vi ønsker å være norges beste bygd å bo i i 2020.

Vi burde slutte å sette oss økonomiske og kvantitative mål, som

innbyggertall, og heller fokusere på kvaliteten på bygda. Vi må være mer

visjonære, og ikke tenke på at så og så mange skal vi være.

Vi lever av oljepenger, hva skal vi gjøre etter det?

Er vi for konservative og gammeldags?

Det er viktig at vi går løs på nye prosjekter for å mobilisere folk.

Vi ønsker å skape flere arbeidsplasser lokalt, slik at vi har færre pendlere.

Problemet er at folk er så fornøyde med det de har, og jobbene de har i

Bodø.

Vi trenger flere utleieboliger.

Prisnivået her er ekstremt høyt.

Vi må bli flinkere til å markedsføre bygda. Det er veldig viktig at vi har et

godt omdømme.

139

Jeg synes vi skal prøve oss som en sånn Transition town. Vi trenger

engasjement og endring, men folk må se nytteverdien. Hva kan de selv

oppnå?

Jeg synes man skal begynne med noe som er bra for miljøet.

Et greit mål kan være å bli energimessig uavhengig fra fastlandet. Det er

noe som er lett å bli enige om.

Vi kan utvikle økolandbruk.

Det hadde vært fint om man produserte forskjellige ting, på forskjellige

gårdsbruk, slik at man lettere kan samarbeide.

Det hadde vært ypperlig med et turselskap i denne bygda her, med for

eksempel padling. Det krever ikke mye, og alle kan gjøre det. Det kunne

vært spennende med klatring, sjarkturer osv. Folk ønsker å være med på

slike ting. Folk fra Storbritannia, fra Tyskland og Fredrikstad.

Vi har ingen aktiviteter som gjør at folk vil bruke hotellet. Folk som bor

her, eller som er på hytta her, ønsker ikke å dra på pub kveld. Man må

finne på noe annet.

Vi kan bli den første Transition town i Norge.

Vi kunne brukt humor som markedsføring, og laget reklamefilm for

kjerringøy.

Markedsføre med Hamsun.


Eksempel til etterfølgelse

Engasjement og endring

o Energimessig uavhengig

o Lokalt kretsløp forankra i jordbruk

o Turselskaper

o Lokalsamfunnet driver hotellet

140

o Humor

o Leiemarked

Transition Town

o Konkrete tiltak

Småskala økolandbruk

Uavhengig energi

Leieboliger

Turselskap

o Padle

o Fjellklatring

o Kajakk utleie

Turister

Lokalsamfunn

Endring

Mange foreninger

o Skape relasjoner mellom dem

Lokalutvalg som kommunikativ arena

Kjerringøy er godt kjent nasjonalt

Lage en oversikt over hva vi har

o Sosial kapital

Kommunikasjon til Bodøs innbyggere

Ei engasjert bygd

Kjerringøy verdens fineste plass

Finn ildsjeler

o Lokale ildsjeler vet

Disse har kunnskap om hva stedet kan tilby

Disse har oversikt over sosial kapital

Ta i bruk tilbudene som finnes på en måte som engasjerer gang på gang

141

Skape aktiviteter for barn og unge, det trekker med de voksne også de

som har fritidsboliger

Kunnskap om lokalsamfunnet må ut ti de som bor i byen og andre steder,

og kommunen som tilrettelegger for utvikling av lokalsamfunnet

Gjør kjerringøy til et sted for barn for å tiltrekke voksne

Fremsnakk de gode sakene

Spørsmål 3. Kommentar til dialogen

For å komme videre i retning av de visjonene som ble trukket opp under spørsmål 2 er det mange som påpeker behovet for økt koordinering av aktivitetene. Dette er i overensstemmelse med ideene bak Transition Towns (se foredraget til Mauricio Deliz) som bygger på at all endring begynner med lokalt engasjement gjennom utvikling av samarbeidende nettverk. I tillegg til mennesker med spesielt engasjement bør alle foreninger og næringsvirksomheter bør være representert i et slikt kreativt forum. Det må også åpnes for et bedre samspill mellom fastboende og de som har hytter og fritidsboliger. I tråd med Transition Towns bevegelsen er det flere som nevner at Kjerringøy har muligheter til å utvikle et kretsløpsbasert næringsliv som gjør bygda selvforsynt med energi og en rekke landbruksprodukter. Det vil si at Kjerringøy kan leve opp

142

til de visjonene som er nevnt i Regional Agenda 21 for Nordland. Dette gir muligheter for utvikling av grønn turisme, der de lokale naturressursene knyttes sammen med bygdas sosiale kapital til en bærekraftig økonomi. Ved å sette i verk en rekke koordinerte tiltak er det mulig å nå målsetningen om å gjøre Kjerringøy til et attraktivt bosted for alle aldersgrupper i fremtiden. Den viktigste forutsetningen for å lykkes er at ildsjeler eller det i dag går under betegnelsen sosiale entreprenører gis muligheter til å utvikle nettverk som gjennom selvforsterkende prosesser initierer endring.

143

Omtale av kafeverter og innledere Are Ingulfsvann f. 1982, Siviløkonom med spesialisering i økologisk økonomi (HHB). Han er stipendiat ved Senter for Økologisk Økonomi og etikk. Are arbeider med en Ph.D. avhandling der han kartlegger og diskuterer hvilke konsekvenser økt vektlegging av økonomiske verdier har for friluftsliv. Stig Ingebrigtsen f. 1946 Professor i bedriftsøkonomi / markedsføring ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø og forsker innenfor økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi med mer. Arbeidet 20 år ved CBS (Copenhagen Business School). Ove Jakobsen f.1952 Professor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Dr. oecon NHH (1989) og Cand. Philol. UiB (1991) Hans forskning innenfor økologisk økonomi, kretsløpsøkonomi og økonomiens etikk er publisert i en rekke bøker, artikler og kronikker (nasjonalt og internasjonalt). Formidler og knytter forskningen opp mot praksis gjennom foredrag ved seminarer og konferanser. Øystein Nystad f. 1954 Førstelektor i økologisk økonomi ved Senter for økologisk økonomi og etikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Kursutvikler og foreleser i miljøledelse. Har vært sentral i utviklingen av kafédialog som metode. Har publisert artikler og kronikker nasjonalt og internasjonalt. Formidler forskningen gjennom foredrag ved seminarer og konferanser.

Fritz Nilssen f 19__ Master in Science of Business. Pågående doktorgradsprogram: Verdier i helsevesenet - familierettet læring - ferdig 2011.

Joakim Sveli f. 1980 Fra Moss studerte fem år i Australia. Han tok en dobbel bachelor – økonomi og politikk. Etter Swinburne University of Technology i Melbourne, tok han mastergrad ved Handelshøgskolen i Bodø. Han var ferdig våren 2007, og arbeidet som rådgiver i Ernst & Young. Arbeidsområder er granskning av misligheter og

144

korrupsjon, samt miljø og CSR. Arbeider i dag som næringsrådgiver klima og energi i Østfold Fylkeskommune. Ketil Stoknes f. 1969 Biolog med erfaring fra miljøteknologi, matproduksjon og biodiversitet i kulturlandskap. Bor nå i Oslo og jobber i Drammens-baserte Lindum AS hvor han driver med prosjekter knyttet til systemløsninger for avfall, energi, mat- og biomasseproduksjon, samt grønne vegger og jordproduksjon. Hovedkompetanse knyttet til sopp, planter, mikroorganismer og menneskeskapte økosystemer. Arbeider også med en doktorgrad knyttet til integrering av biogass og soppdyrking.

Heidi Meland f. 1956 Sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole med etterutdanning i ledelse. Tidligere arbeidserfaring fra offentlig landbruksforvaltning, forsøkvirksomhet i lakseoppdrett, veiledning og konsulentvirksomhet. Jobber i Kunnskapssenteret i Gildeskål med prosjektledelse, utviklingsarbeid, kundekontakt, råd- og utvalgsarbeid.

Mauricio DelizMauricio Deliz f. 1961 Er utdannet dataingeniør med studier i antropologi og sosialgeografi. Han har i tillegg kurs i "Miljø- og energiplanlegging" og "Internationale utviklingsstudier" ved Universitetet i Oslo. Han tok designkurs i permakultur med Max Lindegger i Norge i 1993 og videregående kurs med David Holmgren i Sverige i 1995. Han har jobbet i mer enn 15 år med praktisk arbeid og undervisning innen permakulturdesign i økolandsbyer i Norge og Latin-Amerika.

Han har tatt "Transition Town-kurs" i London, i Nederland og i Oxford og er nå med i den europeiske lærergruppen for Transition Town-bevegelsen. Han er godkjent som underviser i todagers-kurset i Transition Town. Han er også leder av organisasjonen "Change the World" i Oslo og er med i styre i Transition Norway (Omstilling Norge).

145

To kafédialoger, ett år imellom – er det noe som er endret? To kafédialoger, ett år imellom – er det noe som er endret? Spørsmålet er relevant å stille siden det nå har vært arrangert to kafédialoger på Kjerringøy med et års mellomrom hvor hovedfokuset har vært ”Livskraftige regioner”. Riktig nok kan ikke begge arrangementene settes helt opp mot hverandre, men det finnes likheter og det er forskjeller. I det første arrangementet kom initiativet fra Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø(HHB), mens initiativet til den andre dialogen ble tatt av medlemmer av lokalutvalget på Kjerringøy. Det første arrangementet var ment å være et forsøk på metode og en mulig klargjøring av prosjektet ”Livskraftige regioner”, mens det andre arrangementet var ment fra lokalutvalgets side som en mulig måte å få innspill til handlingsplanen for Kjerringøy. Parallelt med dette hadde også Nordland fylkeskommune og Senter for økologisk økonomi og etikk et ønske om også å se på metoden. Erfaringene fra mange kafédialoger viser at det kan være vanskelig å få stilt gode problemstillinger / spørsmål som skal danne grunnlag for samtalen rundt bordene. Spørsmålene skal åpne opp slik at man har muligheter for å skape noe, dele på kunnskap for så å utvikle samfunnet i ønsket retning. Samtidig som spørsmålene skal være av en slik art at de fremmer kunnskapsdeling mellom deltakerne. Spørsmålene virker styrende på dialogen, derfor blir det ekstra viktig at disse er godt forberedt og i tråd med ønske om hva dialogen skal føre til. I den første dialogen på Kjerringøy, høsten 2009 ble alle spørsmålene laget på forhånd av arrangøren, Senter for økologisk økonomi og etikk, HHB. Mens man i dialogen høsten 2010 forsøkte å få deltagerne til å konstruere spørsmål. Til hjelp her ble brukt metoden open space, samtidig som arrangørene hjalp til med å redigere for å komme frem til 3 forskjelleie hovedproblemstillinger. I den første dialogen var spørsmålene av en mer generell art, mens de i den andre dialogen gikk mer direkte på forholdene på Kjerringøy. Formålet med den siste dialogen var å involvere befolkningen på Kjerringøy i arbeidet med en ny handlingsplan for lokalutvalget på Kjerringøy. Lokalutvalget hadde slitt med å få engasjement rundt slike planer tidligere. Derfor mente lokalutvalget, basert på erfaringene fra den første dialogen at et slikt arrangement ville vært en god mulighet til å få flere engasjert i planprosessen. Resultatene fra det siste arrangementet viste at de fremmøtte deltagerne lot seg engasjere, og var opptatt av Kjerringøys framtid. I dialogene kom det frem mange konkrete forslag som er listet opp i oppsummeringene. Mange av forslagene er av en slik art at vi tror lokalutvalget kan ha svært god nytte av disse.

146

Problemstillingene i dialogen var etter vårt skjønn av en slik art at disse kan danne grunnlag for arbeide i lokalutvalget. Den første problemstillingen; ”Hva er Kjerringøy i dag?” tjener flere hensikter. Denne kan skape en felles forståelse av situasjonen i dag, det er vanskelig å komme videre dersom oppfatningen om nå situasjonen er svært forskjellig. Oppsummert virker det som om beboerne på Kjerringøy er stolte og ser mange muligheter for Kjerringøy. Det andre spørsmålet; ”Beskriv Kjerringøy i 2020, hva vil vi at Kjerringøy skal være?” hadde potensialet for og om mulig finne en felles retning eller tanker om hvordan befolkningen på Kjerringøy vil ha det i framtiden. Også her fremkom det mange konkrete forslag på tiltak selv om det nok er ulike holdninger til hva man vil. Et fellestrekk er at utviklingen bør være innenfor de næringer som i dag er representert på Kjerringøy samt ønske om bedre kommunikasjon med Bodø. På det siste spørsmålet skulle deltakerne se på ”Hvordan skape engasjement og endring mot det en vil – og hvordan man skal nå målet”. Kjennskap, kunnskap og koordinering var ord som gikk igjen. Flere hevdet at økt koordinering måtte til, for mange arbeidet med det samme uten å kjenne til hva de andre arbeidet med. Både i den første og i den andre dialogen viste det seg at prosessen, deltagelsen bidro til å skape engasjement og ideer. I den siste dialogen med mange og gode forslag til praktiske tiltak som kan komme

147

Aktuell litteratur Andersen, Dag, 2009: 100-årsmålene - Rapport fra et samfunnseksperiment, Flux forlag, Oslo Downton, Paul F. 2009: Ecopolis: Architecture and ciries for a changing climate, Springer Adalaide Holbæk-Hanssen, Leif, 1984, Et samfunn for menneskelig utvikling, TANO, Oslo Holbæk-Hanssen, Leif, 2009: Økonomi og samfunn – Når mennesket blir viktigst Antropos forlag Oslo Hopkins, Rob. 2009: The Transition Handbook – From oil dependency to local resilience. Green Books Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2004: Økonomi, natur og kultur - Ny økonomi på et filosofisk grunnlag, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2006: Økonomi, natur og kultur – Praktiske eksempler, Abstrakt, Oslo Ingebrigtsen, Stig, and Jakobsen, Ove, 2007: Circulation economics - Theory and Practice, Oxford, Peter Lang Publ. Internettadresser: http://www.transitiontowns.org/ http://sustainableconnections.org/

148

Deltakere Kafèdialog på Kjerringøy 2. oktober 2010 1. Oddbjørn Olsen [email protected] 2. Vegard J. Olsen 3. (Martin Olsen) 4. (Tove Kusch) 5. Åse Wickstrøm [email protected] 6. Jan Hugo Wickstrøm [email protected] 7. Eva Nohr [email protected]/ [email protected] 8. Sara K. Asen [email protected] 9. Lisa Sklett Larsen [email protected]/ [email protected] 10. Heidi Ramsvik [email protected] 11. Britt Kjensli [email protected] 12. Torger Karlsen [email protected] 13. Rita Hustad [email protected] 14. (Geir Helge Sandvik) 15. Erika Søfting [email protected] 16. (Anne G. Karlsen) 17. Roger Johansen [email protected] 18. Bjørn Abelsen [email protected] 19. (Mary Olsen) 20. Ulf Mikalsen [email protected] 21. Åge Mohus [email protected] 22. (Roselyn Riley) [email protected] 23. Fredrik Paulsen [email protected] 24. (Susan Hansen) 25. (Inger-Lise Deila) 26. (Gunn Elin Pedersen) 27. (Norunn Greve Alsos) 28. Bjørn Ivar Sjåfjell 29. Arvid Olsen [email protected] 30. Nils Bjørnar Nilsen nils.bjø[email protected] 31. Lisa Milliane Nøhns [email protected] 32. Stig Ingebrigtsen [email protected] 33. Øystein Nystad [email protected] 34. Ove Jakobsen [email protected] 35. Joakim Sveli [email protected] 36. Ketil Stoknes [email protected] 37. Mauricio Deliz [email protected] 38. Heidi Meland [email protected] 39. Per Jarl Elle [email protected]

+ 11 kafèverter og følge/partner til innlederne.

UIN rapport 4-2011

Documents

Transcript of UIN rapport 4-2011