Tillitsskapende tiltak

Kari Anne Rønningen,

seniorrådgiver

Helse-,sosial- og

vergemålsavdelingen

Pasientrettighetsloven § 4A-3 første ledd. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg

«Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette.»

Hva skal til for at vi kan si at tillitsskapende tiltak har vært forsøkt først

?

Tillitsskapende tiltak

• TILTAK FOR Å ØKE PASIENTENS SAMARBEID TIL HELSEHJELPEN

• For å oppnå tillit må det det tas hensyn til individuelle forhold hos pasienten

• Tillitsskapende tiltak kan både være tiltak i konkrete situasjoner med motstand, og tiltak som på lengre sikt kan øke pasientens tillit –og slik bidra til å forebygge motstand

• Kan kun fravikes når det er åpenbartformålsløst

Tillitsskapende tiltak

Noen faktorer ved behandlings- eller pleie- og omsorgsmiljøet generelt kan være viktig for pasientens holdning til helsehjelpen han/hun blir tilbudt

• Helhetlig tenkning

– Trenger ikke å være motvilje eller motivasjon, det kan være at pasienten ikke oppfatter hva som skjer eller skal skje

• Kjennskap til pasienten

– Større tillitt og er mer komfortable

• Veiledning og erfaringsoverføring

Tillitsskapende tiltak

Tiltak for å oppnå tillit:

• Kartlegge årsaker til motstanden mot helsehjelpen

• Bruke tid på utførelsen av helsehjelpen

• Rolige omgivelser

• Gi informasjon

• Tilpasse kommunikasjonen

Type uro Hyppighet Situasjon Opplysninger fra pårørende

Vandring En gang per vakt

Vaktskifte Mønster

Utagering Om natten Etter besøk Interesser

Seksuell adferd Rett før stell Frykt for ..

Nytt personell

KARTLEGGINGSSKJEMA

Tilpasset kommunikasjon

http://www.aldringoghelse.no/lettlest-litteratur/aldring-og-helse

• Lettleste hefter

• Bruk av stemmeleie

• «dette går bra»

• Holde i hånden

http://www.aldringoghelse.no/lettlest-litteratur/aldring-og-helse

Tillitsskapende tiltak

Fortsettelse tiltak:

• Samarbeide med pårørende mv

• Gradvis tilvenning til helsehjelpen

• Vær tilstede i miljøet

• Veilede helsepersonell som er uerfarneeller som ikke kjenner pasienten godt

Tillitsskapende tiltak

Eksempel på tillitsskapende tiltak:

https://www.youtube.com/watch?v=PTwz8rS341M

• Opplysninger om hvilke tillitsskapende tiltak som er gjennomført og hvordan de fungerer, skal dokumenteres i pasientens journal

https://www.youtube.com/watch?v=PTwz8rS341M

Strukturelle tiltak Relasjonelle tiltak Personorienterte

tiltak

Fysisk tilrettelagt

miljø

Skape trygghet Individuell tilnærming

Erfaringsoverføring Kommunikasjonsform Tilpasset informasjon

til pasienten

Kartlegging av

årsaker

Samarbeid med

pårørende

Tilvenning av

helsehjelpen

En til en Forhold pasient-

helsepersonell

Gi pasienten tid

Ha et ledig fellesrom Være til stede Gjøre noe sammen,

positiv aktivitet

Detaljerte

tiltaksplaner

Finne rett tidspunkt

Organisering avvakten

STRUKTURELLE TILTAK

RELASJONELLE TILTAK

PERSONORIENTERTETILTAK

Case

Rigmor 87 år, bor i en kommunal omsorgsbolig. Hun har en lettere demens, og klarer seg stort sett greit hjemme med daglig hjemmesykepleie og tilsyn. Som følge av tidligere infarkt står hun på blodfortynnende medisin, og på grunn av diabetes er hun avhengig av injeksjoner med insulin 2 ganger daglig. Hjemmesykepleien låser seg inn i leiligheten og for å gi henne medisin og sette injeksjoner. Enkelte dager er Rigmor motvillig til medisinering, men det løser seg vanligvis greit etter overtalelser.

Fortsettelse case

En morgen når hjemmesykepleien kommer ber hun sykepleieren om å gå, hun vil være alene. Det blir forsøkt med overtalelse, men Rigmor er urokkelig. Sykepleieren reiser uten at hun har fått gitt medisiner og satt injeksjon. Hun kommer tilbake etter noen timer. Det samme gjentar seg.

1. Hva gjør du (sykepleieren) i denne situasjonen??

2. Hvorfor gjør du akkurat dette?

e-læringskurs

På helsedirektoratet sin side finner dere et gratis e-læringskurs:

http://pasientrettighetsloven.helsedir.no/

http://pasientrettighetsloven.helsedir.no/

Fortsettelse Case 2:

Trinn 2:

Sykepleier er veldig bekymret over at Rigmor ikke får viktig medisin. Det vurderes bruk av tvang, enten ved at hun fysisk tvinger Rigmor til å ta medisin og motta injeksjon. Hun vurderer også om hun kan blande den blodfortynnende medisinen i maten uten at Rigmor merker det.Sykepleirern er usikker på om hun kan gjøre dette, og er også usikker på om hun selv kan ta beslutningen om at det skal gjøres.

Fortsettelse Case 2:

Problemstillinger til drøfting:

1. Foreligger vilkårene for bruk av tvang etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A, særlig om

a)en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for Rigmor,

b)tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen, ogom

c)dette, etter en helhetsvurdering, framstår som den klart beste løsningen for Rigmor?

Fortsettelse Case 2:

2.Er det forskjell på vurderingene og konsultasjonene for blodfortynnende medisin og insulin?

3.Kan sykepleieren selv beslutte bruk av tvang eller må dette bestemmes av pleie- og omsorgssjefen eller Rigmor sin fastlege?

•Fylkesmannen

iBuskerud

Samtykke til helsehjelp

Motstand Test

1-'d Helsedi rektoratetIntroduksjon Rettsgrunnlag Vurdering Avgjørelse

Hanna er 20 år og lettere utviklingshemmet.Hun har fått vondt i en visdomstann, og

kommer til undersøkelse hos tannlegen. Tannlegen ser at det er en begynnende

betennelse. Hun forklarer Hanna at det er bestå operere ut tanna først som sist -

den vil raskt komme til å bli vondere. Hanna gråter og sier at tannlegen må hjelpe

henne. Tannlegen er usikker på om Hanna selv kan samtykke til helsehjelpen pga.

utviklingshemningen.

Mener du at Hanna har tilstrekke lig forståelse for situasjonen til å kunne samtykketil

operasjon?

@ Ja, fordi Hanna forstår hvor smertene kommer fra og skjønner at tanna må fjernes

for at smertene skal forsvinne.

O Nei, Hannas uMklingshemning medfører at hun ikke har forutsetninger for å forståhva smertene skyldes og hva operas jonen omfatter.

-Det er Hannas faktiske forståelse av helsehjelpen som er det avgjøren de forvurderingen, og ikke uMklingshemningen. Det er derfor viktig at tannlegen bruker tid på å

tilrettelegge informas jonen , slik at Hanna får en bes t mulig forståelse av hva som skal

skje. Samtykkekompetansen bortfaller først når det er hevet over Ml at

uMklingshemningen gjør Hanna ute av stand til å forstå hva samtykket omfatter.