S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

Nr. 1 2016

Skipsbesøk i sandaler

Vurderer kirkeflytting

De usynlige innvandrerne

Pionéren i Veenhuizen

THAILANDMange nordmenn har fått et bedre liv i

byen med det dårlige ryktet: Pattaya.

Foto

: Kar

ste

n B

idst

rup

/Ge

tty

Imag

es

PATTAYAu Thailand tar imot millioner av turister hvert år og Pattaya er et svært populært reisemål for mange nordmenn. Selve byen, som ligger 15 mil sør for Bangkok, har i overkant av 107 000 registrerte innbyggere.

Les mer på side 10

/ velkommen /

RYKTET FORTELLER«DE SOM SNAKKER VERST om Pattaya er de som ikke har vært der!» sier Hans Konrad Nyvoll. Han har bodd i Thailand i 15 år.

Jeg har aldri vært i Pattaya, men jeg har likevel en fornemmelse av hvordan det er der. Gjennom media blir Pattaya ofte utskjelt og stemplet som syndens pøl; et sexturismens mekka, et arnested for pro-stitusjon, trafficking og mafiakriminalitet.

Jeg tror ikke byens frynsete rykte er fun-net opp av norske medier. Ingen kan for-nekte at denne siden også har et godt grep om Pattaya. Men et ensidig og ubalansert fokus er urettferdig – både mot thailendere og de mange tusen nordmenn som bor og ferierer i kystbyen.

I årets første utgave av HJEM skal det ikke handle om Pattaya, men om mennes-kene som har valgt å bo der store deler av året. Mennesker som har reist langt hjem-mefra for å investere i livskvalitet og livs-forandrende møter. Mennesker som, i alle livssituasjoner, har funnet sitt paradis på jord – og en oppsøkende sjømannskirke som vil dem vel.

/ leder /

INGE MØRLAND

REDAKTØR

HJEM 3

TEMA NYTT LIV I PATTAYAMange nordmenn overvintrer i Thailand, noen blir fastboende. Torbjørn fra Fredrikstad fikk tilbake både livsgnisten og troen på kjærligheten.

(18) JOBBINTERVJUET Fengselsleder Karl Hillesland har ansvaret for de norske fangene i det mye omtalte fengselet Norgerhaven i Veenhuizen i Nederland.

(26) LAS PALMASAntall skipsbesøk i Sjømannskirkens regi har vært synkende gjennom flere år, men på Gran Canaria går det mot ny rekord. Takket være én mann.

(30) HOUSTONStadig flere norske familier i USAs olje­hovedstad har bosatt seg i forstaden Katy. Nå vurderer Sjømannskirken i Pasadena å flytte etter.

(36) HAMBURGI sjømannssenteret Duckdalben, som drives av Den tyske sjømannsmisjonen, tilbys gratis legehjelp, ølservering og bønnerom for all verdens religioner.

(42) SOLVEIGS SANGSolveig Leithaug har bodd nesten halve livet i USA. Men den folkekjære artisten har hele tiden vært trofast mot sitt norske publikum.

«Cliff Richard og jeg representerte Europa»Solveig Leithaug

42

1030 36

Nr. 1 2016

4 HJEM

«ALT FOR NORGE»H.M. KONG HARALD har fornyet sitt beskytterskap av Sjømannskirken.

Kongen har vært orga­nisasjonens øverste beskytter siden han tok over tronen i 1991.

Kongelig beskytter­skap har en lang historisk tradisjon. I tidligere, mer urolige tider kunne det ofte dreie seg om fysisk vern i form av livvakter eller et vernebrev fra en konge eller en fyrste. Nå fungerer ordningen som en anerkjennelse av organisasjoner og arran­gement innenfor viktige områder av samfunnslivet. Beskytterskapet innvilges normalt for en femårs­periode og gjelder fra 1. januar 2016 til og med 31. desember 2020.

aktueltNYHETER FRA SJØMANNSKIRKEN

Foto

: Lis

e Å

seru

d / N

TB

Sca

npix

HJEM 5

ÉN MANN OMKOM og to ble skadet da en stor bølge traff riggen COSL Innovator i Nordsjøen 30. desember i fjor. Kaptein Henning Bruvik (bildet) var øverstkom-manderende da ulykken inntraff.

– Ulykken opplevdes som et mareritt for alle som var om bord. Folk ble skremt, men atmosfæren var rolig. Jeg er impo-nert over hvordan mannskapet taklet det, sier Bruvik.

Riggen driver brønnboring på oppdrag for Statoil, som har beredskapsavtale med Sjømannskirken. To sjømannsprester dro ut til riggen dagen etter.

– At sjømannsprestene kom så raskt gjorde at vi hadde noen utenfra å dele opp-levelsen med før vi skulle dele de vonde tankene og sorgen med de på land. Sjø-mannsprestene hjalp mannskapet med å

– FIKK SORTERT TANKENE

Foto

: Eiri

k B

rekk

e, B

erg

ens

Tid

end

e

Kaptein roser sjømannsprestenes innsats etter dødsulykke på rigg.

aktuelt

«ULYKKEN OPPLEVDES SOM ET MARERITT FOR ALLE SOM VAR OM BORD»Henning Bruvik

sortere de mange tankene som dukker opp når man er del av et slikt mareritt. Jeg tror alle følte det var godt å ha noen som lyttet til deres historie, og vi fikk gode råd om hvordan vi bør bearbeide hendelsen sammen med kolleger og våre nærmeste, sier Henning Bruvik.

De to sjømannsprestene, Anne Berit Mathisen og Morten Høst, var på riggen i over et døgn. I løpet av oppholdet fikk de pratet med de som fortsatt befant seg om bord.

– Vi samlet dem i grupper ut ifra den eksponeringen de hadde hatt for ulykken. Alle fikk fortelle sin ver-sjon av historien. Misoppfatninger ble rettet opp og de fikk gjort en førstesortering av tanker og følelser før de gikk på land. Det har en god effekt på hvordan historien lander i eget hjerte, sier sjømannsprest Anne Berit Mathisen.

Det var 106 personer om bord da ulykken skjedde. 44 personer ble brakt til land i helikopter, mens 59 personer ble igjen på riggen.

6 HJEM

Ledige vikariaterKlar for en annerledes, spennende og meningsfull sommer? Sjømannskirken er nå på jakt etter mellom 40 og 60 vikarer til kirkene i Europa, Asia og Amerika. Søknadsfristen er 1. februar. For mer informasjon og søknadsskjema, se sjomannskirken.no/jobb.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

HOVEDSTYRET ER I GANG med å utarbeide et strategidoku­ment for fireårsperioden 2017–2020. Dokumentet, som beskriver hvor og hvordan organisasjonen ønsker å være kirke for nord­menn i utlandet, skal opp til behandling på sommerens generalforsamling.

– Vi skal fastholde vår visjon og våre hovedoppgaver, men vi vil gjennomgå våre verdier slik at de blir mer i samsvar med dagens utfordringer, sier styre­leder Kjell Nordstokke.

Han mener oppdraget med å være «kirke i verdens hverdag» forplikter.

– Det er alltid en risiko for at vi blir værende i det vel fungerende og i det som samler mest folk. Men, ikke minst når det gjelder de sosiale og diakonale utfordringene vi møter, må vi finne nye møtesteder hvor vi kan skape det kirkelige nærværet utenfor egne rom. Det er krevende, men nødvendig.

– Opptrappingen på Filippinene vil være et tydelig signal på vår oppsøkende måte å være kirke på, mener Nordstokke.

Når Den norske kirke neste år fristilles fra staten, kan dette også få betydning for Sjømannskirkens virksomhet.

– Vi må han en aktiv dialog med Kirken og norske myndig­heter, som sikrer at vi blir tilstrekkelig fristilt og samtidig forbundet med Den norske kirke hjemme. Vi må også regne med at den tradisjon elle tilknytningen og anerkjennelsen av Sjømannskirken ikke er så selvsagt blant de unge, som de eldre. En viktig oppgave framover blir å gjøre vårt arbeid kjent og troverdig for nye generasjoner, sier styreleder Kjell Nordstokke.

UD BEKYMRETu Utenriksdepar­tementet (UD) og Sjømannskirken har hatt en markant økning av saker der psykisk syke nord­menn trenger hjelp i utlandet.

– Vi er bekymret over den økende trenden. De havner ofte i vanskelige situasjoner og i en del land har man ikke samme type kunn­skap om psykiatri som i Norge, sier kommunikasjonsråd­giver Hilde Steinfeld i UD til TV 2.

– En del tror kanskje at man har med seg velferds­staten i kofferten når de reiser til utlandet. Det er ikke tilfellet. Våre ambassader og utenrikstjenesten kan bare hjelpe folk til selvhjelp.

FRA NULL TIL ELLEVEu Flere norske fanger har siden i fjor høst blitt sendt til Veenhuizen i Neder­land, hvor norske myndigheter har kjøpt 242 plasser.

I samarbeid med Kriminalomsorgs­direktorartet, har Sjømannskirken i Rotterdam det første halvåret gjennomført elleve besøk i det «norske» fengselet.

FÆRRE BA OM HJELP u I fjor fikk Sjømannskirkens døgnbemannede beredskapstelefon i Norge 309 oppring­ninger. Det er ni prosent færre enn i rekordåret 2013.

– De alvorligste henvendelsene kom fra norske bedrifter, rederier og skoler som har inngått beredskapsavtale med Sjømanns­kirken, opplyser rådgiver Britt Ystebø.

VISJONEN BLIR STÅENDEStyret jobber med ny langtidsplan for Sjømannskirken.

Norske rederier har signalisert innflagg ing av over 30 skip til Norsk Internasjonalt Skipsregister, som følge av nye regler for fartsområder.

Foto

: Thi

nkst

ock

30

Foto

: Bjø

rn E

rik L

arse

n

HJEM 7

Utvidelse på trappeneFILIPPINENE HAR STÅTT ØVERST på Sjømannskirkens prio­riteringsliste det siste året. I løpet av våren blir det trolig utlyst en prestestilling med tanke på en mer permanent tilstedevæ­relse på øygruppen. Den ambulerende virksomheten vil også bli utvidet fra 50 prosent til 100 prosent.

Det finnes ingen fullstendig oversikt over antall nordmenn på Filippinene, men trolig er tallet mellom 3000 og 5000.

TOK FARVEL ETTER 145 ÅRseg gjenstander som skal videre til lokalene Sjømanns-kirken har kjøpt i bydelen Eilandje, et par kilometer unna den gamle kirken i Italielei.

– Vi blåste ikke ut lysene på alteret som en symbol-handling om at disse tar vi med oss til et nytt sted, forteller Nome.

Deretter gikk et stort følge til de snart innflytnings-klare lokalene for å ta disse i øyesyn.

– Det var godt å gjøre dette i fellesskap. Vi fikk løftet blikket fra det som var vemodig på formiddagen, til noe som er fint og bra. Å forlate et kirkehjem med så mye historie er selvsagt tungt, men samtidig vet vi at det er nødvendig å modernisere seg og gjøre ting på en annen måte, sier sjømannsprest Bjørn Nome.

Åpningsgudstjenesten blir søndag 21. februar.

Ark

ivfo

to: T

anja

de

Mae

ssch

alk

Ark

ivfo

to: I

nge

Mø

rland

Sjømannskirkens lengstlevende kirke hadde sin siste gudstjeneste 3. januar.

60 GJESTER MØTTE OPP for å ta et siste farvel med den ærverdige Sjømannskirken i Antwerpen. En lokal møbelkjede har kjøpt bygget og skal bruke det som utstillingslo-kale. Kirken har vært et viktig samlings-punkt for norske sjøfolk, lastebilsjåfører og andre nordmenn siden 1870. I februar flyttes virksomheten til nye lokaler i den belgiske havne byen.

– Vi hadde lagt opp til en vanlig guds-tjeneste, men tekstlesing og forbønn bar preg av at vi skulle forlate kirken, sier dag-lig leder og sjømannsprest Bjørn Nome.

Gudstjenesten ble avrundet ved at menigheten gikk opp til alteret og tok med

aktuelt

DANSKENE INNTAR DUBAIu Sjømannskirken i Dubai er den eneste nordiske kirken i Midtøsten, og har både norsk og svensk prest. Danskene i gulf­staten har lenge etterspurt en egen prest tilknyttet sjømannskirken, nå blir de trolig bønnhørt. Det neste halvåret vil en dansk prest regelmessig besøke Dubai. Om ordningen blir per­manent, avklares i løpet av våren.

SEKS FÅR STØTTEu Europeiske Reise forsikring deler i år ut 250 000 kroner i prosjektmidler til seks sjømanns­kirker. Ayia Napa, Rio de Janiero, Paris, Mallorca, Lanzarote og Gran Canaria får støtte til alt fra hjerte­starter til kirkebil.

De ulike tiltakene skal synliggjøre samarbeidet med Sjø manns kirken under mottoet «Sammen for din trygghet».

AKTUELT

612 sak med høydebilde Alt for Norge1611 sak med breddebilde + ingress ­Fikk sortert tankene537 notis 1 UD bekymret 350 notis 2 Færre ba om hjelp 44 tallnotis 32,5 % 298 notis 3 Fra null til elleve 1320 sak med rundt bilde Intervju Kjell Nordstokke240 sak på svart ramme med bilde Ledige vikariater

1230 sak med breddebilde Tok farvel etter 145 år429 sak på svart ramme med bilde 2 Utvidelse på trappene417 notis 3 Danskene inntar Dubai 274 notis 4 Seks får støtte

8 HJEM

Når tro møter tro– DIALOG, DISKUSJON ELLER MISJON?

1. Nei. I møte med mennesker av annen tro er det ikke forkynnelse i tradisjonell forstand som er viktig. Vi er kalt til å være medmennesker: Nysgjerrige, respektfulle og åpne for hva den andre kan lære oss. Vår væremåte er en forkynnelse av hva vi tror på og ønsker å represen­tere i møte med andre.

2. Begge deler. Jeg mener teolo­gien er levende og formes av våre liv og erfaringer. Å følge Jesus er en utfordring til å møte mennesker med nysgjerrighet og åpenhet. Det er risikabelt. Men i slike møter lærer jeg også meg selv og min egen tro å kjenne. Det er den beste trosopp­læring jeg kan få.

3. Vår historie viser oss utallige eksempler på at «misjon» har blitt brukt som et redskap til maktmis­bruk og undertrykkelse. Heldigvis har misjon også blitt brukt som et redskap for maktkritikk og frigjø­ring. Vi skal lære av begge sidene av vår misjonshistorie. 4. Jesus viser meg veien til Gud. Men jeg kan ikke utelukke at det fin­nes andre veier. Jeg møter sterke uttrykk for gudstro, som også uttrykkes gjennom stor nestekjær­lighet hos venner med en annen tro. Jeg kan ikke utelukke at dette er sanne erkjennelser av Gud.

1. Ja. Jeg mener vi skal forkynne evangeliet til alle mennesker, men da ikke fra en talerstol, men fra eget liv. Jesus sa «Gå ut i all verden», en befaling om å fortelle de gode nyhetene. I møte med andre religio­ner må en ha respekt og forståelse for hva de tror og hva de har lært.

2. Religionsdialog er først og fremst kommunikasjon og opplysning. Dialogen oppklarer en del myter og antakelser om den blir gjort på en god måte. Dialogen fremmer forstå­else, og i de fleste tilfeller skaper den en bro mellom mennesker. Om ikke en religiøs bro, så en som kan fremme sameksistens.

3. Misjonærer har noen steder gått for langt i innføring av egen vestlig kultur der evangeliet var farget av fremmed kultur og meninger. Andre steder har misjonærer gjort fantas­tiske ting, som helseprosjekter og skoler i den fattige verden.

4. Jeg tror, som det står i Bibelen, at «Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg». Dette kan sik­kert diskuteres, men frelsen ligger i at Jesus personlig tok all verdens synd med seg på korset og sonte den. Da blir det for meg umulig å komme unna ham og gi eventuelle andre æren for veien til Gud.

(1) I møte med mennesker

med en annen tro, skal kristne

da forkynne evangeliet?

(2) Er religions-

dialog risiko-teologi eller

trosopplæring?

(3) Hvorfor har

ordet «misjon» negative

assosiasjoner i enkelte miljøer?

(4)Er Jesus den

eneste veien til Gud?

Dette mener leserne!I en avstemning på Facebook spurte vi om kristne skal forkynne evangeliet til

mennesker med en annen tro? Svarene fordelte seg slik: Ja 42 % Nei 58 %

/ for og imot /

STEINAR IMS DIALOGPREST

KIRKELIG DIALOGSENTER

RUNE EDVARDSEN

EVANGELIST I SARONS DAL

HJEM 9

ThailandTEMA

PATTAYAS LYSE SIDE

Bli kjent med Jessi Strøm og tre andre nordmenn som dro til

Pattaya for å finne det gode liv.

TEKST OG FOTO SOLRUN DREGELID

 H vert år drar over 150 000 nordmenn til Thai-land, «Smilets land». Trolig bor det 6000 nord-menn her vinterstid, de fleste i området rundt Pattaya. Gjennom media er byen best kjent for et heftig natteliv og sexturisme, men Pattaya har også en lysere side. En side som mange fastboende kjenner seg bedre igjen i. HJEM møtte fire av dem.

– SJØMANNSKIRKEN ER FAMILIENTuk-tuker, lastebiler og scootere suser forbi uten stans. Jessi Strøm (72) har begynt å bli vant til trafikken etter syv vintre i Pattaya. Likevel står hun lenge og nølende på fortauskanten før et lite hull gjør seg gjeldende. Med faste og raske skritt går hun over til den andre siden hvor skiltet «Den norske Sjømannskirken» står.

– Ofte kommer en thai og tar meg i armen og sier «jeg følger deg over jeg, mamma». At folk er så vennlige og hjelpsomme her, er noe av det jeg liker best med Thailand, sier Strøm på klingende rogalandsdialekt.

72-åringen bodde i Spania med sin mann da han døde for 14 år siden. De to hadde flyttet dit for å overvintre i et bedre klima, og likte varmen så godt at de bestemte seg for at slik ville de ha det resten av livet.

– Da mannen min døde ville barna mine at jeg skulle komme hjem, men jeg følte jeg svek mannen min på en måte, så jeg ble. Etter en stund ble det dyrere å bo i Spania, og jeg hørte gode ord om Thailand. Derfor begynte jeg å overvintre i Pattaya i stedet, sier fembarnsmoren som til sammen har 18 barnebarn og olde-barn hjemme i Stavanger.

– Det er klart jeg savner familien min, men samtidig har de sitt eget liv, og de har det alltid veldig travelt. Jeg ser dem kun når de kan. Selv om jeg har stor familie, er jeg likevel alene. Jeg foretrek-ker å være her. Her er Sjømannskirken familien min.

Strøm blir møtt med en god klem av en av de ansatte idet hun går inn porten til den norske kirken. Hun fyker inn på kjøkkenet og tar på seg arbeidsklærne. Snart vil hagen være full av nordmenn som ønsker grøt, saft og vafler.

– Selv i 30 varmegrader er det lange køer av folk som ønsker risengrynsgrøt hver lørdag, sier hun og setter en stor kjele på bordet ute i hagen.

Grøtserveringen er et fast ritual for Jessi Strøm. Hver eneste lørdag og tirsdag hjelper hun til med vaffelsteking og servering i kirken. Har hun tid til overs setter hun seg ned og prater med gjestene.

– Den dagen jeg ikke trengs her lenger, har jeg ingenting i Thai-land å gjøre. Jeg trenger sjømannskirken som et holdepunkt.

Etter at Torbjørn Martinsen flyttet fra Fredrikstad til

Pattaya har han fått tilbake livsgnisten,

og troen på kjær­ligheten. Nå ønsker

han å lære thai.

TEMA THAILAND

JESSI STRØM

12 HJEM

Da Jessi Strøm ble enke bestemte hun seg for å flytte til Pat­taya. I Sjømannskir­ken har hun funnet sitt nettverk, og hjel­per til på kjøkkenet to ganger i uken.

KJÆRLIGHET OG LØRDAGSGRØT– Er du klar over at thaiene har 44 konsonanter? Det går heldig-vis fremover med uttalen. Innen to år håper jeg å kunne prate dagligdags thai.

Torbjørn Martinsen (63) sitter dypt konsentrert i hagen til Sjømannskirken i Pattaya med lærebøker utover hele bordet. Hverdagene har endelig fått mening igjen. Han skal lære thai, holde seg i form og snart bli en god ektemann for forloveden Tanja.

– Å lære seg skriftspråket er fremdeles et kjempelerret å bleke, sier Martinsen og skriver sakte, men målbevisst noen skrift-tegn som for de fleste nordmenn er helt uforståelige.

At livet kunne bli bra igjen hadde Martinsen ikke drømt om da han i 2011, en vinterdag hjemme i Fredrikstad, innså at hans filip-pinske kone gjennom syv år hadde forlatt ham.

– Jeg hadde trodd at ekteskapet skulle vare livet ut. Jeg gikk inn i en dyp fortvilelse og sorg. Livslysten forsvant og jeg så intet håp for morgendagen.

Den tidligere drosjesjåføren ble uføretrygdet. Hverdagene besto i å komme seg opp av sengen, kanskje ta en tur på kjøpesenteret, for deretter å gå hjem til leiligheten igjen. Slik gikk to år før søs-teren hans tok grep.

– En dag sa hun til meg: Kanskje du skal kvitte deg med Fred-rikstad og prøve å starte et nytt liv et annet sted. Det satte meg på tanken, sier han.

Valget falt på Pattaya. Mest på grunn av klimaet og prisnivået, men også på grunn av Sjømannskirken.

– Jeg ønsket et sosialt skandinavisk miljø å gå til. Det at Sjø-mannskirken var i byen var et kriterium for meg.

Dermed ble kirken et av de første stedene Martinsen oppsøkte da han ankom Thailand. Snart ble han en fast gjest både på hver-dager og i helgene.

– Sjømannskirken har hatt mye å si for at jeg i dag har et så godt og stabilt liv, men etter tre måneder begynte jeg likevel å tvile på om Pattaya var riktig sted for meg, sier han.

Så, på en lørdagsgrøt i kirken, delte han bord med et thai-norsk ektepar som hadde med seg ei singel venninne.

– Dermed ble jeg kjent med henne som nå er min forlovede, sier Martinsen stolt.

– Jeg kan takke sjømannskirken for at jeg møtte Tanja. Jeg hadde ingen planer om å treffe noe dame igjen etter den trauma-tiske skilsmissen jeg opplevde, men med Tanja var det annerle-des. Jeg føler meg nesten som en fjortis igjen, sier han og smiler litt hemmelighetsfullt.

Han pakker sammen bøkene. En lang dag med thaiskole på morgenen, studier i sjømannskirken og deretter trening er snart over. I morgen er det fredag, og da kommer Tanja som vanlig med

Jeg føler meg nesten som en

fjortis igjenTorbjørn Martinsen

TORBJØRN MARTINSEN

u

HJEM 13

Torbjørn og forloveden Tanja nyter dagene sammen. Her på shopping i et av Pattayas mange markeder.

u

JAN RØE

buss fra Bangkok hvor hun jobber på universitetet. – Jeg gleder meg veldig til å se henne igjen. Det er noe helt annet

å være her i Pattaya når vi er to, smiler Torbjørn Martinsen.

EN NY START I THAILANDPå en balkong i femte etasje, med utsikt over Jomtien Beach, står Bjørg Røe og myser mot solen for å få øye på det som skjer nede på parkeringsplassen. Et smil brer seg fra munnen til øynene før hun veiver entusiastisk med begge armene.

– Der er de! Der er de! Jeg må gå ut å møte dem. I Bergen hadde Bjørg og ektemannen Jan et barn i huset i 40 år.

Da deres funksjonshemmede datter Sabina døde for åtte år siden, valgte de å starte på nytt i Thailand.

– Sabina var familiens solstråle og midtpunkt. Hun var veldig sosial og elsket mennesker. Året etter hun døde orket ingen av de tre andre barna våre å komme hjem til jul fordi hun ikke var her lenger. Vi prøvde igjen i 2010, da sammen med alle barna og de fem barnebarna, men det var ikke riktig. Det ble ikke det samme uten Sabina, sier Bjørg.

Dermed bestemte ekteparet seg for å overvintre fast i Thailand. Pattaya hadde de blitt kjent med første gang i 1999 da de fikk sin første avlastning fra datteren sin som da var 32 år. Varmen var én årsak til valg av destinasjon. En annen var Bow og Jead.

Bjørg står og tripper utenfor heisen. 3-4-5. Døren går opp, og

TEMA THAILAND

14 HJEM

sammen med ektemannen kommer Bow (13) og Jead (10). De to søstrene smiler og ler ved synet av Bjørg. Hun får en god klem før de løper bortover gangen. Før «mamma» Bjørg og «pappa» Jan, som jentene kaller dem, har kommet til døren, har de allerede funnet seg godt til rette i sofaen.

Ikke lenge etter at Sabina døde kom ekteparet, gjennom Sjø-mannskirken i Pattaya, i kontakt med det lokale barnehjemmet. Der fikk de spørsmål om de ville være avlastningsforeldre. Da de så et bilde av Jead, som den gang var seks år, var de solgt. De siste fem årene har de hatt søstrene på besøk annenhver helg i vinterhalvåret.

– Vi har alltid hatt barn i huset. Alltid hatt noen å ta vare på. Vi hadde et behov for å føle at noen hadde bruk for oss igjen. Det gir oss veldig mye å ha dem her. Ikke sant, Jan?

– Jo, veldig mye, nikker ektemannen.– Det er så fint å se at de føler seg hjemme sammen med oss.

Er de ikke skjønne? utbryter den tidligere sjømannen og nord-sjøarbeideren.

Jead drar utålmodig i hånden til Jan. Hun har alt skiftet til en knall rosa badedrakt. Snart sitter ekteparet i skyggen under pal-mene og smiler mens to viltre og lattermilde jenter plasker rundt i badebassenget.

Bjørg og Jan Røe ville starte på nytt da datteren Sabina døde. Nå overvintrer ekteparet i Pattaya og er avlastningsforeldre for

barnehjemsjentene Bow og Jead.

u

BJØRG RØE

Det er så fint å se at de føler seg hjemme sammen

med oss Jan Røe

HJEM 15

Kilde: Lånekassen

ET UFORTJENT RYKTEDET SIER HANS KONRAD Nyvoll, diakonal medarbeider i Sjømanns-kirken i Pattaya. Han mener ferie-byen på østkysten av Thailand har endret seg kraftig siden han kom hit for første gang.

– Mitt inntrykk er at det er flere pensjonister, par og barnefamilier som besøker byen nå enn for 15 år siden, og langt færre nordmenn som drar hit bare for å feste hardt og kjøpe sex.

Myndighetenes bekjempelse av mindreårige i sex-industrien samt den kraftige utbygningen av områ-det rundt Pattaya kan være noen av årsakene til endringen, ifølge Nyvoll.

– Tidligere var alle barene og restaurantene sentrert rundt pro-stitusjonsmiljøet ved Pattaya Beach. Nå finnes det spisesteder overalt og byen har mye mer å by på, sier han.

Nyvoll tror også Sjømannskirkens etablering i 2005 har hatt betydning for det norske miljøet.

– Sjømannskirken har blitt et viktig møtested for nordmenn som oppholder seg i Pattaya. Mange pen-sjonister, som før overvintret i Phu-ket, velger nå Pattaya fordi de ønsker å ha et sosialt nettverk i tilknytning til sjømannskirken.

Gudstjenester, konserter, lørdags-grøt og turer er populære arrange-ment hvor nordmenn kan møtes og bli kjent. Sjømannskirken hadde rundt 24 000 besøkende i fjor.

Nyvoll peker imidlertid på at det medieskapte bildet av Pattaya ikke har endret seg i takt med byen.

– Derfor er det gjerne slik at de som snakker verst om Pattaya er de som ikke har vært her.

Samtidig understreker han at det også er noe realisme i det som pre-senteres gjennom media.

– Hit kommer alle typer skjebner, og vi i Sjømannskirken møter selv-sagt mange av dem som sliter – både med rus og psykiatri.

– De som snakker verst om Pattaya er de som ikke har vært der!

«HIT KOMMER ALLE TYPER SKJEBNER»Hans Konrad Nyvoll

1. Bangkok

2. Chiang Mai

3. Pattaya

4. Phuket

5. Khao Lak

PÅ TOPPPOPULÆRE REISE­MÅL I THAILAND5

TEMA THAILAND

Kilde: Tripadvisor.com

Ê

16 HJEM

PATTAYA NORDMENN TIL THAILAND

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

Opprinnelig en liten fiskerlandsby, inntil de rike i Bangkok og amerikanske soldater under Vietnamkrigen på 1960-tallet benyttet byen som rekreasjonssted. I 1975 «overtok» europeisk masseturisme. Myndighetene forsøker å gjøre Pattaya til en mer familievennlig destinasjon, men byen sliter fortsatt med et belastet rykte på grunn av prostitusjon, trafficking og mafiavirksomhet.

20 00040 00060 00080 000

120 000

160 000140 000

100 000

20

05

20

06

20

07

20

08

20

09

201

1

201

2

201

3

201

4

201

0

201

5

Ê

HJEM 17

HJEMLENGSEL2/4

SAVNER MINSTNorsk TV

SAVNER MESTKona

KARL HILLESLAND ER FENGSELSLEDER I NORGERHAVEN I NEDERLAND.

Fengselspioneren

/ jobbintervjuet /

KARL HILLESLAND

Alder 62 år  Sivilstatus Gift

Fra SkudeneshavnJobb Fengselsleder i

Norgerhaven i Venhuizen, Nederland

TEKST INGE MØRLAND FOTO FREDRIK PEDERSEN

– Hvordan er det å være ansatt, og ikke innsatt, i Norgerhaven?– Veldig hektisk. Prosjektet med et «norsk» fengsel i utlandet har ikke vært prøvd før, og det er på mange måter et pionerarbeid. Vi er fortsatt i oppstartsfasen. Mye tid går med på detaljer om alt fra brødpålegg til besøksrutiner. Norgerhaven styres i henhold til norske lover, men har primært nederlandsk bemanning og standard. Det er 230 innsatte og 51 ulike nasjonaliteter her nå, hvorav 20 prosent er norske statsborgere.

– Hvorfor ville du jobbe i utlandet?– Jeg synes det er veldig spennende å få to kulturer til å jobbe sammen om én oppgave. Det var også et person-lig ønske om å se litt mer av verden, i voksen alder.

– Hva er det mest krevende med jobben?– Når man arbeider med mennes-ker blir dagene alltid litt uforutsig-bare. Fengselsprosjektet er stadig i søkelyset. Det kan være krevende. Vi har makt, så det er fint å ha tilsyn. Vi må hele tiden løse de små prak-tiske utfordringene før de vokser seg store.

– Hvilke egenskaper er viktigst i jobben din?– Å behandle andre mennesker på en

redelig og ordentlig måte. Jeg er mye sammen med ansatte og innsatte. Mer enn jeg er vant med fra Norge. Det er et bevisst valg, både for å ha en viss kontroll og for å kvalitetssikre soningsforholdene.

– Hva gjør du når du lengter hjem?– Jeg savner min kone, men har ikke hatt tid til å lengte hjem. Avstanden til Norge gjør også at det er mulig å reise hjem med jevne mellomrom.

– Hvilket forhold har du til Sjømannskirken i Rotterdam?– Som ungdom var jeg noen turer til sjøs, og da var jeg innom flere sjømannskirker. Her i Venhuizen har vi et godt samarbeid med Sjømanns-kirken i Rotterdam. De innsatte får besøk en gang i uken med tilbud om individuelle samtaler. Det settes stor pris på.

– Hvilket råd vil du gi til andre som drømmer om en karriere ute?– Å jobbe i utlandet er ingen indivi-duell avgjørelse hvis du har familie. Hadde ikke kona mi flyttet etter på nyåret, ville jeg ikke søkt på denne jobben.

– Hva gjør du om ti år?– Da lever forhåpentligvis kona og jeg en god en god pensjonisttilvæ-relse i Syden deler av året.

HJEM 19

S e! Det er pappaen til Erle!Jeg stod på utsiden av Sjø-

mannskirken i Albir og ønsket velkommen en forventningsfull gruppe av unger fra Den norske barne hagen på Costa Blanca som skulle på julevandring i kirken. En av guttene hadde oppdaget at jeg, presten som hilste dem velkommen, også var pappaen til venninnen hans.

Men nå var jeg ikke pappa. Nå var jeg prest. Og om noen minutter skulle jeg ta på meg kappe og krone og gå inn i rollen som Keiser Augus-tus som skulle lede barna til Betle-hem.

Blant den forventningsfulle gjen-gen av barn og voksne var det ikke bare jeg som gikk ut og inn av roller den dagen. Her var det med foreldre som også var lærere til barna mine på skolen. Her var det barnehage-ansatte som også var medlemmer

i kirkerådet. Og her var en fotograf som jeg om en time skulle møte som pårørende i begravelse.

I Albir er det mange nordmenn, men ikke flere enn at vi også er et lite lokalsamfunn hvor vi kan møte de samme personene i ulike roller flere ganger i løpet av en dag.

Vi er et lokalsamfunn hvor jeg opplever at mennesker hjelper hver-andre med det hver enkelt kan, og hvor Sjømannskirken er regnet med: Som kirke og møtested for barn og voksne.

Ofte blir jeg bare presentert som presten. Men om to timer står jeg og varmer opp på fotballbanen i Albir og da er det ikke jeg, men pappaen til Fredrik i barnehagen som skal lede det norske oldboyslaget Albir Vikings mot FC Oranje. Da er jeg ikke lenger presten, men en tem-melig rask høyreback.

RollebytterPREST OG PAPPA I ET LITE LOKALSAMFUNN.

/ reisebrev /

ALBIR

LEIF OSCAR REIESTADSJØMANNSPREST

20 HJEM

FLEST «JA» I SYDENGRAN CANARIA I flere år har Sjømannskirken i Arguineguin vært den mest populære bryllups­kirken i organisasjonen. I fjor ble 123 norske par viet av sjømannsprestene på Gran Canaria. Det er en liten oppgang fra året før, men 91 færre enn i rekordåret 2009.

Et av de mange gifte­lystne parene som valgte Syden­bryllup i 2015, var Linn Endresen og Roy Karsten Reitan fra Bodø.

Det totale bryllupstallet for 2015 er ennå ikke klart, men de siste årene har rundt 1000 norske par valgt Sjømannskirken som ramme for den store dagen.

hverdagSMÅ HISTORIER FRA EN STOR VERDEN

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

HJEM 21

Om morgenen den 16. januar 2013 angrep radikale islamis-ter et gassanlegg i In Amenas, Algerie. 700 arbeidere, blant

dem mange Statoil-ansatte, ble holdt som gisler. Dagen etter var selskapets perso-nalsjef, Line Randmæl, på vei til området.

Mens gisseldramaet pågikk, måtte Rand-mæl ta mange vanskelige telefoner til pårø-rende hjemme i Norge som var i uvisse. Da fikk hun bruk for det hun hadde lært på Sjømannskirkens beredskapskurs for 20 år siden.

– Jeg husket nærmest ordrett opplæ-ringen jeg hadde vært på. Den ga meg en enorm trygghet da jeg skulle ta de krevende samtalene.

Personalsjefen presiserer at det for Sta-toil er svært viktig å ha beredskapsavtale med Sjømannskirken.

FORTSATT PREGET AV IN AMENAS

Foto

: So

lrun

Dre

ge

lid

Tre år siden fem Statoil-ansatte ble drept på jobb i et terrorangrep i Algerie.

hverdag

«PRESTEN VAR EN VIKTIG DEL AV TEAMET VÅRT I ALGERIE»Line Randmæl

– I en krise, slik som den i Algerie, er det mange dilemmaer som det er veldig nyttig å kunne diskutere med noen som har lang og solid erfaring i å håndtere menneskelige tragedier.

Hun minnes spesielt roen og tryggheten sjømanns-prest Knut Kvidaland ga dem under og etter terror-angrepet.

– Sjømannspresten var en viktig del av teamet vårt i Algerie. Han hadde mange samtaler med de ansatte.

To uker etter terrorangrepet ble fire av de fem drepte nordmennene transportert til Norge. Rand-mæl var med i kortesjen til flyplassen i Alger. På rul-lebanen holdt sjømannspresten en kort tale ved siden av kistene før de ble fraktet inn i flyet. Deretter fulgte han kistene hjem til Gardermoen hvor de ble tatt i mot av Statoil-ledelsen og pårørende.

– Det var utrolig sterkt for meg. Jeg tror ikke hjem-komsten kunne blitt gjort på noen bedre måte gitt de forferdelige omstendighetene, sier personalsjef Line Randmæl.

22 HJEM

SOMMEREN 1960 fikk sjømannsprest Modolf Rossebø i Singapore oppfylt sitt store ønske: En egen kirkebåt som kunne brukes til å besøke de mange skipene som ankom det store havne­området. Båten gikk under navnet «Måken».

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

PARIS Trusselnivået i Frankrike har vært høyt siden terroran­grepet i Paris 13. november i fjor. Den spente situasjonen har vært samtaleemne i sjømannskirken, 20 minutter utenfor selve sentrum.

– Terrorangrepene preger natur­ligvis de fleste, men det er rart med det: Hverdagen kommer gradvis tilbake, og heldigvis for det. Og underveis ber vi for en by og en verden i fred. Et optimistisk, men viktig håp, sier Yvonne Cecilie Jordal, vertskap i Sjømannskirken.

Sikkerhetstiltak har blitt en del av hver­dagen, men det merkes først og fremst i bykjernen og ved større institusjoner.

– Det er trist at det skal være nødvendig, men vi er selvsagt glade for at sikkerheten tas på alvor.

Da Sjømannskirken arrangerte sin årlige basar før jul var de nødt til å leie inn sikkerhetsvakter.

– Det var en helt spesiell anledning. Egentlig var det ikke lov med større arrangementer av noe slag i hele Paris på den tiden. Vi ble pålagt av myndighetene å stille med vakter i porten for å få gjennomføre julebasaren. Det har vi ikke hatt tidligere, sier Jordal.

KIRKE OG FOTBALLu TØNSBERG På Nøtterøy samles en gruppe mann­folk jevnlig for å se fotballkamper på TV sammen, selv om ikke alle er like ivrige tilskuere. Foreningen tilbyr enkel servering og informasjon om Sjømannskirken i pausen sammen med et andaktsord. Inngangsbilletten går i sin helhet til organisasjonens arbeid.

Fotballgruppen, som ble stiftet på 1990­tallet, har også vært på turer til blant annet Stockholm, Køben­havn og Hamburg med innlagte besøk på både fotballkamper og sjømannskirker.

Skikk og bruku ITALIA Ikke bli fristet til å nyte italiensk is utenfor en av landets vakre kirker. I både Firenze og Venezia er det nemlig forbudt å spise eller drikke i umiddelbar nærhet til kirker eller offentlige bygninger. 

u KAZAKHSTAN Hvis du vil forevige ditt besøk i Kazakh­stan med et bilde, bør du være ekstra varsom med hvor du velger å gjøre det. I innlands­staten er det ikke lov til å fotogra­fere i nærheten av offentlige bygninger og flyplasser. 

TILBAKE TIL HVERDAGEN Glad for at sikkerheten blir tatt på alvor.

Husker du?Sjømannskirken i San Pedro jubi­lerer i 2016. Det er planlagt feiring av kirkens 75­års jubileum i løpet av våren.

75Fo

to: S

jøm

anns

kirk

ens

ark

iv

Foto: Morten Opedal

HJEM 23

Vel blåst!TENERIFE Tveiterås Skolekorps besøkte nylig Sjømannskirken. Det ble en flott musikalsk opp levelse for dem som var til stede.

Bergens­korpset feiret sitt 30­årsjubileum med en ukes til Tenerife, og kirkekonsert og grøt sto på programmet.

– ET TRIST SKUESurinam, Fransk Guyana, og på Aruba og Curaçao.

– Da norske skip ankom Willemstad ble vi hilst velkommen over sjømannskirkens høyttaleranlegg med «Ja vi elsker» og det norske flagget vaiende fra verandaen. Da vi forlot byen ble vi på samme måte ønsket god reise, minnes Dønheim.

Sjømannskirkedriften på den karibiske øya ble innstilt i 1983 på grunn av betydelig redusert skips­trafikk. 44 års karibisk kirkehistorie var dermed over. Bygningen ble deretter overtatt av myndighetene og brukt som regjeringskontorer, og den åpne terrassen mot kanalen ble bygget inn.

Den gamle kirkeklokken fra Curaçao ringer fortsatt inn til gudstjeneste, i Sjømannskirken i Torrevieja.

Foto

: Pri

vat

Foto

: Pri

vat

Kjell Dønheim besøkte den nedlagte sjømannskirken på Curaçao.

Den prektige bygningen som en gang var sjømannskirke på Curaçao har stått til forfall i mange år.

– Jeg tok meg inn på eiendommen gjennom et hull i gjerdet og tok bilder rundt hele bygget. Bygningen har stått tom i lange tider, og det var noe vemodig å oppleve dette en gang så flotte kirke­bygget i den tilstanden det nå er i, forteller Kjell Dønheim.

På 1960­tallet seilte han i «Mosquito­farten», mellom forskjellige havner i Vene­zuela, Colombia, opp flodene i Guyana,

VIGSLES I MAIu MALLORCA Søndag 1. mai blir det høytidelig vigsling av de nye lokalene til Sjømannskirken i Palmanova på den spanske ferieøya.

SKILT PENGER TIL PARISu LINDÅS Da det nyoppus­sede bedehuset på Veland ble utsmykket med et opplyst «Jesus lever»­skilt på veggen, svarte naboen Richard Solli med å henge opp budskapet «Jeg lever også» på garasjen sin. Det humoristiske stuntet skapte enorm oppmerk­somhet på Face­book og i media.

– Når det først ble så mange som la merke til det, ønsket jeg å bruke muligheten til å støtte en god sak, sier Solli.

Den kreative vestlendingen la derfor boksta­vene ut for salg på Finn, og beløpet på 4000 kroner donerte han til Sjømannskirken i Paris.

hverdag

24 HJEM

Når jeg har kart, oversetter, taxi­app, kalender, e­post, vietname­sisk­kurs, kamera og til og med telefon i en og samme dings er det vanskelig å klare seg uten.

I Vietnam er det varmt, og det å drikke kaldt vann er både godt og

nødvendig. Mitt favoritt­drikke­glass er et gjenbrukt syltetøyglass.

Bildet på veggen er tatt med fra vårt gamle kjøkken

i Norge. Det minner meg mer om Norge enn New York.

Jon Ragne Bolstad (43) fra Øyer jobber for Misjonsalliansen i Mekongdeltaet i Sør- Vietnam. Sammen med kona Guro og deres to barn skal de bo i Ho Chi Minh (Saigon) de neste fire årene. Det åpne kjøkkenet er knutepunktet i deres nye hjem.  

/ mitt hjem /

Ho Chi Minh JON RAGNE

BOLSTADLANDDIREKTØR

HJEM 25

Takket være Dagfinn Misjes engasjement får norske sjøfolk besøk av  Sjømannskirken om bord når de ankommer Gran Canaria.

TEKST MARI-LOUISE ULDBÆK STEPHAN FOTO INGE MØRLAND

SKIPSBESØK I TURISTENES MEKKA

flest skipsbesøk i hele verden. Til sammen ble det registrert 161 skips-anløp og utført hele 153 skipsbesøk i Las Palmas dette året. Misje tror dette blant annet skyldes at mange av de andre sjømannskirkehav-nene har andre typer skip, der de aller fleste er utflagget og beman-net med utlendinger. I Las Palmas er hovedtyngden av skip med nord-menn om bord enten supply- eller seismikkskip.

– Det har det vist seg at Las Palmas har langt flere anløp enn de fleste av oss trodde da vi begynte å besøke båtene. For oss har skipsbesøk blitt en prioritert oppgave, sier han.

Ifølge Misje er en slik prioritering viktig av flere grunner.

– Både samarbeidsavtaler med rederier, navnet organisasjonen bærer og vår historie forplikter oss. Jeg reagerer negativt når en begynner å snakke om mangel på ressurser som en unnskyldning for å nedprioritere havnen. Man får til det man vil!

LETER ETTER NORDMENN. Før Misje begynte å jobbe som diakonal medarbeider på Gran Canaria, var det nesten ingen som dro på skipsbe-

søk til nordmenn i Las Palmas, men nå kommer de fleste under radaren til denne veteranen.

Ved hjelp av nettsiden Marine Traffic kan Misje få oversikt over hvilke skip som ligger i havnen. Det er ikke alltid like lett å finne ut hvor man finner nordmenn om bord, så ofte må Misje også ringe for å under-søke nærmere.

Ved cruisehavnen og verkstedet kan det av og til være vanskelig å komme om bord. Da bruker Misje å ringe rederiet for å få kontaktinfor-masjon til mannskapet slik at han kan melde sin ankomst. Han må der-etter oppgi navn og passnummer for å slippe inn på havneområdet.

Misje går opp leideren og begyn-ner straks å lete etter mannskapet.

– Ja, god dag! Hvordan står det til hos dere, spør Misje. Han har funnet kaptein Asgeir Karlsen som ønsker ham velkommen om bord.

ABERDEEN. 33 år gamle Karlsen har jobbet i Island Offshore i syv år. Han setter pris på å få besøk av Sjømannskirken når han er på jobb.

– Første gang jeg møtte noen fra Sjømannskirken var i Kristiansund i 2010. Og da jeg jobbet i Nordsjøen

D   agfinn Misje peker til høyre ut av vinduet mens han kjører sakte langs kaien i Las Palmas, verdens fjerde

største bunkringshavn. – Ja, dette skipet har også skiftet

navn og eier. Han har oversikt over de fleste

skipene vi passerer, enten de er på verkstedopphold eller venter på mannskapsskifte.

– Skipsbesøkene er et viktig holde-punkt for meg. Jeg har gjort dette i 19 år nå, sier han.

De siste fem årene er det norske sjøfolk på Gran Canaria som har fått gleden av hans engasjement. Tid-ligere har han besøkt skip i blant annet Gøteborg, Lisboa og Houston.

– Det var daværende bestyrer Karl Hjelmeland ved Sjømannskirken på Gran Canaria som oppfordret meg til å sjekke havnen i Las Palmas.

Misje parkerer bilen like foran et hvitt og mørkeblått fartøy. Vi er fremme ved skipet som skal få besøk i dag, Island Duchess.

PRIORITERT OPPGAVE. I fjor ble det gjennomført over 2000 skips-besøk i regi av Sjømannskirken, og Gran Canaria var et av stedene med u

u – En gang gikk jeg om bord i et seismikkskip hvor elektri­keren om bord var norsk. Han hadde ikke sett noen fra «kjerka» på elleve år. Det ble et minnerikt besøk, forteller Dagfinn Misje.

26 HJEM HJEM 27

var jeg ofte innom Sjømannskirken i Aberdeen, forteller han.

Kaptein Karlsen setter på kaf-fetrakteren og nikker til en av de andre på båten som stikker innom for å si hei.

– Det er godt å vite at Sjømanns-kirken er her for oss. Ofte er det jo folk som Dagfinn som kjenner stedet godt, sier han.

Island Duchess er et av de mange skipene som ligger i havnen i Las Pal-mas. Forsyningsfartøyet har ligget der i et par uker nå. De venter på opp-drag i spotmarkedet.

MINDRE TRO. Misje går videre for å snakke med resten av mannskapet. Han finner fort noen fra hjemtrak-tene, eller «himante» som han selv sier på sin klingende karmøydia-lekt. De snakker om fotball, været og skipene i havnen. De dype samta-lene om personlige problemer er det ikke så mange som tar opp lenger.

– Tidligere var det vanligere at folk kom bort til meg og fortalte at de gjerne ville sette seg ned i lugaren og snakke om tro eller om noe som skjedde i livet deres. Det opplever jeg ikke så mye nå, forteller Misje.

Den første gangen han gikk på skipsbesøk var i Gøteborg i 1973. Den gangen hadde alle båter med norsk flagg et mannskap på mellom 30 og 40. Sjøfolkene hadde lang seilingstid og avisbunken fra Sjømannskirken var et kjærkomment avbrekk.

– Det var også viktig for dem å besøke Sjømannskirken slik at de

p – Det er vann overalt der jeg kommer fra så det var naturlig å velge et yrke på havet, sier kaptein Asgeir Karlsen (t.h.) fra Averøy.

u

kunne ringe hjem. Det var en annen verden, sier han.

IDENTITET OG HISTORIE. I dag møter Misje mange unge som aldri har snakket med noen fra Sjømanns-kirken før. Det er langt mellom vete-ranene.

– Dersom jeg finner eldre sjøfolk om bord mimrer vi ofte om gamle dager. Det er veldig fint, sier han.

For Dagfinn Misje er det en glede å

gå på skipsbesøk selv om tidene har forandret seg mye siden første gang han gikk om bord. Når avisbunken er borte og de fleste har smarttelefonen i lommen, må man kanskje by enda litt mer på seg selv.

– Jeg synes det er viktig å vise at vi ikke har glemt sjøfolkene våre. Det var jo de som dannet grunnla-get for Sjømannskirken. Det hand-ler om vår identitet og vår historie, sier han. �

u

Det er viktig å vise at vi ikke har glemt

sjøfolkene våreDagfinn Misje

28 HJEM

V årt ytre forteller ikke alt om oss. Skinnet bedrar. Om en person ser annerledes ut, kan vedkom-mende være norsk som noen. Og stikk motsatt.

Stadig flere nordmenn tilbringer deler av sitt liv i utlan-det. Dette setter spor. Mens noen ukers feriereise har begrenset betydning, kan lengre opphold, særlig i ung alder, påvirke oss sterkt.

Selv tilhører jeg en gruppe mennesker som gjerne blir omtalt som «Third Culture Kids» (TCK). Jeg tilbragte åtte år av min barndom i Etiopia og har i tillegg bodd like lenge i utlandet i voksen alder. Jeg tilhører en gruppe mennesker som har til felles at vi har tilbragt en vesentlig del av oppveksten utenfor vårt opprinnelsesland, Norge.

På mange måter er vi helt norske. De fleste av oss snak-ker godt norsk, men kan ha et snev av aksent som gjør det vanskelig å plassere oss på norgeskartet. Mange har gått på norsk skole. Vi kjenner noen av de norske «kodene», men langt fra alle. Vi har i tillegg referanserammer som norske ungdommer mangler.

Da jeg kom til Norge i tenårene, opplevde jeg meg frem-med. Jeg forstod ikke mine jevnaldrende, og de forstod ikke meg. Møtet med Norge opplevdes som et kultur-sjokk. Jeg lengtet «hjem» til Etiopia igjen! Noen ganger var det godt å være med ungdommer med tilsvarende oppvekst erfaringer. Sammen fant vi trøst og oppmunt-ring, og sammen kunne vi drømme om hvor flott Afrika

var og snakke om hvor rare nordmenn var.Vi var nordmenn, men altså ikke helt norske. Men var

vi afrikanere? Nei. Flere av oss snakket nasjonalspråket godt, og vi snakket engelsk bedre enn våre jevnaldrende i Norge. Likevel var vi forskjellige fra våre etiopiske ven-ner som vi lekte mye sammen med. Våre norske foreldre hadde gitt oss en annerledes oppdragelse og gav oss en oppvekst som var forskjellig fra deres.

Vi hørte egentlig ikke helt hjemme noe sted. Dette er kjennetegnet på TCK-ere. Vi tilhører en «tredjekultur», en blandingskultur. Tilhørighet er i det hele tatt et kre-vende ord for oss. Vi kan i det ene øyeblikket drømme oss tilbake til eksotiske dufter, synsinntrykk og væremåter. I det neste øyeblikket kan vi glede oss over å være norske.

Mange av oss er rastløse. Vi er vant med oppbrudd og forandring. Dette gjør oss fleksible og tilpasningsdyk-tige, selv om vi hater avskjeder. Det er alltid en overgang til noe annet. TCK-ere er ofte ressurssterke. Mange gjør det bra i skole og yrkesliv, men kan likevel ha en tung bagasje å stri med.

Foreldrenes involvering og tilstedeværelse i barnas oppvekst er ofte avgjørende. Overganger bør forberedes eller bearbeides godt.

TCK-ere er verdensborgere. Vi rister på hodet når nor-ske debatter oppleves «provinsielle». Vi vet at verden byr på mer enn hva «ordentlige» nordmenn innbiller seg.

DET FINNES ULIKE TYPER «INNVANDRERE». NOEN ER SYNLIGE, ANDRE USYNLIGE.

Hvor er hjemme?

/ kronikk /

GRETE GRAVAAS

FAMILIE- OG PAR TERAPEUT

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

HJEM 29

Den norske kolonien i Houston bor ikke lenger nær sjømannskirken. Nå vurderes

det å flytte virksomheten.TEKST LINN MEVOLD SKOGHEIM FOTO MORTEN OPEDAL

– VIL VÆRE DER FOLK ER

KIRKEBESØKET

prest og daglig leder Arnfinn Eng.Det er ikke bare barnefamiliene

som har flyttet. Hele det norske mil-jøet har flyttet på seg siden den nye sjømannskirken åpnet i Pasadena i 1983. I dag er det få som stikker innom kirken slik som før. Belig-genheten den gang var viktig for å nå norske sjøfolk, blant annet i Gal-veston. Men tidene har endret seg.

– Antall båtbesøk faller for hvert år som går. Det er stadig færre nord-menn om bord, og i tillegg har sjøfol-kene en travel hverdag og ikke alltid tid til å ta imot besøk av oss, sier Eng.

– At sjømannskirken skal ligge i nærheten av havna er ikke lenger et tungtveiende argument med tanke på lokalisering.

Det bor rundt 6000 nordmenn i Houston spredt over store deler av byen. Likevel er det en konsentra-sjon av nordmenn på vestsiden av byen, i Katy.

– Dette har vært situasjonen over lang tid nå, og det er ingen grunn til å tro at bosettingsmønsteret vil endre seg dramatisk i overskuelig fremtid. Det er derfor på tide å vurdere om vi kan finne bedre måter å nå barn og unge på enn å leie oss inn i en ame-rikansk kirke annenhver uke slik vi gjør nå.

Sjømannspresten mener det mest ideelle hadde vært å få egne lokaler.

– På sikt må vi vurdere hvorvidt hele sjømannskirkens virksom-het skal flyttes fra Pasadena. Ideelt sett ville kanskje det vært den beste løsningen, men med dagens økono-miske situasjon i bedriftsmarkedet ser ikke det særlig realistisk ut.

Det store kirkeanlegget i Pasadena burde også rehabiliteres, men det er usikkert om det skal brukes res-

surser på det hvis Sjømannskirken på sikt ikke vil fortsette å være der.

EKSTRAORDINÆRT. Det er nå så mye som taler for å vurdere sjømanns-kirkens beliggenhet at Sjømanns-kirken i Houston nylig kalte inn til et ekstraordinært møte med menig-hetsråd og menighet.

– Etter møtet i desember er jeg bare enda mer sikker i min sak. Det er ingen tvil om at det er en riktig beslutning å få til et permanent til-bud i egne lokaler på vestsiden, sier ArnfinnEng.

Om dette betyr å flytte kirken, eller i første omgang å begynne med et menighetssenter eller et ungdomslokale, vil i stor grad være avhengig av om de norske bedriftene i Houston vil bidra i et spleiselag.

– Utfordringen blir finansiering i en tid der oljebransjen, som er navet i hele Houston og det norske miljøet, har store utfordringer. På tross av dårlige tider møter vi mange posi-tive mennesker og bedriftsledere i det norske miljøet. De framhever hvor mye sjømannskirken betyr for de norske familiene og bedriftene, sier Eng.

Sjømannspresten og resten av sta-ben i Houston vil jobbe med kon-kretisering av prosjektet i første del av 2016.

– Det er alltid lettere å utfordre folk til å være med og støtte når vi kan presentere noe helt konkret, og ikke minst sette opp et overslag på hva en slik satsing vil koste.

LIVREDDENDE. På småbarnstref-fet i Katy har sangstunden gått over i felles lunsj. Rundt bordene er Sjømannskirkens beliggenhet tema.

 T i voksne sitter i ring på gulvet og synger «Alle barna hopper, alle barna hopper, alle barna hopper, å ja, å ja, å ja». Like mange barn hopper opp og ned. Men vi er ikke i sjømannskir-

kens stolte kirkebygg fra 1980-tallet i forstaden Pasadena. Vi er over en times kjøretid unna, i Katy. I et stort, lyst rom i en lokal kirke som er omgjort til samlingssted for norske småbarnsforeldre annenhver uke.

– Vi startet i private hjem rundt i Katy for tre år siden. Men det kom etter hvert så mye folk at selv de store amerikanske husene ble smekkfulle. Derfor er vi glade for at vi får låne disse lokalene, sier Helene Kråkenes Hammer, frivillighetskoordinator i Sjømannskirken i Houston.

Nylig måtte de slutte med tilsva-rende småbarnstreff i Sjømannskir-ken i Pasadena. Det kom ikke folk. Men her i Katy er oppmøtet stort av både store og små.

– Vi skal være sjømannskirke for nordmenn som bor i Houston-området, og når det er så mange små-barnsfamilier må vi ha et relevant tilbud for dem. Småbarnstreffene er en viktig arena der vi får tid til å snakke med folk og bygge viktige relasjoner, sier diakonal medarbei-der Elisabeth Eng.

«Hvem har skapt alle blomstene?» De lyse kvinnestemmene blandes av hvinende glade barnelyder.

NYE TIDER. – Vi når fem ganger så mange barnefamilier her i Katy. Det er omtrent ingen barnefamilier igjen i Pasadena der Sjømannskirken i Houston ligger, forteller sjømanns-

KIRKEBESØKET HOUSTON

u (1) Leonora Gjedrem og Mari Olivia Kråkenes Hammer steker vafler til lunsj­pausen.

(2) Sjømanns­prest Arnfinn Eng mener tiden er moden for å satse i Katy.

(3) Foreldre og barn som ikke bor i nærheten av sjømannskirken møtes her annen­hver uke.

u

32 HJEM

1 2

3

Vi når fem ganger så mange

barne familier her i Katy

Arnfinn Eng

HJEM 33

– Sjømannskirken i Pasadena lig-ger for langt unna, men småbarns-treffene her i Katy har faktisk vært livreddende for meg, sier Merethe Eriksen.

– Jeg kjente ingen da vi flyttet hit, men på disse treffene fikk jeg både praktisk hjelp med barna og et sosi-alt nettverk som har vært svært vik-tig for meg.

Maria Sævdal nikker gjenkjen-nende.

– De ville vært veldig positivt om sjømannskirken etablerte seg fast her i Katy, sier hun.

Sævdal synes avstanden til Pasa-dena er for lang, men at tilbudene her i Katy med småbarnstreff, og «Etter skoletid» for de større barna, funge-rer veldig bra.

– Vi bruker Sjømannskirken litt i helgene, og ved spesielle arrange-menter som 17. mai og superlørdag. Ellers er det en altfor lang biltur med små barn. Jeg ville brukt sjømanns-kirken mye mer om den lå nærmere, sier Charlotte Jevne.

Samlingsstunden går mot slut-ten, men før de går hver til sitt leg-ger barna seg i en ring med blikket opp mot foreldrene og taket. Såpe-bobler blåses over dem samtidig som musikken fra en CD-spiller fyller rommet med «Velsignelsen».

Om velsignelsen i fremtiden blir sunget i Sjømannskirkens egne loka-ler her i Katy er for tidlig å si. Sjø-mannspresten i Houston forbereder seg på et langsiktig prosjekt.

– Det vil sannsynligvis ta flere år før eventuelle flytteplaner kan reali-seres. Vi vet at konjunkturene i bran-sjen svinger. Når pengene begynner å sitte litt løsere igjen, er vi kanskje klare til å stikke spaden i Katy-jorda, sier Arnfinn Eng. �

KIRKEBESØKET HOUSTON

u

Lunsj, lek og leide lokaler. Små og

store trives i hver­andres selskap.

34 HJEM

N oen ganger i livet har jeg hatt behov for tolk. For noen år tilbake var jeg,

som administrasjonssjef i organi­sasjonen Normisjon, på tjeneste­reise til Aserbajdsjan. Siden jeg ikke behersker aseri, måtte jeg benytte tolk ved flere anledninger.

I byen Ganja deltar misjonsorga­nisasjonen i finansieringen av et filharmonisk orkester, og som en av lederne i organisasjonen var jeg invitert som æresgjest på en av deres konserter. Jeg ble også bedt om å komme med en hilsen.

«Men hva skal jeg si ved en slik anledning», spurte jeg en av misjo­nærene.

«Det er ikke så viktig», svarte misjonæren. «Det viktigste er at du står fram og sier noe. Jeg kjenner dem og vet hva du bør si, så jeg skal tolke deg».

Misjonæren var en god tolk og mellommann. Han sa åpenbart de

riktige tingene, for jeg høstet god applaus! Uten at jeg riktig visste hva jeg hadde sagt.

Det var fint å ha en tolk som ordnet opp, og som visste hva som skulle sies og hva som skulle gjøres både på konserten og ved andre anledninger på rundreise i landet.

I Bibelen står det: «For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle» (1.Tim 2,5–6).

Det er én mellommann mellom Gud og mennesker, skriver apos­telen Paulus. Jesus er vår mellom­mann og tolk i møte med Gud, og han vet hva vi trenger både for tid og evighet. Han som er veien, sann­heten og livet.

Derfor gav han sitt liv for våre synder, som betaling, som løse­penge, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

MellommannDET ER FINT Å HA EN TOLK SOM VET HVA SOM SKAL SIES.

/ ettertanke /

ÅGE LØSNES­LØKKEN

SJØMANNSPREST TENERIFE

Foto

: alla

nsw

art/

Thi

nkst

ock

HJEM 35

Duckdalben, den tyske sjømannsmisjonens klubb i  Hamburg har åpnet dørene for alle verdens sjøfolk og

religioner. Det har både provosert og  begeistret. TEKST ANN-MARI GREGERSEN FOTO ALF OVE HANSEN

HØYT UNDER TAKET I HAVNA

 J an Oltmanns smiler og strek-ker ut en lang arm.

– Velkommen! Vil dere ha noe å drikke?

Diakonen i den tyske sjømanns-misjonen har vært på Duckdalben siden starten for 30 år siden. Med sine nesten to meter, en umiddelbar varme, generøsitet og stille auto-ritet tar han rommet. Like bak kommer Dag Eidhamar, den nor-ske sjømannspresten i Hamburg. Selv om det er bare 13 kilometer fra den norske misjonen til den tyske, kunne det på noen punkter vært et hav imellom. Mer om det senere.

– Som sjømannsmisjon må du være nært sjøfolk. Derfor var vi glade da vi fikk tomta av Hamburg by. Men havna er stor, så vi henter sjøfolkene fra 73 ulike steder, sier Oltmanns og viser oss en stor skjerm med live oppdatering fra havna.

STENGT ÉN DAG. Hamburg er en av verdens 20 største havner. Rekker

på rekker med blå kraner rager mot himmelen. Røde, blå, gule og grønne containere står stablet i høyden på hver ledige flekk. Tog frakter lange lass. Midt mellom to av togsporene i det harde havne-metallet ligger et lavt hus med et stort hjerterom. Siden 1986 har opptil 200 kommet på de travleste dagene. 65 ansatte tar imot. 15 er lønnet, de andre frivillige. Den tyske sjømannsmisjonens klubb Duckdalben har åpent 364 dager i året. De lukker bare den dagen de ansatte har samlingsdag.

– I starten var det flest kinesiske sjømenn som besøkte oss. De kom i land, og alle hadde Mao-stilen. Mannfolkene hadde ingen anelse om hvordan de skulle spille biljard, eller noe som helst. Noen var gode i engelsk, andre ikke, forteller Jan Oltmanns.

De hadde ett ønske, å vite mer om forholdet mann-kvinne. På Reeper-bahn ble de sjokkerte. u

Diakon Jan Oltmanns er en av 15 fast ansatte på Duckdalben. 50 frivillige gjør at de kan ha åpent 364 dager i året.

HJEM 37

– Vi ga dem seksualundervis-ningen de etterlyste. Det var deres behov. Så vi viste filmer som «Den blå lagune» med Brooke Shields, forteller Oltmanns.

Filmen viser utviklingen til to barn som strander på en øy. Vi føl-ger dem fra barndom til de blir forel-sket og får barn. Filmen inneholder flere nakenscener.

– Det er uvanlig at dere gikk så langt. I sjømannskirken kunne vi ikke ha slike filmer, sier den norske sjømannspresten Dag Eidhamar.

 – Noen sa at vi viste porno, men det gjorde vi ikke. Det er stor for-skjell på filmene vi viste, og hva du kan se i St.Pauli. Vi hadde også en katolsk pastor her som sa at det vi gjorde var viktig, så han godkjente filmene, forteller Oltmanns.

  – At dere retter dere mot alle nasjoner, er også et skille. Vi arbei-der i utgangspunktet nasjonalt når vi er på båtbesøk. Vi er et hjem i utlandet hvor norsk morsmål blir sentralt. Vi kan også prate og le med utenlandske sjøfolk, men siden vi går om bord for å treffe de norske er det gjerne hos dem vi havner til slutt, sier Eidhamar.

 – Dette har vi snakket om før, Dag. Gud er ikke norsk, sier Olt-manns, ler og tenner seg en sigarillo.

ISLAM OG TAOISME. Vi har satt oss i en skinnsalong i biljard- og dartrommet. Noen spiser, de fleste har nesen i en skjerm. Grillene utenfor står tomme, som hagesto-lene og den lille fotballbingen. Nå, og egentlig når som helst på året, er

det telefonene som lokker. Telefon-kort kjøpes, eller det skypes fra små båser. Mange sier bare «telephone-card», før de sier hallo. Det er nesten som en hilsen. For mange er også religionen viktig. På Duckdalben er det gjort plass til mer enn kris-tendommen. I andre etasje er stille-rommet, for små og store religioner. Fra islam og jødedom til taoisme og animisme.

– Som katolikk er det veldig fint å komme til Duckdalben å tenne et lys i stillerommet. Da føler jeg meg nær min kone på Filippinene, sier Nilo Demiterio.

Han og tre kamerater har kjøpt seg potetgull og litt rødvin. De frak-ter bananer på «Schweiz reefer» for Chartworld. Kontrakten er på sju måneder, arbeidstiden er åtte timer på og åtte timer av. Land under føt-tene har de ikke hatt på 42 dager. Jobben er hard, sier kvartetten, og legger til at de ofrer seg for at fami-lien skal overleve. De verdsetter Duckdalben av mange grunner.

– Det føles godt at det er så høyt under taket her. Du føler at du kan puste ut. Å ha internett og mulighet til å ringe hjem er også fint. Vi set-ter pris på at det finnes et rom for religionen vår. Vi nyter å slappe av her noen timer før vi må tilbake til skipet, sier Nilo Demiterio og får bekreftende nikk tilbake fra Delfin Gahum, Ronald Mojar og Roderick Malabanan.

KRITISERT FOR ÅPENHET. For Jan Oltmanns og den tyske sjømanns-misjonen er det viktig å kunne

romme alle, uansett religion.– Hos oss er alle velkomne. Den

enkeltes tro er hellig for oss og vi har ikke som mål å forandre noen. Tro er et personlig valg som må respek-teres. Vår Gud er kjærlighet. Kjær-ligheten er allmektig, og når det er forskjellige religioner er det en del av Guds plan. Jeg tror at hvis Gud ville ha oss alle like ville han skapt oss like. Sjøfolk lærer å leve med kolleger fra hele verden, alle med sine kulturelle og religiøse forskjel-ler. De blir tolerante på en god måte, og kan stå foran sin Gud i nærvær av andre, forklarer Oltmanns.

Dette synet er ikke akseptert av absolutt alle.

– Vi har fått kritikk fra noen evan-geliske høyreorienterte prester som mener det er mot det første bud. Men vi har støtte fra vår biskop, som mener dette er et godt konsept som fremmer fred mellom religionene, sier den tyske diakonen.

Men er det det samme for ham hva andre tror på?

– Jesus brukte en Samaritan som et eksempel på å elske sin neste. Han sa også at du skal elske din neste som deg selv. Sjøfolk må forlate alt og alle som kan gi dem styrke. Kun Gud er med dem hvor enn de er. Det er bedre å være et godt eksempel på toleranse og kjærlighet, enn å fortsette og sloss mot hverandre, sier Jan Oltmanns.

Dag Eidhamar er på samme linje. – Kristen misjon må aldri drives

av ønsket om å gjøre andre lik seg selv. Duckdalben gjør et forbilled-lig arbeid i Hamburg havn. Verdens

DUCKDALBEN HAMBURG

u (1) Duckdalben har eksistert i 30 år, og på det meste har det vært 200 sjøfolk innom på en dag.

(2) Filippinerne er i flertall på Duckdalben: Delfin Gahum (f.v) Nilo Demiterio, Roderick Mala­banan og Ronald Mojar.

(3) – Vi er veldig takknemlige for jobben diakon Jan Oltmanns gjør for alle sjøfolk i havna, sier sjømanns­prest Dag Eidhamar (t.h).

(4) I butikken selges alt mellom himmel og hav.

(5) Sjøfolkenes favorittsted: Telefonboksene.

u

u

38 HJEM

1 2

3

4 5

For oss er en sjømann ingen fremmed, men en venn som vi ikke

kjenner ennåJan Oltmanns

HJEM 39

DUCKDALBEN HAMBURG

sjøfolk kan være trygge på at når de kommer dit med hele sitt livssyns-mangfold, så blir hver enkelt møtt med omsorg og respekt. Sjømanns-kirken har også gode tradisjoner her, men vi blir aldri utlært. Sam-arbeidet med Duckdalben utfordrer oss og gjør oss godt, sier han.

Duckdalben er et spesielt sted på alle vis. Innredet etter filoso-fien «more is more». Her er det liv-bøyer, en hai, kart over hav, bilder av ansatte, ror, vaser, tre-elefan-ter og selvsagt skip i alle varianter. Gjøkur, tre-masker, et veggteppe med kamel. Det er ikke så tilfeldig som det virker.

– Alle som kommer hit skal kjenne igjen noe fra sitt land, og føle seg litt som hjemme. Det er husets

ånd. For oss er en sjømann ingen fremmed, men en venn som vi ikke kjenner ennå.

GRATIS LEGE. Hver mandag kommer en lege og en helsesøster til klubben og gir gratis råd og hjelp. Da tilbudet var i havna, kom ingen. Logistikken var for vanskelig. Nå bruker 10–20 legen hver uke. Alt er fortrolig. Her trenger ikke kapteinen å vite at de har vært hos legen. Sjøfolk, særlig fra Filippinene, snakker ikke om proble-mer før det virkelig er alvorlig.

– Jeg savner at de åpner seg opp om problemer, som piratvirksom-het og flyktninger. De må se mye. Hvis presset er for stort, snakker de. Manglende lønn-prat kan åpne opp for andre ting, og da har vi dype

q Katolske Nilo Demiterio tenner ofte et lys i stil­lerommet. Da føler han seg nær kona på Filippi­nene, som jobber i en kirke der.

Det føles godt at det er så høyt under taket

her. Du føler at du kan  puste ut

Nilo Demiterio

u samtaler, forteller Oltmanns.Hvordan ser så fremtiden ut for

den tyske sjømannsmisjonens sjø-mannssenter? Diakonen sier at de alltid må forandre seg, slik de har gjort siden kineserne kom. Nå tren-ger de ikke vise vågale filmer, det tar nettet seg av. En lang stund var de bare åpne på kvelden, men så at beho-vet også var der på dagtid.

– Jeg tror det er plass for Duckdal-ben også i fremtiden. Sjøfolk vil alltid trenge et sted de kan slappe av.

Jan Oltmanns smiler lurt og hen-vender seg til sin norske kollega i Sjø-mannskirken.

– I fjor haddevi til og med åtte nor-ske sjøfolk på besøk hos oss.

Sjømannsprest Dag Eidhamar ler.– Vi hadde ni … �

40 HJEM

NOEN MÅ VÅGE Å SNU STRØMMEN, NOEN MÅ VÅGE Å VÆRE ANNERLEDES.

Send inn klovnene!

Det finnes et spesielt bilde som fremstil-ler Kristus opphengt på et kors. Og det spesielle er at Kristus er fremstilt som en klovn. En prestekollega sa en gang i et avisintervju:

«Vi prester er igrunnen ikke noe annet enn Guds klovner i verden.»

Lar ikke Det nye testamente oss se en Gud som ikke er redd for å dumme seg ut?

Har noen noen gang dummet seg mer ettertrykkelig ut enn den allmektige Gud da han ble spikret opp på skam-mens tre for å bli korsfestet?

Når vi tenker på scenen langfredag, kan vi ikke ennå høre de hatske rop fra brutale soldater og en vill og opphisset folkemengde full av hån og hat?

«Andre kunne han frelse, seg selv kan han altså ikke frelse.»

Det mennesket som aldri er villig til å ta en sjanse, det mennesket som aldri er villig til å dumme seg ut, lever et liv på et rutepapir som hver dag mister noen nye ruter slik at livsrommet blir mindre og mindre.

Livet blir da lettere og lettere å kon-trollere, å beherske, å ha oversikt over. Det blir mer og mer firkantet og korrekt.

Men fattigere for hver dag — på varme, på glede, på liv.

Noen må våge å snu strømmen, noen må våge å være annerledes.

Vi behøver klovnene i vår verden.Send dem inn.

/ vidvinkel /

KARSTEN ISACHSEN

PREST OG FORFATTER

«Han hverken var redd for sine egne følelser eller for andre menneskers følelser»

T o av de viktigste menneske-lige egenskaper jeg vet om er: Å være villig til å dumme seg ut.

Å være villig til å ta en sjanse. Disse to egenskapene henger nøye sammen. De er helt nødvendige hvis det skal finnes frisk luft, åpen himmel, lave terskler og vidt utsyn i ditt daglige liv. Der hvor det finnes et menneske som er villig til å dumme seg ut, der er det alltid lettere å leve for andre mennesker.

Jeg gikk en gang i en klasse hvor det  var en som nesten alltid snakket før han tenkte. Tankene rakk aldri å kontrol-lere følelsene hans før de ble til ord. Han buste ut med likt og ulikt.

Iblant ble det ustyrtelig morsomt, iblant ganske pinlig.

Men det skapte alltid noe godt i klas-sen på sikt. Det gjorde det vanskelig for alle oss andre å fortsette med vår hard-nakkede kontroll over tanker, følelser og ord. Det bygget ned avstanden mellom oss, det reduserte vår intimitetsgrense. Det hjalp oss til å bli litt friere, litt mer spontane.

Hemmeligheten hans tror jeg var at han hverken var redd for sine egne følel-ser eller for andre menneskers følelser.

Og om noen av oss andre sa eller gjorde noe dumt, så kunne vi alltid trøste oss med at denne gutten var verre, og at vi ikke var verre enn ham. På den måten gav han oss fribillett til å være litt mer spontane, ekte, levende.

HJEM 41

42 HJEM

Artisten Solveig Leithaug har bodd i USA i over 20 år, men kjærligheten til det norske er fortsatt sterk.

TEKST BRITA SKOGLY KRAGLUND FOTO BEN PEARSON

D et nye året er bare noen uker gammelt. I Franklin, Tennessee, sitter Solveig Leithaug (49) og klimprer på gitaren.

Artisten, som debuterte med albumet «Aske-pott» i 1985, vokste opp i en musikalsk familie på Frek-haug utenfor Bergen, men meldte flytting fra Norge til USA for over 20 år siden.

– Hjemlengselen blir ikke mindre med årene, innrøm-mer Solveig med et smil.

Selv om hun på sin siste utgivelse, «Finding Home», har konsentrert seg om engelskspråklige tekster, har vestlendingen hele tiden vært trofast mot sitt norske publikum. I desember var hun på sin årlige juleturné i gamlelandet, og et par konserter til sommeren er alle-rede booket.

– Det er noe magisk med det første døgnet etter at jeg har landet på norsk jord. Selv om jeg er døgnvill og trøtt, ser jeg rundt meg, spørrende og granskende, undrer på hva som har forandret seg mens jeg har vært borte.

BROBYGGING. Solveig slo for alvor igjennom som inter-nasjonal artist da hun 18 år gammel opptrådte på en stor gospelmusikkfestival i Nederland. Det førte til at den unge artisten ble invitert til USA.

– Cliff Richard og jeg representerte Europa, mimrer Solveig.

Siden gikk det slag i slag. Hun fikk platekontrakt med Word Records, verdens største plateselskap innen gos-pelmusikk. Hun vant den høythengende Dove-musikk-

prisen og har hatt flere gjesteopptredener i Gloria og Bill Gaithers populære Home coming-konserter og DVD-er.

– Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er kristen, men jeg har et repertoar som når langt utenfor kirkerommet. Når jeg skriver sanger håper jeg andre kan finne gjenklang i dem, at tekstene blir meningsfulle for dem som hører.

– Brobygging er et nøkkelord for meg. Sangene mine handler om universelle tema; livet, relasjoner, håp og tro.

Samtidig har Solveigs tekster også et tydelig avtrykk fra hennes eget liv de siste årene.

TØFFE TAK. På slutten av 1980-tallet traff Solveig Leit-haug amerikaneren som skulle bli hennes første ekte-mann og far til deres tre barn.

Norske medier trykte solskinnshistorier om den popu-lære artisten og den karismatiske forkynneren. Men under overflaten var ikke alt like rosenrødt. Ekteskapet gikk i en smertefull oppløsning etter 17 år, og Solveig fikk aleneomsorgen for barna.

– Det var et dramatisk brudd.Mer vil hun ikke si om den vanskelige tiden. Da vil hun

heller fortelle om det som har skjedd siden. – Heldigvis hadde livet mer å by på. I 2008 møtte jeg

Jim Chaffee. Han var blitt enkemann. Og vil du høre noe rart?

Solveig lyser opp.– Da jeg ryddet på loftet hjemme på Frekhaug fant jeg

den første invitasjonen jeg fikk til USA. Det lange brevet var skrevet av ei nydelig dame, Janice, Jims første kone.

«Det er noe magisk med det første døgnet etter at jeg har landet på norsk jord»

u

NORGESVENNEN

MØTE MED … SOLVEIG LEITHAUG

HJEM 43

Da Solveig skulle spille inn juleplaten «Christmas Peace» fikk hun hjelp av nettopp Jim, som fortsatt var i musikkbransjen.

– Gjennom dette samarbeidet ble det både gitarmu-sikk og søt musikk, smiler hun.

Ett minutt inn i 2009 fridde Jim til Solveig. Balansen var tilbake i livet.

– Han er stabil, omtenksom og lett å ha med å gjøre. Og så er han en dyktig kokk, sier Solveig og ler.

– Jeg liker å bake jeg også, spesielt mors eplekake. Jeg blir bare mer og mer nostalgisk med årene.

SJØMANNSKIRKEN. Selv om kjærligheten har bundet Solveig til USA, er tilknytningen til Norge og det norske fortsatt sterk.

– Den kan være så intens at jeg lett kan bli litt smårar. Storesøster Inger erter meg med det. Hun har vært vitne til at jeg akkurat som norsk amerikanere i turistbusser glatt stopper for å fotografere Vøringsfossen, ynder å legge inn stopp hos Dales strikkevareutsalg selv om timeplanen er stram, og at jeg tenker at moltesyltetøyet er verd sin vekt i gull. 

Og så er det Sjømannskirken, «et lite stykke norsk jord i utlandet», som Solveig beskriver den. For noen år tilbake, da hun hadde konsert i Houston, bodde artisten i sjømannskirken.

– Stemningen på kjøkkenet, og den enkle kveldsma-ten med fårepølse, leverpostei og kaviar, smakte ekstra godt. Det går lenge mellom hver gang jeg spiser slik mat, men julemiddagen er den samme hvert år – pinnekjøtt bestilt fra sjømannskirkene her i USA.

– Når jeg besøker Sjømannskirken, vil jeg helst ikke dra derfra. Det er et godt sted å være, både på grunn gjestfriheten, den lave terskelen og de ansattes evne til å se hele mennesket, sier Solveig.

Troen har hun beholdt gjennom storm og stille.– Tro, bønn og salmesang var en naturlig del av opp-

veksten min. Som 13-åring opplevde jeg et møte med Jesus gjennom en helt stille bønn. Det var veldig nært. Jeg kunne ikke lenger bare leve på mine foreldres tro.

Solveig tar en pause før hun fortsetter.– Jeg kan helt oppriktig si at jeg kan se Guds godhet i

hver årstid av livet mitt. Da jeg opplevde vanskelige år i mitt første ekteskap, spurte mange meg om jeg hadde mistet troen, men min trosopplevelse var slik den alltid hadde vært. Jeg har aldri tenkt at Gud skulle skjerme meg fra det vonde. Min erfaring har vært at troen ga meg styrke til å gå gjennom det som skjedde. Jesus ble min trofaste trygghet. Nå som jeg har det bra i livet, hviler jeg fortsatt i troen, smiler hun.

Jeg kan helt oppriktig si at jeg kan se Guds godhet i hver årstid av livet mitt

u Gitaren har vært en trofast

følgesvenn og et viktig redskap i Solveigs lange

artistkarriere.

u

MØTE MED … SOLVEIG LEITHAUG

44 HJEM

NYE SANGER. Nordhordlandsdialekten hennes er den samme som da hun fløy fra Vestlandske fjorder og fjell som ung sangfugl.

– Jeg har lovet meg selv at r’en min aldri skal bli som Mr. Nelsons fra barne-tv. Nylig bemerket noen at jeg har holdt så godt på dialekten min at jeg snakker slik de gjorde på hjemplassen min for 25 år siden!

For Solveig handler dialekten om kjærligheten til dem som ga henne livet og lengselen etter å høre til.

– Kanskje denne iveren etter å holde fast på røttene ligger i den splittede identiteten der jeg som en levende magnet, konstant dirrer og dras mellom to kontinenter og mennesker jeg er glad i og knyttet til?

Lenge var spesielt én ting sårt. – Da jeg landet på norsk jord, ville jeg helst ta den før-

ste telefonen hjem til mamma og pappa, men de lever ikke lenger. Det føles rart. Samtidig har jeg fire søsken og mange nevøer og nieser som jeg har et godt og nært forhold til. Jeg er heldig som har en så stor og fin familie, sier hun og smiler.

Til våren fyller Solveig Leithaug 50 år, men hun har ingen planer om å legge gitaren på hylla. Tvert i mot. Året skal fylles med flere sanger, turneer og turer.

– Jeg tror tiden er inne for en ny plateinnspilling. Jeg har en del nytt materiale i skuffen og kjenner det kri-bler. En ny norsk sommer med barna står også høyt på ønskelisten. Og til høsten skal jeg være reiseleder på en pilegrimsvandring til Santiago de Compostela i Spania sammen med ei venninne. 

– Jeg har mye å glede meg til i 2016! �

Navn Solveig

Leithaug

Alder 49 år

Sivilstatus Gift

Fra Frekhaug

ved Bergen

Jobb Artist og låtskriver

PROFIL

HJEM 45

FOR- NØYELIG

GUD- FRYKTIG MOTTO

PATTE- DYR

ROLIG

LEVEN

FUGL SKEIV

ANFALL PRYD MESTER-SKAP

PORTO

PESE FOR- KYNNE

MEHE

VÆRLAG ENTU- SIASME

TUMLE BLOTT

FERSK

VÅGAL

KUNST- NER

BEHOL- DER

BAKVERK

HAN- KJØNN

KLAR

PIKE NAVN

RAPPE

SLIPE KJÆLE FORSIK-RING

UTVEKS-LING

LANG

LASTE

PLUSS

NYNORSKPRON.

TØYS ARTIK- KEL

SPISTE

ISKALD

OPP- BRAKT

OS

SVENSK BY

FOR- BILDE DYRKE

HILSE

FUSK

LYSTIG-HET

DYRE- PRYD LØVTRE

PARTERE

ELEN- DIGHET

FLÅTE MORASS

RING AVSOND-RET

ELITE

MORD ERIND- RING

PUSSIG

MARK

TEPPE ROV

FOR

AVIS GJØRE KLAR PERSON.

PRON.

AV- LEVERE

INSTRU-MENT

KLUKKE FERSK

VEKT FORK.

RUS- MIDDEL

OVER

ARTIK- KEL

FLATE- MÅL

POLIT.- PARTI

LEVER

GJENNOM

TOPP HAST POLIT. PARTI

SPANIA

VANA- DIUM

SPANIA

URUGUAY

HERMOD

© 37812-2012

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODDVinnere av Kryssord 7/15: Bernhard Markussen, Slependen / Anna Flystveit, Kristiansand / Bjørg S. Villmones, BergenLøsningsgate: Julaften er dagen som holder hele tiden sammen

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 29. februar til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

premiekryssord

46 HJEM

Juleminne Tusen takk for et innholds­rikt blad og gratulerer med vel overstått 150­årsjubiluem. Det var artig å lese den levende beskrivelsen fra julefeiringen i Brooklyn, New York, i 1947. Håper det blir gitt plass til flere slike historiske tilbakeblikk fremover. Det skulle være nok å ta av fra Sjømannskirkens arkiv! Hvis jeg kan pirke på én ting så må det være at kryssordene er litt for enkle.

ABONNENTKRAGERØ

HåndtrykketJeg vil rette en stor takk til alle ansatte i Sjømannskirken verden over. Av ulike grunner har det vært vanskelig for meg å finne en plass i kirken hjemme. Jeg reiser mye til utlandet i jobbsammenheng, og prøver alltid å få tid til å besøke Sjømannskirken. Her blir jeg sett og bekreftet. Første gang jeg ble møtt med et håndtrykk i kirke­døren og et «Velkommen» er en opplevelse som fyller meg med dyp takknemlighet og noe jeg vil bære med meg resten av livet.

TAKKNEMLIGOSLO

TuristkirkenSlutt å kalle kirkene for Sjømanns­kirken! Det er lenge siden kirkene var en ankerplass for norske sjøfolk i utenriksfart. Jeg har vært innom flere sjømannskirker i de store havnebyene de siste årene, men har bare møtt fastboende nord­menn og turister. I Pattaya, som så vidt jeg vet ikke har noen skips­anløp, møtte jeg dog en og annen pensjonert sjømann. Så bytt navn til Den norske turistkirken, det er et mer passende navn for dette flotte velferdstilbudet i utlendighet.

LIV­GRETE H.STAVANGER

REAKSJONER

STRIPA

hjem@sjomannskirken.no

sett utenfra

gla

sbe

rge

n.co

m

Håper det blir gitt plass til flere

historiske tilbakeblikk fremover

Abonnent

– Tro betyr å tro på ting du aldri har sett … som føttene dine!

SYNG MEG HJEMu I januar kom debutalbumet til 19­åringen Evenpé (Even Pedersen); «Syng meg hjem». Platen inneholder ti nyinnspil­linger av utvalgte tekster fra Sjømannskirkens sangbok fra 1916 med samme tittel. Sangene handler om sjøman­nens strevsomme liv til sjøs, om storm og stille, sorg og

lengsel, Gud og håp. Albumet er utgitt på Ta:lik Records.

HJEM 47

sjømannskirken & jeg

– Hvordan skal Bibelselskapets 200-årsjubileum markeres? – Vi starter med festival i Oslo 26.–29. mai med lesing av hele Bibelen døgnet rundt i Domkirkeparken. Det blir også lovsangkveld, bibelfremføringskurs, konsert, stand­up­show, bursdagsfest, festgudstjeneste og mye mer! Deler av dette opplegget tar vi med på norgesturné i september. Vår visjonen er å åpne Bibelen for alle.

– Vil nordmenn i utlandet også bli med i feiringen?– Vi håper Sjømannskirken markerer jubileet på guds­tjenestene 29. mai. I tillegg har vi sendt «Bibelpakken» til alle sjømannskirkene. Det er en liten boks med forslag til ulike aktiviteter som kan inspirere til bibel­bruk. Her er alt fra bibelsk kokebok til opplegg for bibelgrupper og filmkvelder.

– Hvilket forhold har du til Sjømannskirken?

FEIRER BØKENES BOKBibelselskapets sjef Ingeborg Mongstad-Kvammen vil åpne Bibelen for flere.

– Jeg har gjennom min familie et nært forhold til Sjømannskirken. Tante Inge­borg, morfars kusine, drev sjømanns­forening i Lindås i 75 år! Hun var foreningsmedlem helt til hun døde, 97 år gammel. For dette arbeidet ble hun æres­medlem i Sjømannskirken. Det er vi alle veldig stolte over.

– Hvilken posisjon har Bibelen i det nor-ske folk i dag?– Bibelen er viktig for svært mange nord­menn. Det ser vi blant annet i jevnt høyt bibelsalg. Samtidig viser undersøkelser at 7 av 10 nordmenn aldri åpner Bibelen. Dette betyr at vi må inspirere til bibelles­ning, og vi må begynne i kirkene. Bibel­selskapets mål er at Bibelen skal leve og være synlig i kirke og samfunn.

Foto

: Dag

Kjæ

r Sm

em

o

«VI MÅ INSPIRERE TIL BIBEL­LESNING, OG VI MÅ BEGYNNE I KIRKENE»Ingeborg Mongstad-Kvammen

48 HJEM

EUROPAHilde Sirnes (50), Flekke-fjord, er ansatt som Sjømanns-kirkens nye

studentprest i Europa Øst. Hun er for tiden prost i Lister prosti, men har tidligere vært sjømannsprest i Bangkok, Pattaya og New Orleans.

NEDERLAND Ilse de Raad (56), Sche-veningen, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder ved Sjømannskirken i Rotterdam. Hun er for tiden sokne-

prest i Harstad. Kjell Ness (66), Lødingen, er ansatt i en deltidsstilling som diakonal medarbeider.

SVERIGEMargareth Glad (48), Oslo, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder ved

Sjømannskirken i Stockholm – Kronprinsesse Märthas Kirke. Hun innehar for tiden samme stilling ved Sjømannskirken i New York.

THAILANDPer Christian Østeby (42), Nedenes, er ansatt som diakonal

med arbeider ved Sjømanns-kirken i Pattaya. Han innehar for tiden samme stilling ved Sjømannskirken i Antwerpen.

Liv Eikenæs Royal (58), Oslo, er ansatt som diakonal medarbeider

ved Sjømannskirken i Pattaya. Hun har lang yrkeserfaring fra reiselivsbransjen.

Nytt om navn

TIDLIGERE BISKOP i Bjørgvin, Ole D. Hagesæther (74), har vært styreleder siden Dykkerkontakten ble opprettet i 2003. Stiftelsen driver blant annet en døgnåpen kontakttelefon og veiledningstjeneste for 384 pionérdykkere som satte liv og helse på spill da de dykket til uforsvarlige dybder i jakten på olje og gass på 1960-tallet.

Mens nord-menn flest fikk et bedre liv som følge av oljen, ble det et mareritt for noen av dem som gjorde det mulig.

– Når jeg oppsummerer bispe-tiden min, er dette den mest menings-fylte jobben jeg har hatt. Kirken blir troverdig når vi jobber for dem det er begått urett mot og som trenger støtte.

Etter 12 år som styreleder overlater biskop Hagesæther nå vervet til jurist og tidligere ambassadør Jon D. Bech.

– Hva er det viktigste Dykkerkon-takten har oppnådd disse årene?

– Vi har vært med å redde liv. Vi har vært der for dykkerne i en veldig

vanskelig situasjon, og vi har kunnet bistå dem gjennom kronglete regelverk. Ifølge dykkerne selv har vi vært avgjø-

rende for at de har greid å mestre livet, og for at de har orket å kjempe

for kompensasjon, sier Hagesæther.

– Hva har arbeidet med pionérdyk-kernes sak betydd for deg personlig?

– Dykkerne har lært meg mye om å takle vanske-ligheter. Jeg har

sett en enorm stå-på-vilje hvor de har

konfrontert myndig-heter og lovverk. Det har

vært en solidaritet hvor de som har hatt størst styrke har stilt

opp for dem som har ligget nede, sier den pensjonerte biskopen.

Dykkerkontakten består av en sosi-onom, en sykepleier og en sjømanns-prest som gir dykkerne veiledning innen helse- og sosialspørsmål, samt økono-misk rådgivning.

Stiftelsen er knyttet opp mot Sjømannskirken, mens Arbeids- og sosial departementet finansierer hjelpe-tilbudet.

HAR REDDET LIV– Styrevervet i Dykkerkontakten er den mest

meningsfylte oppgaven jeg har hatt som biskop.

Vi gratulerer! 17. JANUAR 2016 var det 25 år siden Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja ble Norges kongepar.

Selve dagen ble feiret med sceneshow og aktiviteter i Oslo. Høydepunkter videre i jubileumsåret blir reisen med Konge-skipet langs norskekysten fra 17.–28. juni og gudstjeneste i Nidarosdomen, på dagen 25 år etter signingen. 

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: NT

B S

canp

ix

HJEM 49

Hvorfor betale mer?Er du en ansatt eller venn av Sjømannskirken? Da kan du alltid nyte godt av gode, rabatterte priser på leiebil hos Europcar! Gjennom avtalen ivaretar vi ditt transportbehov, med vår trygge og moderne bilflåte. Leiebil gir deg fleksibilitet når du har behov for det.Avtalen gjelder både person- og varebil med uttak på alle våre 75 stasjoner i hele landet.

BOOKING815 51 800 // post@europcar.no // europcar.noOppgi at du er medlem i Sjømannskirken, samt avtalenummer 52744371 ved bestilling på telefon eller mail. Ved bestilling på europcar.no legger du inn 52744371 i feltet ‘legg inn kode’.

Fra

per døgn505,-

www.iestatoil.no

Valg 2015Bedriftsforsamling og styre i Statoil

www.iestatoil.no

En bedrift – en fagforeningSterkere sammen

FORSKJELLEN LIGGER I:KOMPETANSE - STYRKE - INNFLYELSE

FORSKJELLEN LIGGER I:KOMPETANSE - STYRKE - INNFLYTELSE

HAVILA SHIPPING ASAThe objective of Havila Shipping ASA is to be a leading supplier of quality assured supply services to the offshore industry, nationally as well as internationally. This will be achieved through a focus on solid earnings, safe operations and human resources.

During 2007 Havila Shipping ASA will be the owner of 11 vessels within the segments anchor handling, platform supply vessels and multi-field rescue recovery vessels. The company has further 11 vessels under construction. Three of the ships are being built in China.

The present Havila Shipping ASA was listed on the stock exchange in May 2005. Through its principle shareholder, Havila AS, the company has a long tradition and high competency in the maritime sector and over the past 25 years the company has been an important actor in the supply sector.

www.havila.no

HAVILA SHIPPING ASA P.O. Box 215, N-6099 Fosnavåg Tel.: +47 70 08 09 00 Fax.: +47 70 08 09 01 www.havila.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

HAR DU FYLT 60 ÅR OG SLUTTET TJENESTEN TIL SJØS? Da har du kanskje rett til...

• sjømannpensjon hvis du har opptjent minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder

• etengangsbeløp hvis du ikke har nok fartstidsmåneder til å få

sjømannspensjon, men har betalt avgift for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder

Det gjelder visse unntak for den som har ytelser som ufør eller som AFP-pensjonist.

For nærmere opplysninger kontakt:

Pensjonstrygdenforsjømenn,www.pts.noPostboks8143Dep,N-0033OsloTelefon:22358900E-post:post@pts.no

Sjekk din fartstid, se dine rettigheter og

søk om pensjon på: www.pts.nowww.jarlsberg.com

Kvalitetsosten Jarlsberg® krever ingen store anledninger.

Den unike smaken skaper øyeblikk i seg selv. Server den til hovedrett eller som en smårett, samle dine

venner, og del den gode smaksopplevelsen.

DEL EN BIT AV DET GODE LIV.

PANTONE 1815 CCMYK: 0-90-100-51RGB: 138-31-3HEX: 8A1F03

PANTONE Hexachrome Black CCMYK: 1-1-1-100RGB: 33-29-30HEX: 211D1E

FONT: Garamond-Normal

Vold i nære relasjoner? Seksuelle overgrep?

Vi har spesialisert oss som bistands­advokater. Vi tilbyr situasjonsforståelse, juridisk kampkraft og grundig kunnskap om lovens ordninger på veien videre.

You’ll Never Walk Alone

Les mer på www.advokatoriet.no. Ta gjerne kontakt med oss på post@advokatoriet.no eller tlf. +47 4828 1100, hvis du har spørsmål.

PANTONE 1815 CCMYK: 0-90-100-51RGB: 138-31-3HEX: 8A1F03

PANTONE Hexachrome Black CCMYK: 1-1-1-100RGB: 33-29-30HEX: 211D1E

FONT: Garamond-Normal

Øklandsvegen 90, 5430 Bremnes Sentralbord: Tlf 53 42 82 00 — Fax 53 42 82 01E-post: bremnes@seashore.no www.seashore.no www.salma.no

•• •

Kontor: Stakkevollvegen 110, 9010 TromsøE-post: post@imitromso.no Web: www.imitromso.no

24-timers vakttelefon: 77 66 25 00

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

www.imitromso.no

FASTE LAVE PRISER!

www. lampemagasinet.no for butikkoversikt!

Norges lavpriskjede innen belysning

Direkte fra fabrikk gir lave priserStort utvalg

1499Torget 2, Pb. 2486401 Molde

Telefon: 71 19 16 00Telefaks: 71 19 16 01

E-post: molde@eurojuris.no

LARHAMMER AARSETHAdvokatfirma ASMNA

RECRUITEMENT FOR SHORE BASED SHIPPING POSITIONS

www.nordic-star.no

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.no

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

www.tmc.nowww.tmc.no

www.varhaugs-maritime.no

Vico er en av norges største innen nybygg og innstallerer i nybygg over

hele verden.

Bøvågen 30, 4262 AvaldsnesTlf: 52 84 66 00 – E-post: vico@vico.no – web: vico.no

www.cleanmarine.no

We will solve your emissions challenge

Tel: +47 21 04 33 11email: sales@cleanmarine.noStrandveien 15, 1366 Lysaker, Norway

• The only proven Allstream EGCS: one system serves all combustion units• Genuine hybrid system: no trade restrictions• High PH of washwater: exceeding IMO regulations

‘Winner of 2014 Tanker Shipping & Trade Technical Innovation Award’

www.cleanmarine.no

We will solve your emissions challenge

Tel: +47 21 04 33 11email: sales@cleanmarine.noStrandveien 15, 1366 Lysaker, Norway

• The only proven Allstream EGCS: one system serves all combustion units• Genuine hybrid system: no trade restrictions• High PH of washwater: exceeding IMO regulations

‘Winner of 2014 Tanker Shipping & Trade Technical Innovation Award’

KORREKTURDato: 13-04-2012

For:MAGNARKontaktperson:

Merket:

Ordre / Best.nr:107612

Art.nr.: : RM6BAntall : 1Farge : SORT

Intern søkebenevnelse:AABREK

Vennligst les korrekturen nøye ! Rettelser må noteres tydelig.Godkjent korrektur gir ikke grunnlag for reklamasjon.

KORREKTUR RETURNERES TIL AVSENDER.

Korrektur godkjent

Kan settes i produksjon med rettelser

Ønsker ny korrektur

Dato: Sign:

La G travel ta ansvar for din neste reise

www.solvangship.no

Sikker strømforsyning med UPSAURSKOGPOWER.NO

 rammestudio

Flyplassveien 411, 5258 BlomsterdalenTelefon: 55 98 19 10 – Fax: 55 98 19 11

e-post: post@asphaugmaskin.nowww.asphaugmaskin.no

Incentives - Cruise handling - Events - Meetings - Product launches - Tailor-made programs

www.byggmann.no

1

www.bergenmaritime.no

Dataloy Specification Logo with Slogan

Color Specification

RGB: 223 / 16 / 120CMYK: 0 / 93 / 13 / 0 PMS: Rubine Red U

Complete Software for IntegratedChartering and Vessel Operations

dataloy-systems.com

ENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG EBA VESTENFJELSKE

Postboks 1 - 5401 Stord

Four Partner Shipping ASKirkegata 6, 4610 KRISTIANSAND S

Telefon: 38 04 49 19

Frank Steensen Transportforretning a/s Vi frakter det meste, når du vil, dit du vil.

Kontakt oss på telefon 90523702

Geir HellandConservation Architect at Geir Helland ASOslo-området, NorgeArkitektur og byplanlegging

Torvtak?

7633 Frosta - tlf 74 80 84 00 - mail@fossli.no - www.fossli.no

Vi leverer rett på tak, med kranbil. Ta kontakt fortilbud med frakt og kraning! Vi har også pyntenever.

Torvtak?

Hadsel Havn KFwww.hadselhavn.no

www.ervikhavfiske.no

www.georgfischer.no www.goodtech.no

www.huseierne.no

www.skaugen.com

www.hellenes.as

Tlf: 51 71 90 00 www.kallesten.no

3D/2D tegneprogram for byggmestere og tilhørende innenfor bygg- og anleggsbransjenNå! Med kobling til kalkylesystemet Byggassistenten.

www.multicad.no / 51 01 27 98

KILDEN

MAS Marinus Aquaservice AS M/S Restless Ocean Hammaren 12 5427 Urangsvåg ____________________________________________________________________________________________________

Møretrygd Gjensidig Forsikring – forsikring med lokal forankring Ansvarlig redaktør: Bjørn H. Bakke bjorn.harald.bakke@moretrygd.no Internett: www.moretrygd.no firmapost@moretrygd.no

Nr. 48 – Desember 2014

November 2013

Positiv utvikling i Møretrygd Innen landbasert forsikring ligger vi an til en omsetning på ca kr 57-58 mill ved årsskiftet. Den positive utviklingen i selskapet fortsetter med vekst innen landbasert forsikring og relativt lite skader innen både sjø og land. Porteføljen innen landbasert forsikring var pr. 30.9. på kr 54,4 mill og innen sjøforsikring stabil på rundt kr 88 mill. Landbasert antas å komme opp på nærmere kr 57 mill ved utløpet av året. Skadebildet innen landbasert er veldig bra, nede på under 50% skade og sjøforsikring ligger i overkant av 50%.

Sjøforsikring 2015 Nordisk Sjøforsikringsplan av 2013 ble innført for alle fartøy over 15 meter fra 1.1.2013 og der er ikke forslag om endringer i vilkårene for 2015. Planen vil bli revidert i løpet av 2015 med virkning fra 1.1.2016. Det blir innført en ny klausul for kjøle og fryseanlegg med freon som kjølemedium. Assurandørens ansvar begrenses til kostnadene ved å reparere tilbake til samme stand som før skaden. Det betyr at en evt. ombygging til ammoniakk eller andre kjølemedium ikke vil være dekket. For ansvarsforsikring (P&I) øker de lovfestede ansvarsgrensene (globalbegrensningen) for alle fartøy til minimum kr 62 mill. fra 8. juni 2014,

dette gjør at forsikringssummene må justeres for å fange opp hele eller deler av det økte ansvaret. Selv om ansvarsgrensen øker, vil dette på kort sikt trolig ikke føre til vesentlig endrede erstatningsutbetalinger.

Kostnadene ved å reparere har økt de siste årene, men på grunn av gunstig skadeforløp har Møretrygds resultater innenfor sjøforsikring vært godt. Styret har derfor vedtatt å ikke gjennomføre generelle premieøkninger innenfor sjøforsikring for 2015. Vi har gjennomført forhandlinger med Gjensidige om premien for pakkeforsikring for 2015 og har oppnådd en reduksjon på ca. 6% fra 2014. Premien er på linje med andre tilbud i markedet. Styret har vedtatt en premierabatt for sjøforsikring på 12,5% til direkte kunder. Dette er på samme nivå som for fjoråret. Landbasert forsikring 2015 Der er ingen vesentlige endringer av vilkårene fra 2014 til 2015. Fullverditakstene og innbosummene økes med indekser beregnet av Statistisk Sentralbyrå. Fra 1.1.2015 økes bygningsindeksen med 6,6% og innboindeksen med 2,2%. For maskiner og utstyr i næringslivet økes indeksen med 1,3 %.

Alltid på plass!www.nordiccrane.com

Petter Kielland StangSiv.ing. (Tekna) Bedr.øk. (BI)

Shipping Consultantemail: p.stang@outlook.com

NUVA

www.undervannsarbeid.no

Sjøledning Dykking PE-rørsveis

Oslo Private Gymnasium

www.opg.vgs.no

ARKITEKTER

Per Knudsen Arkitektkontor ASBrattørgata 5 - 7010 TrondheimTlf. 73 52 91 30 - pka@pka.no

NORTH SEA SHIPPING

www.sg-as.no

Varebiler, maskiner og verktøywww.stico.no

STEIN HALVORSEN ARKITEKTER AS

Tel: 23 23 38 70 www.sh-arkiTekTer.no e-mail: TegnesTue@sh-arkiTekTer.no

Foredragsholderwww.smithn.no

www.paramedica.no

ALT I KLISTREMERKEROG BILDEKOR

Rob Arnesen: www.robarnesen.com

Solbriller, leker, import, engros

ProMed for Windows

®

LUSTER

www.operanordfjord.no

SUNDTcoatingOverflatebehandling av tre

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

Din produsent av listverk og foringerwww.sorlandslisten.no

Valdres Auto ASBygdinvegen 29, 2900 Fagernes

Tlf. 61 35 79 00 · telefaks 61 35 79 01 · www.valdres-auto.no

www.wiserdesign.no

VVSog Sprinkler AS

Mobil: 911 89 939E-post: post@vvsogsprinkler.nowww.vvsogsprinkler.no

Prosjektering og utførelse av rør- og ventilasjonsanlegg

Innredning til skip og offshorewww.vestnesnorway.com

GUDVANGEN HOTELLDRIFT AS5747 GUDVANGEN

KARA TRANSPORT ASP.B. 169

6701 MÅLØY

Bulls Tankrederi AS3201 SANDEFJORD

Bane & El. Sikkerhet ASBjørknes

1954 SETSKOG

Kvalitetbad ASPettersrudveien 80

1911 FLATEBY

Asfalt & Betong Maskiner ASHeggstadmoen 17080 HEIMDAL

Drøbak Mek Verksted ASOsloveien 7

1440 DRØBAK

Norsk Bedriftsprofilering DARefsnesalleen 89B, 1518 Moss

+47 951 53 595

VALEN KAI

reinventing power zaptec.com

RUNWAY SWEEPERS | SNOW BLOWERS

ØvERAASEN Airport EquipmEnt

www.overaasen.no

www.deepseasupply.no

www.oglaend-system.com

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

www.glowshop.no

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

1-2-3 Regnskap ASØvre Kråkenes 175152 BØNES

A/S Oplandske DampskibselskapPB 2302802 GJØVIK

A/stab ASMidtunhaugen 105224 NESTTUN

Aarbakke GartneriEivindsholvegen 244340 BRYNE

Aaserud Møbler ASRolighetsveien 91738 BORGENHAUGEN

Abacus Regnskap ASPb 1012712 BRANDBU

ABC Metall ASp.boks 1854551 FARSUND

Ambio Strong ASGodesetdalen 104034 STAVANGERwww.strong.no

Arbeidskraft ASVedderheia 1774640 SØGNE

Arkitekturfabrikken ASErling Skakkes gate 52 A7012 TRONDHEIMwww.arkitekturfabrikken.no

Arne Braut ASJærvegen 4834352 KLEPPE

Arne Brekke AS Kaigaten 1 3112 TØNSBERG

AS EIVIND BROSSTAD Såpe- og Tec Chem FabrikkPostboks 331215 OSLO

AS Ragnar KarlsenRøldalsv 17/195750 ODDA

Atb OversettelserDronningensgt. 280154 OSLO

Aukra Maritime A/SNautne6480 AUKRA

Automatikk og Klimaservice ASPostboks 565371 SKOGSVÅG

AUTOSPEED ASPostboks 33859276 TROMSØwww.autospeed.no

Auxilium ASStrandgt. 65013 BergenTlf. 93 40 74 25 www.auxiliumas.no

BAAS COMPONENT ASSophie Radichs vei 212003 LILLESTRØMwww.baascomponent.com

Bartec Technor ASDusavikveien 394007 STAVANGER

Bilalliansen ASPostboks 13038602 MO I RANA

Bygg-Kon ASP.B 30654392 SANDNES

Bærheim Mur Og FlisBlidensol 2 A4321 SANDNES

Cambio AS5954 MONGSTAD

CCflow Fish Handling ASHolsneset 256030 LANGEVÅGwww.cflow.no mail: office@cflow.noTlf. +47 70 19 59 00

Champion Tankers ASPb 413 Nesttun5853 BERGEN

CHEVRON PRODUCTS SCANDINAVIA ABPostboks 4450213 OSLO

Christianslund Holding ASLodsgaten 281630 GAMLE FREDRIKSTAD

Cleanworld ASStorgaten 213290 STAVERN

Concedo ASATorvveien 11383 ASKER

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

Eksakt Regnskapservice ASSkippergaten 44611 KRISTIANSAND S

Eldan AS TrondheimØvre Tverreggen 347037 TRONDHEIM

Elto Regnskap ASStorebotn Næringspark5300 Kleppestø

Esscon ASNøsteveien 1333401 LIER

European Cruise Service ASPb 1926 Nordnes5817 BERGEN

Euroreiser ASPB.83290 STAVERN

Fagerborg Installasjon ASThereses Gate 220168 OSLO

Finn Søyland Shipping ASPb 904490 KVINESDAL

Finnøy Elektro ASRUdjabøvegen 244160 FINNØY

Fiskekompaniet Tromsø ASP.B 3969254 TROMSØ

Fjordglas ASSteinbakken6872 LUSTER

FLORØLANDETS TRANSPORTARBEIDER-LAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

Forsand Byggservice Bergekrossen Næringspark 4110 FORSAND

FOSNAVÅG RØR ASPostboks 1586099 FOSNAVÅGwww.bademiljo.no

Fossecon ASP.B 104339 ÅLGÅRD

Fremstad & Rokeseth ASPb 72 Heimdal7472 TRONDHEIMwww.Elkonor.no

Fædrelandsvennen ASFakturaadresse Pb 89327439 TRONDHEIM

Føreland Advokatfirma ASVeverigata 14514 MANDAL

Førre Trevarefabrikk ASHøgahaug 105563 FØRRES­FJORDEN

Føyen Bemanning ASGfab Glasteam i Norge ASSandlivegen 22818 GJØVIK

Gisnås ASUlsberg7397 RENNEBU

Granberg Garveri ASBjoavegen 1875582 ØLENSVÅG

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

H g Wang ASPostboks 2721 Solli0204 OSLO

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Hagland Shipping AsPostboks 985501 HAUGESUND

Harkerud Hestesenter ASpostboks 561927 RÅNÅSFOSS

Harma Holding ASp.b 1888, Vika0124 OSLO

Hebra ASVardeveien 664340 BRYNE

HEGNAS MARINAVallev 10113960 STATHELLESalg, service av båter og motorer

Hellerudsletta Transportmesse ASDoktorstubben 84820 FROLANDtransportmessa.no

Hellviksplitt ASNedre Hegrestadveien 84375 HELLVIK

Hillesvik Transport ASHeningen 745685 UGGDAL

HITRAMAT ASHitra Fiskehavn7241 ANSNESwww.hitramat.no

Holmen&Lund Regnskaps ­supportwww.holmen­lund.noVi støtter Sjømannskirken

ANONYM GIVER

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

Persson Elektro AsHaugevegen 865515 HAUGESUND

Partrederiet Johrema ANS5398 STOLMEN

Pareto Film ASSkjæret 231390 VOLLENwww.paretofilm.no

OSV SIVERTSEN ASGamleveien 14018 STAVANGER

Oslo Låsservice ASCaspar Storms vei 140664 OSLOwww.oslolasservice.no

Optimarin ASSjøveien 344315 SANDNES

Olav Aakre ASPb 2183 Langnes9268 TROMSØ

OK Regnskap ASPb 1385721 DALEKVAM

NOVA VEDLIKEHOLD ASDJØNNHOLEN 134342 UNDHEIM

Notaplan ASLenagata 782850 LENA

Norwest Ship Management ASPostboks 1544291 KOPERVIK

Norsk Naturstein ASSmedegata 250651 OSLO

Norsk Bergsikring ASStongfjorden6984 STONGFJORDENwww.norskbergsikring.no

Nordtun Trål ASVardavegen 65430 BREMNES

Norbeck Ent ASRøtveivegen 197340 OPPDAL

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

Kiwi TauOsabakkene4120 Tau

Nettservice Østlandet ASHadelandsvegen 21442740 ROA

Nesvik Consulting ASSkansegata 7b7014 TRONDHEIM

Navtronic ASPrinsensvei 104315 SANDNES

Naviko SeilskoleSkatevedtveien 763475 SÆTRE

Mps Micropaint Bergen ASPostboks 885863 BERGEN

Motorpool Finans ASSandviksveien 731363 HØVIK

MosserødhjemmetPlutosvei 243226 SANDEFJORD

Molvik Grafisk ASHardangerveien 745224 NESTTUN

Mjg ASTøane 1b4760 BIRKELANDTlf. 482 92 277

Midtnorsk Opplæring ASLøkkenveien 2087332 LØKKEN VERK

Meistad Maskin ASNaustmælen 177353 BØRSA

Matkrokem/ Angell Olsen eftNordnesøy8198 NORDNESØY

Masvindi ASSlettevegen 114352 KLEPPE

MARVIK SERVICE ASPostboks 2234001 STAVANGER

Markmaster ASLegevegen 165542 KARMSUND

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

MALERMESTER TOM LJUNGQUIST ASGamle Bæreiavegen 23 B2208 KONGSVINGER

Mads Kaggestad ASHovseterveien 44c0768 OSLO

Ma Oslo ASBriskebyveien 280259 OSLO

Lyngdal Inn A/SRom4580 LYNGDAL

Lonbakken ASSkansen 20 A2670 OTTA

Ll SkreosenSkreosvegen 953849 VRÅLIOSEN

Livsforsikrings-selskapet Nordea Liv Norge ASFolke Bernadottesv. 385147 FYLLINGSDALEN

Lillehammer Kulde ASSørsvevegen 202624 LILLEHAMMER

Leinebris6099 FOSNAVÅG

Kvålseth Trafikkskule ASGarverivegen 163850 KVITESEIDwww.kvalsethtrafikkskule.no

Kverneland Næringspark ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no

Komplett regnskap ASSkjoldav. 1235519 HAUGESUND

Koan Lillehammer ASJernbanetorget 42609 LILLEHAMMER

KlimaservicePb 1634302 SANDNES

Kjøkken Og Varme ASBråteallen 72010 STRØMMEN

Kjell Arne Schjørn ASAnne Mouruds veg 172615 LILLEHAMMER

Kirkenes Transport ASLismaveien 109845 TANA

KEN Norge ASVerkseier Furulundsvei 210668 OSLO

Karmøy Fugetetting ASTostemvegen 204270 ÅKREHAMN

Kara Transport ASP.B. 1696701 MÅLØY

JÆREN REGNSKAP ASPostboks 1844358 KLEPPE

Justnes ASJoker Tomrefjord6393 TOMREFJORD

Johannes Lønvik ASMidtbygda 507629 YTTERØY

Jenny Hatlehol ASÅttringavegen 95355 KNARREVIK

Jan Arve Hevrøy ASstålverkveien 534100 JØRPELAND

Ivars Transport ASHidlegarden 155437 FINNÅSwww.ivarstransport.no

Irenes Shipping Service ANSIndustriveien7130 BREKSTAD

Iqbal Dagligvare ASRema 1000 Bøler Bølerlia 520689 OSLOboler@rema.no

Ios Trading ASC/o Spjelkavik Regnskapskontor AS Langelandsveien6010 ÅLESUND

Installasjonsservice ASPost Boks 442340 LØTEN

Ingolf Viken ASP.B 1086961 DALE I SUNNFJORD

INGENIØR G VÅGE ASSTRØNEV 345217 HAGAVIK

Hviding Begravelsesbyrå AS Auglendsmyrå 74016 STAVANGER

HTH KJØKKEN TRONDHEIM ASHaakon Viis gate 11 B7041 TRONDHEIMwww.hth.no

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

ANONYM GIVER

Borgund FolkehøgskoleLøypev. 1,6012 Ålesund www.borgund.fhs.noTlf. +47 70 17 76 00

Vekos ASSkreppestad Næringspark3261 LarvikTel: +47 33 14 00 20 www.vekos.no

Øyen Transport ASTransportveien2640 VINSTRA

Østfold Olje Ragnar Larsen & Sønner AS Engelsvikenveien 158 1628 ENGELSVIKEN

Økonomikontoret Voss AS2. Etg Miltzows Gata 25700 VOSS

Wico Eiendom ASStrandgata 15a4307 SANDNES

Wergelandsgården AsP.B. 1394662 KRISTIANSAND S

Wergeland ASGulafjordvegen 755960 DALSØYRA

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

VoiceASP ASMiddelthuns gate 25, CSS mailboks 220368 OSLO

Vestsink ASPb 336080 GURSKØY

Vest Tak ASFabrikkveien 294033 STAVANGER

Venturos ASHavnegt. 294550 FARSUND

Velund AsHaugeveien 1051892 DEGERNES

Vebjørn Strømsnes AS 6089 SANDSHAMNTlf. 91 15 63 55

Varmeøkonomi ASUndrumsdalveien 2513177 VÅLE

Vagle Maskin ASVagleveien 374323 SANDNES

Vaerlandet Pelssau LimitedVika6986 VÆRLANDET

Tyin-filefjell Transport & Maskin ASTyinvegen 70352977 ØYE

Tveit Arkitektkontor ASPb 1105321 KLEPPESTØ

TV Maritim Norge ASNorges første tv kanal over internettTlf. 22 69 50 00 Redaktør: 920 35 300 www.tvmaritimehd.no

Tuft Transport AsNordre brurås 335131 NYBORG

Trondheim Og Omegn BoligbyggelagP.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Troldmyr Møbelfabrikk ASRødstrandvegen 4386460 EIDSVÅG I ROMSDAL

Trepro ASAuton7212 KORSVEGEN

Transportutvikling ASPostboks 268501 NARVIK

Torkellsen As SkipshandelProviant & Utstyr til SkipKarmøy Haugesundshipsupply.no

TOR S ALFSEN MEK VERKSTEDTuenveien 902000 LILLESTRØM

Tipp Transport ASPb 4763902 PORSGRUNNTlf. 35 56 16 60

Tilbords Down TownKulltangveien 703921 PORSGRUNN

Thorstvedt Industriservice ASpostbokst 1204096 RANDABERG

Thor Løvlien ASLiljevegen 32092 MINNESUND

Thomic Aluminium ASIndustritoppen 15 Stoa4848 ARENDAL

TERJE AUSTAD ASJoa alle 44050 SOLA

Telemarksrøra ASBorgeskogen 45c3160 STOKKE

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

Takst Måleng ASFolkestadhøgda 121592 VÅLER I ØSTFOLD

T. Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Sunnmørsposten ASPostboks 1236001 ÅLESUND

Stab ASIshockeyveien 14021 STAVANGER

Spleis ASØsterøya 384625 FLEKKERØY

Spektrum Malersørvis ASVassbygda7350 BUVIKA

Spanne Plantesalg ASSpannavegen 3555542 KARMSUND

Smøla Oppdrettsservice ASDyrnes6570 SMØLA

Smartbrain ASSagveien 23 B0459 OSLO

SKORINGEN Nygt.18/ Søregt.294006 STAVANGER

Skogeng Consulting ASStrømsborgveien 17 A0287 OSLO

Sjøtransport Rotsund ASSolbakken 79152 SØRKJOSEN

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

S L Installasjon ASPb 1339370 SILSAND

Rørguttan ASOscarsgate 139800 VADSØ

Rønsberg Kobber og Blikk ASVigdelsvegen 1584053 RÆGE

Rolland Dagligvarer ASGjeble Pedersensgt. 135034 BERGEN

ROAR SKJØNHALS TRANSPORT ASSjønhalsveien 537273 NORDDYRØY

RIANOR ASVarheivegen 58 c4340 BRYNE

Reol-Consult ASSmiløkka 7 boks 13108 VEARwww.reolconsult.no Tlf 33 36 55 80 mail@reolconsult.no

Rema 1000 ÅgotnesSkjærgårdsvegen 1384 v/Rema 10005363 ÅGOTNES

Reidar Eie AS Kjølevikveien 164120 TAU

Refsnes Data ASSkarahødden 234326 SANDNES

R E Gulvavretting ASLunnerlinna 142730 LUNNERwww.regulvavretting.no

Qubit ASC/O Christian Reite Trondheimsveien 83 A0565 OSLO

Quality Airport Hotel Stavanger ASSømmevegen 14055 STAVANGER LUFTHAVNTlf. 51 94 20 00

QUALICA ASKjerrheia 244621 KRISTIANSAND SWWW.QUALICA.NO

Prosjekt Og Byggeledelse ASØstre Aker Vei 2060975 OSLO

Progresso ASStrandgata 156903 FLORØTlf. 57 75 16 00

PRO CORNEA SPESIALLINSER ASBudstikka 8 A3612 KONGSBERG

Presight Solutions ASP.boks 308 Forus4066 STAVANGER

Polar Grenland ASRøraskogen 203739 SKIEN

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

ANONYM GIVER

GJØR UTENLANDSREISEN

LAST NED SJØMANNSKIRKENS APP, som raskt og enkelt gir deg de lokale nødnumre og

andre viktige telefonnumre i en krise.

Appen er gratis og du finner den ved å søke sjømannskirken eller nødnummer i din appbutikk

TRYGGEREBRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 2137951932 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Italiëlei 8 2000 Antwerpen Tlf. +32 32011990 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B­1420 Braine­l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY­5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

MOSKVASteinar TverrliTlf. + 47 971 60 273stv@sjomannskirken.no

ØVRIGE LAND OG BYERKontakt hovedkontoretTlf. + 47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no

STUDENTPRESTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Frankrike, Sveits og Italia)Bjørn Olav BøeTlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Bjørn Olav Bøe Tlf. +47 950 50 684bob@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOElisa StokkaTlf. +1 6462919739est@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E­35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Ap. de Correos 64, 35510 Puerto del Carmen, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17 ­19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 5350138610 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN Landhausstrasse 26–28 D­10717 Berlin Tlf. +49 3086495911 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar­Koel­Strasse 4 D­20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

USA

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

NEW ORLEANS 1772 Prytania Street New Orleans Tlf. +1 5045253602 neworleans@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

OFFSHOREGRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG ØST OG SØRBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, VISUND, ÅSGARD A OG BHans­Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

BRAGE, DRAUGEN, SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, ALVHEIM, GUDRUN OG GINA KROGH Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK KILO, TOR, ELDFISK A, B OG B-11, GOLIAT OG EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, HEIMDAL, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, KNARR, IVAR AASEN OG GJØAAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, SKARV OG AASTA HANSTEEN Anne Berit Mathisen Tlf. +47 970 49 612abm@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, HEIMDAL, ULA OG VALHALL, MARTIN LINGE OG GYDATim G. Engelsvold Tlf. +45 28 28 66 34tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHOREFLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Jostein Handal Tlf. +47 481 47 600jha@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONSolrun DregelidLinn Mevold SkogheimMari­Louise Uldbæk Stephan Morten Opedal

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS48 000 eksemplarer 7 utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSER+47 51 89 30 55salg@sjomannskirken.no

COVERI Pattaya finnes verdens største menneskeskapte flytende marked. Foto: Robert Harding/ Getty Images

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE APT 168 ES­386 50 Playa de Los Cristianos Tlf. +34 690717095 tenerife@sjomannskirken.no

SØR-KOREA

OKPO 5–1, 2 Gil Okpo Daechepro Geoje City, Gyeongnam Tlf. +82 1051816051 okpo@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

SAN PEDRO 1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

NETTKIRKENÅpen for alle – alltidwww.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

+47 951 19 181 u Sjømannskirkens døgnåpne beredskaps­telefon for nordmenn i utlandet

velkommen hjemom – verden rundt

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

RING HJEMu Alle sjømannskirker har IP­telefon slik at du kan ringe gratis til alle fasttelefoner i Norge

Enkelte sykehus i utlandet tar litt bedre vare på pasientene enn andre

Vi vet hvilkeEuropeiske Reiseforsikring vet hvem som kan gi den beste hjelpen – uansett hvor du og din familie befinner dere i verden. Vi har en egen, oppdatert database med mer enn 60.000 leger og sykehus over hele verden. Vi vet hvem som er godt kvalifisert og hvem du skal holde dere unna. Derfor kan dere føle dere trygge med oss.

europeiske.no

7058

8_0

Inho

use

NO

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway