Nina Rossholt

TEMAHEFTEom likestil l ing i det

pedagogiske arbeidet

i barnehagen

Forord fra forfatteren 5

Del 1: Likestilling og likeverd i politiske dokumenter og i barnehagen 6

Hva er likestilling? 6

Å bli et kjønn 8

Barnehagens samfunnsmandat og synet på barnet i sentrale politiske dokumenter 10

Praksis og dialog som diskurs 11

Etikk og demokrati i barnehagen 14

Like muligheter for jenter og gutter i barnehagen 14

Likestilling og likeverd i en mangfoldig barnehage 15

Kroppen i snøen 16

Likestilling og følelser 17

De minste og de litt større barna… 17

De minste barna 18

De litt større barna 19

Ett av flere kunnskapssyn:

Likestilling i det pedagogiske arbeidet og våre kjønnede begreper 21

Synlig og dill og dall 22

Kategoriseringer, språk og makt 24

Kropp, kjønn og bevegelse 25

Forståelser av omsorg i mediene og hos foreldrene 28

Del 2: Likestillingsfremmende metoder og strategier 30

1. Praksisfortellinger. Hva lærer barna i barnehagen? 33

2. Rommene i barnehagen – ute og inne 36

3. Kjønnsdelte grupper 37

4. Personalets holdninger til likestillingsarbeid 37

5. Vennskap – med fokus på inkludering og ekskludering 38

6. Vennskap på tvers av kjønn 39

7. Lukkede og åpne tekster om kjønn i barnehagen 39

8. Historier om helter – Hvilke metaforer er det som brukes? 41

9. Å lese tradisjonelle eventyr sammen med barna 41

Litteratur 42

Innholdsfortegnelse

Nyrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgavertrerikraft1.august2006.Foråstøttebarnehagenesarbeidmedinnføringavplanen,harKunnskapsdepartementetfåttutarbeidetenserietemahefter.Temahefteneermentsominspirasjonoggrunnlagforrefleksjoniarbeidetmeduliketemaerknyttettilbarnehagensinnholdogoppgaver.

Innholdetitemaheftenestårforforfatternesregning.Jegtakkersamtligeforfattereogandresomhardeltattiarbeidetmedhefteneforinnsatsenogsamarbeidet,ogønskerlykketilmedetfortsattgodtarbeidmedbarnehagensinnhold.

ØysteinDjupedalKunnskapsminister

Forord

4

5

Deteretønskeatmansertemaheftetomlikestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen isammenhengmeddeandretemaheftenesomblirutgittfraKunnskapsdepartementet.

Mitt faglige ståstedJeghararbeidetiflereårsomlærerpåførskolelærerutdanningenogundervistitemaetkjønnibarnehageogskole.Tematiskharjegarbeidetmedforståelseravkjønnsomutfordrervårbåstenkning.Jegharværtopptattavatviofteubevisstreprodusererulikeforventningertiljenteroggutteribarnehagen.Detvisynesernaturligatjenterogguttergjørogkangjørebliritemaheftetutfordret.Detbetyrigjenatpraksisenibarnehagenblirutfordret.Fagligeperspektiversomytermotstandmotdetvitarforgittviltrekkesinnher.Hvordanvikanarbeidemedlikestillingoglikeverdreflekteresgjennomspørsmålenetilviderearbeidogidel2iheftet.

Jegviltakkedesomharbidrattmedfagligeogmetodiskeinnspillogkorrekturlesning.LeifAskland,AstridTorilBjørnstad,PiaFriis,EllenGangnes,HeidiJølstadengen,TerjeLinge,OmmundVarebergogPatrickÅserud.

Eik,april2006NinaRossholt

Forord fra forfatteren

6

LIKESTILLING OG LIKEVERD I POLITISKE DOKUMENTER OG I BARNEHAGEN

Del 1:

Hva er likestil l ing?Isabel på nesten 3 år og Kalle på 5 er på sove- og lekerommet sammen. Venninnen til Isabel, Siri, løper til og fra mellom de ulike rommene i barnehagen. Jeg kommer inn, sier «Hei!», og setter meg ned. Her inne, i dette rommet, skjer det spennende ting, sier en av de voksne på småbarnsavdelingen. Isabel har kledd seg ut. Hun har på seg en brudekjole og svarte sko i størrelse 38. Skjørtet på hodet er kanskje et brudeslep? Kalle har ikke kledd seg ut. Kalle finner en inneball og ber Isabel om å stille seg foran vinduet. Hun kan stå i mål, sier han. Han sparker ballen mot henne, hun er klar. Hun løper mot ballen. Skoene løftes opp fra gulvet med klar lyd. Hun holder et godt tak rundt ballen, smiler, og er på plass igjen i målet foran vinduet. Latter, masse latter fyller rommet. Isabel og Kalle, ikke samme alder, ikke samme kjønn, men sammen i lek.

7

På hvilken måte handler denne praksisfortellingen om likestilling? Likestillinghandleromrelasjonerogomåseogleggeforholdenetilretteforpedagogiskvirksomhetsomikkereproduserertradisjonellekjønnsrollemønstre.Dennepraksisfortellingengirossikkesvaretpåhvalikestillinger,menhvadetkanværehvisvibegynneråseetterandrefortellingerenndevivanligvisfortellertilossselv,barnaogforeldreneibarnehagen.

Tips til videre arbeidTagjerneenrundepåetpersonalmøtehvorderediskutererdissespørsmålene:• Hvagjørjenteroggutterivårbarnehage

oghvorfor?• Nårerbarnasaktivitetetresultatavegnevalg,

avrelasjonenesomeribarnegruppaognårerdeetresultatavhvordanvivoksnehartilrettelagt,bevisstellerubevisstforatdeterakkuratdenneaktivitetensomernaturligforbarnet/barna?

Irammeplanenforbarnehagenav1.mars2006stårdetatlikestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk(punkt1.3.Barnehagensverdigrunnlag).Likestillingerenverdisomskalståsentraltialtpedagogiskarbeidibarne-hagenfremover.Temaheftetomlikestillingtarutgangspunktiatmåtenpersonaletmøterbarnapå,ersentralfordereslæring,noesomogsåunderstrekesirammeplanen:

8

Viharhersommålåsenærmerepåpraksiserogfortellingeromjenteroggutteribarnehagen.Dernesterdetetmålåsynliggjøreatulikeperspektiverogforståelseromkjønnkangiulikepedagogiskemuligheterforjenteroggutter.Visernærmerepåspråketoghvordanspråketskapermeningibarnehagen.Devoksnesogbarnaskroppsligeuttrykkseesilysavdevoksneskompetanseomsegselvogbarna.

Hvilkemulighetergirvijenteroggutteribarnehagen?Fremmervilikemuligheter,ellerervimedpååreproduseretradisjonellekjønnsrollemønstre?Likemulighetersompolitiskmålkanværeenutfordringnårvisamtidigønskeråstyrkerespektenforforskjellenemellommenneskerietflerkultureltsamfunnogienbarnehage.Forskjelloglikhetsomverdierkanarbeidesmedsideomside.Detfinnesetmangfoldavposisjonerogværemåterforbådejenteroggutter,menikkealleposisjonerellerværemåterstårtildisposisjonforallejenteroggutter.

Å bli et kjønnNyerekjønnsforskningeropptattavatdetermangemåteråværejenteogguttpå.Nårvibrukerbegrepetkjønnheritemaheftet,vildetprimærtrommedenkulturellebetydningenavkjønn. Å bli et kjønneretsentraltbegrepitemaheftet.Imotsetningtilå væresomkantolkessomnoekonstant,erå blietaktivtverbsomviserframover.Barneterikkebarejenteellerguttibarnehagen,deblirogsåetkjønnogkjønnesheletidenavsegselv,avandrebarnogvoksne.Detfinnesderimotingensannheteromhvordanjenteroggutterskalværeellerer.Determangesannheterogskiftendesannheter.Vifortellerossselvogandreatnoenjenteroggutterharforstorebevegelser,ellerforsmåbevegelser.Andrejenterogguttergråterformyeellerforliteellersippernårdeikkefårdetsomdevil.Hvordankanviseogmøtejenteneogguttenemedkomplekse,sammensatteogmotsetningsfullefortellinger?

Tips til videre arbeid• Hvilkemerkelappererdetlettåsettepånoenjenteroggutter?Hvatrordu

demerkelappenegjørmedbarna?• Nårvisnakkeromhvordangutterogjentererpåetavdelingsmøte,ipausen

elleriandresammenhenger,generalisererviofte.Gjenkallenslikdiskusjon,skrivneddetsomblesagtomgutterogjenter.Gågjennomhvertenkeltbarnigruppa–hvempasserbeskrivelsenpå,hvempasserdenikkepå?

Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale

relasjoner har betydning for deres læring

(2.3. Læring).

Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale

relasjoner har betydning for deres læring

(2.3. Læring).

9

10

Barnehagens samfunnsmandat og synet på barnet i sentrale politiske dokumenter Stortingetharibarnehagelovenav17.juni2005nr.64fastsattoverordnedebestemmelserombarnehagensformåloginnhold,jf.§§1,2og3.Kunnskaps-departementethar1.mars2006medhjemmeli§2ilovenfastsattrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver.Forskriftentrerikraft1.august2006.TemaheftetbyggerviderepåføringerfraBarnehagelovenav17.juni2005,Handlingsplanforlikestilling2004–2007ogFNsBarnekonvensjon.

Temaheftetstøttersegvideretilrammeplanenforbarnehagenpunkt1.3.Barnehagensverdigrunnlag:

IntensjonenmedHandlingsplanenforlikestillingeråfremmekvalitetogmang-foldibarnehagen.Rapporten«Klar,ferdiggå!Tyngresatsningpådesmå»(BFD2005)viseratarbeidmedkjønnibarnehagendreiersegomspørsmålomdemokrati.Irapportenvektleggesdetatpersonaletskompetanseogholdningertillikestillingerviktig.Rapportenslårfastatpersonaletbørfåmerkunnskapomlikestillingogpraktiskeerfaringermedåarbeideaktivtmedlikestilling.Detsommåtrekkesframfrarammeplanen,erfokusetpåbarnsmedvirkningogbarnkroppsligeogspråkligeuttrykk.Detfårkonsekvenserforbarnehagensinnholdogoppgaver.

FNsbarnekonvensjon–fravisjontilvirkelighetinnebærerprinsippetom«barnetsbeste»atkommunenskalanleggeetbarneperspektivpåstoredeleravsinvirksomhet.Hvasomer«barnetsbeste»defineresikkeklartiBarnekonven-sjonen,menvikanfåkunnskapomhvasomerbarnetsbestegjennomsamtalermedbarnaogviktigepersonerideresliv.Videreharbarnretttilmedbestem-melse.Dermedkrevesdetatmanleggerforholdenetilretteforatbarnetkansisinmening.Barnehagenutfordrestilåblitydeligerepåhvasomskjeribarne-

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og

medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd

og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse

er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og

læring i barnehagen.

Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og

medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd

og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse

er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og

læring i barnehagen.

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen

skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin

virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha

like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter

i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets

forventninger til gutter og jenter.

Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen

skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin

virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha

like muligheter til å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter

i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets

forventninger til gutter og jenter.

11

hagengjennomulikeformerfordokumentasjon.Temaheftetomlikestillingidetpedagogiskearbeidetibarnehagenharderforsommålåinspirerepersonalettilåintegrerelikestillingidetarbeidetsomalleredegjøresidag.Detbørgjøresisamsvarmedbarnehagensårsplan-arbeidogdelovpålagteogfagligedokumen-tenesomleggerføringerfordetpedagogiskeinnholdetibarnehagen.

Hvisviskalnådelikestillingspolitiskemålenesomsamfunnetetterstreber,ogbeggekjønnskalfåvarierteutfordringeroglikemyeoppmerksomhet,erdetenviktigoppgaveforpersonaletåikkereproduseredetradisjonellekjønnsrolle-forventningenetiljenteroggutter.Jenteroggutterermyemerenndeforventn-ingenevihartildemikraftavderesbiologiskekjønn.Synetpåbarnetibarne-hagenomhandlerbarnsretttilåblisettoganerkjentsomsamfunnsmedlemmerpålinjemeddevoksne.

Rammeplanenvektleggeratbarnehagenerenomsorgs-oglæringsarena.Tema-heftetkanbrukestilåøkepersonaletskunnskapomomsorgoglæringibarne-hagengjennomforståelseforulikespråkligeogkroppsligepraksiser.Determentsomenfagligstøtteiarbeidetmedågibarnastørregradavmedvirkningutfraforståelsenomatbarnlærergjennomaktivdeltakelseibarnehagensvirksomhet.

Praksis og dialog som diskursLikestillingbliroftetenktinnenforrammersomdefinererjenterogguttersommotsetninger.Jenterersånn,ogguttererslik.Likestillingseesdainnenforetdualistiskogbinærtperspektiv.Slikvibrukerbegrepetheritemaheftet,erlike-stillingmeromfattendeogsammensattenndetvitildagligtenkeratlikestillingerogkanvære.

Førvigårnærmereinnpåhvalikestillingkanværeidinbarnehage,skalvisenærmerepåbegrepetdiskurs.Deperspektiveneellerbegrepenesombrukesvidereitemaheftetermentsomenhjelptilåkommeigang.Deerperspektiverogforståelsesformer,ikkeendelige«sannheter»omhvordanviskalforstålikestilling.

Diskurssomperspektivellerforståelsesformertankesettellerpraksisersomersattisystem(Foucault1996).Vikansnakkeombarnehagediskursene,femininitetsdiskurseneogmaskulinitetsdiskursene.Somansattogsombarnibarnehagenmåmanforholdesegtildiskurser,ogviprøverutoggjørtildelsdiskursenetilvåreegnetankekart.Iløpetavdagenkroppsliggjørjenteneoggutteneulikediskursergjennomhvasomopplevessom«normalt»og«mindrenormalt»fordempådeulikesosialearenaenedeopptrerpå.Diskurseneerknyttetopptilmaktogkunnskap(Foucault1996,Dahlberg,MossogPence2002,DahlbergogMoss2005,Davies1993,2003,Taguchi2004,TaguschiogÅberg2005).Foucault(1996)meneratviforholderosstilenformfortenkningsomkretseromnormalitet,oghanharintrodusertbegrepetnormaliserings- makten.Vidiskuterersjeldenthvasomernormalt,menvitrorvivetdet.Viharlærtdetoggjortdettilvårbasiskunnskapatdeternoenverdierogholdningersomsjeldenbliroppløstellerstiltspørsmålstegnved.

Praksissattisystemerformerfordiskurser.Detfinnesmangemåteråværefemininogmaskulinpåsomjenteoggutt,kvinneogmannibarnehagen.Detkanimidlertidværelokalesannheterom«rett»femininitetogmaskulinitetsom

Tegnet av Avais, 5 år

13

visersegifaktiskoppførselogpraksissomjenteoggutt,kvinneogmannibarnehagen(Rossholt2005).Inoenbarnehagerfinnesdetetmangfoldavmåteråværekjønnpå,ogiandrebarnehagereretmertradisjoneltsynpåkjønnrådende.

Deterspennendeåreflektereovernårenjenteogkvinneopplevessomformaskulinognårenguttogmannopplevessomforfeminin.Vioperererofteubevisstinnenforenfemininitetsakseogmaskulinitetsaksehvoringendirekteharfortaltosshvorpåskalaenvårefortolkningeravjenteroggutter,kvinnerogmennbefinnerseg(Rossholt2003a).UtfraFoucaultsforståelseomdiskursogmaktmåmanderfordiskuteremaktensomdefineres,ogsynliggjøreden.Detergjennomdialogene,forståttsompraksiser,atmaktenkansynliggjøresogmotmaktkansettesinn.

Foucault(1996)skriveratderdetfinnesmakt,finnesdetogsåalltidmotmakt.Iallerelasjonervildetværemakt,skriverFoucault.Medetsliktteoretiskutgangspunktvildetalltidværemotmaktibarnegruppa.Davies(2002)definerermaktsom

det å gjøre ting,

å vise motstand,

skrive,

skape,

bruke fantasien,

le,

å bevege mennesker til tårer.

Maktforståttpådennemåtenkanbrukessometanalyseverktøyistudieravsam-spilletmellombarnogvoksne,mellombarnogmellomvoksne.Makterikkealltidåbrukeordene.Barnblirsynligesomlikeverdigesubjekterikommunika-sjonennårvisetterfokuspårelasjonene.Taguchi(2004)brukerbegrepetdet lærende subjektet.Hunargumentererforatviikkebareersubjekter,menatvilærer ossåværesubjekter.Vivokseroppsomsubjekterogblirfortolketsomkjønnsvesenerienalleredekjønnetkultur.Detvilsiatvilæreråutviklevårsubjektivitetogåværeetsubjektifamilien,ibarnehagenosv.Gjennomsubjek-tivitetsprosessenlærerviosstilåværekvinneligeogmannligesubjekter,idetenpersonharulikesubjektivitetersomertilgjengeligeforpersonenidepraksisenehanellerhundeltari.Kvinnerogmenn,jenteroggutterblirfortolketogforstårsegselvigjennomspråkligepraksiser.Defortolkerandreogblirselvfortolketutfrahvilkenposisjonoghvilkesymbolsketegndeerbærereav.

Foråsynliggjøreforossselvdepraksisenesomskapesibarnehagen,erpraksisfortellingerenmetodesomkanbrukesidendagligevirksomheten.Enpraksisfortellingerenfortellingsomblirfortaltavbarnellervoksneomsegselv,hverandreogomdetsomskjeribarnehagen.Birkeland(1998)meneratdeterennærforbindelsemellomerfaringogfortelling,ogkallerfortellingeretbindeleddmellomhandlingogrefleksjon.Godepraksisfortellingervenderfokusmotbarnetoggirbarnetsubjektstatus,slikatvivoksnekanlærenoeavbarnet.

14

Tips til videre arbeid• Nåromtalervibarnasomkjønnihverdagenvår?• Ihvilkesammenhengerforklarervibarnasværemåtemed

«atslikergutter»og«slikerjenter»?

Etikk og demokrati i barnehagenAktivtlikestillingsarbeidkreveratmanheletidenstillerspørsmålstegnvedverdier,tankesettogpraksiseribarnehagen.Dethandlerometiskestandarderiforholdtilbarnsretttilåblirespektertividforstanduavhengigavkjønn.

Deterviktigforkvalitets-ogdemokratiseringsarbeidetibarnehagenatviutviklerkompetansepålikestillingsfeltet.Detbørskapesmøteplasserforbarn,personellogforeldrederlikestillingoglikeverdsettespådagsordenen.Dethandleromkommunikasjon,posisjonering,maktogmotmakt.Dethandleromkomplekseforhandlingerjenteroggutterstårmidtoppei.Jentenetrengerkompetenteogreflektertevoksneforåkommesegvidereisinleksammenmedandrejenteroggutter.Guttenesutprøvingeravhvadetbetyråværeguttibarnehagenkanistørregradutfordres,ogvennskappåtversavkjønnkanbevisstfremmessomenkvalitetforgutterogjenter.

Öhman(1999)skriveratskalmanarbeidemedlikestillingibarnehagen,måmanbegynnemedpersonalet.Devoksneerforbilder.Uavhengigavdevoksnesbiologiskekjønnhandlerdetomhvordanpersonaletfortolkerogmøterjentersoggutterskroppsligelekogværemåter.Nårbarnehagepersonaletsnakkeromindividetsbehov,blirmåtenvifortolkerkjønnpåienkulturellsammenhengofteusynliggjort.

Tips til videre arbeid• Erdetmedbestemmelseogdemokrativiharitankenenårvilagernoen

reglerforgutterogandreforjenter,somregelubevisst–menlikevelganskekonsekvent?

Like muligheter for jenter og gutter i barnehagenDetfinnesstereotyperomjentersomstilleogsnilleogguttersombråketeog

[…]mange pedagoger hevder at de så visst ikke har behov for det her med likestilling. De

mener at deres arbeid med individuell planlegging og dokumenter om hvert enkelt barn

er tilstrekkelig for å se det unike mennesket, og at kjønnet da ikke er relevant. Men det er

jo for en stor del i samspillet med andre mennesker, barn og voksne, at barnet utvikler

seg. Individperspektivet som veileder i arbeidet utgjør bare en del av den sammensatte

virkeligheten som skaper den pedagogiske virksomheten. Andre idealer, så vel uttalte som

uuttalte, blandes alltid inn. Individperspektivet kan ikke sikre likestillingen så lenge som

verken individet eller organisasjonen har løftet fram og analysert de skjulte forestillingene

omkring kjønn, etnisitet eller annen ulikhet på et bevisst plan

(Svaleryd 2002:53).

[…]mange pedagoger hevder at de så visst ikke har behov for det her med likestilling. De

mener at deres arbeid med individuell planlegging og dokumenter om hvert enkelt barn

er tilstrekkelig for å se det unike mennesket, og at kjønnet da ikke er relevant. Men det er

jo for en stor del i samspillet med andre mennesker, barn og voksne, at barnet utvikler

seg. Individperspektivet som veileder i arbeidet utgjør bare en del av den sammensatte

virkeligheten som skaper den pedagogiske virksomheten. Andre idealer, så vel uttalte som

uuttalte, blandes alltid inn. Individperspektivet kan ikke sikre likestillingen så lenge som

verken individet eller organisasjonen har løftet fram og analysert de skjulte forestillingene

omkring kjønn, etnisitet eller annen ulikhet på et bevisst plan

(Svaleryd 2002:53).

15

tøffe.Jenteroggutteridagensbarnehagerhariutgangspunktetlikemuligheter,mennårvierfarerogserenjenteellergutt,tilleggesdeoftenoenspesifikkekroppsligeegenskaper,somforeksempelatjenterermeromsorgsfulleenngutterogatguttertrengeråbevegesegmerfysiskennjenter.Dablirbiologiskkjønnnoesomkoblestilvissemåteråværejenteogguttpå,somiforskningenkallessosialtkjønn.Heritemaheftetskalviikketaoppdekomplekseprosesseneknyttettilforholdetmellombiologiogkultur.Viskalderimotsenærmerepåhvordanvikantenkeoghandlepedagogiskiforholdtillikestillingibarnehagen.Detbetyrikkeatviikkeskalbrukebegrepenejenteoggutt.Deterderimothvavividerefortellerogtenkeromjenteroggutteribarnehagensomerinteressantidennesammenheng.Biologiskkjønnerknyttettilommanerfødtsomjenteellergutt.Sosialtkjønnerknyttettildeforventningenevihartiljenteroggutterfordidebiologisksetterforskjellige.

AasebøogMelhus(2005)tarutgangspunktiatdeterbiologiskeforskjellermellomjenteroggutter,kvinnerogmenn.Menhvilkenbetydningdissebiologiskeforskjellenefår,erikkenaturgitt,deerkultureltbetinget:

Likestil l ing og likeverd i en mangfoldig barnehageSvaleryd(2002)skriveratlikestillingikkebarehandleromstatistiskestørrelsersomåtellehvormangekvinnerogmennsomarbeideribarnehagen.Likestillinghandleromverdierogmotiverforhandlinger.Forestillingenomlikhetstårsterktinorskkultur.Likhetietsamfunnforutsetteratviharlikeverdierogetfelleskultureltståsted.Detharviikkeietflerkultureltsamfunnellerbarnehagehvordeteretmangfoldavverdiersommåforhandlesogreforhandlesietkontinuer-ligpedagogiskbevisstgjøringsprosess.Deterheletidenenkampomådefinerehvilkeverdiersomskalværerådendeietsamfunnogienbarnehage.Ideenomlikhetkaninnebæreatdeteretproblemnårandremenneskeroppfattessomforskjelligfraenselv.Likhetsideologienkanfåkonsekvenserforbarnehage-personaletsrelasjontilbarnogforeldresomopplevessomforskjelligoganner-ledes(Gjerven,AndersenogBleka2006).Likeverdkantenkessomenstorparaplysomberørerallemenneskersverdiuavhengigavkjønn,etnisitet,religionogsosialtilhørighet.Svalerydskrivervidereatutfrasinerfaringmåmansynlig-gjøredetsomikkeerlikestiltforåblisegbevisstdettevanskeligearbeidet.Dethandlerommerennutstyroghvilkeaktivitetervipresentererforbarn.Dethandlerogsåomhvordanvimøterbarnaigarderobenmedvårekropper,våre

Dette innebærer ikke at vi fornekter at noen kjønnsforskjeller kan ha en biologisk

forankring. Samtidig vil vi understreke at de psykologiske og sosiale forskjellene

som utspiller seg i adferd, handlinger, relasjoner og interesser, er et resultat av

sosialiseringsprosesser i et samfunn hvor kjønn alltid har hatt – og har – en kulturell

betydning som gjenspeiles i våre kulturelle forventninger om kjønn. Derfor er ikke kjønn

noe en først og fremst er, det er noe en blir.

(Aasebø og Melhus 2005:68)

Dette innebærer ikke at vi fornekter at noen kjønnsforskjeller kan ha en biologisk

forankring. Samtidig vil vi understreke at de psykologiske og sosiale forskjellene

som utspiller seg i adferd, handlinger, relasjoner og interesser, er et resultat av

sosialiseringsprosesser i et samfunn hvor kjønn alltid har hatt – og har – en kulturell

betydning som gjenspeiles i våre kulturelle forventninger om kjønn. Derfor er ikke kjønn

noe en først og fremst er, det er noe en blir.

(Aasebø og Melhus 2005:68)

16

stemmer,våreblikk.Hvagirvioppmerksomhetpåoghvordangirvioppmerk-somhettiljenteneoggutteneigarderoben,rundtmatbordet,iklosserommet,uteoginne?Meddetteibakhodetkanvitrekkeinnlæringidennediskusjonen.Hvalærerbarnaivårbarnehageomhvemdeerogikkeminsthvemdekanbli?Sitatetnedenforfrarammeplanenforbarnehagenkangiossenretningpåhvordanvikanarbeidemedlæringoglæringsprosessersomgrunnlagforlikestilling:

Likestillingibarnehagenhandlerblantannetom rettigheter, makt, frigjørende blikk og relasjoner. Dethandleromåreflekterekritiskoverhvordansosialerelasjonerfungereroghvordanvisomvoksnefortolkersosialerelasjonerspråkligogkroppslig(jamførpunkt2.3.Læring).Detkaninnebæremotset-ningsfulleprosesseråarbeidemedkjønnibarnehagen.Detkreveratpersonaletervilligtilåsepåsinegenpraksismedandrebrillerenndehargjorttidligere.Arbeidmedlikestillingibarnehagenkansånnsettseessometendrings-ogutviklingsarbeid.Menhvaeretfrigjørendeblikk?

Kroppen i snøenVieruteisnøen,barnogvoksne.Perlarbarnaklatrepåkroppensin.Barnasøkerham.Erdetsånnatmennermerlekne?Jegtenkertilbakepåmintidsomklubbarbeiderogminnærhettilbarna.Jegtarlittsnøogkasterpåenavgut-tene.Hansmilerogkastertilbake.Jegerkjenneratlekmedsnøgiretlikeverdigutgangspunktuavhengigavbarnetsspråkligekompetanse.Lekenhandlerombarnogvoksneisnøen.Persierdeterviktigåsepådenandresansikt.Vivoksneersterkeresierhan.Perbernoenavbarnaomåsluttemedåkastesnømedisklumperi.Jegserpåansiktettilbarnet,ogspørmegselvombarnahardetbra.Jegseretansiktsomsmiler.Dafortsetterjegsammenmeddeandre…

Fortellingenhandleromåtenkeomigjendetjegtarforgitt.Dethandleromåsepåminpraksismedandreøyne.Detinnbefatteratjegogsåønskeråerfarekroppenminpåandremåterenndetjeghargjorttilnå.Erbevegelseneminekjønnede?Ellerhandlerdetomenlekenvoksenkroppisnøensammenmedmangebarn?Etfrigjørendeblikkhandleromåtenkeomigjendetviserpåsomnaturligoglæreosstilåseatenhandlingkantolkespåfleremåter.

Likestillingoglikeverdhandleromdenvanskeligebalansegangenmellomlikhetogforskjeller,omrespektforindividetkontrahensynettilfellesskapet,omproblemerknyttettilulikhetoghvordanforskjellerkanoppfattesogutnyttessomenressurs.Likestillingoglikeverdsombegreperutfordrervåretankemønstre.Ihvilkengradviøverosspåetfrigjørendeblikknårviskalveilede,handleristorgradomvårkunnskapomhvordanvifortolkerlekenogfortellernoenfortellingertilbarnaviikkeharfortaltfør.

Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale

relasjoner har betydning for deres læring

(2.3. Læring).

Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale

relasjoner har betydning for deres læring

(2.3. Læring).

17

Likestil l ing og følelserBegrepetlikestillingeretbelastetord,ogmangeavossforbinderdetmedkvinnedagen8.marsognoevisnakkeromnårviskalrekrutterefleremenntilbarnehagen.Personaletienbarnehageblespurtomhvadeforbandtmedbegrepetlikestilling.Detteernoenavordenesombleskrevetned:• lillaskjerf• kvinnesaksopplegg• mannenskallukkeoppdørafordamene,menikkeforenhverpris• mennogkvinnerhardesammejobbene

Hvaordenesymboliserer,eravhengigavhvilkensammenhengdeblirsagtogskreveti.Gjennomnoenfåordassosiereslikestillingmedklesstil,politiskesaker,reglerforskikkogbrukogvalgavyrke.Detåarbeidemedkjønnsrelat-ertespørsmålibarnehagenhandleromøktprofesjonalitetogomegenutvikling.Nårvisnakkeromlikestilling,trekkesvårtegetlivautomatiskinn.Deternestenumuligåsnakkeomellerarbeidemeddennetematikkenutenåtrekkesineegnefølelserogvalginnsomendelavegnefortolkningskart.

Mangesøkerenenkeloppskriftnårdeskalutviklelikestillingspedagogiskestrategier(PaulssonogÖhman1999).Manforventeratdetfinnesenløsningpåproblemetmedjentersoggutters,kvinnersogmennsulikemuligheterilivet.Mendetfinnesikkeenløsningsomforandrervåretradisjoner.Istedethandlerdetommangesmåforsøksommedtidenkanføretilatviserpådetåværejenteogguttsomnoesammensattogmotsetningsfylt.Derebøravklaremeddereselvhvasomhandleromdetprivatelivetoghvasomhandleromdetprofesjonellearbeidetividerearbeidmedlikestilling.

Tips til videre arbeidDeremågjerneistartenavderesarbeidmedlikestillingtanoenrunderpåhvadereleggeribegrepetlikestilling,ogknyttdetgjernetilegetliv.• Nårblirkjønnetfølelsesladettemaibarnehagen?

Hvaskjernårdu/derebliritvilomhvordandu/dereskalreagere?• Hvorforerdetslik?

De minste og de litt større barna…Nårviarbeidermedlikestilling,børviarbeidepåflerenivåersamtidig.Kunnskapombarnsutviklingharværtgrunnleggendeforbarnehagen.Dahlberg,MossogPence(2002)menerforståelsenombarnsutviklingerikrisefordidenikketrekkerinnkultur,klasse,kjønn,etnisitetoghistorie.Detbetyratforskjellerbarekanforklaresgjennomavvik,omveierellerrelativframgangpåenlineærskala.Barnaibarnehagenharetbiologiskkjønn,dekommerfraetbestemtgeografisksted,områdeogland,ogfamilienderesharvisseverdierdemenererviktigåfremmeioppdragelsenavbarnetsitt.Dettegjørbildetkomplekst.Vifokusererprimærtpåkjønn,menviskjønneratdeterandreforholdsomogsåspillerinniarbeidetmedbarnsmedvirkningogrettigheteribarnehagen.Rammeplanenforbarnehagenvektleggerbarnsulikeerfaringerogforholdetmellomlæringsprosesserogbarnslevdeliv.

18

Underpunkt1.4.Barnogbarndomstårdet:

De minste barna Deterkanskjepåsmåbarnsavdelingenvikangjøredenstørstforskjellenivårtlikestillingsarbeid.Deminstebarnablirkjønnetgjennomulikepraksiserogdialoger.Barnatilegnersegetordforrådgjennomsinerelasjonermeddevoksneogdeandrebarna.Detpersonaletkansettefokuspå,erbarnasbevegelsesreper-toar,vennskapsrelasjonerogsinbevissthetomhvordanmanbenevnerdeulikebevegelseneogværemåtenehosjenteneogguttene.Hvordanvitolkerdetsomskjeriulikesituasjoner,eroftepregetavvåreubevissteholdningertilhvasomernormaltforhvertkjønn.Personaletsholdningertilomsorgsomnoefeminintkanværemedåleggeføringerpåhvordanmanveilederogfortolkerdemin-stebarnaskroppsligeværemåter.Storebevegelserkanfortblikoblettildetåværegutt.Ellersagtpåenannenmåte:Toguttersomsyklerifullfartinne,blirkanskjesettpåsommernormaltenntojentersomsyklerifullfartinne?Blirbordaktiviteterenkjønnetfortellingalleredepåsmåbarnsavdelingen?

Enstyrerfortalteatdetblelagtformyevektpåtrygghet,forståttsomrutiner,pånoensmåbarnsavdelinger.«Vimåleggedenfagligelistahøyere»,sahan.Hva

Gjennom læringsprosesser blir barn kjent med og forstår i stadig økende grad den

fysiske og sosiale verden, samtidig som de også gjenskaper og nyskaper kulturene

de er en del av. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og

utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell

bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt

barn og den aktuelle barnegruppen.

Gjennom læringsprosesser blir barn kjent med og forstår i stadig økende grad den

fysiske og sosiale verden, samtidig som de også gjenskaper og nyskaper kulturene

de er en del av. Barnehagen må tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og

utfordrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell

bakgrunn. Dette betyr at omsorgen og aktivitetstilbudet må tilpasses hvert enkelt

barn og den aktuelle barnegruppen.

19

mangjørogkangjøre(ellerikkegjør)sammenmedsmåbarn,blirikkeistornokgradutfordret,mentehan.Likestillingidennesammenhengeneråanerkjennedeminstebarnasomlikestiltemeddestørrebarnaoggidemlikverdinårdetgjelderhvordanavdelingenfortolkerbarnaslekogsamhandlinggjennomdagen.Detsomskjersammenmeddeminstebarna,kanverbaliseresipersonalgruppaogsynliggjøresistørregradibarnehagengenereltogtilforeldrene.

Påensmåbarnsavdelingvisteenavpersonalettegningerientreårsgruppe.Gruppabledeltinnienjente-ogenguttegruppe.Detblevisttegningeravenjenteogenguttsomvargladogsomvarleiseg.Noenavjentenefortalteomdadehaddeværtleiseg.Jentenebruktesegselvsomeksempelistørregradennguttene,ogdetvistesegatdeogsåhaddeetstørreordforrådnårdetgjaldtfølelserennguttene.Detteeksempletskalikkebyggeoppunderstereotypieromkjønn,menkanværeentankevekkersettilysavdebattenomkjønnogspråkiskolen.Vikangjøredettelittmerkomplekståstillemotspørsmåltildenneformenformetode.Hvemdefinererhvasomerfølelseroghvordandeskaluttrykkesgjennomkroppen,medordellerpåandremåter?

Tips til videre arbeid• Hvordansetterjenteroggutterordpåfølelsenesinepådinavdeling?

Spørhvadekjennerinniseg.Skrivnedkommentarenederes.Kanskjeserduatgutterogjentersvarerulikt,kanskjeikke.Diskutermeddeandrepåavdelingen.

De litt større barnaNårbarnaharblittlittstørre,fårhvilketkjønndeharstørrebetydningformangeavoss.Barnablirmeropptattavhvemdelekersammenmedoghvordandegårkledd.Deterikkelengerensosialakseptforløpingoghøytstemmevolumoverlengretid,slikvikansepåensmåbarnsavdeling.

20

IstudentoppgavenBarns fortellingeromlek(Boland,Brænd,Carlsen,HorneogStoltenberg2005)harstudenteneintervjuetjenteroggutteribarnehagenomhvadelekermedoghvemdelekermed.Detallebarnaformidletisinefortellinger,varatpersonaletvilleatdeskullelekeroligeleker.Studenteneprøvdevidereutkjønnsrelaterteogikkekjønnsrelatertespørsmåltilbarna.Noenavspørsmålenesomblestilt,var:Erdetnoedereikkefårlovtilinne?«Skrike, slå og sparke»,svarteguttene.Studentenespurtevidere:Erdetnoejentenefårlovtilsomikkeguttenefårlovtil?Jentenesvarte:«Ja, når vi løper inne og må sitte på benken, må guttene sitte lenger enn jentene enda de maser om å få lov til å gå fra.»Utfradetjenteneformidlerspråklig,hardeobservert,ogkanskjekroppsliggjort,enpraksispåatdetlønnersegikkeåmase.Guttenesvarte:«Jentene får leke med masse ting, forsiktige ting, rolige ting. De er flinkere i samlings-stund til å sitte i ro.»Gutteneharogsåobservertogspråkliggjortdenkroppsligepraksisenatjenteneermeriroisamlingsstundene.Detteerkunnskapsomerviktigåsyn-liggjøre,foråløfteopphvordanfortellingeromkjønnblirerfartogverbalisertalleredeibarnehagen.

Mangeharnokerfartatjenteroggutterekskludereroginkludererhverandreilek(Ytterhus2002)Detkanværeatvifortellermestomjentersomekskludererhverandrekroppsligogverbalt(Rossholt2006).Iallefallkandetteværeettemamankanknyttesoppmotlikestilling.Videreerdetogsårelevantiforholdtilbegrepetlæringjamførdiskusjonentidligereitemaheftet.Igjen:Hvalærerjenteroggutteribarnehagen?

Ienbarnehagevardetienperiodenoenjenterifire-femårsalderensomekskludertehverandre.Jentenehaddestorgradavlekekompetanseoglektelengesammenavgangen,menbråttsåvardetslutt.Detvarvanskeligforperso-naletåsehvasomforegikkmellomjentene.Detdesåoghørte,varjentersomgråtellerkjeftetpåhverandre.Jentenehaddeulikspråkkompetanse.Noenavjentenevartospråklige.Personaletkartlakonfliktmønstretogdetvistesegatdetvarenklarhierarkiseringblantjentene.Jentenemedgodspråkkompetansevardesomdefinertekonfliktene,ogdeutøvdetiltidermaktoverdeandrejentene.Personaletgikkaktivtinnmedspråkposersometmetodiskverktøyforåhjelpedejentenesombletausenårdeskullesetteordpåfølelseneoverforvoksneogdeandrejentene.Detvistesegatdethjalpallejenteneatetparvoksnegikkinnogkorrigertederesrelasjoner.Personaletarbeidetkontinuerligmedveiledningogstøttetjenteneideresletingetterandredialogerogpraksiser.

Likestillinghandlerheromlikestillingoglikeverdmellomjenternårjenteneharforskjelligkompetanseogtrengerfagligveiledning.Veiledningerenarbeids-formforpersonaletforåmyndiggjørebarnet,idetteeksempletnoenjenterpåenavdeling.

Tips til videre arbeid• Snakkmedbarnaomhvemsomfårmestkjeftibarnehagen,elleromde

synsdevoksnegjørforskjellpågutterogjenter.Diskuterdetsomkommerframisamtalen.

21

Ett av flere kunnskapssyn: Likestil l ing i det pedagogiske arbeidet og våre kjønnede begreperBarnharretttilåblifortolketpåenmangfoldigmåte.Intensjonenmeddettetemahefteteratviblirmerbevisstepåvårepraksiser,tankemønstreogbegreper.Vedåarbeidemedbevisstgjøringkanvierfareatvårerelasjonerblirtydeligereforossselvogmerfrigjørendeforandre.Nårviarbeideribarnehagen,harvivåremåteråtolkeverdenpågjennomdebegrepenesomerkjentefoross,ogvilegitimereroftevårpraksisgjennomdebegrepenevibruker.Nårstudenterbeg-ynnerpåførskolelærerutdanningenogalleredeharerfaringfra«praksis»,for-tellerdeofteomsineegenogandresmanglendekompetansepåhvordanviblir,skaper og gjør kjønnibarnehagen.Vibørsynliggjørehvordanhverdagsspråketerkjønnet,ogvibørblimerklaroverhvordanviskaperkunnskapomkjønnibarnehagensomkanværebegrensendeforjentersogguttersmuligheter.Detlig-germyemaktiådefinereandreheletiden.Nårviskalutviklehvalikestillinger,ogkanværeibarnehagenvår,måvisedetisammenhengmedbarnsretttilåblisettpåmangemåter.Likestillingkanfortbliabstrakteogpolitiskebegreperhvisdeikkefyllesmedpedagogiskinnholdsomåpneroppformangfoldogforskjel-lighetsomutgangspunktforarbeidetvårt.

Detervanskeligåtenkebegrepetmannutenåsedetiforholdtilbegrepetkvinne.Begrepetmanngirkunmeningiforholdtilbegrepetkvinne.Detsammegjelderbegrepsparethvit–svart.Vitrengerordethvitforågimeningtilordetsvart.Detvikanspørreossom,eromdetobegrepeneharsammeverdi.Ilitteraturenfåroftedetførsteordetietbegrepsparhøyereverdiogstatusenndetsomerplassertsomnummerto,historiskogkulturelt.Detførstebegrepetbliroftesettpåsomdetsomernormaltienkulturellogspråkligsammenheng.Detbetyrikkeatdetalltiderslikipraksis,mendeterlikeveletutgangspunktforåsetteigangkritiskerefleksjonerknyttettilhvordankunnskapoglæringsprosesserproduseresibarnehagengjennomulikepraksiser.Hvilkenverdibegrepenefår,handlermyeomhvilkenkontekstvieri.Ienbarne-hageharkanskjebegrepetkvinneforrangforbegrepetmanninoensammen-hengerogbegrepetgutterforrangforbegrepetjenteriandresammenhenger?Visierofteatbarnehagenerfullavfeminineverdierfordidetarbeiderkvinnerder.Viderekanvisiatguttertrengermerplassogerlettereåforholdesegtilennjenter.Kjennerdudegigjen?Isåfall–hvorforgirslikeutsagnmeningfoross,oghvagjørdemedvårpedagogiskevirksomhet?

Hvem får oppmerksomhet på min avdeling? Dettesvarteenførskolelærerpåspørsmåletomhvemsomfikkoppmerksomhet:Guttene.Hvorfor? De gjør seg mer synlige, ikke så mye dill og dall osv. Reale og mer direkte oppførsel.Jentene.Hvorfor? Flinke til å henvende seg til oss. Ønsker voksne med i lekenmer enn guttene. Mildere, men mer dill og dall.Hvavilsvareneværepådinavdeling?

22

Synlig og dill og dallNårvisnakkerogskriver,ønskerviåbliforståttogskapemeningforossselvogandre.Nårviskaltematiserekjønn,blirviofteopptattavhvordanforskjellenekommertilutrykkiforholdtildenandre.Forskjelligiforholdtilhva?Isvarenefraførskolelærereniavsnittetover,blirsynlig,real ogdirektepositiveuttrykkfordetmaskuline.Kanmansiatrealogdirekteermotsetningertildillogdall ogmild?Erdetsånnatforatnoenskalværesynlige,såmånoenandreværeusynlige?Oghvaleggerviibegrepetdillog dall?Erdetmindreverdtogkoblesdermedtildetfeminine?Erdetheltlikegyldigomdeterenmannellerkvinnesomskriverdette?Analysenavtekstenovereringensannhet,menenavmange.Dengirlikevelmeningtilosssomenkjønnettekst.Duvillekanskjestussethvisførskolelærerenhaddeskrevet:«Jenteneermersynlige,gutteneermildere,menmerdillogdall.»Ordetsynlig erknyttettildetmaskuline,ogordenemilde,dillogdallerknyttettildetfeminine.

Moi(1998)skriveratdetermilevidforskjellmellomdetåværekvinneogdetåværekvinnelig/feminin.Vimåikkegåutfraatbiologiskkjønnbestemmersosialtkjønn,skriverhun.

Vier,somtidligerenevnt,fangetispråketnårvisnakkerogspråketharalleredelagtmeningideordenevibruker.Likevelkanviarbeidemedåginymeningtilordeneog«forstyrre»denmeningensomernaturligfoross.Dettekanvigjøresammenmedpersonaletogsammenmedbarna.Sagtmedandreord:styrkevårkritiskeevnetilåreflektereovervåremåteråbrukespråketpå.

Tenkpåmotsetningsparene:

voksen–barn

hvit–svart

normal–unormal

tynn–tykk

mann–kvinne

gutt–jente

hetero–homo

Detsomblirutfordringenenårviskalarbeidemedlikestilling,ersomtidligerebeskrevetvårtsynpåbarnet,hvavileggertilretteforpedagogisk,ogtilslutthvilke«briller»viharpånårvifortolkerossselv,barnaskroppogspråkienrelasjonellkontekst.

Videfinererheletidenhverandre.Deterveldigvanskeligåikkegjøredet.Nårviarbeidermedlikestillingforståttsometiskeogdemokratiskeprosesser,børvitenkeomigjendetviharblittlærtopptilåtenkesomriktig.Nårviklassifisererjenteroggutter,bruneoghvitekanvifortmisteavsynedetsomskalværevårtmål:ågijenteroggutterlikemuligheter.

23

24

Tips til videre arbeid• Hvordanytrerbåstenkningen(dualistiskeblikk)segiditt/deresarbeid ibarnehagen?• Lagenpraksisfortellinghvorduvelgeråsettehanellerhunsomsubjekt ifortellingen.Skrivderetterhun,hvordetstårhanelleromvendt.Kan dethjelpedegtilåseomdittblikkerpregetavbestemteforestillinger omkjønn?

Kategoriseringer, språk og maktHerkommereteksempelpåhvordanspråk,teorierogpraksisreduserestilkjønnsommotsetningogikketilkompleksebilderavdetåværejenteogguttibarnehagen.Personaletkanblisegbevissthvilkenmaktdetliggeriulikefortellingerombarn.Praksisfortellingerkanfortellespåmangemåtersomkangenererevalgmuligheterogåpneoppforandrefortolkningeromhvabarnsieroggjør.

KategoriseringenpåbakgrunnavkjønnerhentetfraK.WahlstrømsbokJenter og gutter og pedagoger.Likestillingspedagogikk i praksis(2003)omarbeidmedlikestillingibarnehageniSverige.Påbakgrunnavobservasjonerbleendelavjentenesogguttenespraksiserdeltinnpådennemåten:

Jenter• Lekerinærhetenavdevoksneogholdesikontinuerlig avhengighetavdevoksne• Lekeripar,inngårirelasjonermedenavgangen• Læresopptiltilpasningogforsiktighet• Erpassiveoglydige,tarikkeegneinitiativer• Trenerspråk,relasjoner,lydhørhet,ogpååtahensyni

lekenogivoksenlededeaktiviteter

Gutter• Lekeristoregrupper• Taroggislederrollene• Eraktive• Utvikleraggresjoner• Uttrykkersegspråkliggjennomåsnakkeommålbareting,

helststore,oggjennomåutstøtediverselyder (Wahlstrøm2003:85–86)

Nårvårepraksisfortellingerellerobservasjonerrammesinnpådennemåten,kanleserentroatdeterenobjektivbeskrivelseavjentersogguttersvirkelighetibarnehagen.Deterveldigbevisstgjørendeforpersonaletårettefokusetpåhvordanmankjønner–blirogskaperkjønn–ibarnehagen,ogsomviser,liggerdetmyemaktidetådefinereenhandlingutfrakjønnsdualistiskeblikk.Detstillesikkespørsmålstegnvedbarnasmeningsskaping.

25

Nårjenterogguttererfareratdevoksneharforforståelseromatgutterermeraktiveennjenterogatguttererselvhevdendefordideergutter,blirdetvanske-ligereformangejenteråtøyegrenseneforhvasomforventesavdemsomjenter.Ordenegjørnoemedoss.Skalvibrytetradisjonellekjønnsrollemønstreogtradisjonellefortolkningeromkjønn,måviogsåtenke,skriveogfortolkekjønnmermangfoldig.Daserviatbildeneavjentersoggutterslekermerkompleksenndetspråketogvårtøyeklareråfange.Meddettesomutgangspunktkanvikoblekroppens uttrykk tiltemaetlikestillingidetpedagogiskearbeidetibarnehagen.

Tips til videre arbeid• Tenkpådenguttenellerjentasomdumenerermesttypiskguttellerjente

påavdelingendin.Begynnåleggeekstramerketildette/dissebarna.Nårhan/hungjørnoesombrytermeddemesttypiskkjønnedeforventningene,hvemleggermerketildet?Hvaslagsoppmerksomhetfårhan/hun?

• Villebarnasagtdetsamme?Erdennemåtenåbenevnebarnshandlingerpåetiskforsvarligienkonteksthvormanskalarbeideforogmedbarnsperspektiverogdemokratiskeprosesser?

Kropp, kjønn og bevegelseEnbarnehagebeståravkropper.Barnaerheletidenibevegelse:nårdetegner,løperogsynger,klatrerogdanser,leroggråter.Barnehagepersonaletforholdersegtilbarnekroppenpåforskjelligemåter:utfraegenkroppslighetogfor-tolkningavhvordanbarnekroppenbørbevegesegibarnehagensforskjelligefysiskelandskap.Settutfratankeromlekoglæringerdetinteressantåsenærmerepåihvorhøygradpersonaletåpneroppforenallsidigbrukavbarne-kroppen.Kroppenerrelasjonell(Rossholt2003aogb,Moser2003).Determedkroppenvimøteretannetmenneske.Detsosialelivetmellommenneskeneskapesmedkroppensaktiveposisjoneringiverden(Løkken2005).Kroppeneshandlingeriverdenkoblersegtilhverandre,dakroppenerrelasjoniverden.Viklerpåkroppen,ogviviservåregrensertildenandremedkroppen.Visøkerdenandresomkropp,ogvivisermedulikeansiktsuttrykkhvordanvihardetiøyeblikket.Deternoenfagområdersomsynliggjørkroppenmerennandrefagområderirammeplanen.Synetpåbarnetsomkroppsligaktiveerstyrketidennyerammeplanen,ogdetkanutviklesmerspesifiktgjennomdeulikefag-tematiskeområdenebarnehagenarbeidermed.MedkroppensomsamlendetemakanbarnehagenkoblesammenulikefagområdersomforeksempelKropp, bevegelse og helse og Nærmiljø og samfunn.

Kroppenerutgangspunktforlæring.Detharidesenereåreneværtarbeidetmedhvordanvilærerkjønnoghvordanvikjønnervårehandlingeribarnehagenogskolen(Herskind2005,Moser2003,AasebøogMelhuus2005,Ytterhus2002).Kanbarnabevegesegsomdevilibarnehagen?Nei,vilnokmangeavosssi.Deterreglerforhvordanviskalbevegeossiulikerom,bådeinneogute.Dethandleristorgradomhvamanlekeroghvormanleker.Nårman

26

lekerKapteinSabeltann,trengermankanskjestørreplassennnårmanlekermedlegoellermeddukker?Jenteroggutterposisjonerersegmedkroppen.Allehandlingerspringerutavkroppen.Nåretbarneraktivt,hvordanbevegerdetsegda?Andresen(1998)visertilatubevisstetankeprosesserofteleggerføringerpåvårforståelseogfortolkningeravkjønn.Dobbeltstandarderdefinertsomnormer,reglerogpraksissomvurdererogsanksjonererjenteroggutterulikt,ogsåitilfellerhvordehandlerlikt.Enjenteogenguttkanbevegesegirommetmedsammehastighetogstemmebrukoglikevelfåuliktilbakemeldingpåsinehandlinger.Detertegnpåatvissebevegelserknyttestiljenterogvissebevegelsertilgutter.Ienbarnehagefortaltepersonaletatdebruktetegningsomenformforsanksjoneringhvisguttenevarforbråkete.Jentenesattalleredeogtegnet.

Hvajenteroggutterlæreridukke-krokenellerpåputerommet,fårbetyd-ningforderesforståelseavhvemdeerogkanbli.Deterderforikkelikegyldighvajenteroggutterlekermed,ellerhvilkerelasjonerdeinngåriiløpetavendag.Detåbrukeskogenogfjærakangijenteroggutterfellesreferanseramme.Deterikkedaprimærtsunnhetsomideologisombørformidles,mengledenoglystenvedåværeenkroppsomsanserogerfareriulikefysiskerom.Detkanværeetfellesutgangspunktforlikemuligheteroglikeforutsetningeruavhengigavkjønnogkulturellbakgrunn.

Davies(2001)skriveratkroppenlærersegtilåkjennesegigjengjennomklisjeersomforeksempeldetåværesnill,flink,omsorgsfull,bråketeogroligsomjenteogsomgutt.Nårvihengermerkelapperpåhverandreogpåbarna,kandetskapevissefølelseravubehagogbehag.Barnekroppenlæreråværeiverdenpå

27

bestemtemåter.Visomvoksneibarnehagenkangibarnatilgangtilflerepraksiserogtankemønstresomåpnerformangfoldidetåværejenteogguttibarnehagen.Vimåsenærmerepåjente-ogguttekroppensomutgangs-punktforhvadenkangjøreoggjøruavhengigavbiologiskkjønn.Igjen:Det finnes et mangfold av posisjoner og væremåter for både jenter og gutter, men ikke alle posisjoner eller væremåter står til disposisjon for jenter og gutter.

Tips til videre arbeid• Hvilkebevegelsergisanerkjennelseibarnehageni

ulikekontekster?• Hvordanleggerderetilretteforallsidigbevegelse

forjenteroggutter?• Hvilkereglerharviforfysiskutfoldelsepåavdelingen

vår?Hvilkereglerharvilagettilhvilkeaktiviteter?Hvemfårhainnerommet?

27

28

Forståelser av omsorg i mediene og hos foreldreneDestorefortellingeneomatjenterogguttererforskjelligefordideselvvelgerålekemeddukkerogbiler,ervelkjentebådeblantpersonaletogforeldre.Viharprøvdågijenterbileroggutterdukker,mendevelgertradisjonelt,kanvisi.Ja,ogdeterikkesårart.Medieneogforeldrenespillermangegangerpålagiforholdtilåopprettholdetradisjonellebilderavkjønn.Hvilkenbetydningdetharogfårforjenteroggutteratdelekermedvissetyperleker,eretmerkompleksttema.Visnakkerikkekunomdukkerogbilerellerrosaogblått.Dethandleromhvordanvifortolkerjentersoggutterskroppogbevegelseividforstandoghvilkeverdiersomformidlesibarnehagenavpersonaletogavbarna.Vimåtrekkeinnmedieneskonstruksjoneravdetfeminineogmaskulineogforeldrenessynpåhvajenterogguttererogblirhjemmeogibarnehagen.Deterderforikkeetmålilikestillingsarbeidetatjenteroggutterskalblilike,menatdetskalværeromforvariasjoneroverhvadetbetyråværejenteogguttibarnehagen.Deterforventningertilossomåkjønneulikehandlinger.Disseforventningenemåviløfteoppogdiskutereipersonalgruppa,medbarnaogmedforeldrene.

Enfarsomarbeiderienbarnehage,harensønnpåfireår.Deharpratethjemmeomatdeterfintåhajentevenner,ikkebareguttevenner.Dermedfårguttenensosialakseptforathankanlekemedalleibarnehagen.Noenforeldreerreddeforatguttenderesskalblimobbetpåskolenomhanbarelekermedjenter.Viskulletroatdetteikkevarnødvendig,menerfaringerviseratdetliggersterkesosialeforventningertilhvilkekjønnsombørværesammenovertid.Noenforeldreerogsåbekymrethvissønnenellerdatterenikkeharvenneravdetsammebiologiskekjønnet.Foreldreneeroftereddeforatbarnetderesskalbliertetogatbarnetikkelærersegåværeguttellerjente.

Enstyrerfortalteomnoenguttersomsåienlegokatalogsammenmedenansatt.Guttenepektepådelegosettenedeønsketseg.Legosettenevarulike,rettetmotjenteneellerguttene.Ettypisk«jentelegosett»sadeatdeikkeønsketseg.Dapåpektedenansatteatdejolektemednettoppdetsettetherforledendaenavjentenehaddemeddettesettetibarnehagen.Dasvartegutteneatdekunne lånesettet,menikkeeiedet.

Samtaleneomlikestillingtrengerandreblikk,oglikestillingsompolitiskogfagligmålbørderforutfordresavmerkompleksebegreper.Personaletmåistørregradfårtakimangfoldetogdeulikeposisjonenejenteneogguttenefårogtaribarnehagen.Detkreveskompetansesomikkeerfastlåstispesiellefore-stillingeromhvasomernormalt.Detfinnesmangemåteråværenormalpå,ogdagenogmorgendagensbarnehagetrengervoksnesomevneråseogreflektereoverbarnaskomplekselivienkompleksverden.

Myteneellerforestillingeromguttersommindreomsorgsfulleennjentermåogsårevurderes.Hvaeromsorg?Harnoendefinisjonsmaktpåbegrepetogpraksisensomfølger?Determangemåteråhjelpe,støtteogvisenærhetpå.Debegrepenevitarforgittgjennomhverdagsspråketvårt,mågisomikkeny,såenviderebetydning.Detteerogsålikestillingoglikeverdsarbeid!

29

Jenteroggutter,kvinnerogmennibarnehagenermangeting.Detåfremmedennemangfoldighetenerutgangspunktetforåutviklemetodersomserpåindividetsomenkompleksogsammensattperson.Måletkanværeåskriveomellertenkeomeller«forstyrre»kvinnersogmenns,jentersogguttershistorieromsegselvellerandresomstårdemnærforåbevisstgjøreegettankemønsterogvalgmuligheter.Det«åforstyrre»entekstskalvikommetilbaketilunderoverskriften«pedagogiskdokumentasjon».

Tips til videre arbeid• Hvordanvilledereinvitereforeldrenetilådeltaidiskusjonenomkring

kjønnogmediene?• Hvordanvilledereinvitereforeldrenetilådeltaiendiskusjonomkring

forventningertilgutterogjenter?• Taopptemaetomlikestillingpåetforeldremøte.Gjørinnkallingenlitt

provoserende–fordeterslettikkesikkertatsåmangevilkommeomderebaresierat«ikveldskalvisnakkeomlikestilling.»

30

LIKESTILLINGSFREMMENDE METODER OG STRATEGIER

Del 2:

31

Det finnes mange likestillingsfremmende strategier vi kan arbeide med i barnehagen. De kan være av lengre eller kortere varighet. I heftet har vi beskrevet metoder og strategier som handler om å bli mer bevisst på den voksnes holdninger og større prosjekter som omhandler virksomheten i sin helhet. Det å fokusere på begrepet frigjørende blikk i tilknytning til likestillingstematikken kan være med på å sette i gang bevisstgjørende prosesser hos personalet. Med frigjørende blikk menes det vi tidligere har nevnt: å se barnas handlinger som komplekse og være oss bevisst vår tendens til båstenkning om kjønn. Metodene og strategiene som diskuteres nå, kan brukes på ulike måter.

Detkanværefornuftigåtaentingavgangen;dokumenteredetmanarbeidermedogsågåvidere.Likestillingskalværeenintegrertdelavdenpedagogiskevirksomhetenjamførramme-

planen.Datrengerbarnehagentidtilåarbeidesystematiskmedsynetpåbarnetogsynetpåkunnskapenviskaper,fornyerogdokumentererpåuliktvisibarnehagen.Punkt4.2.ombrukavdokumentasjonsomgrunnlagforrefleksjonoglæringirammeplanenvisertilviktighetenavådokumenteredetarbeidetvigjøribarnehagen:

Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon

kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og å åpne

for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets

arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens

verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for

lek, læring og utvikling.

Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen

er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon

kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og å åpne

for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets

arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens

verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for

lek, læring og utvikling.

32

33

1. Praksisfortellinger. Hva lærer barna i barnehagen?Ietpågåendeprosjektsomomhandlerlikestillingsengasjertekvinnerogmennarbeidesdetsammenmedpersonaletmedinnholdetibarnehagen(AsklandogRossholt2005).Praksisfortellingenenedskrivespåetegetskjema.Iprosjektetbrukespraksisfortellingersommetodeforåbevisstgjørepersonaletpåderesvalgidetpedagogiskearbeidet.Devalgenedegjør,fårkonsekvenserforbarnaslæringsmiljøibarnehagen.

Praksisfortellingenerutgangspunktforvidererefleksjon,samtalerogrefortellingeripersonalgruppa,vedhjelpavdissestøttespørsmålene:• Hvorforserjegdenneepisoden?• Hvahardetmedkjønnågjøre?• Hvalærerbarnetidenneepisoden?• Hvafortellerepisodenomrammeneviharforarbeidetvårt?

Nårpraksisfortellingenerskrevetned,kanvilesetekstenomogomigjenogstillemotspørsmåltilden.

Hvisvivenderblikketmottekstersomformidlesinoenlikestillingsprosjekter,villeserenkunneseatulikefortellingergiruliktilgangtilkunnskapogåpnerellerlukkerformangfoldighetogkompleksitetidetåværejenteoggutt.

Praksisfortellingens underliggende antakelserDetvisesnåtilpraksisfortellingersom«forstyrrer»detsomvivanligvistenkerernormalt.Hvaviseroghvavigjør,harmedvåreunderliggendeantakelserågjøreoghvordanviselvoppfattervåroppgavesompedagogerogoppdragere.

Utfradisseantakelsene(somofteerubevisste),forsterkervibarnasuttrykk–bådepositivtognegativt.Detvitarforselvsagt,harstorekonsekvenserforhvaoghvordanbarnlærer.Såjobbenvåreråblistadigmerbevisstepåhvavigjør,tenkegjennomhvilkeerfaringeroghvaslagslæringbarnautsettesfor–oghvilkealternativerviharforåforsterkeellermotvirkeerfaringeneoglæringen.

Eksempel 1 Vierutepåtur.Enavjentenebeherskerdårligdetågåiterrenget.Hunfølersegubekvem,sutrerogstopperofteoggråterogprotesterer.Enannen,littstørrejentetarhenneihåndenoghjelperhenne.

Et dualistisk syn 1. Minunderliggendeantakelseeratjenterserhverandre,devisermer

omsorgforhverandre–deharen«innebygd»empati.Detteerdekanskjefødtmed…a. Jegreagererikke,denstørstejentagjørbaredetjegforventer–og

detojentenefornemmeratdetteerslikdetskalvære.Selvomjegikkesiernoe,forsterkerjegjenteneserfaringomhvordanjenterermedhverandre.

b. Jegroserdeneldstejentaforathunhjelperdenminste.Slikrosfårdennejentaofte.Hunbliroftestbaresettnårhungjørslikesosialehandlinger

34

Et mangfoldig syn2. Minunderliggendeantakelseeratjentertidliglæreråtenkepåandre,se

andresbehovogatdetteerlæring,ikkenoedeerfødtmed.Jegerogsåbevisstpåjentervanligvisbliroppfattetsomomsorgsfulle,ogjegvilgjernebidratilågijentanoenandreforståelseravsegselv.a. Jegtenkeratdeneldstejentaoftetarpåsegetansvarforandre.Hun

gjørsjeldennoeforsegselv.Jegsier:Nei,gåoglekdu–hoppmeddeandrebarnabortepåsteinender,jegskalhjelpeSara(denlille).

b. Jegroserdeneldstejenta–ogtenker:Nåmåjegsanneligsørgefor athunfåroppmerksomhetnårhungjørnoeforsinegendel…

Herbryterjegforestillingenomjentersomomsorgsfullefordideerjenter.Jegkanvelgeåanerkjennehandlingenhennesogsamtidigtilbyhennenoeannet.Personaletimangebarnehagerkjennersegsikkertigjenibådeeksempel1og2ogsierkanskje:Ja,dettegjørvi,menvisetterdetikkeinnienlikestillings-ogkjønnetkontekst.Deterviktigatbarnehagenmetakommunisererhvasomskjeravlæring.Jentererikkebareomsorgsfulleoggodepårelasjoner.Deerogsåmyemer.Vimåpasseossforatviikkebrukerenmaskulinegenskapsommotsatsentilrelasjonell.

Eksempel 2Tregutterogtrejentersitterveddetstorebordetogtegner.Jentenetegnerprinsesser,blomster,slottogsåvidere.Debrukerlyse,klarefargeroggjørsegveldigflid.Desammenliknerogovergårhverandremedåomtalehvorliteflinkedeertilåtegne.Guttenebrukermørkefarger,detegnerbiler,myekruseduller,storestreker,detenepapiretetterdetandregårmed,tegningenedramatiseresogsnarterderacerbilersomracerrundtheleavdelingen.

35

1. Minunderliggendeantakelseeratjenterlikeråsittestilleogforeksempeltegne,mensgutteregentligikkeviltegne.Deterbarenoedegjørnårdeikkefinnerpånoeannet.a. Jegsiertilguttene:Entenfårderetegneskikkelig,viharikkesåmye

papiratderekanholdepåpådennemåten,ellersåfårderefinnenoeannetågjøre.

b. Jegsiertilguttene:Nåerderesåuroligeatderehellerfårtapådere oggåut.

Denneobservasjonenkanværeetutgangspunktforåsenærmerepåvårefores-tillingeromtegningogkjønn.Herkunnevisettnærmerepåvåreforestillingeromhvajenterliker,menviskalnåkonsentrereossomvåreforestillingeromgutter.Viharnoenbestemteoppfatningeromhvordanmanskaltegneoghvasomskaltegnes.Guttenesbevegelserogbrukavarkgjørnoemeddenvoksnesopplevelseavrommetoglydnivået.Aktivitetenblirdaofteknyttettilgutter,lydogstorebevegelser,ogdeblirdaoftehenvisttilputerommetellertilromute.

2. Minunderliggendeantakelseeratallebarnlikeråtegne.Barnsfantasifårutløp,desnakkeromdetdetegner,ogdeterenkonsentrasjonsfremmendeaktivitet.a. Jegsettermegned.Begynneråspørre.Hvaslagsbilerdette?Harbiler

forskjelligefarger?Hvaerdenviktigsteforskjellenpådenbilen–iforholdtildensomPerhartegnet?

b. Uroeneraltetfaktum.Guttenetrengeretalternativ.Menjegbestemmermegforåjobbemedbarnastegning.Gutteneerjointeressert!Detteviljegdiskuterepånesteavdelingsmøte.Det

liggernoenspennendemuligheterher.c. Jegtegnersammenmedguttene.Jegforeslåråtegneprinse-og

prinsessebilerogfårmedjentenepådet.

36

Detteerentilnærmingsomtartakiguttenesinteresseforbiler.Manserinn-holdetiaktiviteten,ogerikkebareopptattavjentenesomsitterstilleogguttenesombevegersegmye.Guttenefåranerkjennelseforsittbidrag,ogbarnekulturenblirtattpåalvorogsattinnienstørrefagligsammenheng.Gutteneerfareratdeikkemåforlaterommetoglærerdermedhellerikkeatålagestorebevegelseroglydgirdemmulighetentilåforflyttesegbortfradenvoksneellerbortfraderaktivitetener.

Tips til videre arbeid• Diskuterpraksisfortellingeneovenfor.Serderenoeannetennvåranalyse?

Hardereegnepraksisfortellingerderekananalyserepåsammemåte?

2. Rommene i barnehagen – ute og inne Hvordanbrukerjenteroggutterute-oginnearealene?Fårbarnautfordretsinekropperogspråkpåandremåterenndetdevisertildaglig?Erdetsånnatdeterflestguttersombrukerputerommetogflestjentersombrukerdukkekroken?Deterikkelikegyldighvavipresentereravmateriellinneogute.Viskalnåsenærmerepåderelasjonenesomskapesinneogute.

Begynn med de minsteNårbarnaersmå,harvienunikmulighettilådeltaioganerkjennelekogmøtermellombarnsomgirdemetallsidigutgangpunktuavhengigavkjønn.Detåbevegesegividforstand–klatre,løpe,skli–kanværemedpååfremmeallsidigbevegelseforbeggekjønnpåtversavtradisjonellekjønnsroller.Lekersomviofteforbindermedomsorg,kanutvides,ogbeggekjønnkanlæreatdekangjøredesammetingeneogfåanerkjennelsefordet.Bevegelsekanstimul-eres,ogvennskapsrelasjonerkanstyrkesforeksempelgjennomdansogannenfysiskaktivitet.

Rommenesnavngirassosiasjonertilhvilkenlekmanskallekehvor.Detbetyrikkeatdeterenautomatikkidet,menkanskjevikanlageoginnrederomsomeråpneforhvasomtilbystiljenteroggutter?Hvamedetbevegelsesrom,restaurantrom,eller«drømmesegbort-rom»?Enavdelingslederfortalteombarnaslekuteiskogenogfjæraogomulikematerialersombletattibruk.BarnaomgjordekvisterogstokkertilforeksempelT-baner,stolerogsofaer.

IrammeplanenforbarnehagenharfagområdetKropp, bevegelse og helse fokuspåjenter,gutter,kroppogbevegelse:

Gjennomarbeidmedkropp,bevegelseoghelseskalbarnehagenbidratilatbarna• utviklerforståelseogrespektforegenogandreskroppogforatalle

erforskjelligeForåarbeideiretningavdissemålenemåpersonalet• skapebetingelserforkroppsliglekogaktivitetderdetogsåbrytesmed

tradisjonellekjønnsrollemønstreslikatjenteroggutterpåenlikeverdigmåtekandeltaialleaktivitetsformer(s.20)

37

Mulighetentillikeverdigdeltakelseerogblirenpedagogiskutfordringiforholdtilhvilketsynoghvilkenpraksisviharpåarbeidetmedkropp,bevegelseogkjønn.

Uteområdene Sepåtemaheftetomnaturogmiljø.Detergjorterfaringermedatjenteroggutterfårbruktkroppensinmerallsidignårmanbenytterskogenognær-områdenerundtbarnehagen.Vikanbrukekjønnsdelteogikkekjønnsdeltegruppersometpedagogiskgrep.

Enbarnehagehararbeidetmedtureriskogenutframålomågijenteroggutterlikemuligheterogerfaringer.Personaletharsommålåutviklebevegelse,motorikkogspråk.Devoksnedelergruppeneinnetterkompetanseogikkeetterkjønn.Deoppleveratjenteneoggutteneeropptattavmestringendeopplevernårdeklatrerogbevegersegiulendtterreng.Barnmeduliketniskbakgrunnermedpåturene,ogbarnalærerulikebegreperisituasjonerknyttettildetdeserogerfarer.

Tips til videre arbeid• Brukuteområdene,skogenogfjæra.Tilbybarnastørrearealerogbrukav

andresanserenndegjørinne.

3. Kjønnsdelte grupperDetkanværeetpedagogiskpoengådelejenteroggutterinoentimeriløpetavukaforåstyrkedempådetdetilvanligikkefårerfaringmed.Ilikestillings-prosjekteriSverigehardetblittarbeidetmyemedkjønnsoppdelingsompedago-giskmetodeetterdenislandskeHjalli-modellen.Erfaringenefraprosjekteneeratjenteroggutterlærer åblikjønn.Viharofteulikeforventningertilhvajenterogguttererogkanbli.Iulikebarnehagerhardetværtarbeidetmedåtilbyjenteroggutterleketøydetradisjoneltikkelekermedtildaglig.Ienbarnehagelarmangutterlekemeddetsomformidlessomdettradisjoneltfeminine;leketøysomståri«jentehyllene»ibutikken.Jentenefårforeksempeleneretttilåbrukeklatreveggenuteiperioder,dadenkanskjeellersblirbruktbareavguttene.Dethandlerigjenomvalgavleker,vennerogforventningertiljenteroggutterogvårealleredespråklig-ogkroppsliggjorteforestillingeromhvaetbarn,enjenteoggutterogkanbli.Forviderelesningsenettstedene:www.jamstalldforskola.seogwww.hjalli.is.

4. Personalets holdninger til l ikestil l ingsarbeidIperioden1996–99pågikkdetetstørreutviklingsarbeidiGävleiSverigederdetdeltok9barnehager,370barnog87pedagoger;82kvinnerog5menn.Måletmedprosjektet(Jämställdhetsprosjekt på Tittmyrans och Björntomtens förskolor)varåseomdetvarmuligåendrejentersoggutterskjønnsrollerforatdesenereilivetskalhastørrevalgmuligheter,ikkeminstgjaldtdetteskoleogyrkesliv(Svaleryd2002).

Personaletbrukteobservasjonsommetode.Nårpersonaletobserverte,var

38

deopptattavhvilketrombarnalekteiogforskjellerilekemønstermellomjenteroggutter.Hvilkebarnlektesammen,oghvormangebarnvardet?Hvilkeleketøyoghvaslagsmateriellbruktejenteneogguttene?Hvorvardenvoksneunderleken?Hvatrentebarnapågjennomdelekenedelekte?

Personaletgikkinnisineforklaringerpåhvorfordeselvhandletsomdegjorde.Istartentokdekritikkenpersonligoggikkiforsvar.Personaletlærteatdeteretskillemellomhvadegjøroghvemdeer.Vedhjelpavvideokameraogegenobservasjonerkomdetilnyeinnsikter,ogførstdavarenforandringmulig,skriverSvaleryd.Personaletarbeidetiutgangspunktetmedkjønnsblandedegrupper.Barnaskullekunneleveoglekesammenuansettkjønnogalder.Isams-varmeddenforskningensomergjorttilnå,skriverSvalerydatdetvistesegatguttenetokrommetogjenteneblepersonaletshjelpere.Debegyntederforådelebarnegruppaetterkjønn.Pedagogenevillegijenteneogguttenesammeerfar-inger,kunnskaperogmulighetertilåutforskeverden,mendetmåtteskjepåulikmåteettersomjenterogguttererulike,menteprosjektgruppa.

Slikjegvurdererdetteprosjektet,byggerdetpåatjenterogguttererulikeiutgangspunktet,altsåendualistisktenkning.Idetteheftetharviprøvdåutfor-dredennepraksisen,dadetværtargumentertforetsynpåbarnetogkunnskapsommerkomplekst.Viskaperkjønnibarnehagen.InnledningsvisreferertevitilAasebøogMelhus(2005)somskriver:«Deterbiologiskeforskjellermel-lomjenteroggutter,kvinnerogmenn.Menhvilkenbetydningdissebiologiskeforskjellenefår,erikkenaturgitt,deerkultureltbetinget».

Derforerdetheltsentraltfordetviderearbeidetatviikkekunarbeidermeddualistiskeperspektiver,mensnakkeromfemininiteterogmaskuliniteteriflertallogtrekkerinnkroppensuttrykkidetviderearbeidet.

5. Vennskap – med fokus på inkludering og ekskluderingLikestillingoglikeverdhandleromhvilkerelasjonsmønstresomutvikles.Ilekeninkludererogekskludererbarnhverandreverbaltogkroppslig.Detteerendelavbarnekulturen.Nårviarbeidermedlikestillingoglikeverd,harvietansvarforåutvikleverdiersammenmedbarnasomsynliggjørmaktstrategiermellombarnaovertid.Hvasomermaktirelasjonenemellombarna,måbarnaselvværemedpåådefineresamtidigsomviharfellesverdieriforholdtilhvordanviskalværemothverandre.

Vihartidligeresetteteksempelpåhvordanmankansynliggjørekonflikterogarbeidepedagogiskmedvennskap.Personaletobserverteengruppejenteroggikkinnikonfliktenesomoppsto.Videresnakketdemedjentenealeneogsammen.Foreldrenebletrukketinn,ogpersonaletfikktiletsamarbeidmedforeldrene.Detvarviktigforpersonaletågipositivanerkjennelsesamtidigsomdekorrigertejentenessamhandlingsmønstre.Jentenehaddeulikspråk-kompetanseogulikeforutsetningerforåsetteordpåhvadefølte.Detblesomtidligerebeskrevetbruktspråkposerforutviklehistorieromdetsomskjeddenårdelektesammen.

39

6. Vennskap på tvers av kjønnDetliggerforventningerfraforeldreogfraossselvomatjenteroggutterlikerålekemedbarnavdetsammebiologiskekjønnet.Rommenesmaterielleinnholdoghvavitilbyrjenteroggutter,ermedpååbyggeoppunderdisseforventnin-gene.Detfinnesmangehistorieromforeldresombekymrerseghvisjentaellerguttendereslikerellervelgerålekemeddetmotsattekjønn.Hvorkommerdennebekymringenfra?Erdeteninnebygdredselforatmanikkelæreråværejenteellergutthvismanlekerformyemeddetmotsattekjønn?Enmorfortaltebekymrettilenavdelingslederatdetvarsåfåfrabarnehagensomskullebeg-ynnepåskolensammenmedsønnenhennes.Avdelingslederenstussetdadetvarenflerkulturellnorskguttogtojentersomskullebegynnesammenmedsønnenhennes.

Enassistentfortalteatvoksneharlettforåsiatvennskappåtversavkjønnerkjæresteforhold,ogatvidabådeseksualisererogvoksengjørog«søtliggjør»etvennskapmellomguttogjente.Barnablirputtetidevoksnesbås.Assistentenhaddeerfartathvisvisieratenguttogenjentebareervennerogikkekjærester,erdetletterefornoenmuslimeråakseptererelasjonen.Hunmenteatnoenmus-limerharvanskelighetermedåakseptereatdereslilledatterforeksempelharenkjæresteibarnehagen,mensdetåhaenvennkanværelettere.

Detåmestrekommunikasjonoglekmedallebarnaibarnehagenerensosialkompetanse.Alleharnoeålæreavalle.Personaletkanistørregradmøteforel-drenemedsineeventuellebekymringerogfortelleomvennskapoglekemønstrepåtversavkjønnsomenressursgjennomulikepraksisfortellingerfrabarnehagen.

7. Lukkede og åpne tekster om kjønn i barnehagenHvordankanduskriveomogreflektereoverdenneteksten?

Erdetslikidinbarnehage?

Tips til videre arbeid• Fortellandrehistorieromjentersomgirdemanerkjennelseogposisjoni

barnehagen.Seviderepåhvilkeordsomrelaterestildetåværejente.

Jenter, i motsetning til gutter, søker å likne på hverandre. Jentene er relasjonsorienterte.

Jentene tilbringer mer tid med personalet i barnehagen, men guttene får mer

oppmerksomhet. Jentene tar sjelden en kamp om plassen, men aksepterer at de er

mindre viktige, mindre interessante og mindre morsomme. Jentene behager de voksne,

hører etter og venter, for da er man flink og får kjærlighet.

Jenter, i motsetning til gutter, søker å likne på hverandre. Jentene er relasjonsorienterte.

Jentene tilbringer mer tid med personalet i barnehagen, men guttene får mer

oppmerksomhet. Jentene tar sjelden en kamp om plassen, men aksepterer at de er

mindre viktige, mindre interessante og mindre morsomme. Jentene behager de voksne,

hører etter og venter, for da er man flink og får kjærlighet.

40

41

8. Historier om helter – hvilke metaforer er det som brukes?Enmannligstudentsomvaripraksisfortaltedennehistorien:EnguttpåfemårlekteendelmedBarbieibarnehagen.PersonaletsyntestilsynelatendedetvargreitathanlektemedBarbie,mendevarbekymretforhvordanhanskulleblimøttpåskolenavdeandrebarna;særligguttene.Hvilkeproblemstillingerkanvitrekkeutavdennefortellingen?Barbieersymboletpådetultrafeminineognoesomutelukkendetilhørerenjenteverden.GuttersomlekermedBarbie,bryterdenusynligegrensenforhvaenguttkantillatesegålekemed.

DialogenogrefleksjonenerundtdetteeksempletmunnetutiatenavdeandremannligestudenteneiklassenreflekterterundthvorforikkepersonaletspurteguttenomhanslekmedBarbie.KanskjeBarbieblebruktiensammen-hengsomgavmeningforham,hvorhanfikkenposisjonsomgavlekenhansverdi?Dialogenblantstudentenestartetmedenhistoriefrabarnehagen.Personalgruppaibarnehagenkunnehareflektertvidererundtdennehisto-rienhvisdethaddeværtenkulturforåreflektereoverspørsmålsomdette.Diskursenomhvasomerfeminintogmaskulintkunneværtenoverbygning,ogpersonaletkunnediskutertguttenslekmedBarbiesammenmedhamforåvidereutviklesamtaleneomdetåværeguttibarnehagenidag.

Detfinnesmangetyperfemininiteterogmaskuliniteter(Sataøen2004).Vibørbevisstgjøreossvåreholdningerogutviklemangfoldigeogkritiskeblikkpåfortellingersomskapermønstreogsomvikjennervivilytemotstandmotfordiderokkervedvåreforestillingeromhvasomernormalt.

Deflestebarnaharenklarformeningomhvadetmotsattekjønnlikeravhistorieribarnehagen.Barntrengeråtilhøreensosialgruppe.Detåblifor-bundetmeddetfeminineerofteikkeønskeligforguttene.Hvisenjenteellerenguttvisermotstandmotdetsomerkjønnsstereotypisk,fårhunellerhankanskjeikkedenstøttendetrenger,foråutvidesinehistorieromhvemhanellerhunerellerkanbli.

9. Å lese tradisjonelle eventyr sammen med barnaForetinnblikkihvordanvikanarbeidemedbarnslekogeventyranbefalesBronwynDavies’bok:Hur flickor och pojkar gör kön(2003).Bokaskissererenmetodisktenkningsomomfatterhvordanførskolelærerenkanarbeidemedjenteroggutterialderen4–5år.Vikanlesetradisjonelleeventyrforbarnaogreflekteresammenmeddemomdeulikeposisjonenedeulikefigureneitekstentarogfår.

Hvemifortellingenidentifisererjenterogguttersegmed,oghvorfor?Vikanstillemotspørsmålsammenmedbarnaogåpneoppforforskjellighetogmang-foldidetåværejenteoggutt.Ianalysenmåmanikkebareværeopptattavinnholdet,menogsåavmetaforene,relasjonsmønstrene,makt-oglystmønstresomskapesiteksten,skriverDavies.

Dennebokaerenteoretiskgjennomgangavhvordanviskaperkjønn.Foku-setliggerpåhvordankjønnkonstitueresibarnehagen.Istedenforåsnakkeompassiveogsvakejentererdetviktigååpneoppforulikesubjektiviteterirelasjontilmaktsomheletidenerunderendring.Daviesmeneratjentertrengerålæreåbrukekroppenpåenmerkraftfullmåte,ogdetrengeråutvikleetnyttsettavmetaforersomkanerstatte«denromantiskekjærlighetsdiskursen».

42

AsklAnd, l. oG n. RossHolT(2005):Eteksempelpåmetodiskarbeidibarnehagen.(arbeids-dokument)AndREsEn, R.(1998):Kjønn og kultur. En studie av voksnes deltakelse i barns kjønnsosialisering på grunnlag av et observasjonsmateriale fra norske barnehager.BFd(2004): Den gode barnehagen er en likes-tilt barnehage, Handlingsplanen for likestilling 2004–2007.Barne-ogFamiliedepartementet.BFd (2004):FNsbarnekonvensjon–fravisjontilkommunalvirkelighet.EtinformasjonshefteomFNsbarnekonvensjon.FNsbarnekonvensjonblenorsklovi2003.Heftetkanlastesnedfradepartementetssider.BFd(2005):Klar ferdig gå. Tyngre satsing på de små.Arbeidsnotatmars2005.BFd(2005):Barnehageloven,kunngjort17062005,ikrafttredelse1012006.Lovenerendret1995-05-19,1997-06-19.BiRkElAnd, l (1998):Pedagogiske erobringer, Oslo:PedagogiskForumBolAnd, l., M. BRænd, i. CARlsEn, T. HoRnE oG k. sTolTEnBERG (2005):Barns fortellinger om lek. Prosjektomlek.1studieårFør-skolelærerutdanningen,HøgskoleniOslo

dAHlBERG, G., P. Moss, oG A. PEnCE (2002):Frakvalitettilmeningsskaping:morgendagensbarnehage.Oslo:Kommuneforlaget.dAHlBERG, G. oG P. Moss(2005):Ethics and politics in early childhood education.London:RoutledgeFalmer,dAviEs, B (2002):Hvordan gör jenter og gutter. Stockholm:Liber.dAviEs, B. (1993,2003):Shards of Glass, Children reading & writing beyond gendered identites. Chresskill,NewJersey:HamptonPressInc.(revisededition).dAviEs, B.(2000):A Body of Writing 1990–1999.WalnutCreek:AltaMira.dAviEs, B.(2002):(In)scribing body/landscapes relations.AltamiraPress,Oxford.GJERvAn M., AndERsEn C. E, BlEkA M.(2006):Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo:CappelenAkademiskForlag.HERskind, M.(2005):Mimetiskelærerprosesser,detålærevedågjøre–ogvære–denmanetter-ligner.Barnehagefolk nr. 4.s.78–85.kd(2006):Rammeplanenforbarnehagensinnholdogoppgaverav1mars.Kunnskapsdepartementet.

Litteratur

Itemaheftetharvitattforosslikestillingsometdemokratiseringsprosjektmedfokuspåpraksiserogdialogermellommedbarnogvoksne.Førskolelærerenhardetfagligeansvaretibarnehagenforåvirkeliggjørerammeplanensintensjoneromenlikestillingsfremmendepedagogikk.Temaheftetreiserteoretiskeogmetodiskespørsmålomvårepraksiseribarnehagen.Deterenmenneskerettåikkeblisattibåsgjennomspråkligeogkroppsligeuttrykk.Denmangfoldigebarnehagenkantålelikhetogforskjellighetsomverdigrunnlaghvismanarbeidersystematiskmedomsorgoglæringsomverktøy.Nårviforståromsorgoglæringsomdynamiskebegreperrelaterttilbarnehagensmangfoldigehverdag,kanbarnehagenssamfunnsmandatsomverdiskaperietflerkultureltsamfunnvirkeliggjøres.

løkkEn H. (2005):DetfenomenologiskeiHaugenS,LøkkenH.OgRöthleM.(red.)Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo:CappelenAkademiskeForlag.Moi, T.(1998):Hva er en kvinne?: kjønn og kropp i feministisk teori.Fakkel.Oslo:Gyldendal.MosER T.(2003):Kroppensogbevægelsensbetydningforbørnidaginstitutioner.Sølvguiden,s.62–65.LearningLabDanmark.Danmarkspædago-giskeuniversitet.odElFoRs, B.(1998):Förskolan i ett könspers-pektiv StudentlitteraturPAUlsson, i. oG M. ÖHMAn (1999):Flicklek–pojklek–samlek?I Olika på lika villkor – En antalogi om jämställdhet i förskolan,Skolverket,Uppsala:StakeKommunikasjonRossHolT, n. (2003a):Pigersogdrengersselvforståelseietrelasjonelt(krops)perspektiv.Sølvguiden,s.78–84.LearningLabDanmark.Danmarkspædagogiskeuniversitet.RossHolT, n.(2003b):Barnehagen og før-skolelærerutdanningen i et kjønns- likestillings- og diskursperspektiv, et forprosjekt, Kunnskaps-status og forslag til tiltak.HiOrapportnr.19påoppdragforBarne-ogfamiliedepartementet.RossHolT, n.(2005):Dethandlerommerennrosaogblått.Red.ArnebergP.Juell.EogMørkO.Samtalen i barnehagens.129–146Oslo:Damm.RossHolT, n. (2006):InscribingtheBody:«Black»,«White»andgenderinearlychildhoodeducationandcomplexity.Australian Research in Early Childhood Education vol.13issue1.s.112–124.sATAøEn.s o. (2004):GutelivOslo:Gyldendal.svAlERyd, k.(2002):Likeverd. En tanke- og handlingsbok for likestillingsarbeid med barn og unge. GyldendalAkademisk.TAGUCHi. l.H(2004):Inpåbarebenet.Enintroduktiontilfeministiskpoststrukturalsim.Stockholm:HLSförlag.TAGUCHi H.l oG A. ÅBERG (2004):Lyssnan-dets pedagogikk- etikk och demokrati i pedagogisk arbete. Stockholm:Liberforlag.ÖHMAn, M. (REd.)(1999):Olika på lika villkor – En antalogi om jämställdhet i förskolan,Skolver-ket,Uppsala:StakeKommunikasjon.WAHlsTRøM, k.(2003):Jenter og gutter og pedagoger. Likestillingspedagogikk i praksis.Oslo:PedagogiskForum.yTTERHUs, B.(2002):Sosialt samvær mellom barn. Inklusjon og eksklusjon i barnehagen.Oslo:Abstraktforlag.AAsEBø, s.T. oG E. C. MElHUUs(2005):Rom for barn- rom for kunnskap: kropp, kjønn, vennskap og medier som pedagogiske utfordringer.Bergen:Fagbokforlaget.

Anbefalt litteratur som det ikke er henvist til i temaheftet

BREdEsEn, olE(2004):Nye gutter og jenter – en ny pedagogikk. CappelenAkademiskforlag/Nordiskministerråd.BäCk, H. oG H. MAdBRo (2002):Lek i skogen: En jämförelse mellan flickor och pojkar.HögskolaniGävle.dyBliE nilsEn. R.(2003):Barnogkvinner,barndomogkjønn.Enbarnforskeresblikkpåtoforskningsfelt.IKvinneforskningnr.3s94–115.Elvin-noWAk, y. oG H. THoMsson(2003):AttgörakönBonniersförlag.noRdin-HUlTMAnn, E. (2004):Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping.Oslo:PedagogiskForum.RossHolT, n. (1998):Kroppen som erfarings-arena.Barnehagefolk3/98.PedagogiskForum.

Nettstederwww.hjalli.iswww.jamstalldforskola.sewww.mibnett.nowww.nikk.uio.no

43

Utgitt av:

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2006

Offenlige institusjoner kan bestil le flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Kopi- og distribusjonsservice www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestil l ing@dss.dep.no

Publikasjonskode F-4215 B

Heftet kan kjøpes gjennomAkademika ASPb. Blindern, N-0134 OSLOTelefon: +47 22 18 81 23Telefax: + 47 22 18 81 01offpubl@akademika.no www.akademika.no

Design: Tank Design asFoto: Sveinung BråthenTrykk: RK Grafisk ASOpplag: 20 000