T E M A B I L A G T I L P O S T A V I S E N N R . 8 - 2 7 . A P R I L 2 0 0 7

I fjor ble 980 ansatte skadet på jobb i Posten-konsernet.Det er altfor mange.Nå starter Vær sikker-kampanjen.Les hvordan din arbeidsplasskan bli tryggere.

32

Tenk deg at en av dine nærmeste kolleger blir hardtskadet i en arbeidsulykke. At vedkommende får en containerover seg – som på bildet til venstre – og må sendes blodig oglivløs til sykehus. Tenk så hva du, dine kolleger, ledere og dinarbeidsgiver kan gjøre for at vi skal unngå dette.

Bildet er tatt fra en øvelse i Posten – heldigvis. Men altforofte blir medarbeidere i Posten-konsernet så hardt skadet atdet fører til fravær på jobben. Det dreier seg om alt fra endags fravær til plager hele livet. Heller ikke dødsulykker er viforskånet fra.

Dette ønsker konsernledelsen i Posten å gjøre noe med.Skadeantallet skal ned – drastisk ned. Derfor kjøres nåkampanjen Vær sikker i gang. Dette temabilaget tilPostavisen er det første håndfaste resultatet, og utover året vil det skje mye i Vær sikker.

I dette bilaget kan du lese om hvorfor konsernsjef DagMejdell har skadeforebygging som en av sine høyesteprioriterte saker. Du får vite hva Postkom og vernetjenestenønsker, og vi forteller hvordan sikkerhetsarbeidet er i andreselskaper og i deler av Posten-konsernet. Du vil også møtekolleger som er blitt skadet i jobben, og får vite hvilkekonsekvenser det har fått.

Håpet er at dette temabilaget skal bidra til at du jobber mersikkert, og at hele konsernet sørger for at vi klarer målet: Ågjøre Posten-konsernet til en sikrere arbeidsplass.

Utgiver: Konsernkommunikasjon Posten NorgeAnsvarlig redaktør: Elisabeth H. GjølmeRedaktør: Morten StenslandRedaksjonssjef: Jørn MichalsenGrafisk prod. og layout: Cato Geertsen og Petter HermingTrykk: MediatrykkOpplag: 57 000E-post: redaksjonen@posten.no

Sjåføren starter lastebilen mens kollegaen fortsatt er i hengeren. Den alvorlige ulykken er ikke til å unngå:Conataineren skader den postansatte stygt.

TEMABILAG TIL POSTAVISENNR. 8 – 27. APRIL 2007

DETTE SKAL VI UNNGÅ

Foto

: nils

Mid

tbøe

n

Konsernsjefen peker på et alvorlig problem når hansier Posten-konsernet har for mange skader. Men vær sikker: Antallet skal ned.

ER SIKKERpå at det skal bli færre skader

KONSERNSJEFEN OM VÆR SIKKER

Foto

: Bir

ger

Mor

ken

76

ha en svært bevisst holdning tilsikkerhet.

– Det er et linjeansvar at vi har til-strekkelig ressurser for å utføre dearbeidsoppgavene vi skal utføre, sierMejdell.

ANSATTE BRYR SEGNår Mejdell besøker ulike deler avkonsernet bruker han å invitere til etpersonalmøte. Oppslutningen pleier åvære god, noe konsernsjefen setterstor pris på.

– Ofte dreier mer enn halvparten avspørsmålene seg om helse, miljø ogsikkerhet. Det forteller meg at dette erviktig for alle ansatte. Det angår deresarbeidsplass og deres sikkerhet.Dermed angår det deres liv og helse,og det angår deres familie. Jeg opple-ver at helse, miljø og sikkerhet skaperstort engasjement, og at det er veldigstore forventninger til at det skal blibedre enn det er i dag.

Det er et godt utgangspunkt for å fåned antall fraværsskader.

– Vi er helt avhengige av at hver ogen tar ansvar for sin egen sikkerhet,og hjelper andre med å påpeke hvasom kan gjøres bedre for at ikke andreskal bli skadet på jobb.

FORPLIKTERDe ansattes forventninger forplikter.På alle nivåer.

– Jeg forventer at alle ledere tar tak

i sikkerhetsproblemene når de blirkjent med dem. Det er et lederansvarog skal i utgangspunktet håndteres pålaveste nivå, sier han.

Mejdell oppfordrer derfor alleansatte til å melde ifra om ikke bareulykker, men også om arbeidsuhell ognestenulykker, til nærmeste leder. Ogaller helst før en nestenulykke skjer.

– Det handler om åpenhet og tillitslik at folk tør å si ifra, og det handlerom å ha respekt for at den som synesat arbeidsplassen er utrygg.

KVALITET ER HMSDag Mejdell understreker at kvalitetog sikkerhet er to sider av samme sak.

– Godt HMS-arbeid må ligge ibunn for alt vi gjør. For hvis vi får dettil, da vil vi ha et veldig godt funda-ment for å lykkes med andre ting. Deter ikke vanskeligere å skape godeHMS-resultater enn å skape godeøkonomiske resultater. Det er mye avdet samme man må trykke på, sierhan.

Mejdell tror ikke man sparer tideller ressurser ved å slurve med sik-kerheten.

– Hvis en av våre ansatte blir ska-det, må vi bruke tiden til å hjelpe ogfølge opp den som er blitt skadet. Såmister vi produksjon, og det går utover de løftene som vi gir til vårekunder, som for eksempel at vi skallevere over natt.

– Vi i Posten har et meget høyt antallarbeidsskader som resulterer i fravær.Mer enn det som er vanlig ellers iarbeidslivet. Også om vi sammenlig-ner oss med bedrifter som det ernaturlig å sammenligne seg med, sierkonsernsjef Dag Mejdell.

Det skal Posten gjøre noe med.Derfor sparker Mejdell nå i gangholdningskampanjen Vær sikker.

Målet er at H-verdien, som viserfraværsskader pr en million arbeidsti-mer, skal reduseres fra 13.5 til 5 innen2011, og at rapporteringen av nesten-ulykker økes fra 500 til 3000 i året.

980 SKADER– En fraværsskade kan være alt fra atman har skadet en finger til at manblir skadet for livet. Som leder synesjeg at en av våre aller viktigste oppga-

ver er å jobbe systematiske for at våreansatte har en trygg arbeidsplass.

I fjor ble 980 personer skadet påjobb i konsernet. En del ble varig ska-det.

– Vi kjører i gang denne holdnings-kampanjen fordi det er på detteområdet vi har gjort aller minst, oghvor vi har de dårligste resultatene,konkluderer Mejdell.

Det er litt over ett år siden Mejdelltok over som konsernsjef, og på besøkrundt i konsernet har han selv sett atholdningene til sikkerhet ikke alltid ersom de burde.

– Ja, jeg observerer at vi ikke er nokopptatt av sikkerhet. Jeg har settbranndører som er sperret, og jeg harsett at ansatte utsetter seg for fare forå bli sittende fast i maskiner. Mangeulykker kunne åpenbart vært unngåttom vi hadde vært mer opptatt av sik-kerhet.

NOEN ER FLINKEMen bildet er på ingen måte helsvart.

– Samtidig er det veldig store varia-sjoner. Noen steder står sikkerheten ihøysetet, andre steder gjør det detikke, understreker Mejdell.

Det blir stadig vanligere at storkun-dene stiller HMS-krav til Posten.

– Våre offshorekunder har heltklare krav til oss med hensyn til helse,miljø og sikkerhet. Det har ført til atde enhetene i Nor-Cargo om jobber

mot oljeindustrien har en helt annetsøkelys på HMS enn vi har i andredeler av konsernet.

Det viser at det er mulig å endresikkerhetskulturen på en arbeidsplasseller i en bedrift.

– Vi kan lære av hverandre iPosten-konsernet, for her har vi noensom er veldig flinke, og noen som ikkeer like flinke. Vi har mye å lære uten-fra.

INGEN QUICK FIKSDet er ikke førstegang Mejdell job-ber for et konsernmed mangearbeidsskader.

– I min gamlejobb i sprengstof-findustrien haddevi også mangearbeidsskader. I1995 begynte visystematisk å sette søkelys på på sik-kerhet, og analyserte alle forholdrundt det.

Alt fra arbeidsprosesser, kultur påarbeidsplassene til ledelse ble vurdert,før tiltak ble satt inn.

– I løpet av en tiårsperiode klarte viå redusere antall skader med 80 pro-sent. Så vi kom jo ikke til null, men 80prosent er ganske bra i løpet av ti år.Men det viser at det bare er langsiktig,systematisk jobbing med HMS som

gir resultater. Det er ingen quick fiks.Det er å jobbe med det, måned ettermåned, år etter år og ikke gi opp, såkommer resultatene.

HOLDNINGVær sikker er en del av fempunkts-programmet Posten Norge avtaltemed fagforeningen Postkom i fjor vår.

– Å jobbe med sikkerhet er til sju-ende og sist åjobbe med hold-ninger. Sikkerhethandler ikke bareom at vi har hjel-pemidler somreduserer risikoen,men det har ogsåmed å gjøre at vitenker sikkerhetnår vi utførerarbeidet, og særlignår vi utfører ope-rasjoner hvor vi

ser at vi har mange arbeidsulykker,sier Mejdell.

Mange ulykker skjer fordi denenkelte ansatte tar en sjanse. At post-budet lar isbroddene ligge igjen i bilennår det er glatt ute, eller at de somjobber på godsterminalene hopperned fra rampa med fare for å slå segeller bli påkjørt.

Men det er ikke bare de som utførerarbeidet som må tenke sikkerhet.Også de som planlegger arbeidet må

BRUK HJELM: Konsernsjefen er fornøyd med sikkerhetsarbeidet mange steder. Her er han på besøk ved Nor-Cargos base i Florø. På bildet ellers er fra venstre Camilla Kruse,Ann Iris Holm og Arve Hovland. Foto: Eivind Rossen

FARLIG: Lasteramper på biler er et sted hvor det er viktig å være spesielt aktsom.Foto: Birger Morken

«Jeg har sett branndører som er

sperret, og jeg har settat ansatte utsetter seg

for fare for å bli sittende fast i

maskiner»

Innen 2011 skalantallet jobbskader iPosten være redusertmed to tredjedeler.

FEM GANGER i løpet av året vil kon-sernsjef Dag Mejdell svarer påspørsmål om Vær sikker på net-tet. Du kan spørre om alt somhar med helse, miljø og sikkerheti Posten-konsernet å gjøre. Dukan begynne å sende spørsmål tilsikkerhetskampanje@posten.no

allerede nå. Dette er datoene, ogalle nettmøtene er mellom 09.00og 10.00:

Onsdag 6. juni.Onsdag 22. august.Onsdag 5. september.Onsdag 17. oktober.Onsdag 7. november.

Nettmøte med konsernsjefen

VÆR SIKKER-PLAKATEN1. Ingen arbeidsoppgave haster så mye eller er så viktig at denskal gå på bekostning av sikkerheten. 2. Sikkerhet på jobben er en forutsetning for trivsel og at du kangjøre jobben. 3. Ledere har et særskilt ansvar for å gi deg et godt og sikkertarbeidsmiljø.4. Hvis noe hindrer deg fra å gjøre jobben på en sikker måte, skaldu straks si fra til din nærmeste leder.5. Alle skader og nestenulykker meldes til din leder, slik at vi kanlære av feilene og hindre at de skjer igjen.6. Du skal forvente at dine meldinger om jobbsikkerhet følges oppav din leder.

KONSERNSJEFENS SIKKERHETSGARANTIHvis du opplever at dine sikkerhetshenvendelser eller forslag tilforbedringstiltak ikke blir fulgt opp av din nærmeste leder, skal dukontakte neste ledernivå. Hvis heller ikke dette hjelper, kan dukontakte konsernledelsen på sikker@posten.no.

«Jeg forventer at alle ledere tar tak i sikkerhetsproblemene. Dette er et leder ansvar og skal i utgangspunktet håndteres på laveste nivå»

TEKSTLISE SWENSENlise.swensen@posten.no

98

Fallulykker er den vanligste arbeids-skaden også i Transport i Distri-busjonsnett, og bidro til at de fikk enH-verdi på skyhøye 40 i den glattefebruar måned. Men det er først ogfremst arbeidet med vekselbeholdernesom er farlig. Den store skrekken forsjåførene i Transport er at noen andrekommer til skade ved at de unnlater åfølge sikkerhetsinstruksen eller å tasnarveier for å spare tid.

Vekselbeholderne er de store stålbe-holderne bak på lasteplanet til bilenesom frakter post og gods. Mye kan gågalt når de opp til 15 tonn tunge vek-selsbeholderne rygges inn til rampahvor folk står klare for å gå inn . Ofteer det knapt med tid før bilen skalvære ute på veien igjen med post somskal fram over natt.

OMGÅR RUTINENEDet hender ansatte på rampa tar risi-ko for å få jobben i vekselsbeholdernefort unna.

– Jeg er utrolig imponert over hvormye tankekraft folk legger i å oversty-re signalsystemet som viser at det erklart til å gå inn i vekselbeholderne,forteller hovedverneombud forTransport Nett 1, Marina Dahle.

Hun har 10 verneombud og 670ansatte i sitt verneområde. De tar segav den delen av hovedpostgangen somgår på veien i Norge og kippkjøringmellom jernbanen og Posten.

Hun og hennes verneombud kanfortelle at konsernsjefens satsing påjobbsikkerhet allerede har gitt resulta-ter i Postens daglige drift på Tran-sporten i Oslo.

MED FOLK I BEHOLDERNE– Før hendte det at vi unntaksviskjørte mens det ennå var folk i

vekselsbeholderne. Da sjekket vi bareat det hadde gått bra og tok hverandrei hånda og var ferdig med det. Ogfortsatt er vi nok litt tøffe her, men jegmerker at nestenulykker blir tatt meralvorlig nå enn bare for kort tid siden,forteller Thomas Mikkelsen, verne-ombud på «Kippen», som kjørertransporter internt i Oslo-området.

– Det er veldig bra at vi får dennemuligheten, sier Trond Håvardsen,verneombud i Hovedpostgangen.

LEVER LAPP!Verneombudene på Transportenønsker ikke være avhengig av verne

runder for å finne sikkerhetsrisiko-ene.

– Den største hjelpa vi verneombu-dene kunne få, ville være om det blelevert inn flere nestenulykkemelding-er som vi kunne jobbe med, sierHåvardsen.

Å avdekke sikkerhetsrisikoeneburde være en del av den daglige ruti-nen for både ansatte og ledere. Mendessverre blir den lille notatblokkasom skal brukes ved nestenulykker ogulykker lite benyttet. For å få oppantall meldinger er det laget et egetnestenulykkesskjema på sjåførrappor-tene som sjåførene leverer inn hver

dag, men foreløpig har dette hellerikke hjulpet.

Dermed får ikke vernetjenestenjobbet systematisk med sikkerhetsut-fordringene, og har lite fakta å slå ibordet med, enten det overfor denlokale ledelsen eller om det er lengreopp i linjen. Å bare nevne hendelseroverfor verneombudet, er ingen godmetode.

– Vi snakker ofte om «englevakta»når ansatte skader seg eller ”nesten”skader seg, men vi kan ikke lenger laenglevakta styre sikkerheten i Posten,konkluderer Mikkelsen.

TØFFERE ENN TOGET: Fortsatt er det ikke kultur for å melde ifra om uhell og nesten-ulykker, forteller verneombudene i Transport Nett 1. Fire vernombud, fra venstre:Marina Dahle, Trond Håvardsen (sjåfør i Hovedpostgangen), Hanne Torp, ThomasMikkelsen (sjåfør i Kippen).

- Jeg vet at Postens sjåfører er blantbransjens beste. De er ærekjære, og vilgjøre en god jobb, som alle andreansatte i Posten, sier Torp.

Hanne Torp har vært hovedverne-ombud for hele morselskapet siden2001. Under seg har hun hele 26hovedverneombud og 214 verneom-bud. Vernetjenesten består også avarbeidsmiljøutvalg som skal behandlealle meldinger om arbeidsulykker ognestenulykker. I tillegg til å mottaarbeidsmiljøutvalgenes rapporter, får

Torp et grundig bilde av sikkerhetsut-fordringene i Posten Norge ved hyp-pige besøk rundt på arbeidsplassene.

– Det viktigste tiltaket for å få færrearbeidsskader er å få folk til bli flin-kere til å bruke personlig verneutstyrog ta seg tid til å rapportere nestenu-lykker. Brodder kan hindre at du fal-ler, øreklokker og ørepropper vil for-hindre hørselskader og hansker at dufår bedre grep eller unngår at duklemmer fingrene, sier Torp.

Verneombudet representerer de ansattei alt som har med fysisk og psykososialtarbeidsmiljø. Verneombud har taus-hetsplikt, med har plikt til å gripe innhvis liv og helse står på spill.

Verneombudets viktigste oppgave ihenhold til Arbeidsmiljøloven, er åmelde ifra om forhold på arbeidsplas-sen som kan true de ansatte liv og

helse. Verneombudet velges av ogblant de ansatte, oppnevnes av fag-forening som representerer mer enn50 prosent av de ansatte eller utpekesav ledelsen. Ledelsen er lovpålagt åsørge for at verneombudet får opp-læring og nødvendig tid sånn at de eri stand til å følge opp vervet sitt på enforsvarlig måte.

241 verneombudpasser på Posten

Du har rett til et verneombud

Hovedverneombud Hanne Torp i Posten kjenner selskapet godt.

Det er mange år sidende ansatte protestertemot å bruke nødvendigverneutstyr, men fort-satt har Transport etskyhøyt skadefravær.

TEKST OG FOTO LISE SWENSEN

DE FEM VANLIGSTE ULYKKENE I TRANSPORTÅrsaker Ulykker med fravær Ulykker uten fravær Fraværsdager

Fall 23 8 182Forstuing/vridning 16 0 154Klemskader 12 7 75Skader container* 10 1 214Skader ved løft 7 0 183* Klemskader container og andre skader container summert. Må ikke forveksles med vekselbeholder.

VEKSELSBEHOLDERE: Sammen med verneombud Trond Håvardsen tar hovedverneombud Hanne Torp en kikk på et av de 40 kilo tunge beina som bærer den mange tonn tunge vekselsheholderen.

Verneombud i en tøff bransje

1110

Den vanligste arbeidsulykken iPosten-konsernet er at den ansattefaller og slår seg, og det var 191 slikerapporterte fallulykker i fjor. Mangeav arbeidsplassene i Posten-konser-net er utsatt for fall-ulykker. Det er langtned fra førerhuset påen lastebil, lett å gåutenfor kanten pålasterampa, ogmange trapper innepå gods- og postter-minalene. Og ikkeminst lar nok mange postbudisbroddene bli liggende i bilen, selvom det er glatt ute, for å spare tid.

KAN GÅ RIKTIG GALTDet er ikke så ofte at man ramler ogslår seg, men når uhellet først er ute,kan det gå riktig galt. Ødelegger duen ankel, kan du bli plaget medsykefravær og redusert arbeidsevneover flere år. Det er vanskelig å regis-trere om sykefravær skyldes enarbeidsskade dersom ulykken skjed-de flere år tilbake. Dessuten er dettrolig en del underrapportering påfraværsårsaker. Derfor har ikkePosten-konsernet sikre tall på hvor

stor andel av sykefraværet som skyl-des arbeidsulykker, men et forsiktiganslag er at det er et sted mellom100 og 200 årsverk.

DEN FARLIGE BILENVeldig mange av de om jobber iPosten-konsernet bruker bil hverdag. Det er over 6000 biler i konser-net, og den nest vanligste arbeids-ulykken er ulykker med bil, mopedeller sykkel. Det var 42 trafikkulyk-ker med personskade i fjor, og nårtrafikkulykken først er ute, er konse-kvensene ofte store. Også her er tal-lene usikre, men Posten-konsernetmistet trolig mange titalls årsverk i2006 på grunn av trafikkulykker ifjor eller tidligere år, men selvfølge-lig er de menneskelige omkostning-

ene langt større.I dette teambila-

get kan du lese omdistribusjonslede-ren May Søftelandfra Odda som bleskadet i en trafikk-ulykke i 2001, ogsom fortsatt sliter

med skadene hun fikk.

365 DAGERNoen arbeidsulykker har altså etstørre skadepotensial enn andre. Foreksempel ble det rapportert bare365 fraværsdager i fjor på grunn avklemskade, som er den tredje vanlig-ste skadeårsaken.

Blant nestenulykkene er det flestrapporter på fallende gjenstander.Selv om bare 11 personer ble så ska-det på grunn av en fallende gjen-stand at de måtte bli hjemme dagenetterpå, var denne typen ulykkerårsak til 270 fraværsdager i konsern-et.

Halvparten avarbeidsulykkene i fjorvar fallulykker, mentrafikkulykkene girlengst fravær.

TEKST LISE SWENSEN

Ulykker med fravær Ulykker uten fravær Nestenulykker

Fall 116 75 83

Bil, moped, sykkel 42 30 51

Klemskader* 32 37 29

Forstuing/forvridning 45 18 15

Støt og slag 15 30 26

* Klemskader i container er ikke med i denne kategorien.

DE FEM VANLIGSTE SKADENE:

Holdningskampanjen for å få færrearbeidsskader er en del av fempunkts-programmet som Postkom og Postenavtalte i fjor. En sikker arbeidsplass erikke bare en rettighet, det er også etgode.

– Vi i Postkom er opptatt av atmedlemmene har en sikker og triveligarbeidsdag slik at de også har over-skudd til en aktiv fritid, sier Øverland.

AKTIVE ANSATTEDet er arbeidsgivers lovpålagte ansvarat de ansatte har en sikker arbeids-plass.

– Når arbeidsgiver tar dette på

alvor, vil det medføre reduksjon i ska-der, nestenulykker og sykefravær.Riktig bemanning medrett kompetanse og tidtil å jobbe sikkert, erviktig for å få dette til.Det vil også bidra tilbedre kvalitet, menerØverland.

Men ansatte har ogsået ansvar, og Øverlandoppfordrer arbeidsta-kere til å være aktive.

– Ta vare på din egen helse. Brukverneutstyr, og ikke utsett deg selveller dine kollegaer for en sikkerhets-risiko, oppfordrer forbundslederen.

Det er også viktig at ansatte som

sier ifra om farlige arbeidssituasjonertil sine ledere, blir tatt på alvor.

– Meld fra omalle ulykker og nes-tenulykker slik atdet kan settes igang forebyggendetiltak. Systematikkog analyser gir osskunnskap omhvordan Posten-konsernet kan

jobbe forebyggende, og dermed hin-dre ansatte i å bli utsatt for ulykkersom forårsaker sykefravær og i verstefall ødelagt helse eller død.

– Sikkerhet bør ståførst på dagsorden når daglig drift og produksjonsmål diskuteres, sier OddChristian Øverland, forbundsleder iPostkom.

Det handler om liv og helseTEKST LISE SWENSEN

RETTIGHET OG GODE: De ansatte har krav på en sikker arbeidsplass, og forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland oppfordrer de ansatte til å være aktive for å oppnå det. Foto: Birger Morken

Mange ramler, menbilen er farligst

Det er vanlig å telle antall fraværs-skader per en million arbeidstimer.Dette tallet kalles H-verdi og brukesfor å måle utviklingen over tid, ogfor å sammenligne ulike arbeids-plasser. I listen under ser vi at defleste store norske bedrifter har enlangt lavere H-verdi.

Mange bedrifter innen industriener gått over til å måle H2-verdien.Det er antall medisinske behand-lingsskader per en million arbeidsti-mer. De mener at dette gir et rikti-gere skadebilde. Da industrienbegynte å måle H-verdi, ble detmange steder utvist stor kreativitet iå omdefinere hva en fraværsskade erfor å unngå at H-verdien gikk opp.

POSTENS DØTREPå samme måte som med sykefra-

værsprosenten, er det store forskjel-ler innad i Posten-konsernet. H-ver-dien er høyere i morselskapet, enn idatterselskapene. Antakelig kan for-skjellene delvis forklares med noeunderrapportering i enkelte datter-selskaper.

Det er nok ikke på alle arbeids-plasser at man registrerer det nårnoe går hjem etter å ha vrikket anke-len. Men det er også en arbeidsska-de, og kan skyldes måten arbeidet erlagt opp.

Mange i Posten blirskadet på jobb, ogsammenlignet medandre bedrifter har viveldig mange fraværs-skader.

HØYE TALL: Postens H-verdi var på 16.4 prosent i 2006. Foto: Tina Mari Flem

H-VERDI 2006Posten Norge 16,4Posten-konsernet 13,5Aker Kværner 1Aker Kværner Egersund 1,4Veidekke, Norge 2,8Elkem 3,5Statkraft 6,6Orkla Foods 8Mesta 10,0*Kilde: Selskapenes egne årsrapportereller hjemmesider* Tall fra 2005.

TEKST LISE SWENSEN

Skyhøyt over andre«42 trafikk-

ulykker førte tilfravær i fjor»

«Ta vare på dinegen helse»

1312

EIGERSUND: Heldigvis kan de akutte helse-skadene, som Aker Kværner Egersundsbedriftshelsetjenesten må ta seg av, stort sett

fikses med et plaster. Menslik har det ikke alltid vært.I 1991 hadde bedriftenmange arbeidsskader og enskyhøy H-verdi på 26. Helekonsernet hadde proble-mer, og noe måtte gjøres.En rekke tiltak ble satt inn,og bare fire år senere var H-

verdien nede på 3,9.– Da vi så 3-tallet var

det mange som ikke trod-de at det var mulig åkomme lenger ned, men i2004 hadde vi første gangingen fraværsskader, for-teller Geir-Frode Risa,direktør for HMS, kvalitetog forbedring ved AkerKværner Egersund.

KJERNEVERDI– Vi er ikke lenger så opptatte av H-verdi. Viser mer på antall arbeidsskader som kreverlegebehandling, forteller han.

I fjor måtte fem arbeidere på AkerKværner Egersund til legebehandling, ogRisa håper at de klarer å holde samme lavenivå i år. Med innleide folk har bedriftenomtrent 850 arbeidere innenfor portene.

– Det var kundene, særlig oljeselskapene,som krevde at vi klarte å levere uten at detgikk på bekostning av liv og helse. Mye avmetodikken og tankegang er hentet fra olje-industrien, men etter hvert har Aker

Kværner satt i førersetet selv, forteller Risa.Nå er helse, miljø og sikkerhet en av kon-

sernets kjerneverdier, og lederne er forplik-tet til å skape en god HMS-kultur.

Og det holder ikke bare å si det. Ledernemå rapportere hva de gjør innen HMS oghvor ofte.

– Vi tror at det som ikke blir målt, blirikke gjort. Derfor måler vi de forebyggendetiltakene.

INVOLVERINGPå oppslagstavlene henger et bilde av engruppe smilende ansatte. De fikk gavekortfor februar måned for å ha levert en rapport

på en uønsket hendelse.I lomma skal alle ansatteha en liten skriveblokk,som skal brukes for åmelde fra om en ulykkeeller en farlig hendelse.De er viktig for at Risaskal kunne jobbe syste-matisk med å for-bedre

sikkerheten.HMS-direktøren tar også imot forslag til

kvalitetsforbedringer, og ansatte som kom-mer med forslag blir premiert.

– Ofte er det ikke et klart skille mellomkvalitetsforslag og HMS-forslag. I fjor lever-te ansatte inn 780 rapporter på HMS-siden.På kvalitetssiden hadde vi rundt 140.

Risa vil helst ha en rapport før uhellet erute, sånn at de kan rydde farene av veien førnoe skjer. Derfor er månedens tema fallendegjenstander, for det kom det ti rapporter påi januar og februar. Nå henger det oppslagover hele industriområdet at du bør passepå å ikke legge gjenstander slik at du ellerandre kan få ting i hodet.

Aker Kværner i Egersund har gått fra 30 fraværsskader i året til én eller to.

TEKST OG FOTO LISE SWENSEN

«Det er mange småavvik som leder

opp til en ulykke»

Bedriften der lav H-verdi

HENGERHØYT

GEIR-FRODE RISA

Alle ledere på Aker Kværner Egersundplikter å gjennomføre et bestemtantall HMS-samtaler med arbeidereder hvor arbeidet foregår.

– Det begynte som en sikkerhets-samtale, men det er like naturlig å taopp alt som har med helse, miljø ogsikkerhet å gjøre, forteller HMS- ogkvalitetssjef Geir-Frode Risa.

Til og med administrerende direk-tør blir målt på om han har vært utefor å høre hva deansatte synes omarbeidsplassen.

HJELMInne på verftsom-rådet blir du møttav et stort skiltsom forteller atdu skal ha påoransje kjeledress,hjelm, briller ogvernesko. Påbudeter illustrert med et flere kvadratmeterstort fotografi, for med 14 ulikenasjonaliteter innenfor portene måman være tydelig. Og her det barerom for én sikkerhetskultur. Derformå HMS- og kvalitetssjef Geir-FrodeRisa og sikkerhetssjef Toralf Torg-ersen kle seg etter alle kunstens reglernår de skal inn på verftsområdet forgjennomføre en HMS-samtale.

HENGER HØYTI dag tar Risa og Torgersen turen til enav lekterne som ligger ved kai. Herbygges en oljeinstallasjon som skalslepes gjennom Østersjøen og viaRusslands elver og kanaler til Det kas-piske hav. Det er full aktivitet i alleetasjer, og det males, sveises, og kablertrekkes. Risa og Torgersen arbeiderseg opp til toppen, hvor de møter dedanske stillasmontørene Paw Jensenog René Jørgensen. De er i ferd med åbygge om stillaser på utsiden av lekte-ren, og Torgersen vil vite om de bru-ker sikkerhetsselene.

– Det gjør vi. Det er vår sikkerhetdet dreier seg om, forteller Jensen.

De danske stillasmontørene kan

fortelle at mye av sikkerhetsrutinenehos Aker Kværner er standard i indus-trien.

– Men jeg må si at en sånn HMS-runde som dere har her, det har jegbare opplevd her i Egersund.

– Det gjelder bare å snakke sam-men, sier Torgersen.

– Ja, det setter vi pris på. Da er viikke bare vanlige arbeidere. For da erdet noen som bryr seg om deg, og

bryr seg om at dufaktisk trives,mener Jensen.

BRY DEG!Da Aker Kværnerskulle ta et kraft-tak for å bedresikkerheten i heledet verdensom-spennende kon-sernet, lansertede slagordet «Just

Care» for å fortelle at sikkerhet er etpersonlig ansvar for alle, ikke bare forlederne.

– Jeg tror det virker. Folk tar fatt ihverandre hvis de gjør noe dumt, for-teller Jensen.

Torgersen tror det et viktig at leder-ne påpeker sikkerhetsfeil.

– Hvis du sier ifra til en mann, såsprer det seg til 50. Men vi må bruketid på sikkerhetsarbeidet og værekonsekvente, sier Torgersen.

Prater sikkerhetder det skjerLederne i Aker Kværner snakker med de ansatte omhelse, miljø og sikkerhet der arbeidet faktisk utføres.Gjerne på et stillas 12 meter over havflaten.

H-VERDI 2006Posten Norge 16,4

Aker Kværner Egersund 1,4

Aker Kværner-konsernet 1

NÆRVÆR: På Aker KværnerEgersund er det en målsett-ing at man skal snakke omhelse, miljø og sikkerhet utepå selve arbeidsplassen, ikkebare inne på kontorene.Derfor slår Geir-Frode Risaog sikkerhetssjef ToralfTorgersen av en prat medstillasmontørene Paw Jensenog René Jørgensen.

«Vi tror at det somikke blir målt, blirikke gjort. Derformåler vi de fore-

byggende tiltakene»

1514

FLORØ: Langs Vestlandskystens krong-lere veier og mange fergeleier kjører et40-talls semitrailere for Nor-CargoOffshore hver dag med leveransersom skal til og fra oljeplattformeneute i Nordsjøen. Et av stoppestedeneer Saga Fjordbase i Florø, hvor godsetlastes over på forsyningsskip. Det erlangt fra en ufarlig jobb. Slurves detmed rutinene når de flere tonn tungecontainerne er i bevegelse, kan allesom er i nærheten komme til skade.Ikke bare medtrafikanter på veiene,men også arbeiderne på kai, skip ogplattform, og sjåførene selv, eravhengig av at godset er skikkelig sik-ret hele veien.

FRA KONTORVINDUETInne på forsyningsbasen i Florø harNor-Cargo Offshore kontorer hvor detar imot bestillinger på transport fraoljeselskapet og leverandørselska-pene. De sørger for at sjåførene fårvite hva de skal hente og hvor. Frakontorvinduet har de god oversiktover plassen hvor sjåførene skal plas-sere containerne innen klokken 10om morgenen.

Nor-Cargos saksbehandlerne påbasen trenger ikke selv å komme iberøring med godset, men avdelings-leder Anne-Britt Øyra er likevel veldigopptatt av at hun og hennes tre med-arbeidere har et personlig ansvar forsikkerheten til alle i hele forsynings-kjeden.

RISIKOEN OVERFØRES– Hvis jeg godtar et avvik fra rutinene,overfører jeg risikoen til neste ledd,sier hun.

Hvis saksbehandlerne godtar atkundene ikke oppgir korrekte opplys-ninger om hva som skal hentes, riktig

vekt eller får lov til å levere etter tids-fristene, blir det sjåføren som må tastøyten. Kanskje han føler seg pressettil å bryte reglene forhviletid for å rekkefram til klokka 10,eller kanskje hanikke oppdager atgodset er tyngre ennoppgitt og dermedikke sikret så godtsom han burde.

– Det er ikke sjåfø-ren som skal sittemed dilemmaet. Ogda er det veldig viktig at vi her på kon-toret møter sjåførene på en skikkeligmåte når de sier ifra, sier Anne-Britt.

KVALITET = SIKKERHET– Derfor er HMS og kvalitet samme

sak. Folk tenker på HMS som sykefra-vær, trivsel og sikkerhet, men det ermer enn det. HMS er kulturen vår,

rutinene våre og hvor-dan vi forstår vår rollei arbeidsprosessen.Det jeg gjør påvirkerhvordan andre kangjøre jobben sin, sierAnne-Britt.

Det har Nor-Cargotatt konsekvensen av. Ifjor åpnet de en forbe-dringsdatabase hvorbåde egne ansatte,

kunder og bileierne kan registrere alleavvik. Her skiller de ikke mellomavvik som kan føre til kvalitetssvikteller en arbeidsulykke.

– Dette er eneste måte å få oversiktover hva som er problemer utover i

organisasjonen. Det kan for eksempelvære at en av terminalene gjentatteganger godtar forsinkede bookinger.Da kan den enkelte sjåføren eller saks-behandleren sitte på informasjon, ognår vi setter det sammen kan vi se entrend, forteller Anne-Britt.

LÆRER AV FEILForbedringsdatabasen er et viktigverktøy for å jobbe systematisk medsikkerhetsutfordringer i Nor-Cargo.Hvert avvik som legges inn får tildelten ansvarlig person som får ansvar forå undersøke hendelsen og se til atnødvendige strakstiltak settes inninnen en gitt frist. I Oljeekspressenseget nyhetsbrev blir informasjon ogtips sendt tilbake til sjåførene og kun-dene. Databasen gjør det også mulig åfange opp trender som krever at Nor-

Cargo sentralt setter inn mer langsik-tige eller kostbare tiltak.

Og de venter ikke med å registrereavvik til en ulykke eller en kvalitets-brist har oppstått. Jo før potensieltfarlige situasjoner ryddes unna, jobedre.

FANTASTISK VERKTØYAnne-Britt er ikke i tvil. Hun synesForbedringsdatabasen er et fantastiskverktøy. I dag har hun fått inn en mel-ding fra en sjåfør om at bilen og las-testrammerne er blitt tilgriset av eneller annen veske fra utstyr som erkommet tilbake fra Nordsjøen.

Bilen og lastestrammerne må vas-kes, og sjåføren har heller ikke fått vitehva slags veske dette er. Det kan værebåde helse- og miljøfarlig, eller giskade på bilen. En sjekk i

Forbedringsdatabasen viser at akku-rat det samme har skjedd før, og det eret spillbrett som ikke er tømt førutstyret lastet ombord i forsyningsski-pet.

Men det tar tid åfå folk til å brukeavviksdatabasen.

– Forbedrings-databasen er et ufat-telig godt verktøy,men det må gjøresnoe med kulturen iNor-Cargo. I fjor bledet registrert 161 avvik i Nor-CargoOffshore. Det er jo for lite. Det gjen-speiler ikke vår hverdag, oppsumme-rer Anne-Britt.

Sjåførene i Oljeekspressen er ikkeansatt i Nor-Cargo, men i selskapet

som eier trailerne og som harkontrakt med Nor-Cargo. Men bådesjåførene og bilene er profilert med

Nor-Cargo-logo, og ilomma skal sjåførenehelst ha ei blokk hvorde noterer avvik somde observerer.

Oddbjørn Fursethar kjørt transporterinne på Saga fjordbasei mange år, og harnylig begynt å kjørefor Oljeekspressen.Han forteller at fingre

er utsatte i hans bransje, og han kjen-ner flere som har måttet bøte med enfinger. I fjor var det nære på at hanselv mistet ett par. Likevel har hanikke begynte å bruke blokka.

– Jeg sier bare ifra til de det gjelder,

sier den erfarne sjåføren, som liker åordne opp selv.

Anne-Britt vet at hun har en utfor-dring med å få alle i produksjonsrek-ka til å melde fra om avvik. Hun trorsjåførene ikke ville bli oppfattet somsutrete og masete, og hun er opptattav at de ikke skal se på avviksmelding-er som sladring på kollegaer.

– Tilbakemeldinger fra dem somvet hvor skoen trykker er utrolig vik-tig. Sjåførene bruker blokka mer ogmer, men dette handler om kultur-bygging over tid. Jeg opplever nå atnår sjåførene forteller om avvik, så tørde å si mer om hva de tror er årsakenuten å være redd for å få skylda.

Hvis Anne-BrittØyra akseptererslurv fra kundene,kan det bli et sikkerhetsproblemfor sjåførene somkjører for Nor-Cargo Offshore.

TEKST OG FOTO LISE SWENSEN

TI FINGRE: Oddbjørn Furset har jobbetsom sjåfør i mange år, men har fortsattti fingre, selv om det var nære på engang. Avdelingsleder Anne-Britt Øyra iNor-Cargo Florø er svært opptatt av atdet skal fortsette sånn.

FARLIG ARBEIDSPLASS: Fra Saga fjordbaseskipes tunge containere til oljeplattfor-mene i Nordsjøen. Da er det mye somkan gå galt, forteller avdelingslederAnne-Britt Øyra Nor-Cargo Florø.

«Hvis jeg godtar etavvik fra rutinene,

overfører jeg risikoen til neste

ledd»

«HMS er kulturenvår, rutinene våre

og hvordan vi forstår vår rolle i

arbeidsprosessen»

Tenker på NESTEMANN

BERGEN: 9. januar 2001 gledet distri-busjonsleder May Søfteland fra Oddaseg til en etterlengtet ferie i sol ogvarme med venner. Men i stedet for åreise til Thailand, endte hun opp påHaukeland Sykehus i tre måneder. Ensvipptur til Haugesund endte i fjell-veggen ved Åkrafjorden.

TOK I ET EKSTRA TAKMay Søfteland (52) hadde permisjonfra sin jobb som distribusjonsleder iHardanger for å skjøtte sitt verv somvaraordfører i Odda. Men hun varstadig innom arbeidsplassen, og tokgjerne i et tak hvis det var behov fordet. Denne vinterdagen skulle hunreise fra Haugesund til Thailand klok-ka to, og stakk innom for å si ha det tilsine kolleger tidlig om morgenen.

Da hun ankom jobben ble hun for-talt at det var en bil med aviser somskulle vært i Haugesund kvelden før,som fortsatt sto igjen i Odda. Dendriftige distribusjonslederen tok enrask hoderegning, og tilbød seg åkjøre avisene den to timers langeturen for levering. Hun regnet med atdet var tid nok til dette før avreise.

På returen fra Haugesund, medtom og lett bil, gikk det fryktelig galt.Hun fikk skrens i det hun kom ut avtunnelen ved Åkrafjorden, og kjørterett i fjellveggen.

ALVORLIG SKADET– Jeg husker alt som skjedde, fortellerMay.

– Jeg fikk brudd i både rygg ognakke, i tillegg til en knust albue ogkuttskader ihodet. Likevelklarte jeg åkomme meg utav bilen. Jegtror de flestefår uante kref-ter i slike situa-sjoner, og anta-kelig har jegvært redd for atbilen skulle begynne å brenne, sierhun.

May ble liggende i veikanten, ogikke lenge etter kom det en bil.

– Den stoppet, men så kjørte denvidere. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje defikk panikk, undrer May seg.

Neste bil stoppet heldigvis, og Mayble fraktet i ambulanse til sykehuset i

Odda. Der bledet oppdagetat skadene varsvært alvorlige,så hun bleumiddelbar tsendt videre tilHaukeland.

– Jeg holdtfartsgrensen,som var på 60

kilometer i timen. Jeg brukte bilbelte,og bilen var utstyrt med airbag.Likevel kunne nevrologen påHaukeland fortelle meg at det bare var

noe millimeter om å gjøre, sier May.– Hadde hodet truffet airbagen

annerledes, ville jeg nok ikke vært heri dag. Jeg tror det er mange som ikkeer klar over at 60 kilometer er nok tilat det kan gå veldig galt, sier hun.

I FULL JOBBI dag er May i full jobb, selv om hunkunne vært uføretrygdet. Platene somble satt inn i ryggen under den åttetimers lange operasjonen er tatt ut,men platene i nakken kommer nokalltid til å være der.

– Jeg var glad i å trene før, men nåer treningen viktigere enn noensinne.Jeg er avhengig av fysioterapi en gangi uken, og i snitt er jeg borte et paruker i løpet av året som følge av plagerjeg har etter ulykken. Ikke kan jeg

1716

jobbe i drift lenger heller, det blir mestadministrativt arbeid på meg nå, smi-ler May. – Men jeg anser meg selv åvære kjempeheldig. Marginene er såsmå, og denne dagen var de på minside, sier hun.

VIKTIG Å RAPPORTEREMay ønsker holdningskampanjen forsikkerhet velkommen.

– Det blir fort rutine når man harbilen som arbeidsplass. I tillegg trorjeg ting man gjør selvfølgelig i privat-livet, som alltid å bruke sikkerhetsbel-te, dessverre ikke er like selvfølgelig påjobb.

Vi ledere har et ansvar for at sikker-het er høyt oppe på agendaen tilenhver tid, slik at det ikke bare blirord. Det er for eksempel viktig å sørge

for at nestenulykkene blir rapportert.Selv om det gikk bra denne gangen, erdet ikke sikkert at det går bra nestegang. Uten ordentlig rapportering harvi ingen mulighet til å endre på ruti-nene, sier hun.

– Det er også viktig å peke på på atvi ikke vil at noen skal ta sjanser. Hvisveiene er farlige, vil vi ikke at våremedarbeidere skal kjøre på dem, sierhun bestemt.

May mener også at førstehjelpskurser et godt tiltak som alle ansatte børfå.

Sannsynligheten for at du kommertil et ulykkessted er større enn at duselv blir utsatt for en ulykke, sier hun.

BILVRAKET: Slik så postbilen May Søfteland satt i ut etter den dramatiske ulykken.Foto: Svein Knutsen, Hardanger Folkeblad

«Ting man gjør selvfølgelig i privatlivet, som alltid

å bruke sikkerhetsbelte, er dessverre ikke like selvfølgelig på jobb»

Hun skulle bare gjøreen ekstrainnsats førhun startet drømme-ferien. Det endte ifjellveggen og millimetere fra døden.

TILBAKE I JOBB: May Søfteland er tilbake i jobb i Posten, selv om skadene hun fikk var vå store at hun kunne blitt uføretrygdet. Foto: Arvid Steen

DØDEN NÆRetter kollisjon med fjellvegg

– Vi har hatt kurs for både småog store bedrifter som har mangeansatte ute i trafikken hver dag.Vår opplevelse er at mange bru-ker tiden i bilen som en fristund,eller at de stresser i trafikkenfordi de er forsinket. Vi brukermye tid på å bevisstgjøre denenkelte på hvem de er i trafikken,sier han.

– Det er viktig at du er «til

stede» når du kjører, og at opp-merksomheten din er der denbør være – nemlig på trafikkenog omgivelsene dine. Noen haren høy grad av det vi kaller risi-kokjøring, mens andre har enhøy grad av hensynsfullhet. Deter viktig å få fram at du har enmulighet til å gjøre noe med kjø-remønsteret ditt. Vi har blantannet hatt praktisk øvelser, hvorkursdeltakerne skal kjøre toganger fra A til B.

Første gang for å komme såfort som mulig fram, og andregang for å komme så trygt sommulig fram. Det viser seg igjen ogigjen at å kjøre trygt faktisk ogsåfår deg fortere fram. Størrebedrifter som for eksempel Essosatser aktivt på opplæring ogbevisstgjøring. Og de kjører fak-tisk nesten skadefritt hvert år,sier Inge Nygård i Trygg Trafikk.

Fylkessekretær IngeNygård i Trygg TrafikkØstfold har lang erfaring i å jobbe medtrafikksikkerhet på oppdrag fra ulikebedrifter.

Bruker bilen som fristund

I fjor var det 72 ulykker med bil,sykkel eller moped i Posten-konsernet.

42 av disse ulykkene var så alvor-lig at de forårsaket fravær dagenetter ulykken. Trafikkulykker førerofte til skader som gir fravær overflere år, og som den ansatte kanskjealdri blir helt kvitt.

Det ble bare rapportert 51 neste-

nulykker på moped, sykkel eller bil ifjor. Man regner ti nestenulykker forhver ulykke, så trolig er det reelleantallet nestenulykker i trafikkenmye høyere.

Man regner også med at det er littunderrapportering av ulykker i kon-sernet.

72 TRAFIKKULYKKER I FJOR:

TEKSTSIRI FOSSINGsiri.fossing@posten.no

18

ÅLESUND: – Jeg følte jeg krympet minstet par centimeter, forteller Synnøve.

Hun var på jobb på Postterminaleni Ålesund, og utførtesine vanlige arbeids-oppgaver i Produk-sjon. Denne dagenvar en av trådcontai-nerne lastet med formange pakker, slik atden øverste lasten varusikret. Dermed dei-set pakken i hodet påSynnøve i det hunskulle trille lastenopp på containervip-pen. 14 kilo tilsvareromtrent fem bind av Store NorskeLeksikon, så det er ganske mye å få ihodet.

– Det var veldig vondt, men jeg

tenkte at dette går sikkert over, ogfortsatte å jobbe et par-tre uker etterhendelsen. Men til slutt innså jeg at etlegebesøk var nødvendig. Hodepinenble stadig verre, sier hun.

LANG SYKEMELDINGLegen foreskrev enMR-undersøkelse, oghun ble sykemeldt iseks måneder. I sam-råd med legen startethun behandling ifysioterapi. Etter dettehar hun hatt rundermed blant annet kor-tison, akupunktur,kiropraktor og kop-ping.

– Jeg har prøvd det meste, smilerSynnøve.

– Kombinasjonen av disse behand-lingene er helt klart til hjelp, men jeg

blir aldri helt som før. Jeg takler ikkestress. Da kommer hodepinen med engang. Hverdagen min har blitt ganskeforringet, jeg må tenke litt mer bevisstover hva jeg gjør, slik at jeg unngårytterligere plager. Jeg må ta ting littmer med ro, forteller hun.

FLEKSIBEL ARBEIDSGIVERSynnøve er fornøyd med dialogenhun har hatt med arbeidsgiver i alledisse årene.

– De har vært fleksible når det gjel-der å gi meg fri i arbeidstiden tilbehandlingene jeg trenger. Jeg trivesgodt med å jobbe i Posten, og når jeger borte merker jeg at om jeg ikke all-tid savner selve jobben, så savner jeg ivertfall kollegaene mine, ler hun.

FARLIG MED LETTVINTE LØSNINGER– Jeg tror det er ekstra viktig å tenkepå sikkerheten i situasjoner hvor det

er mye gjøre. Det er når vi erpresset på tid at de farlige situa-sjonene fort kan oppstå. Foreksempel at vi laster for mye i encontainer for å få det med i bilen.Dette gjør vi for å unngå forsin-kelser, eller måtte sette opp enekstra bil. Å få jobben gjort gårdessverre ofte på bekostning avsikkerheten i slike situasjoner. Vimå etablere gode og sikre nokrutiner i de tidsvinduene vi har,og unngå lettvinte og farlige løs-ninger, sier Synnøve.

– Jeg tror situasjonen er ganskelik for hele landet. Det går påtidspress, rutiner og opplæring.Hos oss var det ekstra søkelys påløslast rett etter min ulykke, mendet går fort i glemmeboka nårhverdagen er så travel, sier hun.

SynnøveBjermeland fikken 14 kilos pakkei hodet i 1995. De12 årene siden harikke bare værtgode, men hun erfortsatt i jobb.

TEKST SIRI FOSSING

SAVNER ARBEIDSMILJØET: Når Synnøve Bjermeland ikke kan være på arbeid på grunn av plagene hun fikk etter arbeidsulykken i 1995 savner hun kollegaene sine. Foto: Rolf Jarle Ødegaard.

«Jeg tror situasjonen er

ganske lik for helelandet. Det går påtidspress, rutiner

og opplæring»

Tung pakke ga mange

TUNGE STUNDERDen dagen arrangeres rundebords-konferansen Uten filter i Oslo, og alleansatte i Posten inviteres til å meldeseg på. 20 av dere får møte topple-delsen til en sikkerhetsdebatt - utenfilter.

GODE FORSLAG PÅ BORDETHensikten med konferansen er å få enåpen diskusjon om jobbsikkerhet, ogfå smarte og gode forslag på bordet tilhvordan vi kan jobbe enda sikrere ihele konsernet.

– Kvalitet og sikkerhet er to sider avsamme sak, sier HMS-direktør GeirRiise.

– Et av de viktigste tiltakene for åforbedre sikkerheten og kvaliteten erå få fram erfaringene i organisasjo-nen, og å dra nytte av dem. Målet medkonferansen er å komme fram til føl-gende: De tre viktigste positive effek-tene av å jobbe sikkert, de tre viktigstehindringene for å kunne gjøre det, ogde tre viktigste tiltakene din enhet kansette i verk for å bedre sikkerheten,forteller en engasjert Riise.

ALLE SKAL VÆRE REPRESENTERTInvitasjonen går ut til alle ansatte iPosten. De 20 deltakerne som skalvære med, skal være et utvalg av jobb-funksjoner i konsernet. Riise er påjakt etter sjåfører, kontoransatte, pro-duksjonsmedarbeidere, bud, første-linjeledere og andre typer ansatte somhar lyst til å bidra er velkomne.

– De som har skoen på, vet hvorden trykker. For at vi sammen skallykkes med å nå målene vi har satt ossbåde når det gjelder kvalitet og jobb-sikkerhet, trenger vi at alle engasjererseg, sier Geir Riise.

– Vi ønsker at alle ansatte skalkomme like hele hjem som de var dade dro på jobb. Mange skader harsamme årsak. Vi må sammen finne utav hvordan vi kan hindre at disse opp-står, og få en felles virkelighetsforstå-else. Derfor bør mange melde sininteresse for å delta på konferansen,sier han.

Hvis over 20 personer melder segpå, vil vernetjenesten, tillitsvalgte oglinjen i samarbeid komme fram tilhvem som skal delta. Det skal sikre engod blanding både med hensyn tilkjønn, alder, roller og fag.

UTEN FILTER– Vi har kalt rundebordskonferansenUten filter fordi vi ønsker å ha enåpen og fri diskusjon. Vi vil se frem-

over, og har som mål å skape en sik-rere arbeidsplass for alle. Da må vilegge til rette for at dette skal bli let-tere. Her skal vi ikke se bakover, påpe-ker HMS-direktøren.

– All erfaring tilsier at utfordringerbest løses lokalt. Men ofte kan noensitte på tanker, forslag eller tiltak somandre kan dra nytte av i tillegg. Slikkan vi løfte fram beste praksis fraulike enheter. Alle ansatte skal vite atvi støtter dem i deres risikovurdering-er i forhold til jobben de gjør. Vi måstole på våre ansatte, sier han bestemt.

Hva kan gjøre Posten til ensikrere arbeidsplass?Mandag 14. mai kan du siakkurat hva du mener tilkonsernsjef Dag Mejdell ogkonserndirektørene AnielaGjøs, Arne Bjørndahl ogLars Tendal.

på Thon Hotell Opera i Oslo 14.mai 2007Vil du delta? Vi er på jakt etter vanlige ansatte som ikke er tillitsvalgt.Det eneste som forventes av deg er at du tenker gjennom de trepunktene som er målet for rundebordskonferansen.Vi kontakter deg om du blir plukket ut. Påmeldingsfristen ertorsdag 4.mai.

Alle kostnader dekkes av kampanjen. Fri fra jobb vil bli avklart meddin nærmeste leder.

Navn:

Adresse:

Telefon:

E-post

Arbeidssted:

Nærmeste leder:Telefon til nærmeste leder:Skriv kort hvorfor du ønsker å delta:

Sendes via epost til sikkerskampanjen@posten.noKan også sendes som vanlig post til: Posten Norge AS, KonsernstaberHoldningskampanjen, 0001 Oslo

!

VÆR SIKKER INVITERER TIL ÅPNINGSKONFERANSEN UTEN FILTER

Møt sjefen

– UTEN FILTER

19

2120

– Vi har altfor høy skadestatistikk iDistribusjonsnett, spesielt i Tran-

sport. Vi er ikke flin-ke nok til å rappor-tere nestenulykker. Vihar allerede satt iverk tiltak, mendenne kampanjen vilvære med på å bidratil en enda størrebevissthet på dette

området, sier Gjøs.

I RISIKOGRUPPENDe vanligste skadene i Posten er fall-og snubleskader, hendelser med bil,moped, sykkel eller truck, samt klem-

skader. De fleste ansatte i D-nett haren krevende og fysisk arbeidshverdaghvor de er i risikogruppen for å bliutsatt for nettopp denne typen ska-der.

– Det er de som jobber i driftensom vet best hvordan de kan løseulike utfordringer som de måtte hafor å kunne jobbe sikkert. Kampanjenskal ikke komme med løsningene,men være et verktøy for å synliggjøreog bevisstgjøre alle – både ledere ogansatte – på områder hvor vi kan blienda bedre. Våre medarbeidere er vårviktigste og mest verdifulle ressurs, ogvi aksepterer ikke at de utsetter verkenseg selv eller andre for risikosituasjo-ner som kan føre til skader, sier enbestemt divisjonsdirektør.

ENGASJER DEG– Min oppfordring er at alle medar-beidere på alle nivåer engasjerer seg iVær sikker. Det er mye den enkelteenhet kan gjøre for å få opp rapporte-ringen av nestenulykker. Når vi vet atmange av skadene skjer på sammemåte, er det avgjørende å få dette frami lyset, slik at vi kan lage gode rutinerfor å hindre at det skjer en gang til.Disse erfaringene kan vi bruke somlæring, og systematisk jobbe medkontinuerlige forbedringen, sier Gjøs.

Aniela Gjøs ønskerVær sikker-kamp-anjen velkommen: – Kvalitet og sikker-het er to sider avsamme sak, sier hun.

Høy risiko i D-nett

Etter kjøpet av Nor-Cargo i 2004, hardivisjonen vokst kraftig. Det kommerstadig nye datterselskaper til. Det blirmange ulike personalsystem og sik-

kerhetsrutiner å sam-ordne. Også fordid a t t e r s e l s k a p e n eetter hvert er spreddover flere land både iog utenfor Norden.

– Derfor intensive-rer vi nå oppfølging-en av sikkerhets- ogberedskapsarbeidet i

alle avdelinger og datterselskaper, sierkonserndirektør Arne Bjørndahl.

Først ut er Nor-Cargo og Box-Group, og dato for implementeringfor de øvrige datterselskapene er satt.Rapporteringen gjelder også en rekkeandre områder innen ytre miljø, helseog kriminalitetsforebyggende tiltak.Bjørndahl planlegger å gi døtrenedrahjelp på dette området.

– Vi har tenkt å samle en del kom-

petanse på miljø- sikkerhet sentralt,og har satt en egen koordinator til åkoordinere samarbeidet mellom våredatterselskaper på dette området.

Men sikkerhetsarbeid er ikke førstog fremst en administrativ utfor-dring.

– Det som er viktig i sikkerhetsar-beidet er at vi ikke lager tjukke manu-aler som blir stående i hylla, men at vifår sikkerhetstenkningen inn i ryggra-den på folk. Det er ingen enkel sak åendre adferd til folk, men får vi det tilvil det også ha en positiv effekt på altdet andre som vi jobber med, menerBjørndahl.

SKADEUTSATTFlere av datterselskapene har økt inn-satsen for å få ned antall skader. Defleste av de rundt 3300 ansatte i dat-terselskapene jobber på lager, men endel er også sjåfører. De fleste sjåfø-rene, også de som kjører Nor-Cargo-profilert, er imidlertid ansatt hosunderleverandører.

– Vi stiller krav til våre underleve-randører om at de skal oppfylle kravtil lover og regler som gjelder påHMS-området, og at de skal væreskodd for føret, sier Bjørndahl.

Logistikk intensivereroppfølgingen av datterselskapene.

I ryggmargen i Logistikk

3100 ansatte i Posten it-selskapErgoGroup har det trygt på jobb. Sistearbeidsskade skyldtes glatt danse-gulv på et kundearrangement i fjor.Resultatet ble en brukket arm.Administrerende direktør i Terje Mjøser fornøyd med statistikken.

BLANT DE BESTE– Vi som jobber påkontor skal ha ikkeha fraværsskader,konkluderer Mjøs.

Med et sykefraværi 2006 på under treprosent er Ergo-

Group blant de beste i sin bransje.I tillegg ble de ansatte enda litt fris-

kere i fjor. Men det betyr ikke atErgoGroup ikke har utfordringer påHMS-området.

– Mye pc-arbeid kan gi belastnings-skader, noe vi er opptatt av å unngå.Vi har derfor lagt vekt på raskt åkunne tilby tiltak til de som trenger

det, for eksempel at en fysioterapeutvurderer arbeidsplassen til den somhar behov for det.

På vernerundene legges det ogsåstor vekt på ergonomi, sier Terje.

BILBRUKMen arbeidsoppgavene i ErgoGrouper ikke helt skjermet for farlige situa-sjoner. Mange ansatte bruker bilen ijobb, og når trafikkulykken først erute, resulterer det gjerne i langtidsska-der og mye fravær. Heldigvis harErgoGroup vært forskånet for tra-fikkulykker hittil.

Med så mange kundebesøk overhele Norge er vi takknemlig for at vihar unngått at medarbeidere har ska-det seg i trafikken. Det er en presta-sjon jeg håper vi kan gjenta hvert år,poengterer Terje Mjøs.

ErgoGroup hadde éneneste arbeidsskade ifjor.

Danseulykke i ErgoGroup

– Selv om sykefraværet har en veldigpositiv utvikling og arbeidsrelaterteulykker ligger på et lavt nivå kan vialltid bli bedre. Spesielt gjelder dettekontinuerlig arbeid for å få sykefra-været ytterligere ned, sier konserndi-rektør Lars Tendal.

HØY PRIORITETHMS-arbeidet er gitthøy prioritet, og stårpå agendaen påledermøtene hvorman går gjennomutviklingen og disku-terer nye tiltak.Utfordringene på

sykefravær knytter seg spesielt tilbelastning og slitasjeskader. På ulyk-kessiden er det fall og skliskader samt

noen klemskader i forbindelse medhåndtering av containere.

– Ansvaret for sykefraværet og kon-tinuerlig arbeid med dette ligger hosledelsen, og dette er tydeliggjortgjennom hele ledelseslinjen. At kon-sernet og konsernsjefen prioritererdette er svært positivt, og gir ekstrapush i dette svært viktige arbeidet.

HMS-tiltak er sværtviktig for Post medmange medarbeidere,spesielt i Salg og servicenettet.

Positiv utvikling i Post

ANIELA GJØS

ARNE BJØRNDAHL

TERJE MJØS

LARS TENDAL

SIKKERHET VIKTIG for alle divisjoner

2322

For å ha en trygg arbeidsplass måansatte og ledere lære av de uhellenesom skjer. Din leder, og lederen overder igjen, og hele veien opp til kon-sernsjefen, trenger å vite hvilke uhellog ulykker som skjer og hvor ofte detskjer. Og aller helst bør meldingenkomme før det går ordentlig galt.

– Det er viktig å rapportere nesten-ulykkene, da kan vi unngå de alvorli-ge hendelsene, sier HMS-direktørGeir Riise i Posten.

HAR IKKE LÆRT NOKDenne metoden for ulykkesrapporte-ring er vanlig i industrien, og er troligen av forklaringene til hvorfor Postenhar langt flere fraværsskader ennandre store norske bedrifter. Dermedhar ikke Posten lært nok av de hen-delsene som skjer.

– Vi må ikke slå oss til ro med atingen ble skadet. Vi vet fra andrebedrifter at bak hver fraværsskade erdet ofte ti nestenulykker, sier Riise.

Riise synes sikkerhetsarbeidet iPosten har vært for hendelsesstyrt.Forebygging handler om å kommeulykkene i forkjøpet.

– Det er et lederansvar å sørge for atvi har nok åpenhet i organisasjonentil snakke om disse tingene. Vi jakterikke på syndebukker. Vi gjør dette forå bli flinkere til å lære av det som harskjedd, sånn at vi kan gjøre det bedreneste gang.

Hvis du melder fraom et uhell elleren nestenulykke,kan du hindre atdet går skikkeliggalt neste gang.

TEKST LISE SWENSEN

PÅ INNERLOMMA: Bruk notatblokka for rapportering av ulykker og nestenulykker. Foto: Henrik Sørlie

Aldri for tidlig å melde fra

Nesten to tusen ansatte er tilenhver tid borte fra jobb i Posten-konsernet. En del av dette skyldesarbeidsuhell og ulykker, og rundt75 prosent av alle ulykkene er fall-og trafikkulykker.

– De samme ulykkestypenegjentar seg og gjentar seg. Detbetyr at vi ikke lærer av feilene vigjør, sier Inger-Johanne Stokke,konserndirektør for HMS/HR.

Derfor er hun glad for å kunnelede Vær sikker-kampanjen. Den

retter seg mot både ansatte ogledere, og målet er at hele konser-net i løpet av våren og forsomme-ren skal få ny giv i sikkerhetsar-beidet.

LÆRE AV HVERANDRENoen avdelinger og datterselska-per er kommet lenger i å jobbesystematisk med å rydde sikker-hetsrisikoene unna. Verktøyene ogrutinene er allerede på de flestearbeidsplassene. De må barebrukes oftere. Det tror Stokke vilha en positiv effekt på HMS-området.

– Hvis vi skal gjøre noe medarbeidsmiljøet, må vi starte med åforebygge ulykker. Når vi jobbersikkert, vil det ha en positiv effektpå hvordan vi jobber på heleHMS-området, sier Stokke.

Men vi kan også lære av andrebedrifter.

DIREKTE SAMMENHENG– TNT er en stor internasjonallogistikkvirksomhet. De er veldigtydelig på at jobbsikkerhet hardirekte innflytelse på kvaliteten.

Posten merker også at kundenestiller krav på HMS-området.

– IKEA krever at vi har ting påstell, og jobber målrettet medarbeidsmiljøet. Stadig flere avkundene våre stiller slike krav tiloss, og det må vi aktivt forholdeoss til.

HOLDNINGERStokke påpeker at Vær sikker førstog fremst er en holdningskam-panje som skal få ansatte til åjobbe sikkert og melde fra omuhell og sikkerhetsrisiko. Denhenvender seg til ledere for at deskal prioriterer sikkerhet, og taimot meldinger om sikkerhetsrisi-ko med åpenhet og profesjo-nalitet.

– Åpenhet er et viktig stikkord.Det skal være lov å si fra, men deter ikke meningen at vi skal jaktepå syndebukker. Derfor har vi kaltÅpningskonferansen 14. mai Utenfilter, sier Stokke.

– Det var jo nylig en dødsulykkehos en av våre underleverandører.Det minner oss om at dette er noevi må ta på alvor hver eneste dag.

Nå skal alle ledereog alle ansatte iPosten-konsernetoppleve at sikker-het alltid kommerførst.

TEKST LISE SWENSEN

KORT OM SELSKAPET:

DEN ANSATTE SKAL :

HVA SKJER DERETTER:

HER FINNER DU MER INFORMASJON:

15500 ansatte, hvorav 12.000 iDistribusjonsnett.

Snakk med nærmesteleder. Det er laget enegen notatblokk forrapportering av ulyk-ker og nestenulykkerfor ansatte i PostenNorge. Ha den meddeg, og skriv ned hvasom skjedde. Beskrivogså hva du tror kangjøres for at det ikkeskal gå galt nestegang. Gi skjemaet franotatblokka til lederendin.

Lederen skal regis-trere hendelsen iPersonalportalen, ogsørge for at den følgesopp, gjerne i samar-beid med den ansatte.

På Pia: Gå til Støtte,og klikk deg inn påkanalen «HMS –Arbeidsmiljø».

Har 1100 ansatte i Norge.Har et stortantall sjåførertilknyttet selskapet.

Si ifra til nærmeste leder.Det er laget enegen notatblokksom sjåfører,også hos under-leverandørene,kan bruke for åmelde fra.

Hendelsen elleravviket registre-res i Forbe-dringsdata-basen, med fristog ansvarlig foroppfølging.

Nor-Cargosintranett.

Har 1000 ansat-te som jobberpå 22 tørr- ogfryselager iSverige, Norge,Danmark ogFinland.

Si ifra til nærmeste leder og til verneombud.

Nærmeste lederhar ansvar forat dere sammengjennomgår detsom har hendt,og har ansvarfor å meldevidere til avde-lingsleder ellerplassjef.

Har 390 ansat-te og over 1000tilknyttede sjå-fører i Norge,Sverige, Dan-mark, Finlandog Estland.

Si ifra til nærmesteleder. Dettegjelder ogsåfor tilknyttedesjåfører.

Nærmesteleder lager enrapport omhendelsen ogmelder videre ilinjen.

Box Solutions har155 ansatte fordeltpå 10 logistikk-sentre og -termi-naler, 3 container-depoter og 67trekkvogner.

Si ifra til nærmesteleder og til verne-ombud. Fyll ut skje-ma for nestenulyk-ker og ulykker.Skjemaet finnes i«IK håndbok» ogskal stå lett til-gjengelig for alle påalle avdelinger. Herfinner du ogsåinformasjon omhvem du skal levereskjemaet til. La enkopi av skjemaetstå igjen i permen.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) gjennom-går alle nesten-ulykker.

IK håndbok.

Har cirka 1400ansatte i Sver-ige. 250 ansattei Danmark, somi løpet av åretskal vokse til600 ansatte.

Si ifra til nærmeste leder.På intranettetditt ligger det etskjema som dukan fylle ut. Dukan være anonym.

Send skjemaettil HR-avdeling-en, som sørgerfor at meldingenblir behandlet iCityMailsSkyddskommité.

Har 3100 ansatte iNorge ogSverige.

Meld fra omulykker tilnærmesteleder.ErgoGrouphar ingenrutiner for årapportereom neste-nulykkereller uøn-skede hen-delser.

Nærmesteleder vars-ler HR-Personal,som følgeropp ulyk-ken.

Les mer påPia.

Har 125 ansattei Norge.

Fyll ut skjema«Skjema forrapportering avulykke og neste-nulykke».Skjema leverestil nærmesteleder. Skjemaligger tilgjenge-lig for ansatte iadministrasjo-nen ved alleavdelinger.

Leder skallevere til perso-nalsjef som der-etter sørger forå registrere ograpporterevidere til avde-lingsleder ogverneombud.

Har 300 ansattei Norge.

Kontor- og terminalansatteeller nærmesteleder fyller utet internt skademel-dingsskjema.Sjåfører melderfra til bilavdel-ingen ellerbefrakter.Innleide trans-portører melder til egenarbeidsgiver.

Henvend deg tilnærmesteleder eller per-sonalavdeling-en på Skårer.

POSTEN NORGE AS NOR-CARGO FRIGOSCANDIA BOX BOX SOLUTIONS CITYMAIL ERGOGROUP NETTLAST HADELAND NOR-CARGO TERMO

SLIK MELDER DU FRA OM EN ULYKKE, EN NESTENULYKKE ELLER EN UØNSKET HENDELSE:

VIL VÆRE ÅPEN: Inger-Johanne Stokke vil ikke lete etter syndebukker i Vær sikker-kampanjen. Foto: Birger Morken

HVA SKJER I KAMPANJEN?Posten er et stort konsern med mangedatterselskaper og ulike arbeidsplasser,derfor kommer de ansatte til å merke Værsikker-kampanjen forskjellig fra sted tilsted. Men Inger-Johanne Stokke håper atalle team finner tid til å sette seg ned ogjobbe med temaet i kampanjeperioden.

Uansett kan de ansatte på egen håndkontakte Vær sikker-kampanjen eller taen nettprat med konsernsjef Dag Mejdellom sikkerhet. Sikkerhetskampanjenkommer til å rulle fram til november.

MAI• Åpningskonferanse i Oslo den 14. maimed deltakere fra de viktigste jobbkate-goriene i konsernet.• Konsernsjefens sikkerhetsgarantilanseres ved at sikker@posten.no åpnes.• Sikkerhetskampanjens nettside skal pålufta.• Spørreundersøkelse til alle ansatte og ledere.• Samle inn ideer fra hele konsernet, og sende ut igjen.• Kampanjemateriell sendes ut til helekonsernet.• Kandidater til Vær sikker-prisen kansendes til sikkerpris@posten.no.

JUNI• Første nettmøte med konsernsjef Dag Mejdell 6. juni.• Den første Vær sikker-prisen deles ut.• Spørreundersøkelse til noen ansatte og ledere.

Skal gjørePOSTEN SIKRERE

1. Ingen arbeidsoppgave haster så mye, eller er så viktig, at den skal gå på bekostning av sikkerheten.

2. Sikkerhet på jobben er en forutsetning for trivsel og at du kan gjøre jobben.

3. Ledere har et særskilt ansvar for å gi deg et godt og sikkert arbeidsmiljø.

4. Hvis noe hindrer deg fra å gjøre jobben på en sikker måte, skal du strakssi fra til din leder.

5. Alle skader og nestenulykker meldes til din leder, slik at vi kan lære av feilene og hindre at de skjer igjen.

6. Du skal forvente at dine meldinger om jobbsikkerhet følges opp av din leder.

Dag Mejdells garanti:

Vær sikker. Du skal bli hørt! Hvis du opplever at dine sikkerhetshenvendelser eller forslag til forbedringstiltak ikke blir fulgt opp av din leder, skal du kontakte neste ledernivå. Hvis heller ikke dette hjelper, kan du kontakte konsernledelsen på sikker@posten.no

Dag MejdellKonsernsjef

Gro BakstadKonserndirektør Økonomi og Finans, Strategi og Utvikling

Elisabeth H. GjølmeKonserndirektør Kommunikasjon

Inger-J. StokkeKonserndirektør HR/HMS

Lars H. TendalKonserndirektør divisjon Post

Aniela GjøsKonserndirektørdivisjonDistribusjonsnett

Arne Bjørndahl Konserndirektør divisjon Logistikk

Terje MjøsAdm. direktør ErgoGroup AS

Postens plakat

HAR DU KOMMENTARER TIL DETTE BILAGET: SEND E-POST TIL SIKKERHETSKAMPANJEN@POSTEN.NO

TEMABILAG TIL POSTAVISEN NR. 8 - 27. APRIL 2007