TEMA 6: GRENSER · 2020. 8. 28. · TEMA 6: GRENSER Har du ellers noen spørsmål, ta gjerne...

TEMA 6: GRENSER

Har du ellers noen spørsmål,

ta gjerne kontakt med oss på e-post

[email protected].

I denne oversikten finner du som underviser oppgaver rundt temaet grenser som du kan bruke i undervisning på 8.–10. trinn.

Heftet inneholder øvelser som inkluderer temaene:Grensesetting og respekt for andres grenser | Samtykke

Lykke til!

mailto:[email protected]

ØVELSESTYPEIGP (individuell-gruppe-plenum)

MÅLGRUPPE8.–10. trinn

FORMÅL " Elevene formulerer i fellesskap sine tanker

og holdninger til temaet grenser. " Elevene reflekterer over egne og andres grenser

og hvordan respektere disse.

1 Kompetansemål er hentet fra læreplanene for 8.–10. trinn. udir.no

FAGLIG RELEVANS " Samfunnsfag: «reflektere over korleis identitet,

sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar»

" Naturfag: «drøfte spørsmål knyttet til seksuell og reproduktiv helse»1

" Folkehelse og livsmestring

TIDSBRUK45 minutter

BESKRIVELSE1. Øvelsen innledes med at underviser forteller elevene

at de skal skrive det som umiddelbart faller dem inn når de hører ordene grenser og respekt. Dette skal gjøres ved hurtigskrivning, hvor elevene får fem minutter til individuelt å skrive ned det de kommer på. Formen er fri. Teksten skal ikke leses høyt, men den skal brukes i det videre gruppearbeidet.

2. Når fem minutter har gått, deles elevene inn i grup-per på for eksempel to eller fire elever, og spørsmålene nedenfor diskuteres i gruppene. Spørs-målene kan for eksempel skrives på små kort som gruppene bytter på å lese og diskutere. Undervise-ren gjør elevene oppmerksomme på at de i gruppe-ne skal diskutere spørsmålene på generelt grunnlag, ikke med utgangspunkt i egne erfaringer.

" Hvorfor har vi forskjellige grenser?

" Hva er fordelene og ulempene ved grensesetting?

" Hvordan kan man se på andre at man har trådt over grensene deres?

" Hvordan kan man vise andre at de har trådt over ens egne grenser?

" Hva kan man gjøre hvis noen overskrider grensene våre?

" Hva kan man gjøre hvis man selv overskrider en annens grenser?

" Hvordan kan man sette grenser uten å såre andre?

3. Når elevene er ferdige med spørsmålene, skal gruppene formulere tre setninger. Disse setningene skal ha forslag til hvordan man kan si stopp i en situasjon hvor noen trår over en annens grenser.

4. Øvelsen avsluttes med at underviseren stiller oppfølgingsspørsmål til elevene. Det kan tas utgangspunkt i følgende:

" Hvordan kan man vite at det er noe man liker eller ikke liker?

" Er det enkelt å si til andre hva man liker eller ikke liker?

" Tror dere at de fleste synes det er lettest å si ifra når noen trår over grensene deres, eller tror dere at de fleste synes det er lettere å vise det fysisk?

" Kan dere gi eksempler på situasjoner der det kan være vanskelig å si at det er noe man liker eller ikke liker uten å såre andre? Hva er det som gjør det vanskelig nettopp i disse situasjonene?

" Hva kan man gjøre for å bli flinkere til å si ifra til andre om at det er noe man liker eller ikke liker?

" Hva kan man gjøre for å bli flinkere til å forstå hva andre liker eller ikke liker?

1 MINE OG DINE GRENSER

TEMA 6: GRENSER Side 2 / 13

https://www.udir.no/

TIPS TIL UNDERVISER " Underviserens rolle i denne øvelsen er å fasilitere for samtalen

og sørge for at elevenes holdninger og synspunkter kommer frem så godt som mulig gjennom å stille åpne og utdypende spørsmål. Øvelsen egner seg til både å innlede og avslutte et undervisningsforløp.

1 MINE OG DINE GRENSER forts.


2 HVOR GÅR GRENSEN DIN?

ØVELSESTYPEFysisk øvelse


FORMÅL " Elevene styrker sin handlingskompetanse i å sette

egne grenser. " Elevene får kunnskap om og trening i å sette

grenser. " Elevene trener på å vise respekt for andres grenser. " Elevene lærer å sette ord på konkrete situasjoner.



sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar»1

" Folkehelse og livsmestring

TIDSBRUK25 minutter

BESKRIVELSEFør denne øvelsen anbefales det at elevene tidligere har jobbet med den foregående oppgaven i temaet og har fått en generell introduksjon til temaet grenser.

1. Øvelsen innledes med at underviser forteller elevene at de skal jobbe med temaet grenser. Elevene fordeler seg på to rekker slik at de står to og to overfor hverandre. Øvelsen har størst effekt hvis avstanden mellom elevene er stor.

2. Den ene rekken står stille, mens den andre rekken langsomt nærmer seg. Når eleven som står stille føler at den andre eleven er kommet nær nok eller ikke skal komme nærmere, sier han eller hun «stopp». Elevene fra andre rekke må da stoppe. Gjør oppmerksom på at også elevene som går mot en annen elev kan stoppe, dersom de ikke vil gå nærmere. Husk å gjøre oppmerksom på at ingen skal komme så nær at de berører hverandre, uansett om de fra den andre rekken har sagt «stopp» eller ikke. Når alle har sagt «stopp», spør underviseren om noen vil gå nærmere eller lenger fra hverandre slik at avstanden føles behagelig for alle. Videre kan underviseren ta utgangspunkt i følgende spørsmål:+

" Hvordan var det å gå mot den andre personen?

" Hvordan var det når den andre personen gikk mot deg?

" Hvordan merket man at man ville si stopp fordi den andre nærmet seg ens egne grenser?

" Var det greit eller ubehagelig?

" Hvordan merket dere eventuelt ubehaget?

" Tror dere de fleste synes det er lettere å si ifra når noen er i ferd med å gå over grensene deres eller å vise det fysisk?

" Har vi forskjellige grenser overfor noen vi kjenner og fremmede? Hvorfor tror dere det er slik?

" Hva kan vi gjøre i vår klasse/gruppe for å unngå å overskride hverandres grenser?



TIPS TIL UNDERVISER " Dersom en elev melder seg frivillig, kan øvelsen utvides slik at

flere elever nærmer seg én elev. I dialogen kan man komme inn på hvilke forskjeller som oppleves når én elev nærmer seg og når en gruppe elever nærmer seg.

" Vær oppmerksom på elevenes individuelle grenser i denne øvelsen. Noen kan synes at det er svært ubehagelig å få folk for tett innpå seg eller å gå for tett innpå andre. Vurder dynamikken i klassen før øvelsen settes i gang. Dersom det kan være ulemper ved at enkelte elever står ovenfor hverandre, bør man vurdere ikke å benytte denne øvelsen. Sørg for at elevene ikke føler seg tvunget til å være med.

2 HVOR GÅR GRENSEN DIN? forts.


3 GRENSESETTING I PRAKSIS

ØVELSESTYPEFire hjørner


FORMÅL " Elevene reflekterer over ulike måter å spørre om

andres grenser på. " Elevene reflekterer over at det finnes flere

handlingsmuligheter for grensetting.



sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar»1

" Folkehelse og livsmestring " Demokrati og medborgerskap

TIDSBRUKCa. 15 minutter per dilemma

BESKRIVELSE1. Underviseren presenterer elevene for at klassen nå

skal jobbe med grensesetting og ta stilling til ulike dilemmaer om grensesetting.

2. Underviseren presenterer elevene så for et dilemma og fire mulige handlingsalternativer for å løse dilemmaet. Hvert hjørne i klasserommet får tildelt et nummer fra én til fire. Hvert nummer representerer et handlingsalternativ. Når underviseren leser opp et handlingsalternativ, stiller underviseren seg i det hjørnet som hører til det aktuelle alternativet (eksempel: leser opp alternativ én, står i hjørnet nummer én). Når spørsmålet er lest opp, fordeler elevene seg i hjørnene de foretrekker. Hjørnet nummer fire er alltid «Andre muligheter».

3. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan underviseren gå til ett og ett hjørne og spørre om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er det den beste løsningen. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt.

4. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening.



TIPS TIL UNDERVISER " Det skaper trygghet både for elever og for

underviser at man ikke snakker om elevenes egne erfaringer, men snakker om andre unge generelt. I arbeidet med eksemplene er det derfor viktig at underviseren sikrer at elevene ikke tar utgangspunkt i eget liv, men fastholder at det er andre unge generelt det snakkes om.

" Elevene kan eventuelt oppfordres til å finne autentiske eksempler på informasjonssider for unge som de kan arbeide med i klassen. Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv.

" Prøv å normalisere det å skifte mening. Det er ofte slik at vi kan skifte mening når vi hører annen fakta eller andre synspunkter, og dette er helt fint.

" Man kan også la elevene selv formulere eksempler på dilemmaer om grenser som de mener er typiske og relevante for hva barn og unge kan oppleve.

NB! Dersom noen elever i klassen har samme navn som karakterene i dilemmaene, byttes navn i dilemmaene før øvelsen tar til.

EKSEMPEL A Stina og kjæresten har vært sammen en stund, og nå har Stina lyst til å kysse. Hver gang hun prøver, begynner kjæresten å snakke om noe annet eller gjør noe annet. Stina vil at de skal kysse, men er usikker på om kjæresten vil. Hva bør Stina gjøre?1. Stina bør fortelle at hun har lyst til å kysse og spørre

om kjæresten også har lyst. 2. Stina bør bare sette i gang og regne med at

kjæresten sier ifra om det ikke er greit. 3. Stina bør vente til kjæresten tar initiativet. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hvordan kan man vite om man er klar for å kysse? " Hvordan kan man sikre seg at ingen trår over andres

grenser i slike situasjoner? " Man har alltid lov til å si nei – selv om man i første

omgang har sagt ja. " Hva kan vi gjøre for ikke å la oss styre av hva «alle

andre» gjør, men først og fremst lytte til egne behov?

EKSEMPEL BTo av jentene i klassen prøver å ta Adrian i skrittet eller på rumpa hver gang de går forbi ham. Han har sagt at de ikke skal gjøre det, men de bare ler og sier at de ikke mener noe med det. Noen ganger ser andre det, men det er aldri noen som sier noe. Adrian liker det ikke, men han er redd for at de andre skal synes at han er kjedelig hvis han sier ifra. Hva bør Adrian gjøre? 1. Adrian bør late som ingenting, for jentene mener jo

ikke noe med det. 2. Adrian bør ta det opp med læreren eller en annen

voksen på skolen så det blir slutt på det. 3. Adrian bør få med seg de andre i klassen og be

jentene slutte å ta på andre. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Man har rett til selv å bestemme over sin egen

kropp. " Det er den som utsettes for noe som definerer

hva som oppleves ubehagelig og krenkende. " Hvordan kan det oppleves når noen går over

grensene dine på en slik måte? " Hvorvidt hadde det vært annerledes

hvis det hadde vært noen gutter som tok en jente på puppene?

" Hva slags grunner kan det være til at jentene ikke slutter?

3 GRENSESETTING I PRAKSIS forts.


EKSEMPEL C Line er hjemme hos en venninne for å se en film. Der er også Noria som Line er veldig betatt av. Line syns det virker som om Noria liker henne også. Når filmen begynner, setter hun seg inntil Noria og stryker henne på ryggen. Noria prøver å flytte seg vekk. Line ler og sier at det bare var for moro skyld. Line blir usikker på hvordan hun skal tolke Norias reaksjon. Hva bør Line gjøre? 1. Line bør flytte seg etter Noria og fortsette å stryke

på henne. 2. Line bør si unnskyld og slutte å ta på Noria. 3. Line bør spørre Noria om hun vil at Line slutter

å stryke på henne.4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hva det er som gjør Line usikker i denne situasjonen? " Hvilke grunner det kan være til at Noria ikke bare

sier tydelig ifra? " Man skal aldri akseptere å få grensene sine

overskredet. Dette gjelder også hvis man selv synes man ikke fikk sagt ordentlig ifra.

EKSEMPEL D Said er veldig forelsket i en jente på skolen, men han har ikke sagt det til noen. Han og kameratene hans pleier å snakke om det meste, også en del om jenter, men akkurat dette har Said lyst til å holde for seg selv. En dag når de er på vei hjem fra skolen, spør en av dem Said om han er forelsket i noen. Said sier at han ikke har lyst til å snakke om det, men da blir kameratene enda mer interessert. De maser på Said om at han skal fortelle det, og de begynner å gjette på hvem Said kan være forelsket i. Hva bør Said gjøre? 1. Said bør si til de andre at det er hans egen sak,

og at det er normalt ikke å ville snakke om alt. 2. Said bør fortelle kameratene hvem han er forelsket

i. 3. Said bør si til dem at han ikke er forelsket i noen. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hvilke grunner kan Said ha for ikke å ville snakke

om hvem han er forelsket i? " Det finnes situasjoner der man ikke må fortelle

sannheten. " Det kan også være vanlig å ikke være forelsket.

Det å være forelsket eller det å ville snakke om slikt varierer fra person til person.

FLERE OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Dersom ikke det er tatt opp i andre øvelser, kan klassen eventuelt drøfte følgende:

" Tror dere at det er mange som synes det er vanskelig å si ifra om hva de liker?

" Tror dere at det er lettere å si ifra om hva man ikke liker?

" Tror dere at mange vet hva de skal gjøre dersom noen trår over grensene deres?

" Hva kan man gjøre dersom man opplever at ens grenser ikke blir respektert?

" Hva kan man gjøre dersom man har presset noen til noe de ikke hadde lyst til?

" Forsøk å holde fokus på holdninger, retten til selv å bestemme hva man har lyst til og ikke lyst til og eventuelle konsekvenser av å overskride andres grenser. Ikke la diskusjonen blir overstyrt av argumenter for hva personene i eksempelet burde gjort annerledes.

3 GRENSESETTING I PRAKSIS forts.


4 HVORDAN HJELPE HVERANDRE I GRENSESITUASJONER

ØVELSESTYPEArbeid med eksempler

MÅLGRUPPE10. trinn

FORMÅL " Elevene reflekterer om ulike handlingsmuligheter

i seksuelle situasjoner. " Elevene reflekterer over hvordan vi kan hjelpe andre

å sette grenser.




" KRLE: «utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning»; «identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon»1


TIDSBRUK20–30 minutter

BESKRIVELSE1. Underviser forteller at denne oppgaven handler om å

ta stilling til ulike fiktive situasjoner om grensesetting. Elevene deles i mindre grupper som sammen skal reflektere over de ulike eksemplene. Underviseren leser del 1 av eksempelet og ber gruppene komme med løsningsforslag og reflektere om hvilke fordeler og ulemper de ulike løsningene kan ha. Underviseren kan enten skrive «Bayram» eller tegne en tegning av Bayram på tavla. Etter at elevene har fått reflektere noen minutter i gruppene, spør underviseren klassen i felleskap om deres synspunkter. Konkrete forslag som ord, setninger og handlinger som Bayram kan bruke i situasjonen, skrives opp på tavla.

Del 1 Emil er på fest hos en i klassen. På festen møter han Sara som han tidligere har flørtet med. Flere av Emils venner sier at Sara har sagt at hun liker Emil. Emil og Sara flørter hele kvelden og de ender opp med å gå hjem til ham. Når de går, er det flere av vennene deres som ser det. En roper: «Niiice, kjør på, og husk at vi skal ha referat i morgen!» Sarahs venn Bayram ser at hun ikke ser veldig fornøyd ut med kommentarene. Hva kan Bayram gjøre?

2. Videre gjentar underviseren samme prosedyre for del 2 og 3 av eksempelet.

Del 2Emil og Sara ligger på senga og kysser. Sara prøver å åpne buksene til Emil, men han flytter hånda hennes. De fortsetter å kysse og kose, og Sara tenker at Emil er kåt og vil ha sex. Hver gang Sara prøver å åpne buksene til Emil, flytter han hånden hennes. Hva kan Sara gjøre?

Del 3 Neste dag møter Sara vennen sin Elias. Sara forteller at hun har vært sammen med Emil dagen før. Hun forteller at han fjernet hånden hennes hver gang hun prøvde å ta av han klærne. De endte med å ta på hverandre under klærne likevel. Nå er hun i tvil om han syntes det var bra. Hva kan Elias gjøre?

3. Avslutt øvelsen med å oppsummere de ulike måtene vi kan si ifra og sette grenser på.



TIPS TIL UNDERVISER " Denne oppgaven kan jobbes videre med på flere ulike måter.

Elevene kan for eksempel lage en oversikt over ulike ting man kan gjøre eller si i grensesituasjoner og lage en mal på dette. De kan også lage for eksempel en tegneserie eller ulike tegninger basert på situasjonen.

" Det er viktig å lære å sette grenser for seg selv, men det er vel så viktig å lære å lytte til og respektere andres grenser. Det kan bli for mye fokus på «nei betyr nei» og for lite fokus på «ja betyr ja». Husk å være oppmerksom på dette.

4 HVORDAN HJELPE HVERANDRE I GRENSESITUASJONER forts.


5 SI IFRA?

ØVELSESTYPEFire hjørner

MÅLGRUPPE8.–10 trinn

FORMÅL " Elevene reflekterer om selvråderett og grensesetting. " Elevene gir eksempler på fordeler og ulemper ved

forskjellige valg i forbindelse med selvråderett og grensesetting.




" KRLE: «utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning»; «identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon»1


TIDSBRUKCa. 15 minutter per eksempel

BESKRIVELSE1. Underviseren presenterer elevene for at de nå

skal jobbe med grensesetting og dilemmaer rundt det. Underviseren presenterer elevene så for et dilemma og fire mulige handlingsalternativer for å løse det. Hvert hjørne i klasserommet får tildelt et nummer fra én til fire. Hvert nummer representerer et handlingsalternativ. Når underviseren leser opp et handlingsalternativ, stiller underviseren seg i det hjørnet som hører til det aktuelle alternativet (eksempel: leser opp alternativ én, står i hjørne nummer én). Når spørsmålet er lest opp, fordeler elevene seg i hjørnene de foretrekker. Hjørne nummer fire er alltid «Andre muligheter».

2. Når alle har plassert seg i et hjørne, kan underviseren gå til ett og ett hjørne og spørre om det er noen som vil fortelle hvorfor de synes dette er den beste løsningen. Fordelen ved denne fremgangsmåten er at elevene ikke blir presset til å svare om de ikke har lyst. Elevene blir også spurt om de ser noen ulemper ved løsningen de har valgt.

3. Når argumentene fra alle de fire hjørnene er hørt, spør underviseren om det er noen av elevene som har skiftet mening etter å ha hørt de andre svarene. Hvis det er det, kan de flytte seg til et annet hjørne og eventuelt fortelle om hva det var som fikk dem til å forandre mening.



TIPS TIL UNDERVISER " Det skaper trygghet både for elever og for

underviser at man ikke snakker om elevenes egne erfaringer, men snakker om andre unge generelt. I arbeidet med eksemplene er det derfor viktig at underviseren sikrer at elevene ikke tar utgangspunkt i eget liv, men fastholder at det er andre unge generelt det snakkes om.

" Elevene kan eventuelt oppfordres til å finne autentiske eksempler på informasjonssider for unge som de kan arbeide med i klassen. Autentiske eksempler engasjerer elevene i undervisningen fordi spørsmålene er ekte og kommer fra ungdommer som dem selv.

" Prøv å normalisere det å skifte mening. Det er ofte slik at vi kan skifte mening når vi hører annen fakta eller andre synspunkter, og dette er helt fint.

NB! Dersom noen elever i klassen har samme navn som karakterene i dilemmaene, byttes navnene før øvelsen tar til.

EKSEMPEL 1 En jente i klassen til Klara har fått et «hore-stempel». Det begynte med en tekstmelding, men nå er det mange som snakker om jenta og sender henne rare blikk når de går forbi. Hun har ikke vært på skolen i det siste og sier hun ikke vil gå på skolen lenger. Hva bør Klara gjøre?1. Klara bør si til de andre i klassen at de skal slutte å

sende blikk og spre rykter om andre. 2. Klara bør fortelle jentas foreldre hva som foregår. 3. Klara bør ikke gjøre noe, for da kan hun selv bli

utsatt.4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hva er det som får noen til å sette ut rykter om

andre? " Hvilke konsekvenser kan det få for den som det blir

spredt rykter om og for dem som sprer rykter om andre?

" Er det vanlig å spre slike rykter om andre? " Hva er fordeler og ulemper ved de ulike

handlingsmulighetene?

EKSEMPEL 2 Tomas og Kristoffer er gode venner. Tomas synes Kristoffer har virket ganske lei seg i det siste. Tomas har spurt ham mange ganger om det er noe i veien, men han svarer at han ikke vil snakke om det. Kristoffer blir ofte kalt «homo» av andre på skolen, og nå lurer Tomas på om det er dette Kristoffer er lei seg for. Hva bør Tomas gjøre? 1. Tomas bør slutte å bry seg, for Kristoffer vil jo ikke

snakke om det. 2. Tomas bør si til Kristoffer at han er bekymret for

ham og gjerne vil hjelpe ham. 3. Tomas bør si ifra til en lærer eller helsesøster på

skolen. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om " det har noen betydning hvilken seksuell orientering

Kristoffer eventuelt har " bruk av ordet «homo» som skjellsord " forventinger til kjønn og seksualitet " fordeler og ulemper ved de ulike

handlingsmulighetene

5 SI IFRA? forts.


EKSEMPEL 3 Elinas venninne er lei seg fordi hun føler et press om å være sammen med en hun ikke har lyst til å være sammen med. Venninnen vil ikke at Elina skal si det til noen. Hva bør Elina gjøre? 1. Elina bør be venninnen snakke med en voksen hun

stoler på. 2. Elina bør ikke gjøre noe, for det ordner seg sikkert

av seg selv. 3. Elina bør snakke med en voksen, selv om venninnen

ikke ønsker det. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hvilke grunner kan det være for at Elinas venninne

er sammen med noen hun ikke har lyst til å være sammen med?

" Tror dere mange barn og unge opplever å føle seg presset til å gjøre noe de egentlig ikke har lyst til?

" Hvordan man kan si ifra på en god måte hvis det er noe man ikke har lyst til?

" Hva er fordeler og ulemper ved de ulike handlingsmulighetene?

EKSEMPEL 4Mo har noen kompiser som han er mye sammen med både på skolen og i fritiden. Iblant begynner de å lekeslåss, men i det siste synes Mo det har gått for langt. Jonas, én av guttene i gjengen, blir ofte holdt fast mens de andre prøver å dra ned buksa hans. Det virker ikke som om Jonas liker det. Hva bør Mo gjøre?1. Mo bør stikke av neste gang de holder på sånn, da

slipper han å se det. 2. Mo bør si til de andre guttene at de skal slutte å

holde Jonas fast og dra ned buksa hans. 3. Mo bør spørre noen voksne om råd. 4. Andre muligheter.

Snakk med elevene om: " Hva kan Jonas gjøre neste gang dette skjer? " Hvordan kan man si ifra til vennene sine på en god

måte hvis de gjør noe man ikke liker? " Hva er fordeler og ulemper ved de ulike

handlingsmulighetene?

5 SI IFRA? forts.


TEMA 6: GRENSER · 2020. 8. 28. · TEMA 6: GRENSER Har du ellers noen spørsmål, ta gjerne...

Documents

Transcript of TEMA 6: GRENSER · 2020. 8. 28. · TEMA 6: GRENSER Har du ellers noen spørsmål, ta gjerne...