Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende

Torhild HoltheErgoterapeut MSc, Forsker

NETF Konferanse 02. 02. 2011Teknologi og deltakelse

For personer med demens?

For pårørende?

For hjelpere fra hjemmetjensten?

KAN TEKNOLOGI GI EN TRYGGERE OG ENKLERE HVERDAG ?

Brukerens motivasjon og funksjonsnivå

Pårørendes holdninger og evne til å legge til rette

Ansattes motivasjon, kunnskap og ferdigheter med å bruke teknologi

DET KOMMER AN PÅ

BAKGRUNN FOR ERFARINGENE

TED - Teknologi, etikk og demens (EU-prosjekt)ASTRID – En sosial og teknologisk tilnærming til bruk av teknologi i demensomsorgen (EU-prosjekt)ENABLE – Enabling technology for people with dementia and their carers (EU-prosjekt)MPOWER – A middleware platform for eMPOWERing cognitively disabled and elderly (EU-prosjekt)Teknologi og demens i Norden (NUH-prosjekt)Yngre personer med demens – Delprosjekt 3 om kognitive hjelpemidler (Helsedirektoratet)

HjelpemidlerSmarthus-teknologiOmsorgsteknologiVelferdsteknologi

DEFINISJONER

”Brukerrettede teknologier som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.”

Sintef-rapport 2009

DEFINISJONERBrukerrettede vs brukerstøttende teknologier?

Støtte hukommelse og orienteringKompensere for svikt og/eller forenkle hverdagenBidra til sikkerhet og trygghet

www.helsedirektoratet.no

KOGNITIVE HJELPEMIDLER KAN

Frittstående produkter (kalender, fjernkontroll, roboter)Internett-baserte produkter (digital kalender)Produkter som kan viderekobles (sende alarmer til hjelpere) Produkter som er integrert i et system (Smarthus og sensorteknologi)

ULIKE TYPER TEKNOLOGI

KORT OM DEMENS

Prevalens ca 70.000Insidens ca 10.000

Demens øker med økende alder og er en tilstand som oppstår etter sykdom og skader i hjernen. Demens kjennetegnes av en kronisk og irreversibel kognitiv svikt, der sviktende hukommelse er kjernesymptomet.

Alzheimers demens(60%)

Tilbud utenfor institusjon

Tilbud i institusjon

Funksjonsnivå

Hjelpemidler?

Hjelpemidler?

Hvilke hverdagsaktiviteter blir vanskelige? Hvilke nye behov oppstår?Hva kan være til hjelp og støtte?

HVERDAGEN MED DEMENS

Hverdagsproblemer for brukeren:Står opp om nattaGlemmer avtalerForveksler dag og nattKlarer ikke slå et telefonnummerGlemmer å ta medisinerDusjer ikke Kan lese klokka, men forstår ikke tidspunktetUtfører ikke huslige sysler eller vedlikeholdFinner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs

Å LEVE MED DEMENS

Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Ektefellen kan ønske å:Slippe å bekymre seg for at ulykker skal skje med den som er hjemmeSove, uten å få avbrutt nattesøvnenFå noe tid for seg selv

Å LEVE MED DEMENS

Teknologi & demens i Norden 2006-2008

Den som har demens kan ønske å:

Mestre daglige aktiviteter som førHolde på gamle vaner og rutinerPleie sosial kontakt Oppleve seg som kompetentGå turer i nærmiljøet uten følgeHolde styr på døgnet

Å LEVE MED DEMENS

Teknologi & demens i Norden 2006-2008

• Kan teknologi støtte bruker og pårørende i møtet med disse utfordringene?

Ester hadde nylig flyttet til et eldresenter. Hadde vansker med å holde styr på natt og dag.

”Hun passer ikke her!”

Ester fikk en kalender som viste når det var morgen, dag, kveld og natt.

ESTER VEKKET NABOENE

Fred var glemsk og hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å få til å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst.

Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m.

FRED VILLE UT OG GÅ TUR

ELLA GIKK SURR I DAGENE

MPOWER 2006-2009

Maria har Alzheimer demens og kan lett glemme avtaler.

Nå legger Maria inn avtalene sine på en digital kalender og får påminnelser når ting skal skje. Kalenderen er tilpasset hennes behov og preferanser.

MARIA TRENGTE PÅMINNELSER

Berit har Alzheimer demens og kan gå seg vill, særlig når hun blir sliten.

Berit fikk en GPS til å bære med seg. Mannen kan spore henne opp dersom hun ikke er hjemme til avtalt tid.

BERIT GIKK SEG BORT

Det finnes ulike produkter på markedetHva velges?Hvem velger?Hva skjer hvis ingen tar valget?Hva skal til for at produktet og løsningen fungerer?Er produktene gode nok?

MULIGHETER FINNES

Hva må til for at vi skal bruke velferdsteknologi i

demensomsorgen?

• Om – demens og kognitiv svikt– produkter og muligheter– brukerbehovsanalyse– hverdagsliv og aktiviteter– teknologi og hjelpemidler

• Om samarbeid med pårørende

• Ha prosedyrer for oppfølging og support, samt for opplæring

KUNNSKAP + KOMPETANSE HOS FAGPERSONEN

• Er personen motivert for å bruke produktet?

• Plassering i hjemmet?

• Opplæring?

• Samarbeid med pårørende

• Hvilke andre aktører er aktuelle med-brukere?

• Behov for oppfølging og support?

PERSONNIVÅ

• Produktets utseende og brukervennlighet

• Produktets kvalitet og funksjon, og om det er robust og til å stole på

• Muligheter for tilpasninger til person og situasjon flere ganger?

• Enkel oppdatering av informasjon og alderstilpasset brukergrensesnitt

PRODUKTNIVÅ

• Organisering og infrastruktur – Hvem implementerer og følger opp?– Support mangler– Hvor skal alarmen gå? – Hvem rykker ut? – Er Internett for ustabilt?

• Ansatte i hjemmetjenesten er nølende til bruk av teknologi– Krever nylæring og endring av rutiner– Frykt for å erstatte menneskelig kontakt

• Organisering av fagressurser i hjemmetjenesten– Premissleverandør for innhold – Ansvarlig for teknologiske tjenester til brukerne?

STRUKTURELLE UTFORDRINGER

Fokus på:1. Gentagne arbejdsprocesser2. Bedre tidsanvendelse3. Bedre anvendelse av eksisterende teknologier4. Større selvhjulpenhet5. Større sammenheng i borgerforløbet6. Helhedstænkning ved y-og ombygning av pleie-

og eldreboliger

LOOK TO DENMARK

”Det finnes opplagte etiske problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi. Hvor går grensen mellom trygghet og overvåkning? Og hva med menneskelig kontakt, dersom tilsynsbesøket av hjemmehjelpen erstattes med et alarmsystem?”

HOD: VARSOMHET ER VIKTIG

• Helsefag og IT-fag må møtes• Ergoterapeuter er gode emner som ’hybride

personer’• Prosjekter kan bety muligheter til å prøve ut nye

produkter og metoder, og opplæring av personell• Det er en del erfaringer fra smarthus, men det går

tregt med implementeringen• Leverandører – samarbeid sikrer kompatibilitet og

optimale løsninger, med et tilpasset brukergrensesnitt

• Infrastruktur ligger ikke til rette i kommunene – de mangler IT-kunnskap i omsorgssektoren

HVOR BEGYNNER VI?

Ildsjeler er nødvendigeLedelsen må ha klare målSamarbeid som sikrer skreddersøm av produkter og tjenester

KompatibilitetEt pålitelig system som kan levere og sikre flere tjenester

NÅR NYE STIER SKAL TRÅKKES

torhild.holthe@aldringoghelse.no

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN