Forskingsmagasin Frå Universitetet i agder NR 2 2009

INDONESIAdemokrati og korrUpsjon

LUTTgaLant mUsikk

TANZANIABerekraFtige internettkaFÉar

GRENSELøS fORSkING

nr22009 nov2009

Forskningssamarbeidet mellom UiA og Universitas Gadjah Mada (UGM) avdekker at det på tross av store demokratiske reformer i Indonesia ikke har blitt reelle forbedringer for befolkningen. Forskningen peker på informasjonsasymmetri og et sam-funn preget av mangel på innsyn. Opp mot halvparten av de offentlige midlene forsvinner i korrupsjon.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

Demokrati og korrupsjon

Gutta på skauen

Det norske hus i Yogya

Styrker dialogen

Klimaendringar og tryggleik

Elevar i profesjonell kunst

Ekskluderande teknologi

Nomade, p.t. Kristiansand

Galant musikk

Berekraftig etterspørsel

Bruker bonusordningar

–Delta og bidra internasjonalt!

Framtidas bedrifter

Punkt for forskning

3–9

10–11

12–13

13

14–15 16–17

18–19

20–21

24–25

28–30

31

32–34

36–37

39

Internasjonal forsking

Då Stortinget i 2005 bestemde at nye universitet kunne opprettast i Noreg om dei oppfylte krava til innhald og kvalitet, blei det lagt vekt på at dei måtte skilje seg frå dei etablerte ved at dei skulle ha forskarutdanningar av verdi for den regionale verdiskapinga og utviklinga. Ved Universitetet i Agder blei doktorgradsprogramma i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Mobile kommunikasjons-system) og internasjonal leiing (International management) peikt på som utdanningsprogram av særleg regional verdi. Det var altså dei internasjonalt retta fagområda som blei sett på som det fremste i UiA si regionale profilering. Det kan verke paradoksalt, men er sjølvsagt ikkje det. Agder er ein landsdel som er vend mot verda. Næringslivet i regionen er prega av eksportindustri, lands-delen har historisk og kulturelt i fleire hundre år hatt nær kontakt med det europeiske kontinentet og USA. UiA sine internasjonale aktivitetar er derfor ein del av den regionale identiteten og aktiviteten universitetet skal ha. Den nyleg vedtekne strategiplanen ved UiA er også prega av at institusjonen er nært knytt til landsdelen og den internasjonale orienteringa.

UiA har i fleire tiår hatt oppgåver og samarbeid med høgare utdanningsinstitusjonar over heile verda. Viktig forsking skjer framleis som samarbeidsprosjekt med institusjonar universitetet har ei lang historie saman med. I dag har UiA samarbeidsavtalar med 200 universitet over heile verda, samarbeid om gjensidig student- og lærarutveksling, og samarbeid om undervisningstiltak og forskings- og utviklingsarbeid.

All forsking bør vere global. Ikkje slik at objekta for alle forskingsprosjekt må vere over heile verda, men metodar og forskingsresultat skal vere internasjonalt tilgjengelege, og utsetjast for vurdering og kritikk frå heile det internasjonale forskarsamfunnet. Om forskinga handlar om endringar i dialektane i ein liten sørlandskommune, finansielle disposisjonar i småbedrifter langs kysten eller utvikling av vaksine mot malaria, er det internasjonalt hevdvunne forskingsmetodar som må leggjast til grunn. Forskinga skal byggje på internasjonalt kjend forsking og utviklings-arbeid, og det blir forventa at resultata og konklusjonane frå forskinga blir lagde til den globale samlinga av kunnskap som blir utvikla.

Dette nummeret av TEFT konsentrerer seg om forskingsarbeid der dei internasjonale perspektiva er særleg tydelege. Mykje av denne forskinga hentar datagrunnlaget sitt i utlandet, om korrupsjon og internettbruk i Indonesia, frynsegode i Tanzania eller kvinnelege luttspelarar i Tyskland. Men også norsk språkpolitikk og eit prosjekt som følgjer ungdomsskuleelevar i Grimstad som deltek i ei musikaloppsetjing, er internasjonale forskingsarbeid. Å vere ein del av det internasjonale faglege, akademiske miljøet er den einaste måten universitet og høgskular kan bevare og utvikle høy kvalitet på studium, fagmiljø og forsking. Utan internasjonal kontakt og fokus vil fagmiljøa forvitre. Forvitra miljø har heller ingen verdi for dei regionale omgivnadene til universitetet. Også derfor må UiA delta og yte internasjonalt.

Torunn Lauvdalrektor

TEfT fORSkINGSmAGASIN Utgjevar: UnIversItetet I agder redaktør: Per krIstIan egeberg Per.k.egeberg@UIa.no redaksjonsråd: kjell tybrIng andresen kjell.t.andresen@UIa.no

sIren MarcUssen neset kåre Mosgren bjørn tore johansen brynjUlv rosenberg tUrId skarre aasebø kIrsten johansen horrIgMo helge sIMon Møll tor MartIn lIen

MagasInkonsePtet er UtvIkla av Uia I SAMARBEID MED MedIePartner a/s tekstbearbeIdIng: agendUM koMMUnIkasjon v/Morten e. Pettersen, kjell erIk saUre og lIne torvIk

desIgn og layoUt: agendUM see desIgn coverfoto: sIdsel jørgensen trykk: bIrkeland trykkerI oPPlag 3500

redaksjonen for teft 2 2009 avslUtta 20. noveMber 2009. Issn 1890-8055 (trykt Utgåve) Issn 1891-4217 (elektronIsk Utgåve)

abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelinga Uia; telefon: 38 14 10 00 epost: postmottak@uia.no post: Uia, serviceboks 422, 4604 kristiansandTEfT 3

STUDiEr: Det er mange unge kvinner på campus ved Indonesias fremste universitet,

Universitas Gadjah Mada i Yogyakarta.

Demokrati og korrupsjon

Forskningssamarbeidet mellom UiA og Universitas Gadjah Mada (UGM) avdekker at det på tross av store demokratiske reformer i Indonesia ikke har blitt reelle forbedringer for befolkningen. Forskningen peker på informasjonsasymmetri og et sam-funn preget av mangel på innsyn. Opp mot halvparten av de offentlige midlene forsvinner i korrupsjon.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

Demokrati og korrupsjon

Gutta på skauen

Det norske hus i Yogya

Styrker dialogen

Klimaendringar og tryggleik

Elevar i profesjonell kunst

Ekskluderande teknologi

Nomade, p.t. Kristiansand

Galant musikk

Berekraftig etterspørsel

Bruker bonusordningar

–Delta og bidra internasjonalt!

Framtidas bedrifter

Punkt for forskning

3–9

10–11

12–13

13

14–15 16–17

18–19

20–21

24–25

28–30

31

32–34

36–37

39

Internasjonal forsking

Då Stortinget i 2005 bestemde at nye universitet kunne opprettast i Noreg om dei oppfylte krava til innhald og kvalitet, blei det lagt vekt på at dei måtte skilje seg frå dei etablerte ved at dei skulle ha forskarutdanningar av verdi for den regionale verdiskapinga og utviklinga. Ved Universitetet i Agder blei doktorgradsprogramma i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Mobile kommunikasjons-system) og internasjonal leiing (International management) peikt på som utdanningsprogram av særleg regional verdi. Det var altså dei internasjonalt retta fagområda som blei sett på som det fremste i UiA si regionale profilering. Det kan verke paradoksalt, men er sjølvsagt ikkje det. Agder er ein landsdel som er vend mot verda. Næringslivet i regionen er prega av eksportindustri, lands-delen har historisk og kulturelt i fleire hundre år hatt nær kontakt med det europeiske kontinentet og USA. UiA sine internasjonale aktivitetar er derfor ein del av den regionale identiteten og aktiviteten universitetet skal ha. Den nyleg vedtekne strategiplanen ved UiA er også prega av at institusjonen er nært knytt til landsdelen og den internasjonale orienteringa.

UiA har i fleire tiår hatt oppgåver og samarbeid med høgare utdanningsinstitusjonar over heile verda. Viktig forsking skjer framleis som samarbeidsprosjekt med institusjonar universitetet har ei lang historie saman med. I dag har UiA samarbeidsavtalar med 200 universitet over heile verda, samarbeid om gjensidig student- og lærarutveksling, og samarbeid om undervisningstiltak og forskings- og utviklingsarbeid.

All forsking bør vere global. Ikkje slik at objekta for alle forskingsprosjekt må vere over heile verda, men metodar og forskingsresultat skal vere internasjonalt tilgjengelege, og utsetjast for vurdering og kritikk frå heile det internasjonale forskarsamfunnet. Om forskinga handlar om endringar i dialektane i ein liten sørlandskommune, finansielle disposisjonar i småbedrifter langs kysten eller utvikling av vaksine mot malaria, er det internasjonalt hevdvunne forskingsmetodar som må leggjast til grunn. Forskinga skal byggje på internasjonalt kjend forsking og utviklings-arbeid, og det blir forventa at resultata og konklusjonane frå forskinga blir lagde til den globale samlinga av kunnskap som blir utvikla.

Dette nummeret av TEFT konsentrerer seg om forskingsarbeid der dei internasjonale perspektiva er særleg tydelege. Mykje av denne forskinga hentar datagrunnlaget sitt i utlandet, om korrupsjon og internettbruk i Indonesia, frynsegode i Tanzania eller kvinnelege luttspelarar i Tyskland. Men også norsk språkpolitikk og eit prosjekt som følgjer ungdomsskuleelevar i Grimstad som deltek i ei musikaloppsetjing, er internasjonale forskingsarbeid. Å vere ein del av det internasjonale faglege, akademiske miljøet er den einaste måten universitet og høgskular kan bevare og utvikle høy kvalitet på studium, fagmiljø og forsking. Utan internasjonal kontakt og fokus vil fagmiljøa forvitre. Forvitra miljø har heller ingen verdi for dei regionale omgivnadene til universitetet. Også derfor må UiA delta og yte internasjonalt.

Torunn Lauvdalrektor

TEfT fORSkINGSmAGASIN Utgjevar: UnIversItetet I agder redaktør: Per krIstIan egeberg Per.k.egeberg@UIa.no redaksjonsråd: kjell tybrIng andresen kjell.t.andresen@UIa.no

sIren MarcUssen neset kåre Mosgren bjørn tore johansen brynjUlv rosenberg tUrId skarre aasebø kIrsten johansen horrIgMo helge sIMon Møll tor MartIn lIen

MagasInkonsePtet er UtvIkla av Uia I SAMARBEID MED MedIePartner a/s tekstbearbeIdIng: agendUM koMMUnIkasjon v/Morten e. Pettersen, kjell erIk saUre og lIne torvIk

desIgn og layoUt: agendUM see desIgn coverfoto: sIdsel jørgensen trykk: bIrkeland trykkerI oPPlag 3500

redaksjonen for teft 2 2009 avslUtta 20. noveMber 2009. Issn 1890-8055 (trykt Utgåve) Issn 1891-4217 (elektronIsk Utgåve)

abonnementet er gratis Bestill abonnement hos formidlingsavdelinga Uia; telefon: 38 14 10 00 epost: postmottak@uia.no post: Uia, serviceboks 422, 4604 kristiansandTEfT 3

STUDiEr: Det er mange unge kvinner på campus ved Indonesias fremste universitet,

Universitas Gadjah Mada i Yogyakarta.

Demokrati og korrupsjon

– Forskningen viser økende sosiale forskjeller, økende forskjeller mellom kjønnene, og et system med nye eliter av politikere og byråkrater som tar makten. Verden ser til Indonesia, og utfordringene er mange, sier Stein Kristiansen. Han er professor ved Institutt for økonomi og prosjektleder for samarbeidet med UGM.

Han har fulgt utviklingen i Indonesia siden 1984-1985 da han gjorde feltarbeidet til sin doktorgrad ved Norges Handelshøyskole i

dette sørøstasiatiske landet. I 1992 ble kontakten mellom daværende Agder distriktshøy-skole (ADH) og UGM opprettet. Antall studenter på U-lands-studiet økte, og ADH ønsket et nytt land for studieturer ved siden av Tanzania. Kristiansen

var prosjektleder og UGM var den eneste indonesiske institusjonen som holdt avstand til styresmaktene og det autoritære regimet til president Suharto, forteller han. Mangel på innsynInformasjonstilgang, godt styresett, innsyn og entreprenørskap har vært hovedtemaer i forskningssamarbeidet som har pågått de ti siste årene. Målet med forskningen er å dokumentere effekter av politiske vedtak, få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer.

− Vår forskning viser at desentraliserings- og privatiseringsreformene gjør helsetjenester og utdanning dyrere. Vi finner også eksempler på

at politiet fremmer vold heller enn å dempe den. Dette er sterke negative funn. I tillegg har vi avdekket en total mangel på innsyn i myndighetenes økonomiske disposisjoner. Vi vet ikke hva myndighetene faktisk bruker av midler på helt nødvendig offentlig tjenesteyting ut mot befolkningen, sier Stein Kristiansen.

Kristiansen er æresprofessor ved Fakultet for økonomi ved UGM, og gir gjesteforelesnin-ger til flere fakulteter ved institusjonen. Denne høsten har han også holdt ti forelesninger ved andre universiteter i Indonesia som ønsker å lære av forskningen som er gjort. En av forelesningene holdt han for 60 studenter fra Fakultet for samfunns- og statsvitenskap.

– Bruttonasjonalproduktet i Norge og Indonesia er likt – 500 milliarder amerikanske dollar. I Norge håndterer staten to femtedeler av verdiene, mens andelen i Indonesia er en femtedel. Når du fordeler det per innbygger blir det 40 000 amerikanske dollar i Norge og 400 amerikanske dollar i Indonesia. Det gir en dramatisk forskjell i rollen til myndighetene, sier Kristiansen.

Kostnader økerFor ett tiår siden var Indonesia på randen av katastrofe. Landet ble sterkt rammet av Asiakrisen, finanskrisen som slo inn i asiatiske land i 1997. Indonesia, Malaysia, Sør-Korea og Thailand ble hardest rammet, og økonomiene kollapset.

Uroligheter og vold fulgte, og Indonesias president Suharto, som hadde ledet et autoritært regime i mer enn 30 år, ble tvunget

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

TEfT 54 TEfT

Til skogsak

STUDiEr: Selv om det er 40 grader og 85 prosent

luftfuktighet sitter det grupper av studenter på campus for å

diskutere fag.

inSTrUKS: På fakultetene er det tydelig skilting om dresskode og oppførsel. Fakultet for økonomi er strengest. Her er det slipstvang.

STorT: Hovedbygningen der rektoratet og administras-jonen har sine kontorer.

PÅ JoBB: Her på Fakultet for økonomi har Stein Kristiansen kontor i periodene han bor i Yogyakarta.

Målet med forskningen er å dokumentere effekter av politiske vedtak, få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer.

– Forskningen viser økende sosiale forskjeller, økende forskjeller mellom kjønnene, og et system med nye eliter av politikere og byråkrater som tar makten. Verden ser til Indonesia, og utfordringene er mange, sier Stein Kristiansen. Han er professor ved Institutt for økonomi og prosjektleder for samarbeidet med UGM.

Han har fulgt utviklingen i Indonesia siden 1984-1985 da han gjorde feltarbeidet til sin doktorgrad ved Norges Handelshøyskole i

dette sørøstasiatiske landet. I 1992 ble kontakten mellom daværende Agder distriktshøy-skole (ADH) og UGM opprettet. Antall studenter på U-lands-studiet økte, og ADH ønsket et nytt land for studieturer ved siden av Tanzania. Kristiansen

var prosjektleder og UGM var den eneste indonesiske institusjonen som holdt avstand til styresmaktene og det autoritære regimet til president Suharto, forteller han. Mangel på innsynInformasjonstilgang, godt styresett, innsyn og entreprenørskap har vært hovedtemaer i forskningssamarbeidet som har pågått de ti siste årene. Målet med forskningen er å dokumentere effekter av politiske vedtak, få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer.

− Vår forskning viser at desentraliserings- og privatiseringsreformene gjør helsetjenester og utdanning dyrere. Vi finner også eksempler på

at politiet fremmer vold heller enn å dempe den. Dette er sterke negative funn. I tillegg har vi avdekket en total mangel på innsyn i myndighetenes økonomiske disposisjoner. Vi vet ikke hva myndighetene faktisk bruker av midler på helt nødvendig offentlig tjenesteyting ut mot befolkningen, sier Stein Kristiansen.

Kristiansen er æresprofessor ved Fakultet for økonomi ved UGM, og gir gjesteforelesnin-ger til flere fakulteter ved institusjonen. Denne høsten har han også holdt ti forelesninger ved andre universiteter i Indonesia som ønsker å lære av forskningen som er gjort. En av forelesningene holdt han for 60 studenter fra Fakultet for samfunns- og statsvitenskap.

– Bruttonasjonalproduktet i Norge og Indonesia er likt – 500 milliarder amerikanske dollar. I Norge håndterer staten to femtedeler av verdiene, mens andelen i Indonesia er en femtedel. Når du fordeler det per innbygger blir det 40 000 amerikanske dollar i Norge og 400 amerikanske dollar i Indonesia. Det gir en dramatisk forskjell i rollen til myndighetene, sier Kristiansen.

Kostnader økerFor ett tiår siden var Indonesia på randen av katastrofe. Landet ble sterkt rammet av Asiakrisen, finanskrisen som slo inn i asiatiske land i 1997. Indonesia, Malaysia, Sør-Korea og Thailand ble hardest rammet, og økonomiene kollapset.

Uroligheter og vold fulgte, og Indonesias president Suharto, som hadde ledet et autoritært regime i mer enn 30 år, ble tvunget

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

TEfT 54 TEfT

Til skogsak

STUDiEr: Selv om det er 40 grader og 85 prosent

luftfuktighet sitter det grupper av studenter på campus for å

diskutere fag.

inSTrUKS: På fakultetene er det tydelig skilting om dresskode og oppførsel. Fakultet for økonomi er strengest. Her er det slipstvang.

STorT: Hovedbygningen der rektoratet og administras-jonen har sine kontorer.

PÅ JoBB: Her på Fakultet for økonomi har Stein Kristiansen kontor i periodene han bor i Yogyakarta.

Målet med forskningen er å dokumentere effekter av politiske vedtak, få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer.

6 TEfT TEfT 7

til å oppgi makten i 1998. Universitas Gadjah Mada (UGM) spilte en sentral rolle i denne perioden, blant annet fordi reformbevegelsen ble ledet av daværende professor Amien Rais ved UGM. Universitetets rolle den gang gir troverdighet i dag og gjør UGM til en institu-sjon som den økonomiske og politiske eliten lytter til.

Det nye demokratiske regimet har satt i gang flere store reformer for demokratisering, desentralisering og privatisering. Men korrupsjon og mangelen på innsyn gjør at mange mener at president Susilo Bambang Yudhoyono har mye ugjort, og at reformene ikke virker som de skulle.

- Vår forskning på grunnutdanningen viser at det er total mangel på innsyn i myndighetenes utgifter til utdanning etter desentraliserings-reformen. Mekanismer for vertikal økonomisk ansvarlighet og kontroll er avskaffet, og det eksisterer ingen alternativer for horisontal ansvarlighet og kontroll, sier Pratikno. Han er i dag dekan ved Fakultet for samfunns- og statsvitenskap.

Forskningen viser også at kostnadene for husholdningene har økt opp til seks ganger for vanlig grunnutdanning. I tillegg er det store forskjeller i tilgangen på utdanning.

Forskningssamarbeidet mellom UiA og UGM har altså avdekket mangel på reelle forbedringer for befolkningen. Sammen med forskere fra ulike fakulteter på UGM har

Kristiansen undersøkt hvordan reformene har virket inn på politi- og sikkerhetstjenester, helsetjenester og grunnutdanningen. De har også forsket på hvordan de offentlige innkjøps-reglene fungerer og på graden av innsyn og åpenhet i forvaltningens beslutninger.

PubliseringerArtikkelen “Decentralising education in Indonesia” som Kristiansen skrev sammen med Pratikno, ble publisert i International Journal of Educational Development (26/2006). Forskningen om sikkerhet og vold er publisert i Contemporary Southeast Asia (no 2/05) med tittelen “Authority and Law Enforcement: Local Government Reforms and Security Systems in Indonesia”. Stein Kristiansen og Lambang Trijono er forfattere. Soujourn (No1/03) publiserte Stein Kristiansens artikkel “Violent Youth Groups in Indonesia: The Cases of Yogyakarta and Nusa Tenggara Barat”.

Siden 1999 har forskningssamarbeidet mellom UiA og UGM resultert i rundt 30 artikler i internasjonale tidsskrifter. Samarbeidet med UiA er UGMs eldste.

– Forskningen på helsetjenestene viser at disse har blitt tre ganger dyrere for befolknin-gen etter privatiseringsreformen. På Lombok fant vi ut at 20 prosent av fødslene skjedde ved keisersnitt. Tallet burde være nærmere to prosent. Dette skjer fordi legene sier det er

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

KJEnT logo: En femkantet stjerne, fem sol-stråler, fem songkoker og fem spyd som viser at det er et Pancasila-universitet. Pancasila er betegnelsen på Indonesias statsbærende filosofi eller ideologi. “Panca” betyr fem og “sila” prinsipp: Troen på den ene og eneste Gud, rettferdig og sivilisert menneskelighet, Indonesias enhet, “demokrati veiledet av den indre visdom i samstemmigheten som springer ut fra representantenes drøftinger”, og sosial rettferd for hele det indonesiske folk. Den hvite fargen på songkokene, som er offisielle hatter for militære øverstkomman-derende, symboliserer hellighet og renhet. Sammen med den gylne fargen betyr det at det er veien til virkelighet. Gjennom symbolikken kan man også lese datoen for da universitetet ble grunnlagt: 19.12.1949.

ØKE ForSKning: Dekan Marwan Asri på Fakultetet for økonomi har startet arbeid for å få flere akademisk ansatte til å forske mer.

EKSPErTiSE: Professor Agus Dwiyanto leder en ekspertgruppe som skal revidere loven for lokalstyret. Han vil bruke funnene fra forskningen med UiA i dette arbeidet.

KoSTEr MEr: Dekan Pratikno på Fakultet for samfunns- og statsvitenskap, har forsket på desentralisering av utdanningen. Kostnadene har blitt høyere, viser forskningen.

tryggest, og fordi det gir legene større inntekter. Jeg mener det ikke bør utvikles mer samarbeid mellom det offentlige og private slik mange krever, sier Kristiansen. Til det er kunnskap og informasjon for ulikt fordelt, og innsynet i hva som faktisk skjer for dårlig.

– Det å drive aktivt feltarbeid ute i provinsene for å få frem gode forskningsresultater har stor betydning. Forholdene på Flores, Molukkene eller Papua er helt annerledes enn på Java. Mangfoldet er så rikt og det er ofte økonomiske og politiske motsetningsforhold mellom sentrum og periferi, sier Kristiansen.

Forskerne fra UGM og UiA har også sett på budsjetteringen og regnskapsføringen i den offentlige forvaltningen. De har funnet at bokføringen er mangelfull både på det sentrale og lokale myndighetsnivået. Dette fremgår av deres artikkel “Public Sector Reforms and Financial Transparency: Experiences from Indonesian Districts”, publisert i tidsskriftet Contemporary South East Asia (No 01/08).

Hovedkonklusjonen er at systemene for innsyn og ansvarlighet er veldig svake i alle distrikter. Det fremmer korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

SyKlEr: Stein Kristiansen er den syklende professoren. På den bilfrie og grønne campusen er det enkelt å komme seg frem. Her foran samlingshallen.

Det å drive aktivt feltarbeid ute i provinsene for å få frem gode forsknings resultater har stor betydning.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

6 TEfT TEfT 7

til å oppgi makten i 1998. Universitas Gadjah Mada (UGM) spilte en sentral rolle i denne perioden, blant annet fordi reformbevegelsen ble ledet av daværende professor Amien Rais ved UGM. Universitetets rolle den gang gir troverdighet i dag og gjør UGM til en institu-sjon som den økonomiske og politiske eliten lytter til.

Det nye demokratiske regimet har satt i gang flere store reformer for demokratisering, desentralisering og privatisering. Men korrupsjon og mangelen på innsyn gjør at mange mener at president Susilo Bambang Yudhoyono har mye ugjort, og at reformene ikke virker som de skulle.

- Vår forskning på grunnutdanningen viser at det er total mangel på innsyn i myndighetenes utgifter til utdanning etter desentraliserings-reformen. Mekanismer for vertikal økonomisk ansvarlighet og kontroll er avskaffet, og det eksisterer ingen alternativer for horisontal ansvarlighet og kontroll, sier Pratikno. Han er i dag dekan ved Fakultet for samfunns- og statsvitenskap.

Forskningen viser også at kostnadene for husholdningene har økt opp til seks ganger for vanlig grunnutdanning. I tillegg er det store forskjeller i tilgangen på utdanning.

Forskningssamarbeidet mellom UiA og UGM har altså avdekket mangel på reelle forbedringer for befolkningen. Sammen med forskere fra ulike fakulteter på UGM har

Kristiansen undersøkt hvordan reformene har virket inn på politi- og sikkerhetstjenester, helsetjenester og grunnutdanningen. De har også forsket på hvordan de offentlige innkjøps-reglene fungerer og på graden av innsyn og åpenhet i forvaltningens beslutninger.

PubliseringerArtikkelen “Decentralising education in Indonesia” som Kristiansen skrev sammen med Pratikno, ble publisert i International Journal of Educational Development (26/2006). Forskningen om sikkerhet og vold er publisert i Contemporary Southeast Asia (no 2/05) med tittelen “Authority and Law Enforcement: Local Government Reforms and Security Systems in Indonesia”. Stein Kristiansen og Lambang Trijono er forfattere. Soujourn (No1/03) publiserte Stein Kristiansens artikkel “Violent Youth Groups in Indonesia: The Cases of Yogyakarta and Nusa Tenggara Barat”.

Siden 1999 har forskningssamarbeidet mellom UiA og UGM resultert i rundt 30 artikler i internasjonale tidsskrifter. Samarbeidet med UiA er UGMs eldste.

– Forskningen på helsetjenestene viser at disse har blitt tre ganger dyrere for befolknin-gen etter privatiseringsreformen. På Lombok fant vi ut at 20 prosent av fødslene skjedde ved keisersnitt. Tallet burde være nærmere to prosent. Dette skjer fordi legene sier det er

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

KJEnT logo: En femkantet stjerne, fem sol-stråler, fem songkoker og fem spyd som viser at det er et Pancasila-universitet. Pancasila er betegnelsen på Indonesias statsbærende filosofi eller ideologi. “Panca” betyr fem og “sila” prinsipp: Troen på den ene og eneste Gud, rettferdig og sivilisert menneskelighet, Indonesias enhet, “demokrati veiledet av den indre visdom i samstemmigheten som springer ut fra representantenes drøftinger”, og sosial rettferd for hele det indonesiske folk. Den hvite fargen på songkokene, som er offisielle hatter for militære øverstkomman-derende, symboliserer hellighet og renhet. Sammen med den gylne fargen betyr det at det er veien til virkelighet. Gjennom symbolikken kan man også lese datoen for da universitetet ble grunnlagt: 19.12.1949.

ØKE ForSKning: Dekan Marwan Asri på Fakultetet for økonomi har startet arbeid for å få flere akademisk ansatte til å forske mer.

EKSPErTiSE: Professor Agus Dwiyanto leder en ekspertgruppe som skal revidere loven for lokalstyret. Han vil bruke funnene fra forskningen med UiA i dette arbeidet.

KoSTEr MEr: Dekan Pratikno på Fakultet for samfunns- og statsvitenskap, har forsket på desentralisering av utdanningen. Kostnadene har blitt høyere, viser forskningen.

tryggest, og fordi det gir legene større inntekter. Jeg mener det ikke bør utvikles mer samarbeid mellom det offentlige og private slik mange krever, sier Kristiansen. Til det er kunnskap og informasjon for ulikt fordelt, og innsynet i hva som faktisk skjer for dårlig.

– Det å drive aktivt feltarbeid ute i provinsene for å få frem gode forskningsresultater har stor betydning. Forholdene på Flores, Molukkene eller Papua er helt annerledes enn på Java. Mangfoldet er så rikt og det er ofte økonomiske og politiske motsetningsforhold mellom sentrum og periferi, sier Kristiansen.

Forskerne fra UGM og UiA har også sett på budsjetteringen og regnskapsføringen i den offentlige forvaltningen. De har funnet at bokføringen er mangelfull både på det sentrale og lokale myndighetsnivået. Dette fremgår av deres artikkel “Public Sector Reforms and Financial Transparency: Experiences from Indonesian Districts”, publisert i tidsskriftet Contemporary South East Asia (No 01/08).

Hovedkonklusjonen er at systemene for innsyn og ansvarlighet er veldig svake i alle distrikter. Det fremmer korrupsjon og misbruk av offentlige midler.

SyKlEr: Stein Kristiansen er den syklende professoren. På den bilfrie og grønne campusen er det enkelt å komme seg frem. Her foran samlingshallen.

Det å drive aktivt feltarbeid ute i provinsene for å få frem gode forsknings resultater har stor betydning.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

8 TEfT TEfT 9

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a O p p v E k S T • P e d a g o g I k k

indonesia240 millioner innbyggere, 120 millioner av dem på Java.Jakarta er hovedstad.500 distrikter og 33 provinser.Det fjerde mest folkerike land i verden.Det tredje største demokrati i verden etter India og USA.Det største muslimske land i verden.Den største økonomien i Sørøst-Asia.Har 10 prosent av verdens regnskogsareal.

Universitas gadjah MadaGrunnlagt i 1949 i Yogyakarta på Java.52 000 studenter.20 fakulteter.Indonesias høyest rankede universitet.

>

>>>>

>>>

>>>>

Betaler for posisjonerForskerne peker på det utbredte systemet med å betale for å bli ansatt som byråkrat eller å bli valgt som politiker, når de skal forklare hvor vanskelig det er å bekjempe korrupsjonen.

− Beløpene som blir betalt for posisjoner er blitt større etter desentraliseringsreformen. En nybegynner må betale opp mot åtte ganger årlig inntekt for å få sin første jobb i den lokale administrasjonen. For seniorstillinger er det betydelig mer, sier Kristiansen.

Forskningsartikkelen ble publisert i Contem-porary Southeast Asia (No 2/06) med tittelen “Buying an Income: The Market for Civil Service Positions in Indonesia”.

− Bare det å få navnet sitt på en partiliste for å bli valgbar koster flere millioner rupiah. Skal man sikre seg en plass i distriktsparlamentet, stiger summen til mange hundre millioner rupiah, sier Agus Dwiyanto. Han leder samarbeidet fra UGMs side, og var viserektor fra 2002 til 2007. En million rupiah tilsvarer rundt 600 norske kroner.

Transparency Internationals liste over eksperters og næringslivets oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor i de ulike land (Corruption Perceptions Index) har vist en liten framgang for Indonesia de siste årene, fra 143. plass i verden i 2007 til nummer 111 i 2009.

− Det paradoksale er at demokratiet er drevet av korrupsjon, fordi kostnadene til kampanjer og valgkamper er så høye at du må være korrupt for å få det til. Drift av partier i Indonesia er ekstremt kostbart. Byråkrater og forretningsmenn finansierer partiene. Gjennom vår forskning skal vi dokumentere effekter av politiske vedtak, og vi ønsker å få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer, sier Kristiansen.

optimismeFordi UGM har en sterk posisjon i det indonesiske samfunnet, får forskningen oppmerksomhet og bred omtale i indonesiske medier. Slik er UGM og UiA også med på å legge press på Indonesias folkevalgte, og arbeidet gir resultater i form av konkrete bidrag til samfunnsforbedringer. Selv om tilbakeslagene er mange, er han optimist

og peker på at forskningen ved UGM brukes i utviklingen av nye lover.

− Vi har lokalvalg svært ofte, fordi vi har 500 distrikter og 33 provinser med ulike valgarrange ment. Det er veldig dyrt. Det er også sosiale kostnader i form av konflikter. Valgtaperne aksepterer ofte ikke nederlaget. Vi må samle flere valg. Nå leder jeg en ekspertgruppe for å revidere loven for lokalstyret. En slik posisjon hadde jeg ikke fått hvis det ikke var for den forskningen vi har fremlagt i samarbeid med UiA og kunnskapen vi har bygget opp på dette området, sier Dwiyanto.

Forskerne kommer med klare anbefalinger om hva de mener må til for å styrke god politisk ledelse og demokrati. Ett av forslagene til forbedringer er at debattene i parlamentene må referatføres, slik at velgerne kan kontrollere om politikerne faktisk har jobbet for det de lovte i valgkampen.

– I forskningen på prosedyrer for offentlige innkjøp på lokalt nivå konkluderer vi med at de nasjonale lovene om anbudskonkurranser er systematisk oversett, og at korrupsjon florerer. Kravene i disse anbudskonkurransene er slik at de lokale bedriftene i praksis utelukkes. Vi

mener kravene bør endres slik at lokale selskaper også kan vinne offentlige oppdrag, sier Dwyianto.

Dette kommer frem i artikkelen “Mark-ups and kickbacks: Public

procurement in Indonesian districts”. Ved nyttår er prosjektperioden for dette 10 år lange UD-finansierte samarbeidet over. En søknad om

forlengelse er på trappene. Mer enn 20 UiA-ansatte har gjort forskningsarbeid i Indonesia i løpet av denne tiden, og mer enn 400 UiA-studenter har vært på utvekslings-opphold. Dekan Marwan Asri ved Fakultet for økonomi ønsker å styrke forskningssamarbei-det med Agder.

likeverdighet− Dette er allerede et resultatrikt og anvendelig samarbeid med stort utbytte for begge parter. Vi er likeverdige samarbeidspartnere og har utviklet sterke personlige relasjoner, sier Asri, og får støtte av Ainun Na´im, viserektor med ansvar for økonomi og personalressurser ved UGM.

− Samarbeidet med professor Kristiansen og UiA hever oss faglig, og mange av våre ansatte

som tidligere kun har undervist, blir introdu-sert til forskernes arbeid og metoder. Antallet artikler som kommer fra samarbeidet mellom UiA og UGM er betydelig i forhold til den totale mengden av forskning fra UGM som er publisert. Dette er et kostnadseffektivt partnerskap, sier Na’im.

Bildet av UGM som en institusjon det satses på, bekreftes av direktør Agus Sartono i Utdanningsdepartementet i Jakarta.

− Vi vet at det er noen indikatorer som er viktige for å bli definert som et verdensklasse-universitet. En av dem er antallet utenlandske studenter. En annen er internasjonal publisering. En tredje er å styrke samarbeidet med utenlandske universiteter. I disse sammen-hengene er samarbeidet mellom UGM og UiA veldig resultatrikt, sier Sartono.

Selv om forskningsresultatene viser rom for store forbedringer er Stein Kristiansen optimist på Indonesias vegne.

- Intet sted i verden finner du et mer interessant mangfold. Derfor er det veldig spennende å være samfunnsforsker i dette unge demokratiet. Indonesia beveger seg imponerende fort, og med økende press for

forbedringer fra det sivile samfunn, media og forskningen er fremtidsutsiktene gode, avslutter Kristiansen.

Feltarbeid til to ferske doktoravhandlinger ved UiA er også gjort gjennom dette sam-arbeidet. Det kan du lese mer om på sidene 18-19 og 28-30.

DET rUnDE BorD: Forskerne Agus Dwiyanto, Agus Pramusinto, Erwan Agus Putranto og Stein Kristiansen diskuterer livlig rundt bordet i Rumah Norwegia.

UT PÅ TUr: Feltarbeid er en viktig del av forskningen. Stein Kristiansen er ofte ute med kolleger og gjør intervjuer i Gunungkidul. Her kjøper han mangoer og “snakefruit” på et marked i dette utkantområdet av provinsen Yogyakarta.

8 TEfT TEfT 9

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a O p p v E k S T • P e d a g o g I k k

indonesia240 millioner innbyggere, 120 millioner av dem på Java.Jakarta er hovedstad.500 distrikter og 33 provinser.Det fjerde mest folkerike land i verden.Det tredje største demokrati i verden etter India og USA.Det største muslimske land i verden.Den største økonomien i Sørøst-Asia.Har 10 prosent av verdens regnskogsareal.

Universitas gadjah MadaGrunnlagt i 1949 i Yogyakarta på Java.52 000 studenter.20 fakulteter.Indonesias høyest rankede universitet.

>

>>>>

>>>

>>>>

Betaler for posisjonerForskerne peker på det utbredte systemet med å betale for å bli ansatt som byråkrat eller å bli valgt som politiker, når de skal forklare hvor vanskelig det er å bekjempe korrupsjonen.

− Beløpene som blir betalt for posisjoner er blitt større etter desentraliseringsreformen. En nybegynner må betale opp mot åtte ganger årlig inntekt for å få sin første jobb i den lokale administrasjonen. For seniorstillinger er det betydelig mer, sier Kristiansen.

Forskningsartikkelen ble publisert i Contem-porary Southeast Asia (No 2/06) med tittelen “Buying an Income: The Market for Civil Service Positions in Indonesia”.

− Bare det å få navnet sitt på en partiliste for å bli valgbar koster flere millioner rupiah. Skal man sikre seg en plass i distriktsparlamentet, stiger summen til mange hundre millioner rupiah, sier Agus Dwiyanto. Han leder samarbeidet fra UGMs side, og var viserektor fra 2002 til 2007. En million rupiah tilsvarer rundt 600 norske kroner.

Transparency Internationals liste over eksperters og næringslivets oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor i de ulike land (Corruption Perceptions Index) har vist en liten framgang for Indonesia de siste årene, fra 143. plass i verden i 2007 til nummer 111 i 2009.

− Det paradoksale er at demokratiet er drevet av korrupsjon, fordi kostnadene til kampanjer og valgkamper er så høye at du må være korrupt for å få det til. Drift av partier i Indonesia er ekstremt kostbart. Byråkrater og forretningsmenn finansierer partiene. Gjennom vår forskning skal vi dokumentere effekter av politiske vedtak, og vi ønsker å få frem kunnskap som kan brukes til å presse frem lovendringer, sier Kristiansen.

optimismeFordi UGM har en sterk posisjon i det indonesiske samfunnet, får forskningen oppmerksomhet og bred omtale i indonesiske medier. Slik er UGM og UiA også med på å legge press på Indonesias folkevalgte, og arbeidet gir resultater i form av konkrete bidrag til samfunnsforbedringer. Selv om tilbakeslagene er mange, er han optimist

og peker på at forskningen ved UGM brukes i utviklingen av nye lover.

− Vi har lokalvalg svært ofte, fordi vi har 500 distrikter og 33 provinser med ulike valgarrange ment. Det er veldig dyrt. Det er også sosiale kostnader i form av konflikter. Valgtaperne aksepterer ofte ikke nederlaget. Vi må samle flere valg. Nå leder jeg en ekspertgruppe for å revidere loven for lokalstyret. En slik posisjon hadde jeg ikke fått hvis det ikke var for den forskningen vi har fremlagt i samarbeid med UiA og kunnskapen vi har bygget opp på dette området, sier Dwiyanto.

Forskerne kommer med klare anbefalinger om hva de mener må til for å styrke god politisk ledelse og demokrati. Ett av forslagene til forbedringer er at debattene i parlamentene må referatføres, slik at velgerne kan kontrollere om politikerne faktisk har jobbet for det de lovte i valgkampen.

– I forskningen på prosedyrer for offentlige innkjøp på lokalt nivå konkluderer vi med at de nasjonale lovene om anbudskonkurranser er systematisk oversett, og at korrupsjon florerer. Kravene i disse anbudskonkurransene er slik at de lokale bedriftene i praksis utelukkes. Vi

mener kravene bør endres slik at lokale selskaper også kan vinne offentlige oppdrag, sier Dwyianto.

Dette kommer frem i artikkelen “Mark-ups and kickbacks: Public

procurement in Indonesian districts”. Ved nyttår er prosjektperioden for dette 10 år lange UD-finansierte samarbeidet over. En søknad om

forlengelse er på trappene. Mer enn 20 UiA-ansatte har gjort forskningsarbeid i Indonesia i løpet av denne tiden, og mer enn 400 UiA-studenter har vært på utvekslings-opphold. Dekan Marwan Asri ved Fakultet for økonomi ønsker å styrke forskningssamarbei-det med Agder.

likeverdighet− Dette er allerede et resultatrikt og anvendelig samarbeid med stort utbytte for begge parter. Vi er likeverdige samarbeidspartnere og har utviklet sterke personlige relasjoner, sier Asri, og får støtte av Ainun Na´im, viserektor med ansvar for økonomi og personalressurser ved UGM.

− Samarbeidet med professor Kristiansen og UiA hever oss faglig, og mange av våre ansatte

som tidligere kun har undervist, blir introdu-sert til forskernes arbeid og metoder. Antallet artikler som kommer fra samarbeidet mellom UiA og UGM er betydelig i forhold til den totale mengden av forskning fra UGM som er publisert. Dette er et kostnadseffektivt partnerskap, sier Na’im.

Bildet av UGM som en institusjon det satses på, bekreftes av direktør Agus Sartono i Utdanningsdepartementet i Jakarta.

− Vi vet at det er noen indikatorer som er viktige for å bli definert som et verdensklasse-universitet. En av dem er antallet utenlandske studenter. En annen er internasjonal publisering. En tredje er å styrke samarbeidet med utenlandske universiteter. I disse sammen-hengene er samarbeidet mellom UGM og UiA veldig resultatrikt, sier Sartono.

Selv om forskningsresultatene viser rom for store forbedringer er Stein Kristiansen optimist på Indonesias vegne.

- Intet sted i verden finner du et mer interessant mangfold. Derfor er det veldig spennende å være samfunnsforsker i dette unge demokratiet. Indonesia beveger seg imponerende fort, og med økende press for

forbedringer fra det sivile samfunn, media og forskningen er fremtidsutsiktene gode, avslutter Kristiansen.

Feltarbeid til to ferske doktoravhandlinger ved UiA er også gjort gjennom dette sam-arbeidet. Det kan du lese mer om på sidene 18-19 og 28-30.

DET rUnDE BorD: Forskerne Agus Dwiyanto, Agus Pramusinto, Erwan Agus Putranto og Stein Kristiansen diskuterer livlig rundt bordet i Rumah Norwegia.

UT PÅ TUr: Feltarbeid er en viktig del av forskningen. Stein Kristiansen er ofte ute med kolleger og gjør intervjuer i Gunungkidul. Her kjøper han mangoer og “snakefruit” på et marked i dette utkantområdet av provinsen Yogyakarta.

T E m A • x x x x T E m A • x x x x

10 TEfT TEfT 11

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

ForSKEr: Indra Bastian søker om finansiering til et prosjekt om måling av CO2-utslipp.

i SKogEn: Oka Karyanto og Wahyu Wardhana informerer Stein Kristiansen om hvor arbeidet med å måle CO2-utslipp fra regnskogen står. Her er de i universitetets egen skog Wanagama i Gunungkidul.

rundt 80 prosent av utslippene av klima-gassen CO2 i Indonesia skyldes avskoging og skogbranner. De siste årene har Indonesia hatt verdens raskeste avskogingstakt, og landet er nå verdens tredje største utslippsland av klima gasser, etter USA og Kina. President Susilo Bambang Yodhoyono har lovet at Indonesia skal redusere CO2-utslipp med 26 prosent innen 2020.

For å måle fremtidige utslippskutt er det nødvendig å tallfeste dagens utslipp og dagens tilstand i regnskogen. Professor Stein Kristiansen er en del av den tverrfaglige forskningsgruppen som skal utvikle systemer for å måle og regnskaps føre CO2-utslipp fra den indonesiske regnskogen. Det er også forsker Indra Bastian fra Fakultetet for økonomi.

– indonesia må ha ekspertise på dette. Målet er å utvikle en modell for Indonesia som kan bli en modell for alle land. Dette er et nytt felt som trenger forskning, sier Bastian.

Når regnskogen fjernes frigjøres det enorme mengder med CO2. Rapporten til den britiske

forskeren Nikolas Stern viser at det å stanse tapet av slik skog er det mest effektive og rimeligste strakstiltaket for å begrense klimaendringene.

De to regnskoglandene Papua Ny-Guinea og Costa Rica fremmet i 2005 et forslag om at utviklingsland som reduserte utslipp av avskoging, burde belønnes økonomisk av rike land. Slik ble “Reduced Emmissions from Deforestation and Forest Degradation” (REDD) tema i de internasjonale klimafor-handlingene. Debatten om REDD dreier seg om hvilke mekanismer dette programmet skal tuftes på. Ett forslag er et markedsbasert system, der utviklingslandene skal belønnes med utslippskvoter. En annen modell er kombinasjonen av markedsløsninger og fond.

Doktorgradsstudent Oka Karyanto og førsteamanuensis Wahyu Wardhana fra Fakultet for skogbruk tar oss med til UGMs egen skog i Gunungkidul – Wanagama. Den brukes til opplæring for og utdanning av studenter, bønder og vitenskapelig ansatte.

Wahyu Wardhana arbeider med geografiske informasjonssystemer (GIS), datamaskin-baserte systemer som brukes til å registrere, modellere, analysere og presentere geografisk refererte data.

– Det er viktig at vi får tatt bilder nå. Mange tidligere bilder er manipulert med og viser ikke virkeligheten, sier Wardhana.

– Vi mener at avskoging og brenning av skog og torvmyr bare vil fortsette å øke etter desentraliseringsreformen, fordi det er for lite kontroll av hva som skjer lokalt. Vi må ha et referansenivå for å kunne sette en grunnlinje. Vi vet at mange luftfoto av skog som tidligere er brukt er manipulerte for at situasjonen skal se bedre ut enn den er. Når vi får ferske bilder fremover, vil det kunne være enklere å godta unøyaktigheter i målingen av CO2-utslipp, siden man har innsyn i korrekt grunnlags-materiale, sier Oka Karyanto.

i følge regnskogfondet er rundt 30-40 millioner mennesker i Indonesia avhengig av skogen, men her har urfolk svært få

Gutta på skauen

rettigheter. Informasjonstilgangen er også svært ulik i forskjellige deler av landet.

- Det er utfordrende å nå frem med informasjon. Det er lite kunnskap om alternativene til hogst, som bevaring og god forvaltning. For mange familier er skogen levebrødet, og den raskeste måten å tjene penger på er å hogge den ned. Møbelindustrien er den nest største næringen på Java. For å kutte utslippene fra regnskogen er befolknin-gens bevissthet, vilje til forandring og eierskapet til skogen det viktigste, sier Karyanto.

Forskningen på næringsvirksomhet i Indonesia viser tydelig hvordan mangel på informasjon og usikkerhetsfølelse er et stort problem. I artikkelen “Entry Barriers in Rural Business: The Case of Egg Production in Eastern Indonesia” som ble publisert i Journal of Entrepreneurship (no 1/2007), beskriver Stein Kristiansen hvordan dette er hoved-problemene for potensielle oppstartere av handelsvirksomhet i landdistriktene.

Det samme gjelder for skogbruksnæringene.Norges ambassadør til Indonesia, Eivind S.

Homme understreker hvor viktig det er med forskning på skog og klima.

– Skog og torvmyr er det mest komplekse og mest utfordrende temaet innenfor klima og energi. Norge finansierer FNs REDD-program, og Indonesia er ett av ni pilotland. REDD inkluderer utfordringer som finansiering og fordeling, og at man kan oppnå og tallfeste resultater. Her er vitenskapelig samarbeid viktig, sier Homme.

Skogforskere ved Universitas Gadjah Mada mener Indonesia må få tatt nye luftfoto av regnskogen for å kunne måle CO2-utslipp. Nå utvikler de en modell for måling av og regnskap med disse utslippene. Men informasjonstilgangen må bedres.

Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

T E m A • x x x x T E m A • x x x x

10 TEfT TEfT 11

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

ForSKEr: Indra Bastian søker om finansiering til et prosjekt om måling av CO2-utslipp.

i SKogEn: Oka Karyanto og Wahyu Wardhana informerer Stein Kristiansen om hvor arbeidet med å måle CO2-utslipp fra regnskogen står. Her er de i universitetets egen skog Wanagama i Gunungkidul.

rundt 80 prosent av utslippene av klima-gassen CO2 i Indonesia skyldes avskoging og skogbranner. De siste årene har Indonesia hatt verdens raskeste avskogingstakt, og landet er nå verdens tredje største utslippsland av klima gasser, etter USA og Kina. President Susilo Bambang Yodhoyono har lovet at Indonesia skal redusere CO2-utslipp med 26 prosent innen 2020.

For å måle fremtidige utslippskutt er det nødvendig å tallfeste dagens utslipp og dagens tilstand i regnskogen. Professor Stein Kristiansen er en del av den tverrfaglige forskningsgruppen som skal utvikle systemer for å måle og regnskaps føre CO2-utslipp fra den indonesiske regnskogen. Det er også forsker Indra Bastian fra Fakultetet for økonomi.

– indonesia må ha ekspertise på dette. Målet er å utvikle en modell for Indonesia som kan bli en modell for alle land. Dette er et nytt felt som trenger forskning, sier Bastian.

Når regnskogen fjernes frigjøres det enorme mengder med CO2. Rapporten til den britiske

forskeren Nikolas Stern viser at det å stanse tapet av slik skog er det mest effektive og rimeligste strakstiltaket for å begrense klimaendringene.

De to regnskoglandene Papua Ny-Guinea og Costa Rica fremmet i 2005 et forslag om at utviklingsland som reduserte utslipp av avskoging, burde belønnes økonomisk av rike land. Slik ble “Reduced Emmissions from Deforestation and Forest Degradation” (REDD) tema i de internasjonale klimafor-handlingene. Debatten om REDD dreier seg om hvilke mekanismer dette programmet skal tuftes på. Ett forslag er et markedsbasert system, der utviklingslandene skal belønnes med utslippskvoter. En annen modell er kombinasjonen av markedsløsninger og fond.

Doktorgradsstudent Oka Karyanto og førsteamanuensis Wahyu Wardhana fra Fakultet for skogbruk tar oss med til UGMs egen skog i Gunungkidul – Wanagama. Den brukes til opplæring for og utdanning av studenter, bønder og vitenskapelig ansatte.

Wahyu Wardhana arbeider med geografiske informasjonssystemer (GIS), datamaskin-baserte systemer som brukes til å registrere, modellere, analysere og presentere geografisk refererte data.

– Det er viktig at vi får tatt bilder nå. Mange tidligere bilder er manipulert med og viser ikke virkeligheten, sier Wardhana.

– Vi mener at avskoging og brenning av skog og torvmyr bare vil fortsette å øke etter desentraliseringsreformen, fordi det er for lite kontroll av hva som skjer lokalt. Vi må ha et referansenivå for å kunne sette en grunnlinje. Vi vet at mange luftfoto av skog som tidligere er brukt er manipulerte for at situasjonen skal se bedre ut enn den er. Når vi får ferske bilder fremover, vil det kunne være enklere å godta unøyaktigheter i målingen av CO2-utslipp, siden man har innsyn i korrekt grunnlags-materiale, sier Oka Karyanto.

i følge regnskogfondet er rundt 30-40 millioner mennesker i Indonesia avhengig av skogen, men her har urfolk svært få

Gutta på skauen

rettigheter. Informasjonstilgangen er også svært ulik i forskjellige deler av landet.

- Det er utfordrende å nå frem med informasjon. Det er lite kunnskap om alternativene til hogst, som bevaring og god forvaltning. For mange familier er skogen levebrødet, og den raskeste måten å tjene penger på er å hogge den ned. Møbelindustrien er den nest største næringen på Java. For å kutte utslippene fra regnskogen er befolknin-gens bevissthet, vilje til forandring og eierskapet til skogen det viktigste, sier Karyanto.

Forskningen på næringsvirksomhet i Indonesia viser tydelig hvordan mangel på informasjon og usikkerhetsfølelse er et stort problem. I artikkelen “Entry Barriers in Rural Business: The Case of Egg Production in Eastern Indonesia” som ble publisert i Journal of Entrepreneurship (no 1/2007), beskriver Stein Kristiansen hvordan dette er hoved-problemene for potensielle oppstartere av handelsvirksomhet i landdistriktene.

Det samme gjelder for skogbruksnæringene.Norges ambassadør til Indonesia, Eivind S.

Homme understreker hvor viktig det er med forskning på skog og klima.

– Skog og torvmyr er det mest komplekse og mest utfordrende temaet innenfor klima og energi. Norge finansierer FNs REDD-program, og Indonesia er ett av ni pilotland. REDD inkluderer utfordringer som finansiering og fordeling, og at man kan oppnå og tallfeste resultater. Her er vitenskapelig samarbeid viktig, sier Homme.

Skogforskere ved Universitas Gadjah Mada mener Indonesia må få tatt nye luftfoto av regnskogen for å kunne måle CO2-utslipp. Nå utvikler de en modell for måling av og regnskap med disse utslippene. Men informasjonstilgangen må bedres.

Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

T E m A • x x x x

TEfT 13

Ambassadør Eivind S. Homme mener Indonesia ser ut til å lykkes med økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse, demokratibygging og politisk stabilitet. (Foto: Line Torvik)

KUlTUrArV: Det indonesiske skyggeteateret Wayang kulit har lange tradisjoner.

Ti År: Martindah Hanurani er stolt av albumet fra studentutvekslingen mellom UGM og UiA.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

Huset er et samarbeidsprosjekt mellom UiA og UGM, og det synes. Både arkitekturen og interiøret er en miks av det javanesiske og det norske, og rundt en indonesisk maske av tre som henger på høyre vegg når du trår inn, henger bilder av innbydende sørlandsskjærgård, kanopadling og et barn som mater haner og høner på en gård badet i sol.

– Huset skal være et møtepunkt både for forskere og studenter, sier Stein Kristiansen.

Det hvite murhuset med koselig hage både foran og bak, ligger like ved campusen til UGM. Både på utsiden og inne i huset står indonesiske trebenker, bord og stoler.

gjennom hoveddøra kommer vi rett inn i oppholdsrommet. Ved det store runde bordet sitter det fire menn. De fire forskere Agus Dwiyanto, Agus Pramusinto, Erwan Agus

Putranto og Stein Kristiansen forteller ivrig om likeverdigheten

i partnerskapet, feltarbeid og metodediskusjonene.

Arbeidsspråket er engelsk. Ord som

“cleanliness” (renhet), “transparency” (innsyn) og “awareness” (bevissthet) går igjen i diskusjonen.

De forteller om arbeidet bak deres felles artikkel som ble publisert i Contemporary South East Asia med tittelen “Public Sector Reforms and Financial Transparency: Experiences from Indonesian Districts”. De valgte seks distrikt basert på kriterier for representativitet når det gjelder by- og utkantstrøk i provinser som geografisk er spredt. De intervjuet representanter fra det sivile samfunn, byråkrater og politikere.

– Da vi lagde intervjuguide, hadde vi mange diskusjoner om vi skulle holde oss til skjemaet eller være mer fleksible. Vi skulle kombinere tillit, pålitelighet og struktur. Vi hadde 200

intervjuer og brukte rundt 400 timer på dem, sier professor Agus Dwiyanto.

Selv er Kristiansen fascinert av Wayang kulit, indonesisk skyggeteater med

figurer laget av bøffelhud og festet på bambus pinner. UNESCO satte i 2003 denne tradisjonelle teater-

formen på listen over Intangible Cultural Heritage of Humanity. Kristiansens fascina-sjon er tydelig i “Det norske hus”. Overalt ser vi ulike figurer fra skygge teateret i huset, og hver karakter har sin historie.

En personlig historie har også studenter og forskere fra samarbeidet med UGM. For samarbeidet har ikke bare knyttet institusjoner sammen, men også personer. De som Teft snakker med refererer i all hovedsak til positive opplevelser, men også vonde minner dukker opp. To studenter fra UiA døde i en kinobrann her i 1999, og én ble hardt skadet.

Leder for internasjonalt kontor ved master programmet i ledelse på Fakultetet for økonomi, Martindah Hanurani, var selv i Norge som representant fra UGM i studentenes begravelser. Men heldigvis har hun flest lykkelige begivenheter å berette om:

- Jeg har jo vært rene Kirsten giftekniv. Seks av UiA-studentene som har vært her er blitt par og sender meg fortsatt bilder av dem selv og barna, sier Hanurani med en trillende latter.

Indonesernes økende selvtillit stiller høyere krav til land som vil samarbeide med dem, mener Norges ambassadør Eivind S. Homme til Indonesia. Han mener samarbeidet mellom UiA og UGM bør fortsette med UD-støtte. Av Line Torvik

− Det er mer konkurranse om samarbeids-prosjekter med Indonesia nå. Det gjelder også for Norge. Vi må ha noe spesielt å tilby for at de skal ønske å samarbeide med oss. Indonesia har en ambisjon om å spille en rolle internasjonalt. Det er her det skjer og derfor her man må være. Dette er Asias og Indonesias århundre, sier Homme, som mener at de fem millionene til samarbeidet mellom UiA og UGM de siste ti årene har vært vel anvendte penger.

– Dette dreier seg om penger som er brukt til å bygge åpenhet i lokalforvaltningen, samt på miljø- og klimaområdet. Denne type forskning bidrar til å påvirke den politiske debatt og utvikling i et land som etter over 30 år med et autoritært regime med sterk sentralstyring, nå er inne i en meget positiv “reformasi”-fase, særlig når det gjelder demokratibygging og mer lokalt selvstyre, sier Homme.

– Mener du samarbeidet mellom UiA og UgM bør få fortsette med økonomisk støtte fra UD?

– Ja, det synes jeg. Men to forutsetninger må være på plass: At UGM mener UiA kan tilby den type kompetanse man på indonesisk side søker, og at partene blir enig om samarbeids-områder som også kan bygge opp under de overordnede prioriteringene for vårt bilaterale samarbeid, sier Homme.

Ambassaden kartlegger for tiden utdannings- og forskningssamarbeidet norske institusjoner har med indonesiske institusjoner.

– Jeg ønsker å se hvordan dette samarbeidet kan brukes bedre og mer strategisk enn det brukes i dag. Slike kontakter bidrar til å styrke den politiske dialogen. Det er én av de viktige bitene i den mosaikken av aktiviteter som utgjør det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Indonesia.

Ambassadøren mener at utdannings- og forskningssamarbeidet spesielt kan bidra på områder som demokratibygging, likestilling og menneskerettigheter, samt klima, skog, miljø og energi.

Han mener forskningen fra samarbeidet mellom UGM og UiA er viktig.

− De påviser områder for forbedring og oppnår oppmerksomhet. Det er også utviklet personlige relasjoner som er viktig for å bygge langsiktige samarbeid. Forståelse, renommé og tillitsforhold er noe man bygger opp over år her i Asia. Stein Kristiansen har vært en av pionérene og han har gjort en storartet innsats. Det er gjerne slike personer som må til, og vi trenger enda flere av dem.

Styrker dialogenDet norske hus i YogyaRumah Norwegia – «Det norske hus» – er et senter for det aka-demiske sam arbeidet. Huset brukes til faglige diskusjoner og sosialt samvær. Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

PÅ SyKKEl: Kristiansen sykler til jobben, men noe nytt skilt har det ikke blitt utenfor huset. Fortsatt er det Høgskolen i Agders logo som vises.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

T E m A • x x x x

TEfT 13

Ambassadør Eivind S. Homme mener Indonesia ser ut til å lykkes med økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse, demokratibygging og politisk stabilitet. (Foto: Line Torvik)

KUlTUrArV: Det indonesiske skyggeteateret Wayang kulit har lange tradisjoner.

Ti År: Martindah Hanurani er stolt av albumet fra studentutvekslingen mellom UGM og UiA.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

Huset er et samarbeidsprosjekt mellom UiA og UGM, og det synes. Både arkitekturen og interiøret er en miks av det javanesiske og det norske, og rundt en indonesisk maske av tre som henger på høyre vegg når du trår inn, henger bilder av innbydende sørlandsskjærgård, kanopadling og et barn som mater haner og høner på en gård badet i sol.

– Huset skal være et møtepunkt både for forskere og studenter, sier Stein Kristiansen.

Det hvite murhuset med koselig hage både foran og bak, ligger like ved campusen til UGM. Både på utsiden og inne i huset står indonesiske trebenker, bord og stoler.

gjennom hoveddøra kommer vi rett inn i oppholdsrommet. Ved det store runde bordet sitter det fire menn. De fire forskere Agus Dwiyanto, Agus Pramusinto, Erwan Agus

Putranto og Stein Kristiansen forteller ivrig om likeverdigheten

i partnerskapet, feltarbeid og metodediskusjonene.

Arbeidsspråket er engelsk. Ord som

“cleanliness” (renhet), “transparency” (innsyn) og “awareness” (bevissthet) går igjen i diskusjonen.

De forteller om arbeidet bak deres felles artikkel som ble publisert i Contemporary South East Asia med tittelen “Public Sector Reforms and Financial Transparency: Experiences from Indonesian Districts”. De valgte seks distrikt basert på kriterier for representativitet når det gjelder by- og utkantstrøk i provinser som geografisk er spredt. De intervjuet representanter fra det sivile samfunn, byråkrater og politikere.

– Da vi lagde intervjuguide, hadde vi mange diskusjoner om vi skulle holde oss til skjemaet eller være mer fleksible. Vi skulle kombinere tillit, pålitelighet og struktur. Vi hadde 200

intervjuer og brukte rundt 400 timer på dem, sier professor Agus Dwiyanto.

Selv er Kristiansen fascinert av Wayang kulit, indonesisk skyggeteater med

figurer laget av bøffelhud og festet på bambus pinner. UNESCO satte i 2003 denne tradisjonelle teater-

formen på listen over Intangible Cultural Heritage of Humanity. Kristiansens fascina-sjon er tydelig i “Det norske hus”. Overalt ser vi ulike figurer fra skygge teateret i huset, og hver karakter har sin historie.

En personlig historie har også studenter og forskere fra samarbeidet med UGM. For samarbeidet har ikke bare knyttet institusjoner sammen, men også personer. De som Teft snakker med refererer i all hovedsak til positive opplevelser, men også vonde minner dukker opp. To studenter fra UiA døde i en kinobrann her i 1999, og én ble hardt skadet.

Leder for internasjonalt kontor ved master programmet i ledelse på Fakultetet for økonomi, Martindah Hanurani, var selv i Norge som representant fra UGM i studentenes begravelser. Men heldigvis har hun flest lykkelige begivenheter å berette om:

- Jeg har jo vært rene Kirsten giftekniv. Seks av UiA-studentene som har vært her er blitt par og sender meg fortsatt bilder av dem selv og barna, sier Hanurani med en trillende latter.

Indonesernes økende selvtillit stiller høyere krav til land som vil samarbeide med dem, mener Norges ambassadør Eivind S. Homme til Indonesia. Han mener samarbeidet mellom UiA og UGM bør fortsette med UD-støtte. Av Line Torvik

− Det er mer konkurranse om samarbeids-prosjekter med Indonesia nå. Det gjelder også for Norge. Vi må ha noe spesielt å tilby for at de skal ønske å samarbeide med oss. Indonesia har en ambisjon om å spille en rolle internasjonalt. Det er her det skjer og derfor her man må være. Dette er Asias og Indonesias århundre, sier Homme, som mener at de fem millionene til samarbeidet mellom UiA og UGM de siste ti årene har vært vel anvendte penger.

– Dette dreier seg om penger som er brukt til å bygge åpenhet i lokalforvaltningen, samt på miljø- og klimaområdet. Denne type forskning bidrar til å påvirke den politiske debatt og utvikling i et land som etter over 30 år med et autoritært regime med sterk sentralstyring, nå er inne i en meget positiv “reformasi”-fase, særlig når det gjelder demokratibygging og mer lokalt selvstyre, sier Homme.

– Mener du samarbeidet mellom UiA og UgM bør få fortsette med økonomisk støtte fra UD?

– Ja, det synes jeg. Men to forutsetninger må være på plass: At UGM mener UiA kan tilby den type kompetanse man på indonesisk side søker, og at partene blir enig om samarbeids-områder som også kan bygge opp under de overordnede prioriteringene for vårt bilaterale samarbeid, sier Homme.

Ambassaden kartlegger for tiden utdannings- og forskningssamarbeidet norske institusjoner har med indonesiske institusjoner.

– Jeg ønsker å se hvordan dette samarbeidet kan brukes bedre og mer strategisk enn det brukes i dag. Slike kontakter bidrar til å styrke den politiske dialogen. Det er én av de viktige bitene i den mosaikken av aktiviteter som utgjør det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Indonesia.

Ambassadøren mener at utdannings- og forskningssamarbeidet spesielt kan bidra på områder som demokratibygging, likestilling og menneskerettigheter, samt klima, skog, miljø og energi.

Han mener forskningen fra samarbeidet mellom UGM og UiA er viktig.

− De påviser områder for forbedring og oppnår oppmerksomhet. Det er også utviklet personlige relasjoner som er viktig for å bygge langsiktige samarbeid. Forståelse, renommé og tillitsforhold er noe man bygger opp over år her i Asia. Stein Kristiansen har vært en av pionérene og han har gjort en storartet innsats. Det er gjerne slike personer som må til, og vi trenger enda flere av dem.

Styrker dialogenDet norske hus i YogyaRumah Norwegia – «Det norske hus» – er et senter for det aka-demiske sam arbeidet. Huset brukes til faglige diskusjoner og sosialt samvær. Av Line Torvik og Yudi Tirta (foto)

PÅ SyKKEl: Kristiansen sykler til jobben, men noe nytt skilt har det ikke blitt utenfor huset. Fortsatt er det Høgskolen i Agders logo som vises.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n d o n e s I a

14 TEfT TEfT 15

Førsteamanuensis Christian Webersik ved Senter for utviklingsstudiar er sterk og klar i ytringane sine. Han gjer no ferdig boka “Klima-endringer og sikkerhet”, som blir utgitt av Praeger Publishers neste år. Boka presentarer viktige delar av forskinga og studieaktivitetane ved Senter for utviklingsstudiar.

Webersik har lang erfaring frå forsking på samanhengar mellom klimaendringar og trygg-leik. Før han kom til Senter for utviklingsstudiar var han postdoktorstipendiat ved Institutt for strategiske studiar ved FN-universitetet i Tokyo (United Nation’s University Institute of Advanced Studies). Han har også vore post doktorstipendiat ved Earth Institute ved Columbia University. Han har doktorgrad i statsvitskap frå Oxford. Temaet for doktor-arbeidet var krigen sin politiske økonomi og kva rolle naturressursane speler i konflikten i Somalia. Etter doktorarbeidet arbeide han ved universitetet i Asmara i Eritrea. Han har også arbeidt i Bonn for FN sitt sekretariat for rammekonvensjonen om klimaendringar (UNFCCC) og for FN sitt utviklingsprogram.

Den nye boka handlar om tre hovud-effektar av menneskeskapte klimaendringar: ressursmangel, naturkatastrofar og stigande havoverflate. Webersik argumenterer for at menneskja betre vil klare å leve med eit endra klima, dersom vi startar tilpassinga no.

– Sjølv om vi reduserer utsleppa i verda umiddelbart, må folk tilpasse seg vesentlege endringar i klimaet. Utviklinga har allereie kome for langt, og klimaendringane har nokre uunngåelege konsekvensar, seier Webersik.

– På nasjonalt og regionalt nivå er det mykje styresmaktene kan gjere. Spesielt når det gjeld infrastruktur og samferdsle, seier han.

Han peikar på tiltak som å byggje høgare demningar, heve kystvegar og bruer, målingar og justeringar for auken i havnivået, og styring av katastrofefare. Endringar i krinsløpet til vatn, spesielt i utviklingsland, kan kompenserast for gjennom å spreie avlingar, investere i over rislings anlegg eller ved å innføre forsikrings-ordningar mot tørke.

Men som alltid er finansieringa eit enormt problem:

– Det er nødvendig at utvikla land hjelper fattige land. Dette blir eit av dei store diskusjons-punkta på miljøtoppmøtet i København. Det er allereie usemje mellom EU-medlemer. For eksempel har Polen motførestellingar mot å yte, sidan dei er eit av dei fattigaste EU-landa. Dei spør kvifor Polen som eit fattig EU-land skal hjelpe eit fattig land utanfor EU til å tilpasse seg klimaendringar, seier Webersik.

– Eg er overtydd om at mykje av tilvenjinga vil skje på individnivå, lenge før offisielle styres-makter grip inn. Eg trur mykje av tilpassinga vil skje mellom menneske i deira daglege liv. Vi ser allereie dramatiske konsekvensar, som til dømes omfattande migrasjon etter natur-katastrofar. Det er viktigare å fokusere på

korleis vi kan påverke menneskas sameksistens, enn å diskutere dei ulike vitskaplege aspekta ved klimaendringane, seier Webersik.

Eit sentralt poeng hos Webersik er at omgrepet “tryggleik” lett kan tolkast for snevert. Her viser han til FN-rapporten “Vår felles framtid” frå 1987 som eit eksempel til etter-følging. Rapporten, som blei utarbeidd av ei gruppe leidd av Gro Harlem Brundtland, sette berekraftig utvikling på dagsordenen, og utvida definisjonen av tryggleik: “Heile opp fatninga av tryggleik, som tradisjonelt blir forstått som politiske og militære truslar mot nasjonal suverenitet, må utvidast til å inkludere dei aukande følgjene av stress på grunnlag av miljø, lokalt, nasjonalt, regional og globalt”.

Senter for utviklingsstudiar legg no desse emna inn i bachelor- og masterprogramma i utviklingsstudiar.

– Senteret startar eit kurs i “Natur-ressursar og klimaendringar” neste semester, og eit av hovudpunkta i masterprogrammet i utviklingsleiing og administrasjon er miljø og berekraftig utvikling. Vi planlegg også eit nytt masterprogram i kriseberedskap og leiing, avsluttar Webersik.

Klimaendringar og tryggleik

– Klimadebatten er for einsidig. I staden for berre å fokusere på å redusere utsleppa, må vi begynne å diskutere korleis folk kan tilpasse seg til dei uunngåelege klimaendringane. Dette er einaste moglegheit for utviklingsland.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

MÅ TilPASSE SEg: Stigande havnivå er ein effekt av menneskeskapte

klimaendringar, og truar menneskja.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • k l I M a

14 TEfT TEfT 15

Førsteamanuensis Christian Webersik ved Senter for utviklingsstudiar er sterk og klar i ytringane sine. Han gjer no ferdig boka “Klima-endringer og sikkerhet”, som blir utgitt av Praeger Publishers neste år. Boka presentarer viktige delar av forskinga og studieaktivitetane ved Senter for utviklingsstudiar.

Webersik har lang erfaring frå forsking på samanhengar mellom klimaendringar og trygg-leik. Før han kom til Senter for utviklingsstudiar var han postdoktorstipendiat ved Institutt for strategiske studiar ved FN-universitetet i Tokyo (United Nation’s University Institute of Advanced Studies). Han har også vore post doktorstipendiat ved Earth Institute ved Columbia University. Han har doktorgrad i statsvitskap frå Oxford. Temaet for doktor-arbeidet var krigen sin politiske økonomi og kva rolle naturressursane speler i konflikten i Somalia. Etter doktorarbeidet arbeide han ved universitetet i Asmara i Eritrea. Han har også arbeidt i Bonn for FN sitt sekretariat for rammekonvensjonen om klimaendringar (UNFCCC) og for FN sitt utviklingsprogram.

Den nye boka handlar om tre hovud-effektar av menneskeskapte klimaendringar: ressursmangel, naturkatastrofar og stigande havoverflate. Webersik argumenterer for at menneskja betre vil klare å leve med eit endra klima, dersom vi startar tilpassinga no.

– Sjølv om vi reduserer utsleppa i verda umiddelbart, må folk tilpasse seg vesentlege endringar i klimaet. Utviklinga har allereie kome for langt, og klimaendringane har nokre uunngåelege konsekvensar, seier Webersik.

– På nasjonalt og regionalt nivå er det mykje styresmaktene kan gjere. Spesielt når det gjeld infrastruktur og samferdsle, seier han.

Han peikar på tiltak som å byggje høgare demningar, heve kystvegar og bruer, målingar og justeringar for auken i havnivået, og styring av katastrofefare. Endringar i krinsløpet til vatn, spesielt i utviklingsland, kan kompenserast for gjennom å spreie avlingar, investere i over rislings anlegg eller ved å innføre forsikrings-ordningar mot tørke.

Men som alltid er finansieringa eit enormt problem:

– Det er nødvendig at utvikla land hjelper fattige land. Dette blir eit av dei store diskusjons-punkta på miljøtoppmøtet i København. Det er allereie usemje mellom EU-medlemer. For eksempel har Polen motførestellingar mot å yte, sidan dei er eit av dei fattigaste EU-landa. Dei spør kvifor Polen som eit fattig EU-land skal hjelpe eit fattig land utanfor EU til å tilpasse seg klimaendringar, seier Webersik.

– Eg er overtydd om at mykje av tilvenjinga vil skje på individnivå, lenge før offisielle styres-makter grip inn. Eg trur mykje av tilpassinga vil skje mellom menneske i deira daglege liv. Vi ser allereie dramatiske konsekvensar, som til dømes omfattande migrasjon etter natur-katastrofar. Det er viktigare å fokusere på

korleis vi kan påverke menneskas sameksistens, enn å diskutere dei ulike vitskaplege aspekta ved klimaendringane, seier Webersik.

Eit sentralt poeng hos Webersik er at omgrepet “tryggleik” lett kan tolkast for snevert. Her viser han til FN-rapporten “Vår felles framtid” frå 1987 som eit eksempel til etter-følging. Rapporten, som blei utarbeidd av ei gruppe leidd av Gro Harlem Brundtland, sette berekraftig utvikling på dagsordenen, og utvida definisjonen av tryggleik: “Heile opp fatninga av tryggleik, som tradisjonelt blir forstått som politiske og militære truslar mot nasjonal suverenitet, må utvidast til å inkludere dei aukande følgjene av stress på grunnlag av miljø, lokalt, nasjonalt, regional og globalt”.

Senter for utviklingsstudiar legg no desse emna inn i bachelor- og masterprogramma i utviklingsstudiar.

– Senteret startar eit kurs i “Natur-ressursar og klimaendringar” neste semester, og eit av hovudpunkta i masterprogrammet i utviklingsleiing og administrasjon er miljø og berekraftig utvikling. Vi planlegg også eit nytt masterprogram i kriseberedskap og leiing, avsluttar Webersik.

Klimaendringar og tryggleik

– Klimadebatten er for einsidig. I staden for berre å fokusere på å redusere utsleppa, må vi begynne å diskutere korleis folk kan tilpasse seg til dei uunngåelege klimaendringane. Dette er einaste moglegheit for utviklingsland.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

MÅ TilPASSE SEg: Stigande havnivå er ein effekt av menneskeskapte

klimaendringar, og truar menneskja.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • k l I M a

16 TEfT TEfT 17

T E m A • x x x x

Når elevar saman med profesjonelle utøvarar lagar framsyningar, blir lyttarpreferansane mindre skarpe.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Pop, rock, rap og hip hop er gjerne musikken ungdom lyttar mest til. Men unge kan også engasjerast av musikk som ligg fjernt frå desse sjangrane, om dei blir involverte og motiverte. Førstelektor Randi M. Eidsaa forskar på unge sitt forhold til musikk, eller meir presist:

– Hovudprosjektet mitt er å studere den didaktiske og musikkvitskaplege delen av prosessen når skulebarn produserer fram-syningar saman med profesjonelle partnerar, fortel Eidsaa.

Ho har følgt BIT20 Ensemble i Bergen, eit profesjonelt ensemble som driv med modernistisk og avantgardistisk musikk. Gjennom den nasjonale satsinga Den kulturelle skulesekken er ensemblet engasjert til å lage framsyningar saman med skulebarn mellom 12 og 14 år. Eidsaa følgde produksjonen av operaen “Den gyldne løve”. Arbeidet er ein del av arbeidet med ei doktoravhandling med den førebelse tittelen “Et fenomenologisk studium av komposisjonsverkstedet”. Etter planen skal avhandlinga leverast i desember 2010 ved Det Pedagogiske Universitet i Danmark.

– Det ser ut til at i den augneblinken ein leiar kjem inn med engasjement og er ein sterk utøvar, då er ikkje elevane så oppteken av sjanger. Dei alderstypiske sjangerpreferansane forsvinn. Om musikken blir oppfatta som vakker eller ikkje betyr ikkje så mykje. Vi er vane med å sjå på ung-dom som lyttarar, men i den augneblinken dei går inn og blir utøvarar, saman med profesjonelle, blir lyttarpreferansane mindre skarpe. Då er ung-domane meir handlingsorienterte. Dei skal lage noko som skal presenterast og visast for andre, dette gir motivasjon og drive, seier Eidsaa.

Arbeidet hennar med førestellingar med elevar og profesjonelle starta på Fjære ungdomsskule i 2006. Skulen og Institutt for musikk skulle saman utvikle og setje opp ein skulemusikal. Rektoren ved skulen hadde teke doktorgrad i historie på emigrasjonen frå Grimstad til USA på slutten av 1900-talet. Med arbeidet hans som grunnlag laga elevane og musikkstudentar ved UiA musikalen “Amerika-brevene”. Prosjektet blei støtta av Avdeling for lærarutdanning og “FoU i praksisfeltet”.

Ved slutten av 2007 var den internasjo-nale vidareføringa av musikalen ein realitet, under namnet “Crossroads Migration”, moge-leggjort med stønad frå Grimstad kommune og EU sitt Comenius-prosjekt. EU-prosjektet har som eit hovudmål å utvikle elevane og læra-rane sin kjennskap til og forståing for kultur og språkleg mangfald i Europa. I Crossroads Migration er elevar frå Tyrkia, Spania, Sverige, Sveits og Noreg med. Kvart land laga sine 10 minutt til ein ny musikal om migrasjon. 20 elevar frå fem land har turnert med EU- stønad, mens UiA har støtta studentane som var med. Det heile blei avslutta med fram-syningar i Kulturhuset i Grimstad i mars i år.

– Crossroads Migration er meir ein pop og rock-sjanger som har passa godt i den internasjonalen gruppa. Det er eit meir typisk ungdomsmusikal-prosjekt enn prosjektet til BIT20. Med så forskjellige musikalske uttrykk har eg vore oppteken av å sjå korleis elevane er med på å påverke resultatet. Korleis klarer ein å lage noko? Det eg ser er at fellestrekka er mykje større enn forskjellane. Dialogen mellom elevar og vaksne er viktig. Det blir ein konsensus om det endelege resultatet. Det er ei vi-kjensle, eit eigarforhold og ein byrgskap, seier Eidsaa.

– Prosjektet og resultatet, det kunstna-riske uttrykket, er prega av aktørane. Elevar har vore medaktørar i å lage materialet saman med musikkstudentar og profesjonelle utøva-rar, og elevane set det tydelege avtrykket sitt på framsyninga, seier Eidsaa.

Elevar i profesjonell kunst

gir MoTiVASJon: Randi M. Eidsaa forskar på elevar som har vore medaktørar i å lage kunstnerisk materiale saman med musikkstudentar og profesjonelle utøvarar. På Fjære skule lagde dei ein migrasjonsmusikal. Foto: Fjære skule

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • f r a M s y n I n g a r G R E N S E L ø S f O R S k I N G • f r a M s y n I n g a r

Foto

: Shu

tter

stoc

k

16 TEfT TEfT 17

T E m A • x x x x

Når elevar saman med profesjonelle utøvarar lagar framsyningar, blir lyttarpreferansane mindre skarpe.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Pop, rock, rap og hip hop er gjerne musikken ungdom lyttar mest til. Men unge kan også engasjerast av musikk som ligg fjernt frå desse sjangrane, om dei blir involverte og motiverte. Førstelektor Randi M. Eidsaa forskar på unge sitt forhold til musikk, eller meir presist:

– Hovudprosjektet mitt er å studere den didaktiske og musikkvitskaplege delen av prosessen når skulebarn produserer fram-syningar saman med profesjonelle partnerar, fortel Eidsaa.

Ho har følgt BIT20 Ensemble i Bergen, eit profesjonelt ensemble som driv med modernistisk og avantgardistisk musikk. Gjennom den nasjonale satsinga Den kulturelle skulesekken er ensemblet engasjert til å lage framsyningar saman med skulebarn mellom 12 og 14 år. Eidsaa følgde produksjonen av operaen “Den gyldne løve”. Arbeidet er ein del av arbeidet med ei doktoravhandling med den førebelse tittelen “Et fenomenologisk studium av komposisjonsverkstedet”. Etter planen skal avhandlinga leverast i desember 2010 ved Det Pedagogiske Universitet i Danmark.

– Det ser ut til at i den augneblinken ein leiar kjem inn med engasjement og er ein sterk utøvar, då er ikkje elevane så oppteken av sjanger. Dei alderstypiske sjangerpreferansane forsvinn. Om musikken blir oppfatta som vakker eller ikkje betyr ikkje så mykje. Vi er vane med å sjå på ung-dom som lyttarar, men i den augneblinken dei går inn og blir utøvarar, saman med profesjonelle, blir lyttarpreferansane mindre skarpe. Då er ung-domane meir handlingsorienterte. Dei skal lage noko som skal presenterast og visast for andre, dette gir motivasjon og drive, seier Eidsaa.

Arbeidet hennar med førestellingar med elevar og profesjonelle starta på Fjære ungdomsskule i 2006. Skulen og Institutt for musikk skulle saman utvikle og setje opp ein skulemusikal. Rektoren ved skulen hadde teke doktorgrad i historie på emigrasjonen frå Grimstad til USA på slutten av 1900-talet. Med arbeidet hans som grunnlag laga elevane og musikkstudentar ved UiA musikalen “Amerika-brevene”. Prosjektet blei støtta av Avdeling for lærarutdanning og “FoU i praksisfeltet”.

Ved slutten av 2007 var den internasjo-nale vidareføringa av musikalen ein realitet, under namnet “Crossroads Migration”, moge-leggjort med stønad frå Grimstad kommune og EU sitt Comenius-prosjekt. EU-prosjektet har som eit hovudmål å utvikle elevane og læra-rane sin kjennskap til og forståing for kultur og språkleg mangfald i Europa. I Crossroads Migration er elevar frå Tyrkia, Spania, Sverige, Sveits og Noreg med. Kvart land laga sine 10 minutt til ein ny musikal om migrasjon. 20 elevar frå fem land har turnert med EU- stønad, mens UiA har støtta studentane som var med. Det heile blei avslutta med fram-syningar i Kulturhuset i Grimstad i mars i år.

– Crossroads Migration er meir ein pop og rock-sjanger som har passa godt i den internasjonalen gruppa. Det er eit meir typisk ungdomsmusikal-prosjekt enn prosjektet til BIT20. Med så forskjellige musikalske uttrykk har eg vore oppteken av å sjå korleis elevane er med på å påverke resultatet. Korleis klarer ein å lage noko? Det eg ser er at fellestrekka er mykje større enn forskjellane. Dialogen mellom elevar og vaksne er viktig. Det blir ein konsensus om det endelege resultatet. Det er ei vi-kjensle, eit eigarforhold og ein byrgskap, seier Eidsaa.

– Prosjektet og resultatet, det kunstna-riske uttrykket, er prega av aktørane. Elevar har vore medaktørar i å lage materialet saman med musikkstudentar og profesjonelle utøva-rar, og elevane set det tydelege avtrykket sitt på framsyninga, seier Eidsaa.

Elevar i profesjonell kunst

gir MoTiVASJon: Randi M. Eidsaa forskar på elevar som har vore medaktørar i å lage kunstnerisk materiale saman med musikkstudentar og profesjonelle utøvarar. På Fjære skule lagde dei ein migrasjonsmusikal. Foto: Fjære skule

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • f r a M s y n I n g a r G R E N S E L ø S f O R S k I N G • f r a M s y n I n g a r

Foto

: Shu

tter

stoc

k

18 TEfT TEfT 19

Slik konkluderer førsteamanuensis Ståle Angen Rye i doktoravhandlinga “Conditions of Connectivity. The Internet and the time-space of distance education in Indonesia”.

Han disputerte for doktorgraden i kultur- og samfunnsgeografi ved NTNU, og er tilsett ved Institutt for statsvitskap og leiing ved UiA. Temaet for avhandlinga er altså internettbruk i fjernundervisning og korleis denne har både tilsikta og utilsikta konsekvensar for folk og stader i utviklingsland.

– Startpunktet for doktorgradsarbeidet var førestellingar som var meir eller mindre eksplisitte i det globale ordskiftet. For eksempel at teknologi er inkluderande, at teknologi gir fleksibilitet og at teknologi kan fri oss frå tid og rom- dimensjonen. Det eg fann stemmer ikkje helt med den forteljinga. Avhandlinga viser at teknologi like gjerne er ekskluderande, at den ofte gjer oss mindre fleksible og at den i like stor grad knyter oss til tid og rom, seier Rye.

Feltarbeidet er gjort ved Universitas Terbuka i Indonesia, ein av dei største utdanningsinsti-tusjonane i verda. Her gjorde han ein studie av studentar i Jakarta og frå Bangka Belitung, ein av dei minste provinsane i Indonesia.

– Mine funn er tydelegast der den teknologiske tettleiken er låg. Studentane sin

fleksibilitet avheng av familiesituasjon, arbeids-givar, venner og fritid. Det er ikkje berre sambandet mellom utdanningsinstitusjonen og studenten som er avgjerande. Ein gløymer den siste komponenten, som handlar om korleis studentane lever på heimstaden sin. Dette er viktig i det som blir kalla fleksibel utdanning, men det er alt for ofte oversett i utvikling og forsking, seier Rye.

Han understrekar at han er likevel er teknologioptimist.

– Eg er positiv og meiner at verda går framover. Teknologiar som internett er viktige bidrag til dette. Men det går framover berre gjennom kritikk. Mine funn gir grunn til ei meir kritisk haldning til kva som er teknologien sin funksjon i ulike sosiale samanhengar. Det gir moglegheiter til å gå bak vedtekne sanningar, seier han.

– Dei som bur i utkantstrøk har mest behov for teknologi, men dei er ofte ikkje i like stor grad i stand til å nyttiggjere seg teknolo-gien. Mangel på både regional infrastruktur og eigen digital kompetanse er nokre av problema. På kort sikt betyr det at teknologien gir meir problem enn læring. Det betyr ikkje at det er nyttelaust å ta i bruk teknologien, det betyr berre at vi må ha eit lengre tidsperspektiv på

Ekskluderandeteknologi

På kort sikt skaper teknologien fleire

problem enn løysingar.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

dette. En må også ta høgde for dei komplekse sosiale og kulturelle prosessane teknologi-bruken er ein del av. Poenget er at virtuelt samarbeid er sterkt avhengig av aktørane sin fysiske, lokale og sosiale kontekst, seier Rye.

no bruker han funna sine frå doktorgrads-arbeidet i fleire samanhengar, som for eksempel evaluering av e-læringsprogram i eit interkommunalt samarbeid, følgjeforsking knyta til det nettbaserte masterprogrammet i utviklingsleiing ved UiA og forsking på indonesiske organisasjonar sin bruk av teknologi i regnskogsforvaltinga.

- Jeg forsker på elektrisk bassgitar. Jeg har studert utviklingen av basspillet fra 1951 til 1982. På 1960- og 70-tallet inntok bassisten en helt annen rolle i populærmusikken enn før.

– Han forlot den tradisjonelle bassistrollen hvor man spiller grunn-tonen og kvinten i hver akkord. Bassisten spilte mer melodiøst enn tidligere. Mange av kritikerne vil kalle det travel bass. Den perioden har ikke noe navn, sier Drabløs.

– Har du satt noe navn på perioden på 1960- og 70-tallet?– Jeg kaller det melodisk bass, sier Drabløs.Han sender doktoravhandlingen “From Jamerson to Spenner:

A Stylistic Study of the Melodic Electric Bass” til språkvask før jul. – Hva er det du vil finne ut?– Jeg vil finne ut hva det var som skjedde i denne perioden. Hvorfor

forsvant den tradisjonelle bassrollen, og hvorfor kom den tilbake igjen på 1980-tallet? Jeg har gått gjennom alle nummer én-hit’ene på Billboard Hot 100 fra 1951 til 1982. Det er 617 låter. Da hører jeg hvor-dan basspillet utvikler seg, og kan plassere de ulike måtene å spille på ned på måneden det er gjort, og vise det som skjer. Jeg har intervjuet bassister som spiller på hit’ene. Hvorfor fikk de lov til å spille som de spilte og hvorfor gjorde de som de gjorde? Ingen har forsket på dette før, sier Drabløs.

– og hva er svarene?– Det er nøkkelbassister som setter standard. Det er to sentrale.

Den ene er James Jamerson som spiller bass på de fleste hit’ene fra Motown Records på 60-tallet, med artister som The Supremes og Stevie Wonder. Han begynte med den “travle” stilen i 1965. Den andre sitter i England og hører dette og blir veldig influert av det. Jeg snakker selvsagt om Paul McCartney. Han tar denne stilen med seg til The Beatles. Flere og flere henger seg på. Men på slutten av 1970-tallet er det slutt. Da kommer discotida med synthesizer og sequenzer og dermed blir bassen mer låst til et streit, stramt og strengt regime, sier Drabløs.

– Får du tid til noe annet?– Jeg jobber 100 prosent som underviser ved siden av, og så har jeg

noen spille- og studiojobber. Nå skal jeg på en spillejobb med Secret Garden i India. Jeg har familie og hus også. Jeg får jobbe med ting jeg er sykelig interessert i.

– Har teft betydd noe for forskningen din?– T-E-F-T? Det har jeg aldri tenkt på at jeg har. Jeg har bare en dyp

interesse for musikk og håndverket. Interessen gjør at jeg kan gå inn i det og være der en stund, sier Drabløs.

Per Elias DrabløsUniversitetslektor i rytmisk musikk

Hva forsker du på nå?

Line Torvik

TiD og roM: Førsteamanuensis Ståle Angen Rye har skrive doktoravhandling om internettbruk i fjernundervisning.

Foto: Secret Garden

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n t e r n e t t

Foto: Shutterstock

18 TEfT TEfT 19

Slik konkluderer førsteamanuensis Ståle Angen Rye i doktoravhandlinga “Conditions of Connectivity. The Internet and the time-space of distance education in Indonesia”.

Han disputerte for doktorgraden i kultur- og samfunnsgeografi ved NTNU, og er tilsett ved Institutt for statsvitskap og leiing ved UiA. Temaet for avhandlinga er altså internettbruk i fjernundervisning og korleis denne har både tilsikta og utilsikta konsekvensar for folk og stader i utviklingsland.

– Startpunktet for doktorgradsarbeidet var førestellingar som var meir eller mindre eksplisitte i det globale ordskiftet. For eksempel at teknologi er inkluderande, at teknologi gir fleksibilitet og at teknologi kan fri oss frå tid og rom- dimensjonen. Det eg fann stemmer ikkje helt med den forteljinga. Avhandlinga viser at teknologi like gjerne er ekskluderande, at den ofte gjer oss mindre fleksible og at den i like stor grad knyter oss til tid og rom, seier Rye.

Feltarbeidet er gjort ved Universitas Terbuka i Indonesia, ein av dei største utdanningsinsti-tusjonane i verda. Her gjorde han ein studie av studentar i Jakarta og frå Bangka Belitung, ein av dei minste provinsane i Indonesia.

– Mine funn er tydelegast der den teknologiske tettleiken er låg. Studentane sin

fleksibilitet avheng av familiesituasjon, arbeids-givar, venner og fritid. Det er ikkje berre sambandet mellom utdanningsinstitusjonen og studenten som er avgjerande. Ein gløymer den siste komponenten, som handlar om korleis studentane lever på heimstaden sin. Dette er viktig i det som blir kalla fleksibel utdanning, men det er alt for ofte oversett i utvikling og forsking, seier Rye.

Han understrekar at han er likevel er teknologioptimist.

– Eg er positiv og meiner at verda går framover. Teknologiar som internett er viktige bidrag til dette. Men det går framover berre gjennom kritikk. Mine funn gir grunn til ei meir kritisk haldning til kva som er teknologien sin funksjon i ulike sosiale samanhengar. Det gir moglegheiter til å gå bak vedtekne sanningar, seier han.

– Dei som bur i utkantstrøk har mest behov for teknologi, men dei er ofte ikkje i like stor grad i stand til å nyttiggjere seg teknolo-gien. Mangel på både regional infrastruktur og eigen digital kompetanse er nokre av problema. På kort sikt betyr det at teknologien gir meir problem enn læring. Det betyr ikkje at det er nyttelaust å ta i bruk teknologien, det betyr berre at vi må ha eit lengre tidsperspektiv på

Ekskluderandeteknologi

På kort sikt skaper teknologien fleire

problem enn løysingar.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

dette. En må også ta høgde for dei komplekse sosiale og kulturelle prosessane teknologi-bruken er ein del av. Poenget er at virtuelt samarbeid er sterkt avhengig av aktørane sin fysiske, lokale og sosiale kontekst, seier Rye.

no bruker han funna sine frå doktorgrads-arbeidet i fleire samanhengar, som for eksempel evaluering av e-læringsprogram i eit interkommunalt samarbeid, følgjeforsking knyta til det nettbaserte masterprogrammet i utviklingsleiing ved UiA og forsking på indonesiske organisasjonar sin bruk av teknologi i regnskogsforvaltinga.

- Jeg forsker på elektrisk bassgitar. Jeg har studert utviklingen av basspillet fra 1951 til 1982. På 1960- og 70-tallet inntok bassisten en helt annen rolle i populærmusikken enn før.

– Han forlot den tradisjonelle bassistrollen hvor man spiller grunn-tonen og kvinten i hver akkord. Bassisten spilte mer melodiøst enn tidligere. Mange av kritikerne vil kalle det travel bass. Den perioden har ikke noe navn, sier Drabløs.

– Har du satt noe navn på perioden på 1960- og 70-tallet?– Jeg kaller det melodisk bass, sier Drabløs.Han sender doktoravhandlingen “From Jamerson to Spenner:

A Stylistic Study of the Melodic Electric Bass” til språkvask før jul. – Hva er det du vil finne ut?– Jeg vil finne ut hva det var som skjedde i denne perioden. Hvorfor

forsvant den tradisjonelle bassrollen, og hvorfor kom den tilbake igjen på 1980-tallet? Jeg har gått gjennom alle nummer én-hit’ene på Billboard Hot 100 fra 1951 til 1982. Det er 617 låter. Da hører jeg hvor-dan basspillet utvikler seg, og kan plassere de ulike måtene å spille på ned på måneden det er gjort, og vise det som skjer. Jeg har intervjuet bassister som spiller på hit’ene. Hvorfor fikk de lov til å spille som de spilte og hvorfor gjorde de som de gjorde? Ingen har forsket på dette før, sier Drabløs.

– og hva er svarene?– Det er nøkkelbassister som setter standard. Det er to sentrale.

Den ene er James Jamerson som spiller bass på de fleste hit’ene fra Motown Records på 60-tallet, med artister som The Supremes og Stevie Wonder. Han begynte med den “travle” stilen i 1965. Den andre sitter i England og hører dette og blir veldig influert av det. Jeg snakker selvsagt om Paul McCartney. Han tar denne stilen med seg til The Beatles. Flere og flere henger seg på. Men på slutten av 1970-tallet er det slutt. Da kommer discotida med synthesizer og sequenzer og dermed blir bassen mer låst til et streit, stramt og strengt regime, sier Drabløs.

– Får du tid til noe annet?– Jeg jobber 100 prosent som underviser ved siden av, og så har jeg

noen spille- og studiojobber. Nå skal jeg på en spillejobb med Secret Garden i India. Jeg har familie og hus også. Jeg får jobbe med ting jeg er sykelig interessert i.

– Har teft betydd noe for forskningen din?– T-E-F-T? Det har jeg aldri tenkt på at jeg har. Jeg har bare en dyp

interesse for musikk og håndverket. Interessen gjør at jeg kan gå inn i det og være der en stund, sier Drabløs.

Per Elias DrabløsUniversitetslektor i rytmisk musikk

Hva forsker du på nå?

Line Torvik

TiD og roM: Førsteamanuensis Ståle Angen Rye har skrive doktoravhandling om internettbruk i fjernundervisning.

Foto: Secret Garden

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • I n t e r n e t t

Foto: Shutterstock

20 TEfT TEfT 21

“Hello there”, sier kafeeieren på Laura’s til den romslige mannen som kommer inn. Innehaversken, som har gitt stedet navn, er amerikaner og har en tone i stemmen som sier at hun vanligvis snakker med denne mannen når han kommer på besøk. Mens han støtter seg til stokken i tre, og før han får av seg den grå Fjellräven-lua, den gråblå allværsjakka og de tykke vantene, har de to vært gjennom hvor han har vært, fredsprisen til Obama og været. De tar igjen for at han har vært ute og reist. Igjen.

Han drikker forsiktig av caffé latte’n der vi sitter ved et lite bord, på en ganske så kald oktoberdag. Sola skinner rett i øynene på intervju objektet. Laura fikser fort en markise som gjør at han slipper å knipe igjen øynene bak de stålinnfattede brillene. Ifølge ham selv er han ofte å finne på kaffebarer eller kaféer, særlig på søndager. Det er på slike steder han er på sitt beste rent kreativt.– Hvorfor ble det Kristiansand?

- Det var helt tilfeldig. Jeg hadde lyst til å flytte. Jeg hadde jobbet på Florida International University i Miami siden 1988, og var lei. Jeg spurte min gamle veileder fra Indiana University om han visste om noen gjeste-stillinger. Skal du til Norge, spurte han. Hva som helst, svarte jeg.

Nå avdøde Tore Ørvik fra Høgskolen i Agder, hadde studert sammen med Seins veileder på universitetet i Minnesota. Han hadde formidlet at HiA hadde åpen en gjestestilling for et semester. Dette var i januar 1995. Etter

det første semesteret ble Sein spurt om å bli et år til, og i valget mellom Hawaii, Singapore og Kristiansand valgte han det rette. Fra 1998 har han vært professor ved Institutt for informa-sjonssystemer.

– Det er mye roligere her. Det er ikke så mye stress som i USA. Her trenger vi snarere å pushe litt på. Men det er veldig gode vilkår her. Instituttet har et utmerket arbeidsmiljø med gode kolleger. En kan nesten ikke forvente et bedre miljø, sier han.

Det er ingen tvil om at han er god til å tilpasse seg. Klesstilen er norsk så det holder, med olabukser, tykke sko og en tykk, strikket genser over en pologenser, begge i høstlige farger. Norsken er det heller ingenting å si på � selv om han i utgangspunktet spør om vi skal gjøre intervjuet på engelsk.

Sein har vært i nærmere 80 land, og på alle kontinenter unntatt Antarktis. Han har 150 reisedager i året, og dagen før han møter oss på Laura’s, har han returnert fra Bangladesh.

– Da jeg landet i går, dukket det stadig tilbakevendende spørsmålet opp: Hvor er alle menneskene hen? Kristiansand er en spennende, liten by, og blir det kjedelig her kan jeg bare dra ut. På en time er jeg midt i Europa, sier Sein.

På nettsiden hans på UiAs hjemmesider beskriver han seg selv som en nomade både geografisk, utdannelsesmessig og faglig. – Du beskriver deg som rastløs, rotløs og gjennomgående forvirret?

– Favorittspørsmålet mitt til studentene er: Kan dere gjette hvor jeg er fra?– og hva svarer de?

– Malaysia eller Kambodsja. Jeg tror ikke jeg har fått rett svar noen gang, smiler Maung.

Innerst i hjørnet i denne lille kafeen på Torvet finner professor Maung K. Sein et av sine favorittbord. Det er på kafeer rundt om i byen han er mest kreativ, hevder han.

Nomade, p.t. KristiansandAv Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Maung Kyaw Sein

Professor i informasjonssystemer. Har over 30 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og bøker, og rundt 40 bedømte konferanse-fremlegg bak seg. Siden 2001 har han vært professor II ved Universitetet i Bergen. Han er seniorredaktør av e-Service Journal, og med redaktør av MIS Quarterly Executive og Journal of IT and Development.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t

20 TEfT TEfT 21

“Hello there”, sier kafeeieren på Laura’s til den romslige mannen som kommer inn. Innehaversken, som har gitt stedet navn, er amerikaner og har en tone i stemmen som sier at hun vanligvis snakker med denne mannen når han kommer på besøk. Mens han støtter seg til stokken i tre, og før han får av seg den grå Fjellräven-lua, den gråblå allværsjakka og de tykke vantene, har de to vært gjennom hvor han har vært, fredsprisen til Obama og været. De tar igjen for at han har vært ute og reist. Igjen.

Han drikker forsiktig av caffé latte’n der vi sitter ved et lite bord, på en ganske så kald oktoberdag. Sola skinner rett i øynene på intervju objektet. Laura fikser fort en markise som gjør at han slipper å knipe igjen øynene bak de stålinnfattede brillene. Ifølge ham selv er han ofte å finne på kaffebarer eller kaféer, særlig på søndager. Det er på slike steder han er på sitt beste rent kreativt.– Hvorfor ble det Kristiansand?

- Det var helt tilfeldig. Jeg hadde lyst til å flytte. Jeg hadde jobbet på Florida International University i Miami siden 1988, og var lei. Jeg spurte min gamle veileder fra Indiana University om han visste om noen gjeste-stillinger. Skal du til Norge, spurte han. Hva som helst, svarte jeg.

Nå avdøde Tore Ørvik fra Høgskolen i Agder, hadde studert sammen med Seins veileder på universitetet i Minnesota. Han hadde formidlet at HiA hadde åpen en gjestestilling for et semester. Dette var i januar 1995. Etter

det første semesteret ble Sein spurt om å bli et år til, og i valget mellom Hawaii, Singapore og Kristiansand valgte han det rette. Fra 1998 har han vært professor ved Institutt for informa-sjonssystemer.

– Det er mye roligere her. Det er ikke så mye stress som i USA. Her trenger vi snarere å pushe litt på. Men det er veldig gode vilkår her. Instituttet har et utmerket arbeidsmiljø med gode kolleger. En kan nesten ikke forvente et bedre miljø, sier han.

Det er ingen tvil om at han er god til å tilpasse seg. Klesstilen er norsk så det holder, med olabukser, tykke sko og en tykk, strikket genser over en pologenser, begge i høstlige farger. Norsken er det heller ingenting å si på � selv om han i utgangspunktet spør om vi skal gjøre intervjuet på engelsk.

Sein har vært i nærmere 80 land, og på alle kontinenter unntatt Antarktis. Han har 150 reisedager i året, og dagen før han møter oss på Laura’s, har han returnert fra Bangladesh.

– Da jeg landet i går, dukket det stadig tilbakevendende spørsmålet opp: Hvor er alle menneskene hen? Kristiansand er en spennende, liten by, og blir det kjedelig her kan jeg bare dra ut. På en time er jeg midt i Europa, sier Sein.

På nettsiden hans på UiAs hjemmesider beskriver han seg selv som en nomade både geografisk, utdannelsesmessig og faglig. – Du beskriver deg som rastløs, rotløs og gjennomgående forvirret?

– Favorittspørsmålet mitt til studentene er: Kan dere gjette hvor jeg er fra?– og hva svarer de?

– Malaysia eller Kambodsja. Jeg tror ikke jeg har fått rett svar noen gang, smiler Maung.

Innerst i hjørnet i denne lille kafeen på Torvet finner professor Maung K. Sein et av sine favorittbord. Det er på kafeer rundt om i byen han er mest kreativ, hevder han.

Nomade, p.t. KristiansandAv Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Maung Kyaw Sein

Professor i informasjonssystemer. Har over 30 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter og bøker, og rundt 40 bedømte konferanse-fremlegg bak seg. Siden 2001 har han vært professor II ved Universitetet i Bergen. Han er seniorredaktør av e-Service Journal, og med redaktør av MIS Quarterly Executive og Journal of IT and Development.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t

22 TEfT TEfT 23

– Hvor sier du selv du er fra?– Min bror har et interessant svar på det:

asiatisk med arakanesisk opprinnelse med amerikansk pass. Kanskje det er en måte å svare på?

Kanskje det, i alle fall er han født i det daværende Øst-Pakistan, nåværende Bangla-desh i 1954. Han er arakaneser, en liten etnisk minoritet i Chittagong-distriktet.

– Jeg har vært en minoritet overalt hvor jeg har vært i hele mitt liv. Det har ført til mange negative opplevelser i passkontroller. Jeg flyttet til USA for å studere i 1982, har hatt bangla-deshisk og pakistansk pass, er amerikansk statsborger, jobber i Norge og reiser hele tida, forklarer han.

Rotløsheten gjelder også på det faglige om rådet. Etter ingeniørutdannelse tok han en mastergrad i økonomi ved universitetet i Dhaka. Men han innså at skulle han være kvalifisert for en høyere stilling, måtte han kunne noe annet enn systemteknikk. Turen gikk videre til USA og informasjonsvitenskap.

Doktoravhandlingen fra Indiana University i 1988 handler om sluttbrukeropplæring. Han har utviklet, undervist og forsket på alt fra applikasjons- og regnskapssystemer til infor-masjonssystemer.

– Jeg arbeider med systemer for å gjøre dem brukervennlige. Da tar jeg i bruk kognitiv psykologi i opplæringen. Én ting er å lage systemer, men det er ikke noe poeng hvis ikke brukerne kan ta det i bruk. Derfor jobber jeg med motivasjonen og opplæringsmetoder, og har laget et eget program og modell for opp-læring i systemer, sier han og legger til:

– Opplæringen må ikke være begrenset i tid, den må være kontinuerlig. Man lærer systemer gjennom bruk. Derfor er opplæring en livstids-greie. Selskaper er veldig opptatt av å måle fortjeneste. De trenger også modeller for å måle læring.

I år 2000 mente den daværende Høgskolen i Agder at Sein var så god til å lære fra seg at han ble utnevnt til “Årets pedagog”. Han har vært studieleder for mastergrad i utviklings-ledelse ved Senter for utviklingsstudier på UiA. Nå forsker han mest på informasjons- og

kommunikasjonsteknologi i utviklingsland og digitalt styresett og forvaltning, ofte sammen med kollega Bjørn Furuholt.

På CV`en finner vi knapt en publikasjon der Sein står som aleneforfatter.

– Jeg tror jeg bare har skrevet to artikler alene. Kanskje det er fordi jeg er lat, ler Maung og legger til:

– Jeg liker å samarbeide med folk. Andre har kompetanse og ekspertise på områder jeg kan lite om. Mine medforfattere er fra land som USA, Canada, Sverige, Finland, India, Indo-nesia, Israel og Bangladesh, og kan bidra med ulike synspunkter. Det er en fin måte å lære på.

Han er glødende opptatt av forskning og forskningsmetoder, som han underviser i både på UiA og ved Universitetet i Bergen. Fra 1998 til 2005 var han tilrettelegger for forskning ved Institutt for informasjonssystemer.– Hvor viktig er internasjonalt forsknings-samarbeid?

– Jeg tror ikke nordmenn er så opptatt av internasjonal forskning. Forskningen ved UiA er ikke i fremste rekke, men vi er i gang. Vi må ha høyere terskel og strenge krav til forskningen, og vi må hente inn kompetanse internasjonalt.

Maung K. Sein jobber til klokken 20 om kvelden, da dumper han ned foran TV’en i sentrumsleiligheten, og får med seg noen favo-ritter som reiseprogrammer, matprogrammer, nyheter, dokumentarer eller britisk krim. – Hva kaller du hjem?

– “The home is where the heart is”. Jeg føler at det er hjem når jeg lander på Kjevik og kom-mer til Kristiansand. Jeg har en eldre søster og far som bor i Bangladesh, en bror i USA og en søster i Australia. Familiesamlinger har vi ikke så ofte.

Han mistet sin mor i juni. Selv er han singel og har ingen barn.

– Det merkes best når det er høytid, jul for eksempel. Jeg har pleid å reise bort i den høy-tiden, men i fjor hadde jeg min første norske julaften og det var en uforglemmelig opplevelse. Jeg har mange gode venner her som tar vare på meg, skjønner du.

Han er vant til å flytte på seg og forholde seg til ulike måter å feire høytider på.

– Min far var offiser i den pakistanske hæren. Vi bodde i militærleire og feiret som oftest muslimske høytider. Jeg er ikke religiøs, men den åndelige delen av buddhismen er veldig til-trekkende for meg. Det er en refleksjons basert religion. Du må selv reflektere over saker og ikke bare gjennomføre handlinger fordi en religiøs leder eller eldre sier det. Jeg prøver å leve sånn og reflektere på eget grunnlag.

Den faglige og profesjonelle interessen for informasjonssystemer og teknologi er åpen-bart ikke altomfattende. Der mange liker å vise at de er teknologisk på høyden, med mobil-telefonen, er han snarere legendarisk bakpå. Han kan umulig ha den på ofte, for han kjenner knapt igjen ringetonen som avbryter oss. Etter å ha spurt om det er min telefon som ringer, og jeg antyder at det snarere er hans egen, trekker han opp en Nokia fra den yngste steinalderen.

– Jeg har bare hatt mobiltelefon de tre-fire siste årene. Denne er arvet fra min søster, forklarer han.

Og det er jo viktigere ting i livet enn mobil-telefoner. Fotball, for eksempel. Han begynner å le bare av å tenke på noe han gjorde som ung gutt. Refleksjon på eget grunnlag kan man også kalle det:

– Jeg er svoren Manchester United-fan, og det var jeg allerede da jeg som elleveåring, i 1965, skrev brev til den legendariske mana-geren Matt Busby om at jeg ikke likte hans lagoppstilling og foreslo min egen.

“Kristiansand er en spennende, liten by, og blir det kjedelig her kan jeg bare dra ut. På en time er jeg midt i Europa”

gir rÅD: Sein veileder gjerne studenter på kafé. Her er han på Olmos. Sein er sportsinteressert og favoritten er cricket. Han har en drøm om et cricketlag i sørlandsbyen.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t

22 TEfT TEfT 23

– Hvor sier du selv du er fra?– Min bror har et interessant svar på det:

asiatisk med arakanesisk opprinnelse med amerikansk pass. Kanskje det er en måte å svare på?

Kanskje det, i alle fall er han født i det daværende Øst-Pakistan, nåværende Bangla-desh i 1954. Han er arakaneser, en liten etnisk minoritet i Chittagong-distriktet.

– Jeg har vært en minoritet overalt hvor jeg har vært i hele mitt liv. Det har ført til mange negative opplevelser i passkontroller. Jeg flyttet til USA for å studere i 1982, har hatt bangla-deshisk og pakistansk pass, er amerikansk statsborger, jobber i Norge og reiser hele tida, forklarer han.

Rotløsheten gjelder også på det faglige om rådet. Etter ingeniørutdannelse tok han en mastergrad i økonomi ved universitetet i Dhaka. Men han innså at skulle han være kvalifisert for en høyere stilling, måtte han kunne noe annet enn systemteknikk. Turen gikk videre til USA og informasjonsvitenskap.

Doktoravhandlingen fra Indiana University i 1988 handler om sluttbrukeropplæring. Han har utviklet, undervist og forsket på alt fra applikasjons- og regnskapssystemer til infor-masjonssystemer.

– Jeg arbeider med systemer for å gjøre dem brukervennlige. Da tar jeg i bruk kognitiv psykologi i opplæringen. Én ting er å lage systemer, men det er ikke noe poeng hvis ikke brukerne kan ta det i bruk. Derfor jobber jeg med motivasjonen og opplæringsmetoder, og har laget et eget program og modell for opp-læring i systemer, sier han og legger til:

– Opplæringen må ikke være begrenset i tid, den må være kontinuerlig. Man lærer systemer gjennom bruk. Derfor er opplæring en livstids-greie. Selskaper er veldig opptatt av å måle fortjeneste. De trenger også modeller for å måle læring.

I år 2000 mente den daværende Høgskolen i Agder at Sein var så god til å lære fra seg at han ble utnevnt til “Årets pedagog”. Han har vært studieleder for mastergrad i utviklings-ledelse ved Senter for utviklingsstudier på UiA. Nå forsker han mest på informasjons- og

kommunikasjonsteknologi i utviklingsland og digitalt styresett og forvaltning, ofte sammen med kollega Bjørn Furuholt.

På CV`en finner vi knapt en publikasjon der Sein står som aleneforfatter.

– Jeg tror jeg bare har skrevet to artikler alene. Kanskje det er fordi jeg er lat, ler Maung og legger til:

– Jeg liker å samarbeide med folk. Andre har kompetanse og ekspertise på områder jeg kan lite om. Mine medforfattere er fra land som USA, Canada, Sverige, Finland, India, Indo-nesia, Israel og Bangladesh, og kan bidra med ulike synspunkter. Det er en fin måte å lære på.

Han er glødende opptatt av forskning og forskningsmetoder, som han underviser i både på UiA og ved Universitetet i Bergen. Fra 1998 til 2005 var han tilrettelegger for forskning ved Institutt for informasjonssystemer.– Hvor viktig er internasjonalt forsknings-samarbeid?

– Jeg tror ikke nordmenn er så opptatt av internasjonal forskning. Forskningen ved UiA er ikke i fremste rekke, men vi er i gang. Vi må ha høyere terskel og strenge krav til forskningen, og vi må hente inn kompetanse internasjonalt.

Maung K. Sein jobber til klokken 20 om kvelden, da dumper han ned foran TV’en i sentrumsleiligheten, og får med seg noen favo-ritter som reiseprogrammer, matprogrammer, nyheter, dokumentarer eller britisk krim. – Hva kaller du hjem?

– “The home is where the heart is”. Jeg føler at det er hjem når jeg lander på Kjevik og kom-mer til Kristiansand. Jeg har en eldre søster og far som bor i Bangladesh, en bror i USA og en søster i Australia. Familiesamlinger har vi ikke så ofte.

Han mistet sin mor i juni. Selv er han singel og har ingen barn.

– Det merkes best når det er høytid, jul for eksempel. Jeg har pleid å reise bort i den høy-tiden, men i fjor hadde jeg min første norske julaften og det var en uforglemmelig opplevelse. Jeg har mange gode venner her som tar vare på meg, skjønner du.

Han er vant til å flytte på seg og forholde seg til ulike måter å feire høytider på.

– Min far var offiser i den pakistanske hæren. Vi bodde i militærleire og feiret som oftest muslimske høytider. Jeg er ikke religiøs, men den åndelige delen av buddhismen er veldig til-trekkende for meg. Det er en refleksjons basert religion. Du må selv reflektere over saker og ikke bare gjennomføre handlinger fordi en religiøs leder eller eldre sier det. Jeg prøver å leve sånn og reflektere på eget grunnlag.

Den faglige og profesjonelle interessen for informasjonssystemer og teknologi er åpen-bart ikke altomfattende. Der mange liker å vise at de er teknologisk på høyden, med mobil-telefonen, er han snarere legendarisk bakpå. Han kan umulig ha den på ofte, for han kjenner knapt igjen ringetonen som avbryter oss. Etter å ha spurt om det er min telefon som ringer, og jeg antyder at det snarere er hans egen, trekker han opp en Nokia fra den yngste steinalderen.

– Jeg har bare hatt mobiltelefon de tre-fire siste årene. Denne er arvet fra min søster, forklarer han.

Og det er jo viktigere ting i livet enn mobil-telefoner. Fotball, for eksempel. Han begynner å le bare av å tenke på noe han gjorde som ung gutt. Refleksjon på eget grunnlag kan man også kalle det:

– Jeg er svoren Manchester United-fan, og det var jeg allerede da jeg som elleveåring, i 1965, skrev brev til den legendariske mana-geren Matt Busby om at jeg ikke likte hans lagoppstilling og foreslo min egen.

“Kristiansand er en spennende, liten by, og blir det kjedelig her kan jeg bare dra ut. På en time er jeg midt i Europa”

gir rÅD: Sein veileder gjerne studenter på kafé. Her er han på Olmos. Sein er sportsinteressert og favoritten er cricket. Han har en drøm om et cricketlag i sørlandsbyen.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t G R E N S E L ø S f O R S k I N G • P o r t r e t t e t

24 TEfT TEfT 25

O p p v E k S T • l I t t e r a t U r

Galant musikk En håndfull aristokratiske kvinner spilte

lutt på en fremragende måte i Tyskland på 1700-tallet. Men forutsetningene var den gang ikke til stede for at kvinnelige

musikere kunne gjøre seg gjeldende på den offentlige scenen. Det finnes

heller ikke etterlatte komposisjoner for lutt fra disse kvinnene.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Lady

wit

h a

Lute

, c. 1

850,

oil

on c

anva

s. C

ourt

esy

of C

hild

s G

alle

ry, B

osto

n G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l U t t

24 TEfT TEfT 25

O p p v E k S T • l I t t e r a t U r

Galant musikk En håndfull aristokratiske kvinner spilte

lutt på en fremragende måte i Tyskland på 1700-tallet. Men forutsetningene var den gang ikke til stede for at kvinnelige

musikere kunne gjøre seg gjeldende på den offentlige scenen. Det finnes

heller ikke etterlatte komposisjoner for lutt fra disse kvinnene.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Lady

wit

h a

Lute

, c. 1

850,

oil

on c

anva

s. C

ourt

esy

of C

hild

s G

alle

ry, B

osto

n G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l U t t

26 TEfT TEfT 27

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l U t t O p p v E k S T • k o s t h o l d

Musikkprofessor Per Kjetil Farstads artikkel“Kvinnelige lutenister i Tyskland på 1700-tallet” publiseres i 2009-årboken for det tyske luttselskapet. Artikkelen er på mange måter et biprodukt av hans doktoravhandling “German Galant Lute Music in the 18th Cen-tury” fra 2000.

– Gjennom doktorgradsarbeidet mitt skjønte jeg etter hvert – mellom linjene, kan du si– at mange kvinner var gode luttspillere. Likevel viste de seg ikke tydelig i materialet, jeg fant verken arrangementer eller verker etter dem. Det var fire-fem kvinner som virkelig var frem-ragende lutenister, sier Farstad.

Dette var gullalderen i Tyskland. På 1700-tallet utgjorde det tyske riket også dagens Østerrike, Tsjekkia og Polen. Lutt var et popu-lært og mye brukt instrument både i Wien og Praha.

– Ifølge skriftene fra den tiden hadde både pedagoger og andre klare meninger om at damene skulle holde seg hjemme og stelle med huslige sysler. Scenen var ikke for kvinnene, sier Farstad.

i aristokratiet var det riktignok en noe annen holdning til dette, men heller ikke her var kvinnene særlig aktive på den offentlige scenen.

– De var mer aktive i private “salonger”, man åpnet sine hjem og kvinnene spilte der, sier Farstad. Han legger til:

– Det var også klare meninger om hvilke instrumenter kvinnen kunne spille på den tiden. Lutt var et av dem. Fløyte kunne de til nød traktere, men mange mente de hadde for “svakt bryst” til å gjøre det. Med våre øyne i dag er det mye vittig lesning fra den tiden. Da var det imidlertid alvor, og det skapte kjønns-messige skillelinjer.

Utgangspunkt for arbeidet er altså Farstads doktorgradsarbeid. Han disputerte ved Göteborgs universitet for ni år siden, på en svært så kreativ måte. Som en del av doktor-avhandlingen leverte han også en dobbel CD med transkribert galant musikk skrevet for barokk lutt, men nå spilt på åtte strengers klassisk gitar. Under doktorgradsstudiene samarbeidet han for første gang med den tyske forskeren Joachim Domning, et samarbeid som har vært viktig for Farstad.

– Siden 1996 har jeg samarbeidet med det tyske luttselskapet, gjennom Domning som er grunnleggeren av selskapet. I tillegg til å være en glimrende forsker, er han amatørlutenist, og han har gjort mye for lutten, sier Farstad.

Gjennom dette samarbeidet har Farstad kommet over viktige kilder i arbeidet med kvinnelige lutenister. Domning har hjulpet til med å finne frem til kilder i Leipzig, Berlin, Bayreuth, Hamburg og Nürnberg.

– Hva slags kilder bruker du i ditt arbeid?

– Mange. Jeg har blant annet lett i hoff-kalendre, fordi 90 prosent av hoffene i Tyskland på denne tiden hadde egne ansatte musikere. Jeg har studert malerier som kan fortelle om antall strenger, om lutten er ombygd, og i hvilken sammenheng den ble brukt. Jeg har lest brev og samlet uttalelser fra sentrale personer. Den tidens mange bøker av komponisten og musikkteoretikeren Johann Mattheson er dessuten viktige originalkilder.

Farstads forskning de ti siste årene på barokklutt, gallichon og klassisk gitar, var bakgrunnen for at Agder Vitenskapsakademi tildelte ham Sørlandets kompetansefonds forskningspris i 2006.

Christiane Mariane Romanus von Ziegler (1696-1760)

Luise Adelgunde Victoria (Kulmus) von Gottched (1713-1762)

Anna Maria Wilhelmina von Althan Lobkovitz (1703-1754)

Prinsesse Maria Antonia Walpurgis Wittelsbach (1724-1780)

Anna Ilsabe Lehmann (slutten av 1600-tallet - midten av 1700-tallet)

Friederike Sophie Wilhelmine av Bayreuth (1709-1758)

les mer på www.pkfarstad.com

Kvinnelige lutenisterAKTiV: Professor Per Kjetil Farstad er selv en utøvende lutenist.

Eleonore von Keyserlingk, 1745

26 TEfT TEfT 27

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l U t t O p p v E k S T • k o s t h o l d

Musikkprofessor Per Kjetil Farstads artikkel“Kvinnelige lutenister i Tyskland på 1700-tallet” publiseres i 2009-årboken for det tyske luttselskapet. Artikkelen er på mange måter et biprodukt av hans doktoravhandling “German Galant Lute Music in the 18th Cen-tury” fra 2000.

– Gjennom doktorgradsarbeidet mitt skjønte jeg etter hvert – mellom linjene, kan du si– at mange kvinner var gode luttspillere. Likevel viste de seg ikke tydelig i materialet, jeg fant verken arrangementer eller verker etter dem. Det var fire-fem kvinner som virkelig var frem-ragende lutenister, sier Farstad.

Dette var gullalderen i Tyskland. På 1700-tallet utgjorde det tyske riket også dagens Østerrike, Tsjekkia og Polen. Lutt var et popu-lært og mye brukt instrument både i Wien og Praha.

– Ifølge skriftene fra den tiden hadde både pedagoger og andre klare meninger om at damene skulle holde seg hjemme og stelle med huslige sysler. Scenen var ikke for kvinnene, sier Farstad.

i aristokratiet var det riktignok en noe annen holdning til dette, men heller ikke her var kvinnene særlig aktive på den offentlige scenen.

– De var mer aktive i private “salonger”, man åpnet sine hjem og kvinnene spilte der, sier Farstad. Han legger til:

– Det var også klare meninger om hvilke instrumenter kvinnen kunne spille på den tiden. Lutt var et av dem. Fløyte kunne de til nød traktere, men mange mente de hadde for “svakt bryst” til å gjøre det. Med våre øyne i dag er det mye vittig lesning fra den tiden. Da var det imidlertid alvor, og det skapte kjønns-messige skillelinjer.

Utgangspunkt for arbeidet er altså Farstads doktorgradsarbeid. Han disputerte ved Göteborgs universitet for ni år siden, på en svært så kreativ måte. Som en del av doktor-avhandlingen leverte han også en dobbel CD med transkribert galant musikk skrevet for barokk lutt, men nå spilt på åtte strengers klassisk gitar. Under doktorgradsstudiene samarbeidet han for første gang med den tyske forskeren Joachim Domning, et samarbeid som har vært viktig for Farstad.

– Siden 1996 har jeg samarbeidet med det tyske luttselskapet, gjennom Domning som er grunnleggeren av selskapet. I tillegg til å være en glimrende forsker, er han amatørlutenist, og han har gjort mye for lutten, sier Farstad.

Gjennom dette samarbeidet har Farstad kommet over viktige kilder i arbeidet med kvinnelige lutenister. Domning har hjulpet til med å finne frem til kilder i Leipzig, Berlin, Bayreuth, Hamburg og Nürnberg.

– Hva slags kilder bruker du i ditt arbeid?

– Mange. Jeg har blant annet lett i hoff-kalendre, fordi 90 prosent av hoffene i Tyskland på denne tiden hadde egne ansatte musikere. Jeg har studert malerier som kan fortelle om antall strenger, om lutten er ombygd, og i hvilken sammenheng den ble brukt. Jeg har lest brev og samlet uttalelser fra sentrale personer. Den tidens mange bøker av komponisten og musikkteoretikeren Johann Mattheson er dessuten viktige originalkilder.

Farstads forskning de ti siste årene på barokklutt, gallichon og klassisk gitar, var bakgrunnen for at Agder Vitenskapsakademi tildelte ham Sørlandets kompetansefonds forskningspris i 2006.

Christiane Mariane Romanus von Ziegler (1696-1760)

Luise Adelgunde Victoria (Kulmus) von Gottched (1713-1762)

Anna Maria Wilhelmina von Althan Lobkovitz (1703-1754)

Prinsesse Maria Antonia Walpurgis Wittelsbach (1724-1780)

Anna Ilsabe Lehmann (slutten av 1600-tallet - midten av 1700-tallet)

Friederike Sophie Wilhelmine av Bayreuth (1709-1758)

les mer på www.pkfarstad.com

Kvinnelige lutenisterAKTiV: Professor Per Kjetil Farstad er selv en utøvende lutenist.

Eleonore von Keyserlingk, 1745

T E m A • x x x x T E m A • x x x x

28 TEfT

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a

– Faglitteraturen og forskinga omkring internettbruk i utviklingsland handlar stort sett om tilbodssida. Tanken er at får ein gjort internett tilgjengeleg for vanlege folk, kjem etterspørselen av seg sjølv. Men det treng ikkje å vere tilfellet, seier Bjørn Furuholt.

Han har i mange år arbeidt med problem -stillingar knytt til informasjonsteknologi i ut viklingsland. Han disputerte for doktor-graden i sommar med avhandlinga “Bridging the Digital Divide: Sustainable Supply and Demand of Internett Access in Developing Countries”.

Han gjorde feltarbeid på Java i Indonesia og i Tanzania, blant anna på Zanzibar. Og trass i at både Indonesia og Zanzibar er muslimske samfunn, fann han store forskjellar i dei reli-giøse leiarane sine syn på bruken av internett.

– På Zanzibar var det religiøse samfunnet negativt til internettbruk, internett var sett på som noko negativt eller skittent. På Java var

inntrykket stikk i mot, der oppfordra religiøse leiarar til internettbruk fordi ein kunne finne interessant informasjon om religion der, seier Furuholt.

Hans utgangspunkt var at folk i utviklings-land sjeldan har råd til eige datautstyr og dermed tilgang til internett. Derfor er dei avhengige av offentleg tilgjengelege tilbod som internettkaféar, telesenter og bibliotek for å kunne bruke internett jamleg.

– Telesentera er gjerne rommeleg finansierte i utgangspunktet, gjerne av vestlege organisasjonar som Unesco eller Norad og SIDA. Etter ein periode er det meininga at dei skal klare seg på eiga hand, men det viser seg at det gjer dei ofte ikkje. Sjølv om desse sentera er reiste for å fremje utvikling og ikkje for å tene pengar, bruker folk dei lite, forklarer Furuholt.

– Det er viktig med offentleg tilgjengelege tilbod, men det er også viktig at tilboda er berekraftige, at dei blir brukte, seier han. Den vanlegaste måten å få tilgang til internett på i utviklingsland er på kommersielle internett-kaféar, som gjerne ser litt lurvet ut. Folk er meir skeptisk til dei mykje finare og ikkje-kommersielle telesentera, nettopp fordi dei ser ut som små slott, seier han.

Og der er vi ved kjernen i doktorgrads-arbeidet hans: kva er det som skaper levedyk-

tig tilgang på internett i utviklingsland, sett både frå tilbods- og etterspørselssida.

– Det som er banebrytande i arbeidet mitt er nettopp det sterke fokuset på etterspørselssida, det eg kallar etterspørselsberekraft. Og mykje av nøkkelen ligg i internettkaféane. Derfor er det viktig at styresmaktene samarbeider med dei som driv desse kaféane, både for å heve statusen og for å gjere bruken av internett meir samfunnsnyttig.

Furuholt såg at brukarane fekk mykje igjen for internettbruken, både i form av utdanning gjennom fjernundervisning, underhaldning og nettbutikkdrift, og journalistar, lærarar og

Berekraftig etterspørsel

Tilgjengelegheit aleine er ikkje nok til at folk i utviklingsland skal kunne bruke internett på ein berekraftig måte. Førsteamanuensis Bjørn Furuholt meiner det som skjer på etterspørselssida er like viktig.

Av Line Torvik og Bjørn Furuholt (foto)

MAngE KUnDAr: Denne internettkaféen ligg i Morogoro. Det er den næraste storbyen til Mzumbe University.

BrUKArE: Kommersielle internettkaféar er viktige kjelder for tilgang til internett i Tanzania. Chimile Internet Café ligg i lands-byen Sengerema i Nord-Tanzania.

TEfT 29

T E m A • x x x x T E m A • x x x x

28 TEfT

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a

– Faglitteraturen og forskinga omkring internettbruk i utviklingsland handlar stort sett om tilbodssida. Tanken er at får ein gjort internett tilgjengeleg for vanlege folk, kjem etterspørselen av seg sjølv. Men det treng ikkje å vere tilfellet, seier Bjørn Furuholt.

Han har i mange år arbeidt med problem -stillingar knytt til informasjonsteknologi i ut viklingsland. Han disputerte for doktor-graden i sommar med avhandlinga “Bridging the Digital Divide: Sustainable Supply and Demand of Internett Access in Developing Countries”.

Han gjorde feltarbeid på Java i Indonesia og i Tanzania, blant anna på Zanzibar. Og trass i at både Indonesia og Zanzibar er muslimske samfunn, fann han store forskjellar i dei reli-giøse leiarane sine syn på bruken av internett.

– På Zanzibar var det religiøse samfunnet negativt til internettbruk, internett var sett på som noko negativt eller skittent. På Java var

inntrykket stikk i mot, der oppfordra religiøse leiarar til internettbruk fordi ein kunne finne interessant informasjon om religion der, seier Furuholt.

Hans utgangspunkt var at folk i utviklings-land sjeldan har råd til eige datautstyr og dermed tilgang til internett. Derfor er dei avhengige av offentleg tilgjengelege tilbod som internettkaféar, telesenter og bibliotek for å kunne bruke internett jamleg.

– Telesentera er gjerne rommeleg finansierte i utgangspunktet, gjerne av vestlege organisasjonar som Unesco eller Norad og SIDA. Etter ein periode er det meininga at dei skal klare seg på eiga hand, men det viser seg at det gjer dei ofte ikkje. Sjølv om desse sentera er reiste for å fremje utvikling og ikkje for å tene pengar, bruker folk dei lite, forklarer Furuholt.

– Det er viktig med offentleg tilgjengelege tilbod, men det er også viktig at tilboda er berekraftige, at dei blir brukte, seier han. Den vanlegaste måten å få tilgang til internett på i utviklingsland er på kommersielle internett-kaféar, som gjerne ser litt lurvet ut. Folk er meir skeptisk til dei mykje finare og ikkje-kommersielle telesentera, nettopp fordi dei ser ut som små slott, seier han.

Og der er vi ved kjernen i doktorgrads-arbeidet hans: kva er det som skaper levedyk-

tig tilgang på internett i utviklingsland, sett både frå tilbods- og etterspørselssida.

– Det som er banebrytande i arbeidet mitt er nettopp det sterke fokuset på etterspørselssida, det eg kallar etterspørselsberekraft. Og mykje av nøkkelen ligg i internettkaféane. Derfor er det viktig at styresmaktene samarbeider med dei som driv desse kaféane, både for å heve statusen og for å gjere bruken av internett meir samfunnsnyttig.

Furuholt såg at brukarane fekk mykje igjen for internettbruken, både i form av utdanning gjennom fjernundervisning, underhaldning og nettbutikkdrift, og journalistar, lærarar og

Berekraftig etterspørsel

Tilgjengelegheit aleine er ikkje nok til at folk i utviklingsland skal kunne bruke internett på ein berekraftig måte. Førsteamanuensis Bjørn Furuholt meiner det som skjer på etterspørselssida er like viktig.

Av Line Torvik og Bjørn Furuholt (foto)

MAngE KUnDAr: Denne internettkaféen ligg i Morogoro. Det er den næraste storbyen til Mzumbe University.

BrUKArE: Kommersielle internettkaféar er viktige kjelder for tilgang til internett i Tanzania. Chimile Internet Café ligg i lands-byen Sengerema i Nord-Tanzania.

TEfT 29

30 TEfT TEfT 31

ryen og kollegaen hennar ved Mzumbe Uni-versity i Tanzania, Eulalia Temba , forskar på kva ytingar tilsett i private bedrifter får utanom ordinær lønn. Dei har og ein phd-student fra Mzumbe som er knytt til prosjektet. Forskings-prosjektet er ein del av programmet Gover-nance, Gender and Scientific Quality, som er finansiert av Norad for 2007 - 2011. Neste artikkel blir publisert i Journal of Comparative Social Work.

– Vi går inn i eit felt som er i sterk endring. Bedrifter byggjer no opp bonusordningar. I dette inngår mange ytingar og det begynner å bli systematisk bruk av det, seier Ryen.

Forskarane har valt ut fem bedrifter innanfor bank- og forsikringssektoren i Dar Es Salaam, med frå 30 til eit par hundre tilsette. Dette er den såkalla formelle sektoren, der arbeidskrafta er registrert, og kan påverkast

av regjeringane sine reguleringar. I uformell sektor er arbeid uregistrert, uorganisert og uregulert.

– Einaste anna forsking om dette i Tanzania er frå tidleg 1990-tal, i ein rapport av Rafael Habi frå Mzumbe og meg sjølv. Då var det ikkje bruk av bonusordningar og velferds ytingar i særleg grad. Tanzania har lite statistikk om frynsegode og godtgjersler. Vi har jobba mykje med å få fram det som finst, seier Ryen.

Døme på bonusordningar og frynsegode kan vere helseforsikringar for tilsette, ektefelle og barn, tilgang til klinikk for svangerskaps-kontrollar og fødsel, og utgifter til briller. Av andre døme på godtgjersler nemner Ryen mobil telefon, pendlarreiser, drivstoff, gravferder, reise til gravferder og eigen bil med sjåfør.

– Det er ein omfattande bruk av godtgjersler av ulike verdiar og storleikar. I enkelte bedrifter er

det opp til 20 ytingar ved sidan av lønna. Mange av desse er viktige for velferda til folk der ein ikkje har offentleg velferd som hos oss, og desto meir interessant for arbeidsgjevar å gje sine tilsette, seier Ryen.

Dei kan også ha konkurransar i bedrifta kor gevinsten er sosiale arrangement for familien, for eksempel ein hotellweekend. I fleire bedrifter betaler bedrifta skatten for dei tilsette på somme skattepliktige ytingar.

– Vi veit at kvinner oftare enn menn blir råka av fattigdom. Difor har vi også sett spesi-elt på kvinnene sin situasjon i eit slikt system med bonusordningar. Kva skjer med kvinnene? Kvar er dei i bedriftshierarkiet? Når det gjeld kjønn og godtgjersle ser vi på heile lønnspakka. Tre av dei vi har snakka med er kvinner, to av dei er personaldirektørar, mens den tredje er administrerande direktør, seier Ryen.

Ryen understrekar at dei har sett på privat næringsliv i denne studien. Dei vil utvide ut-valget til fleire næringar seinare.

– Kvinnene i formell sektor jobbar full-tid, og ikkje deltid slik vi ser i Noreg. På nokre område er difor fordelinga mellom kjønna meir lik enn i Noreg. Men vi veit at Tanzania er eit veldig patriarkalsk samfunn, og i uformell sektor er tilhøva heilt annleis. Kvinnene er i fleirtal, og sektoren er prega av låge lønningar, dårlege arbeidskår, høg risiko, og få eller ingen sosiale gode eller vern, seier Ryen.

skule elevar brukte det i arbeidet sitt. I tillegg kom den sosiale funksjonen, for eksempel gjennom epost og Facebook.

– Og det viste seg at brukarane har ein sterk betalingsvilje. Dei er villige til å bruke ti prosent av det totale forbruket sin på internettilgang. Og det som byggjer opp betalingsviljen, er nettopp kva du får igjen for det, seier Furuholt.

– Ein annan sterk faktor på etterspørsels-sida er graden av kunnskap og medvit. Kunn-skapsnivå, utdanningsnivå, personlege evner og erfaring byggjer opp under berekrafta. Brukarane må vite kva dei kan bruke og vere i stand til å bruke det.

Bjørn Furuholt sin interesse og engasje-ment for informasjonsteknologi i utviklings-land strekkjer seg langt tilbake i tid. Forskings-samarbeidet mellom UiA og Mzumbe University i Tanzania starta i 1988, og den formelle avtalen kom på plass i 1990. Furuholt kom inn i arbeidet som dekan på 1990-talet og har seinare jobba på den faglege sida. Bjørn Furuholt deltok

i samarbeidet om å lage ein EDB-plan for Mzumbe i 1991, og i evalueringa av planen ti år etter. Ein artikkel om dette blei publisert i Information Technology for Development i 2006.

Undervegs i doktorgradsarbeidet hans har han publisert ei rekkje artiklar som inngår i doktoravhandlinga om bruken av internett i utviklingsland.

Sida 1997 har samarbeidet mellom UiA og Mzumbe University vore konsentrert om fire område: Entreprenørskap og utvikling av små-bedrifter, kjønnsforskjellar, lokalt styresett, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Bjørn Furuholt er no ansvarleg frå UiAs side for prosjektet om bruk av informasjons-teknologi for godt styresett. Forskinga er ein del av programmet Governance, Gender and Scientific Quality for 2007-2011. Program-met er administrert av Nasjonalt program for utvikling, forsking og utdanning (NUFU) og finansiert av Norad.

Tanzania Republikk i Aust-Afrika med vel 41 millionar innbyggjarar.Dar Es Salaam er hovudstad.26 regionar.Tanganyika og Zanzibar blei sameint til Tanzania i 1964. Eitpartistaten enda i 1995, og da hadde landet det første demokratiske valet sidan 1970-talet. Tanzania er blant dei 10 prosentane av verdas økonomiar med lågast brutto-nasjonalinntekt per innbyggjar.

Mzumbe UniversityStarta som Institute of Development Management i 1972. Ligg 2,2 mil sørvest for Morogoro. Blei det fjerde offentlege universitetet i Tanzania i 2001.3 474 studentar (2006/2007).Fem fakultet.Har campus også i Mbeya og Dar es Salaam.

Bruker bonusordningarBedrifter i Dar Es Salaam byggjer no opp bonusordningar for å sikre velferda for sine tilsette. Det er noko heilt nytt, fortel førsteamanuensis og sosiolog Anne Ryen.

Av Line Torvik DriFT: Soma Book Café i bydelen Kinondoni i Dar es Salaam. Bjørn Furuholt intervjuar Demere Kitunga som driv kaféen.

AVTAlAr: Det er ein omfattande bruk av godtgjersler i bedrifter innanfor bank- og forsikringssektoren i Dar Es Salaam. Foto: ShutterstockSoma Book Café i bydelen

Foto

: Pri

vat

>

>>>

>

>

>>>

CAMPUS: Mzumbe University ligg ved fjella Uluguru som ragar rundt 2600 meter over havet.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a

30 TEfT TEfT 31

ryen og kollegaen hennar ved Mzumbe Uni-versity i Tanzania, Eulalia Temba , forskar på kva ytingar tilsett i private bedrifter får utanom ordinær lønn. Dei har og ein phd-student fra Mzumbe som er knytt til prosjektet. Forskings-prosjektet er ein del av programmet Gover-nance, Gender and Scientific Quality, som er finansiert av Norad for 2007 - 2011. Neste artikkel blir publisert i Journal of Comparative Social Work.

– Vi går inn i eit felt som er i sterk endring. Bedrifter byggjer no opp bonusordningar. I dette inngår mange ytingar og det begynner å bli systematisk bruk av det, seier Ryen.

Forskarane har valt ut fem bedrifter innanfor bank- og forsikringssektoren i Dar Es Salaam, med frå 30 til eit par hundre tilsette. Dette er den såkalla formelle sektoren, der arbeidskrafta er registrert, og kan påverkast

av regjeringane sine reguleringar. I uformell sektor er arbeid uregistrert, uorganisert og uregulert.

– Einaste anna forsking om dette i Tanzania er frå tidleg 1990-tal, i ein rapport av Rafael Habi frå Mzumbe og meg sjølv. Då var det ikkje bruk av bonusordningar og velferds ytingar i særleg grad. Tanzania har lite statistikk om frynsegode og godtgjersler. Vi har jobba mykje med å få fram det som finst, seier Ryen.

Døme på bonusordningar og frynsegode kan vere helseforsikringar for tilsette, ektefelle og barn, tilgang til klinikk for svangerskaps-kontrollar og fødsel, og utgifter til briller. Av andre døme på godtgjersler nemner Ryen mobil telefon, pendlarreiser, drivstoff, gravferder, reise til gravferder og eigen bil med sjåfør.

– Det er ein omfattande bruk av godtgjersler av ulike verdiar og storleikar. I enkelte bedrifter er

det opp til 20 ytingar ved sidan av lønna. Mange av desse er viktige for velferda til folk der ein ikkje har offentleg velferd som hos oss, og desto meir interessant for arbeidsgjevar å gje sine tilsette, seier Ryen.

Dei kan også ha konkurransar i bedrifta kor gevinsten er sosiale arrangement for familien, for eksempel ein hotellweekend. I fleire bedrifter betaler bedrifta skatten for dei tilsette på somme skattepliktige ytingar.

– Vi veit at kvinner oftare enn menn blir råka av fattigdom. Difor har vi også sett spesi-elt på kvinnene sin situasjon i eit slikt system med bonusordningar. Kva skjer med kvinnene? Kvar er dei i bedriftshierarkiet? Når det gjeld kjønn og godtgjersle ser vi på heile lønnspakka. Tre av dei vi har snakka med er kvinner, to av dei er personaldirektørar, mens den tredje er administrerande direktør, seier Ryen.

Ryen understrekar at dei har sett på privat næringsliv i denne studien. Dei vil utvide ut-valget til fleire næringar seinare.

– Kvinnene i formell sektor jobbar full-tid, og ikkje deltid slik vi ser i Noreg. På nokre område er difor fordelinga mellom kjønna meir lik enn i Noreg. Men vi veit at Tanzania er eit veldig patriarkalsk samfunn, og i uformell sektor er tilhøva heilt annleis. Kvinnene er i fleirtal, og sektoren er prega av låge lønningar, dårlege arbeidskår, høg risiko, og få eller ingen sosiale gode eller vern, seier Ryen.

skule elevar brukte det i arbeidet sitt. I tillegg kom den sosiale funksjonen, for eksempel gjennom epost og Facebook.

– Og det viste seg at brukarane har ein sterk betalingsvilje. Dei er villige til å bruke ti prosent av det totale forbruket sin på internettilgang. Og det som byggjer opp betalingsviljen, er nettopp kva du får igjen for det, seier Furuholt.

– Ein annan sterk faktor på etterspørsels-sida er graden av kunnskap og medvit. Kunn-skapsnivå, utdanningsnivå, personlege evner og erfaring byggjer opp under berekrafta. Brukarane må vite kva dei kan bruke og vere i stand til å bruke det.

Bjørn Furuholt sin interesse og engasje-ment for informasjonsteknologi i utviklings-land strekkjer seg langt tilbake i tid. Forskings-samarbeidet mellom UiA og Mzumbe University i Tanzania starta i 1988, og den formelle avtalen kom på plass i 1990. Furuholt kom inn i arbeidet som dekan på 1990-talet og har seinare jobba på den faglege sida. Bjørn Furuholt deltok

i samarbeidet om å lage ein EDB-plan for Mzumbe i 1991, og i evalueringa av planen ti år etter. Ein artikkel om dette blei publisert i Information Technology for Development i 2006.

Undervegs i doktorgradsarbeidet hans har han publisert ei rekkje artiklar som inngår i doktoravhandlinga om bruken av internett i utviklingsland.

Sida 1997 har samarbeidet mellom UiA og Mzumbe University vore konsentrert om fire område: Entreprenørskap og utvikling av små-bedrifter, kjønnsforskjellar, lokalt styresett, og informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Bjørn Furuholt er no ansvarleg frå UiAs side for prosjektet om bruk av informasjons-teknologi for godt styresett. Forskinga er ein del av programmet Governance, Gender and Scientific Quality for 2007-2011. Program-met er administrert av Nasjonalt program for utvikling, forsking og utdanning (NUFU) og finansiert av Norad.

Tanzania Republikk i Aust-Afrika med vel 41 millionar innbyggjarar.Dar Es Salaam er hovudstad.26 regionar.Tanganyika og Zanzibar blei sameint til Tanzania i 1964. Eitpartistaten enda i 1995, og da hadde landet det første demokratiske valet sidan 1970-talet. Tanzania er blant dei 10 prosentane av verdas økonomiar med lågast brutto-nasjonalinntekt per innbyggjar.

Mzumbe UniversityStarta som Institute of Development Management i 1972. Ligg 2,2 mil sørvest for Morogoro. Blei det fjerde offentlege universitetet i Tanzania i 2001.3 474 studentar (2006/2007).Fem fakultet.Har campus også i Mbeya og Dar es Salaam.

Bruker bonusordningarBedrifter i Dar Es Salaam byggjer no opp bonusordningar for å sikre velferda for sine tilsette. Det er noko heilt nytt, fortel førsteamanuensis og sosiolog Anne Ryen.

Av Line Torvik DriFT: Soma Book Café i bydelen Kinondoni i Dar es Salaam. Bjørn Furuholt intervjuar Demere Kitunga som driv kaféen.

AVTAlAr: Det er ein omfattande bruk av godtgjersler i bedrifter innanfor bank- og forsikringssektoren i Dar Es Salaam. Foto: ShutterstockSoma Book Café i bydelen

Foto

: Pri

vat

>

>>>

>

>

>>>

CAMPUS: Mzumbe University ligg ved fjella Uluguru som ragar rundt 2600 meter over havet.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a G R E N S E L ø S f O R S k I N G • t a n z a n I a

32 TEfT TEfT 33

– i 1814, da Norge ble selvstendig, var det ikke noe som ble ansett som “norsk” språk. Talespråket i Norge ble sett på som dialekter av dansk. Og skriftspråket var dansk. Men i romantikken ble eget språk sett på som det viktigste kjennetegnet på en nasjon. Nordmen-nene måtte derfor etter 1814, da Norge skulle finne sin plass som en egen nordisk nasjon, finne ut hva som skulle gjelde for norsk språk, ved siden av dansk og svensk. Vi ser at mye av det samme skjer med språkene i det som var det gamle Jugoslavia. Der blir serbo-kroatisk nå “delt” opp i flere språk, sier Jahr.

Jahr har leveringsfrist for boka i 2010. I 2011 kommer den etter planen ut på Edinburgh University Press. Tittelen er: “Language plan-ning as a sociolinguistic and sociopolitical expe-riment: The case of modern Norwegian”. Den skal erstatte Einar Haugens bok “Riksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20. århundret”. Den kom først ut på engelsk i 1966, mens Haugen var professor i nordisk og allmenn språkvitenskap ved Harvard University.

Jahr har arbeidet med nyere norsk språk -historie og norsk språkstrid siden tidlig 1970-tall. Hans doktoravhandling fra 1984 hadde tittelen “Talemålet i skolen. En studie av drøftinger og bestemmelse om muntlig språkbruk i folkeskolen 1874-1925”. Siden har han publisert flere bøker og mange artikler om norsk språkhistorie.

– Boka jeg skriver nå er en oppsummering av mine forskningsresultater gjennom mange år. Jeg står naturligvis på skuldrene til Haugen, men ser dermed forhåpentligvis også lenger. Mine hovedfunn bygger på den forståelsen sosiolingvistikken og språksosiologien har gitt oss etter at disse disiplinene vokste fram på 1960- og 70-tallet. Haugens bok mangler flere av disse aspektene, selv om Einar Haugen regnes som en av pionerene innen språksosiologien. Mye av det teoretiske grunnlaget for boka hans fra 1966 er utdatert, selv om empirien er riktig. Min analyse er helt annerledes enn hans.

– norge har drevet med språkplanlegging fra midt på 1800-tallet, og teoretiske modeller for språkplanlegging har i mye bygd på norsk empiri. Norge er rett og slett blitt et klassisk eksempel på språkplanlegging. Derfor er det

alltid stor interesse internasjonalt for bøker om nyere norsk språkhistorie, det vil si histo-rien om den norske språkstriden.

gjennom hele sin akademiske karriere, som begynte da han ble vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo i 1973, har Jahr vært opptatt av og engasjert i internasjonalt forsknings -samarbeid. Og han ser ingen motsetning mellom det og universitetets forpliktelser overfor lands delen det bærer navnet til.

– UiA må selvsagt være et landsdelsrelevant universitet og ha som særlig forpliktelse å utforske empiri fra Agder. Jeg er overrasket over at det av og til innvendes mot dette at det blir for lokalt og navlebeskuende. Landsdels-relevans skal ikke bety navlebeskuing. Forskerne våre skal derimot ha et internasjonalt perspektiv på lokal empiri. Det er å internasjonalisere fagene våre, sier Jahr.

Selv har han holdt mange foredrag utenlands om, som nevnt, norsk språkstrid, men også, da han var ansatt ved Universite-tet i Tromsø, det nordnorske pidgin språket russenorsk. Og nå, med empiri fra Agder, om “røverspråket” Smoi, som ble brukt i Mandal i første halvdel av 1900-tallet.

- Delta og bidra internasjonalt!

- Økt internasjonal deltakelse og samarbeid er eneste veien om UiA skal nå de ambisiøse målene universitetet har satt seg. Professor Ernst Håkon Jahr er tydelig på at UiA må knytte seg tettere til internasjonale fag fellesskap. Nå skriver han bok om hvordan språket vårt ble “norsk”. Den skal avløse hoved-verket til den anerkjente Harvard-professoren og språkforskeren Einar Hau-gen om norsk språkplanlegging.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

BoK PÅ TrAPPEnE: Professor Ernst Håkon Jahr har forsket på det norske

språket siden begynnelsen av 1970-tallet. Nå skriver han bok om norsk språkplanlegging

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • s P r å k

32 TEfT TEfT 33

– i 1814, da Norge ble selvstendig, var det ikke noe som ble ansett som “norsk” språk. Talespråket i Norge ble sett på som dialekter av dansk. Og skriftspråket var dansk. Men i romantikken ble eget språk sett på som det viktigste kjennetegnet på en nasjon. Nordmen-nene måtte derfor etter 1814, da Norge skulle finne sin plass som en egen nordisk nasjon, finne ut hva som skulle gjelde for norsk språk, ved siden av dansk og svensk. Vi ser at mye av det samme skjer med språkene i det som var det gamle Jugoslavia. Der blir serbo-kroatisk nå “delt” opp i flere språk, sier Jahr.

Jahr har leveringsfrist for boka i 2010. I 2011 kommer den etter planen ut på Edinburgh University Press. Tittelen er: “Language plan-ning as a sociolinguistic and sociopolitical expe-riment: The case of modern Norwegian”. Den skal erstatte Einar Haugens bok “Riksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20. århundret”. Den kom først ut på engelsk i 1966, mens Haugen var professor i nordisk og allmenn språkvitenskap ved Harvard University.

Jahr har arbeidet med nyere norsk språk -historie og norsk språkstrid siden tidlig 1970-tall. Hans doktoravhandling fra 1984 hadde tittelen “Talemålet i skolen. En studie av drøftinger og bestemmelse om muntlig språkbruk i folkeskolen 1874-1925”. Siden har han publisert flere bøker og mange artikler om norsk språkhistorie.

– Boka jeg skriver nå er en oppsummering av mine forskningsresultater gjennom mange år. Jeg står naturligvis på skuldrene til Haugen, men ser dermed forhåpentligvis også lenger. Mine hovedfunn bygger på den forståelsen sosiolingvistikken og språksosiologien har gitt oss etter at disse disiplinene vokste fram på 1960- og 70-tallet. Haugens bok mangler flere av disse aspektene, selv om Einar Haugen regnes som en av pionerene innen språksosiologien. Mye av det teoretiske grunnlaget for boka hans fra 1966 er utdatert, selv om empirien er riktig. Min analyse er helt annerledes enn hans.

– norge har drevet med språkplanlegging fra midt på 1800-tallet, og teoretiske modeller for språkplanlegging har i mye bygd på norsk empiri. Norge er rett og slett blitt et klassisk eksempel på språkplanlegging. Derfor er det

alltid stor interesse internasjonalt for bøker om nyere norsk språkhistorie, det vil si histo-rien om den norske språkstriden.

gjennom hele sin akademiske karriere, som begynte da han ble vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo i 1973, har Jahr vært opptatt av og engasjert i internasjonalt forsknings -samarbeid. Og han ser ingen motsetning mellom det og universitetets forpliktelser overfor lands delen det bærer navnet til.

– UiA må selvsagt være et landsdelsrelevant universitet og ha som særlig forpliktelse å utforske empiri fra Agder. Jeg er overrasket over at det av og til innvendes mot dette at det blir for lokalt og navlebeskuende. Landsdels-relevans skal ikke bety navlebeskuing. Forskerne våre skal derimot ha et internasjonalt perspektiv på lokal empiri. Det er å internasjonalisere fagene våre, sier Jahr.

Selv har han holdt mange foredrag utenlands om, som nevnt, norsk språkstrid, men også, da han var ansatt ved Universite-tet i Tromsø, det nordnorske pidgin språket russenorsk. Og nå, med empiri fra Agder, om “røverspråket” Smoi, som ble brukt i Mandal i første halvdel av 1900-tallet.

- Delta og bidra internasjonalt!

- Økt internasjonal deltakelse og samarbeid er eneste veien om UiA skal nå de ambisiøse målene universitetet har satt seg. Professor Ernst Håkon Jahr er tydelig på at UiA må knytte seg tettere til internasjonale fag fellesskap. Nå skriver han bok om hvordan språket vårt ble “norsk”. Den skal avløse hoved-verket til den anerkjente Harvard-professoren og språkforskeren Einar Hau-gen om norsk språkplanlegging.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

BoK PÅ TrAPPEnE: Professor Ernst Håkon Jahr har forsket på det norske

språket siden begynnelsen av 1970-tallet. Nå skriver han bok om norsk språkplanlegging

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • s P r å k

34 TEfT TEfT 35

Alle disse temaene har det vært stor interesse for internasjonalt, forteller professoren. I 2006 gav han ut en biografi om språkforskeren og kvinnepioneren Clara Holst, den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge. I år har han holdt gjesteforelesninger om Clara Holst både i Uppsala og Göteborg, og et svensk populærvitenskapelig tidsskrift om språk, “Språktidningen”, brakte i siste nummer en egen artikkel om henne.

Ernst Håkon Jahr har drevet internasjonalt forskningssamarbeid siden midt på 1970-tallet, og har samarbeidet med Universitetet i Poznan i Polen siden 1981. Nå er Jahr preses i Agder Vitenskapsakademi, som i februar etablerte en egen avdeling, et “chapter”, i Poznan.

– Poznan-universitet har en langt breiere forskningsvirksomhet enn UiA. Det er et stort universitet med over 50 000 studenter, det dekker ufattelig mange områder og er akademisk langt framme. Det er viktig for oss å samarbeide med miljøer som akademisk ligger godt foran oss. I Poznan har de veldig rike og omfattende forskningsmiljøer, som blant annet jeg som språkforsker har hatt stor nytte og glede av. Vi kan nå mye lenger med et slikt internasjonalt samarbeid. Og på enkelte områder har vi her på berget også noe å bidra med i samarbeidet.

Vitenskapsakademiet håper at avdelin-gen i Poznan vil bidra til å styrke forsknings-samarbeidet mellom Poznan og Agder ytterligere. Selv er Jahr blitt æresdoktor i

Poznan (1995), og i januar i år fikk han samme utmerkelse ved Uppsala universitet.

– Vi har nye institutter som skal bygge seg opp akademisk og forskningsmessig. Vi må samarbeide og hente inspirasjon, støtte og veiledning fra forbindelser og kontakter internasjonalt. Og vi skal bidra selv internasjo-nalt. Ethvert nytt universitet må tenke slik. Det tok Universitetet i Tromsø 25 år å bli ordentlig anerkjent. Anerkjennelsen kom ikke minst på grunn av en stor satsing på internasjonalt samarbeid. Skal vi som nytt universitet oppnå den samme anerkjennelse, er internasjonal deltakelse og samarbeid helt nødvendig, sier Jahr.

- Etikk i eldreomsorgen og i rehabiliterings-tjenestene er hovedfokus i min forskning. Jeg er med i flere prosjekter sammen med forskere fra Høgskolen i Oslo der jeg jobbet tidligere. I et prosjekt ser vi på prosessene for såkalt individuell plan, en rettig-het for brukere som har sammensatte behov for helsetjenester. I to andre prosjekter forsker vi på verdighet i eldreomsorgen, og verdighet for rehabiliteringspasienter i møte med helsetjenesten. I et fjerde prosjekt er det etikk og livskvalitet for eldre og helse som er tema. Sammen med Sunnaas sykehus forsker vi på hvilken funksjon sykepleiere har i rehabiliteringsteam, sier Slettebø.

- Hva er det du vil finne ut?- Jeg vil bidra til at etikken er i fokus i både eldreomsorgen og

rehabiliteringstjenestene som ytes av kommunehelsetjenesten. Jeg ønsker å få frem kunnskap som kan skape gode vilkår både for pasi-enter og dem som jobber i kommunehelsetjenesten, sier Slettebø.

I juni 2002 disputerte hun med doktoravhandlingen “Strebing mot pasientens beste. En empirisk studie av etisk vanskelige situasjoner i sykepleiepraksis ved tre norske sykehjem”.

- I avhandlingen tar jeg for meg steder der etikken på sykehjem-mene fungerer godt, og beskriver hva de gjør der slik at andre kan lære av det og få opp standarden, sier hun, og legger til at hun også forsker på utdanningene:

- Jeg er en del av en nordisk forskergruppe som gjennomgår syke-pleierutdanningene i Skandinavia. EUs Bologna-direktiv dreier seg om samordning av høyere utdanning og mulighetene for utveksling av studenter. I den sammenheng skriver vi en artikkel om hvordan sykepleierutdanningene i Norge, Sverige, Finland og Danmark er. En sammenlignende studie av dem er innsendt for, forhåpentligvis, publisering i Journal of Advanced Nursing, sier Slettebø.

- Er jobben altoppslukende eller får du tid til å gjøre andre ting?

- Jeg har en nokså altoppslukende og kjempespennende jobb. Jeg hører ellers mye på musikk og jeg liker å lese. Så jeg gjør litt andre ting også, sier Slettebø og smiler.

- Har teft betydd noe for forskningen din?- Det er nok mer kontakten med praksisfeltet, virkeligheten

der og hvilke problemstillinger feltet er opptatt av, som har vært avgjørende for min forskning. Min forskning startet med at jeg var sykepleier på et sykehjem og erfarte mange dilemmaer og utfor-dringer jeg ønsket å utforske.

repstad æresdoktorProfessor i religionssosiologi Pål Repstad er utnemnd til æres-doktor ved Uppsala universitet.

Pål Repstad har ei omfattande liste publikasjonar på CV`en sin. BIBSYS listar 125 bøker og artiklar, Forskdok 312 forskings-publikasjonar. Dei siste åra er Repstad mest kjend for den akti-ve rolla si som leiar av forskings-prosjektet Gud på Sørlandet, som i tillegg til eit stort tal bøker og artiklar også har resultert i fjernsynsprogram.

rekordmange studentarDet har aldri vore fleire studen-tar ved UiA (eller ved HiA) enn det som blei talt opp 1. oktober. 8 760 var registrert ved universi-tetet den dagen.

Studentbedrift blei norsk meisterStudentbedrifta “Perfect Move”, starta av tre UiA-studentar, vann prisen for beste studentidé i Venture Cup - kjend som NM for gründerar. Til saman blei dei over 100 000 kroner rikare i cupen.

Studentane Ole Sørvik Asknes, Lars Gunnar Stokke og Bente Elisabeth Hetland har alle tilknyting til Fakultet for helse- og idrettsfag. Dei har utvikla ein høgteknologisk fot-journal som sørgjer for at føtene får best mogeleg tilpassa sko.

Line Torvik

Åshild SlettebøProfessor i helsefag

Landsdelsrelevans skal ikke bety navlebeskuing. Forskerne våre skal derimot ha et internasjonalt perspektiv på lokal empiri. Det er å internasjonalisere fagene våre, sier Jahr.

Debutantpris til Ånnevik Frida Ånnevik (25), masterstudent i rytmisk musikk, vann musikkforlaget Grappas debutantpris for 2009.

Om årets vinnar sa ein einstemmig jury: “Vinneren er en lovende låtskriver og sanger som på tross av ung alder har fun-net frem til et personlig og modent uttrykk. Musikken hennes befinner seg i et åpent landskap mellom viser, jazz og rock. Hun skriver og fremfører sterke låter på norsk. En enstemmig jury ble overbevist av demoen hun sendte inn og tror at årets vinner har et stort potensial.”.

Foto: Håkon Eikesdal

Foto: Privat

Eikesdal

Foto: Privat

Foto: Privat

Hva forsker du på nå?

SErEMoni: Ernst Håkon Jahr ble æresdoktor ved Uppsala universitet i år. I november i fjor ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans imponerende innsats som forsker og institusjonsbygger.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • s P r å k

34 TEfT TEfT 35

Alle disse temaene har det vært stor interesse for internasjonalt, forteller professoren. I 2006 gav han ut en biografi om språkforskeren og kvinnepioneren Clara Holst, den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge. I år har han holdt gjesteforelesninger om Clara Holst både i Uppsala og Göteborg, og et svensk populærvitenskapelig tidsskrift om språk, “Språktidningen”, brakte i siste nummer en egen artikkel om henne.

Ernst Håkon Jahr har drevet internasjonalt forskningssamarbeid siden midt på 1970-tallet, og har samarbeidet med Universitetet i Poznan i Polen siden 1981. Nå er Jahr preses i Agder Vitenskapsakademi, som i februar etablerte en egen avdeling, et “chapter”, i Poznan.

– Poznan-universitet har en langt breiere forskningsvirksomhet enn UiA. Det er et stort universitet med over 50 000 studenter, det dekker ufattelig mange områder og er akademisk langt framme. Det er viktig for oss å samarbeide med miljøer som akademisk ligger godt foran oss. I Poznan har de veldig rike og omfattende forskningsmiljøer, som blant annet jeg som språkforsker har hatt stor nytte og glede av. Vi kan nå mye lenger med et slikt internasjonalt samarbeid. Og på enkelte områder har vi her på berget også noe å bidra med i samarbeidet.

Vitenskapsakademiet håper at avdelin-gen i Poznan vil bidra til å styrke forsknings-samarbeidet mellom Poznan og Agder ytterligere. Selv er Jahr blitt æresdoktor i

Poznan (1995), og i januar i år fikk han samme utmerkelse ved Uppsala universitet.

– Vi har nye institutter som skal bygge seg opp akademisk og forskningsmessig. Vi må samarbeide og hente inspirasjon, støtte og veiledning fra forbindelser og kontakter internasjonalt. Og vi skal bidra selv internasjo-nalt. Ethvert nytt universitet må tenke slik. Det tok Universitetet i Tromsø 25 år å bli ordentlig anerkjent. Anerkjennelsen kom ikke minst på grunn av en stor satsing på internasjonalt samarbeid. Skal vi som nytt universitet oppnå den samme anerkjennelse, er internasjonal deltakelse og samarbeid helt nødvendig, sier Jahr.

- Etikk i eldreomsorgen og i rehabiliterings-tjenestene er hovedfokus i min forskning. Jeg er med i flere prosjekter sammen med forskere fra Høgskolen i Oslo der jeg jobbet tidligere. I et prosjekt ser vi på prosessene for såkalt individuell plan, en rettig-het for brukere som har sammensatte behov for helsetjenester. I to andre prosjekter forsker vi på verdighet i eldreomsorgen, og verdighet for rehabiliteringspasienter i møte med helsetjenesten. I et fjerde prosjekt er det etikk og livskvalitet for eldre og helse som er tema. Sammen med Sunnaas sykehus forsker vi på hvilken funksjon sykepleiere har i rehabiliteringsteam, sier Slettebø.

- Hva er det du vil finne ut?- Jeg vil bidra til at etikken er i fokus i både eldreomsorgen og

rehabiliteringstjenestene som ytes av kommunehelsetjenesten. Jeg ønsker å få frem kunnskap som kan skape gode vilkår både for pasi-enter og dem som jobber i kommunehelsetjenesten, sier Slettebø.

I juni 2002 disputerte hun med doktoravhandlingen “Strebing mot pasientens beste. En empirisk studie av etisk vanskelige situasjoner i sykepleiepraksis ved tre norske sykehjem”.

- I avhandlingen tar jeg for meg steder der etikken på sykehjem-mene fungerer godt, og beskriver hva de gjør der slik at andre kan lære av det og få opp standarden, sier hun, og legger til at hun også forsker på utdanningene:

- Jeg er en del av en nordisk forskergruppe som gjennomgår syke-pleierutdanningene i Skandinavia. EUs Bologna-direktiv dreier seg om samordning av høyere utdanning og mulighetene for utveksling av studenter. I den sammenheng skriver vi en artikkel om hvordan sykepleierutdanningene i Norge, Sverige, Finland og Danmark er. En sammenlignende studie av dem er innsendt for, forhåpentligvis, publisering i Journal of Advanced Nursing, sier Slettebø.

- Er jobben altoppslukende eller får du tid til å gjøre andre ting?

- Jeg har en nokså altoppslukende og kjempespennende jobb. Jeg hører ellers mye på musikk og jeg liker å lese. Så jeg gjør litt andre ting også, sier Slettebø og smiler.

- Har teft betydd noe for forskningen din?- Det er nok mer kontakten med praksisfeltet, virkeligheten

der og hvilke problemstillinger feltet er opptatt av, som har vært avgjørende for min forskning. Min forskning startet med at jeg var sykepleier på et sykehjem og erfarte mange dilemmaer og utfor-dringer jeg ønsket å utforske.

repstad æresdoktorProfessor i religionssosiologi Pål Repstad er utnemnd til æres-doktor ved Uppsala universitet.

Pål Repstad har ei omfattande liste publikasjonar på CV`en sin. BIBSYS listar 125 bøker og artiklar, Forskdok 312 forskings-publikasjonar. Dei siste åra er Repstad mest kjend for den akti-ve rolla si som leiar av forskings-prosjektet Gud på Sørlandet, som i tillegg til eit stort tal bøker og artiklar også har resultert i fjernsynsprogram.

rekordmange studentarDet har aldri vore fleire studen-tar ved UiA (eller ved HiA) enn det som blei talt opp 1. oktober. 8 760 var registrert ved universi-tetet den dagen.

Studentbedrift blei norsk meisterStudentbedrifta “Perfect Move”, starta av tre UiA-studentar, vann prisen for beste studentidé i Venture Cup - kjend som NM for gründerar. Til saman blei dei over 100 000 kroner rikare i cupen.

Studentane Ole Sørvik Asknes, Lars Gunnar Stokke og Bente Elisabeth Hetland har alle tilknyting til Fakultet for helse- og idrettsfag. Dei har utvikla ein høgteknologisk fot-journal som sørgjer for at føtene får best mogeleg tilpassa sko.

Line Torvik

Åshild SlettebøProfessor i helsefag

Landsdelsrelevans skal ikke bety navlebeskuing. Forskerne våre skal derimot ha et internasjonalt perspektiv på lokal empiri. Det er å internasjonalisere fagene våre, sier Jahr.

Debutantpris til Ånnevik Frida Ånnevik (25), masterstudent i rytmisk musikk, vann musikkforlaget Grappas debutantpris for 2009.

Om årets vinnar sa ein einstemmig jury: “Vinneren er en lovende låtskriver og sanger som på tross av ung alder har fun-net frem til et personlig og modent uttrykk. Musikken hennes befinner seg i et åpent landskap mellom viser, jazz og rock. Hun skriver og fremfører sterke låter på norsk. En enstemmig jury ble overbevist av demoen hun sendte inn og tror at årets vinner har et stort potensial.”.

Foto: Håkon Eikesdal

Foto: Privat

Eikesdal

Foto: Privat

Foto: Privat

Hva forsker du på nå?

SErEMoni: Ernst Håkon Jahr ble æresdoktor ved Uppsala universitet i år. I november i fjor ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans imponerende innsats som forsker og institusjonsbygger.

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • s P r å k

T E m A • x x x x

36 TEfT

T E m A • x x x x

TEfT 37

UiA starta opp doktor-gradsprogrammet i inter-nasjonal leiing og admin-istrasjon (International Management) hausten 2006. Dei første doktorgrads-studentane begynner å bli ferdige med studia og forskings prosjekta sine. Bjørn-Tore Flåten og Rotem Shneor sluttfører no doktorgradane sine om inter nasjonale selskap, kommunika sjon og inter-nettbruk.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Framtidas bedrifter

T E m A • x x x x

36 TEfT

T E m A • x x x x

TEfT 37

UiA starta opp doktor-gradsprogrammet i inter-nasjonal leiing og admin-istrasjon (International Management) hausten 2006. Dei første doktorgrads-studentane begynner å bli ferdige med studia og forskings prosjekta sine. Bjørn-Tore Flåten og Rotem Shneor sluttfører no doktorgradane sine om inter nasjonale selskap, kommunika sjon og inter-nettbruk.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

Framtidas bedrifter

38 TEfT

Bjørn-Tore Flåten ser på kva multinasjonale selskap gjer for å spreie læring. Han har forska på det norske it-selskapet eZ. Det er bygt opp av norske gründerar, har hovudkontor i Skien, og kontor i Oslo, København, Lyon, Dortmund, Leuven (Belgia), Chicago og Tokyo. Det er 100 tilsette i programutviklingsfirmaet som leverer verktøy for webpublisering med open kjeldekode og utviklar websider. eZ har 220 partnerbedrifter.

- Sjølv om dei har få tilsette, trekkjer dei til seg 30 000 til nettsamfunna sine. Dei bruker såkalla virtuelle problemløysande grupper som består av tilsette og frivillige, seier Flåten.

Openheit, tillit og vilje til å dele er filosofien selskapet er grunnlagd på.

- Det ser ut som at dei frivillige aukar kapa-siteten til firmaet og det igjen gjer at kvaliteten på produktet aukar, fordi dei får veldig mange fleire tilbakemeldingar. Dei frivillige testar og bruker produktet. Utviklinga av produktet går raskare, samtidig som kvaliteten aukar, seier Flåten.

- Vi ser at både frå perspektivet til leiinga og dei tilsette blir grensene for kva vi definerer som ei bedrift mindre tydelege enn dei har vore. Samtidig har selskapet ein hierarkisk struktur, og det skal tene pengar. Korleis skal bedrifta då stelle seg til tilsette i forhold til dei andre som jo også jobbar for selskapet? Dette er interessant å studere, seier Flåten.

Han leverer doktorgradsarbeidet sitt på nyåret i 2010.

Rotem Shneor avsluttar avhandlinga si før sommaren. Han forskar på internasjonalise-ring av bedrifter ved hjelp av internett.

Utgangspunktet for studien er at inter-nett har potensial til å forandre måten selskap involverer seg i internasjonale marknader. Kor-leis bruker firma internett i dei internasjonale aktivitetane sine? Kva strategiar bruker dei? Og kvifor bruker dei desse strategiane?

Studien til Shneor inkluderer 18 case frå Noreg og Israel; åtte frå turistindustrien, åtte frå programvareindustrien og to små entrepre-nørfirma.

- Hovudfunna viser at for selskap som opere-rer internasjonalt, er det er eit viktig vekselspel

mellom aktiviteten på nett og annan aktivitet. Det er berre i sjeldne tilfelle, som i internett-relaterte firma som Opera Software, at det meste av internasjonal aktivitet skjer online, seier Shneor.

Tre nøkkelspørsmål er viktige for firma når dei utviklar internettstrategiar for inter-nasjonale tenester, ifølgje Shneor. For det første, skal dei vende seg til kvar marknad separat og tilretteleggje internettverktøy deretter, eller skal dei sjå alle marknader som ein og betene han på ein standardisert måte? For det andre, skal dei bruke internett berre for å kommuni-sere med utanlandske klientar og partnerar, eller også for å gjennomføre bestillingar og betalingar? Og for det tredje, skal dei stille seg til sluttbrukar direkte eller gjennom mellom-ledd som agentar og distributørar?

- Her finst fleire gode strategiar. Storleik på selskapet er viktig, type marknad er viktig, men selskapet sin nasjonalitet er ikkje viktig. Større firma bruker meir avanserte løysingar mens mindre firma bruker meir innovative løysingar, eksempelvis marknadsføringsfelles-skap, turist selskap fokuserer på transaksjons-funksjonalitet, mens bedrifter som handlar med andre bedrifter fokuserer på kommunika-sjonsfunksjonalitet. Men det er ingen tydelege forskjellar i strategi mellom israelske og norske selskap, seier Shneor.

Han er svært fornøgd med doktorgrads-programmet.

– Det er eit privilegium både når det gjeld forsking og sosialt å vere med i denne inter-nasjonale gruppa. Vi blir eksponerte for ulike måtar å sjå ting på. Vi bruker kvarandre til brainstorming og dette er ein del av lærings-prosessen, seier Shneor.

Studentane som byrja i forskaropplæringa i 2006 kjem frå Israel, Tanzania, Litauen, Danmark, Kina og Noreg. Doktorgrads-programmet tek opp nye studentar kvart anna år, og søknadsfrist for neste opptak er januar 2010.

TEfT 39

Punktfestivalen og UiA har gått hånd i hånd de fem årene festivalen har pågått, forteller Tony Valberg. Han er førsteamanuensis i musikk pedagogikk, og ansvarlig for seminar-delen på festivalen.

– Foredragsholderne aktualiserer dilemmaer og spørsmål som opptar musikere daglig. Vi setter på dagsordenen utviklingstrekk som preger dagens musikkmiljø. Vi synes det er naturlig at Punkt og universitetet jobber sammen, fordi festivalen er mer en fagfesti-val enn en livsstilsfestival. Seminaret er blitt sentralt fordi også mange intellektuelle og “nerdete” musikere sogner til denne festivalen, sier Valberg.

Punktfestivalen arrangeres første uka i september. Seminardelen omfatter to presen-

tasjoner daglig i tre dager. Internasjonalt aner-kjente akademikere og kunstnere som Brian Eno, Olle Edström, David Rothenberg, Guy Sigsworth, Sylvia Ingemarsdotter, Jon Hassel og Sidsel Endresen har holdt foredrag.

– Vi ønsker å være i forkant – cutting edge. Musikere har fingerspitzgefühl for musikk. Men vi er opptatt av at musikere også skal få begreper til å snakke om musikken. Hvordan kan vi få fortrolighetskunnskap til å bli på-standskunnskap? Det er musikkvitenskapens dilemma. Vi mestrer musikkfeltet gjennom toner, men klarer ikke alltid å sette ord på det vi holder på med, sier Valberg og legger til:

– Vi er glad for å kunne tilby Punkt-semi-narene til studenter. For mange er dette deres første møte med mennesker med en ekstrem

nysgjerrighet og dedikasjon for et lite felt. Ofte kommer det spørsmål om hva en skal med viten skapsteori og -metode. Da er denne genuine nysgjerrigheten og dedikasjonen fabelaktig å vise studentene.

Nå diskuteres det også om seminardelen skal være en del av eksportvaren som Punkt-festivalen er blitt.– Hva gjør Punkt Seminar med deg som forsker?

– Det er nettverksbygging. Man blir kjent med tenkningen og får impulser fra hele ver-den. Det er et pust fra den store forskerverde-nen som er deilig. Nå diskuteres det også å lage et nordisk møtepunkt hvor nordiske musikk-forskere kan møtes her og dele erfaringer og kunnskap.

Punkt for forskning

Universitetet er viktig for å gjøre Punktfestivalen til den fagfestivalen den er.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

rEFlEKSJon: Punkt Seminar er ment som et vindu ut mot verden for musikkforskerne, forteller Tony Valberg. Musikkstudenter får også prøvd seg på Punktfestivalen. Her er det Essence of a session som spiller på UiA.

“Hovudfunna viser at for selskap som opererer

internasjonalt, er det er eit viktig veksel spel mellom aktiviteten på

nett og annan aktivitet.”

ROTEM SHNEOR

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l e I I n g G R E N S E L ø S f O R S k I N G • M U s I k k

38 TEfT

Bjørn-Tore Flåten ser på kva multinasjonale selskap gjer for å spreie læring. Han har forska på det norske it-selskapet eZ. Det er bygt opp av norske gründerar, har hovudkontor i Skien, og kontor i Oslo, København, Lyon, Dortmund, Leuven (Belgia), Chicago og Tokyo. Det er 100 tilsette i programutviklingsfirmaet som leverer verktøy for webpublisering med open kjeldekode og utviklar websider. eZ har 220 partnerbedrifter.

- Sjølv om dei har få tilsette, trekkjer dei til seg 30 000 til nettsamfunna sine. Dei bruker såkalla virtuelle problemløysande grupper som består av tilsette og frivillige, seier Flåten.

Openheit, tillit og vilje til å dele er filosofien selskapet er grunnlagd på.

- Det ser ut som at dei frivillige aukar kapa-siteten til firmaet og det igjen gjer at kvaliteten på produktet aukar, fordi dei får veldig mange fleire tilbakemeldingar. Dei frivillige testar og bruker produktet. Utviklinga av produktet går raskare, samtidig som kvaliteten aukar, seier Flåten.

- Vi ser at både frå perspektivet til leiinga og dei tilsette blir grensene for kva vi definerer som ei bedrift mindre tydelege enn dei har vore. Samtidig har selskapet ein hierarkisk struktur, og det skal tene pengar. Korleis skal bedrifta då stelle seg til tilsette i forhold til dei andre som jo også jobbar for selskapet? Dette er interessant å studere, seier Flåten.

Han leverer doktorgradsarbeidet sitt på nyåret i 2010.

Rotem Shneor avsluttar avhandlinga si før sommaren. Han forskar på internasjonalise-ring av bedrifter ved hjelp av internett.

Utgangspunktet for studien er at inter-nett har potensial til å forandre måten selskap involverer seg i internasjonale marknader. Kor-leis bruker firma internett i dei internasjonale aktivitetane sine? Kva strategiar bruker dei? Og kvifor bruker dei desse strategiane?

Studien til Shneor inkluderer 18 case frå Noreg og Israel; åtte frå turistindustrien, åtte frå programvareindustrien og to små entrepre-nørfirma.

- Hovudfunna viser at for selskap som opere-rer internasjonalt, er det er eit viktig vekselspel

mellom aktiviteten på nett og annan aktivitet. Det er berre i sjeldne tilfelle, som i internett-relaterte firma som Opera Software, at det meste av internasjonal aktivitet skjer online, seier Shneor.

Tre nøkkelspørsmål er viktige for firma når dei utviklar internettstrategiar for inter-nasjonale tenester, ifølgje Shneor. For det første, skal dei vende seg til kvar marknad separat og tilretteleggje internettverktøy deretter, eller skal dei sjå alle marknader som ein og betene han på ein standardisert måte? For det andre, skal dei bruke internett berre for å kommuni-sere med utanlandske klientar og partnerar, eller også for å gjennomføre bestillingar og betalingar? Og for det tredje, skal dei stille seg til sluttbrukar direkte eller gjennom mellom-ledd som agentar og distributørar?

- Her finst fleire gode strategiar. Storleik på selskapet er viktig, type marknad er viktig, men selskapet sin nasjonalitet er ikkje viktig. Større firma bruker meir avanserte løysingar mens mindre firma bruker meir innovative løysingar, eksempelvis marknadsføringsfelles-skap, turist selskap fokuserer på transaksjons-funksjonalitet, mens bedrifter som handlar med andre bedrifter fokuserer på kommunika-sjonsfunksjonalitet. Men det er ingen tydelege forskjellar i strategi mellom israelske og norske selskap, seier Shneor.

Han er svært fornøgd med doktorgrads-programmet.

– Det er eit privilegium både når det gjeld forsking og sosialt å vere med i denne inter-nasjonale gruppa. Vi blir eksponerte for ulike måtar å sjå ting på. Vi bruker kvarandre til brainstorming og dette er ein del av lærings-prosessen, seier Shneor.

Studentane som byrja i forskaropplæringa i 2006 kjem frå Israel, Tanzania, Litauen, Danmark, Kina og Noreg. Doktorgrads-programmet tek opp nye studentar kvart anna år, og søknadsfrist for neste opptak er januar 2010.

TEfT 39

Punktfestivalen og UiA har gått hånd i hånd de fem årene festivalen har pågått, forteller Tony Valberg. Han er førsteamanuensis i musikk pedagogikk, og ansvarlig for seminar-delen på festivalen.

– Foredragsholderne aktualiserer dilemmaer og spørsmål som opptar musikere daglig. Vi setter på dagsordenen utviklingstrekk som preger dagens musikkmiljø. Vi synes det er naturlig at Punkt og universitetet jobber sammen, fordi festivalen er mer en fagfesti-val enn en livsstilsfestival. Seminaret er blitt sentralt fordi også mange intellektuelle og “nerdete” musikere sogner til denne festivalen, sier Valberg.

Punktfestivalen arrangeres første uka i september. Seminardelen omfatter to presen-

tasjoner daglig i tre dager. Internasjonalt aner-kjente akademikere og kunstnere som Brian Eno, Olle Edström, David Rothenberg, Guy Sigsworth, Sylvia Ingemarsdotter, Jon Hassel og Sidsel Endresen har holdt foredrag.

– Vi ønsker å være i forkant – cutting edge. Musikere har fingerspitzgefühl for musikk. Men vi er opptatt av at musikere også skal få begreper til å snakke om musikken. Hvordan kan vi få fortrolighetskunnskap til å bli på-standskunnskap? Det er musikkvitenskapens dilemma. Vi mestrer musikkfeltet gjennom toner, men klarer ikke alltid å sette ord på det vi holder på med, sier Valberg og legger til:

– Vi er glad for å kunne tilby Punkt-semi-narene til studenter. For mange er dette deres første møte med mennesker med en ekstrem

nysgjerrighet og dedikasjon for et lite felt. Ofte kommer det spørsmål om hva en skal med viten skapsteori og -metode. Da er denne genuine nysgjerrigheten og dedikasjonen fabelaktig å vise studentene.

Nå diskuteres det også om seminardelen skal være en del av eksportvaren som Punkt-festivalen er blitt.– Hva gjør Punkt Seminar med deg som forsker?

– Det er nettverksbygging. Man blir kjent med tenkningen og får impulser fra hele ver-den. Det er et pust fra den store forskerverde-nen som er deilig. Nå diskuteres det også å lage et nordisk møtepunkt hvor nordiske musikk-forskere kan møtes her og dele erfaringer og kunnskap.

Punkt for forskning

Universitetet er viktig for å gjøre Punktfestivalen til den fagfestivalen den er.

Av Line Torvik og Sidsel Jørgensen (foto)

rEFlEKSJon: Punkt Seminar er ment som et vindu ut mot verden for musikkforskerne, forteller Tony Valberg. Musikkstudenter får også prøvd seg på Punktfestivalen. Her er det Essence of a session som spiller på UiA.

“Hovudfunna viser at for selskap som opererer

internasjonalt, er det er eit viktig veksel spel mellom aktiviteten på

nett og annan aktivitet.”

ROTEM SHNEOR

G R E N S E L ø S f O R S k I N G • l e I I n g G R E N S E L ø S f O R S k I N G • M U s I k k

www.uia.no

BReturadresse: Formidlingsavdelinga UiAServiceboks 4224604 KRISTIANSAND