1

Innhold 1 Hva er teatret

2. Pedagogisk opplegg

3.Oppgaver som egner seg til forarbeid

4.Oppgaver som egner seg til etterarbeid

5. Hendelsesforløpet i Stormen på norsk

6. The Tempest Summary

7. Kompetansemål

8.Utdrag fra scene II Stormen

9.Utdrag fra Scene II The Tempest

2

1. HVA ER TEATER?

Teater har eksistert i alle tider i alle samfunn over hele kloden. Det kan spilles på gaten,

ute i skogen, i alle slags rom og også i teaterbygningen. Det er mange forskjellige

oppfatninger om hva teater er og hva det bør være. Den greske filosofen Aristoteles (384 -

322 f.Kr) mente at teaterets fremste oppgave var å formidle tragedien slik at publikum

kunne lære å bli bedre mennesker og ikke begå de samme feilene som den tragiske helten.

I renessansens komedie skulle teateret først og fremst underholde og få publikum til å le

av menneskets, og da særlig borgerskapets og makthavernes dumheter og forfengelighet.

Etter det moderne gjennombruddet kom realismen inn i teateret som nå skulle gjenspeile

virkeligheten og sette samtiden under debatt. I den tidlige avantgarden på 1920-30 tallet

hevdet mange teaterkunstnere at teater først og fremst er visuell kunst der lys, skygger,

form og farge er det viktigste. Andre har brukt teater som et pedagogisk og politisk

virkemiddel for å opplyse og bevisstgjøre publikum om aktuelle problemstillinger i

samtiden og om skjevheter eller undertrykkelse i samfunnet. Teater kan ha alle disse

funksjonene, og er alle kunsters kunst fordi det tar i bruk virkemidler som ord, bilder,

bevegelse, dans, lyd, lys og musikk for å gi uttrykk til følelser, tanker og ideer. Det som er

spesielt for teater til forskjell fra andre kunstformer er at det er øyeblikkets kunst. Det

skjer her og nå i møtet mellom det som skjer på scenen og publikum, og dette øyeblikket

kommer aldri tilbake.

HVORFOR SE TEATER?

• Fordi teater ikke er juks. Det er levende mennesker av kjøtt, blod og nerver som vil

formidle noe til oss enten de lykkes eller ikke.

• Fordi vi kan lære noe om historien, samfunnet og om oss selv.

• Fordi det setter i gang vår egen fantasi og skaperevne når vi tolker det vi ser og

hører der og da.

• Fordi teater er morsomt, levende, spennende, rørende, provoserende, irriterende,

underholdende, kjedelig, farlig, dypt alvorlig og tullete.

• Fordi det kan få oss til å tenke nye tanker og gi oss nye drømmer.

3

2. Pedagogisk opplegg for Stormen

Opplegget passer for engelsk fordypning på ungdomstrinnet, engelsk som programfag i

Vg2 og Vg3, og for programfaget teater i perspektiv 1 og 2 i utdanningsprogrammet

Musikk, Dans og Drama Vg2 og Vg3. Det kan også være relevant for samfunnsfag på

ungdomstrinnet og særlig i videregående skole. Oppgavene vil i hovedsak kunne brukes

både for engelskfaget, samfunnsfag og for dramafaget, med unntak av noen fagspesifikke

oppgaver. Noen oppgaver i engelsk vil også kunne egne seg bedre for programfaget på

videregående skole fordi de krever bredere kompetanse i engelsk.

Prosperos hule

4

3. Oppgaver som egner seg til forarbeid.

Det er lagt ut et handlingsreferat av Stormen både på norsk og engelsk. Det engelske er

mer utfyllende med bakgrunnsstoff om stykket og oppsetninger som er gjort. Elevene

leser det vedlagte handlingsreferatet på norsk eller engelsk før de går i gang med

oppgavene.

1. Lag en et ”billedteater” eller en ”tegneseriemime” av handlingsforløpet i

Stormen

Denne oppgaven passer for alle tre fagene: drama, engelsk og samfunnsfag.

Enkel variant:

Klassen deles inn i fem grupper som jobber med en akt hver.

På bakgrunn av handlingsreferatet skal elevene lage tablåer, dvs. fryste bilder, som viser

handlingsforløpet i hver akt scene for scene. Det er lurt at en elev får i oppgave å være

regissør som styrer arbeidet med å forme bildene. Regissøren kan med fordel styre

skiftene mellom scenene/bildene kanskje ved hjelp av en lyd fra et instrument el.lign. Når

hver gruppe er ferdig med å lage sin billedserie vises aktene etter hverandre.

Beregnet tid: ca. 1 skoletime

Avansert variant:

Samme grunnstruktur som enkel variant men gruppene lager nå levende bilder av

handlingsforløpet med lydkulisser, rekvisitter og replikker. De skal bare bruke stemme og

kropp som uttrykksmidler. Eksempler på dette kan være: at noen lager lyden av storm eller

Ariels sang, eller at noen former skipet med sine egne kropper og andre er besetningen om

5

bord. Elevene skal også lage sine egne replikker til hvert bilde. NB! Det skal være korte

replikker som bare understreker motivet i hver scene.

Beregnet tid 2 skoletimer

2. Rollespill

Elevene leser vedlegg eller andre kilder om Shakespeares biografi på engelsk eller norsk,

samt tekstutdrag fra Stormen. Klassen deles i grupper som dramatiserer en dag i

Shakespeares liv.

3. Scenario

Shakespeare og The Kings Men skal sette opp The Tempest på The Globe. De diskuterer

løsninger på 2. scene i 1. akt. og prøver ut scenen. (Rollespill på engelsk for engelskfaget).

Bruk den originale teksten på norsk eller engelsk.

Beregnet tid: 2 skoletimer

6

4.Oppgaver som egner seg til etterarbeid

1. Teateranmeldelse

Skriv en teateranmeldelse på engelsk eller norsk på bakgrunn av forestillingen du så på

Riksteatret.

En teateranmeldelse er subjektiv fordi den er basert på hva du har sett, forstått og tolket.

Det er lov å mene noe, men det bør være en saklig begrunnelse som tar utgangspunkt i

den faktiske forestillingen. Likevel er det visse kvaliteter eller mangel på kvaliteter ved

forestillingen som kan være med for å bedømme mer objektivt om den er vellykket eller

mindre vellykket. Du bør ha med litt om følgende:

• Presentasjon av stykket/oppsetningen:

navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf ev.

koreograf. Dette finner du i programmet

• Kort om sjanger og handling. Dette kan du lese om i vedlagt materiale på norsk

eller engelsk om Shakespeare og hans dikting

• Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

• Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

• Hvilke virkemidler blir brukt? Lydkulisse (musikk og annet), lys, video, kostymer,

rekvisitter etc. Hvordan blir disse brukt?

• Spillestil, samspill og rolleprestasjoner (var noen spesielt gode eller dårlige og

hvorfor?) og kontakt med publikum

7

• Dramaturgi: Hvordan var forestillingen bygget opp? Og hvordan ble historien

fortalt?

• Regigrep: brukte regissøren spesielle virkemidler eller symboler for å understreke

budskap eller et tema? Hvordan var tempo, rytme, stemning og vendepunkter i

forestillingen?

Beregnet tid: 2 skoletimer og eventuelt hjemmearbeid.

2. Forestillingsanalyse

Dette egner seg best for dramaelever, som har større kompetanse og kunnskap i

teaterfaget. Denne oppgaven kan fungere godt som en større skriftlig

innleveringsoppgave eventuelt med et muntlig framlegg i klassen.

Skriv en forestillingsanalyse der du bruker relevant teori som begrunner dine synspunkter.

Som hjelpemiddel kan du bruke følgende veiledende punkter som er hentet fra skjema for

forestillingsanalyse på nettstedet for læreverket Teaterkunnskap (L.Torjussen, K.

Krabbestad)

http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=470

Skriv en presentasjon av forestillingen

Tittelen på forestillingen

Hvem har regien?

Hvem spiller (teaterkompani)?

Hvem har skrevet stykket?

Hvor blir forestillingen spilt?

Dato for oppsetningen

Hoveddel:

Skriv et kort handlingsreferat

8

Kommenter hvilken tid handlingen er lagt til

Skriv om de viktigste rollene, rollekarakterenes forhold til hverandre og hvordan

rollene blir fremstilt

o Er rollene statiske eller dynamiske? Utvikler rollene seg gjennom stykket?

o Det kan være aktuelt å se hvilken betydning kostymer og rekvisitter har for

rollene eller handlingen

o Spillestil, enkeltprestasjoner, samspill og kontakt med publikum

Scenografi, lys, lyd og andre effekter

o Hvordan ser scenebildene ut, hvordan foregår sceneskiftene, hvordan

fungerer lyssettingen i forhold til oppsetningen, hvilken effekt har lyd og

musikk?

o Er det realistisk scenografi? Stilistisk eller symbolsk?

o Har scenografien en betydningsbærende funksjon?

o På hvilke måter forholder scenografen seg til det dramatiske verket?

o Det kan være aktuelt å sammenligne forestillingen med andre oppsetninger

av stykket eller andre forestillinger av samme regissør eller scenograf.

Kommenter dramaturgien – hvordan forestillingen er bygget opp

o Tittelens betydning

o Spenningskurve og høydepunkter

o Innledning og avslutning

o Pauser og brudd

Hva vil regissøren få spesielt frem ved forestillingen?

o Tema (eventuelt budskap)

o Symbolikk

o Stemning i oppsetningen

o Publikumsrespons

9

Avslutningsvis er det lurt å vise sammenhenger, eller å lage en konklusjon som

oppsummerer inntrykket av forestillingen. Du kan for eksempel sette forestillingen inn i

en historisk sammenheng.

Oppgave 3

Dette er oppgaver som egner seg spesielt for samfunnsfaget

• Hvorfor tror du regissøren har brukt det samiske folket og den samiske kulturen

som referanse i forestillingen?

• På hvilken måte er imperialisme og kolonialisering et tema i forestillingen?

• Prospero og Miranda strandet på en øy med en annen ”sivilisasjon”. Prospero gjør

seg til hersker på øya og lar den opprinnelige øyboeren Caliban bli trell og tjener

og tvinger ham til å lære seg sitt språk og sin dannelse. I sinne over denne

undertrykkelsen utbryter Caliban: ”Jeg lærte sprog av deg. Det gode ved det er at

jeg kan forbanne. Rød pest ta deg for det sproget du har lært meg”

• Sammenlign Calibans situasjon med det samiske folkets situasjon gjennom tidene,

og drøft om det samiske folket har vært utsatt for den samme type

kulturimperialisme som Caliban.

• Maktbegjær og hevn er et sterkt motiv i stykket. Kan du finne parallelle konflikter

i vår verden der disse motivene står sterkt?

For mer informasjon om Shakespeares liv og dikting på norsk se: http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=470 Les også om Shakespeare på: http://no.wikipedia.org/wiki/William_Shakespeare

For mer informasjon om Shakespeares liv og dikting på engelsk se: Wikipedia http://en.wikipedia.org/wiki/William_Shakespeare og Shakespeare Resource Center http://bardweb.net/index.html

10

6. Hendelsesforløp på norsk AKT l Scene 1 Scene 2

På et skip ute på havet Prospero var hertug i Milano og ble avsatt av sin bror Antonio. Prospero og hans datter Miranda befinner seg på en øy og ser stormen herje med skipet ute på havet. Miranda bønnfaller sin far om å bruke sine magiske krefter til å stoppe stormen. Prospero forsikrer sin datter om at alle på skipet har overlevd og benytter anledningen til å fortelle sannheten om hvorfor de havnet på øya som en følge av broren Antonios forræderi 12 år tidligere

Prospero får datteren til å sovne og den magiske ånden Ariel som Prospero har kontroll over, dukker opp. Ariel forteller at alt har gått etter planen, og at skip og mannskapet er spredt utover øya sånn som Prospero hadde bedt han om å gjøre. Ariel ber om å bli satt fri og minner om at det er et løfte som Prospero ga han.

kjemper mannskap og passasjerer en håpløs kamp mot et forferdelig uvær med storm og torden. Passasjerene er Alonso kongen av Neapel, hans sønn Ferdinand, kongens bror Sebastian, Prosperos bror Antonio, Gonzalo en hederlig rådsherre, Stephano en fordukken kjellermester og narren Triculo. Skipet grunnstøter og alle om bord

AKT ll Scene 1 Scene 2

blir kastet på land av en stormbyge

Prospero blir sur og minner Ariel om at han reddet han fra heksen Sycorax forbannelse Han ber Ariel om at han skal skape seg om til en havnfe og hente kongesønnen Ferdinand som ligger slengt opp på land et sted på øya. Prospero lover å sette Ariel fri om to dager da planen hans er gjennomført

Prospero vekker Miranda og tilkaller Caliban som er sønn av heksen Sycorax og som Prospero har gjort til sin tjener. Caliban har er full av begjær til Miranda og har prøvd å voldta henne. Derfor synes Miranda at han er vemmelig. Når Prospero kaller på Caliban og sier han er en slave og et usselt kryp. Minner Caliban Prospero om at denne øya var hans før Prospero kom og tok makten.

Caliban forbanner Prospero for det overgrep han har gjort mot han da han kom og tok over øya og tvang Caliban til å bruke hans språk. Prospero truer med bank og da adlyder Caliban som blir kommandert til å hente ved. Ariel har lokket Ferdinand med seg med en sang som minner han om faren hans. Da Miranda og Ferdinand ser hverandre blir de straks forelsket og helt besatt av hverandre. Dette har Prospero planlagt men synes det går litt fort og legger hinder i veien for de to

Skipets passasjerer diskuterer den mirakuløse redning og det under at de er i live på denne merkelige øya. Gonzalo den gamle rådgiveren til kongen er glad for å være reddet og sier at hvis han fikk bestemme så ville han skapt en ny type samfunn på øya, der alle var frie og likestilte og ingen var hersker over andre. Sebastian og Antonio gjør narr av han.

Kongen sørger over at sønnen er borte og tror han er død, men Gonzalo synes han så at han ble slengt på land av en brottsjø. Den usynlige ånden Ariel kommer og får alle utenom Sebastian og Antonio til å sovne med musikk. Sebastian og Antonio planlegger å drepe alle slik at Sebastian kan bli konge og gjøre Milano selvstendig. Ariel dukker opp og klarer å hindre komplottet med å vekke de andre med musikk. Alonso bestemmer at de skal gå å lete etter sønnen

På en annen side av øya befinner narren Triculo seg sammen med kjellermester Stephano som har funnet en tønne vin og drukket seg full. De oppdager Caliban som kommer med ved og tror han er et lokalt uhyre. De byr han på vin noe som gjør at Caliban tror de er guder som han vil følge og tjene. Triculo og Stephano tror de andre er døde og bestemmer seg for å ta over stedet. De ber Caliban vise de rundt på øya.

Ferdinand

11

AKT lll Scene 1 Scene 2 Scene 3

Ferdinand har blitt dømt til å stable tunge stokker av Prospero. Miranda holder han med selskap og de avslører sine følelser for hverandre mens Prospero følger med de to fra lang avstand.

På en annen side av øya forteller Caliban om sin herre Prospero og hans datter som hersker over øya.

Med hjelp av Calibans opplysninger begynner Stephano å planlegge

hvordan han skal drepe Prospero og ta hans datter til kone . Ariel

kommer og overhører planleggingen og vil si fra til

Prospero

Det kongelige selskap kjemper seg frem på øya . Sebastian og Antonio planlegger fremdeles å drepe de andre ved første anledning. Ariel åpenbarer seg for dem i en Tordensky og påminner dem om hvordan de fikk fordrevet Prospero fra Milano og satte han med sitt uskyldige barn på havet i en råtten båt.

AKT IV AKT V Scene1 Scene 1

Ariel og Prospero gjør seg usynlige og når de tre skurkene går inn i hulen og begynner å stjele skaper Prospero og Ariel seg om til hunder og jager dem ut.

Ariel forteller at han har sørget for at de kongelige har fått hard behandling og ligget bundet på øya. Prospero og Ariel diskuterer den behandlingen de kongelige har fått.

Prospero bestemmer seg for å gi opp hevnen og tilgi det de har gjort mot han og Ariel henter de kongelige.Prospero kunngjør at han ikke lenger vil bruke sine magiske krefter og brekker tryllestaven

Når de kongelige kommer til hulen konfronteres de med sine forbrytelser mot Prospero og Miranda. Prospero tilgir de. Miranda og Ferdinand spiller sjakk i hulen og deres kjærlighet blir velsignet av de to fedrene

Foran Prosperos hule er Prospero, Ferdinand og Miranda. Prospero lover Ferdinand at han skal få Miranda og at de to fortjener hverandres kjærlighet. Ariel åpenbarer seg og forteller at Caliban, Triculo og Stephano nærmer seg for å drepe Prospero .

Caliban, Stephano og Triculo blir hentet til hulen av Ariel. Prospero anerkjenner Caliban som hersker på øya og gir fra seg hulen til han. Han bestemmer at de alle skal tilbake med skipet til Neapel og at de der skal feire bryllupp. Ariel slippes endelig fri.

12

6. The Tempest Summary

The Tempest Summary The Tempest Summary provides a quick review of the play's plot including every important action in the play. The Tempest Summary is divided by the five acts of the play and makes an ideal introduction before reading the original text. Act I. A huge storm batters a ship carrying Alonso, (the King of Naples), Sebastian, (Alonso's brother), Ferdinand (Alonso's son), Antonio, Gonzalo and others. They are likely to die by shipwreck... On the island near the storm, Prospero and his daughter Miranda are introduced. We learn that Prospero has created the storm battling Alonso and company's ship. Miranda asks Prospero to stop the storm. We also learn that Prospero was once the Duke of Milan but was banished to this island with Miranda by Antonio, his brother who took over Prospero's dukedom of Milan. We are introduced to Ariel, Prospero's magic fairy who tells us that the men onboard the ship have all made it ashore unharmed as planned. Caliban, a misformed beast is also introduced. Ariel leads Ferdinand to Miranda and the two immediately fall in love. Prospero decides to be rude to Ferdinand, fearful of too rapid a courtship. Act II. The rest of the shipwreck survivors wake up on the island. They are surprised that their clothes smell and feel as fresh as if they had just been bought at a market... Ariel's song puts them all to sleep again except for Sebastian and Antonio. Antonio who replaced his brother Prospero as Duke of Milan manipulates Sebastian, King Alonso's brother into doing the same thing by replacing King Alonso. The two are about to kill Alonso in his sleep but Ariel awakens everyone and the two men quickly make an excuse for drawing their swords out. Trinculo, a jester on the ship, discovers Caliban and quickly realizes that such a beast would earn a fortune for him as a novelty in England. Stephano, Trinculo's friend eventually finds Trinculo under Caliban's huge frame. Stephano gives Caliban alcohol, causing Caliban to think Stephano is more powerful than Prospero whom Caliban hates. The three men set off together later deciding to kill Prospero. Act III. Prospero who is now invisible to Ferdinand and Miranda, witnesses Ferdinand and Miranda expressing their deep love for one another in words that rival Romeo and Juliet in their tenderness. Ferdinand, realizing he is witnessing a

13

truly rare meeting of hearts, approves of Ferdinand for his daughter. The scene ends with Ferdinand taking Miranda for his wife. Prospero is pleased but must now leave to attend to matters before supper... Bottle in hand, Stephano, Trinculo and Caliban continue on their merry way together. Stephano starts getting delusions of grandeur, which Caliban blindly follows. Trinculo thinks Caliban is being foolish to follow Stephano so blindly. Caliban succeeds in convincing Stephano into killing Prospero and taking over the island and suggests several gruesome ways of killing Prospero. Ariel lures the group away with his entrancing sounds... Alonso, Sebastian, Antonio, Gonzalo, Adrian and Francisco and others witness a banquet on the island but it is an illusion. Ariel returns and verbally punishes Alonso (King of Naples), Antonio and Sebastian for their roles in exiling Prospero, Ariel's master... Act IV. Prospero tells Ferdinand that he no longer will punish him, but instead will freely give his daughter's hand in marriage to him. Prospero conjures up a beautiful, mythical, illusory party to celebrate, complete with goddesses and nymphs. Prospero instructs Ariel to lead the shipwrecked men on the island before him. Remembering Stephano, Caliban and Trinculo, Prospero has Ariel distract them with clothes, Caliban failing to keep his friends focused on killing Prospero. Prospero promises Ariel that he will soon be free... Act V. Prospero brings everyone except Stephano, Caliban and Trinculo before him in a circle. Spellbound, he verbally reprimands several of the men who exiled him. Prospero tells Ariel that he will soon be free and that he will miss him. Prospero also intends to destroy his ability to use magic. Making his presence known, Prospero forgives King Alonso, and tells Sebastian and Antonio he will keep secret their plan to kill Alonso, forgiving both. The famously sweet scene of Ferdinand playing chess with Miranda occurs. King Alonso is overjoyed to see his son Ferdinand and soon learns of Ferdinand's imminent marriage to Miranda. Prospero forgives Stephano and Trinculo. Caliban is embarrassed that he followed a fool (Trinculo). Caliban is given his freedom. Prospero announces that in the morning they will all set sail for Naples. Ariel is at last set free. Epilogue: Prospero asks the audience to free him to travel back to Naples reclaiming his life as Duke of Milan.

14

7. Kompetansemål

Oppgavene er spisset i forhold til kompetansemålene i de ulike fagplanene og det er et

mål at elevene skal få et faglig utbytte i forhold til å jobbe mot kompetansemål i det

enkelte fag.

Noen kompetansemål i programfaget teater i perspektiv

Teater i perspektiv 1

Teaterhistorie Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere utvalgte teaterhistoriske epoker med vekt på teaterets form, uttrykk

og posisjon

• drøfte historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk

Teaterteori og -analyse Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper

• analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser

Teater i perspektiv 2

Teaterhistorie Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

15

• sammenligne ulike kulturers teateruttrykk og drøfte teaterets utvikling i et

flerkulturelt

• samfunn

• presentere en teaterform og drøfte forholdet mellom tekst og uttrykk, sal og

scene

Teaterteori og -analyse Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhenger mellom samtidige og historiske teateruttrykk

• analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

Noen kompetansemål for engelsk fordypning på 10.årstrinn

Tekst og meningBeskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og presentere et utvalg selvvalgt skjønnlitteratur og sakprosa

• formidle egne opplevelser av musikk og filmer eller teater til andre

Noen kompetansemål fra læreplan i engelsk - programfag i studiespesialiserende

utdanningsprogram

Engelskspråklig litteratur og kultur

Språk og språklæring Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte sammenhengen mellom form, innhold og stilnivå i setninger og tekster

16

• beherske terminologi til å analysere skjønnlitteratur, film og andre estetiske

uttrykksformer

• drøfte språklig særpreg ved tekster i ulike sjangrer fra ulike perioder og regioner

Kultur, samfunn og litteratur Beskrivelse av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• tolke et representativt utvalg av tekster fra litteraturhistoriske epoker i den

engelskspråklige litteraturen, fra renessansen og fram til vår tid

• analysere minst to lengre skjønnlitterære verk

• analysere og vurdere en film og et utvalg av andre kunstneriske uttrykksformer

innen engelskspråklig kultur

• tolke litterære tekster og andre kulturuttrykk i et kulturhistorisk og

samfunnsmessig perspektiv

• presentere et større fordypningsarbeid med emne fra engelskspråklig litteratur og

kultur og vurdere prosessen

Noen kompetansemål i samfunnsfag Vg1 og Vg2

Kultur

Vis kompetansemål

Hovedområdet omfatter flerkulturelle samfunn og religionen si rolle i kulturen. Det

handler om urfolk, etniske og nasjonale minoriteter og hvordan fremmedfrykt og rasisme

kan motarbeides.

Kultur Omtale av hovedområde

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere hovedtrekk ved samisk kultur i dag og reflektere over hva det vil si å

være urfolk

17

• beskrive hovedtrekk ved kulturen til noen minoriteter i Norge og drøfte

utfordringer i flerkulturelle samfunn

• forklare hvorfor fordommer oppstår og diskutere hvordan fremmeddfrykt og

rasisme kan motarbeides

18

8. Utdrag scene II Stormen

SCENE II På øen. Foran Prosperos hule. Prospero og Miranda kommer. MIRANDA Min kjære far, hvis du med dine kunster har opprørt bølgene, så demp dem nu. Jeg tror det ville regne bek fra himmelen hvis ikke havet steg mot skyens kinn og slukket ilden. Jeg har lidd med dem som jeg så lide: Å, et prektig skib, som sikkert hadde edelt liv ombord, helt slått i stykker! Deres skrik slo inn i mitt hjerte. Arme liv, de forulykket! Var jeg en mektig gud, da vill jeg ha senket havet ned i jorden før jeg lot det sluke dette gode skib og dets last av sjeler. PROSPERO Kjære, fall til ro. Vær trygg! Fortell ditt ømme hjerte: her er ingen skade skjedd. MIRANDA Å, dystre dag! PROSPERO Nei, nei! Hva jeg har gjort, er gjort av omsorg for deg, min kjære datter, du som ikke vet hvem du er, og heller ikke aner min herkomst, du som tror at jeg, din far, er Prospero, en ussel hules herre, og ikke mer. MIRANDA Å ville vite mer er aldri falt meg inn. PROSPERO Det er på tide at du får høre alt. Kom, rekk meg hånden, og hjelp meg av med tryllekappen. – Såh!

19

(Legger fra seg kappen) Ligg der, min kunst. – Tørk tårene! Vær rolig! Det fæle synet – skibbruddet – som rørte medlidenhetens dype streng i deg, har jeg iverksatt med så varsom kunst at ingen, ikke en – nei, ikke engang et hår gikk tapt for noen der ombord som du hørte skrike mens de sank. Sitt ned, for du må høre mer. MIRANDA Du har så ofte begynt å si meg hvem jeg er – men stanset. Da nyttet ingen spørsmål, for du svarte: ”Nei, ikke ennu!” PROSPERO Nu er timen kommet. Og stunden byr deg: hold ditt øre åpent, ja, lytt og lyd! Si, kan du huske tiden før du og jeg kom hit? Det tror jeg knapt du kan, for du var ennu ikke blitt tre år gammel. MIRANDA Å jo, det kan jeg nok! PROSPERO Hva da? Et annet hus – og andre folk? Beskriv for meg et bilde som har holdt seg i din erindring. MIRANDA Det er fjernt, og mer som en drøm enn som en visshet minnet kan stå inne for. Har jeg hatt terner rundt meg som passet meg? En fire-fem? PROSPERO Det har du, og mere til, Miranda. Hvordan kan da dette leve i ditt sinn? Hva mer ser du i tidens dyp? Har du erindring fra før du kom hit, husker du vel hvordan du kom hit også?

20

MIRANDA Nei, det gjør jeg ikke. PROSPERO Tolv år, Miranda, tolv år er det siden din far var hertug av Milano med en fyrstes makt. MIRANDA Er ikke du min far? PROSPERO Din mor var selve mønsteret for dyd; hun sa du var min datter, og din far var Milanos hertug; du, hans enearving, er født prinsesse, intet mindre. MIRANDA Himmel! Av hva slags renker ble vi jaget? Eller har vi hatt hellet med oss?* PROSPERO Begge deler. Av renker ble vi jaget, som du sier; men hellet hjalp oss hit. MIRANDA Mitt hjerte blør ved tanken på at jeg har voldt deg sorger som jeg har glemt! Men fortsett, er du snill. PROSPERO Din onkel, og min bror, Antonio – merk deg at selv en bror kan bli så nedrig! – han som jeg, nest deg, har holdt mest av, og som jeg gav i oppdrag å regjere staten… Da var min stat det fremste hertugdømme og Prospero den fremste hertug, verdigst av alle, og en forsker uten like i frie kunster. De tok all min tid; så overdro jeg styret til min bror, og ble selv fremmed for min stat, fortapt i skjulte studier. Din falske onkel – Men hører du?

21

MIRANDA Jeg følger nøye med. PROSPERO Han lærte hvordan ønsker bør bli oppfylt* og avslått, hvordan én bør hjelpes, én bør stanses i sitt løp; slik fikk han omskapt hver skapning som var min, forvandlet dem i nye former, og med nøkkel både til embedsmann og embed stemte han hvert hjerte i sin egen toneart. Som eføy dekket han min fyrstestamme, og suget ut min saft. Du hører ikke? MIRANDA Å jo, far, jo! PROSPERO Ja, merk deg mine ord. Alt verdslig gav jeg avkall på, og viet meg helt til stillhet og min ånds foredling ved skulte midler godtfolk ikke vet å verdsette. Da våknet i min bror en ond natur. Et godt nok opphav var min tillit; men den avlet i hans sjel kontrastens falskhet, like stor hos ham som tilliten hos meg, og den var bunnløs, uendelig! Han var blitt hersker, både ved mine statsinntekter og ved alt min makt bestod i. Og lik en som lærer hukommelsen å synde mot det sanne ved at han tror på løgn han selv forteller, slik trodde han til slutt at han var hertug, fordi han stod der som min stedfortreder og utad øvet fyrstens makt med alle dens rettigheter. Herskerlysten steg. Du hører? MIRANDA Slike ord helbreder døvhet. PROSPERO Han ville fjerne skranken mellom rollen og ham som den ble spilt for – ville styre Milano selv. For meg var mine bøker et stort nok hertugdømme! Verdslig makt

22

er ikke min sak, tror han nu – og slutter i makttørst pakt med kongen av Neapel, som han betaler årlig skatt og hylder; han stiller hertugkronen under kongens, og legger under åket – akk, Milano! som hittil aldri bøyde seg. MIRANDA Å, himmel! PROSPERO Merk paktens resultat, og si meg så om dette var en bror. MIRANDA Å tenke stygt om sin farmor er en synd; men gode skjød kan føde slette sønner. PROSPERO Hør hans vilkår: Min erkefiende, Neapels konge, går med på bror Antonios krav: til gjengjeld for hyldest og Gud vet hvor stor tributt skal kongen snarest jage meg og mine fra hertugdømmet for å gi Milano med alle herligheter til min bror. En opprørshær ble reist. En midtnatt, egnet til denslags udåd, åpnet så Antonio Milanos porter, og i ly av mørket dro leiesvennene av sted med meg og deg, du lille gråtende. MIRANDA Så grusomt! Jeg husker ikke hvordan jeg har grått, men gjør det om igjen, for bare tanken vrir gråt av mine øyne. PROSPERO Hør litt til, så kommer jeg til det som stunden krever av oss, for uten dét er min beretning helt hensiktsløs.

23

MIRANDA Men hvorfor lot de være å drepe oss? PROSPERO Klokt spurt, mitt barn! Ditt spørsmål er logisk her. De våget ikke! Folket holdt av meg, og de turde ikke sette et blodsegl på sitt verk; de malte heller sitt svik med lysere kulør. Kort sagt: En bark lå klar; de tok oss fort ombord og langt til havs; der satte de på vannet en råtten kasse av en båt, som manglet mast, rigg og seil; selv rottene var flyktet av rent instinkt. I den ble vi heist ned for å skrike mot et hav som skrek, og sukke mot vind som sukket mildt igjen av medynk; en pinefull barmhjertighet! MIRANDA Jeg må ha vært til bry for deg! PROSPERO Du var en engel som reddet meg. Du smilte, fylt av kraft fra himmelen, mens jeg stenket salte dråper på bølgene, og stønnet under byrden. Du gav meg styrke til å holde ut hva enn som måtte komme. MIRANDA Hvordan kom vi i land? PROSPERO Ved himlens forsyn. Vi hadde fått litt drikkevann og mat av en adelsmann, Gonzalo fra Neapel, hvis verv det var å gjennomføre planen. Han var barmhjertig mot oss; vi fikk også fint tøy og linnet, husgeråd og ting som kom godt med her. Han visste at jeg elsket min bokskatt, og han gav meg i sin godhet flere bind fra samlingen, mer verd for meg

24

enn hele hertugdømmet. MIRANDA Gid jeg måtte få møte ham engang! PROSPERO Jeg reiser meg. Sitt stille, du; hør enden på vår havsorg. Vi kom til denne ø, og her har jeg, din lærer, gitt deg mer enn vanligvis prinsesser får, med bedre tid til fjas, og med en mindre nøye skolemester. MIRANDA Gud lønne deg for dét! Men far, fortell – for dette hamrer i meg – hvorfor reiste du storm på havet? PROSPERO Vit da foreløpig; Fortuna, som er blitt min venn, har nu ved et selsomt treff bragt mine fiender til denne kyst, og i min forutviden forstår jeg at jeg har en gunstig stjerne i senit. Hvis jeg unndrar meg dens virkning og ikke beiler til den, vil mitt hell fra nu av svikte. Ikke spør om mer. Jeg ser at du er søvnig. God er dvalen, så slipp den til! Du har jo ikke valg. (Miranda sovner.) Kom hit, min tjener! Kom! Nu er jeg rede. Tre frem, min Ariel! Kom! (Ariel kommer.)

25

9. Utdrag scene II The tempest

SCENE II. The island. Before PROSPERO'S cell.

Enter PROSPERO and MIRANDA MIRANDA If by your art, my dearest father, you have Put the wild waters in this roar, allay them. The sky, it seems, would pour down stinking pitch, But that the sea, mounting to the welkin's cheek, Dashes the fire out. O, I have suffered With those that I saw suffer: a brave vessel, Who had, no doubt, some noble creature in her, Dash'd all to pieces. O, the cry did knock Against my very heart. Poor souls, they perish'd. Had I been any god of power, I would Have sunk the sea within the earth or ere It should the good ship so have swallow'd and The fraughting souls within her. PROSPERO Be collected: No more amazement: tell your piteous heart There's no harm done. MIRANDA O, woe the day! PROSPERO No harm. I have done nothing but in care of thee, Of thee, my dear one, thee, my daughter, who Art ignorant of what thou art, nought knowing Of whence I am, nor that I am more better Than Prospero, master of a full poor cell, And thy no greater father. MIRANDA More to know Did never meddle with my thoughts. PROSPERO 'Tis time I should inform thee farther. Lend thy hand, And pluck my magic garment from me. So:

Lays down his mantle

26

Lie there, my art. Wipe thou thine eyes; have comfort. The direful spectacle of the wreck, which touch'd The very virtue of compassion in thee, I have with such provision in mine art So safely ordered that there is no soul-- No, not so much perdition as an hair Betid to any creature in the vessel Which thou heard'st cry, which thou saw'st sink. Sit down; For thou must now know farther. MIRANDA You have often Begun to tell me what I am, but stopp'd And left me to a bootless inquisition, Concluding 'Stay: not yet.' PROSPERO The hour's now come; The very minute bids thee ope thine ear; Obey and be attentive. Canst thou remember A time before we came unto this cell? I do not think thou canst, for then thou wast not Out three years old. MIRANDA Certainly, sir, I can. PROSPERO By what? by any other house or person? Of any thing the image tell me that Hath kept with thy remembrance. MIRANDA 'Tis far off And rather like a dream than an assurance That my remembrance warrants. Had I not Four or five women once that tended me? PROSPERO Thou hadst, and more, Miranda. But how is it That this lives in thy mind? What seest thou else In the dark backward and abysm of time? If thou remember'st aught ere thou camest here, How thou camest here thou mayst. MIRANDA But that I do not. PROSPERO Twelve year since, Miranda, twelve year since, Thy father was the Duke of Milan and A prince of power. MIRANDA Sir, are not you my father?

27

PROSPERO Thy mother was a piece of virtue, and She said thou wast my daughter; and thy father Was Duke of Milan; and thou his only heir And princess no worse issued. MIRANDA O the heavens! What foul play had we, that we came from thence? Or blessed was't we did? PROSPERO Both, both, my girl: By foul play, as thou say'st, were we heaved thence, But blessedly holp hither. MIRANDA O, my heart bleeds To think o' the teen that I have turn'd you to, Which is from my remembrance! Please you, farther. PROSPERO My brother and thy uncle, call'd Antonio-- I pray thee, mark me--that a brother should Be so perfidious!--he whom next thyself Of all the world I loved and to him put The manage of my state; as at that time Through all the signories it was the first And Prospero the prime duke, being so reputed In dignity, and for the liberal arts Without a parallel; those being all my study, The government I cast upon my brother And to my state grew stranger, being transported And rapt in secret studies. Thy false uncle-- Dost thou attend me? MIRANDA Sir, most heedfully. PROSPERO Being once perfected how to grant suits, How to deny them, who to advance and who To trash for over-topping, new created The creatures that were mine, I say, or changed 'em, Or else new form'd 'em; having both the key Of officer and office, set all hearts i' the state To what tune pleased his ear; that now he was The ivy which had hid my princely trunk, And suck'd my verdure out on't. Thou attend'st not. MIRANDA O, good sir, I do. PROSPERO

28

I pray thee, mark me. I, thus neglecting worldly ends, all dedicated To closeness and the bettering of my mind With that which, but by being so retired, O'er-prized all popular rate, in my false brother Awaked an evil nature; and my trust, Like a good parent, did beget of him A falsehood in its contrary as great As my trust was; which had indeed no limit, A confidence sans bound. He being thus lorded, Not only with what my revenue yielded, But what my power might else exact, like one Who having into truth, by telling of it, Made such a sinner of his memory, To credit his own lie, he did believe He was indeed the duke; out o' the substitution And executing the outward face of royalty, With all prerogative: hence his ambition growing-- Dost thou hear? MIRANDA Your tale, sir, would cure deafness. PROSPERO To have no screen between this part he play'd And him he play'd it for, he needs will be Absolute Milan. Me, poor man, my library Was dukedom large enough: of temporal royalties He thinks me now incapable; confederates-- So dry he was for sway--wi' the King of Naples To give him annual tribute, do him homage, Subject his coronet to his crown and bend The dukedom yet unbow'd--alas, poor Milan!-- To most ignoble stooping. MIRANDA O the heavens! PROSPERO Mark his condition and the event; then tell me If this might be a brother. MIRANDA I should sin To think but nobly of my grandmother: Good wombs have borne bad sons. PROSPERO Now the condition. The King of Naples, being an enemy To me inveterate, hearkens my brother's suit; Which was, that he, in lieu o' the premises

29

Of homage and I know not how much tribute, Should presently extirpate me and mine Out of the dukedom and confer fair Milan With all the honours on my brother: whereon, A treacherous army levied, one midnight Fated to the purpose did Antonio open The gates of Milan, and, i' the dead of darkness, The ministers for the purpose hurried thence Me and thy crying self. MIRANDA Alack, for pity! I, not remembering how I cried out then, Will cry it o'er again: it is a hint That wrings mine eyes to't. PROSPERO Hear a little further And then I'll bring thee to the present business Which now's upon's; without the which this story Were most impertinent. MIRANDA Wherefore did they not That hour destroy us? PROSPERO Well demanded, wench: My tale provokes that question. Dear, they durst not, So dear the love my people bore me, nor set A mark so bloody on the business, but With colours fairer painted their foul ends. In few, they hurried us aboard a bark, Bore us some leagues to sea; where they prepared A rotten carcass of a boat, not rigg'd, Nor tackle, sail, nor mast; the very rats Instinctively had quit it: there they hoist us, To cry to the sea that roar'd to us, to sigh To the winds whose pity, sighing back again, Did us but loving wrong. MIRANDA Alack, what trouble Was I then to you! PROSPERO O, a cherubim Thou wast that did preserve me. Thou didst smile. Infused with a fortitude from heaven, When I have deck'd the sea with drops full salt, Under my burthen groan'd; which raised in me

30

An undergoing stomach, to bear up Against what should ensue. MIRANDA How came we ashore? PROSPERO By Providence divine. Some food we had and some fresh water that A noble Neapolitan, Gonzalo, Out of his charity, being then appointed Master of this design, did give us, with Rich garments, linens, stuffs and necessaries, Which since have steaded much; so, of his gentleness, Knowing I loved my books, he furnish'd me From mine own library with volumes that I prize above my dukedom. MIRANDA Would I might But ever see that man! PROSPERO Now I arise:

Resumes his mantle

Sit still, and hear the last of our sea-sorrow. Here in this island we arrived; and here Have I, thy schoolmaster, made thee more profit Than other princesses can that have more time For vainer hours and tutors not so careful. MIRANDA Heavens thank you for't! And now, I pray you, sir, For still 'tis beating in my mind, your reason For raising this sea-storm? PROSPERO Know thus far forth. By accident most strange, bountiful Fortune, Now my dear lady, hath mine enemies Brought to this shore; and by my prescience I find my zenith doth depend upon A most auspicious star, whose influence If now I court not but omit, my fortunes Will ever after droop. Here cease more questions: Thou art inclined to sleep; 'tis a good dulness, And give it way: I know thou canst not choose.

MIRANDA sleeps

31

32

Come away, servant, come. I am ready now. Approach, my Ariel, come.

Enter ARIEL