Stemningsrapport og referat fra GF og kongress - nsf.no nr.2 - 2009.pdf · diacor as leverer utstyr...

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 2 - 09 - 11. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

• 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing i Dublin

• Doktordisputas i Bergen • Abstractsidene 30 - 32

Stemningsrapport og referat fra GF og kongress

i Oslo 5. - 7. maisidene 17 - 25

DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI

SCHILLER AT-10plus

DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: 22 90 53 00, Faks: 22 90 53 01, E-post: [email protected] • www.diacor.no

- Hvile EKG

- Arbeids EKG

- Spirometri

- Strekkodeleser

- Trådløs overføring

til sykehusets

nettverk

DIACOR AS leverer:

Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT

Hjerteposten nr 2- 20092

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 2 - 2009

ANNONSE: DIACOR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

Verdens hjertedag 2009 – «Work with heart» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

RETT FRA HJERTET: Møt Mariana Härmälä . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-7

Marit Leegaard: Kvinners håndtering av smerter etter hjertekirurgi . . . . . . . . . . . . . . s 8-10

Retningslinjer – enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . s 11

BOKANMELDELSE: Alle hjerters kokebok – inspirasjon til sunnere livsstil . . . . . . . . . . . s 12

ANNONSE: Orion Pharma – Simdax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 13

Nye styremedlemmer i NSF-LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 14

Vårens stipendmottakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 15

ANNONSE: Verveannonse LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16

NSF-LKS’ kongress og GF 2009 i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17-25

ARBEIDSPLASSEN: Røros Rehabiliteringssenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26-27

ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen – Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 28

Skandinaviske thoraxkirurgiske sykepleiere – foren dere! SATNU er etablert . . . . . . . . . . . s 29

ANNONSE: Lipidforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 29

INTERNASJONALT HJØRNE: 9th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing

i Dublin – Tove A. Hansen: Disputas i juni, Abstract . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 30-32

LOKALGRUPPENE: Fagdag i Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 33-34

Hjertesviktforum 2009 i Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35

LOKALGRUPPENE - adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 35

STIPENDUTLYSNING: NSF-LKS Høststipend 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 36

Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Trondheim 2010 . . s 37

ANNONSE: Merck - preparatomtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38

ANNONSE: Bergmann Diagnostics . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 39

ANNONSE: Merck . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 40

3

Innhold


Kvinnershåndteringav smerteretter hjerte-kirurgi

Sidene 8-9

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Carina Alm

mobil: 900 75 402Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1050.

Neste nr. november 2009

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Kongress og GF2009

Sidene 17-25

Fagdag påLevanger

Sidene 33-34


Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS


Kjære LKS-medlemmer!

Årets kongress er nå tilbakelagt. Tettoppunder 300 deltakere var samlet iOslo i tre dager. Faglig sett var kon-gressen en stor suksess. Vi har fåttmange tilbakemeldinger fra delta-kere som var fornøyde med pro-grammet. Jeg er spesielt stolt over atvi har så mange dyktige sykepleieresom forelesere. Ni frie foredrag,pluss åpningen og avslutningen, stosykepleiere for.

Dessverre var det en del rot medpåmeldingen til både bli-kjent-kvel-den og festmiddagen. Deltakere somtrodde de hadde meldt seg på, varlikevel ikke registrert. Vi klarte åordne plass til de fleste på beggearrangementene, men ikke til alle.Styret i NSF-LKS beklager dette, menoppfordrer for fremtiden at allesjekker at beløpet på giroen man fårtilsendt, stemmer overens med detman har meldt seg på.

I tillegg manglet betaling fra flereenn 50 deltakere ved kongresstart.Det er snakk om store beløp somkan bli avgjørende for om kongres-sen går i overskudd eller under-skudd. Vi ber alle om å passe på atdeltakeravgiften blir betalt, selv omdet er arbeidsgiver som betaler.

GeneralforsamlingGeneralforsamlingen samlet dennegang rundt 60 delegater. Det var enrolig GF uten de store kontrover-sene. Av saker som ble vedtatt kannevnes:

• Valgperioden for leder ble utvi-det fra ett til to år for å sikre til-

strekkelig med tid til å kommegodt inn i lederfunksjonen.• Det skal dannes et rådgivendeorgan med blant annet tidligereledere i NSF-LKS, som skal gi rådtil styret i vanskelige saker.• Det skal dannes et nasjonaltnettverk for forskning i kardiolo-gisk sykepleie. Nettverket skalblant annet bidra til samarbeidpå tvers av institusjoner og lands-deler.

Nytt styre ble valgt og fordeling avfunksjonsområder er gjort. Førstestyremøte vil være i slutten av juni,og styret vil blant annet arbeide forå styrke lokalgruppenes arbeid,følge opprettelsen av master i kar-diologisk sykepleie og arbeide for atNSF-LKS fortsatt skal være synligbåde nasjonalt og internasjonalt.

Generalforsamlingen innebærer og-så at noen takker for seg. Både AnitaIsaksen og Guri Gundersen har værtmedlem av styret siden 2006 og hargjort en kjempegod jobb. Stor takktil dere.

NettsidenNSF har i år skiftet portal. Dette harmedført at vår nettside www.syke-pleierforbundet.no har fått en nyutforming. For styret medfører detteøkte muligheter. Vi skal blant annetkunne gå inn og sjekke vår med-lemsmasse selv (i dag må det bestil-les gjennom NSF medlemsservice).For dere NSF-LKS medlemmer, skalnettsiden bli enklere å bruke. Et por-talskifte går aldri smertefritt og det

har også denne gang medført pro-blemer. Det å legge ut nye sider somvanligvis er en smal sak, har nå vistseg å være komplisert. Nettsiden harderfor de siste månedene ikke vir-ket som den skal. NSF-LKS har hellerikke fått den opplæringen som viskulle ha fått i forbindelse med por-talskifte. Nå regner vi med at NSF eri ferd med å kvitte seg med barne-sykdommene slik at vår nettsideigjen kan fungere som den skal.

ØkonomiEtter kongressen i 2007 som gikkmed underskudd, tok styret grep forå rette opp økonomien. I 2008 blemedlemsavgiften økt og styret bruk-te mindre midler ved blant annet åholde styremøtene i Oslo og brukegratis møtelokaler hos NSF. Detteresulterte i et lite overskudd i 2008.Årets kongress ble avholdt på etkongressenter og ikke på hotell(som er atskillig dyrere), vi brukte etbilligere kongressbyrå og vi har fort-satt med styremøter i Oslo. Dette vilmedføre at vi sannsynligvis vil få etpent overskudd i 2009 og kan setrygt på aktivitetene i 2010.

Styret i NSF-LKS ønsker med dettenummer av Hjerteposten alle sinemedlemmer en god sommer.

Kongress 2009



5

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere (NSF-LKS)NSF-LKSPostboks 465 Sentrum0104 Oslo

Leder:Øivind KristensenHjerterehabiliteringenAker Universitetssykehus HFTrondheimsveien 2350514 OsloTlf a: 23 03 45 20Mob: 93 22 88 95Tlf p: 22 72 09 71E-post a:[email protected] E-post p: [email protected]

Styremedlemmer:Carina S. AlmNasjonalforeningen for folkehelsenHerregårdsveien 2A, 1168 OsloTlf a: 23 12 00 39Tlf p: 22 61 19 07Mob: 90 07 54 02E-post: [email protected]

Irene DrotningsvikHjerteavdelingenHaukeland UniversitetssykehusJonas Lies vei 65, 5021 BergenTlf a: 55 97 22 20Tlf p: 55 26 66 35

Mob: 47 75 64 39E-post a:[email protected] p:[email protected]

Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadMedisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet KongsvingerTlf p: 62 96 71 30Tlf m: 92 45 65 77E-post p: [email protected] a: [email protected]

Kirsten SeivaagValhallagata 29 B4632 Kristiansand SMobil: 99 04 82 39 HIE (Hjerte Intermediær Enhet)Kard lab/polKardiologisk seksjonMedisinsk avdeling.Sørlandet sykehus HFKristiansandE-post p: [email protected] a: [email protected]

Siv OlsenFridalsveien 35, 5063 BergenMobil: 97 59 00 38E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Varamedlemmer:Aase ErvikKroppanmarka 133, 7075 Tiller

Mobil: 99 61 78 05 E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Rolf Arne SteinMedisinsk Overvåkning ogHjertepostOslo Universitetssykehus HF, avd.AkerTrondheimsveien 2750514 OsloMob: 45 02 36 99E-post p: [email protected] E-post a: [email protected]

Valgkomite:Tone M. Norekvaal (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post:[email protected]

Kari Hanne GjeiloHaldensgt 26B 7014 TrondheimTlf a: 73 86 70 26 / 70 00Mob: 41 61 73 30E-post a: [email protected] p: [email protected]

Lene Rognmo Langset PeersenSørheia 324640 RogneSørlandet sykehus, KristiandsandMob: 97 79 51 75E-post p: [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSFPostboks 465 Sentrum0104 Oslo

Statsautorisert revisor:Kristin DanielsenØkonomiavdelingen NSFPostboks 465 Sentrum, 0104 Oslo

Internasjonalt samarbeid:CCNAP Council onCardiovascular Nursingand Allied Professionsof the European Society ofCardiologyVice Chair: Tone M. Norekvål

Core Committee of CCNAPØivind Kristensen

Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmLille Damsgårdsvei 44 A5162 LaksevågE-post: [email protected]

Øivind Kristensen

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23 1169 Oslo

Styret i NSF-LKS 2008/2009:

World Heart Day er World Heart Federations viktigstearrangement for å øke publikums bevissthet om hjerte-og karsykdommer, og fremme budskapet om at det nyt-ter med forebyggende tiltak for å redusere forekomstenog dødeligheten av kardiovaskulær sykdom. Hvert årfokuseres det på et gitt tema og man ønsker flest muligaktiviteter rundt om i verden som bygger opp underbudskapet. For eksempel hjertemarsjer, hoppetaukon-kurranser eller andre store arrange-menter hvor man samler mange men-nesker. Dagen er alltid plassert sistesøndagen i september. I 2009 er temafor Verdens Hjertedag «Work withHeart». Med dette tema har man i årfokus på arbeidsplasser hvor mangemennesker i riktig alder kan nås meddet forebyggende budskap. En sun-nere leveførsel med mer fysisk akti-vitet, et bedre kosthold og røykeslutt

kan gjøre underverker. For noen vil det i tillegg værebehov for forebyggende medikamenter.

World Heart Federation er en medlemsorganisasjonmed 180 medlemmer verden over, hovedsakelig nasjo-nale kardiologiselskap og frivillige hjerteorganisasjonerfra 100 land. I Norge er både Nasjonalforeningen for fol-kehelsen og Norsk Cardiologisk Selskap medlemmer.Dette nettverk skal styrke samarbeidet mellom de medi-

sinske fagmiljøene og folkehelsear-beidet. Fokus er på lav- og middel-inntektslandene, men alle medlems-land forventes å bidra for å forebyg-ge hjerte- og karsykdommer verdenover. Solidaritet med utviklingslan-dene som har dårlig økonomi, ikkegodt nok utbygget helsevesen menøkning i forekomst av hjerte- og kar-sykdommer er et viktig anliggendefor WHF.

«Work with heart»



Intervjuet av Eli Grut, redaksjonskomiteen

Hjertemedisinsk overvåkning, eller A8 på St. Olav, har til sammen 12 plasser, åtte hjerteintensiv- eller tungeovervåkningsplasser og fire plasser til overvåkning etterPCI. Det er til sammen 43,6 årsverk på avdelingen for-delt på 52 sykepleiere. 30 prosent av sykepleierne erintensivsykepleiere, én er spesialsykepleier i kardiolo-gisk sykepleie og én er klinisk spesialist.

Tunge pasienterPasientene er akutte, kritisk syke hjertepasienter medhjertesvikt, multiorgansvikt, hjerteinfarkt eller hjerte-stans. Pasienter som har vært til hjertekirurgi og behø-ver respiratoravvenning, dialyse eller har andre posto-perative komplikasjoner kommer også hit. Avdelingenhar forandret seg fra overvåkning til en kombinasjon avhjerteintensiv og tung overvåkning, og de dårligste kar-diologiske pasientene kommer nå hit, og ikke til inten-sivavdelingen. Det er mulig å ha to respiratorpasienterpå avdelingen samtidig. Avdelingen kjennetegnes ellers

av at det er en beredskapsavdeling med bare øyeblik-kelig-hjelp-innleggelser, mye medisinsk teknisk utstyrog stor forskjell på liggetid. Noen har svært kort ligge-tid, mens andre blir lenge i avdelingen.

Finsk utdannelseMariana er som navnet tilsier finsk, og hun har sin syke-pleieutdannelse derfra. Hun var ferdig utdannet i 1979.Før hun flyttet til Norge i 2002, rakk hun å ta videreut-danning i både intensiv og ledelse. I tillegg hadde hunjobberfaring fra kirurgi, lungemedisin og akuttmottak.Hun har jobbet både som vanlig sykepleier, spesialsyke-pleier og leder. Starten på yrkeskarrieren i Norge var påtung overvåkning på Lungeavdelingen på St. Olav, og fra2004 har hun vært avdelingssykepleier på hjertemed-isinsk overvåkning. Der har hun ansvar for personal, fag,kompetanse og økonomi.

KompetanseTema eller områder som Mariana som leder først ogfremst er opptatt av, er den generelle sykepleierkompe-

Møt Mariana Härmälä avdelingssykepleier ved hjertemedisinsk overvåkning,

St. Olavs Hospital i Trondheim

Hjerteposten nr 2 - 2009 7


tansen og helhetlig sykepleie. Det stilles krav til de sombegynner på avdelingen om at de skal være intensivsy-kepleiere eller minimum ha to års erfaring, helst innen-for kardiologi. Utover det å heve den generelle kompe-tansen, legger hun også vekt på å heve kompetanseninnenfor kardiologi og intensivmedisin. Alle som jobberpå avdelingen skal blant annet gå hjerteskole som arran-geres på St. Olav. Det er laget en kompetanseplan forKlinikk for hjertemedisin, og denne blir fulgt. St. OlavsHospital har fire kjerneverdier, og som leder har hunhatt mye fokus på hva hver enkelt sykepleier legger idisse verdiene. I tillegg er det blitt jobbet mye med mål-settingen for avdelingen, og alle som jobber her må ståinne for det som står i målsettingen.

Visjonær motivatorPå spørsmål om hvordan hun bruker lederrollen, oghvordan den bør brukes, legger Mariana stor vekt på athun som leder må være tilstede, men samtidig på veiinn i fremtiden. Hun må ha kunnskap om hverdagen,men ikke bli oppslukt av drifta. Hun må kunne løfteblikket og være visjonær i tillegg til å motivere. Hun drif-ter avdelingen to dager i uka, og de andre dagene er detassisterende avdelingssykepleier Grethe Aas som tar segav det. Det å være i avdelingen to dager er viktig bådefor å holde seg oppdatert og å bli bedre kjent med syke-pleierne på avdelingen. Det er viktig å SE sykepleierne,tilby dem utfordringer, gi ros og veiledning. Det gjelderå kjenne hver enkelt godt. Et verktøy til dette er den år-lige medarbeidersamtalen, der det blant annet lages enfaglig handlingsplan for hver enkelt sykepleier.

Det at alle pasientene nå har en fast sykepleiermener Mariana har bidratt til å bedre sykepleien og tje-nestetilbudet til både pasient og pårørende. Det sikrerkontinuitet i sykepleietjenesten. Et annet tiltak er atavdelingen har begynt med stille rapport, og dette ernoe som har ført til bedring av dokumentasjonen.

Ellers ønsker Mariana økt fokus på forskning, og eropptatt av at det må legges bedre til rette for sykepleie-forskning og skapes et miljø for dette på St. Olav. Nå holder en av avdelingens intensivsykepleiere, KjerstinTevik, på med sin masteroppgave om hjertesviktpasien-ten, ernæring og screeningsmetode.

Kunnskapsheving på agendaenMariana sier hun prioriterer arbeidet med å øke inter-essen for kompetanse- og kunnskapsutvikling høyt. Hunhar som avdelingssykepleier det faglige ansvaret og tardette på alvor. Den årlige virksomhetsplanen blir fulgt,og det er et godt samarbeid med undervisningssyke-pleierne Marit Husby og Grete Christoffersen. Avdelin-gen har faglig møte 15 minutter hver morgen, der detsamme temaet går igjen hver dag hele uka for å nå flest

mulig. Det skrives referat fra disse møtene. All informa-sjon sendes ut til alle gjennom «fredagsavisa». Det arran-geres tre temadager i året som alle er med på. Hvert øreav kurspenger som avdelingen har i budsjettet brukesopp, og sykepleierne sendes på ulike kurs og kongres-ser både innenlands og utenlands. A8 har en veileder-gruppe der seks sykepleiere får sykepleiefaglig veiled-ning, og de har totalt 10 samlinger. Avdelingen priorite-rer dessuten at personalet får hospitere på andre aktu-elle avdelinger. Kursene blir satt inn i årsplanen.

Hovedutfordringen med å lykkes med faglig utvik-ling og bedring av pasienttjenester, mener Mariana er åhele tiden holde fokus på fag og kompetanseheving.Ikke la alt drukne i økonomi.

– Jeg må som leder holde meg oppdatert på både fagog ledelse. Ha et klart kvalitetsmål som setter tydeligerammer for meg og min ledelse og ikke gi etter fordisse. Jeg må passe på at vi hele tiden driver faglig for-svarlig, og holder oss innenfor lovverket.

Ellers er det viktig å beholde det gode teamet medass. avdelingssykepleier og undervisningssykepleierrundt meg. De både veileder og utfordrer meg somleder.

Det å ha kolleger med høy eller ulik kompetansesom samarbeidspartnere fører til at vi oppnår en kon-stant vekst både som menneske og sykepleier, sierMariana.

På spørsmålet om NSF- LKS har et tilstrekkelig fagligfokus, svarer Mariana et klart ja.

Når det gjelder faggruppens forhold til ledere, kjen-ner hun lite til det. – Vi ledere må selv ta initiativ ogansvar for å holde oss oppdatert, avslutter en engasjertavdelingssykepleier.



8

Marit Leegaard, PhD, CRNA, RN, 1. amanuensis, avd. forsykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo

Denne doktorgraden viser at kvinner ikkefulgte anbefalte retningslinjer for smertelin-dring etter tidlig utskriving fra åpen hjerte-kirurgi, selv om de rapporterte at smertenevar sterke eller moderate. Smerter i brystbe-net var som kvinnene forventet, de mestintense. Smerter i nakke, skuldre og ryggvar uventet, og derfor mer bekymringsfulle.Smertene innvirket mest på søvn, generellaktivitet og husarbeid. Likevel var det ingensom ønsket å klage over smertefulle opple-velser. De ønsket å ta så lite smertestillendesom mulig, eller ventet til smertene var uut-holdelige. Egen håndtering av smerte varmer avhengig av kvinnenes tidligere kunn-skaper og forventninger til smerter ogsmertelindring generelt, enn av rådene defikk av helsepersonell. Pasienter trengermer tilpasset informasjon og konkretundervisning om hvorfor god smertelin-dring er viktig for en vellykket rehabilite-ring etter tidlig utskriving, og for å unngåkomplikasjoner senere i livet.

BakgrunnStudier viser at mange pasienter fortsatt opplever util-strekkelig smertelindring etter hjertekirurgi til tross forøkt oppmerksomhet rundt postoperative smerter ogsmertelindring (1; 2). Postoperative smerter etter ster-notomi og venehøsting bør normalt sett være minimale1-2 måneder etter operasjonen, men forskning viser atvedvarende smerter i sternum forekommer hos opp til40 % av pasientene 1-3 år etter hjertekirurgi (3; 4).Vedvarende smerter samsvarer med intensiteten avpostoperative smerter de første dagene og ukene etteroperasjonen (5). Utilstrekkelig smertelindring kan føretil forlenget rehabilitering, reinnleggelse og utvikling avvedvarende smerteproblemer (6).

Eksperimentelle og epidemiologiske smertestudierrapporterer at kvinner tåler mindre smerte enn menn.Kvinner har også rapportert om høyere smertescoreenn menn postoperativt (7). Dette har blitt forklart vedat kvinner er flinkere til å beskrive smerteopplevelseneenn menn, og spesielt til unge kvinnelige sykepleiere(8). Sosiologiske forklaringer på smerte foreslår at smer-te alltid foregår i en sosial kontekst og derfor blir uttrykt

innenfor en gruppes tro og verdier. Dette har gitt nyeforklaringer på smerte som et kjønnsrelatert fenomenog de allmenne antakelsene om at smerte er en naturligegenskap hos kvinner og ikke hos menn, og at kvinner(som føder barn) tåler mer smerte ((9).

Begrepet håndtering knyttes gjerne opp mot akti-viteter som bidrar til å skape orden og kontroll i folksliv, eller en pasients evne til å takle en situasjon (10).Tradisjonelt forventer pasienter at postoperative smer-ter er helsepersonell sitt ansvar når de er innlagt påsykehus (2; 11). Etter utskriving må de imidlertid hånd-tere denne oppgaven på egen hånd, og stadig tidligereutskriving etter åpen hjertekirurgi har gitt pasientenenye utfordringer når det gjelder adekvat smertelindring(12; 13).

ProblemstillingHelsepersonell trenger mer kunnskaper om kvinnerserfaringer med postoperative smerter etter utskrivingfra hjertekirurgi så de kan hjelpe pasientene til en meradekvat håndtering av slike smerter når de skal klareseg selv. Dette førte til følgende problemstilling fordenne doktorgraden: Hvordan beskriver kvinner sineerfaringer med smerte og håndtering av smerter de før-ste ukene etter utskriving?

MetoderDoktorgraden bygger på to studier: Studie 1 som er en syntese av 19 kvalitative studiersom beskriver pasienters erfaringer etter koronar hjer-tekirurgi. Målet var å utforske om funn fra kvalitativestudier kunne kombineres og integreres, og til slutt giny innsikt i pasienters postoperative erfaringer etterkoronar hjertekirurgi (14).

Studie 2 er en empirisk studie av 11 norske kvinnersom har gjennomgått hjertekirurgi. Her er fokus påderes smerteopplevelser og håndtering av disse ettertidlig utskriving. Smerteopplevelsene ble beskrevetgjennom dagbøker de første to ukene etter utskriving,BPI (Brief Pain Inventory) og personlige intervjuerhjemme 8-14 dager etter utskriving. I intervjuene bledet snakket om daglig aktivitet og hvile, behov forhjelp, bruk av smertestillende, smertelindring og smer-teerfaringer generelt hjemme og på sykehuset.

Målet var å bruke ulike data for å få frem flere aspek-ter ved problemstillingen som var håndtering av posto-perativ smerte (15-17).

FunnStudie 1 utviklet 5 nøkkelerfaringer som karakterisereropplevelsen av koronar hjertekirurgi:

Kvinners håndtering av



1. En sammensatt opplevelse av ensomhet til trossfor støtte fra de nærmeste. Dette viser hvor selvmotsi-gende pasientenes egne erfaringer var. Støtte fra pårø-rende, venner og andre pasienter var avgjørende for atlivet skulle fortsette etter operasjonen. Samtidig var detå overleve selve operasjonen i seg selv en eksistensiellerfaring som det var vanskelig å dele med andre.

2. Forstyrrelser av egen oppfatning. Kroppslige for-andringer etter hjertekirurgi ble beskrevet som over-veldende. Disse funnene inkluderer beskrivelser fra rentfysiske forandringer etter sternumsplitten til hvordanoperasjonen hadde ført til at de ikke lenger følte seghjemme i sin egen kropp.

3. Tap. Denne nøkkelerfaringen sentrerer seg rundtfunn som beskriver problemer med å få på seg vanligeklær grunnet smerter i skuldrene, og bekymringer overikke lenger være i stand til å gjennomføre tidligere hver-dagsoppgaver. Disse funnene var spesielt fremme i stu-dier med kvinnelige informanter.

4. Frykt. Disse funnene beskriver opplevelser hvorfrykten for hva fremtiden vil bringe var fremtredende.Kvinner engstet seg for å være til belasting for andre,mens menn fryktet at deres yrkesaktive karriere varover etter operasjonen.

5. Ønsket om å leve videre. Til tross for at koronarhjertekirurgi ble beskrevet som en intens opplevelse ogstørre utfordring enn forventet, konsentrerte pasien-tene seg om å mestre hverdagen og å leve videre. Deutrykte et sterkt ønske om å være fremtidsorienterte.

I studie 2 var hovedfunnene:• De 11 kvinnene beskrev intense smerter i bryst-

kassen nesten hver dag etter utskriving, men disse smer-tene hadde de forventet. Smerter i nakke, skuldre ogrygg varte lenger og bekymret dem mer fordi de ikkehadde forventet slike smerter.

• Kvinnene rapporterte om verste postoperativesmerte som 5 eller høyere på en skala fra 0-10 (hvor 0

smerter etter hjertekirurgi

Marit Leegaard ved sin poster på spring meeting i Dublin

10

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte) de før-ste to ukene etter utskriving, men i den andre uken vardet færre kvinner som noterte i smertedagboken.

• Smertene i brystkassen ble beskrevet som en smer-te de burde tåle, og ingen av kvinnene ønsket å klageover postoperative smerter i løpet av intervjuene.

• Forbruket av smertestillende varierte fra nærmestingen piller og heller vente til smertene var uutholdeli-ge, til det å ta smertestillende regelmessig hver 6. time.

• Paracetamol med kodein ble beskrevet som denmest effektive smertebehandlingen, men kvinnenehadde motstridende følelser når det gjaldt å brukedenne medisinen. De beskrev mye usikkerhet knyttetopp til å bruke smertestillende medikamenter generelt.

• Søvnproblemer gjorde smertene verre og førte tilvansker med å komme i gang hver morgen.

• Kvinnene syntes informasjon om smertelindringpå sykehuset var for generell og/eller vanskelig å huskeetter utskriving.

• Kvinnene prøvde å følge rådene fra fysioterapeutom å gå tre korte turer hver dag etter utskriving ogenkle øvelser for nakke og armer. Aktiviteten blebegrenset av det å føle seg sliten hele tiden. Samtidigvar de mer oppmerksomme på betydningen av å gjøredisse øvelsene enn å ta smertestillende medikamenterregelmessig.

• Når det gjaldt smerters innvirkning på daglige akti-viteter kom det flest kommentarer til vasking av klærneog det å holde huset rent. Det var greit å få hjelp til hus-arbeid, men de ønsket å organisere arbeidet slik at foreksempel klærne ikke ble ødelagt i vasken. For enkeltevar det problematisk at menn ikke ser støvet i huset.

KonklusjonHjertekirurgi kan påvirke pasienters liv i mange år etter-på. Håndtering av smerter etter tidlig utskriving fra hjer-tekirurgi var mer avhengig av kvinnenes allmennekunnskaper og forventninger til postoperative smerterfør innleggelse på sykehus, enn råd som ble gitt av hel-sepersonell. Informasjonen må være mer individuelt til-passet og de må lære at god postoperativ smertelin-dring er viktig for en vellykket rehabilitering og for åunngå utvikling av fremtidige komplikasjoner.Kvinnene beskrev også at de trengte mer spesifikkhjelp for å vite hvilke valg de har når de skal håndtereegne smerter. Helsepersonell har store utfordringer nårdet gjelder å gjøre pasienter i stand til og motiverte forå håndtere postoperative smerter på egenhånd etter tid-lig utskriving.

Veien videreDet er behov for mer forskning og ny kunnskap for åkunne hjelpe pasienter med å håndtere postoperativesmerter etter hjertekirurgi og tidlig utskriving. Her føl-ger noen forslag: Det er viktig å utforske videre når deter best å gi pasienter informasjon om hva de kan for-

vente før, under og etter hjertekirurgi. Det trengs ogsåstørre studier for å kunne vurdere om det finnes reellekjønnsforskjeller på smerteopplevelser og evne til ade-kvat håndtering av smerter etter hjertekirurgi. Slike stu-dier vil kunne bidra til mer skreddersydde undervis-ningsprogrammer for pasientene. Det er også foreslått åkombinere smerteundervisning for både pasienter ogsykepleiere, slik at disse kan forsterke hverandre.

Litteratur

1. Watt-Watson, J., Stevens, B., Katz, J., Costello, J., Reid, G. J., & David, T.(2004b). Impact of preoperative education on pain outcomes after coronaryartery bypass graft surgery. Pain, 109, 73-85.2. Apfelbaum, J. L., Chen, C., Mehta, S. S., & Gan, T. J. (2003). Postoperativepain experience: results from a national survey suggest postoperative pain contin-ues to be undermanaged. Anesthesia And Analgesia, 97, 534. 3. Kehlet, H., Jensen, T. S., & Woolf, C. J. (2006). Persistent postsurgical pain:risk factors and prevention. Lancet, 367, 1618-1625.4. Bruce, J., Drury, N., Poobalan, A. S., Jeffrey, R. R., Smith, W. C. S., &Chambers, W. A. (2003). The prevalence of chronic chest and leg pain followingcardiac surgery: a historical cohort study. Pain, 104, 265-273.5. Kalso, E., Mennander, S., Tasmuth, T., & Nilsson, E. (2001). Chronic post-sternotomy pain. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 45, 935-939.6. Watt-Watson, J., McGillion, M., Stevens, B., & Costello, J. (2008). Patients'pain management following discharge home after cardiac surgery. EuropeanJournal of Cardiovascular Nursing, 7, S15.7. Miaskowski, C. (1997). Women and pain. Critical Care Nursing Clinics ofNorth America, 9, 453-458.8. Puntillo, K. & Weiss, S. J. (1994). Pain: its mediators and associated morbi-dity in critically ill cardiovascular surgical patients. Nursing Research, 43, 31-36.9. Bernardes, S. F., Keogh, E., & Lima, M. L. (2008). Bridging the gap betwe-en pain and gender research: A selective literature review. European Journal ofPain, 12, 427-440.10. Kralik, D., Koch, T., Price, K., & Howard, N. (2004). Chronic illness self-management: taking acion to create order. Journal of Clinical Nursing, 13, 259-267.11. Watt-Watson, J., Garfinkel, R., Gallop, P., Stevens, B., & Streiner, D.(2000). The impact of nurses' empathic responses on patients' pain manage-ment in acute care. Nursing Research, 49, 191-200.12. Svennevig, J. L. (2007). Heart surgery in Norway 2006. Rikshospitalet,Oslo, Norway.13. The European Association for Cardio-Thoracic Surgery (2005). Second AdultCardiac Surgical Report UK: Dendrite Clinical Systems Ltd. England14. Leegaard, M. & Fagermoen M. S. (2008). Patients’ key experiences aftercoronary artery bypass grafting: a synthesis of qualitative studies. ScandinavianJournal of Caring Sciences, 22, 616—628.15. Leegaard, M., Nåden, D., & Fagermoen, M. S. (2008). Postoperative painand self-management: women’s experiences after cardiac surgery. Journal ofAdvanced Nursing, 63, 476-485.16. Leegaard, M. & Fagermoen, M. S. (2008). Women’s descriptions of posto-perative pain and pain management after discharge from cardiac surgery. Journalof Clinical Nursing, 17, 2+51-2060.17. Leegaard, M., Rustøen, T., & Fagermoen, M. S. (2009). Interference ofpostoperative pain on women’s daily life after early discharge from cardiac surge-ry. Pain Management Nursing, In press.

Den 23. januar i år forsvarte Marit Leegaard sinavhandling «Self-management of postoperative pain:Women’s experience after early discharge from car-diac surgery» ved Institutt for sykepleievitenskap oghelsefag, og kan nå titulere seg philosophiae doctor.

11



Ved Carina Alm

De lenge etterlengtede retningslinjene for individuellprimærprevensjon som vi nevnte i forrige nummer avHjerteposten, ble lansert i forbindelse med en presse-konferanse i Helsedirektoratet den 13.mai.

De nye retningslinjene skal tilrettelegge for bedreindividuell forebygging av personer i høy risiko for å fåhjerte- og karsykdom. Hånd i hånd med å satse ekstra påhøyrisikopersoner, må samfunnet legge til rette for desunne valgene for alle mennesker.

Noen vil trenge mer oppmerksomhet. Det gjelderdem som er arvelig belastet, det vil si kommer fra fami-lier med mye hjerte- og karsykdom i ung alder (kvinnerfør fylte 65 år og menn før fylte 55 år), de som har dia-betes og de som har flere av de andre risikofaktorenesom høyt blodtrykk, høyt kolesterol, er inaktiv og/ellerrøyker.

Det er fastlegen som pålegges ansvar for både å sjek-ke om vedkommende er i faresonen og også å følge oppmed hjelp til endring av levevaner. Aller først står ikkemedikamentelle tiltak som hjelp til røykeslutt (=abso-

lutt viktigste tiltaket!), råd om et bedre kosthold og merfysisk aktivitet og hjelp til vektnedgang.

Hos noen vil det i tillegg være behov for medika-menter mot høyt blodtrykk, høyt kolesterol og eventu-elt blodfortynnende.

Arbeidsgruppen har vært bredt sammensatt og bruktnesten fem år på å bli enige om disse retningslinjene.Gruppen har bestått av sykehusspesialister på lipiderog blodtrykk og allmennpraktikere som kanskje iutgangspunktet er mindre tilbøyelig til å «lage pasien-ter» av friske folk, eller medikalisere risikanter. At de har klart å bli enige er et godt signal om at disse ret-ningslinjene har bred støtte og vil få stor tyngde frem-over.

Det blir gjort klart i retningslinjene at det er denenkeltes valg å ta imot hjelp. Poenget er at han skalgjøre det på et godt nok grunnlag, det vil si har fått for-klart betydningen av hva man kan oppnå med hjelp avendring av levevaner og eventuelle medikamenter i til-legg.

Retningslinjene finnes til nedlastning (også i enkortversjon) på: www.helsedirektoratet.no

Enkle tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer

12



Anmeldt av Irene A. Bjørndal, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie

To av de mest kjente svenske kokkene, Örjan Klein og Cecilia Magnusson har i samarbeid med klinisk er-næringsfysiolog, Anna Nylén, skrevet boka. CeciliaMagnusson har lang erfaring fra det japanske kjøkken.Hun forener gjerne det beste derfra med det svenske.Hun er en høyt aktet foreleser og holder kurs i matla-ging. Örjan Klein har lagd mat i hele sitt liv. Han er opptatt av samspillet mat og helse. Begge kokkene leg-ger vekt på det estetiske ved måltidet; vakker og farge-rik mat som smaker godt.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) harkjøpt rettigheter til boken, og bruker noe plass i boka tilå markedsføre og formidle sitt budskap.

Hvem anbefales å lese boka?Alle mennesker som har lyst til å endre eller la seg in-spirere til en sunnere livsstil anbefales å lese boka. Nåren i det daglige mister motivasjonen for det «sunne liv»,kan en åpne boka for så å bli inspirert igjen. Boka harvunnet priser i Sverige og i andre land

Design og innhold Først og fremst er hele den 189 siders boka preget avmange, flotte, fargerike bilder og delikate bilder avmatretter. Boka er lettlest og har et enkelt, allmennfor-ståelig språk.

Første del av boka er nærmest en oppmuntrendebruksanvisning i å leve sunnere. Det er en gjennomførthelsetenking, og som etter min mening ikke virkermoraliserende. Selv om innholdet er kjent, klarer ikkealle å leve slik i det daglige. Der er blant annet råd om å

forebygge stress og planlegge måltider. Boka er ogsåegnet som et supplement ved kost- og livsstilundervis-ning. Folk kan ha behov for enkle tips. Det er de som pålang sikt gir resultater.

Leseren får en kort innføring i de forskjellige typerfett. Boka inneholder også faktatall, som for eksempelkolesterolverdier, anbefalt BMI(Body Mass Index ) ogmidjemål.

MatoppskrifteneOmtrent 140 sider består av enkle matretter og desser-ter som passer til travle mennesker i det moderne sam-funn. Her finner en spennende drikker, sauser og di-verse forslag på dip. Oppskriftene er lette, friske medoverraskende kombinasjoner inspirert av mat utenforNorges grenser. Sunne ingredienser som kesam ogyoghurt naturell er mye brukt i oppskriftene.

Oppskriftsregisteret er oversiktlig inndelt i grupper.Det gis gode råd om hvordan sette sammen en hjerte-vennlig meny. Under hver oppskrift er det et prikkesy-stem for hvor mye fett hver oppskrift inneholder. Engrønn prikk tilsvarer 5 gram fett. Dette kan for noenvære et nyttig verktøy da en del av befolkningen ønskerå redusere vekten.

Bokfakta:Forfattere: Örjan Klein og Cecilia Magnusson Trykk: Haslum Grafisk, 2008 MOW Forlag og LHL, Første opplag, første trykking Oslo juni 2008Oversatt av Marianne Perkis NørstebøFotograf er Gunnar Bergkrantz, MOW

Bokanmeldelse

Alle hjerters kokebok –

Inspirasjon til sunnere livsstil

Tid til å spise, tid til å jobbe, tid til å leve. En bok for deg som vil ha det bra både på jobben og hjemme.

13



Orion Pharma AS Postboks 4366 Nydalen, 0402 OSLO Telefon: 4000 4210 | www.simdax.no

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 2,5 mg/ml: 1 ml inneh.: Levosimendan 2,5 mg, povidon 10 mg, vannfri sitronsyre 2 mg, vannfri etanol til 1 ml. Indikasjoner: Korttidsbehandling av akutt dekompensert alvorlig kronisk hjertesvikt (ADHF) i situ-asjoner hvor konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig og ved tilfeller hvor inotropisk støtte er hensiktsmessig. Dosering: Skal fortynnes før administrering. Kun til intra-venøs bruk via perifer eller sentral infusjon. Dosering og varighet av behandlingen bør titreres individuelt ut i fra pasientens kliniske tilstand og respons. Administrering bør startes med en ladningsdose på 6-12 μg/kg kroppsvekt i løpet av 10 minutter fulgt av en kontinuerlig infusjon på 0,1 μg/kg/minutt. Nedre ladningsdose anbe-fales til pasienter som samtidig får intravenøse vasodilatorer eller inotrope substan-ser, eller begge deler, i starten av infusjonen. Pasientens reaksjon bør vurderes ved ladningsdosen eller innen 30-60 minutter etter dosejustering. Hvis responsen synes for kraftig (hypotensjon, takykardi), kan infusjonshastigheten settes ned til 0,05 μg/kg/minutt eller avbrytes. Hvis den initiale dosen tolereres og en økt hemodynamisk effekt er ønsket, kan infusjonshastigheten økes til 0,2 μg/kg/minutt. Til pasienter med akutt dekompensering av alvorlig kronisk hjertesvikt er det anbefalt at infus-jonen varer i 24 timer. Ingen tegn på utvikling av toleranse eller «rebound»-effekt er observert etter avbrytelse av infusjonen. Se doseringstabellen som er vedlagt om infusjonshastigheter for ladningsdosen og kontinuerlig infusjon av en 0,05 mg/ml infusjonsoppløsning. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levosimendan eller hjel-pestoffene. Alvorlig hypotensjon og takykardi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvir-ker ventrikkelfylling/-tømming, alvorlig lever-/nyresvikt (kreatininclearance <30 ml/mi-nutt). Tidligere «torsades de pointes». Forsiktighetsregler: Anvendes med forsiktighet ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Bør anvendes med forsiktighet ved lavt systolisk eller diastolisk blodtrykk ved baseline, og ved risiko for hypotensjon. Et mer konservativt doseringsregime anbefales i slike tilfeller. Bør også anvendes med forsiktighet ved takykardi eller atrieflimmer med rask ventrikulær respons, eller poten-sielle livstruende arytmier. Alvorlig hypovolemi bør korrigeres før administrering. Ved uttalte endringer i blodtrykk eller hjerterytme bør infusjonshastigheten reduseres eller infusjonen stanses. Ikke-invasiv overvåking i minst 3 dager etter avsluttet infusjon, el-ler inntil pasienten er klinisk stabil anbefales. Ved mild til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon anbefales overvåkning i minst 5 dager. Brukes med forsiktighet og under overvåking av EKG til pasienter med pågående koronar ischemi, langt QTc-intervall el-ler når det gis samtidig med legemidler som forlenger QTc-intervallet. Forsiktighet bør utvises ved ischemisk kardiovaskulær sykdom og samtidig anemi, da medikamentell behandling av hjertesvikt kan etterfølges av fall i hemoglobin- og hematokritverdier. Levosimendan kan forårsake et fall i kaliumkonsentrasjonen i serum, og nivået av ka-lium i serum bør overvåkes i løpet av behandlingen. Lave konsentrasjoner av kalium bør korrigeres før administrering av levosimendan. Begrenset erfaring med bruk ved akutt hjertesvikt relatert til en nylig oppstått tilstand av ikke kardialt omfang, vesentlig forverring av hjertesvikt etter kirurgi, eller alvorlig hjertesvikt hos pasienter som venter på hjertetransplantasjon. Begrenset erfaring med gjentatt bruk. Bør ikke anvendes til barn og unge under 18 år. Interaksjoner: Det foreligger kun begrensede data for ad-ministrering av vasoaktive midler, inkl. inotrope substanser (unntatt digoksin) sammen

med levosimendaninfusjon. Slik administrering kan derfor ikke anbefales, og fordel/risiko vurderes individuelt. Eliminasjonen av den aktive metabolitten er ikke fullstendig kartlagt, og ev. interaksjoner kan ikke forutsies. En interaksjon kan føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Tok-sisk effekt på reproduksjonen er observert i dyrestudier. Bruk til gravide bør begrenses til tilfeller der fordelene veier tyngre enn den mulige risikoen for fosteret. Overgang i morsmelk: Ukjent. Bivirkninger: Svært hyppige (>1/10) bivirkninger er hodepine, ventrikulær takykardi og hypotensjon. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, forstoppelse, diaré. Metabolske: Hypokalemi. Neurologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Sirkulatoriske: Ekstrasystole, atrieflimmer, takykardi, ventrikulær ekstrasystole, hjertesvikt, myokardischemi. Laboratorieverdier: Reduksjon av hemoglo-binnivået. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Hypotensjon og takykardi. Høye doser (>0,4 μg/kg/minutt) og infusjon over 24 timer øker hjertefrekvens og er i blant forbundet med forlengelse av QTc-intervallet. Økt plasmakonsentrasjon av den aktive metabolitten som følge av overdosering, vil føre til mer uttalt og forlenget effekt på hjertefrekvensen. Behandling: Støttende behandling (vasopressorer, intravenøs væske). Kontinuerlig overvåking av EKG, elektrolyttnivået i serum og invasiv hemodynamikk. Egenskaper: Klassifisering: Kalsiumsensitiserer med positiv inotrop og vasodilate-rende effekt hos hjertesviktpasienter. Virkningsmekanisme: Øker kontraksjonskraften, samt gir en reduksjon av både «preload» og «afterload» uten negativ påvirkning av den diastoliske funksjonen. Øker den koronare blodsirkulasjonen etter hjertekirurgi, og forbedrer myokardperfusjon ved hjertesvikt. Dette oppnås uten at oksygenforbru-ket i myokard øker signifikant. Forsterker sensitiviteten for kalsium i de kontraktile proteinene gjennom en kalsiumavhengig binding til kardialt troponin C. Åpner ATP-sensitive kaliumkanaler i vaskulær glatt muskulatur som induserer vasodilatasjon av systemiske og koronare arterielle motstandskar, og systemisk venøse kapasitetskar. Proteinbinding: 97-98%, primært til albumin. 40% for den aktive metabolitten. For-deling: Distribusjonsvolum ca. 0,2 liter/kg. Halveringstid: Ca. 1 time. Ca. 75 timer for metabolittene. Hemodynamisk effekt varer minst 24 timer, 7-9 dager for den aktive metabolitten. Clearance 3 ml/minutt. Metabolisme: Metaboliseres fullstendig, hoved-sakelig ved konjugering. Ca. 5% i tarm. Terapeutisk aktiv metabolitt (OR-1896) dannes ved reabsorpsjon og acetylering av metabolitt i tarm. OR-1896 har hemodynamiske effekter tilsvarende levosimendan. Maks. plasmakonsentrasjon for den aktive metabo-litten oppnås 2 dager etter avsluttet infusjon. Acetyleringsgraden er genetisk bestemt. Utskillelse: 54% i urin, 44% i fæces. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares kaldt (2-8 °C), må ikke fryses. Fortynnet infusjonsvæske skal anvendes umiddelbart. Ved fortynning under tilfredsstillende aseptiske forhold kan infusjonsvæsken oppbevares inntil 24 timer. Andre opplysninger: Tilberedning: Til konsentrasjonen 0,025 mg/ml fortynnes 5 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Til konsentrasjonen 0,05 mg/ml fortynnes 10 ml 2,5 mg/ml konsentrat med 500 ml glukoseinfusjonsvæske 50 mg/ml. Følgende legemidler kan gis samtidig med Simdax via sammenkoblede infusjonsslanger: Furosemid 10 mg/ml, digoksin 0,25 mg/ml, gly-seroltrinitrat 0,1 mg/ml. Fargen på konsentratet kan under lagring endres til oransje. Dette påvirker ikke egenskapene. Rekvireringsregel: Bør kun brukes i sykehus der til-strekkelig overvåkingsutstyr og ekspertise for bruk av inotrope legemidler er tilgjenge-lig. Utlevering: Til sykehus. Pakninger og priser: 1 × 5 ml kr 7335,80, 4 × 5 ml kr 29240,10. Sist endret: 12.01.2007

MT-innehaver Abbott

C Simdax Kalsiumsensitiserer. ATC-nr.: C01C X08

Visste du at

Simdax-behandling kan redusere antall liggedøgn på sykehus for dine hjertesviktpasienter?*Mer informasjon om Simdax og behandling ved akutt dekompensert hjertesvikt finner du på www.simdax.no

* Cleland JGF, Freemantle N, Coletta AP, et al. Eur J Heart Fail 2006;8:105-10.



Aase ErvikJeg er 44 år og kommeropprinnelig fra Volda,men har bodd i Trøndelagi over 20 år.

Jeg bor i Trondheim,har mann og to barn. Mittarbeidssted er klinikk forhjertemedisin St OlavsHospital. Jeg vikarierer nåsom Fagansvarlig syke-pleier, men går tilbake tiljobben som avdelingssykepleier til sommeren.

Jeg liker godt, og finner det utfordrende og jobbesom leder. Jeg har hatt stor glede av å jobbe med bådehjertekirurgiske og medisinske hjertepasienter, og dethar vært en rivende utvikling i faget. Har aldri stagnert,med et brennende engasjement for faget og pasienten.Min største motivasjon er å skape inspirasjon og enga-sjement til mine medarbeidere, og ved selv å være fag-lig engasjert håper jeg dette vil engasjere mine medar-beidere. Våre pasienter fortjener sykepleiere som erstolte av jobben de gjør, med visshet om at de er fagligsterke. Og jeg håper at LKS vil være er sterk bidragsyterfor dette arbeidet, og ønsker å være med å utvikle LKSvidere.

Siv Olsen

Jeg ble ferdig utdannetsykepleier i 2000. Jeg harjobbet i akuttmottak, påmedisinsk hjertepost ogovervåkning. Jobber nåpå hjerteintervensjonsav-delingen (HINT), hjerte-avdelingen, HaukelandUniversitetssykehus. Jeghar videreutdanning i vei-ledning fra 2005 og kar-diologisk sykepleie fra 2006. Jeg har vært aktiv i LKSHordaland siden 2007 og har sittet som leder det sisteåret. Jeg har hatt stort utbytte av å engasjere meg i NSF-LKS Hordaland.

Det er flott å være en del av et pulserende og aktivtfagmiljø. Det har gitt meg en motivasjon til å bli enbedre sykepleier for hjertepasienten og de pårørende.Jeg er opptatt av informasjonsflyt og gleder meg overoppdraget fra NSF-LKS om å være ansvarlig for nettsi-den. I tillegg har jeg et brennende engasjement for atflere sykepleiere skal være ansvarlig for pasientkontrol-ler i poliklinikker. Vi er kompetente og vi er klare fordet.

Kirsten SeivaagJeg arbeider på HIE (HjerteIntermediær Enhet), Kardlab/pol, Kardiologisk sek-sjon ved Sørlandet sjuke-hus, HF Kristiansand. Jegble ferdig på Høgskolen iBergen i 2008 med videre-utdanning i kardiologisksykepleie. Jeg startet oppog har vært leder av lokal-gruppen i Aust- og Vest-Agder fra 2005 til årsmøtet i februar 2009.

Fra endt utdanning i 1999 har jeg arbeidet med hjer-tepasienter i ulike faser. Denne pasientgruppen hargjort at jeg er brennende engasjert i så vel pasienten ogpårørende, som det kardiologiske faget. Det har vært ogskjer en rivende utvikling innen kardiologien, hvilketsetter krav om høy faglig kompetanse.

Som medlem av NSF-LKS og med mitt engasjementi lokalgruppen, har jeg erfart faggruppens arbeide medå bygge opp et nettverk for motivasjon og engasjement.Dette arbeidet gir muligheter for å styrke kompetansengjennom kongress, kurs og erfaringsutveksling. Sam-arbeidet med videreutdanningen i kardiologi har gittoss mulighet til å sikre utdannelse på høyt faglig plan.Dette har gitt meg inspirasjon og ønske om å få væremed å bidra til videre utvikling og aktivitet, samt gjøreen innsats for landsgruppen av kardiologiske syke-pleiere.

Rolf Arne SteinJeg arbeider på medisinskovervåkning og hjerte-post ved Oslo Universi-tetssykehus HF, avd. Aker.Jeg ble ferdig på Høgsko-len i Bergen i 2008 medvidereutdanning i kardio-logisk sykepleie. Jeg er le-der av lokalgruppen iOslo/Akershus fra okto-ber 2008.

Jeg ønsker å bidra til å fremme kompetansen fag-gruppen representerer, bidra til å øke kompetanseut-vekslingen innad i faggruppen og øke synligheten tilfaggruppen både innad i NSF og eksternt. Jeg håper åkunne bidra til å styrke forholdet mellom faggruppenog de ulike videreutdanninger slik at tilbudet blir bestmulig for kompetansehevning innen kardiologi i helelandet, og dermed tilrettelegge for at flest mulig av med-lemmene i NSF-LKS kan få ett tilbud til faglig oppdate-ring.

Nye styremedlemmer i NSF-LKS:



NSF-LKS tilbyr medlemmene stipender for å stimuleretil aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie. Stipendenetildeles sykepleiere som:

• skal presentere egne prosjekter eller holdeforedrag ved norske/utenlandske seminarer/kon-gresser. • ønsker å delta på seminarer/kongresser• ønsker støtte til eget faglig prosjekt / utvik-lingsarbeid (ikke utdanning)• ønsker hospitering ved sykehus/institusjonerinnenlands/utenlands.

I tillegg til egne stipendier deles også ut et AstraZeneca-tipend på 10 000,- til sykepleier som ønsker å delta på ESC-kongressen, og et stipend fra Diacor påkr. 10 000,- til sykepleier som ønsker opplæring/videre-utdanning innen temaet hjertesvikt.

I år er det delt ut følgende stipender:Spring Meeting i Dublin i april:

Siv Olsen, Bergen

LKS kongress i Oslo i mai:Jo Inge Norum, LevangerElin Amrud, Lillehammer

Baltisk kongress på Island i juni:Terje Hansen, Trondheim

Diacor:Bjørg Heimdal, Levanger

Astra Zeneca:Carina Alm, Oslo

Generelle kriterier for tildeling:(unntatt Astra Zeneca-stipendet som har egne vedtek-ter)

• Medlemskap i NSF-LKS siste to år• Medlemskontingent for siste og inneværende årskal være betalt • Reiseregning med originalbilag leveres NSF-LKSetter gjennomført reise• Rapport fra seminar/kongressdeltakelse utarbeidesav stipendmottaker i etterkant i samråd med redak-tør i Hjerteposten. Noen av referatene kan lesesandre steder i dette nummer av Hjerteposten.

Beslutning om tildeling av egne stipend treffes avstyret i NSF-LKS. Astra Zeneca og Diacor vurderer selvsøkerne.

Vårens stipendmottakere 2009

Siv Olsen og Øivind Kristensen på plass i Dublin. Tusen takk til NSF-LKS for stipendet og Hjerteavdelingen påHaukeland Universitetssykehus som gjorde det mulig å reise.

16



For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Navn• Fødselsdato• Medlemsnummer i NSF• Postadresse• Telefon• E-post• Arbeidssted• Stilling• Vervet av

Verv ti medlemmer og vinn tur til neste års kongress!

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSFvia NSF-LKS

• Du får rimeligere seminaravgift på vår årlige kon-gress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du får støttemedlemskap i Norsk CardiologiskSelskap (NCS) www.hjerte.no

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet tilNCS, for 200,- per år

• Du kan få gratisabonnement på Lipidforum

Vervepremier deles ut i forbindelse med vårtårlige seminar eller sendes pr. post for de som ikkeer til stede.

Verving av:3 medlemmer - reisemappe/visittkortmappe5 medlemmer - badehåndkle10 medlemmer - fri deltageravgift på kongresseni Trondheim 4. - 6. mai 2010.

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Vet du at det er flotte vervepremier å vinne? Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers.

Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve!

Sendes til NSF-LKS via e-post til: [email protected] meld deg inn på vår nettside www.sykepleierforbundet.no/lks NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år.

Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også

er medlem i NSF.

17



Stemningsrapport og referat

fra Kongress og GF i Oslo 5. - 7. mai

18 Hjerteposten nr 2 - 2009


Kongress – GF 2009tirsdag 5. mai

Referat ved Jo Inge Norum

Presis kl. 10.00 den 5. Mai 2009 fikk jeg,sammen med mange andre, med litt overnormal interesse for vårt fascinerendeorgan uten skinn og bein, hjertet, dennefølelsen av det var nå livet startet.

Hit helt til Oslo og samfunnssalen Oslo kon-gresssenter, og NSFs Landsgruppe av kar-

diologiske sykepleiere sin årlige kon-gress, som i år fikk navnet «Empati ogteknologi – mangfold i kardiologi».

Etter en storstilt åpning som gjordeat man fikk både hår i øyekroken ogtårer på ryggen……. Var det forresten entanke at Stephen Brandt-Hansen spilte

100 prosent svenske låter til åpningen? Men det var detingen som tenkte på, for etterpå ble norsk propagandamen en ekte Nor(d)mann.

Vår kjære forbundsleder Lisbeth Normann sto nem-lig for den storstilte åpningen av kongressen. Her fikk vibekreftet at vi er av de beste i verden. I følge en spør-reundersøkelse mener det norske folk at sykepleierestår for kvalitet og trygghet, vi er ikke gretne, og vi er,etter prestene, den yrkesgruppen som folk har mest til-litt til. Og 80 prosent mener at sykepleie er det viktigsteyrke, foran lege og politi.. Dette var ord vi likte å høre,og selvfølgelig var helt enige i. Var det noen som sa detvar typisk norsk å være selvgod?

KompetansehevingLisbeth hadde fokus på å tenke fremover. Selv om det iår trolig på grunn av finanskrisen, er en økning i antallsøknader til sykepleiehøgskolene, hadde hun enpåstand om at det de neste 20 årene vil være 16 000 års-verk for lite i helse-Norge. Og hva gjør man da, når manikke klarer å produsere flere? Jo, da må vi heve kompe-tansen på dem vi har. Og dette er i tråd med NSFs punk-

ter der utdanning har vært det viktigste i snart 100 år,og selvfølgelig harmoni som svenske toner, for oss somnettopp hadde tatt turen for faglig oppdatering dissedagene.

Lisbeth avsluttet åpningen med oppfordringen om atflere bør engasjere seg politisk, det er en tankevekker atdet bare er ca.1 prosent av sykepleierne som i dag gjørdette.

«Vi skal beskrive virkeligheten, men vi kan designe framtida!»

Møteledere for dagen var Irene Drotningsvik og AnitaIsaksen. De loset oss gjennom dagen med Revmatoidartritt, fedmeepidemier, infarkttsunamier, stress og gen-testing på en fremdragende måte.

Så sluttet dagen der den startet; Med svenske toner. Ringen er sluttet. For de aller sprekeste tok turen langs Akerselva sammen med Carina, men vi som kanskjealler helst kunnetrenge det, tokturen via Aker brygge…

Forbundsleder Lisbeth Normann holdt åpningstalen tilårets kongress i Samfunnssalen, Oslo kongressenter.

«Det är nu som livet

är mitt»

«Ochmin längtanhar förtmig hit»

«Jag vill känna att jag lever.

All den tid jag har ska jag leva som jag vill.»

19



Kongress – GF 2009onsdag 6. mai

Elin Amrud, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie

Det er slett ikke noe latmannsliv å dra på LKS kongress!Dag to inviterte Pfizer til frokostsymposium allerede07.30. Tidspunktet til tross var det mange som valgte åfå med seg forelesningen om røyking og kardiovaskulærsykdom. Hjertet og tobakk er ett av LKS sine satsnings-områder og en arena hvor flere kardiologiske syke-pleiere må på banen. Røykeavvenning er et viktig fore-byggende tiltak både hos de med etablert hjertesykdomog de som er i faresonen for å utvikle sykdom.

Serena Tonstad, internasjonalt anerkjent professorinnen preventiv kardiologi, hadde to mål med foreles-ningen; Å gi oss økt kunnskap om nikotinets påvirkningpå hjernen og gi råd om hvordan helsepersonell kanhjelpe røykerne til røykeslutt. Hun viste klare og forstå-elige illustrasjoner om nikotinreseptorene i hjernen ogdopaminets belønningseffekt. Dopaminfrigjøringssys-temet som skal gi oss lykkefølelse når vi spiser, drikkerog har sex, blir kapret av nikotin. Hun mente det viktig-ste spørsmålet helsepersonell kan og skal stille røyker-ne, er hvor lang tid det går fra de står opp om morgenentil de tar sin første sigarett. Dette gir en pekepinn påfysisk nikotinavhengighet. Går det under 30 minuttergir den første røyken en stor belønning og er et tegn påat den fysiske nikotinavhengigheten er stor. Går detover to timer er det mest en (u-)vane. Denne enkle kart-leggingen er til god hjelp når intervensjon skal indivi-duelt tilpasses. Rådgivning skal alltid være et tilbud frahelsepersonell. Når rådgivning gis sammen med medi-kamentell behandling dobles sjansene for å lykkes, manfår størst røykesluttrate og best langtidseffekt.

Sykepleierforedrag og postereDagen var ellers viet frie foredrag og posterutstilling.Faglig engasjerte og dyktige sykepleiere la frem spen-nende og interessante kardiologiske temaer. Noen stodpå talerstolen i store forsamlinger for første gang, andrehadde tidligere deltatt på internasjonale kongresser.Flere sykepleiere stilte ut informative, imponerendedesignet og profesjonelt utførte postere.

Foredragene berørte ulike pasientkategorier ogmange av sykepleiernes ansvarsområder som ga bådeinspirasjon og ettertanke. Inspirasjon til å sette i gangplanleggingen av nye sykepleierdrevne behandlingstil-bud eller prosjekter på egen arbeidsplass. Andre fore-drag ga en vekker. Hvorfor og hvordan gjør vi det vi

gjør, og hvilke konsekvenser kan det få for pasientene.Det ble for eksempel stilt spørsmål om et blodtrykkbare er et BT? Noe det beviselig nok ikke er. Dette er ettypisk eksempel på at en prosedyre kan utføres medmange feilkilder om en ikke er bevisst sine handlinger.En annen tanke jeg sitter igjen med er at pasientene fårulikt tilbud avhengig av hvor i landet de bor. Det er ild-sjeler som driver frem gode pasienttilbud, - det gjelder åha noen på det sykehuset en tilhører.

Det var høy kvalitet både på de muntlige fremleg-gene og posterne. Dagen viste at sykepleiere kan, vil ogmestrer. Sykepleierne er, som NSF-mottoet, tydelige,modige og stolte.

Redaktørens lesetips:Danaei G, Ding EL, Mozaffarian D, Taylor B, Rehm J, et al.(2009) The Preventable Causes of Death in the UnitedStates: Comparative Risk Assessment of Dietary,Lifestyle, and Metabolic Risk Factors. PLoS Med 6(4):e1000058. doi:10.1371/journal.pmed.1000058

I denne ferske artikkelen fra USA har man sett på 12forskjellige risikofaktorers betydning for mortalitet, ogkan lese: «smoking was by far the leading cause of deathin both men and women under 70 years».

Satelittsymposium om røykeslutt

Fakta om røyk• 70 prosent av alle som får kardiovaskulærsykdom har vært røykere• Røyking har mer med trombose enn atero-sklerose å gjøre. Den akutte hendelsen utløses av en blodpropp og kan ramme en med «rene»kransårer• tre til fire sigaretter per dag øker faren for koronar hjertesykdom med 50 prosent• 25 sigaretter per dag øker faren med 100prosentSuksessrate for røykeslutt:• 3-7 prosent klarer å slutte av seg selv• 13 prosent klarer å slutte ved hjelp av rådgiv-ning alene• 24-33 prosent klarer å slutte ved hjelp av råd-givning og et medikament

Kilde: Serena Tonstad, avd. for preventiv kardiologi,Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Ved Kai Rune Glomså, spesialsykepleier i kardiologisk syke-pleie og redaksjonsmedlem

Generalforsamlingen til NSF – LKS, fant sted i Sam-funnssalen i Oslo, onsdag 6. mai 2009. Årets general-forsamling ble gjennomført på en ryddig og god måte,flott ledet av Line Orlund, hovedtillitsvalgt og medlemav fylkesstyret i Oslo. Alle hadde på forhånd blitt opp-fordret til å laste ned sakspapirene fra nettsiden og i til-legg fantes det ekstra eksemplarer til de som haddeglemt å ta dem med. Regnskap og budsjett ble utdeltved ankomst.

Når man fulgte det program for generalforsamlingensom var oppsatt, så gikk alt helt «knirkefritt» fram til sak6 om Regnskap og budsjett. På dette punktet var detundertegnede skrev seg på talerlisten og ønsket å få for-andret til bruk av vanlige bankkontoer med sikkerhet,framfor dagens ordning med plassering i fond av mid-lene vi har på «bok».

Bakgrunnen for mitt forslag var den usikkerhet jegføler i forbindelse med finanskrisen. Jeg vet at pengeneikke kan tapes hvis de står på en bankkonto, men pen-ger på en fondskonto «kan» tapes. Styret mente dehadde et sikkert fond, og at dette ga mye mer avkast-ning enn en bankkonto med dagens rentenivå, men at

det ble opp til generalforsamlingen å bestemme hvor-dan pengene forvaltes. Forslaget til undertegnede faltunder avstemning, men det var enighet i styret etterpåat det må følges nøye med på utviklingen i pengemar-kedet og at man til enhver tid skal vurdere hvor peng-ene er plassert.

Under punktet, «Saker til GF» vedrørende vedtekts-endringer, var det ingen innspill i forhold til foreslåttevedtektsendringer. På punktet om «Innspill til Hand-lingsplan 2009», hadde styret laget forslag om at detskulle økes til to møter pr. år for lederne av lokalgrup-pene. Dette forslaget ble trukket av styret etter innspillfra generalforsamlingen om at man heller måtte hamulighet til å ha to møter i året, men at dette ikke skul-le være fast. Dette med bakgrunn i behovet, økonomienog at det er forskjellige behov i lokalgruppene. Målet forbåde sentralstyre og alle lokalgrupper er økt aktivitet ogengasjement lokalt.

Når vi så kom til valgene, så foregikk dette stort settmed akklamasjon.

Viser for øvrig til protokollen fra generalforsamling-en som er å finne på nettsiden til LKS.

20




Årsmelding, referat, strategiplan og nyevedtekter: Se nettsida

Rapport fra årets generalforsamling

Styret under GF. Fra venstre Øivind Kristensen, Irene Drotningsvik, Hilde Kristin Korbøl, Maj Norum, Carina Alm ogGuri Gundersen.

21Hjerteposten nr 2 - 2009



På generalforsamlingen i 2005 ble det vedtatt av NSF-LKS kan gi æresmedlemsskap til personer som har vistet stort engasjement for NSF-LKS. Det har til nå blittoppnevnt tre æresmedlemmer og i dag er tiden inne forå utvide med et nytt medlem.

Vedkommende som har gjort seg fortjent til dette eren kvinne og det er vel ingen bombe.

Det som spesielt kjennetegner vedkommende erhennes brennende engasjement for sykepleiefaget. Hunhar gjennom mange år gjort et enormt arbeid for NSF-LKS. Hun har satt faget vårt på agendaen i Norge og harfått plassert NSF-LKS på kartet ute i Europa. Hun harogså vært en av pådriverne for kardiologisk videreut-danning for sykepleiere. Hun har videre stått på for åutvikle utdanningen til en master. Kardiologisk videre-utdanning i Bergen har nå en søknad inne hos NOKUTangående master. Av NSF sine 32 faggrupper, er vi en av de aller første som har fått til dette.

Vedkommende klarer å få fram sykepleiere, motiverede til fagutvikling og forskning, å tørre å skrive artikler,publisere og formidle faget vårt gjennom foredrag bådenasjonalt og internasjonalt. Et av hennes motto er at viskal være stolt av yrket vårt, og at vi skal formidle vårkunnskap videre. «Sykepleiere kan om de vil»! Det ernoe vi ser igjen på det arbeidet studentene på videreut-danningen i Bergen har klart. Mye av det studentene harfått til har de ikke klart uten hennes engasjement, er-

faring, forskningsdyktighet og ikke minst hennes kon-takter nasjonalt og internasjonalt. Dette har vi også fåtttilbakemelding på. Studenter har ved studiestart fått realbakoversveis av kravene de blir møtt med. De sammestudentene har etter gjennomført videreutdanning settnødvendigheten av disse kravene og har vært takknem-lig for at vedkommende og hennes kolleger ved HiB stil-te disse kravene.

Hva er så grunnen til at hun klarer å få frem syke-pleiere og faget. Vi har undersøkt dette litt nærmere ogdet viser seg at det er nærmest umulig å si nei til henne.Hun tar ikke nei for et nei. Mener hun at hun har en kan-didat som kan få fram noe, gir hun seg ikke før hun fårviljen sin og klarer å få sykepleieren til å få tro på at hunskal klare det. Det er sagt om henne at hun er utroligmotiverende, men krevende. Hun vil ha kvalitet.

Vedkommende er også et arbeidsjern uten like. Førststyremedlem i NSF-LKS, så leder, deretter leder i CCNAP,nå past chair, ansatt i bistilling ved HiB, hjemme med enliten datter, utallige prosjekter og doktorgradarbeid. Erdet noe hun ønsker seg mer av er det kanskje enda fleretimer i døgnet. Men mest av alt vet vi at hun ønsker segei hel natts søvn.

Styret i NSF-LKS oppnevner herved Tone MereteNorekvål til æresmedlem i NSF-LKS.

Gratulerer Tone, med velfortjent anerkjennelse.

Æresmedlem



Ved Eli Grut, redaksjonskomitéen

På kongressens andre kveld var det tradisjonen tro klartfor festmiddag. Samfunnssalen som vi hadde vært påforelesninger i tidligere på dagen, hadde i løpet av noentimer blitt forvandlet til en fint pyntet festsal.

Kveldens toastmaster var Rolf Arne Stein som erleder i lokalgruppa i Oslo. Han ledet oss trygt gjennomkvelden og klarte til og med å forvandle tunfisk til rein,eller var det muligens hjort? Kveldens toastmaster pre-senterte også det nye styret. Kirsten Seivaag fraKristiansand og Siv Olsen fra Bergen går inn i styret somfaste medlemmer. Aase Ervik fra St Olavs hospital ogRolf Arne Stein fra Aker Sykehus, blir nye varamedlem-mer.

Leder Øyvind Kristensen takket Guri Gundersen,Anita Isaksen, Maj Norum og Anne Dahlum som gikk utav styret for deres innsats, humør og engasjement.

Det ble også utdelt to stipender på 10.000 kroner.Astra Zeneca-stipendet gikk til Carina Alm fra Nasjonal-foreningen for folkehelsen, og hun skal delta på ESC-kongress i Barcelona. Diacor-stipendet gikk til BjørgHeimdal som jobber på hjerteovervåkninga på Syke-huset i Levanger. Hun skal til Sahlgrenska sykehus iGøteborg for å delta på hjertesviktkurs.

Laila Flohr fra Diakonhjemmet takket for maten tilalles store latter. Ettersom vi hadde fått servert lamhadde hun stort fokus på sauens gode beitevilkår iNorge. Carpaccioen til forrett og dessertpannacottaensto også til seks på terningen.

Kvelden på samfunnssalen ble avsluttet med dans tilfengende toner fra kardiologer, som beviste at de kanmer enn å diagnostisere og behandle hjertesyke, NorskCardiologisk selskapsorkester. Flott å få til dans i et sel-skap med en kvinne/mann ratio på 100/10.


Rapport fra festmiddag

Norsk Cardiologisk selskapsorkester spilte til dans.



Begrunnelse for valg av beste poster:• Godt faglig begrunnet• Formidlet budskapet på en god måte• Posteren var morsomt laget og fanget blikket • Den var høyst klinisk relevant• Posteren var oversiktlig – det var lett å få oversikt over innholdet

Mange av posterne kunne beskrives slik, men den som vant haddeingen minustegn ut fra komiteens bedømmelse.

Ved komiteens leder, Marit Hellesvik, Høgskolelektor, Høgskolen i Buskerud


Siw Thorsen vant pris for beste poster



Ved Inger Bolsø, Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie

Første foredragsholder denne dagen var Dr. Med. PerOlav Vandvik fra Gjøvik sykehus og forsker ved Kunn-skapssenteret. Han svarte på spørsmålet «Hvordan oghvorfor jobbe i kunnskapsbaser?» Han påpekte at30–45 prosent av pasienter i dag ikke får behandling i henhold til vitenskaplig dokumentasjon. I sitt foredragpresenterte han Helsebiblioteket som et verktøy for åkunne finne svar på kliniske spørsmål vi stiller i hver-dagen. Som helsepersonell har vi en plikt til å holde oss faglig oppdatert. Slik kan vi gi pasienten den bestebehandlingen i henhold til vitenskaplig dokumenta-sjon, og vi kan hjelpe pasientene til å ta informertbeslutning påpekte Vandvik. Bruk www.helsebibliote-

ket.no aktivt. Nå finner du også egen ressursside forsykepleiere.

Vår mest forsømte arytmi?Andre foredragsholder var Professor Dr. Med. KnutGjesdal fra arytmisenteret ved Ullevål sykehus. Hansnakket om «Atrieflimmer, vår mest forsømte aryt-mi». Atrieflimmer er en vanlig arytmi, så vanlig at denikke alltid blir tatt på alvor. Kun en fjerdepart av allesom har denne arytmien får den beste behandlingen.Eldre og kvinner får ofte dårligere behandling. Fore-dragsholderen går igjennom fysiologi, symptomer, dis-ponerende faktorer, diagnostikk og ulike behandlings-former. Den største faren med atrieflimmer økt risikofor hjerneslag. Gjesdal konkluderte med at det er behovfor mer forskning, mer kapasitet på ablasjonsbehand-ling og at det er en utfordring å finne bedre behand-lingsmåter framover.

Velkommen til kongress i 2010Mellom andre og tredje foredrag benyttet lokalgrup-pene i Sør- og Nord Trønderlag anledningen til å ønskealle velkommen til NSF-LKS kongress i Trondheim nesteår. De presenterte en flott musikkvideo, laget av Jo IngeNorum. Alle fikk lyst å dra til Trondheim etter den flot-te kongressreklamen.

Sosiale forskjeller i tobakksbrukGeneralsekretær i Den norske legeforeningen, GeirRiise, snakket i sitt foredrag om «Sosial ulikhet vedrøyking og bruk av snus – Helsemessige konse-kvenser». Gjennom sitt foredrag viste han til forskningsom forteller at det er de med lavest sosioøkonomiskstatus som røyker mest, og som bruker de mest skade-lige produktene. Han viste også at dødeligheten pågrunn av tobakksforbruk synker med økende inntektfor menn og kvinner. Annenhver person som brukertobakk dør for tidlig, og halvparten av disse mister 20 årav sitt liv. Han henstiller til at sykepleiere og leger fram-over må samarbeide for å utjamne sosial ulikhet i helse.Han ber oss om å påvirke på egen arena, der vi møterpasientene, og at vårt fokus må være å hjelpe pasiententil å mestre. En må framover utvikle strategier for å hjel-pe de som ønsker å slutte, og en må utvikle strategierfor å forebygge at noen begynner å bruke tobakk sierRiise.

Kongress – GF 2009torsdag 7. mai

Kunnskapsbasert praksis også

Dr. Med. Per Olav Vandvik er lege ved Gjøvik sykehus ogforsker ved Kunnskapssenteret.



Marit Johanne Hørthehjerteovervåkningen, Sykehuset Innlandet Lillehammer. Ny lokalgruppeleder i Oppland og Hedmark.

– Hva synes du om kongressen?– Inspirerende! Flott å treffe så mangesykepleiere som gjør så mye for faget, ogsom er tydelig, modig og stolt.

– Har du vært på NSF- LKS kongress før?– Dette er andre gangen jeg deltar.

– Noe ved kongressen du syns burde værtannerledes?– Ja, flere medlemmer bør møte på GF.

Kongress – GF 2009torsdag 7. mai

for sykepleiereSykehusbehandling etter hjertestans

Overlege Dr. Med Kjetil Sunde fra Ullevål sykehus hadde«Sykehusbehandling etter hjertestans» som tema.Det har vært stor variasjon i overlevelse etter hjerte-stans ut fra hvilke sykehus pasientene har vært innlagtpå her i landet. God medisinsk behandling etter vellyk-ket resusitering har stor betydning for overlevelse,poengterer Sunde. Terapeutisk hypotermi er et av de til-takene som har vist bedret overlevelse, men dette aleneer ikke nok. Det er viktig at pasientene sikres optimalfysiologisk og generell behandling etter ROSC.

Arbeidsglede og motivasjonCand.san, forfatter og daglig leder Anne Gerd Samuelsenavsluttet en tre dagers kongress med et foredrag hun

har kalt: Arbeidsglede hva fremmer og hva hemmer?Fokus på Kommunikasjon og samspill. Mange mennes-ker gruer seg for å gå på jobb hver dag. Hva kan vi gjøremed dette? Det handler om holdninger menteSamuelsen. Hun snakket blant annet om viktigheten avå ha toleranse for at vi har forskjellige sinn og at det er”rom for alle”. Samuelsen bruker filosofi, psykologi ogegen erfaring for å belyse sitt budskap. Hun påminnetoss om å bry oss når vi ser at noen har det vanskelig. Etforedrag til ettertanke spekket med humor, men allermest alvor. Det ga en verdig avslutning på en innholds-rik og lærerik kongress.

En kongressdeltaker:

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Trondheim 4. - 6. mai 2010

26



Ved spesialsykepleier Anne Guri Stokkli Haugvold

Tro på egne mål

Røros rehabiliteringssenter er et rehabiliteringssentereid av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, enlandsdekkende interesseorganisasjon for menneskermed hjerte- og lungesykdom. Senterets overordnedevisjon er mestring og livskvalitet, og skal være et frem-tidsrettet rehabiliteringssenter som satser på å hentefrem deltakernes egne ressurser og ansvarliggjøre demi deres egen rehabiliteringsprosess. Vi jobber ut ifra tan-ken om at endring er mulig gjennom hjelp til realistiskog bevisst satsing, og oppbygging av egen tro på at del-takerne kan nå sine mål og oppnå bedre livskvalitet. Vijobber for at behandlingstilbudet skal være av høy fag-lig kvalitet og at vi skal være et ledende rehabiliterings-senter på våre fagområder.

Oppstart i 2003Senteret stod ferdig i 2002, og de første deltagerne komi januar 2003. Det er med andre ord et nytt og modernebygg med fasiliteter som gymsal, spinningsal, trenings-rom, basseng, boblebad, buldrevegg, et utmerket kjøk-ken og treningskjøkken. Det er i alt 70 ansatte ved sen-teret, og vi tilbyr rehabilitering for hjertesyke, lungesy-ke, sykelig overvekt, ortopedi, arbeidsrettet rehabilite-ring og arbeidsrettet rehabilitering for kreftpasienter

LungerehabiliteringLungerehabiliteringen har som mål at deltakernegjennom aktiv medvirkning og klare individuelle mål iløpet av fire uker, skal oppleve mer trygghet og mes-tringsevne i forhold til egen sykdom, økt selvstendighetog bedre livskvalitet. Gjennom å styrke disse sidene kanvi bidra til å redusere infeksjoner og bremse sykdoms-

utvikling. Målgruppen er mennesker med KOLS grad 1-4 og andre lungesykdommer.

Overvekt og ortopediVårt tilbud til sykelig overvektige er en del av et forsk-ningsprosjekt i regi av Helse Midt-Norge og ledes avRegionalt senter for sykelig overvekt ved St. OlavsHospital. Dette er et gruppebasert livsstilsendringskursder grunnpilarene i tilbudet er psykisk helse, kostholdog bevegelsesaktivitet. Opplegget tar utgangspunkt iflere opphold på senteret adskilt av hjemmeperiodermed økende varighet. Total oppfølgingstid varierermellom 1,5 år til 2,5 år.

Teamet for ortopedi tilbyr opptrening til kne-, hofte-og ryggopererte. Målet er at deltakerne etter et to ukersopphold skal bli best mulig rustet til å fungere i dagli-glivet.

Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering tar utgangspunkt i et kon-kret mål om å i løpet av et fire ukers opphold bidra tilmestring av helserelaterte problemer som hindrer del-takelse i arbeidslivet, og gjennom dette styrke denenkeltes arbeidsevne. Målgruppen er sykmeldtearbeidstakere med antatt arbeidsevne som er medisinskutredet og har gjennomgått medisinsk behandling –eller fortsatt er under behandling – men som på grunnav samlede belastninger av ulike slag, ikke har klart å tasteget tilbake til arbeidslivet.

Økt mestringsevne og livskvalitet for kreftpasienter

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftpasienter har sommålsetting å bidra til økt mestringsevne og livskvalitetfor å kunne leve best mulig og fortsette i et yrkesaktivtliv. Målgruppen er de som har gjennomgått behandlingfor sin kreftsykdom, uavhengig av diagnose, er i arbeids-før alder og har arbeid som et mål. Tilbudet deles inn itre faser; først tre ukers opphold på senteret, så enhjemmeperiode på ca. åtte uker og deretter en ukesoppfølgingsopphold ved senteret.

HjerterehabilteringJeg er intensivsykepleier og jobber som spesialsykeplei-er på teamet for hjerterehabilitering. Vårt mål for hjer-

Røros RehabiliteringssenterNaturen og kulturen i Bergstaden Røros, begeistrer sommer som vinter. Ved siden av åvære et eldorado for friluftsfolk, fiskere og jegere, er Røros med sin særegne kulturbak-grunn og historie, et interessant område å ferdes i. Kun en spasertur fra sentrum liggerRøros Rehabiliteringssenter, vakkert beliggende på en høyde over byen og omkranset avvidstrakte fjellvidder.

Basseng-moro på

Røros

27



terehabiliteringen er bevisstgjøring av deltakernes livs-stil, samt å være en bidragsyter til varig livsstilsendring.Å mestre hverdagen bedre for å redusere risikoen for nyhjertesykdom. Vi tilbyr en fire ukers gruppebasert reha-bilitering med 20 deltakere pr. gruppe, med fokus påmestringsevne, livskvalitet og livsglede. Vi har også sommål å få flest mulig tilbake i arbeid. Deltakerne må selvformulere individuelle målsettinger for rehabiliterings-oppholdet og tiden etter hjemreise, og vi legger storvekt på eget ansvar i denne prosessen.

Vår målgruppe er mennesker med ulike hjertesyk-dommer som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt,PCI/stent, hjertetransplanterte og bypass- og klaffope-rerte. Vi har følgende retningslinjer for inntak (tidligstinntak etter inngrep):• Ukomplisert infarkt (uten vesentlig arytmi i akuttfor-løpet): Etter 4 - 6 uker • Elektiv PCI med eller uten stent (uten infarkt): Etter 2 - 4 uker • Infarkt med akutt PCI (med eller uten stent): Etter 4 -6 uker • ACB-opererte og klaffopererte: 4 uker etter operasjon • Hjertetransplanterte: 8 uker etter operasjon

Søkere med andre hjertediagnoser tas inn med detkriteriet at de er stabile i sin hjertesykdom og at de vilkunne nyttiggjøre seg vårt tilbud.

Tverrfaglige yrkesgrupper knyttet opp mot hjerte-gruppa er: fysioterapeut, sykepleiere, helse- og trenings-terapeuter, lege, bioingeniør, sosionom, psykiatrisk syke-pleier, psykolog, ernæringsfysiolog, kokk og ergotera-peut.

Min arbeidsdagÅ jobbe som sykepleier her innebærer en variert, spen-nende og ikke minst givende hverdag hvor man stadigmøter utfordringer som stiller krav til både fleksibilitetog kreativitet. Som sykepleier har man ansvar for denindividuelle medisinske oppfølgingen, herunder blantannet oppfølging i forhold til diabetes. Vi deltar ogsåaktivt på de ulike helsefremmende aktiviteter underoppholdet, både innen- og utendørs. Vi legger vekt på å tilby friluftsopplevelser både sommer som vintergjennom turer i nærområdet, og også benytte de fa-siliteter senteret har for fysisk aktivitet og bevegelses-glede!

Vi er også opptatt av å sette fokus på deltakernespsykososiale helse og gir i tillegg til samtalebasert vei-ledning, individuelt og i grupper, også undervisning.Aktuelle tema er blant annet psykiske reaksjoner ogstress, hvordan man opplever og håndterer dette. Vi job-ber ut i fra tanken om at det er deltakeren selv som ereksperter på eget liv og sine utfordringer, og dermed erden som har potensialet til og ansvaret for egenendring. Betydningen av likemannsarbeid, hvor delta-kerne møter forståelse og høster erfaringer fra andre isamme situasjon, er et viktig element. Vi tilbyr deltaker-ne å delta på røykesluttkurs under oppholdet. Som endel av et tverrfaglig team har vi en aktiv medvirkning iarbeidsdagen vår, der vi får bidra til kontinuerlig åvidereutvikle og kvalitetssikre rehabiliteringsopplegget.Alt i alt er det å være sykepleier ved Røros Rehabili-teringssenter fantastisk spennende og utfordrende,hvor man opplever å ha en aktiv, motiverende og livs-glad arbeidshverdag!

Arbeidsplassen

Måloppnåelse under heiarop

28



Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opp-lysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid fi nansieres av innsamlede midler, uten statstøtte.

Hjerneslag2005.indd 21

Hjerte og karHjertesvikt

Bytt til sunt fettVi gir deg de hjertevennlige alternativene

Hva er atrieflimmer?

29



Det hele begynte i Bergen i 2005, på den 54. kon-gressen i regi av «Scandinavian Association forThoracic Surgery» (SATS) og «The ScandinavianSociety of ExtraCorporeal Technology» (SCAN-SECT). Leger ved thoraxkirurgisk seksjon vedHaukeland Universitetssykehus tok initiativ til åinvitere sykepleiere til å delta med egne sesjoner.Det ble utarbeidet et variert og godt program somgikk over halvannen dag.

Sykepleierne som deltok, ble inspirert og det ble enig-het om å arbeide for å få fast sykepleierdeltakelse pådisse kongressene. Stafettpinnen ble gitt videre tilReykjavik, Island året etter. Sykepleierdeltakelsen øktebetraktelig.

I 2007 ble kongressen arrangert i Helsinki, Finland.Sykepleierdeltakelsen hadde nå økt ytterligere. Her bledet arrangert et nettverksmøte for sykepleierne. Vi bleenige om at det var utviklende og inspirerende å møtespå tvers av landegrensene og spesialitetene innen tho-raxkirurgi, med fokus på kunnskaps-, forsknings- ogerfaringsutveksling.

Det ble satt ned en skandinavisk arbeidsgruppe medet medlem fra Finland, Island, Norge, Sverige og to fra Danmark som vert for kongressen i København,Danmark i 2008. Arbeidet for å etablere «The Scandi-navian Association of Thoracic Nurses» – SATNU ble satt i gang av ildsjelene Liselotte Brahe og Anita Traceyved Aarhus Universitetshospital. De utarbeidet et utkasttil vedtekter og en dagsorden til den første generalfor-samlingen på den kommende kongressen i Københavni 2008.

På denne første generalforsamlingen ble det vedtattat SATNU skal være en organisasjon for sykepleiere som

arbeider med pasienter/klienterinnen thoraxkirurgi ved opera-sjons-, intensiv- og sengeavdeling-er, poliklinikker og rehabiliterings-enheter. Det ble valgt et styre, i henhold til vedtektene,med et medlem fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Styret konstituerte seg med presidentSusanne Edvinsson-Larsson (Sverige) og sekretær AnitaTracey (Danmark).

Det var stor interesse for SATNU og mange tegnetseg på medlemslisten allerede under kongressen. I åretsom har gått har styret arbeidet målbevisst for å gjøreorganisasjonen kjent og for å rekruttere medlemmer.Det er etablert en webside som er i stadig utvikling.

Besøk vår webside: www.satnu.org

Kom og vær med å støtte opp om dette tiltaket forskandinaviske sykepleiere innenfor det thoraxkirurgis-ke spesialfeltet og bli en del av utviklingen av den tho-raxkirurgiske sykepleien.

Velkommen til kongressen i Stockholm 20.–22. au-gust 2009. Vi tilbyr et variert og spennende faglig pro-gram og fint sosialt samvær.

Unni Kleppe Haukeland, fagutviklingssykepleier,Hjerte post 4, thoraxkirurgisk seksjon.

Haukeland UniversitetssykehusE-mail: [email protected]

[email protected].

NSF-LKS ønsker også å være en organisasjon hvor dehjertekirurgiske sykepleierne føler seg velkomne sommedlemmer. Vi ønsker å favne sykepleiere fra alle fagfelthvor de hjertesyke pasientene finnes.

Skandinaviske thoraxkirurgiske sykepleiere – organiser dere!

Behandler du pasienter med hjerte-karsykdom?Da bør du abonnere på LIPIDFORUM. LIPIDFORUM er et tidskrift med fokus på preventiv kardiologi. Utgis 2 ganger pr år.

Ja, jeg vil gjerne abonnere på LIPIDFORUM, - gratis!

NAVN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

ADRESSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

POSTNR/-STED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlemsnummer i NSF/NSF-LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Returneres til: LIPIDFORUM, C/O Kjetil Retterstøl, Lipidklinikken, Rikshospitalet, 0027 Oslo

30

Ved Siv Olsen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie,HINT, Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus ogCarina S Alm, seksjonsleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

The Council on Cardiovacular Nursing andAllied Professions (CCNAP) fungerer somen paraply i koordineringen av aktivitetenetil de kardiologiske sykepleierne innenforde forskjellige gruppene til The EuropeanSociety of Cardiology (ESC). I tillegg har deflere målsetninger, der et årlig vårmøte stårsentralt.

DeltakerrekordI år var det niende vårmøtet for kardiologiske syke-pleiere arrangert i Dublin i samarbeid med the IrishNurses Cardiovascular Association (INCA). Dette er tilnå det største vårmøtet med 543 deltagere fra hele 21land. Norske sykepleiere var godt representert med del-takere fra både Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø ogFeiring. Tone M Norekvål hadde både presentasjoner og stilte som chairman. Tove Aminda Hansen, KirstenSeivaag og Marit Leegaard stilte med flotte postere.

Allsidig programProgrammet var spennende og flere temaer var repre-sentert; hjertesvikt, intervensjon, forebygging, utfor-dringer med diabetes og metabolsk syndrom, ICD, VAD,plutselig hjertestans, hjertekirurgi og transplantasjon ogi tillegg var det sesjoner hvor man kunne få konkretetips til oppstart av forskningsprosjekter og økt syke-pleiekunnskap innenfor opptak av anamnese, ekko oghjertelyder. Representasjonen fra andre siden av Atlan-teren var stor, med mange celebriteter fra amerikanskesykepleiermiljøer. Alle deres presentasjoner var på detforebyggende området.

Plutselig dødDet å referere fra alt det faglige er umulig. Vi hørte på enspennende sesjon med et litt annet fokus enn vi vanlig-vis hører om. Sesjonen «Sudden Cardiac Death» inne-holdt foredragene:• What causes sudden cardiac death• Screening for sudden cardiac death• Unveiling the mystery behind sudden cardiac death

Plutselig hjertedød defineres av Ward som: «unex-pected death from definite or probable cardiac causewithin 1 hour of symptom onset» eller «unexpecteddeath from probable cardiac cause within 24 hoursof last sighting in good health». Årsakene til plutselighjertedød er > 80 % forårsaket av iskemisk hjertesyk-dom, 10 - 15 % ikke-iskemiske med strukturell hjertefeilsom cardiomyopatier, myocarditt, medfødte hjertefeilog aorta ruptur, 5 % der man ikke kan se en fysisk årsak(Sudden Arrythmic Death Syndrome=SADS).

ScreeningO’Donnel snakket om hvordan man kan screene pasi-enter for SADS. Lang QT-syndrom har en prevalens på 1til 5000. Genetisk mutasjon er oppdaget i 80 % av tilfel-lene. Langt QT-syndrom deles inn i tre typer; LQT 1, LQT2 og LQT 3 der den første er den mest vanlige. Brugadasyndrom har en ukjent prevalens, men en finner muta-sjoner i 20 % av tilfellene. Irland har en «Family HeartScreen Clinic» hvor pasienter og pårørende med disselidelsene følges opp. O’Donnel henviste også til inter-nettsiden www.qtdrugs.org som har laget en oversiktover medikamenter som kan forlenge QT-intervallet ogsom derfor kan øke faren for hjertestans. Denne listenkan også være en påminner for oss om å ta EKG hospasienter som blir satt på aktuelle medikamenter, for åutelukke at de har patologisk EKG og dermed kommeri faresonen for plutselig hjertestans.

Kriminelt spennendeSist ut i denne sesjonen var patolog Mary Sheppard fraRoyal London Hospital. Det var spesielt for krimelskereå møte en britisk patolog i hovedsalen på ærverdigeRoyal Dublin Society. Det kunne like gjerne være fra enepisode med Adam Dalgliesh.

Sheppard innledet med sterke bilder av unge men-nesker som hadde dødd uventet. I tillegg kom hun medpasientcase der det hadde vært uventet død over fleregenerasjoner. Spesielt inntrykk ga et bilde av en far meden baby i armene. Faren døde plutselig 28 år gammel. Påneste bildet er barnet blitt 15. Også han døde uventet.Etter screening av familien kom det frem at de hadde engenetisk arytmogen høyre ventrikkel cardiomyopati.Kanskje kunne man ha unngått at sønnen døde hvisfaren hadde blitt undersøkt godt nok?



9th Annual Spring Meeting

Tove A. Hansen ved sin poster.

31



Budskapet til Sheppard var at det er viktig å ta oppen familieanamnese for å fange opp om det har værtflere hendelser av plutselig død i slekten. I tillegg er detviktig at pasientene som dør uventet blir obdusert og atdet blir tatt histologiske prøver hvis det er hjerte av nor-malt utseende (ingen tegn på infarkt eller kardiomyo-patier eller lignende). Også i Storbritannia slet de medaltfor dårlig kapasitet på patologiske avdelinger og langti fra alle ble obdusert. Familiene med disse sykdom-mene bør få tilbud om screening og oppfølgning avgenetisk veileder.

UtenomfagligVårmøtet i Dublin hadde også sosiale innslag. De irskesykepleierne inviterte til «City Reception» hvor vi bleønsket velkommen av Dublins ordfører. Tilstelningenvar i Trinity College som er et av Europas eldste college.Kvelden ble en hyggelig begivenhet og det ble sattpunktum for dagen med den tradisjonelle retten Fishand Chips (ikke så veldig hjertevennlig, men for engangs skyld...) og et stort glass med Guinness....

Primær prevensjon av barn og ungdomPå mottakelsen var vi så heldig å få en prat med LauraL. Hayman, som ønsket å dele sine tanker om hvor oghvordan norske kardiologiske sykepleiere kan bidra forå forebygge fremtida hjerte- og karsykdom:

«Nurses and nursing have a critically important rolein preventing childhood overweight and in managingthe epidemic that is a global challenge. As data indica-te, obesity clusters with other major independent riskfactors for CVD including dyslipidemia and elevatedblood pressure in children as well as in adults. In addi-tion, obese children are at risk for adverse cardiometa-bolic conditions known to accelerate atheroscleroticprocesses. These findings have been observed in studi-es of children and adolescents in the US and globally.

Across healthcare and community-based settings,including preschools and schools, nurses have opportu-nities to counsel children and families on the impor-

tance of good nutrition and physically active lifestyles.Advocating for better food and physical activity envi-ronments in our schools and communities is an impor-tant role for nurses and organized nursing societies.Management of childhood obesity emphasizes thera-peutic lifestyle change, adopting and maintaining heal-thy patterns of dietary intake and physical activity.Programs that work include theory-based principles ofbehaviour change and strategies for relapse prevention.In many situations, this is best accomplished with amultidisciplinary team approach including physicians,behavioural scientists, dieticians and exercise physiolo-gists. In processes of weight management, nurses couldhave a pivotal role coordinating care teams, as casemanagers, as well as in counselling children and fami-lies on good nutrition and physically active lifestyles».

Redaktørens tips for den som vil lese mer avLaura L. Hayman:1. Progress in Prevention. Preventing Cardiovascular Disease. A Global Challengeand a Call to Action, Laura L. Hayman, Journal of Cardiovascular Nursing 2007,Vol.23, No.1, pp 65Y662. Primary Prevention of Cardiovascular Disease in Nursing Practice: Focus onChildren and Youth. A Scientific Statement From the American Heart Association,Laura L. Hayman, Circulation 2007;116:344-357.3. The heart of the matter. Reducing CVD risk, Laura L Hayman, The NursePractitioner 2009, Vol. 34, No. 5På denne link finner man flere av foredragene fra Dublin til nedlastning:www.escardio.org/congresses/cardio-nursing-conference/Pages/welcome.aspx

Laura L. Hayman, tilhøyre, is Associate Deanfor Research andProfessor of Nursing inthe College of Nursingand Health Sciences atthe University ofMassachusetts. Til venstre,Barbara Fletcher, leaderof the American HeartAssociation's Council onCardiovascular Nursing.

on Cardiovascular Nursing 24.-25. mai, Dublin

Hovedmålet med studien var å bedre livsstil og helsere-latert livskvalitet hos pasienter med gjennomgått hjer-teinfarkt. Tidligere forskning har vist at mange pasienter

med hjerteinfarkt savner informasjon etter utskrivningfra sykehuset. For å bidra med informasjon og støtte ogdermed kunne bedre livsstil og livskvalitet, har Hanssen

Doktordisputas 12. juni 2009 i BergenTove Aminda Hanssen disputerer for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhand-lingen: «Improving outcomes after acute myocardial infarction: Implementing a post-dis-charge intervention providing information and support».

32



T A Hanssen1,2, J E Nordrehaug 2, G E Eide1, 3,, B RHanestad 3. 1Centre for Clinical Research, HaukelandUniversity Hospital, 2Department of Heart Disease, HaukelandUniversity Hospital, 3Department of Public Health andPrimary Health Care, University of Bergen, Bergen, Norway.

Background: There has not been much clinical andresearch interest in interventions for acute myocardialinfarction patients in the second phase of rehabilitati-on, immediately following discharge from hospital, des-pite this being a period when many patients experien-ce stress and have unmet information needs. In a con-text where existing follow-up services are poorly deve-loped, we previously demonstrated that a telephone fol-low-up intervention after discharge from hospital, sho-wed positive effects after 6 months. Purpose: To assess whether the telephone follow-upintervention has long-term effects on health relatedquality of life using the SF-36, and on the secondary out-comes healthy life style changes, return to work andrehospitalisation due to chest pain, up to 18 monthsafter discharge.Method: Out of 413 screened patients with a diagno-sis of acute myocardial infarction, 288 patients consen-ted to participate, and were randomized to an interven-

tion (n= 156) or a control group (n= 132). The inter-vention group received weekly telephone follow-up bya nurse the first four weeks after discharge, thereafter inweek 6, 8, 12 and 24, in addition to the standard postdischarge follow-up of the control group. Endpoint datais collected after 12 and 18 months after discharge. Results: There were significant improvements overtime on most dimensions of health related quality of lifein both the intervention and control group toNorwegian norm population levels on most SF-36dimensions and summary scores. The interventiongroup showed no overall significant improvementbeyond six months in the physical or mental summaryscores, but there was a significant effect for those aged70 or above. Although there was a promising effect for rehospitalisation due to chest pain, no significantdifferences were found between the groups on thesecondary endpoints after 12 and 18 months. Conclusion: This study demonstrates that despitepositive short-term effects at 6 months, the telephonefollow-up intervention had no long-term effects onhealth related quality of life or secondary endpoints.However, the potential for improvement beyond 6months was less than anticipated reflecting a reducedmorbidity among acute myocardial infarction patients.

Does telephone follow-up after discharge for acute myocardial infarctionhave long term effects? A randomized controlled trial

utviklet, prøvd ut og evaluert et nytt tilbud til pasien-tene etter utskrivning fra Hjerteavdelingen vedHaukeland Universitetssykehus.

Innspill fra pasienter som tidligere hadde gjennom-gått hjerteinfarkt, gjennom fokusgruppeintervju, bidro i utviklingen av tilbudet. Dette besto av ukentlig opp-ringning til pasientene i den første tiden etter utskri-ving, av erfarne sykepleiere ved Hjerteavdelingen.Hensikten med telefonsamtalene var å svare på spørs-mål, bidra med informasjon og støtte deltagerne i livs-stilssendringer. Tilbudet omfattet også en åpen telefon-linje til sykepleierne for både pasienter og pårørende.Totalt 288 pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt del-tok i uttestingen av tilbudet.

Resultat fra studien viser at telefonoppfølging bidropositivt til endring av livsstil og helserelatert livskvalitetseks måneder etter utskrivning. De som fikk det nye til-budet var mer tilfredse med den oppfølging de haddefått. På lang sikt, opp til 18 måneder, var det ingen til-leggseffekt av telefonoppfølgingen. Oppfølgningen

viste også at alle deltagerne hadde det som befolknin-gen for øvrig med hensyn til helserelatert livskvalitet,angst og depresjon. De opplevde en fortsatt betydeligbedret livsstil sammenlignet med før de fikk infarktet.

Personalia: Tove Aminda Hanssen (f.1965) er født, oppvokst ogutdannet sykepleier i 1987 i Tromsø.

Hun er cand. polit (1996) fra UiB og er fra 2000ansatt som forskningssykepleier/stipendiat ved Hauke-land Universitetssykehus tilknyttet forskningsmiljøeneved Hjerteavdelingen og Seksjon for Sykepleieviten-skap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB. Hans-sen har mottatt forskningsmidler fra Helse Bergen HF,Helse Vest, Norsk Sykepleierforbund, Meltzers Høy-skolefond og Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.

Kontaktinfo: Tove Aminda Hanssen, 55 97 47 88, e-post: [email protected]

Abstract

33



Jon Venås, redaksjonskomiteen

Alle lag og foreninger er avhengige av ildsjeler som ervillige til å «dra lasset» for at organisasjonen skal leve ogfungere. Vi er veldig glad for å ha et lokallagsstyre som iså stor grad bidrar til dette.

HUNT-data

Første foreleser denne dagen var Jostein Holmen somer professor og daglig leder ved HUNT – helseundersø-kelsen i Nord-Trøndelag. Han holdt et meget interessantforedrag om forskningsresultater som har blitt publisertfra HUNT den siste tiden. Det sentrale i hans foredragvar hva som har bidratt til det store fallet i dødelighet avkoronarsykdom som startet rundt 1970-tallet. De siste10 år er dødeligheten nesten halvert. Fallet i dødelighetav hjerte- og karsydom hos diabetikere har vært minstlike stort. Dødeligheten hos diabetikere er omtrent likestor som den var for 10 år siden hos de som ikke haddediabetes. Hva er så forklaringen på denne store endrin-gen? Blodtrykksnivået i befolkningen har gått ned, usik-kert hvorfor. Bruk av lipidsenkende medikamenter harøkt kraftig. Har endring i røykevanene bidratt? Øktfysisk aktivitet? Eller er det andre og ukjente faktorersom har hatt en innvirkning? HUNT 3 vil gå i dypet forå prøve å finne en forklaring på dette. Holmen avsluttetsitt foredrag med to artikler som er publisert angåendehypertensjon og hodepine, og sammenhengen mellommetabolsk syndrom og økt dødelighet av koronarsyk-dom. Man har tidligere trodd at hypertonikere har øktforekomst av hodepine. HUNT har vist at dette ikke ertilfelle, hypertonikere har i stedet noe mindre fore-komst av hodepine enn befolkningen ellers. Personermed metabolsk syndrom i aldersgruppen 40-59 år harøkt dødelighet av koronarsykdom, men i aldersgruppen60-74 år er det nesten ingen forskjell i dødelighet.

Bruk av HelsebiblioteketNeste foreleser var Hege Haugdal. Hege er intensivsyke-pleier og jobber ved FoU-avdelingen ved SykehusetLevanger. Hun er medlem i redaksjonskomiteen iHelsebiblioteket. Helsebiblioteket er et uavhengigoffentlig nettsted basert på likhet, kvalitet og økonomi.Disse tre faktorene skal gjøre tilgangen lik for alle og

sikre god kvalitet på innholdet. Hun orienterte ommulighetene for å søke etter artikler i de forskjelligedatabasene og finne aktuelle guidelines. Det er mangesykepleiere som ikke er klar over at Helsebiblioteketkan være til stor hjelp i det daglige arbeid i avdelingeneller når det er snakk om å søke opp aktuelle artikler iforbindelse med forskning/publisering av artikler. Deter viktig at disse mulighetene gjøres allment kjent.

LungeemboliTredje foreleser var Torbjørn Graven med følgendetema «Akutt lungeemboli – rask diagnostikk ofte livred-dende». Torbjørn er seksjonsoverlege ved kardiologiskseksjon på Levanger. Han startet med å orientere omforekomsten av lungeemboli og mortalitet. Lunge-emboli er hyppigere hos menn enn hos kvinner, og fore-komsten dobles for hvert 10-år i økning i alder.Dødeligheten er 7-11 prosent i akuttfasen. Emboli-seringen kan foregå over lengre tid. Symptomene kanvære noe uklare, men de mest vanlige er dyspnoe (80 %), brystsmerter (52 %), hoste (20 %) og synkope(19 %). Akutt lungeemboli er en kardiovaskulær ø-hjelpsituasjon og ikke en lungesykdom. Alvorlighetsgraden

Lokalgruppene

Fagdag i Nord-TrøndelagLokalgruppen i Nord-Trøndelag arrangerte sin årlige fagdag 18. februar. Styret i lokalgruppenlegger ned mye arbeid og bruker mye fritid for at denne dagen skal holde et høyt faglig nivåog bidra til økt interesse for faget og for kardiologisk sykepleie. Listen legges høyt både nårdet gjelder forelesere, kulturelle innslag og de generelle rammene rundt arrangementet.

Margareta Israelsson og Carina Alm ønsker velkommentil fagdag

34



beskrives best med høyre ventrikkels funksjon, bedreenn utbredelsen påvist ved angiografi/CT. Høyre ven-trikkel dysfunksjon tyder på dårlig prognose. Trom-bolyse gis ved tegn på massiv lungeemboli med fare forsirkulatorisk kollaps.

Torbjørn Graven avsluttet foredraget med å viseultralydbilder av pasienter som hadde fått trombolyse.Før trombolyse var høyre ventrikkel kraftig dilatert,men etter behandlingen var ventrikkelens volum gåtttilbake som tegn på rekanalisering i lungene.

Nye HLR retningslinjerNeste foreleser var leder i lokalgruppen i Nord-Trøndelag, Bente Moksnes. Hun er kardiologisk syke-pleier og aktiv HLR-instruktør. Hun foreleste om hjerte-stans og nye retningslinjer i hjerte-, og lungeredning.Det skjer omtrent 5000 hjertestans i året, 2/3 skjer uten-for sykehus.

Sjansene for å overleve en hjertestans faller med 7-10prosent for hvert minutt som går uten behandling. Deter større fokus på brystkompresjon nå enn tidligere –det blir ofte komprimert for sakte og ventilert for raskt.Man kan oppnå 25 prosent av normal sirkulasjon vedperfekt utført kompresjon, men dette oppnår man ikkefør etter 8-9 kompresjoner og det er derfor viktig åunngå pauser. God og tidlig HLR mer enn dobler sjan-sen for å overleve, men det er ingen dokumentert effektpå overlevelse ved bruk av medikamenter. Ved ventrik-kelflimmer er defibrillering helt nødvendig for å få igang hjertet. Det er viktig å ha rutiner på å øve medjevne mellomrom på HLR.

Å leve med ICDEtter lunch var det Ingela Johanssen sin tur til å entrepodiet. Hun er pacemaker- og ICD-sykepleier fraUniversitetssykehuset i Linköping. Hun foreleste om «Åleve med hjertestarter (ICD)» og innledet med å vise tilden store tekniske utviklingen som har skjedd siden

oppstarten på 1980-tallet. En ICD veier nå ca 70 gram,har en batteritid på opp mot 9 år og en kapasitet på ca250 sjokk. Et sjokk utløses innen 5-12 sekunder etter atarytmien er oppdaget. De som har implantert ICD haret stort behov for informasjon og oppfølging – detsamme gjelder den nære familie og pårørende. I mangetilfeller er det pårørende som opplever mer angst ogstress enn de som har ICD.

Nasjonalforeningens HjertelinjeSiste foreleser på denne fagdagen var Carina Alm –intensivsykepleier og seksjonsleder i Nasjonalforenin-gen for folkehelsen. Hun tok utgangspunkt i Nasjonal-foreningens Hjertelinje og de erfaringer som er høstet.Nasjonalforeningen er en frivillig humanitær organisa-sjon med 40 000 medlemmer og som feirer 100 år i2010. Organisasjonen startet med å bekjempe tuberku-lose, men endret fokus mot hjerte- og karsydommerrundt 1955. De arbeider også for eldres helse ogdemenssaken. All aktivitet finansieres av innsamledemidler. Hjertelinjen ble startet opp i 2001 som et pri-mær- og sekundærforebyggende tiltak. Hjertelinjen eråpen på hverdager fra 10-14 og betjenes av erfarnesykepleiere med taushetsplikt. Det er pasienter somringer i de fleste tilfellene, men tilbudet benyttes ogsåav ektefeller, barn og fagpersoner.

Bakgrunnen for kontakt er ofte relatert til høyt blod-trykk, høyt kolesterol, operasjon, arytmier og hjertein-farkt. Hjertelinjen ønsker å bli kjent blant «folk flest» ogbli anerkjent og brukt i fagmiljøene. Kardiologiske syke-pleiere er en viktig gruppe for å bringe informasjon uttil pasientene om mulighetene for å ringe.

Da var denne fagdagen vel overstått. I løpet av dagenhadde vi også overvært tre kulturelle innslag med dansog musikk. Utstillere fra syv forskjellige firma bidro ogsåtil at det ble en opplevelsesrik og lærerik dag. Neste årforeligger det planer om å utvide til to dager, men detteer på «tenkestadiet» enda.

To av dagens forelesere, Torbjørn Graven og BenteMoksnes, begge fra Levanger.

Og detsvingte…

35



NSF-LKS TromsLeder: Marina [email protected]: 915 91 603

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comHellåsvn 7A , 8011 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] Matbergveien 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Monica Singstad [email protected]: 477 56 140

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Siv Jorunn Storli [email protected] 35, 5063 BergenTlf: 975 90 038

NSF-LKS RogalandLeder: Ellen [email protected]årdsvn. 6, 5500 HaugesundTlf: 474 09 535

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kai Rune Glomså[email protected]øllevannsveien 77c, 4617 KristiansandTlf: 909 77 127

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Rolf Arne [email protected]@broadpark.noTlf: 450 23 699

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Marit Hørthe [email protected]: 922 52 468

BuskerudKatrine Buun LyngåsFagutviklingssykepleier, Medisin 1Sykehuset Buskerud [email protected]: 32 80 41 06

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

ØstfoldSissel SolbergDaghospitalet, hjertepoliklinikkenSykehuset Østfold HF, [email protected]: 698 66 932

NSF-LKS VestfoldLeder: Grethe SkarSentralsykehuset i [email protected]

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS:Lokalgruppene

Hjertesviktforum arrangeres i Oslo 12.-13. november 2009

Sett av datoen allerede nå. Programmet er ikke helt klart, men vi kan love mange varierte,interessante og lærerike foredrag på årets seminar. Så her er det bare å glede seg.Nærmere informasjon om sted og program kommer.

Programmet vil også etter hvert legges ut på de nye nettsidene våre som er under oppbyg-ning: www.hjertesviktforum.no

Vi minner om innbetaling av medlemskontingent på kr. 200,- som settes inn på konto nr.: 5082.07.04697 (v/ Marit Aarønes, Rikshospitalet)

Det er billigere kongress/seminaravgift for medlemmene.

På vegne av styretMerete G Nordstad

36



NSF-LKS har siden 1995 tilbudt medlemmene årlige stipend for å stimulere til faglig aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie.Vi lyser med dette ut:

to stipend à kr 5000,-

Stipendene tildeles sykepleiere som• Skal presentere egne prosjekter eller holde foredrag• Ønsker å delta på seminar/kongresser• Ønsker støtte til faglig prosjekt/utviklingsarbeid (ikke utdanning)• Ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner både innenlands

og utenlands

Søkere må oppfylle følgende krav:• Ha vært medlem i NSF-LKS i to år ved søknadsfrist• Medlemskontingent, skal være betalt• Reiseregning med originalkvitteringer leveres NSF-LKS innen én

måned etter gjennomført reise• Rapport fra seminar/kongressdeltagelse/hospitering skal

leveres NSF-LKS innen én måned etter gjennomført reise• Rapporten skal kunne publiseres i «Hjerteposten»

og/eller NSF-LKS sin nettside

Søknaden sendes kun elektronisk og må inneholde begrunnelsefor søknad, samt budsjett med anslåtte ugifter.

Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten ergodkjent.

Søknadsskjema finnes på vår internettside: www.sykepleierforbundet.no/lks

Søknadsfrist:Søknaden må være NSF-LKS i hende 1. september 2009.

Høststipend 2009



KONGRESSKALENDER

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser, slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Rolf Arne Stein:

[email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Vi vil ha e-postadressen din!

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Trondheim 4. - 6. mai 2010

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

26. – 29. juli 2009 14 th World Congress on Heart Disease www.cardiologyonline.noToronto, Canada

20.- 22. august 2009 First Joint Scandinavian Conference www.sats2009.org/Stockholm in Cardiothoracic Surgery

29. august – 2. september 2009 ESC congress 2009 www.escardio.org Barcelona, Spania

08. – 10. oktober 2009 PACS 2009 - International Symposium www.aimgroup.eu/2009/pacs/index.htmlRoma, Italia on Progress in Acute Coronary Syndromes Abstraktfrist 22.01.09

11. – 14. oktober 2009 ICCAD 2009 - 8th International Congress www2.kenes.com/cad/pages/home.aspxPraha on Coronary Artery Disease Abstraktfrist 30.06.09

25. – 27. oktober 2009 The 6th International Meeting On Intensiv Cardiac Care www.isas.co.il/cardiac-care2009Tel Aviv, Israel Abstraktfrist 01.05.09

9. – 12. desember 2009 EUROECHO 2009 www.escardio.orgMadrid, Spania

18. – 21. februar 2010 2nd World Congress on Controverses www.comtecmed.com/ccare/2010Istanbul, Tyrkia in Cardiovascular Disease Abstraktfrist 02.11.09

12. – 13. mars 2010 10th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing www.escardio.orgGeneva. Sveits Abstraktfrist 01.12.10

29. mai – 1. juni 2010 Heart Failure 2010 www.escardio.orgBerlin, Tyskland

16. – 19. juni 2010 World Congress of Cardiology www.worldcardiocongress.orgBejing, Kina Abstraktfrist 02.06.09



Emconcor «Merck»Emconcor CHF «Merck»Betablokker ATC-nr.: C07A B07T: 12.TABLETTER, filmdrasjerte 5 mg og 10 mg: Emconcor :Hver tablett inneh.: Bisoprololfumarat 5 mg, resp. 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandiok-sid (E 171). 10 mg: Gult jernoksid(E 172), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Med de-lestrek.TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg, 2,5 mg, 5 mg, 7,5mg og 10 mg: Emconcor CHF: Hver tablett inneh.: Bisoprolol-fumarat 1,25 mg, resp. 2,5 mg, 5 mg, 7,5 mg og 10 mg,hjelpestoffer. Fargestoff: 1,25 mg og 2,5 mg Titandioksid (E171). 5 mg og 7,5 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E171). 10 mg: Gult og rødt jernoksid (E 172), titandioksid(E 171).Indikasjoner: Emconcor: Hypertensjon. Angina pectoris. Emcon-cor CHF: Behandling av stabil moderat til alvorlig kroniskhjertesvikt med nedsatt systolisk ventrikkelfunksjon (ejeksjons-fraksjon ≤35%, basert på ekkokardiografi) som tillegg til ACE-hemmere og diuretikum og ev. hjerteglykosider.Dosering: Tablettene bør tas om morgenen og kan tassammen med mat. Tablettene bør svelges sammen medvæske og bør ikke tygges. Eldre: Ingen dosejustering er nød-vendig. Barn: Det finnes ingen erfaring fra behandling med biso-prolol hos barn, og behandling kan derfor ikke anbefales.Emconcor: Voksne: For begge indikasjonene er normaldosen 1tablett (5-10 mg) pr. dag som tas som engangsdose. Om 5 mgbisoprolol ikke gir ønsket effekt kan dosen økes til 10 mg pr.dag eller i spesielle tilfeller til 20 mg pr. dag. Dosen bør tilpassesindividuellt og justeres slik at bradykardi unngås. Ved hypertonikan Emconcor kombineres med diuretika om tillfredstillendeeffekt ikke oppnås. Det er spesielt viktig for pasienter medischemisk hjertesykdom at behandlingen ikke avbrytes bråttettersom angina problemet ellers kan forverres med risiko forhjerteinfarkt. Dosen bør reduseres gradvis under 1-2 uker. Em-concor bør seponeres minst 48 timer før et kirurgiskt inngrep,utenom i spesielle tilfeller, f.eks. ved tyreotoksikose og feokro-mocytom. Nyre- eller leverinsuffisiens: Normalt behøves ingendosejustering for pasienter med lett til moderat nedsatt nyre-eller leverfunksjon. Hos pasienter med alvorlig nyresvikt (krea-tininclearance <20 ml/minutt) eller hos pasienter med alvorligleversvikt bør dagsdosen ikke overskride bisoprolol 10 mg. Em-concor CHF: Pasientene bør ha en stabil kronisk hjertesvikt utenakutt svikt i de siste 6 ukene og i hovedsak en uendret grunnbe-handling i de siste 2 ukene. De bør behandles med en optimaldose ACE-hemmer (eller en annen vasodilator i tilfelle intoler-anse for ACE-hemmere) og et diuretikum, og ev. hjerteglykosider,før bisoprololbehandling startes. Behandlende lege bør ha erfar-ing i behandling av kronisk hjertesvikt. Behandling av stabil kro-nisk hjertesvikt med bisoprolol startes med en titreringsfase ihht. til følgende skjema: 1,25 mg 1 gang daglig i 1 uke. Hvisdosen tolereres godt, økes den til 2,5 mg 1 gang daglig i denneste uken. Hvis dosen tolereres godt, økes til 3,75 mg 1 gangdaglig i ytterligere 1 uke. Hvis dosen tolereres godt, økes til 5mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tolereres godt,økes til 7,5 mg 1 gang daglig i de neste 4 ukene. Hvis dosen tol-ereres godt, økes til 10 mg 1 gang daglig som vedlikeholdsbe-handling. Etter initialdosen, 1,25 mg, skal pasienten observeres iløpet av de første 4 timene etter tablettinntaket (spesielt når detgjelder blodtrykk, hjertefrekvens, ledningsforstyrrelser og tegnpå forverret hjertesvikt). Maks. anbefalt døgndose er 10 mg.Forekomst av bivirkninger kan forhindre alle pasienter i å bli be-handlet med den høyest anbefalte dosen. Hvis nødvendig kan op-parbeidet dose reduseres gradvis. Behandlingen kan omnødvendig avbrytes og gjeninnsettes ved senere anledning. Hvishjertesvikten forverres eller ved intoleranse under titrerings-fasen, anbefales først reduksjon i bisoprololdosen, eller umiddel-bar stopp i behandlingen (i tilfelle alvorlig hypotensjon,forverret hjertesvikt med akutt lungeødem, kardiogent sjokk,symptomatisk bradykardi eller AV-blokk). Behandling av stabilkronisk hjertesvikt med bisoprolol er vanligvis en langtidsbehan-dling. Bråstopp av bisoprolol anbefales ikke fordi dette kan ledetil en forbigående forverring av svikten. Hvis seponering er nød-vendig, bør dosen gradvis reduseres ved ukentlig halvering avdosen. Nyre- eller leverinsuffisiens: Det mangler informasjon ombisoprolols farmakokinetikk hos hjertesviktpasienter med nedsattnyre- eller leverfunksjon. Dosetitrering bør gjennomføres medekstra forsiktighet hos disse pasientene.Kontraindikasjoner: Akutt hjertesvikt eller under perioder medkompensert hjertesvikt der i.v. inotrop behandling er nødvendig.Kardiogent sjokk. AV-blokk II og III uten pacemaker. «Sicksinus»-syndrom. Sinoatriell-blokk. Bradykardi med <60 slag/minutt før behandlingsstart. Hypotensjon (systoliskt blodtrykk<100 mmHg). Alvorlig bronkial astma eller alvorlig obstruktivlungesykdom. Sene stadier av perifer okklusiv arteriesykdom ogRaynauds syndrom. Ubehandlet feokromocytom. Metabolskacidose. Kjent overfølsomhet for bisoprolol eller noen avhjelpestoffene.

Forsiktighetsregler: Må brukes med forsiktighet ved hjerte-svikt (se Kontraindikasjoner og Emconcor CHF Indikasjoner). Måbrukes med forsiktighet ved: Bronkospasmer (bronkialastma ogobstruktiv lungesykdom). Behandling med inhalasjons anestetika.Diabetes mellitus med store svingninger i blodsukkernivået, et-tersom symptomer på hypoglykemi kan maskeres. Streng faste.Pågående desensibiliseringsterapi. AV-blokk I. Prinzmetals ang-ina. Perifer okklusiv arteriesykdom (intensivering av symptomer,spesielt i begynnelsen av behandlingen). Ved bronkial astmaeller annen kronisk obstruktiv lungesykdom som kan gi symp-tomer, bør bronkodilaterende behandling gis samtidig. I enkeltetilfeller kan økt resistanse i luftveiene hos astmapasienter kunnekreve en økning av beta2-agonistdosen. Bisoprolol kan øke bådefølsomheten for allergener og alvorlighetsgraden av anafylak-tiske reaksjoner. Behandling med adrenalin gir ikke alltid forven-tet terapeutisk effekt. Pasienter med psoriasis eller psoriasis ifamilien skal kun gis betablokkere (f.eks. bisoprolol) etter nøyenytte/risiko vurdering. Til pasienter med feokromocytom måbisoprolol først gis etter alfareseptorblokkade. Symptomer påtyreotoksikose kan maskeres. Initiering av bisoprololbehandlingkrever regelmessig kontroll. Seponering bør ikke skje brått medmindre det er klart påkrevd (se Dosering).Interaksjoner: Bisoprolol anbefales ikke kombinert med føl-gende: Kalsiumantagonister (negativ innflytelse på kontraktilitet,AV-overledning og blodtrykk), klonidin (økt risiko for «rebound»hypertensjon, samt reduksjon i hjertefrekvens og hjertetsledning-sevne) og monaminoksidasehemmere (ikke MAO-B-hemmere),som kan gi økt blodtrykkssenkende effekt av betablokkere, menogså hypertensiv krise. Bisoprolol bør brukes med forsiktighet ikombinasjon med følgende: Klasse I antiarytmika (f.eks. disopy-ramid, kinidin), da effekt på atriell overledningstid kan for-sterkes og den negative inotrope effekten kan øke. Klasse IIIantiarytmika (f.eks. amiodaron), da effekt på atriell overled-ningstid kan forlenges. Parasympatomimetika, da atrioven-trikulær overledningstid kan forsterkes. Andre betablokkere(inkl. øyedråper), da disse har additiv effekt. Prostaglandinsyn-tesehemmere, da disse kan gi redusert hypotensiv effekt. Ergota-minderivater, da disse kan føre til forverring av perifer sirkula-sjonsforstyrrelse. Trisykliske antidepressiva, barbiturater, fenti-azider og andre antihypertensiva, da disse gir økt blodtrykks-senkende effekt. Narkosemidler, da reflekstakykardi svekkes ogrisikoen for hypotensjon øker. Fortsatt betablokkade redusererrisikoen for arytmier under induksjon og intubasjon. Anestesile-gen må informeres hvis pasienten står på bisoprolol. Kombi-nasjon med insulin og orale antidiabetika kan gi økt blodsukker-senkende effekt og symptomer på hypoglykemi (f.eks.takykardi)kan maskeres. Digitalisglykosider gir redusert hjertefrekvens ogøkt atrioventrikulær overledningstid og bør brukes med forsik-tighet i kombinasjon med bisoprolol. Kombinasjon med sympa-tomimetika kan redusere effekten av begge legemidlene. Høyeredoser av adrenalin kan være nødvendig ved behandling av aller-giske reaksjoner. Rifampicin gir ubetydelig reduskjon i halver-ingstiden for bisoprolol. Normalt er dosejustering ikkenødvendig. Kombinasjon med meflokin kan gi økt risiko forbradykardi og kombinasjonen bør overveies.Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Bisoprolol har far-makologiske effekter som kan forårsake skadelige effekterunder graviditet og/eller på fosteret og det nyfødte barnet.Generelt gir betablokkade redusert placentaperfusjon, hvilketkan gi vekstretardasjon, fosterdød, abort eller for tidlig fødsel.Bivirkninger (f.eks. hypoglykemi og bradykardi) kan opptre hosfoster og nyfødt barn. Bør ikke brukes ved graviditet med min-dre behandling er absolutt nødvendig. Hvis behandling ansesnødvendig, må placentafunksjon og fosterets vekst overvåkes.Hvis uønskede effekter på graviditeten eller fosteret oppstår,skal alternativ behandling vurderes. Det nyfødte barn måovervåkes nøye. Symptomer på hypoglykemi og bradykardi opp-trer vanligvis i løpet av de første 3 dagene. Overgang imorsmelk: Ukjent. Preparatet bør ikke brukes under amming.Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme,brekninger, diaré, konstipasjon. Sentralnervesystemet: Tretthet,utmattelse, svimmelhet, hodepine. Disse symtomene opptrer spe-sielt i begynnelsen av behandlingen. De er vanligvis milde ogforsvinner som regel i løpet av 1-2 uker. Mindre hyppige:Luftveier: Bronkospasme hos pasienter med bronkial astma ellertidligere obstruktiv luftveislidelse. Sentralnervesystemet: Søvn-forstyrrelser, depresjon. Sirkulatoriske: Bradykardi, AV-overled-ningsforstyrrelser, forverret hjertsvikt, ortostatisk hypotensjon,følelese av kulde eller nummenhet i ekstremitetene. Øvrige:Muskelsvakhet og kramper. Sjeldne (<1/1000): Hud: Overføl-somhetsreaksjoner (kløe, rødme, utslett). Hørsel: Nedsatt hørsel.Lever: Økning i leverenzymer (ALAT, ASAT), hepatitt. Luftveier:Allergisk rhinitt. Metabolske: Økning av triglyserider. Sentral-nervesystemet: Mareritt, hallusinasjoner. Syn: Redusert tårepro-duksjon (må vurderes ved bruk av kontaktlinser). Urogenitale:Potensforstyrrelser. I tillegg er følgende svært sjelden sett: Kon-junktivitt. Betablokkere kan provosere frem eller forverre psori-asis eller indusere psoriasislignende utslett, alopeci.Overdosering/Forgiftning: Det er ingen erfaring fra over-dosering med Emconcor CHF hos pasienter med stabil kronisk

hjertesvikt. Symptomer: Vanligst ved overdosering avbetablokkere er bradykardi, hypotensjon, bronkospasme, akutthjerteinsuffisiens og hypoglykemi. Til nå er det rapportert et få-tall tilfeller av overdosering med bisoprolol (maks. 2000 mg) hospasienter med hypertensjon og/eller koronar hjertesykdom, ogde har vist bradykardi og/eller hypotensjon. Alle pasientene errekonvalesert. Det er en stor interindividuell variasjon i følsom-heten av en høy enkeltdose bisoprolol og pasienter med hjerte-svikt er sannsynligvis meget følsomme. Det er derfor obligatoriskå begynne behandling hos disse pasientene med gradvis opptrap-ping av dosen, se Emconcor CHF Dosering. Behandling: Bisopro-lolbehandlingen skal avbrytes og støttende og symptomatiskbehandling gis. Begrensede data tyder på at bisoprolol knappester dialyserbart. Følgende generelle tiltak vurderes hvis de erklinisk begrunnet: Bradykardi: Atropin i.v. Ved utilstrekkelig svarkan isoprenalin eller et annet middel med positive kronotropeegenskaper gis med forsiktighet. Behandling med temporærpacemaker kan være nødvendig. Hypotensjon: Intravenøs væs-ketilførsel og vasokonstringerende middel skal gis. Glukagon i.v.kan være nyttig. AV-blokk (II eller III): Pasienten bør overvåkesnøye og behandles med isoprenalininfusjon eller ved midlertidiginnsetting av pacemaker. Akutt forverring av hjertesvikt: Intra-venøs administrering av diuretika, inotrope substanser, vasodila-toriske substanser. Bronkospasmer: Bronkodilaterende terapi somisoprenalin, beta2-sympatomimetika og/eller aminofyllin. Hypo-glykemi: Glukose intravenøst.Egenskaper: Klassifisering: Selektiv beta1-adrenoreseptor-blokker uten egenstimulerende og relevant membranstabilis-erende effekt. Virkningsmekanisme: Viser kun svak affinitet tilbeta2-reseptorer i glatt muskulatur i bronkier og blodårer, samtbeta2-reseptorer involvert i metabolsk regulering. Bisoprololpåvirker i liten grad luftveismotstand og beta2-medierte meta-bolske effekter. Beta1-selektiviteten hos bisoprolol strekker segutover det terapeutiske doseringsintervallet. Ved akutt admini-strering til pasienter med koronar hjertesykdom uten kroniskhjertesvikt reduseres hjertefrekvens og slagvolum, og dermedogså hjerteminuttvolum og oksygenbehov. Ved kronisk admin-istrering reduseres den initialt forhøyede perifere resistansen.Absorpsjon: Biotilgjengelighet på ca. 90%. Emconcor: Maks. ef-fekt oppnås etter 3-4 timer. Maks. antihypertensiv effekt oppnåssom regel etter 2 uker. Proteinbinding: Ca. 30%. Fordeling: Dis-tribusjonsvolum er 3,5 liter/kg. Totalclearance er ca 15 liter/time. Halveringstid: 10-12 timer og gir 24 timers effekt etterdosering 1 gang pr. dag. Emconcor CHF: Hos pasienter med kro-nisk hjertesvikt (NYHA klasse III) er plasmakonsentrasjonenhøyere og halveringstiden forlenget sammenlignet med friskepersoner. Maks. plasmakonsentrasjon ved «steady state» etterdaglig dosering av 10 mg er 64 ± 21 ng/ml og halveringstidener 17 ± 5 timer. Utskillelse: 50% metaboliseres i lever til inak-tive metabolitter og utskilles deretter via nyrene. Resterende50% utskilles uforandret gjennom nyrene. Det er ikke nødvendigmed dosejustering hos pasienter med redusert nyre- eller lever-funksjon.T:12g

Sist endret: 12.10.2006

CC

T

T

Pakninger og priser (CHF)

1,25 mg enpack: 20 stk kr 48,20


5 mg enpack: 100 stk kr 201,20


10 mg enpack: 100 stk kr 292,00

Luhrtoppen 2 - 1470 LørenskogTlf + 47 67 90 35 90Fax + 47 67 91 14 32www.merck.de Produktannonsen

står på siste side

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

β1-selektivitet er viktig

www.emconcor.com

MERCK deg: www.cibis3.info

1,25 mg 5 mg

7,5 mg 10 mg

2,5 mg

Emconcor® (bisoprolol) var den første betablokkeren, som i kontrollerte studier viste redusertdødlighet hos hjertesvikt pasienter (34%). Uansett årsak til hjertesvikt (CIBIS II studien).

CardioMetabolic Care

RETURADRESSE:Rolf Arne SteinMedisinsk Overvåkning og HjertepostOslo Universitetssykehus HF, avd. AkerTrondheimsveien 275, 0514 Oslo

Godkjent preparatomtale fra Felleskatalogen, se side 38

Stemningsrapport og referat fra GF og kongress - nsf.no nr.2 - 2009.pdf · diacor as leverer utstyr...

Documents

Transcript of Stemningsrapport og referat fra GF og kongress - nsf.no nr.2 - 2009.pdf · diacor as leverer utstyr...