SPENN 2/11

1www.kristiansand-chamber.noSPENN magasinet 2/11

NæRINGSLIVSMAGASINET FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

April/Mai

2011

ÅRGANG 8SPENN

Trafi kken i KristiansandDagens utfordringer – morgendagens muligheter.

www.kristiansand-chamber.noSPENN magasinet 2/112

* Veiledende pris levert forhandler, inkl. frakt og leveringssomkostninger. Årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk 0,65-0,93 l/mil ved blandet kjøring. CO2-utslipp 172-218 g/km. Tallene gjelder samtlige motorer som tilbys. Bildene kan avvike fra tilbudet.

Audi Q5 quattro® 2.0 143 Hk kr. 489.100,-*

Gumpens Auto Øst ASStemmane 34636, KristiansandTlf. 24 03 47 50, faks 24 03 47 51www.gavinfo.no

Teknikkpakke:Xenon plus Audi parkeringssystem bak Cruise control Audi sound system

Nå kun kr. 16.900,- veil. kr. 20.450,-

Sportspakke Plus:

19” alu.felger i 5-arms design Sportsseter i skinn/alcantaraValgfri dekor

Nå kr. 19.900,- veil. kr. 38.300,-

Velg blant følgende pakker til kampanjepriser:

Leverer dine ansatte fysiske timeslister? Har dere tunge manuelle rutiner for timefangst? La dine ansatte slippe dobbeltarbeid og gjør heller optimalisert timefangst til et konkurransefortrinn. Frigjør tid til kjernevirksomheten slik at dere kan konsentrere dere om arbeid dere virkelig er gode på! La oss vise det i praksis på vårt webinar 10.mai.

www.proplan.no/time

Beklager, timelister duger bare ikke lenger...


I SOMMER FÅR DU ENHELT UNIK SJANSE TIL ÅLEVE UT GUTTEDRØMMEN

TOKT 1: 10 dager. Wilhelmshaven - Dunkirk - Waterford.20. - 30. juni. Gjennom Den engelske kanal!

TOKT 2: 18 dager. Waterford - Greenock - Lerwick. 3. - 21. juli, inkludert 3 dager med havnefestival!

I sommer har du anledning til å stige ombord og oppleve ditt livs eventyr. Fullriggeren Sørlandetsetter opp to eksklusive tokt. Vi seiler gjennom Den engelske kanal. Og fra Irland deltar vi i Tall ShipsRaces 2011, og seiler til Skottland og Shetland - sammen med 100 andre seilskuter.

Vi har kun et begrenset antall plasser. Det er derfor de som bestemmer seg raskest som fårmønstre på og oppleve denne folkefesten og skutefesten!

Fullriggeren Sørlandet er verdens eldste og mest autentiske fullrigger i aktiv tjeneste. Ved hjelp av vær, vind og muskelkraft kan du navigere 1.000 tonn skip! På samme vis som Roald Amundsen og Fritjof Nansenkan du nå bli med på tokt.

Priser fra kr 8.500,-

Les mer og bestill opplevelsen på www.sorlandet.org

Tekst og idé: Presis 36

0 / D

esign: Tress Design

Fullriggeren Sørlandet - Annonser 2010_SPENN 0411 01.04.11 11.08 Side 1


På Scandic Kristiansand har vi byens flotteste møtefasiliteter ogkostnadsfri Internettilgang, EASY ACCESS, på alle rom og møterom. Vår sentrale beliggenhet og våre serviceinnstilte medarbeidere gjør møtet ditt til en suksess! MEETING – alt inkludert fra morgen til kveld!

www.scandic-hotels.no

Projekt2 05-10-26 08.50 Sida 1

På Scandic Kristiansand har vi byens flotteste møtefasiliteter ogkostnadsfri Internettilgang, EASY ACCESS, på alle rom og møterom. Vår sentrale beliggenhet og våre serviceinnstilte medarbeidere gjør møtet ditt til en suksess! MEETING – alt inkludert fra morgen til kveld!

www.scandic-hotels.no

Projekt2 05-10-26 08.50 Sida 1

Lav strømpris handler om å vite når du skal kjøpeBedriften kan spare mye ved å kjøpe strøm på riktig tidspunkt. Profesjonell kraftforvaltning, med dokumentert lavere strømpris for kundene, gjør at stadig fl ere velger å overlate kraftinnkjøpene til LOS. Dette har gjort LOS til landets største strømleverandør i bedriftsmarkedet.

Ønsker du å vite mer om hva LOS kan tilby din bedrift? Send e-post til [email protected] eller les mer på los.no.

VENTEVENTE

VENTE

KJØP!KJØP!

VENTEVENTE

VENTE

VENTE

VENTE VENTE

VENTE

VENTE

VENTE

KJØP!


SPENN | INNHOLD 2/11

42 MEDLEMSLISTE | 43 bLI MEDLEM ønsker din bedrift å være med i regionens største Næringsforeningen, ta kontakt med oss i dag!

31 Helårsrute til Stavanger, økt frekvens til bergen

32 Gladvekst

34 Flott og energivennlig kontorbygg på Tangen

35 Næringslivet slipper billigere enn boligeierne

36 Unikt sjørøverprodukt

38 yachter i utlandet

41 Musikkradio i medvind

11-22 327 Lederspalte

8 Moods of Norway midt i Markens

11-22 Tema; Trafi kk i Kristiansand

12 Mer statlig styring av lokale veiprosjekter 16 Utbedringene i gang på Vågsbygdveien 20 Store problemer, fl ere passasjerer 22 ”For lettvint å skylde på bussen”

24 Conecto satser på vekst

26 Kristiansand båt og Motor – foreløpig uten båter

28 Kjevikrådet – tror på Kjevik lufthavn

24 31


Sentralt mellom Lundsbroene finner du Kjøita Park I – et moderne

og fleksibelt kontormiljø som har samlet det beste fra flere verdener.

Med nærhet til sentrum og sentrale bo-områder, gode kommunikasjons–

forbindelser og parkeringsmuligheter, er Kjøita Park I et eldorado av

muligheter. Vi tilpasser lokalene etter leietakernes behov og har konkur-

ransedyktige betingelser. Kafé, treningssenter, frisør og hudpleie er noen

av de tilbudene vi har på Kjøita Park I.

Kvadraturen

Lund

Kjøita Park

Ta kontakt med oss!Kjøita Park I AS

v/ Monica Strømme Mushom

mobil: 99 70 70 07

e-post: [email protected]

eller

Næringsmegleren v/Jens Helge Hodne

tlf.: 38 10 44 46 - mobil: 40 40 86 12

e-post: [email protected]

www.kjoitapark.no

Vurderer du å leie nye lokaleri Kristiansand?


SPENNUtgiver: Næringsforeningen

i Kristiansandsregionen (NiKR)- Kristiansand Chamber of Commerce

Telefon 99 23 80 00Postboks 269, 4663 Kristiansand

[email protected]

Tips/kommentarer:Redaktør Kathrine Bjerke

[email protected]

Årgang: nr. 8, utgave 2 - 2011Opplag: 8.500

Utkommer: februar, april, juni, august, oktober og desember.

Materiellfrist: 1 mnd. før utgivelse.

Annonsesalg:Kathrine Bjerke, mob. 99 24 35 45.

E-post: [email protected] ved halv- og helårsavtaler.

Egen priser for medlemmer av foreningen.

Tekst og foto: Mediepartner ASDesign: Næringsforeningen

Trykk: Kai Hansen Trykkeri ASForside illustrasjon: Statens vegvesen

Distribusjon: Til samtlige næringsbedrifter innen “Knutepunkt Sørlandet”: Kristiansand,

Vennesla, Songdalen, Søgne, Birkenes, Lillesand og Iveland, samt Kjevik Lufthavn og

Kristiansand jernbanestasjon (NSB).

Kontakt oss for tilsending:[email protected]

Næringsforeningen i Kristiansands-regionen (NiKR) er en næringsorganisasjon

for bedrifter i ulike bransjer i Kristiansands-regionen. NiKR skal bidra til at medlems-

bedrifter oppnår de beste rammebetingelser innen regionen. Vi ønsker videre at næringslivet

står samlet bak store og viktige beslutninger, ikke minst ovenfor offentlig sektor. NiKR skal

virke som et høringsorgan, medspiller og pådriver for å fremme næringslivets interesser.

VÅR VISJON En møteplass for diskusjon og løsning av

spørsmål. Arbeide for at Kristiansands-regionen er et godt sted og leve og bo.

VEKST I REGIONENVi arbeider for vekst i regionen både gjennom økt satsning på eksisterende bedrifter og ved

å tiltrekke ny virksomhet. Dette vil kunne gi positive ringvirkninger og er av avgjørende

betydning for en videre utvikling av regionen.

MILJØMERKET

241 Trykksak 6

40

SPENN | ADM. DIREKTØR

Næringsforeningen – en ettertraktet partner

Vi må først og fremst takke for tilbakemeldinger fra medlemmer som ønsker å ta del i våre ulike ressursgrupper. Vi har fått en fin tilbakemelding og de ulike grupper innehar nærmest de mannskaper de ønsker siden forrige utgave av SPENN.

Næringsforeningen blir mer og mer en ettertraktet partner. Det betyr meget for vår anseelse og at vi gjennom medlemmene viser omverdenen hva næringsforeningen står for. Ikke minst har omverdenen mer og mer oppfattet oss som en seriøs partner i mange ulike forhold. Takket være de mange arbeidsområder vi dekker, og takket være alle våre

dyktige og seriøse medlemsbedrifter, gjenspeiler dette til sammen at vi har blitt en foretrukket samarbeidspartner. Jeg må herved får rette en stor takk til dere alle.

For å nevne et par aktuelle saker nå på nyåret. I forbindelse med en viss internasjonal satsning fra våre større bedrifter innen den oljerelaterte industri og deres satsning i Brasil, mottok vi en forespørsel om å ta del i et samarbeid med PwC. Dette ble selvfølgelig veldig godt mottatt her i huset og vi håper å kunne være en dyktig partner også i Brasil – da som Kristiansand Chamber of Commerce.

I den siste uken av mars kom det en henvendelse fra Cultiva om vi kunne være med på et samarbeid om lansering av Cultivas ny strategi som lanseres i skrivende stund. Når dere nå mottar en invitasjon (som nok når dere før SPENN er i postkassen) om deltagelse til møte på KICK 12.04, håper vi at vi i ettertid kan si at det var riktig mange medlemmer av Næringsforeningen tilstede under arrangementet. Det er viktig at vi møter og at vi støtter det gode samarbeidet under presentasjonen av strategiarbeidet for perioden 2011 – 2022.

Det skjer utrolig mye på den samme dag og denne siste uken før påsken slår inn. Vi har høringsplaner og forberedende møter i Søgne i forbindelse med endringer i infrastruktur i Linnegrøvan, Søgne kommune. Det blir presentasjon av status på E39 når det gjelder vår infrastrukturgruppe i samarbeid med NHO og andre næringsinteresser, noe som også etter hvert gjelder framføring av ny vei til Kjevik. Begge disse veisakene er av utrolig stor viktighet. Den første når det gjelder å få en best mulig standard som virkeliggjør hele veien fra Stavanger til Tvedestrand slik at vi blir et 1.valg av transport av gods fra Sør-Vestlandet og langs hele kysten. Skulle vi miste denne trafikken over fjellet til Oslo, forsvinner mange av våre arbeidsplasser langs veien og ikke minst vil havnas trafikk reduseres betraktelig. Noe av det samme gjelder flyplassen. Der er vi lagt inn i en plan om at ny vei til Kjevik kommer tidligst i 2035-40. Dette kan vi ikke akseptere og vi arbeider med alle gode hoder og tanker med stor tro på at vi skal kunne presse tiden ned betraktelig, kanskje til ca. 2015?

Til slutt har vi nå også blitt mer aktive i arbeidet med hele næringslivet på hele Agder. Undertegnede er invitert til å holde et innlegg under ”Setesdalskonferansen 2011” ved Revsnes Hotell den 5. og 6. mai. Konferansen er for bedrifter med deres ledere innenfor private foretak, tiltaksapparatet og ledelsen i kommunen i dalen. Formålet med dagen er både nettverksbygging, faglig påfyll og samhandling. Tema for mitt innlegg er ”Samarbeid i Agder”. Videre blir det fellesmøte mellom våre foreninger (Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Arendal Næringsforeningen) med respektive styreledere og daglig ledere.

Det er vel også på sin plass å ta til inntekt at vi har blitt forespurt av Miljøverndepartementet å ta del i Det norske Handelskammerforbund med å serve prosjektet ”Fremtidens byer” hvor Kristiansand kommune blant annet er sterkt inne. Denne saken skal avgjøres under et styremøte i forbundet den 13. mai.

Vi håper alt vi bedriver skal komme flest mulig av dere til gode!

Fred BjerkeAdm. dir. Næringsforeningen i Kristiansandsregionen


Moods-eventyret startet for litt over sju år siden. I 2004, det første regnskapsåret, var omsetningen fire millioner kroner. I fjor talte staben 120 ansatte som utgjorde 80 årsverk og innbrakte 200 millioner i konsernkassa.

− Ja, det har vært et eventyr, vi har nesten doblet omsetningen hvert eneste år. Bare i fjor økte vi staben med 25 medar-beidere, det blir neppe stort mindre i år. Vi jobber med planer om nye butikker i New York og Minneapolis, kanskje også i Sverige og Danmark. Dessuten kommer vi i år med en helt ny sportskolleksjon, den skal selges i store, frittstående sportsforretninger, ikke hos kjedene eller i våre motebutikker, sier Jan Egil Flo – som sammen med Simen

Staalnacke og Peder Børresen gründet klesgiganten Moods of Norway.

− Dere har butikker i Los Angeles og Oslo, hvorfor i all verden i Kristiansand?

− Vi har store butikker også i Bergen, Trondheim, Stavanger og Stryn, pluss noen små rundt forbi, så vi fant det naturlig at Kristiansand stod for tur. Vi skal alltid ha den absolutt beste beliggenheten i hovedgata der vi etablerer oss, da vi fant Ivar Mjåland og Markensgate 34 var vi ikke i tvil. For øv-rig er vi blitt strålende mottatt på Sørlandet, av naboer, konkurrenter, huseiere og andre næringsdrivende. Og av kundene, de to første ukene har vært bedre enn forventet, sier Flo.

Det bekrefter butikksjef Courtney Falkum i den nye Moods-butikken.

− Masse folk i butikken, liv og røre og gode tilbakemeldinger. Vi har solgt til folk i alle aldre – de godt voksne setter pris på

”bestemorstua” vår, der vi til og med har broderte klokkestrenger på veggene.

− Jeg trodde Moods of Norway var en ungdomsbutikk?

− Hovedmålgruppen er 20-35 år, det er for dem vi har den rosa traktoren og prøverom som er designet som utedoer! Men vi har noe for alle, det må du endelig få med. Jeg kjøpte Moods’ fløyel-joggedress til bestemor på 85 års-dagen, hun var helt i hundre.

Sier Courtney som fikk navnet da hun ble født i Chicago for 29 år siden, men hun har bodd i Norge siden hun fylte ett.

− Det passer jo perfekt i en butikk som er noe midt imellom Stryn og Las Vegas, og nokså forskjellig fra Hennes & Mauritz der jeg har jobbet i seks år.

Hun er den ene av to heltidsansatte i butikken, som ellers sysselsetter åtte med-arbeidere på deltid.

Moods of Norwaymidt i Markens

Moods of Norway har hovedkontor i Stryn og sju store butikker i Norge og Los Angeles. Den

åttende ble åpnet med brask og bram - og rosa Gråtass-traktor, selvfølgelig - i Markensgate i

Kristiansand i begynnelsen av mars.

TEKST: KJETIL ANTHONSEN

FOTO: KJELL INgE SøREIDE Og PRIVAT

Tre av de ansatte, Carina Stusvig, Thore Tollevik og Courtney Falkum, på Moods karakteristiske traktor.


Butikksjef Courtney Falkum er strålende fornøyd med lokalene i den nye Moods-butikken og publikums-interessen har de første ukene vært over alle forventninger.

Selv om Moods målgruppe er mennesker i alderen 20-35 år, har butikken egen ”bestemorkrok” der selv klok-kestrengen er på plass. Prøverommene er laget som utedoer.

Simen Staalnacke (f.v), Bjøro Håland – iført Moods of Norway dress, Peder Børresen og Jan Egil Flo.

gründerene Simen Staalnacke og Peder Børresen har vært på stor- innkjøp hos lokale bruktbutikker for interiør til Moods-butikken.

Kopi av takketalen til det lokale næringsliv i Kristiansand; Byggemster Dovland (over), Bakgården Bar (midt) og Hennig-Olsen (t.h.), for å nevne noen.


Fakturakunde Søknad

Bruk blokkbokstaver

Jeg forsikrer at opplysningene gitt i denne søknaden er fullstendige og riktige, og at jeg er gitt godkjent fullmakt fra søkerbedriften til å tegne slik fakturaavtale med Biltema. Jeg aksepterer at jeg kan bli holdt personlig ansvarlig for brukt kreditt om slik fullmakt fra bedriften ikke foreligger. Vi binder oss til enhver tid gjeldende betalingsvilkår og er inneforstått med at varene selges med salgspant. Vi er også inneforstått med at Biltema kan avslå søknaden uten nærmere forklaring etter at kredittvurderingen hos Creditinform er gjennomført. Sted og dato

Undertegnedes personnummer – 11 siffer Fullmaktsgivers personnummer

Navn skrevet med blokkbokstaver Fullmaktsgivers navn med blokkbokstaver

Signatur Fullmaktsgivers signatur

Stilling Fullmaktsgivers stilling

Fylles ut av Biltema: Kundenummer Innvilget løpende kreditt Legitimasjonsnummer

Søknaden leveres i varehuset

eller sendes på fax til Biltema Kristiansand 38 04 38 85 eller Biltema Arendal 37 02 49 22

For andre spørsmål – ta kontakt på [email protected] eller [email protected]

Firma Foretaksnummer (må fylles ut)

Fakturaadresse Besøksadresse

Postnummer

Poststed Telefon

Kontaktperson

Telefax

e-mailadresse Mobiltelefon


• MANGE SyKLER, FLERE KJøRER bUSS, FæRRE TAR bILEN. LIKEVEL ER TRAFIKKEN I KRISTIANSAND PREGET AV KøER OG TRAFIKALE UTFORDRINGER.

• DET bLIR SNART LITT bEDRE, MEN DET TAR MANGE ÅR FøR ET GODT VEINETT OG EFFEKTIV KOLLEKTIVTRAFIKK ER PÅ PLASS.

• NÅ ER DET IKKE LENGER LOKALE POLITIKERE OG PLANLEGGERE SOM bESTEMMER. DET GJøR STATENS VEGVESEN, SAMFERDSELSDEPARTEMENTET OG REGJERINGEN.

Tema

Side 11- 22


Veivesenets rolle i utredningen er annerledes enn før. Tidligere var etaten kun produsent av utredninger, i dag er den også en sam-funnsaktør.

− Vi skal hjelpe staten med å oppnå hva den ønsker med de store samferdsels-prosjektene. Transportutviklingen skal ses i forhold til samfunnsutviklingen. Utrednings-prosessen blir bredere, Statens vegvesen gjør også greie for ulike effekter av veien som næringsutvikling, boset- tingsproblematikk og klimapolitikk. Rent trafikale vurderinger er ikkelenger nok for regjering-en, sier Gunnar Rid-derstrøm, prosjektleder i Statens vegvesen.

Hvilket altså innebærer en forskyvning av vante beslutningsmønstre.

− Lokalpolitikere og kommuner har ikke hånda på rattet slik som før. Vegvesenet gjør en god faglig jobb, og vi samarbeider godt med dem, men beslutningene er flyttet høyere opp i systemet. Alt innenfor areal og transport, som veiutbygging, kollektivsats-ing, bompengetakster og sykkelstier, skal gjennom denne kverna, sier Are Kristiansen, byplanlegger i Kristiansand kommune.

Mer sentral styringStatens vegvesen må nå tenke mer som en samfunnsaktør i vid forstand, ikke bare som en nøytral utbygger av infrastruktur. Tidligere gikk man rett på enkeltprosjektene, regnet på pris og kvalitet og vurderte effektene av det konkrete prosjektet.

− Utgangspunktet nå er et mandat fra departementet med sentrale politiske før-inger. Statens vegvesen går inn i prosjektet på et tidligere stadium for å være med og definere retningen, og for å knytte enkelt-prosjektet opp mot en større samfunnsøko-nomisk sammenheng. Dette betyr en klarere statlig politikk, og kan bety sterkere føringer for den lokale politikken, sier Ridderstrøm.

Omfattende mandatMandatet fra Samferdselsdepartementet er omfattende og detaljert, forklarer Ridderstrøm. Han eksemplifiserer det med at KVU-en for Kristiansandsregionen skal vise ulike alterna-tiver for betjening av havna, for veiløsninger mellom Vågsbygd og Sørlandsparken, for ny motorvei utenfor byen, for firefeltsvei gjen-nom gartnerløkka og for vei til Kjevik.

− I tillegg til veialternativene skal KVU-en se på sammenhengen mellom transport-systemet og arealbruken, jordvern, trafikk-sikkerhet, klimahensyn, landskapsvern og kjøpesenterproblematikken. Arealbruken er det fortsatt kommunen som styrer, men re-gjeringen vil se hvilke virkninger arealbruken har for transportsystemet før de tar stilling til fremtidens transportsystem i regionen, sier Ridderstrøm.

Ikke rom for egne utredningerByplanlegger Are Kristiansen i Kristiansand forklarer at Vegdirekto-ratet og departementet nå gir sin anbefaling til Stortinget, uavhengig av lokalpolitiske ønsker og vurderinger.

− Vi har vært vant med å snekre en pakke

lokalt sammen med de lokale representant-ene fra Statens vegvesen. Fremover skal alt stemples og godkjennes i Oslo. Heldigvis ser det ut til at vegvesenets anbefalinger i all hovedsak er i tråd med det vi ønsker lokalt, men noen unntak er det. Blant annet ser det ut til at veivesenet anbefaler veiprising for åfinansiere kollektivtilbudet i Kristiansand, mensbåde fylkeskommunen og kommunen har sig-nalisert at vi ønsker tradisjonell bomløsning, eventuelt med tidsdifferensiering, sier han.

Et annet eksempel på avvikende ønsker lokalt og sentralt finnes i Stavanger-regionen. Der ledet fylkeskommunen arbeidet med KVU, med deltakelse fra kommuner og stat. Flertallet i styringsgruppa anbefalte bybane, mens Statens vegvesen var uenige i denne konklusjonen. Etter dette har Vegdirektoratet strammet grepet. Kristiansen tror ikke et slikt fritak vil bli gitt igjen.

Samarbeider godt Konflikter mellom Kristiansand kommune og Statens vegvesen er ikke noe nytt, blant annet gjelder det gartnerløkka og avkjøring til havna.

− Løsningene som nå ligger i konseptvalg-utredningen svarer imidlertid til kommunens ønsker og Vågsbygdvei-planene er slik de ble vedtatt i bystyret og fylkestinget. Den fremtidige E18-motorveien rundt Kristiansand kan nok skape miljø-konflikter dersom den skal gå over Eg. Mye i utredningen er uavklart, og det kan dukke opp problemstillinger under-veis, sier Asbjørn Hei-eraas, prosjektleder i Statens vegvesen.

Mer statlig styring av lokale veiprosjekterStatens vegvesen gir sine anbefalinger for de store veiprosjektene frem mot 2040. Konseptvalg-

utredningen (KVU) legges ut på høring innen 1. mai. – Denne måten å utrede på fører til mindre lokal

innflytelse, sier Are Kristiansen, byplanlegger i Kristiansand kommune.

TEKST: STEN AUNEVIK

Tema


Han sier at det ikke er Statens vegvesen og Vegdirektoratet som har fått mer makt, men departementet og stortingspolitikerne.

− Stort sett er klimaet godt i Vest-Agder. Vi har et utstrakt samarbeid med lite sprik mellom kommunenes ønsker og våre utredninger. Ofte samarbeider vi mer enn det departementet setter pris på. Når det gjelder bompengene, er det vårt syn at 40 registrerende sensorer med to kroner per passering reduserer biltrafikk mer effektivt enn en høy avgift i et tradisjonelt bomsys-tem. Dette kan gjerne kombineres med en rushtidsavgift, sier Heieraas.

Færre meningsløse prosjekterEn konseptvalgutredning er mer komplisert når det gjelder en by enn om den bare gjaldt en veistrekning som E39. Nettopp fordi denda må forholde seg til både statlige og kom-munale målsettinger som for eksempel pro-blematikken Kvadraturen – Sørlandsparken.

− Det kan oppleves som en irriterende innblanding, men det er avgjørende for staten at den får igjen for sine penger. Hvis ikke staten er enig, står kommunen uten finansiering og uten bompenger. Enighet om samfunnsmålene er derfor avgjørende. Uten enighet blir det ingen penger og ingen utvikling, sier Heieraas.

Mer robuste løsninger− Det er slutt på å utrede kommunedel-planer bare på oppdrag fra lokale politikere. I fremtiden vil lokalpolitikernes ønsker bli sett i sammenheng med regjeringens og Storting-ets mål. En viktig del av våre vurderinger, er å avgjøre om konseptene er så robuste at de vil overleve neste kommunevalg eller stortingsvalg. En tydeligere forankring av prosjektet i departementet sikrer mer ro-buste løsninger. Det er nok av eksempler på veiprosjekter som ikke har gitt den ønskede effekten for samfunnet, sier Ridderstrøm.

Svekket autoritetHan synes ikke det nye systemet er noen fjær i hatten til han selv og andre planleggere. De blir etterprøvd og vurdert i alle deler av utredningsprosessen.

− Før utredningen går til politisk behand-ling i regjeringen, blir den vurdert av en ekstern kvalitetssikringsinstans. Det betyr at våre anbefalinger kan bli underkjent. Slik sett er vår faglige autoritet svekket. Våre tekniske anbefalinger måles opp mot sam-funnsmessige hensyn. Klarer vi ikke å vise til en overbevisende sammenheng mellom mål og midler, må vi begynne på nytt, sier Ridderstrøm.

Han mener dette igjen er en konsekvens av at tekniske og trafikale utfordringer er gjort til politiske verdispørsmål.

FAKTAKonseptvalgutredninger (KVU) er en konsekvens av Stortingets ønske om bedre kontroll med de statlige investeringene etter mange kostnadsoverskridelser på 1980-tallet.

• gjelder alle statlige prosjekter over en halv milliard kroner• Skal gi bedre styring av store prosjekter• Bedre styring med ressursbruken til planlegging• Skal sikre høyere kvalitet på planleggingen

• Innført i statlig sektor i 2004, i Statens vegvesen i 2006.• Ender i et vedtak i regjeringen.• Forutsetningen for å få et prosjekt inn i Nasjonal Transportplan er at det er

gjennomført en konseptvalgutredning og en ekstern kvalitetssikring. • Statens vegvesen står for utredningsarbeidet.• Utredningen skal være et faglig beslutningsgrunnlag for regjeringen og skal

vise virkningen av ulike løsningsmuligheter (konsepter).• Et system enestående for Norge.• 20 konseptvalgutredninger er nå under utarbeiding i regi av Statens vegvesen.

I KVU-en for Kristiansandsregionen ligger blant annet vurderinger av ny havnegate, veiløsninger for Vågsbygd, gartnerløkka, ny vei til Kjevik og en firefelts ytre ringvei.

Samfunnsmålene skal ha en direkte forankring i de prosjektutløsende behovene. Samferdselsdepartementet har fastsatt følgende samfunnsmål for Kristiansandsregionen: Innen 2040 skal transport-etterspørselen i Kristiansands-regionen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte.

Samferdselsdepartementets mål for Kristiansandsregionen er langsiktig:

”Innen 2040 skal transportetterspørselen håndteres på en effektiv og miljøvennlig måte”.

Foto: Kjell Inge Søreide.


Vi har bredden du trengerVurderer du å kjøpe, selge, leie eller leie ut næringseiendom?

Vi er den eneste eiendomsmegleren på Sørlandet som kun konsentrerer oss om næringseiendom. Vår solide kunnskap, erfaring og brede kontaktnett gjør oss til den naturlige samarbeidspartneren for utvikling og formidling av lokaler og eiendommer til både små og store virksomheter. Vi har også et rikt rådgivningstilbud som blant annet omfatter verdivurderinger, behovsanalyser, og bistand ved reforhandlinger eller utvikling av eiendom.

Vår visjon er å bidra til verdiskapning på Sørlandet. Våre dedikerte og svært kompetente medarbeidere er din garanti for en grundig, ryddig og lønnsom eiendomshandel. Lokalisering er viktig. Riktig plassering, arealdisponering, fasiliteter og interiørløsninger bidrar til å utløse potensialet i alle bedrifter. Har du riktig adresse for gode forretninger?

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat!

TOLLBODGATEN 8 • BOKS 629 • 4665 KRISTIANSAND • TLF 38 10 44 44 • FAKS 38 10 44 45 • [email protected] • WWW.NARINGSMEGLEREN.NO

Gunnar S. SædbergEiendomsmegler

MNEF

Jens Helge HodneEiendomsmegler MNEF

Morten O. HellenesMegler MNEF/Retailansvarlig

Stian L. OrdahlNæringsmegler/Bedriftsintern advokat MNA

Marianne FørelandEiendomsmegler MNEF

Erlend H. HansenEiendomsmegler MNEF

Sylvi BirkelandOppgjørsansvarlig/Megler MNEF

Inger R. AmundsenSalgssekretær

2011

0107

1127

29

Helside profil 20110107112729 SPENN N¾ringsmegleren.indd 1 07.01.11 11.31


Tema

Omli Larsen har vært involvert i KVU-arbeidet og represen-tert KNAS i en referansegruppe. gjennom referansegrup-pen har han kunnet følge utredningsprosessen på nært hold. KNAS har også levert uttalelser og kommentert utredningen underveis. Hvor transportkorridorene legges er av stor betydning for samfunnsutviklingen generelt, for næringslivet og derfor også for KNAS, sier han.

– Prosessen rundt utredningen har for så vidt vært ryd-dig nok. Statens vegvesen har vært åpne mot oss hele veien, selv om tilnærmingen til tider har vært både teore-tisk og diffus – eksempelvis i diskusjoner om samfunns- og effektmål. Det har ikke alltid vært like lett å henge med når ulike målformuleringer settes opp mot hverandre, sier han.

Likevel mener han at en slik type utredning kan være nyttig for å anskueliggjøre alternativer for en by. Det blir derfor viktig at lokale aktører engasjerer seg i disse ar-beidene slik at utredningene og konklusjonene blir best mulig. Når det gjelder stamveiprosjekter, eksempelvis strekningen E39 Søgne – Ålgård, er han usikker på om konseptvalg er en like hensiktsmessig tilnærming.

JAN OMLI LARSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTøR KRISTIANSAND NæRINGSSELSKAP (KNAS)

• Konsept 1: Kollektiv-, gang og sykkelsatsing Kostnad: 5,9 milliarder NOK• Konsept 2: Lokale tiltak før ringvei

Kostnad: 12,4 milliarder NOK• Konsept 3: Ringvei før lokale tiltak

Kostnad: 12,4 milliarder NOK

I alle konseptene er følgende prosjekter med og den totale kostnaden er 5,9 milliarder NOK:Hinderfri fremkommelighet for buss (1,9 millarder NOK)Kollektivfelt og andre tiltak på strekninger med fremkommelighetspro-blemer. Blant annet etablering av en ringrute for buss på strekningen Kvadraturen – Lund – Universitetet i Agder – Sørlandet sykehus.

Gang- og sykkeltiltak (1,4 milliarder NOK)Bygge gang- og sykkelhovedvei, samt tiltak for gange og sykling rundt hovedtraséen og i lokale sentre. Ny kollektiv/gang/sykkelbru over Otra ved sykehuset og gang- og sykkelbru fra Lund til Kvadraturen.

Lavbru og ny havnegate (1,3 milliarder NOK)Høybrua fra gartnerløkka og vestover rives og blir erstattet med tunnel under rundkjøringen på gartnerløkka, over i en lav bru med fire felt og påkobling til E39 vestover. Ny avkjøring til havneområdet og bygging av havnegate.

Holdeplassopprustning og kollektivknutepunkter (630 millioner NOK)Etablering av nye knutepunkt for kollektivtrafikk og opprusting av holde-plasser.

To-planskryss (500 millioner NOK)Bygging av to-planskryss på Hånes, Rona, i Kartheikrysset, Breimyrkrys-set og Brennåsen.

Etablering av 40 bomstasjoner (210 millioner NOK)Bompengeinnkreving med avgift 2 kroner i begge kjøreretninger fordelt på 40 innkrevingspunkt.

Konsept 2 og Konsept 3 er mer omfattende enn Konsept 1. De totale kostnadene er på 12,5 milliarder NOK. Det som skiller de to er rekkefølgen og ulike faser for utbygging:Firefelts ytre ringvei (3,3 milliarder NOK)Bygging av firefelts vei fra Narvika i øst til Breimyr i vest. Veien vil ha to tunnelløp, Vollevannet – Sødal og Eg – Breimyrkrysset, samt bro fra Sødal til Eg.

E39 breimyrkrysset – Volleberg (1,4 milliarder NOK)E39 bygges ut videre vestover som firefelts vei fra Breimyrkrysset til Volleberg.

Vågsbygdveien søndre del (820 millioner NOK)

Ny vei til Kjevik (600 millioner NOK)Ny vei til Kjevik over Hamrevann.

Ny tofelts vei fra Krossen til Kolsdalen (270 millioner NOK)

Statens vegvesen har definert og utredet tre veipakker (konsepter) i KVU Kristiansandsregionen. På bakgrunn av innstilling fra Samferdselsdepartementet, skal Stortinget vedta ett av konseptene i 2012.

(Kilde: Notat fra Statens vegvesen 03.03.2011)


− Ny firefeltsvei til Lumber skal stå ferdig i 2013. En videre utbygging av firefeltsvei til Kjos vil ikke skje på mange år. Vedtaket er gjort, men finansie-ringen på 1 milliard mangler, sier Asbjørn Heieraas, prosjekt-leder i Statens vegvesen.

Flere utbedringer Siden det tar så lang tid til ny vei kommer, jobber Statens vegvesen nå med planer for utbedring av eksisterende vei fra Lumber til

Møvig. Eget kollektivfelt for buss, utbedring av kryssene og sanering av avkjørsler er de tiltakene som skal lette trafikkavviklingen på Vågsbygdveien de nærmeste årene.

Fra Auglandsbukta til Flødemelken starter utbedringene i mai, og vil være ferdige i løpet av 2012.

Reguleringsplanen for det neste strekket, fra Kjos til Andøyveien skal til kommunal behandling før sommeren. Prosjektet er ikke fullfinansiert, derfor er tidspunktet for oppstart usikkert.

Den tredje og siste strekningen, Andøyvei- en – Møvig, mangler foreløpig finansiering.

Reguleringsplanen for denne strekningen blir fremmet for politikerne høsten 2011.

bedre trafikkflyt Utbedringene vil styrke trafikkflyten for alle trafikantgruppene og bety økt regularitet for bussene. Situasjonen på Vågsbygdveien er uholdbar for alle, det er derfor prosjektene er satt i gang.

− Vi forventer ikke særlige konkurranse-fortrinn for verken bil eller buss. Bedre eller dårligere veier har lite å si for bilbruken i en by som Kristiansand, fordi busstilbudet aldri vil bli godt nok til å utkonkurrere bilen.

Utbedringenei gang på Vågsbygd-veienMen Gartnerløkka vil fortsatt være en flaskehals i

mange år fremover.

– På tide å tenke nytt, sier Fred bjerke,

administrerende direktør i Næringsforeningen i

Kristiansandsregionen.

TEKST: STEN AUNEVIK

Vågsbygdveien slik den kommer til å se ut ved

Fiskå. Trekanten ses oppe til venstre i bildet. Illustrasjon:

Statens vegvesen

Tema


Bedre veier er et virkemiddel for å skape et velfungerende bussalternativ. Andre virkemid-ler må til for å få ned bilbruken, for eksempel høyere bompriser, sier Heieraas.

Han legger til at krysset på gartnerløkka vil være en flaskehals helt frem til 2020. Da vil en ny løsning være helt nødvendig.

− Etter våre beregninger vil trafikken da være så stor at krysset bryter sammen. Løsningen er å rive brua og binde Baneheia og Vesterveien sammen til en firefeltsvei for lokaltrafikk, og samtidig bygge en omkjør-ingsvei for gjennomgangstrafikken utenfor byen. Dette ligger som forslag i den konsept-

valgutredningen som nå skal ut til høring, sier Heieraas.

buss og sykkel − Det er et tankekors at bedre veistandard får flere til å ta bilen. Men fremdeles vil buss og sykkel være de mest effektive transportmidlene i midtre og ytre del av Vågsbygd. De nye kollektivfeltene er nødven-dige for å få bussen til å fungere optimalt. god infrastruktur for buss på Vågsbygdveien vil være avgjørende for å redusere bilbruken. Effektiv busstransport fører til at flere vil se på bussen som et alternativ til bilen, sier

øystein Holvik, miljø-vernsjef i Kristiansand kommune.

Holvik sier at kollek-tivfelt må kombineres med andre bilreduser-ende tiltak for å gi mak-simal effekt. I tillegg til lave, subsidierte busspriser, god tilgjenge-lighet til stoppesteder, regelmessighet og forutsigbare rutetider, nevner han Park & Ride-anlegg og sykkelveier som positive tiltak for å få bilbruken ned. Så langt er Park & Ride-anleggene en stor suksess.


− Anleggene på Rosseland og Rona er allerede sprengt, og på Tangvall parkerer mange for å kameratkjøre videre. Ikke i noen norsk storby sykles det mer enn i Kristian-sand, og i regionen økte syklingen med 9,5 prosent i 2010. Passasjertallet på bussene i Kristiansand økte med 3,3 prosent i 2010, takket være bompengeøkningen og innføring av flexikortet. Det har ikke vært økning i biltrafikken de siste to årene, og etter at bompengeavgiften ble satt opp, ble det registrert en nedgang, sier Holvik.

Strenge tiltak nødvendigHan mener man oppnår for lite med bare å dele ut gulrøtter. Strenge og upopulære tiltak virker dessverre best. Utfordringen er å gjøre begge deler. Et attraktivt buss- og sykkeltilbud, kombinert med tiltak som gjør det dyrt og/eller vanskelig å kjøre bil, får folk til å la bilen stå.

− Bilbruken må dempes, både av trafikale og miljømessige hensyn. I uoverskuelig fremtid vil buss og sykkel være Kristiansands alternativ til bilen. Bane har vi ikke, og det er heller ikke noe tema. Metroen er vår bane, og vi vil gjøre hva vi kan for å få den til å fun-gere optimalt. Blant annet har vi nettopp satt i gang en arbeidsgruppe som skal utrede forbedringer og et eget kjørefelt for metroen fra Vågsbygd til Randesund, sier Holvik.

På tide å tenke nyttAdministrerende direktør Fred Bjerke i Næringsforeningen hevder at det ikke utøves nok kreativitet om transport i Kristiansand kommune og etterlyser nye, spennende tanker.

− Kommunen er for fiksert på å få bilistene over på buss eller syk-kel. Straffeavgifter løser ingen trafikale problemer, folk kjører som før og med flere mennesker blir det flere biler, sier bjerke.

Og han er ikke uten villig til å gi opp kjepp-hestene han har ridd i svært lang tid.

båt og monorail− For å løse opp rushkøene på Vågsbygd-veien har jeg blant annet foreslått båt fra Lumber til sentrum. Parker bilen på Lumber og ta båten til og fra jobb. 500 mennesker i båt er flere hundre biler mindre på veien. Tog bør også vurderes. Et fjernstyrt tog på en skinne, en monorail, fra Vågsbygd til byen har en byggekostnad på cirka 1 milliard kroner. Den vil følge en egen trasé i luften

og vil kunne kjøre direkte uten rushtidshind-ringer. Den er miljøvennlig, avgassfri og har lave driftsutgifter. Dessuten er en monorail til å stole på, den kommer når den skal og frakter passasjerene raskere enn noen buss eller bil kan, sier han.

Men det betyr ikke at han tviler på buss og kollektive løsninger – når de er rimelige, effektive og pålitelige.

− Det viste seg blant annet under The Tall Ships Races da mange tok bussen for første gang. Bussen fikk nye kunder som så at buss både kunne være effektivt og billig. Så kom ekstremvinter-en, bussen sluttet å komme, og kundene forsvant. Bussen er ikke pålitelig nok. En monorail vil få passasjerene raskt og billig frem, uansett trafikk og føreforhold. For 7 milliarder kroner kan vi bygge en fleksibel togsløyfe fra Vågsbygd til sentrum, videre til stadion, Korsvik, Kjevik og Sørlandsparken, sier Fred Bjerke.

Byggingen av de doble tunnelløpene ved Kolsdalen er i full gang. Tegningen under viser hvordan nye E39 vil bli seende ut. Foto: Kjell Inge Søreide. Illustrasjon: Statens vegvesen.


− Det har vært en vanskelig vinter med mange forsinkelser og mange klager. Nettbuss fikk en verst tenkelig start med ekstremvær og barnesykdommer. Nå ser vi tydelig bedring, ingen avvik av betydning i mars, sier Siv Wiken, administrerende direktør i Agder Kollektivtrafikk AS.

Nettbuss Sør fikk etter en omfattende anbudsrunde oppdraget som bussleverandør i Kristiansandsområdet fra 1. januar 2011. Agder Kollektivtrafikk AS er oppdragsgiver. Kontrakten varer i fem og et halvt år med opsjon på to år til. I konkurranse med bussel-skap både nasjonalt og internasjonalt, vant Nettbuss Sør anbudet fordi de tilfredsstilte alle minimumskrav og var billigst.

− Agder Kollektivtrafikk har 50 kontrakt-er med stort og smått. Kontrakten med Nettbuss er den største. Sammen med dem arbeider vi målrettet med å gjøre busstilbud-et mest mulig attraktivt. Vi hadde en god passasjerutvikling på 3,2 prosent i Kristian-sand i 2010. I januar i år er passasjertallet nesten 4 prosent høyere enn samme måned i fjor, sier Wiken.

bompenger og flexikort Brorparten av veksten i 2010 kom siste halvåret, forklaringen er høyere bomavgifter og innføring av flexikortet som gjør det langt billigere å ta buss.

− Uten belønningsmidlene ville vi ikke hattråd til flexikort og lave billettpriser, sier Wiken.

Og legger til at halvparten av det en buss-reise koster blir betalt av det offentlige.

Metroen er en suksess, passasjertallet mot Sørlandsparken vokser. Vågsbygdveien

fungerer ikke slik vi ønsker, fremkomme-ligheten er bedret, men den er fortsatt for dårlig, sier Wiken.

Tøff start − Selv om vi hadde forberedt oss i et år, ble starten tung for både ledelse og sjåfører. Vi overtok et nytt selskap med 300 ansatte, inn-førte nye turnuser og skiftplaner, sier Anders Roger øynes, admi-nistrerende direktør i Nettbuss Sør.

Han bekrefter at stemningen ikke var spesielt god. Ekstremt dårlig vær og et brutalt ran dagen før, gjorde ikke starten enklere.

øynes sier at situasjonen nå har stabili-

sert seg. Skift- og turnusplanene er justert og stadig flere passasjerer bruker bussen.

Infrastruktur avgjør− Infrastrukturen for bussdrift i Kristiansand er ekstremt sårbar. En liten forstyrrelse får store konsekvenser når det ikke finnes om-kjøringsmuligheter eller egne bussfelt. Når våre kunder dropper bilen på grunn av kø, er de like langt fordi alternativet, bussen, står i den samme køen og er lite attraktiv. Egne kollektivfelt kommer og vil lette mye, men akkurat nå gjør veiarbeidet situasjonen eks-tra vanskelig på Vågsbygdveien, sier øynes.

Misnøye med E39Nettbuss’ største utfordring og passasjer-enes sterkeste misnøye knytter seg til E39 mellom Søgne og Kristiansand. Bussen blir stående i køen fordi kollektivfeltet er stykke-

Store problemer,flere passasjererNettbuss Sør overtok buss-

rutene i Kristiansand 1. januar.

Kritikken har vært hard, men

passasjertallene stiger.

Administrerende direktør Siv Wiken i Agder Kollektivtrafikk AS gleder seg over en god passasjerutvikling, både i fjor og hittil i år.

TEKST/FOTO: STEN AUNEVIK

NETTbUSS SøR:

Tema


vis og delt. Motstykket er den nye E18 fra Kristiansand til grimstad, fordi den sikrer god fremkommelighet.

− Siden august i fjor har passasjertallet økt med 6,2 prosent på denne strekningen og bekrefter dermed hvor følsom busstrafikk er overfor fysiske endringer i infrastrukturen.

Satsing på metro− Også metroen trenger en bedre infrastruk-tur for å fungere optimalt. Tilstrømmingen av passasjerer er jevn, og på enkelte avganger har vi for lite kapasitet. Men flere kollektivfelt og prioriterte lyskryss for buss må til. Hvor-dan utfordringene for metroen skal løses drøftes i full bredde akkurat nå, sier øynes.

Miljøvernsjefen i Kristiansand kommune, øystein Holvik, supplerer med at kommunen har satt i gang et prosjekt for å forbedre metroen. Blant annet diskuteres et eget kjørefelt fra Vågsbygd til Randesund.

− I forhold til størrelsen har Kristiansand et godt kollektivtilbud. Tilskuddene er langt høyere enn i andre storbyer. Konsekvensen er stor ledig kapasitet utenom rushtidene, og vi får problemer når belønningsmidlene faller bort i 2015. 15 millioner må da hentes inn fra bompenger, sier Kjell Abildsnes, regionalsjef i Vest-Agder fylkeskommune.

− I løpet av året vil et nytt og oppdatert sanntidssystem for metroen være på plass. Vi valgte samme leverandør som sist fordi det var billigst å reforhandle, og fordi det fungerer utmerket mange andre steder. København har lenge brukt det samme systemet uten problemer. Er det godt nok for København, bør det også være godt nok for Kristiansand, sier Abildsnes.

Leverandør av prosjekt- og byggeledelsen

til Kilden

www.faveoprosjektledelse.no

BYGGFORNYELSE

LOK

OM

OT

IV

FAKTAKOLLEKTIVTRAFIKK (Nasjonal undersøkelse)

Den typiske kollektivpassasjer:• Har ikke førerkort eller bil.• Har god tilgang på kollektiv-

transport.• Er under 25 år.• Har lav inntekt.• Menn er oftere bilførere og

sjeldnere kollektivbrukere enn kvinner på arbeidsreiser.

Effekten av ulike tiltak:• 10 % økt frekvens gir ca 4,5 %

flere passasjerer.• 10 % reduksjon i reisetid kan gi

4 til 6 % flere passasjerer.• Lavere takster gir ca 4 % flere

passasjerer.• 40 % av passasjerene mener

sanntidsinformasjon vil føre til at de tar buss oftere.


Tema

Lie har kjørt buss i 33 år, i 25 av dem for Bussen Trafikkselskap AS. Han er tillitsvalgt og representerer 100 av sjåførene i Kristian-sand. De fleste sjåførene og den lokale ledelsen i Kristiansand kommer fra Bussen AS. I den overordnete ledelsen, lokalisert i Arendal, kommer alle fra Nettbuss Sør.

Lie mener startproblemene skyldes en lang rekke faktorer: Været, nye skiftplaner og rutetider, nye tekniske løsninger, for liten opplæring, pågående byggearbeider og en rekke andre uheldige omstendigheter.

Flere muligheter Han sier at sjåførene tidlig ble med i planleg-gingen og lenge har deltatt på samarbeids-møter med den nye ledelsen. Men innspill ble ikke tatt alvorlig før problemene tårnet seg opp.

− Flere av de gamle rutinene fra Bussen AS er gjeninnført og stemningen blant sjåfør-ene er nå god, sier Lie.

Men han understreker at bildet slett ikke er svart/hvitt.

− Alt var ikke bare fryd hos Bussen AS heller. Vi ser flere positive sider ved overtakelsen. De fleste sjåførene har fått kortere vei til arbeidet. Bor du i vest, så kjører du i vest. Nettbuss Sør er et stort selskap som gir sjåførene muligheter for ekspresskjøring og turkjøring. Fem av våre sjåfører kjørte buss i Oslo under Ski-VM, sier Lie.

Prioriterer ikke bussSom folk flest klager Lie over Vågsbygdveien og E39. I Kvadraturen er byggearbeider et problem. Metroen var han tilfreds med, da ting fungerte.

− Lyskryss som prioriterte bussen gjorde metroen effektiv en kort stund. I dag funger-er ikke lyskryssene lenger fordi lysintervall-ene ble kortet ned, sier Lie.

Eget bussløp gjennom sentrumLie mener utbyggerne bak Sandens ikke tok nok hensyn til at Tollbodgata er bussgate. Nå er gata for smal og Lie ser det som et paradoks at all varelevering til Sandens går gjennom en gate som skal være forbeholdt buss. Men den største flaskehalsen i sen-trum er den gamle Lundsbroa.

− En egen bussbro over til Lund kunne knyttes sammen med en egen trasé gjen-nom sentrum, for eksempel Tollbodgata. Det burde være mulig å reservere en gate fra Otra til havna som bare var for buss begge veier. Det ser heller ikke ut til at lokalbuss er med i planleggingen av den nye Euroter-minalen. Et slikt knutepunkt for jernbane, buss og ferje bør ha en av- og påstigning for lokale busser, sier Tore Lie.

”For lettvint å skylde på bussen”

− Mange forsinkelser kunne

vært unngått, sier Tore Lie,

bussjåfør i Nettbuss Sør.

Men han legger ikke skylda på

busselskapet alene.

Tore Lie, bussjåfør og tillitsvalgt, mener Nettbuss’ startvansker skyldes en rekke ulike omstendigheter. Flere av problemene er det nå ryddet opp i, i et samspill mellom ledelsen og de tillitsvalgte.

TEKST: STEN AUNEVIK

Nettbuss er over mange av kneikene som oppstod ved overtakelsen til nyttår.


Trenger du bistand ved overdragelse av virksomhet?

www.pwc.no

Ta kontakt:Svein A. AndresenTlf: 95 26 10 27

Eivind HaddelandTlf: 95 26 10 10

Vi har erfaring med kjøp og salg av virksomheter, arv- / generasjonsskifte og andre forhold som knytterseg til eierspørsmål.

Vi hjelper deg gjennom hele transaksjonsprosessen.

© 2011 PwC. “PwC” er benevnelsen for de uavhengige medlemsfirmaene

i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Seafront Logistics jobber sammen med industri & næringsliv

- for skreddersydde løsninger over hele verden!

Vi kan tilby gode løsninger og konkurransedyktige priser for flyfrakt, biltransport og sjøfrakt.

Ta kontakt med oss på [email protected]

www.seafront.no

Første og eneste på Sørlandet som tilbyr profesjonell og miljøvennlig vasking av søppeldunker.

Vårt unike vaskesystem er vist på NRK Sørlandet og fvn.no.

www.greencleennorge.no

VI ER BANKEN FOR SØRLANDETSparebanken Pluss gir hvert år store summer til kultur, idrett og andre nyttige formål isamfunnet. På den måten bidrar vi til å skape et godt nærmiljø og en attraktivlandsdel. Ved å gi Kilden en gave på 10 millioner kroner ønsker vi å være med på å gi folk godeopplevelser. Det gjør vi fordi vår visjon er å bidra til vekst og utvikling i landsdelen.


− Vi har endret strategi og henvender oss ikke lenger bare til bank og finans. Vi tilbyr nå et komplett produktspekter innen fordringsadministrasjon. Morselskapet kjøper krav – mange av dem gamle og egentlig oppgitt – vi sørger for å innfordre dem, sier avdelingsdirektør Espen Schou-Nilsen hos Conecto på Fiskebrygga i Kristiansand.

Conecto er et datterselskap av Spare-bank1 gruppen AS og har fem kontorer på landsbasis med 150 medarbeidere. Ni av dem er stasjonert i Kristiansand, men Schou-Nilsen tror at de snart blir flere. Ambisjonene er sterke og arbeidsoppgavene mange. De fleste kravene foreligger i papir – det syns på firmaets mange arkivskap som er spredt rundt i lokalene. Selv på spiserommet er hele den ene langveggen dekket av stålskap fulle av dokumenter.

− Vi er i ferd med å sprenge lokalene og vurderer flytting. Ingenting er avgjort, men jeg håper vi finner gode, sentrumsnære lokaler. Men lokalene behøver ikke ligge midt i byen, det hører til sjeldenhetene at fjellet kommer til Conecto, det er vi som må ut til kundene, sier Schou-Nilsen og gleder seg til at selskapet snart får ny salgsdirektør på plass.

− Å kjøpe krav i bulk, så å si, er nokså nytt og kanskje litt fremmed for kreditorer som passer godt på omdømmet sitt?

− Ja, det er nokså nytt i Norge, men modellen brukes i stadig økende grad, og vi har spesialkompetansen som skal til. Morsel-skapet vårt kjøper fordringer, både enkeltvis og i porteføljer. Enkelte er skeptiske til å levere fra seg alle kravene. De føler de mister kontrollen når de overlater innfordring-en til andre, det er jo fortsatt ”deres” krav. Derfor er tillit og ryddighet helt avgjørende for oss. Vi opptrer formelt og korrekt og i

henhold til god inkassoskikk. I høst hadde vi en omfattende verdiprosess der alle ansatte ble involvert og drillet. Ansvar, respekt, kom-munikasjon, kompetanse og engasjement er stikkord for våre grunnleggende verdier.

− Hva er fordelen, sett med kundens øyne, å selge alle kravene til dere?

− At de får oppgjør der og da og er ferdig med sakene en gang for alle. Ofte kan saker ha gnaget i årevis på firmaer som ikke har kompetanse eller eget apparat for inndrivelse. Prisen vi betaler avhenger av en rekke forhold, ofte har vi lite informasjon om kravene. Vi løper selvfølgelig en risiko, resultatene våre avhenger hele tiden av hvor flinke og effektive vi er, sier Schou-Nilsen.

35-åringen kommer opprinnelig fra Oslo, men er nå etablert på Flekkerøy med kone og to barn. Han har sin økonomiutdannelse fra USA og 11 års fartstid i bank og finans, blant annet hos Storebrand og DnB.

Conecto satser på vekstFlere nasjonale inkasso-aktører har trukket seg ut av Kristiansand de siste årene og etterlatt seg

mange lokale kunder. Dem håper Conecto å slå kloa i.

Avdelingsdirektør Espen Schou-Nilsen i Conecto har ambisjoner om betydelig vekst i avdelingen i Kristiansand som skal betjene Telemark, Agder-fylkene og Roga-land.

TEKST/FOTO: KJETIL ANTHONSEN


www.ww-co.com

ADVOKATER: Reidar Wangensteen | Helge Wigemyr | Yngve AndersenKai Knudsen | Johan F. Gjesdahl | Ivar Sveen | Bjørgulv Rygnestad

Sverre B. Ellenes | Solveig Løhaugen | Erik Ottemo | Inger JohansenRonny Christian Håkonsen | Anne Sundøy

4 Advokatfirma Wangensteen, Wigemyr & Co er blant de største og ledende advokatfirmaene på Sørlandet med kontorer sentralt i Kvadraturen, Kristiansand.

4 Vårt advokatfirma dekker alle rettsområder.

4 Ny adresse: Havnekvartalet, Vestre Strandgate 23

Din lokale kompetansepartner innen skatt, avgift og forretningsjuss

www.pwc.no

Post: Pb 759, 4666 Kristiansand Besøk: Havnekvartalet, Vestre Strandgt. 27-29 4611 KristiansandTelefon: (+47) 38 17 70 00Telefax: (+47) 38 17 70 01E-post: [email protected] www.advtoft e.no

Oslo:Advokatfi rmaet Kvale & CoBergen/Førde: Advokatfi rmaet Harris Trondheim: Advokatfi rmaet Bjerkan StavStavanger/Bryne:Advokatfi rmaet Haver Kristiansand:Advokatfi rmaet KjærTromsø:Advokatfi rmaet Rekve, Pleym & CoLillehammer:Advokatfi rmaet Thallaug Molde:Advokatfi rmaet Øverbø, Standal & Co

www.advocat ia .no

Næringslivetsadvokatfirma på

Sørlandet

Telefon 380 28 500 www.advkjaer.no

Advokater, konsulenter, revisorer og finansielle rådgivere. Skatt, avgift, fast eiendom og forretningsjus.

Deloitte, www.deloitte.noDeloitte Advokatfirma, www.deloitteadvokatfirma.no Sør-Arena, Stadionveien 21, inngang 7, 4632 Kristiansand, tlf: 38 12 27 22

Krevende utfordringer– et annet perspektiv

ADVOKATgUIDEN

Postboks 2194662 Kristiansand Gyldenløves gate 114611 Kristiansand

Telefon: 38 10 68 10Telefaks: 38 10 68 01E-post: [email protected] www.advmyhre.no


Bak det nye selskapet står Jon Eilif Pedersen (33) fra Lillesand og Inge-Jarl Wilhelmsen (53), maskinist og klimaflyktning fra Tromsø. Sammen med 16 ansatte stod de to på bar bakke da Lunde-selskapet gikk over ende den 4. februar.

− Vi ante nok hva som skulle komme, da moderselskapet gikk konkurs en uke tidlig-ere. Likevel ble det en skremmende opplev-else, preget av usikkerhet og engstelse, for mange av oss.

Pedersen og Wilhelmsen lot seg ikke overmanne av angsten. De satte seg ned, analyserte selskapet og markedet, og fant ut at de ville satse.

Raskt skaffet de seg agenturet som distriktsdeleforhandler for Volvo Penta – det hørte ikke til i boet, men var en viktig del av planene for videre drift. Så allierte de seg med konkurrenten og samarbeidspartneren HK Motor for å etablere det nye selskapet.

− En seriøs og grei partner, vi tenker likt. Dessuten har de en viss goodwill i banken, Inge og jeg er for ferske til å ha opparbeidet oss det. Vi to har 51 prosent av aksjene, HK har 49. Og så vil vi gjerne takke alle som har vist interesse, at de tror på oss og derfor ønsket å være med på eventyret, sier Pedersen.

Først prøvde de å kjøpe hele boet, men fant at prisen ble for høy. Da banken split-tet boet, fikk de tilslaget på inventar og varelager.

− Det var knallharde runder med banken. Hadde den stilt like strenge krav til Johs Lunde tror jeg konkursen hadde vært unn-gått, sukker Wilhelmsen.

Så reforhandlet de leieavtalen for lagerhall og kontorer/butikk med Andøya Industripark og ansatte ni av de tidligere kollegene.

Både Pedersen og Wilhelmsen har tatt opp selskapslån. Dessuten private lån med pant i hus og hjem.

− Men ikke helt til pipa. Bankenes krav til sikkerhet er strenge, båtbransjen har jo ikke vært lukrativ de siste årene. Men vi er sterke i troen på at vi skal klare brasene. Kanskje så godt at vi om ikke lenge er i stand til å reforhandle lånebetingelsene, sier de to.

Den største bøygen de har bak seg, er forhandlingene med bankens bo-represen-tanter. Den største utfordringen de har foran seg er forholdet til de 160 kundene som har båtene sine i opplag i den digre hallen. De har betalt for opptak, lagring og utsetting av båtene til selskapet som gikk konkurs.

− Vi har leiekostnader på flere hundre tusen kroner for hallen, men har valgt å ikke kreve betalt for lagringen etter konkursen. Men vi må ha en viss betaling for utsetting av båtene, vi kalkulerer med tilnærmet selvkost. Det kan nok oppleves urimelig, siden de allerede har betalt. Men det er også urimelig at vi som satser på videre drift skal bære byrden alene. Vi har sendt brev til samtlige, og håper å bli møtt med forståelse, sier Wilhelmsen.

Begge har flere års fartstid hos forgjeng-eren og snakker varmt om de gode kunde-

relasjonene. For mange av båteierne er forholdet til mekanikeren vært langt viktigere enn til selve firmaet.

− Derfor er det bra at mange kunder vil treffe gamle kjenninger i det nye selskapet, sier de.

− Dere heter Kristiansand Båt og Motor AS, men selger ikke båter, verken nye eller brukte?

− Det er et uttrykk for en forsiktig start der vi skal bygge stein på stein. Vi har ikke kapital til utstilling av nye båter, det binder fort et par millioner kroner. Men vi har god greie på båter og tette forbindelser til produsenter, så vi selger gjerne på direkte forespørsler. Salg av og service på motorer fortsetter som før og beholdningen av reservedeler og utstyr skal vi fortsatt være gode på, svarer Wilhelmsen.

Kristiansand båt og Motor– foreløpig uten båterKristiansand båt og Motor AS er et nytt selskap, oppstått

etter konkursen i Johs Lunde Sylinderservice som for drøyt

tre år siden overtok tradisjonsrike Sørlandets Sylinderservice

Marineavdeling av Holvik-familien.

Daglig leder Jon Eilif Pedersen (t.v.) og Inge-Jarl Wilhelmsen har startet Kristiansand Båt og Motor AS etter konkursen i Johs Lunde Sylinderservice.

TEKST/FOTO: KJETIL ANTHONSEN


Din samarbeidspartner innen bemanningsløsninger!Både lokalt og nasjonalt.

adecco.no

Adecco KristiansandFestningsgt. 40 tlf. 38 12 46 66

REKRUTTERINgSgUIDEN

Din neste medarbeider... ...finner vi gjennom god utvelgelse og tett oppfølging.

Jobzone Kristiansand, Mandal og Grimstad Tlf: 38 02 08 20 / 37 00 55 66

S P E S I A L I S T E R R E K R U T T E R E RS P E S I A L I S T E RFor mer informasjon, besøk våre nettsider www.kellyservices.noeller ring 38 14 84 8010968 BB visittkort 04-11-08 15:30 Side 12

NINA SKEIE-LANGENESBEMANNINGSRÅDGIVER

Mobil: 95 24 90 07Sentralbord: 48 27 30 00Faks: 94 75 00 [email protected]

Bemanningsbyraaet.noSør ArenaStadionveien 21, inngang nr 5, 3. etg4632 Kristiansand

10968 BB visittkort 04-11-08 15:30 Side 13

Mangler du noen?

NINA HÅLAND BRANDSDALBEMANNINGSRÅDGIVER








ANJA LUNDBEMANNINGSRÅDGIVER/PARTNER




ANJA LUNDBEMANNINGSRÅDGIVER/PARTNER








NINA SKEIE-LANGENESBEMANNINGSRÅDGIVER




Mangler du noen?

Mobil: 47 46 96 36Sentralbord: 48 27 30 [email protected]

Mobil: 47 46 96 36Sentralbord: 48 27 30 [email protected]

CLAUS EFTEVAAG

VI BEMANNER FREMTIDEN

Ring oss på 38 12 28 50 - våre erfarne rådgiverehjelper deg med rekruttering og personalinnleie.

WWW. TOPTEMP.NO | GYLDENLØVESGT. 1

Sissel B Strømsvåg, 90 84 58 29

Ring meg hvis du trengeren ekstra medarbeider:

www.sibest.no

Rekruttering ogutleie av personell

• elektrikere• snekkereogtømrere• betongarbeidere

StigAmundlienMob: 92 24 36 96Email:[email protected]

Hodejeger Åstveit AS - Rådhusgt. 6 (Næringslivets Hus) Telefon: 951 20 526 - www.hodejeger-aastveit.no

LedeR- og sTyReRekRuTTeRiNg

Ledere og spesialister.Valgt med omhu.

Utleie av dyktige fagarbeidere i 10 år


– Kjevik lufthavn spirer, sier Ragnar Evensen, leder for Kjevikrådet.

Kjevikrådet ble opp-rettet i 2003 med et mandat som sa at rådet skulle være pådriver for blant annet å få flere flyruter til Kjevik, utvikle fasiliteter på flyplassen og arbeide for bedre kommunikasjon til og fra flyplassen. I følge rådet har det vært en krevende prosess.

Viktig arena– Kjevikrådet har jobbet mot flere mål de siste årene; tilbringertjenestene, parkerings-

tilbud og flere ruter har stått høyt på dags- orden. I tillegg har vi kontinuerlig jobbet for åskaffe markedsstøtte til utbedringer. Avinor harikke kastet penger etter Kjevik, så finansiering har vært viktig å få på plass, sier Evensen.

Kjevikrådet er i dagsatt sammen av del-takere fra nærings- og reiselivet. Rådet ligger under Agderrådet og samles i snitt annen-hver måned. Thomas Langeland, lufthavnsjef og medlem i Kjevik-rådet mener rådet er en viktig arena for dialog.

– Rådet binder sammen næringslivet,

Kjevikrådet – tror på Kjevik lufthavn

I Kjevikrådet er både det offentlige og private representert. Fra venstre: Ola Olsbu, Ragnar Evensen, Trond Hansen, Thomas Langeland, Ronny Andersen, Johan Pensgård og Fred Bjerke. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Siri Mathisen.

Kjevikrådet har hatt en

krevende jobb med å

gjennomføre mandatet de fikk

i 2003. Nå opplever rådet og

Kristiansand lufthavn Kjevik

medvind.

– Kjevikrådet er en viktig arena for dialog, sier lufthavnsjef Thomas Langeland.

– Kjevikrådet har jobbet for å skaffe markedsstøtte til flyplassen, sier Ragnar Evensen, leder i Kjevikrådet.

TEKST/FOTO: LILL EVA BRÅTHEN


det offentlige og Avinor. Rollesammenset-ningen er variert og det skaper god grobunn for kreative ideer og løsninger. Kjevikrådet er en liten, men viktig brikke i å løfte Kjevik som lufthavn, mener han.

Selv om rådet har vært en bidragsyter i pro-sessen med å videreutvikle og forbedre Kjevik, er Langeland og Evensen enige om at rådet ikke kan sies å ha vært en suksessfaktor.

– Når man ser tilbake og vurderer resultat-er er det alltid noe som kunne vært gjort annerledes. Kjevikrådet har likevel bidratt i flere viktige prosesser som blant annet den nye reguleringsplanen for Kjevik.

Tilbakeholdende flyselskap– En av rådets viktigste oppgaver har vært åholde liv i avgangene til Amsterdam og Køben-

havn ved å bidra økonomisk til markeds-føring av rutene. Næringslivet krever at det er attraktive ruter til utlandet fra Kjevik, og fortsatt vekst i regionen forutsetter effektiv kommunikasjon. Å utvide rutetilbudet utover Amsterdam og København har derimot vært vanskelig, sier Evensen.

Han mener finanskrisen har stukket kjep-per i hjulene for et større rutetilbud fra Kjevik.

– Det økonomiske stresset som har preget næringslivet de siste årene har dessverre hatt konsekvenser for flyplassen. Finanskrisen skapte en “vent og se”- holdning hos flyselskapene og de har vært tilbake-holdene med å sette opp nye destinasjoner og flere avganger.

Per i dag er det charterfly til feriedestina-sjoner som Spania, Kreta, Kroatia og Tyrkia som supplerer utenlandsrutene til København og Amsterdam.

– Tidligere hadde Norwegian flyvninger til London og IBM til Aberdeen.

Disse rutene ble lagt ned på grunn av for lav reisefrekvens, noe som delvis skyldtes ugunstige avganger. Flyselskapene tenker først og fremst på å få ledige fly på vingene, og det resulterer i at Kjevik får avganger som “er til overs”. Det handler altså ikke bare om manglende reiselyst hos sørlending-ene, men også om flyselskapenes vilje til å gjøre destinasjonene attraktive.

Selv om flere utenlandsruter har blitt lagt ned, er Kjevikrådet svært fornøyd med at både SAS og Norwegian nå har ruter til Oslo.

– Konkurranse om disse avgangene er positivt og noe rådet lenge har ønsket. Det betyr flere reisende når prisene blir presset ned, sier Evensen.

Kjevik hadde et mål om en million reisende i 2010, men opplevde isteden en nedgang til 840 000 reisende.

– Det ble en tung start på fjoråret med askesky, streik og finanskrise. Siste halvdel

av 2010 var derimot mer oppløftende med en oppgang på 7 %, sier Langeland.

Til tross for motbakker, mener rådet det er all grunn til å være optimistiske.

– Kjevik er på riktig kurs. Nå skal KLM utvide med en tredje daglig avgang til Amsterdam, og vi jobber for å få flere innen-landsruter på plass.

Politisk interesse– Jeg har lenge engasjert meg sterkt i Kjevik, sier Siri Mathiesen, regiondirektør i NHO og medlem i Kjevikrådet.

Hun mener politikerne må ta noe av skyld-en for at Kjevik har blitt nedprioritert.

– Kjevikrådet har alltid kjempet om politik-ernes oppmerksomhet. Vi har gjentatte ganger understreket viktigheten av å videre-utvikle flyplassen, men har sjelden blitt hørt. Nå opplever vi heldigvis respons. Systemet er slik at politikerne er suverene, og dette har gjort Kjevikrådets arbeid utfordrende.

Mathiesen tror det er tidspunktet som gjør at Kjevik nå er interessant for myndighetene.

– Debatten omkring ett agderfylke har satt fart på å stadfeste Kjevik som regional lufthavn. I kjølvan-net av dette blir det desto viktigere med et samarbeid om å styrke Kjevik. Jeg er uenig med de som mener det bør ligge flyplass i Fro-land i Aust-Agder. Med ny vei over Hamrevann til Kjevik vil det bli kortere avstand for både de som bor i Aust-Agder og i Vest-Agder. Dessuten vil man mest sannsynlig løse utfordringene knyttet til tilbringertjenesten, som det har vært stor misnøye med fra Aust-Agders side.

Kjevikrådet – tror på Kjevik lufthavn

I Kjevikrådet er både det offentlige og private representert. Fra venstre: Ola Olsbu, Ragnar Evensen, Trond Hansen, Thomas Langeland, Ronny Andersen, Johan Pensgård og Fred Bjerke. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Siri Mathisen.Siri Mathiesen mener flere politikere må inn i Kjevikrådet.

Kjevik sett fra luften. Snart kommer viktige og vesentlige utvidelser.

>>


Agderrådet skal legges ned og det betyr at Kjevikrådet står uten moder-organisasjon.

– Kjevikrådets fremtid er per i dag uklar, men vi har anbefalt Agderrådet å opprettholde et interesseorgan som vil ivareta Kjeviks interesser. Det blir derimot opp til rådmenn og ordførere i Agderrådet å vurdere hvilket man-dat Kjevikrådet skal jobbe mot og hvem som skal sitte i rådet, sier Ragnar Evensen, leder i Kjevikrådet.

Han mener et interesseorgan er helt vesentlig for å kunne opprettholde og utvikle rutetilbudet til og fra Kjevik.

– Næringslivet med NHO i spissen er svært opptatt av å utvikle rute-tilbudet på Kjevik. Dette arbeidet må fortsette uansett hvordan Kjevikrådet gjenoppstår.

Agderrådet ble opprettet som et landsdelsråd i 1995, men Aust-Agder fylkesting fattet nylig enstemmig vedtak om å nedlegge Agderrådet. “Regionplan Agder 2020” skal nå avløse fylkesplanene i Agder-fylkene og vil også erstatte og videreføre Agderrådets strategidokument ”Felles mål for Sørlandet 2003-2010”.

Kjevikrådet avvikles

Mathiesen mener Kjevik er et kritisk logistisk knutepunkt.

– Vårt internasjonale næringsliv er helt avhengig av et tilfredsstillende flytilbud, og for å opprettholde tilbudet er Kjevik helt avhengig av at det transporteres en viss mengede over flyplassen. Lekkasjer til Torp og Sola hindrer dessverre et bedre tilbud, og selv om landsdelens befolkning øker er vi likevel en liten landsdel med våre 280.000 innbyggere.

Hun mener flyplassen har stort potensiale til å trekke til seg flere reisende.

– Vi har gjort undersøkelser for å kart- legge folks reisevaner og ser mange mulig-

heter i reise og fritid. En tanke Kjevikrådet har jobbet med er blant annet charterfly fra Tromsø til Kristiansand. Vi må utnytte mulighetene på Sørlandet som feriedestina-sjon. Her mener jeg reiselivsnæringen har en viktig oppgave i å bli enda bedre til å markedsføre regionen.

Langsiktig arbeidMathiesen mener Kjevikrådet har bidratt positivt til å føre Kjevik i riktig retning, men at erfaringene må brukes konstruktivt for å luke ut “barnesykdommer”

– Rådets styrke er at ulike roller er repre-sentert. Kjevikrådet ville sannsynligvis hatt

større slagkraft dersom flere politikere var med. Nå skal Kjevikrådet omstruktureres og mitt håp er at vi vil se dette i neste runde.

Mathiesen er glad for at Kjevikrådets arbeid endelig gir resultater.

– Politiske prosesser tar tid, og vi har jobbet langsiktig. Man kan ikke forvente å se resultater over natten. Nå ser vi heldigvis at det målrettede arbeidet delvis har ført frem.

Parkeringshus, ny utenlandsterminal og nytt tårn er underveis og det er all grunn til å håpe på suksess i en landsdel som ser lyst på framtiden.

Fjoråret var krevende for Kjevik med askesky, streik og finanskrise. Nå mener Kjevikrådet flyplassen er på riktig kurs med parkeringshus og ny terminal.

<<


Widerøe legger i disse dager siste hånd på sommerprogrammet sitt og selv om ikke alle detaljer er på plass, kan informasjons-direktør Richard Kongsteien garantere at Kristiansand-Stavanger får daglige flygninger alle hverdager året rundt.

− I dag har vi tre rundturer med Dash 8 Q400 mellom Kristiansand og Stavanger på hverdagene. Det kan bli noe mindre frekvens i juli, men jeg lover at det blir flygninger begge veier hver virkedag. Årsaken er trafikk-grunnlaget, denne ruten er sterkt preget av næringslivskunder og i juli bortfaller en del av dem og de kompenseres ikke tilsvarende av ferie- og fritidsreisende, sier Kongsteien.

Allerede i 2009 la SAS ned ruten mellom Kristiansand og Stavanger i juli, en praksis som Widerøe fulgte opp da de overtok ansvaret for ruten. En av dem som ble ram-met var National Oilwell Varco (NOV). Det store og internasjonale selskapet i Korsvik-fjorden er en av SAS’ aller største kunder i Norge. Strekningen mellom Kristiansand og Stavanger benytter selskapets ansatte mange hundre ganger årlig.

− Vi og oljeindustrien opererer ikke med fellesferie. At ruten ble lagt ned var en betydelig ulempe for oss, derfor har vi tatt saken opp med Widerøe. Jeg har en god følelse av at vi blir tatt på alvor, men det gjenstår å se om det blir noen rute i som-mer, sa NOVs Peder Langfeldt – før Widerøe slapp den gode nyheten.

− For oss i Widerøe er tilbakemeldinger fra kundene svært viktige, derfor tar vi dem på alvor. Vi går gjerne i dialog med enkelt-kunder som har store behov og betydelige volumer, som i dette tilfellet med NOV, sier Kongsteien.

− Direkteruten Kristiansand – Bergen har aldri vært sommer-stengt og blir det heller ikke?

− Nei, den blir fortsatt helårlig. Her er den gode nyheten at frekvensen øker fra fem til seks avganger på de fleste hverdager, samtidig som weekend-kapasiteten øker noe. Vi justerer avgangene litt, det gir bedre forbindelser videre fra Bergen til Molde og Kristiansund, dessuten treffer vi bedre på helikopterbølgene ut fra Bergen – det tror vi vil glede mange oljear-beidere, sier Kongsteien.

− Planer om økt frekvens på Stavanger utenfor sommersesongen?

− Ikke foreløpig, men programmet vårt er ekstremt dynamisk. Hvis National Oilwell Varco og/eller andre næringsaktører mener det er mulig å fylle enda en maskin daglig, må de endelig høre fra seg. Vi lever av å fly, jo hyppigere dess bedre, sier informasjons-direktør Richard Kongsteien.

National Oilwell Varco og andre oljerelaterte virksomheter i regionen ble sterkt berørt da Widerøe i fjor la

ned flyruten mellom Kristiansand og Stavanger i hele juli. Nå lover Widerøe daglige flygninger året rundt

– også i juli.


Informasjonsdirektør Richard Kongsteien i Widerøe sier selskapet hører på næringslivet og derfor ikke legger ned Stavanger-ruten i sommer.

Helårsrute til Stavanger, økt frekvens til Bergen

GODT NyTT FRA WIDERøE:

Det er denne maskinen, en Dash 8 Q400 som flyr fra Kristiansand til Stavanger og Bergen.

FAKTA

Antall reisende per år1948: 9102 passasjerer1970: 143 239 passasjerer1980: 303 855 passasjerer1990: 536 129 passasjerer2000: 883 400 passasjerer2010: 838 712passasjerer

Tilbakeblikk 1938 Byggingen av Kjevik lufthavn starter | 1939 Offisiell åpning av Kjevik med en betongrullebane på 1000 meter | 1939 Et KLM DC-2 fly på vei fra Oslo til Amsterdam er første fly som lander på Kjevik | 1939 Rutefly fra Kjevik til Amsterdam og København | 1940-1945 Under 2. verdenskrig blir Kjevik sterkt utbygd av tyskerne. Flyplassen blir en viktig rolle i det tyske forsvaret av det okkuperte Norge | 1946 Flyplassen ble overdratt fra Kristiansand kommune til Staten | 1960-tallet Charterturer fra Kjevik til Mallorca | 1963 Dan-Air åpnet en sommerrute mellom Kjevik og Newcastle | 1968 Første jetpassasjerfly i rute på Kjevik | 2006 Norwegian opp-retter rute fra Kjevik til Stansted | 2009 Reguleringsplan for Kristiansand lufthavn Kjevik blir vedtatt | 2011 Utbyggingen av nye sikkerhetssoner og tårn starter | 2012 Sikkerhetssoner og tårn er planlagt å stå ferdige | 2015 Nytt parkeringshus er planlagt å stå ferdig.


– Mitt mål er at kundene skal gå ut her- fra og smile, og føle at de har lært noe nytt, sier Charlotte Drange, kjøkkensjef på gladkjøkkenet.

– Skål, sier Antoine Braastad fra konjakk-huset Braastad i Cognac.

I kveld arrangerer gladkjøkkenet konjakk-kurs for ansatte og venner av Hotel Norge. Braastad er kommet ens ærend fra Frankrike for å holde kurset, og han gleder seg til skalldyrsuppe med konjakk, indrefilet av hjort med kremet viltsaus og brownies med vaniljeis og bringebærsaus – pluss noen fingerbøl med konjakk etterpå.

– Konjakk skal drikkes fra små tulipan-glass, og den skal drikkes som en grand

finale etter kaffe og dessert, og det er nok med to centiliter, hvis du drikker en god konjakk, sier Braastad.

Han mener brennevin er sunt, hvis man bare begrenser inntaket. I Norge har man visst skjønt budskapet fra Braastad, i følge konjakk-Braastad drikkes det stadig mer av den dyre konjakken her i landet.

gladkjøkkenet på Hotel Norge ble etablert i 2004 som et kurskjøkken. Kundene velger om de lager maten selv eller blir servert av kjøkkensjef Drange og hennes folk. Om som-meren arrangeres det også grillkvelder på geiterodden ved Flekkerøy.

I 2004 omsatte kjøkkenet for 1,2 millioner kroner, i fjor ble det omsatt for 2,0 millioner kroner.

– gladkjøkkenet er blitt en spydspiss for hotellet, og det åpner nye markeder for oss, sier Anne Kristin Tjørve Bjelland, markeds-ansvarlig på hotellet.

Det gjennomføres fire til fem arrangement-

er på gladkjøkkenet i uken. Under kyndig ledelse av kjøkkensjefen samler det seg fra 10 til 30 personer for å lage mat sammen eller bli servert.

– Flesteparten av våre kunder er bedrifter som ønsker å samles uformelt for å bygge team og bli bedre kjent utenfor jobbens faste rammer, sier Tjørve Bjelland.

gjestene på gladkjøkkenet får oppskrift og handleliste med seg hjem etter endt kurs. Underveis får de gode tips fra Charlotte Dran-ge, for eksempel om hvordan du kan la være å røre i sausen og likevel unngå å svi den.

I kveld får gjestene også med seg en innføring i konjakkens abc. Fem ting avgjør smaken, doserer Braastad. Det er druen, destillasjonen, lagringen, blandingen og tappingen. Og så skal altså konjakken nytes etter dessert og kaffe – og i små porsjoner.

– Oui, ja, sier Braastad på norsk-fransk, to centiliter er nok, sier han.

GladvekstGladkjøkkenet på Hotel Norge har vokst jevnt og trutt siden starten i 2004.

TEKST: ATLE CHRISTIANSEN

FOTO: KJELL INgE SøREIDE

Kjøkkensjef Charlotte Drange er midtpunktet på gladkjøkkenet, her er hun flankert av Antoine Braastad og Anne Kristin Tjørve Bjelland.


Ta kontakt med en av våre partnere for mer informasjon!

Telefon: 38 07 60 00www.edbtotalpartner.no

Telefon: 37 00 48 00www.innoventi.no

Telefon: 47 47 73 73www.tressdesign.no

Trenger du ny nettside?Velg en lokal webleverandør!eRedaktør, en av markedets mestbrukervennlige webløsninger.

Vi har levert over 600 nettsider.

3– Jeg pleier ikke stille i slike intervju, men jeg gjør unntak, for hun er så sabla grei hun som jobber der, sier Morten Moe.Han mener kjøkkensjef Charlotte Drange. Moe har aldri laget mat på gladkjøkkenet eller brukt det til teambuilding, men han har brukt hotellet i forbindelse med større besøk. Da er det Drange som har stått for matlaging og servering, og hotellet ordner alt det praktiske.

– Når jeg får besøk av 30-40 mennesker, er det godt å vite at overnatting og bespisning blir tatt hånd om. Maten er viktig, men jeg er like opptatt av menneskene som står bak, at det er skik-kelige folk som tar hånd om oss, sier Moe.

MORTEN MOE, ADM. DIREKTøR bERTEL O STEEN I KRISTIANSAND.

om kjøkkenet

– Vi liker å utfordre oss selv på ting vi ikke gjør til daglig. Charlotte Drange gir oss enkle oppskrifter som passer for mange. Drange har mange tips underveis, og det er lett å se at hun elsker det hun gjør. Hun er engasjert, og vi liker engasjement. Det kan bli hektisk og travelt, men Drange har kontroll, sier Janne Jernes.

Hun mener det gjør noe positivt med gruppen å samarbeide om noe annet enn jobb. Når Jernes inviterer til matlaging, er det forbudt å snakke jobb.

– Jeg bruker gladkjøkkenet til relasjonsbygging, vi blir kjent med hverandre på en annen måte. Det er en herlig atmosfære på kjøk-kenet, og vi får ikke noe utbytte av det hvis vi ikke bidrar. Vi lærer at alle er viktige, vi drar lasset sammen, sier hun.

JANNE JERNES, GRUPPELEDER NATIONAL OILWELL VARCO

De ansatte i entreprenørbedriften jobber både på kontor og på ulike byggeplasser

– gladkjøkkenet er en uformell møteplass hvor vi blir bedre kjent med hverandre. Og så lager vi god mat underveis, vi var i hvert fall fornøyd med det vi lagde, sier Rustad.

økonomisjefen sier det er nyttig å lære de ansatte å kjenne gjennom andre gjøremål enn de jobbrelaterte.

– Du ser litt av karakteren til folk når de skal samarbeide om matlaging også, selv om det ikke er direkte sammenlignbart med det som skjer på en byggeplass, sier Rustad.

Han ser også verdien av å bruke en arena som gladkjøkkenet sammen med sine kunder. – Samarbeid mellom byggherre og entreprenørsiden blir stadig viktigere i byggebransjen i dag. Å bli kjent med hverandre på en uformell måte, bidrar til en bedre byggeprosess og dermed et bedre resultat, sier han.

OLAV RUSTAD, øKONOMISJEF bR. REME AS


– Det er viktig å gå nye veier i bestrebelsen på å spare energi. Det gjør vi her, uten at det går på bekostning av inneklima og komfort, sier Arild Skeie, investor og prosjektleder i Oksøy Invest AS. Investeringsselskapet er utbygger av de nye kontorlokalene like ved Otra – bare et steinkast fra Bystranda.

Oksøy Invest AS har blant annet inngått avtale med Agder Energi Varme om levering av fjernvarme og fjernkjøling. Fjernvarme kommer fra forbrenningsanlegget på Lange-myr. AE Varme bygger et frikjølingsanlegg som henter kaldt vann på 150 meters dyp i havet utenfor Kristiansand.

– Og vi skal benytte kompakte ventila-sjonsanlegg og ha behovstyrt varme og lys,

alt dette til sammen vil gi lavere strømutgift-er enn det som er vanlig i andre nærings-bygg, sier Skeie.

går alt etter planen, blir det bygd tre kontorbygg; Babord, Midtskips og Styrbord på rad og rekke langs elvebredden.

– Foreløpig konsentrerer vi oss om Babord, som skal stå ferdig 1. juli 2012. Blir dette en suksess, noe vi har stor tro på, vil vi gå videre med utbyggingen, sier Skeie.

Bygningene er tegnet av den anerkjente arkitekten, Kari Nissen Brodtkorb, som blant annet har tegnet Strandpromenaden for Rasmussengruppen.

– Bygget blir fantastisk, sier Skeie og viser tegninger. Fasaden mot Otra er hoved-sakelig i glass, interiøret er lyst og utsikten upåklagelig.

Babord blir på omtrent 5000 kvadrat-meter fordelt på fem etasjer, i tillegg bygges det en tilbaketrukket sjette etasje med stor felles takterrasse, hvor leietakere får egne avgrensede områder. Det blir også stor parkeringskjeller.

– Vi legger til rette for de som bruker bil i jobben, det blir gjesteparkering langs gaten. Dersom leietakere er innstilt på det, er vi vil-lige til å investere i felles el-bil og el-scooter, som kan brukes av leietakere, sier Skeie.

Det er Næringsmegleren Sædberg og Hodne som står for utleie.

– Interessen er stor fra lokale og nasjo-nale aktører. Første kontrakt er allerede underskrevet, sier gunnar Sædberg hos

Flott og energivennlig kontorbygg på Tangenbabord skal bli Kristiansands

flotteste kontorbygg med

byens beste beliggenhet på

Tangen. babord skal også bli et

energivennlig bygg.

Arealeffektive kontorlokaler langs Elvebredden. Illustrasjon: Arkitektkontoret Brodtkorb.

TEKST: ANNE S. T. JOHNSEN


Mer idyllisk kan det ikke bli; Babord ligger like ved Otra. Illustrasjon: Arkitekt-kontoret Brodtkorb.

Lyse, lekre og tids-riktige lokaler.

109 milliarder kroner, det er den nye taksten på alle Kristiansands eiendommer, og som skal legges til grunn for den nye eiendomsskatten. De i alt 2.474 nærings-eiendommene i kommunen er taksert til 26,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 24 prosent av totalen. Resten, med få unntak – representerer private eiendommer; hus, leiligheter, hytter, sjøboder, garasjer og masse annet.

For næringslivet i sum innebærer de nye takstene en lavere verdi enn før. Også næringslivets andel av totalen er lavere – det skyldes blant annet at næringseiendommer de siste årene har hatt en vesentlig lavere prisstigning enn boligmarkedet, forklarer Kai Berggren, kommunens representant i eiendomsskattprosjektet.

Totalsummen viser at takstene gjennom-snittlig har steget med 22 prosent. Men boligene har altså steget mer og nærings-eiendommer mindre. Kommunen har beregnet at den nye eiendomsskatten skal innbringe anslagsvis 250 millioner kroner i år. Anslaget er litt omtrentlig, det er tatt høyde for klagesaker og nedsettelse av enkelte takster.

− Får dere mange klager, Berggren?− Jeg har bare notert to fra næringslivet

så langt. Men vi har mye besøk, det er oftere snakk om spørsmål og oppklaringer enn klager. Små faktaavik er det vanligste, eksempelvis at vi har taksert full kjeller mens det viser seg å være kjeller under bare halve huset. Sånne ting ordner vi på flekken, det er helt kurant. Hvis folk vil klage formelt, hjelper vi dem med det også. Her er ingen storm-kast, men tvert imot god stemning. Mange kommer innom i lunsjen sin og da setter de pris på at vi også byr på smågodt i tillegg til råd og dåd, sier en munter Kai Berggren.

Fullt så munter er ikke Odd Terje Døvik, administrerende direktør på Returkrafts nye gjenvinningsanlegg på Langemyr. Årsaken er en takst som innebærer 2,4 millioner kroner i årlig eiendomsskatt hvis kommunen får det som den vil. Det gjør den ikke uten sverdslag fra Døviks side.

− Vi er kommunens tredje største eien-domsskattyter, etter Xstrata og Elkem. Vi ak-ter å klage. Prinsipalt ber vi om fritak fordi vi har et ikke-kommersielt, allmennyttig formål. Målet vårt er å gå i null, ikke med over-skudd. Pengene til å betale eiendomsskat-ten må vi derfor hente fra husholdningene, som allerede betaler både eiendomsskatt og renovasjonsavgift. Så det er noe som

skurrer her. Men vi kommer også til å påpeke at taksten er alt for høy. Noe er åpenbart feil når vår relativt lille eiendom på Lange-myr verdsettes nesten like høyt som

Xstrata, sier Odd Terje Døvik.Heller ikke direktør Paal Hennig Olsen

i Hennig Olsen Is er særlig begeistret over eiendomsskatten. Men han tar taksten med fatning.

− Taksten av bygningene ser ikke så helt urimelig ut. Det betyr 300.000 kroner i eiendomsskatt, men jeg har ikke fått tid til å sammenlikne med hva vi betaler i dag. Derfor har vi heller ikke vurdert om vi finner grunn til å klage. Rent prinsipielt synes jeg denne eiendomsskatten er helt feil, og at det skjer med Høyre ved roret, det pas-ser seg slett ikke, sier Paal Hennig Olsen.

Næringslivet slipper billigere enn boligeierneDen nye eiendomsskatten i Kristiansand rammer alle. Men

næringslivet slipper litt billigere fra det enn boligeiere og

privatmennesker, trøster kommunen.


EIENDOMSSKATTEN I KRISTIANSAND:

Næringsmegleren.– Innvending blir det ingen søyler, det vil

derfor være mulig for leietakere å få lokalene skreddersydd, sier han.

Lokalene blir svært arealeffektive, blant annet er det kun sju prosent av arealene somblir fellesarealer. Byggets arkitektoniske utfor-ming gjør det mulig for bedrifter å redusere antall kvadratmeter, i forhold til tradisjonelle kontorlokaler, en må derfor ikke utelukkende se på kvadratmeterprisen. Antall kvadrat per arbeidsplass kan reduseres, samtidig vil et energibygg i klasse B gi lave strømutgifter.

– Det vil være mulig å leie inntil 1000 kvadratmeter per etasje. Prisen er fra 1300 kroner kvadratmeteren, pluss parkering, opplyser Sædberg.

Arealeffektive kontorlokaler langs Elvebredden. Illustrasjon: Arkitektkontoret Brodtkorb.


Unikt sjørøver-produktDyreparken bygger sjørøver-opplevelser og overnattingssted for nye 200 millioner kroner. Abra Havn mangler sidestykke i Europa.

TEKST/FOTO: ARNE MARTIN LARSEN


– Her skal byen ligge! Konserndirektør i Dyre- parken utvikling, Reidar Fuglestad går i Chris-tian Quarts fotspor og anlegger en hel by med gater og torg, havn og egen festning. Abra Havn bygges ved Dyreparkens østkant og får egen inngang tvers over E18 fra IKEA.

Neste vår skal 171 leiligheter med 750 sengeplasser stå ferdig.

– Vi har holdt på med prosjektet i flere år, men valgte å vente til nå på grunn av finans-krisen. Først gjorde vi ferdig Badelandet i fjor. Nå er vi i gang med neste etappe, sier Fugle-stad om prosjektet til 200 millioner kroner.

Strategi Inne i et av Dyreparkens bygg står en stor modell av Abra Havn. Hvert enkelt hus er detaljert utført og setter et eventyrlystent sinn 200 år tilbake i tid. Prosjektet er en vik-tig del av Dyreparkens langsiktige strategi.

– Abra Havn og Badelandet skal være åpne seks måneder i året. Det vil utvide vår sesong og vi vil få bedre avkastning på de store investeringene, sier Fuglestad mens han kikker utover modellen.

– Tilreisende fra hele landet trenger et sted å overnatte. Med Abra Havn går vi inn og tar større del av verdikjeden. Det er viktig for oss, sier Fuglestad.

Som et tredje punkt i strategien under-streker direktøren resort-tanken.

– Vi vil levere et helhetlig produkt, og øns-ker å få publikum til å bli i parken mer enn en dag. Nå har vi dyrene, underholdningen, Badeland og overnatting i et sjørøverkon-sept. Dette er unikt, sier en stolt Fuglestad.

Lokale firmaAbra Havn er tegnet av Svensson Arkitekter AS i Kristiansand. De har en lang historie med Dyreparken og har tegnet blant annet Badelandet, Afrika og Kutoppen.

– Det er første gang vi tegner en hel by. Den skal ha byens kvaliteter med åpne plasser og oppholdssteder, og bygges etter prinsippene om universal tilgjengelighet. Samtidig er dette en sjørøverscenografi fra Karibien med skumle og mørke ”smau”, sier sivilarkitekt Nils Svensson.

Abra Havn er en stor jobb for arkitekt-firmaet, og dekker om lag 20 % av årets omsetning. Nært samarbeid med andre lokale aktører er sentralt i prosessen.

– Bygningene får et helt spesielt utse- ende. Det krever noe ekstra av håndverk-erne. Da er det viktig med tett oppfølging mellom de ulike aktørene, sier Svensson.

Skjevt, men ordentligDet er et år til Abra Havn er ferdig. En sjø-røverby bygget av de materialene man fant. Av rekved og tilfeldige planker, i en herlig

blanding av ulike materialer, vinkler og plan. Det er dette som skal gjenskapes langs E18.

– Det er lett å få noe skjevt. Det kan alle! Men å bygge noe som er skjevt, men samtidig ordentlig; det er en utfordring, sier prosjekteringsleder Jens Kaspar Strømme hos Kaspar Strømme AS.

Heldal Maskin har sprengt og planert ut området. Kaspar Strømme skal snart i gang med betongarbeidene. De ulike bygnings-kroppene prefabrikkeres hos Lindal Tre-

industri på Vegårshei. – Den ytre finishen på husene, selve

glasuren, lager vi på stedet. Det skal bli en spennende prosess, sier Strømme.

Abra Havn er et av Kaspar Strømmes største prosjekt noensinne.

– Ett år er kort tid, og det krever mye. Så vi setter på mange mann, i tillegg til mange underleverandører. Abra Havn blir et landemerke og det passer godt i vårt 75 års jubileum, sier Strømme.

<< Sjørøverkonseptet fascinerer. Abra Havn følger konseptet ned til den minste detalj.

– Her skal byen ligge! Konserndirektør i Dyreparken Utvikling Reidar Fuglestad, ser ut over området som om et år skal være en hel sjørøverby.

Dyreparken satser på lokalt næringsliv når sjørøverbyen Abra Havn skal bygges. Heldal Entreprenør har sprengt og planert området, Kaspar Strømme er hovedentreprenør og bygningskroppene prefabrikkeres hos Lindal Treindustri på Vegårshei.


– Hvis vi kan være lokale, kan vi være nasjo-nale. Og da kan vi være internasjonale også, sier Jan Petter Lehne (58).

Han er gründer og kreativ leder i Innoventi, og er dobbelt utdannet både som fotograf og grafiker. I løpet av året vil selskapet etablere datterselskapet Innoventi International, med adresse Monaco eller et annet sted sør i Frankrike.

Det er Lehnes fotokompetanse som bring-er byrået utenlands. Han skal ta interiør- og eksteriørbilder av luksusyachter de færreste

av oss noen gang kommer i nærheten av. Oppdragsgiverne er arkitekter, båtverft, båtmagasiner og salgsagenter og -meglere. I tillegg er det en del formuende mennesker som vil ha båten sin profesjonelt foreviget av fotograf Lehne.

I fjor hadde Lehne en tre ukers kontrakt med det største båtmagasinet i Frankrike, Yacht France. Han tok bilder under Cannes båtfestival og under Monaco båtfestival. Siden har han blant annet vært på båt- messer både i London og Düsseldorf, og har fotografert for flere magasiner og båtprodusenter. Lehne satser på det luksu-riøse markedet med yachter fra 70 fot og oppover, og kommer til å holde seg en del i havna i Monaco eller i et helikopter langs

kysten for å ta bilder av yachter i fart. – Dette er en luksusjobb?– Det er jo luksuriøse båter, og det er få

som gjør denne typen jobber. – Er det godt betalt?– Markedet er forsiktig, men verftene som

lager salgsmateriell betaler godt. Foto til magasiner gir litt mindre betaling.

– Hvilke egenskaper er det som gjør at du er god på dette?

– Jeg tror nok jeg har en fordel ved at jeg er både fotograf og grafiker. Oppdrags-giverne gir gode tilbakemeldinger og sier at bildene mine ofte er tatt fra uvanlige vinkler og har originale utsnitt, sier Lehne.

Han legger til at det er lang erfaring med Windy Boats som har gjort ham til en habil

yachter i utlandetI Rådhusgata 14 i Arendal lar de seg ikke hemme av fylkesgrensene. Nå vil designbyrået Innoventi etablere datterselskap i Monaco.

TEKST: ATLE CHRISTIANSEN

FOTO: JAN PETTER LEHNE

Dette interiøret stammer fra en av båtene som Jan Petter Lehne har fotografert. Som man skjønner, har farkostene lite til felles med de tradisjonsrike sjektene som putrer rundt i sørlandsskjærgården.


båtfotograf. I mer enn 13 år har han jobbet for båtprodusenten i Arendal.

– Windy er ikke konkurrent til disse aktør-ene, men Windy har faktisk laget tenderbåt-en til en av yachtene, sier Lehne.

Tenderbåter er de båtene som frakter folk og varer til og fra yachten, forklarer Lehne.

Når han nå gjør utlending av seg, skal han ikke bare fotografere. Målet er å hente hjem designerjobber fra det luksuriøse yachtmarkedet; blant annet salgsmateriell, brosjyrer og websider.

– Jeg skal først ta så mange foto for så mange aktører som mulig og bli kjent. Dernest skal jeg forsøke å selge inn Inno-venti som leverandør av design og grafi ske tjenester, sier Lehne.

gründer Jan Petter Lehne gjør utlending av seg.

Christopher Ponzi, teknisk prosjektleder.

NOV i Kristiansand siden 2000.

vi trives på dypt vannNational Oilwell Varco er verdensledende innen design, fabrikasjon og salg av systemer og komponenter til den globale olje- og gassindustrien. Selskapet sysselsetter om lag 40.000 medarbeidere i over 50 land. For å møte fremtidens energiutfordringer, vektlegger vi betydningen av våre ansattes kunnskap og engasjement. Vi trives med å bryne oss på nye, komplekse oppgaver hvor vi får brukt vår kompetanse til å finne svarene på dagens og morgendagens utfordringer. Sammen skaper vi resultater. Sammen skaper vi fremtid. www.nov.com

We knowWe can


Nå har Conecto kommet til KristiansandConecto er et inkassoselskap med 150 ansatte og er en del av SpareBank 1 Gruppen. Selskapet tilbyr et bredt spekter av tjenester innen fordringsforvaltning, fakturainkasso og bankinkasso. Vår ambisjon er å være det foretrukne inkassobyrået i markedet. Ta kontakt i dag for å høre mer om våre gode løsninger.

Conecto AS, Sjølystveien 1, 4688 Kristiansand, E-post: [email protected], telefon: 38 14 54 00Conecto AS, Sjølystveien 1, 4688 Kristiansand, E-post: [email protected], telefon: 38 14 54 00Conecto AS, Sjølystveien 1, 4688 Kristiansand, E-post: [email protected], telefon: 38 14 54 00

Kutt utgiftene i din bedrift!Phonero og næringsforeningen i Kristiansands-regionen har inngått en samarbeidsavtale som gir de over 500 medlemsbedriftene betydelige besparelser på mobiltelefoni, mobilt bredbånd og fast telefoni.

Phonero har hovedkontor i Kristiansand og leverer i dag mobil- og telefonitjenester til over 4.000 bedrifter i norge.

TAKKfor TilliTen

Phonero ASStadionveien 214632 Kristiansand

Telefon [email protected]

www.phonero.no

Hvorfor bør din bedrift vurdere PHonero?

• fra 30 til 40% besparelse på bedriftens teleutgifter

• gratis å ringe internt i bedriften• telenordekning og -kvalitet• Køfri og personlig kundeservice• Lokalt servicesenter

Flytt dine mobilabonnement og fast telefoni til Phonero og behold eksisterende nummer og tjenester. Vi gir din bedrift store besparelser. Velkommen til et lønnsomt samarbeid!

Kontakt oss på 04044 eller send epost til [email protected]

Kort oM PHonero: Phonero AS er en av markedets raskest voksende leverandører av mobil- og telefonitjenester til norske bedrifter og offentlig sektor. Vi har hovedkontor i Kristiansand og regionskontorer i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen. Selskapets hovedaksjonær er det Sveaas-kontrollerte selskapet Kistefos.

ww

w.d

ogan

dbon

e.no

we need to talk...


− Vi er kjempefornøyd med utviklingen så langt. Vi er eneste NRJ-stasjon i Norge med eget studio og eneste på verdensbasis med sport på menyen. Vi har rettigheter til å sende alle Start-kampene direkte, det er en betydelig utfordring, forteller daglig leder Ketil Børstein Stensrud (26).

Staben teller fem ansatte og ”mange” frilansere. Stasjonen i Kristiansand har daglig egen sendefl ate fra klokken 10-18, med nyheter og vær hver time, resten av døgnet dekkes med samsending fra de andre

stasjonene i Norge. Det går mest i musikk, som det sømmer seg en såkalt hitradio. Sendingene når i hovedsak Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla, men kan tas inn på strekningen Mandal-grimstad under gode forhold.

− Hvem betaler for moroa?− NRJ Kristiansand er 100 prosent

reklamefi nansiert. Vi har omkring 150 faste annonsører, blant dem mange store nærings-livsaktører på Sørlandet; Eiendomsmegler1, Color Line, Byggmakker, Sparebanken Sør, Fjord Line og gumpen. Selv med forholdsvis store etableringskostnader og eget studio har vi klart å dekke inn, og det er vi stolte over.

− Noen som lytter på dere?

− Ja, mange! Vi har nylig fått lyttertallene fra TNS gallup. De viser at vi på dagbasis har opptil 16 prosent av dem i gruppen 12-49 år som hører på lokalradio (NRK Sørlandet ikke medregnet, de er en del av NRK1). Vi har opptil 8.500 lyttere på en dag, nesten 18.000 i løpet av ei uke, og det gjør oss til Vest-Agders største lokalradio, sier Børstein Stensrud. Han er utdannet journalist fra London, har presseerfaring fra britiske medier, TV2 og VgTV. De siste to årene arbeidet han i Recommended, før han i fjor altså ble radiomann.

Energy NRJ Kristiansand sender på to frekvenser: FM 93,2 og FM 106,9.

Musikkradio i medvindEnergy (NRJ) er Europas største radionettverk med over 400 stasjoner

i 16 land. I fjor etablerte de seg i Kristiansand og er allerede blitt Vest-

Agders største lokalradiostasjon.

colorline.no • 815 00 860

Rett-fra-jobbtur på SuperSpeedEt ypperlig alternativ til en kveld på byen. Ta en ettermiddagstur og nyt noen hyggelige timer med venner og kolleger. Buffet med drikke fra kr

Kontakt vår salgsavdeling for tilbud.

250,-pr. person

KRI-U

BU11-

92


Ketil Børstein Stensrud, daglig leder i radiostasjonen Energy NRJ Kristiansand.


AA.Asbjørnsens Tobaksfabrikk ASA1 Eiendom ASABC Regnskap A/SABC TakABCenter Vest ASAble ASAccount On ItActa Asset ManagementActivepeople grimstad ASActivepeople Kristiansand ASAdecco Norge AS

avd. KristiansandAdvokat Jan M.WesenbergAdvokat StefanussenAdvokatene i TollbodgataAdvokatfirma KrodemanschAdvokatfirma Tofte DAAdvokatfirma Wangensteen,

Wigemyr & Co DAAdvokatfirmaet Kjær & Co DAAdvokatfirmaet Pricewater-

houseCoopers ASAdvokatforum Kristiansand DAAgder BedriftshelsetjenesteAgder El. InstallasjonAgder EnergiAgder Kollektivtrafikk ASAgder Mat Foredling ASAgder Taxi ASAgder TeaterAgderforskning ASAgdermaskin ASAir France KLMAir Products ASAker MH A/SAktiv Bedriftshelsetjeneste ASAktiv gruppen NorgeAlbert KaareAllkopi ASAmfi Vågsbygd - Drift ASAndås Begravelsesbyrå ASAnleggsvirksomhet ASAnne Margrethes Frisørsalong ASAptum kommunikasjon ASArena ASArkitetkontoret Sør A/SAske Rørleggermester A/SAsplan Viak ASATEA ASAust-Agder fylkeskommune,

avd. NæringsseksjonenAvinor Kristiansand LufthavnAxelsen, Carl ViggoBBabycare ASBakgården Bar og

Bakgården RestaurantBarlind Solutions ASBauer Energi A/SBDO ASBeckmann Olav ASBedrift og Personalpsykologi ASBemanningsbyraaet.no AS Berg-Hansen Reisebureau Agder ASBest EventBestra ASBI KristiansandBidevind Consulting ASBiltemaBitproBjorvand & Skarpodde ASBlikkenslagerfirma

Olaf Jahnsen AS

Blomberg Trend ASBoen BrukBoots apotek KristiansandBoss Industri og Mekanisk

Verksted AS Bouvet ASA, avd. KristiansandBR gruppenBr.Reme ASBring LogisticsBTS Tjenester ASBygg og prosjektutvikling ASByggmo Holding ASBølgen & Moi KristiansandCCarbon Partners ASCargo Partner ASCargotec Norway ASCarshine ASCemo ASCg group ASCharlottChristianholm Eiendoms-

utvikling ASChristiania Innfordring ASChristianssands Assurance ASClarion Hotel Ernst ASColor Line ASComfort Hotel Skagerak ASConecto ASConsilio ASCorona Interiør ASCR group ASCramo AS, avd. 766 KristiansandCTS - SettingCultivaCurrent Software ASDDaimon ASDalandgården ASDampbageriet ASDanske ASDark SeasonDB SchenkerDeloitte ASDesmi Norge ASDevoteam Telecom AS,

avd. KristiansandDHL Express (Norway ) AS Digiflow, KristiansandDin Eiendom ASDnB NORDoorway AS - Avd KristiansandDovland Byggmester ASDrømmeplassenDSV Air & Sea ASEEDB Totalpartner ASEiendomsforvaltning Sør ASEiendomsmegler 1 Kristiansand Eiendomsrådgiveren ASElatec AS (avd. Kristiansand)ElektroXperten ASElkem A/SElkem AS MaterialsElkem AS ResearchElkem Carbon ASElkem Solar ASElpunkt AS Eltos ASElvebredden Café og Catering ASEngeland Skade og LakkEnitro ASEntra Eiendom ASeRedaktør ASErgogroup ASErnst & Young ASEuropark ASEva Sko/Euro SkoEvenby TorbjørnExbo Eiendom ASFFagskolen ImenteFair ASFaveo Prosjektledelse ASFB Eiendom & Finans ASFestival ASFiko AS

Finn og Albert Egeland ASFire Security ASFjell Renovering ASFjord LineFokus Bank KristiansandForbrukersamvirket Sør BAFossner Advokatfirma ASFotograf Sol NodelandFotograf Tor Erik SchrøderFrivold Slakter ASFrizen ASFrode Kulien ASFrøya Eiendom ASFundament Eiendoms-

rådgivning ASFædrelandsvennen ASgg. Strømme Eiendom ASg. Strømme Holding ASg4Sgalleri Bi-ZgCON ASgeheb Conditorigevir Kommunikasjon ASgHV Montasje ASgjensidigegleden Blomstergo Mobile ASgovi ASgreen Cleen Norgegrønn Strek ASgrønt Fokus ASgumpen Bildrift A/SHHaga Buss ASHamre Familiecamping ASHamresanden Resort ASHandelsbankenHansa Borg Bryggerier ASAHansen & Justnæs ASHansen Herman Mekaniske

Verksted AS Helicon AS (Markedskoordinator

Søgne) Hellvik Hus Søgne ASHelsehuset Salis Hennig-Olsen Is ASHertzberg SivilingeniørHjelp24 HMS ASHodejeger Åstveit ASHodne Bygg ASHodne MestergullHohne BrittaHotel Express International Hotel Express Norge ASHotel Norge ASHotell SørlandetHunsfos Fabrikker ASHøyde Teknikk ASHåkull ASII MedvindID Musikk ASIdè til Produkt ASIdentec Solutions Norway A/SIf SkadeforsikringInfoCare ASAInmaco ASInspirasjon SørlandetInnoventus ASIpec MiljøISS Personalhuset KristiansandIT Huset SørItella Logistics ASJJ-A RørJackon AS, avd. KristiansandJernbaneservice SørJiffy InternationalJobCrew ASJobzone Kristiansand ASJohan g. Olsen ASKKai Hansen Trykkeri

Kristiansand AS KardinalenKarlsen Vidar

Kelly Services Norge ASKjesk RestaurantKjær Trapper ASKjøkkenservice Industrier AS/

JobbfruktKjøkkenskapet ASKjøstvedt Ag AS Knutepunkt SørlandetKonkreta Jane RabbersvikKonkurrenten.no/Risdal TouringKontinental MaskinserviceKPMg ASKreditorforeningen SørKristiansand AuksjonsforretningKristiansand AvisKristiansand Bygg ASKristiansand Dyrepark ASAKristiansand FeriesenterKristiansand Havn KFKristiansand Katedralskole

gimle, avd. økonomi, service og samferdsel

Kristiansand KinoKristiansand kommuneKristiansand Kontorsenter AS -

Sharp Center ASKristiansand Nærings-

selskap ASKristiansand og Oppland

TuristforeningKristiansands Skruefabrikk og

Mekaniske Verksted ASKristiansand Sykkelsenter ASKristiansand TrykkeriKRNCoaching a/sKronlita ASKruse Smith ASKuehne+Nagel ASKvadraturen i Kristiansand ASKvestor Kristiansand ASKvinesdal SparebankKåre Larsen Handelsgartneri LLandmåler Sør ASLandskapsentreprenørene ASLEMO ASLg Quick Lager ASLinnebo Odd-JoneLOS ASLOS Bynett ASLund Bedriftshelsetjeneste DALunde Holding Invest ASLyskomponenter ASMMaduro KompetanseMagma Projects ASMal i Sør ASMalermester Knutson ASMandt Hege MarieManpower AS Avd.KristiansandManpower Professional

Engineering ASManpower Professional

Executive ASMarabella HoldingMaritim Protection ASMarkedsføringshuset ASMaskin & Transportteknikk ASMax Marketing gruppenMediepartner ASMeglerhuset Sædberg ASMenko ASMentor Partner ASMerkantil Service ASMerlink ManagementMidt-Agder FriluftsrådMjåland Ivar ASMobildata SørlandsparkenMosvold & Co ASMOTIVAR ASMoyo Sør ASMulticonsult ASMur i SørMurmester LindgrenMyhre & Johnsen

Advoktafirma DAMøbelmiljø AS

Måltid i Agder ASNN. Timenes & Søn ASNational Oilwell VarcoNAV Arbeidslivssenter

Vest-AgderNCC Roads region SørNecon Engineering and

Consulting, avd. KristiansandNettkonsult ASNetwork Norway ASNewOffice ASNinaNet ASNOHA Norway ASNor Engros

gustav Pedersen ASNordby g Cycle &

Maskinforr ASNordea Bank Norge ASANordialog KristiansandNordic Materials

Construction AS/NMCNorges Kreative

Fagskole KristiansandNorges Lastebileierforbund

Regionkontor Agder og Rogaland

Norgesenergi ASNorgesfilm ASNorgesgruppen Agder ASNorgesplaster ASNorlock DB Montasje ASNOROFFNorsk Energigjenvinning A/SNorsk Interaktiv ASNorsk Metallretur

Kristiansand ASNorsk Service Support ASNorsk Telekompetanse ASNorsk Tur ASNorske Systemarkitekter Sør ASNSB ASNTC gave og Profilering ASNæringsmegleren

Sædberg & Hodne ASOOddernes Eiendom ASOn & Offshore Services ASOn Line Reklame ASOneCo ASOptimera Engros ASOras Agder ASOrdkraft ASOrigo Engineering ASOtra Norge ASPPegasus Kontroll ASPer Try ASPettersen Vestbakke & CO DAPhoneroPipegap ASPizzabakeren grimPK Entreprenør ASPostbankenPosten Norge AS/

Kristiansand PostsenterPragma ASPricewaterhouseCoopers ASProffice AgderProgress ASProplan AS avd.

KristiansandPro-Revisjon ASProsjektnavigator ASPSWinCom ASQQuality Hotel KristiansandRRadisson Blu

Caledonien HotelRambøll ASRasmussen gruppen AS/

Avantor ASARE Form ASReber Schindler Heis ASReco Rent ASReklamestasjonen AS

MEDLEMMER

i Nærings-foreningenper april2011


SøKNADSSKJEMA FOR MEDLEMMER I NæRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

Renhold-Service AS, avd. Kristiansand

Repstad Anlegg ASReturkraft ASRevisjon Sør ASRevisorgruppen Agder ASRica Dyreparken HotelRico Invest ASRico Norge AS, avd.

KristiansandRige Silketrykk ASRingknuten Pukkverk ASRolands ASRoli ASROM Eiendom ASSSanden Media ASSandens Drift ASSanecoSarepta - den utømmelige kilden SAS ground Services (SgS)Scan Trade ASScandic KristiansandScandinavian Shipping

Kristiansand ASSeafront ASSeamless ASSecuritas ASSenter for Helse og Arbeid,

avd. KristiansandServicepartner 1 ASSg Finans ASShapes Fitness Norge ASSibest ASSigma Fondsforvaltning AS

Simonsen AdvokatfirmaKristiansand DA

SJS Bedriftsbistand ASSkagerak Venture CapitalSkanska ASSkeie group ASSkjærgårdsbygg ASSkoData ASSlakter SørensenSlangexperten ASSlottsQuartalet ASSnadderkioskenSnøgg ASSol og MåneSolrang Arne PaulsenSongvaar Vekst ASSopran ASSordal ByggSound of Hapiness

KompetansesenterSouthern Marine ASSparebank 1 SR-bankSparebanken PlussSparebanken Sør Spareskillingsbanken Spesialprodukter Sør A/SSport Senteret Kristiansand ASStart Toppfotball ASStepChange ASStiftelsen Bredalsholmen Dokk

og FartøyvernsenterStiftelsen Fullriggeren SørlandetStimulans v/Turid Lund RekstenStormberg ASStrai Kjøkken AS

Strand Hotel FevikStrømmes Reklame A/SStrømmestiftelsenStudensamskipnaden i

Agder (SiA)Stål-Consult A/SStålveien 9 ASSveins Bilutleie AS Søgne Bil ASSøgne Elektromarked ASSøgne og greipstad

SparebankSøndergaards SveiseverkstedSørlandets KunstmuseumSørlandets Travpark ASSørlands Service ASSør-Stål ASTTakstkontoret Johan Roland ASTangen HalfdanTannlegepraksisTaste of India ASTaxi Sør ASTeam Fitness HoldingTeam Works ASTelenor Bedrift ASA -

KristiansandThon Hotel WergelandThorsen Halvard AS Ticket Feriereiser KristiansandTine SATK-BYgg ASTMBYgg DATop Temp Bemanning

Kristiansand AS

Tore Wiese-Hansen ASTorjesen Jernvare ASTrekanten legesenterTress Design ASTrimtex Sport ASTripan Ship Management ASTrygTrysnes Marina Eiendom ASTTS Marine ASATTS Energy ASUUngt Entreprenørskap

AgderUtvikling.orgVValdal Byggtjeneste ASVarmepumpeserviceVarodd A/SVEF Eiendom ASVekstra Kristiansand ASVentelo ASVeolia Miljø gjenvinning ASVertech Offshore ASVest-Agder bedriftsidrettskretsVest-Agder Museet IKSVetro Solar ASVIA Travel SørlandetVigeland Metal Refinery A/S

Vigeland Brug A/SVigeland Personal øst ASVindi Consulting ASVisit Sørlandet ASVisma Services Norge AS -

KristiansandVital Forsikring ASA

Vital Forsikring ASA (Sørlandssenteret)

Voss Productions ASVågsbygd Bygg og

Vedlikehold ASVågsbygd VVS ASVår Bedriftshelsetjeneste ASWWahwah SpandabelWehus geir- Kreftforeningen

seksjon sør/vestWestshore Shipbrokers ASWorld Event ASXXstrata Nikkelverk ASYYIT Building Systems ASZÆøøstereng og Benestad AS

Avd. Kristiansandøstre Strandgate 25 ASÅAamodt VVS ASÅros Motell Camp AS

Næ

ringsforeningen i Kristiansandsregionen (N

iKR

)ble etablert som

meren

2003 hvor Handelskam

meret, Industriforeningen og H

andelsstandsforeningenble slått sam

men til en enhet. Ved utgangen av 2006 representerer N

iKR

næ

rmere 12.000 årsverk. G

ruppen er etablert for å fremm

e næringslivsinteresser

i Kristiansandsregionen og ha fokus på følgende:

•Infrastruktur i regionen

•U

tviklingsmuligheter innen næ

ringsliv og vekst i regionen•

Være et politisk høringsorgan for saker som

måtte angå næ

ringslivet•

Aktiv pådriver ovenfor politiske fora på alle nivåer, lokalt, regionalt

og nasjonalt

NiK

R er en partipolitisk nøytral organisasjon.

På linje med de øvrige storbyene i N

orge fremstår N

iKR

lokalt som både en

næringsforening og et handelskam

mer for Vest-A

gder. Handelskam

meret

medfører et om

fattende samarbeid på nasjonalt, nordisk og europeisk plan.

Handelskam

meret er en del av International Cham

ber of Comm

erce (ICC).

VISJO

NN

iKR

skal være m

øteplass for diskusjon og løsning av spørsmål som

berører handel, industri, håndverk, reiseliv og tjenesteproduksjon i regionen.

MÅ

LN

iKR

skal spille en aktiv rolle i næringsspørsm

ål og den offentlige debatt ogvæ

re et verktøy for å•

posisjonere det lokale næringsliv både lokalt, regionalt, nasjonalt og

internasjonalt,•

bygge og bearbeide nettverk innen alle bransjer,•

ta initiativ og være pådriver innenfor næ

ringslivsspørsmål /- prosjekter,

•væ

re næringslivets talerør,

•drive m

ålrettet kompetanseheving og

•synliggjøre regionen.

VEK

STN

iKR

arbeider for vekst i regionen både for å øke tilbudet til herværende

bedrifter og for å tiltrekke ny virksomhet. D

ette vil gi positive ringvirkninger forhele regionen og er av avgjørende betydning for en videreutvikling av landsdelen.

DA

GSA

KTU

ELLE SAK

EREn positiv region er det beste trekkplasteret både for nye virksom

heter ogenkelt-m

ennesket så vel som fam

ilien. Det vil alltid væ

re varierende dagsaktuellesaker, m

en for tiden er følgende saker særlig sentrale:

•Styrke etablering av ny næ

ringsvirksomhet innen industri, handel, håndverk og

servicenæringen sam

t delta for å legge forholdene til rette for økt vekst på de eksisterende.

•Fortsatt utbygging og forbedret infrastruktur og kom

munikasjon og sikre god

arealdisponering for fremtiden, sam

t pådriver for økt antall byggeklare tomter

for næringslivet og den enkelte.

•Ø

vrige saker som om

handler nærings-, bolig- og infrastruktur

•N

æringsutvikling m

ellom hav og land, og spesielt forsterke innsatsen for å

utvikle regionens turistattraksjoner og øke mangfoldet av aktiviteter.

Ressursgruppen for U

tdanning og Næ

ring,bestående av industri, handels- og reiselivsbedrifter, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer fra grunnskole til universitet/høgskole og m

ed bredde i fag. V

idere er det representanter fra offentlig sektor gjennom kom

mune og fylke,

Kunnskapsparken, Agderforskning m

ed flere. Hovedfokus er best m

ulig utdanning innenfor de behov det lokale næ

ringslivet ønsker og må ha.

Resursgruppen for Innovasjon

Hovedfokus på vekst og vekstm

uligheter i regionen, deriblant etablering av flerearbeidsplasser, sam

t å få flere byggeklare tomter til så vel næ

ring som til bolig.

Vi ønsker videre å fokusere på at vi klim

atisk, trivsels- og utdanningsmessig skal

være en foretrukken region for etablering av ny næ

ring og hvor tilflytting fraøvrige norske byer og steder sam

t innvandring til landsdelen vil også komm

eutenlands fra. G

ruppen er representert i den komm

unale ”Innovasjons 2010”som

er en samkjøring m

ellom bl.a. K

ristiansand komm

une, HiA

, Cultiva, m.flere.

Ressursgruppen for N

æring og K

ultur i Kristiansand (N

OK

K)

Gruppen er sam

mensatt av representanter fra N

ærings- og Kulturliv

i Kristiansand. N

iKR

har leder av gruppen og Kulturdirektøren i komm

unen besitter nestlederfunksjonen. V

isjonen er at NO

KK

skal bidra til å utvikleK

ristiansand som en attraktiv kulturby og væ

re en møteplass for å styrke

samarbeidet m

ellom næ

ringslivs og kultur.

REISELIV

OG

TUR

ISME

NiK

R skal væ

re en pådriver for å sette reiseliv og dets betydning for vekst ogutvikling innen næ

ringslivet i vår region på dagsordenen. Turisme er den største

og raskest voksende næringsgren i vår region, og gir stor sysselsettingseffekt for

regionen. Spesielt viktig blir det å sette fokus på opplevelsesindustrien, et sam

lebegrepet for bransjer og næringsaktiviteter der det skapes verdier av kultur

og opplevelser.

KR

ISTIAN

SAN

D H

AN

DELSK

AM

MER

Kristiansand H

andelskamm

er (etablert i 1947) driver virksomhet m

ed dokument-

tjeneste for handel med utlandet (im

port/eksport). Kjente dokum

enter somutstedes i dag er ATA

-Carnet for bedrifter og privatpersoner som bringer varer ut

av Norge og som

skal bringe disse tilbake til hjemlandet, eksem

pelvis til brukved varem

esser, yrkesutstyr og/eller vareprøver/reklamem

ateriell. Videre er den

største delen av dokumenttjenesten å bekrefte opprinnelse av en vare.

”Kristiansand Cham

ber of Comm

erce” dekker hele Vest-Agder.

Som en ny del av handelskam

merets tjenester, vil vi fra våren 2007 tilby en

egen ”Expat-tjeneste” til de bedrifter som tar inn nye m

edarbeidere utenfra. V

i vil kunne bistå bedriften med all type innregistrering i N

orge. Tjenesten skallegge forholdene til rette for nye arbeidstakere og deres fam

ilier som kom

mer

til regionen. Det skal fokuseres på alt som

er nødvendig for at Kristiansands-

regionen skal beholde sitt rykte som en attraktiv region for ”expatriates” å leve

og bo. Programm

et vil inneholde kurs/veiledning, månedlige nyhetsbrev på

engelsk, nettverksarenaer for faglig og sosiale arrangement, og servicetelefon.

For mer inform

asjon ta kontakt med vårt kontor.

NÆ

RIN

GSFO

REN

ING

EN I K

RISTIA

NSA

ND

SREG

ION

EN - D

ITT VALG

SØKNADSSKJEMA FOR MEDLEMSKAP I NÆRINGSFORENINGEN I KRISTIANSANDSREGIONEN

Firma: Bransje:

Adresse: Postnr./-sted:

Daglig leder: Styreformann:

Antall årsverk: Spesielle interesser: Foretaksnr.:

Kontaktperson 1: e-post:

Telefon (a): Mobil: Faks:

Kontaktperson 2: e-post:

Telefon (a): Mobil: Faks:

Hva driver bedriften med?

Web-adresse:

Søknadsdato: Underskrift:

Send søknaden til Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, postboks 269, 4663 Kristiansand

Arbeidsområde:

Håndverk Industri

Handel IT / Data

Service Import

Eksport Turisme

Finans

Annet

Er bedriften medlem av:

HSH NHO

Bydels-, senter-, sentrumsforening

Andre:

For Næringsforeningen

Sign. NiKR:

Pris:

Næ Medlems brosj ny 30-01-07 14:01 Side 1

Næringsforeningen i KristiansandsregionenSvarsending 00967303Postboks 2694663 Kristiansand

KATEgORI ANTALL ÅRSVERK

ANTALL UTSENDELSER & STEMMEBERETTIgEDE

ANTALL UTSENDELSER

MEDLEMSKAP (EKS. MVA)*

BedriftBedriftBedriftBedriftBedriftBedrift

1 - 1011 - 50

51 - 100101 - 200201 - 300over 300

124789

124789

kr. 2.900,-kr. 5.700,-kr. 11.400,-kr. 18.900,-kr. 27.900,-kr. 31.200,-

Firmaer som består av hovedforetak og filialer regnes etter samlet antall ansatte innen regionen.

Pensjonist/student: kr. 300,-

gjelder personer som er knyttet til næringslivet eller andre som styret antar kan tilføre foreningen impulser av betydning.Disse har ingen stemmerett.

* Prisene gjelder kontingent og serviceavgift 2009 (kontingentandel er kr. 400,- avg. fritt.).

“Ring oss i dag for medlemskap, på telefon99 23 80 00”

Anne Marit Thomassen,Næringsforeningen


b økonomi

Retur: Næringsforeningen i KristiansandsregionenPB 269, 4663 Kristiansand

www.yit.no

voice.asSlik blir

dine byggmer verdt

Godt arbeidsmiljøgodt arbeidsmiljø gir betydelig produktivitetsøkning. 25 % av produktiviteten er innemiljøstyrt. dette er dokumentert gjennom et forskningsprosjekt som yiT har vært med å finansiere. For leietakere vil det derfor være svært lønnsomt å investere i gode bygg med moderne tekniske installasjoner. lønnsbaserte kostnader utgjør ofte 80 % av totalkostnadene i en bedrift, og selv små produktivitetsendringer vi slå betydelig ut på kostnads-nivå.

Lavere energiforbrukyiT har gjennom en årrekke levert totaltekniske løsninger til et betydelig antall næringsbygg. Filosofien går blant annet ut på utstrakt bruk av behovsstyring av tekniske installasjoner. Aibel-bygget i Sandnes blir av enova SF holdt frem som et klimavennlig

forbildebygg som også ble profilert under klimakonferansen i københavn i 2009.

Bedre styring og kontrollyiT har eget system for drift, vedlikehold og oppfølging. Systemet heter e-drift og kan betjenes via internett. Med e-drift har man mulighet for kontinuerlig overvåking av bygg og energiforbruk. dette sikrer at byggenes tekniske tilstand og energiytelse ivaretas i hele levetiden.

ekspertise i alle fagMed kompetanse i alle installasjonsfag – og ikke minst ekspertise i å knytte fagene sammen – er yiT norges eneste totalleverandør av tekniske bygginstallasjoner. yiT vil dermed kunne ta totalansvaret for alle tekniske leveranser i ditt bygg, fra rørlegger- og elektroarbeidet til levering av siste nytt innen audiovisuelle anlegg.

teknisk serviceteknisk servicetevnen til å arbeide over faggrensene kommer også til nytte ved mindre og enkeltstående installasjoner. Samtidig er det viktig at yiT kan følge opp med teknisk service på alle fagområder, med alt-i-ett-løsninger eller spesialtilpassede oppdrag. Vårt servicekonsept ServiFlex ivaretar det tekniske vedlikeholdet og verdien på bygget. Som komplett leverandør har yiT i tillegg et omfattende tjenesteprogram for eiendomsdrift.

Støtte fra enova SFgjennom en årrekke har yiT bistått sine kunder med å søke enova SF om støtte til energieffektive løsninger i bygg når dette har vært relevant. dette har resultert i flere gode referanseprosjekt både for enova SF og yiT.

med moderne, integrerte løsninger for ventilasjon, temperaturregulering, lys og andre installasjoner vil du oppnå både økte leieinntekter og lavere driftsutgifter. I tillegg får du bygg som er mer attraktive på eiendomsmarkedet.

• Landets ledende leverandør av byggtekniske installasjoner.

• Hovedtyngden innenfor inneklima, elektro, automasjon, kjøling, energisparing, rørfag, ikT,

audiovisuelle løsninger og sikkerhet.

• 3 300 ansatte fordelt på mer enn 60 steder over hele landet.

• Omsetning i Norge på ca. 4 milliarder kroner.

SPENN 2/11

Documents

Transcript of SPENN 2/11