1sørlandet i dag

KraftKarNHO-sjef John G. Bernander reiser hjem til Sørlandet for å selge en kraftverkmaskin som kan revolusjonere verdens energiforsyning. Han drar tilbake til en landsdel der kompetanse, optimisme og pågangsmot ruler.

NOde elkem aGder eNerGi dyreparkeN kildeN

– et magasin fra mediepartner, august 2012

SØRLANDET IDAG

2

lederStortingspolitikerne vet ikke hvem vi er.

En enquete i Fædrelandsvennen onsdag 15. august avslører at 50 stor-tingspolitikere ikke er orientert om det som skjer på Sørlandet. Gapet er stort mellom hva Sørlandet er og hvordan politikerne oppfatter oss.

Skal vi le av det? Skal vi gråte? Eller eksplodere i sinne og frustrasjon?Vi velger å la oss engasjere. Mangelen på kjennskap til det bedrifter, en-

keltpersoner, kunstnere og det offentlige lykkes med på Sørlandet, vekker patrioten i oss. Derfor velger vi å ta kunnskapsbristen som en oppfordring til å bidra med en smule informasjon om landsdelen.

Politikere kan ikke til enhver tid være oppdatert om alt. Heller ikke om det som skjer på Sørlandet. Særlig hvis politikerne ikke blir informert. Da vet de ingenting. Og sånn bør det ikke være. Tenkte vi i Mediepartner.

I åtte år har vi fortalt gode historier om verdensledende bedrifter, suk-sessrike gründere, levende kulturliv og en rivende utvikling på Sørlandet. Da vi så enqu-eten i avisen, heiv vi oss rundt, hentet fram noen av våre artikler og buntet dem sammen til dette magasinet – for å oppdatere stortingspolitikerne om noe av det som skjer i lands-delen vår.

Ja, Dyreparken er en av landsdelens viktigste attraksjoner. Ja, Kilden teater- og konserthus er landets nyeste og nest største kulturhus. Nei, Hunsfos Fabrikker er historie. Nå heter hjørnesteinsbedriftene National Oilwell

Varco, Aker Solutions og Cameron. Det er de store bedriftene på Sørlandet. De leverer boreutstyrspakker til olje- og gassindustrien. Lokomotivbedriftene heter Elkem, Xstrata og Agder Energi. Noen av disse bedriftene er medlem av næringsklynga Node, andre av Eydenettverket. Og enkelte av dem kan dere lese om her.

Magasinet er produsert i rekordfart og sendes til samtlige stortingspolitikere. Vi pre-senterer på ingen måte hele sannheten om Sørlandet. Men vi forteller noe, det er vårt lille bidrag til å skape et mer utfyllende bilde av landsdelen.

Kjære stortingspolitiker, du vet ikke alt om oss, men nå vet du litt mer. God lesning!

mediepartner aS er Sørlandets største leverandør av redaksjonelle produkter og tjenester

til næringslivet og offentlige virksomheter. Vi er 12 journalister, fotografer, tekstforfattere, tv-

produsenter og redaksjonelle designere, og holder til i kristiansand. Vi produserer kundema-

gasiner, aviser, brosjyrer, årsmeldinger, bøker, nettsider og film. Vi tilbyr også kurs og rådgiv-

ning innen pr, medietrening og krisehåndtering. mer om oss på mediepartner.no og Facebook.

du er HerVed iNFOrmertFVHA-1-08-Nyheter Einar Furø, 15.08.12 18.51

Sidan 1 av 1

FVHA-1-09-Nyheter Einar Furø, 15.08.12 18.51

Sidan 1 av 1

utgiver: mediepartner aS

redaktør: atle Christiansen

Opplag: 1000

trykk: Bjorvand og Skarpodde

utgitt: august 2012

Forsidefoto: tom knudsen

SØRLANDET IDAG

3dyreparkeN

SpreNGer GreNSer

kristiansand dyrepark setter ny besøksrekord i år med over 810.000 besøkende. kveldsfo-restillingen om kaptein Sabel-

tann er landets mest besøkte teaterstyk-ke, og til nå i år har 35.000 mennesker overnattet i abra Havn og kardemomme by. i pinsen 2012 åpnet sjørøverbyen abra Havn, med 750 sengeplasser fordelt på 171 leiligheter. Her kan man bo i borgen

Villa rosa, i langemanns eller pinkys kåk, eller i Sabeltanns egen suite.

– Juli måned gikk over all forventning, og vi er kjempefornøyd med belegget. Spe-sielt de tre siste ukene i juli har det vært helt fullt, sier direktør i abra Havn, Wen-che munkelien.

120 ulike dyrearter lever på rundt 600 mål i dyreparken. i parken er det også et stort badeland, forestillinger og spiseste-

der. Siden 1990 har kaptein Sabeltann vært en viktig del av parken, og begeistret store og små.

– Nære, ekte opplevelser er dagens trend i opplevelsesbransjen. Å komme tett på dyr og få møte helter og figurer på nært hold er viktig for gjestene, sier per arn-stein aamodt, administrerende direktør i dyreparken.

–Velkommen til abra Havn, sa direktør Wenche Munkelien og konsernsjef reidar fuglestad i Dyreparken i vår. abra Havn er blitt en umiddelbar suksess med

rundt 35.000 overnattingsgjester hittil i år.

SØRLANDET IDAG

4

– Jeg lar meg begeistre når nysgjerrige mennesker og risikovillig

kapital møter teknisk kompetente miljøer som vil skape noe nytt,

sier John G. Bernander – foran kontorlokalene i Kristiansand.

SØRLANDET IDAG

5

Craftengine heter nyskapnin-gen. et småskala kraftverk som kan levere strøm til 30-40 øre per kilowattime, basert på bio-

masse eller solenergi. Bernanders hovedutfordring blir å løfte

Craftengine frem til serieproduksjon og kommersialisering.

I flere år har oppfinneren og elektro-ingeniøren Harald Nes rislå fra lillesand arbeidet med oppfinnelsen. Nå er proto-typen produsert av aVl-konsernet i tysk-land som utvikler motorer for mercedes, Audi, Bugatti og til gressklippere og fly. de omfattende testene som nå pågår i ved aVls testfabrikk i Sverige er svært loven-de.

– dette er fantastisk spennende. Jeg er gammel nok til å tåle risiko, men samtidig såpass ung at jeg har nysgjerrigheten og entusiasmen i behold. det startet med en rådgiverfunksjon i Viking for tre år siden. den ble formalisert i fjor. Så ballet det på seg, jeg ble fasinert av en spennende gjeng som er opptatt av å skape noe nytt og re-volusjonerende. Når nysgjerrige mennes-ker og risikovillig kapital møter miljøer

med teknisk kompetanse, da lar jeg meg begeistre. det er gøy å jobbe kreativt, og min erfaring er at man får mest til når man har det gøy på jobben, sier Bernander.

Han har satset en del av sparepengene og kjøpt seg inn med en halv prosent i sel-skapet. Han er ikke ansatt, men blir det man internasjonalt kaller management for hire, gjennom sitt eget selskap tophdal aS.

Viking-entusiastene tror maskinen blir en verdensnyhet. til bruk på gårdsbruk eller i strømløse hytteområder. i forsva-ret, i utviklingsland og polare strøk. World wide, intet mindre. Bernander deler op-timismen. Han skal sørge for at oppfin-nelsen materialiseres; bygge opp stab, etablere organisasjon, identifisere samar-beidspartnere og investorer. det har kos-tet mye så langt. det kommer til å koste langt mer i fortsettelsen.

det mangler ikke på interesse. på World Bioenergy 2012 – verdens største bio-messe – i Jönköping i mai vakte Craftengi-ne stor oppmerksomhet. delegasjoner fra multinasjonale selskaper i Japan og uSa har besøkt testfabrikken i Sverige for å undersøke om Craftengine passer i deres

portefølje.Bernander understreker at han ikke har

teknisk kompetanse, men legger til at han likevel ikke er i tvil om at Craftengine inne-bærer at en stor, innovativ terskel er pas-sert. en maskin som med lav varme fra sol eller biomasse kan produsere varme, kul-de og strøm.

– den er ikke større enn et hybelkjøle-skap og hvis den leverer det testene indi-kerer kan vi står overfor en kommersiell suksess i land som vil gjøre seg mindre av-hengig av fossilt brennstoff. eller i områder som ikke har tilgang til strøm. Craftengine representerer ny, miljøvennlig teknologi, den kan bli nøkkelen til et nytt og bedre liv for mange mennesker og den har potensial til å bli god butikk. det er en uimotståelig cocktail, sier Bernander.

Han gleder seg til at testene snart er fullført, slik at de første industrielt produ-serte maskinene kan kjøres i ulike pilot-prosjekter. Han tror at det vil vare to-tre år før det er snakk om storskala produk-sjon og salg av Craftengine til en pris på anslagsvis 10.000 euro. ►

NHO-SJeFeN Blir reVOluSJONærJohn G. Bernander slutter som toppsjef i NHO og reiser hjem til

Kristiansand. Der blir han medeier og adm. direktør i Viking Heat

Engine AS, et selskap med åtte verdenspatenter og planer om å

revolusjonere verdens energiforsyning.

SØRLANDET IDAG

6

John G. Bernander (f.v.), adm. direktør tor Hodne og tore Hansen-tangen som kaller seg sjuende far i huset og som ifølge Bernander er en sjelden plante i den

sørlandske finansflora.

Elektroingeniør Harald Nes Rislå fra Lillesand har arbeidet med oppfinnelsen

i flere år.

– Jeg gleder meg til oppgaven som bro-bygger mot finansielle og industrielle mar-keder. Jeg skal formidle og fortolke poten-sialet til Craftengine. Får vi med oss en stor industriell partner med internasjonal distribusjonskraft, kan veien til markedet kortes vesentlig. Vi er åpne og leter etter de beste veiene mot målet: Å resirkulere kapitalen, slik at mest mulig av investerte

midlerføres tilbake til tenketanken Viking – der nye tanker skal tenkes og spennende oppfinnelser gjøres.

– Bernander blir noe mer enn bare en del av Viking Heat energy. Han blir en krumtapp i tenketanken Viking develop-ment Group, som består av en kreativ og internasjonalt opererende gjeng med store vyer. Han har et nasjonalt og inter-

nasjonalt nettverk som sikrer oss et ster-kere fotfeste og en større gjennomslags-kraft når vi vil noe. Og det vil vi hele tiden. akkurat nå har vi hovedfokus på Craften-gine, sier tore Hansen-tangen, gründer og majoritetseier.

Tore Hansen-Tangen:"Bernander blir noe mer

enn bare en del av Viking Heat Energy. Han blir en krumtapp i tenketanken

Viking Development Group..."

Av: Kjetil anthonsenFoto: tom Knudsen og Kjell I. Søreide

SØRLANDET IDAG

7

det sier avtroppende NHO-sjef John G. Bernander. Han har i sine mange år i «utlendighet» beholdt bostedsadressen i

hjembyen, til glede for seg selv, familien og kemneren i kristiansand. Nå ser han frem til en permanent tilværelse på tangen, bare et steinkast fra Vikings hovedkvarter. Han er og blir sørlending, selv om han er født i New york; en mann med ryggen mot fjellet og blikket mot verden.

–i fjor økte sysselsettingen med 1,5 pro-sent, det er over landsgjennomsnittet. For Sørlandet bør ambisjonen om tettere sam-arbeid mellom utdanning og næringsliv være større enn noe annet sted i Norge. Vi trenger flere fagfolk med kompetanse innen realfag, språk og ingeniørfaglige ret-ninger. Jeg er heftig begeistret over uni-versitetet i agder, et kunnskapens arne-sted, ikke et oppholdssted for heimføinger.

Han legger til at utdanningen gjerne må skreddersys mot oljesektoren, energifor-

edlende og produserende bedrifter som er ryggraden i det sørlandske næringsliv. det industrielle fotavtrykket er fortsatt tyde-lig, selv om sysselsettingen er redusert. ta-pet er mye mer enn kompensert gjennom internasjonale, innovative miljøer i petro-leumssektoren. Sterkt preget av selskaper som har tøylet konkurranseinstinktet, de har samarbeidet i stedet for å slå hveran-dre ut.

– Og nå slutter Viking på sett og vis rin-gen, vi er for små alene og søker allianser og samarbeidspartnere. at lokale selska-per flagger ut, fusjonerer eller får nye ei-erskap er ikke en nedtur, men et pluss. Se bare på National Oilwell Varco (NOV), som er tungt til stede i kristiansand. kapi-talen kommer fra Houston, innovasjonen skjer på Sørlandet og fagarbeideren i Bra-sil – han med NOV-logo på kjeledressen – han snakker kav Vennesla-dialekt!

Sier John G. Bernander. på lett avslepet kristiansand-dialekt.

eN Ny laNdSdel

– Jeg registrerer med begeistring at det har

skjedd en industriell og kulturell revolusjon

på Sørlandet, intet mindre! Det Sørlandet jeg

forlot var noe helt annet enn den landsdelen

jeg nå vender tilbake til.

SØRLANDET IDAG

8 kildeN til OppleVelSerKilden Teater- og konserthus får applaus fra både publikum og arkitekter. – Dette er et eventyr, sier administrerendedirektør Bentein Baardson.

kilden teater- og konserthus kneiser stolt ved bryggekanten på Odderøya i kristiansand.

Bygget som ble åpnet med festforestilling 6. januar i år, høster inter-nasjonal anerkjennelse.

– kilden er et arkitektonisk signalbygg for hele regionen, ja, for hele landet, sier Baardson.

Etter å ha jobbet ved flere av de største scenene i Norge og vært kunstnerisk an-svarlig for store begivenheter, som Ol-se-remoniene på lillehammer i 1994 og Ski-Vm i Oslo 2011, er han tilbake i hjembyen for å styre kilden.

den karakteristiske bølgeveggen i eike-tre, der arkitektene i ala architects har hentet inspirasjon fra ballerinaens tyll-skjørt, begeistrer også arkitekturinteres-serte over hele verden. men Baardson er aller mest fornøyd med at publikum strømmer inn under skjørtekanten til kil-den. Første halvår var 119.900 personer innom kilden, halvårsregnskapet viser at man ligger 1,3 millioner kroner foran bud-sjettet.

– det har gått over all forventning. Sær-lig musikalen West Side Story er populær. det er moro å se at vi fyller opp teatersa-len hver eneste kveld det er forestilling. Busser settes opp fra Farsund og risør, et tegn på at hele Sørlandet føler eierskap til kilden, sier Baardson.

Sørlandets teater- og konserthus er ikke som bygg flest. Skrå vinkler, buede vegger, betong og stål over alt. Bak veg-gene og under gulvet ser det ut som en ol-jeboreplattform. De fire salene kan skilte med det aller nyeste av tekniske løsninger. Og når bygget er i internasjonal toppklas-se, tiltrekker det seg også kunstnere i ver-densklasse.

– kilden har en av de fem beste kon-sertsalene i europa. da vi lyste ut stillin-gen som fløytist i Symfoniorkesteret kom det inn 120 søknader fra fire kontinenter. Vi har lykkes når verdenskjente musikere som leif Ove andsnes spør om når han kan få komme tilbake til kilden, sier Baardson.

Av: Irene Hetlelid Svendsen

Foto: Kilden

SØRLANDET IDAG

9

SØRLANDET IDAG

10

tyskland og andre land har bred erfaring med solceller, men for-skerne er ikke fornøyd med bare å lese andres rapporter. de vil

selv ha taket på det. – Forskningsprosjektet skaffer oss egne

erfaringer og lærer oss mer om hvordan solcelleanlegg fungerer i Norge, sier anne Gerd imenes, seniorforsker i teknova og fagansvarlig for prosjektet.

utgangspunktet for prosjektet er solcel-leanlegget på taket av kraftsenteret i kris-tiansand. det er et av Norges største og første nettilkoblede anlegg, og det eneste anlegget med måling og datalogging av re-levante data for vitenskapelig analyse. det

skal skrives både bachelor- og masteropp-gaver i forbindelse med prosjektet, i tillegg til et doktorgradsarbeid.

Samarbeidagder energi Nett har fått midler til fors-kningsprosjektet Solstrøm på nett fra re-gionalt forskningsfond agder. prosjek-tet er et samarbeid mellom agder energi Nett, agder energi innovasjon, eltek, el-kem Solar, universitetet i agder og tekno-va. Forskningen skal gå fram til desember 2016. en viktig del av arbeidet er å bidra med produksjonsdata inn i en internasjo-nal database i regi av det internasjonale energibyrået, der en rekke land leverer

data om ulike typer solcelleanlegg.

KvaliTeTi tillegg til delprosjekter om alt fra materi-alegenskaper til solinnstråling, effektivitet og lønnsomhet, vil prosjektets hovedmål være å undersøke hvordan et nettilknyt-tet solcelleanlegg påvirker nettkvaliteten.

– Når man kjører strøm inn på nettet fra flere steder, påvirkes spenningen. Derfor er det viktig at vi får kompetanse om det-te, slik at vi kan ha kontroll med produksjo-nen. kundene må ikke få dårligere kvalitet på sin strømforsyning når vi tar i bruk nye energikilder, sier Bjarne tufte, administra-tiv leder av prosjektet og avdelingsleder

Har tak pÅ SOlCelleNePå taket av hovedkontoret til Agder Energi i Kristiansand gjennomføres nå landets første storstilte forskningsprosjekt på solcelleanlegg.

Anne Gerd Imenes (Teknova) og Bjarne Tufte (Agder Energi Nett) skal finne ut hvordan innmating av solenergi påvirker strømnettet.

SØRLANDET IDAG

11

– Vi skal gjøre kjent for nordmenn flest at LOS er en stor og vesentlig nasjonal strømleverandør. det er

det få andre enn sørlendingene som i dag vet. riktignok sik-ret vi oss en viss posisjon da vi overtok Statoils strømvirk-somhet, men nå skal vi, langsomt og systematisk, bygge vår egen merkevare utenfor agder-fylkene, sier administreren-de direktør Geir tønnesland i lOS.

– Gjelder satsingen privat- eller bedriftsmarkedet?– Begge deler. Vi har hovedfokus på familiene, det er de som trenger oss mest, av to grunner: de bruker mest strøm, og har størst behov for å spare strøm. Vi har konkurransedyk-tige strømpriser, og vi gir gjerne gode råd om strømsparing. Gjennomsnittsnordmannen bruker i dag vesentlig mer strøm enn dansken og svensken, ingen sparing er mer effektiv enn å kutte strømforbruket. På bedriftssiden er målet å vinne flere anbud, å kapre store næringskunder som eksempelvis ikea og ica og å få leveranser til små/mellomstore bedrifter, det er dem det er flest av.

– Hvilke sterke kort har lOS på hånden i denne kampan-jen?– troverdighet, etiske verdier og høy kvalitet. det må vi leve opp til hver dag, kundene har stor makt og de lar seg ikke lure. Vårt kraftforvaltningsmiljø er en svært viktig suksess-faktor i satsingen overfor bedriftsmarkedet, det består av fagfolk med spisskompetanse som samarbeider tett med alle ressursene i agder energi-konsernet. de trader strøm for de store kundene våre og kan vise til svært lønnsomme resulta-ter for kundene, sier tønnesland.

Har tak pÅ SOlCelleNe

lOS tar Grep Om NOrGe

LOS er en betydelig nasjonal strømleverandør. Nå skal også merkevaren bli nasjonal.

Nettstrategi i agder energi Nett.Foreløpig ser det ut til at nettet er upå-

virket av innmatingen av solenergi, men det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner.

– Solinntaket i det sørlige Norge er om-trent som i det nordlige tyskland, og det gjør at vi tror det kan lønne seg med sol-celler i Norge når markedet blir større. det er også noe av det vi vil måle og få bekref-tet, sier imenes.

Av: atle ChristiansenFoto: Kjell Inge Søreide

Av: Kjetil anthonsen

SØRLANDET IDAG

12

–det er helt fantastisk.Ordene kommer fra terje andré Hanssen, hovedtillitsvalgt i el-

kem på Fiskå. i januar 2011 ble elkem solgt til kinesis-

ke China National Bluestar for 12,5 milli-arder kroner. Bluestar er et av kinas store kjemiselskaper, med 40 000 ansatte og en omsetning på nærmere 50 milliarder kro-ner.

Nå eier kineserne også elkem, som om-setter årlig for rundt 10 milliarder kroner og har 2500 ansatte i Norge og utlandet.

Hanssen og fagforeningen fryktet uten-

landsk eierskap og reagerte med fagfore-ningens ryggmargsrefleks: Nå blir vi uten-landske, nedgraderte, nedstrippet, solgt i stubber og biter og til slutt blir vi nedlagt og ingenting, bare en strek i regnskapet til et utenlandsk konsern.

– For oss var det viktig at elkem ble solgt som en enhet og ikke i biter. Jeg spurte Bjørn Wiggen i Orkla om det var viktigst å selge til rett eier eller få rett pris, vet du hva han svarte?

– rett pris.– Han sa rett pris, ja. Bjørn Wiggen var

salgssjef, eller slakteren som vi kaller ham, da Orkla solgte, sier Hanssen.

Nå har pipen fått en annen lyd. uro er blitt ro og engstelse er vendt til optimisme.

– da fabrikken stod stille og arbeidere var permittert fra november til mars i vin-ter, ble det investert for mange millioner i forbedringstiltak på elkem Solar. det had-de aldri skjedd da Orkla var eier. det viser at kineserne tenker langsiktig. Halve ar-beidsstokken var permittert, mens resten var på plass for å installere og teste nytt utstyr. egentlig er det helt utrolig. Solmar-kedet er ikke så bra per i dag, men når det investeres i nye maskiner og tiltak, viser det at eierne er langsiktige og har tro på prosjektene våre, sier Hanssen.

kiNeSiSk HJørNe-

SteiNSBedriFt i

kriStiaNSaNd

Elkem ble etablert av Sam Eyde i 1904 og har vært hjørnesteinsbedrift i Kristiansand i over 100 år. I fjor ble Elkem solgt til Kina. Uten protester fra en eneste ansatt.

Markedet for solcellesilisium har tatt seg noe opp igjen i 2012 og terje andré Hanssen (fra venstre), Geir ausland og Helge aasen er klare til å levere.

SØRLANDET IDAG

13

terje andré Hanssen sitter i styret som de ansattes representant og har vært med under hele salgsprosessen. Det var flere interesserte kjøpere, blant annet fra Sør-korea og uSa.

– Vi fikk ikke lov å si noe underveis og vi måtte undertegne innsidehandel-avtaler og greier, sier han.

Fagforeningen hadde møter med roar Flåthen i lO og trond Giske i regjeringen. Spørsmålet var om det var mulig å beholde elkem på norske hender. Svaret var at det kunne verken landsorganisasjonen, ar-beiderpartiet eller regjeringen rå med.

Sapa var en del av elkem og ble skilt ut

før salget. elkem eide rec som ble overført til Orkla før kineserne kjøpte. Når statlig eierskap ikke ble noen løsning, var det vik-tig for de ansatte i elkem å få gehør for at konsernet ikke måtte splittes ytterligere opp og selges i biter.

– enkelte aktører var bare interessert i å kjøpe elkem Solar og silisium-biten, men det var viktig for oss at elkem ble solgt samlet. Vi har et godt miljø i bedriften, og det betyr også noe for de resultatene vi skaper. Vi har et unikt forskningsmiljø som ikke bare sitter og teoretiserer, men som utfører eksperimenter og prøver nye ting i nært samarbeid med operatørene i fabrik-

kene, sier Hanssen. Han tror situasjonen for elkem hadde

vært annerledes i dag om Orkla fremdeles var eier.

– Orkla har slitt med rec, og jeg tror vår elkem Solar-fabrikk hadde vært stengt uten kineserne. Bluestar tenker 50 til 100 år fram i tid. Orkla tenker bare i femårspe-rioder. Her i Norge er vi flinke på femårs-planer, men kineserne tenker lenger fram. med frisk kapital og nye investeringer har Bluestar vist at de satser industrielt og langsiktig.

– Nå er det ikke viktig med norsk eier lenger? ►

Markedet for solcellesilisium har tatt seg noe opp igjen i 2012 og terje andré Hanssen (fra venstre), Geir ausland og Helge aasen er klare til å levere.

SØRLANDET IDAG

Hjørnesteinsbedriften på fiskå er kjøpt av Kinesiske Bluestar Group. Kineserne har investert 40 millioner kroner på Elkem Solar fra november 2011 til mars-

april 2012. Nye automatiseringsmaskiner kostet alene 15 millioner kroner og skal effektivisere den metallurgiske prosessen på Elkem Solar. Kuttecellene er

ombygd for 25 millioner for å kjøre med høyere materialutbytte. Det planlegges å investere ytterligere 150 millioner kroner i Elkem Solar i 2013.

– Vi hadde norsk eier med Orkla, og det var ikke bra for elkem i det lange løp. Orkla er ingen industriell eier, for Orkla er høy aksjeverdi det viktigste, slik at eierne får aksjeutbytte. Orkla er opptatt av kortsik-tig gevinst. eierskiftet har vært veldig bra for oss, sier Hanssen.

beSTe KarbonfabriKKelkem har fra før av en karbonfabrikk i kina, men kineserne ble imponert da de var på befaring hos elkem Carbon i Vågs-bygd.

– elkem Carbon er den karbonfabrikken som går best i Bluestar. i kristiansand er vi rundt 70 ansatte, mens det er 110 an-satte på fabrikken i kina. Vi er mer effek-tive, vi produserer rimeligere og mer per ansatt. det Bluestar kjøper når de kjøper oss, er en kompetanse de ikke har fra før,

sier Hanssen.et enda bedre eksempel på elkems ef-

fektivitet er thamshavn silisiumverk. der produserer 150 ansatte like mye som en tilsvarende fabrikk i Bluestar med 1000 ansatte.

I følge Hanssen fikk kineserne ha-keslepp da de var på omvisning på elkem Solar. Operatørene guidet og forklarte prosessene, og kineserne trodde minst det var ingeniører som stod for gjennom-gangen.

– en operatør i Norge i dag har kompe-tanse som en ingeniør på syttitallet, og det imponerte kineserne, sier Hanssen.

– er det bare opptur med nye eiere?– Jeg ser ikke noe negativt. For oss har

det vært en opptur, det er vanskelig å spå fem og ti år fram i tid, men per dags dato er kinesisk eierskap bra for elkem. Hele

konsernet nyter godt av at kineserne har overtatt. det er lettere å komme inn på det kinesiske markedet med silisium til bil-industrien og høyrent silisium til solcelle-markedet. de kinesiske eierne åpner dø-rer som hadde vært stengt uten dem. Og når vi skal finne nye kunder til Solar, har vi et salgsapparat i kina. Solmarkedet i euro-pa er mettet, det tyske markedet er nesten mett, og de nye markedene er i kina, Japan og india. da er vi på plass, sier Hanssen.

– Hvorfor har rec gått overende mens el-kem Solar har overlevd de vanskelige årene?

– Jeg har snakket med fagforeningsfolk i rec, de sier at rec har vært opptatt av kvantitet og ikke kvalitet, og da er du ute å kjøre. det er uhyre vanskelig å ta seg inn igjen på kvalitet. i tillegg har ikke rec vært nok opptatt av å få ned prisen per produ-sert kilo. elkem Solar hatt fokus på å pro-

SØRLANDET IDAG

15FAKTA

I dag produserer Elkem metallprodukter og materialer. Hovedproduktene er silisium, solcellesilisium, ferrosilisium, spesiallegeringer til støpeindustrien, karbon, microsilica og energi. Elkem er en av verdens største silisiumprodusenter og består av Elkem Solar, Elkem Silicon Material (tidligere Silicon og Materials) og Elkem Carbon. På fiskå i Kristiansand er det til sammen 580 ansatte i Elkem Solar aS, Elkem Carbon aS og Elkem aS Silicon Materials og forskningsavdelingen. Elkem er heleid av China National Bluestar Group og har 2500 ansatte i hele verden, hvorav 1500 i Norge.

I januar 2011 ble Elkem solgt til kinesiske China National Bluestar for 12,5 milliarder kroner. Bluestar er et av Kinas store kjemiselskaper med 40 000 ansatte og en omsetning på nærmere 50 milliarder kroner. Elkem omsetter årlig for rundt 10 milliarder kroner og har 2500 ansatte i Norge og utlandet.

Solcellesilisium fra Elkem Solar produseres nå 40 prosent rimeligere enn da fabrikken ble etablert.

dusere rimeligere og mer effektiv hele tiden. Når vi går for fullt, er vi i verdens-toppen på kostpris, selv om vi ligger i Nor-ge, sier Hanssen.

SolmarKedeT Før elkem Solar ble etablert i 2007, var høyrent silisium et knapphetsgode. Fa-brikkene manglet høyrent silisium for å lage solceller. Orkla var, i følge konserndi-rektør Helge aasen, en god eier som smid-de mens jernet var varmt og fikk etablert elkem Solar og ny fabrikk. elkem Solar hadde to kunder til å begynne med, men samarbeidet kom aldri riktig i gang fordi begge aktørene endret strategier. i stedet ble omkring 70 prosent av elkem Solars produksjon solgt til kina, resten fordelte seg på uSa og europa.

men nå er det stort sett slutt med pro-

duksjon av wafer og solceller i europa, grunnen er overkapasitet og priskollaps. i 2011 var produksjonskapasiteten tre gan-ger større enn etterspørselen. markedet endret seg negativt i takt med dårlige ti-der i europa. typiske kundeland som ita-lia, Spania og Hellas var og er ikke lenger i kjøpemodus.

markedet for solcellesilisium har tatt seg noe opp igjen i 2012. elkem Solar har derfor trappet opp produksjonen etter at 120 av 275 ansatte i elkem Solar var per-mittert fra november 2011 til mars-april 2012. i samme periode har kineserne in-vestert i nye maskiner på Fiskå.

– kapasiteten er økt med nytt utstyr. Vi produserer 40 prosent rimeligere enn vi gjorde før, samtidig som produksjonen er økt med 40 prosent, sier Geir ausland, verksdirektør i elkem Solar.

Fem skift går nå døgnet rundt på elkem Solar, det produseres omkring 100 tonn høyrent silisium i uka.

– Vår fordel er at vi er energieffektive. Vi får mer produkt ut av hver bit råmate-riale vi bruker, og vi har lite feilproduksjon, sier ausland.

i dag produserer elkem Solar høyrent silisium som er dobbelt så rent som da fa-brikken startet produksjonen i 2009.

mens det i 2006 var 1,7 gigawatt nyin-stallert kapasitet med solceller i verden, ble det installert 27,3 gigawatt i 2011.

– utviklingen har vært brattere enn ventet. Solceller er blitt verdens største nye fornybare energikilde. det er unikt å være med på dette, sier ausland.

Av: atle ChristiansenFoto: Kjell Inge Søreide

Geir ausland:

"Vår fordel er at vi er energieffektive. Vi får mer produkt ut av hver bit råmateriale vi bruker, og vi har lite feilproduksjon."

SØRLANDET IDAG

16

Kjell O. Johannessen har ledet Node-klynga siden den ble etablert i 2005.

På Sørlandet finnes verdens største leverandører av borepakker til

olje- og gassindustrien. De tre største er National Oilwell Varco (NOV), Aker Solutions og Cameron. Gründeren Bjarne Skeie sier at de tre bedriftene vil dekke cirka 95 prosent av riggutstyrsbehovet i verden. I dag er det nærmere 9.000 ansatte i de 58 bedriftene som utgjør næringsklynga NCE Node. Bedriftene har en årlig omsetning rundt 40 milliarder kroner.►

SØRLANDET IDAG

17

SØRLANDET IDAG

18

Node-bedriften Umoe advanced Composite aS (UaC) ble etablert etter det første store forsknings- og utviklingsprosjektet i regi

av Node. I dag produserer bedriften blant annet høytrykks kompo sittanker, sier Jørn Kristian Løvdal, forretningsutvikler og selger

i UaC.

GullklyNGaNode er blant de tre første næringsklyn-ger i Europa som er gullsertifisert. Men til å begynne med ville ingen være med.

Southern Marine har 15 ansatte og er blant de minste i Node, men bedriften er stor nok til at den har eta-

blert seg med eget kontor i Brasil. Daglig leder Kjetil Hansen (t.v.) og Marine Surveyor Svein Johannessen

følger med på at sikkerhetsprosedyrene følges under hele lossinga på havna i Søgne.

SØRLANDET IDAG

19

Node-bedriften Umoe advanced Composite aS (UaC) ble etablert etter det første store forsknings- og utviklingsprosjektet i regi

av Node. I dag produserer bedriften blant annet høytrykks kompo sittanker, sier Jørn Kristian Løvdal, forretningsutvikler og selger

i UaC.

i dag er det tolv Norwegian Centres of expertise-klynger (NCe-klynger) i Norge, og i hele europa er det godt og vel 1000. 200 har i år forsøk å gull-

sertifisere seg. EU-programmet European Cluster excellence initiative står bak ser-tifiseringen. Analytikere fra Excellence of Expertise kom i flere vendinger til Kristi-ansand for å vurdere kvaliteten av ulike sider av klyngearbeidet i Node. kravet til gullsertifisering var 80 poeng. Node fikk 82,4. Ingen fikk mer. Node var dermed rangert blant de fremste næringsklyngene i europa.

men Node var egentlig det umulige pro-sjektet.

– det kom ikke av seg selv, sier kjell O. Johannessen. Han er daglig leder av No-de-klynga i kristiansand og har vært med siden begynnelsen. konkurrenter innen leverandørindustrien til olje- og gassnæ-ringen på Sørlandet kunne umulig forlikes

om felles mål og prosjekter. mente man først. Glem det, sa Hydralift (dagens Na-tional Oilwell) og aker mH (dagens aker Solutions), de to store lokomotivene innen leverandørindustrien. Bare tanken på at de to store gigantene skulle sitte i samme rom og snakke om de samme problemene var utenkelig, nesten latterlig. men dette visste kjell O. Johannessen fra før av. Han hadde lest leksa si. Han hadde sittet på bi-blioteket til daværende Høgskolen i agder og lest klyngeteoriene til klyngeguruen michael porter.

de verste klyngene å få i gang, er de hvor det finnes to store lokomotivbedrif-ter i skarp konkurranse med hverandre. klynga kommer ingen vei uten at de store enes om hvordan det skal gjøres. men de store bedriftenes utfordringer var ikke et spørsmål om klynge eller ikke klynge. For dem var det et spørsmål om rust. Og det ble også løsningen.

rustne sylindre førte gigantene sammen, når de bare fikk litt hjelp av klyn-gespleiseren Johannessen, en slags bedrif-tenes kirsten Giftekniv.

”Har dere snakket med elkem research om den rusten,” spurte kjell O. Johannes-sen.

Nei, forskningsavdelingen hos elkem hadde ingen av dem snakket med. men Jo-hannessen måtte gjerne snakke med dem, hvis det var det han ville. Og det ville han.

Ja, svarte de hos elkem research og Falconbridge (dagens Xstrata). de kunne godt tenke seg å bli kjent med leveran-dørbedriftene til olje- og gassindustrien, og det med rust hadde de kunnskaper om. materialteknologi og konstruksjoner som skal fungere optimalt i sjøvann, hadde de i hele tatt god greie på.

det ble det første felles forskningspro-sjektet i regi av Node.

Nå var de store med. Ført sammen ►

Cameron-sjef Jack Moore og gründeren Bjarne Skeie ble enige om at ttS Energy var riktig oppkjøps-

kandidat for det amerikanske selskapet. Etter oppkjøpet er Cameron totalleverandør av boreutstyr, det

betyr at amerikanerne kan levere alt boreutstyr fra toppen av boretårnet og ned til havbunnen.

SØRLANDET IDAG

20

av rust. Og kjell O. Johannessen. 29 sør-landsbedrifter med en omsetning rundt fem milliarder kroner og 1800 medarbei-dere går sammen om å etablere Node-klynga i 2005. i dag er de 58 bedrifter med en omsetning rundt 40 milliarder og nær-mer seg 9000 medarbeidere. Og i år ble Node kåret til europas beste klynge.

– dette er bedriftenes fortjeneste og ikke fire og et halvt årsverk i Node, sier Jo-hannessen.

Han tror prisen vil gi Node og olje- og gassindustrien på Sørlandet stor opp-merksomhet internasjonalt.

– Veksten, sier Johannessen, det har vært en formidabel vekst, sier han.

Han sier andre ting også. Ord velter ut. Han trenger bare et stikkord, så kommer tall og utviklingstrekk. Og det med vek-sten, tror han ikke alle har fått med seg. den har kommet i tre store bølger.

1: den første bølgen kom i 2006 og

innebar en økning i omsetning fra 5 til 41 milliarder kroner.

2: den andre bølgen kom i 2010 og 2011. Bedriftene hadde da levd av den store ordrereserven på over 80 milliar-der kroner da finanskrisen slo til i oktober 2008. i desember 2010, etter to års full-stendig ordretørke, startet neste ordre-bølge. den står bedriftene midt oppe i nå.

3: Samtidig med denne situasjonen har det vokst frem et ettermarked som i dag er større enn omsetningen i 2005 da Node staret.

– Veksten i ettermarkedet er et resultat av det store antall boreinstallasjoner som etter hvert har inntatt verdenshavene, sier Johannessen.

kundene vil ha folk fra Sørlandet til å teste og igangsette produktene og være om bord for å sikre at produksjonen er stabil. i dag har sørlandsbedriftene samlet omkring 1500 personer i dette nye marke-

det for regionen.– ettermarkedet har vokst de to siste

årene, og det utgjør godt og vel 10 milli-arder kroner, det er spesialister fra den-ne landsdelen som reiser omkring på hele kloden for å vedlikeholde produkter som vi først har laget her. Bare dette markedet alene er større enn hele Node var for fem år siden, sier Johannessen.

Nå er det like før han sier vi er mer kjent i Houston enn i Norge. National Oilwell kommer derfra og har hovedkvarteret sitt der. Nå er også andre sørlandsselskaper kjent der, og de blir ikke mindre kjent av at Node-klynga med de 58 bedriftene nå er kåret til den fremste klynga av kompetan-sebedrifter innen olje- og offshorerelatert virksomhet.

– Før Node ble etablert, kjente man selvfølgelig til de store aktørene. men man forstod ikke at det fantes en underskog av mindre aktører som gav kompetansear-

National Oilwell Varco er blant de største bedriftene i Node og har en egen skole

for nyansatte og kunder i Kristiansand. Arnfinn Juvastøyl er ansvarlig for utdan-

ningen av selskapets servicepersonell i Europa.

SØRLANDET IDAG

21

FAKTA

NCE Node (Norwegian Offshore & Drilling Engineering) består av 58 bedrifter innen leverndørindustrien til olje- og gassnæringen. Node-bedriftene leverer alt fra komplette plattformløsninger til høyteknologisk utstyr for bruk om bord i plattformer og skip. Kundene er riggeiere, oljeselskaper og rederier nasjonalt og internasjonalt.

Node finansieres av Innovasjon Norge, Aust- og Vest-Agder fylker, kommunene arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand og Mandal og de deltakende bedriftene i klyngesamarbeidet. Via Innovasjon Norge støtter staten Node med fem millioner kroner året, mens fylker og kommuner i agder bidrar med til sammen 3,1 millioner kroner i året. De 58 bedriftene bidrar med totalt med 20 millioner kroner årlig, kontingenter og lønnskostnader medregnet.

beidsplasser til mange mennesker, og at det stadig vokste fram et såkalt ettermar-ked. Når de store aktørene leverer kraner og riggkomponenter, skapes samtidig et behov for tilsyn og vedlikehold. alt dette arbeidet kan ikke leverandørene gjøre ale-ne, sier Johannessen.

det med rust er forresten fremdeles en utfordring, men nå vet man mer om det. Forskningsprosjektet startet i 2005 og ble avsluttet i 2009. det kostet 40 mil-lioner kroner og gav blant annet tre dok-torgradsarbeider og en ny bedrift som ar-beider med å lage tanker og sylindre for offshorebransjen i nye og rustfrie mate-rialer.

Sånn jobbes det i velfungerende klyn-ger. langsiktig. Og kapitalkrevende.

Av: atle ChristiansenFoto: Kjell Inge Søreide

Node-bedriften Oceaneering rotator er verdens-

ledende på levering av ventiler til oljeinstallasjo-

ner, og det direktør Paul a. frikstad fornøyd med.

Kjell o. Johannessen:

"Dette er bedriftenesfortjeneste og ikke fire og et

halvt årsverk i Node"

SØRLANDET IDAG

22

det sier per madland, adminis-trerende direktør i aBCen-ter, landsdelens største eien-domsmeglerforetak.

- Tilflyttere som får jobb i Kristian-sand-regionen, har oppdaget at man kan bo vesentlig rimeligere og minst like godt i nabobyene lillesand og Grimstad som i Kristiansand. Den nye firefelts motorvei-en som nå binder byene sammen, gir kort reisetid mellom hjem og jobb, sier mad-land.

Tilflyttingen til Kristiansand har de sis-te årene presset boligprisene sentralt i kristiansand oppover.

- Sørlandet er på mange måter en fre-delig øy i et urolig hav. Vi har store indus-

trilokomotiver som daglig ansetter nye folk, sier madland.

Med dagens trafikksituasjon rundt kristiansand bruker man minst like lang tid på å kjøre fra Søgne eller bydelen ytre Vågsbygd til kristiansand sentrum som fra lillesand og Grimstad. Slik vil det være en godt stund. det tar tid å få et nytt veisystem vestover på plass.

million-GevinSTmadland sier man fort kan spare en til to millioner kroner på en romslig enebolig i lillesand og Grimstad, sammenlignet med prisen for tilsvarende standard i sentrale områder i kristiansand. på kjøpet får man et rolig bomiljø med nærhet til skole, fri-

luftsområder og sentrum. madland synes det er underlig at ikke flere boligkjøpere for lengst har oppdaget disse fordelene.

- det er som kjent vanskelig å få kristi-ansandere til å flytte ut av byen. Men til-flyttere har ikke den samme tilknytnin-gen til byen og vil neppe ha problemer med å finne seg til rette verken i Lillesand eller Grimstad, tror madland.

den som vil bo sentralt i agders største byer, kristiansand og arendal, må ifølge madland, belage seg på enda stivere bo-ligpriser i tiden som kommer. Her er det større netto tilflytting enn tilvekst av boliger. det presser prisene oppover, og madland tror ikke storstilte planer om ny boligbygging vil endre dette bildet.

mer moTorveimotorveien mellom kristiansand og

Grimstad har gitt begrepet agderbyen ny mening. Nå gjør lokalpolitikere og næ-ringsliv felles front for å skaffe landsde-

Ny e18 løFter aGder ByeNDet er blitt mer vanlig å jobbe i Kristiansand og bo i Lillesand eller Grimstad, takket være nye E18.

Den nye motorveien Kristiansand-Grimstad er i ferd med å gjøre Kristiansand og Lillesand-Grimstad til én bo- og arbeidsregion.

SØRLANDET IDAG

23

–daglig kommer det containerskip til kristiansand og ingen kan konkurrere med sjøveien, verken på pris eller miljø, sier driftssjef i kristiansand Havn, thomas Granfeldt.

i juli 2012 ble det losset gods tilsvarende 3.656 20 fots containere. i løpet av årets første seks måneder er tilsvarende tall 11.649 con-teinere, også det rekord.

Nesten hver dag gjennom sommeren legger store cruiseskip til havn i kris-tiansand, og flere skip kommer neste år. Over 70 skuter har meldt sin ankomst sesongen 2013.

– Kristiansand er interessant som cruisehavn på grunn av vår geografiske plassering og fordi vi sammen med alle aktørene på havna leverer et bra pro-dukt til turistene. rederiene setter stor pris på å komme hit, sier Granfeldt.

Ny e18 løFter aGder ByeN

Den nye motorveien Kristiansand-Grimstad er i ferd med å gjøre Kristiansand og Lillesand-Grimstad til én bo- og arbeidsregion.

CruiSe- OG

CONtaiNerrekOrd

len mer firefelts motorvei vestover og østover. Sørlandets Samferdselsløft er en lobbyorganisasjon som tar mål av seg å krige til seg 50-60 milliarder kroner til nye veiprosjekter.

– motorveien kristiansand-Grimstad dokumenterer en revolusjon! den har gitt oss næringsutvikling og vekst. Nå opplever vi en slagside vestover, det er in-gen tvil om at Søgne kan glede seg stort til vi får fire felt vestover. Det vil garantert gi vekst. Vi bor på gullkysten og må kjenne vår besøkelsestid, vi må skaffe infrastruk-tur i landsdelen – en infrastruktur som gjør at vi også hekter oss på dynamoen rogaland, sier Siri mathiesen, regiondi-rektør i NHO agder og en av mange på-drivere bak Sørlandets Samferdselsløft.

Bedrifter, organisasjoner og politike-re fra aust-agder, Vest-agder og roga-land fylker og et tjuetalls kommuner mel-lom telemark grense og Stavanger står sammen om Sørlandets Samferdselsløft.

Hovedmålet er å skaffe næringslivet og andre brukere bedre infrastruktur. pri-mært fire felts motorvei på strekningene e 18 arendal-tvedestrand og e 39 kristi-ansand-Stavanger.

– Før sprikte høringsuttalelser i alle retninger. Nå har de tre fylkene og alle kommunene levert enstemmige hørings-uttalelser. det er ikke hverdagskost i en landsdel der to små fylker har levd med borgerkrig-liknende tilstander i flere ti-år, sier mathiesen.

Sikkerhet er et annet aspekt de er opp-tatt av, ganske spesielt på e 39. på lands-basis er 40 prosent av trafikkulykkene møteulykker. på strekningen Stavanger–kristiansand er tallet 75 prosent. e39 er blant de farligste veiene i landet, målt i ulykker, død og kvestelser.

Av: Eirik VigsnesFoto: Kjell Inge Søreide

Aldri før har det vært losset så mange containere på havna i Kris-tiansand, og aldri før har så mange cruiseskip gjestet byen.

FAKTA

Motorveien mellom Kristiansand og Grimstad er i ferd med å skape nye bo- og arbeidsmønstre på Sørlandet. Det bekrefter fersk statistikk fra by- og samfunnsenheten I Kristiansand kommune. Pendlingen langs den nye motorveien økte med hele 4,7 prosent i 2011. for agder under ett økte pendlingen med 1,9 prosent.

Siden nye E18 åpnet sommeren 2009 har pendlingen fra aust-agder til Kristiansand-regionen økt med 22 prosent, ifølge tall fra Kristiansand kommune. I fjor pendlet 897 personer mellom bopel i Lillesand og arbeid i Kristiansand. for Grimstad var tallet 599.

SØRLANDET IDAG

24

tHON trOr På SørLaNDEt

Sørlandssenteret blir Norges stør-ste kjøpesenter. 110.000 kvadrat-meter handelsareal og en forven-tet omsetning på 3,5 milliarder

kroner er målet fra 2013. Olav thon Grup-pen og dNB Næringsiendom aS eier 50 prosent hver.

– Velkommen, håper du vil like deg her, sier Olav thon og håndhilser på en rekke av kundene som hadde stått flere timer i kø for å være blant de første gjestene i byggetrinn 1 av det nye Sørlandssenteret som åpnet for noen måneder siden.

88-åringen sier spøkefullt at man må være passe gal for å investere så mye pen-ger i et senter langt utenfor landets hoved-stad.

– det nye senteret vil gjøre landsde-len mer attraktiv. dette er en vitami-ninnsprøytning for hele regionen, sier thon.

Sørlandssenteret‚ sammen med Sør-landsparken, dyreparken, ikea, og av-enyen, utgjør Norges største nærings- og opplevelsespark.

parken ble etablert i 1977 og dekker

i dag totalt 2500 dekar. Her selges det møbler, biler, elektronikk, blomster og det meste annet. den største butikken er ikea med sine 34.000 kvadratmeter. par-ken inneholder også dyrepark, hoteller, travpark, innendørs fotballhall og en rekke industri- og kontorbedrifter.

– Vi har stor tro på Sørlandet, sier Olav thon. Han eier 50 prosent av Sørlandssen-teret som er Norges største kjøpesenter.

Hotell- og senterkongen Olav thon bygger Norges største handelssenter i Kristiansand

Av: arne Martin LarsenFoto: Kjell Inge Søreide