Bech, Kristin Solber

Fra: G Connor Mette Birkelund

Sendt: 18 oktober 2013 13.54

Til: Bech, Kristin Solberg

Emne: VS Horingsuttalelse fra Riksadvokatembetet

Vedlegg: img-X18110124-0001.pdf

1/0e27Qs- 1tiMed hilsen

Mette Birkelund O'Connor

Seniorrådgiver

Forsvarsdepartementet

Telefon : —47 2309 6225

Mobil : 97596572

395-

Før du skriver ut: tenk på miljøet

Denne e-posten er beregnet for den institusjon eller person den er rettet til og kan være belagt med lovbestemt

taushetsplikt. Dersom e-posten er mottatt ved en feil, vennligst returner den til Forsvarsdepartementet og slett den

fra systemet.

This email with attachments is solely for the use of the individual or entity to which it is addressed. It may contain

inforrnation that is confidential or legally privileged If you are not the intended recipient, please return the e-mail to

the Norwegian Ministry of Defence without producing, distributing or retaining copies thereof.

Opprinnelig melding

Fra: Terje Nybøe jmailto:ter'e.n boe riksadvokaten.nol

Sendt: 18. oktober 2013 12:50

Til: O'Connor, Mette Birkelund

Emne: Høringsuttalelse fra Riksadvokatembetet

Vedlagte oversendes vår uttalelse som er sen sendt i posten i dag

Mvh

Terje Nybøe

førstestatsadvokat

Riksadvokatembetet

E-post: ter.e.n boe riksadvokaten.no

tlf. 22477850/mobil 47860499

Opprinnelig melding

Fra: Xerox D95 [mailto:xerox D95 riksadvokaten.no]

Sendt: 18. oktober 2013 12:01

Til: Terje Nybøe

Emne: Scan from a Xerox 095

Vedlagt ligger det scannede dokumentet fra Xerox-maskinen i resepsjonen i 2. etg.

Number of Images: 5

Attachment File Type: PDF

Device Name: Xerox D95

Device Location: Riksadvokatembetet

Itioa4-a5-RIKSADVOKATEN

ForsvarsdepartementetPostboks 8126 Dep0032 Oslo

aq5

DERES REF DATO

2011/02725-93/FD II 5/MBI 2013/01450-003 TNY004 1010.13543

HØRING - NY LOV OM FORSVARETS ANSVAR FOR Å AVVERGE LLIFTBARNETERRORANSLAG OG FORSVARETS BISTAND TIL POLITIET

Det vises til departementets høringsbrev 11. juli d.å., med høringsfrist 11. oktober s.å.Riksadvokatembetet har fått utsatt frist til 18. oktober s.å. Statsadvokatene er bedt ominnspill til høringsnotatet, og det har kommet uttalelse fra Det nasjonalestatsadvokatembetet som vedlegges.

I. Innledning

I høringsnotatet på side 5 fremgår at det har vært nedsatt en arbeidsgrappe medrepresentanter fra Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Det erkortfattet vist til at mandatet var å utrede lovforankringsspørsmål, samt utarbeide forslag tillovforankring av bistandsinstmksen. Dersom mandatet har vært mer utfyllende enn dette,skulIe mandatet vært gjengitt i sin fulle form. Det fremgår også at Utenriksdepartementetetter hvert ble representert i arbeidsgruppen fordi arbeidet skulle omfatte også luftbårneterroranslag. Etter riksadvokatens oppfatning burde det åpenbart også fremgå hvem som hardeltatt i arbeidsgruppen.

Høringsnotatet fremstår i alminnelighet som lite gjennomarbeidet, hvilket svekker verdiendet har som grunnlag for den videre lovprosessen. Med mindre det haster meget med å fåen lovregulering på plass, noe høringsnotatet ikke underbygger, bør det foretas ensupplerende utredning og høring før det fremmes noe lovforslag. Det bør i den forbindelsevurderes på nytt om særlov cr et heldig grep —det synes å være et bedre alternativ, i hvertfall forsåvidt gjelder bistandsdelen, å innarbeide de nye lovreglene i politiloven. Det erogså behov for å utrede nærmere hvilke krav til hjemmel som må stilles for at Forsvaretskal kunne handle for å avverge et luftbårent terrorangrep. At oppgaven løses av Forsvaretmedfører ikke at kravet til lovhjemmel for potensielt svært inngripende tiltak suspenderes,og forslaget til lovrammer i §§ 2 og 4 er åpenbart ikke tilstrekkelig i seg selv. Forholdet tilalminnelige nødrettsbetraktninger bør i det minste avklares i forarbeidene.

Postadresse: Kontoradresse: Telefon: +47 22 47 78 50Postboks8002 Dep Stottomet2 Telefaks: +47 22 33 31 120030 Oslo 0155 Oslo Espost postmottak@riksadvokaten.no

Forholdet til Grumdoven § 99 annet ledd

Etter riksadvokatenssyn er det en svakhetvedhøringsnotatetat det i liten gradproblematisererforholdettil Grunnloven§ 99 annet ledd.Til lovforslagetom Forsvaretsansvar for å avvergeluftbkne terroranslager forholdettil Grunnloven§ 99 annet leddoverhodetikke drøftetutover følgendesitat: "Departementetanser det viktig at håndteringav luftbårneterroranslagfårforankring i norsk lov". I forhold til alminneligbistand oghåndhevelsesbistandtil politiet heterdet at det er langog fastpraksis for at denne typebistandfaller utenforgrunnlovsforbudetom militærmakt mot borgerneuten hjemmeli lov.Det fremgårvidere at det fordagenstypebistandverkener nødvendigellerpåkrevetmedegen lov om Forsvaretsbistandtil politiet,men at dette likeveler "sværtenskelig".Etter riksadvokatenssyn er dette en tilnærmingsom i liten grad klargjørde skrankerGrannloven§ 99 annet ledd oppstiller.Synspunkteneblir unyanserte,og gjenspeilerikkeden rettsligedebatt det har vært om Forsvaretsbistandtil politiet.

Nærmere om Forsvarets ansvar for å avverge loftbårne terroranslag

At Forsvarethar en rolle ved luftbåmeterroranslagbyggerpå det faktum at slike angrepertidskritiske,og at det er Forsvaretsom har materielltil å stanse slike angrep.Begrunnelsener såledeshelt praktisk,både på grunn av tidsaspektetog fordi politiet ikkeer utstyrtmed den typemaktmidlersom Forsvaretbesitter.Forholdetrepresentererderforetunntak fra det alminneligeprinsippom at politiethar ansvaret for å bekjempeterror somikke er å anse som et væpnetangreppå Norge.Det er selvsagt ikke riksadvokatenssyn atpolitiet skal utstyresmedden type maktmidlersom Forsvaretinnehar,men det er likevelviktig å understrekeklart nok i forarbeideneat dettedreier seg om et helt spesieltunntak.Det kan lett tenkes andrescenarioder Forsvaretsandrekapasiteterumiddelbarter egnet tilrask og slagkraftigresponspå et terroranslag,men uten at dette medførernoen selvstendigmyndighetfor Forsvaret.Analogiskanvendelseav lovreglenesom nå foreslås,bør det ikkevære rom for.

Man kan for eksempeltenke seg et fartøysom befinnerseg i Osloflordenog hvor personerombordvil rammemål med fartøyetsom kan forårsakestore tap av menneskelivellerstorematerielleødeleggelser.Selvom Forsvaret(Kysteskadren)er godt rustet til å møte en sliktrussel, er det ikke tvilsomtat det er politiet som vil være ansvarligved et slikt scenario.Politietville i et slikt tilfelleeventueltbe om håndhevelsesbistandfra Forsvaret.Styrkeoppbyggingi Forsvaret,ledigkapasitethos spesialstyrkene,egnede våpensystemereller nyopprettetberedskapved Marinejegerkommandoenbør ikke være en avgjørendepremissfor at ansvarogså for andretyper terrorangrepoverførestil Forsvaret.

IV. Enkelte merknader til selve lovforslaget

Luftbårentterroranslager i forslagetdefinertsom det å rammemål med luftfartøysom harsomformål å forårsakestore tap av menneskeliveller store materielleødeleggelser,ellerdersomhandlingenrammes av straffeloven§ 147a (terrorbestemmelsen).Etterriksadvokatenssyn gjør disse vilkår bestemmelsenunødig vanskelig,fordi man ved mangeav de scenarioman kan tenke seg ikke vet hva som er formålet.Kanskjehar man ikkeengangoppnåddkontaktmed luftfartøyet.Somhøringsnotatetfremheverer avgjørelsentidskritisk.Lovenburde etterriksadvokatenssyn reflektereden usikkerhetsom kanforeliggeom et eventueltformål,og hvor myndighetenenødvendigvismå anta hva dettevil være.

2 av 5

Lovtekstenburde derforgi anvisningpå denne vanskeligevurdering,ved at det foreksempelkan fremgåat det er grunn til å anla ellerfare for at handlingenkan medføredeopplistedekonsekvenser,slik at Forsvaretpå et tidligeretidspunktkan få et ansvar for åavvergeangrepet.

Etterriksadvokatenssyn er det ikke nødvendigå henvise til "store tap av menneskeliv"eller "store materielleødeleggelse?'når det samtidigvises til straffeloven§ 147a som vedgrov overtredelseomfatterslike omstendigheter.Det er vanskeligå tenke seg etterrorangrepmed store tap av menneskeliveller som medførerstore materielleødeleggelsersom ikke derved er overtredelseav straffeloven§ 147a frrste og annet ledd.Bestemmelsenviser blant annet til straffeloven§ 148(blant annetmordbrannog luftfartsulykke)ogsammelov § 233 (drap).At straffeloven§ 147a førsteledd oppstillervilkår om etsubjektivtoverskudd,"terrorforsett",har i dennesammenhengliten praktiskbetydning.Ved siden av hverandreblir opplistingeni forslagetoverfledig,og det burdederforværetilstrekkeligå henvise til straffeloven§ 147a førsteog annet ledd. Det bør ikke vises til deresterendedeler av § 147a, ettersomde handlingersom straffesetter tredje til femte ledd(trusler, forbund,fremskuttforsøk)ikke er av en slik art at de bør kunnemedføreatForsvarettar over den avvergendeoppgaven.

Luftfartøyer videre foreslåttdefinertsom enhversivil flyvendeinnretning.Det kan gjernetenkes at terrorister tar i bruk et militært luftfartøy(utrangerteller stjålet)og ordetsivil børderfor tas ut av definisjonen.Definisjonenav luftfartøykan kort og godt være "enhverflyvendeinnretning".

At gjemingspersonener norsk eller utenlandskeller luftfartøyetnorsk eller utenlandskerogså overftedigog kan tas ut. Tilføyelsen"eller luftfartøyene"er også unødig. Det vil ikkevære tvilsomt at bestemmelsenomfatter flere luftfartøyerdersom det benyttes."Gjerningspersonen"kan med fordel erstattesmed handlingen.

Etter dette foreslår riksadvokatenslik lovtekst: "Med lufibårne terroranslag menes idenne lov en handling hvor det er grunn til å anta at gjerningspersonen har som formål åramme mål med lufifartøyet fra lufien, på en slik måte at handlingen omfattes avstraffeloven § 147 aførste og annet ledd."

I forslaget§ 4 er det bestemmelserom overordnetansvar,og det fremgåratForsvarsdepartementettrefferbeslutningom hvordanluftbårneterroranslagskal avverges,hcrunderbruk av makt. Etter riksadvokatenssyner det en stor prinsipiellsvakhetvedhøringsnotatetog lovforslagetat det mangleren drøftelseog reguleringav enunderliggendenorm, eller strengt tatt hjemmelfor selvemaktanvendelsen.Det er åpenbartat selvenotmen må ta sitt utgangspunkti de avveiningersom straffeloven§ 47 oppstillerom nødrett (overfor eventuelleuskyldigesom rammesved maktanvendelsen)eller § 48 omnødverge for motangrepetmot gjemingsmennene.En så alvorlighandling som å beslutteåta liv for å beskytte andre liv (eventueltbeskyttelseav bare materielleverdier)må ha enmye tydeligerelovforankringenn bare som et ledd i en bestemmelseom overordnetansvar.

En nedskytingav et fly vil åpenbartkunne bli møtt med krav om granskingelleretterforskingdersom uskyldigerammes. Selvemaktanvendelsenmed angivelseav nonnenfor å ta liv på bekostningav å redde flere, eller når man kan liv for å hindre store materielleødeleggelsermå derfor tydeliggjøresi en egenbestemmelse.Dette er seerligviktig fordibeslutningeni verste fall må byggepå en antakelseom det antatte formålet, og ikke sikkerkunnskap.Dette må etterriksadvokatenssyn Apenbartutredes nærmere.

3 av 5

Til bestemmelsen for øvrig vil riksadvokaten bemerke at straffeprosessloven kapittel 176har bestemmelser om bruk av tvangsmidler for å avverge alvorlig kriminalitet. Ordvalget ide to bestemmelser er således det samme. Det er påtalemyndigheten som er ansvarlig forde beslutninger som treffes for å avverge den kriminalitet som er oppregnet istraffeprosessloven § 222 d (hemnder straffeloven § 147 a første eller tredje ledd).

De tvangsmidler som er til rådighet for påtalemyndigheten vil selvsagt ikke være adekvatefor å stanse et pågående terroranslag. Det er like fullt avgjørende at det ikke gis rom for tvilom når det er avvergende etterforsking (som påtalemyndigheten er ansvarlig for) og når detgjelder avverging på annen måte, som Forsvarsdepartementet etter forslaget skal væreansvarlig for. Dette kan fonnentlig klargjøres i forarbeidenc at Forsvarets ansvar irealiteten er å stanse et pågående luftbårent terrorangrep.

V. Nærmere om lovforslagets annen del. Forsvarets bistand til politiet

Lovforslaget både hva gjelder alminnelig bistand og håndhevelsesbistand oppstiller ikkeplikter for Forsvaret til å bistå politiet. Politiets beredskap ligger utenfor riksadvokatensansvarsområde, men en har ikke unnlatt å legge merke til diskusjonen om prioriteten avden nyopprettede helikopterberedskap på Rygge og Bardufoss. I en gitt situasjon bør detvære avklart på forhånd om det er Forsvaret eller politiet som har førsteprioritet på dennekapasiteten.

Riksadvokaten har ikke innvendinger til lovens virkeområde slik dette fremgår av forslaget§ 5. I bestemmelsens siste ledd er det oppstilt en "sikkerhetsventil" for annen bistand somikke er nevnt i lovforslaget Når Forsvarets bistand til politiet nå skal lovforankres er detriksadvokatens syn at dette uttømmende bør regulems, slik at det ikke gjenstår en uklar"restfullmakt" og hvor beslutningskompetansen endog er tilsvarende for det som gjelderfor håndhevelsesbistand. Med en slik beslutningskompetanse er det nærliggende å tenke atslik bistand ligger nærmere håndhevelsesbistand enn alminnelig bistand. De prinsipiellesider, og innholdet av en slik "restfullmakr, burde vært utdypet i hetringsnotatet.

Riksadvokaten har ikke spesielle merknader til lovforslaget § 6 (alminnelig bistand) eller§ 7 (håndhevelsesbistand) ettersom dette i hovedsak ligger utenfor riksadvokatens direkteansvarsområde. En legger imidlertid til grunn at det etableres gode mtiner for tidskritiskebeslutninger om håndhevelsesbistand.

I § 8 er det oppstilt forslag om regler for etterretningsbistand. Det fremgår at bistanden skalgis til Politiets sikkerhetstjeneste, "eller andre rettshåndhevende myndigheter gjennomPolitiets silckerhetstjeneste". Etter politiloven § 17b har PST ansvar for den skjulteetterforsking hva gjelder blant annet straffeloven § 147 a, mens den åpne etterforskingforetas av det øvrige politi. En forstår forslaget slik at Etterretningstjenesten skal bistå i denskjulte etterforskingsfasen, jf. formuleringen "Slik bistand kan kun gjennomføres vedekstraordinær innenlandsk sikkerhetstruende virksomhet som det tilligger Politietssikkerhetstjeneste å forebygge og etterforske". Etter riksadvokatens syn bør slik bistandogså Ininne gis ved avvergende etterforsking etter straffeprosessloven kapittel 17b. Iforarbeidene bør det derfor klargjøres at slik bistand også kan gis til det ordinære politi, foreksempel Kripos. I den foreslåtte lovtekst kan dette tydeliggjøres dersom det fremgår atbistanden skal gis til Politiets sikkerhetstjeneste eller andre rettshåndhevende myndigheter.Formuleringen "gjennom Politiets sikkerhetstjeneste" kan således tas bort.

4 av 5

At den informasjonenEtterretningstjenestenhmhenterskalbli Politiets sikkerhetstjenesteseiendom er ikke det beste ordvalg,ogkan være misvisendefor den senerebehandling.Informasjonenmå behandlesi tråd med formMetfor innhentingen.PSTs virksomhetomforebyggingog etterforskinger undergittulike reglerog styring.Informasjonenkan i noentilfellerbli straffesaksopplysningerog må behandlesi tråd med dettc. Det vises i så måte tilRt. 2009 s. 1075om grenseoppgangenmellomden virksomhetPolitiets sikkerhetstjczestedriver i det forebyggendespor,og det som er etterforsking.Informasjoninnhenteti detforebyggendespor vil etter ovennevnteavjjørelse normaltforbli etterretningsopplysninger,mens opplysningerinnhentetetter at det er iverksatt etterforskingvil bli en del av "sakensdokumenter"hvis det ikke er annetrettsgrunnlagfor å unnta disse.

At informasjonEtterretningstjenesteninnhenterellerkommer i besittelseav etter lovenskal være "Politiets sikkerhetstjenesteseiendom",må derfor forståsmed dette forbehold,og bør tydeliggjøresi forarbeidene.

I lovforslagets§ 10heter det at det er denpolitimestersom anmoderombistand også haroverordnetansvar for operasjonen.Her vil riksadvokatenbemerkeat en operasjonkan gåover flere politidistrikt,slik at den endeligeoperasjonskjer i et annet distrikt enn derdetble anmodetom bistand fra. Det kan også være slik at overordnetmyndighet(F'OD)pekerut en ansvarligpolitimester som ikke er denpolitimestersom anmodetom bistand. Det vilsåledes ikke være naturligat operasjonenhar sitt overordnedeansvarhos en politimestersom ikke lengerhar operasjoneni sitt distrikt, eller av andre grunnerikke skal lede denpolitimessigeinnsats. Lovtekstenbør ta høydefor dette. Det kan såledesgjeme fremgåatden overordnedeledelsen innehasav den politimestersom anmoderom bistand, ellerdenpolitimestersom lederden politimessigeinnsats.

Knut Erik Sæther ass. riksadvokat

rj y øe førstestatsadvokat

Vedlegg

5 av 5