SmiS avis 1

TIPS OSS! [email protected] tlf: 474 19 999

Utgave 1 | 16. – 29. januar | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

Bekreftet til

Les mer på side 29.

Uenighet om Ugå-fremtiden, sviktende studentengasjement om lederstillingen og kort tid til festivalstart. Nå bekrefter Folken til SmiS at Ugå 2013 skal arrangeres,

og at fem artister allerede er booket.

News in English page 15

UiS med nytt restaurantstudium: side 4-5 Maskiningeniørenes campus-bryggeri: side 10-11

«Uansett hvordan vi snur og vender på det, faller kultur-debatten innenfor innvandringsutfordringer.»

«Å vinne et ordskifte handler i for stor grad om å vinne definisjonene.»

Debatten side 16 og 17

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Jørn Kyle Finnesand, styremedlem i Rogaland FpU og statsviterstudent ved UiS

“

Ugå 13

BIGBANG REBEKKA KARIJORD ALEX ROSÉNSTEVE LUKATHER

ansvarlig redaktørLars André Dahl

nyhetsredaktørKim Goksøyr Strande

kulturredaktørVilde Prestø Johansen

nettredaktørSilje Foss Langeland

tv-redaktørStian Skjerping

radioredaktørFredrik Kayser

grafisk utformingStian SkjerpingKristine Nåvik Hanssen

deskjournalistJens S. Bessesen

journalisterJesper Brodersen, Ingvild Siglen Berger, Hilde Anette Ebbesvik, Jørgen Nordby, Espen Meling Sele, Marie Svendsen Aase, Linn Slåttedal Jacobsen, Karoline Rødsmoen, Pernille S. Thomsen, Jone Ramnefjell, Ida Tiberg, May-Helen Rolfsnes, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Gustav Levang Iversen, Jørn Kyle Finnesand, Eirin Margrethe Fidje

fotograferIngvild Siglen Berger, Hilde Anette Ebbesvik, Morten Johnsen Solberg, Katrine Bull-Simonsen, Magnus Halvorsen Wathne, Linn Slåttedal Jacobsen, Anette Mjeldheim, Silje Bråstad

administrativ lederMorten Økland

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag5000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: [email protected]: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

LEDER

SmiS

Folken tar tak i Ugå!Milliardbutikken UiS dundrer videre inn i 2013, nå nærmere ni år gammel. Med seg drar den et femsifret antall studenter som ivrer etter å lære – og etter å nyte studietiden. UiS, SiS og Folken med flere stiller med tiltak for å guide den gemene student til en hyggelig studiehverdag, deriblant høstsemesterets studentfestival Ugå.

Studentfestivalen Ugå er – for de nyere studenter – ikke i nærheten av omfanget til de fire store studentfestivalene i Norge (UKA, STUDiO, ISFiT og Uken i Bergen er eksempler som kan tas inn under den paraplyen), men holder fortsatt solide tradisjoner. Derfor er det synd å kunne melde om at ingen – ingen – studenter har meldt seg for å ta ansvaret for å avholde årets utgave. På en annen side er det positivt å melde om at der studentene ikke klarer å engasjere seg selv, så engasjerer Folken (les side 28 i denne avisen). Det skal Folken få all mulig heder for.

Nå skal det første være sagt først: vi kjenner til at Ugå på mange måter springer ut fra Folken, og at Folken dermed har et egenansvar for å gjennomføre festivalen. Samtidig er altså festivalen en «gave» til deg som student (så lenge du betaler for den, mind you), hvor billige og (forhåpentligvis) gode konserter og kulturopplevelser etter sigende skal «stå i kø» – år etter år. Og selv om Folken står bak Ugå, har det «i alle år» blitt gitt et ansvar fra blant andre Folken til en student om å arrangere den beste varianten av en festival han eller hun kunne få i stand. Store artistnavn har kommet til Stavanger som resultat av det, og resultatet av det igjen, ble at Ugå-lederens navn ble «stort» (eller i alle fall relativt kjent).

I år er faktisk første gang Ugå ikke har en enkeltstudent som leder for festivalen, skal en tro Folkens bok «Ekte kjærlighet» og SmiS’ egne arkiver. På den siden en historisk festival, om enn med negativ fotnote.

For noen år tilbake gjorde SmiS en sak om Ugå som studentfestival – og «standingen» Stavanger-festivalen har blant andre student- festivaler i Norge. Der kom det frem at det som den gang var de fire største festivalene i Norge, møttes og diskuterte egne erfaringer, og lærte av det. Et flott forum. Og det året lå faktisk Ugå i toppen av vannkanten og

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: [email protected]

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT)

designmal av

vaket for å bli del av dette nasjonale forumet, hvor studentfestivalene til trønderne, bergenserne og hovedstadsfolket møttes. De store vurderte Ugå inn i det store flotte selskap. Grunnen: festivalen hadde blitt «bra nok» til å få innpass. Den rollen må nok Ugå trolig se langt etter nå.

Kan det tenkes at en videreutvikling av konseptet Ugå må gjøres? En revitalisering av hele festivalen? Før vi alle tok juleferie, sto «alle» aktører som hadde noe med Ugå å gjøre frem, og meldte at Ugå burde arrangeres annethvert år. – Vi er ikke der vi burde være i forhold til å levere en festival fra år til år, sa bookingansvarlig ved Folken, Jesper Brodersen, den gang – og poengterte at Stavanger jo er en liten by.Ugå-leder i 2011, Kristoffer Sørstrønen, mente (i november) det ikke var god nok tid til å kunne lage en bra festival for 2013. La oss håpe han tar dundrende feil der.Men kanskje er det altså en god idé å avholde festivalen annethvert år, for å gjøre festivalen mer attraktiv for både artister og publikummere. I tillegg kunne festivalen fått et byks økonomisk med tanke på at den da ville fått dobbelt så stort budsjett å rutte med. Dét kunne i alle fall gitt muligheter for «større» artister – og kanskje også større vyer. Folkens Brodersen sier mellom linjene at det ofte er publikum som «gjør» festivalen, noe han naturligvis har rett i. Flere publikummere, bedre festival. Mer penger, flere publikummere.

I en tid der norske festivaler stort sett er synonymt med dårlig økonomistyring, konkurs og nedleggelse, har Ugå røtter tilbake til ’89, og er fortsatt en del av studenthøsten. Ok, styresettet til Ugå har en vidt annen enn andre festivaler, men uansett: tradisjonen holdes. Som student nærmest bør du finne stolthet i det! Skal Stavangers student-festival igjen kunne børste støv av sine slitte vinger og få innpass i de fire store studentfestivalenes forum, må nettopp du som student ta ansvar.

I år 2013 fyller Folken 25 år, noe som kan være et godt tidspunkt for å legge vekk gamle fordommer, og benytte seg av huset. For å følge kultur-debatten Tajik og Tybring-Gjedde så gjerne har latt løpe sin gang: Folken er kultur! Ugå er kultur!

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

Vik fra meg, mislykkede nyttårsforsetter!Rekk opp hånda den som aldri har sagt til seg selv at «etter nyttår skal jeg starte et nytt og bedre liv, med sunn mat og masse trening». Det er ikke til å ta feil av; januar er måneden da folk raider salat- og grønn-saksdiskene i matbutikken, kjøper nye klær en størrelse for liten, og det sjeldent er ledige plasser i skohyllene på treningssenteret. Om du ikke rekker opp hånda, ser du enten allerede ut som en supermodell, du har innsett at det vi definerer som drømmeutseendet som regel er et for-vridd bilde på menneskekroppen, eller så har du et meget misunnelses-verdig selvbilde. Heldiggris! Så klart er det flott at det finnes en dag i året der omtrent hele Norges befolkning bestemmer seg for å kjøpe gulrøtter i stedet for Grandiosa, men la det ikke ta helt av! Jo mer ambisiøs og forventningsfull du er, jo lengre er fallhøyden når du finner ut at det ikke alltid holder med en halv uke på tredemølla. Januar er en måned, ikke navnet på en mirakuløs slankekur der søtsuget plutselig forsvinner, og uønskede kilo bare renner av. Endelig har jeg godtatt det alle vet, men ingen frivillig vil innrømme for seg selv: det finnes dessverre ingen snarvei til modellkropp og sunne matvaner. Du blir ikke sunnere av å se på bilder av salat, heller ikke

kommentartekst Karoline Rødsmoen S

sprekere av å tenke deg ut på joggetur. Oppskriften er enkel men brutal: rydd ut av godteskuffen og knyt på deg joggeskoene. Knyt dem gjerne så stramt at du ikke får dem av på en stund. Bare ett problem gjenstår for meg: jeg kjenner meg selv alt for godt, og vet at supersunn mat og en treningsøkt fire-fem dager i uka går fint frem til midten av årets første måned. Deretter blir veien til butikken og godtehylla kortere og kortere, før jeg plutselig – og helt forventet – ligger hjemme på sofaen med en sjokolade og en god bok. Joggeskoene er for lengst glemt, og jeg trøster meg selv med å tenke at det er lenge til bikinisesongen. Igjen er det én ting som aldri slår feil; jeg begynner året «frisky», men faller ut etter noen uker. Jeg blir like skuffet over meg selv hver gang. Så i år lar jeg operasjon «drømmekropp-om-noen-uker» ligge, og velger i stedet noe jeg vet jeg kan lykkes med. I år vil jeg ha som forsett å drikke en kopp te hver dag, spre litt glede i alle fall én gang i uka, og kanskje rote meg bort i en eller annen skog en gang i blant. Nytt år gir nye muligheter, så hvorfor ikke kline til med noen helt nye og utradisjonelle nyttårsfor-setter også? Å ville oppnå det samme som alle andre er jo dømt til å bli

nyheter 3

Et nytt år står foran oss, og studiehverdagen begynner igjen å sette sine klør i ferieglade studenter. Med fra fjoråret drar mange pliktoppfyllende studenter også med seg sine forsetter i egen forbedringssøken. SmiS tok turen til SiS Sportssenter for å se hvor strenge Stavanger-studentene egentlig er med sine treningsforsetter, og ”dørstokk-milen” ser ikke ut til å være for lang for de energirike rogalendingene i 2013.

Innafor...

TILBAKE TIL HVERDAGEN: Årets første semester er i gang, og Stavanger-studentene strømmer igjen tilbake til treningssentrene.SmiS.no

Pensum:4000 milliarder under UiS-professors kontroll 8SiS bokmed ny samarbeidsavtale13

Ok film!presenterer filmåret 201238

14

Semesteråpningen av Tappetårnet og Folken30

Stå opp! kom deg ut av vinterdvalen28

Mote på campusse hva studentene har på seg33

Twitter2012 på Twitter42

22

2027

«De siste årene har vi sett at de aller fleste faktisk trener regelmessig året rundt, og

færre faller av.»

Kim Goksøyr Strande nyhetsredaktør S

LAVE TALL: Universitetsbiblioteket sine utlånstall har ikke vært så lave på fire år.

FØRSTE ØLSTUDIE I NORGE: Det er nå mulig å utdanne seg som øl-kelner i Norge.

31Svineinfluensa - Tips og triks 6

foto Tom E. Bjerkengen

foto Linn Slåttedal Jacobsen

foto Vilde Prestø Johansen foto Silje Bråstad

Nye dansegulvtil STiL Dans

– Anne ThomasgaardDirektør ved SiS sportssenter

CAMPUS LENGSTE HOPP: Leder for Økonomistudentenes forening (ØSF) og UiS-student Jon Aaraas forteller om sin fortid som skihopper på blant annet det norske a-landslaget. Oslo-gutten har med sitt Vikersund-hopp på 219 meter, det SmiS må anta er campus lengste hopp. Her fra tiden da han var aktiv.

nyheter4

Campus-restaurant for fremtidens ledere

Universitetet i Stavanger (UiS) vil denne høsten starte opp et nytt årsstudium i restaurantledelse. Instituttleder Truls Eric Johan Engstrøm sier nyervervelsen vil støtte behovet i et veldig udekket marked.

Stemningen er på topp i Norsk hotellhøgskoles øvre etasje når instituttleder Engstrøm forteller om universitetets nye studiesatsing. Engstrøm sier det nye studiet innen restaurantledelse vil bli det siste benet i Hotellhøgskolens grunnlag, i samsvar med både studiene i hotell og reiseliv. – Det er mange som jobber i hotellnæringen som oppgraderes, og jobber seg oppover i stillinger. Studiet er tiltenkt mellomledere, for eksempel kjøkkensjefer, sier Engstrøm og fortsetter: – Denne etableringen dekker det behovet. unikt studiumInstituttlederen forventer nå at studenter fra hele landet vil søke seg til universitetets nybakte studium. – Men også utenlandske studenter, for eksempel fra Danmark, sier han. Hotellhøgskolen skal nå sitte på et unikt tilbud til matglade nordmenn, i følge Engstrøm, og presiserer også at Hotellhøgskolens nasjonale rolle kan være med å gjøre faget mer attraktivt. – Det finnes ikke et universitetsstudium i dette faget, sier han.Høstens første inntak av studenter vil være den praktiske starten på det nye studieprosjektet, og Engstrøm sier han ønsker å doble søkerinntaket ved linjen innen et halvt år. – Men dette har også med tildelingen av studieplasser å gjøre, presiserer han.Det er dessuten en annen målsetning som ønskes studiet aller først. – Vi ønsker å få mange søkere til linjen og skape kamp om plassene, som vil skape et godt nivå. Det vil være en god start, sier Engstrøm. lovord om lokalerI byggets nederste etasje ligger det som skal bli restaurantlinjens praktiske læringslokaler. Med på trappeturen ned tar Engstrøm med seg første- amuensis ved Hotellhøgskolen, Kai Victor Hansen og førstelektor Helge Jørgensen, begge delaktig i arbeidet med høgskolens nyervervede studium. Bak for tiden låste dører, finnes det her både restaurantlokale og et moderne kjøkken. – Her skal det komme et kamera, sier Engstrøm og peker opp over stekeplatene.

– Da kan det sitte folk i andre rom og følge med på det som skjer her på kjøkkenet, fortsetter han.Bak det stålfargede kjøkkenet er det også forelesningsbenker og tv, slik at studentene kan ta del i det som skjer over både panner og gryter. Hansen, som har doktorgrad i måltidskunnskap, mener det er viktig å tenke helhetlig når det gjelder matfaget. – Vi vil ha fokus på den helhetlige matopplevelsen, både når det gjelder de store og de små tingene, sier han og fortsetter: – Restaurantgjester går ut for å se og bli sett, og bruker mye tid på å se seg rundt. Det er også veldig, veldig viktig å lære om kundebehandling, sier han.Hansen sier de nye lokalene er et kjempeløft som universitetet har vært med på å lage, og har vært et vellykket samarbeid mellom driftsavdelingen, Statsbygg og ledelsen generelt. – Det gir et arbeidsverktøy, og kan brukes aktivt. Det er noe helt annet å gjøre ting der og prøve det i praksis, mener han.Ved andre siden av matlokalene, finnes det også et eget kokebokmuseum for studentene. – Her var Eivind Hellstrøm med på åpningen, sier Jørgensen raskt, og legger til at TV-kokken også har bidratt med kokebøker til utstillingen, før turen går videre opp til hotellbyggets pauserom, og Jørgensen gir ordet videre til sine kollegaer. 50/50-fordelingSom fullført student ved årsstudiet, vil deltakerne få et ettårig diplom i restaurantledelse, og kan om ønskelig fortsette studieløpet videre mot bachelor, med to år innen hotelledelse. – Vi tenker at halvparten vil fortsette inn i videre studier, og at halvparten går ut igjen i arbeidslivet, sier Engstrøm, og forklarer at grunnen til at de valgte å lage et årsstudium var basert på markedet, og tidligere erfaringer med lignende linjer. – Vi sikter ikke mot en bachelor i fremtiden. Vi har erfaring med at det er årsstudium som passer best. Også fordi det er mange som kanskje ikke hadde tenkt seg å studere, men som plutselig finner ut at de vil studere litt. Da blir det veldig mye å kaste seg inn i en bachelor, sier Engstrøm.

«Helt siden oppfinnelsen av ilden har vi mennesker samlet oss rundt måltidet.»– Kai Victor Hansenførsteamuensis ved norsk hotellhøgskole

nyheter 5

restaurantledelse• Årsstudiummedmulighetforviderebachelorinnenhotelledelse.

• AvholdespåNorskhotellhøgskolevedUiS.

• Starteropphøsten2013.

• 21studieplassermedønskeomutvidelse.

Studiet er tiltenkt både studenter som går et lengre løp, og søkere fraarbeidslivetsomønskerenmulighettilåkommesegoppoverkarrierestigen. –Vivilværedetførstestedetfolksendestil (frabedrifter, journ.anm.),menordinærestudenterkanogsåtafaget,sierHansen.HantrorogsåutdanningenkantilbyStavangernoenyttsomrestaurantby,ogmenerdetfortsattertingålæreuteibedriftene. –Deterdyktigeeiereog folk,menmankanalltid lærenoenytt,sierhan.EngstrømserogsåfremtidigefordelerfrastudieløpettilRogalands-byen. –Detgjelderdesomkommerfraandredeleravlandet,somkanskjevelgeråbliigjenher,sierhan. ønsker engasjerte studenterEngstrømsieratnåruniversitetetitilleggtilstudentersomønskerseginnibransjen,vilrekrutteredesomalleredeharkjennskaptildenoghardeltattiarbeidslivet,kandetgistudietnoenfordeler. –De som søker har gjerne bestemt seg for at de vil jobbe innendennebransjen,ogfårdastuderenoedealleredebrennerfor,sierhan.Hansen nevner også noen egenskaper som vil være viktige for fremtidigestudenteråinnehaihansundervisningsfagvedstudiet,måltidskunnskap. –Demåelskeserviceogværegladimennesker.Gledenavåkunnegiandregodeopplevelser.Demåogsåhaevnentilåmotiveremedarbeidere,og sepå tinghelhetligvedåbrukeverktøyenede fårmedseg, sierhanogfortsetter: –Studentenevillæreåjobbeutifraenkreatividédeselvfinnerpå,ogderetterjobbeetteretbestemttema.Dettegårpåhelhetenrundt,ogdetgjestenebådespiserogdrikker,sierhan.Hansensierdetofteerdesmådetaljenesomgjørhelerestaurantopplevelsenriktig forgjestene,ogvilhjelpe studentenemedå skapedengode følelsenrundtetbesøk. –Demåogsålæreåtaklenårtinggårfeil,ogkunnetaklekritikkfragjester,fortsetterhan.StudentenevilblitattmedheleveienfraAtilÅ,ogblantannetfåkunnskapomspesiellebehovsomallergi,spesialkost,religiøsepreferanserogliknendekravfrarestaurantgjester.Eksamenvilogsåbliavdetpraktiskeslaget. –Eksamenblirågjennomføreetheltmåltidfrastarttilslutt,medgjester,sierhan. behov og bemanningInstituttlederEngstrømstartetdennedagenmedåfremføreplanenesinepåUiS,ogsierdetskaptestorbegeistring. –Detvarbarepositivetilbakemeldinger,sierhan.

Studiet vil i startfasen stille med 21 studieplasser, og Hansen håper flerebedrifternåvilsendesineansattetilhandelshøgskolen,noehantrorvilskapeblestomstudietuteiStavanger-markedet. –Vifårmangeambassadørerutesomkanspreordetomhandels-høgskolen.Folkstolergjerneallermestpåvennerogfolkdekjenner,sierhan.EngstrømmenerogsåstudentenesCVvilhjelpedemvidereinniarbeidslivet,hvorstudietleggervektpååutdannemellomledere. –Behovetforutdannedeinnendissestillingeneerveldigudekketimarkedet.Desomhardenneutdannelsenvilstilleveldigsterkt,sierhan. ønsker å pirre studenteneHansenhåperdetnyestudietilbudetvilpirrenysgjerrighetentilstudentene,ogsierkunnskapenedefårmedsegvilbæresgjennomrestenavlivet. – Det å lære ommat er noeman bruker profesjonelt og privat,sier han, og legger til at arbeidet i restauranten er limet som setter heleopplevelsensammenforgjestene.Hantrekkerogsåfremnoeneksemplerpåbetydningenavkorrektetiquette. – Møter ender for eksempel ofte rundt måltidet. Og da er detviktigmedhelhetenrundt.Foreksempeletbusiness-møtehvorkontraktenskal skrives under etter måltidet. Da er det viktig at ting gjøres riktig,sierhan.DetaljeneerogsåviktigeforHansen,someksempelvisnevnerbetydningenavenekstrarosevedbordet,omnoenskulleværesåheldigåværepådatemeddrømmedamen.Hanmenerlikevelstudietibunnoggrunnbyggerpåengammeltradisjon,somvimenneskerheltfraurtidenharverdsattogdeltatti. – Helt siden oppfinnelsen av ilden har vi mennesker samlet ossrundtmåltidet,sierhotellhøgskolensførsteamuensis.

tekst&fotoKim Goksøyr Strande S

«Eksamen blir å gjennomføre et helt måltid fra start til slutt, med gjester.»–KaiVictorHansenførsteamuensisvednorskhotellhøgskole

«Behovet for utdannede innen disse stillingene er veldig udekket i markedet.»–TrulsEricJohanEngstrøminstituttledervednorskhotellhøgskole

LYSTIG LAG: Det var stor stemning i rommet da lokalene til den nye studielinjen ble fremvist. Fra venstre: instituttleder Truls Eric Johan Engstrøm, førstelektor Helge Jørgensen og førsteamuensis Kai Victor Hansen.)

nyheter6

Svingodeinfluensaråd

– Så langt har rundt 90 pasienter på Stavanger Universitetssykehus (SUS) fått påvist svineinfluensa. Det kunne smittevernoverlege ved SUS, Jon Sundal, fortelle til SmiS fredag forrige uke. – Flesteparten av personene som har fått påvist viruset er yngre personer, og personer under 50 år, sier Sundal.Det viser seg i følge overlegen at de fleste over 50 år har en type antistoff i kroppen fra en annen virusvariant som passerte på 1950-tallet, noe som har gitt dem restimmunitet mot H1N1-viruset (svineinfluensaviruset).

smittes i folkemengderJanuar kan sies å være en «høytid» for influensa, så også i år. Men ikke alt er svineinfluensa. – Det er mange som har kommet inn med forskjellige influensa-symptomer, men som ikke tyder på svineinfluensa. De har da som vanligst en annen influensasykdom, eller eventuelt en forverrelse av sykdommen som personen allerede har, sier Sundal.Det er ingen spesielle grupper som er «mest» utsatt for å bli smittet, men det sier seg nesten selv at det er lettest å bli smittet på steder hvor det er mye folk. Sundal trøster studentene med at selv om vi omgås med mye

folk og lett kan bli smittet, er det helst de som allerede har en sykdom eller tilstand (som graviditet, nyre- eller leversykdom, kols eller astma) som helst får komplikasjoner av sykdommen. Dersom du allikevel sitter igjen med nervøse følelser, kan du her finne syv enkle tips for å redusere smitterisikoen:

1. Vask hendene dine grundig og ofte. Dette er en god regel, uansett hva du kommer i kontakt med. Dette reduserer også sjansene for spredning. 2. Vær oppmerksom ute blandt folk. Dørhåndtak, kulepenner og mange andre ting av stål kan være smittebærere av bakterier. Unngå å ta på alt mulig. 3. Bli hjemme. Hvis du har blitt smittet av svineinfluensa, er det ingen vits i å utsette andre på arbeidsplassen for de samme plagene. 4. Host riktig. Om du må hoste eller nyse, gjør det på riktig måte. Gjør det på armen eller på innsiden av albuen, så du unngår å få bakterier på hendene. 5. Bruk papirlommetørklær. Ha med deg papirlommetørklær overalt. Disse bør kastes etter hver gang de er brukt.

Fredag forrige uke var det registrert om lag 90 personer på Stavanger Universitetssykehus med påvist svineinfluensa. Mesteparten av disse var yngre personer eller personer under 50 år. Men dette betyr ikke at det er de unge som har størst fare for livstruende følger.

«Flesteparten av personene som har fått påvist viruset er yngre personer, og personer under 50 år.»– Jon Sundalsmittevernoverlege ved stavanger universitetssykehus

nyheter 7

6. Fly mindre. Hvis du ikke må kan det være fornuftig å ikke fly like mye som før. Bakteriene kommer ofte fra utlandet har det vist seg. 7. Gå til lege. Får du symptomer som kan minne om sykdommen, er det like greit å oppsøke lege, da det også er eneste måte å få bekreftet om du er smittet. Ved å følge disse enkle reglene minsker du muligheten for å bli smittet av svineinfluensa betraktelig.

Kilde:http://svineinfluensaen.blogspot-no/2009/07/7-tips-om-svineinfluensa.html Viktig informasjon om svineinfluensa:

Smitteforløp og beskyttelseOpplysninger fra Folkehelseinstituttet viser at når smittede personer hoster eller nyser, fester viruset seg til små partikler i luften. Da kan andre bli smittet ved at de fanger opp partiklene i pusten. Det som kan være litt skummelt å tenke på, er at viruspartiklene kan sveve lenge i luften uten å dø ut. Det er derfor vanskelig å beskytte seg mot smitte. Viruset kan også feste seg til ulike overflater (som dørhåndtak). Kommer man i kontakt med disse og senere for eksempel klør seg i øyet, kan man bli smittet.

Disse bør vaksineresAlle aldersgrupper med visse tilstander eller sykdommer (som graviditet, nyre- eller leversykdom, astma eller kols) har økt risiko for komplikasjoner ved smitte, og anbefales derfor å ta influensavaksine. De vanligste symptomene for svineinfluensaStarter plutselig. Du kan gå fra frisk og rask, til plutselig å føle deg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine og slapphet. Svineinfluensa har de samme symptomene som vanlig influensa, og det påvises ved å ta en hals- eller neseprøve. Hvordan unngå å smitte andreReduser omgangen med andre, særlig personer med risiko for å få komplikasjoner som følge av influensa. Hold deg hjemme hvis du ikke føler deg frisk eller har feber. Vanlig snue og halsonde er vanligvis ikke symptomer på influensa, men hosting og nysing er en effektiv måte å spre influensavirus på. Ikke host mot andre og bruk papirlommetørkle når du hoster eller nyser. Hvis du ikke har tilgang til dette, bruk albuekroken. Husk å vask hendene etterpå. NB: brukte lommetørklær er en «virusbombe»!

svineinfluensa• Offisielt navn er H1N1.

• Er i de fleste tilfeller en selvhelende sykdom for mennesker, men kan i enkelte tilfeller være dødelig.

• Er en vanlig sykdom hos griser, men kan også smittes til mennesker.

• Personer i risikogrupper er mest utsatt for alvorlige komplikasjoner.

tekst May-Helen Rolfsnes | foto Kim Goksøyr Strande S

NY INFLUENSASESONG: Våren er årets store influensasesong. Med på slepet ser også svineinfluensa til å på ny søke nordmenn.

nyheter8

Skal forvalte4 000 000 000 000 kroner

Som én av syv medlemmer i Folketrygdfondets styre, blir Ødegaards oppgave å se til at ledelsen overholder de oppgavene de er satt til å gjøre. ‒ Styret er et kontrollorgan som følger opp ledelsen, sier Ødegaard.Folketrygdfondet skal forvalte pengene gjennom innvestering i aksjer, eiendom og obligasjoner, med spesifiseringer i hva det skal investeres i. UiS-professoren skal nå være med på å sikre at nordmenns pensjonspenger ikke går til spille. Og prater spesielt om aksjeinvesteringene. ‒ Dette gjelder stort sett nordiske aksjeobligasjoner, sier han. prøver å ignorere summenDet er mange pensjonskroner som skal forvaltes riktig når Ødegaard og resten av styret setter seg ned for årets første styremøte i hovedstaden 14. februar. Økonomen blir likevel ikke «satt ut» av kapitalets omfang. ‒ Jeg tenker ikke på beløpet, jeg tenker på faget jeg representerer. Det er en viktig jobb å ta vare på folkets pensjon, fastslår han.Den finansbelærte professoren presiserer også at alle hans vurderinger fra styrestolen vil blir gjort på en fornuftig måte, og sitter ikke med følelsen av at pengene nå ligger i egen lommebok. ‒ Jeg prøver egentlig å ignorere summen, sier han lattermildt. aldri i tvilDa telefonen ringte fra Finansdepartementet, var Ødegaard aldri i tvil om at tilbudet var noe for ham, og styrets ansvarsområde ligger nettopp i professorens eget fagfelt, finansiell økonomi. ‒ Det var helt opplagt. Det er mitt fagfelt, sier han.Han var heller ikke overrasket over at departementet hadde valgt nettopp ham til styrets oppgaver. ‒ Jeg har vært medlem i Folketrygdfondet før, så det var ingen stor overraskelse. Før fulgte jeg med på det som skjedde. Nå skal jeg ta del i styret, forteller han.

mindre politisk styreNytt for året er også en lovendring fra departementet. Ødegaard sier at bestemmelsene for Folketrygdfondet i større grad ble bestemt av medlemmer i politiske partier før endringen. ‒ Nå er det en ren finansinvestering, og mindre politisk styre, sier professoren.

På campus-kontoret i hotellhøgskolen på UiS har det enda ikke tikket inn noen sakspapirer til årets første møte, men Ødegaard tror møtet først og fremst vil handle om nettopp denne lovendringen. Han har foruten dette også andre forventninger til den nye jobben. ‒ Forventningene blir å se det jeg jobber med i praksis. Det blir det praktiske av det vi driver med her på universitetet, sier Ødegaard. trives på uisUiS-professoren er utdannet siviløkonom, og studerte ved Handelshøg- skolen i Bergen før han fullførte sin doktorgrad i USA ved Carnegie Mellon. Det nybakte styremedlemmet sier han startet denne karriereveien på grunn av et godt arbeidsmarked. ‒ Da jeg gikk på Handelshøgskolen var det fordi det var et et godt arbeidsmarked. Jeg valgte doktorgrad på grunn av interesse for det faglige, sier han.Nå trives økonomen godt i sin stilling som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS), og skryter av det faglige miljøet på campus. Deltakelsen i styrerommet vil heller ikke ha noen store innvirkninger på stillingen ved Stavanger-universitetet. ‒ Denne typen arbeid er en del av stillingen. Jeg må kanskje tilpasse forelesninger, men dette er snakk om fem møter i året i Oslo, sier professoren. studenter ikke nok pensjonsopptattØdegaard tror mange studenter ikke er opptatt nok med pensjonssparingen. Og legger til at alle nordmenn har en «formue» på om lag 800 000 kroner i det norske pensonsfondet som ligger klare til dem. En kjapp SmiS-kalkulering for de rundt fem millionene som holder norsk statsborgerskap, gir dermed en samlet kapital på svimlende 4 000 milliarder kroner. ‒ Det bør bli forvaltet på en fornuftig måte, sier han.Professoren har også et tips å komme med til studentene som setter i gang med pensjonssparingen, i form av noen gamle visdomsord: ‒ Jeg siterer Shakespeare og sier: «Ikke legg alle eggene i én kurv», avslutter Ødegaard.

UiS-professor Bernt Arne Ødegaard er valgt inn i styret for Folketrygdfondet. Nå skal den finansielle økonomen være med og forvalte fondets pensjonskapital,

en sum på om lag 4 000 milliarder.

«Jeg prøver å ignorere summen.»– Bernt Arne Ødegaarduis-professor og folketrygdfondsmedlem

tekst & foto Kim Goksøyr Strande S

TENKER BARE PÅ OPPGAVENE: Når Ødegaard trer inn i styrerommet er det ikke fondets kapital som streifer tankene. ‒ Det er en viktig jobb å ta vare på folkets pensjon, sier han.

folketrygdfondet• Særlovsselskap som

forvalter Statens pensjonsfond Norge og statens obligasjonsfond etter mandater fastsatt av Finansdepartementet.

• Forvaltningskapitalen investeres i norske og nordiske aksjer og obligasjoner.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Nå øker vi avgangene mellomBergen og Sandnes• Tidligere avganger mandag og fredag• Direkteruter som kun tar 4,5 timer• Nytt stoppested, Tjensvollskrysset• Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes• Student- / Seniorrabatt• Billetter koster fra 99,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

Stavanger

Skjoldskiftet

Tøsdalskiftet (Os)

40 min

22 min

Sandnes

Haugesund

Leirvik

Bergen

Aksdal

Føyno

Tjensvollkrysset Tjensvollkrysset

Dusavik

4:304:304:304:304:30

4:304:304:304:30 fra 99,-

Annonse_student_aug2012- 200x275.indd 1 19.11.12 15:07

nyheter10

Det lukter kanskje ikke helt humle, gjær, korn og vann i skjønn forening ennå, men guttegjengen bak et av de morsommere krumspringene for bachelor-oppgave ivrer etter å komme dit. Per i dag foregår arbeidet i det ene hjørnet av jernspon, oljedunst og generelt maskinvennlig arbeidsmiljø: maskinhallen i Kjølv Egelands hus er stedet bacheloroppgaven «ølbryggeri» skal ta form. – Det hele startet da vi var på ølsmaking, eller bryggeribesøk, på Lervig. Der fortalte Mike (Mike Murphy, sjefsbrygger Lervig, journ. anm.) at han har et mikrobryggeri stående som han «eksperimenterer» på, forteller en av de ivrige bryggeribyggerne, maskiningeniørstudent Svein Tore Milwertz.Studentene som var på bryggeribesøk, ble sittende og se på Murphys bryggeri. Så brygget tanken seg: – Så satt vi og så på det, og fant ut at det egentlig så ganske enkelt ut. Det er jo bare noen ventiler, rør og tanker. Og det hadde jo vært stilig å lage en bacheloroppgave om noe, hvor andre faktisk skjønner hva du har gjort, sier Milwertz.

god faglig bakgrunn for oppgavenDeretter tok de ideen til sine forelesere for vurdering. Der ble bryggerigjengen overrasket. – Plutselig var de positive til ideen. Det overrasket oss, men det viste seg at det at vi tok initiativ ble verdsatt, forteller Milwertz. – Det er veldig gøy å kunne gjøre noe annerledes som bacheloroppgave, så ikke skolen blir så kjedelig, sier Jan Fredrik Stangeland.

Deler av kostnadene for bryggeriet har Universitetet i Stavanger (UiS) i følge bryggerne sagt seg villig til å støtte. Dermed brygger sekstetten i prinsippet øl på universitetets regning: – Til nå har UiS sagt seg villig til å dekke 20 000 kroner. Vi har blant annet bestilt deler fra USA, som koster litt. Så vi lager bryggeri på universitetets regning, ja, sier Milwertz og smiler lett. – Hvordan er det, da? – Det er jo kjekt det. Jeg må si jeg er veldig positivt overrasket over instituttet og holdningen vi har møtt. Vi måtte naturligvis redegjøre for oss, og beskrive bakgrunn for prosjektet og hvilken faglig bakgrunn vi hadde for å gjøre en slik oppgave, sier han, før han ramser opp at blant annet er han selv elektriker, det er to mekanikere med på laget, og generelt: – Vi har ganske mye og god faglig bakgrunn, sier han, og forteller at de nå i utgangspunktet lager et bryggeri som ville kostet opp mot 100 000 kroner, til «en tiendedel».Regningen utover universitetsstøtten på 20 000 kroner vil bachelor- studentene dele seg mellom.

bryggererfaringHar man først satt seg ut på ferden mot å lage eget bryggeri, er det nærliggende å tro at man har interesse for drikken som blir resultatet. Som Stangeland sier: – Grunnen til at dette kom i gang, er at Svein Tore (Milwertz, journ.

Prøvesmaking på Lervig Aktiebryggeri var alt som skulle til: dette semesteret skal seks maskin-ingeniørstudenter bygge et ølbryggeri. For ølbrygging!

Bachelor-øl på UiS’ regning

«Vi lager bryggeri på universitetets regning, ja.»– Svein Tore Milwertzbachelorstudent maskin

nyheter 11

anm.) og noen av de andre har brygget en del øl fra før av.Så hva har de da, av bryggererfaring? – Jeg har brygget rundt ti allgrain-brygg. Jeg har bare holdt på i et års tid nå, vi er tre kamerater som brygger i garasjen til faren til en av oss, forteller Milwertz. – Det blir veldig godt øl av det, da. Det tar veldig mye tid, er mye arbeid, og renslighet er uhyre viktig. Får du bakterier oppi før gjæren, har du ødelagt alt, sier han, og legger til at det jo blir øl til under en «tier per halvliter».Men poenget med bacheloroppgaven er ikke øl, det er utviklingen av bryggeriet. For bryggeri til hobbybruk er ikke noe nytt. Det har de senere år vært en stadig opptrapping i antall solgte hjemmebryggeri i Norge. Så hva er da så unikt med denne bacheloroppgaven? – Vi ønsker å forenkle hobbyprosessen, gjøre bryggeriet litt mer automatisert, forteller Milwertz.

bryggeriets fremtid etter byggingHvis bryggeriet blir et suksessbryggeri, det vil si at det fungerer og produserer god nok øl, har flere sett seg ut hva fremtiden for «doningen» med sine hundreliters-kar kan være. – Håpet er at vi kan lage en linjeforening som bryggeriet kan stå i, sier Milwertz, før han åpenbarer det optimale for bryggeriet: – Hvis Tappetårnet kan bruke det, hadde det vært dritkjekt, de kunne fått det gratis om så skulle være. Men vi har vært i kontakt med Tappetårnet, og det stopper hittil på plassproblemer hos dem, sier han.Det bekrefter Tappetårnets daglige leder, Kristoffer Sørstrønen. – Drømmen for Tappetårnet hadde vært om vi hadde hatt et rom i baren hvor det var plass for et bryggeri – det hadde vært skikkelig kult! Men

per i dag har vi ikke plass til alle gjestene engang, så da vil vi naturlig nok ikke prioritere et bryggeri, sier Sørstrønen. – Vi brygger på propanbluss for å ha bedre kontroll på temperaturen, ikke strøm, noe som gjør det enda mer plasskrevende. Samtidig har de jo snakket om å utvide, så.., fortsetter Milwertz.For det populære campusutestedet har vært i dialog med universitetet om utvidelse grunnet liten plass, men melder at det nok ligger en stund frem i tid før en eventuell utvidelse blir aktuelt. – Så det vi ser på nå, er om mulig å ha en innglasset vinterhage på utsiden med mulighet for å være der om vinteren. Det er det som er mest reellt nå, sier Tappetårnets leder.Også Tappetårnet ivrer etter at en linjeforening eller liknende skal ta brygger-verktøyet under sine vinger når den tid kommer. – Det er selvfølgelig noe sånt noe som hadde vært ønskelig: at en bryggeriklubb kan jobbe sammen med dem, og at bryggeriet går videre i arv i den. Det hadde vært optimalt om det var et lokale eller en plass på UiS der det sto, i et bryggerom, sier Sørstrønen.

alkoholfrittGuttegjengen bak ølbryggeriet forteller at håpet er å kunne sette det første prøvebrygget allerede om en måneds tid. Det vil tilsi at det første brygget etter vanlige «bryggeregler» vil kunne stå ferdig om to og en halv til tre måneder. På vei ut bedyrer Stangeland – med markant glimt i øyet – at bryggene som settes kun er vørterøl, men at de ikke kan garantere at de som får med seg vørterølet hjem, setter det på gjær.

disse lager ølbryggeri

• Svein Tore Milwertz

• Jan Fredrik Stangeland

• Øyvind Høie

• Kristian Erikstad

• Christian Utheim

• Erlend Halvorsen

tekst & foto Lars André Dahl S

«Får du bakterier oppi før gjæren, har du ødelagt alt.»– Svein Tore Milwertzbachelorstudent maskin

(U?)MULIG SAMARBEID: Tappetårnet med leder Kristoffer Sørstrønen (fra venstre) ønsker bryggeriet en stor fremtid på campus, men plassmangel kan i første omgang hindre at universitetsbaren arver sluttresultatet til Erlend Halvorsen, Svein Tore Milwertz, Øyvind Høie og Jan Fredrik Stangeland.

nyheter12

Hvem fortjener en begeistRing?

Får studiepoeng for verv

Den første begeistringsprisen på UiS ble delt ut for fire år siden, og startet en fortsatt ung tradisjon. Nå er det åpnet for nominasjon av kandidater til årets pris.

Studentorganisasjonen (StOr) har etablert et eget fag med 10 studiepoeng for studenter med frivillige verv på universitetet. – Det er viktig at de engasjerte og aktive studentene får noe igjen for innsatsen sin, sier StOr-leder Eirik Faret Sakariassen.

Initiativet til begeistringsprisen kom fra studentprest Stefan Emmerhoff. – For fire-fem år siden var det en del misnøye og dårlig stemning på universitetet, forteller han.Derfor ville han få mer fokus på det positive.

fikk idéen fra idrettsgallaenStudentpresten fikk en idé om å lage en pris som skulle sette fokus på alt det gode som ble gjort av frivillige studenter og foretak på campus. ‒ Jeg så på idrettsgallaen, og så hvor rørt en eldre mann ble da han fikk tildelt frivilligetsprisen, forteller Emmerhoff, og at han da tenkte at Universitetet i Stavanger også trengte en slik pris.Studentpresten la frem idéen sin for studentsamskipnaden (SiS), og de ble fort enige om et samarbeid for å gjøre prisen til en realitet. Prisen skal deles ut til studenter, studentorganisasjoner, linjeforeninger eller andre tiltak som har bidratt til trivsel i Stavanger sitt studentmiljø.

åpen nominasjon og flott premie– Forarbeidet til årets prisutdeling startet i november, med et møte mellom StOr, prorektor Tor Hemmingsen, studentprest Stefan Emmerhoff, og Benedicte Titlestad fra SiS kultur & kommunikasjon, forteller Håkon Ohren, nestleder i og juryrepresentant for StOr. ‒ Det er åpen nominasjon for denne utdelingen, altså kan hvem som helst foreslås for oss i juryen. Deretter er det opp til oss å bli enige om tre til fem nominerte. Selve utdelingsseremonien foregår i UGÅ, der vi offentlig-gjør vinneren, sier han. Vinneren mottar 20 000 kroner og en jernpokal formet som en ring, som naturlig nok har fått klengenavnet «begeistRing».

«Demokrati og ledelse i organisasjoner», er tittelen på faget som tilbys gjennom vårsemesteret 2013. – Emnet bygger på å lære bort grunnleggende demokratiforståelse samt hvordan å drive en suksessrik organisasjon, forteller Faret Sakariassen og fortsetter: – Faget viser at studenter med verv i ulike organisasjoner er villig til å engasjere seg utenom det vanlige studieforløpet. Emnet bidrar til at studentene får muligheten til å ta med seg noe akademisk fra vervene sine, sier StOr-lederen. ikke permanent tilbudUiS har tilbudt faget en gang før, men er avhengig av minst 25 påmeldte studenter for å kunne gjennomføre ordningen. Faget vurderes underveis gjennom semesteret, og StOr-lederen håper faget er kommet for å bli. – Det er god oppslutning i år med 39 påmeldte, sier Faret Sakariassen.

tid for forslagGjennom de foregående utdelingene har det blitt foreslått omtrent 20 kandidater hvert år. ‒ Hvis man har bidratt til trivsel i studentmiljøet så er man en verdig kandidat for begeistringsprisen, enten bidraget ditt er stort eller smått, mye eller lite, et enkeltengasjement eller et kontinuerlig verv, forteller Ohren. Emmerhoff sier seg enig med denne betegnelsen. ‒ Det finnes klare, definerte kriterier for prisen, som ligger tilgjengelig på nett. Men hovedkriteriet er at man utgjør en positiv forskjell for universitetet, sier han.En statue av begeistringsprisen skal settes opp på campus, og anbudsrunden for utformingen av statuen er nå ferdigstilt. SmiS kjenner til at målsetningen er å få statuen på plass før sommeren 2013.

Kandidatforslag kan, med en begrunnelse, sendes inn frem til fredag 15. februar, til [email protected].

Faget er intensivt, med forelesninger hver tirsdag. Eksamen vil bli gitt i form av en gruppeoppgave samt en individuell besvarelse. StOr-lederen tar selv faget og synes det er nyttig. – Foreleseren, Thor Geir Harestad, er veldig dyktig og emnet er spennende, sier Faret Sakariassen. håper på kontinuitet StOr-lederen, som melder sin avgang i sommer, kan ikke si konkret om faget blir å finne på universitetet neste semester. – Hvis faget fortsatt skal tilbys må StOr-ledelsen ønske å beholde tilbudet, sier Faret Sakariassen og forteller videre: – Jeg vil anbefale at StOr fortsetter å jobbe for faget. Det er med på å styrke organisasjonen vår, og styrke arbeidet de tillitsvalgte gjør i organisasjonen, sier han.

tidligere vinnere begeistring• 2009: Økonomistudentenes forening (ØSF)

• 2010: Bjørn Harald Lye & Simon Førland

• 2011: Tappetårnet

«Hvem som helst kan foreslås for oss i juryen.»– Håkon Ohrennestleder i stor

«Faget viser at studenter med verv i ulike organisasjoner er villig til å engasjere seg utenom det vanlige studieforløpet.»– Eirik Faret Sakariassenleder i stor

tekst Jone Ramnefjell S

tekst Ida Tiberg | arkivfoto S

nyheter 13

SiS bok blir del av CampusbokStudentsamskipnaden i Stavanger (SiS) vedtok 12.12.12 at SiS bok skulle inngå en medlemsavtale med Campusbok AS, en frivillig kjede som er knyttet til tolv samskipnader i landet. Avtalen ble gjeldende ved årsskiftet.

Mette Reke, daglig leder ved SiS bok, forteller at studentbokhandelen nå får tilgang til Campusbok sine innkjøps- og importavtaler. Dette betyr mer forutsigbare og stabile avtaler. – Vi er veldig fornøyd med den nye avtalen med Campusbok AS. Det blir ingen stor omveltning, men vi er godt kjent med kjeden og gleder oss til å gå inn i det nye samarbeidet, sier Reke.

raskere leveringCampusbok er en frivillig bokkjede, med 20 butikker i Norge. Selskapet forhandler frem leverandøravtaler for butikkene, og jobber med å få i mål gode avtaler. – I Campusbok har vi egen import, vi har egne avtaler med leverandørene i både inn- og utland, og derfor har vi ikke noe mellomledd. Leveringen går raskere, og vi har mer kontroll på leverandørene og bestilte leveranser, sier Eli Gerhardsen, kjedeleder ved Campusbok AS.

overskuddet går til sisSelv om SiS bok nå har blitt en del av Campusbok, vil bokhandelen beholde navnet sitt. – Vi er fremdeles en del av SiS, og vil ikke få ny logo eller liknende. Da unngår vi samtidig de kostnadene det hadde vært å bytte ut profileringen til SiS bok, sier Reke.Eli Gerhardsen forteller at SiS bok ikke er kjøpt opp, men at de er blitt medlem av en frivillig kjede. – Alt overskuddet til SiS bok blir fremdeles i Stavanger. Det vil gå til studentsamskipnaden, og dermed er det studentene som tar fordel av overskuddet, sier Gerhardsen.

fokus på studenteneReke sier SiS-studentene vil kommer i første rekke, og at det er studentene som står i fokus når tilbudene fra bokhandelen skal settes. – Med det nye samarbeidet vil studentene få et minst like godt tilbud som tidligere. I tillegg vil vi prøve å fikse pensumpakker og et enda bedre tilbud til våre studenter. Det er også viktig å ha en bokhandel på campusområdet, sier Reke. Eli Gerhardsen forteller at det også kan bli endring i prisene, ettersom de jobber kontinuerlig med å få i havn gode avtaler.

erfaringsutveksling blant de ansatteMette Reke ser positivt på at SiS bok nå blir en del av en større kjede. Det betyr at de ansatte får verdifull erfaringsutveksling med andre ansatte i Campusbok. – De ansatte får tilgang til å snakke med andre som har samme jobb som seg selv. Det er jo en spesiell bokhandel, det er flere bøker her enn det er i en vanlig bokhandel, sier Reke.Gerhardsen i Campusbok forteller at de jobber med å øke kompetansen blant de ansatte i butikkene, slik at studentene vil få den hjelpen de trenger. – Blant flere fordeler med å bli en del av kjeden, har vi i tillegg et IT-system som passer veldig godt til det de har i Campusbok. Det er en liten bonus, sier Reke.

«Alt overskuddet til SiS bok blir fremdeles i Stavanger. Det vil gå til studentsamskipnaden.»– Eli Gerhardsenkjedeleder ved campusbok as

tekst Marie Svendsen Aase | foto Anette Mjeldheim S

CAMPUS-GLEDE: Daglig leder for SiS bok, Mette Reke, er godt fornøyd med den nye samarbeidsavtalen.

nyheter14

Det var i september i fjor at STiLs dansegruppe så seg nødt til å rope ut sin nød etter nye danselokaler, da deres mangeårige trofaste følgesvenn, bomberommet i Kjølv Egelands hus, plutselig var stengt. Danserne var i harnisk over at et fullt fungerende danselokale ikke lenger var mulig å bruke til sine kurs, og ble således satt på sidelinjen av mangel på lokale. Et lokale i Kjell Arholms hus (KA) ble raskt stilt til rådighet fra Universitetet i Stavangers (UiS) side, men dette lokalet ga utfordringer: – Det er et fint og lyst rom, men det er ikke et danserom eller egnet treningsrom. Rommet har en stor utfordring med tanke på for lite svikt i gulvet, så de som danser der, vil få problemer med bein, sa STiL-leder Yngvild Sudmann til SmiS den gang i september 2012.

fikk velge gulv og behandlingNytt lokale hadde de fått, men et gulv egnet for trening, var det ikke. Derfor kom gladnyhetene på rekke og rad da UiS med ressursdirektør Rolf Ljøner Ringdahl nå har satt i gang arbeidet med å legge nytt, velegnet treningsgulv i KA-lokalene. – For vår del er vi egentlig veldig fornøyd. Det negative med dette nye lokalet var nettopp gulvet, hvor vi merket at det ikke var egnet for trening. Jeg fikk smerter i knærne da vi danset i de nye lokalene, og de som danset aktivt, merket det, forteller salsainstruktør i STiL Dans, Pablo Miranda. – Derfor er det veldig bra at UiS har innsett viktigheten av et ordentlig gulv, og det er vi kjempefornøyd med. Det var mange som ble skadet i fjor, folk kom til og med direkte til meg og klaget, så dette er bra for gruppen, fortsetter STiL-leder Sudmann.Ressursdirektør ved UiS, Ljøner Ringdahl, har lagt seg i selen for danserne. – Jeg innhentet tilbud på sportsgulv fra leverandører, og hadde senere et møte med to fra STiL Dans. De fikk oversendt de tre tilbudene, hvorpå jeg sa «Ta med dere disse tilbudene og vurdér dem», forteller ressurs-direktøren, og ga dermed danserne selv valgmuligheten med tanke på hva slags gulv som var best. – I all ydmykhet gikk de for det billigste alternativet, noe jeg syntes var greit, og nå er det bestilt og blir lagt i det lokalet, forteller Ljøner Ringdahl.Han presiserer at det ikke bare er STiL Dans som benytter seg av lokalene, men at de også brukes i undervisningsøyemed, og at oppgraderingen dermed gagner mange. – Så kontaktet jeg dem også med tanke på om gulvet skulle være lakkert, oljet eller ubehandlet. Så STiL har selv fått velge gulv, fortsetter han. – Vi setter pris på muligheten til å velge – det er jo ofte de som driver med det som har peiling, melder STiL-lederen. – Så får vi også speil i lokalet på hele den ene veggen der, forteller Miranda.

skal rekke neste kursstartMen gulvet er ikke klart for dansing helt ennå. I det SmiS går i trykken, har «kun» det gamle gulvet blitt revet opp. Fortsatt gjenstår det med andre ord noe arbeid før treningen kan begynne. – Det er to uker til neste kurs begynner, sier Miranda. – Ja, de har sagt at det skal stå klart innen den tid, så vi håper i alle fall at det skal stå klart til det, sier Sudmann. – Nå er de i alle fall i gang, så nå er det «ingen vei tilbake», trumfer Miranda.Ljøner Ringdahl sier det vil stå klart. – Jeg regner med at de er ferdige med gulvet i løpet av et par uker. 29. januar starter de opp kursene ordentlig, og det skal ikke være noe problem, sier Ljøner Ringdahl.Det nye gulvet er beregnet til å skulle koste cirka 150 000 kroner, hvor det gamle gulvet i bomberommet som lå over flere rom, hadde en kostnad på 240 000 kroner. – Nå som de har fått velge gulv og overflatebehandling selv, så regner jeg med at de er fornøyde og at jeg ikke hører mer fra dem på en stund, sier Ljøner Ringdahl med et smil.

krisemaksimering?– Men var det da krisemaksimering ved forrige korsvei, da dere sa at dansegruppen kunne komme til å bli lagt ned på grunn av «gulv-feiden»? – Som sagt: folk kom og klagde på skader, og med nytt gulv tror vi de skadene kommer til å forsvinne. Det var den desidert største «casen» i høst, forteller STiL-leder Sudmann, før Miranda sier at en del av frafallet før jul var av folk som ikke ville avslutte kurs på grunn av gulvet. – Så nå håper vi at det blir bra oppmøte på vårens kurs, som starter opp i uke fem og seks, sier Sudmann.

STiL Dans, med Pablo Miranda og STiL-leder Yngvild Sudmann i spissen, er godt fornøyd med å få nytt gulv i danselokalene idrettsgruppen holder til i. Nå håper de medlemmene kommer tilbake.


STiL over nytt Danse-gulv

FORNØYD GJENG: STiL Dans samlet sammen en gjeng av dansegruppen på kort tid til bilde. Her kaster Pablo Miranda (f.v.) vekk gamle gulvplanker foran Kamilla Eikeland Bergstrøm, Elisabeth M. S. Johansen, Espen Simonsen, STiL-leder Yngvild Sudmann og Jørn Kåre Bording i de nye lokalene.

FAKSIMILE: SmiS 12-2012

Mot slutten av vårsemesteret 2012 ble STiL Dans uforvarende møtt med låste dører og utbyttede låser ved sitt vante treningsrom, bomberommet i Kjølv Egelands hus. Etter det har STiL Dans jobbet for å få tilbake bomberommet, uten å få gjennomslag. Det truer nå i følge danserne den videre drift av gruppen, som er blant de største idrettsmiljøene på campus. – Det var midt i et salsakurs før sommeren at vår instruktør kom til låst dør og nye låser på dørene, sier Yngvild Sudmann, leder for STiL. nøklene fungerte ikkeSTiL-gruppen ble dermed stående uten treningsrom og i følge dem uten begrunnelse for hvorfor rommet ble stengt for dem. Det er i siste instans ressurssenteret, på folkemunne kalt «Drift», som har stengt alle sluser til bomberommet for danserne. – Altså: vi kan bare spekulere, men vi vil tro det er fordi det var en del studentorganisasjoner som hadde en del festing der tidligere, og at det «henger igjen» fra «Drifts» side, da, sier Jan Kåre Bording. Bording er sjefsingeniør ved TEKNA, og ble medlem av STiL Dans etter at han begynte som ansatt ved UiS. – «Drift» satte foten ned, og ville bruke det til lagring av gamle møbler. Bomberommet skal nå være lagringsrom helt frem til SV-bygget åpner, sier Sudmann videre og legger til at det er planlagt å skje først julen 2013. – Vi har et kjempeproblem her «på bruket», og det er at det ikke er tatt noen hensyn til lagring av møbler. Akkurat for øyeblikket har jeg fått

beskjed om at jeg ikke kan kaste noen av møblene, forklarer ressursdirektør ved ressurssenteret på UiS, Rolf Ljøner Ringdahl.Det vil si at alle møbler i blant annet Kjølv Egelands hus som skal flyttes videre, må det finnes et sted til.

kan ende med nedleggelseEtter at problemet med mangel på treningsrom ikke fikk noen løsning, tok STiL det igjen opp med «Drift» og senere også rektor Marit Boyesen. Sudmann forteller at rektor innså problemet og ordnet en midlertidig løsning raskt i nye lokaler. – Da vi snakket med Boyesen, var hun mer positiv og ga oss nye lokaler ved Kjell Arholms hus, sier Bording. – Og det er et fint og lyst rom, men det er ikke et danserom eller egnet treningsrom. Rommet har en stor utfordring med tanke på for lite svikt i gulvet, så de som danser der for mye, vil få problemer med bein, sier leder Sudmann. – Vi har sett på alternative steder å danse: gymsalene på Hagbard Line, lokaler i Arne Rettedal og ved Bjergsted, men disse salene er alt booket, forklarer Sudmann. – Det finnes én opplagt mulighet, og det er å gå utenfor universitetsområdet, men da må vi leie lokaler og det vil bli mye dyrere for medlemmene – og heller ikke bli del av campus. Det har vi ikke mulighet til, og vil med all sannsynlighet bety at vi må legge ned hele studentidretten, sier Bording.

STiL Dans låst ute av bomberommetStudentIdrettslagets (STiL) nest største gruppe trues av nedleggelse etter at universitetet så seg nødt til å bruke deres treningsfasiliteter til lagringsplass.

«Det vil med all sannsynlighet bety at vi må legge ned hele studentidretten.»

– Jan Kåre Bordingansatt ved uis og medlem av stil dans

«Vi har gjort alt vi kan, og jeg synes STiL går veldig langt i å true med at dansetilbudene må legges ned.»– Rolf Ljøner Ringdahlressursdirektør ved ressurssenteret på uis

sport18

– STiL Dans har fått etablert en ny ordning for treningslokale. Med vinduer, med dagslys og et gulv som er mer fjærende enn det de hadde tidligere i bomberommet. Så de har fått et mye trivligere rom nå, mener Ljøner Ringdahl.Da SmiS går i trykken, har dette rommet vært relativt uprøvd fra STiL Dans’ side. – Så jeg har et håp om at de kan prøve det rommet de har fått tildelt, og mer enn én dag, fortsetter han. – De får også legge litt godvilje til her. Vi har gjort alt vi kan, og jeg synes STiL går veldig langt i å true med at dansetilbudene må legges ned. Trusler fører ingensteds hen, sier UiS’ ressursdirektør. dugnad og 240 000 kroner«Drift» og Ljøner Ringdahl sier å ha forsøkt å finne et velegnet sted for dansegruppen. – Vi har forsøkt å snu alle steiner, for vi óg ønsker at studentene skal ha det kjekt. Så er det også viktig å huske at andre steder må de betale leie, her får de rom gratis, sier Ljøner Ringdahl, og melder at han synes det hele er «veldig overdrevet».Men det er flere grunner til idrettslagets misnøye. Medlemmene i STiL melder at de har lagt ned mye arbeid for å få bomberommet til å bli et bra trenings-lokale. – I 2001 fikk vi penger til å gjøre gulvet i salen bra. Det arbeidet ble ferdig i 2005, og kostet 240 000 kroner. Resultatet ble et bra dansegulv, samt et godt lydanlegg. I tillegg har veldig mange studenter over mange år lagt ned mange dugnadstimer for rommet, forteller Sudmann. – Det er et veldig stort dansemiljø som nå kan forsvinne. Det er det nest største miljøet i STiL, bare FriSTiL er større. Av danserne er rundt 70

prosent studenter, samt en god del ansatte, sier hun, og legger til at gruppen i fjor hadde 365 medlemmer.Ljøner Ringdahl har fått med seg sammensetningen av gruppen. – Så er det dét også: 30 prosent av denne gruppen tilhører med andre ord ikke universitetet. Akkurat dét er ikke det morsomte, synes jeg, mener han.Salsainstruktør ved STiL Dans, Pablo Miranda, minner om de utenlandske studentenes situasjon. – Det er kjent at en del utenlandske studenter er med, og får et fint nettverk gjennom dansingen. Det ville vært trist om de mistet den muligheten, sier han. – Finnes det ingen andre steder disse møblene kan lagres, Ljøner Ringdahl? – Nei, det gjør ikke det. Jeg vet at STiL mener disse møblene kan lagres i de forskjellige kulvertene. Men i disse rommene er det mye elektriske gjenstander som ikke gjør rommene egnet for lagring. Det er lagret noe der nå, men det skal ut, forklarer ressursdirektøren.

skal skape et miljø– Føler dere at det er ondsinnet blod fra UiS? – Det er i høyeste grad ondsinnet blod. «Drift» har satt seg på bakbeina, sier Bording.Bording er ansatt ved UiS og mener også som ansatt at dette er feil. – Jeg synes det er forferdelig smålig av UiS. Vår oppgave i tillegg til å undervise, er å skape et miljø her. Her har vi et miljø som er bra både for studenter og ansatte, og så står vi i fare for å miste det, sier han.

STiL Dans låst ute av bomberommet


stil dansArrangerer kurs i:

• Salsa

• Swing

• Argentinsk tango

• Bachata

• Hiphop/streetdance

• Linedance

• Magedans

STÅR SAMLET: STiL Dans ønsker å få beholde bomberommet i Kjølv Egeland. Deler av gruppen her: fra venstre instruktør Kari Ask, danser Elisabeth M.S. Johansen, danser Jannike Kringedal, leder STiL Yngvild Sudmann, salsainstruktør Pablo Miranda, danser Karen Haaland og danser Anniken Kristiansen.

sport 19

«Jeg regner med de er ferdige med gulvet i løpet av et par uker.»– Rolf Ljøner Ringdahlressursdirektør ved uis

stil-dansArrangerer kurs innen

• Swing

• Salsa

• Super Bachata 2012

• Argentinsk Tango

• Magedans

• Hip Hop/Streetdance

• Linedance

news in english 15

No reason for swine flu hysteria«THE FLU SEASON» IS UPON US: Springtime is the big flu season. With that, the swine flu also seems to bother the norwegian people.

– So far around 90 patients at Stavanger University Hospital (SUS) have been proved to have the swine flu virus, the chief physician of communicable diseases at SUS, Jon Sundal, told SmiS on Friday last week. – The majority of people that have been proved to have the virus, are younger people and people under the age of 50, says Sundal.According to the chief physician, most people over the age of 50 has a kind of antibody in their body from a different kind of virus that passed by in the 1950’s, in which have given them immunity against the H1N1-virus (swine flu virus).

infected among peopleJanuary is the top month when it comes to flu, and this year is no exception. But not everything is swine flu. – There are many who have come to us with different flu symptoms, but swine flu has not been indicated. In most cases, they have a different kind of flu illness, or possibly a deterioration of an existing illness, says Sundal.There are no particular groups that are more likely to get infected, but it is obvious that it is easier to get infected at places where many people are gathered. Sundal comforts the students by the fact that they socialize with a lot of people, but it is mostly those with a pre-existing illness or condition (as pregnancy, liver- or kidney illness, Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) or asthma) that are more likely to experience complications from the illness. Important information about swine flu: path of transmission and protectionInformation from the Norwegian Institute of Public Health shows that when infected people coughs or sneezes, the virus attach itself to particles in the air. Then others may be infected by breathing in those particles. It can be a little scary to think of, that particles carrying viruses can hover in the air without

dying. Due to this, it is hard to protect yourself from being infected. The virus can also attach itself to different surfaces (as door knobs). If you touch any of those surfaces and later scratch your eyes, you may be infected. should be vaccinatedAll age groups with certain conditions or illnesses (as pregnancy, liver- or kidney illness, Chronic obstructive pulmonary disease (COPD) or asthma) have a higher risk of complications following an infection, and are recommended to get vaccinated against the flu. most common symptoms of swine fluStarts immediately. You can go from being healthy to suddenly feeling sick.Main symptoms are fever, dry cough, muscle pain, headache and flabbiness. Swine flu has the same symptoms as regular flu, and it is diagnosed by taking a sample from the throat or the nose. how to avoid infecting othersReduce the social interactions with others, especially people with a higher risk of getting complications because of the flu. Stay home if you are not feeling well, or if you have a fever. A regular cold or a sore throat are usually not symptoms of flu, but coughing and sneezing are effective ways to spread the flu virus. Do not cough towards others and use a handkerchief when you cough or sneeze. If you do not have access to that, use the elbow hook. Remember to wash your hands afterwards. Please note that used handker-chiefs are «virus bombs»!

On Friday last week, about 90 people were proved to have the swine flu virus at Stavanger University Hospital. Most of them were younger people or people under the age of 50, but that does not mean that younger people is facing a greater danger of fatality.

text May-Helen Rolfsnes | translated by Bjørn Harald Lye | photo Kim Goksøyr Strande S

swine flu• Official name is H1N1.

• In most cases a self-healing illness to human beings, but can be lethal in some cases.

• Is a common illness among pigs, but can also infect human beings.

• People in risk groups are more likely to be exposed to serious complications.

nyheter16

I lys av årets «kulturdebatt», som ledet til en generell debatt om innvandring, har enkelte deltakere i debatten dratt frem fascismestemplet, og ønsker å brennmerke norsk høyreside. Det er ingenting nytt med dette, men det begynner å bli en smule kjedelig når en samlet venstreside driver ideologisk historieforfalskning. For hva er fascisme? Jeg siterer professor

Øyvind Østeruds bok «Statsvitenskap: Innføring i politisk analyse»:

«Fascismen skaper store problemer for høyre-venstre-skalaen. Som ytterliggående autoritær og antikommunistisk plasseres den ofte ytterst til høyre, men et blikk på ideologi og sosialt tyngdepunkt forkludrer dette. Fascismen var gjennomgående statssentrert og dirigerende overfor det økonomiske liv, og hvis vi for eksempel følger Anthony Downs’ kriterium, ligger den da snarere til venstre.»

Innerst inne tror jeg den intellektuelle venstresiden vet at fascisme og nazisme er autoritære, statsforherligende og rasistiske avgreininger av den ekstreme sosialismen. Den

ekstreme sosialismen ledet til kommunisme i Sovjetunionen og korporatismemodellen som både Mussolinis fascisme og nazi-

Tysklands nasjonalsosialisme faller under.

tekst Jørn Kyle Finnesand styremedlem i rogaland fpu og statsviterstudent ved uis S

Det finnes også et «ekstremhøyre», men det er ikke det ekstremhøyre som venstresiden snakker om. Den ideologisk bevisste høyresiden langs den politiske aksen, forfekter forskjellige utslag av liberalismen. En ekstrem-versjon av liberalisme kaller vi libertarianisme, som forfekter en minimalstat eller det totale ytterpunktet, anarkisme, som forfekter det statløse samfunn. Begge disse ekstremene er trygt plantet på høyresiden og står milevis unna fascismen, som altfor mange så altfor ofte prøver å stemple høyresiden med.

Å vinne et ordskifte handler i for stor grad om å vinne definisjonene. Venstresiden har i for stor grad ønsket å vinne debatter på falske og historieløse definisjoner. Dette bør kritiske journalister, velgere og menings- motstandere stoppe dem i. Det finnes autoritære krefter i samfunnet, men de tilhører ikke den ideologiske høyresiden.

Fra sofagris til benkpressmaskin

En oppklaring i definisjonene

stuDEntrÅDEtsvErrE p. JonassEn og hEnrIK høylanD

Januar betyr nytt år og nye muligheter for majoriteten. I den anledning, og like sikkert som at Chuck Norris banket en hvithai første gang han var på stranda, er det at treningssenteret minner mer om et overfylt akvarie. Svette, svette og atter svette er det som møter deg, og tidvis et og annet gisp etter luft. «Strong is the new skinny», og det merkes. I den anledning tar vi en titt på tips og etiquette på treningssenteret. Det er noen småting som går igjen.

• Aldri trent før, eller vet du ikke forskjell på markløft og knebøy? Da burde du søke kunnskap før du begynner på rare - og tidvis åndssvake - øvelser som du bør styre langt unna. Gode kilder er fitnessbloggen.no, personlige trenere (PT), veiledere på senteret, samt bøker om emnet. NB! Ikke ta råd fra personer som ikke selv har oppnådd målene. Eksempelvis fra en fjærlett PT hvis du selv ønsker å bli stor. Søk råd fra de som har oppnådd det samme som deg, enten du vil ned i vekt, stramme opp, trene volum eller rå styrke. Det er nemlig en forskjell!

• Sett deg et mål. Svært få visste hvordan vi skulle komme oss til månen, men vi prøvde, og gjett hvor vi nådde? «To the moon and beyond!»

• «Every day I`m SHUFFLING». Hadde du gjort noe hver dag ville du til syvende og sist blitt vanvittig flink. Det samme gjelder trening. Vær konsekvent og ha en utvikling. Å trene litt hulter til bulter har begrenset effekt – så lag en plan. Vær skeptisk til alt som lover en rask forandring, særlig glossy blader. Cosmo fikser sminken, så fikser du treningen andre steder.

• «Jeg trene her, du gå nå». Som en neandertaler klemmer folk seg for harde livet til treningsapparatet mens det samles en ventende forsamling. Hvis du trener alene er det en fin ting å tillate noen å ta sine sett imellom dine. Hjelp gjerne til med vektbytter og sikring. Kanskje du får deg en ny treningsbuddy? For guds skyld – ikke sitt på ræva og oppta uten å slippe andre til. Hvis dere er flere, hold tempoet og intensiteten oppe.

• «Musikeren». Slå gjerne fra deg på en boksesekk eller slagverket hjemme, men begrens slenging av vekter, hyling, stønning i stor skala og sobbing av beina på tredemølla. Litt er fullt ut akseptabelt, men det finnes en begrensning.

• «No pain, no gain». Et mantra innen trening, men det betyr ikke at du skal ha en skjærende smerte, eller følelsen av at leddet faller ut av plass. Hvis du opplever en slik form for smerte gjør du sannsynligvis noe galt. Spør gjerne en egnet person om hjelp. PS! Hold ryggen strak i markløft og knebøy, brystet opp og frem. Prolaps er ikke til å tulle med.

• «Fashion is a way of life». Sikkert fine greier, men ønsker du å kle deg opp, la andre få lov til å ha på seg t-skjorta fra Trollcup i 1998. Vi er her for å trene – eller det er hvertfall hovedessensen, til tross for at det både er en sosial- og sjekkearena. De to sistnevnte bør på ingen måte hemme treningen til de som er der for å trene.

• Smil! Føles bra, og hvis du i tillegg er åpen for å hjelpe andre, knytter du bekjente i flust på et treningssenter. Kanksje du får hjelp med treningen eller andre ting i livet, av de du nettopp sikret i benkpress.

• «Shake, Shake, Shake». Stopp gjerne opp og tenk litt før du kaster masse tilleggsgreier i kosten. Proteinshake er ofte et symbol på at du har fokus på trening, men det dummeste jeg vet er bruk av shakeren som statusobjekt. Få gjerne mer informasjon om produktene, virkningen, og pass på at de er i stil med målet ditt. Weightgainer passer heller dårlig med proteinmodifisert faste. Kosthold står også for en stor del av forandringen du vil oppnå, så les deg opp og slå til. Her er det mye å hente.

lykke til med treningen og husk matpakke – det er flere treningsøkter i vente!

«Cosmo fikser sminken, så fikserdu treningen andre steder»

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til [email protected]

“

debatt

Tybring-Gjedde vs. norsk kulturKultur er i vinden for tiden. På barnehagenivå defineres kultur ut i fra fem deler: Holdninger, sedvaner, ferdigheter, kunnskaper og ting. Med en slik definisjon kan vi enkelt fastslå hva som er «innenfor» og «utenfor» en kultur, som bondekultur, kystkultur, fotballkultur og kafékultur.

Offentlige personer som Christian Tybring-Gjedde og Hadia Tajik har vært ute og sagt klart ifra hva deres standpunkt er angående norsk kultur, der den ene stemples som rasist og den andre som inkompetent hva angår å definere norsk kultur.

Norsk kultur var ikke lett å definere fra talestolen på Stortinget for Hadia Tajik, annet enn oppgulp av et flott politikersvar som går en skribent i studentavisa hus forbi. Noen ganger er det enkle også det beste, og det bør i alle fall gjelde defineringen av norsk kultur, for det er absolutt ikke så lett i våre dager. Grandiosa, kebab og tapas har ikke vært lenge nok i landet til at vi kan kalle det for noe kulturelt verneverdig, men likevel er det absolutt noe som preger nordmenns hverdag.

Uansett hvordan man snur og vender på det, faller kulturdebatten innen-for innvandringsutfordringer. Vi har visstnok flere innvandrere som kommer til oss enn det fødes norske barn – «våre egne» for å si det litt stygt. Drosje-svindelsaken i Oslo var det pakistanere som stod bak, men begår ikke etniske nordmenn lovbrudd de også? Hvem sprengte Regjeringskvartalet i luften? Blir det ikke for enkelt å si at det meste av kriminalitet begås av innvandrere? For all del, ikke-etniske nordmenn toppet visstnok voldtektsstatistikken for en stund siden, men individene som da begår disse handlingene har falt utenfor systemet. Vårt system.

Innvandrere må og bør integreres. Shariadomstoler og liknende må for all del høre hjemme i Karachi og hvor det ellers måtte passe dem, men jeg vil i alle fall ikke ha dem her. Som gjest og besøkende, kanskje til og med emigrerende til et annet land, ville undertegnede funnet det naturlig å innordne seg de gjeldende lover og normer som gjaldt der. I Arbeiderpartiets kulturprogram for 2013-2017, som Hadia Tajik har hatt ansvar for å utforme den velferds-politiske delen av, er det ett viktig moment å ta tak i – vi må stille krav til hverandre. Såfremt du heter Ibrahim, Iqbal eller Muhammed betyr det deg også, i hvert fall om du har fått deg et norsk pass.

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

Vi er likevel såpass heldige at det finnes gode eksempler på integrering av innvandrere. Det er de som faller utenfor, og slik vil det kanskje alltid være. Kriminelle handlinger begås uansett hudfarge, rase, tilhørighet eller kultur. Likevel bør vi virkelig arbeide for at menn med kvinneundertrykkende kultur i bagasjen, mister denne bagasjen ved første fotsteg på norsk jord – såfremt de har tanker om å bli her.

Så da er vi kanskje tilbake ved start, nemlig den norske kulturen. En del av denne har vært og vil være i en del år fremover – kvinnenes kamp for å likestilles på enda likere linje med mannfolk. Lønnsnivå og topp- leder-stillinger befestes fortsatt av det sterke kjønn, og det er igjen mange og komplekse grunner til dette. Men poenget er at jeg vil påstå det er et særtrekk ved Norge at vi er flinke til å dytte kvinnene frem, selv om vi ikke er der vi skulle ønske vi var, utopisk sett.

Man kan ikke unngå å blande inn den fordømte politikken i kultur- debatten. Kanskje Fremskrittspartiet sine utsagn regnes som rasistiske før de har forlatt kjeften til en viss blåøyd, lyshåret og sentral Oslo-politiker, fordi Tybring-Gjedde ikke har vært helt taktisk i sine formuleringer tidligere. At han ble sjuk av sjikane og trusler er vel noe som falt andre tyngre for brystet enn hans politiske opponenter. Likevel – nok en sentral ting er jo hvordan vi velger å formulere og ytre oss. I Norge er vi politisk sett mindre grove enn Storbritannia og USA, og det er en veldig fin ting, som er særegent for oss og vårt politiske miljø. Med trusler og sjikane faller vi ned på et nivå som jeg skulle ønske vi fortsatt var foruten.

Det er ingen tvil om at vårt sosiale eksperiment, som visse hevder det er, å slippe så mange innvandrere inn i Norge som vi gjør, fortsatt vil få tunger til å tale i lang tid fremover. Vi må bare ikke falle ned på sjikanerende nivå som går på enkeltpersoner. Da er vi ikke stort bedre enn dem vi sjikanerer.

«Ensomhetens klamme grep kan være utfordrende å vri seg ut av.»

nyheter 17

Lykkelig er den som kan velge blant gode opplevelser. Musikk og scenekunst på 14 scener. Se hva som skjer og bestill billetter på www.bjergsted.no

ALT SOM SKJER FØR DET SKJER

www.sis.uis.no/helse | SiS gjør studentlivet bedre

Vennegruppe

Har du vansker med å få venner, eller er du ofte alene?Vi har laget et tilbud hvor du kan treffe andre i samme situasjon. Alle interesserte må melde seg via email til [email protected] så snart som mulig.For mer informasjon se våre hjemmesider: www.sis.uis.no/kursHvor: Møterommet Kitty KiellandshusNår: 04., 11. og 18. februarTid: 15.30-17.00Hvem: Psykologspesialist Ivar Tysland

sport

Tilbake til hverdagenIngvild (t.v.) og Amalie er to av mange som har fyllt opp SiS Sportssenter i januar. Høstklare studenter vil tilbake til trenngen. Les mer på side 20 og 21.

foto

Sil

je B

råst

ad

sport20

Juleribba og marsipangrisen er spist opp, og det er igjen tid for å trekke tilbake til normal hverdag – og tilbake til trening.På SiS Sportssenter er pulsen høy en onsdags ettermiddag, tidlig i januar. Svette kropper løper kilometer etter kilometer på tredemølla, tunge manualer løftes, og nye mål skal nås i 2013. Januar regnes som høysesong for treningssentre landet rundt, og på SiS sportssenter har studenter og andre mosjonister i alle aldre igjen gjort sitt inntog. trener jevnt hele åretInstruktør ved sportssenteret, Rino Ravn Berg, forteller at det har vært ganske fullt på senteret den siste uka. Selv instruerer han blant annet «Boot-camp», og han er overrasket over hvor mange som allerede har kastet seg med. – Da jeg hadde årets første «Bootcamp» 2. januar, var det tolv påmeldte deltakere. Denne uka var det derimot helt fullt med 60 deltakere, sier Berg. Han forteller at tendensen gjennom hele fjoråret var at deltakertallene holdt seg stabile, men at det er for tidlig å kunne si noe om årets utvikling. Direktør ved sportssenteret, Anne Thomasgaard, kan bekrefte at folk er flinke til å trene jevnt hele året. – De siste årene har vi sett at de aller fleste faktisk trener her regelmessig året rundt, og færre faller av, sier hun.

jobber mot galdhøpiggenI styrkesalen er Amalie Midbøe (20) og Ingvild Rygh (20) allerede godt i gang med dagens treningsøkt. Sykepleierstudentene trener fast på SiS sportssenter, og aller helst sammen. – Nå har vi faktisk meldt oss på klatrekurs også, så det blir nok trening minst fire ganger i uka, forteller Midbøe. Selv om de ikke har satt seg noen spesifikke nyttårsforsett, har de to et felles mål med treningen. – Vi skal klare å ta hvertfall én pullup!, sier Rygh. Jentene er ikke helt i mål enda, men de har god tro på at målsetningen er gjennomførbar. I tillegg skal de bestige Galdhøpiggen til sommeren. Dermed har jentene nok en motivasjonsfaktor for å holde treningen ved like gjennom våren. vil trene kondis, både sammen og alene Petroleumsstudentene Even Kravik og Espen Kinnerud tilbringer også etter-middagen på sportssenteret. Fra hver sin tredemølle tar de seg tid til å snakke litt med SmiS, etter det som ser ut til å ha vært en tung kondisjonsøkt. – Målet med treningen er vel at jeg skal trene mye kondis og bli mer utholdende, sier Kravik.

Fulle hus på sportssenteret

«Nå har jo mange kanskje kost seg litt ekstra med god mat i jula, og da kommer mange hit for å komme i form igjen.»– Christer Åstrandstudioleder på sis sportssenter

LØPSGLADE STUDENTER: Tredemøllene var godt bemannet under senterbesøket denne dagen. Studioleder på SiS sportssenter, Christer Åstrand, forteller om stor studentpågang i januar-måneden. Her ved Even Kravik (i hvit t-skjorte) og Espen Kinnerud (i rødt).

sport 21

Han har trent jevnlig ved senteret, og planlegger å fortsette med det. For kameraten Kinnerud er målet først og fremst å trene mer, ettersom fjorårets trening ble mer sporadisk enn planlagt. 20-åringene trener både sammen og alene. –Det er jo både sosialt og gøy å trene sammen, sier Kravik. Likevel mener han at det også er godt å trene alene noen ganger. Hittil har guttene holdt seg unna timer med personlig trener og gruppetimer, men én spesiell gruppetime virker fristende. – Jeg har planer om å prøve ut «Bootcamp». Det ser veldig bra ut, sier Kravik. har ingen nyttårsforsetterDet er høyt volum og god stemning som preger lokalet når vi vandrer forbi et titalls tredemøller og videre inn mot styrkeavdelingen. Musikken dundrer ut av høytalerne, konsentrasjonen er på topp hos mange, og fokuset er satt utelukkende på treningen. I et hjørne står Knut Lie og gjør seg klar for neste runde med knebøy. I motsetning til de fleste rundt ham er han ikke student, men trives likevel godt blant vektskiver og manualer på campus. – Jeg trener rett og slett for å bli sterkere, sier han. 33-åringen trener styrke tre ganger i uka, og har allerede hatt god fremgang. For nyårets trening har han derfor ingen nyttårsforsetter. – Jeg kommer til å fortsette slik jeg har gjort nå, sier han, og plasserer vektstangen trygt over skuldrene før han kjører på med flere nye repetisjoner.

nye medlemmer faller avStudioleder på SiS sportssenter, Christer Åstrand, forteller om stor pågang i januar. I løpet av årets første uker signeres flere nye medlemskap, og særlig for senterets personlige trenere (PT) blir måneden travel. – Vi får alltid mange nye medlemmer i januar, og vi merker også stor økning i at mange vil ha timer med personlig trener, forteller Åstrand. Grunnene til at folk ønsker hjelp med treningen er mange, men likevel er tendensen at de aller fleste ønsker å gå ned noen kilo. – Nå har jo mange kanskje kost seg litt ekstra med god mat i jula, og da kommer mange hit for å komme i form igjen, sier Åstrand. Likevel er det mange som faller av – en nedgang som ofte gjør seg synlig i slutten av februar. Årsaken til nettopp det, tror studiolederen er at folk er for ambisiøse. – Mange starter veldig ambisiøst, og setter seg gjerne urealistiske mål. Når de målene ikke nås, er det lett å gi opp, sier han.

tekst Eirin Margrethe Fidje | foto Silje Bråstad S

«Da jeg hadde årets første «Bootcamp» 2.januar, var det tolv påmeldte deltakere. Denne uka var det derimot helt fullt med 60 deltakere»– Rino Ravn Berginstruktør ved sis sportssenter

FORTSETTER I SAMME SPOR: Knut Lie var godt i gang med årets trening da SmiS’ journalister besøkte SiS sportssenter. – Jeg trener rett og slett for å bli sterkere, sier han.

sis sportssenter• Lokalisert på campus ved Universitetet i Stavanger.

• Rogalands største treningssenter.

• Underlagt Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS),

sport22

Jon har campus’ lengste hoppJon Aaraas (26) er leder i ØSF, økonomistudent ved Universitetet i Stavanger (UiS),

fra Oslo – og den på campus som har flydd desidert lengst for egen maskin.Det tok Johan Remen Evensen omtrent 8,5 sekunder å fly inn i historien med verdensrekorden i skiflyving på 246,5 meter. Ikke mindre imponerende vil det ha tatt økonomistudent Jon Aaraas cirka 7,5 sekunder i lufta for å lande sine 219 meter, som er hans «pers». Det gjør ham til (det SmiS må få anta er) UiS-studenten med det lengste hoppet. – For oss som aldri har hoppet i nærheten av den lengden, hvordan er det egentlig å hoppe så langt? – Det er et ekstremt stort kick, da. Du føler du har så stor kontroll, men samtidig vet at det er så lite som skal til før du mister balansen. Så er det selvfølgelig også utrolig gøy å hoppe langt, det blir en sånn selvrealiserings-greie, forklarer Aaraas selv, trygt nede på bakken i kantinen i Arne Rettedals hus.

kommer ikke til å «ta en jacobsen»For hopperen har hoppet av. Det gjorde han for omtrent to år siden, etter å ha gjort sitt rekordhopp på 219 meter i Vikersund, en finere vinterdag i februar 2011. – Jeg hoppet noen dager etter det også, i forbindelse med prøve-VM. Det var jo skiflygings-VM i fjor der, forteller Aaraas.Men så var det slutt, og det ser ut til at det også forblir sånn. – Jeg har ikke hatt på meg hoppdressen siden jeg la opp. Men jeg er innom og ser på trening når jeg er i «Kollen» og Oslo, forteller økonomi- studenten.I følge den tidligere skiflygeren, er det lite som minner om at han kommer til å «ta en Jacobsen»: et comeback er nok ute av bildet. Selv om det fortsatt «klør litt i beina» etter nye lengder. – Jo, det gjør jo det. Men tid og kilo tilsier at det er best å la være. Samtidig vet jeg at hvis jeg hadde begynt å hoppe igjen, hadde tankene automatisk hele tiden gått mot hva jeg burde gjøre for å hoppe bedre, sier han. – Nå er det mer generell trening og langrenn som gjelder. Vi er en gjeng som skal gå Sesilåmi (skirenn fra Setesdal til Sirdal, journ. anm.), sier Aaraas.

østerrike vs. norgeHøydepunktene i hoppkarrieren ble flere. Først og fremst av dem alle nevner Aaraas et hopprenn i 2008, da etter hvert Anders Bardal vant. – Andre omgang ledet jeg, forteller Aaraas.Bare ti hoppere sto igjen, da dommerne ville det annerledes. – Men så ble andre omgang avlyst, og Bardal fikk sin første World Cup-seier. Men både jeg og laget gjorde en veldig god konkurranse, så det er blant høydepunktene, sier han.UiS-studenten følger fortsatt sine gamle hoppkamerater gjennom skjermen. Nevnte Bardal vant for noe tid siden et nytt verdenscuprenn, nå i Wisla i Polen. Da var Aaraas naturligvis raskt frampå med gratulasjonene. – Det er utrolig kult. Jeg trente sammen med Anders i ganske mange år og kjenner ham godt som person, det er gøy å se at de gjør det bra. Spesielt gøy er det nå, i og med at vi har østerriksk trener, og at østerrikerne nå gjør alt for å finne ut om utstyret vårt. Før var det vi som ville vite om deres, forteller han.

– kunne hoppet world cupRoy Erland Myrdal var blant trenerne som fulgte Aaraas frem i en årrekke. Som hopper hadde han flere trenere, men forteller at Myrdal var inne i bildet fra 2004 og helt fram til han la opp i 2011. – Jon var ekstremt dedikert i trenings- arbeidet. Han var steinhard på det, og gjorde de rette prioriteringene i forhold til det, åpner Myrdal, som jobber fulltid som hopptrener og står i Holmenkollen under trening da SmiS ringer.

«Han kunne absolutt tatt et steg til. Jeg tror han hadde hoppet World Cup hvis han hadde fortsatt.»– Roy Erland Myrdalhopptrener

sport 23

Myrdal mener det var synd at Aaraas la skia på hylla akkurat da han gjorde. – Han skulle åpnet for et år til, for filosofien til Stöckl (Alexander Stöckl, østerriksk herrelandslagstrener i hopp for Norge, journ. anm.) hadde nok passet ham veldig godt, forteller Myrdal. – Hva tror du Aaraas kunne fått til under ledelse av Stöckl? – Han kunne absolutt tatt et steg til. Jeg tror han hadde hoppet World Cup hvis han hadde fortsatt, melder hopptreneren.Det sier Aaraas seg faktisk skjønt enig i. – Det er ikke usannsynlig det, jeg ga meg på et litt klønete tidspunkt. Min styrke var at jeg var godt trent og hadde mye trøkk i beina, sier han. Aaraas forteller at Stöckl og Mika Kojonkoski – som var landslagstrener da Aaraas var på a-landslaget – har to forskjellige hoppfilosofier. Der Stöckl mener en hopper mer skal bruke alle musklene i kroppen i hoppøyeblikket, var Kojonkoskis fokus bare på beina. – Det blir litt teknisk, «unnskylder» Aaraas seg. – Men jeg hadde hatt helt andre forutsetninger for å lykkes med Stöckl, så Roy har nok rett i det, sier økonomistudenten.

skadene avgjordeFor det er økonomistudent han nå er. Aaraas sier at mange faktorer over

lengre tid spilte inn på avgjørelsen om å legge opp. – Da jeg var 17 var jeg på rekrutteringslandslaget og var der i alle

år, utenom i 2008 da jeg var på a-landslaget. Men jeg klarte aldri helt å etablere meg i verdenscupen. I tillegg hadde jeg en del skader,

med ryggen og et tretthetsbrudd i leggen, sier han, og forteller om en «håpløs tid» hvor han måtte holde seg

helt i ro for å lege tretthetsbruddet.

– Så var jeg uheldig med småskader. Så jeg kom liksom aldri helt opp igjen. For å komme dit jeg ville, var jeg også avhengig av andres velsignelse, forteller han.Det syntes i sin tid gamletrener Myrdal var synd. Han snakker om en fokusert Aaraas. – Jon var en fantastisk utøver å ha på trening. Han hadde litt lett for å bli stressa i konkurransesituasjon, det var ikke alltid det å få på seg start-nummer var så bra, sier trener Myrdal og ler, men legger til at Aaraas gjorde en fantastisk jobb for laget, og dro lasset på trening. Dog fant Aaraas selv et punkt der han måtte bestemme seg. – Det er viktig å gi seg før det blir «krampe» (krampeaktig, journ. anm.), og jeg nærmet meg 25 år. Så da kom det til et punkt hvor jeg ikke var villig til å bruke mer tid på det, sier han.Som student kastet han seg tidlig over verv ved siden av studiene, og er nå leder for Økonomistudentenes Forening (ØSF). Han valgte etterhvert Stavanger som studiested. – Jeg ville se noe annet enn Oslo. Handelshøyskolen i Bergen er den beste i Norge, men vanskelig å komme inn på. Så da så jeg på hva som hadde fått best omtale, og UiS kom godt ut. Jeg synes det har gått veldig bra, sier han om studiene.

«Det er selvfølgelig også utrolig gøy å hoppe langt, det blir en sånn selvrealiseringsgreie.»– Jon Aaraasøkonomistudent ved uis

meritter jon aaraas

• Hoppet for Ready og Kollenhopp.

• Vant ungdoms-OL som 17-åring.

• Tok gull i junior-NM tre ganger.

• Fikk flere World Cup-starter, med 18. plass som beste notering.

• Har også hva han selv betegner som «en del» pallplasseringer i kontinentalcupen (Continental Cup).

• På a-landslaget i hopp i 2008-sesongen.

SPLITTHOPP: Jon Aaraas viser at han fortsatt har spensten godt i behold. – Det er viktig at bildet viser at jeg tar på begge skoene, for hvis ikke «teller» det ikke, sa han til fotografen om bildet.


www.sfkino.no

A K T U E L L E F I L M E R SF Kino Stavanger/Sandnes

STUDENTPRIS KR. 70MANDAG - TORSDAG

Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

PÅ KINO NÅ! PÅ KINO NÅ!

18.JANUAR 25.jANUAR

PÅ KINO NÅ! 30.NOVEMBER

NORGESPREMIERE

18.JANUAR

Billetter selges nå!

kultur

Lukten av DubaiLes om den opplevelsesrike vagabond-turen til Dubai på side 34 og 35.

foto Hilde Anette Ebbesvik

kultur26

kommentar

LeDer

«Stavanger Jazz age»

nyttår: tid for høystemte taler, gjentagelser og ønsker

Som kulturredaktør er det viktig å få med seg hva som foregår rundt i lokalmiljøet, jeg får flere e-poster hver dag om nye plater, kulturelle arrangementer og ikke minst konserter som skal pryde Stavangers kultur-scene. Én ting jeg har legget merke til blant alle disse e-postene er antallet av jazzrelaterte saker. Det virker som jazz er på vei opp, igjen! I fjor høst var det flere jazzkonserter på Folken, Cementen, Checkpoint Charlie og Tou Scene. Samtlige utesteder er kjent for å ha «studentfaktor», så har studenter fått en mer bestefarstil? kanskje finner vi en sammenheng i den voksende retro-trenden. Vi beveger oss lengre og lengre bak i historien for å finne inspirasjon og noe nytt som egentlig er gammelt. I de siste årene har 50- og 60-tallet vært en stor kilde for både mote, interiør og media. Nå har tidsmaskinen tatt oss tilbake til 1920-tallet, «The Jazz Age». Jazz er ikke en fremmed innen norsk kultur. Det virker som om jazz alltid har vært her, stille i bakgrunnen som en sjenert 13-åring, men nå er den klar til å «trå frem i rampelyset». Flere norske byer har egne jazzfestivaler og Stavanger er intet unntak. Jazzprosjektet Blå Trå, som er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og Stavanger Jazzforum, varte over

tekst Jesper Brodersen booking- og markedsføringsansvarlig, folken S

tekst Vilde Prestø Johansen kulturredaktør S

«Ditt studentsamfunn er en

vesentlig del av det totale lærings-

miljøet.»

Den 17. mars 2013 fyller Studentersamfunnet Folken 25 år. Du er herved inviterte til festen. Som student er du faktisk æresgjest, samtidig som det er deg vi skal feire. Festen vil ligge som rosinen i pølsen under Studentfestivalen Ugå, som i år går fra 8. mars – kvinnenes internasjonale kampdag – til 17. mars. Det var i 1988 Studentersamfunnet i Stavanger – som inntil da ikke hadde hatt fast tak over hodet – langt om lenge fant et hus de kunne kalle sitt eget. Ved siste «skarpe hjørne», 20-årsjubileet i selve kulturhovedstadsåret 2008, ble boken «Ekte kjærlighet - Studentersamfunnet Folken fra før 1988 til etter 2008» utgitt. Boken inneholder en lang rekke artikler, hvor det ligger obligatorisk stoff for alle som har lyst til å komme litt inn under huden på en av regionens viktigste kulturinstitusjoner. Har man allerede Folken inn under huden, viser boken ganske tydelig at fem år ikke er lang tid. Forholdet til eierne, økonomien på den ene siden og studentengasjementet og husets verdimessige basis på den andre, er også i dag de viktigste og varmeste emner på Folken. Så hva forventer vi oss av 2013? I siste halvdel av 2012 fikk vi oppleve en sterk stigning av studenter som søkte til Folken for å arrangere sosiale

kommentar fra innsiden

Vilde Prestø Johansenkulturredaktør

tlf: 45660869, [email protected]

«Nå har tidsmaskinen tatt oss tilbake til 1920- tallet, «The Jazz

Age».»

4 måneder. Blå Trå var skapt for å inspirere og videreutvikle jazzmiljøet i Stavanger, spesielt rettet mot unge. Stavanger Jazzforum jobber aktivt for å skape et florerende Stavanger-jazzmiljø. TradJazz er en av de årlige jazzfestivalene i Stavanger, og blir arrangert den 24. til 27. januar for 18. gang i år. TradJazz baserer seg hovedsaklig på en spesifikk type jazz, nemlig tradisjonell jazz. Tradjazz har et variert program med flere artister og konserter som skal tilfredsstille enhver jazz-smak en siddis kan ha lyst på i løpet av en weekend. Hvis jazz virkelig er på vei opp i Stavanger, er det noe fint i det. Jazz kan lindre enhver sjel (tenker eksempelvis spesielt på Billie Holiday), hvis den får en sjanse. Jeg har aldri vært noe stor jazz-fan, selv med jazz-musiker i familien, men nå begynner det å vokse på meg. Og kanskje akkurat det er hintet, «å vokse». Jeg har jo tidligere skrivet om Stavanger som «harry» og allsang-by men nå har Stavanger overasket meg med «all that jazz». Jeg liker det!

arrangementer for sine linjeforeninger. Det er vi glade for og vi skal fortsette med å gjøre det enda tydeligere for byens studenter at det er superenkelt å få adgang til Folken, og at det ikke krever at man melder seg som frivillig her. Vi skal også fortsette med å avmontere fordommene om Folken, som vi vet finnes der ute. Noe av det viktigste du lærer deg som studerende er hvordan du tilegner deg ny kunnskap. Ditt studentsamfunn er en vesentlig del av det totale læringsmiljøet. Her kan du – lystbetont og etter egen evne og ambisjonsnivå – engasjere deg og ta del i et sosialt og kulturelt tilbud, som du har direkte innflytelse på. Våres fysiske rammer i huset fra 1926 setter enkelte naturlige begrensninger for hva vi kan tilby. Men det vi kan tilby viser vi gjerne frem og er stolte av. I året som kommer vil vi atter bevise, at man ikke kan forestille seg studentbyen Stavanger uten Studentersamfunnet Folken i hjertet av byen. Likesom det ville vært et stort hull i rytmisk musikkliv i Norge uten Folkens storsal i Stavanger. I et romantisk drama, er Folken den trofaste, ekte kjærligheten som protagonisten på dannelsesreise vender tilbake til etter å ha kysset litt med den nye jenten i klassen.

kultur 27

Synkende utlånstall ved bibliotektetFlere biblioteker i Rogaland har opplevd fall for fjorårets utlånstall. Nye tall viser at også

universitetsbiblioteket har fått redusert sitt utlån i 2012.

tekst og foto Vilde Prestø Johansen S

Lave utlånstall preger bibliotekene i Stavanger. Universitetsbiblioteket opplever de laveste utlånstallene på fire år og laveste besøkstallene på tre år. Utlånstallene falt totalt 7,4 prosent og besøkstallene gikk ned med 4,7 prosent i 2012 i forhold til 2011. En av hovedbibliotekarene og leder av samlingsavdelingen ved universitetsbiblioteket på Ullandhaug, Heidi Kvamme, tror at fall i tallene er relatert til dagens teknologi. – Vi tror det henger sammen med elektroniske apparater og inter-nett som er tilgjengelig «24/7», sier Kvamme.Hun er ikke alene ved universitetsbiblioteket om den tanken. – Det kan være flere årsaker til at utlånstallene går ned. Vi abonnerer i dag på flere databaser med vitenskapelige artikler i fulltekst. Kanskje er bruken av artikler økende, sier leder i brukerservice ved universitetsbiblioteket på Ullandhaug, Kristin Dragvik. – Vi kjøper nå ofte inn pensumbøker som studentene kan lese på biblioteket. Det kan også være andre årsaker, tilføyer Dragvik. fulle salerKvamme forteller at det ofte er fullt på biblioteket. – Biblioteket blir mye brukt, det blir nærmest som en slags stue. Studenter liker å sitte her og jobbe selv om det ikke er alltid like stille her, sier Kvamme.Bibliotekaren har jobbet ved biblioteket siden 1989 og har observert hvordan studentene forandrer seg over tid samme med teknologien. – Det er oftere fullt her på biblioteket enn i lesesalene som er rundt på skolen. Jeg tror studenter jobber på en annen måte enn tidligere, mye på grunn av PC. Studenter tåler mer lyd, de sitter med øretelefoner når de leser, for eksempel, sier Kvamme.Når det kommer til de lave tallene hos de forskjellige bibliotekene i Rogaland, synes Kvamme det er trist men hun ser klart hvorfor tallene er lave. Hun tenker også at det er fint hvordan ting utvikler seg. – Det er generelt litt trist men det henger sammen med nye elektroniske tjenester. De som studerer i dag har hatt med seg internett og PC siden ungdomsskolen og det er de vant til å bruke. Jeg syntes det er flott at

«Jeg tror studenter jobber på en annen måte enn tidligere,

mye på grunn av PC.»

– Heidi Kvamme hovedbibliotekar og leder av samlings-avdelingen ved universitetsbiblioteket

utlån universitets-biblioteket

• 2006: 98 691

• 2007: 116 748

• 2008: 114 038

• 2009: 131 415

• 2010: 126 559

• 2011: 128 536

• 2012: 118 983

utlån stavanger bibliotek,

sølvberget

• 2008: 718 556

• 2009: 780 631

• 2010: 815 156

• 2011: 808 531

• 2012: 718 500

• (Kilde:StavangerAftenblad)

folk kan finne informasjon selv, sier Kvamme.Universitetsbiblioteket holder seg oppdatert på nye muligheter for å oppdatere biblioteket nå som ny teknologi er tilgjengelig. – Vi har utlånsautomat og vi prøver å følger med i ny teknologi, sier Kvamme.Hun forteller at hun selv ikke har merket noe til nedgang i besøks- eller utlånstall. Kvamme tror at flere elektroniske verktøy kan få tallene til å stige tilbake igjen. – Hvis vi får inn mer e-bøker så tror jeg at låne tallene vil øke igjen, sier Kvamme.

LAVE TALL: Selvomdetharværtnedgangiantalllåntebøker,erdetfortsattmyeågjøreforstudentassistentenEricGramstadpåuniversitetsbiblioteketpåUllandhaug.

kultur28

Træ ut av vinterdvalen!Om vinteren er det mørkt ute og mange føler ofte at dei treng meir søvn. Å kome tilbake til vanleg

døgnrytme etter juleferien er ikkje alltid like lett, men det fins nokon enkle knep for korleis ein kan kome seg opp om morgonen.

«Det er viktig å få ljos trass i at det er mørkt, så det å vere

ute om dagen når det er ljost kan vere lurt.»– Bjørn Jarle Vedeldenlege i spesialisering, nevrologisk avdeling, Stavanger Universitetssjuke-hus

Vinterdvale er ein djup søvnliknande tilstand som mange dyr er i gjennom vintermånadane. Når dyr ligg i dvale, går alle kroppsfunksjonane langsamt og stoffskiftet er veldig svakt. Mange menneske føler at dei om vinteren går inn i ein mildare form for denne dvalen og treng dermed meir søvn enn dei elles gjer. – Eg veit ikkje om vi verkeleg treng meir søvn om vinteren, men det er nok ein oppleving av at vi føler oss meir trøytte og trur vi treng det, seier Elisabeth Harbin, universitetslektor ved Institutt for helsefag og bachelor i sjukepleie. søvnhormonet melatonin– Kva gjer at ein oftare er trøyttare om vinteren enn i sommarmånadene? – Om vinteren er det jo mindre ljos. Dette kan gjere at du får ein forskyving eller ein ubalanse i den vanlege søvnrytmen som styres av hormonet melatonin, seier Bjørn Jarle Vedelden, lege i spesialisering ved nevrologisk avdeling på Stavanger Universitetssjukehus (SUS).Melatonin er eit søvnhormon som gjer ein trøytt og dagsljos hindrar utskiling av dette hormonet. Dersom det er mørkt heile tida og ein ikkje får nok dags-ljos, vil den naturlige variasjonen med økt melatonin om kvelden og natta, og mindre hormon om dagen kunne bli forstyrra. Det er også viktig å ha det heilt mørkt på soverommet for å stimulere utskiling av melatonin når ein skal søve. Ein kan seie at ljosvariasjonen gjennom døgnet bidrar til å gje signal til kroppen om når den skal bli trøytt. – Det fins melatonin i bananar og kirsebær, og det er kanskje ikkje så dumt å ete dette før ein legg seg. Melatonin fins også som søvetablettar, seier Vedelden. enkle tips– Har du tips til korleis å kome ut av denne vinterdvalen? – Det er viktig å få ljos trass i at det er mørkt, så det å vere ute om dagen når det er ljost kan vere lurt, seier Vedelden.I juleferien sit mange inne og koser seg med store julemåltider og det kan vere vanskelig å omstille kroppen til ein sunnare livsstil. – Kosthald og trening trur eg har stor betyding for kor opplagt ein føler seg og kor mykje ein klarar å disiplinere seg og yte. Det du et, heng saman med korleis du føler deg og den måten du lever på. Min anbefaling er å ete sunt, trene jamleg og vere disiplinert når det gjeld leggetid og ståopp-tid, seier universitetslektor Harbin. – Nokon hevder at mangel på vitamin D kan gjere ein trøytt og slapp og kanskje føre til depresjon, men dette er ikkje vitskapleg dokumentert. Kroppen er avhengig av dagsljos for å produsere vitamin D. Av den grunn går D-vitaminnivået hos store deler av befolkninga ned gjennom vinterhalvåret, fortel Harbin.D-vitamin kan ein få i seg av for eksempel å ete fisk og å ta tran dagleg. Ein kan også få kjøpt D-vitamintilskot på apoteket eller på vanlege helsekost-butikkar. – Faste rutinar bidrar til at ein gjer aktivitetar og blir utslett i løpet av dagen slik at ein blir fysisk trøytt når kvelden kjem, seier Vedelden. eit ustrukturert livMange menneske lev ustrukturerte liv utan å bli deprimerte eller å ha problem med søvn. Men dersom dei er misnøgd med denne situasjonen trur

Vedelden ved SUS at det er viktig at dei bryt med den. – Ein enkel måte kan vere å lage ein plan eller setje opp mål til korleis ein kan få meir struktur på kvardagen. Dersom ein oppnår dette, vil ein også føle seg tilfreds med å oppnå målet, altså gjer det en stadfesting på at ein har lykkast, seier Vedelden. – Dersom du derimot ikkje har nokon jobb eller studie å gå til, korleis kan du då kome ut av vinterdvalen? – Det kan vere tungt. Det er jo eitt av dei problema vi ser for eksempel i psykiatrien. Mange pasientar slit med å leve strukturert, blant anna fordi dagane kanskje ikkje har så mykje meiningsfullt innhald. Dette kan vi og sjå hos folk som er arbeidsledige. Også dei mister jo ein grunn for å stå opp, og særleg på denne årstida då det er mørkt og kaldt og ein ikkje har noko spesielt som ventar, kan det vera freistande å bli under dyna, seier Harbin.

3 på campus1. Går du i «vinterdvale»? Korleis kjem du ut av den?2. Har du tips til korleis å kome ut av «vinterdvalen»?

Cynthia Scárdua Almeida Studie: Bachelor i fjernsyns- og multimedieproduksjon

1. Nei. Tidlegare gjekk eg ofte inn i denne «vinterdvalen». Men etter i fjor, då eg gjekk på Sonans som privatist, stod eg opp klokka 5.30 kvar dag og måtte dermed finne ein måte å kome meg ut av denne dvalen på. Sjølv om eg ikkje likar kaffi, lærte eg meg å drikke dette og fann ut at dette faktisk er veldig effektivt.2. Drikk kaffi, ta deg ein dusj om morgonen og når alarmen ringjer, stå opp med ein gong og ikkje la ho slumre.

Kenneth RamosStudie: Master i petroleumsingeniør

1. Ja, då kjenner eg at eg treng meir søvn. Då set eg på trippel alarm der eg også må svare på nokon spørsmål før ho går av. Elles et eg godteri som gjer meg eit lite sukkerkick.2. Lag ein timeplan over kva du har å gjere og følg denne!

Tonje Hafsø SundeStudie: Bachelor i Engelsk

1. Nei, det gjer eg eigentleg ikkje. Eg prøver å halde min vanlege rutine i jule-ferien, så det ikkje blir for tungt å stå opp om morgonen når skulen byrjar att. Men eg søv jo sjølvsagt litt lenger i vintermånadene. Eg er veldig strukturert av meg.2. Stå opp med ein gong alarmen ringjer og gradvis jobb deg inn i den daglege rutinen din med å byrje å leggje deg ein halvtime før enn det du gjorde i ferien, deretter ein time og så vidare.

tekst Linn Slåttedal Jacobsen | foto Katrine Bull-Simonsen S

ansvaret for arrangementet, sier Folkens hyggelige danske.Selv om Folken administrer Ugå, er studentene med på å arrangere forskjellige innslag til programmet. – Uansett vil de frivillige studenter spille en stor rolle i forhold til arrangementene og innholdet, men Folken vil administrere rammen rundt i høyere grad i år, da ingen har meldt seg for å ta ansvaret for ledelsen av arrangementet, forklarer Brodersen. – Ugå arrangeres og gjennomføres av studenter, for hele byen. Programmet skal være mangfoldig - for det er studentmassen også, sier Brodersen.

tett kontakt med linjeforeningeneFolken har derfor samtaler med flere linjeforeninger og studentorganisasjoner om å lage forskjellige arrangementer. – Vi oppfordrer alle som er interesserte til å ta kontakt med oss: hvis de vil vite mer, har en idé til arrangementer de har lyst til å gjennomføre, vil være frivillige eller hva enn det måtte være, sier Brodersen.Han håper at festivalen kan bevise at Stavanger faktisk er en studentby. – Festivalen er en suksess hvis både studenter og resten av byens innbyggere i løpet av den uken merker at Stavanger er en levende studentby, avslutter Brodersen.

kultur 29

Folken arrangerer Ugå 2013 selv

Studentfestivalen Ugå 2013 har nå fått både dato og artister. Etter laber interesse fra studentene selv til å arrangere, tok Folken arrangementet i egne hender. Nå er de godt i

gang med å planlegge studentuken som arrangeres fra 8. til 17. mars.

tekst Vilde Prestø Johansen | akrivfoto Magnus Halvorsen Wathne S

«Ugå arrangeres og gjennomføres av studenter, for hele byen.»

– Jesper Brodersenfolkens bookingansvarlig

ledere av ugå• 2013: Folken

• 2012: Ida Lindstrøm Dahl

• 2011: Kristoffer Sørstrønen

• 2010: Kim Erlend Kvalsund

• 2009: Helene Meldahl

• 2008: Aurora Mykland

• 2007: Thorstein Tvedt Solberg

• 2006: Arne Bru Haug & Kai E. Simenstad

• 2005: Kjell Gunnar Monsen

• 2003: Trond Ivan Nilsen

• 2001: Anne Refsland Tønnessen

• NB!Før2006bleUgåarrangertannethvertår.

Etter mye usikkerhet om det faktisk blir Ugå 2013 er det endelig klarlagt: det blir Ugå 2013! Ugå vil ikke bli styrt av studenter på frivillig basis i år, men av Folken selv. – Det er Folken som administrerer og planlegger aktiviteter nå, men vi er i kontakt med en rekke linjeforeninger og studentorganisasjoner slik at de tar del, sier Folkens bookingansvarlig, Jesper Brodersen.Årets utgave av Ugå blir ikke bare en studentfeiring – men også en feiring av Folken selv, som har 25-årsjubileum inneværende år. – Studentfestivalen Ugå 2013 arrangeres i dagene 8. -17. mars. Ugå i år faller sammen med, og er samtidig en markering av, Studentersamfunnet Folkens 25-årsjubileum, forteller Folkens Brodersen. kvinnedag og «våghalser»Den store jubileumsfesten skal ta plass på den siste dagen i Ugå, nemlig 17. mars. Når det gjelder selve programmet til Ugå er alt fortsatt «under prosess», men noen artistnavn avslører Brodersen dog for SmiS. – Det blir konserter med blant annet Rebekka Karijord, Steve Lukather (USA) og noen flere som vi ikke kan offentliggjøre enda, sier Brodersen.Det er også nå offisielt at BigBang skal spille under Ugå. Tradisjonelt nok blir det ikke «bare» konserter under studentfestivalen, men også flere arrangementer. – Det blir quiz, «Living On the Edge» med blant annet Jarle Andhøy og Alex Rosén. Det kommer også til å være foredrag på «kvinnedagen» før konsert med blant annet Ragnhild Wiik fra BI, informerer Brodersen.Brodersen forteller at de planlegger å dele arrangementene over campus ved Universitetet i Stavanger (UiS) og i Stavanger sentrum. Det blir også arrangementer for studenter med barn i regi av studenter. – MiniFolken kommer også til at ha et arrangement for barn. Denne gang er det pedagogstuderende med fordypning i musikk som har regien og

KOMMER TIL UGÅ:ArkivfotoavBigBangfratidligereUgå-konsert.

kultur30

Smis var tilstede da kranene åpnet og årets første øl ble tappet på TappeTårnet 10. januar, og på

Folken 12. januar.

SKÅL!

kultur 31

Skal gå Norges første ølstudie2013 kan virkelig bli ølets år i Norge. Norsk Vinfagskole tilbyr nå for første gang i

Norge et helt nytt kurs for å utdanne seg som øl-kelner.

« Sånn som vi jobber er det fint med en skikkelig

utdannelse.»– Jørg Henning Nilsenpubsjef cardinal

Ølentusiaster rundt i Norge har grunn til å juble nå som den første tendensen til ølstudie har kommet til Norge. Norsk Vinfagskole begynner med det første kullet med ølinteresserte alt i januar. Kurset er rettet mot alt fra liden- skapelige ølentusiaster til de som selv driver bryggeri. – Studiet er dels for spesielt serveringsbransjen, dels for private øl-entusiaster som vil heve kompetanse, og for øvrige i drikkebransjen. Samt de i bryggervirksomhet, forteller Kai Wahl som er studieleder ved Norsk Vinfag-skole. – Vi har lagt lista slik at det kan interessere både profesjonelle og amatører, sier Wahl. Kurset har som mål om å heve kunnskapen om øl og service i Norge, og der-med forbedre opplevelsen av å kjøpe øl. – Målet er at dyktige ølservitører der ute skal kunne yte beste mulige service overfor kundegrupper av øl, veilede i å kjøpe øl til riktig anledning, noe som fører til økning av glede av selve ølopplevelsen, sier Wahl. webforelesninger og hovedstadssamlingerTo ølentusiaster som skal være med på det første ølstudie-kullet er Trude Langholm og Jørg Henning Nilsen. Langholm og Nilsen er henholdsvis bar- og pubsjef for hver sin etasje på Cardinal Pub og Bar i Stavanger, med mangeårig erfaring. Cardinal er kjent for sitt brede ølutvalg med over 500 forskjellige øltyper. Langholm og Nilsen fikk vite om det nye ølstudiet gjennom jobben. – Vi får noen bransjemagasiner om varer her på Cardinal, det var en annonse i ett av magasinene om kurset, vi gikk på nett og leste mer om det, forteller Langholm. – Sånn som vi jobber er det fint med en skikkelig utdannelse, sier Nilsen.Begge to er spent på å lære seg mer om øl og møte forskjellige ølentusiaster fra samme bransje. – Vi har hatt noen kurs her på Cardinal for å bli kjent med de forskjellige øltypene vi server, men ellers så har jeg ikke vært på noen lignede kurs eller studie før, sier Langholm. – Jeg er litt usikker på hvordan det er bygget opp, men det er leksjoner på nett i tillegg til to samlinger i Oslo, sier Nilsen. – Vi har allerede fått småting å lese på før samlingen vi skal på den 19. januar i Oslo, supplerer Langholm.

«fag»: ølbrygging og ølbehandlingStudiet vil ha både nettundervisning samt to samlinger i løpet av vinteren og våren. Deltakerne, som Langholm og Nilsen, kommer til å lære alt som har med øl å gjøre, melder studieveileder Wahl. – De som er med i studiet kommer til å lære blant annet om brygging, de viktigste øltyper land for land i verden, og hvordan øl behandles både ved tappetårn og flaskeøl. Samt hvilke øl som passer best til hvilken mat. Alt dette vil være en del av programmet, sier Wahl.Han tror at det nye ølkelner-studiet kan ha stor betydning for norsk alkoholkultur. – Det er en voksende entusiasme for øl og drikke, derfor prioriterer vi ølkunnskapen nå og tar et dypdykk i ølen, sier Wahl.Han forteller videre at det er kvalitetstrenden innenfor øl som nå fører til at et ølstudie er mulig. – Det vi ser er at det er en voksende trend på kvalitet, kortreist mat har fått stort fokus og det har også mikrobryggeri. Det er ikke på pris og volum som teller, men kvalitet, avslutter Wahl.

tekst Vilde Prestø Johansen | foto Linn Slåttedal Jacobsen S

«Vi har lagt lista slik at det kan interessere både profesjonelle og

amatører.»– Kai Wahlstudieleder ved norsk vinfagskole

«timeplanen» under ølkurset

• Hvordan øl produseres og hvilke deler av prosessen som skaper hvilke smaker.

• De forskjellige ølstilene, hvordan de lages, hvordan de kjennes igjen og hvor de stammer fra.

• Sensorisk trening ut i fra smaksark spesielt utviklet for øl.

• Ølfeil og hvordan disse kjennes igjen.

• Ølets historie fortalt fra middelalderen frem til i dag.

• Øl i restaurant og bar.

• Øl og mat i kombinasjon.

SKAL DUKKE DYPT NED I ØLGLASSET: Jørg Henning Nilsen og Trude Langholm er noen av de første som skal ta det nye øl-studiet i Norge.

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til [email protected] eller les mer på www.sis.uis.no

Husk! - sende inn annonse til SiS...

På Denne SiDen

kan Du og Din

studentorganisasjon

få annonse

–helt gratis!

Nye dansekurs starter nå!

Oppstart torsdag 7. feb kl 17:00 –19:00 (4 uker) Sted: UIS, Kjell Arholmshus, U17 Pris: Kr 200,- medlem STIL / kr 400,- ikke medlem

orhåndspåmelding l alle kurs: sldansgmail.om

Oppstart rsdag 29. jan kl 17:00 –18:30 (4 uker) Sted: UIS, Kjell Arholmshus, U17 Pris: Kr 150,- medlem STIL / kr 300,- ikke medlem, Ingen påmelding bare møt opp orkunnskaper: Ingen. Info e-post: sldansgmail.om eller mobil 977 17 337

.faebook.om/slsalsa

all informasjon om hvordan du søker, retningslinjer og søknadsskjema finner dere på våre hjemmesider www.vtstavanger.no/driftsmidler eller på www.sis.uis.no/driftsmidler.

Søknad sendes til [email protected]

Husk at fristen for å søke velferdsmidler er 1.februar!

kultur 33

Mote-Norge har i det siste fått mye kritikk og oppmerksomhet i media. Til og med Norges kultur-minister Hadia Tajik, uttalte seg nylig om norsk motekultur.

En stund tilbake skrev minMote.no at kulturminister Tajik ber norske aktører om å stå samlet for å styrke mote-Norge. Oslo Fashion Weeks’ hovedsponsor L’Oréal trakk seg nylig, og det er kun tre designere påmeldt for visning. I stedet valfarter norske designere til København Fashion Week for å vise sine kolleksjoner. – At få norske designere ønsker å delta på Oslo Fashion Week tyder kanskje på at det er andre arenaer de anser som viktigere. Samtidig kan bransjen få mer kraft og muskler hvis de klarer å finne en felles arena som samler de ulike aktørene, sa Tajik til minMote.no. I den anledning tok SmiS tak i fem studenter på UiS for å forhøre seg om hvor opptatt de er av dagens moter. Det viser seg at studentene ved UiS er middels interessert i mote.

Middels moteinteresse på UiS

Alder: 19.Studie: Sosialt arbeid (sosionom).Hva har du på deg? Genser og jakke fra Carlings, bukse fra Bik Bok, sko fra Nilson Shoes.Hvor liker du å shoppe? Det varierer veldig. Jeg liker å shoppe i London og Danmark, siden det er flere butikker der. Ellers handler jeg på Bik Bok, Gina Tricot, Carlings, H&M og Zara.Er du opptatt av mote?Jeg må ikke ha moteklær. Jeg går med det som jeg synes er fint, og ikke med plagg bare fordi det er mote. Det hender jo det jeg liker er moteklær, men jeg er ikke veldig ekstrem.

Mina Dilling Pettersen

Alder: 25. Studie: Sykepleie.Hva har du på deg? Genser fra Bik Bok, skoene er vintage og skjorten er fra H&M.Hvor liker du å shoppe? Zara, H&M, Bik Bok, Vila og Vero Moda.Er du opptatt av mote? Jeg er ganske opptatt av mote. Jeg går ikke ut uten å tenke at klærne passer sammen. Klærne må være behagelige og ikke utdaterte. Jeg leser blogger av og til, i tillegg til å finne inspirasjon i blader.

Eva Bragadóttir

Alder: 22.Studie: Engelsk årsstudium.Hva har du på deg? Bukse fra Weekday, sko fra Mango, skjorte fra H&M og skjerf fra Acne.Hvor liker du å shoppe? H&M, Zara og Mango. Jeg liker å handle tilbehør fra eksempelvis Acne og Michael Kors.Er du opptatt av mote? Jeg er middels opptatt av mote. Som person er jeg kreativ og liker visuelle ting. Jeg er glad i klær, men mote- interessen er langt i fra altopp- slukende.

Caroline Årsvold

Alder: 20.Studie: Maskiningeniør.Hva har du på deg? Jakke fra Jack & Jones, skjorte fra Min Mann, skjerfet var en gave.Hvor liker du å shoppe? Volt, Min Mann og basisplagg fra H&M.Er du opptatt av mote? Jeg er litt opptatt av mote, men kan også hive på meg en treningsbukse og gå litt «slackt» kledd i blant. Føler meg mer vel når klærne er litt ordentlige. Jeg følger litt trender, og vil ikke si jeg går med hva som helst.

Martin Birkeland

Alder: 20.Hva har du på deg? Sko fra Mote-huset, bukse fra Vero Moda og jakke fra Cubus.Hvor liker du å shoppe? Nelly, Motehuset, Vero Moda, Cubus og H&M.Er du opptatt av mote? Ikke spesielt. Så lenge klærne ser ok ut er jeg fornøyd.

Nadia B. Olsen

tekst og foto Ingvild Siglen Berger S

vagabond34

A-ha (!) i DubaiHilde Anette Ebbesvik (19) fikk både varmesjokk og kultursjokk da hun

ankom Dubai. Hun sitter igjen med minner om arabisk parfyme, klam luft, ørkensafari og kamelløp i de Arabiske Emirater.

Det fyrste eg tenkte då me ankom flyplassen i desember i fjor var «Oi, så svett det var her!». Eg veit ikkje om det var ull-undertøyet mitt eller lukta på flyplassen. På under eit minutt vart klena mine nemleg gjennomvåte av svette då me gjekk frå minusgrader i Noreg til langt over tjue plussgrader i Dubai. I mot oss slo ein varm, klam og illeluktande luft. På veg ut av den tette lufta vart me møtt av ein araber som stod midt i trappen med namna våre på eit skilt. Eg strakk ut armen for å helse høfleg, men fekk eit avvisande og litt forunderlig blikk fra araberen idet han forsiktig helste på meg. I staden for å starte ein samtale, helste han gladleg velkommen til kjærasten min og spurte ham korleis flyturen hadde vore. Så kom eg på at me ikkje var i Noreg lenger, og vart stille resten av turen gjennom flyplassen. Det er nemleg «mannfolka» som skal snakke her. Velkommen til Dubai, eller «Marhaba» som dei seier.

«I mot oss slo ein varm, klam og illeluktande luft.»

dubai• Emirat i: De forente

Arabiske Emirater

• Hovedstad: Dubai

• Areal: 4114 km²

• Befolkning: 2,106,177

Forskjellene mellom Noreg og Dubai var merkbare. For eksempel er det mange etiske reglar om blant anna at ein skal kle seg anstendig. Noko som betyr tildekka skuldre og knær. Når det er rundt 25 grader ute og steikande sol, er det ikkje så lett å finna noko som både dekker og er luftig. Eg slo fort fra meg tanken om å bryte «kleskoden» deira. Eg såg ei jente som fekk stygge blikk etter seg då ho vandra rundt i kort shorts og tynn singlet. Då var det godt at den populære stranda ved hotellet «Burj Al Arab», verdas einaste sjustjerners hotell (som folk hevdar skal vere sjølverklært), låg svært sentralt.

BURJ AL ARAB: Er det verdenskjente syv stjerners hotellet i Dubai.

under eit slikt arrangement. Men i alle fall, det var utruleg morosamt å oppleve noko som er så ukjend for oss. Sjølv om me fekk mange rare blikk fra alle dei mannlege arabarane, var det svært spanande å sjå kamelar i sprint.

Ein litt meir avslappande aktivitet i Dubai er det store vannshowet like ved verdens største bygning, Burj Khalifa. Showet blir vist ein gong i halv-timen, og kvar gong til ein ny sang. «I will always love you», sunget av Whitney Houston, har aldri vore meir romantisk og nydeleg enn då dei spelte den til showet. Berre synd det er ein etisk regel i Dubai at ein ikkje skal kysse eller ha for mykje fysisk kontakt på offentlege plassar. Men i alle fall, det manglar ikkje på ting ein kan gjere medan ein ventar på at neste show skal starte. Det ligg ei langstrekt rekke med flotte restaurantar ein kan ete på. Dessutan ligg verdens største kjøpesenter berre meter fra showet, med heile 1200 butikkar. Er du glad i shopping, og ikkje minst merkekleder, så er dette plassen nummer ein å reise til. PS! Det er mange lekre bilar utanfor der du kan la kjæresten stå og venta, eller sende han på verdens største innandørs ski- anlegg.

Mitt fyrste inntrykk av Dubai var at det lukta rart, dei har strenge reglar, og at arabarane var alvorlege. Men eg kom heim til Noreg med arabisk parfyme og eit minne om at arabarar har god humor, dei óg. Må tru veninna lurte på om eg var blitt heilt fjern da ho fikk parfymen – sannheita er at eg likte flaska svært godt, og lukta var ikkje så galen den heller.

vagabond 35

illustrasjon Tora Lind Berg

Her i SmiS definerer vi en reise som alle turer du legger ut på, store som små,utenfor din egen inngangsdør. «Vagabond» er SmiS´ artikkelserie for reise-historier. Har du vært på tur og har lyst å fortelle om det? Ta kontakt med oss på: [email protected].

«Berg-og-dal-bane blir aldri noko igjen etter dette.»

Sjølv om det var mange andre turistar der også, var det herleg å ta seg ein dukkert i det tempererte vatnet. Desember, som er ein vintermånad i Dubai, minna svært mykje om ein fin sommar i Noreg. Er ein på ferie på ein stad som er bygd opp av ørkenen, må ein oppleve ørkenen på sitt beste. Og me fekk absolutt oppleve kor skummelt det kan vere å «leike» i ørkenen. Nemleg på ørkensafari. Me vart møtt med ein grav-alvorleg araber som henta oss i ein bil med innebygd veltebur. Lite visste eg kvifor bilen var så solid bygd, det forstod eg fyrst når me var komen langt vekk fra sivilisasjonen. Den arabiske sjåføren spurte kor tøft me ville ha det, og kusina mi på tolv år svarte fort «Ta den villaste!». Han tok det bokstavleg. «Sjå til høgre, der er nokre kamelar», seier plutseleg sjåføren på litt gebrokkent engelsk. Det var då eg skjønte kvifor bilen hadde veltebur. Eg tek tak i det fyrste eg såg og hylte ut. Tanta mi kneip meg så hardt i låret at eg vart blå. Den ikkje lenger så alvorlege arabaren lo for seg sjølv i det me suste over kanten og såg rett ned i berre sand. Berg-og-dal-bane blir aldri noko igjen etter dette. Eg lo til eg grein og skreik i samme øyeblikk, det var så gøy! Me køyrde sidelengs over sandtoppane, rett ned og bratt opp igjen. Eg var fleire gongar sikker på at me skulle få oppleve funksjonen til bøylane, og hamne på taket. Arabaren storkoste seg i jobben sin, og vitsa med oss fleire gongar gjennom turen. Ein av dagane i Dubai bestemte me oss for å sjå på kamelløp, som skulle vere ein lokal greie i Dubai. Og det var det! Før sola var skikkelig stått opp drog me ut i ein bil mot løpebana uvitende om kva me skulle oppleve. Tre damer og ein mann køyrde mot kamelane me såg, og fann til slutt fram. Men me såg ingen tribune, og ingen andre damer. Det var kun arabiske menn, og løpet skulle ein sjå fra bilen. I det kamelane starta, starta bilane ved sida av, i ei stor klynge. Du skal ikkje undervudere kamelar – dei kan springe svært fort. I ein forrykande fart faktisk. Utruleg at det ikkje blir meir bilulykker

tekst og foto Hilde Anette Ebbesvik S

PÅ TOPPEN AV VERDA: utsikt over byen tatt fra Verdens høgaste bygning Burj Kahalifa.

Rabatt-kupongFå rabatt ved kjøp av flere fagbøker og oppnå inntil

på den billigste. Du får samlerabatt selv om du ikke kjøper alle bøkene samtidig. Spar penger, kjøp pensumbøkene hos SiS bok.

SiS gjør studentlivet bedre

Få egne tilbud kun på www.facebook.com/sisbok

www.sisbok.no

50 %

Rabattordningen gjelder til 28/02 2013 og ved ulike titler. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud, og gjelder ikke nye norske bøker iht. bokavtalen.

Liker du å skrive? Har du en radiostemme? Ligner du litt på Fredrik Skavlan?

Hvis du svarte ja eller nei på ett av disse spørsmålene er du den vi vil ha til å gi studentene nyheter, underholdning og annet gøy.

Vi trenger folk til både radio, TV, nett og avis!

Kom til paviljong 9 (det blå huset ved volleyballbanen) og møt oss for en uforpliktende prat, eller ta kontakt med ansvarlig redaktør

Lars André Dahl på telefon 474 19 999.

Hello?

Is it SmiS you’re looking for?

Møt

oss

på

pavi

ljong

9

Kon

takt

ans

varl

ig

reda

ktør

på

474

19 9

99

ww

ww

.sm

is.n

o

smis

@sm

is.n

o

Pluk

k op

p en

Sm

iS-a

vis

og

les

alt o

m a

lt o

m s

tude

nter

SmiS

så

får

du is

Pluk

k op

p en

avi

s på

et

avis

stat

iv n

ær

deg

I lov

e yo

u

Studentmediene i Stavanger vil ha deg med i redaksjonen vår!

SmiS avisradionetttv

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

38 kultur38 OK Film presenterer:

Det er sjelden vare at et år byr på så mye kvalitet innen filmens verden. Ti anbefalinger rettferdig-gjør ikke kvaliteten fra fjoråret. Dette er likevel noen av favorittene. Ikke nødvendigvis de beste

filmene, men en miks mellom kvalitet og underholdning.

«Beasts of the Southern Wild»Et barns evigvoksende rom av fantasi er en fantastisk greie. Synd at vi ikke kan leve ut vår indre fantasi i en alder av 20 uten å bli stemplet som en psykopat. «Beast of the Southern Wild» gjør noe unikt. Den driver oss inn i et eventyrlystent univers bygget for de eldre, sett fra et ungt perspektiv. «Hushpuppy» lever i ei rønne av et hus i utkanten av Louisiana. Så treffer stormen. Stormen som kan representere alt fra apokalypsen, orkanen Katrina eller en storm. Og med stormen starter eventyret. «The Beast of the Southern Wild» er en vakker film med en enda vakrere stil. Det er et visuelt verk, preget av et kreativt manus og en skuespillbesetning fra en annen verden. Og ikke nok med det – filmmusikken er som en orgasme for ørene.

«The Grey»«The Grey» tar en «mann mot natur» uten han forbanna sjefsmongoen av en programleder som skriker ut «Look at me, I´m drinking my own urin. Woaaah!». Vi blir kastet inn i en situasjon hvor åtte oljeriggarbeidere har overlevd et flykrasj i Alaskas vanvittige natur. Passe kjipt å styrte i fly. Kjipere er det når ulver herjer i området. Det er kanskje ikke det mest over-bevisende plotet på papir, men «The Grey» funker som en kaffe og sjokolade – nettopp fordi den overbeviser. Dette er ingen stereotypisk actionfilm. Dette er en brutalt ærlig karakter-skildring som fenger deg fra første minutt.

«The Avengers»«The Avengers» er superheltenes superfilm, og en av de mest underholdende sommer- gigantene som har vist seg på kinolerretet. Ja, historien er like tynn som et slitt hårstrå, men til gjengjeld får vi servert en riktig dosert kruttkaffe som skyter deg av gårde på et eventyr-lystent fyrverkerishow. «Irony Man», «Captain America-Fuck-Yeah», «Thor», en grønn klump, en dame med rødt hår og en mann med pil og bue må redde verden. Igjen. «The Avengers» er ikke en smart juvel som vil kurere verden fra sykdom. Det er en underholdningsfilm som oser av lekenhet. Et gigantprosjekt som tilfredsstiller dem som ønsker storslåtte actionscener og leken dialog.

«The Cabin in the Woods»«The Cabin in the Woods» er en sjangerfilm på steroider. Den er alt annet enn hva plotet tilsier, og så mye mer. Når dynamitten tennes rett før filmens klimaks, fatter du ikke hva som skjer. Når det skjer, forstår du ikke hvordan det kan toppes. Når det toppes, tenker du: «What the holy spaghetti bolognese. Hvordan går det an?». «The Cabin in the Woods» trekker inn alle de velkjente grøsserklisjeene du kjenner, snur dem på hodet, og kaster deg inn i et alternativt univers. Den vil ikke fenge alle. Men det gjør heller ikke jazz.

2012: En filmodyssé

«Life of Pi»Jeg legger kortene på bordet: jeg hater 3D. Men «Life of Pi» fikk meg til å revurdere teknologien. Visuelt sett er det noe av det flotteste du vil se på storskjermen. Historiemessig er filmen som drømmen du alltid husker. Den stiller spørsmål, og henger med deg i flere dager etter første visning. Plotet er enkelt, men utspillingen er drivende. Den treffer deg i hjertet, og holder deg fokusert gjennom spilletiden. «Life of Pi» er vanvittig sjarmerende, og kanskje årets favoritt.

• Spillelengde: 95 min

• Sjanger: Skrekk

• Skuespillere: Kristen Connolly, Chris Hemsworth, Anna Hutchison

• Regi: Drew Goddard


• Sjanger: Action

• Skuespillere: Liam Neeson, Frank Grillo, Dermot Mulroney

• Regi: Joe Carnahan


• Sjanger: Drama

• Skuespillere: Quvenzhané Wallis, Dwight Henry, Levy Easterly

• Regi: Benh Zeitlin


• Sjanger: Action

• Skuespillere: Robert Downey Jr., Chris Evans, Mark Ruffalo

• Regi: Joss Whedon


• Sjanger: Eventyr

• Skuespillere: Suraj Sharma, Irrfan Khan, Ayush Tandon

• Regi: Ang Lee

kultur 39

flere filmanbefalinger• «HolyMotors»,«Bully»,«CloudAtlas»,«21JumpStreet»og«MoonriseKingdom».

tekstFredrik Kayser filmspaltistsmis S

«Dredd»«Dredd»erloven.Tydeligvis.Hanpresisererdetmedsammehyppighetsomoljeingeniørenesbragderomnyhytte,biloghelikopterpåsammelønnsbonus.HanhøresutsomClintEastwoodpå respirator, og er en supercornyfigur i et latterlig corny univers.Men det funker. Til degrader.Styrkenliggeridenenkledriven.Manusetertynt,menlikevelpregetavstoredetaljer.Detvisuelleerfantastisk.Roggbiff-regnbuentrefferdegiansiktetsomtretonnmedlukrativmaling.Detsernydeligut.«Dredd»er«DieHard»ifremtiden.Denerverkenunik,originalellersmart.Mendenerkreativ,underholdene,drivendeogkrimineltundervurdert.

«Django Unchained»Sihvaduvil,menQuentineretgeni.HanstjelerfradestoresomLedZeppelingjordemedblueseliten, uten å konstruere et plagiatverk. Han fremviser inspirasjonskildene medstolthet, og presterer å gjøre det på en original måte. «Django Unchained» er QuentinsmulighettilåsettesittpregpåAmerikasminststolteøyeblikk:slavetiden.Temaetersårbart,menTarantinoprestererpåmirakuløstvisåfinneetlandskapålekesegi.Hanfjernerikkeden fremtredene brutaliteten av epoken, men blander råskapen inn i en underholdenespagettiwestern.Særpregeterder,skuespilletbriljantogmusikkbrukenunik.

«Silver Linings Playbook»«The feel good hit of the winter». Som oftest er det Miley Cyrus og babes fra «Grey´sAnatomy»somregjererikjærlighetsfrontenpåfilm.Enfrontderfilmeneerlikeforutsigbarsomnyttårsforsettenedine.Daerdetgodtå fåservertenelskverdigkomediesomtrefferselv denhardbarka vektløfterenmed tatoveringer i ansiktet. «Silver Linings Playbook» erårets kjærlighetsfilm. Uten tvil. Komedieaspektet er ikke preget av «mann går inn i dør,publikumler»-tendenser.Denliggeridendagligdagsedialogen,degjenkjennbarerutinene,ogpersonlighetenedeflesteharmøtt.Karaktereneerabsurde,mentroverdige.Ogkomikkenerlikefantastisksomenpizzapåensøndagsettermiddag.

«Looper»Tidsreise.Deterenunderligsaksomsannsynligviskanskapemange«hæ»-utbrytningerfradetyngrepublikumsombrukerhalvpartenavkinotidenpååsjekke«like»-oppdateringenepåFacebook.«Looper»arbeidermedkonsekvenseneavtidsreise,menhovedfokusetliggerihvor-danfortidenpåvirkernåtidenogfremtiden.Detteeringenactionfilmsomleggerhovedvektpåhistorier en toåringmed iPadkunneoppdikte. «Looper»er en friskogoriginal sci-fi.Ensci-fisomskillersegut,ogkangaranteresegenpallplasseringpåkultlistensammenmed«TheTerminator».

«Skyfall»NårdetblekjentatDanielCraigskullepåtasegrollensommannenmedsvarthårogmørkeøyne,bleskuespillerenmøttmedenhæravprepubertaleguttersomvietlivetsitttilinternett-debatter.Heldigvishaddeligaensomdusjertogangerihalvåretfeil.«Skyfall»eretavdebestekapitlene i James Bond-universet, og Craig mestrer rollen. I likhet med «Goldfinger», er«Skyfall» en berg- og dalbanetur. Selv om turen er unik og annerledes, er det fortsattmyeå trekke kjennskap til. «Skyfall» er klassisk, underholdene og solid. Selv om det klassiskestempelet er fremtredene,merkerman sterk inspirasjon fra nyere godbiter som «TheDarkKnight».JamesBondergjenfødt.Laosshåpeatdet forblirslik.Vi trenger ikkeenny«DieAnotherDay».

• Spillelengde:119min

• Sjanger:Sci-Fi

• Skuespillere: JosephGordon-Levitt,BruceWillis,EmilyBlunt

• Regi:RianJohnson

• Spillelengde: 165min

• Sjanger:Action

• Skuespillere: JamieFoxx,ChristophWaltz,LeonardoDiCaprio

• Regi:QuentinTaratino


• Sjanger:Action

• Skuespillere:KarlUrban,OliviaThirlby,LenaHeadey

• Regi: PeteTravis

• Spillelengde: 122min

• Sjanger:Komedie

• Skuespillere:BradleyCooper,JenniferLawrence,RobertDeNiro

• Regi:DavidO.Russell


• Sjanger:Action

• Skuespillere:DanielCraig,JavierBardem,NaomiHarris

• Regi: SamMendes

«In Bruges» var en relativt strømlinjeformet actionfilm, men fungerte godt som det den var. «Seven Psychopaths» har flere handlingsløp og bedre utfoldede karakterer. Det hele starter ved at en mann som tjener til livets opphold ved å kidnappe hunder, for så å returnere dem til eieren og motta finnerlønnen, en dag kidnapper hunden til en erkevoldelig kriminell. Og det er ingenting i verden den eieren elsker mer enn hunden sin. En slitende manusforfatter, Colin Farrell, blir dratt inn i dramaet via en venn som også kjenner hundekidnapperen.

Hvis «Seven Psychopaths» har et problem, så er det at den prøver for hardt på å være kompleks. Colin Farrells karakter sliter med å fullføre en film han har gitt navnet «Seven Psychopaths». En meta-lek som sender tankene til Charlie Kaufman, og spesielt «Adaptation» – Kaufman-filmen som handler om skrivingsprosessen bak seg selv. Men McDonagh får ikke dette aspektet ved filmen til fungere like bra, og det hele ender opp med å fremstå som noe rotete, heller enn intrikat.

Rotet har nok ikke oppstått helt ubevisst, men når filmen slutter (noe den gjør to ganger, ikke forlat salen så snart rulleteksten setter i gang), sitter man ikke igjen med følelsen av at det er snedig verk av tråder som ble flettet opp. På den annen side kan man godt sette pris på det uforståelige en gang i blant, og når underholdningen er god er vel alle ting godt.

Til slutt må Sam Rockwell nevnes. Han overspiller så til de grader, men akkurat det er en del av filmen som fungerer veldig bra.

40

«Seven Psychopaths» er regissør og manusforfatter Martin McDonaghs andre langfilm, og legger like mye vekt som den første filmen, «In Bruges», på først og fremst å være kul og «edgy». Og hvis det er målet ditt som film-skaper, så vil du i hvert fall lykkes når du har verdens to kuleste personer på rollelista: Tom Waits og Christopher Walken.

Seven Psychopaths

Rotete, men god underholdning

anmeldt av Jone Ramnefjell S

C

Filmansvarlig Fredrik Kayser

[email protected]

«En pornofilm fra 70-tallet kunne

sikkert trukket en større masse.»

Kreativitet i dvaleDet er krystallklart. Noen ganger ligger det i underbevisstheten. Som oftest viser det seg når den opplagte irritasjonen oppstår i det vi ser en trailer og innser at vi må stille oss det standardiserte spørsmålet: «Enda en opp- følger? Hva faen skjer med originaliteten?». Og likevel faller vi i fella og trekker kortet når filmen kommer ut to måneder senere. I oktober fikk jeg æren av å se fjorårets mest originale film: «Looper». I det jeg satt meg ned i kinosetet tre dager etter premieren, innså jeg at salen var like liten som et bøttekott. Ikke nok med det, bøttekottet var ikke halvfylt. En pornofilm fra 70-tallet kunne sikkert trukket en større masse. Bryr folk seg om originalitet? Eller foretrekker publikum å se gjengen fra «The Hangover» plagiere seg selv, og gjør akkurat det samme i film nummer to og tre? Trygghet er jo viktig. Derfor reiser nordmenn til Spania for å drikke seg fulle på den samme lokale norske puben 50 år i strekk. Foruten publikum, vil trolig markedsføringens bekostning som setter en stopper for de smalere filmene? Det blir jo regelrett umulig for småfilmene å kjempe mot gigantene. Gigantene som presser ut reklamevideoer fra endetarmen hvert tiende minutt på amerikansk TV. Nå tjente riktignok «Looper» inn et betraktelig overskudd i forhold til budsjettet. Men budsjettet kunne ikke måle seg med den velkonstruerte pengestigen de store studioene har plassert foran bygningene sine. Langt

ifra., «Transformers: Dark of the Moon», «Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides» og «The Fast and the Furious 5» har tre ting til felles. Ja, alle har overdrevent lange navn. Viktigere er det at de er oppfølgere, produsert av store studioer, og samtlige var noen av de mest innbringende filmene i 2011. Men vi setter ikke en stopper der. Åtte av ti av filmene som tjente mest i 2011 var oppfølgere. Hvis vi skrur kalenderen tilbake til 1991 var hjulet på motsatt side. To av ti var oppfølgere. Det er fortsatt originale ideer og filmer der ute, så hvorfor støtter ikke Hollywood dem? Svaret er enkelt: Hollywood lager filmer for å tjene penger. De vil appellere til massene. Så hvis det gjennomsnittlige publikum liker oppfølgere og enkle konsept med kjente skuespillere, er det god business. Hollywood mangler ikke nødvendigvis originalitet. De vil bare ikke ta på seg risikofylte prosjekter. Heldigvis er det én positiv trend i filmindustrien. Fremveksten av independent-filmer har tatt overhånd. I motsetning til Hollywoods store studioer, fokuserer de på originalitet. De fleste uavhengige studioer har ikke overfylte pengebanker eller rettighetene til store franchiser. De blir tvunget til å produsere originale verk for å ha mulighet til å trekke noen form for oppmerksomhet. Og med det kommer godbiter som «Beasts of the Southern Wild», «Moonrise Kingdom» og «Looper». Samtlige bør du sjekke ut.

filmRegi: Martin McDonagh Skuespillere: Colin Farrell, Woody Harrelson og Sam RockwellKarakter:

Filmens kommentar på slaveri fremhever de kompliserte ideene Hollywood har unngått å prestere å dumme ned. Ikke med Tarantino. Han viker ikke unna grusomheten og rasismens ondskap som dominerte sør- statene på 1800-tallet. Og dette fortjener mannen respekt for. Selv om han ofte undergraver alvoret med humor. Django (Jamie Foxx) blir kjøpt og løslatt av «bounty hunteren» Dr. King Schultz (Christoph Waltz). Sammen tar de en tur til slaveeier Calvin Candie (Leonardo DiCaprio) for å fri den slavebundede konen til Django. Enkelt plot? Ja. Funker det? Absolutt. Tarantino skriver ikke filmmanus. Han skriver romaner. «Django Unchained» er nok et eksempel på en fabelaktig episodeaktig fortelling, på lik linje med «Kill Bill» og «Inglorious Basterds». Waltz, Foxx og DiCaprio fremviser ulike nyanser av menneskeheten. Det er nettopp her Quentin viser frem sitt innerste geni. Du ser sjarmen i selv de jævligste karakterene, og skuespillerne portretterer de ulike rollene med perfeksjon. Men det er Waltz som stjeler showet. Hans sjarmerende og sprudlende levering av dialog gjør Schultz til en naturkraft. Samuel L. Jackson må heller ikke ignoreres. Han leverer en av de beste rollene i sin karriere. Uansett hvordan du tolker filmen er faktum enkelt: Quentin har laget et kreativt og originalt verk. «Django Unchanined» er et friskt pust i western-sjangeren, Den er både morsom og underholdene, men også ekte. Den viker aldri unna budskapet: slaveri er ikke en myte. Det skjedde, og det var jævlig.

Hvis du ser for deg en trillebåre med 500 tomater bli påkjørt av en trailer, har du Tarantinos nye filmroman: «Django Unchained». Blodet spruter og spruter. Stygge ord blir kastet rundt som en glohet ball. Og epokens brutalitet er smurt på filmens underholdene flate.

Django Unchained

Lekestund i slavetiden

anmeldt av Fredrik Kayser S

B

Regi: Quentin Tarantino Skuespillere: Jamie Foxx, Christoph Waltz, Leonardo DiCaprio, Samuel L. Jackson. Karakter:

41

Musikkansvarlig Jørgen Nordby

[email protected]

«Det spiller (nesten) ingen rolle

hva slags musikk man får glede av, det

er gleden som er viktig.»

Skaper 2013 kvassere musikkminner?Musikkåret 2013 har endelig startet. Etter en tung desember måned med julemusikk, er det godt med et nytt år. Utenom den tunge slutten på året, var 2012 absolutt et år som får godkjent. Mange etablerte og mindre etablerte artister ga ut album som stort sett svarte til eller overgikk forventningene.

Allerede nå er det flere kommende album som skaper store forventninger hos undertegnede. Først og fremst er det albumene til Foals og Atoms for Peace i februar som gjør at dette året ser ut til å bli bra. Album fra artister som Queens of the Stone Age og The Strokes, er også forventet i løpet av 2013. Om det er lurt å forvente seg så alt for mye kan diskuteres. Å ha store forventninger, lønner seg ikke alltid: det viste blant annet Muse og Kaizers Orchestra uten tvil i året som gikk.

Selv om albumene som har blitt nevnt sannsynligvis vil gjøre musikk-året 2013 til et godt år, er det ikke nødvendigvis disse albumene som gjør at man husker dette året, senere. Det er de artistene man ikke har de store forventningene til eller ikke engang har hørt om som gjør at man husker et år, gjerne datoen også. Jeg husker svært godt første gang jeg hørte «Funeral» av

Arcade Fire i 2004, men er samtidig vice versa ikke helt sikker på når de to siste albumene deres kom ut.

Om musikkåret 2013 blir et minnerikt år er vanskelig å si. At det blir et bra musikkår er det store muligheter for, med tanke på de mange utgivelsene som kommer ut i løpet av et år, men minnerikt er som sagt noe annet. Det skal óg sies at et musikkår ikke bare består av albumutgivelser, det er et stort antall konsert og festivaler som gjennomføres, og det er kanskje den beste plassen å oppleve nye eller gamle artister. Om minnene er fra et gjørmete jorde eller i stua er ikke så farlig, det er minnene og opplevelesene som er viktigst.

Uansett om det er et godt gammelt band eller artist som gjør året bra, eller et ukjent band på en festival, spiller ingen rolle. Det viktigste er at flest mulig får oppleve gleden og magien som musikk faktisk bringer. Det spiller (nesten) ingen rolle hva slags musikk man får glede av, det er gleden som er viktig. Om et år fra nå er det forhåentligvis minnene fra 2013 man snakker om, ikke bare forventningene til 2014.

På 60-tallet lanserte lydingeniøren Robert «Bob» Moog den første kommersielle synthesizeren. Dette festlige apparatet som han oppkalte etter seg selv, baserte seg på å vrenge og forme analoge, elektriske signaler slik at de lagde en rekke ulike lyder. Moog-synthen hadde egenskapen til gitarer, piano og orkesterstrenger, samt skape helt egne, unike lydene. Enkelte ble fascinerte, men massene som var travelt opptatt med å fordøye Beatles, Led Zeppelin og Jimmy Hendrix, dro fort en parallell til den industrielle revolusjonen: Potensielt kunne dette instrumentet ruinere musikknæringen, i den forstand at musikerne kunne bli erstattet med maskiner. Husk, folkens; dette var før «Star Wars», og så vidt før Stanley Kubricks glimrende «2001: En romodysse». Menneskeheten har nå overlevd mang en dommedagsprofeti, men den gang da så framtiden mørkere ut. Synth-lyden ble fort assosiert med denne kvasifuturismen hvor en innbilte seg flyvende biler og besøk av marsboere innen 1998. Denne ideen ble tydelig representert på albumcovere og i tekstene, slik en for eksempel kan se i albumet «Can’t You Feel It» (1982) av electro-bandet Time. Toppen av «retrofili» finner man mest i det franske elektromiljøet. Artister som Justice og Mr. Oizo sampler hyppig synth-pionérer som Jean

Retrofile bekjennelser

musikk

«Om gitaren er tidløs, er synthen heller det motsatte.»

synthesizer• Et elektronisk musikkinstrument.

• Moog er den mest innflytelsesrike synthesizer.

• På 1980-tallet kom musikksjangeren synthpop.

Jacques Perrey. Det finnes dog utallige andre, og det anbefales å stifte bekjentskap med artister som Lazerhawk, Daft Punk, Robots With Rayguns og Laser, for å nevne noen. Om gitaren er tidløs, er synthen heller det motsatte. Teknologien blir så klart brukt aktivt i dag, men den opprinnelige lyden og feel-en er sterkere representert i den ovennevnte sjangeren. Det som er paradoksalt og fascinerende med denne musikken, er hvordan den ikke vil utvikle seg, til tross for sin futuristiske stil. For vår selverklært «ulykkelige», postmoderne generasjon, må dette være et givende uttrykk. Vår framtid blir aldri helt slik vi så for oss, men det skal være lov å drømme. Dette er kanskje en av grunnene som gjør musikksjangeren så usannsynlig populær den dag i dag.

tekst Espen Meling Sele | foto presse S

kultur42

@Twitter

2012 var et hendelsesrikt år. De forskjellige hendelsene, store og små, har blitt mye omtalt på Twitter, både på godt og vondt. Bokseren Cecilia Brækhus satt sine tre verdensmesterbelter på spill, og vant mot sin franske utfordrer. Etter seieren ble Brækhus hyllet av de fleste, mens andre hadde et annet syn på kvinneboksing. @Jotjar skriver på Twitter: «To damer som slåss om et par belter. Høres ut som januarsalget». Patrick Thoresen delte sin skepsis mot Norges Proffboksingsforbund på sin Twitterkonto: «Norge, Norge, Norge. Når skal vi skjønne at det er større idretter der ute enn langrenn, la nå Brækhus få bokse foran et fullsatt spektrum!». TV2 satte i gang en ny sesong med «Skal vi danse», for hele åttende gang! Mange er nok samstemte om at programmet begynner å bli oppbrukt. En tydelig danseentusiast, @TorjeDJohansen, skriver: «Ufint av NRK å sende VM i dans før TV2 setter i gang med sitt. Må jo være som å svitsje fra real-barca til veldedighetskamp med D-kjendiser». Kanskje på tide å kutte programmet som heller kan minne om VM blant avdankede kjendiser som kjemper om tronen for igjen å komme opp blant A-kjendisene. Over til en kjendis som allerede er i besittelse av tronen: Justin Bieber. Han ble disset av den fulle Green Day-vokalisten Billy Joe Armstrong, da bandet hans måtte avslutte sitt show 20 minutter tidligere enn planlagt. Beliebers over hele verden har nå lagt Green Day for hat. @SynneBerg skriver: «Nr. 1. JB hadde ikke blitt bedt om å avslutte før. Nr. 2. EW! Jeg visste ikke at han var så gammel! :O LOL». PS! Billy Joe Armstrong er nå 40 år (!). En annen sak som ble heftig diskutert på Twitter da det ble lagt ut, er statsbudsjettet for 2012. Studiestøtten økte, men ikke med mange kronene, og studenter klagde sin nød. @Hakonbogen skriver: «Bare 190 kroner i økt studiestøtte? Vi er jo langt under fattigdomsgrensa!!! - Sent from my IPhone 5». Jens Stoltenberg har vært en aktiv twitrer gjennom hele fjoråret, og kommenterte statsbudsjettet på denne måten på sin Twitterkonto: «Leser statsbudsjett for harde livet for å være klar til fremleggelsen i morgen, og for å rekke «Downtown Abbey»».

Med twitterkriger, positive nyheter, negative nyheter, uforståelige tweets, morsomme tweets og ironiske tweets, kommer nok 2012s mest

2012 oppsummert på Twitter

@marie_aase

Twittersjef Marie Svendsen Aase

instagrammed!

Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!

TWITTER MINISTER: 2012 var et hektisk twitterår for Jens Stoltenberg, han har til og med årets tweet.

omtalte norske tweet fra Jens Stoltenberg, da han i august la ut den uforståelige meldingen: «Hvkæ». Må tweetsene fra 2013 bestå av klarere kommunikasjon fra statsministeren, enda flere ytringer og kreative tweets fra alle Twitterbrukere der ute.

kultur 43

KÅSERIav PERnIllE S. ThomSEn

nå som juleferien er over og skolehverdagen slenger deg hardt i trynet, kan det være fristende å tenke tilbake på avslappende dager uten mål og mening. De fleste har vel vært sammen med familie og venner, kanskje jobba litt, spist masse god mat og bedrevet kulturelle artigheter som å dra på teater eller kino. Du vet, sosiale ting. Så har vi den kategorien av folk som rett og slett går inn for å gjøre minst mulig. Og hva gjør man egentlig når man ikke skal gjøre noen ting? Det finnes bare ett svar – man ser på film. min ferie utartet seg som ferier flest, men denne gangen fikk jeg kanskje overdose av fiksjon. Først var det «Batman», «The Hunger Games» og «Grey’s Anatomy», etterfulgt av «The Walking Dead», «Mission Impossible» og utallige romantiske komedier. Det var «Twilight», «Harry Potter», «The Avangers» og «Transformers». Jeg begynte å utvikle et «crush» på en av Batmans irritasjonsmomenter, Bane, og har også gått rundt og brukt «the force» på heisdører hele ferien. Jeg har snakka ustanselig om zombier og sammenligna andres kjærlighetsliv med «Twilight». Ethvert vindpust har kommet med setningen fra «The Holiday» om at «anything can happen», og danskebåten ble automatisk linka med «Titanic». Det hele tok litt overhånd. Da jeg gikk ut av døra, forventet jeg at det skulle skjer noe drastisk, som at bussen ble

Filmoramaovermannet av The Joker eller at det begynte å regne meteorer. Jeg hadde lyst til å bli reddet av en prins på en hvit hest hvis jeg havnet i trøbbel, og jeg så for meg usannsynlige kjærlighets-historier overalt. Men hadde det ikke egentlig vært litt fint om man ble strandet på en båt med en belgalsk tiger? Eller om man ble knaska litt på av en edderkopp og ble superhelt? En dag begynte jeg å rable av gårde om at verden ville blitt så mye bedre hvis det bare fantes noen superhelter som kunne rette opp litt urettferdighet her og der. Det var på dette tidspunktet jeg forstod at jeg måtte trappe ned på superheltfilmene og kanskje begynne å snakke med folk fra den virkelige verden igjen. Selv om jeg har klart å få litt grep om virkeligheten igjen etter ferien, var jeg fortsatt overbevist om at jeg så en zombie her en dag. Det var riktignok en veldig sliten narkoman, så jeg var ikke helt på jordet. Dessuten opplevde jeg noe som kunne vært en scene fra en «cheesy» romantisk komedie en dag da taxisjåføren min ga meg en form for kjærlighetserklæring helt ut fra det blå. Kanskje det ikke er så galt å forvente litt filmstemning i det virkelige liv? Så lenge ikke zombiene tar over verden er jeg fornøyd i hvertfall.

Slik blir SmiS 2013Etter et godt 2012 er redaksjonen i Studentmediene i Stavanger (SmiS) klare

for å gjøre 2013 til et kjempe-år.

lars andré dahl, ansvarlig redaktørLars André Dahl, ansvarlig redaktør i SmiS, forteller at 2012 har vært et godt år, med gode og åpne forhold til kilder, og et bra samar-beid internt i redaksjonen. Likevel er det mye som har forbedrings- potensial. – I 2013 vil vi forsøke å bedre studentenes forhold til studentmediene, samt prøve å få til en øking i engasjement, kvantitet og spesielt kvalitet, sier Dahl.SmiS er et stort medie, med TV, nett, radio og papiravis. I alle medi-etypene, og da særlig på nett, ser Dahl store muligheter for utvikling. Samtidig er det en voksende villighet blant medlemmene i SmiS til å lage solide TV-saker og radioinnslag. – SmiS trenger hele tiden nye, flinke folk som vil lage saker. I løpet av det nye året ønsker vi blant annet å forbedre nettsiden og få en gjennomgående kvalitetsøkning på bildene. Dessuten vil det bli veldig fint endelig å få en stor SmiS-logo på bygget, sier Dahl. kim goksøyr strande, nyhetsredaktørNyhetsredaktør Goksøyr Strande har «kun» vært med på å gi ut to aviser i 2012, men har allerede rukket å finne noen ting han ønsker å forandre på i SmiS 2013. – Det skal selvfølgelig satses mye på avis, men jeg vil også samarbeide mer med nettredaktøren vår, Silje Foss Langeland, fordi nettet er den mest tilgjengelige nyhetskanalen, sier han. vilde prestø johansen, kulturredaktørKulturredaktør Prestø Johansen er også relativt ny i SmiS- redaksjonen. Hun forteller at det å bli medlem i redaksjonen har vært både hektisk og gøy. For 2013 ønsker Prestø Johansen et studentmedie som inkluderer alle Stavanger-studenter. – SmiS skal være en avis og et medie som alle studenter i Stavanger kan relatere seg til, uavhengig av lærested. Hovedønsket i 2013 blir å få opp studentenes interesse for SmiS, kanskje ved bruk av humor og noen nye, gode spalter, sier kulturredaktøren.

silje foss langeland, nettredaktørFoss Langeland stiller som nettredaktør dette året. – SmiS er både bra og viktig for studentmiljøet, derfor øn-sket jeg veldig gjerne å være en del av dette. Det ligger mye god erfa-ring og lærdom i å være aktiv i SmiS, sier nettredaktøren.For nettutgaven av SmiS 2013 vil Foss Langeland helst se at nettsiden holder flere ekslusive saker studentene kan klikke seg inn på. – Forhåpentligvis kan vi få inn noen spalter på nett, samt teasere til avis-stoffet som kommer ut annenhver uke. Selvfølgelig skal vi fortsette å publisere avisen i PDF-format på nett, slik at studentene som kommer langveisfra kan sende linker hjem hvis de skulle ønske det. stian skjerping, tv-redaktørI 2013 håper TV-redaktør Stian Skjerping på mange nye bidragsytere, og gjerne også innspill til hva studentene ønsker å se på SmiS TV. – I fjor var det mange nye ideer og innspill. Dessverre manglet det litt på gjennomføringen, men det skal vi klare i år! Vi avsluttet året med en annerledes julekalender, og håper å fortsette med flere unike produksjoner i året som kommer. Vi gleder oss spesielt til å lage en ny påskekrim, som var en stor suksess i fjor, sier Skjerping. fredrik kayser, radioredaktørKayser ser et mangfold av muligheter for SmiS Radio dette nye året. I 2013 følger SmiS Radio de samme målene som ble satt i 2012: å bli synlig på campus. – Studentradioen er et tilbud for alle. Derfor er hoved-satsningen for 2013 å rekruttere flere medlemmer fra forskjellige studieretninger. Vi ønsker å danne et bredere utgangspunkt av programmer som kan appellere til flere studenter, og vi ønsker å være mer synlige, forteller Kayser.I løpet av kort tid vil det bli ferdigstilt et nytt opptaksstudio og utviklet en moderne nettradio. Kayser håper den stigende interessen fra sist år fortsetter, nå som opptaksstudioet og nett-radio skaper flere nye muligheter for SmiS Radio. – Vi håper det fortsetter. Ta kontakt hvis du ønsker å lage radio!, sier radioredaktøren.

tekst Karoline Rødsmoen S

For tidsperioden 16. – 29. januar.

KULTURKALENDER

KONSERTER SCENE/ANNET

Sosiologforeningen i Rogaland: Debatt om bolig og ulikhet Torsdag 17. januar, kl. 19:30 i Storsalen på Folken Karius og Baktus Lørdag 19. januar, kl. 15 i Teaterhallen på Rogaland Teater SiS-konkurranse: «Studentenes mesterkokk» Onsdag 23. januar, kl. 16.00 i Optimisten kafé i Kjølv Egelands hus Evig ung Fredag 25. januar, kl.19:00 på Stavangeren

Hovedserien: Leif Ove Andsnes spiller BeethovenTorsdag 17. januar, kl. 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserhus Endelig Helg! Fredag 18. januar, kl. 16:30 i Foajeen i Stavanger Konserthus Black Debbath Fredag 18. januar, kl. 21:00 i Storsalen på Folken Third Avenue Fredag 18. januar, kl. 22:00 på Cementen Vidar Johnsen Lørdag 19. januar, kl. 21:00 i Storsalen på Folken New Brian, Jitney og Møll Lørdag 19. januar, kl 22:00 i Maskinhallen på Tou Scene Audio/Rocketry Mandag 21. januar, kl. 21:00 i Akvariet på Folken NMO - Navngitt Mønster Opptog Onsdag 23. januar, kl. 21:00 på Cementen Hovedserien: Biondi møter Schumann Torsdag 24. januar, kl. 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus CC/DC Fredag 25. januar, kl. 22:00 på Checkpoint Charlie Indie vår hage: Izakaya Heartbeat Lørdag 26. januar, kl. 21:00 i Grottene på Folken

foto Rogaland Teater

SmiS avis 1

Documents

Transcript of SmiS avis 1