LacrosseDet nyoppstartede damelaget i

Stavanger har allerede nesten 40 medlemmer.

sIDe 18

«Kast masKa»Verdensdagen for psykisk helse

ble markert med fokus på mental studenthelse.

sIDe 8

portettetMariann Bjørnelv er daglig leder på Folken og har en forkjærlig-het for ildsjeler og konserter.

sIDe 12

Studentmediene i Stavanger

14. oktober – 11. november • Utgave 8

UIs-stUDentbLIr forsIDepIKe Dansestudenten Karoline Aaspaas Kvinnesland vant konkurransen

i «Det Nye»

sIDe 4-5

astrID sLes konsertanmeldelsenav Astrid S. på Tou Scene.

sIDe 32

nYHet: page 23 - InternatIonaL pages.

ansvarlig redaktørPernille siversind thomsentlf: 48140534email: smis@smis.no

redaktørMia langås Flåtatlf: 91157363email: kultur@smis.no

graFisk utForMingMarit Sofie StrandMaria Wikstrøm

journalisteringvild tjøstheim steinsland, Chi ton, rafael Motamayor, arve serigstad, stine serigstad, tone Helene oskarsen, robert ellefsrød, ida Marie stokkelien, sindre «sid» andersen, tuva skei tønset, William Bakke engvig, aneley lampugnani, lars gjessing, Bianca Handley, kristin Frafjord, gunnar ringen johansen, idris Yusuf, aslak ravndal, anne Marie Haws, kathinka skott Hansen, Maria storvig norrman, anine klepp, sara B. Holmberg, Marte Hoel romskaug, lars Myrvold, anine klepp, sondre Åkesson olsson, Christine johnsen, Morten Feirud, Magnus Hjøllo Bernstrøm, Mia langås Flåta og Pernille sivesind thomsen.

FotograFervilde aandal, tore Myrstad, Christer ulseth, Helene retzius, Pål ruben Hovind, lars k. aalgaard, veslemøy lyngstad, Mia langås Flåta, Bianca Handley og Pernille sivesind thomsen.

ForsideFotograFlars k. aalgaard

tiPssmis@smis.no

annonsekontaktsindre tørudstad johnsentlf: 97604088email: annonse@smis.no

adMinistrativ ledersindre tørudstad johnsen

trYkksogn og Fjordane avistrykk

oPPlag4000

kontaktinForMasjonstudentmediene i stavangertelegrafdirektør Heftyes vei 234021 stavanger

2

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presse-forbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

nyheter Folkets Favoritt: Uis-stUdent blir Forsidepike i «shapeUp»

det private markedet demper boligpresset på stUdentsamskipnaden

«kast maska» - verdensdagen For psykisk helse

Utvekslingsserien: smis snakker med en stUdent som har vært på Utveksling

ny linjeForening: Uis stUdentkapital

portrett: daglig leder på Folken, mariann bjørnelv

Forsknings grand prix

stor har ordet

seier til volleyballjentene: Uisi vant vestcUp 2015

jenter med køller: nyoppstartet jentelag i lacrosse i stavanger

balløya

blod, pUck og tårer

Pensum

Det at vi har ledige studentboliger tilgjengelig i Sta-vanger er et underverk, ettersom ventelistene tidligere har vært så lange at det nesten ikke var håp for noen.

Leieboligprisene i byen har sunket til et levelig nivå og

det virker som studentene trekker vekk fra studentbo-ligene til fordel for privatmarkedet. Man kan jo undre seg over årsaken til dette, men det er vel ingen hem-melighet at livet på studentbolig ikke er en dans på roser for alle.

Når du bor i et kollektiv krever det at alle gjør en inn-sats for å holde fellesområdene i orden. Men hva skjer når noen velger å ikke gjøre det de skal?

De gidder ikke vaske når de har vaskeuke, de gidder ikke rydde opp etter seg og gir blanke om noen blir misfornøyde eller maser på dem.

«det er logisk at sis ikke ønsker Å Fakturere allerede Pengelense

studenter, Men HveM gÅr det da utover?»

Jeg har selv bodd i studentbolig i Stavanger i to og et halvt år. Da jeg flyttet inn så det ut som en søppelfyl-ling på kjøkkenet. Jeg brukte seks timer på å rydde og vaske før jeg engang klarte å tenke på å lage mat der.

Jeg klagde til Studentsamskipnaden (SiS)og miljøko-ordinator dukket opp. Han forklarte at de ikke har lov til å gi bøter når slike ting skjer og at de unngår å leie

the news in english

meet the stUdent: italy meets norway

what's brewing: beerFestival in stavanger

beergasm

international pages

Hilsen Fra ansvarlig redaktør

konsekvensløst stUdentboligmiljø

ansvarlig redaktørPernille sivesind tHoMsen

46

8

10

1112

15

mma-hjørna

16171820

21

22

2325

26

27

inn ekstra vaskehjelp fordi det vil koste studentene ekstra penger.

Det er logisk at SiS ikke ønsker å fakturere allerede pengelense studenter, men hvem går det da utover? I dette tilfelle var det meg. Jeg var fungerende vas-kehjelp på fellesrommene i hele perioden jeg bodde der.

Vi var alt for mange på ett kjøkken og det var så sjeldent det var levelig reint der at gleden ved å lage mat forsvant helt. Jeg klagde mange ganger, men ingenting skjedde.

Dette er ikke et uvanlig fenomen. Jeg har hørt lignende historier fra studentkollektiv over hele landet, og det kan tenkes at den konsekvensløse metoden til SiS gjør noe med trivselen på student-boligene. På en annen side var det sikkert kjempe-stas for de som ikke gadd å gjøre noe å bo sammen med meg.

@diakonhjemmetMandag (18 uker siden, red anm) ble dialo-gkonferansen i praksisvel-prosjekt arrang-ert.

@bistavanger Bachelor stand-up

@kunstskolenirogaland Nytt sted å henge ut på kunstskolen.

@misjonsselskapFullt hus og god stemning på ein god gamaldags basar i regi av Juleneket.

@startuisVeldig spente på nasjonal finale i Venture Cup

@stavangercityStavanger eveningtime Øvre Holmgate

3

kultur leder

konsertanmeldelse: astrid s

arves mat

vagabond. this is africa

forfatterintervju: janne stigen drangsholt

bokanmeldelse: «ingrid Winterse makeløse mismot»

quiz: halloWeen-spesial

filmanmeldelser

filmspalten

tester byen-spalte

pling. en spalte om sosiale medier

streaming-tips

musikkspalte

vinspalte

sexspalte

humorspalte

kåseri

Stortinget samles til fest i all hast. Høyre-politi-kere røyker hasj, Venstre tar kokain på dass. AP sier «pass, pass, vi har heroin i store lass». Erna røyker seg fjern på ringperm og slår alarm, stats-budsjettet gir loven alt for lang arm! Så kom Siv og på sekundet ble Støre stiv, «tenk om vi alle har HIV!». Men Støre lot seg ikke røve, en dråpe av det gode sløve måtte han jo bare prøve.

Med lighter og skje sitter MDG på kne. Hansson klarer ikke la vær å le mens hans sykler av sted og skriker «nå må faen noe skje, vi er jo alle hy-klere!»

På internett går diskusjonen hett og i kommen-tarfeltet kommer gode idéer tett. Hvorfor kan de på Stortinget ruse seg så lett? Nei, dette er da ikke

rett, politiet skulle heller ha sett, inn vinduet på Stortingets do, for der danser politikerne daglig uten sko.

«HarDuBoller»«Lurer på om det ville kickstartet en endring av dagens narkotikapolitikk hvis de som styrer lan-det hadde blitt jevnlig testet for bruk av narko-tiske stoffer.»

«Baron_Blod »«Hadde vel heller ført til at landet ble styrt av av-holdsfolk.»

«Redgrapejuice »«Så vi kan velge mellom avholdsfolk og hyklere?»

tekSt: Sid aNderSeN

the quotidian serendipity

fitness column

27

28

3032

33

34

3637

37

38394040

41

41424243

43

«FarligFarligGrevling »«Hvorfor ikke begge deler?»

«DukeofGebuladi »«Gjør vi ikke det allerede?»

«jonny_ponny»«ikke egentlig overaskende, jeg lurer bare på når folk skal innse at alle slags folk driver med dop, så lenge man tror at de som driver med dop kun er "outsiderne" av samfunnet tviler jeg på at vi kom-mer til å få gjennom en bedre narkotikapolitikk».

«PisseGuri82»«Nå sier jeg ikke at dette ikke er politikere, langt ifra. Men ... Bygget er jo også fullt av journalister. Og alle vet hva de driver med på do.»

funn av narkotika på stortinget

4 nyheter

teKSt: Mia langåS Flåta • Foto: larS K. aalgaard

Folkets Favoritt

Kvinnesland er fra Karmøy men har bodd i Stavanger litt over ett år. Hun flyttet hit på grunn av dansestudiet.

- På den utdanningen jeg går synes jeg universitetet er utro-lig flinke til å finne gode pedagoger og danselærere til oss. Vi får mye inspirasjon fra hele Europa gjennom alle danselærerne våre, og det er mye variasjon. Det er utrolig gøy og noe som jeg mener skiller seg ut fra de andre danseutdanningene i Norge, forteller hun

Valgte StaVanger Når Kvinnesland skulle søke dansestudier var Universitetet i Stavan-ger hennes første og eneste valg.

- Universitetet i Stavanger var det rette stedet for meg, så jeg søkte og var så heldig at jeg kom inn. Det er så verdifullt og inspirerende, det som er i lille Stavanger. I min utdanning på Bjergsted skjer det ting hele tida. Jeg er veldig fornøyd med å gå her, sier hun.

Etter at bacheloren er fullført har hun planer om å ta ett år med pe-dagogikk.

- Jeg har planer om å bli danselærer etter jeg har fått tatt pedago-gikken. Men foreløpig leker jeg lærer. Jeg jobber på «Step dansestu-

Karoline aspaas Kvinnesland er den første vinneren av det nyes konkurranse «ShapeUp-jenta». hun ble stemt frem av det norske folk og gjennom stemmeperioden har hun gitt treningstips og øvelser,

for at de som stemte skulle få noe igjen. Kvinnesland går nå andre året bachelor i utøvende dans ved Universitet i Stavanger.

dio», noe som er utrolig gøy. Jeg har fire- og femåringer som er så skjønne. Det er veldig gøy, forteller hun. ForSidepiKe«ShapeUp» er et treningsmagasin som blir gitt ut gjennom motebla-det «Det Nye». Magasinet kommer ut i slutten av oktober og oppga-vene som «ShapeUp-jente» er å pryde coveret på bladet, i tillegg til et intervju og et treningsprogram hun selv har laget.

- Hvis jeg er heldig får jeg bidra med å skrive noe eller ett eller an-net videre, men det er jo langt mellom Oslo og Stavanger, så de er i tenkefasen på hva jeg kan brukes til, ler den sporty jenta.

25-åringen kom over konkurransen på Det Nyes nettside.

- Jeg har alltid fulgt med på blandet «ShapeUp» fordi det er et in-spirerende treningsblad. «ShapeUp-jenta» var en helt ny ting og jeg leste kriteriene for å søke. Man måtte være et forbilde innen treing og helse, utstråle positiv energi og spre treningsglede, forteller dan-sestudenten.

Kvinnesland har danset hele livet og hadde relevant utdanning, der-for sendte hun inn en mail og fortalte om bakgrunnen sin og hva hun

mente om trening og helse. «ShapeUp» valgte ut 26 av de 500 jentene som ble med i konkurransen. Avstemningen varte én måned, der folk kunne gi en stemme per dag. Deretter ble seks jenter valgt ut.

- Nei, jeg vant jo fordi jeg av en eller annen fantastisk grunn var folkets favoritt da, spøker Kvinnesland. Hun forteller at under hele avstemningsperioden snakket hun med folk på Facebook og minnet folk på at du burde stemme.

«Jeg Ville iKKe bare MaSe på at FolK SKUlle SteMMe, Men Ville gi litt

igJen. Jeg SKapte litt liV og røre rUndt KonKUrranSen For å gJøre

SteMMingen til noe poSitiVt.»

- Jeg laget en gruppe på Facebook hvor jeg la ut et treningstips, eller en øvelse, hver dag gjennom hele stemmeperioden. Så det ble jo nesten to måneder med tips. Det er rundt 160 som liker siden, men vennene mine har jo delt dette rundt og hjulpet meg. Jeg ville ikke bare mase på at folk skulle stemme, men ville gi litt igjen. Jeg skapte

Uis-stUDeNt: karoline aspaas kvinnesland begynte på sitt andre år på danselinjen på Bjergsted i høst.

5nyheter

litt liv og røre rundt konkurransen for å gjøre stemmingen til noe positivt, forteller 25-åringen.

Lite på byen I Stavanger er Kvinnesland spesielt glad i Fargegata.

- Det er et veldig sjarmerende sted å sitte og drikke kaffe og bare kikke på folk. Det er generelt god stemning i den gata, smiler hun.

Men når det kommer til hvilket utested som er det beste i Stavanger svarer Karmøy-jenta lettere sjokkert.

- Oi, nå gikk det opp for meg at jeg er lite ute på byen. Jeg er egent-lig glad i å feste, men jeg har ikke vært ute på byen i Stavanger en

eneste gang siden jeg flytta hit. Jeg kjører kroppen så hardt, så i hel-gene må jeg komme meg til neste uke.

Etter litt betenkningstid forteller Kvinnesland at hun har vært på Tango én gang.

- Det var etter en jubileumsmiddag, så jeg var egentlig bare oppe der og kikka før jeg dro hjem. Men er glad i å være sosial og ta en fest i blant altså, legger hun bekreftende til. Fysioterapeut og ptDansestudenten er opprinnelig fra Karmøy men flyttet til Oslo da hun var 19 år for å studere. Hun utdannet seg til fysioterapeut ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA). I tillegg har hun en personlig

trener-utdanning (PT) som hun tok i løpet av to sommermåneder. - Jeg får noen kurs-oppdrag på forskjellige arbeidsplasser om hvor-

dan man skal holde seg sunn og sterk. Også har jeg et firma som heter «Helsekick» som gjør at jeg får tatt noen PT-timer ved siden av, men ellers får jeg ikke brukt den tidligere utdanningen min så mye akkurat nå. Å få jobb som PT her i Stavanger krever et minimum med timer, og det blir for mye i tillegg til det studiet jeg går på, forteller hun.

Når UiS-studenten har fri går tiden for det meste til annen type tre-ning.

- Jeg er glad i å være på treningssenter, jogge, gå tur på fjellet, også elsker jeg å være sosial. Jeg går på kino eller har vennekvelder. Når jeg har lengre ferier reiser jeg. Da har jeg energi nok til storbyferie og drar på de turene jeg kan, sier 25-åringen.

FORSIDEPIKE: Karoline Aspaas Kvinnesland blir forsidepike i «Det Nyes» treningsmagasin «ShapeUp» i slutten av oktober.

6 nyheter

Det private markeDet Demper boligpresset på stuDentsamskipnaDen

Det private boligmarkedet har lettet på trykket for studenter som leter etter tak over hodet. Over 20 boliger eid av studentsamskipnaden står ledige - for første gang

på flere tiår.

tekst: sOnDre åkessOn OlssOn • FOtO: tOre myrstaD

På ett av studentblokkenes fellesrom sitter assisterende direktør i Studentsamskibnaden i Stavanger (SiS) Øyvind Lorentzen. Han merker godt at reaksjonene blant studenter på ventelistene er en annen dette høstsemesteret, enn det var i fjor.

- Før jublet studentene når vi ringte dem og sa vi hadde bolig til dem. I dag er det en mye mer reservert holdning, hvor studentene gjerne sier de vil vurdere en annen bolig først, sier Lorentzen.

Situasjonen slik den er i dag er et resultat av at Samskipnaden har fått ferdigstilt en del studentboliger, samtidig som at boligmarkedet i Stavanger har blitt mye billigere på leiefronten. Som konsekvens klarte SiS bolig ikke bare å gi alle boligtrengende studenter tak over hodet, men attpåtil ha noen leiligheter til overs.

- I all hovedsak er dette en god situasjon for studentene. De har gått fra en situasjon hvor de måtte ta til takke med den leiligheten de fikk, til å kunne finne den leiligheten som passer dem best, avslutter han. nabOløsI blokk nummer fem ved Sørmarka på campus, bor Ole Fredrik Myrann. Han mangler en nabo i blok-ken, en parleilighet står tom. Ole Fredrik kom til Stavanger fra Kongsberg, for å studere til dataingeniør ved UiS.

- Det var litt strammere tider i fjor. Nå som prisene er lavere, har jeg gjort en overveielse for om jeg

ville vurdere å flytte, men det er altfor praktisk å bo her, og det er akkurat så mye plass jeg trenger. Her bor jeg rett ved treningssenteret, ved universitetet, med ok bussforbindelse til både jobb og sentrum, sier studenten.

«alle sOm bOr i våre leiligheter er stuDenter. Det er klart at Dette gir

gOD grObunn FOr et eget miljø»Claus thOrske, bOmiljøkOOrDinatOr FOr sis bOlig

stuDentbOlig grOr stuDentmiljøGodt plassert i sofaen i fellesrommet sitter også Claus Thorske, han er bomiljøkoordinator for SiS bolig og er ansvarlig for å følge opp tilbakemeldingen SiS bolig får fra studentene.

- Alle som bor i våre leiligheter er studenter. Det er klart at dette gir god grobunn for et eget miljø. I tillegg legger vi veldig opp til dette, blant annet gjennom trivselsordninger. Studentene kan sammen søke om å motta trivelspenger for aktiviteter, det er ikke rare summen, men det er noe ekstra. Det er god akti-vitet i fellesrommene, både felles matlaging og selvsagt om fredagskveldene, forklarer han.

leDige boliger: bomiljøkoordinator Claus thorske og assisterende direktør i sis Øyvind lorentzen har mindre studenter i studentboligene i høst.

7nyheter

MANGLER NABOER: Ole Fredrik Myrann har ikke nabo i parleiligheten ved siden av han. Han merker at det er mindre press på studentboligmarkedet i år enn i fjor.

8 nyheter

Da arrangementet braket løs den 29.september var det fullt i Bokk-aféen i Kjølv Egelandshus på Universitetet i Stavanger (UiS). Fore-dragsholdere fra Selvhjelp Norge og Mental Helse Ungdom var til stedet under arrangementet. Foredragsholder Alexander Skadberg og komiker og politiker Per Inge Torkelsen stilte også med gode historier og kloke ord under verdensdagen for psykisk helse.

StOr-leder, Anine Klepp forteller at i følge lokale undersøkelser vi-ser det seg at 1/5 studenter sliter med psykiske symptomplager, og at dette er et viktig tema å belyse.

«Man kan føle at den suksessen du oppnår definerer deg. det er

det vi vil prøve å unngå»

anine klepp, stor-leder

- Vi valgte temaet «Kast masken» fordi vi har tenkt mye på det at man skal tørre å være ærlig og ikke gjemme seg bak en fasade. Du kan føle at den suksessen du oppnår definerer deg, men det er det vi vil prøve å unngå, for du er god nok som du er, forteller Klepp.

Studentprest ved UiS, Stefan Emmerhoff, mener det bør være mer fokus på den psykiske helsen.

- Vi er veldig flinke til å snakke om den fysiske helsen, men vi har også en psykisk helse, og det er det ingen som snakker om. Det er den psykiske helsen som forteller hvordan vi egentlig har det, sier Emmerhoff.

«Kast masKen»– tør å være deg selv

tekst: sara b. holMberg • foto: vilde aandal

høye forventningerStudentpresten håper at arrangementet vil hjelpe med å senke terske-len for at dette temaet er greit å snakke om. Han er veldig spent på hvor mange som møter opp og hvordan folk vil reagere.

- Jeg mener det er greit å ha arrangementet på Bokkaféen, for da kan man ta seg en kopp kaffe og gå ut igjen om man ikke syns det er greit, sier Emmerhoff.

StOr-leder Klepp har store forventninger til arrangementet.

- Jeg har alltid store forventninger, og jeg tror det kommer til å møte opp mange. Både fordi vi har satt de temaene vi har gjort og fordi vi har navn som vil dra folk, sier hun.

alle har en psykisk helseArrangementet starter med et innlegg fra Selvhjelp Norge, der Kari Kastman forteller om selvhjelpforståelse. Hun poengterer at det er viktig å ta tak i følelser og bevisstgjøre seg selv.

- Å ta ansvar gir muligheter, forteller Kastman.

Carina Lund fra Mental Helse Ungdom er enig i Kastmans utsagn.

- Alle har en psykisk helse. Det kommer bare an på hvor bra den er. Ta tak i de verktøyene du har rundt deg, og i deg selv, sier hun.

oppfordrer publikuM I Bokkaféen fikk vi også høre Alexander Skadberg fortelle sin his-torie. Om hvordan han ikke ble forstått, fikk diagnosen ADHD, om

eksamensnerver, ensomhet, press fra sosiale medier, høye forventninger og dårlig selvtillit er temaet mange studenter ofte kjenner på. det er akkurat dette stor og studentpresten valgte som tema da de feiret verdensdagen for psykisk helse.

hans problemfylte ungdomstid og hvordan forventningspresset tok knekken på han. I dag jobber han som foredragsholder om psykisk helse for barn og unge og sitter i styret for barnevernsbarn.

«Mennesker er nysgjerrige. vær åpen, da blir

det ikke så Mange spørsMål»

alexander skadberg, foredragsholder

Han snakker om motivasjonen til å gjøre gode valg, om mestringsfø-lelse og selvtillit. Han oppfordrer publikum til å være åpne, gi seg selv positive påminnelser og til å være inkluderende.

- Mennesker er nysgjerrige. Vær åpen, da blir det ikke så mange spørsmål. Hiv janteloven rett vest! Tør å prøve noe nytt, vær kreativ og vær åpen om det, sier Skadberg.

Han avslutter med å gi tips om hvordan man kan bygge seg selv opp i hverdagen.

- «Gun» på! Gjør det dere klarer for å gjøre dagen bra. Hils på folk, vær inkludere og gi påminnelser til deg selv om små ting som «Wow, du stod raskt opp i dag» eller se deg i speilet og si du er fin og fortell til deg selv at «i dag blir bra».

«ros er en Mangelvare»Per Inge Torkelsen var den siste foredragsholderen. Han bød på inn-

rOs er mangelvare: Per Inge torkelsen mener at nordmenn skjeller hverandre ut fremfor å rose hverandre.

9nyheter

levelse og humor, og fikk stadig publikum til å le. Han forteller om hvordan mennesker behandler hverandre, og bruker eksempler fra egne erfaringer.

- Alle får problemer i løpet av livet en gang. Ingen surfer gjennom livet uten problemer, forteller Torkelsen.

Torkelsen lir av seg flere vitser og byr mye på seg selv under taletiden sin.

- Jeg fikk eksem hvis en jente kikket på meg. Altså, jeg fikk aldri eksem, sier han.

Han forteller om det han mener er den norske sykdommen, nemlig at vi skjeller hverandre ut, men aldri gir hverandre ros.

- Ros er en mangelvare. I stedet for å være redd for det som er an-nerledes, ta det til deg. Nyt det! Sier Torkelsen.

Vis hVem du er Både studentprest Emmerhoff og StOr-leder Klepp har et ønske om at dette er noe som kan arrangeres årlig.

HØYE FORVENTNINGER: StOr-leder Anine Klepp (til venstre i sofaen) hadde høye forventninger til arrangementet i Bokkafeen.

- Målet vårt er å ha en sånn dag hver høst. Vis ansiktet ditt, fortell hvem du er, og ja, kast masken, avslutter Emmerhoff.

«Jeg er Veldig imponert aV arrangementet»

solVor moltubakk, student Ved uis

Studentene Shah Amin, Solvor Moltubakk og Henriette Skjørsham-mer var tre av studentene som var tilstede under arrangementet. De er alle enige om at arrangementet var som forventet.

- Jeg er veldig imponert av arrangementet. De snakker relevant om hvordan man skal mestre studiehverdagen og hvordan det er å leve. Det eneste som kunne vært annerledes er at jeg tror det kunne vært kjekt med et litt annet lokale, i alle fall litt flere stoler., sier Moltubakk.

Skjørshammer legger til at det var litt urolig i lokalene.

- Det er litt mange dører som åpner seg og folk som går gjennom.

Det kunne kanskje vært bedre å hatt det i en forelesningssal. Men samtidig er kanskje terskelen litt lavere når det er her. Så det er litt både og, for min del, sier hun. normalt å ikke mestre alt Studentene sier alle at de mener studentenes psykiske helst er et viktig tema å ta opp.

- Det er veldig mange som kommer i en helt ny situasjon når man kommer på universitetet. Jeg merker at det er mange som kanskje ikke kommer til å mestre den situasjonen så godt, og at mange vil få en dårlig følelse eller dårligere selvtillit. Jeg føler det er veldig viktig å påpeke dette og at skolen tar initiativ og forteller at det er helt nor-malt, og at du er bra nok, forteller Amin.

Moltubakk har selv kjent på strevet med å takle studenthverdagen.

- Jeg syns det er viktig å belyse en sånn dag både fordi jeg er en-gasjert i studenthverdagen, og fordi jeg har familie som har slitt med psykiske problemer. Jeg har faktisk også slitt med det å takle studieh-verdagen selv. Det å skjønne at de valgene man tar gjennom året har en effekt når det kommer til eksamen og eksamensmestring, sier hun.

BÅDE ÒG: Henriette Skjørshammer var fornøyd, men skeptisk til lokalene.

FORNØYD: Solvor Moltubakk var imponert over arrangementet. FORNØYD: Shah Amin er fornøyd med dagen.

10 utvekslingsserie

I HJARTE AV EUROPA

tekst: kristin frafjord • foto: privat

liker du å vere nær det meste, men likevel ikkje så langt i frå? då bør du dra på ut-veksling til austerrike.

Mange forbindar utveksling med eksotiske reisemål som Australia, San Diego eller Bali. Christoffer Bore Haaland fekk erfare at ein ikkje treng å reise så langt for å oppleve ein ny kultur.

- Eg reiste til Austerrike fordi landet ligg sentralt midt i Europa, omkransa av Tyskland, Tsjekkia, Ungarn, Italia, Slovenia, Liechten-stein og Sveit, seier han. Christoffer Bore Haaland tok heile femte semester i økonomi og ad-ministrasjon ved FH Joanneum i Graz, Austerrikes nest største by.

- Det var ei stor oppleving. Det ga meg mange reiseopplevingar, seier han.

Meir intensivtI utlandet er ofte studiekvardagen og semesteret annleis enn i Noreg. Haaland fekk oppleve både likskap og ulikskap.

- Nokre stader startar ikkje semesteret før langt ut i september og avsluttas i februar. Me starta i byrjinga av september og var ferdige til jul, seier 22-åringen.

Sjølve opplegget var likevel litt annleis. Ved FH Joanneum hadde dei berre eit emne om gongen

- Det var ganske intensivt. Me hadde eit emne på to veker også starta du med nytt emne på måndagen.

Det gav mykje helgefri og små klassar gjorde at det blei lett å bli kjent.

- Me var vel rundt 30 stykk i klassen, det gjorde det lettare og bli kjent og å få skikkelege tilbakemeldingar, seier han.

I 2014 var det 163 stykk som studerte økonomi og administrasjon ved UiS.

kulturelt utbytteEit nytt land betyr ny kultur og nytt språk. Økonomistudenten fekk friska opp tysken

- Eg tok eit tyskkurs før semesteret starta og snakka tysk med dei er budde med og andre tyskspråklege, seier han.

«det var ikkje uvanleg å sjå folki lederhosen på byen»

christoffer bore haaland

Den nye kulturen fekk han merke seg.

- Det var ikkje uvanleg å sjå folk i Lederhosen på byen, seier han.

I tillegg til den austerriske kulturen fekk han og merke fleire andre kulturar

- Me hadde førelesarar frå New Zealand, Europa, Amerika, Kina, Midtausten og ja.. Alle hadde ulike forventningar til korleis du skulle oppføre deg, seier han.

Ikkje nok med det, klassen han gjekk i besto berre av utvekslings-studentar.

- Det var berre eg som var norsk. Det var ein rekke danskar, svens-kar og finnar, men og studentar frå Spania, Singapore, Ungarn og Tyskland og ei rekke andre land, seier han.

Fleire av dei har han kontakt med i dag.

- I sommar var eg og dama på besøk sjå ein av dei som budde i Barcelona, det er snakk om at me skal prøve å samle heile gjengen ei gong å treffast kvart femte år, seier han.

ein snartur til bratislavaMed fulle vekedagar blei helgene godt utnytta. Når du er midt i Eu-ropa, er reiselysten og har tilgang på leigebil må du ut på eventyr

- Me reiste ein gjeng til Kroatia og Zagreb i byrjinga av semesteret. Bading og sol var ikkje feil, seier Haaland.

Det blei mykje reising både til Alpene for å stå på ski, til Slovenia og Slovakia. Ei hending han hugsar godt er turen til Bratislava

- Eg hadde besøk av nokre kompisar, me var godt nedi Seidelen og bestemte oss for å reise til Bratislava dagen etterpå, seier han.

Og slik blei det.

- På heimvegen reiste me innom Ungarn for å kjøpe is, før me reiste tilbake til Graz, seier han.

Neste haust er det kanskje du som et ungarsk is på veg «heim» til Austerrike, for oppfordringa frå Bore Haaland er klar

- Få det reist!

Utvekslingsserie

11nyheter

Investeringsselskapet startet opp nylig, etter omtrent ett år med planlegging, og har foreløpig sju medlem-mer. Det er ikke en forening bare for økonomistudenter, men en organisasjon for andre spesielt interes-serte som er engasjerte og flinke innenfor feltet.

- Vi stiller noen krav til de som er medlem hos oss, fordi vi faktisk investerer penger og ønsker å in-vestere mer enn vi gjør i dag, så det som skal gjøres må gjøres, sier Horpestad, som selv er masterstudent i økonomi. AnAlysere bedrifterPengene som investeres er spyttet inn fra UiS og linjeforeninger på skolen, og pengene går hovedsaklig i aksjer innen marine og fisk, shipping, finans, olje og energi. Espen Foss Mathiesen er forvaltningssjef, og er den som til syvende og sist trykker på salg eller kjøp. Under seg har han fire personer som har ansvar for hver sin sektor.

Det er mange selskaper innenfor disse sektorene, og under hver av de fire som har ansvar for disse vil de gjerne bygge opp et team som er med på å analysere bedrifter. Det innebærer blant annet å forstå hvordan ledelsen fungerer og hvordan inntjeningen til selskapet er.

Vil spre kunnskap om økonomi

Universitetet i Stavanger (UiS) har fått en ny studentorganisasjon for finansinteresserte studenter, «UiS Studentkapital AS». Strategisjef, Karl Magnus Horpestad forteller at organisasjonen inviterer penger som

skal bli mer penger.

TeKST: cHriSTine joHnSen • FoTo: veSleMøy lyngSTAd

«STUdenTene SKAl Få en ForTjeneSTe gjennoM læring, neTTverK og lignende»

KArl MAgnUS HorpeSTAd,STrATegiSjeF ved UiS STUdenTKApiTAl AS

- Målet vårt er å tjene penger på midlene, men også at studentene skal få en fortjeneste gjennom læring, nettverk og lignende, forteller Horpestad.

vil HA STUdenTdelTAgelSeStudentorganisasjonen planlegger arragenementer hvor de inviterer personer fra næringslivet, og studen-ter kan være med og stille spørsmål. Sånn vil de skape ringvirkninger, og få folk med. Selv de som ikke er med i analysegruppen kan være med og høre på. Horpestad ønsker at studentene skal føle en delaktighet.

- Det er derfor vi har hatt kontakt med konsulenthuset KPMG, for å se om måten vi ønsker å forvalte på er lov og det har ikke vært noe problem, sier han.

økonomisTuDenTkarl magnus Horpestad tar master i økonomi, og er strategisjef i den nye studentorganisasjonen «uis studentkapital as».

12 portrett

Mariann BjørnelvFRA: Skien BOR: Snart 15 år i Stavanger. Har bodd i Oslo og Kristiansand også. Alt som er større enn Skien, egentlig. 3 BESKRIVENDE ORD: Engasjert, nysgjerrig og ganske rastløs. Blir lat hvis det ikke skjer noe. BESTE KONSERT PÅ FOLKEN: MotorPsycho. Den varte i 3,5 timer. Kunne vart lenger.

EngasjErt til tårEnE

Mariann Bjørnelv går målrettet mot baren på Folken, spør om noen har lyst på kaffe. Hun kommer tilbake med tre glovarme kopper og slår seg ned i en stol. Hun tar en stor slurk.

Folken-FamilienDet er Bjørnelv som driver Folken. Det er hun som sitter øverst, trekker i alle trådene, styrer det økono-miske, planlegger og organiserer. Likevel er Folken så mye mer for Mariann.

- Det er liksom livet. Eller, jeg tror jeg vil bruke ordet familie. Jeg er her på jobb, men jeg er jo gjerne her når jeg har fri også. Man blir så knyttet til de frivillige. Jeg er litt mamma for dem, og det er et veldig godt miljø i kollegiet, forteller hun.

«når jeg ikke skal på konserter eller ikke skal spille med band eller synge, så prøver jeg å snike meg ut

en tur. jeg er glad i naturen»

mariann bjørnelv, daglig leder på Folken

Mariann ler litt når hun blir spurt om hun driver med noe utenfor Folken. Hun sier hun føler seg litt klisje.

- Når jeg ikke skal på konserter eller ikke skal spille med band eller synge, så prøver jeg å snike meg ut en tur. Jeg er glad i naturen, sier Bjørnelv.

tekst: lars myrvold • Foto: pål ruben hovind

mariann bjørnelv driver studentersamfunnet Folken. hun er en konsertjunkie som nekter å holde seg til kun én sjanger.

13portrett

kultur er så myeEtter å ha vært innom studier som musikk, sosiologi og ett journalistikkstudie som endte i fadese, tok Mariann en bachelor i hotell. Det å jobbe med musikk virker kanskje ikke helt relevant i forhold til hotel-ledelse, men Mariann er uenig.

«jeg må liksom ha dosen min».

mariann bjørnelv, daglig leder på Folken.

- Det er en god kombinasjon å kunne økonomi og organisasjonsledelse i kulturverdenen. Det er ikke mange som har en sånn blanding, sier Folken-lederen.

Utenom å drive Folken, jobber Mariann med tre-fire festivaler hvert år. Hun er også med i en jazztrio og hun synger i to countryband. Mariann er kultur- og, kanskje spesielt, musikk-junkie.

- Jeg er ganske ofte på Tou Scene, Checkpoint, konserter eller teater. I helga er jeg nok ute både fredag og lørdag. Jeg er fryktelig sosial av meg! Forteller Bjørnelv.

Det virker som det godt skal gjøres å finne en kulturell tilsetning Mariann ikke har vært på, eller har vært en del av i hele fylket.

- Jeg må liksom ha dosen min, sier hun, helt seriøst.

KjÆrligHEt til FOlKEn: Mariann Bjørnelv er på Folken både når hun er på jobb og når hun har fri.

Portrettet

14 portrett

Kulturell åndEngasjement er et ord som treffer Bjørnelv godt. Ikke bare stiller hun opp for studentene i byen, som hun også tidlige har gjort for studen-tersamfunnene i både Oslo og Kristiansand – hun ser virkelig opp til de som er med å hjelpe til.

- Du møter så mange folk som er kjempeengasjerte og som bare drar i gang digre prosjekter. Folk med ildsjel og gründerånd - sånne mennesker er så bra! De trenger man, sier hun.

Folken-lederen får spørsmålet om det er én konsert eller hendelse som virkelig har satt seg. Det tar ikke lang tid før hun svarer.

- Vi hadde nettopp en dugnadskonsert hvor alle stilte opp helt gra-tis; lyd og lys, scene, band – hele pakka. Jeg måtte jo nesten holde en takketale på slutten. Da var det fryktelig vanskelig å holde tårene til-bake. Det gjorde virkelig inntrykk. Det finnes en kulturell ånd i denne byen og jeg er så glad for å være en del av den, forteller hun.

«FolKa her i Stavanger er det beSte og det verSte med byen»

mariann bjørnelv, daglig leder på FolKen.

Mariann er glad i folk, og spesielt de som er med for fellesskapet. Likevel kan hun se at det finnes et skille i byen.

- Folka her i Stavanger er det beste og det verste med byen. Det finnes helt fantastiske mennesker her som er kreative og bidrar. Sam-tidig har vi det jeg liker å kalle samfunns-slukerne.

Uten å nevne navn forteller Mariann om utesteder hun kan svinge innom en lørdag kveld som rett og slett gjør henne kvalm. Hun lener seg fremover og ser litt skuffet ut.

- Huff. De der som bare surfer på at olja betaler dem en million i året. Det er en egen greie. Litt sånn fest på Majorstuen kontra Grøn-land i Oslo.

mariann = FolKenBjørnelv er mer enn glad for å vise oss rundt i lokalene på Folken. Vi

går opp trappene der veggene er dekket til randen med plakater av både kjente og mindre kjente band som har spilt på Folken opp gjen-nom årene. Flere er dekket med pleksiglass.

- De eldste begynner å falle fra hverandre. Det er nesten synd vi ikke har plass til flere.

Hun ser stolt ut, men litt rørt også. Videre inn i Storsalen må hun

ENGASJERT: Mariann Bjørnelv elsker folk med ildsjel, og ser opp til de som er med på å hjelpe til.

klatre opp på en krakk for å få slått på lyset. I det scenen lyser opp, gjør Mariann det samme. Det er som om tidligere opplevelser og fan-tastiske konserter i dette rommet rusher forbi. Stoltheten og gleden hun utstråler er fangende.

Mariann smiler. Det er tydelig hvor mye Folken betyr for henne og hvor stor del dette stedet er av livet hennes. For Mariann er som Fol-ken; engasjert, musikalsk, rocka og tilstede for alle.

GODT VANT: Folken-lederen er godt kjent i lokalene på Studentersamfunnet og kjenner bygget godt.

15nyheter

forsker grand prix

teKSt og foto: tore myrStad

Ein av deltakarane frå UiS ved den lokale finalen på Folken i Stavan-ger var Valeri Aristide Razafimanantsoa. Viss det ikkje er eit namn verdig Grand Prix så veit ikkje eg. Valeri kjem i frå Madagaskar og tek for tida ei doktorgrad ved UiS og forskar på «Sustainable treatment of waste water». Valeri fekk ein e-post i frå rådgjevaren sin kor han blei anbefalt til å delta. Om kvifor han takka ja til dette seier Valeri:

- It doesn't matter if you win or not, you can use it wherever you go. For scientists presentation is part of our lives, because you have to publish your results to people.

ScientiStS liKeS difficult wordS, formulaS and all thoSe thingS,

ordinary people doeSn't underStand anything about

that

Valeri ariStide razafimanantSoaforSKer grand prix-deltaKer

Det er derimot ikkje vinnarlysten det står på. På forespørselen om kven han håpte kom til å vinna, svara han kjapt og med eit smil at det var sjølvfølgeleg han sjølve. Kvifor det er viktig med Forsker Grand Prix er Valeri også klar på.

- Scientists likes difficult words, formulas and all those things, or-

gleder du deg til melodi grand prix, men saknar eit alternativ om hausten? då er forsker grand prix noko for deg. her er det ikkje musikk som skal framføras, men vitskap. i likskap med

namnebror så er framføringa minst like viktig som innhaldet.

GJEKK VIDARE: UiS-studenten Aristide Razafimanantsoa gjekk vidare til runde to i Stavanger, og fekk reise vidare til den nasjonale finalen.

dinary people doesn't understand anything about that. With this contest you have to simplify, so that all people can understand.

Det er også nettopp dette som er poenget med Forsker Grand Prix. Målet er at forskarar, med hjelp av ein «coach», skal læra seg å presentera forskinga si på ei forståeleg og underhaldande måte. Forskarane har fire minutt til å presentera forskninga si foran eit publikum og eit dommerpanel beståande av tre dommarar.

Dei fire beste går vidare neste runde som er ein presentasjon på heile seks minutt som konferansieren sa det. Valeri gjekk vidare til runde to i Stavanger og saman med den endelege vinnaren i lokal-finalen, Kari Einarsen, så reiste dei vidare til den nasjonale finalen.

Konseptet starta først i Odense i Danmark for ein del år sidan og blei ført til Noreg då tre representantar i frå forskningsdagene var på besøk under forskningens døgn der. Emmy Gram Lauvanger, var ei av dei. Ho var til stede i Stavanger og hadde kontroll på publikumsavstemminga. Ho og dei andre tok det med seg vidare. I Danmark blei det lagt ned etter at primus motor skifta jobb, men i både Noreg og i Sverige lever det i beste velgåande.

I år har det vært delfinaler i Stavanger, Bergen, Oslo og Trond-heim, med ein finale i Trondheim som gjekk av stabelen 26 sep-tember. Dei lokale og den nasjonale finalen blir sendt på Kunn-skapskanalen (NRK2) seinare i år. Den endelege datoen er ikkje bestemt, men det blir nok rundt jul.

Viss du lurer, så vann ikkje Valeri den endelege finalen. Den æra gjekk til Cecilie Gudveig Gjerde frå Universitetet i Bergen.

16 stor har ordet

Vurder ditt studieprogram

Den 13. Oktober blir Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NO-KUT) sin undersøkelse, studiebarometeret, sendt ut. Studiebarome-teret er en nasjonal studentundersøkelsen som sendes til andre- og femteårs studenter ved samtlige universiteter og høyskoler i Norge. Undersøkelsen omfatter 1 800 bachelor- og mastergradsstudier, 60 000 studenter på 58 utdanningsinstitusjoner.

Studiebarometeret er NOKUT sitt spørreskjema hvor studentene evaluerer kvaliteten på sitt studieprogram. Denne undersøkelsen gir en indikator på hva studentene er fornøyd med og hva de ikke er fornøyd med. Studiebarometeret inneholder sju indekser som viser samlede resultater for spørsmål om beslektede tema. Disse er: læ-ringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte.

Undersøkelsen inngår i regjeringens arbeid med å øke kvaliteten

anine klepp, leder av studentorganisasjonen ved uisStOr har ordet

i høyere utdanning. Resultatene fra undersøkelsen ligger til grunn når Kunnskapsdepartementet møter institusjonene i styringsdialog. Dette er studentene sin mulighet til å gi et signal til utdanningsinsti-tusjonene om hva som må forbedres og hva som fungerer.

«For at undersøkelsen skal bli mest mulig anvendelig er det

viktig med en høy svarprosent Fra studentene»

Studiebarometeret blir både brukt av studenter som vil evaluere sitt valg av utdanningsinstitusjon, og av organene på høyskoler og uni-versiteter, for å forbedre tilbakemeldingen som studentene gir i un-dersøkelsen. I tillegg bruker både StOr og Norsk studentorganisasjon

svarene fra undersøkelsen som et redskap i sin politikkutvikling, for å gjøre kvaliteten i utdanning best mulig for studentene.

For at undersøkelsen skal bli mest mulig anvendelig er det viktig med en høy svarprosent fra studentene. Det er lettere for både Kunn-skapsdepartementet, de høyere utdanningsinstitusjonene og student-organisasjonene å forsvare funnene dersom svarprosenten er høy.

Det vil bli mulighet å svare på undersøkelsen i forelesninger og dette skal det frigjøres tid til. I tillegg vil det også bli trukket ut vinnere av premier for de studentene som svarer på undersøkelsen.

Dette er DIN mulighet som student å evaluere hvordan DU synes kvaliteten er på ditt studieprogram, og hva som må forbedres. Bruk muligheten du har til å svare på undersøkelsen, slik at det blir kartlagt hvordan akkurat du opplever kvaliteten på ditt studie.

Rektor- og prorektorvalg 2015 Ansatte og studenter kan stemme elektronisk 27. oktober til 2. november

Valget står mellom disse to rektorparene for perioden 2016 til 2019:

Marit BoyesenRektorkandidat

Dag HusebøProrektorkandidat

Einar Marnburg Rektorkandidat

Gro JohnsenProrektorkandidat

Bruk stemmeretten!www.uis.no/valg

17sport

Seier til volleyballjentene Damevolleyball-laget til Universitetet i stavangers Idrettslag (Uisi) vant

første, andre og tredje divisjon for damer i Vestcup 2015.

tEKst: mIa langås flåta • foto: prIVat

Vestcup er en av Norges største innendørs volleyballturneringer og ble i år arrangert i Stavanger idretts-hall den 12. til 13. september. Dette er den 29. gangen denne turneringen blir holdt, og i år var det 107 påmeldte lag. Blant disse lagene var dame- og herrevolleyball-laget til UiSI som begge var påmeldt i klas-sene første til tredje divisjon.

Vant allE KampEnE- Damelaget havnet i en vanskelig pulje hvor de møtte Kolbotn, førstedivisjonslaget Gneist og det ny-

opprykkede førstedivisjonslaget til Egersund. De hadde dermed tre harde kamper foran seg. Samtidig som det også var stor usikkerhet rundt nivået på laget ettersom flere erfarne, men nye spillere har også blitt med i år. Dette var første turneringen damene spilte sammen, sier Rolf Andreas Boiten, leder for UiSi volleyball.

Damelaget klarte likevel å vinne alle tre kampene i puljespillet, og gikk dermed videre til kvartfinalen hvor de skulle møte den beste tredjeplassen fra gruppespillet.

HErrEnE på fjErDEplassHerrelaget endte på en andreplass i gruppespillet og gikk dermed videre til kvartfinalen hvor de spilte mot Toppvolley Norge 2.

- Det ble en jevn tre-setts kamp hvor UiSI vant, og dermed kvalifiserte seg til semifinalen. Der møtte herrelaget bedriftslaget Team SMB, som endte i en tre-setts kamp hvor UiSi tapte. Da var det bronsefi-nale neste. Der møtte de førstedivisjonslaget Toppvolley Norge 1. Denne kampen endte også med tap og herrelaget til UiSi havnet dermed på en fjerdeplass totalt, ifølge Boiten som selv spiller på herrelaget

Damelaget møtte Gneist igjen i kvartfinalen, dette førte også denne gangen til en jevn tre-setts kamp hvor UiSI vant. De gikk dermed videre til semifinalen hvor de skulle spille mot Egersund, som hadde slått før-ste divisjonslaget til Randaberg i kvartfinalen. UiSI vant denne semifinalen 2-0, så damene gikk videre til finalen hvor de skulle møte Toppvolley Norge 2.

oVErlEgEn sEIErI finalen spilte UiSI et veldig bra første sett og vant 25-19. Andre settet gikk ikke like greit, og det endte med at de tapte 16-25. Det så derfor ikke lyst ut for UiSI når de skulle det tredje settet.

- UiSi klarte heldigvis å ta seg sammen og skapte et mye bedre samspill i laget. Dette førte til en overle-gen 15-7 seier i tredje settet, forteller Boiten.

vinnere: UiSis damelag i volleyball vant vestcupen 2015, og jubler over seieren.

FjerDePlaSS: Herrelaget endte på en fjerdeplass i vestcupen i år.

18 sport

Jenter med køllerLacrosse er den raskest voksende studentidretten i Norge. Nå er det

startet opp et lacrosselag for jenter i stavanger.

tEKst: martE hoEL romsKaug • foto: christEr uLsEth

Laget på UiS møtes tirsdager i stolpetimen på Arne Rettedal G-201

kl. 12:30-13:30

Dersom du er interessert i et kristent fellesskap eller ønsker å bli bedre

kjent med Bibelen, er dette plassen for deg.

Studentlaget på UiS

Treningen er i full gang på gressplenen ved Linehu-set. På tross av en tung tåke og litt duskregn, har det samlet seg rundt 30 jenter på matta. Latteren sitter løst og runger utover banen.

Petroleumsstudent Andrea Liverød og barneverns-student Hanne Haarr er to av jentene som er med. De har aldri spilt lacrosse før.

- Grunnen til at jeg ville prøve Lacrosse, er fordi det virket som en spennende sport som kombinerer flere idretter, sier Liverød.

Haarr er enig, og legger til at ettersom alle er på samme nivå så er det lite press og det oppstår mor-somme situasjoner på banen.

NyoppstartEt LagDet ble opprettet et jentelag her i Stavanger for to år siden, men det ble lagt ned på grunn av manglende interesse.

Dette jentelaget kaller seg for «Ladyhawks Lacros-se» og ble stiftet for en måned siden. Laget består av rundt 30-40 jenter fra BI og UiS. De aller fleste har aldri spilt lacrosse før. Initiativtaker og trener Lillian Tunge er godt fornøyd med engasjementet.

- Jeg spilte lacrosse i to år på BI i Bergen. Når jeg nå flyttet tilbake til Stavanger, merket jeg at jeg ikke var helt ferdig med sporten. Jeg luftet interessen for å få til et eget jentelag for lacrosse her i Stavanger. Guttelaget UiSI «Redhawks Lacrosse» var veldig in-teresserte i å hjelpe oss med å få til et lag. Så da ble nYtt lAG: lacrosse-laget i Stavanger startet opp for kun en måned siden, og har allerede 30-40 stykker på laget.

aNNoNsE

19sport

det arrangert en åpen trening, med over 90 påmeldte, sier Tunge.

Lacrosse er en amerikansk/canadisk sport som vokser i Norge, spesielt innenfor studentidrett. Den spilles på en fotballbane, og jentene er tolv stykker på banen om gangen. Spillerene bruker sticks(crosse) for å spille ballen seg imellom, og målet er å score på motstanderens mål. Det er litt forskjell på jentelacrosse og gut-telacrosse. Jentene har blant annet ikke lov til å gå i taklinger.

Ute på banen har jentene samlet seg på to rekker. De to fremste star-ter samtidig og løper mot en ball som ligger noen meter framme. Den som er først fremme bøyer køllen(sticken) ned mot ballen med en stor sving og ballen havner i «kurven» på køllen. Så er det første mann mot mål, mens den andre skal forstyrre.

«Verdens raskeste sport på to bein»Dagen etter skal jentene være med i «Stavanger open», der de møter syv andre studentlag. Alle de andre lagene er etablerte, så Tunge har ikke store forventninger til cupen.

- Det blir nok litt forvirring underveis i kampene fordi vi ikke

kan reglene så godt. Vi har jo heller ikke fått trent ved å spille mot andre lag, fordi det ikke finnes noen andre lag i Stavangerregionen. Vi får gjøre vårt beste, og ta i bruk det vi har lært på trening. Jeg håper bare ikke vi blir skambanket!

En annen av initiativtakerne er Melissa Martins. Hun håper at laget kan skille seg ut i cupen.

«Vi blir jo sett på som «underdogs», og akkurat derfor så håper jeg at Vi kan oVerraske»

lillian tunge, trener

- Vi blir jo sett på som «underdogs», og akkurat derfor så håper jeg at vi kan overraske. Det er klart det hadde vært gøy å slå noen av de andre lagene, sier hun.

Amerikanske idretter har blitt en trend i Norge. Tunge synes det er kult at slike idretter blir dratt inn i Norge.

- Lacrosse er en sport man ofte ser på film, mens her får man fak-tisk mulighet til å prøve det ut selv. Lacrosse blir faktisk omtalt som verdens raskeste sport på to bein, sier hun.

sosialt og gøyTunge er veldig opptatt av studentidrett. Hun tror det er superviktig å ha noe som gjør at man kommer seg ut av lesesalen. Hun mener det er en fin måte for nye studenter å få seg venner på. Dette er både Haarr og Liverød enige i.

- Lacrosse er sosialt og gøy, og det er masse action. Også er det utrolig bra trening, forteller Liverød.

Noen dager etter «Stavanger open» forteller Tunge at helgen gikk over all forventning. De kom på fjerdeplass av åtte lag, etter å ha tapt bronsefinalen etter ekstraomganger.

Vi hadde et mål om å ikke tape kampene med alt for høy målforskjell, så det at vi klarer en fjerdeplass er helt uvirkelig. Jeg er skikkelig stolt over jentene og innsatsen deres. De har stått på og lært utrolig fort, så jeg gleder meg til tiden fremover med dem og hva som er i vente.

FULL FART: Trener Lillian Tunge forteller at lacrosse blir omtalt som den raskeste sporten på to bein.

sport20

Balloya

heads will roll

Hoderullingen i gang. Dick Advocaat kom rett i forkjøpet av John W. Henry og kompani. Spalten handler ikke om Sunderland.

At den nå forhenværende Sunderland-manageren, Dick Advocaat, ikke kom til å dra en Arsène Wenger -det skjønte vi. Derfor kom det heller ikke som noen overraskelse at han ble førstemann ut. Det er også forståelig. Sunderland anno 2015 er noe av det gråeste jeg kan huske å ha sett på veldig, veldig lenge. Grønne og gule bortedrakter lyser på ingen måte opp Tyne and Wear og det føles nesten riktig å allerede konkludere med at de kommer til å fly på hodet og ræva ut av Premier League. Så var det sagt.

til poengetDenne spalten står ikke tilbake for å bryte med konvensjonene. Derfor blir denne utgaven et resultat av eksperimenteringen med den omvendte, omvendte nyhetspyramiden. Det at Advocaat la magnetbrikkene og taktikktavlen i etuiet ble, så til de grader, over-skygget av en annen hendelse litt senere ut på ettermiddagen. Bren-dan Rodgers måtte pakke jukkapalmen og forlate Anfield. En klok avgjørelse? Antakeligvis. Erstatteren, Jürgen Klopp, er blant de he-teste manager-emnene på kloden og det er lite å si på at Fenway Sports Group (FSG) valgte å agere. Liverpool er nå i en situasjon som minner litt om da José Mourinho kom til Chelsea for første gang, eller da André Villas-Boas kom til samme klubb i 2011. Ung, karismatisk og full av spennende idéer. Vi er mange som har ønsket å se Klopp teste ut sitt aggressive press-forsvar med raske og effek-tive kontringer i Premier League. Nå skal han altså gjøre dette i et Liverpool-lag som de siste årene har basert spillet sitt på possession. Det er bare å lene seg tilbake.

rodgers ut i sabbatPå tross av hvor subjektiv fotballen er, burde det i alle fall være en generell følelse av vemod i kjølvannet av Rodgers’ exit. Går det an å ikke like nord-iren? Jeg kommer definitivt til å savne ham. Jeg kom-mer til å savne intervjuer om «character» og «awareness». Jeg kom-mer til å savne en mann med et oljemalt selvportrett i sin egen stue.

I denne idretten glemmes ting fort. Sporten har hukommelse som en hund med moderat hjernekapasitet. For to sesonger siden, altså for halvannet år siden, var Liverpool kun en litt for våt gressmatte, kombinert med Gerrards litt for korte knotter og en iskald Demba

Ba, unna ligatittelen- ish. Daniel Sturridge ble, i visse kretser, omtalt som verdens beste avslutter alene med keeper. Raheem Sterling gikk på vannet. Philippe Coutinho var, i visse kretser, bedre enn David Silva og Luis Suárez var – ja, han var Luis Suárez. Liverpool var til-bake i Bill Shankleys fotspor. Stien var gjenfunnet.

Så kom uflaksen. De uheldige omstendighetene. Rodgers' Liverpool-karriere kan i grunn oppsummeres somden firedelte fortellermodellen i et Shakespeare-stykke:The introduction: Dokumentaren Bing Liverpool, om Rodgers’ start på jobben.The rise: En førstesesong som hadde en tydlig rød tråd og en følelse av at noe stort var i gjære.The reign: En sesong til laud, hvor klubben pustet propagandafotball.The fall: 4. Oktober 2015.

ikke din feilFallet startet rundt verdensmesterskapet i Brasil. Suárez tygget på Chiellini og forsvant. Spillere som uruguayaneren er, i dagens mar-ked, fantastisk uerstattelige. Ikke Rodgers' feil. Problemene fortsatte. Sturridges tilværelse som kjeks fikk sin renessanse og han var ute nesten hele fjorårssesongen. Ikke Rodgers' feil. Sterlings nærteknikk og divanykker gikk tilsynelatende fullstendig til hodet på ham. Ikke Rodgers' feil? Også Sterling forsvant og Rodgers måtte, litt for ofte, panikk-eksperimentere.

Øyvind Alsaker uttalte i forkant av Liverpools tap på Old Trafford tidligere denne høsten at «de har mistet sin identitet.» Det ligger mye i dette sitatet.

Parallelt med alt det positive man sitter igjen med fra Rodgers' re-gjering, vokser det frem noen mørketall som helt enkelt får FSGs avgjørelse til å gi mening, og det i klartekst. I forkant av følgende resonnement må én ting nevnes; her brukes det ikke spalteplass på tekniske detaljer rundt Liverpools innkjøpskomité. Det kan du lese om i Tor Kristian Karlsens blogg, eller noe. Dette baseres kun på fak-tumet at Rodgers har vært vital i godkjenningen av signeringene og tar utgangspunkt i Ian Doyles artikkel i Liverpool Echo, dagen etter sparkingen.

Liverpool har i løpet av Rodgers' periode hentet 31 mann. Han har

solgt 33, kun fire av sine egne signeringer. Med andre ord, han har fått tid til å bygge sitt lag. Hvis kjøp og salg legges sammen, er gjennom-snittssigneringen på litt over 14 millioner pund. Fansen, styret og klubben omtaler seg selv som en toppklubb. En toppklubb som sikter på kontinuerlig innpass i Champions League. Med toppklubbtanken i bakhodet, om kjøpene kategoriseres under fire paroler; «Klasse», «Gode kjøp», «Verken eller» og «Flopp», får vi denne disposisjonen:

klasseDaniel Sturridge og Phillippe Coutinho. Det var det.

gode kjøpJames Milner, Emre Can, og Danny Ings. Altså tre mann, hvorav to har mye å gå på. Can er «rett og slett flink til å spille fotball», som Per Jarle Heggelund sa i fjor. Ings var bra i Burnley, har en fryktløs inten-sitet i spillet sitt og er i gang med målkontoen. Det oser imidlertid ikke legendestatus. Eller?

Verken ellerJoe Allen, Simon Mignolet, Kolo Toure, Aly Cissokho, Mamadou Sakho, Adam Lallana, Divock Origi, Alberto Moreno, Adam Bogdan, Joe Gomez og Nathaniel Clyne. I dette nesten-dusinet finner vi litt for mye stallfyll og uforløst potensiale.

floppFabio Borini, Oussama Assaidi, Nuri Sahin, Samed Yesil, Luis Al-berto, Iago Aspas, Tiago Llori, Victor Moses, Rickie Lambert, Lazar Markovic, Dejan Lovren, Javier Manquillo og Mario Balotelli. Wow. Det må defineres som en slitsomt lang liste med daukjøtt. Åpenbart for lang for FSG og Henry.

Som en fotnote er det for tidlig å plassere Roberto Firmino eller Christian Benteke i bås. Subjektiv, men matematisk konklusjon: Flertallet i Rodgers' prosjekt har mislyktes.Han fikk tre år. Det gikk ikke. På gjensyn, min venn.

Min mor har et sitat som passer fint inn her: «Det er aldri så galt, at det ikke er godt for noe». Lykke til og velkommen skal du være, Jürgen Klopp.

gunnar ringen johansen

Devils ble for sterke.

Foran årets sesong er det ny optimisme i Sunrise. Selv om laget ikke nådde sluttspillet i fjorårssesongen spilte de tidvis meget bra ishoc-key. Mange unge spillere presenterte seg på den store scenen forrige sesong. Aaron Ekblad, Jonathan Huberdeau, Nick Bjugstad og Alek-sander Barkov er alle unge spillere som bidro sterkt i det som kan kalles en forbedret sesong i forhold til mange skuffende de siste årene. Forsvarskjempen Ekblad noterte seg for 39 målpoeng i sin debutse-song i NHL. Dette førte til at han vant Calder Trophy (beste førsteårs-spiller). Bjugstad ble lagets toppscorer med 24 mål før en skade satte han på sidelinjen resten av sesongen i mars. Huberdeau ble lagets po-engkonge med sine 54 poeng.

For at laget skal lykkes i den kommende sesongen er det mye som må klaffe. Laget har uten tvil et enormt potensial. Slår dette ut i full blomst blir de vanskelige å hamle opp med. Troppen er en fin blan-ding av sultne unge spillere og eldre rutinerte spillere. Evigunge Ja-romir Jagr (over 1500 NHL-kamper) er den mest rutinerte spilleren i troppen. Han danner sammen med Willie Mitchell (kaptein), Brian Campbell, Jussi Jokinen og Roberto Luongo en fin gjeng med erfarne spillere som blir viktige for laget i den kommende sesongen. Det er disse erfarne spillerne som må dra de yngre med seg for at laget skal

Blod, puck og tarer

panteren har våknet

Tropevarme, hvite strender og blått hav er det mange forbinder med Florida sørøst i USA. «The Sunshine State» er verdenskjent for sin høye partyfaktor og sitt myldrende uteliv, men opp i alt dette spilles det også ishockey.

Fra hjertet av Miami til bydelen Sunrise tar det en time å kjøre. Her ligger arenaen BB&T Center hvor Florida Panthers spiller sine hjem-mekamper. National Hocket League (NHL)-laget som ble grunnlagt i 1993 har en arena med plass til 20 000 mennesker. Den korte bil-turen bringer deg fra en verden til en annen. Kontrastene er mas-sive. Paraplydrinker og house-musikk er byttet ut med halvlitere og hockeystemning.

Florida Panthers er et lag som sjelden stjeler overskriftene i ameri-kanske medier. Kun fire ganger har laget kvalifisert seg til sluttspillet siden oppstarten i 1993. Sesongen 1995-96 er den beste i Panthers relativt korte historie. Laget gikk da nesten hele veien i sluttspillet. Etter å ha slått ut Boston Bruins, Philadelphia Flyers og Pittsburgh Penguins, ble Colorado Avalanche et par hakk for store i Stanley Cup-finalen. Siden den gang har laget vært en skygge av seg selv.

De få gangene laget har nådd sluttspillet, har det sagt stopp allerede i kvartfinalen.Forrige gang var sesongen 2011-12 hvor New Jersey

lykkes. Det er også viktig at Huberdeau, Bjugstad og Bar-kov fortsetter der de slapp i det offensive spillet. Bakerst må Ekblad opprettholde det gode samarbeidet med Brian Campbell. De to dannet et av NHLs beste defensive par i fjorårssesongen. De unge forsvarerne Dmitry Kulikov og Erik Gudbranson må opp noen hakk fra i fjor, men det er de kapable til.

Det blir spennende å følge panterne fra Sunrise nå som sesongen endelig har dratt i gang. Emneknaggen #IsItOc-toberYet har florert på Twitter i flere uker nå, så det er flere enn meg som jubler for at oktober endelig er her. Panthers har i de siste sesongene slitt med lite tilskuere i forhold til kapasiteten. I fjor hadde laget det laveste tilskuergjennom-snittet av samtlige lag i NHL, med 11 000 i snitt på hver hjemmekamp.

En god start kan være avgjørende om dette blir forbedret. En fullsatt arena vil garantert gi spillerne et ekstra løft i kampene. Klarer laget å gjenskape den gode sesongen fra 1995/96 kan det bli hockeyfeber i Florida igjen. Det blir uansett ett mål om gangen, og det første målet er å komme seg til sluttspillet.

AslAk RAvndAl

21spoRt

22 sport

MMA-hjornasid andersen

Den 3. oktober var det duket for the Ultimate Fighting Champions-hip (UFC) 192 i Houston, Texas. I hovedkampen utfordret svenske Alexander Gustavsson den regjerende mesteren Daniel Cormier, en tidligere olympisk bryter med 17 seiere og ett tap innen MMA. Dette var svenskens andre sjanse på å ta beltet hjem til söta bror. Sist Gustavsson fikk tittelkamp endte det med tap for kontroversielle Jon Jones (nå suspendert) på enstemmig dommeravgjørelse.

Før UFC 192 var det mye fokus på størrelsesforskjellen mellom Cor-mier og Gustavsson. Svensken står hele 195 centimeter med et vinge-spenn på massive 2 meter. Til kontrast står mesteren 180 centimeter over bakken og har 1,8 meter i vingespenn. Nøkkelen til seier for svensken ville derfor være å holde avstanden og unngå brytingen til Cormier.

Allerede fra første runde satte Cormier et høyt tempo og presset sven-sken på bakfoten. Det tok ikke lang tid før mesteren dekket avstanden til Gustavsson og tok han ned. På gulvet fikk den olympiske bryteren inn flere gode slag før svensken kom seg på bena. Stående hadde Gus-tavsson mer suksess og landet flere gode slag gjennom hele kampen.

I andre runde fikk Gustavsson to av sine egne «takedowns» og la Cor-mier i bakken. Det var til liten nytte da Cormier raskt var oppe igjen og satte press på svensken. Når avstanden var dekket kom Cormier seg enkelt på innsiden. Fra clinchen landet mesteren utallige «upper-cuts» som på et tidspunkt virket som å ha rystet Gustavsson.Sent i tredje runde landet Gustavsson et hardt kne og en venstre hånd i ansiktet til Cormier som sendte mesteren i bakken. Cormier kom seg derimot raskt på bena og gikk rett i «clinchen» og landet flere

«uppercuts».

Etter 25 minutter med action gikk avgjørelsen til de tre dommerene, der to mot én mente Cormier vant kampen. Det ble dermed ikke noen Skandinavisk UFC-mester denne gang heller. Etter to strake UFC-tap blir det en lang vei tilbake for Gustavsson som nå har 16 seiere og fire tap i karrieren.

Videre i oktober skal norske Emil Weber Meek nok en gang ut i ak-sjon. Meek skal den 23. oktober møte finske Kai Puolakka i Helsinki. 27-åringen regnes som et av Norges største MMA-talenter og står med fem seiere og to tap. Med tap i sine to siste kamper trenger nord-mannen dyrebart en seier i en sport der seiersrekken din betyr alt. Praise Odin!

Sjekk Tappetårnets facebookside for mer info. SØKNADSFRIST 1. NOVEMBER

DAGLIG LEDERPROSJEKTLEDERØKONOMISJEFADMINISTRATIV LEDER

TIL ARBEIDSGRUPPAUTLYSES FØLGENDE VERV:

50% STILLINGVELDIG SOSIALT

BRA BETALTGOD ARBEIDSERFARING

SINNSYKT KJEKT!

NESTE ÅR?

VIL DU DRIVE

vil vi noen gang få en skandinavisk Ufs mester?

annonse

23international

THE nEws in EnglisH

Karoline Aspaas Kvinnesland is the first winner of «Det Nyes» competition called the «ShapeUp-jenta». She was voted for by the Norwegian people and during the voting period, she has provided training tips and exercise tips in order to give something back to the ones who voted for her. Kvinnesland attends her second year of her bachelor class in performing dance at the University of Stavanger. Kvinnesland is from Karmøy, but has lived in Stavanger a little bit over a year.

«ShapeUp» is a fitness magazin through a fashion magazin called «Det Nye». The magazine comes out by the end of October and the «ShapeUp»-girl will be on the cover of the magazine as well as doing an interview and a training program that she makes herself.

- If I am lucky, I will be able to contribute by writing, but there is quite a distance between Oslo and Stavanger. They are thinking of how they can use my knowledge and skills, says Kvinnesland.

Kvinnesland has danced her entire life and had a relevant education as a personal trainor and therefor she decided to send an e-mail and tell about her background what her thoughts were on fitness and health. «ShapeUp» picked out 26 out of 500 girls who joined the competition. The voting session lasted one month and people could vote once every day. After that, six girls were picked out.

- Well, I won because I for some amazing reason was people's favorite, Kvinnesland says jokingly.

PeoPle’s favoritetext: Mia langås Flåta • Photo: lars K. aalgaard

The women's team in volleyball at UiS won the top three divison in Vestcup 2015.Vestcup is one of the largest indoor volleyball tournaments in Nor-way and took place in Stavanger idrettshall on September 12th and 13th this year. This is the 29th time this tournament is held and this year 107 teams were signed up. Among these were the womens and the mens team in UiSI.- There was uncertainty regarding their level since they had several new players on the team. This was the first tournament where they played together, says Rolf Andreas Boiten, leader of UiSI volleyball.The womens team won all their matches in the group and moved up to the quarter final. The mens team ended on second place and made it to the quarter final.

- It was a tight three set match where UiSI won and qualified for the semi-final. The mens team had to play a bronze final. They lost this match and ended up on fourth place, according to Boiten who plays on the team.

The womens team made it to the semi-final where they played against Egersund, and won. In the final, UiSI played the first set very well and won 25-19. The second set did not go as well and they lost 16-25. It did not look bright when they got ready for the final set.

UiSi managed to pull it off and managed to play together. This led to a victory in the third set with the result 15-7, says Boiten.

victory to the volleyball-girlstext: Mia langås Flåta • Photo: Private..

The University of Stavanger (UiS) has got a new student organization for students interested in finances, called «UiS Studentkapital AS». Head of strategy, Karl Magnus Horpestad, says the or-ganization invest money to make it increase.The investment company started up recently, af-ter a year of planning and has seven members at the moment. This is not only an organization for economy students, but an organization for stu-dents with a special interest in this field and for those who are dedicated and good at the field.

- We have a few demands to our members since we invest money and we want to invest more money than we do today, says Horpe-stad, who is also a master student in economy. The money that is invested comes from UiS and

from student organizations. The money goes mainly to stocks in marine, fish, shipping, fi-nance, oil and energy. Espen Foss Mathiesen is managing director of the organization and he's the one who ultimately pushes the buttons to sell or buy. He also has four other people with him, with the responsibility of their own sector.

There are many companies within these sectors and the organization wants to build a team to analyze companies. That means that they have to understand how their management works and how much money they make.

- Our goal is to make money on the money we have invested, but also that thr students will benefit through a learning process and network, says Horpestad.

sPread knowledge about economyChristine Johnsen • Photo: vesleMøy lyngstad

international Pages

24 international

In «Research Grand Prix» one does not perform music, but science. The performance is just as important as the content.Valeri Aristide Razafimanantsoa is one of the participants from UiS. He takes a Ph.D in «Sustainable treatment of waste water».It doesn't matter if you win or not, you can use it wherever you go. For scientists presentation is part of our lives, because we have to publish our results to people, says Razafimanantsoa.

The goal with «Research Grand Prix» is to teach scientists to present their research in an under-standing and entertaining manner. The scientists

Grand research achievementstext and Photo: tore Myrstad

StOr-leader, Anine Klepp and student priest Stefan Emmerhoff wants to remove the tabu of students mental health, and arranged an event at UiS to celebrated the World Mental Health Day. The event took place on September 29th, in Kjølv Egelands hus at the University of Stavanger.

Klepp, says that according to local research, as many as one out of five students struggle with mental symptoms, and that this a very impor-tant topic to address.

- We picked the topic «Throw your mask» because we have thought of the importance of being honest and not hide. You can feel that your success defines you, but that is what we are trying to avoid, because you are just good enough as you are, says Klepp.

The event started with presentations from Selvhjelp Norge (Self-Help

Norway) and Mental Helse Ungdom (Mental Health Youth) where they tell about the understanding of self-help and that it is important to deal with feelings and raise awareness of yourself. Then we got to hear Alexander Skadberg telling his story. He talks about the motiva-tion to make good choices, sense of accomplishment and confidence.

- Humans are curious, but if you are open, you will not get so many questions. Dare to try something new and be creative, says Skadberg.

The comedian and politician Per Inge Torkelsen was the last speak-er. He tells a story about how people treat each other and he uses examples from his own life.

- Everyone gets in trouble at least once in their life. Nobody surfs through without any trouble. Positive feedback is scarce. Instead of being afraid of what is different, embrace it. Enjoy! says Torkelsen.

«throw your mask» – dare to be yourself

text: sara B. holMBerg • Photo: Vilde aandal.

have four minutes to present their findings in front of an audience, and three judges. The top four contestants move on to the next round, which is a presentation that lasts six minutes. Razafimanantsoa moved on to round two in Sta-vanger and along with the winner, Kari Einar-sen, they entered the national contest. He did not make it to the final, and the winner was Cecilie Gudveig Gjerde from the University of Bergen.

The local and national contest will be broadcas-ted on NRK2 later this year. The actual date has yet to be decided, but it's expected to be around Christmas.

The private housing marked has alleviated the pres-sure for students looking for a place to live. Over 20 apartments owned by the Student Welfare Organizati-on (SiS) is vacant – for the first time in several decades. In one of the common rooms we find assisting direc-tor, Øyvind Lorentzen, from the Student Welfare Or-ganization (SiS). The situation as it is today is a result of new atudent buildings that have been completed as well as a much cheaper housing market in Stavanger. As a consequence, SiS was able to provide housing to all the students in need for housing as well as having a few spare rooms.

the private marked alleviates the pressure on sis

text: sondre i. olsson • Photo: tore Myrstad

- This is a good situation for the students. They have been in a situation where they had to accept almost anything they would come across to now find an apartment, he says.

In building number five in Sørmarka on campus lives Ole Fredrik Myrann. He is missing a neighbor. A couples apar-tment is vacant.

- Last year was a little tighter. Now, as the price of hou-sing has decreased, I considered moving, but it is way too practical to live here and there is just enough space, says the student.

Lacrosse is the fastest growing sport among students in Norway. A lacrosse-team for women has recently been started in Stavanger. They calls themself «Lady-hawks Lacrosse» and was founded a month ago. The team consists of 30 to 40 girls from BI and UiS. Most of them have never played lacrosse before. Initiator and coach, Lillan Tunge, is very pleased with the en-gagement.

- I played lacrosse for about two years while study-ing at BI in Bergen. When I moved back to Stavanger, I felt that I wasn't done with this sport. I checked the

Girls with sticks

interest to see if it was possible to have a womens team in lacrosse in Stavanger. The mens team, «Red-hawks Lacrosse», was ready to help us get a team. We then arranged an open training session and we had over 90 people who signed up, says Tunge.

Lacrosse is an American/Canadian sport which grows in Norway and especially among students. It is played on a soccer field and there are twelve players on the field at the time. The players use sticks to play the ball between themselves and one has to score in the opponents goal.

text: Marte hoel roMskaug • Photo: Christer ulseth

international paGes

Meet the student: It ly Meets

norMatteo Busi is a hardworking student in the Mathematics

and Physics Master of Science Degree Program at UiS.

TexT anD PhoTo: anne hawS

I first met Matteo last winter while dining at «Casa Gio», a charming little Italian restaurant in Pedersgata where he works part time as a wai-ter. Somewhere in between the taste of the creamy four-cheese risotto and the smell of smooth espresso coming wafting in from the kitchen, I became curious about the Italian culture in Stavanger. So I decided to interview Matteo to get an inside look at an Italian's life in this city. Matteo Busi is a second year Master's student at the University of Stavanger, studying Mathematics and Physics. He grew up in north-ern Italy on the countryside near the City Parma, a city somewhere between Milano and Florence. Matteo became involved with Italian food culture from a young age while helping with the families «Agri-turismo». In Italy, an «Agriturismo» is a word that combines the two words «agriculture» and «tourism». It is a type of bed and breakfast that specializes in serving locally grown and prepared foods to the guests. According to Matteo it is a way to keep the regional Italian cu-linary traditions, and support local farming in the region. In addition to working on the farm, Matteo spent time in his youth playing sports like baseball and traveling the world.

«I wanTeD To STUDy In norway

BecaUSe I have alwayS Been InTrIgUeD By The MoUnTaInS

anD colD weaTher In norThern eUroPe»

MaTTeo BUSI, ITalIan STUDenT In norway.

When I asked Matteo why he wanted to study in Norway, he replied that he «wanted to study in Norway because I have always been in-trigued by the mountains and the cold weather in Northern Europe». With a bachelor degree in Physics from the University of Parma, the Masters in Physics and Math was a good match for him. Up to now, he has really enjoyed his time in Stavanger, and he has even been lucky enough to find a community at «Casa Gio» where he can enjoy the Italian food and cultural traditions here in Norway. I asked him if he miss the rich Italian food and wine culture, and he replied that «he gets his fill of good food working at the restau-rant but he still loves going home to indulge in some of the ama-zing cheeses, sausages and produce that northern Italy offers». To end the interview, I asked Matteo what the secret to great Italian cooking was, and although he was hesitant, he finally told me. But I am not going to reveal it in this article, sorry! If you want to find out, you are going to have to ask him yourself. lIKes Cold WeAther: Matteo Busi moved to norway because he was intrigued by the

mountains and the cold weather in northern europe

25InTernaTIonal

InternAtIonAl pAges

26 InternatIonal

what's Brewing – the Beerfestival in

stavanger What's Brewing is around the corner, and in our excitement for this event

we did a little interview with the creators of the festival.

text: BIanca handley and lars gjessIng • photos: BIanca handley

For those who haven't heard of «What's Brewing» it's THE beer event in Norway for craft beer. Brewers come from all over the world to serve their beer at this event located at Tou Scene here in Stavan-ger. The list is currently at 32 breweries that will be showcasing their delicious brews at the event.

We interviewed the masterminds behind the beerfestival David Gra-ham and James Goulding.

What inspired you to create this event? We're a group of good friends, who like good beer. The people of Stavanger appreciate the same things we do, and there is a dis-tinct lack of major craft beer festival featuring international bre-weries held in Norway. So we collectively said «Fuck it, let's make the god damn best one we can». And the rest is history.  Why did you choose October? Is there some special significance?Two reasons, the first is Tou Scene. We wouldn't do «What's Bre-wing» anywhere else. Its the reason it works. Secondly, to get the best breweries, we need to not conflict with other festival dates throug-hout the world. The festival season ends in September and we are kind of the closing party.

Was there one brewery you were most excited to get involved this year?It's a cliché, but there is not a single brewery that we are not ecstatic that are coming to Stavanger. We don't take it for granted that these huge craft breweries travel into town for the week. That said, I am going to drink a lot of «Burning Sky» and «Dave».

Is there a «dream brewery» you haven't gotten involved in the event that you want to get involved?We carefully tailor the list of attendees, and send out the invites in the spring. We have so far been really lucky and not had any disap-pointment in not getting who we want. Also, we ran a competition on our Facebook page, and both «Wild Beer Co» and «Dieu Du Ciel» are both coming!

Do each of you have a favorite beer ever?James: The one that I'm enjoying at the moment is «Peche'n Brett».David: «Buxton Brewery». Very far skyline Berlinerweiss aged in bourbon barrels.

The festival has gotten a lot of PR for it's difficulties advertising in Norwegian. Now that the rules are softening a bit, do you think it will make it easier to get the public attention? Without sounding arrogant, we were instrumental in the softening of this law, Christian Friestad (Norway's best lawyer) has worked tire-lessly with Sjenkekontrollen in drafting these amendments.Now we can legally tag, inform and promote who is coming; it will only strengthen people's awareness of what we are doing.

Will you have the event and all the beers on «Untapped», or another app ready for people to check in at the event?We've actually developed our own app, which will include all the in-formation, menus, maps, food and so on. So people should really use this as it's a great tool. It’s also linked to «Untapped» so people can rate, photograph and all that crazy shit. We also ordered char-

gers and extended the wi-fi capacity to make things easier for people.

For the students who haven’t gotten tickets, do you still need vo-lunteers?We will always need volunteers, and bright young generally awesome students make the best volunteers.

international pages

27international

Octoberfest is world famous and, as comes with fame, the cultural significance has been diluted and it has become an occasion to dress up and drink. In this months Beergasm we will get into a discussion of the origin of Octoberfest, and Weizenbier.

It all started in 1810 when the Crown Prince of Bavaria, Ludwig, mar-ried Princess Terese. Everyone was invited to celebrate the marriage with food, alcohol, performances and horse races in the fields (Wiesn) outside of Munich. The following year they decided to repeat the event to celebrate their anniversary, but expanded the event to include an agricultural show which was designed to help promote bavarian agri-culture. It was so popular it became an annual tradition. It wasn't until 1887 (77 years later) that the parade of beers took place for the first time.

«Octoberfestbier» is normally a Märzen («march») beer because of the location of Munich in the foothills of the alps. The recipe of Mär-zenbier tends to vary per location because originally the only thing defining a Märzenbier was the time of year it was brewed. In the warm summers there was a lot of bacteria in the air which would spoil the beer during the open fermentation being used at the time, but winters were cold enough to kill most of these airborne microbes allowing for better beer to be brewed between October-March. Brewers would the-refore brew a lot of beer in March in order to stock up for the summer,

Beergasmlars gjessing and bianca handley

hence Märzen («march») beer. This means that by the time October-fest came around, brewers were ready to get rid of their old march beer in order to have a place to store their new brews. This desire of the brewers to empty their cellars combined with the people's desire to celebrate, turned Oktoberfest into a serious drinking event. Becau-se it has to be brewed within the Munich city limits, there are only six breweries that can make official Octoberfest beer: Augustiner-Bräu, Hacker-Pschorr-Bräu, Löwenbräu, Paulaner, Spatenbräu and Staa-tliches Hofbräu-München.

Reinheitsgebot, or the «German Purity Law» regulates the beer pro-duction in Germany and it's oldest guideline limits the ingredients that can be used to water, hops and barley (because back in the day the yeast wasn't added, it occurred naturally through open fermen-tation). It was specifically limited to barley because the law makers wanted to prevent competition for wheat/rye, which would drive the price up making bread unaffordable. Over the years these laws have been adjusted to allow the use of other ingredients such as wheat, sugar, yeast, coriander and laurel.

Weizenbier (Weissbeir) is a German beer made with at least 50 pro-sent wheat. Many breweries choose to use the Weihenstephaner ye-ast strain, the Weihenstephaner Abbey brewery is advertised as the

oldest brewery in the world, dating back to 1040. The specialized strains of yeast used in these beers give it a fruity banana flavor with a hint of some spices, mostly cloves. The Weizen beer style is mostly known for it's low bitterness and effervescent quality (high carbona-tion). Kristallweizen is a wheat beer that has been filtered to remove the yeast sometimes referred to as the «castrated hefeweisen», by those who believe the yeast proteins in the beer are important to the flavor profile of the traditional German beer.

Celebrations and beer: oCtoberfest

Recommendations of the monthWeihenstephaner - HefeweissbierVinmonopolet: 53,60 kroner (50cl).Country: Germany.Alcohol content: 5,4 prosent.Glassware: Weizen Glass.

Hofbräu-München - OktoberfestVinmonopolet: 58,60 kroner (50cl).Country: Germany.Alcohol content: 6,3 prosent.Glassware: Stein, Mug or Pint Glass.

The quotidian serendipityanaley lampugnani

braCe yourselves. Halloween is Coming

Since October arrived, all I think of is Halloween. I may be the only one, considering the skeptic looks I receive when inquiring about plans for that day. «We don’t really celebrate Halloween in Norway», they say. And yet, evil pumpkin decorations and spider-shaped jewel-ry are magically appearing everywhere. Some may say that Halloween is «for the kids». Probably true: I haven't really celebrated Halloween since my mom stopped making me the most amazing costumes with her crafty hands, more than a decade ago.

Despite all, this year I want to join Halloween. And I am all in. I con-vinced two friends to join my adventure, and I send them screenshots of costume ideas once in a while. To be honest, every day, several ti-mes a day. If things continue like this, they may get tired and decide to chill at home in their pyjamas instead of joining a fancy party, dressed up as a princess, vampire or Rubik's cube.But even being hopeful that things will go as planned, I still have a problem. And it's not the the probable restriction order and Facebook blocking from my very tired Halloween companions. The big issue is

to actually choose a costume.

«men, you have it so much easier: you dress up as well covered superheroes… or as women!»

Try Googling «woman costume» and please, explain why, regardless of if you are dressing up as a nun, a Disney character or a police of-ficer, you need cleavage, fishnet stockings and high heels. (Men, you have it so much easier: you dress up as well covered superheroes… or as women!).

Women's lack of clothes and mens transvestism are just some of the mysteries of Halloween night. And either you love, hate or don't care about Halloween, I hope you enjoy the irony of what Halloween has become…

October arriveswithout decent warningAnd so, madness startsin Halloween’s evening

In everyday lifeyou’ll dress with thick scarfs;on Halloween’s night,the cold is delight

With minus degrees, girls dress short to freeze:Hot nurse or vampire,hotness is required

…And in frostbitten streetsboys turn up the heat dressed up (oh, surprise!)with heels and pink tights…

international pages

28 international

Fitness

We are What We eat

It's autumn and the season demands we keep warm and sometimes mostly indoors. This is the time to engage proper eating habits to avoid to pile up an unnecessary weight gain by the end of the winter.

Our food chain is under threat and this generation is consuming more laboratory made stuff, like artificial sweeteners, excess sugar, saturated fats, food additives, E numbers, Bpa from food plastic packages and liquid bottles, to even apples and oranges that have to be waxed and polished by edible chemicals (God knows if we need them ) before being placed on grocery store shelves, shiny as ever, to meet «modern EU standards».

What's so wrong with plain food or plain water in this case? Gym Exercises alone can not deliver those healthy outcomes, by the end of the day a proper combination of well balanced nutritional intake, suf-ficient rest and physical activity is required.«Too busy» is the term trainers is yet to get used to and majority of the population using it think they will get sympathy for either being overweight or that being busy is a license to eat anything in sight.Realizing that proper food intake will not only fuel your body, but keep you healthy in the long run is still

a massive challenge. What passes through our mouths is becoming the curse of the 21st century, since there are all kinds of weird edible products (they might be edible, but they aren't food) with all sorts of chemicals, sugars and fats that can disrupt physiology and natural well being.

«Personally i would warn against crash- or miracle-diets that might not be nutritionally

balanced»

When you make changes to your diet, set yourself realistic and achievable goals. Personally I would warn against crash- or miracle-diets that might not be nutritionally balanced. Instead, make moderate changes. If you want to make major changes to your diet, see your local medical adviser or a registered dietitian.Good food will always remain good!

idris aura, Personal trainer

international pages

Studentmållaget i Stavanger arrangerer nynorskkurs med Ingar Arnøy

som kurshaldar.

Det blir også litt å bita i.

Tid og stad:Tysdag 10. november

kl. 18.15-21.00 i EAL H-211

Nynorsk på 1, 2, 3

annonse

smis Presenterer Podcasten «whisky og bestevenna»

et samtalebasert underholdningsorgan med store ordog lave Panner med sondre, gunnar, Jørgen, torgrim.

følg Podcasten På soundcloud og smis.no

Astrid S besøkte Stavanger 10. oktober, men opplevelsen ble ødelagt da flere

av de oppmøtte hadde bestemt seg for å flytte fyllefesten inn i lokalet.

Les anmeldelse av konserten på side 32

TOU SCENE FYLT TIL RANDEN

Kultur

FOTO: HELENE RETZIUS

Det er mange fra Østlandet som velger å dra til motsatt side av landet for å studere. Det er mange som velger å bli i Rogaland etter endt ut-danning og det er mange som drar hit for å jobbe.

I starten av november velges ny rektor på UiS, noe som er litt vemodig ettersom en av de grunnene til at jeg føler meg hjemme i Stavanger er på grunn av blant andre nåværende rektor Marit Boyesen. Under semesteråpningen på UiS for ett år siden satt jeg i salen med hjemlengsel og håpet inderlig på at disse tre årene ville gå fort, så jeg kunne reise hjem til Østlandet hvor været ikke forandret seg ti ganger om dagen og jeg kunne forstå hva folk sa. Men så, som et hallelujakor fra scenen, hørte jeg en velkjent østlandsdialekt.

Det var rektoren selv som snakket på en dialekt jeg forstod og ikke lenge etter entret ordføreren scenen. Jammen snakket ikke hun også østlands-dialekt. Det var da jeg tenkte «jøss, Stavanger blir styrt av østlendinger». Og for dere østlendinger som begynte i år må det jo ha vært trippel lykke når til og med StOr-lederen viser seg å være fra Bærum.

ØSTLANDSDIALEKTENS BY

REDAKTØR MIA LANGÅS FLÅTA

HILSEN FRA REDAKTØREN

30 KULTUR

«DET VAR REKTOREN SELV SOM SNAKKET PÅ EN DIALEKT JEG FORSTOD OG IKKE LENGE ETTER ENTRET

ORDFØREREN SCENEN. JAMMEN SNAKKET IKKE HUN OGSÅ ØSTLANDSDIALEKT. DET VAR DA JEG TENKTE «JØSS, STAVANGER BLIR STYRT AV ØSTLENDINGER».

Og det stopper ikke her. Rektor Boyesen har til felles med faddersjefen på UiS at de begge er fra Skien og har samme dialekt. Tappetårnet-lederen er vokst opp i en liten bygd utenfor Lillestrøm og ansvarlig redaktør for SmiS er fra Drammen. En stor del av lederne på UiS snakker altså østlandsdialekt. Trykker man på info-knappen på bussholdeplassene i byen snakker stem-men på, ikke overaskende, robotaktig østlandsdialekt.

Man kan trygt flytte fra Østlandet til Vestlandet uten å føle at man må lære seg et nytt språk. Men jeg bruker mer tid i en samtale med en fra vestlandet fordi jeg må tolke dialekten. Det kan plutselig komme enkelte ord jeg aldri har hørt før, og i tillegg må disse ordene passe inn i lange, krevende setnin-ger som sies i et raskere tempo enn det jeg er vandt til.

For å hjelpe nye studenter når de møter noen med Stavangerdialekt, kommer det på neste side en liten innføring i noen av de vanskelige Stavangerordene.

FØLG GRUNNLAGET PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

SMIS PRESENTERER PODCASTEN

Neste podcast kommer ut 15. oktober

Send inn tips og spørsmål på mail til

grunnlaget@gmail.com

31KULTUR

STAVANGERSK BETYR

Annige Rastløst, trippebde, ivrigBaddel Gå rundt for enBadla En pakke tobakkBajass En som gjør som han vilBiringe Føler meg ikke braBlaude VåtBraffa Stort kvinnfolkDi syda Tiltale til negativ personDredonge Liten gutt/jenteDriddlokt Vond luktDridla Somle, bruke lang tidDryla Å kline til noe(n)Drøsa Å skravleFesen Utkjørt/utsltått, trettFydla En kraftig kveld på byenGiddå LystGrævla VeldigHekkan Rampestreker/mildt banneord

Jysla Gyselig, veldigKa då forr Hvorfor det?Ka då forr kje Hvorfor ikke det?Ke' u Hva er klokkenKnega KoseKnall DummingKomla Poteter, mel og kraftLøje MorsomtLøjen Morsom/en som tullerNøben Forsiktig/ prippen/ ømfintligPotla Å fikle, pusle medRennedredå Løs mageRingt Smaker vondtRått og råde Alt, rubbel og bitSallan Mildt banneordSga sei Brukes når en person blir imponert

Snaisen FinSnob GodteriSoggla Å sikleSnått Snørr/drittsekkTòg ToskTosjen Tåpelig/ dumVannari Gi blaffen/ikke ta det så tungtØvejidde Overgitt/ oppgittÅlla StresseÅnnass Åndsvak/ evneveik person

ASTRID S

• Født 29.oktober 1996 i Rennebu, Sør-Trøndelag

• Norsk musiker og låtskriver

• Vært aktuell med Idol, Allsang på grensen og VG-lista Topp 20

• Samarbeidet med Shawn Mendes på debutalbu-met hans «Handwritten», som toppet den amerikan-ske Billboardlisten i 2015

32 KULTUR

FRA IDOL TIL MEXICO

Hun er mest kjent for å covre kjente låter, men nå skal Astrid S endelig slippe sitt første album. Det var fylt til randen på Tou Scene da artisten skulle fremføre de nye sangene

TEKST: KATHINKA SKOTT HANSEN OG MARIA STORVIG NORMANN • FOTO: HELENE RETZIUS

Lørdag 10. oktober var Maskinhallen på Tou Scene fylt til randen av elleville Astrid S-fans. Jentene med Smirnoff-Ice i hånden og guttene med hjerter i øynene. Etter tjue minutter forsinkelse troppet midtpunktet endelig opp på scenen iført sporty Adidas-bukser og magetopp. For en babe!

Hun åpnet showet med en ny sang ingen hadde hørt før og alt i alt virket det hele som en promokonsert for hennes neste album. «He's so drunk», slik låter refrenget på den første sangen og den kunne ikke beskrevet stemningen i lokalet bedre. Vi har for lengst forelsket oss i electro-pop-artistens flotte stemme og det var derfor synd at lyden i Maskinhallen ikke var optimal. Musikken er behagelig å høre på, men opplevelsen ble ødelagt da flere av de oppmøtte hadde bestemt seg for å flytte fyllefesten inn i lokalet.

Etter tre ukjente sanger har publikum falt litt ut, men det hele tok seg opp igjen da hun slo til med det kjente Rihanna-coveret «Fourfive-seconds». Det ljomet i hele hallen og som Astrid S selv påpekte, var publikumet i Stavanger de mest høylytte.

Dette var både på godt og vondt, da de til tider overdøvde artistens lyse stemme med skitprat.

Astrid S ble først kjent som idol-Astrid da hun kom på femteplass i konkurransen i 2013. Siden den gang har hun blitt en av Norges største tenåringsidoler. Trønderjenta hadde en god tone og flørtet med fansen under den 45 minutter korte konserten i Stavanger. Da hun avsluttet med alles favorittlåt «2AM» ble det vanskelig for en av jentene på første rad å holde tilbake entusiasmen. Hun hoppet likeså godt opp på scenen og fortsatte dansen med Astrid S der. Det tok ikke lang tid før den oppmerksomme vakten oppfattet situasjonen og røsket henne ned igjen. Artisten selv tok hendelsen med et smil.

Vi er sikre på at det kommende albumet kommer til å slå an, og til tross for at de nye sangene høres noe like ut har vi klart å finne vår favoritt; «Mexico». Vi ble revet med av en god beat og fengende tekst. Alt i alt var konserten en fin opplevelse, men det høylytte publikumet, den dårlige lyden og den korte opptredenen trekker ned helhetsinntrykket.

KARAKTER: C

33MAT

Mat

2 PERSONER

2 gulrøtter1 rødløk1 gul paprika1 bunt vårløk

Hvis du vil ha kjøtt i woken, foreslår jeg at du kjøper et par svinekoteletter, skjærer bort bein og fett, og kutter i strimler.

SURSØT SAUS MED CHILI: 3 ss tomatpure (eventuelt 4 ss ketchup) 2 ss soyasaus Saften fra1 lime 1 kinesisk hvitløk 1 chili ½ ss sukker eller honning Solsikkeolje eller rapsolje

INGREDIENSERter) i woken din, har du det i pannen nå. Wokes i ett par minutter sammen med hvitløk, chili og olje. Ha over i en egen skål. Hvis du kun vil woke grønnsaker har du i resten av ingrediensene til sausen mens du rører godt.

Nå kan du redusere temperaturen noe. Ha gulrøtter, rødløk, vårløk og paprika tilbake i pannen med sausen. Bland godt, også er woken klar. I wok passer det meste av grønnsaker. Har du litt kålrabi, blomkål, brokkoli eller noe annet liggende, så er prinsippet at de hardeste grønnsakene tar lengst tid. Ha derfor de i pannen først, og la de bli med til alt er ferdig. Wokede grønnsaker skal varmebehandles raskt på høy varme. Slik beholder du næringsinnholdet best mulig, fargene ødelegges ikke og du får den herligetyggemotstanden som i hvertfall jeg liker veldig godt.

Lykke til!

WOK'N ROLLOPPSKRIFT: ARVE SERIGSTAD

Det å woke er en perfekt måte å lage måltider på. Det kombinerer alle de gode fordelene ved matlaging. Næringsstoffene i ingrediensene beholdes, det går raskt og det er ganske billig. Men kanskje aller best; det smaker fantastisk godt.

FremgangsmåteSkrell og del gulrøttene på langs og kutt i 3-4 cm strimler på skrått. Grovkutt rødløken og kutt paprikaen i strimler på størrelse med gulerøttene. Skyll vårløken og finsnitt på skrå. Ha alt i egne skåler.

Ha en spiseskje olje i en vanlig stekepanne og sett på maks varme. Oljen er varm når den blir litt mer flytende (beveg pannen så ser du at oljen renner lettere).

Ha oppi gulrøttene mens du rører godt med en tresleiv. Etter to minutter har du oppi rødløken og lar den bli blank. Dette tar bare ett par minutter (ha gjerne oppi litt mer olje). Du skal røre hele tiden og beholde høy temperatur. Ha løk og gulrot over i en skål.

Finhakk hvitløk og chili og ha i pannen sammen med litt olje. Hvis du skal ha svinekjøtt (strimlet svinekotelet-

34 VAGABOND

Vagabond

THIS IS AFRICA Pulserende uteliv syv dager i uken, storby med gode shoppingmuligheter og spektakulær natur som forbauser selv den mest bereiste. Alt dette finner du på

Afrika-kontinentets sørlige tupp.

TEKST OG FOTO: TUVA SKEI TØNSET

Jeg var midt i den eksistensielle ungdomskrisen da jeg bestemte meg for å finne meningen med livet. Ikke hadde jeg funnet den på Oslos beste vestkant, så valget falt på Sør-Afrika, nærmere bestemt Cape Town. Byen ante jeg særdeles lite om, og ikke var jeg spesielt tøff på den tiden heller. Jeg hadde aldri vært utenfor Europa, og den 15 timers lange flyturen appellerte ikke akkurat til flyskrekken min. I slutten av Januar 2014 dro jeg og en venninne til Cape Town for å studere sosialt arbeid ett semester. Lite ante jeg da om at turen kom til å endre livet mitt.

Severdige severdigheterDet mest unike med Cape Town er definitivt naturen. Fargene virker så mye sterkere og luften friskere. I det man kjører over fjellet, godt plassert mellom ikoniske Lions Head og Table Mountain, ser man utover Camps Bay med blått hav så langt øyet kan se. De dramatiske fjellene hviler på grønt gress som strekker seg helt ned til strendene. Stemningen er til å ta og føle på, og innbyggerne virker som om de ikke har en bekymring i verden. Dette er en stor kontrast til atmosfæren i Norge, hvor alle lider av innadvendt arroganse og flink pike-syndrom.

Cape Town preges imidlertid av store økonomiske forskjeller. Townships, med tusenvis av fattige beboere, kan ligge på dørstokken til de mest overdådige villaer. Dette er en brutal segregering som er det er vanskelig å venne seg til. Det er verdt å merke seg at man ikke bør ferdes alene, da byen er kjent for mye kriminalitet.På andre siden av fjellene finner du selve sentrum. En travel storby,

med lange gater og et mangfoldig kulturliv. Long Street er Cape Towns svar på Karl Johan. Her ligger butikker, restauranter og nattklubber som perler på en snor. Det finnes noe for enhver smak, til alle døgnets tider. Husene kommer i alle regnbuens farger, og temperaturen tillater timelange byvandringer. Om sommeren er det godt og varmt, men takket være en konstant bris blir det aldri uutholdelig. Atlanterhavet som skyldes opp på strendene i Camps Bay derimot, er iskaldt! Hvis man skal kunne bade uten å få frostskader, så er en nødt til å reise til Muizenberg. Dette surfepa-radiset ligger knappe 40 minutter utenfor sentrum. Her bader man i det varmere Indiahavet, som holder overkommelige temperaturer året rundt.

Lubben og lykkeligDet rare med Cape Town er at stedet på mystisk vis gjør deg tøf-fere. Kanskje er det vissheten om at man lever litt på kanten som tvinger det på deg. Jeg var som nevnt en noe nervøs sjel før jeg tok spranget og flyttet fra Norge. I Cape Town derimot, var det ikke måte på hva jeg kunne mestre. Surfemulighetene er mange og gode, og prisene på ekstremsport er overkommelige. Dette førte til

at vi var aktive med begge deler. Fallskjerm med førsteklasses utsikt og strikkhopp fra verdens høyeste bungy-bro ble gjennomført mot alle odds. Og det føltes fantastisk!

Sørafrikanere har en unik evne til å ta livet med ro. De loffer rundt fra kyst til kyst med brettet under armen. Denne livsstilen og måten å tenke på smitter over, bare man befinner seg i byen lenge nok. På den tiden vi var der var ikke landets økonomi den beste. Dette gjorde det usedvanlig billig for oss å leve. Cocktails og taxiturer for 20 kroner, samt uendelig med god mat for en tilsvarende pris. Når maten er så tilgjengelig og billig skal man ikke se bort i fra at man legger på seg noen kilo. En god kombinasjon av mye festing, matleveranse på døren og minimalt med trening sørget for at jeg kom hjem hele ti kilo tyngre. Men jeg var i det minste lubben og lykkelig!

Vil reise tilbake, igjen og igjenVårt opphold i denne fantastiske byen gikk over alle forventninger. Vi fikk nye venner, og ble så mange viktige opplevelser rikere. Jeg kan med hånden på hjertet si at stedet virkelig gjør noe med deg. En slags lykkerus og en frihetsfølelse utenom det vanlige skylder over kroppen. Savnet var stort etter bare noen dager hjemme i Norge, og det kjentes faktisk ut som en slags kjærlighetssorg. Jeg og venninnen min dro tilbake i sommer, og flere returer skal det definitivt bli.

Som en avslutning på denne Vagabond-artikkelen faller det meg naturlig å anbefale noen av aktivitetene Cape Town har å by på.

«LITE ANTE JEG DA OM AT TUREN KOM TIL Å ENDRE LIVET MITT»

I FRITT FALL: Å hoppe i fallskjerm er helt rått, ifølge Tuva Skei Tønset

35VAGABOND

• Gå opp Lions Head. Denne fjellturen tar cirka 40 minutter opp, og selfies foran utsikten er verdt strevet.

• Ta gondol opp til Table Mountain (eller gå opp som vanlige spreke mennesker, meg selv ikke inkludert).

• Gjør noe sprøtt for en billig penge! Hopp i fallskjerm eller hopp i strikk.

• Se solnedgangen fra én av mange utsiktsplasser, gjerne med en Corona i hånden.

• Utfør veldedighetsarbeid, enten det er på et barnehjem eller på et suppekjøkken.

• Besøk de vakre vingårdene, gjerne med sykkel som fremkomstmiddel.

• Oppsøk eksotisk dyreliv med blant annet pingviner og apekatter.

• Kjøp deg en invitasjon til et eksklusivt poolparty.

• Få en lokal sommerflørt.

• Dra på surfecamp i Jeffreys Bay og bo ved stranden.

• Fest mye og med måte på byens mange klubber og barer.

• Gå langs promenaden i Camps Bay og kjenn på stemningen.

• Og sist men ikke minst, spis deg ti kilo tyngre på all den fantastiske maten!

TO DO LIST

HAR DU EN

REISEOPPLEVELSE

DU VIL DELE?Send inn din historie med bilder til

kultur@smis.no

PHOTOSHOOT: Ikoniske Table Mountain i bakgrunnen CAPE TOWN: Det skorter ikke på vakre naturomgivelser

BØLGESUS: Surf's up i Jeffreys Bay LIONS HEAD: Utsikten fungerer bra som selfiebakgrunn

EN SOLFYLT STRAND: Med pingviner? Boulders Beach er et syn for øyet

på tingenes tilstand enn hun har. De følelsesmessige reaksjonene kjenner jeg meg veldig igjen i, og det tror jeg andre gjør også. For det er jo sånn at mennesker er en refleksjon av universet, forteller Drangsholt.

God bok å lage film avForfatteren har alltid hatt lyst til å skrive bøker, og forteller at det kom naturlig for henne å skrive, siden hun jobber med litteratur.

- Jeg har alltid skrevet mye for meg selv, men det tok tid før jeg våget å sende det inn. Hvis jeg kunne velge hadde jeg vært forfatter på heltid, men det er ikke så lett fordi man må tjene nok penger på det. Men jeg jobber jo med litteratur, så det er en stor del av livet mitt, sier hun.

Komiker og skuespiller Henriette Steenstrup har kjøpt rettighetene til å lage film av boka, og hjulene er nå satt i gang.

- Forlaget sendte en bok til Henriette Steenstrup og hun leste den. Så ringte hun tilbake og sa hun ville kjøpe filmrettighetene til boka. Det var veldig stas og gøy, og jeg er veldig positiv til det. Jeg tenker at dette er en bok som vil egne seg bra som film fordi det er mye handling og dialog. Den er lett transformerbar, forteller forfatteren.

Drangsholt sier at det nok ikke vil bli film med det første, men prosessen er i gang og om ett par år vil kanskje filmatiseringen være i gang.

Hun gleder seg til den tid kommer.

måte, og jeg var redd for å ikke bli tatt seriøst, forteller Drangsholt.

Skrivende morgenfugl41-åringen er i full jobb, har mann og tre barn og har nettopp kjøpt seg nytt hus. Det har vært vanskelig å finne tid til å skrive den nye boka, men det fant for-fatteren en løsning på.

- Jeg stod opp klokka fem for å få skrevet i noen timer før barna våknet og jeg måtte dra på jobb. Det var utfordrende og jeg kunne ikke skrive hele tiden, så det blir noen intensive perioder. Siden jeg et A-menneske fungerer jeg ikke så godt om kvelden, men det har gått greit å stå opp så tidlig. Man må være effektiv og motivert for å orke å stå opp, og det gikk greit for meg, forteller hun.

Forfatteren brukte cirka halvannet år på å ferdigstille boka om Ingrid Winter. Hun forteller at hun begynte med ting hun kjente til, og at hun har brukt mye inspirasjon fra sitt eget liv i karakteren.

- Det er noen ting som er overlappende til mitt liv, sånn som at Ingrid Winter er førsteamanuensis i britisk litteratur, hun har tre jenter, advokatmann og nettopp kjøpt nytt hus, sier Drangsholt.

Mange av karakterene i boka er hentet fra egne erfaringer, men noen har også blitt karakterer som dekker et tverrsnitt av erfaringer med andre mennesker.

Kollegaene til Ingrid Winter er ikke mine kollegaer, men de er basert på folk som er et

tverrsnitter av det jeg har opplevd i mitt arbeidsliv, forteller hun.

Makeløst mismotDrangsholt brukte også det hun allerede kjente til i sin forrige bok, og mener det er noen likheter mellom hovedkaraktene, selv om bøkene har ulik handling og sjangre.

- Problemstillingene er noen av de samme. Karakterene sliter med å takle virkeligheten, og syns at det å møte mennesker kan være utfordrende. De psykologiske forholdene ligner, men de er veldig ulike fordi det er på forskjellige plasser i livet. Ingrid Winter er en trebarnsmor i tredveårene, mens hovedkarakteren i den første boka er en student i begynnelsen av tyveårene, forteller forfatteren.

Hun sier hun godt kan kjenner seg igjen i Ingrid Winters makeløse mismot, og i tankestrømmen som aldri tar slutt.

- Jeg kjenner meg igjen i følelsen av at alt blir problematisert, men jeg håper jeg har litt mer styring

«JEG HÅPER JEG HAR LITT

MER STYRING PÅ TINGENES

TILSTAND ENN HUN HAR»

36 KULTUR

SKAPEREN AV INGRID WINTERForfatter Janne Stigen Drangsholt har skapt en karakter basert på egne erfaringer, som Henriette Steenstrup nå vil lage film av.

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

På et kontor på Universitetet i Stavanger (UiS) holder Janne Stigen Drangsholt til på dagtid. Som førsteamanuensis i engelsk har hun brukt mye tid på litteratur, men hun henter inspirasjon fra sitt eget liv når hun selv skriver.

Dette er den andre boken 41-åringen har skrevet, men denne gangen har hun gått i en annen sjanger-retning enn sist.

- Jeg skrev den nye boka i samme stil som den første, men det fungerte ikke i lengden. Det stritta veldig imot. Det var noen som foreslo at jeg skulle skrive litt mer morsomt, sånn som jeg gjør på Facebook. Det satt veldig langt inne for meg, fordi det er skummelt å skrive morsomt. Du blottlegger deg på en annen

JANNE STIGEN DRANGSHOLT, FORFATTER

NAVN: Janne Stigen Drangsholt ALDER: 41 YRKE: Førsteamanuensis i engelskBOSTED: SandnesSIVILSTATUS: Gift og tre barnAKTUELL MED: Boka «Ingrid Winters makeløse mismot»

MORGENFUGL: Med tre barn og en fulltidsjobb som førsteamanuensis på UiS ble tiden knapp til å skrive, og forfatteren Janne Stigen Drangsholt stod periodevis opp klokken fem om morgenen for å få skrevet boken.

37KULTUR

øvrig kjøpte i 1997». «(… )en trussel med at hun skulle trykke testiklene mine så langt opp i kroppen min at de kom ut gjennom nesen.»

Starten av boka er morsom og lettlest, men så kommer reisen til Russland. Det er noe med et stjålet ikon som må gjemmes på et hotell og Winter blir tvunget til å være i operaen i fire timer. Det er det vanskelig å forstå hvorfor de dro dit i det hele tatt, hvem de møter og hvorfor det blir så mye oppstyr rundt dette ikonet. Om det var vanskelig å kjenne seg igjen i første halvdel av boka, så er det i alle fall vanskelig nå. I løpet av de fem siste sidene ble det forståelig at målet med reisen til Russland var å få i gang en samarbeid med statsuniversitetet i St. Petersburg.

Henriette Steenstrup har kjøpt rettighetene til boka og skal lage film med seg selv i hovedrollen. Dette er en bok det er lett å lage film av. Det er få location og få skuespillere. Location er hjemme hos Winter, på jobb og inne i et par flotte bygninger i Russland. Gjennom hele boka kan man enkelt se for seg hvordan sidene kan bli til filmscener. Et eksempel på dette er på møtet på universitetet hvor alle krever pulter som kan heves og senkes, og spesialstoler. Selv om ikke boka var det helt store, vil jeg absolutt se filmen.

FORFATTER: Janne Stigen Drangesholt FORLAG: Tiden SJANGER: Humor

KARAKTER: CANMELDT AV MIA LANGÅS FLÅTA

INGRID WINTERS MAKELØSE MISMOT

FØRER TIL TVIL RUNDT FAMILIELIVET OG UNIVERSITETSLEDELSEN

Ingrid Winter jobber som førsteamanuensis i litteraturvitenskap på universitetet. Hun er verken interessert i å hjelpe studentene eller å samarbeide med kollegene. Hun får mannen til å ringe henne slik at hun har «telefonmøte» som unnskyldning for å unnslippe studentene, og henger en lapp med «eksamen pågår» på døra for å unnslippe kollegene. På hjemmebane har Winter mann og tre barn. Midt oppe i maset, både hjemme og på jobb, får hun en spontan idé om å flytte. Det ender med at hun kjøper et hus for 8,2 millioner. Ikke har familien råd til det og det viser seg å være

vanskeligere enn de hadde regnet med å få solgt huset. På toppen av det hele blir hun sendt på jobbreise til Russland.

Dette er forfatter Janne Stigen Drangesholts andre roman. «Ingrid Win-ters makeløse mismot» skildrer hverdagslige, lett gjenkjennelige temaer som levering i barnehagen, hvordan det er å jobbe på et universitet og irriterende instituttledere som maser og påfører ekstra arbeid. Enkel informasjon som at for eksempel førskolelærerutdanningen er det laveste nivået man kan synke til på Winters arbeidsplass, «motorveien var allerede en midgardsorm av kjøretøy» og dørselgere som aldri gir opp, gjør boka underholdene og morsom. Men å dra det så langt som å si at dette er årets morsomste roman, vil jeg ikke gjøre. Ungdom og studenter er nok ikke helt i målgruppa for boka. Selv har jeg ikke mann og barn, og ikke er jeg lei av jobben ennå. Jeg klarer å se scenene for meg, men klarer ikke helt å se humoren i alt, noe som kan skyldes mangel på å kunne relatere meg til situasjonene.

Noen eksempler på humoren som kan treffe de ikke helt voksne: «Jeg har ikke barbert meg under armene siden i sommer, og det er ikke fordi jeg aldri går med singlet, for å si det sånn. Puppene mine finnes ikke lenger. Jeg bruker aldri foundation eller maskara, og har én leppestift, som jeg for

FOTO: FILMWEB.NO Bokanmeldelse

1. Hva er det norske navnet på «Halloween»?2. Fra hvilket land kommer den opprinnelige tradisjonen fra?3. Hvilken dato er den offisielle Halloween-feiringen?4. Hva heter den kjente regissøren innen skrekkfilmsjangeren som døde

tidligere i år?5. Hva er det man sier for å få godteri på denne kvelden?6. Hvor kommer «Dracula» fra?7. I hvilken skrekkfilm møter vi «Michael Myers»?8. Hva heter klovnen fra Stephen Kings kultklassiker som lokker til seg

barn og dreper dem?9. Hva er betegnelsen for de som er redd for klovner?10. Opphavet til Halloween kommer fra feiringen «Samhain», men hva

betyr «Samhain»?11. I hvilken amerikansk skrekkserie har Lady Gaga fått en

skuespillerolle?12. Hvordan lyder den kjennetegnene setning fra «Saw»-filmene?13. På hvilket hotell i Rogaland ryktes det om spøkelsesaktiviteter?14. Hva heter spinoff-serien til «The walking dead»?15. Hvilken dag forbindes med ulykke?16. Når ble den siste heksa offisielt brent på bålet i Norge?17. Hva heter programmet på TV-Norge som undersøker overnaturlige

hendelser?18. Hva er fornavnet til skaperen av «Franskensteins monster» i boka fra

1818?19. Hva er det karakteren «Jack» skriver på skrivemaskinen sin om og

om igjen i filmen «Ondskapens Hotell»?20. Hvilke type karakter spiller Kristoffer Joner i filmen «Død Snø 2»?21. Hvilken film er den første i Romero's «The Dead»-serie? Og hvilket

år kom den ut?

QuizHALLOWEEN

FOTO

: FIL

MW

EB

Fasi

t 1.

Alle

helg

ensa

ften

. 2.

Irla

nd.

3. 3

1.ok

tobe

r. 4.

Wes

Cra

ven.

5.

Kna

sk e

ller

knep

(t

rick

og

trea

t).

6. T

rans

ilvan

ia, R

oman

ia.

7. «

Hal

low

een»

. 8.

«It

».

9. C

oulr

ofob

i. 10

. Som

mer

ens

slut

t. 11

. «A

mer

ican

hor

ror

stor

y».

12. «

I wan

na p

lay

a ga

me»

. 13

. Uls

tein

Klo

ster

. 14

. «Fe

ar t

he w

alki

ng d

ead»

15

. Fre

dage

n de

n 13

. 16

. I 1

695.

17

. Ånd

enes

mak

t.

18. V

icto

r (d

okto

r V

icto

r Fr

anke

nste

in).

19. «

All

wor

k an

d no

pla

y m

akes

Jack

a d

ull b

oy».

20

. Zom

bie.

21. N

ight

of t

he L

ivin

g D

ead,

197

9.

38 FILM

REGI: Robert Zemeckis SKUESPILLERE: Joseph Gordon-Levitt, Charlotte Le Bon, Ben Kingsley SJANGER: Drama

KARAKTER: BANMELDT AV RAFAEL MOTAMAYOR

THE WALK

HØY SPENNING PÅ LINEDANSI år har det vært mye snakk om piratkopiering av filmer, Popcorntime og at de fleste ikke drar på kino lenger. Du må gi publikum en grunn for å dra på kino i stedet for å vente til filmen ligger på Netflix. I likhet med «Gravity» og «Avatar», gir Robert Zemeckis en veldig god grunn for å dra på kino å se «The Walk» i 3D.

Fra en tidlig alder var Philippe Petit (Gordon-Levitt) fascinert av å opptre foran et stort publikum. Han brukte mye tid på å lete etter et sted å feste linen sin, som i lyktestolper og trær. Men når han får ideen om å gå på line mellom tårnene i «World Trade Center» i New York, må han finne medar-beidere for å infiltrere de uferdige tårnene og feste linen.

I 2008 kom en dokumentar om samme tema, «Man on Wire» som vant en Oscar. Selvfølgelig hadde ikke dokumentaren opptak fra selve hendelsen på tårnene. Det er det som skiller den fra «The Walk», og hjelper den med å bli mer enn en vanlig og kjedelig biografi. Den første halvtimen er for lang, siden vi bare følger Petit i hans barndom og lærer hvordan han begynte på

linedans. Joseph Gordon-Levitt gjør en bra nok jobb med å vise energien til Philippe, men hans franske aksent blir litt irriterende i lengden. Det er når de begynner å planlegge «le coup» som, at filmen bygger opp spenningen. Når Philippe og hans gjeng drar til New York for å fullføre oppdraget, blir filmen samme type film som «Ocean’s Eleven», der det begynner å bli ner-vepirrende uansett om du kjenner historien eller ikke. I den siste halvtimen når filmen sitt klimaks og det som var dårlig før, blir tilgitt. Zemeckis gir den mest intense scene i år, som blir enda mer intens om du ser filmen på 3D, og det bør du gjøre. Å se ned oppe fra tårnene til bakken i New York ga meg vertigo som jeg hadde aldri har følt før. Med bare den scenen ble filmen verdt å se på kino.

Alt i alt er «The Walk» en film som kommer til å bli husket for sine fine, siste 30 minutter. Filmen blir også en hyllest til tvillingtårnene i New York og hva de representerte, en prestasjon av hva vi kan gjøre når vi jobber sammen. I dette tilfelle er linedansen fra 7.august 1974 en prestasjon av hva man kan oppnå når man følger sine drømmer og er gal nok til å gjennomføre det.

FOTO: FILMWEB

REGI: Ridley Scott SKUESPILLERE: Matt Damon, Jessica Chastain, Chiwetel Ejiofor, Jeff Daniels SJANGER: Sci-fi

KARAKTER: B

ANMELDT AV RAFAEL MOTAMAYOR

THE MARTIAN

«APOLLO 13» MØTER «CAST AWAY»I 2013 fikk vi se Alfonso Cuaróns «Gravity», som skremte folk fra å ville dra til verdensrommet. Ett år senere fikk vi Christopher Nolans «Interstellar,» som forbauset publikum med spektakulær musikk og effekter. Nå kommer «sci-fi-maestro», Ridley Scott med «The Martian,» en film som er visuelt spekta-kulær og som også fungerer som en god reklame til en karriere som ingeniør. Under en romferd til Mars, blir mannskapet av NASAs Ares III ekspedi-sjonen rammet av en storm, og mannskapet evakuerer planeten mens as-tronaut Mark Watney (Damon) antagelig blir drept. Watney har egentlig overlevd og nå er han strandet alene på en planet med minst fire års ventetid før noen eventuelt kan redde han. Millioner av kilometer unna, skal folk ved NASA gjør sin best til å få Watney hjem. Basert på en bestselgende roman, er «The Martian» en spesiell «Sci-fi»-film. Det er lett å beskrive filmen som «Robinson Crusoe i verdensrommet», men den er mye mer enn det. Da Watney blir strandet på den øde, tørre planeten, er han alene med hans kløkt. En ting som er impo-nerende med «The Martian» er at den understreker viktigheten av å bruke matematikk og fysikk for å løse problemer. Det er ikke så enkelt som å koble to ting sammen – også blir det vann. Det er mye forklaring om vitenskap bak hver eneste løsning. Hver gang noe går galt, er Watney rett på sak for å fikse det. Og det er mye som går galt, men Watney gir aldri opp, og han ser det alltid på den lyse siden. Dette fører til den andre største overraskelsen ved filmen, og den er veldig morsom! Kanskje det er for å distrahere folk fra de

vitenskapelige delene av problemløsningen, men Watney er ofte morsom. Han vitser rundt med de han har fått kontakt med ved NASA, og har tid til å inkludere en «Lord of the Rings» -vits når Sean Beans rollefigur er i rommet. Dette fører til et svært positiv syn på hva som normalt er en alvorlig katastrofe. Ridley Scott er en «sci-fi maestro», som i det siste har laget noen ganske dårlige filmer. En ting som har vært konsekvent med filmene hans er de visuelle effektene. Mars-landskapet ser utrolig bra ut, med enorme ørkener og ulike toner av rødt som gjør at man drømmer om verdensrommet. Men det er ikke bare den visuelle som imponerer. Manuset er også veldig godt, med en veldig tett og intens historie som vil sette deg på kanten av setet. Skuespillerne er gode, og dette vil jeg si er Matt Damons beste arbeid i de siste årene. Casting er svært godt i filmen, Jeff Daniels og Chiwetel Ejiofor gjør begge en utrolig god jobb ved å vise litt komedie blant tragedien. Resten av mannskapet til Ares III ekspedisjonen er på samme nivå, Jessica Chas-tain, Kate Mara og ja, til og med Aksel Hennie er veldig god i «The Martian». Astrofysiker Neil deGrasse Tyseon har sagt at romforskningen har mistet den kulturelle kanten de siste årene på grunn av budsjettkutt og at «vi har stoppet å drømme». «The Martian» er den type episk «sci-fi» film som er smart og som minner oss om hva vi som mennesker kan oppnå.

Hvis det finnes en film som kan få folk til å drømme om verdensrommet igjen, så er det «The Martian».

FOTO: FILMWEB

39FILM

FilmspaltenSKREKK OG GRU: REGISSØRER OG KOMFORTSONER

ROBERT ELLEFSRØD

Oktober har funnet seg til rette i Stavanger, samt i andre deler av ver-den. Nettene er lengre og våtere, sofaen ser mer attraktiv ut enn ellers,og Halloween er rett rundt et metaforisk hjørne. Derfor synes jeg detpasser seg ypperlig å ta opp hendene og smugtitte gjennom fingrenepå en type filmer som spiller på frykt og faenskap, og de sadistiske regissørene som trekker i snorene

Skrekkfilmer har alltid hatt en reservert sitteplass bakerst i hjertet vårt, sammen med hun ene heite kusina, Q-tips langt inn i øret, og andre ting man liker litt for mye selv om leger kanskje ikke anbefaler det. For det har seg faktisk slik at det er mulig at en skrekkfilm kan skremme deg i hjel, og jeg vil påstå at ihjelskremming er en ting jeg ikke vil oppleve. Likevel blir skrekkfilmer ofte omtalt som en av de mest populære filmsjangrene. Vi liker faktisk å bli dratt ut av kom-fortsonen vår for å oppleve litt angst og engstelse. Frykt er kanskje det instinktet folk i vesten opplever såpass sjeldent at vi faktisk må betale profesjonelle til å skremme oss. Og som i de fleste yrker, er det noen som oppfører seg mer profesjonelt enn andre. Disse filmene har lenge hatt et mildt lugubert rykte i filmbransjen. Skremmetaktikkene har fått en mal, oppført slik at selv de dårligste regissørene skal kunne skremme oss, og det klarer de med et lavt bud-sjett. Lemlesting og knivstikking blir filmens høydepunkt mens plottet ligger sammenkrøllet i bagasjerommet. «Men hei», sa Alfred Hitchcock. «Om disse ubrukelige filmskaperne klarer å skremme publikum, tenk hva jeg hadde klart!».

«Psycho», som kom i 1960, og på mange måter aldri dro igjen, ut-merket seg i filmbransjen. Det ble en av Hitchcocks mest populære og anerkjente filmer. Filmen gjorde også at kritikere så på skrekkfilmer i et helt annet lys. Endelig ble sjangeren sett på som like seriøst som drama, og filmen ble nominert til en rekke Oscar-priser. En ny mal ble tegnet hvor publikum aldri skulle forvente det neste steget. Prota-gonister kunne dø, mord forbli uoppklart og publikum kunne forlates gråtende i fosterstilling i kinosetene.

Andre eksempler på ikke-skrekkregissører som tar et steg uten-for komfortsonen er Stanley Kubrick, kjent for sine intellektuelle og mindre bokstavelige filmer. Riktignok kan det kanskje tenkes at hans komfortsone var i det ukomfortable, men han tok likevel et uventet karrierevalg da han valgte å filmatisere Stephen King-boken «The Shi-ning». Denne skrekkfilmen lener seg vekk fra splatter-sjangeren, og er mer psykologisk i sin terror. I dag kan man sette pris på dens tekniske finesser, men mindre pris på vår overdrevne frykt for trehjulsykler på tepper, tvillingjenter kledd i blått, og tallet 237.

Steven Spielberg er kanskje ikke kjent for skrekk i dag, men heller sitt bombastiske filmuttrykk som er synonymt med film idag. Derimot hadde han sin første kassasuksess med en skrekkfilm. «Jaws» er frem-deles et stående eksempel på skrekkfilm som presterer å terrorisere publikum. Folk oppvokst på 70-tallet har fremdeles problemer med å svømme, enten det er i havet eller basseng. Filmen inneholder bare en håndfull utvannede, blodige scener, og selve haien blir ikke engang

skikkelig vist før siste akt. Det var faktisk bare hell i uhell, ettersom hai-roboten deres ikke presterte som den skulle og dermed måtte de klare seg med fantasien. Spielberg fant derimot raskt ut at dette var enda mer skremmende, for hvem skremmer oss bedre enn oss selv?

Religion er også et hett tema innen skrekk, og selv om vi i dag må lide oss gjennom årlige doser eksorsist-filmer, svekker ikke det den originale sin plass på tronen. Da «Exorcisten» kom ut i 1973, var det flere tilfeller av overtroiske seere som besvimte. Regissør William Friedkin hadde ikke laget noe lignende tidligere, og her var det snakk om en film som tok for seg det ondeste av det onde, og da skal man ikke danse rundt grøten. I dag er muligens spesialeffektene mindre troverdige, men andre tekniske effekter, som subliminale bilder av demonansikter, er virkemidler som påvirker oss enten vi vil eller ikke. Filmer har alltid vært en flukt fra virkeligheten, men «Exorcisten» tar det til det ekstreme og angriper våre sanser med frykt, enten det er gjennom skjærende og fryktinngytende lyd, avskrekkende bilder, og, vel, hallo; det er en tolvåring som blir terrorisert av en demon. Seriøst. Filmen ga verden et nytt perspektiv på hvordan frykt kan bli brukt i film, og hvordan undertøy må vaskes på 60 grader.

Et likhetstrekk med de fleste skrekk-klassikerne er at regissøren bak ikke var sjangerbundet. De brøt ofte en komfortsone, som lot dem revolusjonere metoder og teknikker. Jeg sier ikke at vi må gjøre det samme med våre liv, det blir litt for radikalt og pompøst av meg. Det er bare greit at andre gjør det.

REGI: Edward Zwick SKUESPILLERE: Tobey Maguire og Leiv Schreiber SJANGER: Drama/biografi

KARAKTER: CANMELDT AV MORTEN FEIRUD

PAWN SACRIFICE

MANNEN SOM SATTE SJAKK MATT PÅ SEG SELVFilmen omhandler mannen og myten Bobby Fischer (Tobey Maguire). Ansett som en av historiens beste sjakkspillere. Men selv om mannen briljerte på sjakkbrettet slet han med paranoia og psykiske lidelser på privaten.

Pawn sacrifice er glimrende når vi får se Bobby være Bobby. Hans faller tragisk dypere og dypere inn i eget sinn, og blir mesterlig portrettert av hovedrolleinnhaver Maguire. Scenene der han begynner å ane mistanke mot russerne, jødene og sine nærmeste står så absolutt til laud. Maguire gjør også en strålende jobb med å emulere Fischers gange, blikk og til tider stemme. Dette er essensielle komponenter for troverdigheten, i en film som baserer seg på ekte hendelser

Filmen bygger opp mot kampen om verdensmestertittelen, som ble utkjempet på Island i 1972. Motstanderen til Fischer var daværende

verdensmester Boris Spassky (Leiv Schreiber), som gjør en fin jobb som antagonist for Fischer. I tillegg er han skremmende lik Spassky i profil, mine med-sjakknerder vil være enig.

Filmen har to svakheter, den underbygger spenningen rundt om Fischer faktisk ville stille til kampen, som bestod av 24 partier, i 1972. Filmen glorifiserer også Fischers forhold til hans mor og søster, noe «alle» vet var dårlig, for å si det forsiktig. Men jeg vil tro de slipper unna med det, ettersom Ola Nordmann ikke vet noe om dette.

Alt i alt er dette en nydelig filmatisert fortelling, som vil appellere til både sjakknerder og det allmenne publikum. Jeg vil også råde de som tenker å se filmen, til først å se dokumentaren «Bobby Fischer against the world» som ligger på Netflix.

FOTO: FILMWEB

fullverdig liv, med alt det inneber, berre ved hjelp av bilete og «hashtags». Det er berre eit utsnitt av livet som kjem til syne uansett korleis du vil vinkle det.

Slik er det med mykje. Det er umogleg å vise heile sanninga, enten det gjeld hus og hage, ditt liv eller familieliv. Du veljar sjølv korleis du vil leve og kva du vil dele. Ikkje alle som delar kjedelege bilete er kjedelege. Eit ryddig og velordna hus kan ha våre eit kråkereir den sis-te månaden. Pølser og pasta til middag er ikkje feil. Bak eit kyssebilete kan det liggje ei lang historie med krangling. Ein skitten kjøkkenbenk treng ikkje vere eit resultat av latskap, men kan vere det. Utallige treningstimer ligger bak den rumpa! Mange bilete har kanskje ikkje ei historie eller baktanke i det heile. Det er gjerne berre blinkskot eller noko personen følte for å dele med resten av verda.

Me vel sjølv korleis me vil framstille oss på sosiale medier. Uansett, så er det bra nok.

Men, kva om me bare held ting litt for oss sjølv? Treng du leggje ut bilete over kor ryddig eller skittent du har det? Oppnår du noko med trening-selfien eller posen med smågodt? Trenger heile verda å vite at du og kjærasten slit? Må du dele middagen og lunsjen på Instagram? Jo visst skapar det meir openheit og alle har rett og lov til å dele det dei måtte ønske. Men oppnår du eller andre noko med det?

Eg trur ikkje du oppnår så mykje meir enn «likes» og det å inspirere andre ved å leggje ut dagens middag på Instagram eller Snapchat. Men noko har blitt oppnådd ved å dele og vise fram livet. Det har blitt meir openheit rundt diverse sjukdommar og psykiske lidingar. Det er ikkje lenger tabu å snakke om at ein har det vanskeleg. Det har blitt viktigare å prøve å framstille livet slik det verkeleg er. Alle har sine opp og nedturar.

Det mange må forstå er at det folk delar på sosiale medier ikkje er heile sanninga. Kanskje vil du framstille deg som «perfekt» eller «uperfekt». Det er umogleg å vise fram eit

Pling

KVA SKJEDDE MED BRA NOK?

En spalte om sosiale medier

Facebook, bloggar, vekeblad, pinterest, instagram – alle saman flyt dei over av tilsynelatande veltrente kroppar, hus, hagar, hytter, frukost, middag, venekveldar, kjærastekvelder, romantiske middagar og glade barn. Heimen er ryddig, familieidyllen er på topp, kjærleiken blomstar og du har aldri hatt det betre. Livet smiler. «Likes» tikkar inn, men så skjedde det noko.

Det var ikkje lenger bra nok å vise at du hadde eit fint og lykkeleg liv. No skulle sanninga fram! Ingen kan vel vere lykkelege og ha det fint? Nei, no skulle verkeleg verda for sjå korleis ting eigentleg er. Vekk med veltrente kroppar, hus, hagar, hytter, frukost, middag, venekveldar, kjærastekveldar, romantiske middagar og glade barn. No skal me vise valkar, uryddige hus og hagar. Hytta skal sjå ut som ei hytte, ikkje eit slott. Frukosten skal vere ei skive leverpostei. Middag blir kjøttdeig og spagetti eller ferdig-pizza. Venekveldar finnes ikkje, no er det sovetid. Romantiske middagar skal gløymast. Barna skal vere barn og hoppe rundt og danse samba i sofaen. Du sjølv skal vere sliten av jobb og mas. Det evige presset.

KRISTIN FRAFJORD

PIREN PUB: BYENS MEST JOVIALE PUB

VURDERINGPositivt: Karaoke, billig øl, nye venner, jævla jovialtNegativt: Stenger tidlig, ingen Long Island Iced TeaToalettvurdering: Kun ett toalett per kjønn, dog ryddig og fintKlientell: For det meste godt voksne mennesker

Åpningstider: Søndag: 13:00-00:00Mandag-torsdag: 11:00-00:00Fredag-lørdag: 11.00-01:30

Aldersgrense: 23 årIngen cover

ØL: 66,-Vin: 74,-

KARAKTER: A

De fleste har gjort seg opp en mening om Piren pub. Det ryktes om at mye av trygda blir drukket opp her. Derfor er vi ekstra spente før vi drar for å teste dette stedet. Vi har jo ikke kikket inn vinduene før engang.

Før vi går inn vipper Tone fram en Marlboro mentol og før vi vet ordet av det er vi midt i en latterfull samtale med en håndfull seksti-åringer. Allerede før vi er innendørs har vi skaffet oss to-tre kamera-ter og en liten fanklubb. Til og med dørvakten er særdeles hyggelig.

Vi slenger oss ned i hver vår slitte skinnsofa. «Jeg føler jeg er hjem-me hos farmor», sier Stine. Vi får et par nysgjerrige blikk. Dette er et sted fullt av stamgjester, og i følge de nye kameratene våre finnes det aldri uvennskap eller slåsskamper her. «Her er alle venner», sier en av gjestene.

Musikken er et eget kapittel på Piren pub. Her er det «live»-opptredener hver eneste kveld i form av karaoke. Det er plassert skjermer i hele lokalet, slik at alle kan synge med. Vi kan ikke være noe dårligere enn stamgjestene. Stine skriver seg opp på lista og framfører sin egen versjon av «Come Together» av The Beatles, mens Tone blir svingt rundt av vår nye tyrkiske venn, Dino. «Dette må du satse på», sier en noe beruset Eigersunder på første rad.

Vi forelsker oss sakte, men sikkert i Piren pub, og det blir ikke verre når en fremmed mann plasserer gratis øl foran oss. «Å, jeg elsker dette stedet!» utbryter Tone. «Hallo? Kan vi komme hit hver dag?» spør Stine. Tones hjerte smelter også litt, når dansepartneren forteller henne at hun er den flotteste han har sett siden han flyttet til Norge for 20 år siden. I samme slengen inviterer han oss på tyrkisk middag neste dag.

Vi er begge enige om at dette må være det mest joviale stedet i Stavanger. I løpet av kvelden får vi hyppig beskjed om at alle er velkomne og at her kan du være deg selv.

«Hvor skal vi gå nå? Alt blir nedtur etter dette» sukker Tone. Vi går ut dørene og konstaterer at vi aldri før har vært mer sikre på en A.

STINE SERIGSTAD OG TONE HELENE OSKARSENStine og Tone tester byen

40 KULTUR

«JEG FØLER JEG ER HJEMME HOS FARMOR, SIER STINE»

41KULTUR

5. Husk å spise før du kommerFor noen av oss er konsertene de hardeste treningsøktene vi har i løpet av ett år. Enten du skal «headbange», hoppe opp og ned, rave, danse eller hva enn folk gjør på konsert, så tar det på i lengden. Greit å ha energi i kroppen.

6. Ikke ha for høye forventingerMed musikk, som alt annet, handler det mye om gode og dårlige dager. Det er vanskelig å si på forhånd om konserten du er på vei til blir den beste eller dårligste du har vært på.

7. Ikke gi fra deg plassen dinDu kom dit først, så det er din plass. Bare fordi noen er fullere og mer uhøflig enn deg, betyr ikke det at de fortjener å stå lenger framme.

8. Aldri start en applausDette er kanskje mitt viktigste tips. Du kan aldri vite sikkert om sangen er slutt eller ikke. Flere og flere artister legger inn unaturlige og lange pauser i sangene sine. På klassiske konserter er det så mange regler for klapping at selv erfarne musikere kan bli usikre. Bare ikke ta sjansen, OK?

Alt i alt: få med deg så mange konserter du har tid til og stipendet ditt tillater. Er konserten en katastrofe så får du i det minste engod historie ut av det.

3. Alltid ta med ørepropperDe hylende jentene er alltid der, en eller annen plass i lokalet.

4. Ikke ta på deg altfor korte skjørtArtistene kommer til å be deg om å hoppe, og du kommer til å gjøre det, sånn er det bare. Korte, stramme skjørt som glir opp pluss hopping er aldri en god kombinasjon.

Musikkspalten

DEN BESTE KONSERTOPPLEVELSEN

Det vil selvfølgelig alltid være uenighet om hvilken konsertopplevelse som er den beste. Det er ikke nødvendigvis kvaliteten på musikken det går på hvis du skal velge en favoritt. Om du kjenner til musikerne, kan sangene utenat, det er et bra lysshow, du står ved siden av en kjekk gutt eller om ølet er billig, spiller også inn. Noen ganger er det de konsertene hvor vokalisten sprekker, trommeslageren mister trommestikka og bassisten ryker en streng som er de beste.

Jeg mener at det å stå midt i en folkemengde der du nesten ikke kan bevege deg, masse mobiler i veien og hyling er en del av stemningen, men jeg må si jeg skjønner poenget til de som aldri ville satt en fot inn på et sånt sted. Det blir ikke bedre enn man gjør det til selv sies det. Her har dere i hvert fall mine tips til hvordan dere kan gjøre det beste ut av en konsert:

1. Få med deg oppvarmingsbandet Noen av mine yndlingsband oppdaget jeg fordi jeg kom tidlig til konserter. Oppvarmingsbandene er jo ofte like gode, de er bare ikke kjente nok til å ha sin egen konsert enda. En time med litt ny musikk er bedre enn ennå et lag med sminke.

2. Hvis du vil drikke deg drita For all del gjør det, men la nå de stakkars musikkinteresserte menneskene som faktisk bryr seg om musikken få være i fred. Det finnes ingenting verre enn den fyren som prøver å starte en «moshpit» på en popkonsert. Ja, jeg snakker av erfaring.

INGVILD TJØSTHEIM STEINSLAND

«DET FINNES INGEN VERRE ENN DEN FYREN SOM PRØVER Å STARTE

EN MOSHPIT PÅ EN POPKONSERT»

Streamingtips

FEM TIPS FOR GARANTERT MARERITT

RAFAEL MOTAMAYOR

Halloween, «alle helgeners aften». Dette er måneden hvor Hollywood bruker penger på billige grøssere som ofte drar inn masse penger. Mye blod, mordere og demoner kommer til å hjemsøke skjermene våre de neste ukene, men det trenger ikke å være sånn. Derfor presenterer jeg fem alternativer til din vanlig skrekkfilmpost. Noen er klassiker og noen er «indie»-filmer, men alle er underholdende og ikke minst, skumle.

1.A Nightmare on Elm Street (Netflix)«Nine, ten, never sleep again». En klassiker fra «skrekkmaestro» Wes Craven. Filmen som gjorde generasjoner redde for å sove. Flere unge begynner å bli drept i sine drømmer av en seriemorder som bare eksisterer i drømmeverdenen, de vet ikke hvorfor de blir jaget, men foreldrene skjuler en morderisk hemmelighet. Denne filmen ga oss den ikoniske hansken med barberhøvler som Freddy Krueger brukte til å drepe hans ofre, og ikke minst ga filmen oss Johnny Depp. Det var her hans filmdebut var, så du må takke Freddy for «Pirates of the Caribbean». Filmen ble en stor suksess og hadde seks oppfølgere, den siste «Wes Craven’s New Nightmare» er en veldig bra metafilm hvor skuespillerne fra den første «Nightmare on Elm Street» spilte seg selv og blir jaget av en ekte Freddy Krueger mens de filmer en ny film.

2.You’re next (Netflix)En familie er på vei til sitt landsted for å feire foreldrenes bryllupsdag. Barna har ikke sett hverandre på mange tiår og ting kan blir litt stressende. Det de ikke vet er at deres eneste nabo ble brutalt drep i begynnelsen av filmen av en mystisk person i en dyremaske, og at de ikke er alene i huset. Det som begynner som en typisk «huset blir invadert»-film blir så mye mer da en av de inviterte avslører at situasjonen ikke er uventet.

3.The Babadook (TV2 Sumo)«You can’t get rid of the Babadook» Den beste skrekkfilm de siste årene, som også er en av de beste metaforene for sorg og depresjon. En alenemor er plaget av sin manns død, og blir nå hjemsøkt da hun leser en barnebok til hennes sønn om et mystisk monster som gjemmer seg i hennes hus. Bare traileren er nok for å skremme deg hele natten.

4.The Nightmare (Netflix)Dette er en dokumentar, men akkurat som «Citizenfour» var mer en konspirasjonsthriller enn en dokumentar, så er «The Nightmare» en skrekkfilm basert på virkeligheten. Filmen følger åtte personer som lider av søvnparalyse, hvor hjernen våkner fra REM-tilstand mens

kroppen fortsetter å være paralysert. De fleste som har søvnparalyse opplever hallusinasjoner hvor en ukjent, ond tilstedeværelse er i rommet og man ikke kan gjør noe på grunn av paralysen. Det som gjør «The Nightmare» til en bra skrekkfilm er at de lager rekonstruk-sjoner av disse drømmene eller hallusinasjonene, som er ganske like selv om de åtte personene kommer fra veldig forskjellige steder. Mange filmer sier at de er «basert på en sann historie». Men å se hva disse personene må gå gjennom i søvne er mer urovek-kende enn de fleste skrekkfilmer.

5.Cabin in the WoodsFem erketypiske venner fra universitetet reiser på en helgetur til en hytte langt inne i skogen. De går ned i kjelleren. Ting går galt og noen prøve å drepe dem. Du kjenner denne historien igjen, ikke sant? Hva hvis alt som skjer er kontrollert av noen på et kontor? «Cabin in the Woods» er ulikt alt du har sett tidligere. Å si mer om plottet er å spoile det. Men det er bare å si at selve sjangeren skifter midt i filmen. Dette er en hyllest til grøssere, laget for fans av sjangeren. Det finnes referanser i filmen til alt fra «Creature from the Black Lagoon» til «Halloween».

42 KULTUR

VinspaltenS.NOB VIN

WILLIAM BAKKE ENGVIG

Sex & samlivTUVA SKEI TØNSET

Det er ikke til å stikke under en stol at det blir vanligere og van-ligere å være utro. Med dagens teknologi tillates hvem som helst å finne et sidesprang, nærmest på bestilling. Tidvis føler jeg at de er over alt, de som bedrar. Men hvilke tegn skal man egentlig se etter for å identifisere de som gjør det? Når kan man mistenke at noen er, eller er i ferd med å være utro?

Det finnes mange tegn på at kjæresten har logget av forholdet og begynt å lete etter grønnere gress på andre siden. Hvis man fatter mistanke kan det være lurt å studere partnerens mobilbruk. Har han med seg mobilen hvor enn han går, til og med på do? Lar han den aldri ligge med skjermen opp? Er mobilen ofte på lydløs uten vibrasjon, og bagatelliserer han disse problemene når du tar de opp? Da har han kanskje noe å skjule. Prøv å spørre han om hvorfor han tar med seg mobilen over alt. Hvis svaret er preget av sinne og irritasjon burde du kanskje ta en nærmere titt.

Videre kan et annet tegn på utroskap være at han ikke tar på deg eller flørter med deg lenger. Alle ønsker oppmerksomhet og bekreftelse i et forhold. Dersom dette har begynt å avta betraktelig, så kan det være et faresignal. Manglende entu-siasme er ofte et tegn på at han snart vil begynne å utforske andre muligheter, kanskje fordi hankjeder seg. Prøv i så fall å være spontan, og legg ekstra mye innsats i å få dere som par ut av rutinene. Slik kan du kanskje hindre det som begynner med en «uskyldig» samtale på Tinder.

Mye snusk kan også avdekkes i sosiale medier. Liker han bilder av samme jente gjentatte ganger, eller får han venneforespørsler fra det motsatte kjønn etter en kveld på byen? Med fare for å høres ut som en usikker stalker, så vil jeg dele mine beste tips for å avdekke spor i nettopp sosiale medier. Hva gjelder Instagram er det ganske enkelt å

oppdage unormal atferd. Sjekk «direkte»-innboksen. Denne chatte-funksjonen er egentlig veldig diskret, og kan appellere til de som ikke tør å snakke på Messenger. På Facebook kan man trykke i søkefeltet og se på nylige søk. Her kan mange pinlige situasjoner oppstå for en som tror han har slettet alt av spor. Hva gjelder bilder på mobilen, så håper jeg at alle har oppdaget «recently deleted»-mappen. Der gjemmer det seg fort tvilsomme screenshots. På Snapchat bør man se etter om han har sendt enkeltsnaps til én person. Heldigvis finnes det emojis som viser om han sender veldig mange snaps med andre jenter.

Før man starter heksejakten så kan det være lurt å ha en åpen dialog med kjæresten. Ofte kan det ligge noe helt annet bak den rare atfer-den, og det er bedre å finne ut av det ved å spørre enn å snike i hans privatliv. Hvis dette ikke skulle funke så stiller jeg meg disponibel som privatetterforsker!

TEGNENE DU IKKE BØR OVERSE

Château Dudon 2006 Hva for noe? 9 år gammel vin til 150 kroner? Ta pengene mine liksom. Pris: 150 kroner. Druer: 40 prosent Merlot, 30 prosent Cabernet Franc, 28 prosent Cabernet Sauvig-non og 2 prosent Malbec. Farge & lukt: Varm rødfarge med lett voksen oransje toner. Preg av fersken på duft og noe lett maling. Smak: Mørke, modne stikkelsbær og bjørnebær. Sitter godt og lenge. Fin struktur og flotte tanniner (bitterhet) som markerer seg bra. Digg kropp. Konklusjon: Kule greier. Denne fortjener faktisk å bli fulgt med braisert lam-meskank, kremede rotgrønnsaker, rødvin-sjy og en heftig potetstappe. Bra vin for pengene. Bra vin for deg og bra for meg. Mer av dette takk!

Karakter: A

Château Le Grand Housteau 2013 Den følelsen når du ser Château og Grand på vinflasken din. Du kjenner sikkert til den. Hvis ikke så er det ingenting galt med deg. Det er ikke deg, det er meg.Pris: 125 kroner. Druer: 50 prosent Cabernet Sauvignon & 50 prosent Merlot. Farge & lukt: Lett fiolett rødfarge med svakt hint av oransje. Duft av blåbær, litt eik og urter. Smak: Underlig slank kropp, slapp struktur og slappe tanniner (bitterhet). Lett metallisk, mørke bær og noe stram munnfølelse. Konklusjon: Ser ingen grunn til å bli snobbete ovenfor denne flasken. Gøy på duft men leverer ikke helt det den skulle love. Her kreves det følge av mat for å ha det koselig, for når en rødvin ikke vil kose så er det ikke en koserødvin. Jeg foreslår biff, vilt og lam til denne fine høstsesongen.

Karakter: D

Det vil kanskje interessere deg å vite at ordet snobb kommer fra det norske slottet. På en tid var alle studenter snobber på grunn av at de ble oppført som student-nobilitet på gjestelistene. Forkortet til S.nob. Dessverre har Bordeaux fått et ufortjent snobbestempel, og det er forståelig for oss i vin-miljøet som kjenner til at snobbete karakterer i filmer og tv-serier alltid velger Château Margaux, Château Rotschild og så videre.

Enkelte franskmenn jeg har pratet med mener det er snakk om et mindreverdighets-kompleks, at enhver vingård må kalle seg for château ditt og château datt i det distrik-tet. Dog er vinene som dominerer topp-listene over de dyreste faktisk fra Burgund. Så på en vakker dag bestemte jeg meg for å se etter litt rødvin fra Bordeaux. Muligens fordi jeg er litt feriesyk og savner det frodige, idylliske, romantiske vindistriktet med fine bølger å surfe på. Her er det jeg endte opp med denne gangen.

Så ble jeg litt mindre feriesyk etter å ha luktet og smakt bordeaux hjemme i stuen. Jeg liker det når vin kan kurere slike typer sykdommer. Min type medisin, og godt er det også. Så det store spørsmålet; hvor snobbete er bordeaux-vin? Dagens konklusjon er snobbete på utsiden, men jordnær, myk og usnobbete på innsiden. Altså ikke døm på utseendet, ta heller og lukt og smak deg frem til sannheten. Husk at dette gjelder vin.

«ENKELTE FRANSKMENN JEG HAR PRATET MED SNAKKER OM ET

MINDREVERDIGHETSKOMPLEKS»

Kaseri

43KULTUR

underholdt. De er ikke dine venner. De er ikke på fest med deg. De kjenner deg ikke. Og de liker deg kanskje ikke engang, for de har kommet for å høre på noen etter deg. Jeg, som de aller fleste andre produsenter, gir ferskinger to minutter i begynnelsen. To minutter høres lite ut. Men sett det i perspektiv og i sammenheng med det jeg tidigere nevnte om at komikere må få latter innen de første 17 sekundene. To minutter kan virke evig lange dersom du bommer. Dersom du ikke har fått latter innen det første minuttet kan det siste minuttet være som tortur, for du er bare halvveis. Hold pusten i to minutter. Klarer du det?

De fleste ferskinger som tar kontakt med meg for å få scenetid, har sagt at de ikke er redd for å stå på en scene og de gjerne kan gjøre stand up i 15-20 minutter. Hæ? Det er som at en baby skal løpe maraton før den lærer å krabbe! Eller å tro man er Don Juan første gang man har sex, men går på en smell på første jokk. Det er en grunn til at stand up er et eget fag og yrke. De aller aller fleste komikere sier selv at deres første gang var et helvete. MEN det noen har, derimot, er potensiale til å bli fantastiske komikere. Så for å avslutte mitt semi-personlige, aggressive-innlegg, så må jeg si at jeg prøver ikke å skremme folk vekk fra å prøve ut sine «funnybones», tvert i mot. Jeg UTFORDRER alle der ute som tør å ta mot i seg selv og komme seg opp på scenen og bevise at de kan være morsomme. «UnCut» annen hver fredag i Grottene på Folken.

I dare you!

flink til å re opp senger da!». Samme bransje, fullstendig bom på alt annet. Gjør oss en tjeneste «please», ikke spør meg om jeg er morsom a... da får du et teit svar. For det er mest sannsynlig den eneste lille gleden jeg har i hverdagen av å kunne være morsom... på din bekostning.

«ÅJA, DU JOBBER I HUMORBRANSJEN. FORTELL MEG EN VITS DA! HØHØ, FOR DU ER

JO MORSOM, IKKE SANT?»

En annen ting som folk flest tenker om stand up og humor er at «hvem som helst kan jo få til det». Ok, en yrkeshemmlighet – det SER lett ut, fordi det er en del av jobben å få det til å SE lett ut. Det er det samme med skuespillere, du kan lett se stor forskjell på gode og dårlige skuespillere. Og stand up er en form for skuespill, som regel er komikeren seg selv, bare en ekstrem versjon av seg selv. Tekster er godt innøvde i forkant og skal sitte som et skudd. En gylden regel er at man skal ha latter innen 17 sekunder, og dersom man ikke får latter innen et minutt, så vil det være ekstra vanskelig å få med publikum etter dette.

Det er mange, spesielt nykommere, som ikke forstår omfanget av å gjøre stand up på en scene, der publikum har BETALT for å bli

Humorspalten«JEG KAN VÆRE LIKE MORSOM SOM HAN DAGFINN LYGBØ PÅ TV...»

Som humorprodusent får jeg ofte mange rare spørsmål. Spørsmål som helt klart kommer fra et godt sted og til tider er et forsøk på være humoristiske i tillegg. Som om vedkommende prøver å overbevise meg om noe og selge seg selv som en person med humor. Jeg finner egentlig alle slike smårare og lite gjennomtenkte situasjoner ganske komiske. Naive til og med. Jeg har for lenge siden kommet forbi det at man blir irritert av dumme spørsmål. Jeg har kommet til punktet hvor jeg syntes det er veldig underholdende å gi dumme spørsmål og dumme svar. Det er kanskje mest gøy for min egen del, men det må selvfølgelig gjøres med glimt i øyet, slik at den du snakker med skjønner at du fleiper. Regel numero uno: behersk sarkasme før du bruker sarkasme. Ellers kan du riskere å måtte ro langt før du i det hele tatt kommer i nærheten av normalsituasjon igjen. Vi alle har driti oss ut der.

Et typisk eksempel kan være «Åja, du jobber i humorbransjen. Fortell meg en vits da! Høhø, for du er jo morsom, ikke sant?». La oss ta et kort resonnement her, humorprodusent = komiker? En produsent jobber med å administrere, sette opp forestillinger, booking og alt det som foregår i kulissene. Vi er en gjeng med tørrpinner! Vi setter opp regnskap i excelark som går over mange sheets, lager fakturabilag og alt annet kjedelig ræl. Vi flytter på papir, vi drikker kaffe til skjelvingen tar oss. Og mest av alt, når vi noen gang gjør et forsøk på å være «litt» morsomme, spesielt i fylla, så ender det utelukkende som regel med at vi blir ledd AV, aldri MED – spesielt av komikere, som faktisk er morsomme. Det er litt som å si at man er hotellresepsjonist og få et teit oppfølgingssvar om at «Åja, da er du

CHI TON

Jeg hater når pommes fritesen fra MCen er kald. Jeg hater dørvakter som mener du er for full når du faktisk ikke er så full. Jeg hater når kodebrikken en sjelden gang går tom for batteri. Jeg hater folk som ikke klarer å lage avtaler, men er «kanskje» til siste sekund. Jeg hater når pudderet knuser og hele toalettveska blir full av gris. Jeg hater å måtte gjøre noe som helst dagen derpå. Jeg hater at gravide folk alltid skriver eksakt hvor mange ekstra dager de er på vei. Jeg hater neglelakk som aldri tørker slik at du får fingerav-trykk på hele neglen. Jeg hater makaroni som setter seg fast i gryta når jeg lager tomatsuppe. Jeg hater foreldre som banner foran barna sine. Jeg hater tannkremtuber som er så tomme at du må brette toppen for å få noe ut. Jeg hater når jeg skal finne frem på mamma sin Iphone. Jeg hater folk som bestiller pasta når man er på restaurant.

Nå skal det sies at jeg egentlig bare misliker disse tingene, men «hate» er et mye kulere ord.

Jeg hater dårlige hårfønere. Jeg hater å gå på ski med feil smøring. Jeg hater folk som ikke tar telefonen. Jeg hater å måtte legge tilbake varer på butikken når jeg ikke har nok penger. Jeg hater plast i sjøen. Jeg hater å få Iphone-glass i kinnet når jeg snakker i den knuste telefonen min.

«JEG HATER Å BARE FINNE DEN

ENE SOKKEN»Jeg hater folk som råner langs Breiavatnet med latterlig høy bass og vinduet åpent. Jeg hater når de stenger buffeten en time før vi er fremme på danskebåten. Jeg hater forelesere som er sløvere enn Cheech & Chong. Jeg hater naboer som klipper gresset eller snekrer når jeg vil sove lenge.

JEG HATER...IDA MARIE STOKKELIEN

Jeg hater folk som går sakte foran deg på fortauet slik at du ikke kommer deg forbi. Jeg hater vind. Jeg hater ankelsokker som glir ned under hælen. Jeg hater sangen «Chandelier».Jeg hater når ringen setter seg fast på fingeren og det gjør dritvondt å ta den av igjen. Jeg hater folk som sniker i kø. Jeg hater rasister som skjuler seg bak merkelappen «patriot». Jeg hater å være edru når alle andre er fulle og irriterende.Jeg hater å bare finne den ene sokken. Jeg hater humoren til Kristian Valen. Jeg hater utseendet til dvergene i «Hobbiten». Jeg hater å sitte i klasserommet når jeg er forkjølet uten å ha «Cosylan». Jeg hater Kolumbus. Jeg hater menn som tror de er flinkere enn damer. Jeg hater å kjøre bil når jeg blir blendet av sola. Jeg hater pisslunken øl.Jeg hater dukkene som synger før Charlie skal inn i sjoko-ladefabrikken.Jeg hater menn som prøver å skjule svettelukt med sterk parfyme.

O

44 KULTUR

FJORDEN BABY Torsdag 15. oktober, kl. 21.00 i Maskinhallen på Tou Scene

THULSA DOOM + SUPPORT: LONELY KAMEL Fredag 16. oktober, kl. 21.00 i Grottene på Folken

FOLKEN MIKSTEIP: KULTURELL DUGNAD FOR SYRISKE FLYKTNINGBARN Lørdag 17. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

SLIDEBY TROMBONE QUARTETSøndag 18.oktober, kl. 19.00 i lille konsertsalen i Bjergstedparken

THEA HJELMELAND Onsdag 21. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

KEEP OF KALESSIN & VREID + VREDEHAMMER Torsdag 22. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

BERTINE ZETLITZTorsdag 22. oktober, kl. 20.00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

BAND OF GOLD Fredag 23. oktober, kl. 22.30 på Cementen

DUNDERBEIST + SUPPORT: RIBOZYME Fredag 23. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

LUKE ELLIOT (US) Fredag 23. oktober, kl. 22.00 på Martinique

BARREN WOMB + AMUSEMENT PARK + LIKLørdag 24. oktober, kl. 22.00 på Checkpoint Charlie

MODESTY BLAISE Lørdag 24. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

1B1 INVITERER: STIAN CARSTENSENSøndag 25. oktober, kl. 18.00 i Foajeen i Stavanger Konserthus

ONKLP & DE FJERNE SLEKTNINGENE + SUPPORT: COMET KID Fredag 30. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

HEINE TOTLAND OG GISLE BØRGE STYVE: MUSIKK ER KOME FOR Å BLILørdag 31. oktober, kl. 19.00 i Zetlitz-salen i Stavanger KonserthusFRK FRYD + SUPPORT: SASSY KRAIMSPRI Lørdag 31. oktober, kl. 21.00 i storsalen på Folken

THOMAS DYBDAHL Lørdag 31. oktober, kl. 19.30 i Farten Valen-salen i Stavanger Konserthus

LARS VAULAR Lørdag 31. oktober, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

IN FLAMESSøndag 1. november, kl. 20.30 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

ODD NORDSTOGA MED BANDTorsdag 5. november, kl. 20.00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

DANIEL KVAMMENFredag 6. november, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

GABRIELLE Lørdag 7. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

SONDRE JUSTADLørdag 7. november, kl. 22.30 i Maskinhallen på Tou Scene

DUNGEN (S) Mandag 9. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

TORCHE (US) + SUPPORT: WOLVES LIKE US Tirsdag 10. november, kl. 21.00 i storsalen på Folken

Konserter

Scene/annet

FOR TIDSPERIODEN 14. OKTOBER TIL 10. NOVEMBER

Kulturkalender

SHOW ALEXX ALEXXANDER DEFYING GRAVITYLørdag 17. oktober, kl. 16.00 og 20.00 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

ROGALERRET Onsdag 14. oktober, kl. 19.00 på Tou Scene

ÅPNING: SCREEN CITY – MOVING IMAGE FESTIVAL Torsdag 15. oktober, kl. 22.00 på Tou Scene

FAGLIG LUNSJ: MALERI I BEVEGELSE Torsdag 22. oktober, kl. 12.00 i Atelierhuset på Tou Scene

JEG HETER BENTEFrem til 22. oktober, kl. 18.00 i teaterhallen på Rogaland Teater

COMEDYBOX: STAND UP UNCUT Fredag 23. oktober og 6. november, kl. 21.00 i Grottene på Folken

FOTO

: PET

TER

SALV

ESEN