Sidevassdrag til Skauga, Rissa - Vannportalen · ringsbarrierer for sjøvandrende laksefisk ved...

NINA Minirapport 593

Sidevassdrag til Skauga, Rissa

-Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte sidebekker til Skauga i

2015. Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften.

Morten Andre Bergan

NINA Minirapport 593

2

KONTAKTOPPLYSNINGER

NINA hovedkontor

Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00

NINA Oslo

Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00

NINA Tromsø

Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00

NINA Lillehammer

Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00

www.nina.no

Bergan, M.A. 2015. -Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte side-bekker til Skauga i 2015. Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften - NINA Minirapport 593, 51 sider.

Trondheim, desember 2015

RETTIGHETSHAVER

© Norsk institutt for naturforskning

TILGJENGELIGHET

Upublisert

PUBLISERINGSTYPE

Digitalt dokument (pdf)

ANSVARLIG SIGNATUR

Prosjektleder Morten Andre Bergan

OPPDRAGSGIVERE

Nordre Fosen Vannområde

KONTAKTPERSONER HOS OPPDRAGSGIVERE

Ingrid Hjorth

NØKKELORD

- Sidevassdrag til Skauga - Laks - Sjøørret - Bunndyr - Vannkvalitet - Problemkartlegging - Vannforskriften

NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini-rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søk-bare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter.

http://www.nina.no/

3

Sammendrag

Bergan, M.A. 2015. Sidevassdrag til Skauga, Rissa. -Vannøkologiske undersøkelser i utvalgte side-bekker til Skauga i 2015. Problemkartlegging og tilnærming til vannforskriften - NINA Minirapport 593, 51 sider.

Det er gjennomført en vannkjemisk og biologisk problemkartlegging i utvalgte sidevassdrag til Skauga

høsten 2015. Stikkprøver av vannkvalitet, bunndyrundersøkelser, ungfisktellinger og problemkartleg-

ging av vandringsveier for laks/sjøørret er gjennomført i til sammen syv sidevassdrag, med variasjon

i omfang og metode i det enkelte vassdragene. Resultatene er anvendt til en tilstandsklassifisering

etter vannforskriften, og avslutningsvis diskutert i en fiskebiologisk sammenheng.

Vannprøver i noen få utvalgte vassdrag avdekker ingen betydelige forurensninger fra hverken land-

bruk (gjødsel/silo) eller bebyggelse (sanitære lekkasjer/kloakk). Noe diffus avrenning av næringssal-

ter på moderat nivå ble påvist. Enkelte punktutslipp med ukjent innhold ble imidlertid avdekket, og

bør følges opp. Resultatene samsvarer med de biologiske undersøkelsene. Ungfisktellingene viser

at sjø-ørret og laks benytter sidevassdragene som gyte- og oppvekstområder. De minste bekkene

domineres av sterkt av ørretunger, med årsyngel som dominerende årsklasse. Disse er viktige gyte-

bekker for sjøørreten, og bidrar i vesentlig grad til at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand

i Skaugavassdraget. Betydning for laks i sidevassdragene ser ut til å øke med økende vassdrags-

størrelse, der de største og mest vannrike sidevassdragene viktige gyte- og oppvekstområder for

laksebestanden i Skauga.

De største utfordringene i enkelte vassdrag som ble undersøkt i 2015 er av hydromorfologisk art, ved

at oppgangsmulighetene er forverret under vei, eller at vassdragsløpet har redusert habitatkvalitet og

areal som følge av landbruk. Inngrepene har redusert produksjonen av laks og sjøørret. For flere

vassdrag anbefales det at tiltak iverksettes for å avbøte på inngrepene, slik at miljømål kan oppnås

etter vannforskriften. Tiltak i sidevassdragene vil også ha positiv effekt på Skauga.

Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en relativt

god produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er samlet sett svært viktige bidragsgytere til bestan-

den av både laks og sjøørret i Skauga. Den relative betydningen (for hovedelva Skauga) av å ha

sidevassdrag med god vannkjemisk og økologisk tilstand er større enn normalt, gitt dagens sumbe-

lastninger av menneskelige påvirkninger (kraftregulering, landbrukspåvirkning, veiutbygging/urbani-

sering m.m.) i hovedelva.

Undersøkelsen som er gjennomført i 2015 vil være et godt utgangspunkt for å løfte kunnskapsgrunn-

laget for forvaltningen av sidevassdrag til Skauga, der en fortsatt har et mangelfullt data- og erfarings-

grunnlag. Mange av vassdragene i 2015 er aldri undersøkt før, slik at vurderings- og konklusjons-

grunnlaget foreløpig er lite. Videre gjenstår det å undersøke flere lignende sidevassdrag der det fo-

reløpig ikke fins gode data eller kunnskap om hverken vann- og miljøtilstanden.

Vi anbefaler at vannøkologiske undersøkelser i sidevassdrag til Skauga følges opp i årene som kom-

mer, med fokus på laksefisk som kvalitetselement, for å sikre et flerårig datagrunnlag for noen vass-

drag, og et minimum av kunnskap i andre sidevassdrag. Parallelt med kunnskapsinnhentingen bør

en planlegge og iverksette tiltak i vassdrag der et godt nok kunnskapsgrunnlaget entydig peker på

dette.

Morten Andre Bergan, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Postboks 5685 Sluppen, 7485 Trond-heim. Epost: [email protected]

4

Innhold

Sammendrag ..................................................................................................................................... 3

Innhold ............................................................................................................................................... 4

Forord ................................................................................................................................................ 5

1 Bakgrunn ...................................................................................................................................... 6

1.1 Vassdragene ........................................................................ 6

2 Undersøkelser i 2015 ................................................................................................................ 13

2.1 Vannkvalitet ........................................................................ 13 2.2 Biologi ................................................................................. 14 2.3 Stasjoner............................................................................. 17

3 Resultater ................................................................................................................................... 18

3.1 Vannkvalitet ........................................................................ 18 3.2 Fisk ..................................................................................... 18 3.3 Bunndyr .............................................................................. 20

4 Diskusjon ................................................................................................................................... 23

4.1 Vannkvalitet ........................................................................ 23 4.2 Biologi ................................................................................. 23

5 Generelt om vassdragene ........................................................................................................ 25

5.1 Amerikabekken og Dørndalselva ....................................... 25 5.2 Sagbekken .......................................................................... 26 5.3 Bekk n/ Fossbrua; Kalvtrøbekken ...................................... 27 5.4 Bekk v /Garmo .................................................................... 29 5.5 Roksetbekken ..................................................................... 30 5.6 Grennebekken .................................................................... 32

6 Referanser .................................................................................................................................. 38

7 Vedlegg ....................................................................................................................................... 40

5

Forord

NINA ved Morten Andre Bergan ble forespurt om å gjøre problemkartlegging i små og store tilløps-bekker til Skauga i Rissa. Undersøkelsene er finansiert av Vannområde Nordre Fosen. Feltarbeid, bearbeiding av data og alle faglige vurderinger er utført av Morten Andre Bergan. Vann-prøver er analysert av Analysesenteret i Trondheim. Minirapporten er skrevet av Morten Andre Bergan. Skauga Elveierlag takkes for innspill til rapporten, og for å på eget initativ ha gjort et bra og viktig problemkartleggingsarbeid i noen av tilløpsbekkene til Skauga i 2014. Denne typen lokal innsats og lokalt engasjement er avgjørende for å kunne gjenopprette og/eller ivareta en tilfredstillende helsetil-sand i mange sidevassdrag til Skauga, og har vært til hjelp for undertegnde ifbm gjennomføringen av denne rapporten. NINA takker for oppdraget, og det takkes samtidig for god dialog og godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. Trondheim, desember 2015, Morten Andre Bergan Forsker Ferskvannsøkologi, NINA

6

1 Bakgrunn Gjennomføringen av EUs vanndirektiv (VD) i norsk vannforvaltning har nå både medført nye for-

skrifter (vannforskriften), ny organisering av vannforvaltningen i regioner, og økt aktivitet knyttet til

overvåking og metodeutvikling i forbindelse med tilstandsvurdering av vassdrag. Fokus legges nå i

større grad enn tidligere på at biologiske kvalitetselementer skal implementeres i vannforvaltningen.

Målet med den nye forvaltningen er å etablere og sikre minimum god økologisk og kjemisk tilstand i

Norges vannforekomster, der vanndirektivet skal fremme bærekraftig bruk av vannforekomstene og

vannmiljøet. Dersom miljømålene ikke nås innen fastsatte tidsfrister, skal tiltak iverksettes for å

oppnå eller komme nærmere miljømålene. Vanndirektivet fokuserer sterkt på menneskelig aktivitet

som medfører reduksjon i et vassdrags økologiske tilstand, både forurensning av vann, fysisk-/tek-

niske inngrep og endringer i naturlig vannavrenning. Dermed er fokus økt på hydromorfologiske

(«HYMO») endringer sammenlignet med tidligere. Redusert økologisk tilstand etter menneskelige

vassdragsinngrep og endringer i vannforekomstens vannføringsregime, elvebredd, substrat eller

kontinuitet, er en del av problematikken som nå må synliggjøres. Eksempler på slike endringer kan

være regulering av vassdrag, utretting, steinsetting eller etablering av menneskeskapte vandrings-

hindre- og barrierer, som oppstår som følge av for eksempel bygging av en jernbanetrase eller vei.

Det er utarbeidet forslag til metodisk tilnærming og klassegrenser iht. vannforskriften i flere klassifi-

seringsveiledere (Anon. 2009, 2013). Denne NINA-Minirapporten følger retningslinjer som angitt i

nevnte veiledere for å vurdere miljøtilstand, og klassifisere økologisk og vannkjemisk tilstand ved

bruk av biologiske og vannkjemiske parametere. Støtteparametere mht HYMO er inkludert i vurde-

ringene der dette er aktuelle påvirkninger med betydning for dagens miljøtilstand, men uten å be-

nytte forslag til klassegrenser eller tabeller for klassifisering oppgitt i Anon. (2009, 2013)

1.1 Vassdragene Hovedelva Skauga i Rissa kommune er regionalt viktig laks- og sjøørretvassdrag, med en laksefør-

ende strekning på 31 905 m (Berger & Lehn, 2008). Vassdraget er regulert, og vannføringen una-

turlig og i perioder svært lav i deler av vassdraget som følge av dette. Størstedelen av nedbørfeltet

(151 km²) er regulert med Storvatnet som magasin ved at vannet tas gjennom Svartelva kraftverk

med avløp til Skauga (Arnekleiv 1994). Det er ikke krav om minstevannføring på elvestrekninger

nedstrøms kraftverk i elva. Ulike inngrep og endringer relatert til landbruk og erosjonssikring har i

tillegg gitt endringer i habitatkvalitet. Dette har i tillegg bidratt til antatt redusert produksjon av lakse-

fisk i elva. Laks og sjøørretbestanden oppgis i dag som redusert (Anon. 2011), og elva ser jevnt

over ut å ha reduserte ungfisktettheter av laks, og spesielt sjøørret (Solem & Bergan 2015, Solem &

Bergan 2016).

Skauga har en rekke små og middels store sidevassdrag i kategorien bekker og små elver. Disse

har sannsynligvis svært viktige funksjoner som gyte- og oppvekstområder for sjøørret (Bergan m.fl.

2011), og kan i tillegg være viktige lakseførende vassdrag, dersom de er store nok og har egnet ha-

bitatkvalitet. Sidevassdragene har trolig en økt relativ viktighet for elva Skauga, all den tid elva er så

vidt påvirket av menneskelig virksomhet, og kan i perioder bidra vesentlig med både vanntilførsel,

næringsdyr for fisk og ungfiskproduksjon til hovedvassdraget. Et intensivt drevet landbrukslandskap

preger elvedalen og deler av nedbørfeltet ned mot fjorden, og dette gjør at risikoen for landbrukspå-

virkning til både sidevassdrag og hovedelv er til stede. Videre går fylkesvei, kommunal/private stikk-

veier og traktorveier langs elva oppover dalen, noe som gir økt risiko for vandringshindre eller vand-

ringsbarrierer for sjøvandrende laksefisk ved veikrysningene. Tilløpsbekkene til Skauga som er un-

dersøkt i 2015 er valgt ut av oppdragsgiver i samråd med NINA. Avhengig av tilgjengelige ressurser

og prioriteringer varierer undersøkelsesomfang og anvendt metodikk i det enkelte vassdrag.

De utvalgte vassdragene som er undersøkt i 2015 er for det meste lite undersøkt eller ubeskrevet.

Under følger en kortfattet beskrivelse av hvert vassdrag:

7

Sidebekker ved Nestun/Klakken; Dørndalselva/Kvernabekken og Amerikabekken

Dørndalselva er definert til vannforekomstnummer 132-22-R, men er også lokalt kjent under navnet

Kvernabekken. Amerikabekken har ikke fått egen vannforekomstdefinisjon. Bekken utgjør en av

flere tilløpsbekker til Skaugas nedre del som er definert til samlebetegnelsen 132-100-R Skaua, Til-

løpsbekker nedre del (http://vann-nett.no/saksbehandler/).

Dørndalselva (figur 1) har sitt opphav fra Dørndalsvatnet (204 moh), og kommer bratt ned fjellpar-

tier vest for Haugen. Vassdraget flater deretter ut og renner parallelt med Fv 146 en kort strekning,

før vassdraget går i veikulvert under Fv 146. Vassdraget har svært gode gytemuligheter for sjøørret

og laks. Naturlig anadrom strekning i Dørndalselva er om lag 430 meter fra utløp til Skauga og opp

til naturlig foss ovenfor Fv 146.

Figur 1. Dørndalselva`s strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)

Før munning til Skauga og nedstrøms Fv 146 har Dørndalselva samløp med Amerikabekken (figur

2). Denne bekken har også deler av sitt opphav fra Dørndalsvatnet, i tillegg til fjell, skog og myrom-

råder sør for Arnstuvatnet (220 moh). Bekken renner ned bekkedalen vest for Brølia, og går inn i et

intensivt drevet landbruksområde rundt Fv 146. Her krysser bekken veien i kulvert, og går svært

utrettet, senket og avsmalnet ned mot samløp med Dørndalselva. Det er flere traktorvei-krysninger

nedstrøms Fv 146. Naturlig anadrom strekning er over en kilometer opp til brattere partier nedenfor

Brølia.

http://vann-nett.no/saksbehandler/



8

Figur 2. Amerikabekken`s strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)

Sagbekken

Vassdraget er definert til vannforekomstnummer 132-80-R Sagbekken. Sagbekken kommer i all ho-

vedsak fra Storvatnet (169 moh) og tilgrensende vann, tjern, myr og skogsområder. Vannforekomst-

definisjonen omfatter også strekninger ovenfor Storvatnet, men disse strekningene er ikke under-

søkt av oss i 2015. Nedbørfeltet er lite berørt av menneskelig aktivitet, og Sagbekken renner bratt

nedover en bekkedal øst for Solemklumpen (397 moh). Naturlig anadrom strekning er om lag 220

meter opp til markert foss ca 50- 60 meter ovenfor Fv 146. En veikulvert under FV 146 er imidlertid

antatt vandringstoppende for sjøvandrende laksefisk, slik at anadrom strekning i dag er snaue 150

meter. Vassdraget er opptil 10-15 meter bredt, der strykpartier stein og grovere substratstørrelser

dominerer, med flekkvis innslag mindre elvegrus og –stein forekommer.



9

Figur 3. Sagbekkens strekninger iht. vannforekomstdefinisjonen. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)

Bekk nedstrøms Fossbrua; Kalvtrøbekken

Denne bekken er navnløs på alle kartgrunnlag, og er foreløpig ikke definert i henhold til vannfor-

skriften. Opplysninger fra Skauga Elveierforening navngir bekken som Kalvtrøbekken. Bekken er

liten, med bredder rundt 1-1,5 meter, med strykstrekninger og innslag av dypere kulper (≥0,5 me-

ter). Kalvtrøbekken har sitt opphav fra skogs- og myrområder sør for Melhusklumpen (392 moh),

der en del av nedbørfeltet er oppdyrket. Bekken har antatt sikker helårsavrenning og livsvilkår for

laksefisk, der elvegrus og stein (2-6 cm diam) er dominerende substrattype. Naturlig anadrom strek-

ning er trolig om lag 2-300 meter ovenfor Fv 146, men veikulvert under Fv 146 er ugunstig utformet

for fiskevandring, og kan være vandringshindrende eller -stoppende. Bekken munner til Skauga om

lag 90 meter nedstrøms Fossbrua.



10

Figur 4. Bekk nedstrøms Fossbrua, også kalt Kalvtrøbekken, angitt ved blå uthevet linje. (Kartgrunn-lag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)

Bekk ved Garmo

Bekk ved Garmo er definert til (en av flere tilløpsbekker)132-42-R Sidebekker til Skauga fra sørøst

(http://vann-nett.no/saksbehandler/). Bekk ved Garmo er liten, med bredder mellom 0,5-1,5 meter

før munning til Skauga. Bekken har sitt opphav fra Garmomyra og omkringliggende skogsområder.

Store deler av nedbørfeltet er oppdyrket, og det er et grusuttak omkring bekkens øvre strekninger

ved Fv 715. Sjøvandrende laksefisk kan naturlig gå opp til et fosseparti om lag 380 meter fra mun-

ning til Skauga.



11

Figur 5. Bekk ved Garmo. Definert strekning. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)

Roksetbekken

Roksetbekken, også kjent som Leiråa, er definert som en av flere tilløpsbekker til Skaugas nedre

del under samlebetegnelsen 132-100-R Skauga (http://vann-nett.no/saksbehandler/). Roksetbekken

er relativt stor i denne rapportens målestokk for sidevassdrag, med vassdragsbredder mellom 6-10

meter. Bekken starter fra Roksetvatnet (193 moh), og renner ned en tilnærmet urørt bekkedal ved

Kleivan. Den siste snaue kilometeren før munning til Skauga ved Roksetaune er vassdraget om-

ringet av intensivt drevet landbruk. Vassdraget er stein og grusdominert, og har svært god habitat-

kvalitet for anadrom laksefisk.

Figur 6. Roksetbekken. Definert strekning. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)




12

Grennebekken

Grennebekken er definert med vannforekomstnummer 132-82-R Grennebekken.

Bekkens hovedgrein har sitt opphav fra Damtjønna (402 moh) og omkringliggende fjell- og myrom-

råder. Nedbørfeltet er lite berørt i øvre deler, og bekken går under navnet «Tverrbekken» i det den

kommer ned bekkedalen «Tverrbekklia». Her tilkommer en mindre tilsigsrein fra Rålimyra, som er ei

intakt myr uten større inngrep eller endringer, og bekken endrer navn til Grennebekken. Mellom

Nilsplassen og Gulbrandsplassen øker nedbørfeltets påvirkningsgrad, med økende landbruk og bo-

setting, som etter hvert kommer tett inntill bekkeløpet. Fra Kvernhusfossen, som er opprinnelig an-

tatt anadrom vandringsstopp, øker landbruksvirksomheten i nedbørfeltet, og det er relativt intensivt

drevet jordbruk nært Grennebekken inntill munning til Skauga om lag 150 meter ovenfor brukrys-

ning Rotåsveien (over Skauga). Grennebekken er en svært velegnet gyte- og oppvekstbekk for

anadrom laksefisk, der sjøørret antas å dominere ved narturtilstand. Bekken krysser to veier med

potensielle vandringshindrende egenskaper ved kulverter under veiene (Fv 715 (Skaudalsveien) og

privat grusvei til Grenne). Opprinnelig anadrom strekning opp til Kvernhusfossen er om lag 1,7 kilo-

meter.

Figur 7. Grennebekken. Definert strekning. (Kartgrunnlag: http://vann-nett.no/saksbehandler/.)


13

2 Undersøkelser i 2015

Feltarbeidet for undersøkelser av vannkvalitet og biologiske kvalitetselementer ble gjennomført den

24. september, 14. oktober og 30. oktober 2015. Som følge av erfaringer underveis i feltarbeidet,

ble fokus i større grad konsentrert mot ungfiskundersøkelser. Feltarbeidet ble lagt til perioder der

det i forkant hadde vært relativt tørt vær uten vesentlig nedbørstopper, som gir gunstig vann- og mil-

jøforhold for denne typen undersøkelser. Alle bilder i rapporten er tatt av Norsk Institutt for Vann-

forskning (NINA) ved Morten Andre Bergan.

2.1 Vannkvalitet På utvalgte stasjoner i utvalgte bekker ble det tatt en stikkprøve av vannprøve for å få et bilde av

fysisk-/kjemisk vannkvalitet på undersøkelsestidspunktet, samt for å typifisere vassdraget etter vann-

forskriften. Vannprøvetakingen er støtteparameter til de biologiske kvalitetselementene, og gir kun et

øyeblikksbilde av vannkjemisk tilstand. Dette betyr at en vannprøve sjeldent er beskrivende for den

vannkjemiske tilstanden gjennom hele året. Normalt varierer den vannkjemiske tilstanden mye i små

bekker i landbrukslandskap, avhengig av type påvirkning, nedbør og øvrig menneskelig aktivitet i

nedbørfeltet. For noen bekker i denne undersøkelsene utgjør landbrukspåvirkning (lekkasjer av næ-

ringssalter fra omkringliggende dyrkamark eller via grøfter drenskanaler/ sig fra halmballer, silo eller

gjødselkjellere i nærheten av bekken) en risiko. Videre kan eldre kloakkkløsninger og overløp/lekka-

sjer fra spredt bebyggelse i nedbørfeltet utgjøre en vannkjemisk risikofaktor. Vannprøvene ble ana-

lysert for vannkjemiske parametere som er mest aktuelle ved landbrukspåvirkning og næringssaltan-

rikning, dvs. total nitrogen (Tot-P) og total fosfor (Tot-N) (tabell 1). Ved observasjoner eller lukt som

ga mistanke om påslipp av sanitært avløpsvann/kloakk, var det også planlagt å analysere på innhol-

det av termotolerante koliforme bakterier (TKB) i bekkene. Ingen slike utslipp av omfang ble påvist

eller oppdaget i undersøkelsene høsten 2015. For typifisere bekkene iht vannforskriften, ble i tillegg

innholdet av kalsium (Ca) og fargetall (Pt) analysert (tabell 1). Vannprøvene ble hentet inn med spe-

sielle flasker for formålet, og levert for analyse ved akkreditert analyselaboratorium (Analysesenteret,

Trondheim kommune). Analyseusikkerheten er oppgitt til 20 % for fargetall og 10-20 % for kalsium

og fosfor. Det understrekes at det er en relativt stor usikkerhet i datasettet som følge av at det kun er

tatt en vannprøve ved hver utvalgte stasjon. I henhold til vannforskriften er flere parallelle vannprøver

påkrevd. Tabell 1 gir en oversikt over parametere og metoder som er benyttet under analysen.

Tabell 1. Analyseparametere og metoder.

Parameter Benevning Metode

Fargetall mg Pt/l NS 4782 Tot – P - total fosfor µg P/ l Intern/NS 4725 Tot – N - total nitrogen µg N/ l NS 4743 Ca - Kalsium mg Ca/l ISO 7980 Termotolerante koliforme bakterier (TKB) CFU/100ml NS 4792

I tabell 2 er det oppgitt grenseverdier i henhold til vanndirektivets kriteriesett for Tot-P og Tot-N for et

utvalg elvetyper som er relevante for denne type undersøkelser. Alle verdier er oppgitt i µg/l. Til

orientering er det også tatt med tidligere klassegrenser i tabellen utarbeidet av NIVA for SFT (Ander-

sen, Bratli et al. 1997). Tabell 3 viser klassegrenser for TKB etter Andersen, Bratli et al. (1997).

14

Tabell 2. Nye grenseverdier for tilstandsklasser mht Tot - P og Tot - N for utvalgte elvetyper (Anon. 2013), supplert med tidligere klassegrenser for vurdering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen, Bratli

et al. 1997).

Høyde-region Elvetype NGIG-type Tot – P

Ref. SG G M D SD

Lavland og skog 1,2,4,5,18 L-N2a 6 1-11 11-17 17-30 30-60 >60

Lavland 6 L-N2b 9 1-11 17-24 24-45 45-83 >83

Lavland og skog 3,7,19 L-N3a 9 1-15 15-25 25-38 38-65 >65

Lavland 8,10 L-N1 11 1-20 20-29 29-58 58-98 >98

SFT - 1997 7 7-11 11-20 20-50 >50

Høyde-region Elvetype NGIG-type Tot – N

Ref. SG G M D SD

Lavland og skog 1,2,4,5,18 L-N2a 200 1-325 325-475 475-775 775-1350 >1350

Lavland 6 L-N2b 175 1-200 200-400 400-650 650-1300 >1300

Lavland og skog 3,7,19 L-N3a 275 1-475 650-1075 650-1075 1075-1775 >1775

Lavland 8,10 L-N1 275 1-425 675-950 675-950 950-1425 >1425

SFT - 1997 - 300 300-400 400-600 600-1200 >1200

Tabell 3. Klassegrenser for hygienisk vannkvalitet (TKB) vurdert ved hjelp av SFTs system for miljø-kvalitet i ferskvann (Andersen, Bratli et al. 1997).

Tilstandsklasser Meget God God Mindre god Dårlig Meget dårlig

TKB (CFU/100ml) < 5 5-50 50-200 200-1000 > 1000

Som et supplement til vannprøvedata fra 2015, har vi i denne rapporten lagt ved et eldre vanndatasett

fra noen av vannforekomstene. Se vedlegg D bakerst i rapporten, hentet fra Johnsen m.fl. (1992).

2.2 Biologi

Fiskeundersøkelser

Elfisket ble gjennomført etter standardisert metode (Jf. NS-EN 14011). Utvalgte stasjonsområder

ble undersøkt med enten en eller tre gjentatte overfiskinger med et opphold på 30 minutter mellom

hver fiskeomgang (Bohlin et al. 1989). Enkelte vassdragsavsnitt er kun undersøkt ved enkle søk

med elfiskeapparatet for å avdekke eventuell forekomst av fisk, og på denne måten supplere og

øke kunnskapsgrunnlaget fra stasjonsfisket.

Samtlige fiskearter som ble fanget ble registrert. Fisk fra hver omgang ble oppbevart levende i en

bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. All fisk ble artsbestemt og lengdemålt fra snutespiss til na-

turlig utstrakt halefinne. Etter lengdemåling ble fiskene sluppet tilbake i vassdraget igjen. Det ble be-

regnet tetthet av yngel og ungfisk etter Zippin (1958). Tetthet på stasjoner med kun en-gangs over-

fiske fikk tetthets-estimering basert på fangbarhet (p) fra stasjoner med tre gangs overfiske i samme

vassdrag.

Resultatene er diskutert i en fiskebiologisk sammenheng i forhold til vassdragenes funksjon som

gyte- og oppvekstområder for laksefisk (Bergan mfl. 2011), generell miljøtilstand, habitatkvalitet og

forhold knyttet til menneskelig påvirkning som avdekkes. Dataene er videre vurdert opp mot forslag

til forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små laks og sjøørretførende vassdrag (Sandlund m.fl.

2013) og gjeldende veileder for klassifisering av økologisk tilstand (Anon. 2013). Det kvantitative

elfiskematerialet er derfor klassifisert etter tabell 4 (under), med forventningsverdier for tetthet med

kategorien «Anadrom, habitatklasse ikke beskrevet», som utgangspunkt.

15

Tabell 4. Forventningsverdier for tetthet av laksefisk i små laks og sjøørretførende vassdrag (tabell

7.1 fra Sandlund m.fl.2013).

* Allopatrisk: Uten andre, konkurrerende fiskearter til stede. Sympatrisk: I sameksistens med én eller

flere konkurrerende fiskearter

Bunndyrundersøkelser

Bunndyr er gode miljøindikatorer i små vassdrag, og bruk av dette kvalitetselementet er en anerkjent

og pålitelig tilnærming for å vurdere vann- og habitatkvalitet i vassdrag, Ulike grupper og arter av

bunndyr har forskjellige toleransegrenser i forhold til forurensningsbelastning og annen påvirkning

(Aanes & Bækken 1989), og er derfor godt egnet som indikatorer på vassdragets helsetilstand. Sam-

tidig er denne dyregruppen et viktig næringsgrunnlag for fisk og fuglefauna i vassdragene. Ved ytre

påvirkninger vil bunndyrsamfunnet skifte karakter fra sin opprinnelige tilstand (=naturtilstand). Føl-

somme arter vil bli borte eller reduseres vesentlig, og erstattes av tolerante organismer som kan

overleve med den aktuelle miljøpåvirkningen (eks. pH-endringer, nedslamming, oksygensvinn mm).

Bunndyrfaunaens strukturelle og funksjonelle sammensetning vil endres, og næringsgrunnlaget for

fisk og andre dyrearter (f.eks. fugl) påvirkes. Samtidig vil vassdragets resipientkapasitet (evnen til å

motta forurensninger) reduseres, slik at evnen lokaliteten har til håndtere andre forurensingstilførsler

(av f.eks. næringssalter og organisk materiale; «selvrensningsevne») reduseres. Informasjon om

dette får vi ved å studere bunndyrsamfunnet på prøvetakingslokalitetene, gjennom tilstedeværelse /

fravær av arter, relativt tetthet av sentrale bunndyrgrupper og indikatorarter i samfunnet av bunndyr.

Innsamling av bunndyrprøver

Metoden for innsamling av bunndyr materialet var i henhold til gjeldende veileder for klassifisering av

miljøtilstand i vann (Anon. 2013). Metoden går ut på at en holder en standard elvehåv (25 x 25 cm,

maskevidde 250 μm) ned mot elvebunnen og sparker opp substratet ovenfor håven, slik at bunndyr-

ene og annet organisk materiale blir ført av vannstrømmen inn i håven (jf. NS4719 og NS-ISO 7828).

Det ble tatt tre-minutts prøver fra områder med fortrinnsvis hurtigrennende vannhastighet og habitater

med stein/grussubstrat (stryk- og rislepartier). Små kulper med finere substrat ble også inkludert i

16

prøvetakingsarealet, dersom de fantes i stasjonsområdet. Sparkehåven ble tømt jevnlig i løpet inn-

samlingstiden på tre minutter, for å hindre tetting av maskene og tilbake-spyling av materiale ut av

håven. Hver prøve ble konservert med etanol i felt for videre bearbeiding og taksonomisk bestem-

melse ved NINAs laboratorier i Trondheim.

Bearbeiding og vurdering

Bunndyrmaterialet er vurdert etter metoder som indikerer miljøbelastning-/påvirkning. ASPT indeksen

(Armitage et al. 1983) anvendt til klassifisering av økologiske tilstand. Indeksen er opprinnelig tilpas-

set Storbritannia, men viser tilfredsstillende treffsikkerhet også i Norge etter interkalibrering av gren-

severdier. Den baserer seg på en rangering av et utvalg av de familiene som kan påtreffes i bunn-

dyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse overfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Tole-

ranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en midlere tole-

ranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven. Målt indeksverdi skal vurderes i forhold til en referanseverdi

for hver vanntype. Referanseverdien er satt til 6,9 (tabell 4) for bunnfaunaen i elver. Denne referan-

severdien skal per i dag gjelde for alle typer rennende vann iht. klassifiseringsveilederens retnings-

linjer for typifisering av vassdrag. Denne indeksen må derimot benyttes med varsomhet i små bekker,

da naturtilstanden er ulik større vassdrag. ASPT verdiene og tilstandsklassene for vannforskriften er

interkalibrert for bruk i større vassdrag. Vi gjør også oppmerksom på at påvirkning tilsvarende gruve-

avrenning, endringer i pH og lignende kan føre til at ASPT-indeksen gir feil tilstandsklassifisering.

Dette fordi indikatorarter på generell påvirkning, som organisk belastning, næringssaltanrikning og

eutrofiering, ikke er de samme som for metallpåvirkning, endringer i pH og lignende. Videre må ofte

ASPT-indeksens tilstandsklassifisering fravikes ved punktutslipp i vassdrag som har «rene» strek-

ninger oppstrøms utslippet. Da indeksen ikke skiller på mengde, vil drift av bunndyr ovenfra kamuflere

en redusert økologisk tilstand ved å gi uttelling kun ved enkeltindivider. I slike tilfeller må en derfor

anvende større grad av ekspertvurdering av bunndyrsamfunnet, gjennom vurderinger antall bunndyr

per prøve i de ulike bunndyrgruppene og strukturell/funksjonell sammensetning av bunndyrsamfun-

net, fortrinnsvis mål opp mot en referansestasjon fra lite påvirket strekning.

Tabell 5. ASPT-verdier, grenseverdier for økologisk tilstand og EQR* ved bruk av bunndyrfauna i

elver.

Bunnfauna ASPT

Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

6,9 >6,8 6,8-6,0* 6,0-5,2 5,2-4,4 < 4,4

Grenseverdier

SG/G G/M M/D D/SD

6,8 6* 5,2 4,4

EQR for Bunnfauna, ASPT

Naturtilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

EQR EQR EQR EQR EQR EQR

1,0 >0,99 0,99-0,87* 0,87-0,75 0,75-0,64 < 0,64

*For å lettere kunne sammenligne økologisk tilstand på tvers av indekser og kvalitetselementer, om-

regnes de absolutte indeksverdiene til EQR (Ecological Quality Ratio), på en skala fra 0-1.

En vanlig tilnærming til biologisk mangfold i bekker og elver er en vurdering av forekomsten av ulike

indikatortaksa i samfunnet av bunndyr. En mye brukt indeks her er det totale antall EPT– arter/taksa,

som tar utgangspunkt i hvor mange arter av døgnfluer (Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og

vårfluer (Trichoptera) en registrerer på lokaliteten. En reduksjon i antall EPT taksa i forhold til det en

ville forvente var naturtilstanden danner grunnlaget for vurderingen av påvirkning. Naturtilstanden hos

bunndyrfaunaen i våre vannforekomster varierer mye, både etter vannforekomstens størrelse, bioto-

pens utforming og beliggenhet (høyde over havet, nedbørfeltets geologi og geografisk beliggenhet),

så systemet må brukes med forsiktighet. EN beskrivelse av biologisk mangfold vha EPT-indeksen

17

fungerer imidlertid godt ved innbyrdes sammenligning av antall EPT mellom nærliggende vassdrag,

og mellom stasjoner innad i samme vassdrag (gitt lik habitakvalitet).

2.3 Stasjoner Vassdrag og stasjoner for vannkjemiske og biologiske undersøkelser Tabell 6 viser omfang, lokalisering og stasjonsnavn. Anvendt metodikk mht ungfiskregistreringer og

-tellinger, er nærmere beskrevet i resultater og diskusjonskapittelet for det enkelte vassdrag. Som

følge av feltarbeidet og avdekking av problemer /risikofaktorer i vannforekomstene, ble undersøkelser

av ungfisk prioritert ved problemkartleggingene i 2015.

Tabell 6. Stasjonsomfang, lokalisering og prøvetakingselement.

Vassdrag Lok. St. UTM 32 Bunndyr Fisk Vannkvalitet

Amerikabekken Nedre 1.1 7052697 N, 547138 E X X X

Amerikabekken Midtre 1.2 7052968 N, 547645 E X X

Amerikabekken Midtre 1.3 7053071 N, 547715 E X

Amerikabekken Øvre 1.4 7053104 N, 547716 E X

Amerikabekken Øvre 1.5 7053182 N, 547713 E X

Dørndalselva/Kvernabekken Øvre 2 7052798 N, 547260 E X

Sagbekken Nedre 3.1 7054971 N, 550911 E X X

Sagbekken Midtre 3.2 7055044 N, 550866 E X

Kalvtrøbekken Nedre 4.1 7055377 N, 551528 E X

Kalvtrøbekken Midtre 4.2 7055414 N, 551527 E X

Bekk v/ Garmo Nedre 5.1 7054452 N, 550718 E X X

Bekk v/ Garmo Nedre 5.2 7054444 N, 550738 E X

Bekk v/ Garmo Nedre 5.3 7054478 N, 550806 E X

Bekk v/Garmo Nedre 5.4 7054547 N, 550898 E X

Roksetbekken Midtre 6 7056681 N, 553249 E X X X

Grennebekken Nedre 7.1 7057730 N, 554817 E X X

Grennebekken Nedre 7.2 7057812 N, 554842 E X

Grennebekken Midtre 7.3 7057990 N, 555209 E X

Grennebekken Øvre 7.4 7058202 N, 555567 E X

18

3 Resultater

3.1 Vannkvalitet

Resultatene fra stikkprøver på vannkvalitet i 2015 er sammenstilt i tabell 7. Ved en tilstandsklassifi-

sering på bakgrunn av vannkvalitet må vanntypen til de ulike vannforekomstene i vannområdet være

kjent. En oversikt over ulike elvetyper i Norge er oppgitt i klassifiseringsveilederen (Anon. 2013).

Vanntypen er med på å bestemme kriteriesettet som benyttes når vannkvaliteten klassifiseres. I

denne undersøkelsen tilhører alle vannforekomstene høyderegionen lavlandet (< 200 meter over ha-

vet). Alle vassdrag defineres som små/middels med hensyn til størrelse på nedbørfelt. Av tabell 7

ser vi at vassdragene har kalsiumnivåer mellom 1,2 og 2,83, som indikerer kalkfattig vann. Alle vass-

drag defineres som humøse, med fargetall godt over grensenivået på 30 mg/l for denne vanntypen.

Vassdragene som ble vannprøvetatt høsten 2015 tilhører dermed elvetype 4, som er kalkfattige, hu-

møse lavlandsvassdrag. Dørndalselva/Kvernbekken og Grennebekken ble ikke prøvetatt for vann-

kvalitet i 2015.

Tabell 7. Tilstandsvurdering og typifisering på bakgrunn av kun en enkelt vannprøve. Fargekoder for

vannkjemisk tilstand etter klassegrenser for elvetype 4 (se tabell 2) for næringssalter, og tabell 3 for

TKB.

Vassdrag St. Elvetype Ca -mg/l Pt -mg/l Tot P-µg/l Tot N-µg/l TKB-cfu/100ml

Amerikabekken 1.1 4 2,83 95 20,1 700 120

Amerikabekken 1.2 4 2,72 92 14,6 580 39

Sagbekken 3.1 4 1,01 114 4,0 220 Ikke prøvetatt

Bekk v/Garmo 5.1 4 1,84 145 9,2 570 Ikke prøvetatt

Roksetbekken 6 4 1,20 79 4,9 270 12

3.2 Fisk

Ungfisktellingene viser at både ørret og laks benytter seg av sidevassdragene til både gyte- og opp-

vekstområder. De minste bekkene domineres av sterkt av ørretunger, med årsyngel som domine-

rende årsklasse. Dette er vassdrag som har stor betydning for sjøørret. Betydning for laks ser ut til å

øke med økende vassdragsstørrelse, som gir et økende innslag av grovere steinstørrelser, i sidebek-

kene til Skauga.

Totalt ble det fanget 340 laksefisk på et avfisket areal som var 772 m². Av dette var 225 ørret, hvorav

177 antatt årsyngel (0+) og 48 ørret med alder 1 år eller mer (≥1+). 115 laksunger ble fanget, hvorav

78 var antatt årsyngel og 37 laksunger med alder 1 år eller eldre. Fiskematerialets lengdefordelinger

for hvert vassdrag er vist i Vedlegg C bakerst i rapporten, figur A –N.

Tabell 8 viser de estimerte sammenlagte tetthetene for all fanget fisk (laks og ørret, alle lengdegrup-

per/aldersklasser) på den enkelte stasjon. Vedlegg B bakerst i rapporten viser detaljerte data fra

ungfisktellingene.

Høyeste tettheter av årsyngel ørret ble funnet i Kvernabekken (85,1 /100 m²). Eldre ørret hadde ge-

nerelt sett lave tettheter, der de høyeste tetthetene ble registrert på stasjoner i Sagbekken (19,2

fisk/100 m²), Bekk ved Garmo (18,8 fisk/100 m²) og Kvernabekken (14,1 fisk/100 m²). Årsyngel av

laks ble påvist i tre vassdrag, hhv. Sagbekken, Roksetbekken og Grennebekken. Her ble det funnet

tettheter på hhv. 35,7, 64,1 og 71,9 årsyngel laks per 100 m². Disse vassdragene har hatt oppgang

og gyting av laks høsten 2014. Eldre ungfisk av laks ble påvist i de samme bekkene, i tillegg til i

Kvernabekken. Høyeste tettheter av eldre laksunger ble funnet i Sagbekken og Roksetbekken, med

hhv. 52,2 og 31, 6 fisk/100m².

19

Basert på forventningsverdier til total tetthet av ungfisk for denne typen anadrome småvassdrag,

oppnår åtte stasjoner i seks ulike vassdrag «Svært god» eller «God» økologisk tilstand med laksefisk

som kvalitetselement. Disse stasjonene har en samlet tetthet av laks og ørret mellom 60,7 og 133,1

fisk /100m². To stasjoner oppnår «Moderat» tilstand, med tettheter på 48,6 og 46,8 fisk/100m². Res-

terende stasjoner (n=8) har et større avvik fra forventet ungfisktetthet, og klassifiseres til hhv. «Dårlig»

og «Svært dårlig» økologisk tilstand. Her varierer tettheten fra fisketomt til 29, 2 fisk/100m². Den

reduserte tilstanden skyldes i alle tilfeller mest sannsynlig menneskelige påvirkninger i vassdraget

(se diskusjon). En stasjon (Grennebekken, st. 7.4) ligger ovenfor naturlige oppgangsbarrierer (Kvern-

husfossen), og har en ikke forventing til ungfisktettheter på nivå som anadrome strekninger. En til-

standsklassifisering er derfor ikke gjennomført her.

Tabell 8. Beregnet tetthet per stasjon (antall/100 m²) av laksefisk i tilløpsbekker til Stordalsvassdra-

get. Kvalitativ forekomst angitt ved x= liten forekomst, xx= god forekomst, xxx=svært god forekomst.

Kolonne lengst til høyre er gitt fargekoder for økologisk tilstand etter femdelt skala basert på en klas-

sifisering etter forventningsverdier i Tabell 4.

Laks Ørret Totalt

Vassdrag St. M² 0+ ≥1+ 0+ ≥1+ Laks + ørret

Amerikabekken 1.1 35 0 0 60,7 0 60,7

Amerikabekken 1.2 45 0 0 2,8 2,8 5,6

Amerikabekken 1.3 18 0 0 34,7 13,9 48,6

Amerikabekken 1.4 30 0 0 25,0 4,2 29,2

Amerikabekken 1.5 13 0 0 57,7 9,6 67,3

Kvernabekken 2 35 0 2,9 85,1 14,1 102,1

Sagbekken 3.1 52 35,7 52,2 8,2 19,2 115,3

Sagbekken 3.2 96 0 0 0 3,9 4,5

Kalvtrøbekken 4.1 22 0 0 11,4 11,4 22,8

Kalvtrøbekken 4.2 40 0 0 0 0 0

Bekk v/ Garmo 5.1 20 0 0 62,5 18,8 81,3

Bekk v/ Garmo 5.2 32 0 0 15,6 0 15,6

Bekk v/ Garmo 5.3 30 0 0 4,2 4,2 8,4

Bekk v/Garmo 5.4 25 0 0 0 0 0

Roksetbekken 6 45 64,1 31,6 17,8 6,8 119,4

Grennebekken 7.1 60 71,9 1,7 49,3 13,8 133,1

Grennebekken 7.2 65 0 3,1 37,5 6,2 46,8

Grennebekken 7.3 64 0 0 60,5 7,8 68,3

Grennebekken 7.4 45 0 0 0 8,3 8,3**

*Kun en gangs overfiske, med fastsatt fangbarhet (p). For detaljerte fiskedata med oversikt

over stasjoner med en/tre ganger overfiske, antall fisk, fangst per omgang og fangbarhet

henvises det til vedlegg xx

**ovenfor naturlig anadrom strekning

20

3.3 Bunndyr

Komplett artsliste med antall dyr per prøve er vist i Vedlegg A.

Antall ulike EPT per prøve på den enkelte stasjon er vist i figur 8.

Det biologiske mangfoldet, uttrykt ved antall EPT, var tilfredstillende på alle tre stasjoner. Spesielt

Roksetbekken hadde høyt mangfold av døgn-, stein og vårfluer (EPT), med hele 27 taksa til sammen.

Figur 8. Antall EPT-taksa per prøve på den enkelte stasjon.

Antall individer av EPT per prøve er vist i figur 9. Her var variasjonen stor mellom stasjonene, der

både Roksetbekken og Grennebekken hadde høyt mangfold av EPT. Rentvannskrevende bunndyr-

taksa og indikatorarter var godt representert i bunndyrprøvene.

0

5

10

15

20

25

30

Amerikabekken (st.1.1) Roksetbekken (st.6) Grennebekken (st.7.1)

An

tall

arte

r EP

T/p

røve

VÅRFLUER

STEINFLUER

DØGNFLUER

21

Figur 9. Antall individer av EPT per prøve på den enkelte stasjon.

Det totale antall bunndyr per prøve og dominansforholdet i bunndyrsamfunnet er vist i figur 10. EPT

utgjør en vesentlig andel av bunndyrsamfunnet på alle stasjoner, og det er ingen vesentlig oppblomst-

ring av forurensingstolerante bunndyrformer eller forskyving av dominansforholdet blant ulike bunn-

dyrgrupper i vassdragene.

Figur 10. Totalt antall bunndyr per prøve ved den enkelte stasjon, og fordeling av antall individer innenfor ulike bunndyrgrupper.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000


An

tall

ind

ivid

er/

prø

ve

VÅRFLUER

STEINFLUER

DØGNFLUER

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000


An

tall

ind

ivid

er/

prø

ve

Fjærmygg

Snegler

Biller /larver

Øvrige

Tovinger

Vårfluer

Steinfluer

Døgnfluer

Fåbørstemark

22

Ved bruk av ASPT-indeks, oppnådde alle stasjoner en indeks-score på godt over 6, dvs grensenivå

for «God økologisk tilstand» (tabell 9). Iht. ASPT-indeksverdien klassifiseres de tre undersøkte sta-

sjonene til «Svært god økologisk tilstand».

Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand ved bruk av ASPT-indeks.

Vassdrag Stasjon EQR ASPT Økologisk tilstand

Amerikabekken 1.1 1,01 6,93 SVÆRT GOD

Roksetbekken 6 1,00 7,00 SVÆRT GOD

Grennebekken 7.1 1,04 7,20 SVÆRT GOD

23

4 Diskusjon

4.1 Vannkvalitet

Stikkprøver av vannkvalitet avdekker ingen betydelige forurensninger fra hverken landbruk (gjød-

sel/silo) eller bebyggelse (sanitære lekkasjer/kloakk) i de utvalgte vassdragene. Resultatene sams-

varer med de biologiske undersøkelsene hva gjelder bunndyr og ungfisk, som heller ikke gir indika-

sjoner på vannkvalitet som begrensende faktor for økologisk tilstand i vassdragene. Noe forhøyde

nitrogenverdier på enkelte stasjoner indikerer at diffus avrenning fra dyrka- og/eller beitemark fore-

kommer.

Amerikabekken har beskjeden vannføring og lav selvrenskningskapasitet, og mottar noe avrenning

fra intensivt drevet landbruk fra bekkepartier rundt Fv 146 og nedover. Videre er det ei tilsigsgrøft

ovenfor Fv 146 (UTM 32 V 7053078 N, 547724 E) som har usikker status mht forurensningsbelast-

ninger (kan tilføre belastninger fortrinnsvis ved store nedbørsmengder). I sum gir dette redusert vann-

kvalitet før munning til Dørndalselva og Skauga, selv om bekkens resipientkapasitet ser ut til å ha

taklet belastningen høsten 2015. Mangel på kantvegetasjon og stor menneskelig virksomhet (jord-

bruk, treindustri, bebyggelse) tett inntil bekkekanten bidrar her negativt. Roksetbekken har tilnærmet

referansenivåer på vannkvalitet i 2015. Sammenlignet med vannprøvedata fra 1991 (Johnsen m.fl.

1992), fra et prøvepunkt ved utløp av Roksetbekken til Skauga, så er Tot-N nivået omtrent på samme

nivå i 2015. Tot-P nivået, i tillegg til innholdet av kalsium, er derimot vesentlig høyere. Samtidig ble

det påvist forhøyde nivåer av tarmbakterien E. coli i 1991, noe som kan indikere nylige lekkasjer av

kloakk eller gjødsel/husdyravføring til Roksetbekken den gang. I Roksetbekken ble det, under feltar-

beidet, påvist et punktutslipp nedstrøms prøvetakings-stasjonen, som ikke fanges opp av vannprøven

(eller bunndyrprøven) som ble tatt. Stasjonen vår ligger oppstrøms utslippet. Dette potensielle risiko-

punktet bør sjekkes ut i det videre arbeidet med Roksetbekken. Se omtale rundt dette i avsnitt 5.5 om

Roksetbekken.

4.2 Biologi

Generelt om ungfisk av ørret og laks i sidevassdrag til Skauga

Generelt sett ble det funnet svært varierende tettheter av laks og ørret i de undersøkte sidevassdra-

gene til Skauga. Denne variasjonen, fortrinnsvis reduksjon i tetthet i forhold til en forventning i upå-

virkede vassdrag, kan i de fleste tilfeller forklares ved konkrete menneskeskapte faktorer. Ørret do-

minerer som forventet de små vassdragene, men trenden er at innslaget og dominansforholdet skifter

til laks i de største vassdragene i denne undersøkelsen. Sammenlignet med tettheter i hovedelva

(Solem & Bergan 2015) er det en jevnt over høyere tetthet i sidevassdragene, som da skyldes for-

trinnsvis markant høyere tetthet av ørretunger her sammenlignet med hovedelva Skauga. Dette illus-

treres godt ved en sammenligning av fangstinnsats per arealenhet og den totale fangsten av ungfisk

i sidevassdrag kontra hovedelva Skauga. Eksempelvis ble det ved ungfisktellinger i Skauga i 2014

(Solem & Bergan 2015), etter elfiske på til sammen 622 m², fanget 87 laksunger og 5 ørretunger

totalt. Resultatene fra 2015, på 648 m² avfisket areal, ga fangster på hhv 94 laksunger og 5 ørretunger

(Solem & Bergan 2016). Tilsvarende data for vår undersøkelse i sidevassdragene høsten 2015 var

772 m² undersøkt areal, som gav en total fangst av 115 laksunger og 225 ørretunger.

Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en god

produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er svært viktige bidragsgytere til bestanden av både laks

og sjøørret i Skauga. Den relative betydningen er stor, gitt dagens sumbelastninger for Skauga. Mye

tyder på at sidevassdragene er svært viktige for at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand

i vassdraget. Videre er de største og mest vannrike sidevassdragene viktige gyte- og oppvekstområ-

der for laksebestanden i Skauga.

24

Generelt om bunndyrundersøkelser

Resultatene fra bunndyrundersøkelsene i de tre utvalgte sidevassdragene Amerikabekken, Grenne-

bekken og Roksetbekken viser at vann- og miljøkvaliteten her ikke ser ut til å medført store forstyr-

relser ved bunndyrsamfunnet. Det biologiske mangfoldet er tilfredstillende, men varierer i mellom

vassdragene, noe som (med unntak av Amerikabekken) heller skyldes ulik vassdragsstørrelse, habi-

tatkvalitet og naturlige vassdragsforhold i motsetning til forurensning og redusert vannkvalitet. Rok-

setbekken og Grennebekken har høy bunndyrproduksjon, med tallrike forekomster av rentvannskre-

vende bunndyrformer, noe som gir et godt næringsgrunnlag for ungfisk. Amerikabekken har lavere

bunndyrproduksjon og et vesentlig fattigere bunndyrsamfunn, noe som skyldes morfologiske end-

ringer i landbrukspåvirkede strekninger av vassdraget. Bekken bærer preg av eldre utgrøfting, sen-

king og kanalisering, og har mistet det meste av sine opprinnelige naturkvaliteter i dyrkamarka. Fore-

komsten av stein og grus er redusert til fordel for finere substratstørrelser som sand og mudder, og

dette gir ikke rom for et velutviklet bunndyrsamfunn og høyt biologisk mangfold.

25

5 Generelt om vassdragene

5.1 Amerikabekken og Dørndalselva

Amerikabekken er svært degradert i det meste av anadrom strekning. Bekken har mistet det meste

av sine opprinnelige habitatkvaliteter, gjennom utgrøfting og kanalisering. Egnede gyteområder, dvs

områder med substrat og vannhastighet som gir rom vellykket gyting, fins i dag kun i de øvre deler

av vassdraget ovenfor Fv 146. Vi har lokal informasjon om at Amerikabekken har hatt årlig oppgang

av sjøørret historisk, og at det er bedrevet fangst (lystring) i bekken i gamle dager. Resultatene fra

ungfisktellingene i 2015 viser at sjøørret fortsatt kan nå øvre gyteområder i bekken, men at det kun

er ved høy vannføring eller flom dette vurderes som mulig. Bekken er svært gjengrodd, som følge av

næringssaltanrikning over lengre tid. Det er dyrkamark tett inntill bekken, der det meste av kantvege-

tasjonen er fjernet og i dag lite utviklet. Det er flere veikrysninger i vassdraget, blant annet krysninger

under traktorveier og kulvert under FV 146, men disse ser ikke ut til hindre eller stoppe oppgangsfisk.

Til tross for liten resipientkapasitet og noe avrenning fra nærliggende dyrkamark, var vannkvaliteten

god nok for god overlevelse av ungfisk sjøørret og rentvannskrevende bunndyrarter høsten 2015.

På grunn av de omfattende hydromorfologiske inngrep- og endringene i Amerikabekken, er det kun

de øverste strekningene (før bekken stiger naturlig, markert med blå linje i figur 11) som i dag er

årsak til at bekken i det hele tatt produserer noe sjøørret. Det må restaureringstiltak i form av natur-

hermende tiltak, anlegging av kulper og strykstrekninger, remeandrering og utlegging av gytesub-

strat/stein til for at Amerikabekken skal løftes opp til en økologisk tilstand i nærheten av miljømålet

«God økologisk tilstand» (med laksefisk som kvalitetselement).

Figur 11. Amerikabekken har mistet det meste av sine opprinnelige naturkvaliteter (rød linje), og

framstår som ei grøft (innfelt bilde, til venstre) uten livsvilkår for sjøørret på strekninger nedstrøms Fv

146. Bekken har allikevel noe produksjon av sjøørret, som følge av akseptabel vannkvalitet, frie vand-

ringsveier og et mer naturlikt bekkeparti (innfelt bilde, til høyre) i øvre deler (blå linje). Flyfoto hentet

fra http://kart.finn.no/.

Dørndalselva domineres av sjøørret, og har tilfredstillende ungfisktettheter høsten 2015. Laks fore-

kommer sporadisk i vassdraget, men årsyngel av laks ble ikke påvist i 2015. Vann- og habitatkvalite-

http://kart.finn.no/

26

ten i vassdraget er tilfredstillende, da vassdraget kommer fra et nedbørfelt med lite menneskelig ak-

tivitet. Vassdraget har stor vannkilde (Dørndalsvatnet), som gir høy resipientkapasitet/selvrensnings-

evne. Kulverten under FV er oppgangshindrende (figur 12), men er passerbar for flere fiskestørrelser

og ved gitte vannføringsvindu. Det er dyp satskulp nedstrøms kulvertutløpet, slik at gytefisk kommer

lett inn i kulverten, men kulverten har ikke tilfredstillende vanndyp. Dette kan medføre

vandringsgvegring eller oppgangsproblemer ved lavere vannføring enn før inngrepet. Veikulverten

gjør det vanskeligere for små ungfisk (årsyngel/ettåringer) å vandre naturlig opp og ned i

Dørndalselva ifbm beiting og andre vandringer gjennom livssyklusen.

Figur 12. Veikulvert under Fv 146 i Dørndalselva, og laksunge (t.h.) fra stasjonen ovenfor Fv 146.

Figur 13. Naturlig foss stopper oppgang i Dørndalselva ovenfor FV 146 (t.v.). Stasjonsområdet i Dørndalselva (t.h.).

5.2 Sagbekken

Sagbekken domineres av laks høsten 2015, og har hatt oppgang og gyting av laks høsten 2014. Det

er også forekomst av sjøørret (både årsyngel og eldre ungfisk) i vassdraget. Elvesubstratet er domi-

nert av grovere stein, tilsvarende typiske oppvekstområder for ungfisk, og er godt egnet for laks. Det

er flekkvis innslag av egnet gytestein og –grus for begge arter. Vassdraget er en av de største (sam-

men med Roksetbekken) av de mest vannrike vassdragene som ble undersøkt i 2015. Det er umulig

å passere veikulverten (figur 14) under Fv 146 i dag, som følge av stort sprang og en lengre distanse

27

over flat betong, med lav vanndybde og høy vannhastighet. Ovenfor veien (figur 15) er ikke lenger

lakseførende, men har en tynn bestand av elvestasjonær brunørret. Dette har ført til at om lag 70

elvemeter er tapt for laks og sjøørret ovenfor veien.

Figur 14. Veikulvert under Fv 146 i Sagbekken er permanent vandringstoppende for laks og sjøørret.

Figur 15. Strekninger i Sagbekken opp mot det som opprinnelig er naturlig oppgangstoppende foss for sjøvandrende laksefisk. Strekningene har derimot kun elvestasjonær ørret som følge av inngrepet under Fv 146.

5.3 Bekk n/ Fossbrua; Kalvtrøbekken

Denne lille bekken har med stor sannsynlighet en gang vært sjøørretførende, og da med gyting som

viktigste økologiske funksjon (Bergan m.fl. 2011). Bekken er så vidt liten, men med årssikker vannfø-

ring, slik at det er sannsynlig at ungfisken naturlig trakk ut i Skauga etter klekking og «swim-up».

Strekning, og levde her inntill smoltifisering. Naturlig anadrom strekning i bekken kan ha vært til om

lag 250- 300 meter ovenfor Fv 146. Her stiger terrenget fort, og det inntreffer trolig naturlige fossefall.

Dette er imidlertid ikke sjekket ut. Før dette inntreffer er det derimot egnede gyteforhold i bekken

ovenfor veien. Høsten 2015 var bekken fisketom ovenfor Fv 146, mens lav tetthet av ørret ble regi-

strert på bekkepartier like nedstrøms Fv 146, før munning til Skauga. Vi vurderer kulverten under Fv

146 (figur 16) som så vidt vandringshindrende eller –stoppende at dette er hovedårsaken til at bek-

ken er fisketom over veien i dag.

28

Figur 16. Høyt fall og lav vanndybde gjør det trolig umulig for oppvandrende gytefisk å nå gyteområ-der ovenfor veien i Bekk n/ Fossbrua.

29

5.4 Bekk v /Garmo

Bekk ved Garmo er en liten sjøørretbekk, der naturlig anadrom strekning går opp til et bratt parti

(fossefall) om lag 350-400 meter før munning til Skauga. Ovenfor dette partiet er bekken fisketom

naturlig. Bortsett fra en del tiltetting av avkappet kvist og trær i bekkeløpet (figur 19), samt en noe

ukurant traktorvei over bekken (figur 17), er det trolig muligheter for oppgang av sjøørret helt fram til

naturlig stoppested i dag. Grunneier er kjent med de eksisterende oppgangsproblemene, og planleg-

ger tiltak for å utbedre situasjonen. Opplysninger fra grunneier og studier av flyfoto bekrefter at bek-

keløpet i dag er betydelig flyttet sammenlignet med opprinnelig. Historisk gikk bekken i meandrerende

løp, med kulper, bekkesvinger og strykpartier. I dag går bekken utrettet og utgrunnet langs privat

grusvei. Dette har redusert produksjonskapasiteten vesentlig sammenlignet med tidligere. Som følge

av tilfredstillende vannkvalitet, rikelig med egnet gytesubstrat (figur 19) og godt næringsgrunnlag for

ungfisk er bekken fortsatt sjøørretproduserende høsten 2015 (figur 18), men tetthetene er noe lavere

enn forventet for denne typen bekker. Habitatforbedrende tiltak, fortrinnsvis anlegging av dypere kul-

per og bedring av oppgangsforholdene, er de viktigste anbefalte tiltakene for Bekk ved Garmo.

Figur 17. En av svært få dypere områder i Bekk v/ Garmo (t.v.), og traktorkrysning over bekken (t.h.)

Figur 18. Svært god kondisjon hos ungfisk av sjøørret i Bekk v/Garmo (innfelt bilde) tyder på godt næringstilbud. Kjønnsmoden hannfisk av bekkestasjonær ørret (stort bilde) i Bekk v/ Garmo, samt flekkvis gode årsyngeltettheter høsten 2015, er klare indikasjoner på at bekken benyttes til årlig gyting av sjøørret. Større sjøvandrende hunnfisk av sjøørret går på bekken i kort tid under gytetiden, og påtreffes sjelden.

30

Figur 19. Bekk v/ Garmo var stedvis svært tiltettet (t.h.) av kvist og trær (avkapp) høsten, som gjør det vanskeligere å gå opp til bekkepartier med egnet gytesubstrat (t.h.). Årsyngeltettheten avtok mar-kant oppover mot naturlig foss, trolig som følge av dette.

5.5 Roksetbekken

Roksetbekken (Leiråa) er blant de mest vannrike og største av de undersøkte sidevassdragene i

2015. Vassdraget har den nest høyeste tettheten av ungfisk, der laks er dominerende art hos ung-

fiskbestanden. Resultatene indikerer at Roksetbekken er en av de viktigste sidevassdragene for gy-

ting- og oppvekst for laks i Skaugavassdraget. Fra før er det kjent at vassdraget har en elvemusling-

bestand (Bjørkli 2014). Videre ble 27 ulike arter/taksa av døgn-, stein og vårfluer påvist i bunndyrprø-

ven fra vassdraget, noe som reflekterer vassdragets tilfredstillende vannkjemiske tilstand og viktighet

som artsbank av bunndyr for nedstrøms vassdragstrekninger i Skauga.

Roksetbekken er tidligere (2015) omsøkt regulert gjennom etablering av Roksetbekken kraftverk,

men har ikke fått tillatelse til dette, bl.a. som følge av stor verdi for anadrom fisk, elvemusling og ål

(https://www.nve.no/konsesjonssaker-og-hoeringer/konsesjonssak/?id=5055&type=V-1). Resultatet-

ene fra denne undersøkelsen gir støtte til denne vurderingen.

Figur 20. Roksetbekken nedstrøms Fv 146.

https://www.nve.no/konsesjonssaker-og-hoeringer/konsesjonssak/?id=5055&type=V-1

31

Det ble påvist et punktutslipp fra rør til Roksetbekken. Utslippet var relativt godt skjult av tett kantve-

getasjon, og var anlagt i det som framsto som en egen grøft nedstrøms Fv 715, med munning til

Roksetbekken. Utslippet gikk i det som tidligere trolig var en del av bekken, men som i dag er avsnørte

bekkeløp/sideløp. Basert på utslippspunktet og aktiviteten like oppstrøms, antar vi at røret og utslippet

kommer fra Rissa Samdrift DA sin virksomhet like ved. Punktutslippet er nedstrøms våre prøveta-

kingsstasjoner, og ble derfor ikke fanget opp i våre vann- eller bunndyranalyser. Vi er ikke kjent med

punktutslippets innhold eller omfang. Det var ikke et pågående utslipp på undersøkelsesdagen. Det

ble allikevel observert oljefilm på vannoverflaten nedstrøms utslippet, og tydlige tegn på miljøskadelig

utslipp forut våre undersøkelser. Videre ble det observert markant økt begroing og oppblomstring av

«lammehaler»; dvs. kolonier av bakterier, sopp og alger, nedstrøms utslippspunktet. Dette er ensbe-

tydende med høykonsentrerte utslipp av næringssalter (ofte nitrogen), noe som er vanlig f.eks. ved

utslipp av silopresssaft, avrenning fra organiske komposteringsanlegg eller lignende virksomhet. Vi

anbefaler at denne observasjonen følges opp, for å fastslå innhold, omfang og årsak til utslippet.

Figur 21. Utslippsrør nedstrøms Fv 715, fra Rissa Samdrift DA, med munning til Roksetbekken via parallell grøft og/eller tidligere sideløp. Oljefilm på vannoverlfaten.

Figur 22. Strekninger i grøft/tidligere sideløp nedstrøms utslippsrør, med oljefilm på vannoverflaten (t.h.).

32

Figur 23. Flyfoto av Roksetbekken ved Fv 715 (Skaudalsveien) fra 1965 (t.v.) og 2011 (t.h.). Utslipps-punkt ved gul pil, og utslippsgrøft/sideløp angitt med rød strek.

5.6 Grennebekken

Resultatene fra bunndyrundersøkelsene i nedre del av Grennebekken viser at miljøkvaliteten i vass-

draget var tilfredstillende høsten 2015. Tilsvarende viser ungfisktellingene at vassdraget er et viktig

laks- og sjøørretførende sidevassdrag til Skauga. Sjøørret dominerer i ungfiskbestanden, spesielt

ovenfor Fv 715. Ungfisktellingene viser at partier nedstrøms Fv 715 har hatt god produksjon av laks-

unger, spesielt årsyngel, som da er gytt høsten 2014. Laksunger, også eldre årsklasser, dominerer

disse strekningene nedstrøms fylkesveien. På stasjonene i anadrom strekning ovenfor fylkesveien er

laksunger nesten ikke tilstede. Kun to eldre laksunger ble fanget ovenfor veien, og ingen årsyngel.

Samlet ungfiskbestand av laks er dermed redusert med mer enn 95 % på strekninger rett ovenfor Fv

715, og 100 % (ingen laksunger registrert) på strekninger lenger oppe. Dette fastslår at strekninger

ovenfor veien ikke ble benyttet til gyting av laks i 2014, og at det er svært ustabil eller manglende

gyting for laks i normale år ovenfor Fv 715. Årsaken til dette kan ikke fastslått med sikkerhet med

dagens datagrunnlag. Det er imidlertid sannsynlig at kulverten under Fv 715 kan være årsaken (figur

24), og at denne har ført til at gytelaks ikke passerte dette problempunktet høsten 2014, enten fordi

vannføringen ikke var gunstig ved oppvandring, eller fordi inngrepet ga vandringsvegring for laks på

oppvandring. Andre årsaker kan være at kulverten selekterer på fiskestørrelse, og at gytelaksen har

kroppsstørrelser som gjør det vanskeligere å passere kulverten (sammenlignet med sjøørret). Habi-

tatkvaliteten er ikke en årsak, da den er relativt uforandret ovenfor og nedenfor veien. Ut fra vurde-

ringer av kulvertens utforming i dag, og ungfisktettethetene av ørret ovenfor veien, så skal det være

mulig å passere dette problempunktet på enkelte vannføringsvindu. Ungfiskdataene viser at sjøørret

passerte høsten 2014, og tilfredstillende med årsyngel og eldre årsklasser viser at dette trolig skjer i

normalår. Vi anbefaler derimot sterkt at det iverksettes tiltak ved veikulverten. Iht. vannforskriftens

kriteriesett A (Anon. 2009) er inngrepet vandringshindrende, og er derfor tiltakspliktig. Skauga Elve-

eierlag (Anon. 2015) har vurdert kulverten som svært vandringshindrende, dokumentert med bilde av

kulverten høsten/vinteren 2014 (figur 24, nederst). Bildet viser at oppgangsforholdene var svært

vanskelige denne høsten, og sammenligner man med 2015-bildene, så kan det se ut som det er gjort

33

forsøkt på å avbøte oppgangsforholdene ved legge ut stein foran kulverten. De avbøtende tiltakene

har ikke vært optimale, og slik vi ser det ikke ført til vesentlig bedre oppgangsforhold i dag. I verste

fall kan oppgangsforholdene blitt forverret.

Av tiltak som bør vurderes anbefales det å lage kulpen i tilknytning til veikulverten vesentlig større og

dypere enn hva tilfellet er i dag, slik at denne kan holde stor gytefisk. Kombinert med noe oppterskling

nedstrøms, vil dette trolig også heve vann-nivået i kulpen nedstrøms, slik at spranget i dag reduseres.

I dag er kulpen svært grunn på normal vannføring, og har et sprang over flat storstein, som samlet

sett er vandringshindrende.

Figur 24. Veikulvert under Fv 715 i Grennebekken ser ut til hindre laks fra å benytte oppstrøms gyte- og oppvekstområder, men sjøørret passerer trolig. To øverste foto fra høsten 2015; nederste foto fra høsten 2014 (Foto: Skauga Elveeierlag).

34

Det er også en tendens til oppøring av grus og småstein ved kulvertinnløpet ovenfor veien, som på

sikt kan gi større oppgangsproblemer.

Figur 25. Kulvert under Fv 715, sett ovenfra og nedover.

Figur 26. Jernutfelling fra to ulike punktutslipp; rett ovenfor Fv 715.

35

Det ble avdekket ugunstig utforming av ytterligere en veikulvert (figur 27 og 28) i Grennebekken.

Denne lå under privat grusvei til Grenne. Her var det ukurant sprang og storstein foran kulverten, i

tillegg til grunn vanndybde og murt betong i bunn av kulverten. Ungfisktellingene på stasjonen ovenfor

vister derimot at sjøørret har passert i 2014 og årene forut. Det er trolig gode muligheter for forbivand-

ring av veikulverten ved høy vannføring, da det dannes små kulper nedstrøms som gjør det mulig å

forsere. Det anbefales allikevel å lette forbivandringen for gytefisk ved å anlegge dypere kulper og

heving av vannspeil nedstrøms veikulverten. I år med ugunstig vannføring samtidig som gytevand-

ringen foregår, kan inngrepet medføre at sjøørret og laks ikke klarer å passere, slik at gyting ovenfor

veien uteblir.

Figur 27. Veikulvert under privat grusvei til Grenne er ugunstig utformet for fiskevandringer, og

dette kan føre til bortfall av gyting for sjøørret/laks i enkelte år der vannføringen ikke er tilfredstil-

lende under gytevandringen.

36

Figur 28. Veikulvert under privat grusvei til Grenne er ugunstig utformet for fiskevandringer, med murt, flat betongbunn og svært lav vanndybde over 8-9 meter. Sammen med vanskelige oppgangs-muligheter til kulverten, kan dette gi risiko for bortfall av gyting for sjøørret/laks i enkelte år der vannføringen ikke er tilfredstillende under gytevandringen.

Veikulverten under Grennebekken sammen med veikrysningen under grusveien til Grenne, er de

viktigste vannøkologiske risikofaktorene for reduksjon i laks- og sjøørretbestanden i vassdraget i

dag. Vi anbefaler at dette må følges opp både ved tiltak og årlig overvåking for bekrefte eller av-

krefte om tiltakene virker etter hensikt.

På stasjonen i Grennebekken ovenfor naturlig anadrom grense, dvs bekkestrekninger ovenfor

Kvernhusfossen (figur 29), lever i dag en liten bekkestasjonær ørretbestand, med svak og ustabil

rekruttering. Her ble det påvist kun tre eldre ørret, der alle var kjønnsmodne (både utgytt og med

rogn) hunner (se figur 30).

37

Figur 29. Bekkestrekninger ovenfor Kvernhusfossen har intakt habitatkvalitet, med et naturlikt bek-

keløp og lite berørt kantvegetasjon.

Figur 30. En liten bekkestasjonær ørretbestand, med kjønnsmodning ved små kroppstørrelser, le-ver i Grennebekken ovenfor Kvernhusfossen.

38

6 Referanser

Anonym 2015. Registreringer av påvirkninger i vann. Sidebekker til Skauga; Grennebekken. Notater

fra Skauga Elveeierlag, utarbeidet etter feltbefaringer i 2014. 2 s.

Anonym 2013. Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for

kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av

vanndirektivet. Veileder 02: 2013, 263 s.

Anonym 2009. Klassifisering av miljøtilstand vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for

kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av

vanndirektivet. Veileder 01: 2009, 181 s.

Anon. 2011. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for de enkelte bestandene. Rapport

fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Nr 3b, 566 s

Armitage, P.D., Moss, D., Wright J.F. and Furse, M. T. 1983. The performance of a new biological

water quality score system based on macroinvertebrates over a wide range of unpolluted running -

water sites. Water Research 17:333-347.

Arnekleiv, J. V. 1994. Fisk og bunndyr i Skauga 1985 – 1990. Notat fra zoologisk avdeling:

1994-1. Universitetet i Trondheim, Vitenskapsmuseet. 23 s.

Bergan, M.A., Nøst, T. H. & Berger, H. M. 2011. Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og

miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: Forslag til metodikk iht. vanndirektivet. NIVA-

rapport L. NR. 6224-2011.

Berger, H.M. & Lehn, L.O. 2008. Bonitering av fysiske forhold i Skauga i Rissa kommune i Sør-

Trøndelag 2006. Berger feltBIO Rapport Nr. 2 – 2008: 1-26 + CD.

Bjørkli, Kenneth 2014. Epost fra Kenneth Bjørkli om musling i Roksetbekken.

Link: http://gint.no/fmnt/elvemusling/kilder/ID_449.pdf

Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J. 1989. Electrofishing –

Theory and practice with special emphasis on salmonids. – Hydrobiologia 173.

Frost, S., Huni, A. & Kershaw, W.E. 1971. Evaluation of a kicking technique for sampling stream

bottom fauna. – Can. J. Zool. 49.

Johnsen, G. H. & Bjørklund, A. 1992. Tilstand og status for vatn og vassdrag i Sør-Trøndelag.

Rådgivende Biologer AS, Institutt for miljøforskning. Rapport nr. 65. april 1992, 86 s.

NS 4719. 1/1988. Bunnfauna - Prøvetaking med elvehåv i rennende vann.

NS-ISO 7828. 1/1994. Metoder for biologisk prøvetaking - Retningslinjer for prøvetaking med håv av

akvatiske bunndyr.

Sandlund (red.) mfl. 2013. Vannforskriften og fisk – forslag til klassifiseringssystem. Miljødirektoratets

Rapport M 22-2013, 59 s.

Sjursen, A. D. & Kjærstad, G. 2015. Kartlegging av elvemusling (Margaretifera margaretifera) i Trøn-

delag, 2014- NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2015-2: 1-24.

Solem, Ø. & Bergan, M. A. 2016. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i

Skauga I 2015. NINA- Notat. 7 sider.

http://gint.no/fmnt/elvemusling/kilder/ID_449.pdf

39

Solem, Ø. & Bergan, M. A. 2015. Foreløpige resultater fra ungfiskundersøkelser i tiltaksområdet i

Skauga I 2014. NINA- Notat. 6 sider.

Zippin, C. 1958. The removal method of population estimation. – J. Wild. Managem. 22.

Aanes, K. J. & T. Bækken. 1989. Bruk av vassdragets bunnfauna i vannkvalitetsklassifiseringen. Nr.

1. Generell del. NIVA-rapport O-87119. L.nr. 2278. 62s.

40

7 Vedlegg

Vedlegg A) Artslister Bunndyr. Bunndyrprøver innsamlet den 23.09. 2015.

Amerika-

bekken

Rokset-

bekken

Grenne-

bekken

St. 1.1 St. 6 St. 7.1

Annelida (Bløtdyr)

Oligochaeta- fåbørstemark 384 128 128

Isopoda

Gammarus sp. 1 0 0

Arachnidae (Edderkoppdyr)

Acari -midd 64 128 128

Ephemeroptera (Døgnfluer)

Ameletus inopinatus 0 8 16

Baetis sp. 48 896 2560

Alainites muticus 0 16 256

Nigrobaetis niger 0 128 32

Baetis rhodani 192 1536 1408

Baetis fuscatus/scambus 32 0 0

Heptageniidae 0 1 0

Heptagenia sulphurea 0 24 0

Leptophlebia vespertina 0 1 0

Plecoptera (Steinfluer)

Diura nanseni 1 0 0

Isoperla sp. 0 32 12

Siphonoperla burmeisteri 1 1 4

Taenopteryx nebulosa 0 4 0

Brachyptera risi 144 256 640

Amphinemura sp 64 1792 256

Amphinemura sulcicollis 0 32 24

Nemoura sp 96 0 256

Protonemura meyeri 0 384 8

Capniidae 0 0 16

Capnia sp 8 0 0

Capniopsis schilleri 0 8 16

Leuctra sp. 4 32 32

Leuctra hippopus 0 48 0

Coleoptera (Biller)

Coleoptera indet (voksen) 1 0 0

Dytiscidae (larve) 3 0 0

Elmidae (larve) 0 8 8

Elmis aenea 0 0 4

Limnius volckmari 0 0 12

Hydraenidae 16 16 16

Sialidae, Sialis sp. (Mudderfluer) 0 0 1

Trichoptera (Vårfluer)

Trichoptera ubestemt 32 0 2

Rhyacophila nubila 4 96 64

Agapetus ochripes 0 0 2

Oxyethira sp 0 4 0

Philopotamus montanus 0 8 0

41

Polycentropodidae 0 16 0

Polycentropus flavomaculatus 0 8 0

Hydropsyche siltalai 0 80 0

Hydropsyche pellucidula 0 1 0

Limnephilidae sp. 64 16 56

Silo pallipes 16 0 0

Sericostoma personatum 0 16 2

Diptera (Tovinger)

Tovingelarver ubest 64 64 0

Psychodidae 0 16 16

Tipula sp. 8 0 0

Tipulidae/Limoniidae 64 16 80

Simuliidae 0 80 256

Ceratopogonidae 64 0 0

Chironomidae 704 128 768

Sum antall bunndyr per prøve 2079 6028 7079

42

Vedlegg B) Detaljerte elfiskedata med fangst per omgang og avfisket areal per stasjon

Ørret, ettåringer og eldre (≥1+)

Vassdrag Dato ST Areal C1 C2 C3 Y n N p ci CI Merknad

Amerikabekken 24.sep 1.1 35 0 0 0,0 1* el

Amerikabekken 24.sep 1.2 45 1 1 1,00 2,8 0,80 1* el




Kvernabekken 24.sep 2 35 4 1 0 5 5,03 14,4 0,82 0,37 1,1

Sagbekken 30.okt 3.1 52 7 7 7,00 19,2 0,80 1* el

Sagbekken 30.okt 3.2 96 3 3 3,00 3,9 0,80 1* el

Kalvtrøbekken 30.okt 4.1 22 2 2 2,00 11,4 0,80 1* el

Kalvtrøbekken 30.okt 4.2 40 0 0 0,00 0,0 1* el

Bekk v/ Garmo 30.okt 5.1 20 3 3 3,00 18,8 0,80 1* el

Bekk v/ Garmo 30.okt 5.2 32 0 0 0,00 0,0 1* el


Bekk v/ Garmo 30.okt 5.4 25 0 0,00 0,0 1* el

Roksetbekken 24.sep 6 45 2 1 0 3 3,07 6,8 0,71 0,70 1,6

Grennebekken 14.okt 7.1 60 5 3 0 8 8,28 13,8 0,67 1,45 2,4


Grennebekken 14.okt 7.3 64 4 4 4,00 7,8 0,80 1* el


Ørret, årsyngel (0+)







Kvernabekken 24.sep 2 35 20 8 1 29 29,80 85,1 0,70 2,33 6,7

Sagbekken 30.okt 3.1 52 3 3 3,00 8,2 0,80 1* el

Sagbekken 30.okt 3.2 96 0 0 0,00 0,0 1* el

Kalvtrøbekken 30.okt 4.1 22 2 2 2,00 11,4 0,80 1* el






Roksetbekken 24.sep 6 45 4 2 1 7 8,00 17,8 0,50 4,07 9




Grennebekken 14.okt 7.4 45 0 0 0 0,00 1* el

43

Laks, ettåringer og eldre (≥1+)


Amerikabekken 24.sep 1.1 35 0 0 0,00 0,0 1* el





Kvernabekken 24.sep 2 35 1 0 0 1 1,00 2,9 1,00 0 0

Sagbekken 30.okt 3.1 52 19 19 19,00 52,2 0,80 1* el

Sagbekken 30.okt 3.2 96 0 0 0,00 0,0 1* el








Grennebekken 14.okt 7.1 60 1 0 0 1 1,00 1,7 1,00 0,00 0


Grennebekken 14.okt 7.3 64 0 0 0,00 0,0 1* el


Laks, årsyngel (0+)







Kvernabekken 24.sep 2 35 0 0 0 0 0,00 0,0

Sagbekken 30.okt 3.1 52 13 13 13,00 35,7 0,80 1* el

Sagbekken 30.okt 3.2 96 0 0 0,00 0,0 1* el












*Forklaring til tabell: St= stasjon, Areal= avfisket areal, C1-C3 = fangst per omgang, Y= antall fanget

fisk, n= tetthet på avfisket areal og N= estimert tetthet per 100 m², p = fangbarhet, ci= konfidensinter-

vall avfisket areal og CI = konfidensintervall per 100 m².

44

Vedlegg C) Figur A-0 viser art, lengdefordeling og antatt alder hos ungfisk/bekkestasjonær gytefisk

i de undersøkte vassdragene.

Figur A. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Amerikabekken.

Figur B. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Dørndalselva

0

1

2

3

4

5

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Amerikabekken, st. 1.1 til 1,5

0+

Ørret, N = 39

≥1+

0

1

2

3

4

5

6

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Dørndalselva/Kvennbekken, st. 2

≥1+

Ørret, N = 340+

Hann, gytefisk

45

Figur C. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Sagbekken ned-strøms Fv 146. Rød søyler: Kjønnsmoden hannørret.

Figur D. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Sagbekken ned-

strøms Fv 146.

0

1

2

3

4A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Sagbekken, st. 3.1 - nedstrøms Fv 146

Ørret, N = 10

≥1+0+

0

1

2

3

4

5

6

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Sagebekken, st. 3.1 - nedstrøms Fv 146

Laks, N = 32

1+

0+

≥1+

46

Figur E. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ørret fanget i Sagbekken oppstrøms Fv 146.

Figur F. Antall, art, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk fanget i Kalvtrøbekken.

0

1

2

3

4

5

6A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Sagbekken, st. 3.2 - oppstrøms Fv 146

Ørret, N = 3

Hunnfisk, utgytt≥1+

0

1

2

3

4

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Kalvtrøbekken, st. 4.1

Ørret, N = 4

≥1+

0+

47

Figur G. Antall, art, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk fanget i Bekk v/ Garmo

Figur H. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Roksetbekken.

0

1

2

3

4

5

6A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Bekk v/Garmo, st. 5.1 til 5.3

Ørret, N = 19

1+

0+

Hann, gytefisk

0

1

2

3

4

5

6

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Roksetbekken/Leiråa, st. 6

0+

Laks, N = 42

≥1+

48

Figur I. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Roksetbekken

Figur J. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Grennebekken nedstrøms Fv 715

0

1

2

3

4

5

6A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Roksetbekken/Leiråa, st. 6

0+

Ørret, N = 11

≥ 1+

0

1

2

3

4

5

6

7

8

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Grennebekken, st. 7.1 - nedstrøms Fv 715

Laks, N = 63

0+

Laks, N = 63

0+

Laks, N = 63

0+

≥1+

49

Figur K. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Grennebekken nedstrøms Fv 715.

Figur L. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av laks fanget i Grennebekken på

anadrom strekning oppstrøms Fv 715.

0

1

2

3

4

5

6A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Grennebekken, st. 7.1 - nedstrøms Fv 715

Ørret, N = 37

≥1+

0+

≥2+

0

1

2

3

4

5

6

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Grennebekken, st. 7.2 og 7.3 - oppstrøms Fv 715

Laks, N = 2

≥2+≥1+

50

Figur M. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk av ørret fanget i Grennebekken

på anadrom strekning oppstrøms Fv 715.

Figur N. Antall, lengdefordeling og antatt aldersgruppe for ungfisk/gytefisk av ørret fanget i Grenne-

bekken på naturlig ferskvannstasjonær strekning oppstrøms Kvernhusfossen.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12A

nta

ll f

isk

Lengde (mm)

Grennebekken, st. 7.2 og 7.3 - oppstrøms Fv 715

≥1+

Ørret, N = 63

0+

0

1

2

3

An

tall

fis

k

Lengde (mm)

Grennebekken, st. 7.4 - ovenfor Kvernhusfossen

Ørret, N = 3

Kjønnsmodne hunnfisker, bekkørret

51

D) Historiske vannkvalitetsmålinger i Skaugavassdraget. Fra Johnsen & Bjørklund (1992).

Sidevassdrag til Skauga, Rissa - Vannportalen · ringsbarrierer for sjøvandrende laksefisk ved...

Documents

Transcript of Sidevassdrag til Skauga, Rissa - Vannportalen · ringsbarrierer for sjøvandrende laksefisk ved...