Setesdalsbanen – ny teknologi i bruk
description
Transcript of Setesdalsbanen – ny teknologi i bruk
Setesdalsbanen – ny teknologi i bruk
Vi skal i høst lære om:
Den industrielle revolusjon
Dampteknologi
Setesdalsbanens historie
På Grovane Stasjon i Vennesla skal vi spa kull, sykle på dresin, snu et lokomotiv på en dreieskive og reise med damplokomotiv og gamle vogner
Den industrielle revolusjon
Fra midten av 1700-tallet::
•Befolkningstallet stiger
•Økt etterspørsel etter produkter
•fabrikker vokser fram
•større energibehov
•Ny teknologi utvikles for å dekke nye behov
•Damp benyttes til å drive maskiner på fabrikker
Transport av varer
Varer måtte transporteres til og fra fabrikkene – nye, gode transportløsninger måtte skapes.
-Veinettet ble forbedret
-Vannveiene ble utnyttet og kanaler bygget.
-Jernbanen vokste fram
Bildet viser en sluse på en kanal som opprinnelig ble brukt til å transportere kull fra gruvene og inn til Manchester.
The Rocket
George Stephenson tegnet og bygget lokomotivet ”The Rocket” til jernbanen mellom Manchester og Liverpool
Banen ble en suksess.
Flere jernbaner ble bygget, særlig mellom store byer.
Mange fikk jobb på jernbanen.
Utviklingen i Norge
Behov for forbedret transport også i Norge
-Jernbaner fra byene og ut til nærområdet. Ikke mellom byene.
-Norges første jernbane stod ferdig i 1854 og gikk fra Christiania (Oslo) til Eidsvoll. Den fikk navnet Hovedbanen.
Bildet viser ett av i alt tre av NSBs lokomotiv type nr. 2, som fikk navnet Caroline. Bygget av Robert Stephenson & Co i 1861.
Setesdalsbanens lokomotiver
•Setesdalsbanen fikk bygget sju lokomotiver etter spesielle tegninger
•Tilpasset den smalsporede banen med krappe kurver og bratte stigninger
•Små og lette lokomotiver
•Lokomotiv nr 1 og 2 bygget i England for 38.000,- pr stk.
Dampmaskinen
Rød fargeRød farge: : Damp inn i Damp inn i sylinderensylinderen
Blå fargeBlå farge: Brukt : Brukt damp (avblåst) damp (avblåst) til røykskapet.til røykskapet.
Produksjon av damp
Rød farge: Kullet forbrenner på riststavene
Oransje farge: Varme fordeler seg i fyrkasse, kjelerør og i røykskap
Blå farge: Vann/damp
Dampen overføres til sylinder
Rød farge: Forbrenning av kull
Oransje farge: Varm røyk
Blå farge: Vann/damp
Grønn farge: Damp til sylinder
Lilla farge: Sylinder
Mørk grønn: Avblåst/brukt damp
Kraftoverføring fra sylinder til drivhjul
Rød farge: damp som kommer inn i sylinderen
Blå farge: den brukte dampen
For de veldig interesserte
Et moderne damplokomotiv
Setesdalsbanen blir bygget
Vest-Agder midt på 1800-tallet:
Veiene var dårlige
Det var store avstander
Behovet for transport til og fra byene var økende
Bildet viser hvordan transporten foregikk i Setesdal før jernbanen og gode veier kom.
Setesdalsbanen blir bygget
Setesdalsbanen: Kristiansand til Byglandsfjord
Byggingen startet i 1891
Banen stod klar til bruk i 1896
Bildet viser festkledde mennesker i Kristiansand, hvor Kong Oscar II er på besøk for å markere starten på byggingen
Setesdalsbanen blir bygget
Banen bygget mellom Kristiansand og Byglandsfjord
Strekningen er 78 kilometer
På det meste var 800 mann i arbeid med å bygge broer, tunneler, kjøre grus og legge skinner
Setesdalsbanen blir bygget
En jernbane behøver mange bygninger:
• Stasjoner
• Lokomotivstaller
• Verksteder
• Kullskur
• Vanntårn
Bildet viser Kristiansand Stasjon tidlig på 1900-tallet
Setesdalsbanen – viktig for industrien
Setesdalsbanen ble viktig for transporten. Fraktet råvarer og produkter til og fra Setesdal.
Bildet viser et tog med tømmer på vei mot Kristiansand.
Setesdalsbanen og nye arbeidsplasser
Setesdalsbanen sikret mange arbeid.
Bildet viser en konduktør som kontrollerer billetter til soldater på vei til militærleiren på Evje
Setesdalsbanen går fra damp til motor
Persontrafikken gikk tilbake etter 1920.
Konkurransen fra busser og biler ble større.
Det ble overført motoriserte tog til Setesdalsbanen for å møte den økte konkurransen.
Setesdalsbanen fikk aldri elektriske tog.
Sørlandsbanen står ferdig
Etter hvert ønsket man å knytte byene i Sør-Norge sammen med hjelp av jernbane.
I 1938 at banen mellom Kristiansand og Oslo var ferdig.
Bildet er hentet fra åpningen av Sørlandsbanen
Grovane bygges ut
Sørlandsbanen gjorde at Setesdalsbanens endestasjon ble Grovane.
Her måtte alle passasjerer bytte tog og alt gods flyttes over mellom normalsporvogner og smalsporvogner
Omlastningstomta på Grovane i 1938.
Setesdalsbanen legges ned
Setesdalsbanen var ikke lenger lønnsom
Konkurransen var for stor fra biler og lastebiler
Utbygging til Bergensbanen og ombygging til normalspor ble for dyrt
Siste tog gikk i 1962
Setesdalsbanen – et jernbanemuseum
Etter nedleggelsen tok entusiaster initiativ til å bevare deler av banen
Museumstogene ble i starten drevet på hobbybasis
Setesdalsbanen mottar i dag penger fra stat, fylke og kommuner
Fem fast ansatte og 14.000 besøkende.
Bildet viser Grovane stasjon en sommerdag 2003
Aktuelle internettsider
Vil du vite mer om teknologi, damp, jernbane og
Setesdalsbanenhttp://www.setesdalsbanen.no
http://www.norsk-jernbanemuseum.no/
http://www.howstuffworks.com/steam.htm